Vedlegg 2 Oversikt innspill til planprogram og planoppstart...

1Arkivsak 17/893- historisk arkiv 17/45 og 17/230

Oversikt innspill til planprogram og planoppstart « Klubben næringsparkt » - planI D 1931201 702Planstart er varslet og planprogram lagt ut til høring som følger:Brev til grunneiere: 09.06.2017Utvidet nabovarsling: 14.06.2017Brev til høringsinstanser: 08.06.2017Annonse i Folkebladet, samt utleggging på www.lenvik.kommune.no: 16.06.2017Frist for innspill 31.07.2017

Dato Jnr Innspill t il planforslag Kommunens behandling22.06.17 25Direktoratet formineralforvaltning,Inger Anne Ryen.Ref 17/02465 - 3.

1. Råstoffutvinning i området er klassifisert som lokaltviktig.

2. Ber kommunen vurdere tema mineralressurser ik onsekvensutredningen.

3. Ved regulering til formål råstoffutvinning:beskrivelse ressurs; kvalitet, areal, mengde, bruksformål,markedets behov og etterspørsel, uttaksvolum, årliguttak, samt uttakets varighet.

1. Tas til orientering

2. Tas til etterretning.

3. K ravet utsettes til detaljre gulering, i områdeplanen legges inn kravom detaljregulering for dette formålet. (Jf. telefon medsaksbehandler 22.08.2017 kl 09:30)

22.06.17 26Sámediggi /Sametinget. IngaMalene Brun. Ref17/2951 -3

4. Automatisk fredet kulturminne i ytterkant plangrense.Upresis kartfesting, kontrollregistrering må foretas.

5. Sannsynlig at det kan være automatisk fredetekulturminner i planområdet. Befaring må foretas.Budsjett følger brev.

6. Tiltak kan ikke gjennomføres før befaring er foretatt ogendelig uttalelse fra Sametinget.

7. Ber kommunen varsle grunneiere om befaring iplanområdet.

4. Tas til etterretning

5. Budsjett er underskrevet av næringssjef og sendt til Sametinget.

6. Tas til etterretning. Forutsetter gjennomføring høst 2017

7. Grunneiere varslet 08.08 .17 jnr 17/893 - 5 1

05.07.17 31Fiskeridirektoratet.Tom Hansen. Ref.17/8037

8. http://kart.fiskeridir.no .9. Det er ingen registreringer for kystnære fiskeridata.

Planområde berører liten del av gytefelt for torsk.

8. Tas til orientering9. Tas til etterretning

Vedlegg 2

http://www.lenvik.kommune.no/http://kart.fiskeridir.no/


Vurderer formål som planlegges å ikke ha vesentligvirkning på dette eller andre bruks - og ressursområder

10. Ikke kjent med samiske fiskeri - og fangstinteresser.11. Sporingsanalyse for fartøy viser liten aktivitet i

planområdet. Vurderer at planen har lit en påvirkning påfiskeriaktivitet.

12. Konsekvensutredning i forhold til fiskeriinteressene viktigfor sjøarealet.

13. Vurder konsekvens på marint biologisk mangfold.14. Anbefaler å vurdere effekt av en eventuell utvikling av

akvakulturnæringen på samfunn og miljø.15. M angelfull konsekvensutrednign er grunnlag for

innsigelse.

10. Tas til etterretning11. Tas til etterretning

12. Tas til etterretning. Hvilken detaljeringsgrad kreves? Interneressurser eller eksterne konsuletner?

13. Tas til etterretning. Detaljeringsgrad ? Interne ressurser benyttes.14. Tas til etterretning. Hvilken detaljeringsgrad kreves? Interne

ressurser eller eksterne konsuletner?15. Tas til orientering

10.07.17 32KystverketJannicke RørenRef 2017/2547 - 3

16. Bør være forutsigbar arealforvaltni n g av sjøarealer, slik atde ikke kommer i konflikt med farleder ellernavigasjonsinstallasjsoner.

17. Alle tiltak der staten har foretatt investeringer ihavneanlegg skal godkjennes av Kystverket. (molo,fiskerihavn, flytebrygger mm)

18. Alle tiltak langs sjø og ut i sjø skal behandles etter pbl oghavne - og farvannsloven.

19. Anbefaler karttjenesten Kystinfo på www.kystverket.no20. Benytt sjøkart nr 83 ved rullering av kommuneplanen.

Anbefaler også Den norske LOS, bind 621. Kommunen har plikt å sørge for sikkerhet og

fremkommelighet i egne sjøområder.22. Informerer om vannforskriften, hovedformål å sikre

vannkvalitet i vassdrag, grunnvann og kystvann.23. Dersom det planlegges kraftverk basert på tidevanns - og

ha vstrømmer bør det fremgå av planen.24. ROS viktig med hensyn til transport langs kyst med

forurenset last og oljeprodukter

16. Tas til orientering , ivaretas i planarbeid

17. Tas til etterretning. Er her noe anlegg i det aktuelle området?Sjekk med havnesjef.

18. Tas til etterretning. Sikres i planbestemmelser.

19. Tas til orientering og brukes i planarbeidet20. Tas til orientering

21. Tas til orientering. Sjekk at ikke for eksempel ventemærd er blir tilhinder for sjøtrafikk forøvrig, også småbåter.

22. Tas til orientering. Involver vannkoordinator og miljøkonsulent.

23. Dette har ikke vært et aktuelt formål.

24. Tas til etterretning. Ivaretas i ROS - analyse for planen.

http://www.kystverket.no/


25. Nødvendig å avsette fellesområde nært sjø for plasseringav containere eller lager og åpne arealer foromlasting/lossing, nærhet kai og dybdeforhold.

26. Ingen deler av akvakulturanlegg (også fortøyninger) skalkomme utenfor områder avsatt til formålet.Opphalerblåser tillates ikke.

27. Søknad om akvakulturanlegg skal alltid behandles avKystverket.

25. Tas til etterretning. Viktig å planlegge fellesområder og offentligtilgjengelig områder godt. Nærmere detaljer når man fåravgjørelse om aktuelle næringsakører. Eventuelt strategiske valgsom skal ligge til grunn for aktører som kommer til sentere.

26. Tas til etterretning, sikres gjennom plankart og bestemmelser

27. Tas til etterretning. Sikres gjennom bestemmelser.

11.07.2017 33Norges vassdrags -ogenergidirektoratAnita Andreassen.Ref 201703715 - 3

28. NGUs løsmassekart viser hav - og fjordavsetninger påland. Sannsynlig det samme i sjø.

29. Ny bebyggelse, fylling i sjø på marin leire krever vurderingav om grunn - og terrengforhold er slik at det er fare forkvikkleireskred. Det skal fremkomme tydelig iplandokumenter hvordan dette er vurdert og hensyntatt.

30. Viser til TEK17 §7 - 3 og N VE veieleder 7/201431. Ta hensyn til havnivåstigning. Anbefaler å ta hensyn til

stormflo for havnivå om 100 år. 200 - års flo for bygg isikkerhetsklasse 2 og 1000 - års flo i klasse 3.

32. Planområdet berører ikke vassdrag og energianlegg33. Ved offentlig ettersyn, send følgende d okumenter til

[email protected]: plankart, - beskrivelse, - bestemmelser ogrelevante faglige utredninger.

34. Viser til informasjon, veiledning og sjekklister på NVEsnettsider.


29. Tas til etterretning. Grunnundersøkelser og rapport underanskaffelse. Anbudsfrist 28.08.2017

30. Tas til etterretning. Resultat fra undersøkelser legges til grunn formulig utbygging i området.

31. Tas til etterretning, sikres i bestemmelser.

32. Tas til orientering . Utred om det er ak tuelt med nytt energianleggjf SenjaBio’s planer (biogassanlegg, mulighet for kraft)

33. Tas til etterretning. Sender det på epost i tillegg til d igital post.


11.07.2017 34Fylkesmannen iTromsLone A HøgdaRef 2017/4107 - 0

35. Planen inngår i Fylkesmannens Samordningsprosjekt36. Viser til retningslinjer for bruk av innsigelse og klage på

kommunal arealdisponering37. Viser til kommuneplanens arealdel for Lenvik kommune38. Spesielt behov for drøfting av plan med

sektormyndigheter fram mot 1. gang s høring og offentligettersyn, for å finne løsninger og unngå innsigelser ihøring av planforslag.

35. Tas til orientering36. Tas til orientering. Sjekk retningslinjer.

37. Tas til etterret ning. Forklar i beskrivelse der det ikke er samsvar.38. Tas til etterretning. Avhold særmøter i tillegg til å legge frem plan i

regionalt planforum.

mailto:[email protected]


39. Anbefaler at planen legges fram i Planforum ved Tromsfylkeskommune før offentlig ettersyn.

40. I den grad deler av strandsonen er attraktiv forallmennheten bø r det vurderes byggegrense mot sjø.

41. Imøteser nærmere kontakt med Lenvik kommune omvidere arbeid med planen.


40. Tas med i vurdering. Her er enkelte strekninger som er aktivtbrukt av bygdefolket.

41. Lenvik kommune tar kontakt for særmøte så snart som muligett er fastsettelse av planprogrammet.

05.07.17 35Birgit B JensenEier av 62/77

42. Innspill er fylt ut i utdelt skjema, det følger med kart medstedfesting av noen punkter:

a. Signe hansen bor på 63/38, direkte berørt iplanområdet. Ønskelig å bli innkalt til møtefor å få konkret informasjon om hva hun måforholde seg til.

b. Mollvikfjær a flott utfartssted. Bør hensynstasselv om den ligger i næringsparken. Mrk. 2

c. Mollvikfjære tidligere brukt tilklippfisktørking. Finnes foto hos Lenvikmuseum. Kvalifiserer det t il fortidsminne?

d. Gang og sykkelvei bør prioriteres og byggesfør økt tungtransport. Mulighet å flytteriksvei og fjerne svinger som kan bli farligebør vurderes. Mrk 3.

e. 63/1 var en gammel storgård, den første iområdet. «Emeliemarka» mrk 4 enhusmannsplass til denne gården. Merket somkulturminne. Rester av hovedgården mersynlig, kanskje eldre.

42. Innspill behandles som følger:

a. Tas til følge. Innkalles så snart vi har mer konkretinformasjon. Det er også viktig at vi får vite hva hunønsker og hva som er akseptabelt for henne.

b. Dette vil etterstrebes i planarbeidet, søke løsning mednæringspark i sameksistens med andre interesser.

c. Det er ikke registrert som fortidsminne. Sjekk medkulturmyndig heter om det der noe som skal leggesvekt på.

d. Dette vil vurderes i planarbeidet, spesieltrekkefølgekrav om gang/sykkelvei .

e. Tas til orientering. Sametinget har varslet befaring.Troms fylkeskommune, kulturavdeling vil komme meduttalelse senere, og denne legges til grunn dersom deter aktuelt med befaring fra dem.

18.07.17 36Ingrid Espejordgnr 63 bnr 33

43. Vårt nabohus er innenfor planområdet. Egen eiendomgrenser til planområde. Planområdet omfatter ogsåeiendommer på gjenboerside av vei. Dette påvirker oss.

44. Bekymret for tungtransport og barn.45. Bekymret for naboskap med næringspark.46. Mener ingen vil bo oppi næringsparken slik, og at det vil

bli problem å selge eiendommen.

43. Tas til orientering. Virkninger for naboer og bygda vil vurderes.

44. Tas til orientering. Viktig tema som også skal utredes.45. Tas til orientering. Virkninger utredes i KU46. Vi registrerer dette. Vanskelig å ta stilling til, vil være subjektivt og

ulik oppfatning av dette.


47. Mener det vil bli luktplager i området.48. Det er nordavind store deler av tiden i området.49. Flere fredete arter i planområdet; oter, gåsebog/storspov

og blåklokke.50. Ønsker at næringsparken lokaliseres til annet sted som

ikke påvirker bosatte i så stor grad med hensyn tiløkonomi og trivsel.

47. Skal utredes i KU. Erfaringer fra tilsvarende områder og anlegg måundersøkes.

48. Tas til orientering. Viktig opplysning i planarbeidet.49. Oter (VU), storspove (VU), blåklokke (LC). Ingen av disse i

artsdatabanken i dette området. Men opplysningen er viktig ogtas med i den totale vurderingen.

50. Tas til orientering. Vil ha innvirkning på lokalsamfunn uansett hvordet plasseres, og dette må vektes i konsekvensutredningen.

28.07.17 37Lovin Haugeeier 63/8

51. Jeg mener at det blir helt feil å legge ett digertindustriområde til ei bygd hvor folk ønsker å bo utenlarmende trafikk inn og ut av industriområdet.

52. Det vil bli umulig for meg å finne en lignende frittliggendeeiendom bare 10 minutt unna arbeidsplassen min.

53. Det burde heller tilrettelegges for privat boligbygging påkommunes industriområde på Klubben. Området harflott solgang med utsikt til havet.

54. Det blir helt feil å jage bort 8 fastboende i sine hus, omslik industri er ønskelig så burde det bli lag t til ett områdeder fastboende ikke blir sjenert.

55. Om kommunen ønsker å bruke sitt eksiterendeindustriområde, så burde det være en type industri somikke sjenerer naboer til området.

56. Grasmyr har ett rikt fugl og dyreliv som vil bli veldig sterktberørt av en storindustri.

57. Området har 2 lakseelver i nærområdet som kan bliskadelidende om ett uforutsette utslipp skulle skje. Itillegg vandrer det veldig mye fisk i området mellomelvene Kvanås - Laksfjord.

58. Området brukes i dag flittig av fiskere og friluft sfolk tilrekreasjon.

59. Slik industri sterkt uønsket i bygda mi. Viser tilFolkebladet 28/7 - 17

51. Tas til orientering. Momentet må inn i den totale vurderingen ikonsekvensutedning.

52. Tas til orientering. Virkningen for boliger i og i nærheten avplanområdet må utredes. Mulige løsninger vurderes, skjermings -tiltak, eventuelt erstatning dersom det bllir nødvendig.

53. Tas til orientering. Kommuneplanens arealdel har imidlertid avsattet næringsområde her. Dersom grunneiere vil legge utboligområde, bør de ta initiativ til privat reguleringsplan.

54. Tas til orientering, og vil vurderes i samlet virkning ikonsekvesnutredning.

55. Enhver aktivitet vil innebære noe påvirkning på omkringliggendearealer og befolkning. Det må utredes og settes begrensninger forhva som vil være e n akseptabel belastning på området.

56. Tas til orientering , og skal være en del av konsekvensutredningen .I selve planområdet er det kun ærfugl (NT) som er registrert iartsdatabanken.

57. Tas til orientering, og skal være en del av konsekvensutredningen.

58. Tas til orientering og søkes om mulig løst i sameksistens mednæringsparken.



29.07.17 38Statens vegvesenGunn BodilStrømsengRef 17/81150 - 3

60. Arealapolitiske føringer for planarbeidet, i tillegg til nevnti PP: «Nasjonal transportplan 2018 - 2029» og vedtatttransportpolitikk Et transportsystem som er sikkert,fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling tillavutslippssamfunnet. «RPR samordnet b olig - , areal - ogtransportplanlegging» f.eks punkt 4.6 Effektiv og sikkertrafikkavvikling og god fremkommelighet fornæringstransport må vektlegges i planleggingen.Virksomheter for godstransport bør lokaliseres med godtilgjengelighet til jernbane, havn eller hovedvegnett.

61. PP legger opp til god og grundig planprosess, klareføringer for hva som skal utredes.

62. Henstiller til å knytte seg opp til eks. avkjørsler/kryss,unngå etablering av nye avkjørseler til fv.

63. Viktig å avklare transportbehov og trafikkbe lastning.Utarbeid trafikanalyse dagens trafikktall + generelltrafikkvekst + framskreven trafikkmengde/ny trafikk somgenereres i planområdet. Skill mellom nærings ogpersontransport til/fa utbyggingsområde.

64. Tema miljøvennlige transportformer.Mer godstr ansport fra veg til sjø og jernbane. Tilretteleggpersontransport til/fra planområde med gange, sykkel,kollektiv.

65. Trafikksikkerhet. Bør ha sikre gangforbindelser tilnærliggende boligområder.Gang/sykkelvei bør vurderes, spesielt fra«Torskelandsbyen». B eboere og barn i området erallerede pga trafikkmengden en ulykkesutsatt gruppe.

66. Universell utforming må legges til grunn67. Tiltak som berører fylkesvegnett må prosjekteres

tilfredsstillende krav i vegnormaler, SVV skal godkjennetegninger før bygging tilla tes.

68. Byggegrense er 50 m. Kan fastsette annen grense etternærmere vurdering.

60. Tas til etterretning og føres inn i planprogrammet


62. Tas til etterretning. Mulig flytting av kryss/ avkjørsler.Alternativer utredes i samarbeid me d vegvesenet.

63. Det må utarbeides en egen utredning for dette, som baserespå analyse / mulighetsstudie for innhold i næringsparken.Ekstern kompetanse må kjøpes.

64. Ta til etterretning. Her er gang - sykkelvei et viktig moment,samt god tilrettelegging for kol lektivtransport.

65. Tas til etterretning, må sikres i kart og bestemmelser.

66. Tas til etterretning67. Tas til etterretning. Samarbeid med SVV fra start.

Sikre i plankrat og bestemmelser.

68. Det vil være aktuelt å utrede/vurdere en grense på 30 m avhensyn til arealutnyttelse.


69. Rekkefølgekrav vurderes. Spesielt vedrørendetrafikksikkerhet og fremkommelighet, samt nødvendigetiltak på fylkesvegnettet (også utenfor planområdet).

70. Oppfordrer til involvering av SVV i planprosess. Deltargjerne i uformelle møter for å drøfte løsninger.



31.07.17 39Ingrid Espejord ogStian Kristoffersen

Se post 36, det er identisk dokumenttekst.

31.07.17 40TPI ASTrond Pettersen

71. Har nylig kjøpt 62/26 og har derfor innspill72. Eiendommen har stort volum fjell. Positivt med nærhet

steinråstoff – utbygging næringspark med tomter oginfrastruktur. Sparer transport gjennom Finnsnes franærmeste godkjente brudd som er i Botnhågen.

73. Ønsker videreutvikling av eiendommen til industritom t.Ønsker å sette av hele eiendom 62/26 tilmineralutvinning i hht regelverk. Sprenging ned til kote+3 moh for senere bruk til industritomt.

74. Eksisterende adkomst i sving som kan være utfordrende.Bør regulere infrastruktur slik at det blir trygg adkomstf ra vei i næringspark.

71. Tas til orientering72. Tas til orientering, og som et moment i konsekvensutredning

73. Tas til etterretning, og avklares nærmere med direktoratetvedrørende krav til utredninger og om tidspunkt kan forskyvestil detaljplan.

74. Tas til etter retning. Trafikksituasjon, nå og i fremtiden, totaltog for den enkelte avkjørsel må utredes. Samarbeid med SVV.

31.07.17 41Maria IngvildSimonseneier 63/42ogGeorg ReierHansen (8 år)

75. Støy. Grasmyrbotn ligger i dal som fungerer som trakt forlyd fra leia og eksisterende industriområde i Klubben.Støy fra båter og anleggsmaskner blir forsterket inn motGrasmyrbotn og er merkbar pr i dag. Økning av aktivitetvil eskalere denne problematikken.

76. Trafikk. Tungtransport er allerede problem. Veiengjennom bygda farlig for bilister og myke trafikanter.det bor over 35 barn på strekningen Klubben - nord påGrasmyr ved overgang 80 - sone. 60 - sone i bygdarespekteres ikke av trailersjåfører, det burde allerede idag vært gang/sykkelvei her.

75. Tas til etterretning. Støyutredning må bestilles hos eksterntforetak. Aktivitet må vurderes av næringsavdeling,planavdeling og i samarbeid med næringsliv/ konsulenter.

76. Gang og sykkelvei er et viktig moment som må ivaretas på karto g i bestemmelser.


77. Etablering av større in dustriområde vil ikke hjelpe på denfarlige trafikksituasjonen. Eksempel Salmar på Frøya har50 trailere daglig ut av kommunen med laks.

78. Salmar er uavklart aktør i området.79. Saksbehandler/ arealplanl egger i LK var tidligere daglig

leder i Unicotec AS, som v ar privat plankonsulent forSenjabio AS.

80. Senjabio AS eier arealer rundt Klubben og ønsker åetablere anlegg for prosessering og foredlingavfall/restråstoff, og inngår i prosjektgruppa selv omLenvik kommune har overtatt planen. Intensjon ombiopark videre føres og innlemmes i det kommunaleplanprogrammet.

81. Luktforurensning. Bioparken vil ikke være luktfri, et sliktanlegg vil forringe bygda. Omtrent konstant nordavind iGrasmyrbotn. Tidligere bioanlegg; komposteringsanlegg iHestøybogen og rekeskallfabrikk p å Finnsnes ereksempler på anlegg som førte til stank og klagestorm franaboer. Disse anleggene er nå ne d lagt.

82. Det er en utopi at industriområdet vil føre til øktekommunale inntekter og flere arbeidsplasser. Majoritetav industriarbeidere utenlandske borg ere.

83. Omreguleri n g av dagens industriområde istedetforutvidelse vil kunne gi stabil og langvarig økt inntekt forLenvik kommune.

84. Flere boliger gir befolkningsvekst og økte inntekter.Grunneiere ser heller at eiendommer skilles ut tilboligtomter enn regul ering til næring/industri. Privatregulering til slikt formål bør vurderes og LK om muligbistå grunneierne i prosessen.

85. Majoriteten av bygdas befolkning og berørte grunneiereer sterkt imot planene.

86. Grasmyrbotn er ei perle, la den forbli det for fremtidig egenerasjoner også.

77. Tas til orientering.

78. Pr 16.08.17 stemmer dette79. Det stemmer. Har ingen betydning for planarbeidet, annet enn

at saksbehandler allerede var kjent med området og noen avtemaene som skal utredes videre.

80. Det stemmer. Dette er forøvrig et tema og en aktivitet som måutredes på lik linje med andre aktiviteter i området.

81. Tas til orientering. Forurensning er en del av det som måutredes i planarbeidet. Analyse av mulig aktivitet legges tilgrunn for nærmere utredning. Ekstern bistand er nødvendig.

82. Synspunkt registreres. Lenvik kommune legger til grunn atnæringsområdet vil bidra til verdiskaping og arbeidsplasser.

83. Det er usikkert hva innspilleren menner med «dagensindustriområde». Uansett vurderes aktuelle arealer til næringnøye, b åde i dette og andre områder.

84. Tas til orientering. Private grunneiere som ønsker å legge utboligfelt bør da søke å igangsette privat regulering. Pr i dag erarealene avsatt i kommuneplan til formål næring og LN FR.


86. Vi registrerer synspunktet og ønsket for fremtiden. Områdetsverdi utredes for mange aktuelle tema i KU.


30.07.17 42Kai Rune NordliEier 63/3

87. Luktforurensning. St o re deler av året mye nordligvind/trekk direkte inn i botn. Fiske - og bioanlegg påKlubben vil føre lukt inn i Grasmyrbotn.

88. Vannforurensning. Stor fjære i selve grasmyrbotn. Utslippfra fiskeindustri vil trekke inn i botn med lite utskifting ogdanne lukt. Fjæra brukes av barn til bading og andreaktiviteter .

89. Støy. Erfarer støy med loss ing av grusbåter på Klubbendag og natt. Støy forsterkes innover botn på grunn avterrengformasjoner. Lakseslakteri med pumpebåter viløke støyproblematikk.

90. Tungtransport er allerede et problem, og fartsgrense 60km/t overholdes ikke.

91. Villfisk og fugleliv . Klubben ligger nesten midt mellomLenviks beste lakseelver. Molvika yndet fiskeplass for laksog sjøørret. Opplever stor aktivitet med fisk som hopperpå gode kvelder. Lakseslakteri vil utgjøre risiko forvillfisken, både sykdommer og lakselus.Stor bes tand av gås og andefugl her.

92. Moldvika er ei friluftsperle, bygdefolk samler seg forbålkos i trivelig lag med utsikt til midnattssol.

93. Forteller om forsøk med fiskegrakse på jorder i bygda fornoen år siden, medførte råtten lukt som satte seg i bygdahelt t il snøen kom.

94. Lurer på hvorfor det ikke er mulig å finne innspill påLenvik kommunes nettside.

87. Viktig informasjon om klimaforhold i bygda. Luktforurensningmå også utredes som tema i KU, og eventuelt beregninger.

88. Tema utredes i KU. Krav i henhold til aktu elt lovverk, ogevntuelt strengere krav må vurderes om aktuelt. Intern ogekstern kompetanse benyttes i utredning.

89. Tema utredes i KU. Krav i henhold til aktuelt lovverk, ogevntuelt strengere krav må vurderes om aktuelt. Eksternkompetanse til egen støyut redning.

90. Tas til orientering. Trafikksikkerhet vektlegges i planarbeid.

91. Ta til orientering. Temaet utredes nærmere i KU. Internkompetanse, eventuelt med støtte fra eksterne.

92. Tas til orientering, søke løsninger med sameksistens i området.

93. Tas til or ientering. Sjekk dette med de som har utførtforsøkene, hva ble gjort?

94. Dette beror på en teknisk feil, som LK søker løsning på.Oversikt er sendt ut til alle som har kommet med innspill.

31.07.17 43Frid Sørenseneier 64/147

95. Er i utgangspunktet positiv til etablering flerearbeidsplasser.

96. Negativ til dette industriområdet fordi beboere iplanområdet risikerer å miste sine hjem.

97. Det må finnes andre egna steder i storkommunen Senjatil denne etableringen.


96. Tas til orientering. Dette vil være et tema nesten uansett hvornæringsområdet lokaliseres, og må selvsagt utredes.

97. Tas til orientering. Lokalisering er avhengig av mange faktorer,og disse vil belyses gjennom planarbeidet.


98. Dersom plan gjennomføres, må en forsøke å s kjermebeboernes hjem mest mulig.

99. Miljøforurensning; luft, vann, sjø, støy. Lakseslakterimedfører forurensing med avføring, død fisk, smitte avlus til villfisk. Klubben ligger midt mellom lakseelvene iIslandsbotn og Kvannås.

100. Trafikk meget høy. Telling l aksetrailere 40 pr dag,mengden vil eksplodere med et slakteri. Forlanger gangog sykkelvei fra Silsand til Kvannås.

101. Konklusjon: ønsker ikke å legge så stor industri tilbygda.

98. Tas til etterretning. Dette er en del av planarbeidet,nødvendige tiltak for å sikre god sameksistens.

99. Tas til orientering. Dette utredes i planarbeidet.

100. Tas til orientering. Gang og sykkelvei må sikres i kart ogbestemmelser.

101. Synspnkt tas til orientering

31.07.17 44MattilsynetØyvind FossliRef 2017/122051

102. Fokus er drikkevannsforsyning til næringsparken.Viser til forskrift om vannforsyning og drikkevann §1 og§26 om kommunens plikt vedr. drikkevannshensyn.

103. Det må utredes hvor stort behovet for drikkevann vilvære for næringsparken. Behovet vil være stort.

a. Lakseslakt eri trenger store mengder vann,selv om en velger å bruke sjøvann til deler avproduksjonen

b. Produksjon næringsmidler vil også ha stortvannbehov, matproduksjon og renhold.

c. Bedrifter som ikke driver medmatvareproduksjon trenger også vann

d. Mye aktivitet, bed rifter og arbeidere medbehov for drikkevann; sanitære formål, vaskav klær osv. Vann til renhold av utstyr,maskiner, biler, generelt renhold.

104. Utrede tilgang på vann. Ikke nok i dag i området.Private vannverk i området:Finnjord vannverk. Flere grunnvannsbrønner, ca 35husstander. God kvalitet, UV - lys rensing.Vika vannverk. Urenset fra Storvannet, 12 - 15 husstander.Noe lengre unna Klubben.

102. Tas til etterretning. Må utredes gjennom planarbeidet.Viktig tema fo r næringsmiddelvirksomhet.

103. Tas til etterretning. Beregninger gjennomføres, med støttefra opplysninger som er tilgjengelig om tilsvarende bedrifter ognormer.

104. Tas til etterretning. Valg av vannkilde og synergieffekt aveksisterende og for eksist erende bebyggelse utredes for åfinne den beste løsningen, både økonomisk, praktisk ogsikkert.


105. Finnsnes vannverk, kan legge ledningsnett fra Silsand,kan da evt legge ned private verk. Mattilsynet oppfo rdrerkommuner å overta private vannverk.Sjølednign fra Trollvik/Leiknes hvis forsyning fra Finnsnesvannverk. Mest praktisk og lettest løsning.

106. Kapasitet Fi nnsnes vannverk er god. Utredni n g avbehov vil vise om næringsparken kan forsynes her.Fremtidens behov må også vurderes.

107. Vurderer at det er behov for høydebasseng vednæringsparken.

108. Alternativ vannforsyning oppgradering anlegg påStorelva, legge sjøledning til næringsparken. Fordel er åøke beredskap. Reserveanlegg ikke tilstrekkelig kvalitet idag, m ye humus, krever nytt rensetrinn.

109. Alternativ å bore brønner. Krever kartlegging, kan tatid.

110. Alternativ å finne ny vannkilde i nærheten.111. Bruk tid på utredning av vannbehov og – forsyning.

105. Tas til etterretning. Utrede alternative løsninger.

106. Beregninger gjennomføres.

107. Tas inn i vurdering av vannforsyningsanlegg (herunderøkonomi)

108. Tas til o rientering

109. Tas inn i vurdering av vannforsyningsanlegg

110. Tas til orientering. Et eller flere av de tidligere nevntealternativer påregnes å være adekvate løsninger.

111. Tas til etterretning. Legg inn tema i planprogram28.07.17 45Grete VollanEier 63/12 og63/85

112. Bor innenfor planavgrensing alt 1, evt rett utenfor alt2. Idyllisk sjøtomt ved ren fjære med krabber m.m. Finutsikt, solforhold og friluftskvaliteter. Ro og fred. Harvært i familiens eie ca 100 år.

113. Rikt fugle og dyreliv, fisk som spretter i havet.Rødlistede arter som storspove/gåsebog og oter.

114. Sier nei til planene for næringspark, f rykterforurensning i havet og fjæra, støyplager ogluftforurensning . Det blir lukt av lakseslakteri, biopark,område for deponering.

115. Se markering X på kart. Der er oterens boplass.Eventuell aktivitet her vil også være støykilde rett utenforsoverom.

116. Frykter for barnebarns og andre barns sikkerhet oghelse på grunn av all trafikk som kommer.

112. Tas til orientering. Dette er kvaliteter som bør søkes bevartved siden av/ i samspill med ny aktivitet.

113. Ikke registert i tilgjengelige kilder, men det burde nok værtdet. Dette må tas med i vurdering i fht. naturmangfoldloven.

114. Synspunkt t as til orientering. Tema forurensning måbelyses og utredes i tilstrekkelig grad i KU.

115. Tas til orientering. Vurdere lokalisering ny aktivitet iforhold til dette.

116. Tas til orientering. Trafikksikkerhet vil være viktigutredningstema og må sikres i kart og bestemmelser


117. Foreslår å heller bygget ut området til boligformål,gjerne også med noen eldreboliger.

117. Tas til orientering. Dersom grunneiere vil regulere tilboliger, kan spørsmål om privat planforslag tas opp medkommunen. Kommuneplanens arealdel har avsatt området tilnæring og LNFR.

30.07.17 46Elin C Hanseneier 64/9 og 72

118. Som nabo forventes det nærmere orientering omhvilken type anlegg det er snakk om, hvilke ulemper detmedfører .

119. Stiller spørsmål om støy, lukt, røyk, anleggetsstørrelse og utseende. Vil dette forringe verdien av mineiendom på noe vis?

120. Har det miljømessige ko nsekvenser?121. Hva med fugleliv, fiske, lakseførende vassdrag i

nærheten?122. Hva med den økte trafikken?

118. Det vil bli gitt nærmere orientering når man har merkonkrete opplysninger og har utredet aktuelle aktiviteter.

119. Dette vil utredes i planarbeidet/ KU. De akt uelleeiendommene ligger på andre siden av Grasmyrbotn.

120. Konsekvenser for miljø skal utredes.121. Konsekvenser for natur skal utredes

122. Trafikk skal beregnes. Nødvendige tiltak må sikres i plan.31.07.17 47Grasmyrgrendeutvalg

123. Momenter som er fremkommet i fellesmøte i regi avgrendeutvalget onsdag 26.07.17.

124. Markant trafikkøkning medfører utfordringer medtanke på trafikksikkerheten. Gang og sykkelvei til Silsandmå etableres. Allerede økning i tungtrafikk, tydeligbehov.

125. Store vannbehov fordrer ny vannledn ing fra Silsand.Etablering av gang sykkelvei må kunne skje samtidig fraSilsand til Godlia nord på Grasmyr.

126. Hva tenkes om ventemerder? Blir det mange, ogmedfører de forurensning?

127. Blir det noen form for lydforurensning?128. Klubben ligger midt mellom to laks eelver med

muning ut i Kvannås og Laksfjorden. Det må gis garantierfor at det ikke blir forurensning, medregnet rømt laks.

129. SenjaBio AS. Hva er synergieffekter av tiltaket?Grendeutvalget ser for seg positive ringvirkninger , råstofflakseavfall tenkes bruk t i prosess.

123. Tas til orientering. Bra at bygdeutvalget kommer med engrundig uttalelse.

124. Tas til etterretni ng. Trafikksikkerhet og gang/sykkelvei vilvære sentrale tema i planarbeidet og utforming av plan.

125. Synspunkt registreres. Temaet utredes i planarbeid.

126. Dette vil besvares og settes rammer for i plan.Forurensning skal utredes, og gjeldende regelverk må f ølges.

127. Det må påregnes støy fra aktivitet i og i tilknytning tilområdet. Utredning må gjennomføres ved ekstern kompetanse

128. Temaet utredes. Krav i forhold til aktuelt regelverk måstilles, eventuelt vurdere strengere krav dersom en finner detnødvendig etter utredninger.

129. SenjaBio AS er et privat foretak. Deres aktivitet vil måtteutredes på lik linje med annen aktivitet i området.Synergieffekter og samfunnsvirkning skal være tema i KU.


130. Tiltak som hindrer forurensning fra biogass fabrikk.Skepsis stor angående luktutslipp. Må håndteres slik atdet ikke blir sjenanse for noen beboere.

131. Det ønskes at alternativ plangrense velges. (Det vil sivestre ende av planområde ikke inngå r)

132. Det ønskes at man ser på eksisterendenæringsområde. Grendeutvalget har oppfattet at dettearealmessig blir for lite.

133. Kan det være andre aktuelle lokaliseringer avnæringsparken i den nye Senja kommune? For eksempelKlauva, Laukvika, arealer sørover lan gs Solbergfjorden?

134. Signaler fra ledelse i kommunen om ekspropriering ertatt negativt av grunneiere. Næringssjefens uttalelse iFolkebladet 29.07.17 viktig å ta med seg videre i arbeidet.

135. Dersom ikke etablering av større foretak inæringsparken blir aktuel l/avklart innen 6 mnd etter eneventuell vedtaksdato, må området tilbakeføres tildagens situasjon som tilsier at grunneierne får tilbakesine eiendommer slik de foreligger i dag, inklusiv dagensindustriområde. Generelt ønske om at det legges til rettefo r boligformål.

136. Grunneier: «Jeg vil heller selge eiendommen tilboligformål, i stedet for å få industri her. Dette er tomtersom har mye sol døgnet rundt og ligger pent til vedsjøen»

137. Mener grunneiere må bli hørt, forstår at det er behovfor flere arbeidspl asser og at sjømatnæringa veier tungt.Forstår at det er store økonomisk solide aktører som stårbak ønsket om disse arealene. Det må kunne gis noengarantier som ivaretar miljø og sikkerhet for etterslekta.

138. Arbeidsveien til og fra Silsand må trygges. Perfe ktstrekning å sykle til og fra jobb, bra for folkehelsa. Leggetil rette for flere nyetableringer i næringsparken, foreksempel treningsstudio, verksted med mer.

130. Utredes gjennom KU. Ekstern kompetanse må brukes.

131. Synspunkt regis treres. Planområdet vil begrenses så lang tdet viser seg formålstjenlig etter nærmere vurderinger.

132. Det stemmer at eksisterende næringsområde er for lite tilde aktuelle formål og tanken om en sjørelatert næringspark.

133. Dette vil drøftes og belyses nærmere i planarbeidet

134. Tas til orientering. Eventuelle ekspropriasjoner mågjennomføres på en ordentlig og korrekt måte. Det er ikke etmål å ekspropriere, tvert imot å ivareta alle interesser bestmulig.

135. 6 mnd er veldig kort tid i utbyggingssammenheng, og vilvæ re et urimelig krav. Dagens plansituasjon tilsier næring ellerLN FR formål, ikke bolig.

136. Synspunkt tas til orientering.

137. Synspunkt tas til orientering. Det må vurderes hvilkegarantier som kan sikres i forbindelse med plan og prosjekt.

138. Trafikksikker het, gang/sykkelvei vil være viktige tema iarbeidet. Det er en god ide å legge til rette for varierteetabelringer i næringsparken, som naturlig henger sammenmed arbeidsplassene som tenkes etablert.


31.07.17 48Ann Kristin Hansen 139. For bygda hadde det vært bedre om området ble

regulert til boligformål.140. Det er ønskelig at bygda beholder de boligene og

innbyggerne som grenser til næringsparken. De boligersom kommunen tenker å innløse vil aldri kunne få makeneiendom i bytte.

141. Vei til område flyttes ti l Klubbmyra.142. Dersom lakseslakteri: hva med støy, lukt,

forurensning? Hvordan fungerer ventemerder? Vil det bliforurensning i fjorden? Hva med fisken som er der nå?

143. Dersom SenjaBio etablerer anlegg som benytterslaktavfall, er dette fra Klubben eller fra a ndre slakteri iområdet?

144. Trafikksikkerhet. Etablering vil medføre merkbar økttungtrafikk, gang/sykkelvei må være det første somkommer på plass fra Silsand og nordover.

145. Vil verdien på boligene i bygda bli forringet?


140. Tas til orienter ing. Det søkes løsninger som på best muligmåte ivaretar alle interesser. Eventuell innløsning vil følgegjeldende regler for dette.

141. Tas til orientering. Veiløsninger skal ta hensyn til boliger ogvære i henhold til Statens vegvesens krav.

142. Dette vil måtte utredes i KU

143. Dette er forhold som SenjaBio kan redegjøre nærmere for

144. Tas til etterretning. Rekkefølgekrav er aktuelt.

145. Dette må utredes i KU.31.07.17 49Roy - HelgeNesshaugEier 63/10

146. Spennende planer for Klubben som har gamleindustriforetak bak seg. Miljø, helse og sikkerhet må ståøverst på dagsorden ved regulering. Omegnen rundt måfå god infrastruktur, gang/sykkelvei.

147. Sjømatnæringa trenger mer plass. Næringa støtterlokale idrettsforeninger og andre tiltak. Forventes at debidrar til infrastr uktur, som g/s - vei.Større vannmengderog kostbar infrastruktur, må kreve garantier fra bedriftersom skal inn.

148. Ønskes at minst mulig alternativ blir valgt. ( se kart )149. Det bør stilles garantier fra bedriftene for antall

arbeidsplasser som tilfaller anlegget her.Kompetansearbeidsplasser trengs i kommunen. SenjaBiohar gode planer, forhåpentlig lar de seg realisere, fordrerat de tas med på planene og får tilgang til nødvendigråstoff til gunstige priser.

146. Tas til etterretning. ROS - analyser, konsekvensutredningskal ivareta miljø, helse og sikkerhet. Det er aktuelt medrekkefølgekrav relatert til infrastruktu r.

147. Tas til etterretning, utred mulige løsninger,utbyggingsavtaler mv.

148. Tas til orientering. Redusere areal dersom mulig149. Tas til orientering. Er det mu lig for planmyndighet å stille

slike krav? Forutsetninger og muligheter skal uansett utredes ikonsekv ensutredning.


150. Med lakseelver på begge sidene av en evt.næringspark m ed lakseslakteanlegg, må kommunen stillegarantier for at laksen ikke r ø mmer fra muligeventemerder.

150. Det forutsettes at de til enhver tid gjeldende regler,forskrifter mv følges av aktørene. Det må utredes om her ergrunn til å stille strengere krav enn dette som følge avsårbarhet i forhold til natur og miljø.

31.07.17 50TromsfylkeskommuneAnne ØvrejordeRødvenref. 17/12302 - 6

151. Forslag til planprogram redegjør greit for bådebakgrunn og ulike problemstillinger knyttet tilplanarbeidet, samt opplegg for informasjon ogmedvirkning.

152. Veileder T - 1493 gjelder KU på kommuneplannivå.F orventer mer detaljert redegjørelse på reguleringsnivå.

153. Samfunnsmessige virkninger. Planen representererstore påvirkninger; arealbeslag, trafikk, støy,landskapsvirkning. Store investeringer, privat og offentlig.Anmoder om redegjørelse for sysselsetting/ verdiskaping.Analyse av markeds - og konkurranseforhold bør inngå.Belyse samfunnsøkonomiske ringvirkninger som vesentligdel av beslutningsgrunnlaget.

154. Samferdsel/trafikk. Av hensyn til arealeffektiv ogmiljøvennlig transportmiddelfordeling, ber vi om ats ykkel og kollektivtrafikk tilrettelegges for og at det settesmaksimumsnormer for bilparkering. Overbygssykkelparkering, sikker og universelt utformetgangadkomst til kollektivholdeplass må være del avplanen. Trafikk, også tungtrafikk må vurderes i KU.T rafikksikre løsninger mot fylkesvei må være del av plan.

155. Friluftsliv, landskap, estetikk. Allmennhetens bruk avområdet til friluftsliv må vurderes i planarbeidet. Virkningav utbygging må utredes og avbøtende tiltak foreslås.Landskapsvirkning (nær og fje rn) må synliggjøres ivisualisering fra ulike standpunkt. Stille krav som gir godtbygningsmiljø, estetiske hensyn ved bygg, uteområder ogterrenginngrep.

156. Kulturminner. Innspill ettersendes i eget brev pågrunn av ferieavvikling.


152. Tas til etterretning. Revider planprogram

153. Tas til etterretning. Revider planprogram.Konsekvensutredning må der det er mulig tallfeste dette.Næringsavdelingen i kommunen må bidra sterkt her.

154. Tas til etterretning og innarbeides i plankart, bestemmelserog konsekvensutredning.

155. Tas til etterretning og innarbei des i plankart, bestemmelserog konsekvensutredning.

156. Tas til etterretning. Undersøkelser må gjøres høst 2017 forå kunne ivareta eventuelle funn.


157. Planen er meldt inn til re gionalt planforum iseptember. Ved behov kan planen drøftes i planforumved flere anledninger. Ta gjerne kontakt ved behov foravklaringer, råd og veiledning underveis.

157. Tas til etterretning. Kontakt opprettes etter atplanprogram er fastsatt i planutvalget den 07.09.17

Inn spill innkommet etter fristens utløp:10.08.2017 53Ole JohnnySimonsen, SolfridJørgensen, AnnKarin Tenggren

gnr 64 bnr 30, 31

158. Mener det tilrettelegges for tungindustri.159. Hvorfor er Grasmyr valgt?160. Lakseslakteri med ventemærder ligger mellom to

laksevassdrag; Lakselva nord og Lakselva sør. Vil ha storeuheldige konsekvenser. Viser til Salmars store anlegg påFrøya med 4 ventemærder for 350.000 t oppdrettslaks

161. Rømt oppdrettsfisk problem. Viser til NINA - rapportom rømt fisk og spredning lus og sykd ommer i vassdragpå Frøya.

162. Fylkesmannen i Troms bekymret over tilstand tilvillaksen. Rapport 2016: eneste elv med svært god/godgenetisk integritet Laukhella - Lakselva sør.

163. Bekymringsfullt også med biogassanlegg. Fører tilmye trafikk, lagring av gjødsel. Frykter luftforurensningog helsefarlig utslipp.

164. SenjaBio hevder miljøvennlig å bruke gjødsel til å lagekraft. For folk som bor der betyr det helsefarlige utslippog kraftig forverring av miljøet.

165. Kommunen må identifisere hva som menes med«blågrønt» områ de. Miljøvennlig? Ikke i takt med forslagom tungindustri, sentralhavn, laks i ventemærder osv.

166. Bekymret for prosjektgruppens sammensetning,kompetanse og grunneiere lite involvert i prosjektet.Mangel på fagkunnskap i prosjektgruppen. Etterlysererfaring på oppdrettslaks/laksevassdragsbeskyttelse,kraftindustrien.

167. Eksisterende bebyggelse er nær. Hele Grasmyr vil se,lukte, være påvirket av tungindustri i bygda. Stortområde forringet luftkvalitet. Grunneierrett i Lakselva.

158. De næringsvirksomheter som det skal tilrettelegges for,kan neppe betegnes som tungindustri. Det vil imidlertid væreet betydelig næringsomr åde, med tilhørende aktivitet i bygda,noe som må utredes grundig i KU.

159. Lokaliseringen har kvaliteter knyttet til logistikk og andreforutsetninger som er gunstig for næringslivet. Lenvikkommune har en stor eiendom her. Kommuneplanens arealdelangir nærin g nettop her.

160. Tas til orientering og utredes.161. Tas til orientering og sjekkes.162. Tas til orientering og sjekkes.

163. Tas til orientering og utredes. Her må SenjaBio bistå iutrednignsarbeidet.

164. Tas til orientering og utredes.

165. Tas til etterretning og utdypes i planprogram, samtplandokumenter og utredninger. Blå næring er knyttet tilfiskeri og havbruk, grønn næring er tilknyttet landbruk.

166. Det vil bli leid inn ekstern kompetanse der det trengs, ogintern kompetanse utover prosjektgruppen, som bare er«kjernen» som skal sammenfatte og sørge for at alt blirutredet og belyst i tilstrekkelig grad.



168. Tungtransport på vei og inntil ka i påvirker alle medbåtplass eller båtferd i område videre enn Grasmyr.

169. Viser til Troms Fylkeskommunes bekymringer tilSenjaBios planforslag. Store påvirkninger i nærområdet,arealbeslag, trafikk, stø, landskapsvirkning. Storeinvesteringer. Anmoder om å redegjøre forsamfunnsmessige virkninger..... samfunnsøkonomisk.....

170. Kommunen viser ikke realistisk innstilling til de storekonsekvenser forslaget vil ha. Investeringer og kostnaderikke nevnt. Nevner at SenjaBio antar de vil ha eierskapmed begrenset kap asitet til investering.

171. Ser ikke at det er tenkt å redegjøre for verdiskaping,ringvirkninger, konkurranseforhold.


169. Tas til etterretning. Vil bli utredet.

170. Tas til orientering. Dette vil bli belyst ikonsekvensutr edning.

171. Tas til etterretning, planprogram kompletteres på dettepunkt. Næringsavdeling må bidra i stor grad.

11.08.2017 54Line Sørensen 172. Viser til saksframlegg i arkivsak 17/230

«....sentralhavn med tyngre industri og service....».Planprogramforslaget tilrettelegger for svært omfattendeprosjekt, ekspropriere privat eiendom, tungindustri i litabygd, akvakultur tett inntil to laksevassdrag, kraftverkmidt inne i ei bygd.

173. 1.1 Viser til planstrategi, s 13: «KommunedelplanKlubben - Ny». Mulig industriområde er ikke adressert idokumenter tilgjengelig for offentligheten. Planstrategiingen dekning for dette planprogramforslaget.

174. 1.1 viser til UMF møte 02.02.17. Dette er ikketilgjengelig i møtekalender på kommunens hjemmeside,dermed ikke mulig å kommentere.

175. 1.1 Spør hvordan utvalg kan vedta utvikling avområdet, og næringsplan skrives når området ikke erutredet som næringsområde. Minimalt med industri idag, kommunen vil etablere sentralhavn og tungindustri.

176. 1.1 SenjaBio AS inngikk avta le med Lenvik kommune29.06.15, varighet 2 år. Saksbehandling på forlengelse avavtalegyldighet gjennom politiske vedtak ikke tilgjengelig,antar avtalen dermed er utløpt.

172. Dette bero r på en misforståelse. Det henvises her tileksisterende industriområde i Finnfjordbotn, ikke den nyenæringsparken på Klubben.

173. På tids punkt for planstrategi, var det tenkt å utarbeide enegen kommunedelplan for Kluben. I etterkant har en vurdertdet mer formålstjenlig med områdeplan, da store deler avarealet allerede er avsatt til næring.

174. Dette er tilgjengelig, om enn ikke så enkelt på nettsiden.Rent teknisk utfordring på grunn av skifte til nyttsaksbehandlersystem. Uansett er alt tilgjengelig etterf orespørsel.

175. Utredning og planlegging av området kommer naturlegetter at man har vedtatt å se på dette. Dersom utredningeneresulterer i at det ikke er forsvarlig utvikling, tar en konse -kvensene av dette. Ikke sentralhavn og tungindustri, se 172.

176. SenjaBio er en sentral grunneier i planområdet. Detarbeides med en ny, omforent avtale.


177. 1.2 formål viser til næringsplan 2015 - 2019. Sekomentar ovenfor. Såkalt industriområ de N2 er omstridt,se pkt 1.4. Prosessen må avklares av kommunen.

178. 1.3 premisser referer til ko mmuneplanens arealdel2009 - 2021 omtaler næringsareal i dis triktene iplanbeskrivelse s19 , Klubben er ikke nevnt. Planen haraltså ikke dekning for videre arbeid m ed Klubben.

179. 1.3 refererer til Kystsoneplan vedtak 103/15. Dennetar ikke høyde for akvakultur ved Grasmyr. Ny sak, kreverROS vedr ørende villaksstammer. Belastni n g for b eggevassdragene i nærheten.

180. 1.4 planavg r ens n ing. Ingen klarhet i hvordan N2 påKlubben har blitt vedtatt, og vokst til det meget storearealet kommunen i dag fremmer. Opprinnelig kartfjernet fra nettsider, ikke klarhet i hvordan og når endringhar foregått.

181. 1.4 uklart hvilken prosess ligger bak N2. Analyseforurensning, lyd, lys, støy, tr afikk hvordan? Hvilkenhjemmel? Ble et industriområde vedtatt som omfatterekspropriasjon av privat eiendom, innlemming av fri ogfritidsarealer, uten konsultasjon, engasjement ogdiskusjon?

182. 1.4 Ingen f ormell anerkjennelse av at tilg r e nsendeeiendommer med strandlinje er sterke interessehavere.Ventemærder eller sentralhavn vil sterkt redusereadgang og kvalitet til eiendommer med strandlinje.

183. 1.4 grustak har dukket opp i senere år. Ikke klart nårdette skjedde og prosess med innbyggere og konsulent.Ingen informasjon om miljøanalyser og ivaretakelsenatur, strandlinje, støy, luktforurening , trafikkbelastning.I SenjaBio s plan «sentral fri og friluftsområde», någrustak. Ber kommunen forklare dette.

184. 1.6 kommunedelplan for klima og energi 2009 - 2013ikke mulig å finne på nettsiden. Det er mulig atkommunen har en utfyllende delplan inkludert en

177. Kommunen kan ikke se på hvilken måte N2 (Klubben) eromstridt som næringsareal. Det er vedtatt i kommuneplanensarealdel, planstrategi, og i næringsplan 2015 - 2019.

178. Synspunkt et registreres. Plankart viser tydelignæringsområde på Klubben, og er gjeldende somplandokument. Næring i distrikt kan etableres gjennomreguleringsplanarbeid.

179. Planen angir område for kombinert bruk, og utelukker ikkeden tenkte aktiviteten. Marin arealplanlegger utredernærmere. Kystsoneplan skal også rulleres parallelt medplanprosess for Klubben.

180. Viser til politiske vedtak og fremlegg fra administrasjonen.Planområdet kan begrenses dersom det viser segformålstjenlig – avpassing av arealer gjøres i planprosess.

181. Kommuneplanens arealdel er utarbeidet gjennom normalprosess, med medvirkning, utredninger og politiske vedtak.

182. Interesser søkes ivaretatt på best mulig måte etter entotalavveining.

183. Tas til orientering. Per i dag ikke et regulert ma sseuttak.Privat driver forutsettes å drive i henhold til gitte konsesjoner.Naturlig å ta inn i planområde for å sikre ordnede former.Alle tema som nevnt vil utredes og forklares i konsekvens -utredning og plandokumenter.SenjaBio leverte ikke planforsl ag, men planprogram blevedtatt. Det er forøvrig ikke identisk areal som omtales.

184. Planen ligger ikke på nettsiden idet den er utløpt i 2013. Imangel av ny plan, legges imidlertid prinsipper til grunn i plan -arbeidet.


grundig gjennomgang av temaer rundt miljø ogforurensing med henhold til kraftverk, lakseslakteri medmere, med solid innhold av eksperter som har relevantfagkunnskap, men bare har unlatt å dele offentlig?

185. 1.6 refererert til « Handlingsplantrafikksikkerhetstiltak 2013 - 2016», men nevner ikke atinnholdet i denne planen utelukker å addressere eteventuelt tungindustriområde på Grasmyr. I planennevnes et busskur som er byg d i Grasmyrbotn, ogvisjoner om en mulig gangvei, som ikke har materialisert iplanperioden .

186. 2.1 organisering. Det er ikke nevnt hvilkenkompetanse personene i gruppen har. Må kunnebekrefte:

a. Spesifikk miljøkunnskap eller miljøansvarliggenerelt

b. Kompetanse kraftverk, gasskraftverk spesieltc. Kompetanse beskyttelse villaksvassdrag

187. Ingen grunneiere i prosjektgruppen, kun en direkteindustri - interessent SenjaBio. Fullstendig ubalansert.

188. 2.2 fremdriftsplan. Ikke akseptabelt å fastsette PP førdet er klart hvilke konsekvensutredninger som skalforetas, uten at befolkning har mulighet å kommentere.Ingen steder adressert alternativer.

189. 2.3 medvirkninga. Mangel på tankegang om å opprette lokale

samarbeidsgrupper.b. Miljødirektoratet er ikke nevnt. Heller ikke

naturvern el ler andre miljøorganisasjoner.190. 2.4 Forskrift om KU ikraft 1.7.17 har ikke vedlegg I V,

kan ikke kommentere på dette.191. 2.5 Metoden beskrevet for konsekvensutredning er

mangelfull på et viktig område: Hvem er det som sittermed endelig beslutning på a) vurderi ng av konsekvenserfor individuelle temaer, og b) samlet vurdering av

185. Utredning av tema trafikksikkerhe t i tilknytning til planenvil ivareta dette. Krav i kart og bestemmelser sikres.

186. Den kompetansen som mangler i gruppen hentes fra fleresteder i organisasjonen og eksternt der man ikke har interneressurser.

187. SenjBio er den største grunneieren ved siden av Lenvikkommune. Flere deltakere kan vurderes av næringsavdelingsom er den reelle forslagsstiller.

188. Varsel om planstart og høring planprogram er nettoppdenne anledningen. Gjennomgang i dette dokument dannergrunnlag for hva som skal endres og kom pletteres iplanprogram, som igjen er grunnlaget for konsekvens -utredning. Det forventes avklaringer høsten 2017 på konkretenæringsaktører, etter dette fastesettes rammer for utredning.

189. Kunngjøring av oppstart planarbeid er gjort i tråd med planog bygnin gsloven, og organisasjoner bør da være aktiv ogrespondere dersom de ser det som viktig.

190. Tas til etterretning. Ny forskrift legges til grunn iplanarbeidet. Planprogram korrigeres i tråd med dette.

191. Tas til etterretning. Her skal planprogrammet kompletteresog beskrive mer spesifikt.


konsekvenser? Her bør kommunen forklare hvordaninnsyn og medvirkning er tenkt utøvd.

192. 2.6 Planforslag relatert til prosjekt. Hvordan haroffentligheten adgang til informasjon og innvirkning?Privat eller kommunalt prosjekt? Hvem betaler? Det serut til at kommunen allerede markedsfører området, samtlegger eiendomsstrategi, men uten at det er klarthvordan dette er tilfelle, gitt at planforslaget ikke enganger godtatt enda. Det er heller ikke klart hvordan områdeN2 i sin helhet har blitt et industriområde. Kommunenmå klarlegge dette, og legge fram planer for prosjektet,inkludert innvirkn ing av interessegrupper, kostnader,prosjektgruppe osv.

193. 3 Beskrivelse. Hva betyr blågrønt område? Se pkt 2.2.194. 3 Henviser til forskrift om KU (2017), faktorer som

skal inde n tifiseres og beskrives....195. 4 Ser ut til at kommunen ikke planlegger å utrede

alterna tiver. Viser til pbl §4 - 1 lovkommentar.196. 5 Oppfølging av planforslag. Ikk e klart hvem som

følger opp hva, tidsrom, innvirkning interesserte ogpåvirkede parter. PP må beskrive dette.

197. 6.1 Lakselva nord og sør ikke nevnt.198. 6.2 Lite egnede næringer i ei lita by gd. Ber

kommunen bekrefte om de er drevet av høyt trykk franæringslivet eller å tiltrekke seg spesifikke firma?Nevner igjen høring vedr. industriområde N2.

199. 6.3 og 6.4 P anerkjenner ikke at det er enormpåkjenning for bygda med tungindustri midt ibebygge lsen. Eksisterende bebyggelse – hele Grasmyrpåvirkes. Silsand også mht tungtrafikk og båttrafikk.

200. 7 kommunens planprogramforslag en liste med tingsom «må» gjøres, uten at prioritet for omsorg for bygdaog folks helse og ve og vel kommer fram.

201. 8 ROS. Komm unens mal er ikke presentert. Parter måha anledning til kommentar.

192. Kommunalt prosjekt, planprogrammet redegjør forutarbeidelse av områdeplan, ikke for det totale prosjektet.

193. Se tidligere pkt.194. Tas til etterretning. Planprogram kontrolleres og korrigeres

eventuelt.195. Dette vil og redegj øres og synliggjøres i

konsekvensutredning. Konkretiser punkt i planprogram .196. Dette vil kartlegges nærmere i utarbeidelsesfasen.

197. Planprogrammet er ikke ment å være uttømmende analysefor landskap, miljø osv. Analyser vil bli utarbeidet og følgeplanforslag .

198. Tas til orientering. Det er en kjent sak at sjømatnæringa erunder utvikling, og at kommunene har en viktig rolle og ansvarsom tilrettelegger for næringsliv og arbeidsplasser.

199. Synspunkt registreres. Temaene vil bli utredet. Punkt 6.4kompletteres med ko rt beskrivelse av bygda utenforplanområdet.

200. Synspunkt registreres. Prioritering og vekting av de ulikemomentene vil fremkomme gjennom konsekvensutredning.Her er også tatt med punkt blant annet for befolkningenshelse, oppvekstvilkår, landskap, vannmiljø og forurensning.

201. ROS - analyse vil bli presentert sammen med planforslag.


202. NML vurdering. Føre var prinsipp. Gitt at man tenkerå introdusere tungindustri i et område uten nevneverdigmiljøforringing per i dag (bortsett fra grustaket som harkommet i friluftsområ det), bør kommunen beskrive ilangt mer detalj hva man har i tankene .

203. Annet. Minner om Troms fylkeskommunes innspill tilSenjaBio’s private planarbeid: «Planen representererstore påvirkninger i nærområdet, bl.a. arealbeslag, trafikk(støy) og virkning på landskapsopplevelsen. Realisering avplanen representerer også store investeringer (antageligbåde private og offentlige). Fylkeskommunen anmoderom at man i planarbeidet redegjør for desamfunnsmessige virkningene av tiltaket knyttet tilsysselsetting/ver diskapning, analyse av markeds - ogkonkurranseforhold og hvilke samfunnsøkonomiskeringvirkninger tiltaket vil ha for stedet \ kommunen.»

204. Kommunen adresserer ikke i PP konsekvenser forinvesteringer og kostnader i det offentlig. Har kommunenmidler? Forvente t investering i f.eks SenjaBio? Hva skalnedprioriteres? Hva skal private utføre? Hvordan vilkommunen redegjøre for verdiskaping, ringvirkninger,konkurranseforhold?

205. Habilitet. Kan kommunen bekrefte at alleinvolverte i denne saken, inkludert kommunestyre t,miljø og forvaltning, plan og tekniske tjenester osv harerklært interesseforhold (inkludert nærefamilemedlemmers interesser) i alle direkte ogindirekte relevante selskaper og aktiviteter, og harerklært seg inhabile hvis dette er tilfelle.

202. Det er ikke tungindustri som skal etableres. Føre - varprinsippet vil bli vektlagt. Detaljering vil fremkomme iplanforslag/ planbeskrivelse med tilhørende utredninger oganalyser.

203. Tas til orientering og vil bli belyst i plandokumenter.

204. Tas til etterretning og synliggjøres som egetutredningspunkt i 7.1 i planprogram.

205. Det er en selvfølge at regler om habilitet i henhold tilforvaltningsloven etterleves.

17.08.2017 57Tropas ASTrond Dalgårdgnr 63 bnr 105

206. P ositiv til kommunens planer om næringspark.207. Bygget er til salgs, kan tenkes å beholde bygget om

det er interesse for samarbeid mellom eier ogkommunen/ utbygger/ etablerere i næringsparken.

208. Ønsker oppdatering underveis.

206. Tas til orientering207. Tas til orientering



Oversikt innspill til planprogram og planoppstart «Klubben næringsparkt» - planID 1931201702

Vedlegg 2 Oversikt innspill til planprogram og planoppstart...

Documents

Transcript of Vedlegg 2 Oversikt innspill til planprogram og planoppstart...