SPRÅKnyttUTGITT AV SPRÅKRÅDET 35. årgang 2/2007

S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

1 Jonathan Aars og «Retskrivnings-regler til Skolebrug»

6 «Jeg ser for meg norsk talendepersonell i første omgang»

10 Hundre år med nynorsk liturgi

sa vesle Marius. Det er latin og tyder‘rundt bord’, eller ‘det runde bordet’. Detvar det siste han sa, ifølgje AlexanderKielland. Romanen heitte Gift og kom uti 1883. Totalt utsliten av meiningslaustlatinsk grammatikkpugg braut Mariussaman.På kort sikt hadde det norske skule-

samfunnet berre godt av Gift. På lengresikt kan det henda at effekten på språk-undervisninga ikkje har vore berre god.For i mange tiår har det vore litt for godlatin å hevda at ‘grammatikkpugg’ ikkjeer spesielt føremålstenleg. Er det ikkje såat grammatikk er eit vondt og ubekvemtog negativt ord?Verda og universet – frå celler til ga-

laksar – forstår vi utover det triviellegjennom matematikk og fysikk. Dei toorda har status. Endå er det svært fåsom i røynda bruker matematikken tilnoko i vaksenlivet. At grammatikk ogspråkleg analyse gjev innsikt i korleisme menneske fungerer, har gått reform-pedagogikkens hus forbi. For det førsteer språkleg analyse ein intellektuell disip-lin som hjelper oss til å få grep om språk-et som system og formidlingsreiskap.For det andre er språkleg analyse direkte-vegen inn i vår tenking og verdsforståing,korleis me som menneske oppfattar,kategoriserer og analyserer. Nøkkelen tilalt dette har tradisjonelt berre eitt namn– og det er grammatikk.I Aftenposten den 12. mars i år hadde

Åshild Næss og Atle Næss ein artikkelmed tittelen «Grammatikk – et skjells-ord?» Eg siterer: «Grammatikk bør kobles

løs fra sin funksjon som tvilsom hjelpe-disiplin […] og studeres som det den er:Et av de mest fascinerende fenomenermenneskets utvikling har frembrakt.»Viss språkleg analyse både er utvik-

lande og nyttig, melder det seg med eingong eit spørsmål: Kva slag omgreps-apparat og teorigrunnlag skal ein byggjapå? Der er det, dessverre, dårleg medfasitsvar. Dette nummeret av Språknyttpresenterer den terminologien som Språk-rådet og Utdanningsdirektoratet no tilrårat ein bruker i skulen. Situasjonen harvore uavklara dei siste åra. Skal me haldapå den gamle terminologien, eller skalme ta i bruk den terminologien som ergjengs hos språkfolka på universiteta?Den tilrådde terminologien represen-

terer eit kompromiss, mellom den ut-viklinga som har vore i språkforskinga,og dei innarbeidde termane som stadigfungerer godt. Språkrådet og Utdannings-direktoratet trur framlegget til termino-logi er tenleg, men er samstundes nøk-terne nok til å meina at det i detaljar all-tid vil finnast ting som kan diskuterast.Dessutan må ein alltid vurdera nivå ogalder; detaljane høyrer heime i dei eldsteårsstega.Det latinske bordet til Marius var rundt.

Grammatikken er ikkje rund og bør hellerikkje gjerast rund. Sjølv om han aldrikjem til å gå opp som ei likning og bliheilt firkanta.

Mensa rotunda

15 Ordbøker – kva har vi?Definisjonsordbøker for norsk

22 Nye grammatiske termer i skoleverket30 Spørrespalte

INNHOLD 2/2007

EN DAG I BEGYNNELSEN av 1907 fikkskolegutten Jonatan Aars (1896–

1983) på Aars og Voss skole i Kristi-ania høre av sin tante, som var lærer-inne ved skolen og datter av skole-bestyrer Jonathan Aars, at «neste ukeskal vi begynne å skrive slik somvi snakker». Jonatan tok sin tantepå ordet, og skrev norsk stil ut fradet. Resultatet ble – i alle fall når detgjaldt karakteren – slett ikke som håp-et.Jonatan var oppkalt etter sin farfar

Jonathan, og sønn av Kristian, somvar oppkalt etter sin morfar Christian(Birch- Reichenwald). Begge oppkall-inger forteller om et språksyn somønsker fornorsking også i navn.I minnetalen over Jonathan Aars

(1837–1908) understreket rektor HansEitrem særlig hans nøyaktighet ogsamvittighetsfullhet og evnen til åtrenge helt inn i et stoff. Hans peda-gogiske virkemiddel var først å vek-ke interesse ved spørsmål, dessutenå bruke hverdagsspråket, det natur-lige og likefremme, som uttrykk ogsåfor den høyeste tanke. Ifølge Eitremforble Aars tro mot sin ungdoms ide-aler i et langt, arbeidsomt liv. Hanvar en grundig og samvittighetsfullforsker, en rettferdig og begeistret lær-er, en god patriot og et godt men-neske.

Aars og Voss skoleFilologene Jacob Jonathan Aars ogPeter Christiansen Voss grunnla Aarsog Voss skole i 1863, da begge var om-kring 25 år gamle. Alt i 1865 tok styr-erne i bruk et nytt skolebygg, som bleet kjent trekk i bybildet til det ble for-trengt av SAS-hotellet vel 100 år seinere.Skolen gav ut en mengde skrifter,

først og fremst grundige innbydelses-skrifter for skolen, med fagartikler ognøyaktige planer for undervisningen.I 1884 kom et eget skrift om festen derto portretter som skolens gamle elevErik Werenskiold hadde malt av skol-ens grunnleggere, ble avduket. De til-hører nå Oslo kommune, men hengerforeløpig på lektorlagets konferanse-sted ved Hurdalssjøen. Skolen utvikletseg ifølge historikeren Magnus Jensentil å bli landets fremste forsøksskole,og skoleordningen av 1869 – som uni-formerte den videregående skole sterkt– ble en stor skuffelse for Aars og Voss,som mente at den ubegrensete under-visningsfrihet var en livsbetingelse forden private skolen. Aars kjempet hardtfor klassiske kulturtradisjoner og ikkeminst gresk språk i skolen, samtidigsom Aars og Voss ble foregangsskole iNorge og Europa for metodikken iundervisning i moderne språk. JohanStorm ble pionerlæreren: «Det levendespråk er det talte språk.» Selv utga

3S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Jonathan Aars og«Retskrivningsregler til Skolebrug»

IVAR AARS

Aars bøker og artikler blant annet omgreske historiske og litterære emner.Han fordypte seg i norrøn klassisk litt-eratur og gav ut Oldnorsk formlære forbegyndere i 1862 og Udvalgte norske old-kvad i 1864. Aars arbeidet også aktivt forhelsearbeid og kroppsøving i skolen,og Aars og Voss var pionerer både nårdet gjaldt å ta inn jenter som elever, åtilsette kvinnelige lærere, og samar-beid med hjemmene gjennom foreldre-møter og direkte skriftlig og muntligkontakt.Men sin hovedinnsats gjorde Aars

innenfor norsk rettskriving. Han varelev av og påvirket av språkreformator-en Knud Knudsen (1812–1895), menvarmegetmindre radikal. Hans grunn-lag var det han kalte det dannete nors-ke talespråk. Likevel ble det selvsagtspråkstrid, og da Aars og Voss skoleforeslo å gå over fra å skrive stor for-bokstav i substantiver til å skrive liten,ble saken sendt til vurdering ved Uni-versitetet og alle høyere skoler i land-et! Det sies at en kjent professor datraff Aars på gaten og sa: «Gud tilgiDemde små forbokstaver, jeg kan ikke.»Etter at 23 av 33 offentlige skoler had-de støttet forslaget, gav departementetklarsignal for reformen i de skolene somønsket det. Reformen ble så gjennom-ført i den nye utgaven av Aars’ rett-skrivningsregler i 1877.

Retskrivningsregler til SkolebrugAlt i 1858 utga Aars arbeidet Forsøg tilveiledning i norsk retskrivning til brug vedundervisning, og i 1866 kom første ut-gave av Retskrivningsregler til Skolebrug(18 s.). Om bokstavene fastslår Aarsat c nå avløses av k (karaktermot tidlig-ere character), at q for kv er foreldet

(Kvindemot tidligereQuinde), at z i tyskelånord bør unngås (Magazin, Skizze), at xfor ks er i ferd med å forsvinne (Aksmottidligere Ax), og at w bare brukes i noenfremmede navn. Bruken av dobbel vokaleller en ekstra e for å vise lang vokal skalnå unngås (Miil, faae).I 1870 (2. utgave av rettskrivnings-

reglene) antyder Aars at uttale med deharde konsonantene p, t, k bør innføresder dansk har b, d, g. I 1878 kom For-handlinger om en forandring i retskriv-ningen (21 s.). I 1885 ble Aars’ rett-skrivningsregler (7. utgave) autorisertav departementet til skolebruk og somrettesnor «ved bedømmelsen av besvar-elser ved de offentlige skole-eksamener»(departementets skriv av 5. november).Slik ble altså skriftnormen hos Aarsopphøyet til offisiell rettskriving. To åretter får lærerne påbud fra departement-et om å lære barna å lese etter det dan-nete talespråk, ikke etter bokstaven.Det var altså vedtak om å ha «kor-

rekt og naturlig uttale» som norm, ogdette ble formulert som landsgyldignorsk uttale. Men det forutsatte selv-sagt diskusjon og definisjon, noe Aarsprøvde i en over 40 sider lang artikkeli innbydelsesskriftet til Aars og Vossskole i 1880:

Lidt om vort Sprog og dets UdtaleI Lidt om vort Sprog og dets Udtale fra1880 klargjør Aars de tre hovedstand-punktene i språkstriden. Én part øns-ker skriftspråk og uttale på grunnlag avdansk. De to andre er enige om norsk-het, men ikke om hvordan norskhetenskal fremmes. Landsmålstilhengernemener at vi har to klart adskilte språk,og at det ene er rent dansk. De ønskeret norsk språk enten med utgangs-

4 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

5S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

punkt i de beste dialektene eller ved åta i bruk et bestemt bygdemål somlandsgyldig språknorm. Den andre ret-ningen finner «norsk sprog» også i by-ene, selv om skriftspråket faller «megetnær sammenmed det danske», og tale-språket er sterkt påvirket av dansk.Tilhengerne av dette synet tror også atbyspråket er mottaklig for en kraftig ogfruktbar påvirkning fra landsspråket,dialektene.Aarsmente at større tilnærmingmel-

lom skriftspråket og det som er godtog ekte i dialektene, kan jevne ut kløft-en mellom folk fra landet og byfolk ogfremme enhet både i språk og nasjonaltliv. Derfor frakjente ikke Aars målstrev-et all verdi. Tvert om gledet han segover arbeidet for å fremme bygdemål-ene og deres naturlige rett. Ingen måunnse seg for å bruke det tungemålsom faller ham naturlig, hva enten hantaler i skolen eller på tinget eller hvorsom helst. Og på bygdene bør barnatilskyndes til å bruke dialekten til åfortelle. For det gjelder å nå hjertet, og tildet er morsmålet det beste middel. OgAars må også regnes som en språkligpioner når han alt i 1880 også gårsterkt inn for å la elevene skrive på mål-føre: «Fremdeles kan det alene væregodt og gavnligt, at der skrives i bygde-maal, nemlig naar dette falder naturligstbaade for den, som skriver, og for dem, derskrives for.»Fornorskingen hemmes sterkt av like-

gyldighet og av at opplesning og tale ihjem, skole, kirke og offentlige for-samlinger ofte foregår i et stivt bok-språk. Eksempler på bokstiv uttale eruttalen av stum d i ord som ord, jorden,synd og skyld. Denne gammeldagse ut-tale gir et inntrykk av halvdannelse. Å

bruke eldre former som er helt utdøddi språket, er ikke å opprettholde detbestående, men å gi noe forsvunnetskinn av å være bestående.Det omhyggelige talespråket er norm

hos alle siviliserte folk. Det er forskjellpå det slurvete og det dannete i språksom i klær. Aars prøver å konkretiseredette. I dannet tale skal man ikkesløyfe andre lyder enn de som virkeliger «stumme», ikke dra sammen ellersynkopere mer enn vanlig blant dan-nete folk. Aars antyder ellers at detkan komme den dag da de «vakre dif-tongene» i ord som bein, stein, ause –som i dag avgjort er vulgære og derforbeklageligvis ikke kan brukes i skrift –kan vinne plass igjen i kulturspråket.Utviklingen mot harde konsonanter

i skriftspråket kan derfor ikke stanses,bare forsinkes eller påskyndes. Aarsmente at spørsmålet gjaldt å la skrift-språket følge talespråket i bevegelsenmot større norskhet.Før oppfattet mange dannete menn-

esker endringene som smakløse. Nåvil ingen som har greie på språkfor-hold, finne det smakløst med ord vihar i levende språk og har arvet fragammelnorsk. Noe annet er det atmange synes det uvante er «stygt».Med dem er det ikke annen råd enn atde får venne seg til det, så blir det nok«pent» nok.Aars tar for seg en del konkrete til-

felle og fastslår at uttalen g og k foran iog y er foreldet, siden spørsmålet gjel-der norsk uttale, ikke dansk. Navn somAlf ogOlaf og ordet af bør skrives og ut-talesmedv, og ikkemed fetter skrivemåten.Etter reformene i 1885 og 1887 (som

gikk ut på at dannet talemål er normfor opplesing og uttale) ble avstanden

mellom dette dannete talespråket oggjeldende skriftform så stor at reform-arbeidet ble presset sterkere fram.Professor Moltke Moe og Aars fikk nåi oppdrag å komme med forslag omrettskrivningsendringer, som ble god-tatt, og inntatt i ny utgave av rettskriv-ingsreglene, i juli 1894. Hovedpunktvar flere ord med harde konsonanter(f.eks. leke), særlig ved hjemlige dyre-navn og plantenavn (gjøk, stut, eple, nøtt),dagligtaleord (spiker, skryte, sliten). Dob-beltkonsonanter kom også inn i flereord, ord der det før var sammenfall avflere ord i skrift: brudd, hugg i stedetfor brud, hug.Dette var den første fonem-iske rettskriving i Norge, den gjaldt detrent lydlige og ikke bare ortografien.Skolebestyrer S.W. Hofgaard, Moltke

Moe og Aars var klar over at dobbel-former og skillet mellom skrift og ut-tale gjorde at reformen fra 1893 barekunne bli en overgang. Høsten 1897uttalte de til departementet at valgfri-heten hadde økt vanskene i skolen, ogat det måtte komme en påbudt skrive-måte for skolene. Departementet baom et forslag. De tre kom så med enbok på over 150 sider: Om en del ret-skrivnings- og sprogspørsmål. Redegjør-else til det kongelige departement for kirke-og undervisningsvæsenet (1898). Hoved-prinsippet der er at skrivemåten skalbygge på talen (det ortofoniske prin-sipp), ikke omvendt. Der uttalen vak-ler, skal en velge den norske formenog ikke den danske. I substantivbøy-ningen skal felleskjønnsord ha fler-tallsendingen -er (hester), mens intet-kjønnsord som hovedregel skal væreubøyde, men -er kan brukes (huser). Ibestemt form flertall skal -erne bli -ene:hesterne blir til hestene. I verbalbøy-

ningen bør det innføres former someide, krevde, nådde. De personlige pro-nomenene I, eder og jer bør skiftes ut.Harde konsonanter i grunnord bør inn-føres mens bløt konsonant beholdes isammensetninger og i overført betyd-ning (måte, menmådelig, sak, men sag-fører, kjøtt, men kjødets lyst). Norskeordformer som berg, bjerk, ljå, sjø til-rås, og det innføres dobbeltformer somlass/læs, blåse/blæse, gråte/græde, naken/nøgen. Norske ord som det ble tilråddå innføre, var blant andre kråke, bok,rop, grei, lei.Forslaget var radikalt, og disku-

sjonene økte. I 1899 kom tremanns-komiteen (Hofgaard, Moe og Aars) meden tilleggsinnstilling der de sa at devar blitt mer og mer klar over at detikke nyttet å fortsette på de halvereformers vei; det måtte til en mer om-fattende overgang til harde konsonanterog dobbeltkonsonanter. Forslaget ble daharde konsonanter i vanlige fellesord(bake, båt, pipe) og i forbindelsene bs, dsog gt (kreps, trots, dikt).Det skulle skriv-es dobbeltkonsonant i utlyd (lett, hatt,spill), og i enkelttilfelle for å unngå for-veksling (visst/vist). Unntak skulle detvære ved bokstavenm (lam), ved en delsmåord (han, mit, for, til, nok) og vedhjelpeverbene skal, vil.Et spørreskjema ble nå sendt alle

lærere i høgre skoler og mange institu-sjoner, i alt over 1100 personer. Svar-ene var delte, men nesten 800 svarte japå spørsmålet om det bør påbys rett-skriving i skolene. Bjørnstjerne Bjørnsonhadde nå gitt opp reformer, og kjemp-et for dansk – så lenge og så langtsom mulig. Moltke Moe svarte med«Til Bjørnson med takk for det førstetak.» (Gjeldende rettskriving den gang

6 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

var «tak for det første tag».) ProfessorJohan Storm gikk sterkt mot rettskriv-ingsforslaget: Endringene burde være fåog små, skolen burde opprettholde –ikke foregripe – utviklingen.Men stemningen snudde nå, da det

viste seg vanskelig å leve opp til på-budet om å bruke naturlig talemålsammen med tradisjonell rettskriving.Begivenhetene i 1905 skapte også enny atmosfære i språkspørsmålet. Høst-en 1906 kalte statsråden inn til etmøte. Der var Storm alene om å gåmot enhver radikal reform. Departe-mentet gav så rektorene Nygaard ogAars i oppdrag å utarbeide forslag tilnye rettskrivingsregler.

1907-rettskrivningenGrunnlaget for 1907-rettskrivingen varlagt av Aars og to andre fra skolenhans, professor Moltke Moe (tidligereelev) og skolebestyrer S.W. Hofgaard(medbestyrer på skolen og dessutensvoger av Aars). Norske rettskrivnings-regler med alfabetiske ordlister (Godkjentav kirkedepartementet ved skrivelseav 25de juni 1907) ble en bok på 88sider.Hovedpunkter i rettskrivningen av

1907 (kongelig resolusjon av 19. feb-ruar) var innføring av harde konson-anter (fra en abe ude paa taget til en apeute på taket) og en del dobbeltkonson-anter. Det siste gjaldt i utlyd i norskenavn (Besseggen, Moss, Finn, Kjell) ogder skrivemåten kunne være tvetydig(bukk, hugg, sott, dansk: buk, hug, sot),og i en del bøyningsformer (bo – bodd,sy – sydd, fet – fett, søt – søtt, bryte – brutt,forlate – forlatt). Kortformer som fjær,

for, kule, smie (dansk: fjæder, foder, kugle,smedje) bør brukes. Som valgfrie formerføres opp: broder/bror, hoved/hode, klæd-er/klær, sadel/sal og verb som blive/bli,give/gi, have/ha, lagde/la, sagde/sa. I sub-stantivbøyningen kom norske flertalls-former i felleskjønn: dører, hester (dansk:døre, heste) og intetkjønn: berg, fjeld(dansk: bjerge, fjelde). Adjektiv på -igble ubøyde i intetkjønn: et rigtig svar(dansk: et rigtigt svar). I preteritum avsvake verb kom endingene -et og -dd(kastet, naadd) inn. I en merknad i 1907-utgaven avNorske retskrivningsregler stårdet også at man kan bruke å istedenforaa, men da må en være konsekvent.I rundskriv nummer 23/3 1907 fast-

satte departementet at den nye rett-skrivningen skulle innføres i de høy-ere allmennskolene, og at skrittet overtil harde konsonanter skulle tas lengstmulig med en gang. På grunn av noetvil om hvorvidt ny tegnsetting varpåbudt, kom et nytt skriv 8/4 1908 medpåbud om å innføre den logiske tegn-setting (mot tidligere den grammat-iske) fra det nye skoleårets begynn-else.Det livslange arbeidet for norskere

rettskriving ble for Aars avsluttet dahan døde året etter at 1907-rettskriv-ingen kom. På sett og vis ble det enverdig avslutning, og ettertida vistevel at reformen nokså snart ble all-ment godtatt. Den la også opp kursenfram mot rettskrivingsreformene i 1917og 1938, som nok vakte adskillig merstrid, både for bokmål og nynorsk.Men retningen – fornorskingen – vantfram i bokmålet ved alle disse tremilepælene.

7S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

VISES DET HER TIL norsk personellsom er «talende», eller er det til

personell som snakker norsk?Det blir lett misforståelser i forbind-

else med særskriving av sammensatteord på norsk. Ananas ringer, tunfisk bit-er i olje, lamme lår og krabbe klør er mor-somme eksempler på det. Men sær-skrivinger kan også få negative konsek-venser, som når ekstraordinær deles oppi to ord og blir ekstra ordinær. I dette til-fellet gjør mellomrommet at vi får enbetydning som ikke bare er tvetydig,men som faktisk også er stikk motsattav det som var intensjonen. Å brukemellomrom i ord som skal skrivessammen, altså det vi kaller særskriving,kan i enkelte tilfeller føre til at detoppstår nye, unøyaktige eller galebetydninger.Særskriving ser ut til å være et øk-

ende problem i skriftlig norsk. Forutentvetydighet kan det føre til stigmati-sering, til at teksten blir tatt mindrealvorlig på grunn av at man uttrykkerseg galt. Men ser alle forskjellen på dekk-spesialisten og dekk spesialisten? Bryr folkseg om forskjellen mellom norsk talendeeller norsktalende? Og ikke minst: Hvakommer problemet av?

Engelsk innflytelse på norskDet kan virke som om det er stortengasjement i det norske samfunnet

når det gjelder norsk språk. Språket eroppe til debatt i tv-programmer, i radio-en, i aviser og i magasiner. Fra mangehold rapporteres det om at norsk språker i ferd med å bli utvannet og dårlig.«Den engelske syke» har vi også hørtom, og man får gjerne anerkjennendenikk når man bruker den betegnelsen.Mange mener at det er kjeltringen en-gelsk som lusker rundt i vårt lille språk-samfunn og sakte, men sikkert forpest-er det. Ikke så sakte heller, vil noenkanskje hevde.Problemet består ikke bare i at en-

gelske ord og uttrykk brukes framfornorske, slik som når snowboard oftebrukes i stedet for snøbrett. Norske ord-danningsprinsipper, altså norsk morfo-logi, svekkes nemlig også av at en-gelsk griper om seg. Resultatet kan bliat sammensatte norske ord særskriveshyppigere enn før. Men er det bareengelsk påvirkning som gjør at en delnordmenn ikke reagerer på at noenskriver fly reiser når de egentlig siktertil flyreiser?Også i engelsk kan sammensatte

ord særskrives, eller skrivesmed binde-strek: icecream, ice cream eller ice-cream.Ettersom engelsk faktisk påvirker språk-samfunn i hele verden og man i en-gelsk kan særskrive mange sammen-satte ord, kan det være rimelig å antaat engelsk innflytelse fører til sær-

8 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

«Jeg ser for meg norsk talendepersonell i første omgang»

LINDA MARIE ANDERSTRØM

9S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

skriving av sammensatte ord i norsk.Men også i engelsk kan man få pro-

blemer med betydningsendring somfølge av særskriving, for eksempel blackbird, som betyr ‘svart fugl’, og black-bird, som betyr ‘svarttrost’. Kan detvære andre årsaker enn påvirkning fraengelsk som gjør at stadig flere nord-menn særskriver ord som skal skrivessammen?

Holdninger til engelsk påvirkningDet er tilsynelatende den engelske på-virkningen som er årsaken til at mangenordmenn nå spår en dyster framtid fornorske orddanningsprinsipper og fornorsk språk generelt. Påvirkningen eret faktum, men er det riktig å henvisetil den som den viktigste årsaken til atmange nordmenn frykter for norskensframtid?Høsten 2006 avsluttet jegminmaster-

oppgave, som handlet om engelsk mor-fologi. I forbindelse med den under-søkte jeg holdningen til engelsk på-virkning på norsk morfologi. Infor-mantene bestod av studenter og an-satte ved Høgskolen i Agder, så under-søkelsen bygde på holdninger til en-gelsk i et akademisk miljø. Jeg så påtre områder i norsk som ser ut til å værevanskelige for mange:

1 Særskriving i ord som skal skrivessom sammensatte ord

2 Problemer med bruk av såkalteklips-ord, ord der en engelsk fler-tallsform brukes som ordstammepå norsk. Eksempler på slike ord eren muffins, en pins, et tips.

3 Genitivs-s, dvs. bruk av den en-gelske genitivendelsen -’s

Det mest uventede resultatet av under-søkelsen var at 58 % av informantenevar positive til engelsk innflytelse pånorsk. Mange nevnte at engelsk berik-er norsk, ved å tilføre nye ord, og ikkeminst ved å bidra til at man får et bred-ere språklig perspektiv. Kjennskap tilfremmedspråk gjør at man lettere sersammenhenger i språkene, og at manlærer å sette større pris på sitt egetspråk.Så mange som 88,5 % av informant-

ene mente at engelsk ikke var hoved-årsaken til vanskelighetene på de treområdene som ble undersøkt. De an-tok at engelsk er en medvirkende år-sak, men ikke den viktigste.Individuelle forhold spiller alltid inn

i språkbruken. I tillegg til dem kan etpar mer generelle tendenser medvirke.Kontekstuell tolkning av tekst, det vil siå lese betydning ut av tekstsammen-hengen i stedet for betydning basertpå grammatikk synes å være et prin-sipp som stadig flere holder seg til idag. På et skilt utenfor et reisebyrå for-står man stort sett ut ifra sammenheng-en at rimelige fly reiser til hele verdensikter til at man kan finne billige reisertil destinasjoner over hele verden, ogikke til at flyene i seg selv er billige.Språket i tekstmeldinger og stave-

kontrollfunksjonen i tekstbehandlings-programmer på pc-er kan føre til atmange leser betydninger og dermedofte overser grammatiske prinsipper.Dette gjør seg spesielt gjeldende i for-bindelsemed særskriving. Den elektron-iske ordlista som brukes i tekstmeld-inger, godtar ofte ikke sammensatteord, og mange brukere tar seg ikke bry-et med å sette ordene sammen selv,fordi de fleste vil skjønne betydningen

ut ifra sammenhengen. I tekstbehand-lingsprogrammer på pc-er blir sam-mensatte ord ofte markert med rødstrek under, og mange antar dermed atordet er feilstavet. Hvis ordet så sær-skrives, forsvinner den røde marker-ingen.I undersøkelsen kom det også fram

at svært mange var bekymret for norsk-ens tilstand. Det som bekymret dem,var nettopp en likegyldig holdning tilkorrekt språkbruk, forårsaket av dår-lige kunnskaper om norsk grammatikk.

Grunnvollen«A great civilization is not conquer-ed from without until it has destroyeditself from within.» Dette sitatet fraden amerikanske filosofen Will Dur-ant viser til det faktum at det er vans-kelig å ødelegge eller svekke noe somhar en sterk grunnvoll. Vi kan trekkeen parallell derfra til et sitat av Bar-bara Gamborg i Språkrådets skriftPurisme på norsk?: «Den største farener ikke engelsk, men at vi maltrakterervårt eget språk hele tiden. Barna vårelærer ikke skikkelig norsk. Hvor erskolen? Grammatikken er jo skjelett-et.»Hele 53,8 % av informantene nevnte

på eget initiativ det somGamborg hen-viser til i sitatet over, nemlig for dårligopplæring i grammatikk i den norskeskolen. De informantene som ikke tokopp dette på eget initiativ, ble spurtdirekte, og alle mente at påstanden isitatet var sannsynlig.Informantene hevdet videre at dårlig

opplæring i norsk grammatikk i skolenfører til at kunnskap om orddannings-prinsipper i mange tilfeller blir oversett,og at det er hovedårsaken til at f.eks.

særskriving nå er så framtredende.Mange føler at de har et for dårliggrunnlag i grammatikk, og at språketderfor ikke kan brukes fullt ut. Kon-tekstuell tolkning blir derfor løsningen.Jeg gjorde også en mindre under-

søkelse blant norsklærere på de treulike skoletrinnene av hva de tenkteom norsk språk og norskfaget i skolen.Informanten fra den videregående

skolen nevnte spesielt særskriving. Hanmente at dette kunne sees i sammen-heng med en likegyldig holdning tilgrammatiske prinsipper. Elevene vissteofte hva som var riktig, men bruktelikevel kontekstuell teksttolkning. Hanmente også at de elevene som begynnerpå videregående skole nå, holder etlavere språklig nivå enn tidligere kull,og at dette måtte sees i sammenhengmed nivået på grammatikkopplærin-gen i barne- og ungdomsskolen.Informantene i barne- og ungdoms-

skolen mente at det ofte ble for dårligtid til å rekke over hele pensumet inorsk. En av dem sa også at han i en-kelte tilfeller ikke rettet alle gramma-tikkfeilene i elevarbeidene, for hanmen-te at det kunne virke demotiverendemed alle de røde strekene.

SpråkvernSpråket tilpasser seg det samfunnet ogden kulturen det er en del av, og tilbyrbrukerne et spekter av nyanser i språk-bruken. Skal en kunne benytte seg avdette og uttrykke seg riktig etter detsom er hensikten i sammenhengen, erdet viktig å være bevisst på hvordanman bruker språket.Gode grammatikkunnskaper er der-

for et helt nødvendig grunnlag forvidere opplæring i norsk. Kun når man

10 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

har en god forståelse av grammatikkeni sitt eget språk, vil man kunne be-nytte seg av språket på en optimalmåte. Derfor må barn i skolen fåmuligheten til å utvikle så gode kunn-skaper i sitt eget språk at de kan brukedet og dermed også være med på åverne om det.La det også være sagt at den som

har gode grammatikkunnskaper, vilvære mye bedre rustet mot utvendige«trusler». Man kan nok aldri unngå en-gelsk språkpåvirkning helt, men manskal være forsiktig med å bruke peke-fingeren mot engelsk når problemet

faktisk kan ligge en selv mye nærmere,i grammatikkopplæringen i skolen.

LitteraturlisteDurant, Will, 1996. I The Quotable Con-

servative: The Giants of Conservatismon Liberty, Freedom, IndividualResponsibility, and Traditional Virtues

Gamborg, Barbara, 1997. I ordskifte iPurisme på norsk. Norsk Språkråd1997

Graedler, Anne-Line, 2002. Engelskelånord i norsk 1950–2000. I Språknytt3–4/2002

11S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Band 6 avNorsk Ordbok er komme ut. Ogdermed er halvparten av dette store ord-bokverket trygt plassert mellom stivepermar. Heile verket skal vere ferdig til2014.Band 6 rommar alle dei oppslagsorda

som tek til med bokstaven k, den neststørste ordgruppa i norsk. (Den størstegruppa er ord som har s som første bok-stav.) Bandet inneheld både arveord oglånord. Ca. 75 % av orda er substantiv, ogav dei er 10 857 hankjønnsord, 6903 ho-kjønnsord, 5943 inkjekjønnsord, og 172 erord som ikkje har markering av gramma-tisk kjønn. 12 % av orda er adjektiv, 8 % erverb og 0,8 % er adverb. Spørjeorda påkv- er viktige i dette bandet, t.d. kva, kven,kvifor, korleis. Bandet inneheld 70 interjek-sjonar, 9 konjunksjonar, 3 preposisjonar(kring, kringom, kontra) og 45 pronomen.Alle veit at at gauken seier ko-ko og

hanen kykeliky, men visste du at små-fuglane kvitrar både kvitt og kvivitt, og atka har vore brukt til å etterlikne skriket

frå grågåsa? Og visste du at både kulk ogklukk gjev att ein klukkande lyd? Er eininteressert i pronomen, kan ein her gjereseg kjend med variantane over kven, kor-kje, kvarandre, kånn osv. Ein kan lese omverbet koma i den lengste ordartikkelen,som er på ca. 10 sider.Norsk Ordbok skal gje ei uttømm-

ande vitskapleg framstilling av ordtil-fanget i dei norske dialektane og det ny-norske skriftmålet og er skriven både forspråkforskarar, lekfolk med interesse forspråk og dialektar og for lærarar og skole-elevar. Det er Institutt for nordistikk oglitteraturvitskap ved Universitetet i Oslosom lagar ordboka. Informasjon om pro-sjektet Norsk Ordbok 2014 finst her:http://no2014.uio.no

Norsk Ordbok. Ordbok over det norskefolkemålet og det nynorske skriftmålet,band 6 k–kåvå. Det Norske Samlaget.ISBN 97882-521-7026-9.1602 spalter. 850 kroner.

Norsk Ordbok frå k til kåvå

DET FYRSTE DOKUMENTET som inne-held ei liturgisk tekst på nynorsk, er

to samanlagde blad (til saman seks tryk-te sider) med tittelen Salmar og tekstartil kyrkjebruk den 17. Mai. Det er utgjeveåret 1899 av Olaf Huseby (1856–1942)frå Leikanger i Sogn. Han dreiv forlag iKristiania, men emigrerte til USA i 1903.Dette vesle heftet vart innleiinga til

ei rik bløming for nynorsken i denreligiøse tekstverda, med bibeltekster,salmar og liturgiske tekster.At den nynorske skriftnormalen

skulle kunna nyttast på alle område isamfunnet, vart etter kvart eit mål sommange sette seg. Nett på denne tidavart det ei opning for slike tankar. Strid-en om unionenmed Sverige hadde nørtopp under interessa for det nasjonale,og fleire prestar hadde brukt nynorskbåde i preika og i liturgien, som dei dåmåtte omsetja sjølve. «Daa visst mangevil finna stor Hugnad i aa høyra Norsk-en i Kyrkja serleg denne Dagen, er Sal-marne og Tekstarne prentad paa Lands-maalet» står det i den korte innleiingatil Salmar og Tekstar til kyrkjebruk den17. Mai, som òg berrlegg tru på fram-tida. Elias Blix hadde omsett teksta «tilNorsk», og med det vart denne freist-naden med nynorsk liturgi knytt tilsalmane hans, som hadde vore god-kjende til kyrkjebruk sidan 1892. Detnye testamentet hadde funnest på ny-norsk frå 1889, so grunnlaget fanst. I

katekismene som kom ut frå 1869 ogutetter i hundreåret, hadde bodorda,Fadervår og trusartiklane fått si ut-forming på landsmål. Det hadde ògvore ei omvelting i rekrutteringa tilpresteyrket. No tok bondesøner og ikkjeberre embetsmannsssøner teologien somstudium. Attåt var det ikkje so fåe prest-ar som hadde halde preiker på ny-norsk. Dei er omtala i Gud er attaat avPeter Hognestad (1914) og Prestar somtalar nynorsk avAntonAure (1924). BerntTh. Anker, Anders Hovden, Bernt Støyl-en, Johan Einar Unger og Peter Hogne-stad er mellom dei som vert omtala.Peter Hognestad (1866–1931) kom ellestil å verta leiande i arbeidet for nynorskkyrkjemål.I teksta merkar vi oss at det heiter

«Sannkjenning av synderne» og «Tru-sannkjenning». Å sannkjenna finn vi ifleire religiøse tekster frå denne tid-bolken, og ordet vert nytta som mot-svar til bekjenne i det vanlege skrift-målet. Trusartiklane skal seiast å verasanne, dei skal ha aksept, so ordet i segsjølv har eit tydeleg innhald. Men ord-et sannkjenning fall etter kvart ut or detnynorske kyrkjemålet.Teksta til dei liturgiske ledda Kyrie

(bønerop til Gud) og Gloria (lovprisingav Gud) er mykje lik den som seinarehar vore nytta.Det er seks bibeltekster i heftet: to

tekster frå Salmane, ei frå breva og tre

12 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Hundre år med nynorsk liturgi

JARLE BONDEVIK

frå evangelia. Dei nytestamentlege tekst-ene er tekne frå den nyreviderte utgå-va av Det nye testamentet frå sameåret (1899). Dei gammaltestamentlegesalmane er omsette av Elias Blix, somalt hadde byrja med å omsetja dei 150Davidssalmane til landsmål. Han rakk53 av dei før han gjekk bort i 1902.Teksta her er ikkje heilt identisk medden i Salmarne. Umsette fraa Hebraisk,Kristiania 1904.Blix har laga to av dei fem salmane

som står i heftet, og omsett to. «Gudsigne vaart dyre Fedraland» vart til i1893, medan 17. mai-salmen «I NorigsVetter rann ein Vaar» var skriven til høv-et. Det må nemnast at dette vesle liturgi-heftet vart utvida med tekster for olsok-dagen og trykt opp att noko seinare.

Nynorsk liturgi slepp til i kyrkjaOpptakten til ei fullverdig gudstenestepå nynorsk var gjord i 1899, og motetvoks hjå nynorsktilhengjarane. JærbuenPeter Hognestad stod fremst i strevetmed å få liturgi og tekster omsette tilnynorsk, og samstundes organiserte haneit gudstenesteliv der nynorsk skullebrukast i alle tekster. Og ikkje minst,dette nye måtte få statleg godkjenning.Olaf Huseby, som hadde gjeve ut

salmane til Elias Blix som tillegg iLandstads salmebok frå 1893, opp-moda Hognestad til å laga ei nynorskaltarbok og tekstbok som var parallellmed dei autoriserte bøkene. Alt våren1900 kom framlegget frå Hognestad tilKyrkjedepartementet, som brukte pro-fessor Elias Blix og biskopen i Oslo A.Chr. Bang til konsulentar. Dei rådde tilgodkjenning, men det drygde før de-partementet fekk saka frå seg. I deipolitisk urolege tidene var det fleire

regjeringsskifte, og fyrst med statsrådOtto Jensen kom godkjenninga. Slikstår det fremst i boka:«Ved kongeleg resolution fraa 28 okt-

ober 1907 er denne Tekstbok og Altar-bok godkjende til kyrkjebruk.» Det ersoleis velgrunna å dra fram dette emn-et no ved 100-årsleitet og sjå litt nær-are på Tekstbok og Altarbok for den nor-ske kyrkja, som fyrst var ferdig prenta iKristiania 1908, året etter at godkjenn-inga låg føre.God stønad til å halda nynorske

gudstenester kom frå Bondeungdoms-laget i Oslo (skipa 1899), som 7. des-ember 1900 vedtok at dei ville freistaå få til gudstenester på nynorsk i ho-vudstaden. Deira arbeid resulterte i atHognestad 31. mars 1901 kunne preikapå nynorsk ved ei gudsteneste i Kristi-ania, og at han i 1903 vart sett til stifts-kapellan i bispedømet der med sær-skild oppgåve å halda gudstenester pånynorsk. Klaus Sletten (1877–1946) iBondeungdomslaget og biskop A.Chr.Bang (1840–1913) samarbeidde om å fårom for nynorske gudstenester i hovud-staden. Stiftskapellanar som skulle hal-da nynorske gudstenester (målprestar),kom etter kvart til i alle bispedøme.Det må nemnast at dei fyrste guds-

tenestene somHognestad heldt i Kristi-ania, ikkje gjekk føre seg utan bråk ogsinte avisinnlegg.

Tekstbok og altarbokAlt teksttilfang som trengst til guds-tenester og kyrkjelege handlingar, harrom i Tekstbok og Altarbok for den norskekyrkja, ei bok på 472 sider i salmebok-format. Her er det aller meste, og i allefall det viktigaste frå den autoriserteTekstbog og Alterbog for den norske kirke.

13S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Den fyrste delen av tekstboka inne-held tekster som skal lesast i gudsten-esta, to føre preika (lektie frå Det gamletestamentet og Apostelgjerningane ogJohannes’ openberring, epistel frå brev-litteraturen og evangelietekst frå eitt avdei fire evangelia) og evangelietekstsom vert lesen frå preikestolen (preike-teksta). Tekstene er skipa etter kyrkje-året. Til kvar gudstenestedag er det settopp ei kollektbøn, knytt til temaet itekstene.Dei tekstene som står i Det nye

testamentet, er tekne frå 1899-utgåvaav Det nye testamentet på landsmål.Det er berre gjort ørsmåe grafiske ogortografiske brigde, som småe forbok-stavar i staden for store i substantiv,og endra skrivemåte i nokre fåe ord, tildømes dør forDyrr og sist for sidst. Tekst-ene frå Det gamle testamentet er teknefrå salmeutgåva frå 1904, som Blix ogHognestad hadde omsett. «Dei andrestykke fraa det gamle testament erumsette fraa nyom,» skriv Hognestad(s. 30). Ein lektie frå 2. Mosebok varomsett av Alexander Seippel (1851–1938). Hognestad arbeidde mykje medgamletestamentet, som vart hans fagdå han seinare vart lærar på Menig-hetsfakultetet (1908–1916). Eitt dømefrå ein lesetekst (Salme 23):

Herren er min hyrding, det vantar megingen ting.Han fører meg til læger paa grøneengjar;Han leider meg til vatn der eg finnkvila.

Med desse tekstene stod nynorskfolk-et godt budde til få ‘fullnorske’ guds-tenester.Like viktig var altarboka. Her vert

heile skipnaden for høgmessa presen-

tert, med tilvisingar til korleis framfør-inga skal vera, kva tid orgelet skalkoma inn, kva slags klede presten skalha, og kva tid og kor lenge det skalringjast med kyrkjeklokkene. Ei guds-teneste har si faste form, og mønsteretlyt fylgjast. Gudstenesta er bygd oppmed faste ledd som kjem i same rekkje-fylgd.Høgmessa kan i sumt jamførast med

eit drama med fleire aktørar: presten,klokkaren, organisten og kyrkjelyden.Og her finst ‘scenetilvisingar’. Altar-boka skriv føre kva tid kyrkjelyden skalsitja, og kva tid han skal stå. Korleispresten skal te seg, er òg regulert. Hanstår framfor altaret, han vender seg motkyrkjelyden, han bøyer kne på bede-skammelen, han lyfter armane til vel-signing, og han teiknar det heilagekrossmerket. Av ledda i gudstenestaskal sumt lesast og sumt syngjast, ogdet skal vera vekselsong mellom prestog kyrkjelyd.Mange av ledda i gudstenesta er eld-

gamle.Gloria er til dømes teke frå engle-songen i juleevangeliet: «Ære vere Gudi det høgste! Og fred paa jordi og hug-nad med menneskjom!»

Kyrie er eit sams bønerop frå kyrkje-lyden og er det fyrste verset i litaniet,bønesalmen som vert framført somvekselsong mellom presten og kyrkje-lyden. Litaniet skriv seg frå «den eld-ste kyrkjetid» (Nynorsk salmebok) og erdet einaste på gresk som finst i guds-tenesta: «Kyrie eleison. Gud Fader mis-kunna oss!» kom det til å heita i dennynorske altarboka.Lange tradisjonar ligg òg bak vel-

signinga, som er henta frå 4. Mosebok(den aronittiske velsigninga). Det ynskj-ande kjem fram gjennom konjunktiv-

14 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

formene av verbet. Hognestad si form(bortsett frå byte av ein preposisjon)har vorte ståande i ettertid, for her erdet naturleg med eit høgt stilnivå.

Herren velsigne deg og vare deg!Herren late sitt andlit lysa yver deg ogvere deg naadig!Herren lyfte si aasyn paa deg og gjevedeg fred!Nattverdsliturgien byggjer òg på

gamle tradisjonar, og sume av tekst-ene der vert framførde som dialogmellom prest og kyrkjelyd. Her finn viòg eit hebraisk hyllingsrop: Hosianna‘gje frelse’, kjent frå skildringa av Jesuinntog i Jerusalem. Nokre andre hebra-iske ord er med: (Herren) Zebaot,‘(Herren) Allhers Gud’, seraf ‘himmelskskapning’. Opphav i latin har majestet,og same opphav har sakrament, ‘nåde-middel’.Til nattverdliturgien høyrde Nadverd-

formaning, det vart heitande Nattverd-aaminning, eit ord som ikkje fekk solang levetid i den nynorske liturgien.Derimot vart innsetjingsordi for Ind-stiftelsesordene ståande. Hognestad varelles flink til å finna gode og ende-framme formuleringar til avløysarord.Nokre døme: «Dette gjører til min Ihu-kommelse» vert til: «Gjer dette tilminne um meg». «[H]vormed han hargjort Fyldest for alle Eders Synder»vert til «som han gav til soning for allesynderne dykkar».Dei mange imperativane på -er i

den tradisjonelle teksta gjorde trulegforståinga vanskeleg for mange. «Tag-er dette hen og æder det» og «Drikkeralle deraf!» vert attgjeve soleis avHognestad: «Tak dette og et det!» og«Drikk alle av det!». Konjunktivformerpå -e frå riksmålsbibelen vert ofte stå-

ande: «[H]an styrke og opholde Ederherved i en sand Tro til det evige Liv»fekk denne utforminga: «Han styrkjeog halde dykker uppe i ei sann tru tilævelegt liv!»Det er mitt inntrykk at Hognestad

har fått til ei språkleg form på natt-verdliturgien som gjorde han lett åsyngja, og at han har teke vare påsamanhengen med dei bibelske tekst-ene.Frå forskriftene for dåpshandlinga

vil eg berre dra fram ein språklegdetalj. I våre dagar snakkar ein omdåpshue, men her er kristnehuva brukt.Å kristna var tidlegare det folkelegeordet for å døypa, som vart det ordetsom frå fyrste stund kom inn i deireligiøse skriftene på landsmål.

FadervårFadervår er fast innslag i gudstenest-ene og ved dei fleste kyrkjelege hand-lingar, og ordlyden der vert livleg dis-kutert ved alle språklege revisjonarav Bibelen. På landsmål kom Fader-vår med i Matteusevangeliet (6,9–13),som var omsett av Johannes Belsheim(1886), og seinare i utgåvene frå 1889og 1899 av Det nye testamentet. DåHognestad forma ut si utgåve av Fader-vår, hadde Herrens bøn dessutan hattplass i dei fem katekismeomsetjinganesom var komne etter 1868, då GeorgGrieg sende ut den fyrste omsetjinga.Hognestad fylgde ikkje nett Det nyetestamentet frå 1899, heller ikkje Blixsine versjonar i dei to katekismene somBlix hadde gjeve ut (1891 og 1900).Problemet var å få sagt fram det ynskj-ande i dei fyrste bønene, og her gjordeHognestad ingen omskrivingar: «Namn-et ditt verte helga! Riket ditt kome!»

15S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Kjønnsnøytrale nemningar vart tru-leg ikkje diskuterte på den tida, soHognestad har «skuldmenner» med iden femte bøna. Her fylgde han kate-kisma til Blix. Bibelteksta hadde ei annaformulering: «Og forlat oss vaar Skyld,liksom me forlæt deim, som er ossskulduge!» står det i bibelteksta somBlix hadde revidert i 1899.

SluttordDå endeleg tekster og liturgi haddefått si form på landsmål, byrja arbeidetmed å få dei i bruk kring i kyrkje-lydane. Salmane til Blix hadde nokopna vegen til kyrkjeromet, men detvart ikkje berre lett å få landsmål ellernynorsk på trygg plass. Det vart ar-beidt frå mange kantar, ikkje minstverknad hadde presentasjonen somdei sokalla ungdomsprestane gjordeav dette nye kyrkjemålet. Bernt Th.Anker var ein av dei, han preika pånynorsk i 1000 kyrkjer kring i allebispedøme. No har fleire generasjonarhatt nynorsk som sitt kyrkjemål, ogfolk steller ikkje spørsmål om dettespråket høver i kyrkjeleg bruk, sliksom i den fyrste tida.

Det nynorske kyrkjemålet har ut-vida området sitt monaleg frå 1906, dåBygland prestegjeld som det fyrstevedtok å ta nynorsk i bruk. No (dvs. i2005) er nynorsk nytta som kyrkjemåli 368 sokner etter Ottar Grepstad sineopplysningar i Nynorsk faktabok 2005.Grepstad opplyser at kvar femte kyr-kjegjengar var med på ei nynorsk-gudsteneste (statistikken gjeld for 2004).Flest nynorsksokner finst i Stavanger,Bjørgvin og Møre bispedøme, men deter òg nynorsksokner i Agder og Tele-mark, Tunsberg, Hamar og i Nidaros.So nynorsk kyrkjemål hadde kultur ogstil nok til å fungera i kyrkja.

LitteraturAure, Anton: Prestar som talar nynorsk.Risør 1924

Bondevik, Jarle: Og ordet vart nynorsk.Bergen 2003

Grepstad, Ottar: Nynorsk faktabok 2005.Oslo 2005

Hognestad, Peter: Gud er attaat. Med[…] soga um nynorskt kyrkjemaal.Kristiania 1914

Avisene Aftenposten, Den 17de Mai ogMorgenbladet

16 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

«Retskrivningsregler til Skolebrug»i Faksimilebiblioteket

Flere utgaver av Jonathan Aars: Ret-skrivningsregler til Skolebrug ligger iFaksimilebiblioteket på nettsidene tilSpråkrådet:http://www.sprakrad.no/Fakta/Faksimilebiblioteket/

Se artikkelen «Jonathan Aars og Ret-skrivningsregler til Skolebrug» på side1 i dette nummeret av Språknytt.

17S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

DET VIKTIGASTE ved orda er dei tyd-ingane dei ber i seg. At folk er

opptekne av dette, viser språkspaltenei avisene og språkprogramma i radioog fjernsyn. Likevel finst det få defini-sjonsordbøker for norsk, og vi har einstutt tradisjon med eittspråklege ord-bøker.Norsk Riksmålsordbok var fullførti 1957. Norsk Ordbok (med undertittelOrdbok over det norske folkemålet og detnynorske skriftmålet) har kome i heftefrå 1950, men har først fått fart på ut-gjevinga dei siste åra og blir ferdig i2014. Båe desse er store akademiskedokumentasjonsordbøker i mange band,men elles ulike på mange måtar.Den første eittspråklege handord-

boka for ein variant av norsk var Riks-målsordboken (1977), som har arvtakarari Norsk illustrert Ordbok (1993) og NorskOrdbok med 1000 illustrasjoner (2005).Ho dekkjer riksmål ogmoderat bokmål.Dei første eittspråklege definisjons-

ordbøkene for dei offisielle normenebokmål og nynorsk kom i 1986. Detvar Bokmålsordboka og Nynorskordboka,som raskt etablerte seg som standard-verk. Dei er også tilgjengelege gratispå Internett. Ei noko mindre defini-sjonsordbok for bokmål, også frå 1986,var Cappelens ordbok, no Norsk ordbok(bokmål) (2006). Også ho følgjer offisi-ell rettskriving.Det er også kome ei bokmålsordbok

for born, Norsk ordbok for grunnskolen

(2003). Ho byggjer på Norstedts förstasvenska ordbok og har hovudvekt på in-formasjon om tyding. Rettskrivingsinfor-masjonen er mangelfull. Ei normgjev-ande ordbok for born bør uansett byg-gjast opp frå grunnenmed norsk tilfang.Skiljet mellom rettskrivingsordlist-

er og definisjonsordbøker er ikkje heiltkvast. Fleire av rettskrivingsordlistenehar utvida spekteret av opplysnings-kategoriar i seinare år. Til og med deiknappaste ordlistene har med nokrestikkord til definisjon (for å skilja ho-mografar, gje motsvar til framandordeller fylla ut forkortingar), og sommehar nokre få bruksmerkingar (som (jur.)for «juridisk» etter oppslagsordet kjen-nelse) eller ordsamband med forklar-ing (til dømes «finna seg i tola»).

Tre hovudtyparVi kan snakka om tre hovudtypar avordbøker og ordlister med tydingsin-formasjon:

1 Ordlister og ordbøker med hovud-vekt på rettskriving, men med til-leggsopplysningarSlike ordlister gjev først og fremst rett-skrivingsinformasjon, men i mange avdei er det teke inn fleire tydingsopplys-ningar i dei nyaste utgåvene. Tilleggs-opplysningane er knappe opplysning-ar om kva bruksområde ordet høyrerheime på, om tyding eller ordsam-

Ordbøker – kva har vi?Definisjonsordbøker for norsk

ODDRUN GRØNVIK

18 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

band. Definisjonane er oftast eit syno-nym eller to, som då kan peika motulike tydingar. Både utføring og mengdymsar frå ordliste til ordliste. Allmenter ikkje ordlistene og dei minste ord-bøkene til skolebruk gode nok som de-finisjonsordbøker.Ordlistene er retta inn mot skolens

behov, og skolens behov er tydelegvisframleis definert som behov for rett-skrivingsinformasjon. Kravet i lære-planen for norsk om at born skal læraseg å bruka ordbøker i femte til sju-ande klasse, er ikkje følgt oppmedhøve-lege definisjonsordbøker for alders-gruppa. Det er langt att før norske bornhar tilgjenge til eit gjennomarbeidd opp-slagsverk om sitt eige morsmål – eitnorsk motstykke til Petit Larousse ellerThe Oxford School Dictionary.For ungdomssteget finst det ingen

ting, med mindre ein reknar Norsk ord-bok frå Cappelen som ordbok for ung-dom. Førebels har stikkordlistene baki lærebøkene ingen seriøs konkurranse.Her har Språkrådet ei oppgåve somdet ikkje er grunn til å somla med.

2 Eittbands definisjonsordbøkerHer reknar vi medNynorskordboka, Bok-målsordboka, Norsk ordbok (Cappelen)ogNorsk Ordbok med 1000 illustrasjoner.Særleg dei to første ordbøkene rettarseg mot vaksne brukarar som harspråksystemet på plass i hovudet. Deihøver nok beste for røynde ordbok-brukarar – systemet av forkortingar ogkodar kan tyda på det. Norsk ordbok(Cappelen) har klart det enklaste artik-kelformatet, men òg mindre informa-sjon på mange punkt.Føremålet med desse ordbøkene er

å få fram informasjon om tyding som

ikkje står i rettskrivingsordlistene. Herfinst såleis ordhistorie, tydingar medbruksdøme, faste ordsamband og for-klaring til ordsambanda.

Nynorskordboka har noko fleire opp-slagsord enn dei andre tre. Det hengsaman med talemålsdekninga. Måleter å handsama ordtilfanget frå alle mål-føre likt. Alle ord som er dokument-erte frå tre fylke eller meir, kjem med iNynorskordboka.Noka systematisk jamføring av ord-

tilfanget i desse tre ordbøkene er såvidt eg veit, ikkje gjord. Eg har jamførteit tilfeldig avsnitt på eit par spalter iBokmålsordboka, Nynorskordboka og NorskOrdbok med 1000 illustrasjoner (bolkenkresen – krigstromme). Nynorskordbokahadde nokre grunnord som ikkje fansthjå dei andre (orda krese v, kresne f,krete v, krevjar m, kri v). Dei kan verainnhausta på grunn av trefylkesregel-en. Norsk Ordbok med 1000 illustrasjonerhar også noko fleire framandord enndei to andre. Alle tre har eit rikt utvalsamansetningar til førsteleddet krigs-.Mykje er likt, men det er også mangeskilnader. Svært mange av orda er defi-nerte, og dei treng definisjon. Det erikkje opplagt kva krigsforlis er, sjølv omein kjenner orda krig og forlis frå før.Det er tydeleg at alle ordbøkene

prioriterer definisjonar og bruksdøme.Men i bruksdøma i Bokmålsordboka,Ny-norskordboka ogNorsk ordbok (Cappelen)er likevel oppslagsordet avstytt til denførste bokstaven i ordet, slik som i dettedømet frå Bokmålsordboka:lemfeldig ... få en l- behandling avdommerne

Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner harfullskrivne døme. Det ser penare ut, oger lettare å lesa.

19S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

3 DokumentasjonsordbøkerNoreg ligg etter grannelanda når detgjeld ordbokverk, men så har vi òg eimeir innfløkt språkstode å skildra, medto skriftmål som framleis har mangealternative skrivemåtar, og eit stortspekter av målføre. Til gjengjeld er ny-norsken aleine om å rekna talemål somei like god kjelde som skrift for nyttordtilfang. Dei store ordbokverka forsvensk og dansk har ikkje opplysningarom talemål.

Norsk Riksmålsordbok I–IV (1937–1957)med to tilleggsband (1995) dekkjer skrift-måla riksmål og moderat bokmål frå1814 til 1995. Ho byggjer på store ek-serptsamlingar som no finst ved Uni-versitetet i Oslo. I førsteutgåva domi-nerer skjønnlitteraturen frå om lag1870 til 1920. Dei to tilleggsbanda gårmykje breiare ut i norsk litteratur, takkvere tilleggsinnsamling i redigerings-perioden.Desse seks store banda blir no

støypte saman til eitt verk, som harfått namnet Det Norske Akademis storeordbok. Verket blir utvida så mykje somdet er tid og økonomi til, for den nyeordboka skal vera fullførd til grunn-lovsjubileet i 2014. Det er usikkert koromfattande ordboka blir, men ho blir ialle fall ikkje mindre enn utgangs-punktet. Det er bygd opp eit korpussom støtte for utvidinga.

Norsk Ordbok. Ordbok over det norskefolkemålet og det nynorske skriftmålet(NO 2014) har seks band ute. OgsåNorsk Ordbok skal verta ferdig til 2014og vart med det målet for auga omorga-nisert for nokre år sidan. Verket kjemtil å bli på tolv band med 800 sider perband og kjem til å ha om lag 300 000ordartiklar når det er fullført. Norsk

Ordbok dekkjer perioden frå 1600 til idag, og både skrift og målføre fråheile landet. Det er såleis eit sværtambisiøst prosjekt. Ordbøkene til IvarAasen (1813–1896) og Hans Ross (1833–1914) er tekne med til siste detalj.NorskOrdbok har publisert samlingane sineover nettet, så alle kan sjå korleis til-fanget er utnytta i den redigerte delenav ordboka, og kva som finst i sam-lingane. Til støtte for redigeringa harNorsk Ordbok også bygd opp eit korp-us med nynorsk tekst, som no har omlag 30 millionar ord. Dette ligg også påInternett.Det dei to ordbokverka har sams, er:

1 Dei er redigerte på grunnlag av inn-samla tilfang som kan nyttast til åetterprøva redigeringa.

2 Definisjonar kan ha tilvisingar tilkjelder.

3 I tillegg til redaksjonelle bruksdømeer det brukt sitat med tilvisingar tilkjelder til å syna tydingar og bruks-måtar.Verka gjev såleis ein inngang i lit-

teraturen attom definisjonen, og meddet til tida og omgjevnadene som kvartord høyrer heime i.Båe handsamar ordsamband i til-

knyting til einskildord. Norsk Ordbokprøver å gjera dette systematisk ved ågje faste ordlag status som underopp-slag i ordartikkelen.Den store skilnaden mellom dei to

ordbokverka ligg i at Norsk Ordbokdekkjer perioden frå 1600 til 1814 ognorske målføre frå heile landet fram til idag. INorsk Ordbok vil ein finna mangeordartiklar over tidlegare unormert til-fang frå målføra.Skilnaden gjer mellom anna at Norsk

Ordbok treng eit mykje meir omfatt-

20 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

ande kjeldeapparat enn Norsk Riks-målsordbok, og det er oftare bruk forkjelde til definisjonar.Dersom ein vil ha fulldekkjande

behandling av all nyare norsk, er detto hol som er lette å sjå. Det eine er atnorsk mål i dansk skrift mellom 1600og 1814 ikkje er behandla frå norsksynsstad i noko ordbokverk. Det ersynd. Petter Dass er ekserpert, menblir ikkje utnytta! Det andre holet erdekninga av heile spekteret av skrift-leg bokmål. Bokmålet med tre kjønnog a-endingar fell no mellom to stolar,og mange viktige vitnemål om utvik-linga av moderne norsk kjem dermedikkje fram. Dermed blir heilskapsbilet-et urett. Framtida får syna om nokoblir gjort for å fylla desse hola.

DefinisjonstyparDet er ikkje plass til å gå inn på spørs-målet om definisjonstypar og defini-sjonsteknikk, men ein kan seia mykjeved å visa eit døme. Her har vi verbetivra frå ei skoleordliste, frå Nynorsk-ordboka, Bokmålsordboka og fråNorsk Ord-bok:skoleordlisteivre -a || arbeide, stri, streve,agitere

Bokmålsordbokaivre v1 (fra lty) legge iver for dag-en, vise seg ivrig i- for en sak / de i-tetter å komme i gang

Nynorskordbokaivre v1 (gj da. frå lty iveren) strevemed ihuge, leggje iver for dagen,syne seg ivrig i- for noko / i- etternoko / øse, eggje opp i- mot noko

Norsk Ordbokivra (í) v -a ...1 tala for (noko), arbeida el stri

sterkt (for noko); syna seg ivrig(1): ivra (sterkt) for noko / Beste-Joivra så på at me måtte dyrka oppFlòtene (SuldalsmS.Sandv.) / spå megda … ivrer nyjinta (Prøys. VII,142).2 eggja opp (nokon); øsa (Suldal,SoFj ofl A²): kråkeskriket svir og ivrer(Vestab.Rev 55) // refl: so tok ho påivra seg på honom (TinnOrdb) / han(reven) ivra seg opp (BygdD 195).3 refl., røyna seg, streva hardt (Vestf R).Der skoleordlista gjev motsvar til

oppslagsordet i form av ein serie nær-synonym, syner både Nynorskordbokaog Bokmålsordboka samanhengen mednærskylde ord og døme på kontekst.Men det er først i Norsk Ordboks langtmeir omfangsrike artikkel at defini-sjonen «tala for (noko)» kjem – og dåpå førsteplass. Definisjonen spring utav tilfanget og dekkjer betre enn «agit-ere». Tyding 3 manglar i dei mindreordbøkene. Tyding 2 er med i Nynorsk-ordboka, men ikkje i Bokmålsordboka.

Spesialordbøker for folk flestTil sist skal noko seiast om nokre spe-sialordbøker som språkbrukarar flestkan ha nytte av. Eg tek ikkje med ord-bøker for særspråk eller fagspråk, menslike som gjev ein eigen innfallsvinkeltil allmennspråket.Somme ordbøker er oppstått som

hjelpebøker for handtering av bokmålmot nynorsk eller omvendt. Men deikan like gjerne nyttast til å kvessa detspråklege uttrykket allment. Den størsteog viktigaste er Med andre ord. Denstore synonymordboka med omsetjing tilnynorsk. Boka er ordna alfabetisk medoppslagsord på bokmål og motsvar pånynorsk. Her finn ein også eit sværttilfang av døme på bokmåls-

21S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

vendingar, særleg frå offentleg mål-bruk, med framlegg til meir lettskjøne-lege avløysingar.Ei mindre utgåve til skolebruk er På

godt norsk. Her kan ein til dømes slåopp på følelse og få motgift mot klisje-ar. Og familiens sorte får blir ikkje «densvarte sauen i familien» på nynorsk!Båe desse ordbøkene har nøkkel – ein

illustrasjon som syner korleis ordartik-kelen er sett opp. Med andre ord harogså ei liste bak i boka over namn påstatsinstitusjonar (bokmål og nynorsk)og ei liste over engelske lånord som erbehandla i boka.Det finst også mindre ordlister frå

bokmål til nynorsk.Anten ein snakkar om lånord, im-

portord, nyord eller framandord, så erdette ordgrupper som kallar på leksiko-grafisk spesialbehandling. Det har deifått, i fleire velrenommerte og nyttigebøker. Fleire av dei har uttaleopplys-ningar, men dei skjer elles ned på for-malopplysningane og held fokus påtyding, opphav og bruk. Opphavsfor-klaringa kan vera ei avstytting somsyner opphavsspråk, medan definisjon-en kan gå langt inn i realopplysningarog såleis tevla med leksikon. Nokregode handbøker av denne typen ernemnde i litteraturlista.Mange er redde for at norsk språk

skal drukna i ein flaum av engelskelånord. Dei som vil sjå nærare på denneordgruppa, vil ha glede av Anglisisme-ordboka (1997). Ho har gode defini-sjonar og kjeldefeste døme. Her gårdet også tydeleg fram at dei engelskeorda som blir i språket, gjerne får for-norska form etter ei stund. Ei ordboksom dekkjer ein tidbolk, erNyord i norsk1945–75 frå 1982. Ho gjev oversyn over

tilveksten til ordtilfanget, same kvardet kjem frå, og har kjeldefeste bruks-døme. Eit oppfølgingsband for peri-oden 1975 til 2005 blir redigert no.Eit verk som har gledd mange i

lang tid, er Bevingede ord. Boka opplyserom tyding, bruk og opphav for fleir-ordsuttrykk som har litterært opphav.Oppslagsdelen er ordna alfabetisk et-ter det første ordet i sitatet. Her er deturåd å unngå blading, for det ordetsom fell ein inn, treng jo ikkje vera detførste i sitatet. Er ein på jakt etter nokomed «begeistringens … fonn», kan einslå opp på begeistring og bli vist til si-tatet i komplett form: Da løsned Begejst-ringens rullende Faann … Merk at Be-vingede ord pietetsfullt fører alle nor-ske, danske og svenske sitat i originalform. Har ein sans for slikt, kan Bevin-gede ord lesast nesten som ein roman,for si eiga skuld.

Hol, manglar og ønske for framtidaLes ein punktet ovanfor med målpolit-iske briller, ser ein kor lite som finst avnyare spesialordbøker for nynorsk. Sy-nonymordbøkene og framandordbøk-ene går frå bokmål til bokmål, for-norskingsordbøkene frå bokmål til ny-norsk, men ikkje andre vegen. Denstore sitatboka med utgangspunkt i ny-norsk finst enno ikkje.Skorten på definisjonsordbøker for

born og ungdom, uavhengig av mål-form, er alt nemnd. Ein treng òg eigrundig handsaming av det bokmåletsom ein ikkje kallar moderat.Summen av dette er at ingen leksi-

kograf treng å vera redd for å ikkje hanok å gjera. Oppgåvene står i kø omdet norske språket skal få det samereferanseutstyret som grannespråka har.

22 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Så er det spørsmålet om elektron-iske ordresursar. Bokmålsordboka ogNy-norskordboka finst også i elektronisk ut-gåve og ligg på Internett. Ein del ord-bokverk finst i digital form, men erikkje fritt tilgjengelege. Her er vi innepå ei drøfting om kostnader, tilgjengeog rettar. Vi får vona at den diskusjon-en blir sluttførd raskt, for ordbokverkhar ikkje evig liv. Skal dei bli mykjebrukte, må dei vera lette å få tak i oglette å finna fram i. Frå eiga røynsle vileg seia at elektroniske utgåver kjemsom tillegg til papirutgåvene og ikkje istaden for dei.Det sterkaste ønsket for framtida

må likevel vera at folk flest skaffar segog bruker ordbøker, slår opp ofte, ogseier frå til redaksjonane om feil ogmanglar. Dersom denne artikkelen kanskuva nokon i slik lei, så har han gjortjobben sin!

LitteraturlisteGraedler, Anne-Line, Johansson, Stig(1977): Anglisismeordboka. Engelskelånord i norsk Universitetsforlaget.Oslo. 466 s.

Gundersen, Dag (2000): Norske syno-nymer blå ordbok. 3. utg. Kunnskaps-forlaget. Oslo. 363 s. 1. utg. 1964.

Gundersen, Dag, Berulfsen, Bjarne(2003): Fremmedordboken. 16. utg.Kunnskapsforlaget. Oslo. 485 s.1. utg. 1940.

Gundersen, Dag, Evensberget, Snorre(2006): Bevingede ord. Ordtak, sitaterog deres opprinnelse. 4. utg. Kunn-skapsforlaget. Oslo. 565 s. 1. utg.1967.

Guttu, Tor (1977): Riksmålsordboken.Utgitt av Det norske akademi forsprog og litteratur. Kunnskaps-

forlaget. Oslo. XVIII, 814 s. XVI s.Guttu, Tor (2005): Norsk ordbok med

1000 illustrasjoner: riksmål ogmoderat bokmål. 2. utg. Kunn-skapsforlaget. Oslo. XVI, 1350 s.XVIII s. 1. utg. 1993 med tittel:Norsk illustrert ordbok

Hellevik, Alf, Søyland, Aud,Skadberg, Kåre, Breidsvoll, Einar,Liestøl, Knut (2005): Nynorsk ord-liste, større utgåve, 10. utg. DetNorske Samlaget. Oslo. 433 s.

Hellevik, Alf, Vikør, Lars S., Grønvik,Oddrun, Bakken, Kristin(1966–2007): Norsk Ordbok. Ordbokover det norske folkemålet og detnynorske skriftmålet. Det NorskeSamlaget. Oslo. Band 1–6. a–k.

Hovdenak, Marit et al. (2006):Nynorskordboka. Definisjons- ogrettskrivingsordbok utarbeidd avInstitutt for lingvistiske og nord-iske studium, Universitetet i Oslo, isamarbeid med Språkrådet. 4. utg.Det Norske Samlaget. Oslo. XXXIV,1478 s. (1. utg. 1986)

Knudsen, Trygve, Sommerfelt, Alf,Bødtker, K. Emil, Noreng, Harald(1983): Norsk Riksmålsordbok. DetNorske Akademi for Sprog ogLitteratur. 2. utg. Oslo. Bind 1–4(1. utg. 1937–1957) med tilleggs-bind 5–6.

Landfald, Aagot, Paulssen, Kjell M.(2006):Norsk ordbok.Bokmål. Cappelen.Oslo. 680 s.

Leira, Vigleik (1982): Nyord i norsk1945–1975. Norsk språkråd.Universitetsforlaget. Bergen. 453 s.

Lunde, Knut (red.) (2004): Norsk ord-bok for grunnskolen. Bokmål.Kunnskapsforlaget. Oslo. 537 s.

Rommetveit, Magne (2000):Med andre

23S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

ord. Den store synonymordbokabokmål og nynorsk. 2. utg. DetNorske Samlaget. Oslo. 820 s.

Rommetveit, Magne (2002): På godtnorsk. Synonymordbok medomsetjingar til nynorsk. 2. utg. DetNorske Samlaget. Oslo. 318 s.

Wangensteen, Boye (2005):Bokmålsordboka. Definisjons- og rett-skrivningsordbok utarbeidet avUniversitetet i Oslo, Institutt forlingvistiske og nordiske studier ogSpråkrådet. 3. utg., 2. rev. oppl.Kunnskapsforlaget. Oslo. XVII,1218 s. 1. utg. 1986.

Wangensteen, Boye, Sverdrup, Jakob,Sandvei, Marius (2005): Tanumsstore rettskrivningsordbok. Kunn-skapsforlaget. Oslo. XVII, 1033 s,XV s. 1. utg. 1940.

Heimesider på nettetBokmålsordboka og Nynorskordboka:http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

Norsk Ordbok 2014:http://no2014.uio.no/

Ordnett:http://www.ordnett.no/ordbok.html

Om elektroniske ordbøkerBakken, Kristin, Ore, Christian-Emil:Norsk Ordbok – også ei elektroniskordbok?LexicoNordica 12, s. 7–18. Oslo 2005

* * *Den første delen av denne artikkelen stodi Språknytt nr. 1/2007 under tittelen«Ordbøker – kva har vi, og kva kan vibruka dei til?».

Nordterm 2007 finner sted ved Norgeshandelshøgskole (NHH) i Bergen ijuni i år. Arrangementet består av etkurs i og en konferanse om termino-logi. Kurset varer én dag og holdes ons-dag 13. juni, mens konferansen løperfra torsdag 14. til lørdag 16. juni. Beggedeler er gratis og åpne for alle inter-esserte. Man kan melde seg på bådekurs (innen 15. mai) og konferanse(innen 1. juni) eller bare en av delene.Konferansespråket er skandinavisk(dansk/norsk/svensk). Foredrag på en-gelsk aksepteres også.Mer informasjon og påmelding:

http://gandalf.aksis.uib.no/nordterm/index.page.Nordterm er et samarbeidsforum for

nordiske organisasjoner som beskjeft-iger seg med terminologiarbeid, termi-nologiutdanning og terminologiforsk-ning. Som en del av samarbeidet arran-geres det hvert annet år en nordiskkonferanse om terminologi og fagspråk.Språkrådet har for tiden formann-skapet i Nordterm og står for arrange-mentet i samarbeid med NHH og Uni-versitetet i Bergen.Nettadressen er:

http://www.nordterm.net

Arrangementet «Nordterm 2007», 13.–16. juni

24 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

SPRÅKRÅDET og Utdanningsdirekto-ratet har anbefalt nye grammatikk-

termer for skoleverket. De er omtalt iTilråding fra Norsk språkråd og Utdann-ingsdirektoratet om grammatiske termertil bruk i skoleverket. Tilrådingen byggeri hovedsak på Norsk referansegramma-tikk.Det finnes ikke noen universell måte

å klassifisere ord på. Både ordklasserog syntaktiske funksjoner er resultatetav inndelinger som lingvister foretarfor å oppnå en forenklet forståelse avspråket. Derfor er det mange måter åklassifisere på, men for bestemte for-mål kan noen inndelinger fungere bedreenn andre. Den nye inndelingen skalgjelde for skoleverket og bør da fung-ere bedre enn den gamle. Det tror vi atden vil gjøre, ikke minst fordi «dengamle» i virkeligheten ikke var likeklart definert som den nye, noe somogså avspeiler seg i sprikende beskriv-elser i norskbøkene.Norsk referansegrammatikk ligger

altså til grunn for de nye termene,men tilrådingen har ikke overtatt altderfra. Den viktigste forskjellen er kan-skje at referansegrammatikkens nyinn-deling mellom adverb og preposisjon-er ikke er tatt til følge, ei heller nyinn-delingen mellom adjektiver og ad-verb. Vi synes dette er uheldig fordireferansegrammatikken til syvende ogsist er det stedet man vil gå, når man

lurer på noe. Vi skal ikke komme vid-ere inn på forskjellene mellom de nyetermene og referansegrammatikkenher. Isteden retter vi oppmerksomhet-en mot det som skiller de tradisjonelletermene fra de nye. Vi går rett på dennye ordklasseinndelingen (se motstå-ende side) og tar syntaksen etterpå.Vi synes at den nye inndelingen har

mye for seg. Den bygger mer på kon-krete kriterier knyttet til formverk ogmindre på betydningskriterier enn dengamle inndelinger. Under kommer kortekommentarer til noen av ordklassene.

Adjektiver er ord som kan brukes attri-butivt til substantiver. Ordenstallene(første, andre, tredje osv.) regnes ogsåsom adjektiv, fordi de syntaktisk opp-fører seg slik: den tredje frakken (jf. denskitne frakken).

Pronomener er ord som kan erstatte ensubstantivfrase i en setning (den storedama går ≈ hun går).Det er fem typer pronomener:• personlige pronomener (jeg, hun ...)• resiprokt eller gjensidig pronomen(hverandre)

• refleksivt pronomen (seg)• spørrepronomener (hva, hvem ...)• ubestemte pronomener (man, en)Andre tradisjonelle pronomener har

blitt determinativer (min, denne) ellersubjunksjoner (som).

Nye grammatiske termer i skoleverket

JANNE BONDI JOHANNESSEN OG KRISTIN HAGEN

Determinativer eller bestemmerord erord som avgrenser referansen til sub-stantiver, ved for eksempel tall og be-stemthet.Det er tre typer determinativer eller

bestemmerord:• eiendomsord (possessiver):- tidligere eiendomspronomener

(min, vår ...)

• pekeord (demonstrativer):- tidligere påpekende pronomener(denne, det ...)

• mengdeord (kvantorer):- tidligere artikler (en, ei, et)- tidligere grunntall (en, to, tre)- tidligere ubestemte pronomener(ingen, alle, hver)

25S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Tradisjonelle Nye grammatiske Forskjellskoletermer termer

Substantiv Substantiv Ingen

Verb Verb Ingen

Adjektiv Adjektiv I tillegg: ordenstall

Pronomen Pronomen Endring: Flere undergrupper avpronomener går over til deter-minativ, og som går over tilsubjunksjon og preposisjon.

Artikkel Determinativ Ny ordklasseOmfatter artikler, noen prono-mener, grunntall.

Tallord Tallord utgår som ordklasse.Grunntall går over til determinativ,ordenstall går over til adjektiv.

Adverb Adverb Ingen

Preposisjon Preposisjon I tillegg: som, enn foran substantiv-fraser og pronomenfraser.

Interjeksjon Interjeksjon Ingen

Konjunksjon Konjunksjon Endring: Underordnende(Sideordningsord) konjunksjoner går over til sub-

junksjon.

Infinitivsmerke Subjunksjon Ny ordklasse(Underordningsord) Omfatter infinitivsmerket og

tidligere underordnendekonjunksjoner, som og enn.

ORDKLASSER

26 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Vi tror at det nye skillet mellomdeterminativ og pronomen vil bli enk-lere å lære for elever flest enn detgamle skillet mellom artikler, prono-mener og tallord. Pronomener er nåord som kan erstatte en substantivfrase,og determinativer er ord som står sombestemmerord til substantiv.

Subjunksjoner/underordningsordSubjunksjoner eller underordningsord erord som innleder setninger. De består av• tidligere underordnende konjunk-sjoner (at, fordi ...)

• infinitivsmerket å• som og enn når de innleder ledd-setningerTradisjonelt har termen setning vært

forbeholdt konstruksjoner som inne-holder subjekt og finitt verbal (Petrasvømmer). Den nye kategorien subjunk-sjon innebærer at setningsbegrepet erutvidet til også å omfatte infinitte set-ninger og setninger uten subjekt. Dettevil vi forklare nærmere gjennom ek-semplene nedenfor.Fra nå av er alt det som står i klam-

mene, leddsetninger:1 Petra var glad for [at Kari ikke dro]2 Petra liker [å ikke svare på dumme

spørsmål]3 Petra liker gutter [som ikke er slemme]4 Petra er penere [enn Pål noen gang vil

bli]5 Petra er penere, [som jeg alltid har sagt]Her er et par argumenter for likhetenmellom leddsetningene i klammenovenfor.A I leddsetninger står setningsad-

verb alltid foran det finitte verbet. I hel-setninger må adverbet stå etter verbet,jf. at Kari ikke dro versus Kari dro ikke.Vi ser at alle de leddene som står i

klammer, har ordstillingen adverb –verb. Dette er altså et godt argumentfor at også infinitivssetninger (setning2) og relative som-setninger (setning 3)er setninger. At de i motsetning til hel-setninger mangler et synlig ledd, kanikke være avgjørende. Det usynligeleddet er alltid underforstått. I ledd-setningen i 2 er det et underforståttsubjekt som må være det samme somoversetningens subjekt. I setning 3 erdet et underforstått subjekt som måvære det samme som oversetningensobjekt.B Refleksive pronomener må vise

til et subjekt i samme setning. Da kande refleksive pronomenene samtidigbenyttes til å teste om vi har å gjøremed en setning eller ikke. Legg merketil at det bare er den nærmeste set-ningen som teller, også når den er enleddsetning. Se på eksemplene neden-for:6 Petra var glad for [at Kari ikke slo seg

selv]7 Petra ba Per om [å tenke på seg selv]8 Petra liker gutter [som ikke tenker på

seg selv]9 Petra skryter mer av Pål [enn Pål

noen gang har skrytt av seg selv]10 Petra synes det samme om Per [som

Per synes om seg selv]I eksemplene 6–10 må refleksivfrasenseg selv vise til subjektet. Det gjelderogså når subjektet i leddsetningen erunderforstått: Både i infinitivssetning-en i 7 og i som-setningen i 8 er det und-erforståtte subjektet det samme somoversetningens objekt. I begge tilfellerer det disse subjektene som refleksiv-frasen viser til. Dermed ser vi at detleddet som står i klammer, er en set-ning, og ikke noe annet. Legg merke

til at refleksivfrasen ikke kan vise tilsubjektet i oversetningen (Petra) i noenav setningene 6–10. Med andre ordhar vi her vist at alle de ulike kon-struksjonene vi har i klammene i 6–10,er en type setninger, nemlig leddset-ninger. Dette gjelder like mye selv omdet blant leddsetningene er en setningsom har et verb som står i infinitiv. Detgjelder også selv om noen av leddset-ningene har usynlige, fonetisk ureali-serte ledd.Den nye inndelingen fører altså til at

leddsetninger nå kan være både finitte(de fleste) og infinitte (innledet medsubjunksjonen å), og den innebærer atdet vil finnes ekstremt korte leddset-ninger med underforståtte setnings-ledd, som de som er omgitt av klammerher: Petra liker [å fiske], og Petra liker gutt-en [som fisker]. Men vi tror at det blir lett-ere for elever å forstå syntaks når allekonstruksjoner med verb og eventuelleutfyllende ledd faktisk er setninger.

PreposisjonenePreposisjonene er de samme som før,menvi vil ta med som og enn i tillegg. Til-rådingen sier klart at ordene som ogenn er subjunksjoner når de innledersetninger, men den nevner ikke hvasom skjer når som og enn står foransubstantivfraser og pronomenfraser. Daer det naturlig å følge referansegram-matikken, som sier at som og enn idisse tilfellene er preposisjoner.Med en slik klassifisering blir det

lettere å generalisere: Alle ord somoppfører seg som preposisjoner, detvil si som betegner en relasjon, og sominnleder substantivfraser og pronomen-fraser, er preposisjoner. En ytterligerestøtte for denne inndelingen er at pro-

nomener som følger etter som og enn,har objektsform, akkurat som prono-mener som følger etter preposisjonergenerelt: til meg, om meg, som meg, ennmeg. Disse formene har alltid vært littproblematiske når lærere har prøvd åinnprente elevene at fraser som ennmeg er en slags forkortelse for f.eks.enn jeg er. For hvorfor skulle da pro-nomenet ha formen meg i det ene til-fellet og jeg i det andre?Legg også merke til at dersom man

setter en refleksivfrase inn i det som vinå altså sier er en preposisjonsfrase,vil den alltid vise til subjektet i helset-ningen:11 Petra spiller alltid rollen [som seg selv]

på teater12 Petra virker alltid høyere [enn seg selv]

på bilderFrasen med som og enn i 11–12 er altsåpå ingen måte en forkortet setning, forda ville vi ha ventet at det var ugram-matisk at refleksivfrasen viser til sub-jektet (Petra) i oversetningen. Siden dettvert imot er fullstendig grammatisk atrefleksivfrasene viser til Petra, kan som-frasene og enn-frasene ikke betraktessom forkortede setninger. Som-fraseneog enn-frasene er således klare pre-posisjonsfraser.Til sammen viser setningene 1–5,

6–10 og 11–12 altså at som og enn ersubjunksjoner i noen konstruksjoner ogpreposisjoner i andre.

TempussystemetDet skilles mellom infinitte verbfraser,med enten infinitiv (skrive) eller per-fektum partisipp (skrevet) på den enesiden, og finitte verbfraser på denandre. De finitte verbfrasene er opp-ført i tabellen øverst på neste side.

27S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Hver verbfrase har navn etter formenpå de enkelte bestanddelene (med unn-tak av infinitivsformen, som kallesfuturum i de sammensatte formene, enpussighet som stammer fra referanse-grammatikken). De gamle navnene plus-kvamperfektum, 1. og 2. kondisjonalis og1. og 2. futurum utgår.

SyntaksHer er det ingen store endringer, mendet er tatt klare valg når det gjelderbetegnelsene. Det som står mellom tostore skilletegn, heter nå ytring (ikke

lenger periode). Det er to ytringstyper:setninger (Mannen ble overkjørt) og set-ningsfragmenter (Mann overkjørt, Hei!, Ja!).Det som står igjen når en eller flereleddsetninger er fjernet fra en helset-ning, kalles setningsrest.Det fins flere setningstyper: helset-

ninger (fortellende setninger, spørreset-ninger, imperativsetninger eller bydeset-ninger) og leddsetninger.

SetningsleddSubjunksjonal og konjunksjonal står i tab-ellen nedenfor, som viser begreper i

28 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Presenssystemet Preteritumssystemet

Enkle former presens (nåtid) skriver preteritum(fortid) skrev

presensperfektum preteritumperfektumhar el. er skrevet hadde el.var skrevet

Sammensatteformer presens futurum skal skrive preteritumfuturum skulle skrive

presens futurumperfektum preteritumfuturumperfektumskal el. vil ha el. være skrevet skulle el.ville ha el.være skrevet

Grammatisk term Forkortelse

Verbal (finitt verbal og infinitt verbal) V (FV og IV)Subjekt SEgentlig subjekt ESFormelt subjekt FSObjekt ODirekte objekt DOIndirekte objekt IOAdverbial APredikativ P[Subjunksjonal] [SUB][Konjunksjonal] [KON]

setningsanalysen, men tilrådingen rede-gjør ikke for hvilken funksjon dissetermene har. Siden vi ikke kan se at deter behov for disse begrepene, anbefalervi at de ikke brukes.

Fraser erstatter uttrykk, som var etlitt vagt begrep. Fraser er grupper avord som fungerer på samme måte somdet enkeltordet som er overleddet ifrasen. Fraser består av overledd ogunderledd, og det er overleddet somgir frasen navn. I preposisjonsfraser er

det altså preposisjoner som er over-ledd, slik substantiver er overledd i sub-stantivfraser. Tilrådingen tier om en-kelte frasetyper. Vi anbefaler at kon-junksjonen er overledd i konjunk-sjonsfraser (sideordning), at subjunk-sjonen er overledd i subjunksjonsfras-er (underordnede setninger), og at ho-vedverbet er overledd i verbfraser.Nedenfor følger eksempler på dette.Husk at det ofte kan være flere under-ledd som kan kombineres med hver-

29S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Frasetype Underledd Overledd Underledd

Substantivfraser den yngste sønnenbarna i familienbarna som bor der

Pronomenfraser kjære degnettopp han

hun bak disken

Adjektivfraser glad i hundenredd for trafikken

Preposisjonsfraser til byeni den nederste skuffenhos oss

Verbfraser vil kommekunne ha reisthadde lest

Subjunksjonsfraser at han komfordi de dro på feriesom trodde på henne

Konjunksjonsfraser synge og spilleblomster og bierhan lo eller han gråt

I Språknytt nr. 1 lanseres «supersame»som et nyord. Med Dagbladet av 16.10.06som kilde definerer Språknytt «super-samer» som «offentlige personer sombanker den samiske kulturen inn i inn-byggerne på en like brutal måte som

samene ble påtvunget den norske kul-turen». Ifølge den samme kilden skaldefinisjonen og holdningene være repre-sentative for flere foreldre i Karasjok.«Supersame» er imidlertid ikke noe

nytt begrep. Det har vært brukt i den

andre, og at underledd kan være valg-frie. Dette går ikke klart fram i tabellenpå forrige side.

Avsluttende ordVi synes at tilrådingen gir en enhetliganbefaling som forhåpentligvis vil blibrukt i alle lærebøker. Det er lettere ålære grammatikk når alle bruker sam-me terminologi på tvers av skole-grensene.Samtidig er tilrådingen så kortfattet

(bare 14 sider) at noen spørsmål fort-satt står ubesvart. Et eksempel erspørsmålet om hva som er overledd ikonjunksjonsfraser og verbfraser, ellerhvilken ordklasse som og enn tilhørernår de innleder nominalfraser. Sann-synligvis bør man da gå til Norskreferansegrammatikk for å lete ettersvar, men siden tilrådingen ikke harfulgt dette verket til punkt og prikke,kan man fort bli usikker på hva manskal følge og ikke følge.Hittil er det ikke utgitt ordbøker som

bruker termene i tilrådingen. Dermedblir det vanskelig å få svar på detalj-spørsmål. Hvis man f.eks. slår opp i enordbok, vil man finne at ordet forrige eret adjektiv, mens det i Norsk referanse-grammatikk er et determinativ. Men

Norsk ordbank (en forenklet elektron-isk ordliste som er laget i et samarbeidmellom Språkrådet og Universitetet iOslo) er i ferd med å tilpasse sitt ord-materiale til anbefalingene i tilråding-en. Dessuten vil anbefalingene bli til-gjengelige i GREI-spillene (som er gra-tis grammatikkspill på Internett) i løp-et av våren. Vi får derfor tro at avviketmellom ordklasseinndelingen i tilråd-ingen og i ordbøkene bare blir kort-varig.Vi tror skoleverket vil trives med

den nye grammatiske terminologien,og føler oss trygge på at både lærereog elever vil finne grammatikk endamer interessant nå enn før.

ReferanserFaarlund, Jan Terje, Svein Lie og KjellIvar Vannebo 1997: Norsk referanse-grammatikk. Oslo

Grammatiske termer til bruk i skoleverket.Tilråding fra Norsk språkråd og Ut-danningsdirektoratet (2006):http://www.sprakrad.no/upload/152/Gramterm.doc

GREI-spill:http://www.tekstlab.uio.no/grei

30 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Supersame

31S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

samepolitiske debatten, i alle fall i Finn-mark, i mange tiår. Begrepet ble lansertpå femtitallet en gang, og mannen bakbegrepet var en mann fra Tana, samenHenrik Ravna.I slutten av førtiåra dannet en del

samer i Oslo «Sámi særvi» (Samisk sel-skap). Disse ble støttet av norske aka-demikere og intellektuelle og fikk etterhvert flere avleggere rundt om i landet.Selskapene hadde sommål å styrke sam-isk språk, næringsliv, kultur og identitetog var forløperne for de riksorganisa-sjoner som senere ble dannet.Dette skjedde i ei tid da samer flest

hadde vent seg til at å markere annetenn norsk kultur og etnisitet var kontro-versielt og konfliktskapende. Utenomreindriftsnæringa var same den gangnoe man bare var i den private sfære. Istorsamfunnet ellers var man «norsk».Henrik Ravna var en markert talsper-

son for denne utbredte grasrotholdning-en, og han betraktet fornorskning somen naturlig prosess. På det grunnlaget

engasjerte han seg i debatten, hvor hanmarkerte stor språklig oppfinnsomhet.Han er mannen bak mange betegnelser.«Supersame», som har vært i bruk i cirka50 år, var ett av dem. Ravnas «nyord»fungerte som slagkraftig agitasjon, og detble etter hvert mange som lånte hans be-greper i kampen mot «sameaktivistene».De sistnevnte tok gjerne kofta i bruk

på søn- og helligdager. Det inspirerteRavna til å introdusere ordene «17. mai-same» og «søndagssame». Ettersommangeav sameforkjemperne den gang var ungemennesker under utdanning i byene,brukte han også begrepet «bysame».Dagbladet har muligens rett i at defi-

nisjonen på «supersame» som avisen giretter en visitt i Karasjok, er gyldig i dag.Da Henrik Ravna lanserte begrepet, bledet imidlertid brukt om de fleste somoffentlig arbeidet for å heve samekultur-ens status.

Tana, den 1. mars 2007Kjell Ballari

Språkrådet, Norsk faglitterær forfatter- ogoversetterforening (NFF) og Den norskeForleggerforening (DnF) skipar 30. maitil eit seminar om kvalitetssikring avspråket i fagbøker og om samarbeidetmellom forlag og språkkonsulent. Eks-terne språkkonsulentar må no overta sta-dig meir av den redaksjonelle behand-linga av manuskript – ofte blir det kallamanusvask eller korrektur. Kven har dåansvaret for den språklege kvaliteten i

norske fagbøker? Kven gjer kva i pro-sessen frå råmanus til ferdig bok? Trengme ei bevisstgjering og ny rollefordeling?Dette er nokre hovudtema på seminaret.Seminaret blir halde i lokala til Språk-rådet. Påmeldingsfristen er 14. mai.Meir informasjon:

http://www.sprakrad.no/Aktuelt/Påmelding:

eilov.runnesto@sprakradet.no

Seminar 30. maiom kvalitetssikring av språket i fagbøker

32 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

Spørsmål: Kan dere svare meg på hvaordene sandtak og grustak kommer av?Sand og grus er innlysende, men -tak?

Svar: Tak er nok på en måte innlysendedet også: Hvis jeg spør: «Hva gjør en i etsandtak?», så kan svaret f.eks. være: «Entar sand der». Da spør jeg videre: «Hvor-dan bøyes verbet å ta?» Svaret er: «ta -tar - tok - har tatt.» Fortidsformen tok harakkurat de samme konsonantene somsubstantivet tak. Følgelig har tak i sandtaksamme opphav som verbet ta, som pånynorsk heter taka.Sammenlign bøyningene i nynorsk taka

og engelsk take:taka – tek – tok – teketake – takes – took – takenI begge disse verbene er det altså en k

i alle formene, og slik var det på norrøntogså.Det er vanlig å si «nå må vi ta et tak»,

og da er det ikke hustak vi mener. I sand-tak er sisteleddet det samme som i f.eks.håndtak, gripetak, basketak, uttak, vedtak.

Tak i hustak har et helt annet opphav.Det har samme opphav som verbet tekke,som betyr ‘dekke’. Dekke er lånt fra tysk,mens tekke er et ekte norsk verb. En tak-tekker heter på engelsk thatcher, og That-cher var jo etternavnet til en engelsk stats-minister for ikke så mange år siden.I språk som er litt fjernere beslektet

med norsk, henger tak (i betydningen‘hustak’ o.l.) sammen med:s-tog-as (litauisk) ‘tak’s-teg-os (gresk) ‘tak’, ‘hus’teg-ula (latin) ‘takstein’

Tegula har vi som lånord i tegl-stein.

Spørsmål: På lesesalen diskuterer vi fortiden forskjellen på tenking og tenkning.Er disse formene sidestilt, slik tilsynelat-ende forsking/forskning og tolking/tolkninger? Eller er det slik at tenking beskriveraktiviteten og tenkning beskriver resul-tatet? Eller eksisterer kanskje ikke ordettenking på norsk i det hele tatt?

Svar: Ordet tenking eksisterer abolutt. Deter et substantiv, men det er avledet av etverb, og denne typen substantiv kallesverbalsubstantiv på fagspråket. Slike ordpå -ing kan en lage etter behov av sågodt som alle norske verb.

Tenking står likevel ikke som opp-slagsord i vanlige ordbøker, som Bok-målsordboka og Tanums store rettskriv-ningsordbok. Forklaringen er at det – ilikhet med mange andre ord av sammetype – ikke har noen annen betydningenn ‘det å x’, der x representerer enhvilket som helst infinintiv, her altså ‘åtenke’.Mange ord på -ning – en type verbal-

substantiv som er nær beslektet med ord-ene på -ing – fungerer på samme måtesom -ing-ord og har da i grunnen sammebetydning som dem. Men en god delandre ord på -ning har mer av betyd-ningselementer som ‘resultat, produkt’e.l. i seg, og da er de gjerne tatt med somegne oppslagsord i ordbøkene.

Tenkning er forklart slik i Bokmålsord-boka:1 oftest i sammensetninger: det å tenke,tenkemåte ønsketenkning

2 filosofisk tankegods, filosofiInntil for et par tiår siden ble nok

tenkning brukt nokså entydig som et

Redaksjonen targjerne mot brevfra leserne. Detkan være kommen-tarer til artikleneog emner i bladet,interessante ord og

uttrykk en har kommet over, nyord, språk-spørsmål eller annet. Adressen er:Språknytt, Språkrådet, Postboks 8107Dep, 0032 OSLO

33S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

synonym til filosofi. Men i dag ser det uttil at både tenking og tenkning er kommetmer og mer i bruk også om tankegang ellertenkemåte mer generelt, altså også i ikke-filosofisk (ikke-idéhistorisk) sammen-heng. I så fall er det tradisjonelle skilletmellom dem i ferd med å bli utvisket.

Spørsmål: Jeg har et spørsmål om ordetenkemann. Hvorfor heter det enke + mann?Når mannen dør, blir kona enke, menhvorfor blir mannen enkemann når konadør? Det er litt diskriminerende for mann-en at han ikke har fått sin egen «tittel» pådette området. Man sier jo ikke enke-kvinne om en dame som er blitt alene,men man sier enkemann om en mannsom er blitt det.

Svar: Dette er vel omtrent den sammeproblemstillingen som den vi har vedbrud – brudgom, og den minner også ompar som lærer – lærerinne (der det språk-lig-logisk-kjønnsmessige forholdet rettnok er det omvendte).

Enke kommer fra dansk, på gammel-norsk het det ekkja. Det henger sammenmed ordet en og enkel. Enkemann er noknyere, og laget av enke.Det er ikke godt å si sikkert hvorfor

grunnordet her angir kvinnen, for detvanligste er vel at et ord som betegner enperson av hankjønn, er utgangspunktetfor en tilsvarende personbetegnelse påen kvinne. Jamfør ordparet man – womani engelsk. En mulig forklaring er at det igammel tid kan ha hatt mer alvorlige(materielle) konsekvenser for kona hvismannen falt fra, enn det hadde formannen hvis kona falt fra, slik at en sær-lig hadde behov for et ord som betegnerkvinner. Dette hadde i så fall noe med såvel samfunnstype (et samfunn preget avhardt fysisk arbeid) som kjønnsroller ågjøre, kanskje også med juridiske regul-eringer (begrenset eiendomsrett og arve-

del for kvinner).Seinere er kanskje forskjellen mellom

kjønnene blitt mindre, og da kan en halaget enkemann av enke pluss mann.Det er interessant at vi også har ordet

enkefrue, fra gammelt av sikkert mestvanlig i de høyere sosiale lag. Det sierkanskje noe om forholdet mellom kjønn-ene i slike lag til forskjell fra i samfunnetgenerelt.Vi tviler på at særlig mangemenn opp-

fatter dette ordparet som diskriminer-ende.

Spørsmål: Nylig var jeg på en fest, og iden anledning holdt jeg tale. Jeg skulleutbringe en skål og brukte benevnelsenheve glasset i betydningen ’løfte glasset’.En av festdeltagerne rettet på meg og saat å heve glasset betydde noe annet ennå løfte det. Å heve taffelet har jo betydning-en ’å avslutte et måltid’. Hva er korrekt?

Svar: De to verbene heve og løfte liggersvært nær hverande i betydning. Søk i ettekstkorpus (Oslokorpuset ved Univer-sitetet i Oslo) viser at de to uttrykkene erbrukt noenlunde like mye, og bare isammenheng med skåling. Vi har inn-trykk av at heve glasset er brukt litt merenn løfte glasset, men etter vår oppfat-ning betyr de det samme. Det er mulig atheve gir uttrykket en litt mer høytideligklang enn løfte. Det er også mulig at nårdet gjelder å ta initiativet til å utbringeen skål, er det helst heve som er brukt.

Å heve taffelet er et såpass fast og etterhvert sjeldent uttrykk om å avslutte etmåltid, særlig et festmåltid, at det nokikke påvirker betydningen av å heve glass-et. Det er et konkret opphav som liggertil grunn for å heve taffelet, fra en tid dadet var vanlig med løse bordplater somble satt (eller hengt) bort etter måltidet.

34 S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

...... eks. Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Oktober 2005. 184 s. Gratis.

...... eks. Språkkvaliteten i film- og fjernsynsteksting. Rapport fra en konferanse i Oslo, mars 2005. 98 s. Kr 70.

...... eks. Forståeleg språk for alle. Rapport frå ein nordisk konferanse om klarspråk.

Kongsberg, 4.–6. november 2004. 120 s. Kr 75.

...... eks. Hvem tar ansvaret for fagterminologien? Rapport fra en strategikonferanse om terminologi og fagspråk

i Norge. Oktober 2004. 126 s. Kr 50.

...... eks. Ordbok for fysikk og kjemi til skolebruk. Norsk språkråds skrifter nr. 7. 2000. 154 s. Kr 195.

...... eks. Ordtilfanget i nynorsk. Synsmåtar og røynsler. Norsk språkråds skrifter nr. 5. 1998. 114 s. Kr 50.

...... eks. Purisme på norsk? Norsk språkråds skrifter nr. 4. 72 s. Kr 50.

...... eks. Rettskriving hos nynorskforfattarar. Norsk språkråds skrifter nr. 3. 1995. 64 s. Kr 50.

...... eks. Egil Pettersen: Språknormering og forfatterne. Ortografi og morfembruk hos ti bokmålsforfattere for

hvert av årene 1937, 1957 og 1977. Bergen 1993. 166 s. Kr 80.

...... eks. Kjønn, språk, likestilling. Retningslinjer for kjønnsbalansert språkbruk. 1997. 20 s. Gratis.

...... eks. Derfor trenger vi språkteknologi på norsk. 8 s. Gratis.

...... eks. Temanummer om Ivar Aasen. Språknytt 1/1996. Enkeltnummer gratis. Klassesett (30 eks.) kr 90.

...... eks. Temanummer om terminologi. Språknytt 2/2006. Enkeltnummer gratis. Klassesett (30 eks.) kr 90.

Navn: ...................................................................................................................................................

Adresse: ...............................................................................................................................................

Postnummer og poststed: ..................................................................................................................

Trykksaker som ikke er gratis, blir sendt med faktura.

Trykksaker fra Språkrådet

I forordet til The Student's Dictionary ofAnglo-Saxon skriver professorHenry Sweetfølgende 1. oktober 1896:«Every dictionary is necessarily a com-

promise. If done ideally well and on anadequate scale, it is never finished – andan unfinished dictionary is worse thanuseless – or, if finished, is never uniformas regards materials and treatment. Adictionary which is good from a practicalpoint of view – that is, which is finishedwithin a reasonable time, and is kept

within reasonable limits of space – mustnecessarily fall far short of ideal require-ments. In short, we may almost ventureon the paradox that a good dictionary isnecessarily a bad one.»Henry Sweet (1845–1912) var forbild-

et for professor Higgins, som jo også varprofessor i fonetikk, i George BernardShaws skuespill Pygmalion fra 1913. Pro-fessor Higgins er mye bedre kjent framusicalen My fair Lady, som bygger påPygmalion.

Sagt om ordbøker

S P R Å K N Y T T 2 / 2 0 0 7

FORFATTERNE

Linda Marie Anderstrøm er personal-koordinator i Halliburton AS i Tananger.

Jarle Bondevik er pensjonert professor inordisk språkvitenskap.

Janne Bondi Johannessen er professorved Tekstlaboratoriet, Institutt for ling-vistikk og nordistikk, Universitetet i Oslo.Hun arbeider med lingvistikk og språk-teknologi.

Oddrun Grønvik er forsker ved Univer-sitetet i Oslo og hovedredaktør for NorskOrdbok.

Kristin Hagen er språkingeniør ved Tekst-laboratoriet, Institutt for lingvistikk ognordistikk, Universitetet i Oslo.

Ivar Aars er cand.philol. med norsk somhovedfag og pensjonert undervisnings-inspektør. Han er skriftstyrer for Årbokfor Valdres og har skrevet flere artikler omspråk, dialekter, stedsnavn, lokalhistorie,kirke mv.

OmslagsbildeNylig kom sjette bind av Norsk Ordbok. Kaffekoppen tilhører en av ordbokredaktørene og er

dekket med ord for å skravle – eller snakka, skvatra, slarva, svatra, vasa, vevla ...© Stein J. Bjørge / Aftenposten

SPRÅKRÅDETPostboks 8107 Dep0032 OSLO

Telefon: 22 54 19 50Telefaks: 22 54 19 51

Ansvarlig redaktør:Sylfest Lomheim

InternettTekstene i dette nummeret fins også på Internett: www.sprakradet.no

Redaktører:Svein Nestorsvein.nestor@sprakradet.noÅsta Norheimasta.norheim@sprakradet.no

Abonnement og adresse-endring:post@sprakradet.no

Signerte artikler står for forfatterenssyn.Fire nummer i året.Opplag: 25 000Redaksjonen avsluttet 18.4.2007

Form:NIGARD VENABYGDTrykk: PDC Tangen 2007

ISSN 0333-3825

Returadresse:

SPRÅKRÅDET

Postboks 8107 Dep

0032 OSLO

ISSN 0333-3825

B