Varslings- og lokaliseringsteknologi

Gro Anita Fosse

Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem

og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder

03.06. 2015

Samspill

Høsten 2013 godkjente RFF en søknad fra SINTEF og Oslo kommune i

forhold til oppstart av prosjektet Samspill.

Prosjektet er delfinansiert av Forskningsrådet.

Regionale Forskingsfond Hovedstaden, Oslofjordfondet og Agderfondet.

FoU partnere: SINTEF og NKAH

Kommuner: Oslo, Skien, Drammen og Kristiansand

Effektmål – ønsket virkning og nytte av prosjektet

• Brukere får bedre livskvalitet i form av økt selvstendighet og deltakelse

på tross av utvikling av demenssykdom og kognitiv svikt.

• Pårørende får trygghet og bedre livskvalitet

• Kommunens helse- og omsorgstjeneste kan redusere antall tilsyn og

leteaksjoner

• Brukere kan utsette eller redusere etterspørselen etter sykehjemsplass

Behovskartlegging

Forberedelse til utprøving

• Inklusjonskriterier

• Workshop i prosjektverktøy og tjenestemodell

• Prosjektmedarbeidere

• Innkjøp av teknologi

• Opplæring av ansatte og ledere

• Dokumentasjon

• Verktøy for brukerkartlegging: bruker, pårørende, ansatte

• Skjema for samtykkeerklæring ved bruk av medisindispenser

Tjenestemodell - beskriver et tjenesteforløp

Et tjenesteforløp sier noe om:

- aktørene som er involvert

- aktivitetene som utføres av hver enkelt

- prosedyrene som bør følges

Som tilsammen gjør det mulig å implementerer en trygg og god tjeneste for

en brukerne og pårørende

(Hentet fra rapportenTrygge spor, Sintef)

Utkast til tjenestemodell for bruk av GPS i

Kristiansand kommune

Visuell tjenestemodell for GPS

Vurderinger ved bruk av

lokaliseringsteknologi (GPS)

• Lokaliseringsteknologi må vurderes opp mot hvilke andre tiltak som kan

benyttes for å forhindre at personer går seg bort

• Er teknologi mindre inngripende enn for eksempel låsing av dører

• Kartlegge individuelle behov og hensikt

• Faglig kompetanse

• Etiske vurderinger

• Samtykkevurdering

Lokaliseringsteknologi

GPS funksjoner

• Alarmknapp

• Toveis kommunikasjon

• Lytte- funksjon

• Geofence/ geografisk gjerde

• Sporing via web grensesnitt på pc eller mobiltelefon

Kriterier for beboer på omsorgssenter

• Institusjonen tar ansvar for daglig drift (lading mv.) og sikrer at bruker har

med enheten ved behov.

• Det er mulig å få til en avtale med pårørende/nær relasjon men ansvaret

for mottak av alarmer skal som hovedregel ligge hos ansatte i

omsorgssenter.

• Det skal skrives en avtale med pårørende/nær relasjon og ansatte på

omsorgssenter om aksjon ved søk. Ansvar for oppsøking av bruker skal

som hovedregel ligge hos ansatte i omsorgssenter.

Kriterier hjemmeboende:

• Bruker skal som hovedregel ikke bo alene, men sammen med pårørende

som kan sikre at enheten blir med når bruker går ut.

• Lading av enheten kan sikres, enten av bruker selv, pårørende,

dagsenter eller av hjemmetjenesten.

• Det må avtales med pårørende/ nær relasjon hvor ansvaret for mottak av

alarm og oppsøking av bruker skal ligge

• Nattjenesten mottar alarmer ved behov på natten

• Alle avtaler skal ha en aksjonsplan som dekker ulike tider på døgnet og

året.

Medisindispenser

Hvilke behov har vi?

• At innbyggerne i Kristiansand kan mestre egen helse og føle seg trygg

ved hjelp av elektronisk medisindispensere

• Medisindispensere og systemer som bidrar til at bruker tar rett medisin til

rett tid

• Avlaste hjemmetjenesten ved å ta i bruk medisindispenser som

støttefunksjon

Betydelige effektivitetsgevinster

– færre/ raskere hjemmebesøk

– mindre kasting av medisiner

Høyere kvalitet i legemiddelbehandlingen

– mindre feilmedisinering

– medisinene blir tatt til rett tid

– Samstemming av legemiddellister

Tverrfaglig samarbeid mellom lege, farmasøyt og hjemmesykepleien

Dagens praksis….

Hva viser tidligere utprøvinger med

medisindispenser?

• Økt selvstendighet, mestring og frihet

• Redusert nytte for brukere med fysiske funksjonsutfordringer, for eksempel

brukere med redusert motorikk/finmotorikk eller svekket syn.

• Vellykket bruk av medisindispenser er betinget av at brukeren klarer å

tilegne seg en grad av forståelse for hvordan denne fungerer

• Brukerkartlegging

Vil det også gi en tryggere medisinhåndtering?

Forprosjekt: Sikker medisinering i hjemmet (Bjugn kommune, Innomed og SINTEF)

Et rammeverk for innovasjonsløp i offentlig sektor

Når innovasjonsprosessen skal ende opp med en ny praksis

Implementere, etablere ny tjeneste, anskaffe og sette i drift

EU- prosjektet, Dispill Overordnet mål:

Utvikle kunnskap og ferdigheter innen innovative innkjøpsprosesser hos

kommuner og andre organisasjoner som leverer helse- og omsorgstjenester

gjennom felles innkjøp av medisindispensere og slik senke risikoen forbundet

med medisinering.

Øvrige mål:

• Bedre tjenester og økt pasientsikkerhet gjennom færre

feilmedisineringsepisoder

• Bedre kostnadseffektivitet i tjenestelevering

• Aktørene skal lære innkjøpsmetoden (PPI) og kunne

anvende den også på andre områder innen egen organisasjon

• Spredning av kunnskap om PPI-metoden og slik bidra til mer innovative

innkjøp av velferdsteknologi i europeisk

Faser i prosjektet

1. Behovsanalyse

2. Test- og utprøving

3. Planlegging og organisering av en felles, evt. parallell innkjøpsprosess

4. Dialog med mulige leverandører

5. Gjennomføring av innkjøpskonkurranse

6. Oppfølging inkludert evaluering

7. Erfaringsspredning

Kristiansand har ansvar for behovsanalysen, samt delta på test- og

utprøvingen (WP2 og WP3)

Hvorfor er det nyttig for kommunen

å delta i prosjektet?

• USHT og pasientsikkerhetsprogrammet

• Prosjektet Samspill, hvor man kan trekke paralleller og bruker

erfaringene fra utprøvingen inn i EU- prosjektet

• Samarbeid med flere nasjoner

• Lære metoden innovativ offentlig anskaffelse

• Øke fokuset på bruk av teknologi for å øke pasientsikkerheten