Veien gjennom

VIDEREGENDE

FYR-prosjektet i Akershus Innramming, relevansbegrepet og samarbeidsprinsipper

Oktober 2013: Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregende opplring

2

Forord

Akershus fylkeskommune ved avdeling for videregende opplring (AVO) har som en del av Ny GIV over-gangsprosjektet tidligere utarbeidet de to heftene Veien mot og gjennom videregende Ny GIV-metodik-ken: Elevtilnrming og praksisprinsipper og Veien mot og gjennom videregende Ny GIV og arbeidet med grunnleggende ferdigheter Strategi- og veiledningshefte. Tilbakemeldingene har vrt overveiende positive. Bde skoleledere og lrere i Akershusskolen opplever heftene som en inspirerende og bruks- relevant innramming av hva forskningen viser er betingelsene for at undervisning gir gode lringseffekter for elever p alle trinn i grunnopplringen.

AVO har n laget et nytt hefte som er spisset mot FYR-prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans) i videregende opplring. I Akershus er FYR betraktet som en del av den allmenne Ny GIV-satsingen. Dette gjenspeiler seg i heftet i beskrivelsen av hvordan prosjektet er organisert og innrettet i Akershus, og ved at det gis en inngende analyse av relevansbegrepet som utgangs- punkt for produksjon og spredning av gode og yrkesrettede undervisningsopplegg.

Hans-Olav Gammelsrud, rdgiver i AVO, har hatt hovedansvaret for lage heftet. I tilblivelsesprosessen har ogs prosjektleder yvind Steren gitt tilbakemeldinger p innholdet.

I sum gir heftet, og oversikten over ulike ressurser i FYR-arbeidet, et godt grunnlag for gjre opplringen for elevene i Akershusskolen mer relevant og meningsfull bde i klasserommene og ute p verkstedene.

Alf Skasetfylkesdirektr

3

Innhold

1. Hva er FYR? ...............................................................................................................................................4

1. 1 Overordnede nasjonale prosjektfringer ........................................................................................................4

1. 2 Nettverk og verkty for erfaringsdeling .........................................................................................................4

1. 3 Dimensjonene i FYR-arbeidet ........................................................................................................................... 5

1. 4 Yrkesretting: Et virkemiddel som ikke begrenser seg til yrkesfagene .................................................. 6

2. FYR i Akershus: Organisering, begreper og egen fagside ..................................................................... 7

2. 1 Organisering av prosjektet ................................................................................................................................. 7

2. 2 Definisjon av nkkelbegreper koplet opp mot fagsiden ........................................................................... 8

3. Mer utdypende om relevansbegrepet .....................................................................................................9

3. 1 Ulike relevanstyper og formelen for relevans ............................................................................................... 9

3. 2 Relevansbegrepet i en strre og samfunnsmessig sammenheng ........................................................ 10

3. 3 Prinsipper for spredning og faglrersamarbeidet i Akershusskolen ...................................................12

4. Vedlegg: ..................................................................................................................................................13

1. FYR-malen i Akershus ................................................................................................................... 14

2. Lenker til pne ressurser i FYR-arbeidet ..................................................................................... 14

4

1. Hva er Fyr?

1. 1 Overordnede nasjonale prosjektfringer

FYR er en forkortelse for Fellesfag Yrkesretting Relevans. Videre er FYR-prosjektet plassert som et delprosjekt under Ny GIV overgangsprosjektet, hvor formlet er kt gjennomfringsgrad i videre- gende opplring. Dette skal srlig skje gjen-nom et systematisk og varig samarbeid mellom fylkeskommunene og kommunene rundt svakt presterende elever.

De nasjonale tallene viser at om lag halvparten av elevkullet p Vg1 begynner p et yrkesfaglig utdan-ningsprogram. Etter 5 r har kun 15 % av disse elev-ene oppndd fag- eller svennebrev. ke antallet elever som oppnr yrkeskompetanse for tilfredss-tille samfunnets behov for faglrt arbeidskraft, m derfor sies vre ett av hovedmlene i Ny GIV-satsingen.

Selv om arbeidet med yrkesretting starter allerede i grunnskolen med fag som Utdanningsvalg og ar-beidslivsfag, har FYR sin hovedforankring i videre-gende. Til grunn for prosjektet ligger:

Forskrift til Opplringsloven kap. 1, andre ledd 1-3 Vidaregande opplring: Opplringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdannings- programma.

I samme forskrift under fag- og timefordelingen str det: Opplringa skal difor gjerast mest mogleg relevant for elevane ved tilpassast til dei ulike utdanningsprogramma.

Melding 20 til Stortinget (P rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskapet) omhan-dler i stor grad videregende opplring. Foruten strukturelle grep er ett av hovedtil-takene for ke gjennomfringsgraden knyttet eksplisitt til relevansbegrepet: Meldingen fremmer tiltak med srlig vekt p relevans, fordypning og gjennomfring i vide-regende opplring (2012 - 2013, s. 9-10).

Samme stortingsmelding ppeker at arbei-det med styrke elevenes grunnleggende ferdigheter fortsatt m prioriteres i grunnop-plringen. Selv om grunnleggende ferdigheter er innbakt i kompetansemlene p hovedtrin-nene, er fellesfagene en srlig viktig arena for utvikle bde elevens faglige kompetanse og grunnleggende ferdigheter.

Departementet har signalisert viderefring av FYR-prosjektet ut 2016 med forbehold om bevilgninger over statsbudsjettet.

1. 2 Nettverk og verkty for erfaringsdeling

IFYR-prosjektet har alle fylkene utpekt en knutepunkt- skole. Hver av disse skolene har en knutepunktlrer i matematikk, norsk, engelsk og naturfag.

Innsatsen skal i frste rekke kanaliseres gjennom lrende nettverk og ved bruk av digitale lrings-ressurser:

Formlet er at alle skoler med yrkesfaglige utdan-ningsprogrammer knyttes sammen i nettverk. Disse nettverkene skal utvikle opplringen i fellesfagene, slik at elevene i strre grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter inn mot En hovedoppgave er utvikle undervisningsressurser som har direkte overfringsverdi til den undervis-ningssituasjonen lrerne er i. Undervisningsopp-

5

Relevans Engasjere elevene Lre lre(lringsstrategier)

Evidensbasertundervisning

Vurdering for lring

Analyse av lreplaner

Nettverk p tvers av skoler

Samarbeid i lrerkollegiet

Figur 1

Relevans: Elevene skal oppfatte innholdet i felles-fagene som relevant, men hva betyr det? I den ped-agogiske og didaktiske litteraturen er det mange definisjoner p og utlegninger av relevansbegrepet. Dessuten har Akershus fylkeskommune lagt fringer p hva som kjennetegner god og relevant yrkesret-ting. Dette kommer vi tilbake til under kapittel 2 og 3.

Engasjement: Bde lrestoffet og innlrings- metodene m skape et engasjement hos elevene, og ke deres lrelyst.

Lre lre: De grunnleggende ferdighetene er som nevnt innbakt i kompetansemlene. I tillegg vil det i FYR-sammenheng vre avgjrende at elevene ut-vikler en beredskap til lre lre.. Her vil ulike lringsstrategier vre til hjelp. Akershus fylkeskom-mune har laget et eget ressurshefte som belyser ut-valgte lese-, skrive og regneferdigheter og koplingen til de grunnleggende ferdighetene (se vedlegg 4.2).

Evidensbasert undervisning: I dag foreligger det mye forskning som viser under hvilke betingelser undervisningen i klasserom (og p verkstedene)

gir gode lringseffekter for elevene, eksempelvis metaforskningen til John Hattie og hans begrep Visible Learning (lreren m se undervisningen med elevenes yne). vre oppdatert p hoved-bildet i denne forskningen er derfor viktig for bde skoleeier, skoleledere og lrere.

Vurdering for lring: Den enkelte elev skal ikke bare f tilbakemelding p hva han/hun har gjort og levert (vurdering av lring). Lreren m ogs gi konkret veiledning om hva som skal til for at eleven skal utvikle seg ytterligere innen faget (vurdering for lring). Akershus fylkeskommune har laget et eget veiledningshefte med fokus p vurdering for lring (se vedlegg 4. 2).

Analyse av lreplaner: Selv om FYR-prosjektet dreier seg om yrkesretting av fellesfagene, er ikke alle kompetansemlene ndvendigvis egnet for yrkesretting. Knutepunktskolene har ftt i opp-drag analysere lreplanene i fellesfagene for blinke ut kompetanseml som skal/br yrkesrettes, kompetanseml som kan yrkesrettes, og kom-petanseml som ikke er egnet for yrkesretting.

leggene publiseres fortlpende p egnede lrings-plattformer (Melding 20: 2102 - 2013, s. 128).

Hovedverktyet for digital produksjon og spredning av undervisningsopplegg er NDLA (Nasjonal Digital Lringsarena). Terskelen for legge ut m anses som lav; alt fra ferdig spikrede opplegg til ideer om hva som kan bidra til god yrkesretting.

1. 3 Dimensjonene i FYR-arbeidet

Som nevnt skal FYR-prosjektet bidra til kt yrkes-retting og relevans i fellesfagene. Disse hovedpilar-ene kan i sin tur splittes opp i og konkretiseres ved flgende dimensjoner, hvor forbokstavene til hver dimensjon danner nettopp ordet relevans:

6

Nettverk p tvers av skoler: Som tidligere nevnt er det lagt opp til at ideer, erfari