Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Dag Finn Simonsen Språkrådet Borgå, 4. september...
-
Upload
akeem-pitts -
Category
Documents
-
view
35 -
download
0
description
Transcript of Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag Dag Finn Simonsen Språkrådet Borgå, 4. september...
Utfordringer for språkrøkten i Norge i dagDag Finn SimonsenSpråkrådetBorgå, 4. september 2009
Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag
Hva er språkrøkt?Språkrøkt og språknormerSpråkrøkterne og deres behovSpråkrøkt på de formelle nivåene av språketSpråkrøkt på de ikke-formelle nivåene (ordvalg, syntaks osv.)Hvordan kan vi møte utfordringene?
Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag
2
Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag
Operative språknormer eksisterer som en stilltiende overenskomst mellom språkbrukerne styrer språkbrukernes korrekthetsoppfatninger og språklige samhandling er språkets eksistensform – et språk eksisterer i den grad det finnes operative
normer som medlemmene av et språksamfunn har konvergerende intuisjoner om er ikke formulert – unntagen i enkelte tilfeller fragmentarisk og etterskuddsvis av
empiriske lingvister
Foreskrevne (preskriptive) normer er med nødvendighet formulert foreligger når noen har fastsatt at noe er riktig i språket er ikke uten videre operative, men kan bli det
(Etter Helge Dyvik)
Operative og foreskrevne språknormer
3
Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag
Svar på forespørsler per e-post til Språkrådets svartjeneste i 2006, fordelt på ulike typer emner
4
Skrivemåte og bøyning 11,6 %
Skriveregler 21,9 %
Uttale 1,6 %
Betydning, ordhistorie 11,1 %
Ordlegging, ordvalg 30,0 %
Avløserord, terminologi, egennavn
11,1 %
Andre spørsmål 12,8 %
I alt 100 %
Utfordringer for språkrøkten i Norge i dag
5
Privat riksmålsnorm Offisielt bokmål
tiden tiden el. tida
en tid en tid el. ei tid
årene årene el. åra
kastet kastet el. kasta
frem frem el. fram
ligne ligne el. likne
selv selv el. sjøl
flerre, fremdeles flerre el. flære, fremdeles el. framleis
tyve, tredve tjue, tretti
vidne, videnskap vitne, vitenskap
Riksmålsbegrepet oppstod rundt 1900, og riksmål ble offisielt omdøpt til bokmål i 1929 (landsmål ble samtidig omdøpt til nynorsk). Motstanderne av statens språkpolitikk holdt imidlertid fast ved ordet riksmål om sin mer konservative eller moderate norm.