Vennepunkt

Hun tuller, men han mener alvor. Tuva svarte ironisk ja da nabogutten spurte om de skulle gifte seg.

Ironi går som regel galt, sier ekspert. Side 12

et

te

ma

bla

d f

ra

ve

nn

sk

ap

no

rd

/sø

r

Stort tema: Skole Side 4-9, 17-19

nr.

1 -

2014

2 Vennepunktapril2010

innhold:

Ragnhild Olaussen

kvalitet i skolenNår vi nå er i innspurten av Tusenårsmålene erdetklartatverdenikke kommer til å nå de åtte målene for fattigdomsbekjempelseinnen2015.VennskapNord/Sørharværtkritiskesidenmålenebleformulerti2001fordideharetsnevertfokuspåendringiutviklings-land.Desier ikkenoeomglobalesammenhengerogbehovforendringeririkeland.Damålenebletilvarprosessengansketopptungoghaddeikkefolkeligeforankring.NårFNnålagerdenyeutviklings-målenesomverdenskalstrekkesegmotetter2015,erbådepro-sessenogmålenebedre.Denyeutviklingsmåleneskalgjeldeforalleland, ikkebareutviklingsland,ogdetsivilesamfunnergittenmerdeltakenderolle.

FNharspurtetrepresentativtutvalgavbefolkningeniallemedlems-landområd.Utdanningerdetsatsingsområdetsomflestfolkdefinerersomviktigst,ogdetkommertilåståsentraltiFNsnyeutviklingsmål.MensdetgamleTusenårsmåletomutdanningvarkvantitativt;åsikregrunnskoleutdanningtilalle,vildetnyemåletværeavmerkvalitativart,sannsynligvis«Sikrekvalitetsutdanningoglivslanglæring».

Tilgangpå skolegang hjelper lite dersomkvaliteten er lav. En delland har svært høy strykprosent ved avgang fra grunnskole fordikvalitetenikkeharholdttrittmedantallelever.Lærereogeleverivåresamarbeidslandbeskriverenutdanningsomerlitetilpassetarbeidsmarkedetogsamfunnetutenforskolen,ogogsåiNorgeharvinoenavdesammedebattene.

Vimeneratengodutdanningskalgielever ibåderikeogfattigelandevnertilkritisktenking,tilåutviklenyeideerforåløsesamfunns-utfordringerogtilåskapesinegenframtidigearbeidshverdag.Viseratstadigflereskolerintegrererentreprenørskapiutdanningsløpetogleggerinnmerpraksisogkontaktmedsamfunnetutenforskolen.Samtidigvokserinteressenforgloballæringblantvåremedlems-skoleriNorgeogisør.Iårsatserviendamerpåtiltaksombidrartilbedre læring,praktiske ferdigheterogglobal forståelsebåde iogutenforskolen,itrådmedverdensnyeutviklingsmål.

Ansvarlig redaktør: RagnhildOlaussenRedaksjon: KristofferGaarderDannevig,RagnhildOlaussenLayout:Brød&tekstogKristofferGaarderDannevigTrykk:KonsisGrafiskASOpplag:1500

Utgitt med støtte fra NORAD.

ISSN0805-8733Vennskap Nord/Sør (VNS) Erennettverksorganisasjonogkompetansesenterforvennskapssamarbeidsomtilbyrstøtteordningerogverktøyforutvekslingogsamarbeid.VNSvilskapedialogmellommenneskerilokalsamfunniNorgeogisørgjennomvennskapssamarbeid.Vennskapssamarbeiderdirekte,langsiktigoggjensidigerfaringsutvekslingmellomlikeverdigelokalsamfunniNorgeogisør.

Nummer 1-2014Utgitt av:VennskapNord/SørStorgata11,0155OSLO,NorgeTlf.:+4798263530Fax:+4723010305E-post:[email protected]:www.vennskap.no

AvRagnhild OlaussenVennskapNord/Sør

Hva er dette?GjennombladetfinnerdufleresåkalteQR-koder.Harduensmarttelefon,kanduleseavkodenogautoma-tiskfåoppdenaktuellenettsiden.DukanlastenedenQR-leserfraAppStoreellerAndroidMarket.

- De får meg til å ønske at jeg ikke behøvde å dra hjem, sier Judith Michael fra Tanzania om barna. Hun jobbet fem måneder på en skole i Patzun, Guatemala, som en del av vår sør-sør-utveksling.

hva skjer?

3 Hva skjer?

4-5 På tide å gjøre skolene bedre

6 Tallene matcher ikke

7 Den beste bedriften

8-9 Sultne på nye skolemuligheter

10-11 Kart: Slik knytter vi verden sammen

12-14 Ja! Neida...

14-15 Farlig ironi

16 Navneendring; hva skjer?

17 Framtidens utdanning

18-19 Skole i global sammenheng

Vennepunktjanuar2014 3

Du kan lese heftet på internett her: sn.im/eksempelhefte

HefTeT

les mer på:spor.bloggnorge.no

blogg

#fnorthsouth Vi ber alle bruke hashtaggen #fnorthsouth på Twitter, Facebook og Instagram. Hashtagg – # – gjør det enkelt å søke opp bilder og tekst etter emne. Hvis dere legger ut noe som handler om utveksling og vennskapssamarbeid, så merk det med #fnorthsouth. Slik vil flere se oppdateringene og folk i nettverket kan følge med på hverandre. Stadig flere er på Instagram. Blant unge i Norge har det tatt over noe av rollen til Facebook. Vi oppfordrer folk til å dele bilder fra utveksling og vennskapssamar-beid på Instagram. Husk å merke det #fnorthsouth. Instagram er en gratis bilde-delingstjeneste og et sosialt nettverk for smarttelefoner. Du kan laste ned Insta-gram på iTunes App Store og Google Play.

Vil du samarbeide med denne mannen?Han er ordfører i den lille kommunen San Andres Itzapa i Guatemala. Nå ønsker kom-munen et gjensidig samarbeid med en norsk kommune eller tettsted. På bildet sitter ordføreren på en sykkel som generer elektrisitet. Syklene, eller bicimaquinas, som de kalles, lages og distribueres av en liten organisasjon i kommunen som heter Maya Pedal. Det er rundt 32.000 innbyggere i kom-munen og de livnærer seg hovedsakelig av jordbruk, både korn og grønnsaker, og håndverksprodukter som lær og jade. De har et godt utviklingssenter med aktiviteter for ungdom. Det finnes en merkelig Maxi-nonfigur (Tempel of San Simon) der, og de feirer denne figuren 28. oktober hvert år. Spennende? JA! Kontakt oss på mail: [email protected]

Ny Spor-bloggNå kan du lese hva våre utvekslingsdel-takere driver med i Tanzania og Guatemala på den nye sporbloggen. Ida i Guatemala skriver at hun gjør alt for å få mest mulig ut av oppholdet og være en god utvekslings-datter. Problemet er at hun ikke får dette ønsket til å passe med at hun noen ganger har så lyst på brødskive med ost. Nå har hun gått til innkjøp av ost og brød som hun gjemmer under senga si. Hun vil jo ikke at de andre skal tro at hun ikke liker maten. Kristoffer i Tanzania jobber som gymlærer på barneskolen. Han skriver at alle barna vil holde hånden hans. Men det er ikke de tøffeste gutta som får holde Kristoffers hånd. Det er den lille jenta som blir erta fordi hun har kort hår og det er den lille gutten som ble sittende alene på gulvet og gråte etter noen i klassen hadde slått ham.

Stor Sporsamling

- Det er fantastisk at Spor gjør verden til en landsby. Det får folk til å føle at vi er like, sier Godfrey etter fem måneder i Norge. Han var en av fire tanzanianere og fire guatemalanere på utveskling i Norge. I august var de sammen med fjorårets norske deltakere på Malmøya for å lære av hverandres erfaringer. - Det jeg kommer til å huske best er møtet mellom de unge fra alle tre land. Vi lærte av hverandre. Det ga oss rom til å forandre verden, sier Kassim fra Tanzania.

beste eksemplerVi har nylig laget et hefte med de beste eksemplene fra utviklingsarbeidet som våre medlemmer driver. Her finner du eksempler om alt fra meitemark-kompost til motegründere. Ta kontakt, så sender vi deg så mange eksemplarer du trenger.

hva skjer?

62 søknader Vi har mottatt 62 søknader om støtte til Lokalsamfunnssamarbeid og Elimu skolesamarbeid for 2014. Styrets innstilling foreligger 6. februar, og forutsetter støtte fra Norad.

Ansvarlige kommuner VNS planlegger å arrangere et seminar om ansvarlige kommuner i løpet av våren. Har din kommune en miljøvennlig politikk? Hvilke etiske regler gjelder ved innkjøp? Får kommunen din særinntekter fra investeringer i selskaper som ikke oppfører seg i Sør? Dette er spørsmål vi ønsker å drøfte. Ta gjerne kontakt med oss på [email protected] Mer informasjon kommer!

4 Vennepunktjanuar2014

AvMohammed KomejaVennskapNord/Sør

Bakken i skolegårdenerfargetavhviteogblå skoleuniformer.Radpå radpåden tørrejordasittereleveneifullkonsentrasjon.«Hvahardegjortforåfortjeneenslikstraff»,tenkerjegmedminenorske fordommer.Enav lærernesomvistemegrundtlamerketilmittspørrendeuttrykk:«Deterfemteklassingersomholderpåmedeksamen,deterikkenokplassiklasse-rommene.»Skolens20klasseromvaralleredestappfulleavelever,sittendetettinntilhverandre–noenpåpulter,flerepågulvet. Likevelsåjegbarehalvpartenavskolenselever.Denandrehalvpartenkommerpåetter-middagen–tilettermiddagssesjonen. EnlærerjegtraffpåseminarhaddefortaltmegomChinsapoPrimarySchoolmidtiLi-longwe,Malawi. Jeg visste at skolen haddemangeeleverogliteressurser.Likevelvarsjokketuunngåelig. 6866eleverdelerenskolemed20klasse-romog67lærere.Detblirover100eleverpåhverlærerogomtrent350eleverperklasserom. Chinsapoeretekstremttilfelle,menlikeveleteksempelpåengenerellutvikling iMalawiogmangeafrikanskeland.Detblirstadigflereeleverutenatskolenfårtilsvarendeflerelærere,klasseromogskoleressurser.

Faller utenforÅsikreutdanningforalleinnen2015,eretavdeinternasjonaletusenårsmålene.Deteringentvilomatdetgårriktigvei.Totaltharandelenbarn sombegynnerpå skole i utviklingslandøktfra82til90%fra1999til2010.IAfrikasørforSaharaerutviklingenendatydeligere.Førbegyntekun58%avbarnapåskole,i2010vartallet76%.Detteerbra.Mendetgjemmersegogsånoeurovekkendebaktallene.Mens

denglobaletrendeneratogsåstadigflerebarnsombegynnerpåskolen,fullførergrunnskolen,erdetkun70%avbarnaiAfrikasørforSaharasomfullfører.Tilsammenlikningerdetnesten100%som fullfører i Latin-Amerika. Flereogflereeleverfordeltpådesammelærernebetyret dårligere tilbud for den enkelte elev. Denafrikanskeskolennårflere,menelevenelærermindre.Fareneratmangefallerutenfor. Deter internasjonalkonsensusomatut-danning er nøkkelen for utvikling – både forindividetogpånasjonal-oginternasjonaltnivå.Mennå tydermyepåatdet har vært et forensidigfokuspååfåflestmuligbarninniskolen–påbekostningavågibarnarelevantkvalitets-undervisning.Enugandiskavisrapportertenyligatca70%aveleveneigrunnskolenikkekanleseellerregnegodtnok.Ifjorfikkdettanza-nianskesamfunnetsegetsjokkdaomtrent65%avelevenestrøkidennasjonaleavgangs-eksamentilvideregåendeskole.Detteertoavflereeksemplerpåatafrikanskeelever i litengradfårdegrunnleggendeferdighetenedeskalhailøpetavskolegangen.

Skape eget arbeidGrunnleggende lese-skrive- og regneegen-skapererenforutsetningforåkommeiarbeidogdeltaisamfunnet.Imangeafrikanskelanderarbeidsledighetenblantungesværthøy.Åutdanneeleverforjobbmarkedeterderforenavskolensallerviktigsteoppgaver. VennskapNord/SørsamarbeidermedenrekkeutdanningsinstitusjoneriAfrikaogLatin-Amerika.Dessverrehørervioftefraeleveroglærerevedvårepartnerskoleratutdanningenerfordårligtilpassetarbeidsmarkedet.Skolenebørvoktesegforågjøreutdanningenforteo-

retiskogforpuggefokusert.Skolenebøropp-fordretilkritisktenkning,stimulerekreativitetenog bidra til at elevene utvikler nye ideer. Pådenmåtenkanelevermednyskapendeideerløsesamfunnsutfordringer-ogselvskapesinegenarbeidshverdag.Flereavvåreskoler iNorgeogAfrikasamarbeideromentreprenør-skapoggründervirksomhet.

Global skoleUndervisningen,bådeisørognord,børværemestmuligglobal.Medglobalundervisningmenerviutdanningsomhjelpereleveneåfor-ståhvordanderesliverknyttetsammenmedandremenneskersliv–ietkompleksverdens-samfunn der alle er gjensidig avhengige avhverandre.Enslik forståelsegjørbarnmerrustettilåleve,arbeideogskapenoenyttietflerkulturell og globalisert samfunn. Det økermestringsevnen i den globale landsbyen devokseroppi. Internasjonalisering av utdanning er etverktøyStortingetharvedtattåbrukeforåøkekvaliteteniutdanningen.Determangemåterågjøredettepå.Engodmåteeråværeaktivietvennskapssamarbeidmedeleverienannenverdensdel.

Felles framtidMenvennskapssamarbeidkanselvfølgeligikkealeneløsekvalitetsutfordringeneidenafrikanskeskolen.Ienverdenpregetavstore,fellesut-fordringersomklimakrisen,trengerverdenkom-petente, handlekraftige og samarbeidsflinkemennesker som er klare for utfordringer. Enafrikansk kvalitetsskole er viktig for Afrikasframtid–menogsåforverdensogmenneske-hetensfellesframtid.

På tide å gjøre skolene bedreFlere afrikanske barn får nå gå på skole. Baksiden av medaljen er at de lærer mindre.


Ved å stimulere kreativiteten og oppfordre til kritisk tenkning kan elever selv skape sin egen arbeidshverdag . Nå må vi prioritere kvalitet

istedenfor kvantitet, skriver Mohamed Komeja. Her undervises elever på Chatuwa skole i Malawi. (Foto Robert Thom)

«Flere får gå på skole, men flere faller også utenfor»


- Vi har for mange elever.Førvardet40-50elever,nåmåhverlærerhaansvaretforom-trent80barn.Tallenematcherikke.Lærerneklarerikkelengeråfølgeoppeleveneindivi-duelt,noesomgjøratmangefallerfraunder-visningen,sierMrs.EffieKambalame,assis-terenderektorpåChatuwaPrimarySchooliLilongwe,Malawi. Hunfortelleratdemanglerdetmesteavskoleutstyr–frabøkertilklasserom.Enprivat-skoleinærhetendonertenyligmattersomelevenekunnesittepå.Førsattelevenerettpåsementenellerpåbakken. -Barnaerivrigeetterålære,devilgåpåskolen,menressursenebegrenserhvadefårutavlæringen,sierKambalame. Denstoreøkningenaveleverskyldesat

regjeringeniMalawiharbestemtatallebarnskaltilbysskolegang.Mrs.Kambalamesynesdetteerbra–selvomdetbetyrdårligerekvalitetforelevene. - Før var alle opptatt av å få barna påskolen.Nåerforeldrenemerbekymretforatbarnaikkelærernok,sierKambalame.

Fra støv til matPåtrossavlitetidogressurserfinnerskolentidtildetviktigevennskapssamarbeidetdenharmedfireskoleriMalawi,femskoleriZim-babweogfireskoleriFredrikstad.Defjortenbarneskolenesamarbeideromvannogmiljø.NyligarrangerteChatuwa, isamarbeidmedpartnerskolene,enmiljødagderdevistehvor-danskolen,sammenmedvennskapsskolene,

har forvandletdeler avuteområdet fra tørr,støveteskolegårdtiletgrønt,produktivtoghelsebringendemiljø.Innenforskolemurenehardemedenkleøkologiskemetoderplantettusentrær og en rekke frukt og grønnsaker somstellesavelevene.Pådenmåtenkanskolennåforsørgeeleveroglæreremedmat. UtdanningsdirektøreniMalawivartilste-depåmiljødagenogersvært fornøydmedChatuwasinnsats. -JegharalltidønsketåseetsliktinitiativiMalawi,dereleverog lærerekandyrkeogspisesinegenmat.Førstnåhardetblittvir-kelighet.Ikkeallebarnharmedmathjemme-fra,nåfårdematpåskolen.Detteaktiviserereleveneogdelærermernårdefårmatpåskolen.Dermed reduseresogså frafalletavelever.PådennemåterstøtterVennskapNord/Sørregjeringeniåsetteiverkdensskolepo-litikk,sierhun.

AvKristoffer Gaarder DannevigVennskapNord/Sør

Tallene matcher ikkePå fem år har Chatuwa skole fått 138 prosent flere elever, men bare 30 prosent flere lærere. Skolen har ikke lenger sjans til å følge opp enkeltelever. Heldigvis hindrer vennskapssamarbeidet flere fra å falle fra.

Elevene på Chatuwa skole går i tog for en grønnere skole. På grunn av vennskaps-samarbeidet dyrker skolen nå

sin egen mat på skoleområdet. Maten gjør at færre elever faller

fra den overfylte skolen. (Foto: Mohammed Komeja)

«Mat på skolen gjør at de lærer mer»


Det er ikke ofte noen fra Stjørdal vinnerdeneuropeiske konkurransen Enterprise withoutBordersHighPotentialAward.MendetgjordeungdommenepåOleVigvideregåendei2010. Konkurransenpremiererinternasjonaltsam-arbeidmellom ungdomsbedrifter. BedriftenSoundofMediaUBsamarbeidermedJoytownvideregåendeskoleiKenya.Defikkprisenforsitt lovendearbeidderelevene iKenya lagersmykkeroghåndverksomelevenevedmedia-linjenpåOleVigmarkedsfører.Sammenselger

devarenepåkjøpesentreiNorgeogKenya. - Vi er kjempeglade og stolte over å havunnetensåpasssterkkonkurranse.Vihåperseierenkanmotivereandretilåstartesamar-beidmedungdomsbedrifteriandreland,sierTor-Aslak Folden, hovedansvarlig i Sound ofMedia. BlantgratulantenevarNHOTrøndelagsomberømmetbådeflinkeeleverogskolenslang-siktigearbeidmedåutvikleungeentreprenører. -Detteertalentersomerviktigeforregio-

nensnæringslivogsommåtasgodtvarepå,sierseniorrådgiverJonUthusiNHO. PremiesummenbrukteSoundofMediatilå starteetmikrokredittfond i Joytown.Dettekanungdommerpåskolen,ellersomnyligerferdig på skolen, låne penger av hvis de vilstartesinegenbedrift.OleVigfinansiererselvdeleravutvekslingenmedpengeneungdoms-bedriftenetjener.


Den beste bedriftenUnge talenter fra Trøndelag håper seieren kan inspirere andre.

Med premiepengene kan nå ungdom i Joytown låne penger til å starte egen bedrift. Fra venstre på bildet ser du: Wanja Sandø, Tor-Aslak Folden, Tone Merethe Røsæg Rømo, Helene Kristiansen og Daniel Arntzen. (Foto: Leif Ødegaard)

Stemningen var god da samarbeidet mellom videregående skoler i Stjørdal og Joytown i Kenya vant en internasjonal pris. (Foto: Leif Ødegaard)

«Dette er talenter som er viktige for regionens nærings-liv og som må tas godt vare på»



Ayub Kalema-GoloobaerlærervedMengoSeniorSecondarySchool somsamarbeidermedRjukanvideregåendeskole.Hanmenerdenorskelærerneharlitengrunntilåmisunneham. -Noengangerfårjegfølelsenavatnorskelærereklageroveringenting.Detdebetraktersomstoreklasserhar jobare30elever.Jegunderviser vanligvis 100 elever om gangen,sierAyub. Hansynesogsånorskelærereharenten-denstilåblilittvelkomfortable.

-Determuligjegtarfeil,mendetkanvirkesomomnorskelærereerveldigfornøydmeddetdehar–ogatdeharmindreambisjoneromåfinnenyemuligheterforforbedring.IUgandatrorjegdeflestelærereer«sultne»påmulighetertilåkommevidere.Dettebørinspirerenorskelærere,sierAyub. PåprivatskolenDorisMariaiNicaragua,er det annerledes.Skolen samarbeidermedKristiansandkatedralskole.PåDorisMariaerdetkunmellom20-25eleveriklassen.Fintfor lærerneskullemantro,menbaksidenav

medaljen er at de aller fleste lærerneogsåunderviseridenoffentligeskolenpåkveldstid,i tilleggtil jobbenpåDorisMaria.Lønnen fraénlærerjobbstrekkerikketiliNicaragua.

Mer refleksjonAyubmenerogsådeterforskjellpåmotivasjonentileleveneiUgandaogNorge. -EleveriUgandaserpåskolenogutdan-ningensomenredning,somdenenesteveientilsuksess.Degiraltdekan,fastbestemtpåågjørealtforåfåtoppkarakterer.INorgeerdet

Sultne på nye skolemuligheterNorske lærere klager over ingenting, sier en lærer fra Uganda. Vi har sammenliknet skolesystemet på tre kontinenter.

Elevene til Ayub Kalema-Golooba ser på utdanning som eneste veien til suksess. Da gir de jernet for toppkarakter. Men de hadde hatt godt av mer tid til refleksjon og personlig utvikling, som norske elever, mener Ayub.


annerledes.Derbrukermantidpååmotivereelevenetilåkonsentreresegomutdanning.INorgekandetvirkesomomskolenkunerenavfleremuligeveiervidere. PånoenområdermenerAyubat skolen iUgandakanværemerkrevendeenndennorske. -IUgandaerdetmangefagsomerdekketmedmyedetaljer.Pådenmåtener skolenveldigteoretisk–medfokuspåågjøreferdigden enormemengden fag, for enhverpris. Idennorskeskolenerdetmerromforpraksisog forågielevene rom til refleksjonogper-sonligutvikling.Dettegjøratnyttenogforstå-elsenavfagetofteerstørreiNorge,sierAyubsomleggertilatUgandakanskjebørlærenoeavdennorskeskolensfokuspårefleksjonogpraksis. Til gjengjeld påpeker Ayub at skolen iUgandaogsåorganiserersportogfritidsaktivi-teterforelevene.Dettegirmuligheterforåværesosialmedfolkfraskolenutenforskolearbeidet.Ayubmenernordmenn,somselvmåarrangeresportog fritidvedsidenavskolen,kan læredetteavdetugandiskesystemet.Bra med privatskolerEtterregjeringsskifteiNorgeerdetsannsynligatflereprivatskolervilblomstreopp iNorge.Ayub,somselvunderviserpåenoffentligskoleiKampala,trordettevilværebraforNorge. -Deterdefinitivtbraågiromforprivatskoler.Det sier jegbasertpåerfaring fraUganda.Privatskolererenviktigpådriverforutviklingiutdanningen.Deintroduserernyeideerogun-dervisningsmetoder,girkonkurransetiloffent-ligeskolerogergode,levedyktigealternativerforeleverogforeldre,sierAyub. DorisMaria-skoleniNicaraguaerenprivat-skolemedensterksosialprofil.Imotsetningtilmange rådyre skoler i Nicaragua, har DorisMariaalltidhattsommålåværeenskoleforallesamfunnslag.Hvertårslippesflerefattige

oppleVDe mer på To uker eNN på eT år

Elevrapportene viser at utvekslingen mellom Kristiansand og Doris Maria har gjort mektig inntrykk på elevene i Norge.

- I løpet av de to ukene i Nicaragua lærte og opplevde jeg mer enn jeg tror jeg ville gjort i løpet av et helt år i Norge. Jeg sitter igjen med følelsen av at jeg nå ser livet i et bredere perspektiv. Mine handlinger og valg har konsekvenser for andre mennesker på kloden. Og det er nettopp dette som er så fantastisk og skremmende på samme tid: Jeg har muligheten til å påvirke andre menneskers liv. Jeg innser at jeg vil bruke den tiden jeg har på denne kloden til å gjøre verden mer rettferdig.

Dette skriver Mina Bohne og speiler med det flere av elevens tanker.

«Lærere i Uganda er sultne på å finne nye løsninger. Det kan Norge inspireres av»

Det er en berikelse for våre elever å samhandle med norske elever. De får kunnskap om et utviklet land som Norge – og de får erfaring med kulturelle forskjeller og likheter, sier assisterende rektor Lenis Almanza ved Centro Educativo Doris Maria Morales Tijerino. (Foto: David Sundell)

eleverfranærområdetinnpåskolengratis.Noeneleverframindrepengesterkefamilierfårogsåbetaleredusertavgift.Skolenharogsåetgodtvollyballag–ogspillerepå laget fårogsågåskolen,selvomdeikkealltidharråd.Skolentarheller ikkeutnoeøkonomiskutbytte–altgårtilbaketileleveroglærere.

Stolt over sosial profilOdd Gunnar Andreassen ved Kristiansandkatedralskolefortelleratdeterstorforskjellpåskolene iNicaragua.Mangeoffentlige skolerhar lite ressurser,mensnoenprivatskoler fårmanetgodtbildeavvedsederådyrebilpar-kenevedskolen.OddGunnarvirkerikkelikeudelt positiv til privatskoler som Ayub, menvirkerstoltoversamarbeidetmedDorisMaria. -OgsåelevenesomgårpåDorisMariaerstolteoverskolen.Mangedelerdensverdier,mensandremenerdetserbrautpåCV’enåhagåttpåenskolemedensosialprofil,sierOddGunnar. HanerusikkerpåomdeterbraforNorgeåfåflereprivatskoler,menhanfølerseguan-setttryggpåatNorgeikkefåretskolesystemmedforskjellersomliknerNicaragua. -HvertfallikkemensTorbjørnRøeIsaksenerutdanningsminister,sierOddGunnar.

10 Vennepunktjuni201310 VennepunktDecember2012

1 Vennepunkt januar 2012 Vennepunkt januar 2012 1

Den dominikanske republikk

El SalvadorGuatemala

Colombia

Ecuador

Nicaragua

BrasilPeru

Chile

Sør-Sudan

Etiopia

EritreaBangladesh

Pakistan

Tadsjikistan

Namibia

Kongo

Madagaskar

Mali

Libanon

Oslo Nes

Elverum

Molde

Volda

ReFørde

Tingvoll

Lærdal

LusterSogndal

Sauda

VindafjordStord

TinnRossland

GjøvikÅl

Tana

Tromsø Kautokeino

Kvæfjord

Risøyhamn

Sortland

Flakstad Hamarøy

Mo i Rana

BodøFauske

Nordre Sørfold

TrondheimStjørdal

Verdal/Levanger

Namsos

RondaneSjodalen

Opphaug

HamarKongsvinger

FredrikstadMarker/Aremark

Moss

Palestina

Mosambik

Malawi

Tanzania

Zambia

Zimbabwe

Kenya

Uganda

Sør-Afrika

DrammenKviteseidSiljan

TønsbergSandefjord

Porsgrunn

Arendal

KragerøNissedal Risør

Stavanger

Kvinnherad

Nedstrand

Kristiansand

Slik knytter vi verden sammen

Lokalsamfunnssamarbeid

Skolesamarbeidx

SPOR-utveksling

bangladeshBadhair – VågsbygdChittagong – LierDhaka – DrammenGalachipa – FlakstadRajshahi – Kristiansand

brasilRio Branco – Sagene

ChileMaipú – Sagene

ColombiaIsla Grande – Sandøya

Den dominikanske republikkSanto Domingo – Gjøvik

ecuadorTambo – Tana

el SalvadorSanta Tecla – Nesodden

eritreaAditekelzan – KragerøKeren – Trondheim

ethiopiaKotebe – Marker og AremarkWesten Synod – Nidaros

•••••

••

••

•

•

•

•

•

•

guatemalaAguacatán – MossComalapa – StordGuatemala City – Fair Trade, ØstfoldLa Lucha – RisøyhamnPanajachel – StjørdalPanajachel – EstelíPanajachel – LeónPatzun – FredrikstadRetalhuleu (Reu) – TinnSan Andrés Sajcabajá – OsloSan Lucas Tolimán – KvinnheradSan Lucas Tolimán – ManaguaSan Martin – FredrikstadSololá – ÅlGuatemala – Norway Patzun – KautokeinoGuatemala – Tanzania Guatemala – Tanzania – Norway (Amigos Peku Peku)

kenyaAlara – VerdalHoma Lime – Verdal/LevangerKandiege – FauskeKisumu – PorsgrunnKisumu – PorsgrunnMombasa – OppegårdNakuru – VoldaOyugis – OsloTaveta – MelhusThika – StjørdalThika – Kampala (Uganda)

••••••••••••••••••

•••••••••••

• kongoMpouya – Siljan

libanonMazraat el chouf – StokkeTyr – Jessheim

madagaskarAntsirabé – StavangerIhosy – Vindafjord

malawiLilongwe – Gwery – FredrikstadLilongwe – Vågsbygd

maliNiétiabougou – RosslandTambaga – Nissedal

mosambikMaputo – Fredrikstad

NamibiaOutjo – MoldeTsumeb – ElverumWindhoek – Kvæfjord

NicaraguaEsteli – Betlehem (Palestina)León – TønsbergManagua – KristiansandPuerto Cabezas – SortlandSan Juan del Sur – Sauda

pakistanGujrat – Oslo

••

••

•

•••

•••••

••

••

•

Vennepunktjuni2013 11 VennepunktDecember2012 11

1 Vennepunkt januar 2012 Vennepunkt januar 2012 1

Den dominikanske republikk

El SalvadorGuatemala

Colombia

Ecuador

Nicaragua

BrasilPeru

Chile

Sør-Sudan

Etiopia

EritreaBangladesh

Pakistan

Tadsjikistan

Namibia

Kongo

Madagaskar

Mali

Libanon

Oslo Nes

Elverum

Molde

Volda

ReFørde

Tingvoll

Lærdal

LusterSogndal

Sauda

VindafjordStord

TinnRossland

GjøvikÅl

Tana

Tromsø Kautokeino

Kvæfjord

Risøyhamn

Sortland

Flakstad Hamarøy

Mo i Rana

BodøFauske

Nordre Sørfold

TrondheimStjørdal

Verdal/Levanger

Namsos

RondaneSjodalen

Opphaug

HamarKongsvinger

FredrikstadMarker/Aremark

Moss

Palestina

Mosambik

Malawi

Tanzania

Zambia

Zimbabwe

Kenya

Uganda

Sør-Afrika

DrammenKviteseidSiljan

TønsbergSandefjord

Porsgrunn

Arendal

KragerøNissedal Risør

Stavanger

Kvinnherad

Nedstrand

Kristiansand

Illustration:www.brodogtekst.no

ugandaKampala – BodøKampala – KongsvingerKampala – OsloKampala – RjukanKampala – Thika, Joytown (Kenya)Kamuli – OsloKatwe – ReMazindi – FørdeMukono – Gjøvik

ZambiaKabwe – OsloLivingstone – Luster

ZimbabweGweru og Lilongwe – Fredrikstad

••

•

•••••••••••

•••••••••

palestinaBetlehem – Esteli (Nicaragua)Betlehem – SarpsborgGaza – TromsøJayyous – NesJeriko – LærdalKhan Yunis – HamarNablus – StavangerRamallah – GrefsenRamallah – Trondheim

peruSalkantay – Sjodalen

Sør-AfrikaAtlantis – HamarøyCape Town – MossCape Town – OsloJohannesburg – Nordre SørfoldMpumalanga – SarpsborgPaarl – OsloPretoria – NamsosEshowe – Sogndal

Sør-SudanDangaji – Oslo (Lilleborg)

TajikistanDusjanbe – Oslo

TanzaniaGuatemala – Tanzania – Norway (Amigos Peku Peku)Arusha – OpphaugBagamoyo – SaltdalBunda – TingvollKilimanjaro – RondaneMbulu – LevangerMbulu – TrondheimMorogoro – StangeTanga – TønsbergTanzania – Norway Tanzania – Guatemala

••••••••

•

•••••••••

•

•

12 Vennepunktdesember2013


Mama Hamida var begeistret da Tuva skulle forlove seg. Tuva er fortsatt usikker på i hvilken grad Mama skjønte at hun ikke mente alvor.


gifte seg? Not ... s

Tuva var ute og gikk i gatasammenmedenvenninnedademøttenabogutten. -Hanvarveldigmorsomogvivarpåsam-me bølgelengde. Vi sto og snakket da hanplutseligsaathanletteetterenkoneogatdetvarpåtideathangiftetseg. Tuvas venninne svarte raskt at hun ikkevaraktuellfordihunhaddekjæreste. -«JegtenkerpåTuva»,sahanoglo.Såspurtehanomviskullegifteoss.Jegsvarteja,mensjegtrakkpådet,himletmedøyneneoglentehodettilbake.Davigikksammenhjem-overfortaltehantilalleatviskullegifteoss–menjegtroddefortsattdetbarevartull.

«Nå må dere kysse»Tuvaerfortsattusikkerpåihvilkengradverts-morenforstoatTuvaikkementeåforlovesegpå ordentlig. Uansett synes moren det var

kjempegøyatTuvahaddeforlovetseg.Hunsadeskullehaforlovelsesfestnestedagklokkasyv. - Dagen etterpå kom jeg hjem omtrentklokkasyv–ogjegtenkteikkemerpådettulletder.Mensåserjegatmidtpåstuebordetliggerdetenliteneskemedenringoppi. - Hva tenkte du da? -Jegtenkte«ehh–what?!»Førsttroddejegatdetmåtte væreen litemorsomspøk.Men så kom også nabogutten inn i huset.Vertsmorenmineggetoppsituasjonenogsaatvinåmåttetaforlovelsesbilder.«Nåmåderekysse»,sade. - Hva gjorde du da? -Jegprøvdeåværeavvisendeogtenkteatnåsynes jeg ikkedetteernoemorsomtlenger.Nårjegikkevillekysse,spurtedeomjegvarsjenert.Dafolkgikktenktejegatnåmåjegavsluttedetteher.Jegprøvdeågihamen

vei ut og skrev en melding til han hvor jegspurteomvihaddedrattspøkenlangtnoknå.Dasvartehankort:«Jegtullerikke».

I mitt hodeTuvasierdetikkeblemyeironirestenavopp-holdet. -Imitthodevardetveldigtydeligatdettevarufarligogheltuseriøst.Menforhanvardetalvor–oghanføltesegavvistogbleflau.Ironierikkealltidsålurt,sierTuva. DenavvistebeilerenholdtsegetterdetteunnaTuvaenperiode.NyligvarTuvatilbakeiTanzaniaog traffbådenaboguttenog verts-moren.Idagerdetbaregodstemning. -Menvertsmorenminertermegfortsatt,sierTuva.

Ja! Neida…Ikke før ringene sto på bordet forsto Tuva misforståelsen.

Mannen til venstre ute av bildet er min ”forlovede”. Her er vi lykkelig uvitende om hva som skal skje. Bak er Kine, til Høyre Mama Hamida, Meg foran og sisteman er søsteren min Raudhia.

Her ligger ringen på bordet. Sammen med brød og Nuttela som Mama har satt frem til kveldsmat. Romantisk?

Kom akkurat hjem og finner ut at det er seremoni på gang. Kleint. Jeg får ring!


Ja! Neida ...s

FørsteamanuensisvedHøgskoleniOsloogAkershus,RobertVaagan,lernårVennepunktfortellerhamTuvashistorie. - Denne historien viser svært godt hvasomkangågaltnårmanprøveråformidlenoemedgesterogkroppsspråkpåtversavkultu-rer.Humorernoeavdetvanskeligsteåfåtil. Foråforståironiermanavhengigavåkjen-nekulturenskroppsspråk,gesteroggene-rellenormerogverdier. -Ironiernoeavdetfarligstefordidetkanslåutdirektemotsattavintensjonen.Myekangågaltivanligkommunikasjon–førstskalbud-skapet kodes av sender – deretter skal detdekodesogforståsavmottaker. Medironiblirdetendavanskelige,sierVaagan. Budskapet har dobbeltbunn, menskalkodesriktigutogdekodesriktiginn. - Ironi går som regel galt. Det hører tilunntakeneatmanfårtil ironiriktigutennærkjennskaptilkulturen,sierhan.

I mitt hode var det veldig tydelig at dette var ufarlig og helt useriøst. Men for han var det alvor. Tuva

farlig ironiIroni er noe av det farligste å prøve seg på i en ny kultur. Det går som regel galt, sier ekspert på kroppsspråk og interkulturell kommunikasjon.

«Åstedet» Det var her frieriet skjedde, forteller Tuva.


VaaganmenermisforståelseniTuvashis-torieblirmeralvorligfordiguttenkanhaopp-fattethennesjasomenmuntligavtale.SelviNorge ermuntlige avtaler bindende –men imangekulturermedsterkemuntligetradisjoneroppfattesbruddpåmuntligeavtalersommeralvorlig.

Stå stille og smilDetersværtviktigåsetteseggodtinnikulturenmanbefinnersegi,menerVaagan.Hanvilikkeanslåhvormangeprosentavkommunikasjonensomernonverbal,menmenerbetydningenavkroppsspråkoggesterneppekanundervur-deres.Skalmanværehelttryggpåikkeåblimisforstått,børmanhelstholdesegtilåståstilleogsmile,menerVaagan. - Imuslimske land vil kvinner stort settnekteåhåndhilseogflerestederkandetbetynoe annet å tamannen i hånden. Personlighåndhilserjegaldriverkenkvinnerellermenn–jegbrukerhellerengammelindiskhilsendermanpresserhåndflatenesammenforansegogbøyerseglettforåviserespekt.Jegtrordetteerdetnærmestemankommerenuniversellhilsen,sierVaagan.

Ikke vis fotsåleneAndretypiskefeilnordmenngjør,eråvisefot-sålene,foreksempelnårmansittermedetbeinover et annet. I flere asiatiske land er dette

omtrentsomåvisefingeren,ifølgeVaagan.Ogsånordmennsalkoholvanerkanoppfattessomstøtendefleresteder.Nordmennsynderogsånårdetgjelderkleskoder.Mangenord-mennblir foruformelle,kanskjeklerdeseg ihulletebukser,shortsellersandaler.Dettekanoppfattessomrespektløst. -JegharværtpåjobbturermednordmenniMidtøstensomikkevetatfredagerhelligdagformuslimer.JegharjobbetflerestederiAsiadernoennordmennharvanskeligforåbøyesegetterautoriteter–noesomerviktigimangeasiatiskekulturer. Likevel mener Vaagan de fleste er greitforberedt.-Backpackerneerikkedeverste.GuidebøkersomLonelyPlanetergodepåkulturoghisto-rieogerveldigtydeligpåhvamanskalogikkeskalgjøre,sierVaagan.

Se video med Robert Vaagan som forteller om nonverbal kommunikasjon: sn.im/video.nonverbal

VIDeo

gutt hilser på gutt i palestina

gutt hilser på gutt i Norge

gutt hilser på jente i palestina

gutt hilser på jente i Norge

SlIk HIlSer VI

farlig ironiKlær er en viktig del av den ikke-verbale kommunikasjonen. Nordmenn kler seg ofte for uformelt. Slik kler Robert Vaagan seg når han skal bli tatt seriøst i Norge og i Nepal.



Det kom inn mange forslag på navnekonkur-ransen vi arrangerte på Facebook i januar, februar og mars. Det ble låret en vinner, men ingen av forslagene ble tatt videre til landsmøtet.

Se Facebookkonkurransen her: sn.im/new.name

leS mer

I forrige nummer avVennepunkt skrev vi mer omProspera. Les mer her:sn.im/snakkeomdet

leS mer

EKSPERTENES RÅD: proSperA meNer

- Et navn kan ikke romme alle organisa-sjonens assossiasjoner. Til syvende og sist er det derfor organisasjonen selv som må fylle navnet med mening. Det er derfor viktig at medlemmene involveres i navneprosessen. Det er vanlig at det er tvil og skepsis knyttet til et navnebytte. Men det er som regel få som angrer i etterkant.

prospera mener et nytt navn bør • Visegodthvaorganisasjonen driver med. Vennskap er metoden, men ikke nødvendigvis målet. Navnet bør assosiere noe organisasjonen oppnår eller vil oppnå. Prospera ble inspirert av å se på kartet over organisasjonens samarbeid (se midtsiden). De mente noe av det sentrale vi gjør, er å bygge broer av kontakt og forståelse.

• Fungeregodtpådeflestespråk. Det er viktig at organisasjonen kan bruke ett navn i norsk-, engelsk- og spansktalende land. På den måten forenkler vi promoteringsarbeidet og styrker varemerket og stoltheten til navnet.

• Fungeresammenmednavnetpå lokale grupper. For eksempel: Vennskap Kråkerøy – Patzun. Eller Connect Nes – Jayyous. Slik vil lokale grupper lettere spre vårt felles navn i medier og vi vil skape tilhørighet til samme organisasjon. Vi vil også møte en av organisasjonens utfordringer – at det er stor avstand mellom de lokale gruppene og kontoret i Oslo.

• Værelettåhuske,uttaleog skrive riktig.

Bent Røiseland var en av fire konsulenter som brukte fritiden til å jobbe med Vennskap Nord/Sør. Her er han sammen med Theo (6) på jobben sin som grafisk designer i Virke. (Foto: Kristoffer Gaarder Dannevig)

Vennskap Nord/Sør skal kanskje

bytte navnNAVNeproSeSSeN Så lANgT:

• Høsten 2012 bestemte styret å starte en prosess med å vurdere et navnebytte for organisasjonen.

• Etter lokale navnediskusjoner og en facebook-konkurranse, forsto sekretariatet at det var mange faglige hensyn å ta og at organisasjonen trengte profesjonell hjelp.

• Våren 2013 fikk Vennskap Nord/Sør hjelp av det frivillige nettverket Prospera. Fire profesjonelle konsulenter brukte fritiden sin til å arbeide med Vennskap Nord/Sør.

• Etter en lengre prosess med konsulent- gruppen, styret og sekretariatet, foreslo Prospera-gruppen at organisasjonen skulle endre navn til Connect. Prospera, styret og sekretariatet var entusiastiske for det nye navnet.

• På landsmøtet ble ikke styrets innstilling vedtatt. Isteden ble det bestemt at styret skal fortsette utredningen av nye navn.

• Nå skal navneprosessen forankres bedre blant medlemmene og i nettverket. Grupper i Norge og globalt skal knyttes til arbeidet.

Derfor meNer STyreT AT NAVNeT VeNNSkAp NorD/Sør Ikke er goDT Nok:

• Navnet er lite tidsriktig. På samme måte som begrepene ”u-land”, ”u-hjelp” og ”den tredje verden” etter hvert ble utdatert, er begrepene Nord og Sør nå gradvis på vei ut av utviklingsterminologien.

• Navnet gir gale assossiasjoner. Ordet ”vennskap” er til dels beskrivende for metoden og drivkraften i samarbeidet, men har vist seg å gi assosiasjoner som underkommuniserer de mange konkrete resultatene når det gjelder lokalsamfunnsutvikling, entreprenør- skap, global forståelse og holdningsendring. Det er en fare for at Vennskap Nord/Sør kan framstå litt naivt og godtroende – og at den derfor ikke tas alvorlig nok som endringsagent.

• Navnet fungerer kun på ett språk. En global organisasjon som baserer seg på likeverd og gjensidighet bør ha et navn som fungerer på flere språk enn norsk.

• Navnet er komplisert. Det er for langt og sammensatt til at det fester seg. Selv medlemmer og samarbeids- partnere bruker ofte skiftende kombinasjoner av de tre ordene eller i kombinasjon med andre ord. F.eks: ”Nord/Sør-foreningen”, ”Vennskapssambandet”, ”Nord/Sør”, ”Vennskap mot sør”. Skrivemåten har svært mange varianter.



Global læring sa du? Ordenekaninkluderealt,ogsierderforikkesærligmye.Godterdetderforatdetfinnesendefinisjonvikanleggetilgrunn.I2002møttesrepresentanterfraenrekkestater,utdanningsmyndigheter,akademi-kereogorganisasjoneriMaastrichtforåplan-leggeframtidasutdanning.Debleenigeomatvårebarntrengerenutdanningsomlærerdemåforståverdensrealiteterogdestoreglobalesammenhengene.Utdanningenbørgjøreelev-ene i stand til å skape en verdenmedmerrettferdighetogsterkeremenneskerettigheter,skrevde. Nåfårdetteperspektivetfotfesteiflereland.IFinlandharpolitikere,akademikereogskole-ledere isamarbeidmedorganisasjoner lagetennasjonalstrategiforåfåmergloballæringinniskolen.INorgeblirennynettsidelanserti januar.Globalskole.noerensamlingmedundervisningsmaterialetilpassetskolefagene.Herkanlærerelastenedoppleggmedglobaleperspektivferdigtilpassetlæreplanene.Deter

miljø-ogutviklingsorganisasjonenesomlagerinnholdet.VennskapNord/Sørlageropplegget«Fattigogrik-Ermeroljeetproblemellerenløsning?».

FallgruverKanskjevilmangelærerehaensunnskepsismotåbrukeferdigeopplegglagetavorgani-sasjoner–somkanhaegne,bådeideelleogselviske,motivermedundervisningen.Menopp-leggetskal ikkebrukestilprofileringavegneorganisasjoner. Dette er en fallgruve somorganisasjoneneogglobalskole.noerklarover,ifølgeReidunLånkaniglobalskole.no. -Elevenes læringsutbytteogglobale for-ståelse,erdetenesteifokus,sierhun. Iførsteomgangvilglobalskole.norettesegmotvideregåendeskole,menovertidvildetogsålagesoppleggforungdoms-ogbarne-skolen. Itilleggtilglobalskole.no,somersponsetavNorad,jobberRorg,somerparaplyorgani-

sasjonentilorganisasjonenesomharramme-avtalemedNorad, politisk for at skoler skalbrukegloballæring.

Tydeligere linkVennskapNord/Sørsermedgledepåutviklin-gen.Enavvårehovedmålsettingererågifolkenstørreforståelseavverden.Foråfåtildettebrukerviblantannetutvekslingogvennskaps-samarbeid. Itilleggharskolenepåskolepro-grammetalltid innarbeideterfaringenefraut-vekslingen iundervisningen.Medfokusetpågloballæringkandennelinkenbliendatydeli-gere.Vitroratdagensungeeravhengiggloballæringforåløseframtidensutfordringer.

framtidens utdanningDet blåser en ny vind over europeisk utdanning. Vinden heter global læring og får nå fotfeste i flere land. I Norge står en ny nettside for døren.

Global læring skal få elever til å forstå flere globale sammenhenger. Her er elever i India. (Foto: UK department for International Development)

globalskole.no.

leS mer


Jenter med 8 års utdanning harfire ganger mindre sjanse for å gifte seg som barn.

Bare i USA kastes nok kontorpapir til å lage en tre meter høy mur som strekker seg fra New York til California – hvert år!

Skole i global sammenheng

Bang

ladesh

.Foto:Moham

madR

akibulHasan

Darfur, S

udan

.Foto:UNAMID

Foto:LauraTaylor

Ca 1,4 milliarder mennesker er under utdanning. 170 millioner av dem holder på med høyere utdanning.

Mexico

.Foto:HectorG

arza

I 1999 var det 108 millioner barn som ikke gikk på skole. I 2010 hadde tallet sunket til 61 millioner – og tallet synker stadig.

I fattige utviklingsland øker en persons inntekt med gjennomsnittlig 10 % for hvert år med utdanning.

Kilder: UN data, verdensbanken, Microsoft, Dosomething.org, sendmyfriend.org


Kolonne 1. viser hvor mange års utdanning en gjennomsnittsperson over 25 år har i dag i ulike land.

Kolonne 2. viser hvor mange års utdanning et gjennomsnittsbarn er forventet å ta hvis det begynner på skolen i år.

1 2

New Zealand: 12,5 19,7Norge: 12,5 17,5Sør-Afrika: 8,5 13,1Kenya: 7,0 11,1Nicaragua: 5,8 10,8Tanzania: 5,1 9,1Uganda: 4,7 11,1Bangaldesh: 4,8 8,1Malawi: 4,2 10,4Guatemala: 4,1 10,7Niger: 1,4 4,9

Kvinner i Mali med videregåendeutdanning får i gjennomsnitt tre barn, mens de uten utdanning får i gjennomsnitt 7 barn.

I 2012 var det 31 millioner elever i verden som droppet ut av barne-skolen. 32 millioner måtte gå et trinn på nytt. Litt flere gutter enn jenter må gå en klasse på nytt.

I 1999 var 58 % av barna uten skole jenter. I 2010 var det nesten ikke forskjell på jenter og gutter (52,5 % jenter).

Ko

sovo

.Foto:GentiS

hkullakuWorldB

ank

Sø

r-afrika.Foto:Verdensbanken

Burm

a.Foto:AttilaH

usejnowS

udan

.Foto:UNAMID

B-økonomi

Returadresse: Vennskap Nord/Sør, Storgata 11, N-0155 OSLO, Norge

www.vennskap.no#fnorthsouth

Slik kan du søke om støtte til vennskapssamarbeid:

sn.im/stotte

Les siste nummer av magasinet Vennepunkt:

sn.im/0113

Få magasinet Vennepunkti posten – helt gratis:

sn.im/bladiposten

Twitter.com/vennskap_no

www.facebook.com/friendshipnorthsouth

www.vennskap.no

Vennepunkt

Documents

Transcript of Vennepunkt