Augdal2014

Augdal 2011

Dersom menneske blir mennesket først i møte med denandre, blir menneskenes møte med hverandre viktige.

I møte med all teknologien, står mennesket i fare for å mistesin verdi og dermed seg selv. Derfor blir mennesket heltavhengig av møtene og medmenneskene

Augdal 2011

ETT ER NØDVENDIG

Ett er nødvendig - heri denne vår vanskelige verdenav husville og heimløse:Å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørketog pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veienekan skimte lysi dine bebodde øyne.

Hans Børli

Augdal 2011

KriseKrise

nn Krise er en reaksjon på tap ellerKrise er en reaksjon på tap ellertrusselen om tap av noe, som hartrusselen om tap av noe, som harbetydelig verdi for den det gjelder.betydelig verdi for den det gjelder.

nn Det kan være noe ”ytre”, håndgripelig,Det kan være noe ”ytre”, håndgripelig,nn eller noe ”indre”, psykisk eller åndelig.eller noe ”indre”, psykisk eller åndelig.

Augdal 2014

Noen kaller det samtaleteknikk. Men iforhold til mennesker i krise er det hellersnakk om samtalens kunst. Kunsten er åskape kontakt, og kontakt skapesgjennom oppmerksomhet og autentisknærvær.

Augdal 2014

Krisen er noe man også skal levegjennom. Den er fremkalt avvanskeligheter, som man skal voksegjennom. Krisehjelp er derfor ikkebehandling eller problemløsning;Krisehjelp er hjelp til vekst.

Augdal 2014

Derfor er det ikke noe som alltid erriktig, og heller ingen ting som alltid erfeil - kanskje bare bortsett fra forsøket påå alltid si det «riktige», i stedet for det spontane ogekte.

Augdal 2014

Entydig riktige svar kan neppe angis isamtaler med mennesker om deres liv, ogde kan slett ikke gis på forhånd. Ektesamtale er noe som skjer i kontaktensøyeblikk.

Augdal 2014

For den som hjelper gjelder det at maner nærværende og til rådighet for denannen som den person, man selv er;oppmerksomt følger med den andre,dvs. ser og hører han eller henne;og respektfullt deler med den annen,hva som skjer med en selv i møtet.

Grunnfølelsene er: glede, sorg, vrede ogfrykt.

Augdal 2014

Når du som hjelper ikke vet hva du skalsi eller gjøre, er det det du skal si eller gjøre.

• Å være rådløs og målløs er også en delav virkeligheten, og virkeligheten eralltid vår beste venn.

• Følelser er medisin, ikke sykdom.

• Det er kontakten som trøster.

Augdal 2014

Mennesket har behov for mening

• Det er vel en mening med det!• Den som vet hvorfor, kan leve med et

hvilket som helst hvordan.Nietzsche

• Hva galt har vi gjort siden dette rammer oss?

Augdal 2014

Mennesket har behov for håp

• ”Å håpe vil ikke bare si å ha forhåpninger, men først og fremst være håpende”Kjeld Holm Dansk prest

• ”Håp og livsmot er en holdning, ikke en følelse. Derfor er håp ikke et psykologiske begrep, men derimot et eksistensielt begrep” Kjeld Holm Dansk prest

• ”Men kan ikke gi et annet menneske håp,- heller ikke gjennom nokså mye terapi, men man kan dele håp, for håp er en kvalitet, som oppstår i menneskelig fellesskap”Bruce D. Rumbold, Helplessness & Hope

Augdal 2014

Åpne spørsmål

• Hvordan har du det?• hva føler du?• kan du fortelle mer om dette?er eksempler på åpne spørsmål. Ikke minst i denførste fase er de et nyttig redskap til å la den andresette ord på sitt.

Augdal 2014

Aktiv lytting

Aktiv lytting innebærer å stille spørsmål til utdypningeller klargjøring av det som allerede er sagt.Helsearbeideren prøver å forstå det som er sagt, ogved spørsmål kan han hjelpe fram en størretydelighet. Dette kan hjelpe den andre til å sorteresine egne tanker.

Augdal 2014

Fortellingen om livet

Den eksistensielle hjelp skal gi styrke til å møte døden, og hjelp til å fullføre sitt livs

fortelling. Å finne mening og bevare håp er grunnleggende menneskelige behov, og

mange trenger hjelp til dette indre arbeidet.

Augdal 2014

Fortellingen om livet

Før et menneske dør vil han/hun forsøke å legge igjendet vesentligste av seg selv hos dem som følger. Nymening og nye håp kan komme til syne. Ansikt tilansikt med døden speiles det som har hatt betydning ilivet. Behovet for å gjøre opp status, å «få fullføre» erpåtrengende. Noen har behov for å leve ut sitt livssynog tro, andre må finne ut hvilken plattform de nå kanstå på. Dødsangst kan endres til dødsbevissthet ved atnoen våger dialogen om døden og deltar i prosessenmed og uten ord.

(Livshjelputvalget s.35)

Augdal 2011

Sorg og tap

Både den som skal dø og de nære pårørendegjennomlever tapsprosesser som har storekonsekvenser for den enkelte. Sorg er ikke bare etsymptom, men en legende kraft. Det er helsefarlig åikke sørge. Sorg er atskillelsens smerte. Dette er ennødvendig livssmerte som bør forløses og lindressammen med et medmenneske som har evne og viljetil å lytte over tid. Det er mye fortvilelse knyttet til åmiste helse, framtidsplaner, livet og sine kjære. Detlindrer å dele det med noen. Delt sorg er halv sorg,delt glede er dobbel glede.

Augdal 2014

Sorg og tap

Sorgarbeid og forsoningsprosesser krever tid, mot og krefter. Noen må være døråpnere, bygge bro i familiemotsetninger og tilby trøst. De fleste trenger mye støtte gjennom angsten og sorgen. Barn som pårørende må vies ekstra oppmerksomhet. Symboler, ritualer og ulike kulturers normer kan være av stor betydning for sorgarbeidet. Ingen kan leve uten trøst.

(Livshjelputvalget s.35)

Augdal 2011

Ferdigheter i kommunikasjonlæres og tilegnes

De er ikke ”medfødt”

Augdal 2011

God og effektiv kommunikasjon mellomhelsepersonell og pasienten er en nødvendigferdighet.Den spiller en sentral rolle i behandlingen ogrehabiliteringen, og kan være like viktig somprosdyrer og medikamenforskrivning.Gode kommunikasjon ferdigheter er spesieltviktig i palliativ medisin.

Stein Kaasa i Nordisk Lærebok i palliativ beh. og pleie

Augdal 2014

Communication

Communication usually requires greater

thought and planning than a drugprescription, and unfortunately it iscommenly administered in

subtherapeuticdoses.

Oxford Textbook of Palliativ Care

Augdal 2014

Problemer i kommunikasjon med”dødsdømte” pasienter

Hos pasienten• Manglende erfaring med døden i familien• Høye forventninger om vedvarende god helse• Materalisme (død = miste alt)• Religionens reduserte rolle• Frykt for døden-lidelse, -psykiske plager, -selve døden, -beh.,-familie og venner, -jobb, -økonomiske forhold.

Augdal 2014

Problemer i kommunikasjon med”dødsdømte” pasienter

Hos behandleren• Ubehag ved å være sammen med døende• Frykt for å bli lastet (”bli syndebukk”)• Frykt for å ikke mestre oppgaven (manglende• trening)• Frykt for å utløse en reaksjon hos pasienten• Frykt for å måtte si ”Jeg vet ikke”• Frykt for å uttrykke følelser• Egen frykt for sykdom og død• Frykt for overordnede (som ikke mestrer det)

Augdal 2014

Kommunikasjon

• Kommunikasjon er en to veis prosess sombør gi pasienten mulighet til å komme fremmed sine engstelser og bekymringer• Kommunikasjon er noe langt mer enn det

å gi informasjon• Kommunikasjon innbefatter også det ålytte

Augdal 2014

Samtaleteknikk

Fremmende• Åpne, direkte spørsmål• Psykologisk fokus• Presiseringer• Oppfordring til følelser• Klarlegging av psykiske

sider• Reaksjon på stikkord• Medfølelse• Gjetning basert på fakta

Hemmende• Snevre spørsmål• Multiple spørsmål• Ledende spørsmål• Klarlegging med fysisk

fokus• Råd• Forsikringer• For tidlig råd• For tidlig forsikringFaulkner, Maguire; Samtale med kreftpas

og deres familier

Augdal 2014

TILLIT

”Så lenge du har tillit til at «frakkefolket»faktisk bryr seg om deg, er det utrolighvilken tabbekvote du innvilger dem.”

Tillit må man gjøre seg fortjent til ogden må opparbeides.

Tillit er uhyre viktig for at pasientenskal føle seg ivaretatt på sin vei motdøden

Augdal 2014

Forhold deg til følelser

Vis at du registrer følelsene/reaksjonene”Jeg kan se at dette er vanskelig for deg”

Alminneliggjør følelsene/reaksjonene”Det er vanlig for pasienter å føle det slik”

Utforsk følelsene”Kan du fortelle hva du føler akkurat nå.””Hva mener du med det du sa?”

Augdal 2014

Førsteinntrykk

Det er vanskeligå rette opp et dårligførsteinntrykk

å rette ned et godtførsteinntrykk