VINTERGLEDE

Bakgrunnen for heftetI vårt idehefte har vi gått ut ifra en aldersgruppe på 4-6 åringer.Det er veldig viktig at vi tilrettelegger for lek i barnehagen. Gjennom bevegelseserfaring legges grunnlaget for å utvikle en positiv oppfatning av egen kropp, å kunne delta i alle former for lek, å bli i stand til å sitte rolig over lengre tid og å bli i stand til å tenke abstrakt. Med lek i barnehagen får barna prøvd ulike deler av kroppen. En voksen vil observere hva et barn kan og ikke kan. Vi kan hjelpe barnet på vei, bygge det opp som et stillas som Vygotskij sa (Lyngsnes og Rismark), og så gi de veiledning for hva de skal gjøre videre. Ofte kan man høre barn si “se hva jeg kan a”. Da har de klart å mestre en ting og er kjempestolte av det. Dette er noe de voksne må bygge opp under. Barn er i bevegelse hele tiden, men det er viktig å styrke alle delene på kroppen og det kan vi gjøre gjennom å ha forskjellige leker. Barn erfarer, lærer, undrer, spør og tenker hele tiden. I bevegelseslek kan man gjøre ting individuelt eller i grupper.

InnholdsfortegnelseBakgrunnSkøytegledeGrunnleggende skøyte treningLek på skøyter“Alle mine duer”AktivitetsløypeSkigledeLangrenn for de minsteLangrennsløype med aktivitetsstasjonerHoppUtstyr til langrennsløypeAking og forming i snøenAkingFigur bygging i snøenAvslutning

I Rammeplanen står det at gjennom arbeid med kroppen, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barn får en positiv selvoppfatning, videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til alle årstider, oppleve glede ved å bruke naturen, utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og får kunnskap om menneskekroppen(Rammeplan 2006).“Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet”(Barnehageloven 2010). Barn skal alltid lyttes til og høres på når det gjelder alle sider ved barnehagelivet. Det er en god ting at man lar barna medvirke til hva slags aktiviteter som skal gjøres på skøyter, ski og ellers i snøen. Da vil man få engasjerende og positive barn. Det er viktig at barn får gjøre ting på sine premisser.

Skøyteglede

Skøytesporten har lange tradisjoner her til lands. NSF (Norges Skøyte Forbund) ble stiftet i 1893, men konkurransene begynte i 1889. Det legges ned store ressurser i å få unge jenter og gutter til å velge skøyter som sin idrett. Stikkordene er skøyteskole, sosialt miljø og Gullkarusell( NSF). Norges skøyteforbund har sendt ut en folder med forslag til aktiviteter på isen til alle barne- og ungdomsskoler.

Sving:Når man skal foreta en sving lar man den indre skøyten gli mens man bruker fraskyv på den ytre skøyten. Det kan være vanskelig for barn å lære seg svinger og åtte tall, la barna prøve dette baklengs, det er mye lettere.

Sittestilling:Utgangspunktet for en korrekt skøytegange er at man lærer riktig sittestilling. Overkroppen bøyes litt fremover, og man har blikket opp og frem. Når man skal fortelle et barn om sittestillingen så fortell at det er som å sitte på en stol.

Fraskyv:Fraskyvet skjer gjennom en ordentlig utstrekking i begge hoftene og kneleddet. Gli frem en skøyte om gangen. Armene skal følge med for å få rytmen (Norges Ishockey forbund). For at et barn skal kunne lære seg fraskyv ordentlig kan barnet bruke en bruskasse eller kjegler til å støtte seg på(Bringsværd og Holt, 2008). Dette hjelper barnet til å holde balansen.

Brems:Skøytene settes mot hverandre med tuppene. Dette er enkel bremsing for barn. Man kan også tverrstille begge skøytene, man får da en effektiv oppbremsing, men den krever øvelse.

Lek på skøyter

Alle mine duer:

Barna blir delt i en mamma, en rev og resten duer. Mammaen roper på duene for å få de hjem, men de tørr ikke for reven kan ta de. Tilslutt kommer de likevel. Oppgaven til reven er å prøve å ta duene. De som reven klarer å ta, bli rever med han. Slik fortsetter det til det bare er en eller ingen duer igjen. Denne øvelsen gjør at man må øve på svinger, fraskyv, fart og bremsing.

Aktivitetsbane:

Utstyr som skal brukes til aktiviteten: kjegler, mål, kølle, puck, bruskasser og pinne/stav. Den første posten er kjegler. Det blir satt opp tre kjegler som barna skal kjøre slalåm i mellom. Her kan barna prøve seg på åttetall og svinger. Den neste aktiviteten er å prøve å skyte en puck i mål ved hjelp av en kølle. Målet kan være to bruskasser om det ikke fins mål på skøytebanen. De barna som klarer det, kan bruke litt fart ellers kan man stå stille å skyte. Den tredje aktiviteten er knebøy. Her plasserer man tre bruskasser oppå hverandre i to høyder og legger en stav/ pinne over. Barna skal sette seg godt ned i hockey for å komme under, for deretter å reise seg opp i sittestilling igjen. Den siste aktiviteten er å bremse. Barna tar i litt fart og skal prøve å bremse mot snøkantene. Det gjør ikke vondt å falle i snøen, så her kan alle prøve.

Langrennsløype med aktivitetsstasjoner

Stasjonene kan variere, men her har jeg valgt noen elementære stasjoner som tester balanse, øye/ hånd-koordinasjon, styrken i bena samt kondisjon.

Stasjon 1: Orgeltramp

Startstreken er på flatmark, og man følger skisporene til en bakke med kuler som er plassert i sikksakk, slik at den første stasjonen blir det vi kan kalle for Orgeltramp. Annenhver gang går det ene benet opp, mens det andre går ned. Klarer du å komme helt ned til bakken uten å falle, har du klart første stasjon. (Farstad & H. Larsen, 1996)

Langrenn for de minste

Nordmenn flest er født med ski på bena heter det seg, og det viser seg i det ganske land i form av barn helt ned i toårsalderen som suser avgårde i de mange tusen skiløypene Norge har å by på. Allerede fra de første snøfnuggene daler ned i midten av november og begynnelsen av desember ser vi at barnehagene blir fylt med ski og staver og barna kan nesten ikke vente med å få på seg skistøvlene. Nedenfor er noen gode tips og råd til hvilke aktiviteter dere kan gjøre i barnehagen for å bruke vinteren til det fulle, med ski på bena

Stasjon 2: Skiskyting

I bunnen av bakken flates marken ut igjen og et passende stykke unna er det satt opp blikkbokser i en pyramide som vist på tegningen nedenfor. De voksne har laget et merke der barna kan stå og skyte fra en avstand som er overkommelig for barna. Det er om å gjøre å velte flest mulig blikkbokser på tre kast. Skuddene kan være erteposer, snøballer og lignende. Du trenger ikke treffe alle, men treffer du noen, har du klart andre stasjon.

Stasjon 3: Vintertunellen

Når du er ferdig med å skyte på blink, må du gå med ”fiskeben” opp en kort bakke til du kommer på toppen av bakken. Snart skal du ned en bakke igjen, og kan du glede deg til å kjøre gjennom ”vintertunellen”. De voksne har bygd en tunell av staver, både av sine egne og noen av barna sine, så her er det viktig å følge godt med! De voksnes staver er i begynnelsen av tunellen, slik at åpningen blir stor og høy for barna. Desto lenger inn i tunellen du kommer vil de voksnes staver erstattes med barna og det blir lavere under ”taket”. Da er det viktig at du husker å bøye knærne ekstra godt. For å klare stasjon 3 er det om å gjøre og ikke falle, og ikke rive ned noen av stavene som lager tunellen. Skistavene som brukes skal settes ned i snøen parvis så langt som dere vil ha tunellen.

Utstyr til Langrennsløype med aktivitetsstasjoner

Startstrek/målstrek, eventuelt en malingsspray som kan markere dette. To høye pinner med et markeringsbånd på toppen kan også markere start/målstreken. Spader til å grave og preparere OrgeltrampbakkenTre erteposer, snøballer eller lignende til skudd på stasjon 23, 5, eller 10 Blikkbokser til blink, kan tilpasses barnets alder og motoriske kompetanse (vanskelighetsgrad)Tunellengden kan bestemmes av antall staver, men tolv par med staver anbefales for en god og utfordrende lengde.

En tredje stav skal festes over stavparet isnøen. Det vil da danne en tverrliggende konstruksjon, altså et fungerende tak. Gode mellomrom mellom hvert stavpar kan forlenge tunellen, uten å kreve for mange staver (se illustrasjonen under). For å gjøre dette til et skirenn kan man i bunnen av bakken ta nok en tur innom stasjon 2 for litt mer skiskyting og gå opp bakken igjen, og følge løypen til mål. De voksne kan da ha laget løypen i en sløyfe slik at man kan gå flere runder, men samtidig ha et system hvor barna ikke blander stasjonene. Se illustrasjon (inspirasjon hentet fra ulike aktiviteter i boken til Farstad & H. Larsen, 1996).

Skihopp

Ved siden av langrennsløypen og akebakken kunne det være fint for barna med en hoppbakke. Hoppbakken er lett å lage, morsom å hoppe i, og en konkurranseidrett som fenger de fleste barn. Det eneste man trenger er en spade og litt preparering av underrennet og overrennet, samt selve hoppet. Det er viktig å tråkke til hoppbakken for å komprimere snøen godt. Hoppbakken må tåle at barn av ulike proporsjoner kan ta sats for å få til et ”svev”. Det kan også være lurt å lage tydelige spor til skiene, slik at man ikke hopper skjevt utfor. Desto dypere og fastere sporene er, dess bedre er det for barna å hoppe.

Aking og forming i snøen

Aking

Det er flere måter å forme en akeaktivitet på. I boken ”Barnas store bok om årstidene” av Øivind Berg er det flere gode ideer hvordan man gjør en akebakke til noe mer enn en akebakke. På vårt aktivitetsområde har vi lange akebakker og gunstige muligheter for preparasjoner som gjør bakken mer spennende og eventyrlig for barna. Mulighetene er mange dersom du har snø i bakken, og spade i hånden.

Figur bygging i snøen

Når snøen endelig faller, er tiden inne for å leke og være kreativ i snøen. Er det stabilt og kaldt vintervær, blir snøen liggende hele vinteren. I snøen kan man lage alt fra små lykter til store skulpturer. Det er viktig å huske på å ha gode redskaper for barn. Spaden burde for eksempel ikke være for stor eller tung.

Begynnelsen av bakken kan være glatt, slik at barna får en god fart, deretter kan det bygges kuler og dumper som får det å riste godt. Hvis barna har gitt utrykk for at det kan bli kjedelig å ake den samme retningen hele tiden, er det også muligheter for å lage svinger i bakken. Da doserer man svingene og bygger opp med masse snø. Svingene bør da helle skrått innover. Noen høyre og venstresvinger kan da gjøre akebakken mer interessant og varierende for barna, noe som gjør at de kan ha glede av bakken lenger. Mot slutten av bakken kan det som en finale være artig å lage et lite hopp, som gjør at barna kommer til bunnen av bakken med et kort lite svev. Mulighetene for at barna blir lei av å gå opp bakken, bare for å ake blir redusert til at barna løper opp for å få muligheten til å ake enda mer!

Snøborg: Grave en plass med høye kanter rundt. Det kan også brukes snøblokker som man “skjærer” ut av snøen med spaden, men da må det være veldig hard snø. Barna kan settes i gang med rollelek ved at man lager stue, kjøkken, soverom og bad.

Snølykt: Her kan man enten lage lykt av mange snøballer eller lage en figur i snøen med hul rom bak og noen huller foran slik at lyset synes. Husk å plassere lykten slik at den er synlig når foreldrene kommer for å hente barna.

Islykt: Hell vann i en bøtte, melkekartong eller noen andre former. Putt litt konditor farge eller maling i vannet. Sett bøtten ut eller i fryseren for frysing. Når den har frosset helt sett den i litt varmt vann, for så å ta den ut. En voksen må hjelpe barnet til å hugge ett hull i bunnen på isen så man kan sette inn ett lys.

Snøhule:Finn en stor snøhaug. Man kan be sjåføren av brøytebilen om å samle snøen ett sted så får man en kjempehaug. Grav et stort hull i bunnen av snøhaugen. Det kan også graves huller fra toppen, slik at man får flere innganger.

Snøfigurer:Begynn og grav store hauger med snø. La barna få bruke hendene og forme figurene til hva de måtte ønske. Noen forslag er hest, kamel, hund, fly, bil og båt.

Labyrint:Lag stier i snøen. Enten tråkk opp med bena eller bruk spade. La stiene gå på kryss og tvers. Barna kan leke forskjellige leker inni labyrinten som for eksempel gåsa og reven, sisten og stiv heks.

Avslutning

Rammeplanen av 2006 sier at barnehagepersonalet skal ta hensyn til de barns motoriske mangfold og tilrettelegge aktiviteter slik at de på lik linje med alle skal kunne delta i barnehagehverdagen, motorisk usikre barn er ingen unntak. Randi og jeg har derfor valgt aktiviteter der barn med DCD har muligheter til å bli inkludert. Aking og formgivning i snøen, er to av de viktigste poengene der. Aking krever ikke like mye motorisk kompetanse som det å fullføre et skirenn med hinder og aktiviteter. Det å bygge snøborg kan føre med seg mange gode lekemuligheter, og da er det personalets viktige oppgave å få barna til å samarbeide. Personlige erfaringer har vist meg (Tony) at hvis man først får barna til å jobbe sammen for å bygge snøborgen, vil det bli enklere for barna å inkludere hverandre i leken som gjerne følger etterpå. Skihoppingen kan være grei for barn som ikke er så hardt rammet. Balansen kan by på noen problemer, men da blir det igjen opp til den voksne å følge med, og hjelpe barna med dette.

Grovmotorikk er en samlebetegnelse på store bevegelser. Finmotorikk er mer fine og begrensede bevegelser. Motorisk læring er en endring i motorisk adferd som er resultat av læring, praksis og erfaring (Fjørtoft 2010). Når et barn i den grovmotoriske leken har å gjøre med grupper som er lite spontane og kreative, kan det være på sin plass å lære dem leker. Barna kan ikke være kreative dersom de er fattige på opplevelser og erfaringer (Grindberg og Jagtøien, 1994).

I tillegg til å inkludere barn med symptomer på utviklings- og koordinasjonsforstyrrelser har landskapet, NIFs ”Skøyteskole for barn”, ”Med ski på beina”, ”Karsten og Petra går på skøyter” og ”Barn i bevegelse” inspirert oss til å lage utfordrende løyper som tilfredsstiller barna uten symptomer også. Vi mener vi har klart å lage et aktivitetsområde der alle inkluderes, utfordres og stimuleres motorisk, ved å legge forskjellige nivåer til alle seks aktivitetene. Barnehagene som leser dette idéhefte vil nok finne inspirasjon til en aktivitetsuke om vinteren, der ingenting er umulig for barn med, eller uten DCD kan boltre seg i frisk luft.