Vikna kommune - Trivsel og vekst · - Vikna kommune - Trivsel og vekst - ÅRSMELDING 2017 - 1...

- Vikna kommune - Trivsel og vekst -


Nye Rickshaw sykler til Vikna bo- og servicesenter Startskudd for byggingen av nye Rørvik helsesenter

og Rørvik sykestue

Rekorddeltakelse i «Sykle til jobben aksjonen» Kulturprisen 2016 ble delt ut i kommunestyret

Vrimmel i Ytre Namdal Sommeravslutning


Årsmelding 2017

Årsmelding 2017

Opplag ca. 200 eks.

Publiseres på kommunens hjemmeside:

www.vikna.kommune.no

INNHOLD

Side

Innledning………………………………………... 1

Rådmannens årsberetning..……………………... 2

Administrativ og politisk organisering………… 10

ETATENE/VIRKSOMHETENE, herunder;

Rådmannens stab og støttefunksjoner…………. 12

Vikna eldreråd…………………………………… 20

Rådet for likestilling av funksjonshemmede.........20

Vikna ungdomsråd………………………………..21

Oppvekst…………………………………………. 22

Helse- og sosial..…………………………………. 35

Teknisk…………………………………………… 49

Oversikt over ledende stillinger, medlemmer

i formannskap, kommunestyre m.v…………….. 55

Oversikt over saker behandlet av

kommunestyret i 2017…………………………… 57

Tekst: Rådmann, etatsjefer, avdelingsledere m.fl. Red./layout: Vikna kommune.

Skrift: Times New Roman Trykk: Vikna kommune

Foto: (Forside/ Bakside: Ytre Vikna Vindpark (alle foto Vikna kommune))

Vikna kommune

Folkemengde per 31.12.2017: 4 492

innbyggere.

Areal: 317 kvadratkilometer.

Organisasjonsnr:

NO 00944976728.

Bankkonto: 4482 08.10462.

Adresse: Postboks 133, Sentrum Rørvik.

Sentralbord/Servicetorg: tlf. 743 93300

faks 743 90070.

E.post: [email protected]

Hjemmeside: www.vikna.kommune.no

Fylke: Nord-Trøndelag

Region: Ytre Namdal

Rørvik, mai 2018

Roy H. Ottesen

rådmann

mailto:[email protected]

http://www.vikna.kommune.no/


ÅRSMELDING 2017 - 1 -

Innledning Etter Kommuneloven §48 skal kommunen hvert år

avlegge et årsoppgjør som består av årsregnskap,

årsberetning og årsmelding. Disse bør leses i

sammenheng for å få det hele og fulle bildet av

virksomheten. Kommunestyret skal behandle

årsregnskapet/årsberetningen og årsmeldingen senest 1.

juli.

Sammen med årsregnskapet er årsmeldingen et viktig

dokument i det kommunale plansystemet. I

årsmeldingen skal aktiviteten og virksomheten i året som

har gått oppsummeres og evalueres i forhold til

måloppnåelse.

I dette ligger også en beskrivelse av:

Ressursbruken i kommunen samlet og fordelt på

avdelingene.

Ressursutnyttelse, resultatmål og

produktivitetsutvikling.

Kvalitet og omfang av tjenestetilbud i forhold til

behov, rammer og ressurser.

For kommuneorganisasjonen skal årsmeldingen, foruten

å være en evaluering av virksomheten, også fungere som

et grunnlag for organisasjonens målstyring. Dette vil bli

mer synlig når kommunen får på plass konkrete

styringsmål og strategier for måloppnåelse både for

organisasjonen som helhet og ned på tjenestenivå. Da vil

årsmeldingen bli det dokumentet som evaluerer

resultatmålene, og som blir grunnlaget for målsettingene

for neste år. Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt

av kommunestyret i 2011 og kommunens planstrategi i

2013. Disse overordnede dokumentene gir grunnlag for

utarbeiding av styringsmål på etats- og virksomhetsnivå.

Kommunens planstrategi for perioden 2017 – 2020 ble

vedtatt av kommunestyret i januar 2017.

Vikna kommunes regnskap inneholder all virksomhet i

kommunal regi, bortsett fra aktivitet i forbindelse med

utleie av kommunale boliger, havnevesenet og

museumsvirksomheten, som er organisert i egne

kommunale foretak og IKS. Årsmelding og regnskap for

Vikna kommunale Boligutleie KF og Kystmuseet i

Nord-Trøndelag Woxengs Samlinger Eiendom - Vikna

KF, legges fram for foretaksmøtet (kommunestyret) til

godkjenning. I tillegg eier Vikna kommune et

aksjeselskap, Vikna Byggutleie AS. Vikna kommune

deltar også i flere interkommunale samarbeid som er

egne rettssubjekter.

Kostra (kommune – stat – rapportering) er et nasjonalt

informasjonssystem for kommunal og fylkeskommunal

virksomhet. Kommunene er pålagt å rapportere i

henhold til Kostra. Konklusjonen fra tidligere år er at

Vikna kommune stort sett ligger godt an på de fleste

tjenesteområder.

Kommunesektoren har mange ansikter. Disse ansiktene

forteller om folks hverdag – fra en skoledag, fra en

omsorgsbolig, fra en dårlig kommuneveg. Det er mange

som velger å jobbe i kommunesektoren, og de gjør det

med god grunn. Her er varierte oppgaver, det er ansvar

for de som ønsker det, og fleksibilitet for de som trenger

det. Og det er arbeid med mening. Det er likevel ulike

syn på kommunesektoren, både som arbeidsplass og som

leverandør av tjenester. De som bruker tilbudene i

kommunen, er stort sett fornøyd. Selvsagt er det

muligheter til forbedring. I utgangspunktet kan alt bli

bedre. Ikke minst ligger det et potensial gjennom

systematisk og målrettet bruk av teknologi/

digitalisering.

Vi må også bli flinkere til å fortelle de ”gode”

eksemplene om hva kommunene faktisk oppnår.

Samtidig er det mange solskinnshistorier om hvordan

innbyggerne mange ganger daglig møter kommunen på

en måte som gjør tilværelsen tryggere og livet bedre.

Årsmeldingen blir lagt ut på Vikna kommunes

hjemmeside og facebookside, på bibliotekene og

institusjonene.

Har du synspunkter på det som skjer i kommunen –

ikke vær redd for å ta kontakt med oss. Vi tar i mot

både ris og ros. Gjennom dialog og tilbakemeldinger

kan vi forbedre oss.

Bruk gjerne dialogmuligheten på kommunens

hjemmeside www.vikna.kommune.no eller på

kommunens facebookside Vikna kommune – Trivsel

og vekst.

http://www.vikna.kommune.no/



Rådmannens årsberetning 2017 Årsberetningen for 2017 legges med dette fram. I

følge kommunelovens § 48 nr. 1 og 5, og

regnskapsforskriften § 10, skal det hvert år utarbeides

årsregnskap og årsberetning. Fristen for regnskapet er

15. februar og fristen for årsberetningen er 31. mars.

Årsberetningen er en redegjørelse fra rådmannen om

virksomheten det siste året. I beretningen skal viktige

hendelser tas inn sammen med en vurdering av

virksomhetens økonomiske stilling og resultat

gjennom året, samt utviklingen i lokalsamfunnet for

øvrig.

Årsberetningen og årsregnskapet utgjør egne separate

dokumenter, jfr. forskrift om årsregnskap og

årsberetning. Dette innebærer at reglene om

årsberetningens innhold ikke alene kan oppfylles ved å

gi opplysninger i årsregnskapet. Tilsvarende kan ikke

reglene om årsregnskapets innhold oppfylles ved å gi

opplysningene i årsberetningen. Årsberetningen er ment

å være utfyllende i forhold til den informasjonen som gis

i årsregnskapet. Fremstilling av tema som krever

betydelig detaljinformasjon holdes på et overordnet

format i beretningen, mens selve basisfremstillingen

skjer i noter til årsregnskapet.

Videre er Kostra og Kommunebarometeret blitt naturlige

informasjonskilder for å illustrere resultater, utvikling og

sammenligninger. Disse kildene vil rådmannen komme

nærmere tilbake til i forbindelse med det ordinære

budsjettarbeidet.

I Vikna kommune er rådmannens årsberetning en del av

den samlede årsmeldingen.

Vikna kommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på

23,9 mill. kr. Regnskapsresultatet (mindreforbruket) ble

på 15,4 mill. kr. Anbefalt minimumsnivå på netto

driftsresultat målt i prosent av driftsinntektene er på

minimum 1,75 %. Resultatet til Vikna kommune er på

5,4 %.

Netto driftsresultat er det mest brukte resultatbegrepet i

kommunesektoren. Dette resultatet framkommer som en

differanse mellom driftsinntekter, driftsutgifter og netto

finansutgifter. Resultateffekten av avskrivningene er her

eliminert. Om kommunen har holdt seg innenfor

budsjettet er derimot ikke et tema for dette begrepet. Et

positivt netto driftsresultat er en forutsetning for å kunne

egenfinansiere investeringer (redusere nye lånopptak) og

bygge opp disposisjonsfond (etablere buffere). En

svakhet ved netto driftsresultat er at det ikke gir et

tilstrekkelig godt bilde av den mer langsiktige

utviklingen i kommunens økonomi. Et lavt

vedlikeholdsnivå vil for eksempel påvirke driftsresultatet

positivt. En annen innvending er at avdrag og ikke

avskrivninger inngår i resultatbegrepet, slik at

kapitalslitet ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Dette er

et argument for at kommunene bør ha et netto

driftsresultat som tilsvarer minst 1,75 prosent av

driftsinntektene. Et annet forhold er at avsetninger til

bundne fond (øremerkede formål) vil bidra til positive

netto driftsresultat i det året pengene settes av i

regnskapet, men vil svekke resultatet tilsvarende når

midlene skal brukes i driften et senere år. Endringer i

premieavvik og dekning av tidligere års underskudd vil

også påvirke driftsresultatet, uten at disse forholdene

bidrar til å gi et bilde på den reelle økonomiske

situasjonen i det aktuelle regnskapsåret. Styringsmålene

i økonomireglementet er netto driftsresultat på minimum

1,75 %, renter og avdrag på lån bør ikke overstige 7 %

av driftsinntektene, lånegjeld som dekkes av frie

inntekter bør ikke overstige 70 av brutto driftsinntekter.

Alle disse målene er oppfylt i 2017-regnskapet.

I 2017 har bl. a. følgende bidratt til et bedre resultat enn

budsjettert;

1. Skatteinngangen på landsbasis og i Vikna ble

bedre enn forutsatt

2. Større vekst i inntektene enn i utgiftene

3. Høyere refusjoner enn budsjettert

4. Lavere pensjonsutgifter/premieavvik enn

budsjettert

5. Tilbakeføring av midler som følge av

kommunesammenslåingen

6. Overføring av midler til havbruksfondet

7. Lavere finansutgifter enn budsjettert

8. Prosjektet tettere sykefraværsoppfølging ga

redusert sykefravær

Det er for så vidt ingen konkrete forhold som trekker

ned resultatet. Likevel, på noen områder er det for store

avvik mellom budsjett og regnskap. Her burde det vært

foretatt reguleringer i løpet av året. Merforbruk innen

skolefritidsordningen og idrettsanlegg er eksempler på

dette. Oversikt over samlet driftsresultat i etatene

framgår i tabellen på side 7

Økonomisk stilling og resultat av virksomheten, samt

andre vesentlige forhold Driften viser en omsetning på omlag 443 mill. kr i 2017.

Regnskapet er som tidligere nevnt gjort opp med et

positivt netto driftsresultat 23,9 mill. kr.

Regnskapsmessig resultat ble et mindreforbruk

(overskudd) på 15,4 mill. kr. Til sammenligning var



resultatet i 2016 et positivt netto driftsresultat på 10,8

mill. kr og et mindreforbruk på 7,1 mill.kr. 2016 og

2017 har gitt historisk gode regnskapstall. Som det

framgår av hovedtallene i regnskapsanalysen (fra side 6 i

beretningen) var det

i 2017 en sterkere økning i inntektene (8,1 %) enn i

utgiftene (6,1 %). Tilsvarende var situasjonen i 2016.

Dette er en svært gledelig utvikling, fordi kommunen

over år ikke kan ha en situasjon hvor utgiftene øker mer

enn inntektene. Både i 2013, 2014 og 2015 var det

sterkere utgiftsvekst enn inntekstvekst.

Rådmannen vil spesielt trekke fram at for første gang på

mange år leverer alle etatene positive regnskapstall.

Hovedårsaken er god budsjettdisiplin, høyere inntekter

enn budsjettert og realistisk utgiftsbudsjettering.

For ansvar politisk/rådmannen forklares mindreforbruket

med vakanse i stillinger, god kostnadskontroll, og

realistisk budsjettering.

Mindreforbruket til oppvekstetaten forklares i hovedsak

med lavere pensjons- og arbeidsgiveravgift enn

budsjetter.

For teknisk etat er det bra samsvar mellom budsjett og

regnskap, med noen unntak, bl.a. idrettsbygg/

idrettsanlegg.

For finansområdet viser regnskapet en netto merinntekt

på 6,4 mill. kr i forhold til budsjett. Dette skyldes i

hovedsak økte skatteinntekter med 8,8 mill. kr.

Reduserte rente- og avdragsutgifter med til sammen 1,5

mill. kr, samt en besparelse i forhold til avtalefestede

forsikringer og pensjonsavregninger på til sammen 1,5

mill. kr. I tillegg viser kalkulatoriske kostnader, som

inngår i beregningsgrunnlaget for selvkostområdet, en

merinntekt på 0,6 mill. kr. En god skatteinngang

medfører trekk i rammetilskuddet fra staten. Inntektsført

rammetilskudd ble derfor 7 mill. kr lavere enn

budsjettert.

Tidligere år har det til dels vært store avvik mellom

budsjett og regnskap mht. premieavviket. I 2017 er dette

eliminert gjennom bedre budsjettoppfølging. Det vises

også til avsetning til pensjonsfond ved disponeringen av

regnskapsoverskuddet i 2016.

Vikna kommune har ingen gamle underskudd å dekke

inn og er ikke på Robek.

Kostnadskontroll, nøkternt /realistisk

inntektsbudsjettering, løpende budsjettoppfølging og

moderat lønnsoppgjør, er viktige forutsetninger for

kunne avlegge regnskap minimum i balanse. Målet må

være å oppnå et netto driftsresultat på minst 1,75 % - ca.

7- 8 mill. kr hvert år. Et generelt bilde mht. driften er at

det over flere år har vært arbeidet målrettet med å

utarbeide realistiske budsjett, samt at det har vært stort

fokus på kostnadskontroll og regelmessig rapportering

til både administrativt og politisk nivå.

For øvrig viser rådmannen til notene i

regnskapsdokumentet og kommentarene fra etatene.

Driftsrammene til alle etatene er så trange at det er svært

krevende, for ikke å si umulig, å håndtere uforutsette

hendelser/tiltak som nærmest uten unntak oppstår i løpet

av et år. Rådmannen opplever positiv innstilling fra

lederne i etatene mht. å forholde seg til de tildelte

budsjettrammene, herunder å finne løsninger innenfor

vedtatt ramme når ekstra utfordringer oppstår. Alle gjør

sitt beste for å utnytte ressursene best mulig.

Rådmannen gjør videre oppmerksom på at det fortsatt

foreligger en uavklart situasjon med hensyn til avregning

av kommunalt tilskudd til de private barnehagene for

2011, 2012, 2013 og 2014. Målet var at denne saken

skulle bli avsluttet i 2017, men dette lyktes ikke.

Rådmannen legger nå til grunn at endelig avklaring skjer

i løpet av første halvår 2018 slik at en kommer à jour. I

kommuneregnskapene er prinsippene i fylkesmannens

vedtak for 2011 lagt til grunn.

Fortsatt gjenstår å utarbeide konkrete mål for tjenestene

som kommunen gir. Dette blir en viktig oppgave å få på

plass i den nye kommunen. Det er først da rådmannen

kan rapportere tilbake til kommunestyret om mål er nådd

eller ikke. Resultatvurderingen i beretningen blir således

lite konkret mot mål. Resultatet sees/vurderes derfor

mest mot tidligere år og budsjett.

Det er god kontroll og oversikt på økonomien til Vikna

kommune. Det er fortsatt en stram økonomi. Resultatene

i 2016 og 2017 gjør det mulig å bygge opp reserver slik

at en blir mindre sårbar overfor svingninger og

uforutsette hendelser. Det er krevende både for

rådmannen og kommunestyret å oppnå en drift i balanse

og i tillegg opparbeide reserver. Stabilisering og helst

reduksjon i gjeld, kan gi oss bedre økonomi. Redusert

lånegjeld de nærmeste årene er ikke realistisk sett i lys

av flere større planlagte investeringer. Kostnadskontroll

er også en sentral faktor for god økonomisk utvikling.

Inntektssiden i budsjettet er det mindre muligheter til å

påvirke. Vikna kommune er en ”skattesvak” kommune,

skatteinntektene i 2017 var på 88,7 % av

landsgjennomsnittet. Bare Namsskogan kommune hadde

høyere skatteinngang i Nord-Trøndelag. Kommunens

inntektsgrunnlag og utgiftsbehov er i det alt vesentlige

bestemt av antall innbyggere og alderssammensetningen.

Økningen i folketallet de siste årene er positivt, men



dette skaper også behov for utbygging av bl. a.

infrastrukturen med dertil økte kostnader.

Eiendomsskatten er den eneste muligheten for økte

inntekter av en viss betydning som kommunestyret selv

bestemmer. Her ligger et mulig inntektspotensiale.

Tross en stram økonomi i mange år, er det bra at en har

klart å avlegge årsregnskapene stort sett med positive

resultater/balanse. Orden i økonomien er etter

rådmannens mening den viktigste forutsetningen for en

videre god utvikling av tjenestetilbudet. Samtidig er det

viktig å fokusere på medarbeiderne og deres

tjenesteyting til innbyggerne. De ansatte er kommunens

viktigste ressurs. Vårt omdømme skal fortsatt være slik

at det er attraktivt å bo og arbeide i Vikna kommune.

Kvaliteten på tjenestene kommunen gir til innbyggerne

er etter rådmannens syn gode. Imidlertid må

målsettingen være å utvikle disse til å bli enda bedre.

Dette er en kontinuerlig prosess.

For ytterligere kommentarer til regnskapet viser

rådmannen til regnskapsanalysen, samt notene i

regnskapsdokumentet.

Likviditetsutfordring

Gode regnskapsresultater i 2016 og 2017 har bidratt til at

likviditeten til kommunene i landet generelt har blitt

bedre. Dette er en gledelig utvikling sett i lys av de

utfordringer som endringen i pensjonsberegninger for

kommuner og fylkeskommuner dro med seg. Iht.

kommunelovens § 46, nr. 3 skal kommunestyret ved

budsjetteringen sørge for at kommunen har tilstrekkelig

likviditet til at løpende utgifter dekkes. Dersom

kommunen har likviditetsproblemer, må budsjetteringen

legges opp med sikte på å bøte på dette. Hovedårsaken

til dette er endringer i pensjonsberegningene for

kommuner og fylkeskommuner, som ble innført f.o.m.

2002, jfr. Forskrift om årsregnskap og årsberetning for

kommuner og fylkeskommuner av 15.12.2000. Per

31.12.2017 har Vikna kommune et premieavvik på 25,3

mill. kr. Tilsvarende tall året før var 30,4 mill.kr.

Premieavviket er dermed redusert med hele 5,1 mill. kr i

2017. I et langsiktig perspektiv er dette svært bra for

driftsbudsjettet, i tillegg til at det bidrar positivt for

likviditeten. Akkumulert premieavvik er utbetalt, men

framkommer i regnskapet som fordring som skal

finansieres over 15/10/7 år. Det har dermed oppstått en

likviditetsmessig utfordring ved at så store utgifter

skyves ut i tid. Premieavviket har medført at

kommunene har fått bedre regnskapsresultat enn reelt,

noe som også gjelder Vikna kommune. Da ovennevnte

forskrift ble iverksatt, ble den bl. a. forklart med at

avviket ville utjevne seg over tid. Historien viser det

motsatte. Kommunestyret er godt kjent med denne

situasjonen og har årlig vedtatt å ha en

kassakredittramme på inntil 15 mill. kr. Kassakreditten

var ikke benyttet i 2017.

Antall ansatte

Ved siste årsskifte hadde Vikna kommune 405 ansatte

fordelt på 328 årsverk. Sykefraværet i 2017 var på 8,2

%. Tilsvarende tall i 2016 var på 9 %. Målet er et

sykefravær på 5,5 %. I 2014 skrev kommunen under IA-

avtale med NAV Arbeidslivssenteret. Kommunen vil

fortsette samarbeidet med Arbeidslivssenteret. Innunder

dette vil den enkelte virksomhet ha faste møter der

Arbeidslivssenteret er representert, da også i det

forebyggende og oppfølgende sykefraværsarbeidet.

Arbeidsmarkedet i Vikna

Pr. 31.12.17 var det 35 helt ledige, 18 kvinner og 17

menn. Dette utgjør 1,5 % av arbeidsstyrken. Ledigheten

er 8 færre enn på samme tid året før. Arbeidsmarkedet i

Vikna har etter sommeren vært stabilt. Våren 2017 var

preget av noen permitteringer innen fiskeindustrien.

Utsiktene for 2018 er meget bra. Nye etableringer i

regionen og økning av bemanning i flere bedrifter.

Likestilling

80 % av kommunens ansatte er kvinner. Av 7

medlemmer i rådmannens ledergruppe var det i

2017 2 kvinner. Prosentandel kvinner i ledende stillinger

(rådmannens ledergruppe + mellomledere)

er 41 %. I kommunens arbeidsgiverpolitiske plattform er

ett av målene å sikre like lønnsutviklingsmuligheter for

kvinner og menn. Dette blir fulgt opp i de lokale

lønnsforhandlingene i Vikna kommune.

Befolkningsutvikling

Per 31.12.2017 hadde Vikna 4.492 innbyggere. Dette er

en økning på 74 siden forrige årsskifte. I 2017 hadde

regionen Ytre Namdal en positiv utvikling i folketallet

med pluss 51 innbyggere. Tallet i 2016 var 65.

Innbyggertallet er svært viktig i forhold til overføringene

fra staten, fordi inntektene i det vesentligste er bestemt

av antall innbyggere og alderssammensetningen.



Viknas innbyggertall 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Folkemengde per 01.01. 4 135 4 241 4 300 4 321 4 363 4 387 4 418 4 492

Fødte 57 59 50 53 40 66 49

Døde 31 27 41 38 35 31 42

Netto innflytting 80 27 12 27 19 - 4 67

Folketilvekst + 106 + 59 + 21 + 42 + 24 + 31 + 74

Kilde: www.ssb.no. Folkemengde 1.01.2018.

Miljø

Kommunens virksomhet har ingen vesentlige negative

konsekvenser for miljøet.

Investeringsregnskapet

I 2017 er investeringer i varige anleggsmidler på 54 mill.

kr, inkl. mva. Investeringene er finansiert med lån,

tilskudd, bruk av fond og momskompensasjon. Alle

investeringene er fullfinansiert. For nærmere orientering

om investeringsregnskapet vises spesielt til

regnskapsskjema 2 A og 2 B i regnskapsdokumentet.

Diskriminering

Offentlige virksomheter som skal utarbeide

årsmeldinger, er også pålagt å rapportere om utførte

aktiviteter og planer for å fremme lovens formål (jfr.

diskrimineringslovens § 3 a). Råd for likestilling av

funksjonshemmede i Vikna kommune ivaretar

oppgaven. Ved nybygg og større restaureringsarbeider

skal universell utforming hensyntas. For mer

informasjon om aktiviteten til Råd for likestilling av

funksjonshemmede vises til rådets egen årsmelding.

Etisk standard

Kommunens etiske retningslinjer er vedtatt av

kommunestyret i 2015 og således oppdatert i forhold til

lover og forskrifter.

Andre forhold

BDO (kommunens eksterne revisor) gjennomførte i

2017 på oppdrag fra Kontrollutvalget et

forvaltningsrevisjonsprosjekt Kostra – kvalitet i

innrapportering, analyse og bruk av nøkkeltall.

Rapporten fra BDO datert oktober 2017 ble tatt til

etterretning av kommunestyret i møte 13.02.2018 – sak

7/18.

Kommunestyret ba videre om at rådmannen omtaler

tiltak i henhold til anbefalingene i sin årsberetning for

2017. Rådmannen gir følgende tilbakemelding i forhold

til tiltak:

Rådmannen har ikke avvikende oppfatning mht.

revisjonen sine funn slik de er beskrevet i rapporten.

Kommunen har fram til i dag ikke arbeidet systematisk

med å bruke Kostra og Kommunebarometeret i arbeidet

med økonomi. Rådmannen ønsker å benytte data fra

begge nevnte kilder i langt større grad i analyser og

økonomisk planlegging framover.

For at en skal lykkes med dette og at det skal ha noen

hensikt, vil det være nødvendig å bedre kommunens

rapportering og kompetanse slik at denne gjøres til rett

tid og at det som rapporteres er riktig. Høsten 2017 ble

det gjennomført intern kursing av aktuelle medarbeidere

i forhold til rapportering av Kostra-data, både for å

heve kompetansen, men også får å sette saken på

dagsorden. Ekstern kompetanse ble også benyttet ved

internopplæringen. Konklusjonen på dette punktet er at

rådmannen er enig i anbefalingene fra revisjonen.

Videre er det utpekt ansvarlige for Kostra-

rapporteringen på etatene og en medarbeider på

økonomiavdelingen er gitt det overorda ansvaret for

samordning og oppfølging.

Viktige utfordringer framover

- Ha kontroll på økonomien.

- Utarbeide konkrete mål for tjenesteområdene.

- Legge til rette for næringsutvikling og

arbeidsplasser.

- Ha tilstrekkelig byggeklare boligtomter.

- Ha oppmerksomhet på rekruttering,

kompetansebygging og omdømmebygging.

- Ha tilstrekkelige administrative ressurser slik at

vi er i forkant med utarbeiding av

reguleringsplaner, annet relevant planverk og

generell saksbehandling.

- Lavest mulig sykefravær – målet er under 5,5 %.

- Være aktiv med å ta i bruk ny teknologi.

http://www.ssb.no/



Regnskapsanalyse

1. Brutto driftsinntekter 2015-2017

Tabellen under viser utviklingen i driftsinntekter for

perioden 2015 til 2017. Av tabellen fremgår det at

driftsinntektene økte med 33,3 mill. kr. fra 2016 til 2017.

Dette tilsvarer en vekst på 8,1 %. Tilsvarende økning

året før var på 8,2 %.

Regnskap Regnskap Regnskap

2015 2016 2017

Brukerbetalinger 13 726 14 320 13 445

Andre salgs- og leieinntekter 30 152 34 086 34 189

Overføringer med krav til motytelse 62 463 73 107 91 311

Rammetilskudd 148 310 148 889 154 674

Andre statlige overføringer 16 964 17 785 20 496

Andre overføringer 1 660 2 954 860

Skatt på inntekt og formue 94 283 107 429 116 736

Eiendomsskatt 11 903 11 996 12 146

Andre direkte og indirekte skatter - - -

Sum driftsinntekter 379 461 410 566 443 857

2. Brutto driftsutgifter 2015-2017

Driftsutgiftene økte fra 390,8 mill. kr i 2016 til 414,8

mill. kr i 2017. Økningen var på 24,0 mill. kr.

Dette gir en økning på 6,1 %, mens tilsvarende økning

fra 2015 til 2016 var på 4,2 %.

Regnskap Regnskap Regnskap

2015 2016 2017

Lønnsutgifter 196 493 207 146 217 445

Sosiale utgifter 35 776 38 339 39 103

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon40 515 44 996 48 991

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon67 891 66 283 70 931

Overføringer 20 964 21 631 23 475

Avskrivninger 14 894 16 256 17 895

Fordelte utgifter -1 409 -3 808 -3 013

Sum driftsutgifter 375 124 390 843 414 827

For driftsåret 2017 var det en sterkere vekst i

driftsinntektene enn i driftsutgiftene. Hovedårsaken til

dette er økte skatteinntekter og lavere pensjonsutgifter

enn antatt i budsjett.

3. Driftsresultater 2015-2017

Regnskapsført netto driftsresultat ble i 2017 på 23,9

mill.kr. Noe som utgjør 5,4 % av kommunens samla

driftsinntekter. For 2016 var netto driftsresultat på 10,8

mill. kr. Målt i forhold til sum driftsinntekter utgjorde

dette 2,64 %.

Fylkesmannen anbefaler et netto driftsmargin på

minimum 1,75 - 2,0 %. Kommunen har gjennom

driftsårene 2016 og 2017 oppnådd resultater som

overstiger dette kravet. Målet fremover må fortsatt

være å styre mot et netto driftsresultat, minst på nivå

med fylkesmannens anbefalinger.

Årlige positive driftsmarginer åpner mulighetene for å

avsette reserver som vil gjøre kommunen i stand til å

opprettholde et godt tjenestetilbud også i trangere tider.



4. Økonomisk resultat for etatene i driftsregnskapet

(Tall i 1000 kr)

Etat Regnskap

2017

Budsjett

revidert

Avvik

Budsjett -

regnskap

Forbruk i

prosent av

budsjett

Regnskap

2016

Rådmannen/politisk 33 645 35 248 1603 95 32 415

Oppvekst 97 235 98 093 858 99 91 508

Helse og sosial 95 485 101 926 6 441 94 94 908

Teknisk 38 297 38 367 70 100 36 333

Finans -280 056 -273 634 6 422 102 -262 314

Resultat 15 394 15 394 7 149

Regnskapet viser at alle etater kom ut med et

mindreforbruk i forhold til budsjett. For finans-

området kan avviket tilskrives god

skatteinngang, samt lavere utgifter til renter og

avdrag. Det siste som en følge av et lavere

låneopptak enn antatt i budsjett. Avvik og

resultater vil bli nærmere kommentert i

årsmeldingene fra de ulike etatene.

I tillegg henvises det til rådmannens

kommentarer under avsnittet økonomisk

stilling og resultater.

5. Gjeldsutviklingen

Tabellen viser kommunes gjeldsutvikling

eksklusive Vikna kommunale Boligutleie KF

sine forpliktelser.

Årlig utgiftsførte renter og avdrag

fremkommer i kolonnen «Renter og avdrag».

Fra år 2012 fremkommer i tillegg lånegjelden i

prosent av årlige driftsinntekter.

(Alle tall i 1000 kr)

År Lånegjeld Lånegjeld per

innbygger

Renter og

avdrag

Lånegjeld

i % av DI

2007 245.048 60.745 20.276

2008 284.739 69.448 19.116

2009 282.656 68.373 23.347

2010 285.454 69.034 21.633

2011 287.296 67.742 21.899

2012 294.866 68.573 23.187 90,9

2013 332.963 77.056 24.962 94,2

2014 364.911 83.638 24.809 99,1

2015 404.303 92.160 27.881 106,5

2016 387.896 87.800 26.580 94,5

2017 397.370 88.462 24.385 89,6

Av kommunens samlede lånegjeld er ca. 78

mill. kr. å betrakte som selvfinansierende lån.

Ubrukte lånemidler var ved utgangen av året

på 17 mill. kr. I tillegg til lånegjelden har

kommunen 25,3 mill. kr i akkumulert

premieavvik. Avviket vil komme til

utgiftsføring i fremtidige regnskaper.

Kommunens garantiansvar økte i løpet av året

med 9,8 mill. kr. og utgjør ved årets slutt 48,3

mill. kr. Det ble innvilget kommunal garanti

for lån overfor Ytre Namdal Vekst AS med kr

12,2 mill. kr. (jf. kommunestyrets vedtak i sak

48/2017 av 22.06.17).



Tabellen viser at lånegjelda har vært stabil de

siste 3 årene. En reduksjon av lånegjelden i

2016 skyldes at det ikke ble tatt opp nye lån

dette året.

For 2017 utgjorde utgifter til renter og avdrag

5,5 % av driftsinntekter. Styringsmålet er 7 %.

Tilsvarende tall for 2015 og 2016, var hhv 6,7

% og 6,5 %. Selv om gjelda har økt har ikke

dette påvirket drifta i negativ retning.

Dette er et forhold som vil gjelde så lenge

inntektsøkningen er høyere enn

gjeldsøkningen. Fortsatt lav rente har også

bidratt i positiv retning.

6. Bruk av lånemidler i investeringer

Tabellen under viser hvor stor andel av sum

investeringer som blir finansiert med bruk av

lån.

Kommunen som har beskjedne midler avsatt

på investeringsfond, er derfor nødt til å ty til

lån for å få finansiert opp storparten av

investeringene. For hver 1 000 kr som gikk til

investeringsformål i 2015, ble 786 kr finansiert

med lån.

For 2017 viser tabellen at for hver kr 1000

som utgiftsføres i investeringsregnskapet, så

ble 868 kr finansiert med bruk av lån. For

årene 2018 og 2019 er det i budsjett og

økonomiplan oppført betydelige investeringer.

Investeringer som i all hovedsak er vedtatt

finansiert med lån. Dette er en utvikling som

ikke er bærekraftig over tid.

Regnskap Regnskap Regnskap Sum

2015 2016 2017 2015-2017

Netto investering * 35 935 755 53 016 348 44 292 912 133 245 015

Utlån 4 791 400 4 840 167 6 021 036 15 652 603

Sum inv.utgifter 40 727 155 57 856 515 50 313 948 148 897 618

Bruk av lån 32 001 944 46 578 866 43 673 500 122 254 310

Andel lånefinans. 78,6 80,5 86,8 82,1 *Netto investeringer (investeringer med fradrag for momskompensasjon)

7. Likviditetsgrader Likviditetsgrad sier noe om kommunens evne

til å betjene sine kortsiktige

betalingsforpliktelser.

Det benyttes 2 nøkkeltall for å beskrive dette.

2017 2016 2015 2014

Likviditetsgrad 1 2,25 2,37 2,80 2,23

Likviditetsgrad 2 0,91 0,94 1,08 0,69



Likviditetsgrad 1 – forholdet mellom omløpsmidler og

kortsiktig gjeld. Forholdstallet bør være minst 2.

Likviditetsgrad 2 – forholdet mellom mest likvide

midler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld. Forholdstallet

bør være minst 1.

Tallene viser at det i 2017 har skjedd en utvikling i

negativ retning i forhold til året før, dog beskjedent. En

betydelig reduksjon av ubrukte lånemidler i løpet av

2017 har vært en medvirkende årsak til at

forholdstallene er lavere i 2017 enn i 2016.

Konklusjon

Det er gledelig at den økonomiske utviklingen fra 2016-

regnskapet fortsetter i 2017.

Selv om vi stort sett har klart å sette tæring etter næring

over tid, er det etter rådmannens vurdering nødvending å

stabilisere netto driftsresultat minimum i størrelsesorden

1,75 – 2 %. Økonomireglementets styringsmål om at

netto driftsresultat bør være minimum 1,75 % er oppfylt

i regnskapet for 2017, jfr. reglementets pkt. 2.2.1.

Kommunen er en velferdsprodusent, og har ikke størst

mulig overskudd som mål, men økonomistyringen må

være i orden.

Det er selvsagt bra å legge fram gode tall, men det betyr

ikke frislipp framover.

Vikna kommune har fortsatt en stram økonomi og skal

vi sammen levere gode tjenester og gjennomføre tunge

investeringer som ligger foran oss, må vi har orden i

økonomien. Samtidig gir de enkeltstående resultatene i

2016 og 2017 en viss trygghet gjennom at vi har en

buffer mot uforutsette utgifter. Det er alltid fornuftig å

ha noen kroner på «sparegrisen». I 2017 er det spesielt

gledelig at alle etatene leverer innenfor budsjettrammen.

Jeg vil gi ros til de ansatte for resultatet. Det er i etatene

resultatene skapes, ikke på rådmannskontoret. Det

jobbes godt i alle avdelingene. Mange opplever er travel

hverdag med begrensede ressurser. Derfor et det flott at

«godt» arbeid nå vises i regnskapet. Vi har stor

oppmerksomhet og bevissthet på budsjettdisiplin og

kostnadskontroll i alle ledd.

Dette har gitt mer felles ansvarsfølelse. Selv om

økonomien i Vikna kommune er stram er det også

lyspunkter. Det er positiv

utvikling i kommunen på flere områder. Folketallet øker,

arbeidsledigheten er generelt lav. Boligmangelen ser ut

til å løses. Det skapes arbeidsplasser og det er

fødselsoverskudd. Utbyggingen av Kråkøya

industriområde er det knyttet store forventninger til med

tanke på flere etableringer og nye arbeidsplasser.

Rådmannen minner også om Vikna kommune sitt

slagord Trivsel og vekst som både

administrasjon og politikere har et felles ansvar for å

leve opp til. Gjennom et godt og konstruktivt samarbeid

mellom rådmannen og kommunestyret vil vi sammen

utvikle kommunen på en god måte, innenfor de

økonomiske rammer som er til stede. Det er etter

rådmannens syn viktigere å snakke om det vi får gjort og

glede oss over det, enn å bruke energi på det vi skulle

gjort om vi hadde hatt et romsligere budsjett.

Kommunale ledere møter daglig utfordringer som må

løses. Spekteret av tjenester er stort, og det er krevende å

utvikle og levere gode tjenester innenfor alle områdene.

Til syvende og sist handler god kommunal ledelse om å

legge til rette for å gi gode og velfungerende tjenester til

innbyggerne, og å være en god arbeidsgiver, lytte til

medarbeiderne. Bak dette ligger kontinuerlig arbeid med

planlegging, analyser og målrettet oppfølging og

forbedringer. Vi kan ikke være best på alt, men ved å

lære av hverandre kan vi bli bedre på mye. Gode

eksempler fra andre kommuner kan engasjere og

inspirere for læring noe som vil bidra i arbeidet med å

levere gode tjenester til innbyggerne. Mitt inntrykk er at

fellestrekket for ansatte og ledere i Vikna kommune er et

brennende engasjement og ønske om å være en god

tjenesteleverandør og at vi som kommunalt ansatte er til

for innbyggerne.

Rådmannen takker politikere, tillitsvalgte, ansatte og

andre samarbeidspartnere for et godt samarbeid i 2017!



Administrativ organisering i 2017

Rådmannens stab

Rådmann

Roy H. Ottesen

Ass rådmann

Trine Kvalø Økonomisjef

Synnøve A. Westgård/

Otto Kjøglum

Økonomiavdeling

- Regnskap

- Lønn

- Innfordring

- Skatt

Personalsjef

Jens Reidar Husby

Jordbrukssjef

Anne Mette Haugan Serviceavdeling

- Publikumsmottak

- Post-/ arkiv

- Fakturabehandling

- Møtesekretariat

- Informasjon

- Bostøtte

- IKT

Forhandlingsutvalg

4 medl. + sekretær

(Rådmann og etatsledere)

Tilsettingsutvalg

3 medl.

(Rådmann, etatsledere og

HTV repr.)

Oppvekstsjef

Monica Nilssen

Teknisk sjef

Anton Bævre

Helse- og sosialsjef

Ivar Kvalø

Musikk- og

kulturskole

Austafjord

oppvekstsenter

Rørvik skole

Vikna kommunale

barnehage

Vikna folkebibliotek

VAR/ uteseksjonen

FDV

vaktmesterteam/

renholdsteam /

svømme og

idrettshall

Rørvik sykestue

Hj baserte tj. avd 1

Hj. baserte tj. avd 2

Rus- og psykiatriavd.

Barneverntj. YN NAV Vikna

Vikna kommunale

legekontor

Helsestasjon

Flyktningtjenesten

Koordinerende enhet

SFO

SFO

Barnehage

Voksenopplæring

Stab

- Oppmåling

- Plan- og byggesak

- Prosjekt

Brann og redning

- Folkehelse

- Bygningsvern

- Samfunnssikkerhet

og beredskap



Politisk organisering i 2017

Hovedutvalg

Fagstyre

Kommunale foretak

Kommunestyre

23 representanter

ordfører

Amund Hellesø

Formannskap

7 representanter

Kontrollutvalg

5 medl.

leder

Lars Kirkeby-Garstad

Arbeidsmiljøutvalg

6 medl. (3+3)

leder

Amund Hellesø

Plan og utvikling

7 medl.

leder

Dagfinn Eriksen

Næring, miljø og kultur

7 medl.

leder

Bjørn Ola Holm

Oppvekst

7 medl.

leder

Einar B. Overrein

Klagenemnd

5 medl.

leder

Eli Anne Krystad

Vikna kommunale

Boligutleie KF

leder

Arne Johan Sørvik

Kystmuseet i NT

Woxengs Samlinger

Eiendom KF

leder

Arne Johan Sørvik/

Sture Karlsen

Helse og omsorg

7 medl.

leder

Thor Lanesskog

Naturutvalg

5 medl.

leder

Gudbrand Sørheim



Rådmannens stab- og støttefunksjoner

Generelt

Rådmannens stab utgjør den øverste administrative

ledelse i kommunen, og er sekretariat for kommunens

politiske organer. Rådmannens stab skal dessuten utvikle

kommunens personalpolitikk, bidra til opplærings- og

organisasjonsutvikling, utvikle plan- og

økonomifunksjonene, samordne innkjøp, utvikle og

drive kommunens IT-systemer og inneha kommunens

førstelinjetjeneste mot publikum.

Serviceavdelingen

Rådmannens administrative stabs- og støttefunksjoner er

organisert i en egen avdeling, serviceavdelingen.

Avdelingens oppgaver er i hovedsak knyttet til

førstelinjetjeneste, sekretærfunksjoner for alle

avdelinger/ etater, møtesekretariat, post- og

arkivfunksjoner, inn- og utgående fakturering,

informasjon og IT. Serviceavdelingen ledes av

assisterende rådmann.

Informasjons teknologi (IT)/Maskinvareplattform

Vikna kommunes IT-park består av totalt 100 servere i

datasenter, ca. 800 arbeidsstasjoner, over 90 svitsjer,

brannmurer med mer. Disse betjener alle

tjenesteområdene.

Bredbånd Leka, Nærøy og Vikna kommuner har gjennom

Kystgruppen et samarbeid med NTE Bredbånd, når det

gjelder fiberbaserte kommunikasjonslinjer internt i

kommunen og mellom kommunene.

Vikna har i tillegg egen kommunal fiber mellom

kommunale lokasjoner i Rørvik sentrum for intern

kommunikasjon og nettverk. Kommunen har i tillegg

flere kommunikasjonslinjer mot for eksempel NHN

(Norsk Helse Nett), Telenor og Skatt.

Programvare/datasystemer

IT- enheten i serviceavdelingen drifter all IT for Vikna

og Leka kommuner, og supporterer tilsammen 2.150

brukere fordelt på 3 domener. I tillegg driftes en rekke

felles fag- og administrative systemer for Vikna, Leka

og Nærøy kommuner.

Samtlige datasystemer har i driftsåret 2017 hatt normal

stabilitet på drift.

Av større gjennomførte prosjekter 2017, kan nevnes: Mobil kommune

o Utfasing av gammel telefoniløsning.

Overgang til mobilt sentralbord, med

samordnet kommunikasjon med «Skype

for business».

o Mobil Omsorg & Mobilt barnevern.

o Office365, FEIDE, LMS

Opprustning og utskiftning av klientutstyr, samt

overgang til Windows 10 og Office 2016 / 365

Innføring av læringsbrett Austafjord

oppvekstsenter

Innføring og opplæring av system og verktøy for

digitale skjema.

System Center Configuration Manager -

Management for automasjon av programvare

utrulling, selvbetjening og rapportering.

Økonomiavdelingen

Økonomiavdelingen er en stab-/ støtteavdeling som

bistår rådmannen med budsjett- og regnskapsarbeidet.

Økonomiavdelingen er delt inn i fagområdene,

økonomi/ budsjett, lønn, regnskap og innfordring.

Interne rutiner gjennomgås/utvikles fortløpende, og det

er en målsetting å øke budsjett- og

regnskapskompetansen i hele organisasjonen.

Personaladministrasjon

Personalsjefen skal ivareta det overordnede

personalarbeidet i kommunen. Siden personalavdelingen

består av en person, innebærer dette at det meste av

sekretærarbeidet på området ivaretas av personalsjefen.

Stillingens viktigste ansvar skal være rådgivning overfor

etater og avdelinger i personalsaker og for utviklingen

av internt regelverk for personalpolitikk i Vikna

kommune.

Personalsjefen sørger for at lov, avtaleverk og regelverk

som berører arbeidsgivers forhold til arbeidstakere blir

fulgt. Det overordnede arbeidet

med helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål følges opp av

personalsjefen. Dette innebærer at personalsjef har

ansvar for oppfølging av IA – avtalen lokalt, og

overordnet ansvar for oppfølging av sykemeldte.

På vegne av rådmannen har personalsjef ansvar for

personaladministrativt arbeid i politiske og

partssammensatte utvalg, samt overfor kommunens

forhandlingsutvalg. Personalsjef representerer

rådmannen i tilsettingsutvalget og har ansvar for

rekrutteringen til kommunen. Personalsjefen ar

også ansvar for at arbeidstakernes medbestemmelse blir

ivaretatt gjennom jevnlige og planlagte møter med

hovedtillitsvalgte og ansvar for kommunens kontakt med

Kommunenes Sentralforbund i arbeidsgiverspørsmål.



Månedlige HMS – møter mellom leder, tillitsvalgt og

verneombud er iverksatt for å ha en målrettet og

kontinuerlig fokus på arbeidsmiljø ved den enkelte

avdeling.

Personal i 2017

Tabellen viser antall årsverk i rådmannens stab

31.12.2017

Formål Årsverk

Rådmannsavdelingen 3,0

Økonomiavdelingen 4,7

Serviceavdelingen 10,0

Landbruk + vilt 1,0

Kantine 0,4

Frikjøp HTV 0,5

Næring / kultur 1,0

Vaktmesterassistent 1,0

Rådgiver bygningsvern 0,25

Folkehelsekoordinator 0,65

Sum 22,5

Kommentarer

Politisk ressurs 1,12 årsverk kommer i tillegg.

Antall ansatte.

Ved siste årsskifte hadde Vikna kommune 405 ansatte

fordelt på 328 årsverk.

Likestilling

80 % av kommunens ansatte er kvinner. Av 7

medlemmer i rådmannens ledergruppe var det i 2017, 2

kvinner.

Bedriftshelsetjeneste

Alle ansatte i Vikna kommune er tilsluttet ANT

Bedriftshelsetjeneste. ANT har i 2017 bistått kommunen

med forebyggende helsesamtaler – i 2017 gjaldt disse

gruppene ansatte i uteseksjonen, renholdere,

vaktmestere, nattevakter i alle avdelinger innen helse –

og sosial og røykdykkere. Utover dette har ANT vært

inne ved sykefraværsoppfølging, stress / stressmestring,

ergonomisk veiledning, ”løft” i gruppe samt deltakelse i

møter med Vikna kommune. ANT bistår også ved

utarbeidelse av handlingsplaner HMS som den enkelte

virksomhet utarbeider hvert år. ANT møter også i

kommunens arbeidsmiljøutvalg.

Lærere har sin pensjonsordning i Statens pensjonskasse,

øvrige ansatte i KLP.

Lønnsforhold

Lønnsoppgjøret 2017 var et mellomoppgjør med

virkning 1.5.2016.

Årslønnsvekstramme 2016 – 2017, HTA kapittel 4:

Overheng til 2016 1,2 %

Anslag for lønnsglidning 0,5 %

Diverse tillegg 0,8 %

Beregnet

årslønnsvekst 2016 – 2017

2,5 %

Det sentrale lønnstillegget skal gis til arbeidstakerne som

er ansatt per 1.5.2017. Fastsatt ansiennitet og

stillingsgruppe avgjør størrelsen på dette tillegget.

I oktober 2017 ble det ført lokale forhandlinger iht kap.

3, 4 og 5 i Hovedtariffavtalen.

Sykefravær og HMS

Arbeidsmiljøutvalget har vedtatt et HMS -system som

skal gjelde for alle etater / avdelinger i kommunen. Den

enkelte avdeling har ansvar for å justere systemet iht

sine kartlegginger / risikovurderinger når det gjelder

arbeidsmiljøet.

Sykefraværet for 2017 var på 8,2 %, i 2016 var på 9 %,.

Målet er et sykefravær på 5,5 %.

Vikna kommune inngikk i 2003 ”Avtalen om et mer

inkluderende arbeidsliv” (IA-avtalen). Denne avtalen ble

fornyet i 2014.

Den enkelte virksomhet har månedlige HMS - møter

som arena for blant annet å ta opp arbeidsmiljørelaterte

spørsmål.

Vikna kommune ønsker et fokus på trim og trivsel, og

det er en rekke tiltak som skal stimulere til dette for

ansatte, Sykle til jobben, Fast og Fjelltrimmen er

tiltak Vikna kommune kommer til å ha fokus på

fremover. Vikna kommune er medlem i Norges

Bedriftsidrettsforbund.

Resultatvurdering

For rådmannens stabs hovedmål og vurdering av

måloppnåelse i 2017 vises det til tabellen på side 16.

Arbeidsmiljøet i rådmannens stab er godt, men

arbeidspresset er stort. Store deler av virksomheten

reguleres av et nasjonalt regelverk som øker i omfang og

kompleksitet år for år. Økte krav og økning i kommunes

aktivitet fører til økt belastning på fellesfunksjonene

under rådmannens stab. Arbeidsmengden er stor og

kommunen er derfor sårbar ved sykefravær og skifte av

personell.



Rådmannens stabs hovedmål og måloppnåelse

Mål Måloppnåelse

Service Gi publikum en best mulig service.

Bistå øvrige deler av virksomheten på

områdene personaladministrasjon,

økonomiforvaltning, sekretærfunksjoner,

post- og arkivfunksjoner, IT og

informasjon.

Stabsmedarbeiderne yter god service

og tar på seg nye og utfordrende

arbeidsoppgaver. Fokus på

arbeidsmiljø har positiv innvirkning på

servicegraden. Langsiktig planlegging

på IT siden, videreutvikling av

løsninger på internett og elektronisk

saksbehandlingsverktøy har økt

servicegraden både internt og eksternt.

Ny hjemmeside med bla. elektroniske

selvbetjeningsløsninger ble grunnet

omprioriteringer og usikkerhet rundt

kommunesammenslåing heller ikke

ferdig i 2017.

Kvalitet Sikre kvalitet på alle virksomhetsområder

tilknyttet rådmannens stab.

Kvaliteten på arbeidet i rådmannens

stab er tilfredsstillende. Internkontroll

er et prioritert område fra rådmannen.

Utfordring: Stadig økende

oppgavemengde uten at det tilføres

tilstrekkelige ressurser på personell og

utstyrssiden.

Likebehandling Sørge for at kommunens innbyggere og

ansatte får en likeverdig behandling basert

på reglement, lover og

saksbehandlingsrutiner.

Rådmannen har over år hatt fokus på

kommunens saksbehandlingsrutiner.

Innføring av kvalitetssystem, fokus på

avviksbehandling, rutinebeskrivelser/

prosedyrer og opplæring forventes å gi

ytterligere forbedringer på dette

området.

Informasjon Sikre at nødvendig informasjon blir

formidlet til innbyggere, folkevalgte og

ansatte.

Kommunens hjemmeside og

facebookside brukes aktivt til

formidling av informasjon og dialog

med innbyggerne. Gjennom ”eInnsyn”,

gis publikum innsyn i inn- og utgående

dokumenter og saksdokumenter til/ fra

politiske organer. Informasjonsarbeid

er forankret i kommunens

kommunikasjons- og

informasjonsstrategi.

Økonomistyring Påse at kommunens midler blir forvaltet på

en effektiv måte. Herunder tilstrebe

effektivisering av administrative rutiner.

Sende ut kommunale krav til rett tid.

Betale egne regninger til rett tid. Styrke

regnskaps- og budsjettkompetansen i

organisasjonen.

Økonomistyringen er god.

Det jobbes utadrettet mot andre

offentlige instanser og internt i

organisasjonen med økonomifaglig

oppdatering, styrking av rutiner og

utvikling.



Aktivitet i 2017 – saker til behandling

Tabellen nedenfor viser aktivitet i antall saker i h.h.v.

kommunestyret, formannskapet,

administrasjonsutvalget, arbeidsmiljøutvalget og

tilsettingsutvalget. Rådmannen er delegert myndighet til

å avgjøre

saker innenfor ulike saksområder i h.t. politisk vedtatte

reglement/vedtak, som ambulerende skjenkebevilling,

tomtetildelinger, bevillinger innenfor bestemt beløp

(AF), samt personalsaker m.m.

Organ 2014 2015 2016 2017

Kommunestyret 102 125 95 105

Formannskapet 116 136 139 136

Adm. utvalg 15 14 6 5

Arbeidsmilj.utv. 6 2 0 9

Tilsettingsutv. 76 50 56 48

Sum 315 327 296 303

Kultur Det politiske ansvaret for kultursaker er i inneværende

kommunestyreperiode tillagt hovedutvalg for næring,

miljø og kultur.

Kulturprisen for 2017 ble tildelt Torger Ramfjord.

Foto: Torger Ramfjord

Formannskapet hadde følgende begrunnelse for

tildelingen: Årets kulturprisvinner har skapt seg et eget

kunstneriske uttrykk. Vinneren formidler gjennom dette,

daglige inntrykk fra Vikna i dag, og viser vår

kulturhistorie på et vis som gleder både Viknaværinger

og andre.

Blandingen av teknikker for å lage og formidle bildene

er nyskapende og innovative. Formidlingsmetodene gjør

at folk i alle aldre og nesten uavhengig av tilholdssted

kan oppleve bildene.

Prisvinneren fremstiller Vikna på en svært positiv måte.

Han viser gjennom sine bilder en stolthet over

kommunen og bidrar til at andre innbyggere føler en

stolthet over kommunen og regionen. .

UKM i Vikna ble gjennomført søndag 12. februar.

Publikum fikk oppleve en flott forestilling av høy

kvalitet med mange dyktige aktører. Årets forestilling

var bredt sammensatt med innslag innenfor sang,

instrumental, band, kunst og teater.

I tillegg til påmeldte innslag fikk publikum se innslag fra

kulturverkstedet ved Rørvik skole i forkant av årets

nyttårsball i forbindelse med utstillingen.

Nivået i 2017 var imponerende høyt, og juryen hadde en

vanskelig jobb med å plukke ut hvilke innslag som

skulle sendes videre. I tillegg til at det var mange

dyktige deltakere å velge mellom, måtte juryen også ta

hensyn til at aldersgrensen for deltakelse i

fylkesmønstringa er satt til 13 år, mens det lokalt er en

nedre aldersgrense på 10 år.

Totalt fire sceneinnslag og fem kunst/ utstillingsarbeider

ble sendt videre til fylkesmønstringa.

Bilde: «Walking Girl» av Kristina Mari Edvardsen.

Spillemidler. Tiltaksdelen i ”Tematisk kommunedelplan

for anlegg og

områder for idrett,

friluftsliv, nærmiljø

og kulturbygg”

rulleres årlig og

danner grunnlaget for

søknader om

spillemidler til

nyanlegg/

rehabilitering av

anlegg i kommunen. For 2017 ble det vedtatt oversendt fire søknader fra Vikna kommune.

Den Kulturelle Spaserstokken ble etter avtale med

fylkeskommunen ikke tildelt tilskudd i 2017. Tidligere

års avsatte ikke benyttede fondsmidler ble benyttet til

gjennomføring av aktiviteter i løpet av året.

I tillegg til avsatte tilskuddsmidler har DKSS til

disposisjon resterende midler fra ”Minnegavefondet av

1914”, som ble tildelt formålet ved opphevelse av legatet



høsten 2010. Ei arbeidsgruppe, oppnevnt av eldrerådet

har som oppgave å administrere, planlegge og

gjennomføre kommunens satsing på DKSS.

MOT i Vikna har også 2017 hatt et år med gode

aktiviteter, arrangementer og undervisning. MOT i

Vikna er solid forankret i skole og nærmiljø, og har fått

gode tilbakemeldinger på arbeidet som er lagt ned for å

gjøre ungdommen bedre rustet til å mestre hverdagen, og

å forhindre og minke mobbing i skolegård, på hjemvei

og i fritid. Alt dette har bidratt til enda større, sterkere og

tettere samarbeid mellom skolene og Lokalsamfunn med

MOT i Vikna kommune.

Årets MOT-undervisning startet med utdeling av MOT-

sekker til 8. trinn i september. Årets 8. trinn er det andre

kullet som får tildelt egne pc-er som skal brukes til de er

ferdige med 10. trinn. Derfor fikk også elevene i 2017

utdelt de nye forsterkede pc-sekkene fra MOT Vikna

lokalt.

MOT-Vikna deltok også under årets ildsjelsamling på

Hell. Stort sceneshow, masse info, arbeidsoppgaver og

inntrykk i løpet av 2 lange, hektiske, lærerike og

morsomme dager. Mange nye små og store ideer ble

skapt i våre hoder, slik at grunnlag for flere stunt og

arrangementer ble sådd. Adrian Jørgensen var nok en

gang og opptrådde med sikker og fin framførelse, og vi

traff igjen mange kjente.

Desemberundersøkelsen med 10. klassene gir oss en god

pekepinn på hva elevene får ut av MOT i klassene. Her

får eleven et skjema med en del spørsmål de må svare

på, samtidig som de med egne ord gir utrykk for hvordan

de mener de 3 årene sammen med MOT har påvirket

dem.

De 5 siste årene har 10. klassingene gitt så gode

tilbakemeldinger at MOT-Vikna har blitt rangert som en

av de beste kommunene på landsbasis.

MOT-avslutningen for 10. trinn ble som vanlig

gjennomført på Austafjord. Også i år som en

aktivitetsdag med en lokal vri av «71 grader nord og

Mesternes Mester». Her ble det satt fokus på

utholdenhet, kunnskap, orientering, styrke og samarbeid

i grupper. Dagen ble veldig bra, og mange av elevene

strakk seg langt utover sin egen komfortsone. MOT-

coach Knut Arne Valø hadde dette året virkelig overgått

seg selv med tilretteleggingen. Samtlige øvelser fra

årene før var erstattet med nye og disse ble veldig godt

mottatt av det avsluttende 10. trinnet. Her måtte elevene

bl.a. ta planken, der en av jentene ble suveren vinner.

Eggkastingen var veldig populær og en fantastisk

presisjonskasting fra mange av elevene. Her sto de langt

over 10 meter fra hverandre og kastet og tok imot

eggene. Det skulle balanseres vannglass på pannen,

elevene kunne ikke se hvor de skulle gå. Deretter skulle

vannet etter en gå-distanse tømmes over eleven som satt

på bakken. Mange bommet men flere fikk inn gode

innertiere. En gruppe løp opp en bakke hvor sistemann

hele tiden ble plukket ut av en dommer til det bare var to

stykker igjen. Første elev opp av disse to endte som

vinner. MOT-coach Knut Arne og MOT-koordinator

stilte sine maskuline kropper til disposisjon der elevene

skulle gjette tyngden på hver av dem. De som kom

nærmest av alle vant

Det ble også tid for grilling etter at aktivitetene var over.

Her sto MOT-Vikna for innkjøp av alt som er nødvendig

for å gjennomføre en hyggelig grillavslutning.

Det ble også dradd i gang en rebuskonkurranse i løpet av

grillingen slik at elevene fikk grillet hjernebarken

samtidig som de grillet pølser.

Her er elevene og coacher samlet sammen med vår glade

Trønderbilsjåfør. Trønderbilene sponser MOT-Vikna

med gratis busser, sjåfører og diesel uansett hvor turene

går.!. Tommel opp for Trønderbilene. Elevene virket

serdeles glade og fornøyde etter en lang, spennende og

trivellig dag i strålende solskinn ute på Austafjord.

Planlagte MOT-besøk ble i 2017 gjennomført som

vanlig helt frem til høsten. Da ble det klart at det måtte

flere til for å kunne gjennomføre MOT-arbeidet og holde

samme gode kvalitet på undervisning og arrangementer.

Arbeidsmengde og stramme timeplaner på skolen til

våre gode MOT-coacher ble dette året for mye selv for

dem.



MOT-teamet har sammen jobbet for å finne nye coacher,

slik at man får avlastet våre erfarne, solide coach-

veteraner. Dette har teamet lyktes med.

Det er nå plukket ut 3 nye team medlemmer som skal

skoleres til å bli MOT-coacher.

Skoleringen vil bli gjennomført ved MOT-senteret

«Gråkallen» utenfor Trondheim. Vi er veldig glade for

gode forsterkninger og gleder oss til ny giv sammen med

nye og gamle krefter i vårt flotte MOT-team her ute på

Vikna.

Elevene gleder seg til besøkene, og deltar aktivt i

samtaler og aktiviteter. Mange av ungdommene

uttrykker at de synes MOT er støttende og bra og at vi

når inn til mange av dem. MOT gjør dem bedre rustet til

å motstå press i skole så vel som i fritid og hverdag. De

føler også at de sitter igjen med litt ekstra lærdom om

hvordan de kan takle hverdagen, motepress, mobbing og

andre påvirkninger.

Til slutt vil MOT-Vikna rette en stor takk til alle

informatører, samarbeidspartnere og sponsorer som gjør

det mulig å opprette det gode, aktive og varierte tilbudet

MOT gir til ungdommene i kommunen i løpet av året.

Som en av våre beste og mest erfarne MOT informatør

uttrykket det: «Det aller beste med å være MOT-

informatør i Vikna kommune er at vi har ungdommene

med oss. Mye moro, mange magiske øyeblikk og noen

alvorlige stunder til ettertanke».

Næring I rådmannens stab har det i 2017 vært en stillingsresurs

på 70% innenfor kultur- og næringsutvikling og

naturforvaltning. Ressursen brukes til å være

kommunens førstelinje for etablerere og småskala

næringsliv, og er prosjektansvarlig/tilrettelegger i

forhold til diverse arrangement slik som

elevbedriftsmessa YtNaBi som finner sted under

Kystbymessa, Skreifestivalen og Nor-Fishing/Aqua Nor.

Under Aqua Nor i 2017 var fellesstanden Namdal Aqua

med sine 60 m2 som vanlig størst på Treffpunkt

Trøndelagsstanden. Hele 34 aktører fra Ytre Namdal var

representert i Trondheim.

Videre tilfaller det denne stillingen å være med i styret

for NYN (Næring i Ytre Namdal IKS), Skreifestivalen

SA og avviklingsstyret i NamNamdalen AS som formelt

ble lagt ned i 2017. NamNamdalen forsetter som

forening for småskala matprodusenter i Namdalen.

Stillingen omfatter også saksbehandling opp i mot

formannskapet, kommunestyret og hovedutvalget for

næring, kultur og miljø. Noen oppgaver relatert til natur-

og viltforvaltning er også utført i 2017.

Nord-Trøndelag fylkeskommune opprettet i 2003 et

regionalt næringsfond for Ytre Namdal med

Kystgruppen som styre. I 2017 ble kr 111.500,- av disse

midlene bevilget til lokale tiltak i Vikna kommune

gjennom kommunens utviklingsfond. Midlene brukes til

å støtte lokalt nærings- og kulturliv, og i 2017 ble 17

prosjekter innvilget støtte fra fondet.

Plan - samfunnsformål

Næringsmedarbeideren har videre hatt 30%-stilling

relatert til noe planbehandling. Kommunens nærings- og

utviklingsstrategi 2017-2021 ble vedtatt av

kommunestyret 28.09.2017. Strategien ble til i tett

samarbeid med Hovedutvalg for næring, miljø og kultur

og representanter fra nærings- og samfunnslivet.

Formålet med strategien er å gi innspill til strategisk

næringsplan for Ytre Namdal og handlingsdelen til

kommuneplanens samfunnsdel, som det også er arbeidet

noe med det siste året. Videre er det brukt mye tid på å

koordinere bredbåndsprosjektet for Ytre Namdal. En del

av resursen (ca. 15-20%-stilling) er også i 2017 brukt til

arbeidet med kommunereformen i Ytre Namdal.

Folkehelse Kommunens tverrsektorielle folkehelseteam har

oppdatert oversiktsdokument over helsetilstand og

påvirkningsfaktorer i befolkningen og de positive og

negative faktorer som kan virke inn på denne.

Oversikten baseres på:

a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og

fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter lov om

folkehelsearbeid §§ 20 og 25,

b) kunnskap fra de kommunale helse- og

omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven

§ 3-3 og

c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og

lokalsamfunn som kan ha innvirkning på

befolkningens helse.

Tverrsektorielt folkehelseteam har analysert data fra

spørreundersøkelser (ungdata og elevundersøkelsen) og

innhentet kvalitative data for å kartlegge hvilke områder

som krever en styrket innsats og implementert disse inn i



oversiktsdokumentet. Som følger av dette har

kommunen i 2017 søkt om deltakelse i program for

folkehelsearbeid, som er en stor folkehelsesatsning i regi

av fylkeskommunen. Vi har deltatt på konferanser,

møter og seminar i anledning prosjektet, hvor vi har fått

innspill og kunnskap med tanke på vårt forebyggende

arbeid. Gjennom en tverrsektoriell prosess har vi

kommet frem til at vårt hovedfokus skal være bedret

psykisk helse for ungdom i 2018, og har søkt tilskudd

for å gjennomføre et prosjekt/tiltak på feltet.

Folkehelseområdet er bredt og favner hele befolkningen,

derfor er det viktig med samarbeid på tvers av sektorer,

organisasjoner og kommuner for å nå ut til flest mulig.

Vikna kommune er medlem i folkehelsealliansen i

Trøndelag. Folkehelsealliansen er et forum for regionale

ikke-kommersielle aktører i fylket, bestående av 32 ulike

partnere som ønsker å samarbeide om bedre folkehelse.

Målet er å stimulere til helsefremmende levevaner og

helsefremmende bo og arbeidsmiljø, lære, leke og

fritidsmiljø. Alliansepartnerne arbeider gjennom egne

nettverk og mot egne målgrupper for å nå felles mål.

Med en bred samlet kompetanse og kapasitet ønsker

alliansen å være en premissleverandør for utforming av

politikk, kunnskapsutvikling, programmer og tiltak som

vil være med på å fremme helsen til alle i Nord-

Trøndelag. I 2017 har fokuset vært mat for bedre helse

og i 2018 vil hovedtema være bedre mental helse.

Folkehelsearbeidet i kommunen en kontinuerlig prosess

hvor det er mange tiltak som er iverksatt, for å nevne

noen; helsefremmende barnehager og skoler,

ruskoordinator, ØPP, sykle til jobben, MOT, trimpoeng,

steg for steg, det er ditt valg, PALS, sunne steg, BTI,

stafettlogg og helse for fremtiden.

Kommunen har tradisjon for å samarbeide tett med

frivillige lag og organisasjoner. Gjennom året har det

vært gjennomført flere stormøter mellom kommunen og

frivillig sektor, blant annet gjennom prosjektet helse for

framtida. Hverdagshelse er en del av dette prosjektet, og

gjennom en rapport har prosjektgruppen kartlagt hvilke

helsefremmende tiltak kommunen og frivillig sektor

faktisk har. Tiltakene dekker et vidt spekter, fra de

minste til de eldste, og er med på å underbygge det store

potensialet og viktigheten av frivillig sektor i

folkehelsearbeidet.

I 2017 har vi videreført satsningen på friluftsliv. Det er

søkt om midler til merking fra Rørvik sentrum og ut mot

turområdene, og initiert prosjekt for å få merket

padleløyper. Kommunen samarbeider også tett opp mot

frivilligheten for opprustning av turområdene rundt

Gluggen og

Svahyllvegen. På slutten av året ble det også initiert et

prosjekt for å lage en friluftslivsplan for å kartlegge de

mest attraktive friluftsområdene, dette arbeidet vil

videreføres i 2018.

På overordnet nivå er det administrativ og politisk

enighet om at folkehelse skal være vår ledestjerne, noe

som skal gjenspeiles i kommunens planverk. Dette skal

komme tydelig frem i kommunens samfunnsplan, som

igjen er førende for alle sektorer. På denne måten får vi

fokuset på folkehelse forankret i hele organisasjonen.

Landbruk, skogbruk, vilt og miljø Landbruksforvaltningen inngår som en del av

rådmannens stab.

Hovedutvalget for Næring, Miljø og Kultur er det

politiske organet.

Naturutvalget er kommunens politisk organ for

behandling av vilt-, frilufts – og innlandsfiskesaker og

har 5 medlemmer.

Funksjon

- Behandler saker etter jord- og konsesjonsloven,

skogbruksloven, odelsloven, samt en del andre

landbrukssaker i henhold til lover og forskrifter.

Foreta driftsplanlegging på utbyggingsbruk, med

låne- og støtteordninger.

- Planlegging: nydyrking og tiltak innen

kulturlandskap.

- Drive landbrukstilknyttet næringsutvikling og

tiltaksarbeid, informasjon og veiledning.

- Administrere de forskjellige

produksjonstilleggene i landbruket.

- Administrerer Innovasjon Norges støtte- og

låneordninger i landbruket på lokalplanet.

- Innenfor arbeidet med vilt- og miljø er det avsatt

en stillingsressurs på 20 %. Her inngår

arbeidsoppgaver knyttet til forvaltning av

viltressursen i kommunen, godkjenning av vald,

føring av statistikk, følge opp elgprosjekter,

rådyrprosjekter, hjort m.m. I tillegg kommer

administrering av ulike vilttiltak, slik som for

eksempel rydding av skog langs vei, søknader

om vilt- og friluftsmidler, ettersøk av skadet vilt,

møter, bekreftelser til forsikringsselskap ved

påkjørsler, biologisk mangfoldarbeid,

friluftsmidler m.m.

Mål for avdelingen

Hovedmål for landbruksavdelingen i henhold til

utarbeidet landbruksplan:



” Landbruket i Vikna skal videreutvikles til en livskraftig

og framtidsretta næring gjennom å

utnytte lokale ressurser og muligheter vi har i Vikna.

Landbruket i Vikna skal fortsatt være et

satsningsområde”.

Vikna Naturutvalg har følgende målsetting for

elgforvaltningen i kommunen:

”Størrelsen på elgbestanden må ligge innenfor et nivå

som til enhver tid vurderes som bærekraftig og som tar

hensyn til beitegrunnlag, påkjørsler, biologisk mangfold,

bestandens helsetilstand, beiteskader og andre

samfunnsinteresser.

Elgbestanden skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og

aldersstruktur og opprettholde sin naturlige genetiske

variasjon.

Elgbestandens produksjon skal være mest mulig stabil

og dermed gi grunnlag for en forutsigbar og varig

avkastning. Gi et godt tilbud av elgjakt til befolkningen

og som minimaliserer konfliktene med andre brukere av

jaktområdene.

Skaffe tilveie ny kunnskap om elgbestanden i kommunen

som grunnlag for en stadig bedre lokal forvaltning.”

Antall årsverk og stillinger

Avdelingen var i 2017 bemannet med jordbrukssjef i 80

% stilling, 20 % viltrådgiver, samt en delstilling

landbruk (ca. 50 %) underlagt serviceavdelingen.

Skogbrukstjenesten (ca. 8 %) ble kjøpt fra Nærøy

kommune.

Oppgaver i tilknytning til landbruk, skogbruk, vilt og miljø:

Landbruk og vilt 2014 2015 2016 2017

Bruk som mottar prod.tilskudd, antall. Pr.31.07 55 54 53 52

Utbetalt prod.tilskudd (husdyr, areal, melk), kr 15 327 745 16 003 926 16 235 855 16 813 882

Regionalt miljøprogram (RMP), kr 581 140 656 759 528 811 489 665

Avlingsskader, kr. 76 109 0 0 0

Salg av melkekvoter, liter/bruk 86.359 138 171 0 0

NMSK – skogmidler 0 7072 1920 16 070

SMIL – midler, områdetiltak 798 180 221 717 112.625 448 449

Dreneringstilskudd (nytt fra 2013) 562 700 328 260 220 230 1 836 294

Felte elg 154 41 120 146

Felte rådyr 200 174 210 249

Tømmer avvirket for salg 17 3842 0 46

Beplantet areal, daa 5 12 0 40

Mottatt tilskudd fra IN – driftsbygning og

tilleggsnæring innenfor landbruket.

700 000 0 1 170 000 0

Mottatt lån / risikolån fra Innovasjon Norge 0 0 2 380 000 0

Ulike aktiviteter i 2017:

Det er innvilget fire søknader innenfor SMIL-

midlene. Tre søknader innenfor gammel

kulturmark, og en søknad innenfor verneverdig

bygg.

Det er innvilget 36 søknader innenfor

dreneringstilskudd. Tilskuddet per antall meter

og antall dekar økte med dobbel sats, så derfor

den økningen i antall søknader.

Det er satt i gang et skjøtselsprosjekt på Svinøya

(fjerning av sitkagran), som ble støttet av

Fylkesmannens miljøvernavdeling. Prosjektet

ble startet i 2016 og avsluttes nå i 2019.

Det ble jobbet med mobilt slakting angående

utgangersau. Prosjektet ble startet i 2016.

Fjellvilt fra Røros kom med slaktebil godkjent

for mobilt slakting. Slaktingen foregikk på kaia

på Garstad i oktober. Rundt 100 sau ble slaktet.

Prosjektet videreføres også i 2018.

Skjøtselsprosjekt på Sør-Gjæslingan. Det ble

innleid arbeidsfolk for å slå hundekjeksen på

Heimværet og Flatholmen. Prosjektet

videreføres i 2018, men da med et samarbeid

med Sør-Gjæslingans venner.

Gårdsbesøk for 2-klassingene til Vikestad gård

ved Trond Ribe og Solveig Nygård.

Jobbet med ”Den gamle Svahyllveien” turvei

mht. tilskuddsordninger. Ferdigstilt 2017.

Det ble behandlet totalt 92 saker (administrativt

og politisk) vedrørende deling av

grunneiendommer, konsesjon for erverv av

eiendommer, nydyrking, drenering, SMIL saker,

vilt/natursaker. I tillegg til dette kommer alle

sakene som behandles administrativt innenfor



søknadene produksjonstilskudd inklusiv

avkortninger (104 søknader (2

søknadsomganger)), Regionalt miljøprogram

(28 søknader), avløsertilskudd ved sykdom (10

søknader). Totalt er det behandlet 234 søknader

via landbruk/vilt/natur.

Utfordringer framover:

Landbruket i Vikna, er som andre steder, inne i ei tid

hvor kravet til omstilling og tilpasning er viktig. Det er

lite rom for økning av de vanlige produksjoner. I tida

som kommer må det derfor satses på næringsutvikling

generelt og på tilleggsnæringer i landbruket, samtidig

som det bestående gjøres mest mulig konkurransedyktig,

ved bl.a. å redusere kostnadene. Landbruket opplever

stadige endringer i lover og forskrifter, og presset på

driftsmarginene er stor.

Landbruket står overfor en situasjon der produksjonen

begrenses av kvoter og markedet øver et prispress på

produktene. Utviklingen av landbruksrelaterte

tilleggsnæringer tar tid. Det tradisjonelle landbruket vil

imidlertid fortsatt være basisen for bosettinga på bygda

også i framtida.

Vikna eldreråd Vikna eldreråd består av 5 medlemmer hvor 3 er

alderspensjonister og 2 er politikere.

Eldrerådet velger selv leder og nestleder blant

alderspensjonistene. Eldrerådets leder og nestleder i

2017 var hhv Reinert Eidshaug og Arna Nordbakken

Vikna eldreråd sitt budsjett vedtas av kommunestyret.

Bevilgning til drift av eldrerådet inngår i

rammetilskuddet fra staten og blir ellers beregnet etter

folketallet i kommunen.

Vedtatt budsjett for eldrerådets virksomhet i 2017 var kr

43.000,-.

Sekretærfunksjonen ble i 2017 ivaretatt av konsulent ved

kommunens serviceavdeling.

Sekretærfunksjonen skal ivareta møteforberedelser for

rådet, utsending av saker til møtet, føring av

møteprotokoller og ekspedering av eldrerådets vedtak.

Sekretæren utarbeider eldrerådets årsmelding og bistår

ellers eldrerådets leder ved diverse arrangement, kurs

m.v. Ved de årlige eldrerådskonferansene i fylket, deltar

hvert år eldrerådets sekretær sammen med de som deltar

av rådets medlemmer eventuelt varamedlemmer.

Eldrerådets oppgaver

Alle saker som berører eldre sine interesser skal

eldrerådet ha til uttalelse før de legges fram for politisk

behandling i formannskap og kommunestyre. Dette

omfatter også plansaker som griper inn i de eldre sine

levevilkår.

Vikna eldreråd er godt innarbeidet i alle kommunens

forvaltningssektorer. Eldrerådets sekretær og leder har

en innarbeidet praksis som innebærer forløpende kontakt

i forhold til aktuelle saker.

Hvert år vedtas en møte- og arbeidsplan for eldrerådets

virksomhet.

I 2017 ble det totalt behandlet 18 saker fordelt på 5

møter.

Rådet for likestilling av funksjonshemmede Rådet for likestilling av funksjonshemmede er oppnevnt

av Vikna kommunestyre og aktuelle

Interesseorganisasjoner og består av 6 medlemmer.

Rådets leder i 2017 var Åge Haukø.

Rådet er et rådgivende organ for kommunen i saker som

har spesiell relevans for funksjonshemmede. FN’s

standardregler om like muligheter for mennesker med

nedsatt funksjonsevne og universelle utforming er

sentrale redskaper for rådets daglige arbeid.

Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for

personer med nedsatt funksjonsevne, som ble lagt fram i

2004, er et overordnet politisk dokument som omfatter

de fleste interesseområdene for funksjonshemmede.

Rådet for likestilling av funksjonshemmede behandlet i

2017 totalt 11 saker fordelt på 5 møter.



Vikna ungdomsråd Ungdomsrådet er et rådgivende utvalg for kommunen i

saker som gjelder ungdom.

Fra 2017 har ungdomsrådet hatt følgende

sammensetning:

2 fra YNVS

1 fra elevrådet på Rørvik skole

1 fra «demokrati og praksis» på Rørvik skole

1 fra elevrådet på Austafjord

1 fra Rørvik idrettslag

1 fra Røde kors ungdom

Den nye sammensetningen av ungdomsrådet har medført

bedre oppmøte på møtene og større engasjement.

Ungdomsrådet er representert i kommunestyret med 2

representanter med talerett.

De to representantene som stiller på

kommunestyremøtene, kan uttale seg i kommunestyret

på vegne av ungdomsrådet, og får gjennom deltakelse på

kommunestyrets møter tilgang på informasjon om saker

som de kan ta med seg tilbake til ungdomsrådet.

Ungdomsrådet har gjerne sine møter i forkant av

kommunestyremøter slik at rådet får gitt sine signaler

representantene som skal møte i kommunestyret.

Ungdomsrådet har spesielt engasjert seg i følgende

saker:

Røntgenmaskin i det nye helsehuset

Kontordag for kjeveortoped på Rørvik minst en

gang i måneden, slik at ungdom slipper å ta seg

fri fra skolen en hel dag for å dra til Namsos for

å sjekke tannreguleringen.

Flere fysioterapistillinger i kommunen, da

behovet er stort.

Flere deltidsjobber og sommerjobber til ungdom

Silje Derås og Elisabeth Hellesø representerte Vikna

ungdomsråd på Ungdommens fylkesting 17-19

november.

På Ungdommens fylkesting ble det arbeidet med

følgende saker:

Vedtekter

Nytt arbeidsprogram for UFU

Valg av nytt UFU. Fra Ytre Namdal ble leder i

NUR, Maren Finne, valgt inn som medlem.

I tillegg var det workshops med ulike tema, der

deltakerne selv fikk velge hvilke tema de skulle

engasjere seg i. Temaene var ungdomsdemokrati,

utdanning, samferdsel, klima og miljø, kultur og helse.

Representantene fra Vikna valgte temaet helse, og vi

fikk snakket om mye nyttig som de tok med oss videre.

Kjersti Bjørnevik fra elev- og lærlingombudet i Sør-

Trøndelag holdt kurs i tale-, debatt-, og

presentasjonsteknikk. Ulrikke Falch holdt et foredrag, «å

være ung i dag», som handlet hva ungdom blir utsatt for

på sosiale medier og hva samfunnets fokus burde være

fremover.

Gjennom hele UFT var det flere aktiviteter,

«icebreakers» og kulturelle innslag. Dette bidro til at

helga ble veldig morsom og lærerik med masse innhold.



Oppvekst

Etaten har ansvar for:

Undervisning og omsorg for barn og unge i

barnehage, grunnskole, skolefritidsordning og

musikk- og kulturskole.

Voksne med opplæringsbehov hjemlet i lov om

voksenopplæring og opplæringsloven.

Folkebibliotekstjenesten.

Etaten har videre ansvar for forvaltning av statlige,

fylkeskommunale og kommunale tilskudd innenfor

sektoren. Politisk organ for oppvekstsektoren er

hovedutvalg for oppvekst.

Ressursbruk – oppvekstetaten

Budsjett 2017 Regnskap 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2016

Sum driftsutg. 115 179 750 119 166 155 111 221 106 111 635 132

Sum driftsinnt. 17 086 750 21 930 993 15 851 106 20 126 991

Netto 98 093 000 97 235 162 95 370 000 91 508 141

Status

Det gis et godt tilbud til barn og unge innenfor

virksomhetene som er underlagt oppvekstetaten.

Vikna kommune er en attraktiv kommune å bo og flytte

til. Det merker vi også i oppvekstetaten. Antall elever

har vært stabilt over tid. Med et gjennomsnittlig

fødselskull på 57-58 barn per år har behovet for

barnehageplasser ikke økt. Kommunen har i dag full

barnehagedekning. Ved hovedopptak 2017 fikk alle som

søkte, tilbud om barnehageplass. Det var ledig kapasitet

i noen barnehager ved oppstart av nytt barnehageår, det

meste av den ledige kapasiteten ble fylt opp utover i

barnehageåret. Når det gjelder Rammefinansiering som

basis for økonomisk likeverdig behandling av private

barnehager var det kun små endringer i forskriftene i

2017.

Musikk- og kulturskolen ser at det er behov for et

utvidet tilbud. Bredden i tilbudet begrenses av tilgang på

kompetente lærere innenfor de ulike disiplinene, samt

stramme økonomiske rammer.

Austafjord oppvekstsenter har hatt et stabilt elevtallet de

siste årene. Arealmessig har de god plass i fht. et elevtall

på rundt 50, samtidig som bygningsmassen fører til noen

utfordringer. Småskoletrinnet på Rørvik skole har et

funksjonelt bygg med mange læringsarenaer, der elever

og ansatte på 1.- 4.trinn samt SFO har forholdsvis gode

arbeidsforhold. I og med at det er stor søkning til SFO

opplever en allikevel noen sambruksutfordringer mellom

SFO og skoledrift, samt ønske om flere grupperom.

Rørvik skole 5-10 holder til i et forholdsvis nytt

bygg. Etter noen års drift har det arbeidet seg fram et

behov for flere grupperom og økt rombehov etter bla

innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Det ble oppført

en paviljong ved skolen i 2015 for å imøtekomme økt

rombehov. Oppvekstsektoren har i stor grad kvalifisert

personell i alle stillinger innenfor virksomheten. Det er

generelt stor konkurranse om kompetent arbeidskraft i

regionen, noe som også merkes i denne sektoren.

Regjeringens vedtak om økt kompetanse for lærere

gjeldende fra 01.08.2015, fører til utfordringer. Kravet

har tilbakevirkende kraft, hvor det er kommunens ansvar

å legge til rette for etterutdanning for lærerne.

Barnehagereformen og Kunnskapsløftet stiller store krav

til kommunen. Dette innebærer betydelige utfordringer

for organisering, rammer og innhold for barnehage – og

skolesektoren.

Biblioteket driver et viktig og allsidig utadrettet arbeid

mot alle brukere i kommunen.

Oppvekstkontoret har 4 ansatte – oppvekstsjef,

konsulent, veileder innenfor barnehagesektoren og

kompetansekoordinator for Ytre Namdal.



Vikna musikk og kulturskole Vikna musikk- og kulturskole

Antall lærere: 3

Årsverk: 1,4

Antall elever: 65

Kulturskolen tilbyr:

Musikkleik 1.-3. trinn

Rockeverksted

Instrumentalundervisning: piano, keyboard,

gitar ,el.gitar, bassgitar, ukulele, sang, slagverk

Kunstverksted Billedkunst/skulptur

Dirigenttjeneste til kor.

Sangpedagogtjeneste til kulturskolen i Nærøy.

Musikktimetjeneste til Austafjord

Oppvekstsenter.

AKTIVITETER 2017

Vår 2017

Februar UKM Vikna. Musikkskoleelever deltar.

Opptreden på sykeheimen 27. april og

kommunestyremøte 25. april.

Underholdning av musikkskoleelever under

markeringen av 1. mai på Rørvik samfunnshus.

Kulturskolen underholdt på Norveg 6. mai.

Juni. Sommerkonsert på Rørvik skole.

19. juni. Avslutning på Austafjord skole.

Underholdning av kulturskoleelever.

Høst 2017

Veilederprogram for utviklingsarbeid i

kulturskolen fortsetter.

28.september. Oppstart nytt tilbud: Sang ved

sykeheimen.

24. oktober. Kulturskolen underholder på

sykeheimen

26.oktober. Kulturskolen underholder på

biblioteket.

4. november. Kulturskolen underholder på

Norveg i forbindelse med Vrimmel.

19.desember. Kulturskoleelever opptrer ved

juleavslutning på Austafjord skole.

21.desember. Juleforestilling på Rørvik skole.

Utfordringer

Fortsette utviklingsarbeidet med tanke på nye tilbud

samt kvalitetssikre de tilbudene vi gir, ut fra de

ressurser virksomheten rår over.

Lokal lærerplan for kulturskolen er under

utarbeidelse og ferdigstilles høst 2018

Implementering av rammeplanen er høyt prioritert.

Ut fra de stramme rammene som er lagt, mener

virksomheten likevel at det gis et godt tilbud på de

aktivitetene som tilbys.



Rørvik skole

Strukturer

Rørvik skole har ansvar for spesialpedagogisk hjelp for

barn i barnehage, ordinær grunnskole, SFO og

voksenopplæring. Virksomheten er fordelt over 4 bygg,

med SFO og trinnene 1-4 samlokalisert i ett bygg,

trinnene 5-10 i ett bygg, voksenopplæring i ett bygg og

en paviljong som sambrukes fra 1-10.trinn.

I ordinær grunnskole hadde Rørvik skole 545 elever i

2017. Totalt 129 barn hadde plass på SFO hvorav 44

hadde 100 % plass. Voksenopplæringen har ca. 50

deltakere, både flyktninger, personer gift med nordmenn

og arbeidsinnvandrere. Tallet har vært stabilt i flere år.

I oktober 2017 var to nye skoleledere på plass ved

skolen. Lederne har hvert sitt hovedansvar innen

pedagogisk og administrativ ledelse. Skolelederne

samarbeider tett for å skape en god skole både faglig og

organisatorisk.

Det ble i GSI rapportert 34.956 årstimer undervisning i

ordinær grunnskole. Ca. 72 % av timene ble rapportert

utført på barnetrinn (1-7). Ca. 28 % av timene ble

rapportert utført på ungdomstrinn (8-10). Av totalt antall

årstimer ble ca. 15 % utført av undervisningspersonale

som ikke tilfredsstiller kompetansekravene. Omtrent 25

% av timene ble gitt etter vedtak om spesialundervisning

og/eller særskilt språkopplæring. På barnetrinnet (1-7) er

andelen spesialundervisning/særskilt språkopplæring på

ca. 25 %. På ungdomstrinnet (8-10) er andelen

spesialundervisning/særskilt språkopplæring på ca. 18

%. Det ble rapportert 16.439 årstimer utført av

assistenter. Ca. 80 % av disse ble rapportert utført på

barnetrinnet (1-7), ca. 20 % ble rapportert utført på

ungdomstrinn (8-10).

KOSTRA-tallene fra 2017 viser til dels store forskjeller

mellom Vikna kommune og sammenligningsgruppene i

forhold til driftsutgifter.

Innrapporterte tall gir følgende lærertetthet på trinnene

1-7 og 8-10. Dette viser at det er mindre forskjeller på

trinnene 1-7.trinn sammenliknet med Nord Trøndelag

fylke samt nasjonalt. Videre ser vi at vi ligger godt over

snittet når det gjelder 8-10.trinn.

Rørvik skole

Nord

Trøndelag Nasjonalt

1-7.trinn 12,2 11,7 13,2

8-10.trinn 15,8 13,3 14

Prosesser

I tiden barna er på SFO, har vi som mål at de skal

oppleve trygghet og omsorg, samt at de skal utvikle sin

sosiale kompetanse og læring gjennom lek. Barna er

mye ute i løpet av årstidene. Ansatte på SFO har ekstra

fokus på at barna skal få tid til å leke. Utfordringer i

forhold til areal, gjør at klasserom må benyttes til SFO.

Rørvik skole har vært inne i andre år av den statlige

satsingen Vurdering for Læring (VFL). Fokus i 2017 har

vært særlig rettet mot elevmedvirkning og

egenvurdering. Evalueringer og forskningsrapporter fra

tidligere puljer visert at satsingen nasjonalt har oppnådd

gode resultater.



De viser bla. til følgende funn: Det systematiske arbeidet

med elev- og lærlingevurdering fører til bedre forståelse

for læreplaner og kompetansemål. Flere skoleeiere og

skoler har utviklet en felles vurderingskultur, slik at

vurdering ikke lenger er et individuelt ansvar for den

enkelte lærer. Det er større pådriv i arbeidet med å

utvikle en god vurderingspraksis og lokalt arbeid med

læreplaner blant deltakere i satsingen enn hos de som

ikke har deltatt. Elevene har bedre kjennskap til mål og

vurderingskriterier enn tidligere. Det er likevel

utfordringer. Flere rapporter, blant annet Forskning på

individuell vurdering i skolen (FIVIS, NTNU 2015),

viser at det er til dels store variasjoner i praksis. Skolens

arbeid har blant annet resultert 3 kjennetegn på god

praksis i forhold underveisvurdering. Disse er ytterligere

konkretisert med underpunkter som er retningsgivende

for lærernes vurderingspraksis.

Et viktig element i VFL har handlet om å dele gode

erfaringer og å lære av hverandres praksis.

Aksjonslæring handler om å prøve ut ny praksis og å

skape en systematikk i deling av erfaringer. Målet med

erfaringsdelingen er firedelt. På den ene siden er målet å

øke den individuelle og kollektive bevisstheten rundt

egen og skolens praksis. På den andre siden skal dette

bidra til å utvikle og ytterligere dyktiggjøre den enkelte

lærer i utøvelsen av yrket. På den tredje siden skal dette

bidra til å øke organisasjonens kollektive

endringskompetanse. Disse tre aspektene kan illustreres

slik:

Bilde: Fra erfaring til innsikt

På den fjerde siden bruker vi samlingene knyttet til VFL

som en arena der vi har tid og anledning til å ta en matbit

og en kaffekopp sammen, og dette mener vi virker

positivt på arbeidsmiljø.

Vi har også gjennom 2017 sett utfordringer i

læringsmiljøet, som går både på det fysiske og det

psykososiale miljøet ved skolen. Særlig på nyskolen har

skolen mottatt og håndtert henvendelser som går på

elevers opplevelse av støy som er tett knyttet opp mot

bygningsmessige forhold (få grupperom til skjerming,

trange garderobearealer, til dels store grupper i åpne

lokaler mv). Skolens uteareal inviterte per 2017 i for

liten grad til positiv lek og aktivitet. Dette er nok en

sterkt medvirkende årsak til at skolen også mottok og

behandlet flere henvendelser vedrørende det

psykososiale miljøet. En del av disse sakene er

komplekse, og foregår både på skole og fritid noe som

gjør at det for skolen blir vanskelig å håndtere uten å ha

med alle involverte foresatte. Andre saker lot seg løse

gjennom megling eller andre lavterskeltiltak skolen

iverksatte, men også her ser skolen best effekt når

tiltakene også involverer foresatte.

I august 2017 trådde ny §9 i kraft. Det nye regelverket

har en tydeligere aktivitetsprofil der pliktene til skolen er

presisert, og fokuset er dreid mot å komme raskt i gang

med tiltak.

Rørvik skole er MOT-skole. MOT er en viktig

bidragsyter for læringsmiljøet for ungdomstrinnet, særlig

i det forebyggende perspektivet. Vi i skolen kunne i

enda større grad dratt veksler på innhold og tematikk i

MOT-besøkene i det daglige arbeidet med elevene.

Rørvik skole ble i januar 2017 en del av

Trivselslederprogrammet. Dette skal bidra til organiserte

aktiviteter i friminuttene, og forebygge at elever blir

stående utenfor. Programmet baseres på høy grad av

elevmedvirkning og ansvarliggjøring av elevene som er

Trivselsledere. Vi ser positive effekter av arbeidet, og å

være TL er en ettertraktet oppgave. Samtidig må vi la

programmet «virke» en lengre periode før vi virkelig

kan se effekten.

Bildet viser lek og aktivitet i forbindelse med opplæring

av nye trivselsledere ved Rørvik skole i september 2017



Internasjonal dag ble tradisjonen tro gjennomført.

Vrimmel var en stor og viktig aktivitet på høsten 2017.

Dette er eksempler på tverrfaglig arbeid som baker inn

kompetansemål på tvers av fagene i kunnskapsløftet.

I 2016 la vi om på organisering og fikk forbedret

innholdet i valgfagene på ungdomstrinnet. Valgfagene

ble blant annet innført for å gjøre skolehverdagen

mindre teoritung, og for å bidra til at elevene bedre

skulle se sammenhenger mellom fagene. Organiseringen

ble videreført i 2017. I mai 2017 deltok skolen for andre

gang på KIKORA mattemaraton. Vi nådde målet vi satte

oss med god margin og kvalifiserte oss til landsfinalen i

Oslo der vi deltok med 2 elever.

I løpet av høsten 2017 har vi økt opp ressursen til

særskilt norskopplæring og språkassistent. Vi ser at

tilbudet elevene får blir bedre, og vi ser at elevene har en

raskere progresjon i norskopplæringen.

På voksenopplæringen har det vært fokus på å legge

forholdene til rette for at elevene lærer norsk språk, og

lærer om norsk samfunn. Rettighetshaverne skal ha 550

timer norsk og 50 timer samfunnsfag. De skal

opparbeide kunnskap om det norske skolesystemet,

samfunn og kultur for å kunne gå til jobb eller skole når

de er ferdige. Voksenopplæringen samarbeider med

bedrifter opp mot språkpraksis og bedriftsbesøk. Det er

også i 2017 samarbeid med NAV, flyktningetjenesten og

helsesøster.

Voksenopplæringen er med i et forsøk med utprøving av

nye læreplaner. Forsøket startet høsten 2017 og avsluttes

sommeren 2020. Bakgrunnen er et mer tilpasset

opplæringsløp for den enkelte, samt at man skal kunne

raskere gjennomføre norskopplæringen. Kravene også til

voksenopplæringen er tydelige.

Forsøket går ut på å prøve ut nye læreplaner i 5 fag.

Dette gjelder norsk for språklige minoriteter,

matematikk, engelsk, naturfag og samfunnsfag. Alle

deltakere og ansatte er med i forsøket.

Voksenopplæringen har inntak av nye deltakere fire

ganger i året.

Resultat

Elevundersøkelsen 2017

59 av 63 elever på 10. trinn og 49 av 59 elever på 7.

trinn har besvart undersøkelsen, så det er en relativt høy

svarprosent og det er derfor god grunn til å tro at tallene

gir et riktig bilde av trinnene. Resultatene fra

undersøkelsen presenteres med antall svar på hvert

alternativ og deretter en gjennomsnittsscore hvor 5 er

best og 1 er dårligst.

Den obligatoriske elevundersøkelsen høsten 2017 ble

ikke gjennomført, men ble avholdt når det ble åpnet for

frivillig gjennomføring på nyåret. Av den grunn ligger

ikke dataene fra 2017 tilgjengelig på skoleporten.

En generell tendens i resultatene for Rørvik skole som er

verdt å kommentere, er at svarene fra elevene på 10.

trinn viser at de trives mindre, er mindre motiverte,

opplever mindre grad av medvirkning, har lavere

interesse for skolearbeidet og er mindre fornøyd med de

fysiske forholdene på skolen enn elevene på 7. trinn.

Dette er en tendens man også ser på de nasjonale

statistikkene.

Det er svært tydelig at elevene, spesielt på 10. trinn,

opplever at det fysiske læringsmiljø er dårlig. Dette

gjelder både klasserom, herunder luft og temperatur,

men også garderober, bygget generelt og uteområdet. I

tillegg kommer det tydelig fram at elevene, spesielt på

10. trinn, i liten grad opplever medvirkning opp mot

vurdering og læring. Dette er også en nasjonal tendens.

Av positive tall å trekke fram, så er det en svært høy

gjennomsnittsscore på spørsmålet om man har

medelever å være sammen med i friminuttene (og ingen

opplever at de aldri har noen). Elevene opplever også at

de får nok faglige utfordringer, og ikke minst opplever

de at de voksne på skolen har klare forventinger til god

oppførsel.

Resultatene fra elevundersøkelsen vil bli grundig

presentert i Kvalitets- og utviklingsrapporten for

grunnskolen i Vikna, som blir lagt fram i september/

oktober 2018.

Nasjonale prøver

På 5. trinn hadde vi i 2017 for mange elever på

mestringsnivå 1. Dette samsvarer godt med annen

informasjon, bla ift andel elever med



spesialundervisning. Samtidig er det gledelig at vi har en

ganske stor andel elever på øverste mestringsnivå.

Gruppestørrelse ved Rørvik skole er noe større enn

fylket og nasjonalt, og selv om en del forskning peker i

retning at gruppestørrelse har mindre effekt på læring

enn en del andre tiltak, peker stadig mer forskning på

betydningen av lærer-elev relasjonen. Lærerne vil på en

bedre måte kunne etablere og opprettholde gode

relasjoner i mindre grupper, enn i store grupper.

Samtidig arbeidet skolen for å få på plass enda bedre

rutiner i den pedagogiske oppfølgingen av resultatene i

nasjonale prøver slik at resultatene kan brukes som et

redskap i å følge opp elevene innenfor områdene

regning, lesing og engelsk.

Sluttvurdering

Skriftlig eksamen er utarbeidet sentralt, og sensureres av

eksterne. Standpunktkarakter settes av faglærer. Når

man sammenligner standpunkt og eksamen ser vi at det

er godt samsvar mellom vurderingene i 2017. Det

innebærer at elevenes kompetanse i grove trekk vurderes

likt, internt og eksternt. Muntlig eksamen er utarbeidet

lokalt, og sensureres av en ekstern sensor og en intern

sensor.

Avgangskullet oppnådde resultater på sluttvurdering i

tråd med nasjonalt snitt og fylkessnitt i nær alle fag selv

om Rørvik skole i 2017 hadde relativt store grupper,

særlig på 8-10, og at Vikna kommune i 2017 hadde

lavere kostnader på enhet- og driftskostnader på nær sagt

alle områder i forhold til med sammenlignbare

kommuner (kommunegr. 2 og 3).

Når det gjelder grunnskolepoeng ligger Rørvik skole et

stykke under det nasjonale snittet, men noe mindre under

snittet for fylket. Det betyr at elevene

ved Rørvik skole i 2017 konkurrerte på noenlunde

samme vilkår om plass i videregående opplæring.

Voksenopplæring

For voksenopplæring vil en vesentlig kvalitetsindikator,

og et mål på om vi lykkes med inkludering, være

hvorvidt elevene etter endt opplæring starter i jobb,

skole eller om de kommer inn under trygdeytelser

gjennom NAV. Vi har få elever som etter endt

opplæring ender i siste kategori. Dette er viktig, ikke

bare for virksomheten og kommunen, men også for

individet.

Nåværende lokaler som voksenopplæringen holder til i

er lite hensiktsmessige i forhold til behovene. Det ble i

2017 vedtatt at det skulle bygges et nytt bygg for å

ivareta rombehovene. Det nye bygget kommer på

skoletomten ved siden av eksisterende bygg mellom

småskolen og storskolen med egen vei og

parkeringsplass. Nytt bygg til voksenopplæringen skal

være innflyttingsklart til høstferien 2018.

Avsluttende kommentar

Rørvik skole er en stor skole i trøndersk målestokk.

Skoleåret er hektisk, det er mange læringsmål og

aktiviteter som skal gjennomføres på kort tid.

I løpet av skoleåret 2017/2018 har alle elevene på

ungdomstrinnet blitt utstyrt med egne pc’er. Dette er til

stor hjelp i undervisningen og noe skolen er veldig glade

for at vi har fått på plass.

Det er startet planlegging av nytt bygg for

voksenopplæringen som etter planen vil stå ferdig

til høstferien 2018. Dette vil gi gode rammer for

virksomheten framover.

Rørvik skole er en stor skole med flere bygg, mange

elever og stort behov for vedlikehold. Skolen har et godt

samarbeid med vaktmesterteamet på vedlikeholdssiden.

Gjennom digitale løsninger innført i 2017 er

vedlikeholdet satt i system.

Langsiktige utfordringer som vil kunne ha

budsjettmessige konsekvenser:

Læreplanen er under revidering. Ny læreplan

implementeres fra høsten 2020.

Digitalt utstyr/fremvisere må på plass i alle

klasserom slik at vi kan utnytte flere muligheter

i undervisningssammenheng.

Med mange elever oppleves storskolen som

«trang» og vi har fortsatt en del flaskehalser mht

garderobe, spesialrom, møte og grupperom.

Dette gjør det utfordrende å legge virkelig gode

planer for skoleåret samt at hverdagen for

elevene blir mindre forutsigbare enn den strengt

tatt burde være. Vi får også tilbakemeldinger fra

ansatte og elever på lyd og luft som gjør at vi ser

behov for tiltak fremover.

Bilde fra mattemaraton i 2017 hvor Rørvik skole leverte godt over mål

og løste 220.000 matteoppgaver. Vi hadde god hjelp av foreldre som

hjalp til både hjemme og ikke minst på skolen siste maidag.



Austafjord oppvekstsenter

Endringsvillige. Politisk vedtak om læringsbrett i skolen førte til radikale endringer i hverdagen for elevene ved oppvekstsentret.

Bilde er fra modelleringsdagene der de fikk opplæring av daglig leder i Kreasjon

Personale, klasser, elevtall.

2013/14 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18

Antall klasser 4 4 4 5 5

Elevtall barnetrinn 34 33 31 32 37

Elevtall ungd.trinn 5 15 17 24 13

2017 var et år vi vil huske lenge. Nettopp på grunn av

positive endringer. Aktiviteten i skolen blir stadig større

og endringer fører med seg utvikling. Vi er fremdeles

med i satsingen vurdering for læring (VFL). Med

tydelige veiledere har vi gjennom 2017 fått staket ut

veien videre innenfor vurdering. Det blir gjort mye godt

arbeid i regionen for øvrig og vil trekke fram

samarbeidet med Rørvik skole, og det gode samarbeidet

og veiledningen vi fremdeles får fra Udir.

Fagnettverkene for lærerne og ledersamlingene for

skolelederne er gull verdt på flere måter. Kort sagt er vi

med på å utvikle skolen i takt med de rundt oss. Dette er

meget lærerikt og verdifullt. Ungdommen vår får et

felles utgangspunkt ut av dette.

Det spirer og gror i bygda, og optimismen rundt

barnetallet fortsetter. Ved utgangen av 2017 var det 27

unger i barnehagen og det tallet vil vokse i løpet av

inneværende år. De ansatte ved oppvekstsentret er

selvsagt opptatt av framtiden og prognosene og vi er nok

veldig avhengige av at folk ser verdien i å bo utenfor

sentrum. Dugnadsånden er stor og foreldre og unger

deltar med positiv glød i arbeidet både ute og inne.

2017 er selvsagt preget av pilotprosjektet læringsbrett i

skolen. Siden vedtaket i desember 2016 har rektor

arbeidet med å få prosjektet ut i livet. Ved skolestart i

august 2017 var det derfor på høy tid å starte

innføringen. Siste halvdel av 2017 ble all

oppmerksomhet rettet mot det digitale verktøyet og både

elever, foresatte, lærere og ledelse har brukt mye tid på å

komme i gang. I skrivende stund kan det sies at vi

lykkes med det vi gjør. Engasjementet er meget stort og

utviklingen likeså. Innføring av læringsbrett gir uante

muligheter for enda bedre tilpasset opplæring og

differensiering. Gjennom innføringen av læringsbrettene

har vi igjen fått løftet vårt arbeid med klasseledelse,



rutiner, vurdering og ikke minst etablert et godt grunnlag

for delingskultur blant pedagogene.

Bygningsmessig får vi utført tjenester av

vaktmesterteamet. Vedlikeholdsarbeidet har i 2017 blitt

utført tilfredsstillende og vi har et godt samarbeid når det

gjelder større prosjekt. Elevene våre skal ha trygge, gode

omgivelser der læring står i sentrum. Eleven skal være i

sentrum gjennom trivsel og egenutvikling.

Gjennom praktiske valgfag som jegerprøvekurs og trafikalt

grunnkurs, setter vi, sammen med Rørvik skole, eleven i

sentrum

Ressursene hos oss har økt bemanningsmessig i

forbindelse med innføring av helårs SFO og andre

vedtak i skolen. Utfordringen ligger imidlertid i

lokalene som ikke er egnet til formålet når det gjelder

SFO. Dette jobbes det med og vi ser løsningen når ny

barnehage er på plass. Det var med stor glede AOS i

desember fikk beskjed om at det skal bygges ny

barnehage.

Det blir for omfattende å si noe om alle våre aktiviteter i

en årsmelding, men kortversjonen er at vi er veldig

aktive. Vi bruker nærmiljøet så ofte vi kan, og det hele

topper seg i uke 45 da vi gjennomfører Grunnskolens

uke med mange herlige aktiviteter. Barnehagen har bygd

egen gapahuk, småskoletrinnet bruker lavvoen til sine

utflukter og ungdomstrinnet gjør seg kjent med lokalt

næringsliv gjennom jobbskygging og utplassering i

arbeidslivet. Valgfag og arbeidslivsfag er fag som er

med på å gjøre ungdommene tryggere i sine valg av

utdanning og egen framtid.

Fast tid til uteskole for 1-4.trinn er en positiv satsing som vi er

glade for å få til

Bygninger

Gjennom elevråd, samarbeidsutvalget,

skolemiljøutvalget og FAU kommer vi fram til hva vi

ønsker oss av oppgradering og bedre bruk av

bygningsmassen. Rektor ser på jobben med

oppgradering av bygg, vedlikehold og brukervennlige

rom som en viktig del av sin jobb. Økende antall barn i

skolekretsen gjør at vi snart har fullt hus i barnehagen

vår. Dette medfører mer bruk av skolebygningene til

barnehageformål, noe som igjen gir utfordringer i

forhold til undervisningsrom

og grupperom. Med stor fare for å gjenta meg selv vil

jeg igjen nevne garderober og gymsal som prekære

områder. I tillegg er det flere titalls vindu som må skiftes

og etter isolering må til. Det siste er det planer for, men

det første står dessverre på stedet hvil.

Vi vil fortsette å arbeide for at gymsal og garderober blir

mer moderne og brukervennlige.



Gymsalen blir ofte brukt til samlinger av ulike slag. Her er

ordfører Amund Hellesø på besøk og hjelper til med utdeling

av læringsbrett til elevene. Etter utdelingen ventet et sunt

skolemåltid.

Læringsmiljø

Trivsel + Samhold = Læring. Det er vårt motto. I 2017

fikk vi innført faste tidspunkt for skolemåltider der

nettopp trivselen står i sentrum. Det sosiale man skaper

gjennom et godt måltid skal man ta vare på. Austafjord

oppvekstsenter har et stabilt undervisningspersonale. Vi

har god lærertetthet, men det er et stort behov for det på

grunn av sammenslåtte klasser. Som en følge av

sammenslåtte klasser bolker vi fag/årsplaner i flere fag

der eksempelvis to trinn har samme pensum. Vi arbeider

selvsagt forebyggende og gjør vårt beste for å kartlegge

og sette inn nødvendige tiltak for å gi eleven det beste.

Elevundersøkelsene ser bra ut, men vi ser at vi må ta

mer tak i vurdering for læring og elevdemokrati og

medvirkning. Vi ser en forbedring i resultatene på de

nasjonale prøvene. Resultatene viser at fokus på lesing i

alle fag lønner seg. Vi må fortsette med fokus på lesing

og regning i alle fag. Ha større fokus på grunnleggende

ferdigheter i alle fag. Vi må følge opp enkelt eleven alt

etter hvor de står. Ved å bruke resultatene i etterarbeidet

vil vi kunne hjelpe elevene. Et mål må være å ha samme

rutiner over flere år i dette arbeidet. Da vil vi nok se

forandring.

Under arbeidet med ungdomstrinn i utvikling (Uiu) har

personalet forbedret sin kollektive innsats for et godt

læringsmiljø. Vi ser at vi er mer bevisste på rutiner, bruk

av ulike arbeidsmetoder, variasjon innen lesing - og

skriving, positiv delingskultur gjennom deltagelse på

fagnettverk og sist, men ikke minst en stor takhøyde der

vi hjelper hverandre ved å korrigere positivt.

Vi har et positivt elevsyn og ser på oss selv som gode

klasseledere. (Tydelighet, vennlighet, er konsekvente).

Har god kontakt med elevene og heimene. Vi er opptatt

av relasjoner og ser at vi har blitt bedre på dette det siste

året. (smilet, bruke navn, hilse, ta en prat...).

Faglig må vi sørge for et løft i tiden framover. Dette kan

vi gjøre med å heve kompetansen hos lærerne, finne tid

til refleksjon og samarbeid, få bedre rutiner for

oppfølging etter tester/prøver (NP). Skaffe oss bedre

kjennskap på de områder vi er utrygge på (vurdering,

grunnleggende ferdigheter, læreplanarbeid). Vi kan bli

en enda bedre VI-skole. Framsnakke hverandre og

omtale oss som VI, ikke jeg og dem!

Lek og læring går hand i hand. Derfor satser vi nå på et

nytt og moderne anlegg på uteområdet der unger fra

barnehagen og elever i skolen kan leke sammen



Tårnet barnehage

Styringsdokumentene våre er: Lov om barnehager,

Rammeplan for barnehagen, kommunale retningslinjer

og egen Årsplan.

Vi har 286 kvm å fordele på barn i alderen 0 - 6 år og en

bemanning på 13,9 årsverk. Barnehagen er åpen hele

året også på sommeren og i forbindelse med jul og

påske. Antall barn og plasser varierer i forhold til alder

på barna, arealnormen og den pedagogiske bemanningen

i barnehagen. Antall barn og plasser avhenger av alderen

på barna og disponibelt areal. Vi sendte fra oss 13

skolestartere høsten 2017.

På grunn av at vi har 2 hovedopptak kan det se ut som

om vi først ved årsskifte vil oppnå at barnehagen er fullt

utnyttet.

Vi har hatt foreldre som

kommer fra både Eritrea,

Somalia, Filipinene,

Polen, Slovakia, Tsjekkia

og Tyrkia.

Barnehagen har 3

innganger, og barnegruppene deles inn i 3 baser samtidig

som vi benytter oss av hele huset.

0-2 åringene SMÅTROLL

2-4 åringene HAUGTUSSA

4-6 åringene ASKELADDEN

I tillegg er barna delt inn i forhold til alder; Krabber,

Kråkeboller, Sjøstjernene og Tangsprell.

I barnehagens samfunnsmandat står det at barnehagen i

samarbeid med hjemmet skal fremme omsorg og lek,

læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Videre kommer demokrati fram som en essensiell del av

barnehagens mandat (Rammeplan, 2017).

Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer utvikling av

personalets kompetanse. Våren 2017 tok 3 av våre

ansatte videreutdanning ved Universitetet NORD «Barns

Psykiske helse». Dette ble også tema på vårens

foreldremøte, med stort engasjement fra foreldre og

ansatte.

Barnehagen er en godkjent lærebedrift som tar imot

elever, studenter, lærlinger og andre med behov for

praksis i barnehagefaget. I 2017 har vi hatt studenter,

elever og praktikanter i praksis fra Universitetet NORD

Namsos og Nesna, YNVS, grunnskolen og gjennom

NAV.

Barnehagen har fokus på å være en «Helsefremmende

barnehage». Målet med helsefremmende barnehager er

å sikre gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge

ved implementering av retningslinjer på følgende 4

innsatsområder;

Fysisk aktivitet Sunt kosthold

Rusforebygging Psykisk helse

Barnehagen jobber etter en arbeidsmetode som heter

«Løft for barn i barnehage». Vi retter mest mulig

oppmerksomhet mot alle de små hendelsene og

handlingene som viser at barn er på rett vei. Vi roser og

bekrefter, leverer personlige og konkrete

tilbakemeldinger til barna som ferskvare. Hos oss

får barna en stjerne på hånda – ved oppfyllelse av god

læring, det kan være for eksempel - å legge ting fint på

rett plass og det å sitte fint.

Barnehagen deltok også på en foreldreundersøkelse

gjennom UDIR i november 2016 og november 2017. (På

barnehagefakta.no kan du lese mere om resultatene)

Hovedtilbakemeldingen fra foreldrene er at de er tilfreds

med tilbudet barn og foreldre får i Tårnet barnehage. På

foreldremøtet på våren 2017 fikk vi også mange gode

tips på ting foreldrene vil at vi skal gjøre mer av i

barnehagen.

Født i

2011

Født i

2012

Født i

2013

Født i

2014

Født i

2015

Født i

2016

Antall

barn med

deltplass

Antall barn:

13 10 16 10 12 0 8 61 barn på våren

0 9 14 10 13 8 7 54 barn på høsten



Leiken i barnehagen er viktig for oss i Tårnet. Vi ser at

barn trives og utvikles best i mindre grupper og innretter

dagen og uken vår etter dette. Barnegruppen deles ofte

opp der noen er ute og andre er inne. Dette gir god plass

for utfordringer og bevegelse og større valgmuligheter

når det gjelder bruk av utstyr, rom og muligheter for å

knytte nært vennskap. I tillegg vet vi at dette er med på å

styrke barns psykiske helse.

Det skjer mye når barn leker. I leken utdeles det roller

og organiseres regler, det oppfinnes personer og nye

oppfinnelser. Hjernen vokser og utvikles når

det lekes, og nettopp derfor spiller leken en veldig

sentral rolle i barns hverdag.

Gjennom lek lærer barn å forholde seg til andre, de må

lære å” ta tur”, tørre å si sin mening, fire på egne krav og

tilpasse seg. De vil også erfare det å føle mestring og

selvstendighet. De lærer å se ting fra ulike sider og kan

sette seg inn i andres rolle.

Barnehagen startet oppgradering av utelekeplassen

høsten 2017. Vi har fått nytt klatrestativ og nye

huskeapparater. Vi har også et fantastisk naturlig

uteområde som vi også prøver å ivareta på best mulig

måte.

Barna har tilgang på IPad og de brukes flittig blant annet

som oppslagsverk for ting vi lurer på og som vi undrer

oss over - sammen med barna.

Utfordringer for Tårnet barnehage og Vikna

kommune framover vil være:

- En Helsefremmende barnehage.

- Kjøkkenassistent i deltidsstilling.

- Opprettholde bassengtilbudet.

- Oppgradering av uteområdet.

- Hjemmeside/nettside for Tårnet barnehagen.

- Sommer ferieavvikling med vikarordning.

- At utstyr og inventar utsettes for stor slitasje.



Vikna folkebibliotek

Vikna folkebibliotek har

hovedbibliotek på Rørvik

og kombinasjonsbibliotek

på Austafjord.

Virksomheten har 3 fast

ansatte, 1,6 årsverk på

hovedbiblioteket og 0,27

på kombinasjons-

biblioteket.

Mediebestand pr. 30.12.17

Bøker og andre medier: 45.977

Aviser: 5

Tidsskrifter: 35

Nøkkeltall

Antall aktive lånere: 870

Totalt antall utlån: 23.469

Antall bøker utlånt til andre bibliotek: 491

Antall bøker lånt fra andre bibliotek: 354

Lån per låner 24,3

Utlån per innbygger 4,7

Arrangement: 25

Utstillinger: 30

Besøk: 27.445

Aktiviteter i 2017

Sammenligna med tallene fra i fjor, så er det ikke så

store endringer. Fjernlånstallene har imidlertid økt. En

del av dette skyldes nok innlån til de som tar nettstudier.

Man kunne vel også ha ønsket seg flere

bibliotekbesøkende, men aktiviteter på andre arenaer

gjør kanskje sitt til at biblioteket ikke bestandig velges

først. En liten nedgang i antall utlån til voksne oppveies

av større utlån på barneavdelingen. Det er forresten alltid

hyggelig når barna kommer innom biblioteket. Da blir

det som regel liv og røre. Ikke alle er vel begeistret for

dette, men i kortere perioder må nok et visst lydnivå

aksepteres, fordi et bibliotek av i dag ikke kan være en

plass der det alltid skal være musestille. Men

selvfølgelig; alt innenfor rimelighetens grenser. I

biblioteket skal alle kunne trives og slappe av, så derfor

er det viktig at man også tar hensyn til andre når man er

på biblioteket.

I januar ble Øystein Aarstad ansatt som biblioteksjef.

Han overtok da jobben etter Mari-Ann Refsaas som

avsluttet sin yrkeskarriere etter mange års virke på

Vikna. På Austafjord filial ble det også skifte av

bibliotekansvarlig,

da Liv Anne Kalvik

tok over

stafettpinnen etter

Heidi Valø.

Den nye

biblioteksjefen fikk

en kort og hektisk

opplæringsperiode på 14 dager før han ble eneansvarlig.

Mange nye folk, mange nye dataprogram og diverse

rutiner gjorde innkjøringsfasen utfordrende, men da vår

og sommer kom skinte solen, mye takket være

hjelpsomme kollegaer og hyggelig bibliotekbesøkende.

Elever fra Rørvik skole besøker biblioteket mer

regelmessig. Dette er klasser fra småskolen og

mellomtrinnet som er innom ukentlig. De låner masse

bøker og bidrar dermed til at utlånsstatistikken blir høy.

Noen barnehager er også her av og til med trivelige,

blide og forventningsfulle småtroll. Og sist men ikke

minst, så må vi ikke glemme bibliotekets faste lånere

som leser aviser og låner bøker. Flere av disse har vært

lånere i mange år.

Sommeren 2017 var biblioteket med på den

landsomfattende

kampanjen

«Sommerles». Den

var retta mot elever

fra 1. til 7. klasse.

Formålet med denne

leseaksjonen var å

motivere barna til å

lese av egen lyst slik at leseferdigheten blir opprettholdt

i en ellers lang sommerferie. Alle som deltok fikk

diplom og noen ble også uttrukket og vant premier. Et

stort antall skolelever på Vikna deltok, og mange

uttrykte at dette var noe de likte å være med på. I en

ellers stille og rolig sommerperiode så er kampanjen

med «Sommerles» en god idé for å få flere besøkende til

biblioteket.

Da høsten kom ble det igjen klasse- og barnehagebesøk.

Barnehagene fikk i tillegg et eget tilbud ved at

skolestarterne ble invitert

til biblioteket på en

musikalsk eventyrstund.

Dette pågikk én gang i

måneden fra september til

og med desember. Alle

barnehagene, Austafjord

inkludert, var med på

dette.



I september fikk

biblioteket besøk av

gjøglerparet Heksagon og

Elvis. Disse to

skuespillerne viste en

forrykende

familieforestilling som det

så ut som alle de

frammøtte på Bårstua satte stor pris på. Kanskje kan

ekteparet Christin Grilstad og Pål Prøis, som spiller

rollefigurene, engasjeres en gang senere også.

I uke 44 og 45 ble kunst- og kulturfestivalen Vrimmel

arrangert i Ytre Namdal. Biblioteket hadde flere

arrangement i forbindelse med dette. Et sjølsnekra

opplegg vi kalte «Skattejakten» gikk over tre dager.

Femte, sjette og sjuende trinn ble invitert med på dette.

Ved hjelp av ledetråder og spørsmålsskjema måtte

elevene samarbeide for å finne bøker i hyllene. Og etter

å ha funnet det riktige kodeordet kunne de starte å lete

etter en premie som var gjemt en plass i biblioteket. Her

må nevnes at alle fikk premier slik at det ikke ble noen

sure miner.

I forbindelse med Vrimmel var det flere

foredrag/forestillinger på Bårstua. Fiolinistene

Jansen/Jüssi

spilte fengende

folkemusikk,

Daniel

Grindeland

hadde et veldig

interessant

foredrag med tittelen Motivasjon & veivalg der han tok

utgangspunkt i sitt eget liv, mens forfatteren Kirsti Blom

snakka om maleren Francisco Goya, basert på sin bok,

Jeg så alt.

Bårstua som ikke har vært brukt så mye som

arrangements- og møtested i de siste to år, begynner nå å

tiltrekke seg flere lag og foreninger. Først og fremst er

det folkene i «Undringsgruppa» som møtes her én gang i

måneden. De har faktisk hatt sine møter her siden 2009.

Vikna historielag legger også sine møter til Bårstua. Det

samme gjør nykommeren «Terningtårnet spillklubb».

Omtrent to ganger i måneden kommer de med sine

brettspill. Disse kveldende er åpne for alle og er godt

besøkt. Før jul hadde koret «Variabel» sin årlige

julekonsert. Mange hadde da tatt turen til Bårstua for å

høre på de skjønne damers fløyelsmyke stemmer. Utleie

av Bårstua administreres av biblioteket. Både

privatpersoner, lag og foreninger kan leie lokalet til

møter og sammenkomster.

I 2017 har vi prøvd å bruke Bårstua til ulike aktiviteter.

Og etter en del tilpasninger har man også klart å få til en

liten arena i barneavdelingen som kan benyttes til

mindre arrangementer. For eksempel var det her høstens

eventyrstunder foregikk. Ellers er det å håpe at man

klarer å følge opp den nye bibliotekloven ved å få til

enda flere møter, arrangementer og sammenkomster i

årene som kommer. For øvrig så blinker

kommunesammenslåingen mellom Vikna og Nærøy i

det fjerne. Om få år vil man da få en felles

bibliotektjeneste. Foreløpig er det ingen som vet

hvordan dette blir i praksis, men fram mot 1. januar i

2020 blir det nok en del møter for å finne ut hvordan det

nye Nærøysund bibliotek skal organiseres og drives.



Helse og sosial

Ressursbruk i helse- og sosialetaten:

Verdier

ETAT R-2017 B-2017 R-2016 B-2016 R-2015 B-2015

HELSE OG SOSIAL

Inntekter -77 192 -72 384 -62 010 -51 516 -51 243 -47 024

Fastlønn 84 367 87 703 77 581 79 692 73 289 74 334

Variabellønn 30 366 28 671 32 225 27 703 31 929 25 434 Syke- og

fødselspenger -7 234 -3 265 -7 214 -5 680 -7 032 -3 395 Pensjon og

arb.g.avg 21 304 21 663 19 372 21 516 17 998 19 324

Andre driftsutgifter 44 297 39 402 34 823 29 620 32 190 26 816

Avskrivinger 136 136 131 73 215 217 Totalt HELSE OG SOSIAL 96 044 101 926 94 908 101 408 97 347 95 705

Helse- og sosialetaten har i 2017 jobbet hardt gjennom året i alle ledd for å tilpasse driften til de tildelte økonomiske rammene, med

mål om å skape en mer forutsigbar økonomisk drift. Etter mange år med negativt driftsresultat frem til i fjor, leverer etaten også i

2017 et mindreforbruk med kr 5.882.000,- Hovedårsaken ligger i god budsjettdisiplin og god utgiftskontroll. Etaten har på grunn av

til dels betydelige endringer i brukertilbud, hatt høyere utgifter enn budsjettert, men har samtidig hatt vesentlig høyere inntekter,

gjennom målbevisst arbeid rettet mot ulike tilskuddsordninger knyttet til etatens drift. Utgiftsnivået vil i større grad tilpasses

inntektene i 2018, og en forventer at dette vil jevne seg noe mer ut gjennom året. Totalt gir dette likevel et solid positivt driftsresultat

for 2017.

Arbeidet som utføres av etatens mange ansatte spenner

over den enkeltes livsløp, der en blir fulgt opp gjennom

svangerskapsomsorg til pleie i livets avsluttende fase.

For å ivareta dette arbeidet har etaten mange ulike

yrkesgrupper, som sammen gir et helhetlig tilbud til

innbyggerne i Vikna kommune.

Samhandlingsreformen har innenfor somatikken

påvirket kommunens drift gjennom nye og mer

komplekse oppgaver de senere åre, tidligere

tilbakeføring fra sykehus til kommune, KAD (kommunal

akutt døgntilbud), og forebyggende helsearbeid. De

ansatte har møtt disse utfordringene på en god måte og

vi kan i dag gi et godt tilbud på de fleste områder. Dette

ser vi blant annet i forhold til antall liggedøgn ved

sykestua og økt ressursbruk ved hjemmesykepleien 1.

Fra 01.06.2016 innførte Vikna kommune KAD

(kommunal akutt døgntilbud), innenfor rus og

psykiatrien, hvor en seng benyttes enten ved Rørvik

sykestue eller ved egen leilighet ved rus og psykiatri.

Ordningen er regulert gjennom egen avtale mellom

kommunene i Namdal og HNT (helse Nord –

Trøndelag).

Etaten har følgende generelle målsetninger:

Brukeren/tjenestemottakeren skal settes i

sentrum

Gi best mulig kvalitet på tjenestetilbudet slik

at nye utfordringer kan imøtekommes

Sikre brukere av tjenestene rask, god og

individuell saksbehandling

Ta vare på de ansatte ved å vise de tillit og

gi mulighet for personlig vekst og utvikling

Vektlegge fagutvikling for å sikre høy

kvalitet og riktig tilnærming til bruker av

tjenesten

Være en god lærebedrift, med fokus på godt

læringsmiljø og rekruttering



Avdeling for helsetjenester

Legetjenesten

Kommunens legetjeneste er samlokalisert på Helsehuset.

Det er 5 legehjemler ved legekontoret. 3 av disse har

vært besatt med fast ansatte leger og de to siste har vært

vakant, hvor kommunen har måtte benyttet seg av

vikarbyrå i store deler av året. Stillingene har vært lyst

ledig 4 ganger, dessverre uten å lykkes med fast

rekruttering. En av fastlegene har funksjon som

helsestasjonslege, og en av fastlegene har

deltidsfunksjon som sykehjemslege i 40 % og

kommuneoverlege i 40 %. Legekontoret har 2 stillinger

som sykepleier og 1,8 stilling som helsesekretær.

Det har blitt arbeidet aktivt for rekruttering og

stabilisering av bemanninga gjennom hele året, som

følge av vakanser, ettersom ei stabil og godt fungerende

fastlegetjeneste er navet i den kommunale

helsetjenesten. Kontoret har hatt turnuslege gjennom

hele året, noe som er en viktig ressurs.

Kommuneoverlegen er veileder for turnuslege. Trenden

er at stadig flere oppgaver blir lagt til fastlegen og

arbeidspresset ved legekontoret har økt betydelig, både i

pasientmottak/resepsjon, på laboratorium og legetimer.

Det kan da bli ventetid og behov for å prioritere mellom

oppgavene.

Kommunen plikter å tilby allmennlegetjenester til alle

som oppholder seg i kommunen. Status ved årsskiftet er

at det er kapasitet ved 2 av listene i Vikna kommune.

Det kommunale legekontoret holder til i gamle lokaler,

dette er utfordrende både med tanke på

arbeidsmiljøkrav, krav til forsvarlig drift, taushetsplikt

m.v. De ansatte ved legekontoret stiller opp etter beste

evne, for å bøte på dette ved å være tilgjengelig og tilby

en best mulig allmennlegetjeneste. Behovet for nye

lokaler er prekært. Tjenesten ser virkelig frem til et nytt

helsehus står ferdig medio mars 2019. Kontoret har

bistått konsulent i arbeidet med planlegging av dette.

Kommuneoverlegen har det samfunnsmedisinske

ansvaret i kommunen, og er medisinsk faglig rådgiver

for kommuneadministrasjon, politikere, annet

helsepersonell og innbyggerne. Aktuelle

samfunnsmedisinske områder er bl.a. miljørettet

helsevern, smittevern eller helsemessig beredskap.

Det er legevaktsamarbeid med Nærøy kommune på

ettermiddag, kveld og helg. På natt er kommunen med i

vaktsamarbeidet i Namdalen (LINA). Den lokale

legevaktslegen har områdeberedskap for LINA på natt

og kan rykke ut dersom LINA-legen vurderer

situasjonen så alvorlig at lokal lege må kalles ut.

Legevaktlegen håndterer alle akutte situasjoner som ikke

kan vente til neste dag. Det er ikke tilknyttet

støttepersonell til legevakt, og legevaktlegen arbeider

alene på legevakt og benytter privat bil ved utrykning.

Deltakelse i legevakt kommer i tillegg til ordinær

arbeidstid, og det er hyppige vakter for legene som

deltar i vakt. Ved ny akuttforskrift og ny

kompetanseforskrift har det kommet nye

kompetansekrav for legevakt, og det blir gradvis innført

krav om bakvakt for lege som ikke tilfredsstiller

kompetansekravene. Det medfører økt vakthyppighet.

Fysioterapitjenesten

Kommunen har til sammen 2,0 årsverk driftstilskudd til

fysioterapi. 1,0 årsverk av samlet årsverk har tilhørighet

i 1. etasje på Rørvik sykestue. De øvrige

fysioterapeutene, som har 0,5 årsverk driftstilskudd hver,

har lokaler midt i Rørvik sentrum.

Ressursene som er avsatt til fysioterapitjeneste i

kommunen er for lav, noe som medfører til dels lange

ventelister for nye henvisninger. Rådmannen har i

budsjett 2018 økt ressursen med ytterligere et 50%

driftstilskudd, og har videre kommentert hvordan dette

skal jobbes videre med i budsjett 2019. Kommunestyret

vedtok ansettelse av ny kommunal fysioterapeut

tilknyttet brukerkontoret fra 1.1.2016.

Kommunefysioterapeuten har siden ansettelse i

hovedsak jobbet 50 % ved koordinerende enhet. De

resterende 50 % har vært benyttet til fysioterapitjeneste

for barn og unge, heriblant helsestasjon og

skolehelsetjenesten.

Kostnadene til Namdal rehabilitering føres under dette

ansvarsområdet. Bruk av senteret er i henhold

til planverk med et forbruk av kommunale plasser på

rundt 100 % av forhåndsbetalte plasser.

Helsestasjon,- og skolehelsetjenesten

Overordnet målsetning for tjenesten;

En lovpålagt tjeneste, som skal bidra til et helhetlig

helsefremmende og forebyggende arbeid for barn og

ungdom 0 – 20 år og for gravide. Tjenesten skal være et

lavterskeltilbud med krav om tilgjengelighet for alle i

målgruppen. Tilgjengelighet er avhengig av at det er



tilstrekkelige ansatte i tjenesten og god tilgjengelighet

kjennetegnes ved kort ventetid og »publikumsvennlige»

åpningstider. For å klare å møte kravet til tjenesten skal

grunnbemanning på helsestasjon bestå av helsesøster,

jordmor, lege og fysioterapeut. Tjenesten er pålagt å ha

rutiner for samarbeid med fastlegene, med andre

kommunale tjenester med fylkeskommunen og

spesialisthelsetjenesten.

Ansatte: 3 helsesøstre (300 %), 1 jordmor(100 %), 1

familieveileder (50 %)

Fra januar til juni var det kun 2 helsesøstre ansatt, da det

ikke lyktes å ansatte ny helsesøster i ledig stilling før 26.

juni 2017 etter at stillingen var utlyst 2 ganger. Dette

medførte ei stor arbeidsbelastning på gjenværende

helsesøsterressurs. Flere oppgaver måtte derfor

prioriteres bort, blant annet deltakelse på

samarbeidsmøter rundt barn og med ulike etater.

Det er behov for å jobbe med rekruttering frem mot

videre utvidelse av stillinger.

I tillegg til faste ansatte på helsestasjon har helsestasjon

tilgjengelig helsestasjonslege, fysioterapeut og

Tannpleier. Det er ingen merkantil ressurs tilknyttet

tjenesten. Dette arbeidet utføres av hver enkelt som

jobber rundt familien.

Tross økning av 40 % helsesøsterstilling i 2017, ligger

fortsatt tjenesten under helsedirektoratets normtall ift

minimumsbemanning.

(jmf IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og

skolehelsetjenesten)

Jordmor

Jordmor jobber 2 faste kontordager i uka på helsestasjon.

I tillegg har jordmor vaktsamarbeid i BYN og

følgetjeneste til sykehus.

Jordmor følger opp den gravide gjennom hele

svangerskapet ved faste konsultasjoner og ekstra

konsultasjoner ved behov.

51 barn ble født med adresse i Vikna kommune i 2017.

Familieveileder

Familieveileder jobber på helsestasjon i halv stilling,

fordelt på 5 halve dager i uka. Gjennom Det tilbys

samtaler med foreldre/barn/ungdom, hvor det er behov

og ønske om ekstra oppfølging. Familieveileder deltar i

samarbeidsmøter rundt barn. Familieveileder har ledet

«ØPP» i ungdomsskolen, et rusforebyggende program

som er gjennomført på alle foreldremøter i

ungdomsskolen. Det ble gitt opplæring i programmet til

annen tjeneste med ønske om at programmet skulle

overføres fra familieveileder pga kapasitetsutfordringer.

Programmet ble satt på vent i 2017 ift avklaring om

videreføring.

Familieveileder samarbeider med politiet for oppfølging

av ungdom som inngår ruskontrakt. Det er ønske om at

denne oppfølgingen overføres til annen tjeneste.

Helsestasjonslege Legen er til stede 2 halve dager i mnd. og utfører faste

konsultasjoner til barn fra 0-5 år. Det er ingen lege

tilknyttet skolebarn. Samarbeid med de ulike fastlegene

blir derfor viktig. Det er behov for økt legeressurs på

helsestasjon jfr. anbefalte minstenorm for legeressurs.

Fysioterapeut var tilstede på helsestasjon hver 1./2. tirsdag. Spedbarn

på 4 mnd. og 18 mnd. alder, ble tilbudt time. Barn med

behov for ekstraoppfølging eller behov for ei vurdering

ble i tillegg satt opp til time noe som gjorde ressursen

lett tilgjengelig for foreldrene. Fysioterapeut gikk ut i

svangerskapspermisjon i oktober og det har derfor ikke

vært fysioterapitilbud tilknyttet helsestasjon siden da.

Tverrfaglig samarbeid Det er registrert at helsestasjon deltok i 125 samarbeids-/

ansvarsgruppemøter i 2017 (108 i 2016, 124 i 2015 og

65 i 2014). Alle disse møtene er direkte knyttet opp mot

enkeltbarn i målgruppen.

Administrative møter kommer i tillegg. Et hvert barn

med behov for koordinerte tjenester trenger en

koordinator. Helsestasjon har meldt inn behov for at

ansvaret for koordinering løftes opp og diskuteres da

denne jobben ofte forventes gjort av helsestasjon og den

er ofte meget tidkrevende noe som går på bekostning av

tilgjengeligheten.

Helsesøster er fast deltaker på de ulike faglige

samarbeidsteam på skolene

Tolketjeneste

For å gi god nok foreldreveiledning og oppfølging av

barn og familier med et annet språk, kreves bruk av tolk

og ofte hyppigere besøk på helsestasjon. Vi benytter oss

av telefontolk fra Hero tolketjeneste ved behov. Det er

ikke alltid denne tolketjeneste er god nok.

Det foretas også en god del konsultasjoner på engelsk til

fremmedspråklige.

Skolehelsetjenesten Helsesøster har etter økning av ressursen i juni, økt noe

tilstedeværelse på skolen. Austafjord har fått økt fra 1

dag hver 3. uke til 1 dag hver 2. uke. YNVS fikk økt

tilstedeværelse fra en halv dag i uka til 2 timer

tilstedeværelse en annen ukedag. Økt tilgjengelighet har

vist at ungdom søker opp tjenesten når vi er tilstede på



skolen. Statistikken viser 613 (692 i 2016)

enkeltkontakter med helsesøster i grunnskolen og 267

(279 i 2016) enkeltkontakter i videregående skole i

2017. Tallene viser en nedgang, men dette skriver seg

fra at det var manglende helsesøsterressurs første halve

året. Dette medførte mindre tilgjengelighet på skolene

f.eks Austafjord hadde ikke tilgjengelig

helsesøsterressurs før nytilsetting i juni.

Det er et stort behov og ønskelig å øke ressursen på

Rørvik skole betraktelig. Det er ikke tilgjengelig

helsesøsterkontor på småskolen. Det er meldt inn ønske

om dette og skal jobbes med i 2018. For å få til et godt

nok tilbud i skolehelsetjenesten er det viktig med fortsatt

utvidelse av stillinger i tjenesten pga økende behov for

forebygging og ekstra oppfølging.

Helsestasjon for ungdom

Helsestasjon er åpen for ungdom 1,5 time en

ettermiddag i uka. HFU er et lovpålagt gratis

lavterskeltilbud hvor ungdom har et ekstra helsetilbud

etter skoletid. Turnuslege har HFU som ansvarsområde i

tillegg til helsesøster. Elever som er avhengig av buss

må ta den rett etter skoleslutt og rekker derfor ikke å

benytte seg av helsesøster/lege på ettermiddagstid. HFU

blir derfor i realiteten kun et tilbud for Rørvik-

ungdom/hybelungdom og ikke pendlere.

Vaksinering:

I 2017 ble det satt til sammen 1477 vaksiner av

helsesøster. Dette inkludere spedbarnsvaksiner,

skolevaksiner, influensavaksiner, HPV vaksine (Mot

livmorhalskreft) som tilbys unge jenter og

utenlandsvaksiner. Helsestasjonen mottar årlig rapport

fra SYSVAK (system for registrering av vaksiner) ved

folkehelseinstituttet, med statistikk over alle vaksiner

som er registrert satt til befolkning i kommunen. All

vaksinering er frivillig og det er et foreldrevalg om man

ønsker at barnet skal ta vaksine. Alle barn får tilbud om

barnevaksinasjoner etter standard program. Også ny

tilflyttede. Statistikken over antall barn som er vaksinert,

viser et lavere tall enn det som er reelt. Denne feilkilden

handler bl.a om tekniske feil ift elektronisk registrering

og etterregistrering av vaksiner på utenlandske barn som

flytter til Vikna. Dekningsstatistikken er høyere enn det

tallene tilsier.

Influensavaksinering

Gjennom annonsering i lokalaviser og gjennom Vikna

kommunes nettside, tilbys influensavaksine. I 2017 ble

det registrert 310 satte influensavaksiner, en økning fra

2016 hvor det var registrert 238 personer som benyttet

seg av tilbudet.

I tillegg til annonserte vaksinedager på helsestasjon,

tilbys det vaksinering på sykestua og

Viknatunet/eldresenteret.

Reisevaksine Et tilbud som mange benytter seg av og som

administreres av helsesøstre. I 2017 var det 138

registrerte kontakter som tok utenlandsvaksine gjennom

helsestasjon. (88 i 2016)

HPV-vaksine

Et gratis tilbud om livmorhalskreftvaksine til jenter født

i 1991 og senere. Vaksinering må være startet opp innen

utgangen av 2018 for at det skal være gratis. Det ble satt

85 doser HPV vaksine til jenter i denne målgruppen i

2017 ved helsestasjon. Jentene har selv tatt kontakt etter

at tilbudet ble gjort kjent med oppstart høsten 2016.

Tilbudet består av 3 doser vaksine gitt over en

tidsperiode på 6-12 mnd

Prosjekt «Lokale helsetjenester i BYN- psykiatri, rus

og somatikk»

«Sunne steg»

Sunne steg er et interkommunalt familie- og adferds

orientert behandlingstilbud til familier som ønsker å

endre levevaner på grunn av overvekt.8 familier i BYN

gjennomførte programmet i 2015/2016 (derav 4 familier

fra Vikna). Tiltaket ble videreført og ansvaret for

gjennomføring ble lagt til hver enkelt helsestasjon. Det

ble gitt tilbud til 8 nye familier høsten 2017 (derav 3

familier fra Vikna).Tiltaket består av 5 lørdagssamlinger

for hele familien fordelt over 2 år og med plassering

fordelt på de 4 ulike kommunene + tilbud om

oppfølgingssamtaler med helsesøster mellom

helgesamlingene. Evalueringen viser at det tar tid og

endre vaner, at det er et nyttig tilbud for familiene som

deltar og som ønsker et tilbud, samtidig som det er svært

ressurskrevende personellmessig for helsestasjon.

«Førskoleteam».

Tiltaket «førskoleteam» hvor barnehager kan motta

veiledning vedr tema/enkeltsaker ble evaluert og endret

på i 2017. ved oppstart møtte alle bhg. Teamet

videreføres med tilbud om veiledning til hver enkelt

barnehage, når de melder opp sak. Teamet består av

representant fra barnevern, PPT og helsestasjon. Teamet

utvides til at veileder ved oppvekst deltar. Helsesøster

koordinerer/leder teamet.

«BTI – Bedre tverrfaglig innsats»

Den tverretatlige opplæringen i programmet har

startet og det er avholdt flere kompetansehevende kurs

ift bedre oppfølging når man er bekymret for et



barn. Helsestasjon har stor tro på at dette programmet

skal bidra at samhandlingen mellom de ulike etatene

som jobber rundt barna, skal bli bedre.

Nettverksarbeid:

Barselgrupper. Helsestasjon inviterer alle nyfødte barn

med mødre til barseltreff. De fleste takker ja til å delta.

Babybading i svømmehallen. Helsestasjon har utarbeidet

brosjyre med retningslinjer for baby i svømmehall å

informere om tilbudet som finnes. Småbarnsforeldre

setter pris på dette ekstra tilbudet for babyer i alderen 2

mnd- 18 mnd.

Spedbarns treff. Vi har godt samarbeid med Rørvik

sanitetsforening gjennom månedlige spedbarns treff på

Kløverstua.

Inneklima

Ansatte ser veldig frem til at det blir nytt helsehus og en

helsestasjon tilpasset dagens behov. Dagens inneklima

oppleves veldig dårlig og i vinter har det vært store

utfordringer ift å holde varmen i huset. Innkjøp av ekstra

frittstående varmeovner har vært nødvendig. Tørr, tung

luft medfører ofte hodepine og tretthet til ansatte.

Prosjekt «Helse for framtida»

Nytt helsehus er under bygging og vi ser veldig frem til

nye lokaler hvor vi kan utvikle en fremtidsrettet tjeneste.

Våre største utfordringer i de lokaler vi har i dag, er at vi

har «vokst oss ut av huset». Det er for få kontor,

møterom, og aktivitetsrom/undervisningsrom. Vi har

stor tro på at en samlokalisering med flere tjenester vil

bidra til en bedre samhandling og at det vil gi bedre

tilgjengelig hjelp for våre brukere. Samtidig ser vi at det

er viktig at det er en bevissthet og en tydelig forankring

rundt hvordan vi skal jobbe for å få til dette.

Arbeidet rundt konseptet «familiens hus» og BTI håper

vi skal bidra til en positiv utvikling av vårt tilbud til barn

og familier.

Flyktningetjenesten Kommunen skal, i henhold til K-sak 75/16 i perioden

2017-2019 bosette inntil 45 flyktninger. På grunn av

lave ankomsttall av flyktninger i 2016 og 2017, ble

Vikna kommune anmodet om å bosette 10 personer i

2018 (mot tidligere 15 personer). Kommunen er ikke

anmodet om å bosette enslige mindreårige flyktninger.

Personalressurs

Pr 31.12.17 til sammen 360 %. Flyktningkonsulent

jobber 80 %, miljøarbeider 100 % og 2

programveiledere på til sammen 180 %.

Flyktningeutvalg

Leder for utvalget er helse- og sosialsjef ellers består

utvalget av flyktningkonsulent, representanter fra

helsetjenesten (helsestasjon, rus og psykiatri), kultur,

voksenopplæring, NAV og boligforetaket samt leder for

Vikna næringsforening. Det ble ikke avholdt noen møter

i flyktningeutvalget i 2017.

Bosetting av flyktninger

Kommunen mottok integreringstilskudd for 37 personer

i 2017. Av disse var to personer enslige mindreårige

flyktninger (EM). 13 personer er bosatt etter avtale med

IMDI. 24 personer på familieinnvandring. Flyktningene

ble bosatt i Vikna i en periode fra februar til desember.

Flyktningene kommer opprinnelig fra Eritrea og Syria.

Det ble bosatt 12 menn, 6 kvinner og 19 barn. Totalt er

det bosatt 166 flyktninger i perioden 2010 til 2017.

Resultater introduksjonsprogrammet

Det er 51 personer som har vært deltaker i

introduksjonsprogram i løpet av 2017.

21 personer avsluttet introduksjonsprogrammet i 2017. 2

personer har avbrutt pga flytting. 6 personer avsluttet til

jobb, 3 personer til videregående skole, 5 til grunnskole.

Dette betyr at Vikna kommune hadde en måloppnåelse

på 43 % (grunnskole regnes ikke som måloppnåelse), det

betyr at målsetninga om at 60 % av deltakerne skal være

i arbeid eller utdanning etter fullført

introduksjonsprogram i Plan for integrerings- og

kvalifiseringsarbeidet 2013-2017 ikke er nådd dette året.

Søknader om ekstratilskudd

Kommunen kan søke Integrerings- og Mangfolds

direktoratet (IMDI) om ekstratilskudd for flyktninger

som har nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker. I

løpet av året ble det levert 4 søknader og alle disse ble

innvilget i sin helhet. Dette utgjorde ekstra inntekter på

kr 1.109.791.

Rørvik sykestue Rørvik sykestue har ansvar for å dekke følgende

funksjoner: akutt sykdom/ korttidsopphold, tung og

komplisert pleie over lang tid, terminal pleie (pleie til

døende pasienter), behandling etter utskriving fra



sykehus, rehabilitering, vedlikehold av pasienters

funksjon og tilpasning av tekniske hjelpemidler.

Sykestua har en egen avdeling med 8 plasser for

demente.

Rørvik sykestue har som mål å bidra til at den enkelte

får mulighet til å leve og bo selvstendig, og ha en aktiv

og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Vi har

et klart mål for pleien som er å yte hjelp til selvhjelp. Vi

satser på å skape et aktivt behandlingsmiljø, og at

beboerne skal ha en smertefri og trygg tilværelse.

På Sykestua er det 43,51 årsverk. Det er mange ulike

yrkeskategorier her, og samarbeid er et nøkkelord.

Samarbeidet med legetjenesten har vært veldig bra, og vi

har hatt legevisitt tre ganger per uke.

Sykestua har etterspørsel etter tjenester både fra

distriktet og fra sykehusene. Befolkningen har stadig

økende forventninger til kommunens tjenester både når

det gjelder omfang og kvalitet, herunder krav til

individuell behandling. I tillegg har kommunen en

økning av eldre, som medfører økt etterspørsel etter våre

tjenester. Sykehjemmet

har en sengekapasitet på 42 plasser og utnyttelsesgraden

var på ca 95 %.

Antall liggedøgn i 2017 var på 14535, korttidsdøgn og

langtidsdøgn til sammen. Vi kunne tenkt oss flere

korttidsplasser, men pågangen har vært stor av personer

som har behov for tung og komplisert pleie over lang tid.

Stadig kortere liggetid på sykehus, flere

livsstilssykdommer, kompliserte sykdomsbilder og

større hjelpebehov er utfordringer i hverdagen. Trygghet

med bemanning 24 timer i døgnet og kort ventetid på

hjelp og bistand er en nødvendighet.

Aldersspredningen på pasientene har vært fra 59 år til

101 år. Kjønnssammensetningen viser at det er noen

flere kvinner enn menn. En har hatt en viss økning av

personer som er noe yngre enn det en har sett tidligere,

men hovedsakelig er det eldre rundt 80 – 90 år. Det har i

løpet av året vært cirka 135 innskrivninger og

utskrivninger, hvorav 27 dødsfall.

Arbeidspresset er til tider stort da pasientenes

sykdomsbilde stadig blir mer komplisert, og Sykestua

fungerer som et «minisykehus» i tillegg til de vanlige

sykehjemsoppgavene. Disse utfordringene takler

betjeningen godt og undersøkelser viser at

trivselsfaktoren er høy både for de ansatte og pasientene.

Samarbeidet betjening imellom og med pasienter og

pårørende er bra.

Sykefraværsoppfølging er stadig i fokus.

Kjøkkentjenesten har fungert godt. Kjøkkenet lager

middag til ca 130 personer daglig i kommunen. Det

har vært godt samarbeid mellom kjøkkenet, avdelingen,

hjemmetjenesten og de som bor hjemme.

Ytre Namdal Vekst har ansvaret for å vaske klær fra

Sykestua. Denne ordningen fungerer bra.

Dialyse-avdelingen er en «satelittavdeling» under

sykehuset i Levanger. Avdelingen har vært i vanlig drift

dette året.

Avdelingsleder og verneombud/tillitsvalgte har hatt

jevnlige møter gjennom året. Samarbeidet om HMS-plan

og tiltak er bra. Kvalitetssikring innen

legemiddelhåndtering, brannvern og smittevern er

viktige områder.

Det er mange utfordringer fremover. Den største

utfordringen vil være samlokalisering av helsetjenestene

rundt Rørvik Helsehus. Andre utfordringer er nok

grunnbemanning, å redusere ufrivillig deltid, utarbeide

gode turnuser og kvalitetssikre prosedyrene. Kvalitet er

alltid i fokus, og alt personalet gjør en utmerket jobb.

Til slutt vil vi rette en stor takk til alle som har gitt oss

gaver i året som har gått. Vi takker også lag og

foreninger for besøk og ønsker dem velkommen tilbake.

Vi har mottatt pengegaver fra pårørende etter

begravelser. Pengene vil bli brukt til trivselstiltak for

beboerne på Sykestua.

Hjemmebaserte tjenester avd 1 Hjemmebaserte tjenester avd 1 innbefatter Vikna bo- og

servicesenter, Hjemmesykepleie- og

hjemmehjelptjenesten, samt brukerstyrt personlig

assistenter. Det er 67 ansatte i hjemmetjenesten fordelt

på de fire ansvarsområdene.

Det overordnede målet for hjemmetjenesten er at

brukerne skal mestre hverdagen i sitt eget hjem så lenge

det er faglig forsvarlig og ønskelig. Vi skal være med på

å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i

hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller

fysisk nedsatt funksjonsevne.

Vikna bo- og servisesenter yter bistand til de som har

behov for heldøgnsomsorg og har 19 boenheter. Det ytes

bistand slik at den enkelte får mulighet til å leve og bo



selvstendig, selv om de har behov heldøgnsomsorg.

Aldersspredningen er fra 67 år til 98 år, i alt 14 kvinner

og 5 menn Av beboerne er det 9 stykker som er over 90

år.

Antall brukere i hjemmesykepleien har i 2017 holdt seg

på et jevnt antall brukere, det har vært opp til 140

brukere med en aldersspredning fra 2 år og opp til 97 år.

Mange av disse har i tillegg til bistand i hjemmet også

bistand med medisinadministrering, vi har rundt 90

brukere som får utlevert sine medisiner av

hjemmesykepleien. Noen får utlevert sine medisiner

daglig, noen ukentlig og andre hver

14. dag. For å kunne ivareta sikkerheten har vi som

hovedregel at alle skal ha multidose, dette er i tett

samarbeid med legetjenesten og sykepleierne følger opp

medisinendringer og melder disse videre til apoteket slik

at bruker til enhver tid får riktig medisin etter legens

forordning.

Hjemmetjenesten har i 2017 ansatt flere nye

hjemmehjelpere. Hjemmehjelpstjenesten har hatt et snitt

på 90 brukere gjennom året. Vi ser et behov for å

samlokalisere hjemmehjelperne med hjemmesykepleien,

da mange av de som har denne tjenesten også har

hjemmesykepleie. Dette arbeidet startes det opp med når

vi har flyttet inn i ny base.

Hjemmetjenesten har også ansvaret for ordningen med

brukerstyrte personlige assistenter (BPA).

Siste års drift

Samhandlingsreformen er til tider fortsatt en stor

utfordring, vi ser at kompleksiteten på tjenesten øker,

flere brukere ønsker å være hjemme i sin egen bolig til

tross for store somatiske og medisinske utfordringer.

Ansatte er med på å bidrar til at vi har et høyt faglig nivå

og vi kan i langt større grad ivareta brukere i hjemmet

helt til livets slutt.

Arbeidspresset kan til tider være stort både ved

hjemmesykepleien og Bo- og servicesentret da vi ser at

beboerne blir værende lengre i omsorgsbolig og i

hjemmene før de får institusjonsplass, kompleksiteten på

sykdomsbildet blir derfor større og behovet for mer

bistand blir økende. Dette er spesielt utfordrende ved

VBSS der bemanningen er fra tidligere redusert med

tanke på at beboerne skulle være mer selvstendig selv

om de hadde behov for heldøgnsomsorg.

For å kunne dekke sykepleiebehovet igjennom døgnet

også på natten, er vi i et samarbeid med Rørvik sykestue

om natt tjenesten. Dette samarbeidet har fungert godt, og

ansatte kan jobbe på begge avdelingene.

Hjemmetjenesten har også hatt et tett samarbeid med de

andre avdelingene i kommunen. Vi jobber godt sammen

for å kunne gi en god helhetlig pleie og omsorg til

Viknas befolkning.

I året som har gått er det flere ansatte som har startet

kurs og videre utdanning i velferdsteknologi. Vi hadde et

ønske om å skaffe oss mer kunnskap om dette, da vi ser

at dette er viktig for å kunne møte den økende

etterspørselen etter tjenester i hjemmet. Statistikken

viser at det blir flere eldre i årene som kommer, for at vi

skal kunne imøtekomme denne økningen er vi nødt til å

se på nye og andre løsninger for å ivareta alle brukere på

en faglig forsvarlig måte.

Økonomisk har vi hatt et bra driftsår, vi har holdt oss

godt innenfor de rammene som vi har blitt tildelt i

budsjettet. Alle ansatte har vært med på å bidra til at vi

har oppnådd dette.

I hjemmetjenesten har vi fokus på arbeidsmiljø og HMS,

i tett samarbeid med verneombud og tillitsvalgte.

Avdelingsleder, fagledere, verneombud og tillitsvalgte

har hatt faste møtepunkt igjennom året. Vi har i 2017

hatt spesielt fokus på sykefraværsoppfølging, i

tettsamarbeid med NAV arbeidslivssenter. Vi ønsker å

finne gode løsninger i tett dialog med ansatte, med fokus

på å forebygge og tilrettelegge slik at man kan unngå

sykemelding eller at ansatt kan være delvis i arbeid når

det oppstår helseproblemer. Det kan se ut til at dette har

vært med på å redusere sykefraværet i tjenesten,

5,6 % i langtidsfravær og 2,0 % i korttidsfravær. Vi

jobber hver dag med å forbedre oss slik at vi blir en

bedrift som følger forskrifter og lovverk, vi tilstreber å

ha ett godt samarbeid med verneombud og

hovedtillitsvalgt. Det er viktig for oss at ansatte får en

sikker og meningsfull arbeidshverdag.

Det blir en spennende tid fremover, ved årets utgang sto

den nye basen til hjemmesykepleien ferdig og er

innflyttingsklar i januar 2018.

Til slutt ønsker vi i Hjemmetjenesten avd 1 å rette en

stor takk til alle privatpersoner, lag og foreninger for

besøk og underholdning både ved VBSS og på

Viknatunet i året som har gått.

Hjemmebaserte tjenester avdeling 2 Hjemmebaserte tjenester avdeling 2 yter hovedsakelig

tjenester til mennesker med utviklingshemming.

Inkludert i tjenestene er dagsentertilbud.

Mål: Den enkelte skal ha mulighet for å leve og bo

selvstendig, og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i

fellesskap med andre.



Tjenestene er hjemlet i Lov om kommunale helse- og

omsorgstjenester, dette være seg praktisk bistand,

opplæring i dagliglivets ferdigheter, forvaltning av

personlig økonomi i samråd med verger, aktivisering

eller samarbeid med brukeren om å arbeide mot det mål

å komme i ordinært arbeid. Det fattes vedtak om

tjenester med bakgrunn i den enkeltes behov. Vedtakene

er styrende for omfanget av tjenester den enkelte mottar.

Organisering

Avdelingen formidlet tjenester til 24 brukere i 2017.

Avdelingen har et dagsenter med tilbud til ca. 10

brukere. Dagsenteret er åpent mandag til fredag fra kl.

08.00 til 15.30. Dagsenteret bidrar til at den enkelte

bruker har en aktiv og meningsfylt hverdag i fellesskap

med andre.

Avdelingen hadde ved utgangen av 2017 22,5 årsverk

fordelt på 42 ansatte.

Avdelingen har arbeidstidsordning med arbeid hver

tredje helg. Avdelingen ledes av en avdelingsleder.

Avdelingen har ansatt sekretær i 50 % stilling.

Avdeling 2 hadde i 2017 tre turnusgrupper i tillegg til

dagsenteret. Det er fire fagledere ved avdelingen med

ansvar for den daglige driften av disse turnusgruppene

og dagsenteret. Faglederstillingene inngår i turnus, det

vil si at de i hovedsak yter tjenester til brukerne. Det er

krav om treårig høgskoleutdanning i disse stillingene,

fortrinnsvis vernepleier. Faglederne har en dag pr. uke

som ikke inngår i turnus. Disse dagene blir brukt til

tilrettelegging og oppfølging av faglig tiltak,

helseoppfølging av brukerne, dosering av medisin,

kontakt med samarbeidspartnere, for eksempel HAVO

(Habiliteringstjenesten for voksne) og Ytre Namdal

Vekst, kontakt med verger og pårørende, veiledning av

personalet.

I tillegg til faglederstillingene har avdelingen 4,6

miljøterapeutstillinger, med krav om treårig

høyskoleutdanning, øvrige stillinger er

miljøarbeiderstillinger med krav om utdanning som

hjelpepleier/helsefagarbeider. Arbeidsoppgaver for alle

ansatte er å yte tilrettelagte tjenester ut fra brukerens

sosiale, medisinske, åndelige, fysiske og psykiske behov

og ferdigheter. I tillegg utfører

miljøterapeuter og miljøarbeidere fastlagte

arbeidsoppgaver, tiltak og rutiner som er med på å sikre

en god og forsvarlig drift av avdelingen.

Siste års drift

Også i 2017 har avdelingen opplevd endringer i

brukergruppen. Avdelingen har gjennom faglige og

organisatoriske tiltak tilpasset seg endringene på en god

måte.

Avdelingen har hatt stort fokus på utvikling av

tjenestene gjennom faglig tiltak tilpasset den enkelte

bruker. Målet er å legge til rette for å gi brukerne gode

levevilkår.

Det er i 2017 gjennomført risikovurderinger av ulike

områder ved avdelingen, dette arbeidet skal sluttføres i

2018. Det er et mål å forebygge uønskede hendelser i så

stor grad som mulig.

Avdelingen har vært representert i prosjektgruppe med

mål om å kartlegge og planlegge ny dagsenterløsning for

ulike brukergrupper i Vikna kommune. Dette prosjektet

er en del av Vikna kommunes «Helse for framtiden»

prosjekt.

Det ble i 2017 etablert et eget avlastningstilbud ved

avdelingen. Det er tatt i bruk en boenhet til dette

formålet. Målet er å gi avlastning til familier med ulike

omsorgsoppgaver. Omsorgsnivået tilpasses den enkelte

bruker.

Mål for arbeidet framover

Ny dagsenterløsning.

Rekruttere kvalifisert personale.

Opprettholde god kvalitet på tjenestene.

Videreutvikle avdelingen for fortsatt å skape

gode levekår for brukerne og for å kunne møte

nye brukere med sammensatte behov for

tjenester.

Skape et godt og utviklende arbeidsmiljø for

ansatte. Øke kompetansen ved tjenesten

gjennom å gi ansatte mulighet for

interne/eksterne kurs og videreutdanning.

Videreutvikle tverrfaglig samarbeid.

Rus- og psykiatritjenesten Målet for tjenesteområdet er å fremme selvstendighet og

gi evne til å mestre sitt eget liv.

Dette forutsetter at rammene rundt den enkeltes

tilværelse er slik at de imøtekommer grunnleggende

behov. Kommunen må vektlegge forebygging, tjenester

til utsatte grupper og tilstrebe et tjenesteapparat som kan

gripe tidlig inn når problemet oppstår. Rus- og

psykiatritjenesten har et særlig ansvar for at personer



med langvarig og alvorlige psykiske lidelser og eller

rusproblemer gis et godt tilbud.

Rus- og psykiatritjenesten er i hovedsak et tjenestetilbud

for mennesker over 18 år, men vi opplever også å få

flere brukere av tjenesten under 18 år. I tillegg til å

fremme forebygging, mestring, samhandling og

brukermedvirkning ønsker vi at tjenesten skal være

tilgjengelig og ha et godt faglig godt grunnlag.

Det psykiske helsearbeidet omfatter tiltak for å fremme

befolkningens psykiske helse, herunder forebygging av

rus og psykiske vansker. Vi må iverksette tiltak på

individnivå, gruppenivå og samfunnsnivå. Rus- og

psykiatritjenesten avklarer hvilke oppgaver kommunen

selv kan gjøre, og hvilke oppgaver som må gjøres av

andre.

Tilbudet som den enkelte tjenestemottaker får er nøye

vurdert i tverrfaglig inntaksteam. Tilbudet varierer fra

flere timer miljøterapi i døgnet til enkelttimer med

støttesamtale. Behov for oppfølging evalueres

kontinuerlig.

Mange opplever å få god hjelp fra vår tjeneste.

Rus – og psykiatritjenesten opplever å ha et godt

samarbeid interkommunalt, med skoler, barnevern,

helsestasjon, fastleger og Nav. Vi ser viktigheten av å

tenke helhetlig og vi tilstreber til samhandling. For året

2017 ble det registrert 51 nye henvendelser til vår

tjeneste.

Brukere av tjenesten har ofte sammensatte utfordringer

og mange sliter med å komme seg inn på det private

boligmarkedet. Vikna kommune, disponerer i tjenesten

gjennom Boligforetaket et bofelleskap som omfatter 4

leiligheter som er tiltenkt denne brukergruppen. Denne

bygningen inneholder også kontor for drift av tjenesten.

I tillegg har tjenesten to andre boliger som alle er

bemannet på dag, ettermiddag og natt. Her jobber

størsteparten av ansatte i tjenesten i dag.

Tjenesten erfarer er at kommunen mangler forsterkede

boliger for mennesker med særlig nedsatt boevne, en

gruppe hvor en ser en økning i antall personer som

trenger denne type bolig.

Tjenesten er todelt:

Turnustjeneste knyttet til bolig/ hjemmebesøk

Antall årsverk knyttet til ressurskrevende brukere er økt

betraktelig i løpet av 2017. Det er i dag 22.3 årsverk i

turnus. Økningen skyldes store utfordringer mht.

sikkerhet og behov i denne delen av tjenesten.

Personalgruppen her jobber med langvarig og alvorlig

psykiske lidelser og eller alvorlig rusproblematikk.

Psykiatrisk poliklinikk - tjenester

Tjenesten har til sammen 1,7 årsverk. Dette inkluder

fagleder i 50% stilling. Dette skal dekke behovet for

lederfunksjon i hele tjenesten og

støttesamtaler/oppfølging for hele befolkningen i Vikna

kommune. Utfordringen i 2017 har vært å sikre god nok

bemanning i boligene til enhver tid, sikre

personaloppfølging til dobbelt så mange ansatte fra 2016

og ivareta den polikliniske delen av tjenesten som

tidligere uten økning i personalressursen her. Behovet

for en egen merkantil ressurs som ivaretar bla innleie/

registrering av vakter er også blitt mer merkbart da

avdelingsleder bruker store deler av hver arbeidsdag til

dette arbeidet. Markant økning i behov, kombinert med

høyt sykefravær i 1.halvår 2017, har satt begrensninger

knyttet til hyppighet av samtaler, oppfølging og medført

til alt for lang ventetid.

Risikoen ved for lite ressurser i denne delen av tjenesten

er at mennesker med behov for samtale/oppfølging etter

hvert kan få større helseutfordringer og vil da ha behov

for sammensatte tjenester i større omfang. Noe som

medfører større belastning på andre tjenester i

kommunen.

Kompetanse og rusomsorg

Det har skjedd en markert økning i kunnskapen rundt rus

og psykiske lidelser de senere år. For å

møte de krav som samfunnet har, er det helt nødvendig

med kompetanseheving.

Delmål: brukerens verdighet blir tatt vare på gjennom å

redusere de negative konsekvensene som rusmiddelbruk

har for enkeltpersoner og for samfunnet. For å kunne nå

dette målet må en sette fokus på forebygging, bedre

kvalitet og økt kompetanse, mer tilgjengelige tjenester

og økt sosialinkludering og økt brukerinnflytelse.

Aktiviteter

Treffstedet møteplassen drives av Mental helse og er et

uformelt treffsted for mennesker med psykiske lidelser.

Dette er et lavterskel tilbud. Målet er å bygge nettverk,

være en arena for å forhindre ensomhet, og for å øve opp

sosiale ferdigheter. Organiseringen er et samarbeid

mellom mental helse og Vikna kommune. Det har vært

åpent hver onsdag/ torsdag mellom kl. 11.00 og kl.

14.00. Brukerstyrt tilbud fremmer brukermedvirkning

som igjen vil gi alle muligheten til å delta etter egne

forutsetninger.

Posom (kriseteam)

Posom - teamet i Vikna kommune utgjør den

ekstraordinære kommunale psykososiale støttetjeneste

som skal settes inn i en akutt fase, og en tidlig

oppfølgingsfase, ved katastrofer, ulykker og kriser.



Gruppens medlemmer representerer ulike faggrupper.

Den består av sykepleiere, barnevernleder, lensmann,

prest, soneleder ved hjemmetjenesten, helsesøster og

lege. Leder i posom - teamet arbeider til daglig som

avdelingsleder for Rus- og psykiatri i Vikna kommune.

Leder har en koordineringsfunksjon og

et administrativt ansvar. Gruppens målsetting er å gi

psykisk og sosial omsorg til mennesker som har vært

involvert i hendelser, ulykker, kriser eller katastrofer.

Leder tar kontakt med de faggruppene som blir viktig å

samarbeide med i de enkelte saker. Vi har hatt få saker i

2017.

Posom - teamet kan bli aktivert i ulike tilfeller:

Situasjoner der mennesker har vært i livstruende

fare.

Branntilfeller med omkomne eller personer

utsatt for større brannskade

Ved alvorlige ulykker i kommunen med skadde

eller døde

Alvorlig trussel/vold situasjoner der personer

har vært utsatt for store psykiske og fysiske

belastninger

Drap og selvmord med berørte pårørende /

etterlatte, plutselig uventede dødsfall

Dødsulykker med barn og unge

Hendelser utenfor kommunen med berørte

Tjenesteområdets utfordringer oppsummeres slik:

Sikre at kommunen får øket kompetansen innen

psykiatri og rusbehandling

Økt behov for årsverk knyttet til oppfølging /

støttesamtale

Behov for merkantil ressurs i tjenesten

Sikre at tjenesten gir kvalitativt godt tilbud til

alle brukere av Rus- og psykiatritjenesten

Styrke botilbudet for brukergruppen spesielt

med tanke på forsterkede boenheter.

Arbeid med rusavhengige bør styrkes

Sikre god samhandling med pårørende

Koordinerende enhet Målet for enheten er å tildele tjenester med utgangspunkt

i en faglig god begrunnelse. Tildelingen skal være

rettferdig, og det skal være en likhet for alle. Målet er at

alle som har et behov for helsetjenester skal få iverksatt

tjenestene så raskt som mulig.

Brukerkontoret som er en del av kommunens

koordinerende enhet, skal sørge for at brukerne kan

forholde seg til et kontor slik at de skal slippe å gå fra

kontor til kontor for å få informasjon om og søke om

tjenester.

Brukerkontoret hadde i 2017 1,8 årsverk fordelt på 3

personer, inkl. merkantil ressurs. Kontoret har åpningstid

som følger servicetorgets åpningstid.

Arbeidsoppgaver:

Brukerkontoret tar i mot og saksbehandler alle

søknader om helse- og omsorgstjenester i Vikna

kommune. Brukerkontoret fatter så vedtak om

og tildeler disse tjenestene i kommunen.

Vi oppretter og deltar i mange ansvarsgrupper.

Vi har tett dialog og samarbeid med alle

tjenesteyterne i kommunen med tanke på

tildeling og gjennomføring av tiltak.

Vi søker om og veileder på hjelpemidler i

samarbeid med kommunens

hjelpemiddelteknikere.

Vi tildeler rehabilitering ved Namdal

Rehabilitering på Høylandet.

Vi mottar og svarer ut søknader om kommunal

bolig og deltar i kommunens

boligtildelingsnemd som saksbehandler

boligsøknadene.

Brukerkontoret har et høyt arbeidspress, og det er tidvis

lang saksbehandlingstid. Vi tilstreber derimot å

iverksette tiltak så raskt som mulig slik at brukerne får

de tjenestene som de har behov for.



NAV NAV Vikna

Redusere antall brukere som mottar økonomisk

sosialhjelp over lang tid.

Påse at ungdom 18-24 år har et tilfredsstillende

arbeids/aktivitetstilbud.

Økonomiavtaler er vilkår til alle som mottar økonomisk

sosialhjelp.

”Vi gir mennesker muligheter” er NAV sin visjon.

Visjonen reflekterer 3 fundamentale samfunnsmessige

funksjoner som skal ivaretas:

Mulighet for arbeid for flest mulig

Mulighet for meningsfulle aktiviteter for

mennesker med spesielle behov

Muligheter for inntektssikring i henhold til

rettigheter gitt i lovgivningen

”Tydelig, tilstede og løsningsdyktig” er NAV sine

verdier. Som organisasjon, som ledere og som ansatte

skal vi oppleves å være tydelig, tilstede og

løsningsdyktig, både i forhold til brukere av våre

tjenester, i forhold til våre samarbeidsparter

(næringsliv, organisasjoner mv.) og mellom oss som

jobber innad i organisasjonen.

NAV sine kommunale tjenester består i hovedsak av

økonomisk sosialhjelp og gjeldrådgivning. I tillegg er

NAV en samarbeidspart med øvrige kommunale

tjenester, først og fremst i forhold til brukere med

spesielle behov. Som eksempel nevnes rus, psykiatri,

flyktninger.

Det ytes statlige tjenester innenfor områdene arbeid og

aktivitet. Dette omfatter blant annet bistand til

rekruttering av personell i arbeidslivet, bistand til å

beholde/inkludere eksisterende personell i arbeidslivet.

I 2016 har det vært høy prioritet på å jobbe tettere opp

mot arbeidsgivere/ bedrifter. En person er ansatt i stilling

som markedskontakt for å jobbe tett ut mot bedrifter.

Markedskonten har vært lett tilgjengelig og har vært

med på å gjøre NAV kjent som en attraktiv aktør for

markedet. NAV har også gjennom denne jobben kunne

gjort seg bedre kjent med arbeidsmarkedet og bistått på

kort varsel når det var nødvendig. Arbeidsgiverne har

fått en kortere vei inn til NAV og vi ser at vi har oftere

henvendelser for bistand og ledige stillinger nå enn

tidligere.

Felles for alle statlige og kommunale tjenester er

ARBEID FØRST.

Organisering

NAV Vikna er en av 3 kommuner som inngår i

tjenesteområdet Ytre Namdal. Tjeneste-området ledes av

en tjenesteområdeleder, i tillegg har NAV Vikna egen

avdelingsleder.

NAV Vikna har i alt 9 ansatte, fordelt med 6 statlige inkl

midlertidig ansatt (eks TO-leder) og 3 kommunale,

hvorav den ene kommunale har ansvar for

gjeldsrådgivning. TO-leder jobber både på NAV

Nærøy og NAV Vikna. Bemanningen er stabil, men det

har i året 2017 vært en del langtidssykefravær ved

kontoret.

Avviksanalyse

(tall i hele tusen) Regnskap

2017

Budsjett

2017

Avvik Regnskap

2016

Sosialkontor-kommune 2 079 2 214 -135 2 199

Kvalifiseringsordningen 39 400 -361 157

Økonomisk sosialhjelp 1 446 960 486 1 272

Totalt NAV 3 564 3 574 -10 3 628 - (minus) indikerer mindreforbruk i forhold til budsjett, mens + (pluss) indikerer merforbruk i forhold til budsjett.

Nav sosial hadde pr utgangen av 2017 et underforbruk

på kr 10 000. For å synliggjøre antall brukere av

sosialstønad og utviklingen er dette satt inn i en tabell.

De skilles da på ordinært bosatte og flyktninger, da det

er en vesentlig forskjell på økningen/endringer i disse to

brukergrupper i disse to gruppene, samt gjennomsnittlig

utbetaling pr bruker (satt i parentes).



Gruppe 2013 2014 2015| 2016 2017

Flyktninger

antall

7 20 31 34 24

Økonomisk

sosialhjelp i kr

(gjennomsnitt

pr bruker)

296 000

(42 300)

866 900

(43 300)

1 252 000

(40 400)

1 206 600

(35 500)

1 059 200

(44 100)

Øvrige bosatte

antall

93 97 87 85 82

Økonomisk

sosialhjelp i kr

(gjennomsnitt

pr bruker)

1 248 600

(13 400)

1 503 700

(15 500)

1 373 000

(15 700)

1 533 600

(18 000)

1 329 700

(16 200)

Det har vært en nedgang i antall brukere (øvrige bosatte)

fra 97 personer på det meste i 2014 til 82 personer dvs.

15 personer, men blant flykningene har antall brukere

økt med 17 fra 7 på det laveste i 2013 til 24 brukere av

økonomisk sosialhjelp i 2017.

I gruppen enslige under 25 år som har mottatt

økonomisk sosialhjelp har det i 2017 vært 18 personer

(18 personer i 2016) hvorav 3 av disse er gruppen

flyktninger i 2017 og 4 i 2016.

I gruppen enslige over 25 år mottar 34 økonomisk

sosialhjelp (43 i 2016), hvorav 7 av disse er i gruppen

flytninger (11 i 2016)

Familier med barn har økt med 1 familie for de som er

registrert som flyktninger, og er nå totalt 10 registrerte,

mens de øvrige familier er økt med 2 og er nå totalt 8 par

som har fått hjelp i 2017.

Enslige forsørgere er det 3 i gruppen flyktninger, mens

det for øvrige er 14 enslige forsørgere som mottar hjelp.

Bruken av kvalifiseringsordningen nyttes i liten grad. En

av årsakene til at det ikke har vært høyere bruk av KVP

er at det nyttes andre tiltak i stedet. Det vil fortsatt være

fokus på økt bruk av KVP ved kontoret. Dette vil være

enda viktigere i 2018, da tildeling av tiltaksmidler

reduseres årlig og vil være utfordrende å fordele riktig

om ikke alle virkemidler utnyttes maksimalt.

Bruken av økonomisk sosialhjelp sammenlignet med

2016 er nesten uendret

Gjennomsnittlige utbetalinger pr flykning har økt

betraktelig, men for øvrige ligger den på

ca. samme gjennomsnitt over alle år. Økningen kan

skyldes at det er noen som i perioder må ha dekket alle

kostnader da de ikke har annen type inntekt.

Det jobbes fortløpende med å få våre brukere ut i jobb

eller utdanning. Høsten 2017 ble det videreført et nytt

salg og servicekurs for minoritetsspråklige som gikk

over 26 uker, med sluttføring i februar 2018. Høsten

2017 ble det også kjørt kurs for maskinførere i

samarbeid med Nordnorsk kompetansesenter. De fleste

deltakerne på dette kurset var fortsatt på intro. Med dette

kurset var målet at de skulle komme i jobb/ aktivitet før

avsluttet introprogram. De som gjennomførte kurset har

fått praksisplasser, men noen avventer

oppstart/praksisplass ennå. Utfordringen med slik type

kurs er at det bør foreligger praksisplasser med en gang

etter endt kurs, alternativt at de kan få praksisplass/jobb

en annen plass i landet. Pr i dag er det ikke lyktes helt

med dette for dette kurset.

For øvrig jobbes det med sveisekurs ved Moen Slip, som

på sikt vil gi flere fast arbeid.

En stor utfordring når det gjelder arbeidstreningsplasser

og praksis/ jobb for gruppen flyktninger er språkrelatert.

Det jobbes med å sette større fokus på arbeidsrelatert

språkundervisning på voksenopplæringen.

Det jobbes fortsatt med å finne mulige arbeidsplasser

som er egnet til å benytte ved krav om aktivitetsplikt.

Forslag til dette legges frem for kommunestyret våren

2018.

Gjeldsrådgivning

Det er en jevn pågang på gjeldsrådgivningssiden av

ulike typer utfordringer i tillegg til enkel økonomisk

veiledning.

Kompetansesenteret for gjeldsrådgivning i Steinkjer

benyttes for å lage planer for nedbetalingsordninger,

samt tunge saker som blir svært krevende. Alt forarbeid

med innhenting av nødvendig dokumentasjon og

samtaler med bruker gjøres ved det lokale NAV

kontoret.

Kompetansesenteret benyttes også i stor grad som

sparringspartner og til allmenn rådgivning. De er til

god hjelp for gjeldsrådgiver og veileder ved NAV

kontoret.



Medarbeidertilfredshet:

Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen (HKI) viser

en vesentlig oppgang i enkelte av måleparametere

sammenlignet med året før. Resultatene er innenfor

nasjonal målsetting som er 25 %.

Det jobbes godt og jevnt med NAV Vikna og det har

vært lite sykefravær i 2017 – ikke noe langtidsfravær.

Det er pr mars lyst ut ledig kommunal stilling som veiler

i 50 % fast.

En økning i fast bemanning er nødvendig for å ivareta

brukerne på en god måte, samt få en tettere oppfølging

av flyktninger. Målet er flere i arbeid og færre på

økonomisk sosialhjelp, dette kan løses ved tettere

oppfølging og samtaler.

NAV ser at behovet endrer seg, da saker er krevende på

andre måter enn de har vært før. Økningen av

gjeldsproblematikk, antall flyktninger mv er blitt mere

utfordrende og krever lengre tid i hver enkelt sak.

Høsten 2018 foreligger det et nytt tilbud fra

Fylkesmannen som går på kompetansehevende tiltak

vedr. gjeldsrådgivning. Det vurderes å benytte seg av

disse kursene for en eller flere av de ansatte da vi ser at

dette vil gi nyttig kunnskap for vårt kontor.

Markedsarbeid

I vårt tjenesteområde Ytre Namdal har vi en egen

dedikert person som jobber tett opp mot bedriftene i

forhold til bla. oppfølging i å få tilrettelagt for nye

arbeidstreningsplasser, tiltaksplasser, bistå

arbeidsgivere i ulike saker. I tillegg er det viktig å holde

vedlike den gode dialogen med arbeidsmarkedet slik at

NAV og næringslivet kan opprettholde en god rellasjon

og utvikle oss sammen jf. kommende behov og

etterspørsel i fremtiden. Dette også i samarbeid med den

videregående skolen.

Det jobbes også på tvers av markedsområdene i

Trøndelag for å utveksle mulige

arbeidstaker/arbeidsgivere. Jobben vil videreføres i det

Nye Trøndelag

Barneverntjenesten Barneverntjenesten i Ytre Namdal er en interkommunal

tjeneste for kommunene Vikna, Nærøy og Leka. Vikna

kommune er vertskommune.

Barneverntjenestens overordnede mål er hjemlet i

Lov om barneverntjenester § 1-1 og lyder som følger:

Å sikre at barn og unge som lever under forhold

som kan skade deres helse og utvikling, får

nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Tjenestens mål

Å ha barnet i fokus

Å ha kvalitet i tjenestene overfor utsatte barn og

ungdommer.

Bemanning

Tjenesten har i alt 9,4 stillingshjemler hvorav 0,4 stilling

er merkantilt ansatt. Tjenesten ble tildelt økt øremerket

tilskudd til 0,5 stilling fra staten via Fylkesmannen i

2016, og har siden oppstart med øremerkede lønnsmidler

til barnevern fått økning med lønnsmidler til i alt 2,7

stillinger. For 2017 utgjorde tilskuddet 1.937.250,-.

For 2018 har tjenesten blitt tilført 60 %

saksbehandlerstilling og 30 % økning i

hjemkonsulentstillingen.

Statistikk

Antall nye meldinger i 2017:

Antall

bekymrings-

meldinger

2015 2016 2017 Antall

henlagte

meldinger

Vikna 49 50 53 5

Nærøy 72 53 47 9

Leka 4 3 2 0

Ytre Namdal 125 106 102 14 Tjenesten registrerer en svak nedgang i antall meldinger fra

2016 til 2017. Det oppleves av kompleksiteten i sakene er

sterkt økende og krever større innsats og arbeidsmengde pr

sak.

Antall barn i hjelpetiltak pr 31.12.17

Barn på

hjelpetiltak

Per

31.12.14

Per

31.12.15

Per

31.12.16

Per

31.12.17

Vikna 38 35 37 32

Nærøy 50 53 55 43

Leka 3 3 7 5

Ytre Namdal 91 91 99 80

Hjelpetiltak blir gitt til barn som fortsatt bor sammen med

sine omsorgspersoner. Antallet barn som mottar hjelpetiltak

har blitt redusert fra 2016 til 2017.



Antall barn i omsorgstiltak eller frivillig plassering

utenfor hjemmet pr 31.12.17:

Barn i

omsorgstiltak

Per

31.12.15

Per

31.12.16

Per

31.12.17

Vikna 9 9 8

Nærøy 12 16 15

Leka 1 1 0

Ytre Namdal 22 26 22 Antall barn plassert utenfor heimen vil variere noe fra år til

år, men må sies å være forholdsvis stabilt

Frister

Barneverntjenesten har frist på en uke til å gjennomgå meldinger og en frist på tre måneder til undersøke en sak.

Eventuelle fristoverskridelser rapporteres hvert kvartal og halvår til Fylkesmannen.

I 2017 hadde barneverntjenesten følgende fristoverskridelser i fht undersøkelser:

Fristoverskri

delse

2014

2015

2016

2017

Antall

avslutta

saker 2017

Antall nye

tiltak etter

unders. 2017

Antall henlagte

undersøkelser

2017

Vikna 5,5 % 7,5 % 6,6 % 18,8 % 31 16 15

Nærøy 18 % 15,7 % 4,7 % 16,5 % 33 10 23

Leka 33 % 3 % 0 % 0 % 2 0 2

Ytre Namdal 66 26 40

Fristoverskridelsene har økt i 2017 sammenlignet med tidligere år. Vakanser og sykemeldinger i store deler av første halvår er

hovedårsak. Tjenesten er inne i et kompetansehevingsløft i regi av Bufdir som har medført et behov for en omorganisering i tjenesten.

Tjenesten regner med økte negative tall en periode før ny organiseringsmodell er implementert og stabil.

Utfordringer fremover

Sikre stabil bemanning ved tjenesten.

Implementere ny organisering og kompetanseutviklingsplan som resultat av kompetansehevingsprogrammet vi

har deltatt på.

Videre arbeid med å utvikle samarbeid med andre instanser.

Bli kjent med å tilpasse oss endringer ifbm omorganisering av det statlige barnevernet (Buf-etat) og eventuelle

endringer opp mot ny Lov om barneverntjenester.

Starte tettere samarbeid med barneverntjenestene i Indre og Midtre Namdal

Fagutvikling for å møte stadig økende kompleksitet i arbeidet.

Tiltaksutvikling/kompetanseheving



Teknisk Teknisk etat er organisert med følgende avdelinger:

Kommunalteknisk avdeling (vann, avløp, renovasjon og

veg), avdeling for forvaltning, drift og vedlikehold av

kommunens eiendommer, unntatt boliger, brannvesenet,

byggesaksavdeling, kart og oppmåling

Etaten har sektorovergripende ansvar hva angår

forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg og

kommunal eiendom inkl. omsorgsboligene på

Viknatunet. Etaten har videre ansvar for drift og

vedlikehold av veg, vann, avløp, og renovasjon. Teknisk

etat hadde i 2017 ca. 33 årsverk fordelt på 40 personer

hvorav 19 årsverk er innenfor bygg- og

eiendomsforvaltning.

Sektoren har bl.a. følgende arbeidsoppgaver:

Utarbeidelse av overordnede planer og

sektorplaner.

Saksbehandling etter plan- og bygningsloven

(kommuneplan, reguleringsplan, byggesaker og

deling av eiendom).

Saksbehandling etter forurensningsloven.

Kart- og delingsforretninger, vedlikehold av

kartbaser og registre.

Vedlikehold og drift av veier, vann, avløp og

renovasjon.

Vedlikehold av parker og grøntanlegg.

Brann og redningsvesen samt feiertjenesten.

Bygg- og eiendomsforvaltning.

Renhold av kommunale bruksarealer.

Opparbeide bolig- og industritomter.

Drift og vedlikehold av idrettsanlegg, svømme-

og idrettshall.

Sekretærarbeid for politisk utvalg

Utbyggingsoppgaver/prosjektledelse/

utbyggingsavtaler i tilknytning til

reguleringsplaner.

Utarbeidelse av konkurransegrunnlag og

kontrahering av entreprenører til kommunale

investeringsprosjekter

Mål

Kommunens hovedmål og satsningsområder er nedfelt i

samfunnsdelen av kommuneplanen, budsjett- og

økonomiplaner, virksomhetsplaner, arealplaner og

tekniske planer.

Teknisk sektor skal gjennom sin virksomhet sikre

følgende funksjoner:

Legge forholdene til rette for næringsliv og

andre utbyggingsinteresser.

Rask og god saksbehandling, med best mulig

publikumsservice. I saksbehandlingen skal det

legges vekt på miljøhensyn, barn og unges

interesser, godt oppvekstmiljø, byggeskikk,

estetikk, tilgjengelighet for alle og sikring av

biologisk mangfold.

Tilfredsstillende og sikker drift av

kommunaltekniske anlegg.

Sikring av kommunens innbyggere og

bygningsmessige verdier gjennom aktiv brann-

og redningstjeneste, med stor vektlegging på

oppgaver av forebyggende karakter.

Drive en fullverdig og miljøvennlig

avfallshåndtering ved hjelp av interkommunalt

samarbeid.

Gjennomføre kommunens byggeprosjekter på en

kvalitetstrygg og dokumenterbar måte.

Anleggsarbeidene skal ha fokus på å følge

sikkerhet, helse og arbeidsmiljø planene.

Forvalte bygg og eiendom på en planmessig og

forutsigbar måte.

Miljømål

Teknisk sektor har ansvar for kommunens miljømål

innenfor områdene:

Energi- og klimaplanlegging der energi- og

klimaplan er et redskap som tar helhetshensyn i

saker som berører energi, klima og miljø.

Energiøkonomisering ved energiovervåkning og

sentral driftskontroll i kommunale bygg.

Økologisk planlegging og miljøhensyn i

arealplanleggingen

Avløp, slam og avfallshåndtering

Miljøhensyn i tettstedsutvikling

Sentrumsutvikling/analyse.

Fortetning i sentrum for å minimere

transportbehov

Øke andelen som sykler og går til og fra skole

og arbeid

Måloppfyllelse

Arbeidet med bedre trafikksikkerhet og tilgjengelighet

for alle er videreført med utgangspunkt i

trafikksikkerhetsplanen fra 2007. Planen vil bli revidert i

løpet av 2018 i forbindelse med utarbeidelse av

skiltplanen for Rørvik sentrum. Skiltplanen for Rørvik er



utført, og det vil bli gjort gyldige skiltvedtak for gatene i

Rørvik i 2017/2018.

Brannvesenet og brannforebyggende arbeid innenfor

brannvern fungerer godt med høy kompetanse/dyktighet

både hos ledelse og ansatte.

Feiing og tilsyn av piper/ildsteder er utført i samsvar

med årsplan og regelverk.

Ansvaret for bygg og eiendom er samlet under ett

ansvarsområde. Dette muliggjør langt sterkere fokus på

og samordning av oppgaver innenfor forvaltning, drift

og vedlikehold av kommunale bygg.

Rehabilitering av Rørvikhallen er med i økonomiplanen

og det er innvilget tippemidler og rehabiliteringen vil bli

startet i 2018.

Av prosjekter fullført i 2017 på kommunale bygg kan

nevnes:

- Brannalarmanlegg Rørvik skole, 1-4. trinn.

- Utelys lekeområdet Tårnet barnehage 2017/2018.

- Lys gangareal, garderober Rørvikhallen,

- Nye lys/ledlys i flere bygg.

- Brannalarmanlegg idrettshall.

- Brannalarmanlegg bibliotek/Bårstua.

- Vifter bibliotek/Bårstua.

- 2 stk. varmepumper Bibliotek

- Skolekjøkken Austafjord.

- Etterisolering/lydisolering Austafjord

oppvekstsenter.

Budsjettet var på totalt 3,0 mill kr.

Kommuneplanarbeidet

Kommunen sin planstrategi angir hvilke planer som skal

utarbeides og hvilke planer det er behov for å

rullere/revidere. Ny planstrategi er vedtatt av

kommunestyret i 2017.

Planstrategien skal legge klare føringer for ønsket

utvikling av Vikna kommune og hvilke planer som er

viktige å revidere eller utarbeide.

Samfunnsplanen er foreslått som viktigste plan å rullere.

Hovedutfordringen er å få til en god

planprosess og et godt planverk som er forankret i

administrasjonen, lokalpolitikken og kommunens

innbyggere, samtidig som at regionale og nasjonale

myndigheter kan akseptere planforslagene. Eksisterende

samfunnsdel av kommuneplanen mangler handlingsdel.

Det er viktig at det utarbeides og vedtas en handlingsdel

til den reviderte samfunnsdelen der tiltak og tilhørende

økonomi er beskrevet for å nå de ønskede mål.

Flere reguleringsplaner er under utarbeidelse og mange

av disse omhandler utviklingen av Rørvik sentrum.

Behovet for å se sammenhenger og muligheter gjorde at

vi har sluttført arbeidet med stedsanalyse og

mulighetsstudium. Denne blir nå brukt som en veileder

for reguleringsplanarbeidet.

Videre skal reguleringsplanarbeidet bruke elementer fra

stedsanalysen der det er mulig.

Det er igangsatt privat regulering av Myrstad,

"Nydalen"(området nord for Viknatunet) og det

Arbeides med en utvidelse av Nylandet, samtidig som

eksisterende plan for området rundt revideres.

I kommuneplanens samfunnsdel står det at målet er at

Rørvik skal være en attraktiv kystby og et regionsenter

for Ytre Namdal. Dette blir belyst i

stedutviklingsanalysen.

Arbeidet er påbegynt med kommunedelplaner for vei,

vann og avløp. Disse ventes politisk behandlet i løpet av

2018. ROS analysene for disse er nå gjennomført.

Den vedtatte energi- og klimaplanen skal være

retningsgivende for kommunen sin planlegging og

virksomhet og bør revideres. Den skal videre være et

politisk rammeverk som gir føringer for hovedtrekkene i

kommuneplanleggingen. Planen skal være forpliktende

for kommunen selv. Vikna kommune følger blant annet

opp energiforbruket i egne bygg ved SD-anlegg (Sentral

Driftskontroll) og energi oppfølging system (EOS) for

alle bygg. Dette har ført til en reduksjon i

energiforbruket. Det er vanskelig å tallfeste reduksjoner

i forbruket da bruksmønstret til kommunen endres og det

er varierende utetemperatur fra år til år. Nytt

varmtvannsbasseng er tatt i bruk og krever energi til

oppvarming.

Det samme gjelder for nytt modulbygg ved Rørvik

skole.



Økonomi

Ressursbruk i 2014, 2015, 2016 og 2017.

Budsjett

2014

Regnsk.

2014

Budsjett

2015

Regnsk.

2015

Budsjett

2016

Regnsk.

2016

Budsjett

2017

Regnsk.

2017

Brutto driftsutg. 68.478 69.639 70.225 70.172 72.934 75.684 75.779 77.315

Dr.innt. inkl. int.

overf.

34.309 36.626 34.855 35.073 37.333 39.351 37.412 39.019

Netto driftsutgift 34.169 33.013 35.370 35.099 35.601 36.333 38.367 38.297

Investeringstiltak i 2017

Investering veger:

Grusveier: Staulanveien,

Sæternesvegen,Sundsveien, Åsviksveien og

Sandviksvegen

Asfaltering: Engasvegen, Omkjøringsvegen og

Strandgata.

Utstyr: Ny maskinhenger og trakthenger.

overvannssystem på kommunale veger.

Levering: Gatelys- mange henvendelser og

slukte lys, armatur gått ut av produksjon som

medfører utskifting noe som medfører økt

tidsforbruk.

Vann: Rehabilitering av vannledning forbi

Engasveegen boligpark.

Ny vannledning far Tørrvika til Hunnestadsjøen.

Rehabilitering vannkummer i sentrum av

Rørvik.

Beredskap- beredskapshenger med slanger er

innkjøpt.

Søk/utbedring av innlekking av fremmedvann

og separering av avløp og overvann i

avløpssystemet for å bedre kapasiteten. Utbedret

tilbakeslag på nødoverløp og rehabilitering av

avløpskummer i sentrum.

Rehabilitering av avløpskummer forbi

Engaveien boligpark.

Tilknytning av nærings- og boligeiendommer

Tjenesteproduksjon

Kommunal eiendom 2012 2013 2014 2015 2016

Kommunal bygningsmasse (gulvareal) eks. boliger 29.000 29.000 29.000 29.500 29.750

Kommunale veger inkl. gangveger og fortau, km 110 110 110 110 110

Kommunale grøntarealer daa 9,5 9,5 9,5 9,5 9,5

Kommunalt vann- og avløpsnett i km (anslag) 163 163 163 163 163

Sektoren disponerte ved slutten av året 2,9 årsverk til

drift og vedlikehold av veinettet. For vinteren 2015/2016

har kommunen gjennomført vintervedlikehold i Rørvik i

egenregi. Dette er et prøveprosjekt og ble våren 2016

vedtatt som permanent ordning. Bemanningen ble som

følge av det styrket med 1,5 årsverk.

Sommervedlikehold utføres stort sett med egne

ressurser. Kommunalt veinett har mangelfull bæreevne

og for en del veier mangelfullt grøftesystem. Dette

medfører hullete veier spesielt i perioder med nedbør.

Investeringsbehovet for å øke bæreevne til 8-10 tonn for

veinettet samlet er tidligere anslått til i størrelsesorden

30-50 millioner kroner.

Stell og vedlikehold av grøntarealer gjennomføres med

sommerhjelp og noe samordning av innsats fra utestyrke

for øvrig.

Vann- og avløpsnett ble i 2016 ikke fullt ut vedlikeholdt

i samsvar med vedtatte rutiner for dette. Det er tidvis

betydelige lekkasjer i vannledningsnettet selv om det

legges mye ressurser i å få redusert lekkasjene. Vi er på

etterskudd med vedlikeholdet og utskiftingstakten er for

lav.

Avløpsrenseanlegget i Rørvik sentrum er krevende

driftsmessig og legger beslag på mye av våre ressurser.

Renseenheten er 15 år gammel og bør nå skiftes ut på

grunn av at det til stadighet oppstår driftsproblem i

”renseprosessen”. Renseenheten vil bli vurdert i

handlingsdelen av kommunedelplan avløp.

Leveringsavtaler

Kommunen bruker bevisst begrepene

leveringsavtale og kunde for å understreke at det

så langt som mulig skal herske likeverdighet

mellom leverandørs betingelser og kjøpers

interesser.



Leveringsavtaler innebærer bl. a.:

Servicegraden skal defineres slik at

tjenestetilbudet er forutsigbart.

Avvik fra leveringsavtale skal normalt

kompenseres ved reduksjon i gebyr eller andre

tiltak fra kommunens side.

Presisering av kommunens informasjonsplikt.

I 2017 har det vært svært få avvik i forhold til

vedtatte leveringsavtaler. Unntak er i første

rekke kapasitetsproblem med saksbehandling og

behandlingstid.

Oppgaver i tilknytning til privat eiendom:

Privat eiendom 2013 2014 2015 2016 2017

Behandlede byggetillatelser/(meldinger)søknader uten

ansvarsrett

111/28* 126/26 121/40 141/26 150/13

Herav boenheter 46* 48 8 175*** 25

Kart og delingsforretninger 48 53 64 68 80

Levert vann, antall enheter (stort sett hus/leiligheter) 1.632 1.658 1.700 1.802 1.843

Solgt vann etter måler, antall kbm 260.000 243.657 246.660 228.639 234.028

Kloakk, antall enheter (stort sett hus/leiligheter) 1.176 1.192 1.230 1.318 1362

Septiktanker tømt 238 342 263 326 253

Renovasjonsabonnenter, antall enheter 1.768 1.798 1.835/508*

* 1.973/52

4

1.985/522

Feide piper, antall hus 591 481 1)

750 735 760

Brannutrykninger 26 40 51 60 53

Tilsyn særskilt brannobjekt 34 33 35(+9

Leka)

35 17

Tilsyn pipe/ildsted i bolig 119 203 2)

270 308 240

Brøyting private veier, antall km 15 15 15 15 15

*) Et prosjekt med 28 boenheter og ett med 12 boenheter utgår, og det kommer endringssøknader på disse to

prosjektene.

**) 1985 stk er boliger og 522 stk er fritidsboliger/hytter dvs totalt 2507 stk.

*** 8 eneboliger, 3 to-mannsboliger og 8 leilighetsbygg med til sammen 159 leiligheter.

I 2017 har det vært behandlet 150 søknader om tillatelse

til tiltak. Det er også behandlet 13 søknader uten

ansvarsrett (tidligere kalt meldingssaker). Det er

igangsatt flere reguleringsplaner og endring av

eksisterende reguleringsplaner. Reguleringsplan for

Myrstad er under utarbeidelse. Det er igangsatt

regulering av Nydalen. I kommunal regi er omregulering

og utvidelse av Nylandet boligområde igangsatt. Mange

reguleringsplaner burde vært revidert. Det er stort behov

for en kommuneplanlegger ved etaten. I tillegg mangler

vi kapasitet på annen saksbehandling.

Piper skal feies minst hvert andre år og tilsyn hvert

fjerde år. Spesielt brannsyn ble gjennomført i samsvar

med plan og forskrifter i 2016 ved hjelp av innleid

ressurs.



Resultatvurdering Område Programmål Måloppnåelse

Administrasjon/

service

Kostnadseffektiv administrasjon basert på

brukernes behov

Ansatte gir uttrykk for at det er for mye å gjøre, og

det er endel rapporter fra publikum på at tjeneste

er levert for sent eller utilfredsstillende. En del har

fått redusert gebyr fordi leveringsavtalenes

bestemmelser om maksimaltid er overskredet.

Veger og gater Utbygge- og vedlikeholde vegnettet i samsvar

med allmennhetens og næringslivets behov for

god adkomst

Vintervedlikehold gjennomført i samsvar med

vedtak. For Rørvik er det innført vintervedlikehold i

egenregi. Sommervedlikehold av vegnettet fortsatt

utilfredsstillende. Årsaken skyldes lave bevilgninger

over år med påfølgende etterslep.

Vann og avløp

Kommunen skal levere nok og godt vann med

god sikkerhet innenfor økonomisk forsvarlige

rammer til alle som har kommunal

vannforsyning. Private vannverk skal utbedres

eller tilknyttes kommunalt vannverk ut fra

samme kvalitetskrav. Målet er at 95% av

innbyggerne og næringsliv skal ha vann som

tilfredsstiller Folkehelsas krav. For avløp er

målsetting å utbedre spredte utslipp utenfor

Rørvik samt vedlikeholde/utbedre

kloakkløsninger i sentrumsområdet.

96 % av innb. og alt næringsliv har nå

tilfredsstillende vannkvalitet. Vannverket har

kapasitetsproblemer og ikke tilfredsstillende

brannvannsdekning. Lekkasjene på nettet antas i

størrelsesorden 5 – 8 l/s (157.000 – 252.000

m3/året), ellers ingen vesentlig avvik på

ledningsnettet. Avløpsanlegget i Rørvik oppfyller

minimumskrav til rensing. Det er fortsatt

ressurskrevende å drifte avløpsanlegget på grunn

av de mange tekniske innretninger som krever

spesiell oppfølging kombinert med mye sand i

avløpsvannet pga dårlige sandfang og mange

fellesledninger (overvann og spillvann i samme rør)

i sentrum av Rørvik. Arbeidet med å utbedre nød-

og regnvannsoverløp er videreført i 2017. Ikke

iverksatt tiltak for å vurdere utslipp utenfor tettbygd

strøk.

Brann og feiervesen Antall branntilløp og personskader som følge

av brann skal reduseres til et absolutt minimum

Ingen personskader i 2017. Antall utrykninger er

stabilt. Mange kunne vært unngått ved større

aktsomhet. Fortsatt avvik mht. utdanning og

organisering av brannvesenet. Interkommunale

løsninger er foreløpig lagt på is i påvente av

kommunereformen. Rørvik vokser nå så raskt at vi

har vurdert om dagens brannordning er

tilfredsstillende. Arbeide med ROS-analyse for

dimensjonering av brannvesenet er ferdig.

Svømme- og idrettshall

/idrettsanlegg

Idrettsanlegg av høy kvalitet for alle Totalt besøkstall i bassenget var ca. 40.000 i 2017.

Av disse var ca. 15.000 betalende og resten

skoleelever. Besøkstallet i 2016 var ca 30.000 og

gikk ned på grunn av garantiarbeider i

varmtvannsbassenget For idrettshall/ gymsal

beregnes det at besøkstallet er ca. 60.000 - 70.000

pr. år.

Bygg- og

eiendomsforvaltning

Sørge for tilfredsstillende forvaltning,

drift og vedlikehold (FDV) av kommunale

bygg

Prosessen fortsetter for å bedre

eiendomsforvaltningen. Det arbeides med

energisparing og energistyring. EOS og SD-anlegg.

FDV-avdeling har behov for flere stillinger innen

byggforvaltning, og har et stort etterslep på

bygningsvedlikehold.

Bolig- og

industritomter/

arealplanlegging

Ha tilstrekkelig tomtereserver samt være ajour

med arealplanlegging

Kommunen har godkjent arealdel til kommuneplan

og noe tomtereserver med regulerte tomter. Ca. 20

byggeklare tomter først og fremst ved utbygging av

nordøstre del av Nylandet-etappe 2 og 3.



Endringer i 2017 og framover med bakgrunn i

resultatvurdering

Kapasitet bør økes, enten gjennom økning av

stillingsressurser, samarbeid over

kommunegrensene eller mer kjøp av tjenester.

Arbeid med forbedring av systemer og rutiner

for kvalitetssikring av tjenester må fortsette. Det

må arbeides med ytterligere forbedring av

kommunens nettsted og annen informasjon.

Arbeidet med forbedring av støttesystemer og

programvare for teknisk overvåking og

kontroll/drift av bygg og anlegg skal forsterkes.

Kommunedelplan for vann- og avløp forventes

ferdig i løpet av 2018. Kommunedelplan veg

forventes vedtatt i 2018. Viktig å få på plass

avklaring i forhold til forventninger framover.

Det er også viktig å få på plass avklaring mht.

bygg. Etterslepet innenfor bygg området er stort.

Det arbeides for å tilpasse den kommunale

bygningsmasse til de aktuelle behov.

Innenfor brannvernområdet er det fortsatt noe

avvik i forhold til myndighetenes

minimumskrav. Det er vanskelig å identifisere

vesentlige forbedringsmuligheter med

nåværende ressurstilgang. Det er vedtatt og

bevilget kommunal løsning med en

forebyggende branningeniørstilling.

Utfordringer

Etaten får stort sett gode tilbakemeldinger på de tjenester

som leveres og det oppstår sjelden vesentlige avvik i

forhold til de serviceerklæringer som er avgitt.

Vedlikehold av eiendoms- og veikapitalen.

Offentlige veier og gater har utilfredsstillende

bæreevne og kvalitet. I 2017 er det brukt ca.

4.060 mill. kr til diverse vegformål.

Etterslepet i byggsektoren er som tidligere

nevnt stort.

Vannlekkasjer i Vikna kan utgjøre i

størrelsesorden 200.000 kbm i året.

eller i samme størrelsesorden som det som er

solgt over vannmåler (246.660 m3).

Kommunedelplan vann skal utarbeides med

henblikk på utbedring av dette forholdet.

Kostnadene med utbedring kan være i

størrelsesorden 20 mill. kr., som vil kreve en

økning av vannavgifta med 15-20 %.

I tillegg har Nærøy og Vikna Fellesvannverk

store investeringsplaner. Disse må samkjøres.

Arealplanarbeidet: Å være en vekstkommune

og særlig med sterk vekst i Rørvik sentrum

krever ressurser på teknisk etat.

Egen stillingshjemmel for

kommuneplanlegger/byggesaksbehandler i

administrasjonen ble vedtatt for siste halvår av

2017. Stillingen ble besatt på nyåret 2018. Det

er viktig å komme à jour med

reguleringsplanene og være i forkant her.



Ledende stillinger i Vikna kommune

Rådmannen, stab- og støttefunksjoner

* Rådmann………………………… Roy H. Ottesen

* Ass. rådmann…………………….. Trine Kvalø

* Personalsjef……………………… Jens Reidar Husby

* Økonomisjef…………………….. Synnøve A. Westgård til 01.06.2017 / Otto Kjøglum kont. Fra 01.06.2017

* IT-ansvarlig…………………….. Jørgen Sagvik

* Jordbrukssjef…………………….. Anne Mette Haugan

* Rådgiver kultur/ næring…………. Dag Roar Opdal

Oppvekst * Oppvekstsjef…………………….. Monica Nilssen

* Styrer Vikna kom. Barnehage…… Lise Laugen

* Rektor Rørvik skole/ Ped. leder…. Hallvar Rørdal (konst. til okt. 2017)/ Tor Inge Sandnes

* Adm. leder Rørvik skole…………. Laila Elisabeth Olsen fra 01.10.2017

* Rektor Austafjord oppv.senter…… Knut Arne Valø

* Biblioteksjef……………………… Øystein Magnus Aarstad

Helse- og sosialetaten * Helse- og sosialsjef………………… Ivar Kvalø

* Avd. leder sykestue………………… Tove Severeide

* Ledende helsesøster ……………... Grethe Johansen

* Avd.leder hj.bas.avd 1…………….. Anita Hansen

* Avd.leder hj.bas.avd 2……………. Torgunn Sinkaberg

* Avd. leder rus- og psyk…………… Ingunn Kjønsø

* Leder barnevern…………………… Heidi Aune

* Flyktningkonsulent………………… Rita Marie Nordheim

Teknisk etat

* Teknisk sjef……………………… Anton Bævre

* Avd. ing./nestleder………………. Roger Bratland

* Avd.ing FDV……………………. Erik Jakobsen

* Daglig leder svømme- og

idrettshallen……………………… Trond Stian Jenssen

* Leder renholdsteam………………. Grete Løeng Moe



Vikna formannskap

2015 – 2019

Vikna kommunestyre

2015 – 2019

Ledere i styrer og utvalg

2015 – 2019

Ordfører Amund Hellesø

Arbeiderpartiet

Hovedutvalg:

Amund Hellesø

Eva Sydskjør Helse- og omsorg Thor Bugge Lanesskog

Varaordfører Merethe Lervåg Magnus Kjøraas Oppvekst Einar B. Overrein

Barbro L. Gravseth Plan og utvikling Dagfinn Eriksen

Medlemmer Harald Holand Einar B. Overrein Næring, miljø og kultur Bjørn Ola Holm

Elin E. Sæternes Sture Karlsen

Kjartan Tørum Terje Sørvik Naturstyre Gudbrand Sørheim

Bjørn Ola Holm Dagfinn Eriksen Eldreråd Reinert Eidshaug

Eli Anne Krystad

Høyre

Elin E. Sæternes

Råd for likest av funksjh. Åge Haukø

Kontrollutvalg Lars Kirkeby-Garstad

Klagenemd Eli Anne Krystad

Sos. Venstreparti Administrasjonsutvalg Amund Hellesø

Merethe Lervåg Arbeidsmiljøutvalg

Klagenemnd for

Amund Hellesø

Venstre

Bjørn Ola Holm eiendomsskatt

Sakkyndig nemnd

Knut Åge Rauø

Eli Anne Krystad (eiendomsskatt) Bernt Holand

Jane Hellen Williksen Forliksråd Sture Karlsen

Lars Gunnar Marken

Ståle Valø

Ole Morten Fjukstad

Knut Arne Valø

Kristelig Folkeparti

Kommunale foretak:

Vikna kom. boligutleie Arne Johan Sørvik

Thor Bugge Lanesskog Kystmuseet - Eiendom Arne Johan Sørvik

Senterpartiet

Kjartan Tørum

Ingunn Kjønsø

Espen Lauritzen

Fremskrittspartiet

Harald Holand

Willy Thorsen



Kommunestyresaker i 2017

Politiske saker behandlet av kommunestyret i 2017

Kommunestyret har også behandlet en rekke referatsaker som ikke er tatt med i denne oversikten.

Referatsakene som er lagt fram for kommunestyret til orientering i løpet av 2017 kan leses på kommunens innsynsmodul

eInnsyn på denne linken: http://innsyn.vikna.kommune.no/eInnsyn/Dmb

Sak nr.: Tittel Vedtak

FO 1/17 Interpellasjon fra Vikna venstre til kommunestyret

09.02.2017 - Ny veg mellom Hansvikveien og Engasveien

Ordførerens svar:

Ordføreren vil takke Vikna Venstre for sitt engasjement og sine fremtidsvisjoner for utviklingen i Rørvik og området rundt.

Når det gjelder veiforbindelse mellom Hansvikvegen og Engasvegen har dette

spørsmålet også tidligere vært på dagsorden. I forbindelse med utredningen av Kråkøya-Stakkskardet som nytt havne- og

industriområde ble firmaet Trønder-plan as i 2012 engasjert til å foreta

støyberegninger knyttet til forslag om ny veg vest for Byåsen og ned til Breidablikk og over myrene til nordenden av

Aunavatnet.

Stipulert kostnad for veien fram til Engasveien (1300 meter) er på ca.10-13 mill. kr

basert på utredningen. I tillegg kommer gang- og sykkelvei, samt veibelysning.

Dette vil bli en ny Omkjøringsvei og tomtekjøpere langs veien bør etter ordførerens

syn bare belastes med en forholdsvis andel av kostnadene. En ny forbindelse og utbygging nord for Rørvik bør utredes i en ny områdereguleringsplan for nevnte

område. For de av representantene som er interessert i utredningen fra Trønder-plan

as kan få den oversendt per mail. Ordføreren mener at saken som tas opp i Venstre sin interpellasjon naturlig hører

hjemme i arbeidet med samfunnsplanen som kommunestyret nå skal i gang med,

jfr. sak 4/17 i dagens møte. Det har de siste årene, kanskje særlig de 2-3 siste, vært svært stor

byggeaktivitet i Rørvik-‘

området, også når det gjelder boliger og leiligheter. Dette er en meget hyggelig utvikling.

Samtidig skaper dette også skaper også noen positive utfordringer, bl. a. behov for nye boligområder og utbygging av infrastruktur som nye veger.

Ordføreren ser også viktigheten av at vi i nær fremtid får i gang et arbeide med å se

på en helhetlig plan for utviklingen av Rørvik og de sentrumsnære områdene. Dette er viktig for å oppnå en best mulig utnyttelse av områdene.

Ordføreren er enig med Vikna Venstre og ser behov for at kommunen i 2017

begynner å planlegge regulering/utbygging av nye boligfelt. Her er det nødvendig å

være i forkant. Fram til

i dag har både private firma og kommunen opparbeidet områder. Dette tror

ordføreren er en god strategi også framover. Det er viktig at det kan tilbys ulike alternativer. Samspillet mellom

private og kommunen mener ordføreren er en nøkkel for videre utvikling i forhold

til boligbygging. Saken er også omtalt i kommunebudsjettet 2017 på side 45.

FO 2/17 Bemanning av rus- og psykiatritjenesten i Vikna -

interpellasjon til Vikna kommunestyre den 26.10.2017 fra

Elin Sæternes - Høyre, Harald Holand - Fremskrittspartiet og Thor Laneskog - Kristelig folkeparti

Ordfører ønsker først å takke for deres engasjement knyttet til situasjonen innenfor

poliklinisk virksomhet i enheten rus og psykiatri, som dere har fremmet i mottatte

interpellasjon. Ordføreren er kjent med at Rådmannen har hatt fokus på situasjonen som er

beskrevet siden senhøst 2016.

Poliklinikktjenesten innenfor enheten rus og psykiatri består i dag av 1,9 årsverk, besatt av psykiatrisk sykepleier, sosionom og sykepleier, som gjør en god jobb hver

dag innenfor et

krevende fagfelt. Å stå i denne type jobb er en utfordring over tid. Dette har medført at det siden månedsskiftet oktober/november 2016 frem til og med

sommerferieavviklingen, ikke har vært

personell for å betjene poliklinikken på grunn av sykemelding. Rådmannen har i perioden ved fire anledninger prøvd å skaffe vikar for psykiatrisk

sykepleier, gjennom kontakt med 3 ulike byrå, uten å lykkes. Videre er det forespurt i nabokommuner om

muligheten for å låne personell, uten hell. Det samme er også gjort mot Helse –

Nord Trøndelag HF, også dette uten å lykkes. Ordføreren er godt kjent med behovet, og økningen som har vært knyttet til behov

for støttesamtaler og oppfølging, såkalte polikliniske kommunale tjenester innenfor

enheten, som er beskrevet i interpellasjonen. Bemanningsfaktoren ved tjenesten kan alltid

diskuteres, men er i utgangspunktet ikke lav og er godt faglig sammensatt med

dyktige medarbeidere. Likevel er økningen i behovet for denne type markant, og dette gjør at kapasiteten for nye

henvisninger blir lav og sårbarheten ved sykdom, fravær mv blir høy.

Ordføreren er opptatt av at polikliniske tjenester innenfor rus og psykiatri skal være robust, med riktig sammensatt kompetanse ut fra brukerbehov og med nok kapasitet

for å møte innbyggerbehovet for både oppfølging og nye henvisninger.

http://innsyn.vikna.kommune.no/eInnsyn/Dmb



BYN – kommunene har blant annet tatt initiativ til å få opprettet et desentralisert

tilbud gjennom NORD universitet, for sertifisering av ansatte i kognitiv terapi/støttesamtaler. Dette med tanke at

man på sikt skal ha flere i egen stab å kunne spille på for å kunne ta unna

«toppene». Videre ønsker rådmannen å gå igjennom organiseringen av del–tjenesten sammen med de ansatte, for å

se på om det er organisatoriske forhold som kan endres i tilbudet, hvor også

kompetansebehov og sammensetning drøftes. Rådmannen fremmer i budsjett 2018, forslag til styrking av det polikliniske

tilbudet, både direkte og indirekte, og vil presentere dette i forbindelse med årets

budsjettfremlegg som er nært forestående. Ordføreren vil avslutte med å atter en gang gi honnør for deres

engasjement ovenfor denne tjenesten og ønsker å understreke viktigheten av at Vikna kommune skal ha et godt tilbud også i fremtiden for denne brukergruppen.

Thor Lanesskog takket for et tilfredsstillende svar, og ville fremheve at det ikke var

ment som noen kritikk til rus- og psykiatritjenesten, men en bekymring om for lite bemanning.

Interpellasjonen og svaret fra ordføreren legges ved møteprotokollen ved utsending.

FO 3/17 Vikna Senterparti (SP) - Interpellasjon til kommunestyret

den 26.10.2017 vedr. Stortingsvedtaket av 08.06.2017 om tvangssammenslåing av kommunene Bindal, Leka, Nærøy

og Vikna

Kjartan Tørum (SP) leste opp interpellasjonen fra Vikna Senterparti vedrørende

oppheving av Stortingsvedtaket av 08.06.2017 om tvangssammenslåing av kommunene Bindal, Leka, Nærøy og Vikna. Ordfører Amund Hellesø ga følgende

svar på interpellasjonen: Når det gjelder stortingets vedtak vedrørende

sammenslåing av de fire overnevnte kommunene er ordføreren enig med Vikna Senterparti at grunnlaget for kommunereformen var at denne skulle skje på frivillig

basis.I arbeidet med kommunereformen kjørte Vikna og Nærøy en grundig prosess

som ble avsluttet etter en folkeavstemming der Vikna kommunestyre den 29.09.2016 fattet dette vedtaket:

1. Vikna kommune har gjennomført en grundig og godt forankret prosess ved

utredning av ulike alternativer for kommunestruktur. I prosessen er det gjennomført

folkemøter som var positive til en kommunesammenslåing - forutsatt atkommunesenteret ble lagt til Rørvik og at regionen derigjennom

fortsattkunne trekke veksler på den dynamikken og utviklingskrafta som

er utviklet i Rørvik / Nærøysund-området de siste 25 åra til beste for hele Ytre Namdal-regionen

en innbyggerundersøkelse av Opinion. Denne viste stor vilje i Nærøy og Vikna til å slå sammen kommunene (mest positiv i Nord-Trøndelag!)

og utarbeidet en kommunesenterrapport av PwC/Telemarksforskning.

Rapporten fremhever klart den framtidige betydningen av å velge Rørvik som administrasjonssenter i en ev. ny kommune.

en rådgivende folkeavstemming der befolkningen ble bedt om å ta stilling

til den foreliggende intensjonsavtalen. Resultatet av denne

avstemmingen og på bakgrunn av debatten i forkant av

folkeavstemmingen (69 % mot avtalen og 31 % for), kan tolkes som atinnbyggerne

er positiv til kommunesammenslåing, men svært negativ til den framlagte

intensjonsavtalen. 2. Kommunestyret tar resultatet av folkeavstemmingen til etterretning, og går

ikke inn for en kommunesammenslåing med Nærøy kommune basert på

framforhandlet intensjonsavtale. 3. En helhetlig og god samfunnsutvikling i Ytre Namdal, med de utfordringer

kommunene står overfor, tilsier at Vikna kommunestyre vil arbeide videre for

kommunesammenslåing, der Rørvik er kommunesenter. Det forutsettes imidlertid en balansert utvikling i hele den nye kommunen og Ytre

Namdal/Bindal regionen.

Dette vedtaket ble enstemmig vedtatt. Ordføreren har hele tiden oppfattet at Vikna kommunestyre har vært positive til en kommunesammenslåing, og argumentene om

en attraktiv

region med sterkere fagmiljø har vært signalene fra kommunestyret. Ordføreren har jobbet med utgangspunkt i vedtak av 29.09.16. Hvis det er slik at Vikna

Kommunestyret ønsker at spørsmålet i Interpellasjonen skal behandles som en sak i dette møtet vil ikke

Ordføreren motsette seg dette, men vil samtidig signalisere at han vil stemme imot

en søknad om reversering av stortingets sammenslåingsvedtak.

Kjartan Tørum (SP) svarte at de i utgangspunktet ikke er i mot en sammenslåing av

Nærøy og Vikna, men at de vil signalisere sin uenighet i at Leka og Bindal med

tvang skal innlemmes i en evt. kommunesammenslåing. Det vil ikke være aktuelt å fremme det som en sak, da

det fra ordfører ble signalisert at han vil

stemme i mot en søknad om reversering av Stortingets sammenslåingsvedtak av 08.06.2017.

Harald Holand (H) signaliserte at han ville stemme for en søknad om reversering.

Kjartan Tørum (SP) kommenterte at det ikke var likelydende vedtak i Vikna og Nærøy til kommunesammenslåing.

Ordfører Amund Hellesø tok spørsmålet om Vikna kommune skulle sende søknad

om reversering av Stortingets vedtak av 08.06.2017 opp til avstemming. Kommunestyret avviste, med 18 mot 4 stemmer, å sende søknad om reversering.

Interpellasjonen og svaret fra ordføreren legges ved møteprotokollen ved utsending.

Vedtak:



Kommunestyret avviste å sende søknad om reversering.

PS 2/17 Overordnet ruspolitisk handlingsplan i Ytre Namdal - Oppstart av planprosess

Kommunestyret vedtar mandat og framdriftsplan for arbeidet med en felles overordnet rusmiddel politisk handlingsplan for kommunene Leka, Nærøy og Vikna

slik det framgår i

saksframlegget.

PS 3/17 Sluttrapport Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS Kommunestyret tar sluttrapporten for omstillingsprosjektet i Ytre Namdal 2010 – 2016 til orientering.

PS 4/17 Planstrategi 2017-2020 for Vikna kommune -

sluttbehandling

Kommunestyret vedtar i henhold til plan- og bygningslovens § 10-1 framlagte

forslag til kommunal planstrategi 2017 – 2020.

PS 5/17 Kommunestyret vedtar: 1. Festeavgiften for perioden 2017 – 2026 fastsettes til kr 150 pr. gravsted pr. år.

2. Festeavgiften innkreves av og tilfaller Vikna kirkelig Fellesråd. 3. Kommunestyret forutsetter at festeavgiften øremerkes til drift- og vedlikehold

av kirkegårdene

PS 6/17 Felles skatteoppkrever i kommunene Leka, Nærøy, Vikna 1. Kommunestyret godkjenner at skatteoppkreverfunksjonen i kommunene Leka,

Nærøy, Vikna samlokaliseres fra 1.03.2017 med felles kontorsted i Nærøy kommune.

2. Driften av skatteoppkreverfunksjonen organiseres etter kommunelovens § 28-

1b administrativt vertskommunesamarbeid, underlagt rådmannen i Nærøy kommune. Delegasjon av myndighet skjer etter samme lovs § 28-1b, pkt. 3.

3. Vikna kommunestyre gir i samsvar med § 28-1b, pkt. 3 i kommuneloven,

instruks til rådmannen i Vikna kommune om å delegere myndighet som nevnt i § 28-1b, pkt. 1 til rådmannen i Nærøy kommune.

4. I vedlagt notat datert 12.01.2017 framgår hvordan funksjonen er tenkt

organisert fra 1.03.2017, herunder fordeling av kostnader mellom kommunene. Kommunestyret har ikke merknader til modellen som er

beskrevet i notatet.

PS 7/17 Skiltplan for Rørvik 1. Kommunestyret vedtar med hjemmel i skiltforskriftens § 26, § 29 jf. Veglovens § 5 skiltplan for Rørvik, datert 20.01.2017. Vedtaket omfatter følgende skilt på

kommunale veger som inngår i planen:

Fareskilt (skilt 142)

Fartsgrenseskilt (skilt 362)

Fartsgrensesone (skilt 366)

Gangfelt (skilt 516)

Blindveg (skilt 527)

2. Kommunestyret oversender skiltplanen til Statens vegvesen med anmodning om

at det fattes vedtak på følgende skilt på de kommunale vegene i planen:

Vikepliktskilt (skilt 202)

Forkjørsreguleringsskilt (skilt 206)

Innkjøring forbudt (skilt 302)

Gjennomkjøringsforbud (skilt 306.1, underskilt 808.301 «gjelder gjennomkjøring»)

Stans forbudt (skilt 370)

Parkering forbudt (skilt 372)

Påbudt kjøreretning (skilt 402)

Påbudt kjørefelt (skilt 404)

Bussholdeplass (skilt 512)

Gang- sykkelvegskilt (522, underskilt 808.519 «Kjøring til eiendommene tillatt»)

Enveiskjøring (skilt 526) 3. Kommunestyret anmoder Statens vegvesen om å vurdere tilpasningstiltak av

skilting på fylkesvegene som inngår in planen der dette er angitt.

4. Effekten av skiltplan for Rørvik skal evalueres innen utgangen av 2018, og da spesielt problemområdene rundt skolen og trafikkflyt i sentrum, samt Byåsen.

PS 8/17 NTE - Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk - Overdragelse av

aksjer i NTE Holding

1. Vikna kommunestyre er kjent med, og aksepterer de begrensninger som er

beskrevet for gjennomføringen av overdragelsen av aksjer i NTE.

2. Vikna kommunestyre slutter seg fullt og helt til, og innretter seg etter følgende dokumenter:

a. Overdragelsesavtale

b. Aksjonæravtale c. Vedtekter

d. Retningslinjer for eiermøtet

e. Instruks for arbeidsutvalget

f. Retningslinjer for valgkomiteen

PS 9/17 Vikna forliksråd - Suppleringsvalg - valg av nytt

varamedlem.

Vikna kommunestyre vedtar slikt suppleringsvalg av varamedlem til Vikna

forliksråd for perioden 01.01.2017 – 31.12.2020:

Som nytt varamedlem velges: Paul Woxeng Sollid

Opprinnelig valgt varamedlem – Olav Fjukstad – fratrer forliksrådet på grunn av

overskredet aldersgrense i henhold til Domstollovens § 70.

PS 10/17 Vikna Eldreråd - Årsmelding 2016 Kommunestyret godkjenner Vikna Eldreråds årsmelding for 2016.

PS 11/17 Ytre Namdal regionråd - behandling av årsmelding for

2016

Vikna kommunestyre tar årsmeldingen fra Ytre Namdal regionråd – Kystgruppen

for 2016 til orientering

PS 12/17 Styret for regionalt fond - årsrapport 2016 Kommunestyret tar årsrapport 2016 fra styret for regionalt fond Ytre Namdal til



orientering

PS 13/17 Nye Rørvik kirke. Ny økonomisk ramme - finansiering. Kommunestyret vedtar på grunnlag av framlagt forprosjekt fra Norconsult av mars 2017 og tilråing fra Vikna kirkelig Fellesråd i møte 14.03.2017 – sak nr. 07/17, å

fastsette total investeringsramme for bygging av nye Rørvik kirke til 34 mill. kr eks.

mva. Finansiering:

Gjenstående ubrukt forsikringsoppgjør…………….7,50 mill.kr

Gaver……………………………………..................1,64 mill.kr Vikna kommune – lån inntil………………………25,00 mill.kr

Sum.…………………………………................ ..34,00 mill.kr

Dersom det i det videre arbeidet med prosjektet viser seg at det er behov for avklaringer i forhold til økonomiske konsekvenser av endringer mv. (overskridelser

i forhold til vedtatt ramme), skal dette legges fram for kommunestyret til

behandling. Kommunestyret ber om at byggekomiteen jevnlig orienterer kommunestyret om framdriften og økonomisk status i prosjektet.

PS 14/17 Tilskudd til private barnehager i Vikna kommune, satser

for driftstilskudd 2017 - Ny behandling.

1. Kommunestyret vedtar følgende satser for tilskudd til drift- og

administrasjon (driftstilskudd) i 2017 for private barnehager i Vikna kommune (jfr. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager §

9).

Heltidsplass 0-2 år kr 187.939,- Heltidsplass 3-6 år kr 89.719,-

2. Vedtaket erstatter kommunestyrets vedtak i PS 79/16 pkt. 1. Øvrige

punkter i kommunestyrets vedtak i samme sak opprettholdes som vedtatt i møte 20.10.2016.

PS 15/17 Sikkerhetssenteret Rørvik AS - Kjøp, leie og bruk av areal

i Stakkskardet Framlagt forslag til salgsavtale mellom Vikna kommune og Sikkerhetssenteret

Rørvik AS om kjøp av 1 dekar på gnr. 7 bnr. 5 «Sandvika» i Stakkskardet til

oppsett av bygg knyttet til selskapets undervisnings- og kursvirksomhet.

Framlagt forslag til leieavtale mellom Vikna kommune og Sikkerhetssenteret

Rørvik AS om leie av 7,5 dekar på gnr. 8 bnr. 7 «Verftstomta 1» og gnr. 7 bnr. 5 «Verftstomta» i Stakkskardet til øvingsvirksomhet.

Framlagt forslag til bruksavtale mellom Vikna kommune og Sikkerhetssenteret Rørvik AS om kommunens bruk av øvingsfeltet på gnr. 8

bnr. 7 «Verftstomta 1» og gnr. 7 bnr. 5 «Verftstomta» i Stakkskardet til sin

øvingsvirksomhet.

PS 16/17 64° Nord AS, 7900 Rørvik - Tildeling av bevilling for

skjenking av alkoholholdig

drikk - Gruppe 1,2 og 3 - Oppstarte av restaurantdrift i Havnegata 3C på Rørvik

1. I henhold til Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig

drikkm.v., med endringer ved Lov av 16.05.1997 nr. 28, §1-4b, § 1-7a, § 1-7b,

§ 1-7c, § 4-2, §4-4, § 4-7 og forskrift gitt i medhold av loven, kap. 6 og 8, samt den til enhver

tid gjeldende lokal forskrift, vedtar kommunestyret å gi:

64° Grader Nord AS – org nr. 918 478 566

alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1, 2 og 3 i Vikna

kommune, perioden fram til 30.06.2020.

2. Skjenking av alkohol i gruppe 1, 2 og 3 kan skje i selskapets lokaler og på

eget uteområde. 3. Anita Elisabeth Williksen - født 12.09.1971 - godkjennes som styrer for

bevillingen. Kim Gjøran Arnø – født 25.04.1975 – godkjennes som

stedfortreder for bevillingen. 4. Den som gis bevilling til salg og skjenking av alkoholholdig drikk forplikter

seg til:

Oppgi omsetningstall for alkoholholdig drikk for beregning avbevillingsgebyret.

Betale bevillingsgebyret innen den frist kommunen fastsetter.

Gi melding til kommunen ved opphør og ved eierskifte.

Følge de retningslinjer som kommunen innenfor rammen av lov og forskrifter fastsetter for utøvelsen av skjenkeretten.

Utarbeidet og til enhver tid å holde oppdatert internkontroll.

PS 17/17 Kommunikasjonsstrategi for Vikna kommune 2017 -

2020.

Kommunestyret godkjenner rådmannens forslag til «Kommunikasjonsstrategi for

Vikna kommune 2017-2020» som framlagt.

PS 18/17 Trim og trivsel i Vikna kommune. Innkjøp av

treningsjakker til alle ansatte.

Kommunestyret støtter tiltakene om innkjøp at treningsjakker (overtrekksjakke),

«sykle til jobben» og trimpoeng slik det er beskrevet i notatet datert 06.04.2017 fra

rådmannen. Gjennomføringen av tiltakene kan iverksettes umiddelbart.

Finansieringen – inntil kr 400.000,- kommer kommunestyret formelt tilbake til ved behandlingen av kommuneregnskapet 2016 i møte 31.05.2017.

Kommunestyret vedtok videre (15 mot 7 stemmer) at representantene i

kommunestyret dekker kostnadene ved innkjøp av treningsjakkene selv. I praksis kan dette ordnes ved trekk i den ordinære møtegodtgjøringen.

PS 19/17 Kommuneplanens samfunnsdel - planprogram -

sluttbehandling

Kommunestyret vedtar planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for 2018 –

2030 slik det ligger vedlagt

PS 20/17 Kommuneplanens samfunnsdel - politisk verksted **********Mangler protokoll ***********

PS 21/17 SFO -Austafjord oppvekstsenter. Oppretting av

helårstilbud.

**********Mangler protokoll ***********

PS 23/17 Region Namdal - Årsmelding og regnskap 2016 Årsmelding og regnskap 2016 for Region Namdal til orientering.

http://vk-i-ephweb/ephorte/shared/aspx/default/details.aspx?f=ViewUB%20(MO)&UB_ID=15283

http://vk-i-ephweb/ephorte/shared/aspx/default/details.aspx?f=ViewUB%20(MO)&UB_ID=15283



Strategi 2017-2025 og handlingsplan 2017 for Region Namdal til etterretning.

PS 24/17 Barnevernstjenesten Ytre Namdal - Årsrapport 2016 Årsrapport for barnevernstjenesten i Ytre Namdal for 2016 tas til etterretning.

PS 25/17 Årsregnskap 2016 - Vikna kommune 1. Vikna kommunes regnskap for 2016 – drift og investering – vedtas.

Driftsregnskapet viser et mindreforbruk (overskudd) på kr 7.149.377,31.

2. Mindreforbruket (driftsoverskuddet på kr 7.149.377,31 avsettes på disposisjonsfond. Budsjett 2015 reguleres i samsvar med vedlagte

reguleringsskjema datert 11.05.2017.

3. Kommunestyret vedtar å dekke utgiftene med kr 400.000,- til innkjøp av treningsjakker til ansatte ved bruk av disposisjonsfondet, jfr. vedtak i k.sak nr.

PS 18/17 – møte 06.04.2017.

4. Kontrollutvalgets vedta i sak 3/17 tas til etterretning. 5. Rådmannens årsberetning for 2016 godkjennes.

PS 26/17 Årsmelding 2016 - Vikna kommune. Kommunestyret godkjenner rådmannens årsmelding for 2016.

PS 27/17 Søknad om oppdekking av merforbruk 2016 Vikna

kirkelig Fellesråd

1. Vikna kirkelig fellesråds søknad om delvis oppdekking av regnskapsmessig

merforbruk, med kr 132.148,55, imøtekommes. 2. Oppdekkingen finansieres med bruk av disposisjonsfond.

Kommunebudsjettet for 2017 reguleres i samsvar med vedlagte

budsjettreguleringsskjema datert 26.04.2017. For øvrig tar kommunestyret Vikna kirkelig Fellesråd sitt regnskap 2016 til

orientering.

3. Kommunestyret forutsetter at Vikna kirkelige fellesråd legger fram et halvårsregnskap for 2017 pr. 30.06.2017. Regnskapet legges fram til

behandling/gjennomgang i et møte mellom Vikna kirkelig fellesråd og

formannskapet

PS 28/17 Budsjettregulering. Investeringsprosjekt i 2017 (med

oppstart i 2016 og tidligere).

1. Bruk av lånemidler med inntil kr 32 676 270,- og fondsmidler med inntil kr 1

508 548,- i forhold til påbegynte og vedtatte prosjekt fra tidligere år, vedtas.

Den økonomiske rammen for prosjektene er uendret i forhold til opprinnelig vedtak.

2. Budsjettet 2017 endres i samsvar med vedlagte reguleringsskjema datert

05.04.2017 og budsjettskjema 2A – investering datert 11.05.2017.

PS 29/17 Helse for framtida – organisering og tjenesteutvikling

samt realisering av Rørvik

helsesenter

Kommunestyret viser til sitt vedtak i k. sak nr. PS 81/16.

1. Kommunestyret godkjenner framdriftsplanen for prosjektet slik det er

beskrevet i vedlegg datert 24.04.2017 og i pkt. 4 i saksframlegget. Det står imidlertid fast at prosjektet skal legges fram for kommunestyret til endelig

behandling etter at siste anbudsrunde er gjennomført og alle kostnadene er kjent.

2. Økt økonomisk ramme i 2017 For å kunne gjennomføre framdriftsplanen som nevnt i pkt. 1 i vedtaket,fastsettes

budsjettrammen til inntil 30 mill. kr i 2017. Dette gir øktfinansieringsbehov på

inntil 15 mill. kr som finansieres ved lån. Kommunebudsjettet 2017 reguleres i samsvar med vedlagte reguleringsskjema

datert 15.05.2017.

PS 30/17 Ekspropriasjon for gjennomføring av reguleringsplan i

Rørvik sentrum.

1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 16-2 vedtar Vikna kommune å

ekspropriere eiendomsrett til gnr. 10 bnr. 7 festenr. 116, gnr. 10 bnr. 7 festenr. 166 og gnr. 10 bnr. 7 festenr. 167 i Vikna kommune for gjennomføring av

reguleringsplan for Amfi Rørvik vedtatt av kommunestyret i møte 7.04.2016 – sak

nr. 11/16. 2. Rådmannen gis fullmakt til ved behov å søke om forhåndstiltredelse av

eksproprierte eiendommer med hjemmel i oreigningslovens § 25.

3. Vikna kommune fremsetter begjæring om skjønn for Namdal Tingrett så snart ekspropriasjonsvedtaket er truffet.

4. Framlagt forslag til avtale mellom Vikna kommune og Coop Rørvik Eiendom

AS om ekspropriasjon for bygging av kjøpesenter, godkjennes.

PS 31/17 Ulovlighetsoppfølging av byggesaker i Sør-Gjæslingan

kulturmiljø

1. Vikna kommunestyre går inn for at Vikna kommune i samarbeid med Nord-

Trøndelag fylkeskommune, v/avdeling for kultur og regional utvikling,

oppretter et prosjekt for oppfølging av ulovlige byggesaker i Sør-Gjæslingan kulturmiljø. Det er viktig å stanse denne uheldige utviklingen så fort som

mulig.

2. Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer som kommunens representanter i styringsgruppen for prosjektet:

Dagfinn Eriksen, leder i Hovedutvalg for Plan og Utvikling

Anton Bævre, teknisk sjef

Bjørn Kristiansen, ingeniør Assisterende rådmann Trine Kvalø deltar etter behov (ikke fast medlem). Nord-

Trøndelag fylkeskommune deltar med Anne Bjørg Evensen Svestad som fast

medlem. 3. Finansiering av Vikna kommune sin andel i prosjektet – inntil kr 125.000,-

dekkesmed bruk av disposisjonsfond.

4. Kommunebudsjettet 2017 reguleres i samsvar med vedlagte reguleringsskjema datert 02.05.2017.

5. Prosjektet startes opp så snart finansieringen er på plass.

PS 32/17 Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom (PD)

Vikna kommunestyre vedtar følgende innspill til forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom (PD):

1. Kommunestyret i Vikna støtter etableringen av en buffersone som omfatter

produksjonsområde 7 (Nord-Trøndelag og Bindal), jfr. forskriftens kapittel 5, der det tillates at fisken blir stående i sjøen dersom det ikke er forøket

dødelighet i anlegget.

2. Kommunestyret forutsetter at «stamping out» ikke gjennomføres i perioden fram til ny forskrift trer i kraft.



3. Kommunestyret forventer at de nasjonale myndighetene stiller strengere krav

til samtlige aktører i oppdrettsnæringa i Norge om i større grad å bidra til bekjempelsen av PD. Framlagt forskrift vil, dersom buffersonen ikke

etableres, true eksistensen til store deler av nærings- og samfunnslivet langs

kysten av Nord- Trøndelag.

PS 33/17 Særavtale om kommunalt øyeblikkelig hjelpetilbud innen

psykisk helse og rus

mellom kommunene Bindal, Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne,

Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Osen,

Overhalla, Røyrvik, Vikna og Helse Nord-Trøndelag (HNT) HF

Vikna kommunestyre vedtar framlagte særavtale om øyeblikkelig hjelp

døgnopphold innen rus og psykisk helse mellom Vikna kommune og Helse Nord –

Trøndelag HF

PS 34/17 Vikna kommune - Skatteoppkreveren - Årsrapport 2016. Kommunestyret tar Årsrapporten for 2016 fra Skatteoppkreveren i Vikna kommune

til orientering.

PS 35/17 Samfunnsplanen - politisk verksted 2. gang Vedtak/ politiske innspill i møtet: Arbeiderpartiet 06.06.2017 – Kommuneplanens samfunnsdel

Digitalisering

Vikna kommune skal være en pådriver i arbeidet med digitaliseringen. Det skal være enkelt for innbyggerne; man skal kunne logge seg på “ min side” og får

tilgang til de tjenester som er aktuelle for den enkelte. Ha en helhetlig portal.

Viktig å bruke seriøse, stabile aktører Vikna kommune skal være i front i digitaliseringen av Trøndelag.

Organisasjonen må bli klar til å ta i bruk nye løsninger-investering av nødvendig

utstyr, opplæring av ansatte, elever, investeringsplaner i samsvar med det som blir

bestemt. Viktig at noen jobber kontinuerlig med feks oppdatering av informasjon på

nettsidene. Må ha gode rutiner på dette.

Digitalisere tjenester for folket- helse, oppvekst, teknisk→ søke barnehageplass,sykehjemsplass, hjemmetjenester, teknisk digitalt.

Vi må gjøre nødvendige prioriteringer i samsvar med samfunnsplan/handlingsplan.

Digitalisering av tjenestene vil frigjøre ressurser til å utføre andre arbeidsoppgaver. Legge til rette for at hele organisasjonen og innbyggerne klarer å omstille seg.

Opplæring og omstillingsiver må være i fokus.

Forenkling og effektivitet

Sørge for at elever får tilpasset opplæring som behøves - språkopplæring f.eks.

Imøtekomme det økende elevtallet - være forut i tid. Grunnskole og videregående

skal samhandle tett med næringslivet Tilby ungdomsklubb

Legge til rette for og satse på ungt entreprenørskap Kommunen skal bygge opp under næringslivet, utvikle det vi har

Tilby foreldrepakke → god informasjon om tilbud og krav - hva kan vi tilby, hva

forventer vi av foreldre? Vi må ha fokus på tidlig innsats på de fra 0-2 år. Det finnes ubenyttet potensiale i

samarbeidet mellom jordmor, helsestasjon, barnehager og foreldre. Forskning viser

at det er her den viktigste jobben gjøres. Dette potensialet må vi ha som mål å

utnytte.

Kommunestyret – innspill fra Frp, Sv, H, KrF, Sp, repr. fra ungdomsrådet

06.06.2017

Natur og kultur

Kultur:

Vikna skal være et inkluderende og åpent samfunn. Vikna skal være et trygt sted å vokse opp i.

Gode kultur- og naturtilbud, samt kunnskap om kystkultur, skal skape en felles

identitet. Fremme egen matkultur for å bygge identitet og tilhørighet.

Videreutvikle og etablere gode og inkluderende møteplasser for innbyggerne.

I samarbeid med næringslivet og frivillige organisasjoner gi god språkopplæring og samfunnskunnskap.

Tiltak:

Kulturbasert næringsutvikling.

Sosiale møteplasser må videreutvikles og etableres rundt om i Viknasamfunnet.

Utvikle gode holdninger blant ungdommen og integrering av tilflyttere. Frivillighetssentralen – kan ta ansvar for å gruppe for gruppe.

Frivillighetssentralen – internasjonal kommune.

Etablere motorsportsenter Videreutvikle servicesenter for innflyttere (biblioteket)

Trygge gang- og sykkelveier / trafikksikkerhet

Leirskole – for å utvikle identiteten. Samspill med ulike sektorer og aktører i samfunnslivet må videreutvikles.

Vikna med bilder på kommunens hjemmeside.

Innspill: Studietur til Frøya for Kommunestyret, representanter fra administrasjonen og næringsliv

Venstre – innspill 06.06.2017

Tjenesteproduksjon – forenkling, effektivitet, digitalisering: Hvilke ambisjoner har Vikna kommune for utviklingen av sin Tjenesteproduksjon

innenfor oppvekst?

Stikkord: Kobling skole-næringsliv, tidlig innsats, kommunikasjon med foreldre/foresatte.

Forebygge mobbing.



Tilby læring på elevens sosiale og faglige nivå. Oppleve trygghet og bli motivert

gjennom læring med mening. Han samsvar mellom forventet økning i sysselsettingen, innbyggertall og elevtall.

Ta høyde for en mer flerkulturell skole.

Styrke samarbeid mellom oppvekst og næringsliv gjennom tidlig utplassering og arbeidslivsfag. Entreprenørskap og ungdomsklubb.

Sikre tilfredsstillende bredbåndskapasitet i alle heimer.

Skap helsefremmende skole og barnehager. Innsats tidlig i et barns liv.

Arbeiderpartiet

Vikna kommune skal være i tet innen digitalisering i Trøndelag Seriøse samarbeidspartnere

Frigjøre ressurser til nye oppgaver En forebyggende kommune innen alle sektorer

Styrke frivilligheten.

Foreldrepakke til nye innbyggere.

Risiko- og sårbarhetsanalyser:

Hvordan skal Vikna kommune ivareta en beredskap som sikrer innbyggernes helse

og materielle verdier? Risiko- og sårbarhetsanalyser rulleres regelmessig. Risikoreduserende tiltak på de

områdene med høyest risiko. Regelmessig trening og øvelser.

Det er viktig at planen oppdateres med konstaterte tap forrige periode, jfr PD og Mattilsynets forvaltning av forskrifter for denne hendelsen og siste brann i Ottersøy.

Det er ønskelig med større fokus på for eksempel terror mot Hurtigruten, brannvern,

Natur- og kultur:

Hvordan skal Viknasamfunnet best legge til rette for å ivareta og videreutvikle

kulturaktiviteter, -miljø, -opplevelser og -minner?

Ny stor idrettshall Bruk av Rørvik Samfunnshus

Fiskehelse på laksen

Påvirke sentrale politiske beslutninger Samspill mellom kommune og næringsliv

Bruk av arealene, dyreliv og bygninger i naturreservatene og fredningsområdene.

Kombinasjon mellom vern og bruk. Sikre arealbruk til ulike prioriterte formål.

Sikre bærekraftig bruk av tareressurser.

Legge til rette for mangfoldige fritidsaktiviteter. Hvilke naturkvaliteter ønsker vi å ta spesielt vare på?

Sikre bruk av Vikna-skjærgården til forskjellige prioriterte formål.

Stikkord: Kobling offentlig-kultur-frivillighet-næringsliv, stimulering, tilrettelegging.

PS 37/17 Kommunebudsjettet 2017 - regnskapsrapport med

regulering av budsjett pr 30.04.2017 - 1. tertial

1. Regnskapsrapporten for 1. tertial 2017 (per 30.04.2017) tas til etterretning.

2. Drifts- og investeringsbudsjettet endres i samsvar med vedlagte budsjettreguleringsskjema datert 02.06.2017, samt budsjettskjema 1A og 2A.

3. Rådmannen bes legge fram egen sak overfor kommunestyret i september med

henblikk på å redusere årets budsjetterte premieavvik med inntil 50 %.

PS 38/17 Austafjord oppvekstsenter - pilot nettbrett 1. Kommunestyret tar rådmannens statusrapport for arbeidet med pilotprosjektet med nettbrett ved Austafjord oppvekstsenter til orientering.

2. Innføringen av nettbrett i undervisningen ved Austafjord oppvekstsenter

utsettes til 01.01.2018. 3. Finansieringen av pilotprosjektet er i hht. kommunestyrets vedtak i PS 93/16

forutsatt innarbeidet i revidert budsjett i juni 2017. Det forutsettes at de

avsatte midlene disponeres til opplæring av personalet ved oppvekstsenteret og innkjøp av nødvendig utstyr samt leasing av nettbrett inkl. forsikring og

nødvendig programvare til disse. Det vises til egen sak vedrørende regulering

av kommunebudsjettet. 4. Kommunestyret ber rådmannen om å legge fram plan for opplæring

personalet og en plan for dokumentasjon av pilotprosjektet, i forbindelse med

innføring av nettbrett ved Austafjord oppvekstsenter, til politisk behandling så snart som mulig etter skolestart.

PS 39/17 Budsjett 2018, økonomiplan 2018-2021. Forberedende

behandling i kommunestyret.

Budsjett 2018 og Økonomiplan 2018-2021 legges med visning til saksutredningen

med tilhørende dokumenter fram til forberedende behandling i kommunestyret for innspill og forslag som rådmannen tar med i det videre budsjettarbeidet.

Pensjonsfond:

Kommunestyret vedtar at 4 mill. kr. av overskuddet i 2016 avsettes til et pensjonsfond (disposisjonsfond). Fondet anvendes som buffer i forhold til

håndtering av fremtidige svingninger av årlige premieavvik.

Mindreforbruk (overskudd) som skyldes positivt premieavvik avsettes på pensjonsfondet. Merforbruk (underskudd) som skyldes negativt premieavvik dekkes

ved bruk av pensjonsfondet. Kommunen får dermed en større forutsigbarhet i

forhold til å opprettholde god kvalitet over den samlede økonomistyringen. Dette ved at virkningen av en betydelig usikkerhetsfaktor som årets premieavvik i størst

mulig grad elimineres fra regnskapet

PS 40/17 Intensjonsavtale for det 13-årige læringsløpet statusrapport skoleåret 2016/2017

Kommunestyret tar rådmannens statusrapport for arbeidet med det 13-årige læringsløpet i skoleåret 2016/ 2017 til orientering.

Fra og med skoleåret 2017/ 2018 vil rådmannen ikke legge fram en egen

statusrapport for arbeidet med det 13-årige læringsløpet. Tilbakemeldingen vil bli innarbeidet i den årlige «Kvalitets- og utviklingsrapporten for grunnskolen i

Vikna».



To representanter fra ungdomsrådet får møte- og talerett i hovedutvalg for

oppvekst.

PS 41/17 Kvalitets- og utviklingsrapport for grunnskolen i Vikna

kommune 2017

Vedlagte «Kvalitets- og utviklingsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2017»

tas til orientering. Kommunestyret ber om at Kvalitets- og utviklingsrapporten for

2018 legges fram som beslutningssak med prioriterte og finansierte utviklingstiltak kommunestyret kan ta stilling til.

PS 42/17 Utviklingsmål for skolene i Vikna kommune 2016/2017 -

Grunnlag for arbeidstidsavtaler

1. Vedlagte utviklingsmål for grunnskolene i Vikna for skoleåret 2017/18 vedtas

som framlagt.

2. Utviklingsmålene skal danne grunnlaget for utformingen av lokale arbeidstidsavtaler for undervisningspersonalet ved den enkelte skole.

3. Tiltak må tilpasses skolenes økonomiske rammer.

4. Rådmannens tilbakemelding på oppfølging av vedtatte utviklingsmål for skoleåret 2016/17 tas til orientering.

PS 43/17 Kvalitets- og utviklingsrapport for barnehagesektoren i

Vikna kommune 2017.

Kommunestyret vedtar «Kvalitets- og utviklingsrapporten for barnehagesektoren i

Vikna kommune 2017» som framlagt.

PS 44/17 Framtidig barnehagestruktur i Vikna kommune Saken sendes tilbake til rådmannen.

Rådmannen bes utrede følgende momenter: 1. Hvor mange ledige plasser har vi i dag i Vikna både på småbarn og store barn

2. Hvilke kostnader får Vikna kommune ved en nyetablering/utvidelse av en

privatbarnehage 3. Anslå hvilke kostnader kommunen vil få ved en eventuell utvidelse av Tårnet

barnehage.

4. Hvordan mener Rådmannen at en sammenslåing av kommunene i Ytre

Namdal vil påvirke barnehagesituasjonen i Vikna.

5. Det skal være fritt barnehagevalg og full barnehagedekning til enhver tid i

hele kommunen. Oppfyller Vikna kommune dette, og hvordan skal kommune kommunen oppfylle disse faktorene i framtida?

6. Vikna skal ha godkjente barnehager i henhold til lover og forskrifter.

Kommunen betaler tilskudd til barnehager som oppfyller disse kravene. Hva er status?

7. Den kommunale barnehagen i Rørvik er ny og hensiktsmessig med

tilstrekkelig kapasitet. Barnehagen på Austafjord drives i to atskilte lokaler og trenger både mer plass og bedre lokaler som kan medføre mer

kostnadseffektiv drift, større kapasitet og bedre tilbud til ungene og

medarbeiderne i barnehagen. Venstre ser det ikke som ønskelig at det på nytt etableres en privat barnehage i kretsen. Kommunestyret ber om at det legges

fram en investeringssak for utbygging av barnehage ved Austafjord

oppvekstsenter i neste økonomiplan. 8. Hvorfor vil etablering av nye barnehageplasser utover dagens nivå, forutsette

at kommunen øker rammene til drift av tjenesteområde barnehage uavhengig

av om barnehagen er kommunal eller privat? 9. Hvorfor blir enhetskostnadene lavere i en større barnehage når

personalkostnadene som er den største kostnadsposten, er direkte avhengig av

antall barn i barnehagen og driften av barnehagen? 10. Boligbygging og innpendling samt planlagt vekst i antall arbeidsplasser tilsier

et større behov for barnehager enn befolkningsprognosene til SSB tilsier.

Kommunestyret ber om at det lages en ny prognose for barnehagetilbudet i kommunen der dette er hensyntatt.

11. Hensynet til kommunens økonomi blir brukt som argument for å begrense

bygging av nye private barnehager i Rørvik. Det er ikke lagt fram beregninger i saksframlegget som underbygger dette argumentet. Kommunestyret ber om

at disse beregningene blir framlagt.

12. Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak for kommunestyret om status i alle henvendelser fra private barnehager i Vikna om utbyggingsplaner.

13. For å få oversikt over tilgjengelige «plasser» er det viktig at barnehagene til

enhver tid opplyser barnehagemyndighet om hvor stor del av sitt areal de ønsker å bruke. Får barnehagemyndighet disse opplysningene i dag?

PS 45/17 Henvendelse fra Vikna Frp vedrørende kommunale

avgifter

Forskrift om vann- og avløpsgebyr i Vikna kommune vedtatt den 10.12.2015, samt

gebyrregulativet tas opp til ny vurdering/ revidering med spesiell fokus på definisjon av boenhet. Revidert forskrift gjøres gjeldende og forutsettes innført fra

01.01.2018

PS 46/17 Kråkøya-Stakkskardet - Rolleavklaring mellom N-T Havn Rørvik IKS og Vikna kommune

Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS tilbys å kjøpe deler av sone 1 (Lamholmen), slik den framgår av vedlagt kart. Arealet er på om lag 9,5

dekar. Pris: kr 1 900 000,-.

Vilkår for oppgjør: kr 950 000,- kr innbetales innen 01.07.2018. Resterende kr 950 000,- kr innbetales senest innen 01.01.2023.

Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS gis fullmakt, på vegne av og i samarbeid med kommunen, å følge opp og føre forhandlinger med

aktuelle aktører som ønsker å etablere seg innenfor sone 1 og sone 6 i den vedtatte områdereguleringen.

Rådmannen delegeres fullmakt til å forhandle fram avtaler og å foreta

salg av areal i Stakkskardet og på Kråkøya, iht. til de vedtatte retningslinjene for salg og feste av næringsareal i Vikna kommune.

PS 47/17 Kystsoneplan Ytre Namdalen - Etablering av et

forprosjekt

1. Vikna kommune slutter seg til mål, innhold og framdrift for kystsoneplan for

Namdalen og ønsker å delta i en felles planprosess under forutsetning av at

øvrige kommuner deltar.

kostnader/finansiering blir i samsvar med anslaget i forprosjektet.



2. Vikna kommune godkjenner at 20 prosent av kostnadene i prosjektet fordeles

likt på deltakende kommuner. 3. Vikna kommune godkjenner at kommunene belastes etter timeforbruk på sin

andel av planleggingsarbeidet.

4. Vikna kommune legger til grunn at det felles planprosjektet utfører kommunens behov for tilpassing av eksisterende plan til ny, felles plan og:

oppdaterer kommunens eksisterende plan.

utarbeider kommunens del av felles kystsoneplan.

PS 48/17 Ytre Namdal Vekst AS - Søknad om kommunal garanti

for lån - stort kr. 30 mill.- i KLP

1. Vikna kommunestyre vedtar å stille kommunal garanti (selvskyldende

kausjon) for 50 % av et lån på inntil 30 mill. kr som Ytre Namdal Vekst AS tar opp i forbindelse med finansiering av overtakelse og utvidelse av

næringsbygg på Solsida på Kolvereid i Nærøy kommune.

2. Garantien trappes ned tilsvarende nedbetalingen av lånet. 3. Det er en forutsetning at Nærøy kommune stiller tilsvarende garanti, og at

fylkesmannen gir sin godkjenning av den kommunale garantien.

4. Kommunestyrets vedtak om garanti gjøres i medhold av kommunelovens § 51.

Kommunestyret begrunner vedtaket om garanti ut fra at Ytre Namdal Vekst AS har

stor betydning for kommunene Vikna og Nærøy når det gjelder sysselsettingstilbud til mennesker som har behov for et tilbud i tillegg til/utoverdet ordinære

arbeidsmarkedet. Bedriften er en betydelig samfunnsaktør i Ytre Namdal. Bedriften

er tiltaksarrangør for de arbeidsrettede tiltakene varig tilrettelagt arbeid, arbeidspraksis i skjermet virksomhet og det kommunale

tiltaket Steam i Nærøy. I samarbeid med de to øvrige vekstbedriftene i Namdalen

er bedriften også tiltaksarrangør av det konkurranseutsatte tiltaket arbeidsrettet

rehabilitering.

Ytre Namdal Vekst AS eies av kommunene Nærøy og Vikna med 50 % hver.

PS 49/17 Revidert samarbeidsavtaler - Tjenesteavtaler mellom

kommunene og Helse Nord

- Trøndelag - Gjeldende fra 01.07.2017

Vikna kommunestyre vedtar revidert samarbeidsavtale mellom Vikna kommune og

Helse Nord – Trøndelag gjeldende fra 1.07.2017.

PS 50/17 Informasjon til flyktninger vedrørende bosetting og

etablering i Vikna kommune

Vikna kommunestyre vedtar den lokale veileder for støtte til etablering for

flyktninger som er bosatt i Vikna kommune. Når det brukes begrepet flyktninger i

denne sammenhengen gjelder den kun for flyktninger som er bosatt etter en avtale mellom IMDI og Vikna kommune.

Vikna kommunestyre ber om at veilederen blir sendt hovedutvalg for helse- og

omsorg for revidering. Revidert forslag legges fram til kommunestyrets behandling på første møte i 2018

PS 51/17 Kystmuseet i Nord-Trøndelag Woxengs samlinger

Eiendom - Vikna KF - Valg av styre for perioden 2016 -

2019.

Kommunestyret oppnevner følgende styremedlemmer/varamedlemmer til styret for

Kystmuseet i Nord-Trøndelag Woxengs Samlinger Eiendom – Vikna KF for

perioden 2016 – 2019:

Medlemmer Funksjonstid Varamedlemmer Funksjonstid

Sture Karlsen 4 år 1. Eva Sydskjør 4 år

Paul Woxeng Sollid 4 år 2. Knut Arne Valø 4 år

Frode Kirkeby- Garstad 2 år 3. Ketil Wikstrand 2 år

Som leder velges: Sture Karlsen Som nestleder velges: Paul Woxeng Sollid

PS 52/17 Brukerutvalget ved Rørvik sykestue og Vikna Bo- og

Servicesenter - Valg av politisk representant til utvalget

1. Kommunestyret vedtar å velge Thor Lanesskog som politisk representant til

brukerutvalget ved Rørvik Sykestue og Vikna Bo- og Servicesenter for perioden 2016- 2019.

2. Som vararepresentant velges Kai Knotten.

PS 54/17 Valg av revisor for fellesnemda - vedtak i henhold til inndelingslova § 25

KomRev Trøndelag IKS velges som revisor for fellesnemdas virksomhet – kommunene Bindal, Leka, Nærøy, Vikna. Dette på grunnlag av tilbud i brev datert

25.07.2017.

PS 56/17 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag - Avsluttet tilsyn med

Vikna kommune som barnehagemyndighet

Rapport fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert 26.06.2017 «Avslutning av

tilsyn med Vikna kommune som barnehagemyndighet» tas til etterretning.

PS 58/17 Vikna kirkelig Fellesråd. Søknad om tilskudd til dekning

av ekstra utgift til strakstiltak på elektrisk anlegg i Garstad kirke.

Kommunestyret viser til henvendelse fra Vikna kirkelig Fellesråd i skriv datert

1.08.2017. Kommunestyret gir et tilskudd på inntil kr 76 000,- til finansiering av ekstra utgift i

forbindelse med pålegg om utbedring av elektrisk anlegg i Garstad kirke.

Kommunebudsjettet 2017 reguleres i samsvar med vedlagte reguleringsskjema datert 17.08.2017

PS 59/17 Nærings- og utviklingsstrategi 2017-2021 –

sluttbehandling.

Kommunestyret vedtar framlagt forslag til Nærings- og utviklingsstrategi 2017-

2021 for Vikna kommune med følgende endringer:

Pkt. 1 satsingsområde 6 Ungdom endres til Barn og Ungdom

Pkt. 1 satsingsområde 3 Oppgradering av lysløype Engan Gluggen samt andre turstier i kommunen

Nytt. Pkt. 4 Under ungdom – Arbeidstilbud

Pkt. 3.5 Arbeide med flere sommerjobber – Nytt pkt. 4.1

Nytt pkt. 4.2 Arbeide for flere deltidsjobber for ungdom

Nytt pkt. 5 Helse

Nytt pkt. 5.1 Få røntgenmaskin til Rørvik

Nytt pkt. 5.2 Bedre tannhelsetjenester som kan utøve kjeveortopedi

Nytt pkt. 5.3 Bedre fysioterapitilbud til ungdom

Nytt pkt. 5.4 Finne tiltak for ungdom som faller utenfor skole og arbeid

Det foretas en redaksjonell gjennomgang med hht. forkortelser av



aktører i tabeller

PS 60/17 Revidert økonomireglement Vikna kommune Vikna kommunestyre vedtar framlagt forslag til nytt økonomireglement for Vikna kommune (datert mai 2017) med følgende endringer i pkt. 2.2.2 Styringsmål:

Kommunestyret legger følgende økonomiske styringsmål til grunn:

1. Netto driftsresultat bør være på minimum 1,75 %. 2. Renter og avdrag på gjeld bør ikke overstige 7 % av brutto

driftsinntekter.

3. Lånegjeld som dekkes av frie inntekter bør ikke overstige 70 % av brutto driftsinntekter.

4. Dekke økonomiske forpliktelser til rett tid.

I årsberetningen gir rådmannen en tilbakemelding på styringsmålene. Det nye reglementet erstatter økonomireglementet av 20.05.2010 – vedtatt av

kommunestyret i sak PS 27/10.

PS 61/17 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Vikna kommune

Vikna kommunestyre vedtar framlagt forslag til Finans- og gjeldsreglement for Vikna kommune datert mai 2017. Reglementet gjelder fra 01.10.2017 og erstatter

reglement vedtatt 28.10.2010

PS 62/17 1. Vikna kommunestyre støtter initiativet til en styrking av Visit Namdalen for å

tydeliggjøre selskapets rolle som hovedaktør for reiselivsutvikling for og markedsføring av hele Namdalen - og forslaget om dominerende kommunal

innflytelse i Visit Namdalen SA. Det forutsettes at dette skjer gjennom

vedtektsendring i samvirkeforetaket slik at stemmerett fordeler seg etter andelshaveres «omsetning i selskapet» (kfr. § 38 i samvirkelova).

2. Vikna kommune slutter seg til foreslått forretningsmodell og finansieringsplan

som forutsetter opptrapping til ønsket bemanning og arbeidsoppgaver innen 2-

4 år og tegner serviceavtale i samsvar med disse forutsetningene.

3. For 2018 yter Vikna kommune i samsvar med finansieringsplanen et tilskudd på kr

139 244,-. 4. Det forutsettes at selskapet innen 1. juli 2018 har avklart med nytt regionråd i

Namdalen om hvordan og når opptrapping til full drift i selskapet skal skje, og

at selskapet utarbeidet en strategiplan som tydelig definerer selskapets ambisjoner, strategier og arbeidsoppgaver.

5. Vikna kommunestyre sitt vedtak i denne saken forutsetter videre at selskapet

innen 1. juli 2018 også har utarbeidet en forretningsplan med en markedsanalyse som tydeliggjør selskapets potensiale ut i fra Namdalens

forutsetninger og kvaliteter, vurdering av markedsrolle, plan for bærekraftig

økonomi i selskapet og derigjennom mulig exitpunkt for Vikna kommune innen 5-7 år.

6. Vikna kommune opphever samtidig sitt utmeldingsvedtak fra Visit Namdalen fattet i formannskapet i sak PS 119/16.

PS 63/17 Nytt felles regionråd for Namdalen - Namdal Regionråd. 1. Vikna kommunestyre godkjenner opprettelsen av Namdal regionråd i henhold

til anbefalinger fra Region Namdal, herunder:

Namdal regionråd sine vedtekter

Fordelingsnøkkel på drift av regionrådet basert på 30 % etter fast sum

og 70 % etter folketall.

20 % av kommunenes eget utbytte fra NTE-overskudd overføres til et

nytt felles utviklingsfond for Namdalen, «NTE-fondet». Vedtekter for bruk og forvaltning utarbeides i løpet av 2018 og skal godkjennes av

hvert enkelt kommunestyre.

2. Vikna kommunestyre går inn som medlem i Namdal regionråd ved opprettelsen 01.01.2018.

3. Vikna kommunestyre gir arbeidsgruppa for nytt felles regionråd status som

interimsstyre og fullmakt/myndighet til å ansette daglig leder i Namdal regionråd fra 1.01.2018 og til å innkalle til stiftelsesmøte for Namdal

regionråd i nov. 2017.

PS 64/17 Sverre-Ottar Nordahl - Søknad om fritak fra politiske verv.

1. Søknad fra Sverre-Ottar Nordahl av 06.06.2017 om fritak fra følgende politiske verv i Vikna kommune ut inneværende kommunestyreperiode

innvilges:

Vararepresentant i kommunestyret

Vararepresentant i hovedutvalg for oppvekst

Vararepresentant i hovedutvalg for plan- og utvikling

Vararepresentant i hovedutvalg for næring, miljø og kultur

2. Kommunestyret har ved avgjørelsen vurdert søknaden fra Sverre-Ottar Nordahl opp mot bestemmelsen i kommunelovens § 15.2 og finner her at

lovlig fritaksgrunn foreligger. Dette ut fra arbeidsmessige forhold.

3. Valg av nytt varamedlem til kommunestyret ut inneværende

kommunestyreperiode:

Morten Johnsen, valgt som 20. kandidat for Venstre iht. valgoppgjøret i 2015, trer inn som 10. varamedlem for Venstre i kommunestyret. Valgte varamedlemmer

rykker opp i den rekkefølgen de er valgt.

4. Valg av ny vararepresentant i hovedutvalg for oppvekst ut inneværende kommunestyreperiode:

Ståle Valø velges som ny representant i hovedutvalg for oppvekst.

5. Valg av ny vararepresentant i hovedutvalg for plan og utvikling inneværende kommunestyreperiode:

Jane H. Williksen velges som ny representant i hovedutvalg for plan og utvikling.

6. Valg av ny vararepresentant i hovedutvalg for næring, miljø og kultur inneværende kommunestyreperiode:

Ole Morten Fjukstad velges som ny representant i hovedutvalg for næring miljø og



kultur.

PS 65/17 Samfunnsplan - politisk verksted 3. gang Kommunestyret drøftet følgende punkter i gruppearbeid: 1. Trygge og helsefremmende miljøer:

Hvordan skal vi skape trygge og helsefremmende miljøer?

Hvilke krav setter det til vår arealforvaltning? Hvordan får vi til fortetting og samtidig tilrettelegge for attraktive bo- /nærmiljø?

2. Miljø- og klimagassutslipp:

Hvilke ambisjoner har Vikna kommune når det gjelder reduksjon av lokale miljø og klimagassutslipp?

Hvordan skal kommunens klima- og energiplan følges opp?

3. Kommuneplanen: Hvordan skal kommuneplanens samfunnsdel følges opp?

Hvilke forventninger har vi politikere til innføring av handlingsdel i

kommuneplanens samfunnsdel? Innspill som kom fram gjennom gruppearbeidet tas med i det videre arbeidet med

kommuneplanens samfunnsdel

PS 66/17 Kommunebudsjett 2017. Regnskapsrapport pr 31.08. med regulering av

budsjettet - 2. tertial

1. Regnskapsrapporten for 2.tertial (per 31.08.2017) tas til etterretning. 2. Drifts- og investeringsbudsjettet endres i samsvar med vedlagte

budsjettreguleringsskjema datert 10.10.2017, samt budsjettskjema 1A og 2A.

3. Utlånsrammen i 2017 for Startlån økes med 2 mill. kr til 6 mill. kr. Økningen finansieres med ubrukte lånemidler – balansekonto 2910 0001 Husbanken.

PS 67/17 Investeringsbehov knyttet til innføring av læringsbrett ved

Austafjord oppvekstsenter

Kommunestyret vedtar å bevilge kr 170 000,- til innkjøp av TV-skjermer,

montering og lisenser, knyttet til læringsbrett ved Austafjord oppvekstsenter.

Bevilgingen finansieres ved bruk av disposisjonsfond.

Kommunebudsjettet 2017 reguleres i henhold til budsjettreguleringsskjema

Austafjord skole datert 17.10.2017.

PS 68/17 Austafjord oppvekstsenter - Pilot - plan for innføring av læringsbrett

Kommunestyret tar plan for innføring av læringsbrett ved Austafjord oppvekstsenter til etterretning.

PS 69/17 Lokaler voksenopplæring - Modulbygg ved Rørvik skole. Vikna kommunestyre vedtar å sende saken tilbake til rådmannen slik at saken kan

behandles i hovedutvalg for Oppvekst og at vi deretter får saken til behandling i

forbindelse med budsjett for 2018.

Kommunestyret ber om at følgende momenter tas inn i saksfremlegget:

Har vi andre alternativer for leie av lokaler?

Hvordan er behovet for voksenopplæring de neste 5 årene?

Hvordan vil en kommunesammenslåing påvirke behovet for lokaler?

Hvordan vurderes alternativ med modulbygg opp imot behovet for utbygging av Rørvik Barneskole?

Ønsker en plan for bruken av totalarealet ved Rørvik Skole etter en utvidelse av Barneskolen.

Er det hensiktsmessig å blande barn og voksne i det samme

læringsmiljøet?

Muligheten for samarbeid med Nærøy kommune bør tas med i

saksframlegget

PS 70/17 Tilskudd til private barnehager i Vikna kommune, satser for driftstilskudd 2018

1. Kommunen skal fatte vedtak om satser til barnehager innen 31. oktober i året før tilskuddsåret (jfr. forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager §

9).

Vikna kommune vedtar følgende satser for tilskudd til drift- og administrasjon (driftstilskudd) for 2018:

Heltidsplass 0-2 år kr 177.816,-

Heltidsplass 3-6 år kr 83.219,-

2. Beregningen bygger på følgende forutsetninger:

Kommuneregnskapet for 2016 er grunnlaget for beregningene..

Antall barn (aldersfordelt) i kommunale barnehager i 2016 vektet iht. kommunestyrets vedtak om telling.

Beregningene av foreldrebetaling i forslag til tilskuddssatser bygger på

antall barn i kommunale barnehager i 2016 vektet iht. kommunestyrets vedtak om telling.

Sats for foreldrebetaling er lagt inn med kr 2 730,- (totalt 11 mnd).

Regnskapsførte kostpenger i 2016 justert for deflator legges til beregnet

foreldrebetaling. 3. Barnehagene mottar individuelt tilskudd på 100 % av de kommunale satsene.

4. Kapitaltilskuddet for 2018 settes lik nasjonal sats for 2018.

5. Det skal gjennomføres samtidig telling av barn i ikke-kommunale barnehager på følgende datoer i 2018: 1.mars, 1.august og 1.oktober. I tillegg kommer

telling i regi av BASIL 15.desember.

PS 71/17 Felles overordnet rusmiddelpolitisk handlingsplan for

Ytre Namdal

Kommunestyret i Vikna vedtar «Felles overordnet rusmiddelpolitisk handlingsplan

for kommunene Leka, Vikna og Nærøy», med følgende endring: Pkt. 4.2, 2. strekpunkt:

Offentlige kulturelle arrangement (dansefester, revy, teater, festivaler, konserter, qiuz-kvelder mm.) foregår med styrket vakthold og tilsyn for å hindre ulovlig

skjenking.

De tiltak og ansvarsområder som er beskrevet i planen, legges til grunn for kommunenes videre arbeid for og nå en felles målsetting om å heve debutalderen,

hindre overskjenking, salg og skjenking til mindreårige og forbygge

skadevirkninger ved bruk av rusmidler i Ytre Namdal.

PS 72/17 Barnevernet i Ytre Namdal - Halvårsrapport for perioden 01.01. - 30.06.2017

Vikna kommunestyre tar halvårsrapport for barnevernstjenesten i Ytre Namdal, for perioden 01.01.17 – 30.06.17, til etterretning



PS 73/17 Legevaktsamarbeidet i Namdalen 1. Vikna kommunestyre tar rapporten til orientering.

2. Vikna kommunestyre innstiller på et vaktsamarbeid i henhold til punkt 2, 4 og 5 i rapporten (blå farge).

3. Rådmannen bes arbeide videre ut fra disse punktene og beskrive konkrete

konsekvenser og kostnader for Vikna kommune med hensyn til at befolkningen fremdeles skal ha et forsvarlig og tilgjengelig tilbud.

4. Kommunestyret legger til grunn at det gjennomføres en grundig

konsekvensanalyse før ordningen endelig vedtas, samt at kapasitet for legevakt på dagtid økes tilstrekkelig slik at alle som har behov for legevakt på

dagtid kommer inn til legen samme dag.

5. Vikna kommunestyre takker Midtre Namdal Samkommune for arbeidet med utredningen og for at Ytre Namdal fikk delta.

PS 74/17 Utbyggingsavtale mellom Vikna kommune og Coop

Rørvik

Vikna kommunestyre godkjenner utbyggingsavtale mellom Vikna kommune og

Coop Rørvik Eiendom AS om gjennomføring av reguleringsplanen «AMFI Rørvik».

PS 75/17 Forvaltningsrevisjonsrapport - Flyktningetjenesten i

Vikna kommune - rapportering

1. Kommunestyret tar rapporten fra forvaltningsrevisjonsprosjektet

«Flyktningtjenesten i Vikna kommune – januar 2016» til etterretning. 2. Kommunestyret tar rapportens anbefalinger og tiltak som er iverksatt av

rådmannen til orientering.

PS 76/17 NTE - Orientering om status høsten 2017 Kommunestyret tar det framlagte forslaget til eiermelding for Nord-Trøndelag

Elektrisitetsverk AS til etterretning.

PS 77/17

Valg av representant til eiermøtet Til å representere Vikna kommune i eiermøter i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

AS velges for inneværende valgperiode, i tillegg til ordfører og rådmann, følgende

politiske representant: Kjartan Tørum

PS 78/17 Kommunereformen - Oppnevning av navnekomité 1. Det oppnevnes en egen navnekomitè som på vegne av kommunene Vikna,

Leka, Bindal og Nærøy skal gjennomføre en prosess for å fremme forslag til

navn på den nye kommunen gjeldende fra 01.01.2020. 2. Som Vikna kommunes representanter i navnekomiteen oppnevnes i tillegg til

ordfører, følgende representanter:

Solveig Kleven

Erik Fløan, Namdalskysten næringsforening 3. Navnekomiteen konstituerer seg selv og utarbeider et forslag til videre prosess

for bred involvering i arbeidet fram imot endelig vedtak.

4. Navnekomiteen fremmer forslag for kommunestyrene innen 1.janaur 2018.

PS 79/17 KS Nord - Trøndelag Midt Norge - Opprettelse av stilling

som samhandlingskoordinator helse, for kommuner med

underskrevet samarbeidsavtale med Helse - Nord - Trøndelag

Vikna kommune vil bidra til å opprette en stilling som samhandlingskoordinator

helse, i et

samarbeid mellom de andre kommunene med samarbeidsavtale med Helse Nord-Trøndelag. Dette er i tråd med anbefalingene fra KS v/rådmannsutvalget i Nord-

Trøndelag.

Vedlagte avtale mellom KS Nord-Trøndelag og Vikna kommune (vedlegg 1), er akseptert, signert og oversendt KS Nord-Trøndelag innen fristen, som er ved

utgangen av 2017.

Vikna formannskap sitt vedtak er fattet under forutsetning av at alle øvrige kommuner som har samarbeidsavtale med Helse Nord-Trøndelag deltar i

spleiselaget.

PS 80/17 Vikna kommune - Avvikling av kommunal heimevernnemnd.

1. Med visning til endringer i Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret med tilhørende forskrift vedtar kommunestyret å avvikle kommunal

heimevernsnemd valgt av kommunestyret i sak PS 10/14 – møte 26.02.2014.

2. Nemndas medlemmer orienteres om kommunestyret vedtak.

PS 82/17 Forvaltningen av verneområdene i Vikna kommune -

evaluering av status.

1. Vikna kommunestyre ber statlige myndigheter om å foreta en revisjon av

verneforskriften knyttet til forvaltningen av Borgan og Frelsøya

dyrelivsfredningsområde og naturreservat og Kvaløy og Rauøy dyrelivsfredningsområde og naturreservat.

2. Det må prioriteres å få utarbeidet en forvaltningsplan for området i regi av

fylkesmannen. Kommunen vil bistå i dette arbeidet. 3. Kommunen ber fylkesmannen inne 01.04.2018 legge fram en plan for

arbeidet.

PS 83/17 Detaljreguleringsplan InnovArena - 2. gangs behandling -

Godkjenning

Med hjemmel i plan- og bygningsloven (PBL) § 12-12 vedtas Detaljreguleringsplan

InnovArena. Plankart, og planbeskrivelse er datert 30.06.2017. Reguleringsbestemmelser er revidert 25.09.2017. Samtidig oppheves deler av

følgende reguleringsplaner innenfor planområdet:

Rørvik sentrum, vedtatt 19.10.1995

Rørvik Sentrum- Strandgata, vedtatt 24.06.2009. Det bemerkes at godkjenning av reguleringsplanen ikke medfører at presenterte

skisser automatisk anses å være i tråd med reguleringsbestemmelsenes § 2.4. Sett i

forhold til bygningens sentrale beliggenhet bes det om at hensyn bak reguleringsbestemmelsenes § 2.4 ivaretas ved den videre behandlingen

PS 84/17 Kommunale vigsel - Ikrafttredelse av endringer i

ekteskapsloven fra 01.01.2018.

Som følge av endringer i ekteskapsloven gjeldende fra 01.01.2018 vedtar

kommunestyret:

1. Ordfører og varaordfører har vigselsmyndighet i Vikna kommune. Dette iht. loven.

2. Som vigselslokaler benyttes i utgangspunktet ordførerens kontor, alternativt

møterommene Strømsøya og Grinna. Vikna kommune vil også være fleksibel mht. andre vigselsrom om dette er ønskelig. Dette drøftes og avklares med

vigsler.

3. Vigsel foretas som hovedregel etter bestilling på ukedagene mandag – fredag



fra kl. 09.00 – kl. 15.00. På lørdager fra kl. 12.00 til kl. 15.00. Andre tidspunkt

kan avtales. 4. Vigsel er en gratis tjeneste for kommunens innbyggere med mindre de som

skal vies har spesielle ønsker om pynting, alternative lokaler, vigsel utover

ordinære åpningstider eller lignende. 5. Gjennomføring av vigsel i kommunal regi skjer i samsvar med

Ekteskapsloven med tilhørende forskrift.

PS 85/17 Kystgruppens framtid sett i lys av kommunesammenslåing og etablering av

Namdal Regionråd

1. Ytre Namdal regionråd – Kystgruppen legges ned med virkning fra 01.01.2018. Bakgrunnen for dette er etableringen av Namdal Regionråd fra

samme dato og kommunesammenslåingen i Ytre Namdal og Bindal fra

1.01.2020. 2. Forvaltningen av regionalt næringsfond overføres til NYN (Næring i Ytre

Namdal IKS) fra 1.01.2018

PS 86/17 Kommunereformen - Oppnevning av representanter til arbeidsgruppe

Kommunestyret oppnevner følgende arbeidsgruppe fra Vikna kommune til forberede det videre arbeidet med kommunereformen fram til etablering av

fellesnemnd:

Amund Hellesø (AP)

Bjørn Ola Holm (V)

Merete Lervåg (SV)

Kjartan Tørum (SP)

Roy H. Ottesen, rådmann Ordfører får i oppgave å avklare muligheten for å få inn en ungdomsrepresentant i

arbeidsgruppen med tale og forslagsrett med de andre kommunene som er med i prosessen.

Mandat: Arbeidsgruppen utarbeider forslag til valg og oppgaver til fellesnemnda for

etablering av den nye kommunen. Arbeidet tar utgangspunkt i notatet fra rådmennene lagt fram i felles

formannskapsmøte 31.10. Arbeidet legges fram til behandling i kommunestyre

PS 87/17 Vikna kommune - Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i

kommunen.

Vikna kommunestyre vedtar at kamp mot svart økonomi og arbeidskriminalitet skal være en prioritert oppgave i kommunens anskaffelser og at kommunens

innkjøpspolicy skal være i henhold til alliansen Samarbeid mot svart økonomi

(SMSØ) sine 10 råd (Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffelser i kommuner og fylkeskommuner).

PS 88/17 Helse for framtida - framtidsrettede helsetjenester / nye

Rørvik helsesenter

Kommunestyret viser til sitt vedtak i k. sak nr. 81/16 (24.11.2016).

Kommunestyret ber rådmannen videreføre konseptet «Helse for fremtida» slik:

1. Økonomi og finansiering Arbeidet med realisering av nye Rørvik helsesenter slik som prosjektert, inklusive

lokaler til dagsenter/aktivitetshus, skal gjennomføres innenfor en brutto

kostnadsramme som maksimalt gir kommunen et netto lånebehov på inntil 90 mill. kroner. Dette beløpet inkluderer nødvendig prosjekteringsstøtte. Lånebehovet

kommer fram etter at entreprisekostnad/bruttokostnad er fratrukket

momskompensasjon, tilskudd fra Husbanken samt tilskudd fra Enova. K. sak 81/16, Per 20.11.2017

Oppsummering hovedtall forprosjektrapport (Tall i kroner)

a Totalkostnad 140 000 200 162 962 387 b Tilskudd fra Husbanken 26 014 000 38 965 000

c Tilskudd fra Enova 0 200 000

d Andre mulige tilskudd 0 300 000 e MVA-kompensasjon 26 640 000 32 715 490

f Overført andre budsjetter 0 300 000

g Opsjoner, kan reduseres 0 500 000

Netto lånebehov 87 346 200 89 981 897

2. Organisering av tjenestene Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre prosessen med omorganisering av

helse- og omsorgstjenestene i henhold til planlagte arbeidsmetoder og

samarbeidsformer i konseptet Helse for framtida. 3. Tjenesteutvikling Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre prosessen med

omlegging og utvikling av tjenestene i tråd med konseptet Helse for framtida

og på bakgrunn av det grunnlagsarbeidet som er gjennomført i 2017.

PS 89/17 Lokaler voksenopplæring - Modulbygg ved Rørvik skole - Ny behandling

Kommunestyret vedtar å løse behovet for lokaler til voksenopplæringen innenfor en økonomisk ramme på 15,5 mill. kr ekskl. mva. Finansiering: lån.

Behovet for lokaler løses ved kjøp av 30 moduler som dekker det arealbehov som er

utarbeidet for voksenopplæringen. Kommunestyret tar rådmannens tilbakemelding i saksframlegget på kulepkt. 1-7 til

orientering, jfr. vedtaket i k. sak nr. 63/17.

PS 90/17 Kommunale barnehager i Vikna. Foreldrebetaling 2018. 1. Satsene for foreldrebetaling per måned i kommunale barnehager i Vikna fastsettes slik i 2018.

2. Tårnet barnehage og Austafjord oppvekstsenter:

Foreldrebetaling Fra 01.01.2018 Helplass – over 41 t/u kr 2 910,-

Halvplass – 21,25 t/u kr 1 455,-

3. Søskenmoderasjon settes til 30 % av ordinær sats for 2.barn og 50 % av ordinær sats for 3.barn i kommunale barnehager. Det gis søskenmoderasjon

også for barn som har søsken i private barnehager, samt i SFO – 1.trinn.

Moderasjonen beregnes da på SFO-plassen

PS 91/17 Vikna kommunale musikk- og kulturskole. Foreldrebetaling 2018

Foreldrebetaling for Vikna kommunale musikk- og kulturskole fastsettes slik fra 01.01.2018:

kr 2 300,- per år for enkeltelever (1-3 elever)



kr 1 150,- per år for grupper (over 3 elever) Søskenmoderasjon ytes med 25 % på barn nr. 2 og 50 % på barn nr. 3.

PS 92/17 Kommunale skolefritidsordninger i Vikna.

Foreldrebetaling 2018.

Foreldrebetaling per måned for barn i kommunal skolefritidsordning fastsettes slik

fra 01.01.2018:

Oppholdstid pr. uke Betalingssats

Under 8 timer kr 1 060,-

8-14 timer kr 1 455,- 14-21 timer kr 2 045,-

22-27 timer kr 2 625,-

Søskenmoderasjon settes til 20 % for 2.barn og 40 % for 3.barn i kommunal skolefritidsordning. Søskenmoderasjon gis også på tvers i barnehage og SFO

(1.trinn). Moderasjonen gis da med 30 % på SFO-plassen (samme prosentvise

reduksjon som gis for 2. barn i barnehage).

PS 93/17 Satser for hjemmehjelp/praktisk bistand trygghetsalarmer, middag og kostabonnement for 2018

Kommunestyret vedtar: Inntektsgruppe Øvre inntektsgrense Egenbetaling Max

Pr time egenbetaling

Under 2 G Under 187.268 194 Mellom 2 og 3 G Under 280.902 178 1153

Mellom 3 og 4 G Under 374.536 251 1653

Mellom 4 og 5 G Under 468.170 323 2153 Over 5 G Over 468.170 393 2826

Enkeltoppdrag hjemmehjelp 266

Eventuelle endringer fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. vil til enhver tid være gjeldende for Vikna

kommune.

Vask av tøy Satsen for vask av tøy for beboerne ved Vikna bo- og servicesenter foreslås endret

til kr 215 pr. mnd. for 2018.

Trygghetsalarm Vikna kommune har i dag ca. 32 trygghetsalarmer til fordeling i private hjem og 25

stk. montert fast på Viknatunet. De som får tildelt slik alarm betaler i dag kr 150,- pr. mnd. i gebyr. Rådmannen foreslår å øke denne til kr 155,- pr mnd for 2018.

Etableringen forblir uendret med kr 500,- for denne tjenesten for 2018. Til

orientering ble fra 1.1.2016 ble også leietakere ved Viknatunet inkludert i dette og betaler nå iht. dette oppsettet.

Middag/kostabonnement

Kostabonnementet ved Vikna bo- og servicesenter foreslås endret fra kr 2.780,- til 2835,- pr mnd. Kjøp av enkeltporsjoner med middag settes til kr 75,-pr. porsjon.

Omsorgslønn

Omsorgslønn skal være en godtgjørelse for det særlig tyngende omsorgsarbeidet som utføres. Omsorgslønn er ikke en time –for –timelønn for alt arbeid,

omsorgsarbeid godtgjøres etter forholdet ¼, det vil si altså 1 time lønn pr 4 timers

arbeid. Timesats omsorgslønn 2018, fastsettes etter ansiennitetsberegning på lønnsplassering assistent. Før månedlig omsorgslønn utbetales skal det gjøres et

trekk i forhold til tilstått hjelpestønad. Dette reduserer kommunens utbetaling

tilsvarende.

PS 94/17 Lov om sosiale tjenester i NAV - Garantiramme for 2018 Vikna kommunestyre vedtar å fastsette garantirammen for lån etter lov om sosiale tjenester i NAV av 18.12.2009 til samlet kr 300 000 for 2018.

PS 95/17 Kommunale avgifter. Gebyrfastsetting 2018 1. Kommunestyret vedtar med virkning fra 01.01.2018 å redusere årsgebyret for

vann (abonnements- og forbruksgebyr) med 14,1% i samsvar med vedlegg i saken. Engangsgebyr for tilknytning og tilleggsavgift holdes uendret, samt

leie av vannmåler.

2. Kommunestyret vedtar med virkning fra 01.01.2018 å holde årsgebyret for avløp (abonnements- og forbruksgebyr) uendret i samsvar med vedlegg i

saken. Engangsgebyr for tilknytning og tilleggsavgift holdes også uendret.

3. Kommunestyret vedtar med virkning fra 01.01.2018 å øke årsgebyret for slamtømming med 10,2 % i samsvar med vedlegg i saken.

4. Kommunestyret vedtar med virkning fra 01.01.2018 å øke årsgebyret for

renovasjon med 2,7 % i samsvar med vedlegg i saken. 5. Kommunestyret vedtar med virkning fra 01.01.2018 å øke gebyret for feiing

og tilsyn med 1,1 % i samsvar med vedlegg i saken. Årlig gebyr for feiing og

tilsyn av fyringsanlegg fritidsbolig settes til 50 % av ordinært årsgebyr for feiing og tilsyn fyringsanlegg.

6. Selvstendige boenheter under 22 kvm som leies ut gis fritak for VAR

omkostninger.

PS 96/17 Gebyr for byggesak, oppmåling, seksjonering og utslipp 1. Gebyr etter § 33-1 i plan- og bygningsloven (2008-06-27 nr. 71), økes med 3

%.Gebyrregulativet endres i punktene B.3.1 c/B.3.4.1, B.3.1 d, B.3.3/B.3.3.1,

og B.3.6.1 – B.3.6.5. 2. Gebyr etter § 16 i matrikkelforskriften (2009-6-26-864), jfr. Matrikkelovens §

32, økes med 3 %.

3. Gebyr etter § 7, 5. ledd i lov om eierseksjoner (1997-05-23-31) med 3 %. Det foretas mindre endring av punktene D/D.1/D4.

4. Gebyr etter § 9 i forurensningsforskriften (2004-06-01-931) om utslipp fra

mindre avløpsanlegg, jfr. § 52 a i forurensningsloven av 13. mars 1981, økes med 3 %.

5. Endringene gjøres gjeldende fra 01.01.2018.

PS 97/17 Vikna kommunale Boligutleie KF - Budsjettforslag 2018 1. Kommunestyret i Vikna vedtar fremlagte forslag til drifts- og kapitalbudsjett

2018 for Vikna kommunale Boligutleie KF. 2. Styret i Vikna kommunale Boligutleie KF gis fullmakt til salg av eiendommer



innenfor en ramme på kroner 4 000 000,-.

3. Styret i Vikna kommunale Boligutleie KF gis fullmakt til å foreta låneopptak i 2018 innenfor en ramme på kroner

6 400 000,-.

PS 98/17 Kystmuseet i Nord-Trøndelag Woxengs Samlinger Eiendom - Vikna KF. Budsjett 2018.

Budsjett 2018 for Kystmuseet i Nord-Trøndelag Woxengs Samlinger Eiendom – Vikna KF, vedtas som framlagt.

PS 99/17 Budsjett 2018 og Økonomiplan 2018-2021 1. Vikna kommunestyre vedtar rådmannens forslag til årsbudsjett 2018

medpremisser og i henhold til budsjettskjema 1A og 1B (drift) og 2A og 2B

(investering) med følgende endringer:

Det gis tilskudd i 2018 til Vikna og Nærøy reumatikerforening med kr

40 000,- og LHL Vikna med kr 15 000,-. Tilskuddet skal gå til aktivisering av medlemmer i Rørvik Svømmehall.

Inndekning:

Kto 11960 -11001-100 – 920 reduseres med kr 55 000,- Kto 14725-30008-242 økes med kr 55 000,-

Budsjettpost UKM økes fra kr 45 000,- til 60 000,-. Inndekning:

Kto. 19000-11011-120 reduseres med kr 10.000,-

Kto. 11960-11019-120 reduseres med kr 5.000,-

Kommunestyret ber rådmannen søke og inngå samarbeid for

gjennomføring av UKM. Jfr. Signalene som ble gitt under budsjettdebatten.

Kommunestyret oppretter et fond pålydende kr 200 000 (ansvar 11034

Prosjekt 991) til forskjønnelse av Rørvik Sentrum. Søkerne kan søke på

inntil 50 % delfinansiering av prosjekter. Fondet finansieres av disp.fond

2560 0000

Betaling for kommunale tjenester i 2018 fastsettes ved egne vedtak.

2. Skattevedtak 2018:

For inntekts- og formuesskatt skal høyest tillatte skattesats benyttes.

I medhold av Lov om eiendomsskatt §§ 2 og 3 skrives ut eiendomsskatt i hele kommunen, samt sjøområder.

Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige eiendommer settes

til 4,7 ‰. I medhold av eiendomsskattelovens § 12, bokstav a) differensieres satseneved at

den skattesats som skal gjelde (bebygde) boligeiendommer og fritidseiendommer

settes til 2,7 ‰. I medhold av eiendomsskattelovens § 12, bokstav b) differensieres satsene ved av

satsen som for all skattepliktig, ubebygd runneiendom settes til 2,7 ‰.

Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter iht. k. sak nr. 10/14, møte 26.02.2014.

Eiendomsskatten betales i fire terminer i 2018, hhv. 20.02., 20.05., 20.08. og 20.11.

3. Når det gjelder årsverk/stillinger i 2018 legges til grunn det som framgår av premissene i budsjettet og oversikten over stillingshjemlene.

4. I medhold av kommunelovens § 50 tas opp lån på inntil 120,050 mill. kr

tilinvesteringsformål i samsvar med budsjettskjema 2A på side 52 i budsjettet. Av låneopptaket gjelder inntil 5 mill. kr startlån i Husbanken til videre utlån

Rådmannen gis fullmakt til å fastsette endelige lånevilkår, herunder valg av bank.

Lånet tas opp som serielån. Nedbetalingstid iht. kommunelovens § 50. Rådmannen gis videre fullmakt til å gjennomføre refinansiering av lån dersom

det er behov for det. Kommunens lånegjeld skal minimum avdras i samsvar med

Kommunelovens § 50 pkt. 7a. 5. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån (kassekreditt) på inntil 15

mill. kr i 2018 dersom drifts- eller finansieringsmessige forhold skulle gjøre

dette nødvendig. 6. Når det gjelder investeringsbudsjettet understreker kommunestyret at ingen

investeringer skal igangsettes før 100 % finansiering er på plass/vedtatt, jfr.

økonomireglementet pkt. 8.9. 7. Selvkost: Regnskapet for vann-/avløp/slam /feie-/plan- byggesaksbehandling

og oppmåling/matrikkelføring føres etter selvkostprinsippet, jfr. Rundskriv H-

3/14 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Resultatet (overskudd/underskudd) bokføres mot selvkostfond. Gebyrberegningen gjøres

i budsjettet og kontrollregnes i regnskapet. Periodelengde 5 år. For byggesak

og oppmåling gjelder reglene om selvkost med andel på hhv 85 % og 65 %.

8. Oversendelsesforslag:

Kommunestyret ber om at rådmannen også innenfor kapittel oppvekst ser på mulighetene for å redusere bruken av variabel lønn til fordel for

fast lønn innenfor en ramme på 1.2 millioner. Kommunestyret ber

rådmannen om å legge frem et konkret forslag innen 01.03.18.

Kommunestyret ber rådmannen innen 01.05.18 legge frem et forslag til

hvordan Vikna Kommune kan benytte «STEAM» v/Ytre Namdal Vekst i sin tilrettelegging for aktivitetsplikten.

Oversendes til formannskapet.

Vikna SP ber om at det endres tidspunkt for vintervedlikehold utenfor Rørvik sentrum der vedlikehold utføres av entreprenør på

anbudskontrakt. Dette for å sikre god fremkommelighet inn til fylkesveier for skolebuss, melkebil og befolkning som skal på jobb.

Vintervedlikehold skal ikke utføres i følgende tidsrom på døgnet:



hverdager mellom kl. 21.00 – 03.00 - helg mellom kl. 00.00 – 06.00

Dette tillegget føyes inn i side 14 i anbudsgrunnlaget for vintervedlikehold.

Økonomiplanen 2018-2021

1. Kommunestyret vedtar driftsrammene for øvrige år i økonomiplanperioden 2018-2021, dvs. årene 2019, 2020 og 2021 som retningsgivende i samsvar

med budsjettskjema 1A og 1B på sidene 51 og 52 i budsjettet

2018/økonomiplanen 2018-2021. 2. Kommunestyret vedtar retningsgivende investeringsbudsjett for

økonomiplanperioden 2018 - 2021, dvs. årene 2019, 2020 og 2021 slik det

framgår av budsjettskjema 2A og 2B på sidene 52 og 53 i budsjettdokumentet med følgende endringer:

Tekst 2018 2019 2020 2021

Ny Idrettshall Rørvik 1 000 49 000 0 0

Utbygging Rørvik Skole 0 1 000 30 000 0

Austafjord Barnehage 8000 0 0

Utvidelse Tårnet Barnehage 0 8 000 0 0

Utvidelse/oppgradering

av Rørvik Svømmehall 0 0 25 000 0 Tjønnsøyveien 1 000 0 0 0

Vannutbygging 2 000

Tjønnsøyveien: Kommunestyret forutsetter at vedtatte utredning av Tjønnsøy-vegen utredes,

prioriteres og gjennomføres i økonomiplanperioden.

Vannutbygging: Kommunestyret bevilger inntil kr.2 mill til vannutbygging Hunnestad-Tjønnsøya.

Kommunestyret forutsetter at 3 fastboende og min. 15 fritidshuseiere tilknyttes

vannverket Det forutsettes at prosjektet blir selvfinansiert over tid og at beboere,

næringsdrivende og fritidsboligenes inngår avtale med kommunen om

gjennomføringen av prosjektet.

PS 100/17 Kommuneveiene. Prioritering av investeringstiltak i 2018 Kommunestyret prioriterer investeringstiltak på kommuneveiene i 2018 som følger: 1. Grusveier: kr 750.000,-

prognose rest 2017 kr 230.109,-

Sum: kr 980.109,- 2. Johan Bergs gt.: prognose rest 2017 kr 2.000.000,-

3. Faste dekker: kr 1.000.000,- 4. Tjønnsøyveien: kr 1.000.000,-

5. Skiltplan: prognose rest 2017 kr 164.000,-

kr 250.000,-

Sum: kr 414.000,-

6. Strøsandlager: kr 1.050.000,-

7. Strandgata: kr 200.000,-

Sum: kr 5.644.109,-

PS 101/17 Investeringsbudsjettet 2017. Budsjettregulering Investeringsbudsjett 2017 endres i samsvar med vedlagt budsjettreguleringsskjema, datert 20.11.2017, samt budsjettskjema 2A og 2B.

PS 102/17 Vikna kommune - Anskaffelse av revisjonstjeneste for

perioden 01.01.2018 - 31.12.2019- Forlengelse av avtale med BDO AS

Vikna kommunestyre vedtar å forlenge avtalen med BDO AS om kjøp av

revisjonstjeneste for perioden 1.01. 2018 – 31.12.2019

PS 103/17 Vikna kommune - Kjøp av sekretærtjeneste for

kontrollutvalget – Perioden 01.01.2018 - 31.12.2019

Vikna kommunestyre vedtar å forlenge avtale med konsulent Hans Petter Hansvik

om kjøp av sekretærtjeneste til kontrollutvalget for perioden 1.01.2018-31.12.2019

PS 104/17 Vikna kommune - KS - Invitasjon til å delta i finansieringsordning for digitaliseringsprosjekter.

Vikna kommunestyre vedtar å delta i finansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter i regi av KS. Kommunens andel av finansieringen – kr 89

820,- finansieres ved bruk av

av disposisjonsfond kto. 25600000 (2018)

PS 105/17 Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om regulering av

feiegebyret i Vikna kommune

1. Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om regulering avfeiegebyr i Vikna kommune vedtas. Forskriften er gjeldende fra 01.01.2018.

2. Lokal forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om regulering av

feiegebyr i Vikna kommune kunngjøres etter forvaltningslovens § 38.

Vikna kommune - Trivsel og vekst · - Vikna kommune - Trivsel og vekst - ÅRSMELDING 2017 - 1...

Documents

Transcript of Vikna kommune - Trivsel og vekst · - Vikna kommune - Trivsel og vekst - ÅRSMELDING 2017 - 1...