Vardenes skole

Dusavik «Litla Duså» før i tiden

- Krigen

- MS Roda

Unger i Dusavik før i tiden

Fiske

- Fiskeredskaper

- Fiskearter

Båtbyggerier

-Kommedalsbåtene

-Aslakbåtene

Dusavik i dag

Vardenes skole ble bygget på gården Fjellands grunn. Gården lå der hvor Vardenes

skole i dag ligger.

Theodor Kommedal

eier av gården, født

1891 og gift med

Hanna, kjøpte

gården av sin far,

Torger Kommedal, i

1913.

De fikk 8 barn

sammen: Dorthe,

født 1915, Torger,

født 1917, Erik, født

1921, Sigmund,

født 1924, Helga og

Thora, født 1925,Eli,

født 1927, og Astrid,

født 1934.

Kilde:http://www.tastahistorielag.no/Prosjekter/gardsbruk/28-130/28-130.html

Hanna Ullnes (barnebarn til Theodor Kommedal) forteller at våningshuset lå noen

meter øst for kastanjetreet, og låven sto der svømmehallen nå er. Hun forteller videre

at Eli druknet i brønnen som lå ved det nordre kurvballstativet, da hun var bare fire,

fem år gammel. Da Dorthe var ti år la hun en kastanjenøtt i jorda. Nøtten ble lagt i

jorda i 1925, og kastanjetreet står enda utenfor skolekjøkkenvinduene. På gården var

det tolv- fjorten kyr, griser og høns. Gården var ganske stor, og hadde god jord.

Skolegården var åker der det kunne vokse poteter, korn og gress.

Kilde: Utdrag fra intervju utført av Bernt Christophersen til skolens 20 års jubileum

Dusa betyr stilne stormen.

-

Bildene er lånt av en av fiskerne i Dusavik

«Litla Duså»

1937

Kilde: Historiske

kart, kart i

skolen

Berget mot «Stora Duså» het Sothammeren. Både «Litla og Stora Duså» hadde

sandstrender. Kilde: Torfinn Håland. Bildet er tatt i 1952

Potetopptaking i Dusavik, høsten 1930. Kilde: Tasta historielag

Krigen

Da jeg var liten var det bare noen få

hus langs sjøen. Jeg bodde med

hele familien min i et lite rødt hus,

som står der den dag i dag.

Det var som regel fint vær, men av

og til kunne det blåse opp til storm.

Da ble noen naust ødelagt, og

båtene kunne fyke ut på havet. Det

var varme vintre, men det har skjedd

noen få ganger i min levetid at det

har frosset i Dusavika. En gang

under krigen ble isen inne i vika en

halv meter tykk. Jeg var en liten gutt

under 2. verdenskrig. Tyskerne

bodde i noen brakker som lå omtrent

der båtforeningen er nå. Kilde: Tasta Historielag

Russerne som tyskerne hadde tatt til fange, var her og

arbeidet for tyskerne. Når russerne skulle ha mat kom

tyskerne ridende i hest og kjerre. De hadde med seg store

gryter med suppe. Vi ungene gikk og ga russerne mat, som

skive, eple og fisk. Til gjengjeld fikk vi noen fine trefugler

som de lagde til oss.

I fjellet ute på Vardeneset er det skutt ut et stort hull. Det

var russerne som gjorde dette arbeidet. Det ble aldri ferdig

før krigen var slutt.

MS Roda

Bildet viser MS Roda under

bergingen sommeren 1955

Torpedojageren drev inn i

Kråkenes bukten nord-vest på

Hundvåg, og sank på grunt

vann den 9. april 1940.

Foto: Egil Bexrud http://www.festningsverk.no/Roda.htm

Vi fisket på bryggene og ute på fjorden. Vi fisket med line og garn. Vi fikk sei, lyr og

torsk. De fiske- plassene vi pleide å fiske på var ut av Svaberget mot Hundvåg, det

kalte vi Roda grunnen, det var mye fisk rundt den sunkne båten. Vi rodde også til

Når vi satte garn fikk vi hummer og Line, Grønland og Bru. Vi kapprodde ofte.

krabbe, men som oftest mest krabbe.

Vi gikk på Tasta skole. Vi gikk

annen hver dag. Det ene året

gikk vi mandag, onsdag og

fredag, det andre året gikk vi

tirsdag, torsdag og lørdag. Da

jeg var liten var vi mest ute. Vi

likte veldig godt å gå på skøyter

om vinteren. Vi rant også med

kjelke ned langs veien, og ned

til Dusavika.

Bussen kom hver halvtime så

den visste vi om. På 1950 tallet Tasta skole

var det nesten ingen her som hadde biler.

Om sommeren brukte vi snøre

og litt agn til å fiske

småkrabber. Vi var en god

gjeng med unger i nabolaget.

Alle var i slekt. Når vi kom fra

skolen, var vi her nede ved

sjøen, og vi lekte gjemmeleken

og gi et lite vink. Vi bygde

hytter inni skogen, hoppet

paradis, og hoppet strikk og

tau.

Vi gikk av og til ned til sjøen

med skolen. Da samlet vi

«sjøler», altså det dere

Da jeg var guttunge kaller skjell.

lekte vi med båter og i

hjemmelagde hytter. Jeg hadde

en hytte borti skogen. Om

sommeren badet vi eller spilte

fotball på jordene, etter vi hadde

gjort leksene. Skolen vi gikk på

het gamle Tasta Skole. Vi gikk

eller syklet når vi skulle til skole.

Når vi skulle kjøpe brus kostet

det 25 øre, det var dyrt den

gangen. På slutten av 50-tallet

var det en Svømmekurs i «Litla Duså», Kilde: Tasta i bilder

butikk som het Tasta Handelslag, og den lå der Gabbas ligger nå. Melken var på

glassflasker, og det var fire sorter brød, kneip-, grovt-, fint- og franskbrød. De hadde

også wienerbrød og heitevegger.

På sjøen om sommeren dorget vi og brukte harpe, om vinteren brukte vi line.

De vanligste middagene i hverdagen var gulerøtter og poteter til kjøtt og fisk, men det

aller beste vi visste var brus med hull i korken (vi laget hull i korken med hammer og

spiker) Brus fikk vi vanligvis i bursdager, 17. mai og av og til på lørdager. Om

sommeren lagde vi flåte av gamle materialer. Andre dager gikk vi litt ut i vannkanten,

og svømte inn igjen. Vi hadde ikke redningsvester.

Det var ingen vei med fin asfalt, det var det en grusvei som gikk opp mot Tasta skole.

Det var ikke så mange som hadde biler før i tiden. De fleste kjørte med hest og

kjerre. Det gikk også en buss som kjørte til byen og tilbake. I stedet for bensin brukte

de noe som kaltes for vedgenerator. Det var en stor beholder bak på bussen som de

hadde ved i små biter i. Vi kalte det knotter. Når knottene brant laget de en gass som

motoren sveiv på. Det var en liten luke i beholderen slik at det skulle bli trekk.

Ungene var av og til litt utidige og holdt foran luka, og da ville ikke bussen gå.

Vedgeneratoren var ikke så sterk, for alle mannfolkene måtte gå av bussen og gå

opp den bratte bakken som var like før vi kom til byen. Bussen var liten og hadde

bare plass til 20 personer.

Huset som Torfinn Håland bor i nå blir bygget. Bildet er tatt i 1949.

Kilde: Torfinn Håland.

Om sommeren kom mange folk i fra byen for å bade på sandstranden i Litla Duså.

De sa at de skulle ut på landet og bade, så de mente dette var landet. De tok bussen

som stoppet på toppen, så gikk de ned og badet.

Som regel spiste vi sild (med mye bein i) og poteter, men av og til fikk vi litt kjøtt fra

gårdene rundt omkring i området slik at vi kunne spise en god søndagsmiddag.

Lokalbutikken kom i slutten av 1950 tallet. Det var Trygve og Mia Sunde som drev

butikken som lå rett over der Rema ligger nå, og i det huset bodde de også.

Før det kjørte det rundt en brødbil tre dager i uken, og når den kom trykte han på

«burå» som vi sa. Vi kunne kjøpe brød der, men også melk og kaffe, da slapp vi å gå

helt opptil forbruken på Tasta.

Bildet er lånt av en av fiskerne i Dusavik.

Alle fiskebåtene hadde nummer. HT står for Hetland kommune. Vardenes hørte til

Hetland kommune fram til1965.

Fiskebåtene lå på anker utenfor der moloen er nå, og så brukte vi robåter og rodde ut

til båtene. Det hendte at det var storm og da slet båtene seg og rekte på land der

skolen sine båter nå ligger.

Vi fisket bortover mot Tananger. Fiskene vi fikk var torsk, sei, lyr og laks. Vi satte

garn i fjorden. Fisken solgte vi i Stavanger by til fiskehandlere, og til fiskesalgslaget.

Vi tjente rundt 80 øre per fisk.

Far til Torfinn Håland (som eier bildet) sin båt, malt av Torger Kommedal.

Min bestefar var fisker, og han fisket mye. Sildefisket var viktig, men var det søndag

og silda kom så kunne de ikke fiske for de måtte holde hviledagen hellig. Ungene var

med foreldrene sine og fisket. Det var mer fisk i fjorden før.

Det var ikke fiskestenger på den tiden. Vi brukte snøre. Fiskene vi fikk var torsk, lyr,

sei, makrell og laks. Laksen solgte vi i byen til fiskehandlere. Vi tjente ikke så mye på

det. Hummer og krabber fisket vi også, men det solgte vi ikke. Det spiste vi selv. En

gang fikk jeg en stor hummer, men var for redd til å ta den ut. Så jeg ga bort hele

garnet.

Vi fisket ikke så mye, men garn brukte vi. Garnet satte vi ut ved fyret nesten hver

kveld. Vi fisket også hummer og krabbe. Vi rodde ofte ut og fisket fisk til middag. Jeg

har en stor båt, og to små fiskebåter.

Kravell bygd båt

går ut på at man på

kjølen bygger et indre

rammeverk av spanter og

bjelker. På dette

rammeverket legges

planker som settes kant i

kant.

Sammenføyningene blir

ofte utført med store

trenagler som blir drevet

inn i hull som ble boret

Klinker bygd båt

Bordene i båtens bunn

og sider legges litt over

hverandre. For å feste

bordene sammen borer

man hull, setter utenfra i

en nagle av jern eller

kopper, så setter man

på ei skive på innsiden.

Den overflødige

naglespissen klippes av,

og den butte enden av

naglen klinkes flat med

en hammer.

Brønnbåt Brønnen var midt i båten med tette vegger, og så var det boret et hull i båten så sjøvannet kom inn. Her hadde de fisken oppi.

Forskjellig typer fiske For svært mange var nok sildefisket om vinteren, og vårsildfisket en viktig økonomisk bærebjelke. Hummerfisket var for andre en viktig inntektskilde, spesielt for fiskerne i Tastasjøen. Utover århundret (1900) utviklet det seg et betydelig dorgefiske etter sei og lyr som ble levert levende på Stavanger torg. De forskjellige typer fiske var:

1. Sildefisket; vinterstid. 2. Torskefiske; med garn, line, juksa (pilk) ruser og snøre (hodde) egnet med

krabbe agn på grunnene. 3. Hummerfisket; høst og vår med teiner. 4. Ålefiske; med teiner og ruser om sommeren. 5. Blegefisket; (sjøaure) med slyenot, vår og sommer. 6. Dorgefisket; hovedsakelig etter sei, lyr hele året. 7. Makrellfisket; vår sommer og høst, landnot, snurpenot, garn og dorg. 8. Linefisket (utlegg); etter forskjellige fiskearter på middels- og dypt vann, etter

torsk, lange, brosme, hyse, hvitting, flatfisk m.m.

Som en kuriositet kan nevnes at Tastafiskerne helst fisket på havet, litt i Byfjorden og de vestlige områder av Åmøyfjorden. Derimot fisket alle som bodde på de tidligere Hetlandsøyene inne i fjordene, de likte seg best i stille farvann, mens våre dro til havs. Våre fiskere ble derfor regnet som de tøffeste fiskerne.

Skrevet av Rolf Thorsen, losbåtfører og tidligere fisker. Tasta historielag http://www.tastahistorielag.no/Prosjekter/fisk/rolf.html

Fiskeslag

Lyr

Sei

Makrell

Torsk

Sild

Hyse

Rødspette

Fiskeredskaper Her er nevnt flere ting som for mange er ukjent i dag. Her er noen mål som ble brukt: 1 fot = ca. 0,31 m 1 favn = ca. 1,84 ” 1 alen = ca. 0, 63 ”. 1 log, (hos oss kalt reisning) var 48 favner. 1 kagge = en liten tønne, som regel en gammel engelsk øltønne, (5 gallon).

Flytegarn Flytgarna blir forankret, men de settes oppe i sjøen. Til forankring av garna bruker en anker eller stein (ilefeste). Fra steinen går så tau (ile) opp til overflata, og det festes der til blåser. Garna festes på ilen i den dybden en vil ha dem. På flytegarna kan en bruke kork eller glasskuler til fløyt og bly eller stein til søkker. Sommersildgarn settes oppe i sjøen ca. 3 favner under vannflaten. En setter 2 og 3 garn i setningen med ile for hver ende (kaggesett), eller en fester en ende i land og har ile bare for ytre ende.

Botnagarn Botnagarna settes på botnen og blir forankret med stein. Til fløyt på ilen bruker en blåser eller dobber. Ilene kan være av forskjellig tykkelse etter dybden og vekten på ilefestet. Til iler på vårsildgarn og torskegarn er det vanlig å bruke 2 1/2 toms tau. For at ilen ikke skal legge seg på botnen og skamfile seg, fester en glasskuler med ca. 25 favners mellomrom oppover ilen. Disse kulene kalles «treller», (en trell består av 2—5 glasskuler bundet sammen) og løfter ilen klar av botnen. Garna som er knyttet sammen og satt på botnen, kalles en garnsetning. Til fløyt på botnagarna bruker en glasskuler, og til søkker bruker en stein.

Ruser og teiner Hovedforskjellen på ruser og teiner er at teinene agnes, mens rusene fanger uten agn. Ruser og teiner får som regel navn etter den fisk en vil fange.

Torskeruse En torskeruse består av to tuter — sylindrer — av nett som holdes utspilt med tønnebånd eller jernbånd. Sylindrene forbindes med et ledegarn. Inne i sylindrene er satt to kiler av nett (kalver) som hindrer fisken i å komme ut av rusa.

Hummerteiner Hummerteinene er laget av tre spiler kledd med nett av grov tråd. De kan være sylindriske, flate nedentil og runde oventil, eller firkantede. Teinene er om lag 35—40 cm i diameter og 70 cm lange. Teina er forsynt med kalv eller tut i begge ender. Selve åpningen på tuten er en ring av vidje eller messingtråd, og den er ca. 10—11 cm i diameter. Mange av teinene har tutene i veggene. Det er nå vanlig å sette lås for åpningen på tutene. Teina er forsynt med lokk for at en skal kunne sette inn agn og kunne ta hummeren ut. En binder stein i teina for at den skal ligge stødig på botnen. Krabbeteiner Krabbeteinene er som regel tønner av tre eller kasser om lag på samme størrelsen som hummerteinene. I hver ende på teina binder en tuter tau, vidje eller tau og tre spiler. Åpningen i tuten bør være så stor at en lett kan føre knyttneven igjennom. Krabbeteinene har også lokk, men en kan dessuten ordne det slik at en åpner den ene tuten for å sette inn agn, og ta krabbene ut. En må bruke nokså mye stein i tønnene for at de skal ligge stødig. Tauet en haler opp etter, bør en gjøre fast i den ene enden av tønna, ellers blir den for tung å hale opp.

Hyseliner Til hysa har en gjerne liner av 3—7 kg snøre. Krokene nr. 9 og 10. Forsynene er om lag 15 tommer lange, og avstanden mellom dem er om lag en halv favn. Til iler bruker en 9—15 kg hampesnøre.

Flyndreliner Samme prinsipp som for hyseliner, men en bruker mindre dimisjon på snøre og krok.

Sniksnøre Selve snøret er om lag 2 kg hamp, med en noe tykkere opphaler (om lag 6 kg hamp). Til søkke brukes stein på 2 kg. En fester forsyn på snøret over steinen. De er om lag 18 tommer lange. Avstanden mellom hver krok er ca. 20 tommer. Krokene er nr. 8, og en har 30—50 kroker på hvert snøre.

Dorg Dorg nytter en særlig for fiske etter makrell og sei. Det er et vanlig snøre med forholdsvis lett søkke og slepes etter båten. Under søkket har en fortom med en eller to kroker. På makrelldorgen er det også vanlig å ha èn eller to kroker over søkket. Til krok på dorgene bruker en gjerne sluk (skei) men en nytter også vanlig krok med beite av fisk på.

Tekst og skisser er tatt ut av læreboken: ”Fartøy og Radskap” av Karl Brobak. Informasjonen er fra Tasta historielag sine nettsider: http://www.tastahistorielag.no/Prosjekter/fisk/redskap/redskap.html

Bilde: Tasta kalenderen

Torger Kommedal. Båtbygger Torger Kommedal ble født i Hetland 25 januar 1917. Han døde 31 februar 2002.

Under krigen arbeidet han

hos båtbygger Notvik, men i

1947 startet han opp sin

egen bedrift. Produksjonen

foregikk fra først av i et

naust. Der ble det bygget

båter i både klink og kravell.

(Kravell betyr at skroget er

slettbygd, i motsetning til

klink hvor bordene legges

oppå hverandre.)

I begynnelsen ble det bygget

mest brønnbåter til

fiskeridrift, men også snekker

til fritidsbruk. Det ble også

bygget rene lystbåter. Det som kjennetegner en Kommedalsbåt er at den har såkalt

"panserhekk". Hekken på båten buer utover, og kan minne om baugen på en

indianerkano. Kommedalsbåtene ble etterhvert et vanlig syn på fjordene, og den lett

gjenkjennelige hekken fikk ganske snart populærbetegnelsen "Kommedalsrau".

I 1960 ble et nytt båtbyggeri tatt i bruk. Utover i sekstiårene ble anlegget videre- utvidet med molo og skikkelig havn. I båtbyggeriet var det plass til å bygge tre båter om gangen. Det trengtes, for Kommedalsbåtene var så populære, at til tross for at produksjonen nå gikk på "samlebånd", så var det likevel to års leveringstid på båtene. Sønnene Birger og Theodor kom tidlig med på båtbyggingen. De stakk ned i naustet og hjalp til når de hadde fri fra skolen. Og etter ferdig skolegang ble de begge båtbyggere sammen med faren. Birger drev først en periode med fiskeri, men så ble også han båtbygger. Nora, Torgers kone var også båtbygger, da på deltid. Hun var ekspert på å sette tre propper i naglehullene i skroget. Det var mange naglehull å proppe i et skrog, og hun kunne skryte av at ikke en eneste propp hadde falt ut på noen av alle de båtene hun hadde proppet. Theodor har nå overtatt båtbyggeriet, og har restaurering og reparasjon av båter som hobby. Torger Kommedal var ikke bare båtbygger, han laget selv det verktøyet han hadde bruk for. Alt fra fres til sirkelsag. Torger drev på og arbeidet til han døde 85 år gammel.

Kilde: Tekst og bilder er fra: Tasta historielag, Informant, Theodor Kommedal

http://www.tastahistorielag.no/Prosjekter/handel/noter/kommedal/kommedal.html

Før i tiden var det et bratt fjell som gikk fra toppen og ned til sjøen langs byfjorden her på Svaberget. Vi hadde ikke båthavn. Vi bygde 7-8 båter i året, og prøvekjørte

dem etterpå. Det var en tur til Dusavika og tilbake igjen. Vi måtte vise frem de nye

båtene. Da vi var små fikk vi fri fra skolen når vi satte ut de største båtene. Vi var 3

stykker som jobbet med båtene. Vi bygget 3 fiskebåter om gangen. Den største

båten vi bygget ble 31 fot lang, ca. 10,5 meter. Jeg har jobbet med båtene i 20 år.

Kommedalsbåter:

Bildene er lånt av Torger Kommedal

Notvik

Aslak Aslaksen Notvik var konstruktør og byggmester for

Aslakbåten. Han kom fra Strand, var født 13.02.1845 og

blei 93 år gammel. Aslak mente selv at han totalt bygde

omkring 1000 båter, dette både færinger, fiskebåter og

seglbåter. Sønnene Hans og Erik fortsatte som

båtbyggere, Hans hjemme i Notvik, og Erik i Dusavik.

Torger Kommedal lærte båtbygging hos Erik A. Notvik.

Kilde: http://www.ryfylketrebaat.no/aslakinfo.html

Aslakbåten er utviklet med basis i tradisjonelle båttyper, er klinkbygd og særpreges av en rett forstavn og at baugen skjærer seg godt gjennom sjøen. Aslak bygde både store og små båter og det ble bygget både ro-, seil- og motorbåter. Seilbåtene hadde kjølrand og tre bord på hver side. De senere seilbåtene var langkjølte og spisse bak, og var rigget med bermudarigg og lensebarduner. Seilbåtene var kjent for å være gode seilere og ble brukt til kappseilas fram til 2. verdenskrig.

Kilde: http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Aslakb%C3%A5t

"Auren", eier Laurits

Thorsen. 26 fot, 6 hk

Marna. Bygd av Erik

Notvik i Dusavik.

Kilde: Tasta historielag http://www.tastahistorielag.no/Prosjekter/fisk/foto.html

Gavlabåt i Dusavik.

Gavlabåt er en åpen båt,

nesten alltid bygd av tre,

som er flat bak, har gavl

(akterspeil). Gavlabåter er

nokså kraftig bygd, og

beregnet for notfiske.