Velkommen til › Documents › BFK › Regionalutvikling › Tømmerhavn... · 2019-09-27 · (NTP...

26.09.2019

1

Velkommen til

Dialogkonferanse 18.09.2019

Ny tømmerhavn

Mål for møtet

Underlag til Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- / Oslofjorden

1

2

26.09.2019

2

Program

08.30 Morgenkaffe

09.00 Velkommen og litt om bakgrunnen for prosjektet

09.40 Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastruktur, Carsten Dybevig, Norske Skog/Treforedlingsindustrien

10.00 Skogen vår – tunge varestrømmer med lang tidshorisont, Geir Berg, Flowchange

10.30 Hva skjer når tømmerterminalen legges ned? Gruppearbeid & plenum

11.30 Lunsj

12.00 Behov for tømmerhavn? (med mobiltelefon)

12.15 Holmen, Juve og Storsand – presentasjon

13.00 Hva betyr en tømmerhavn for Holmen, Juve og Storsand. Gruppearbeid & plenum

14.45 Veien videre

15.00 Slutt

Skogeier

Nærmiljø

Mottaker

Infrastruktureier

Transportør

Annet

Hvem er vi?

3

4

26.09.2019

3

REGIONAL PLAN FOR LOKALISERING AV TØMMERHAVN I DRAMMENS- /OSLOREGIONEN

Bente Bjerknes, konst. fylkesdirektør regional utvikling

18 september 2019

Velkommen

Regional plan som verktøy for planlegging på tvers av forvaltningsnivå og aktører.

Medvirkning viktig, og gode prosesser avgjørende

Sikre at beslutningsgrunnlaget blir så riktig som mulig når Regional plan for lokalisering av tømmerhavn i Drammens- /Oslofjorden skal behandles.

Dere er en viktig del av prosessen og vi er glad for at så mange ønsker å delta.

5

6

26.09.2019

4

Litt bakgrunn for den regionale planen

I 1978 vedtok Industridepartementet etablering av en terminal for virketransport på Lierstranda. Dette skjedde som følge av en lengre prosess med utredning av behov og muligheter.

Lier kommune vedtok i 2011 at området som i dag brukes til tømmerhavn omdisponeres til Fjordbyen. Miljøverndepartementet godkjente denne planen i 2013.

Dette innebærer at dagens plassering av tømmerhavn ikke er aktuell som langsiktig lokalisering av tømmerhavn.

Men Lier kommune og regionale myndigheter har en forpliktelse til å bidra til å finne alternativ løsning på tømmerhavn behovet.

Bakgrunn fortsetter

› DVT ber om hjelp knyttet til en dispensasjonssøknad Lier kommune skal behandle sommeren 201? De har da laget en analyse av mulige lokaliteter fra Akershus grense til Vestfold. Denne danner grunnlag for endelig rapport som er underlag for regional plan og som vi nå bygger videre på.

› Fylkeskommunen vedtar i april 2018 å igangsette en regional plan. Alternative prosesser er vurdert, men tanken er at kommuner, fylke, næring og andre interessenter sammen kan finne en løsning. Den prosessen er vi i nå.

› Regional planlegging har to faser, planprogram og plan

7

8

26.09.2019

5

Planprogram vedtatt 13. mars 2019

Markedssituasjon uklar

› Eksport/Import

› Det grønne skiftet

› Ny industribygging;

Biodrivstoff, limtre, andre

nye næringer.

9

10

26.09.2019

6

Behovet for skogvirke varierer, hvordan sikre stabilitet?

TAKK FOR AT DERE ER HER OG BIDRAR I PLANPROSESSEN!

11

12

26.09.2019

7

Treforedlingsindustrien

Foredling i Norge forutsetter effektiv infrastrukturCarsten Dybevig, styreleder Treforedlingsindustrien

18. september 2019


14

Industriens visjon: grønn vekst gjennom innovasjon og fornybare råvarer

� Norske naturressurser er et konkurransefortrinn, og rammebetingelsene må understøtte en miljø-, energi- og klimavennlig utvikling av norske industribedrifter. Dette er en forutsetning for å nå visjonen om å doble verdiskapingen i treforedlingsindustrien.

� Mål 2050:

� nullutslipp av klimagasser

� avvirkning 15 mill. m3

� doblet verdiskaping

� Alt som lages av olje kan lages av tre

� lave utslipp ved bruk av produktene

� I sentrum av den sirkulære bioøkonomien!

13

14

26.09.2019

8

TreforedlingsindustrienTreindustri og treforedling i Norge i dag

15

� Antall bedrifter 100+

� Antall sysselsatte i skogbruk 15 000

� Sysselsatte i verdikjeden 21 000

� Omsetning i 2018 48 mrd. NOK

� Verdiskaping 2018 13 mrd. NOK

Skogindustribedriftene er hjørnesteinene i sine lokalsamfunn

Kilde: SSB

Bærekraftig verdikjede med råvarefundament i distriktene

Skog er største næring i mange innlandskommuner


Tømmermarkedet: økning i eksport de siste 10 årene

16

Dagens situasjon:

Eksportøkning fra ~0,8 mill m3 til ~3,7 mill m3 siden 2006

Økt etterspørsel fra Sverige og Tyskland.

Verdilekkasje ved å eksportere uforedlet tømmer

Mangel på virke til industrien - +200 mill kr for industrien i 2017

Lønnsomheten til norske sagbruk er avhengig av flissalg til industrien

Årsaker:

Nedleggelse av massevirkeindustri i Norge, mens de svenske aktørene overlever

Bedre rammevilkår i Sverige (transport, grønne sertifikater)

Gunstig valutautvikling også en forklaring

Kilder: SSB

2006 Nå situasjon

Import/eksport av tømmer

Virkemiddelapparatet må tilrettelegge for norsk foredling gjennom bedre infrastruktur – både vei, bane og kai

15

16

26.09.2019

9


Foredling i Norge har potensiale til høyere verdi

400 kg ved

0,5 m3

17

Kilde: Borregaard

TreforedlingsindustrienÅ utløse potensialet i skogverdikjeden forutsetter:

� Fortsatt god tilgang på fornybare naturressurser som skog og vannkraft

� Optimal bruk av tømmerstokken (å brenne tømmerstokken er det siste vi bør gjøre gjennom hele verdikjeden!)

� Virkemiddelapparatet må prioritere forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) av foredlede, fornybare produkter, med høy verdiskaping og optimal utnyttelse av råvaren.

� Viktig at ingen anvendelser av tømmer subsidieres/forfordelesslik at tømmerprisen øker og skader andre anvendelser/produkter

� Stor teoretisk basiskunnskap om biomasse-prosesser, men manglende kunnskap om å ta bio-baserte prosesser fra laboratoriet til full skala produksjon

� Stimulere bruk av grønne produkter (markeder) gjennom offentlige anskaffelser, CO2 produktnøytralitet, produktkrav om klimanytte gjennom fornybarhet og resirkulering (plast, PVC)

� Indirekte stimuli: «Forurenser betaler» prinsippet: globalt avgift/prissystem som reduserer etterspørselen

18Husk: Norske produkter konkurrerer i globale markeder der særnorske kostnader ikke kan belaste produktprisen

17

18

26.09.2019

10


19

Industriens primærstandpunkt:

▪ Generelt støtter industrien: tilrettelegging for foredling i Norge fremfor eksport

▪ Statens oppgave er å skape en Vinn-Vinn situasjon� Redusere kostnader for næringslivet

� Redusere trafikk- og miljøbelastning for samfunnet

Hva bør prioriteres:

▪ Forbedre veistandarden og linjekapasiteten på jernbanen =>redusere transporttid ved fjerning av flaskehalser

� Harmonisere nordiske regler Fra 74 -> 90 -> 104 t i Finland og Sverige

� Gjennomføre bruprogrammet til kr 300 mill

▪ Prioritere jernbaneprosjekter som bidrar til en mer effektiv og forutsigbar fremføring av gods

� Tømmerterminal på Hauerseter� Åpne Østre linje i Østfold (sporkapasiteten er sprengt)

▪ Effektiv utnyttelse av tømmerressursene krever optimal tilrettelegging for:

� Skogsbilveier, gode transportkorridorer og jernbaneterminaler

� Havne- og kaikapasitet for eksport av ferdigvarer og ubenyttede råvarer

Transport utgjør ca 20 % av totale kostnader for industrien


20

Industriens synspunkter

� Lønnsomhet i verdikjeden => aktørene er gjensidig avhengig avhverandre

� Høyt avvirkning viktig for industrien

� Forutsigbare leveranser til industrien over tid

� Industriens konkurransekraft avhenger av kostnadseffektivelogistikkløsninger

� Skogeierne må ha effektive og lønnsommeleveransemuligheter til sine kunder for å holde sine kostnadernede

� Gode havneløsninger gagner også industrien direkte og indirekte

� “Båt for tog” (Vestre linje Østfold)

� Båt er optimalt for leveranser fra Sør- til Midt-Norge

� Kritisk entreprenørkapasitet

� Stedsvalg: optimale bil-båt-jernbane knutepunkt� Reduserte avgifter og administrative byrder for brukerne av havner� Effektivisere havneterminalene (økte åpningstider, økt tilgjengelighet,

multimodalitet m.m.)

Effektive transportløsninger gagner alle

19

20

26.09.2019

11

Skogen vår –

Tunge varestrømmer med lang tidshorisont

18. september 2019

Geir Berg

Viktige faktorer ved relokalisering av tømmerterminalen på Lierstranda

Utviklingen i etterspørselen etter råstoff

Tilvekst og avvirkningen i regionen

Transportnettet i regionen

Tømmer er en internasjonal handelsvare med lav enhetspris. Transportkostnadene kan utgjøre 40-50 % av fabrikkens innkjøpspris for råstoffet. Samferdselsinfrastrukturen er derfor avgjørende for skognæringens konkurranseevne.

21

22

26.09.2019

12

Buskerud – det tredje største skogfylket i Norge

Avvirkningen til industrielle formål i 2018 var i overkant av 1 mill. m3, tilsvarende ca. 10 % av avvirkningen i Norge

Den årlige tilveksten i skogene i Vestfold, Buskerud og Oppland er ca. 4,84 mill. m3 per år (NIBIO). Avvirkningen er omkring to tredjedeler av tilveksten.

Omkring 60 % av tilveksten er gran. Resten er furu og lauvtrær. Avvirkningen er i overkant av 70 % for gran og furu, og ned mot 30 % for løvvirke.

Den årlige tilveksten er doblet siden 1920 (NIBIO)

Skog – en råvare med ulike kvaliteter og verdier

SagtømmerGran

Massevirke gran

SagtømmerFuru og lauv

Massevirke Furu og lauv

Gran utgjør ca. 60 % av avvirkningen i Buskerud. Løvtrær utgjør en liten del av omsetningen til industrielle formål.

Sagtømmeret er den mest verdifulle delen av tømmerstokken. Sagtømmeret utgjør ca. 55 % av tømmerstokken. Prisen til skogeiere i Buskerud var 513 kr i gjennomsnitt per m3 i 2018 (SSB).

Den minst verdifulle delen av tømmerstokken benevnes som massevirke. Her var prisen til skogeier 286 kr per m3 i gjennomsnitt i 2018. Furu massevirke må eksporteres pga. manglende etterspørsel i Norge.

Over Lierstranda ble det omsatt 14 forskjelligeråvareprodukter i 2018 (sortimentskvaliteter)

23

24

26.09.2019

13

Markedsområdet for terminalen på Lierstranda

Terminalen betjener et geografisk område på inntil 150 km fra terminalen. Det aller meste av tømmeret kommer fra nærområdet

Terminalen ivaretar omsetningen av både sagtømmer og massevirke.

Konkurransen mellom de industrielle kjøperne påvirker omfanget av transportene ut av regionen

Sjøtransporten er konkurransedyktig ved transport over lange avstander, som > 150 km mellom terminalene. Aktiviteten over terminalen øker når det er knapphet på råstoff

Omsetningen over Lierstranda var ca. 250.000 m3 i 2018

Hvorfor trengs terminaler for skip og godstog?

Det er ubalanse mellom produksjonen av sortimenter av skogråstoff i regionen og etterspørselen fra regional industri

Økende internasjonal konkurranse om råstoffet – biomasse erstatter plast, vekst i fornybar energiproduksjon etc.

Skogeierne får bedre betalt (og øker avvirkningen) når det tilrettelegges for effektive transportløsninger til destinasjoner utenfor egen region

Store industrietableringer er under planlegging som kan innebære betydelig import av massevirke til regionen, men vanskelig å si om det blir med skip, godstog eller lastebil, og hvilken terminal som anvendes

Satsing på skip og tog = redusert lastebiltrafikk over lange avstander

25

26

26.09.2019

14

Stabil avvirkning – ustabil etterspørselPremisser for dimensjonering av en ny

terminal

Et varig tidsperspektiv – minst 40 år

Selv med etablering av ny industri vil det være sortiment som avvirkes som ikke fullt ut kan anvendes av regional industri. Sjøtransport over lengre avstander (< 100 km) er nødvendig

Dimensjoneringen må ta høyde for at utviklingen siden 2013 videreføres, dvs. at ytterligere skogindustri nedlegges i Norge. Da vil mer av råstoffet må eksporteres til andre land

Dimensjoneringen må ta høyde for at det er betydelig usikkerhet knyttet til videre utbygging av sjø- og baneinfrastrukturen for skogråstoff og industrigods i regionen

Terminalen må kunne ivareta en tømmeromsetning på

100.000-600.00 m3 per år i et 30 års perspektiv

Råstoffetterspørselen fra industrien i markedsområdet til Lierstranda

1) Sokna (sagbruk og pellets)• Ca. 400.000 m3 tømmer

• Nytt pelletsanlegg med kapasitet på 80.000 tonn under etablering

2) Follum (jernbaneterminal og mulig bioetanolproduksjon)• 300.000 m3 massevirke på bane, fortrinn til Østfold og Vänern

industrien

• Sannsynlig produksjon av bioetanol i 2025 (ST1), med sagflis fra lokale sagbruk som hovedråstoff

3) Hellefoss (papirproduksjon)• Ca. 110.000 m3 massevirke, fra leverandører inntil 50 km fra

fabrikken

4) Haslestad (sagbruk)• Ca. 230.000 m3 tømmer.

5) Tofte (bioenergi)• Ca. 100.000 m3 tømmer og massevirke 2018

• Fullskala produksjon 1,2 mill. m3, beslutning 2023.

12

3

45

27

28

26.09.2019

15

Godstog som alternativ til sjøtransport

Godstog er det foretrukne alternativet for transportavstander på 140-300 km (Østfold, Sverige), dersom det er sidespor inn på fabrikkområdet

Tømmer transporteres med heltog i transportsystemer mellom terminaler, i tradisjonelle banevogner (i rack) og i containere (til Østen). Jernbane foretrekkes fremfor skip der ferskt virke er viktig

Planer foreligger for videre utbygging av tømmerterminalene i Hedmark, Oppland og Akershus (NTP 2018-2027). Realiseringen er usikker. En baneterminal på Hauerseter vil redusere markedsområdet for sjøterminalen i Drammensfjorden.

Tilrettelegging for økt banetransport av skogsvirke i Buskerud, Vestfold, Agder og Telemark kan få betydning for etterspørselen med skip – dersom tømmer på bane prioriteres

T

T

T

T

T

Oppsummering

Behov for en varig og robust tømmerhavn i Buskerud –

Uansett hva fremtiden bringer

29

30

26.09.2019

16

Individuelle betraktninger…….

Hvilke behov skal ny tømmerhavn dekke?... 2 min hver for oss

Del hva du tenkte med sidepersonen …. 2 minutter hver…

Gruppearbeid - 5 grupper

Gruppe 1

1. Svein Ove Pettersen

2. Berit Sannes

3. Ørnulf Warberg

4. Trondar Lien

5. Kjetil Johannessen

6. Monica Vee Bratlie

7. Geir Berg

8. Thorgeir Bjerknes

Gruppe 2

1. Olav Skinnes

2. Henrik Robert

3. Benedicte Røer

4. Kjartan Askim

5. Otto Galleberg

6. Roar Schinnes

7. Stig HagelidFjeldstad

8. Vegard Bakland

9. Dag Henaug

Gruppe 3

1. Bente Bjerknes

2. Gunn Cecilie Ringdal

3. Helge Nordby

4. Ivar Vannebo

5. Egil Rønning

6. Stig Hellerud

7. Fredrik Haaning

8. Bertil Horvli

Gruppe 4

1. Kjerstin Spångberg

2. Gro Nebell Aronsen

3. Olav Bjella

4. Carl Johan Hatteland

5. Benthe Løvenskiold

6. Rune Haukland

7. John Erik Molin

8. Roy Wetterstad

Gruppe 5

1. Per Gjellan

2. Jan Petter Gundersen

3. Harriet Slaaen

4. Ole Lønseth

5. Dag Skjølaas

6. Per Madsen

7. Hanne Robert

8. Frode Graff

31

32

26.09.2019

17

Aktører

Gruppeoppgave 1

1. Hva er viktig for din aktør i sin rolle(r)?

2. Hvordan kan din aktør tilpasse seg når tømmerhavna på Lierstranda er lagt ned? Om 10 og 30 år fremover?

33

34

26.09.2019

18

Kunnskapsdeling plenum

Gruppene presenterer svarene fra sin aktør

Mentimeter – finn frem mobilen din

1. Logg inn på www.menti.com

2. Skriv inn kode 41 12 42

3. Svar på spørsmål

Spørsmål og svar på de to neste bildene:

35

36

26.09.2019

19





37

38

26.09.2019

20

Alternativene

«Strategisk-detaljert» vurdering:

Tre lokaliteter, i tråd med planprogrammet

To havnestørrelser pr sted:

• 100 m kai og 15 daa lagerareal

• 200 m kai og 50 daa lagerareal

Skjematisk utforming (prinsippløsning) er brukt i konsekvensutredningen

Jernbanetilknytning er ikke forutsatt (er utelukket)

Transportkostnader fra skog til havn er ikke vurdert

Relativt konkret vurdering av konsekvenser / konfliktpotensial

Påpeke viktige hensyn som må følges opp i videre planlegging

Kartutsnittene på de tre neste bildene er byttet ut

etter at innlegget ble holdt

Holmen

Illustrert med å bruke eksisterende havneareal og kai

Har ikke sett på behovet for eller kalkulert investeringer

Ny reguleringsplan i prosess

39

40

26.09.2019

21

Juve

Kan løses med utfylling på utsida av Svelvikveien eller med en kombinasjon av fastmark i pukkverket og utfylling (krever omlegging av Svelvikveien)

Kan etableres med lokal stein eller med tiltransporterte overskuddsmasser fra veg-/ baneprosjekter i regionen

Krever reguleringsplan (pågående prosess kan dekke behovet)

Veginvesteringer er ikke kalkulert (bortsett fra eventuell lokal omlegging av Svelvikveien)

Storsand

Kan etableres med overskuddsmasser fra planlagte veganlegg (E134)

Utfordrer gjeldende planforutsetninger (kommuneplan, forslag til reguleringsplan)

Kostbar vegtilknytning til offentlig veg

41

42

26.09.2019

22

Kostnader

Beregnet med ANSLAG-metoden

Usikkerhet +/- 40 %

Støpt kai med seilingsdybde minst 7 m – har forutsatt 10 m i kalkylen

Planert og asfaltert lagringsområde

Tilknytning til offentlig veg

Utfylling, rammete eller borete peler

Juve: Stein transportert fra Drammen eller Storsand, eller fra Juve (pukkverket). Sistnevnte er beregnet i etterkant.

VA oa utrustning er ikke med

Eventuelle pålegg om bidrag til oppgradering av vegnettet er ikke med

0

50

100

150

200

250

300

350

Juve, lokal stein,ram, omlagt

Svelvikvei

Juve, stein fraDrammen, ram

Juve, stein fraDrammen, bor

Juve, stein fraStorsand, ram

Juve, stein fraStorsand, bor

Storsand, lokalstein, ram

Storsand, lokalstein, bor

Anleggskostnad - profil (mill kr ekskl mva, +/- 40 %)

15 daa / 100 m 50 daa / 200 m

Mer og mindre sikre tall i anslaget

Eksempel Storsand, «liten» og «stor»

Generelt:

- Usikkerhet om grunnforhold

- Tømmerhavna er mer en idé enn et prosjekt => generelt usikre forutsetninger

43

44

26.09.2019

23

Muligheter, konfliktpotensial, oppfølging

Holmen:

Først og fremst en forretningsmessig sak mellom Drammen havn og virkesterminalen(Viken AT Market)?

Eventuelle miljøhensyn til nabolaget?

Juve:

Samspill med pågående reguleringsinitiativ => fleksibel flerbrukshavn?

Noe konfliktpotensial med omgivelsene

Stor usikkerhet om geotekniske forhold

Hva med Svelvikveien?

Storsand:

Reguleringsmessig krevende pga forholdet til omgivelsene

Kostbar atkomst

Potensielt gunstig sambruk med bygging av nye Oslofjordtunnelen

Gruppeoppgave 2

Hva er de 3 viktigste muligheter og 3 viktigste konsekvenser for din aktør ved ny tømmerhavn på de tre stedsalternativene? Og hva betyr det for nærmiljøet?

Holmen Muligheter Konsekvenser Nærmiljøet

1 1

2 2

3 3

Juve Muligheter Konsekvenser Nærmiljøet

1 1

2 2

3 3

Storsand Muligheter Konsekvenser Nærmiljøet

1 1

2 2

3 3

45

46

26.09.2019

24

Gruppeoppgave 2

Hva er de 3 viktigste muligheter og 3 viktigste konsekvenser for Infrastruktureier Fatima Larsen ved ny tømmerhavn på de tre stedsalternativene? Og hva betyr det for nærmiljøet?


1 1

2 2

3 3


1 1

2 2

3 3


1 1

2 2

3 3

Gruppeoppgave 2

Hva er de 3 viktigste muligheter og 3 viktigste konsekvenser for Transportør Jostein Bang ved ny tømmerhavn på de tre stedsalternativene? Og hva betyr det for nærmiljøet?


1 1

2 2

3 3


1 1

2 2

3 3


1 1

2 2

3 3

47

48

26.09.2019

25

Gruppeoppgave 2

Hva er de 3 viktigste muligheter og 3 viktigste konsekvenser for Industrieier Kjell Bakken ved ny tømmerhavn på de tre stedsalternativene? Og hva betyr det for nærmiljøet?


1 1

2 2

3 3


1 1

2 2

3 3


1 1

2 2

3 3

Gruppeoppgave 2

Hva er de 3 viktigste muligheter og 3 viktigste konsekvenser for Skogeier Kjetil Gran ved ny tømmerhavn på de tre stedsalternativene? Og hva betyr det for nærmiljøet?


1 1

2 2

3 3


1 1

2 2

3 3


1 1

2 2

3 3

49

50

26.09.2019

26

Gruppeoppgave 2

Start i din aktørgruppe og bruk 10 min på oppgaven. Svar på oppgavene på felles stort ark, ev lim på gule lapper

Gå til de neste tre aktørgrupper og bruk 10 min på hver

(til sammen 4 runder a 10 min - 2 grupper har samme aktør)

Gruppeleder i hver aktørgruppe blir sittende

Husk tiden og vær rask i gruppebytte

Bidra, lytt og lær, la alle komme til


Gruppelederne presenterer svarene

Spørsmål og diskusjon

51

52

26.09.2019

27

Veien videre – framdrift

Nå utarbeides et høringsforslag til regional plan

Fylkesutvalget behandler høringsutkast 9. oktober

6 ukers høringsperiode hvor det vil bli lagt opp til åpen kontor dag og åpent møte.

Fylkestinget behandler forslag til plan 18. desember

TAKK FOR AT DERE VAR HER OG BIDRO I PLAN-PROSESSEN!

53

54

Velkommen til › Documents › BFK › Regionalutvikling › Tømmerhavn... · 2019-09-27 · (NTP...

Documents

Transcript of Velkommen til › Documents › BFK › Regionalutvikling › Tømmerhavn... · 2019-09-27 · (NTP...