UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren

Sakstype:

Møtesaksnr .:

Møtenr.:

Møtedato:

Notatdato:

Arkivsaksnr.:

Saksbehandler:

Diskusjonssak

D-sak1

1/2015 27. januar 2014

15. januar 2014

Isabell Lexow, Eiendomsavdelingen

Utarbeidelse av masterplan for UiOs eiendommer - avholdelse av styreseminar 27.01 i den forbindelse

Bakgrunn I forbindelse med utarbeidelse av en ny masterplan for UiOs eiendommer, skal det avholdes et styreseminar 27.01.2015. Ønsket om et seminar ble fremmet under diskusjonssak om masterplanen i styremøte 02.12.2014. Det ble i samme møte fremmet ønske om en mer åpen prosess med tettere involvering av styret.

I prosessen med masterplanen så langt har saken vært fremmet i styret 26.11.2013 (d-sak), 04.02.2014 (d-sak), 10.09.2014 (o-sak), 21.10.2014 (o-sak), 02.12.2014 (d-sak). I tillegg til styreseminaret den 27.01.2015legges det i 2015 opp til opp til en diskusjonssak i styret 10.03 og en vedtakssak 23.06.

I tillegg til styre behandling har vi også hatt/vil ha dialog og forankring av masterplanen hos fakulteter, studenter, vernelinjen og tjenstemannsorganisasjonene.

Hovedtemaene i presentasjon av masterplan i møte 02.12.2014 var behov for funksjonell oppgradering, mer effektiv bruk av eksisterende arealer, fortetting/utviklingspotensiale, integrasjon mellom campus og byen, offentlige funksjoner i 1. etg., miljøstrategi, prioritering av prosjekter og utredning av finansieringsalternativer.

Fokus på styreseminaret vil være rammene for EAs virksomhet og UiOs bruk av arealer.

Hovedproblemstillinger 1. Dagens ordninger for finansiering gir universitetet liten forutsigbarhet i forhold til større

vedlikeholdsoppgaver, oppgradering av bygningsmassen og nybygg. Videre representerer dagens internhusleieordning ikke noe insitament for god og effektiv bruk av arealer.

2. For å kunne realisere en strategisk masterplan, trengs det mer forutsigbarhet i finansiering og større evne til å ta store løft. På denne bakgrunn ønsker vi å starte en prosess og diskusjon omkring:

Utrede muligheter for finansiering innenfor dagens rammer, inkludert internhusleie. Utrede mulighetene for mer effektiv bruk av eksisterende arealer.

UiO :

t~~~r::t~ universitetsdirektør

Vedlegg: Program for styreseminar 27.01.2015

John Skogen eiendomsdirektør

Dokumenter fra siste styremøte 02.12.2014; notat og presentasjon Rapport «Økonomimodeller UiO»- vil bli ettersendt

2

Styreseminar om masterplanen Tidspunkt: 27.01.2015, kl. 0900-1200 Sted: Tøyen hovedgård Hovedtema: Rammer for finansiering av større byggeprosjekter Program: 09.00 Velkommen – v/Ole Petter Ottersen, rektor UiO (ordstyrer) 09.10 Organisering og finansiering av større vedlikeholdsoppgaver og

byggeprosjekter - v/John Skogen, Eiendomsdirektør UiO 09.20 UiO’s muligheter og utfordringer og andres vei ut av en vanskelig

situasjon – v/ Svein Bjørberg, Multiconsult/professor II NTNU 09.50 Pause 10.00 Innledning til diskusjon – v/Ole Petter Ottersen 10.10 Diskusjon og refleksjoner 11.50 Oppsummering – v/Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, universitetsdirektør UiO

FRA UNIVERSITETSDIREKTØREN FREMLEGGSNOTAT Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtedato:2. desember 2014 Notatdato.: 19. november 2014 Arkivsaksnr:

Saksbehandler: IL / ISL

TIL UNIVERSITETSSTYRET

Side 1

«Rom for et fremragende universitet» – Ny masterplan for Universitetet i Oslo. INNLEDNINGBakgrunnforarbeidetUiOsmasterplaneringenformellplantypeetterPlan‐ogbygningsloven,menetinterntdokumentsomdefinererdeoverordnederammeneforenønsketfysiskutviklingavinstitusjonensomhelhetfremover.Planengirsamtidigensamletoversiktoverinstitusjonensstorebygningsmasse‐overtekniskogfunksjonellstandardforhverenkeltbygning–ogoverdeulikefagmiljøenesønskerogbehovforfornyelseogoppgradering.ForEiendomsavdelingensvirksomheterdetteetviktigfundament.Eksisterendemasterplanerfra2007.Idettedokumenterbasisinformasjonomuniversitetsbygningersamletoggjortallmenttilgjengeligforførstegangogtilstandenogutfordringeneerbeskrevet.Menenslikoversikttrengeroppdatering.Ettilbakeblikkviseratmyeharmyeskjeddpåde7‐8årenesomhargått,ogmangeprosjektererogsåunderarbeidiStatsbyggselleriegenregifortiden.Nåerdetåpenbartpåhøytidåsefremoverigjen–bådemedenkortogenlangplanhorisont.StatusfordestoreprosjekteneI2010varmasterplanenfra2007etviktiggrunnlagforprioriteringavdestorenybygg‐prosjektenesomomtalesiStrategi2020:

1‐ Livsvitenskapsbygget(LVS)StatsbyggharfåttbevilgningtilskisseprosjektforLivsvitenskapsbyggetetteravholdtkonkurranseforvalgavprosjektogplanleggingsteam

2‐ Kulturhistoriskmuseum(KHM)Plan‐ogdesignkonkurransefornyttvikingtidsmuseumpåBygdøyerunderforberedelseiregiavStatsbygg(førstefaseKHM‐fornyelse)

3‐ Odontologiskfakultet(OD)KDharlagtfremkonseptvalgutredning,konseptvalgutredningengårinnfornybyggpånyttsted.Kvalitetssikrer,DovregruppenogTranportøkonomisk

Side 2

2

institutt,konkludererderimotmedutbyggingpåegentomtiGeitmyrsveien.KDharderforgittStatsbyggioppdragåvurderedimensjoneringsgrunnlagogutbyggingsmuligheterpåegentomt.Statsbyggsittarbeidvilforeliggeijanuar2015.

4‐ UtstillingsveksthuspåTøyenKDhargittStatsbyggioppdragåstuderemuligheteneforårealiseremuseetskonseptinnenfortidligeregodkjentekostnadsrammer.StudienerlevertmedgodeløsningerogdetergittpositivekommentarerfraUiO(EAogNHM)

5‐ NyttmagasinbyggforNaturhistoriskmuseumpåTøyen(NHM)Ingenendringidetteprosjektet.MidlertidigmagasineretablerespåØkern.

ToandrestoreprosjekternevnesogsåiStrategi2020:

1. SamlingenavrealfagsbibliotekeneiWilhelmBjerkneshus–somUiOselvharbekostet–erfullførtogbletattibrukvåren2012

2. Samlingenavvirksomhetentildetjuridiskefakultetervedtattavuniversitetsstyret,EntraerbyggherreogUiOvilværeleietaker.DetgjenstårfortsattenendeligakseptfraKD,samtgodkjenningavbyggeprosjektetiOslokommune.Detvilanslagsvisværefireårtilinnflyttingkanskje.

RollerogansvarEiendomsavdelingen(EA)vedUiOharforvaltningsansvaretforbygningsmassenvedUiOogprosjektansvaretfornyetiltakiuniversitetetsegenregi.VedgjennomføringavstoreprosjekterforuniversiteteneerStatsbyggansvarligbyggherre,ogbevilgningertilslikeprosjektergisavStortingetoverKommunal‐ogfornyingsdepartementetsbudsjettdirektetilStatsbygg.Forutforbevilgning,liggeromfattendeogtidkrevendearbeids‐prosesserstyrtavFinansdepartementetskravtilstore,statligeinvesteringsprosjekter.FørstefaseerprioriteringavbyggeprosjektetfraKunnskapsdepartementetsside,ogKDharenlanglisteoverprosjektersomventerpårealisering.Oslokommuneerregulerings‐ogplanmyndighetihovedstaden,ogUiOmåogsåforholdesegbådetilByantikvarenogRiksantikvarennårdeterønskeligågjøreendringerieksisterendebygningsmasse.InterntvedUiOharEAipraksistoroller‐eier(strategiogutvikling)ogforvalter(FDV)avbygningsmassen.Studentene,fagmiljøeneogLOSerbrukerne,ogdetsammeerStudentsamskipnadeniOslo(SiO),sometterforskriftenetilSamskipnadslovenharkravpåfri‐stasjon(lokalerstiltvederlagsfritttildisposisjon)fordetmesteavsinvirksomhetvedallemedlemsinstitusjoner.UiOharogsåenkeltekommersielleleietakere,mendedisponereretsværtbegrensetareal.Eiendomsmassenutgjørtilsammen460.000kvmiegnebyggi2014.ItilleggleierUiO110.000kvm.

Side 3

3

HensiktenmedennymasterplanDennyeplanenhararbeidstittelen"Romforetfremragendeuniversitet",ogdeneristørregradtenktsomenutviklingsplanforUiOsbygningsmasse–ogsåietmerlangsiktigperspektiv.DenskalforsøkeågisvarpåhvordanviktigemålformulertiStrategi2020kanleggestilgrunnforprioriteringeravinvesteringstiltakknyttettilbygningeroginfrastruktur.IdetendeligeplandokumentetbørUiOsamlesegomnoenklaresignalerpåoverordnetnivåomønskerogambisjonerforfremtidigutviklingavsineviktigstecampusområder.DetinnebærerogsååavklarenærmerehvaUiOsersegistandtilågjøreselvinnenforegnebudsjettrammer.VideremåviformidleogbegrunneinstitusjonensbehovtilstatenomprioriteringavbevilgningertilfornyelseogforbedringavUiO’sfysiskeinfrastrukturfremover.Viserenklartendenstilatstateniøkendegradserpåslikeinvesteringersomviktigestrategiskesatsinger.Hvordanskalvivinnefremienhardkonkurranse?Oghvordanskalvidekkepåtrengendebehovsomikkekansiesåhatydeligfagstrategiskkarakter?EAharsålangtiarbeidetværtidialogmedStudentparlamentet,allefakultetene,detomuseene,UB,SiOm.fl..Etegetvedleggtilplaneninneholderfaktakunnskapombygningeneogomulikeenhetersarealsituasjonog–ønsker.ItilleggharEAogsåinnhentetsynspunkterogrådfraeksternevedr.finansiering,porteføljestyring,klimaogmiljø,fortetting,by‐integrasjon,arealbrukseffektiviseringetc.Alleinnspillogforslaghargittinspirasjontiloginngåriunderlagetformasterplanen.Masterplanenvilikkegikonkretesvarpåalleinterneønsker,mensetteruliketyperutfordringerinnienmeroverordnetsammenhengogpekerpåhvilkeområderogtemasombørutforskesnærmeredekommendeårene.EAsarbeidsformog‐prioriteringsprosesserMasterplandokumentetmåværetilstrekkeligkonkretslikatdetkanavklareshvilkestørreprosesserogoppgaversomskalhaprioritetfremover.DethandlerselvsagtomåbidratilåfullføreigangsatteprosjektersammenmedStatsbyggogtilåutnytteinternkapasitetogressurserbestmulig,mendethandlerogsåomdenløpendekontaktenmellomEAogbrukermiljøeneombrukerbehov..EAharetablertenhalvårligdialogmedbrukermiljøenederbådedagsaktuelleproblemerogmerlangsiktigbehovregistreres.GodtsamarbeidforutsetteratogsåbrukerneevneråprioritereogatEAfårdedikertekontaktpersonerfradenenkelteavdeling/enhet.Deteritillegginnførtetårligfellesmøteforalleenhetenesominngåribudsjettprosessenderprioriteringavinterneforbedringsprosjekterdiskuteres.Fagmiljøenesogstudentenessynspunktertilleggesstorvekt.Detopplevesnyttigatallefårsehelhetenogforstårnødvendighetenavåprioritereinnenfortilgjengeligeøkonomiskerammer,samtavklartrollerogansvarmellomEAogenhetene.

Side 4

4

Goddialogombehovogprioriteringerfølgesoppavmerpresisebestillingerfrabrukerne.Avdelingenernyligomorganisert,ogmangeavEAsmedarbeidereerkursetiprosjektledelseog‐styringdetsisteåret.Etnyttprosjektporteføljestyrings‐verktøyerogsåunderimplementering,detteskalsikreforutsigbarhetogprioritetforprosjektersomstøttertettoppomUiOsstrategi.Altdettehandleromåprofesjonalisereløpendeeiendomsutvikling.SamtidigharEAogsåansvaretforatUiOoverholderHMS‐krav,f.eks.inneklimakravogandrekravtilbygningenesutformingogstandard.MedUiOsaldrendebygningsmasse,erdetteenbetydeligutfordring–ogsåøkonomisk.

DISKUSJONSTEMAFornyelsesbehovNyebehov‐nyeundervisnings‐ogstudieformer‐romforsamarbeid/tverrfaglighetDetsomåpenbartharskjedddesenereårene,eratmangestudenterhartattibrukfoajeer,andrefellesrom,kantinerogkaffebarersomstudiesteder.Laptopognettbrett,godnett‐tilgangogstadigfleredigitaletjenestergjørdettemulig,ogmangesynesåtrivesmedåfinnesegetarbeidsstedmidtifellesskapet.Biblioteketslæringssentreerensuksess,ogdeansattefølgerforsiktigetterutavkontorene.Deterbehovforåkartleggekonsekvenseneavdisseendringenenårdetgjelderarealbruk.Hvisgamlelesesals‐plasserstårubruktogmangekontorerførstogfremstfungerersometpersonliglager,erdetkanskjepåtideåvurderenybrukavarealmedlavanvendelse?Fleremiljøerønskerseglokalersomkandisponeresifellesskapavforskningsprosjekterderansatte,stipendiater,gjesteforskereogandrekanjobbesammenovertid.Storeeksternetildelingeravforskningsmidler,foreksempeltilsentreforfremragendeforskning(SFF),harutløststortinterntombyggingsbehov.Menetterspørselenetterprosjektlokalergjelderogsåandretypersamarbeid.SkalUiOfåtilmertverrfagligforskningogundervisning,vilogsådetsannsynligvisøkeetterspørselenetteregnedefelleslokalerytterligere.UiOutdannerstudentersomvilfåviktigeposisjonerisamfunnet,bidratilsamfunns‐utviklingenogtryggelandetsfremtidigelevekår.KanUiOforberedestudentenebedrepådettevedågirammerforettetteresamarbeidmedutvalgtnæringsliv?Dettevilkreveatvirksomheterkanlokaliseresienmerintegrertstrukturpåellerinærhetenavcampus.

Side 5

5

EAønskeråundersøkemuligheterformereffektivtogsystematiskbrukavlokalerogsåmedtankepåegnethetogmulighetforomdisponeringtilnyeformål.Detforutsettesatutredningeneskjerisamarbeidmedfakultetene.EAberomstyretssynspunkterogtilslutningtilatarbeidetigangsettesiforlengelsenavmasterplanarbeidet.Offentligtilgjengelighetogfunksjonerpå1.etasjeplanDenoppgraderingenavuteområdenepåBlindernsomharfunnetsteddesisteårene,erhøytverdsattogharvirkeligløftetuniversitetetsstørstecampus.SamtidigharBlindernfåttflerekaffebareroguliketyperspisesteder.Vedoppgraderingavbygninger,erdetlagtvektpåååpneoppfoajeeroggistudenterogansattemeranvendeligesosialerom.Mangestedererdissearealeneogsåprydetmedutvalgtekunstverkavhøykvalitet.EAmenerdenneutviklingenbørfortsettemedenambisjonomågjøredettilenmerattraktivopplevelseåbesøkeuniversitetet,bådepåBlindernogpåandrecampus‐områder.Detsomtildagligertilgledeforansatteogstudenter,kansannsynligvisogsåmedhellpresenteresoggjøresattraktivtforetstørrepublikum–noeUiObevisstbørleggetilretteformergenerelt.Allestore,statligebyggeprosjekterharettilhørendekunstbudsjett,ogUiOskunstforvalterdeltaraktivtiarbeidetmedåfinneegnedeutsmykkingsobjekterog‐former.UiOskunstsamlingerbetydeligogeristadigvekst.Denbørbrukesogpromoteresmerbevisstsometaktivum.Fortsatterservicetilbudetpåcampusområdenesværtbegrenset.Mangeetterlyseretbedretilbud,menskalvilykkesmedåfåmerkommersiellaktivitettilBlindern,mådetsannsynligvisskapesetstørremarked,ogUiOmåspillepålagmedaktøreneiaktuellebransjer.Detmåtenkesmålrettetoglangsiktigogjaktesetterkonkretemuligheterhvergangetendringsprosjektigangsettes.Fredrikke‐byggetstoferdigi1961ogerfortsattkjerneniUiOstilbudtilstudentene.Detergjortutbedringerimangefaser,menEAmenertidenermodenforåsenærmerepåhvordanstudenttilbudetpålandetsstørstecampuskangjøresmerattraktivt.Lokalersomikkeeromfattetav«fristasjonsavtaler»skalleiesutpåmarkedsmessigevilkår.DoghensyntattdenutviklingsfasenBlinderneriforholdtildette.EAharintensjonomågjøreuniversitetetsbygningeråpneogmertilgjengeligogattraktiveogsåforallmennheten.EAforeslåråleggedetinnsometfunksjoneltprogramkravinyebygningerellernårgamlebygningerskaloppgraderes.

Side 6

6

EffektiviseringArealeffektiviseringieksisterendebebyggelseMangemiljøeroppleveratdehararealknapphet.Ifølgearbeidetmedfaktadelenavplanengjelderdetbådekontorer,undervisningsarealogenkeltespesialrom(eks.magasiner).EnårsaktilatmanoppleverarealknapphetkanværeatdeleravUiO’sarealerikkeertilstrekkelighensiktsmessigeiforholdtildagensbruk.IdagmanglerEApåliteligstatistikksomfortellerombruksfrekvensforuliketyperrom,ogdeterderforvanskeligåsetendenserogendringerovertid.Detertroligenvissutviklingiretningavmerfellesbrukavmøteromogundervisningsrom–iallefallinnenforfakultetene,mendettekanikkedokumenteres,ogvivethellerikkehvadetvilleværemuligåhenteaveffektiviseringsgevinstomviforsøkeråstimulereaktivttildet.EAforeslåråundersøkeomfangetavuegnetearealerogvurdereomdissebørtasibruktilandreformålsomstudentboliger,forskerboligerellertilhørendeservicefunksjoner.Dettekanbidratiløktaktivitetpåcampusgjennomdøgnet,noesombla.girøkttrygghetiområdet.Eventuellebehovfornyeegnetearealerkanløsesgjennomfortettingpåegenellernærliggendeeiendom.Viberominnspillogtilslutningtilatdettearbeidetgjennomføresiforlengelsenavmasterplanarbeidet.InternhusleieEAoppfatteratUiO’sinternhusleieordningikkebidrartileffektivbrukavarealerogermodenforrevisjon.KDharogsåbebudetenevalueringavalleuniversitetenesinternhusleieordninger,menarbeideterikkeigangsattennå.EAvilkommetilbaketilhvilkeprinsippersombørleggestilgrunnforennyhusleieordning.Ønsketeråutvikleennyordningsomfungerersometreeltincitamentforlokalarealeffektivisering.Enendringavinternhusleieordningenmåogsåseesisammenhengmedeventueltnyefinansierings‐ogorganiseringsformerforEA.Idenneomgangønskesstyretssignalerombrukenavslikevirkemidler.Utvikling/fortettingFortettingpåegengrunn?NårLivsvitenskapsbyggeterrealisert,erheledetstoreekspensjonsarealetiGaustadbekkdalentattibruk.DetbetyratUiOmåvurderefortettingsmulighetenepåellernærBlindernforåsikrefremtidigeutbyggingsmuligheter.Studierviseratpotensialeterder.PåBlindernharmyndighetenetidligeretillattbyggingopptil10‐12.etg.,sådeterkanskjeogsåmuligåvoksemerihøydenenkeltesteder.MenetteratRiksantikvarensommeren2014vernetaksenogutomhusanleggetsamtmange

Side 7

7

avbygningenepåBlindern,mådetvurderesgrundigerehvadeterrealistiskåfågjennomslagfor.DetvilsannsynligvisværebehovforennyreguleringsplanforheleellerdeleravBlindernogienslikplanprosessmenerEAatutbyggingspotensialetogsåbørkartleggesnærmere.EAforeslåråutarbeideenplansombelyserutbyggingspotensialetpåBlindernogønskersynspunkterfrastyretpåfortettingpåBlindernCampus.Fortettingrundtsentraleknutepunkter/ekspansjonsmuligheterinærområde?Dadetpå1920‐talletblebesluttetatuniversitetetsvidereutbyggingskulleskjepåBlindern,vardettesværtlandligeomgivelser.Denførstebygningen–Farmasibygningen–blereisti1931.BortsettfraBlindernstudenthjem(1925),varUllevålhagebyogvillaområdenepåFrøndengangdenærmestenaboene.FortsattopplevesBlindernsomstilleogganskeisolertfraomgivelseneselvomdetkunertostopppåT‐banentilNationaltheatret.IdagerOslodenraskestvoksendehovedstadeniEuropaogdetforventesenstorbefolkningsvekstibyenfremover.MajorstuaområdetisørstårforanenstorfortettingogNRKharplaneromåflyttefraMarienlyst.Opplysningsvesenetsfondeiertomtegrunn‐ogsåfleretomtersomUiOfester–ogfondeteropptattavåutnyttedisseverdienebedre.Detmåforventeshøyutnyttelsepåarealsomfondetevt.selgernærBlindern.NordforBlindernharOsloUniversitetssykehuskraftigeekspansjonsplanerByenvilkommenærmere.TidligereforsøkpååfåstatentilåsikrenybyggegrunnforUiOinærområdet,harikkeførtfrem.UiOharsværtbegrensetanledningtilåhandlepåegnevegne.Nemkosolgtenettoppsineiendommidtikjernenavdagenscampusutenatstatligeforkjøps‐muligheterbleforsøkttattibrukognordforBlindernarbeiderOslouniversitetssykehusmedstoreutbyggingsplanerStudentsamskipnadeniOslo(SiO)arbeiderforåøkeantalletstudentboligerihovedstaden,ogtomternærT‐banensholdeplasserersærligavinteresse.SiOeierflereeiendommeriBlindernveienogEiendomsavdelingenserdetsompositivtåfårflerestudenterbosattiumiddelbarnærhetavBlindern.VedForskningsparkenstasjonliggerdetmuligheterforfortettingsomkandekkeflereformål–eks.studentboligerellerforskerhotell.Børviherhamednoeomutviklingavuegnedekontor‐ogundervisnings‐byggtileksempelvisboliger,påcampus?EAserbehovforåkartleggeeiendomsforholdogreguleringsstatusinærområdetrundtBlindernmedtankepåmermålrettetarbeidforåsikrefremtidigeekspansjonsområderforUiO.Viberomstyretssynspunkterogtilslutningtilåigangsetteetsliktarbeid.

Side 8

8

GjennomføringMiljøambisjonerUniversitetetsgamlebygningerholderikkepålangtnærdenmiljøstandardsomklima‐utfordringenetilsieratvibørsiktemot.Deterriktignokgjortendelforbedringerdesenereårene,menstoreskrittiriktigretningfårvibaretilvedbevisstomleggingnåretombyggingsprosjektellerrehabiliteringsprosjektskalplanlegges.Fornyebygg,økernåStatsbyggsinemiljøambisjonerpåstatensvegne.CO2nøytralitetbørværeetmål,oghelstbørbygningeneomgjøresslikatdeommuligblirenergipositivepålengresikt.Detanslåsenprisøkningforombyggingaveteksisterendebyggpå17‐20%omdetløftesfraåværeetkonvensjoneltprosjekttilåblietenerginøytraltbygg.Talleterusikkertogvilopplagtvarierefrabyggtilbygg.Fornoenbygningervilarealtapetvedågjøremerdrastisketiltakforåoppnåbedremiljø‐standard,kunneblisåstortatdetikkeertilrådelig.ImidlertidønskerEAåsenærmerepåhvordandegamlebygningenepåNedreBlindernkantilpassesenannenenergibruknårdeetterhvertkantasibrukfornyeformål.DettebørogsåværeetmålforrehabiliteringsprosjektenepåTøyen.DettebetyratUiOmåværevilligtilåeksperimenteremerenntidligere.EAforeslåratdetvedstørrerehabiliteringsprosjektersettesetmålomBREEAM‐ExcellentogvednybyggstilleskravomBREEAM‐Excellent.Viberomstyretsinnspillogtilslutningtiletsliktambisjonsnivåoggenerelleføringerforvåremiljømål.

Finansiering‐nyegrep/nyefunksjonerognyesamarbeidspartnereDeteretfaktumatstatensfinansieringavbygningsmessigvedlikeholderlangtfratilfredsstillende.ForholdeterbelystiRiksrevisjonensrapportOmstatensforvaltningaveiendomsmasseniuniversitets‐oghøgskolesektoren,Dok.3:4:2013,somtidligereerfremlagtforuniversitetsstyret.SelvomKunnskapsdepartementetfortidenutrederennyfinansieringsmodellforU&H‐sektoren,virkerdetikkesomøkonomienknyttettileiendomerinkludertmedtankepåbehovforåginoeninstitusjonerendrederammer.GapetiforholdettilbehovforoppgraderingersærdelesstortforUiOfordiviharsåmangestore,gamleogteknisknedslittebygningersomikkeerfunksjonellefordagensbruk.Mangeavdissebygningeneersamtidigavnasjonalogkulturellverdi,ogi2014fredetellervernetRiksantikvarenrundt70%aveksteriører,mangeinngangspartierogendelinteriørervedUiOsbygningeroganlegg.Deteriutgangspunktetpositivtatverdifullebygningerfredesellervernes,mendetgjenståråavklarehvilkeproblemerdetteskaperforUiOiforholdtilendringsbehovogoppfølgingsarbeid.Ennymasterplanvilomtaledettemeridetaljsålangtdeterklartinnenjuni2015.

Side 9

9

RammeneforådriveeiendomsutviklingpåenmerprofesjonellmåteeridagikketilstedeforUiO.Universitetetkanikkelånefinansieretiltakellerinvesteringerinybygg,ogviharhellerikkeanledningtilåselgeeiendomutenstatliggodkjenning.UiOevnerikkeåsikreetverdibevarendevedlikeholdavsinstorebygningsmasseutenåavsettelangtstørreressurserennidagtilformålet.Fordidetteerpengersombarekanhentesfrafagligvirksomhet,anseesdetnærmestumuligåfåtilmerkbareendringerpåkortsikt.Ipraksisøkervedlikeholdsetterslepethverdagselvomdetkommernybygg.Driftskostnadenesomfølgeavøktarealforutsettesogsådekketinnenforegnebudsjett‐rammer.EAforeslåråutredeulikefinansielleinstrumentersomkanbidratilåløseutfordringerforeiendomsmassen.Viberomstyretsinnspillogtilslutningtilåigangsetteenslikprosess.Dekommendeplanområdene–fireprioriterteområderforplanleggingSkjematiskkanUiOdelesiseksgeografiskeområder:

ØvreGaustad(påoversidenavRingveien) NedreGaustadinkl.Gaustadbekkdalen ØverBlindern(påoversidenavBlindernveien) NedreBlindern Sentruminkl.Bygdøy Tøyen,inkl.Økern

Destørsteutfordringeneiførstefaseravplanperiodenvilvære:GaustadbekkdalenmedLivsvitenskapsbyggetSomdetfremgåratoversiktenpåside1,innebærerLivsvitenskapsbyggetatdetvilblistoreendringeriNedreGaustaddetnesteti‐året.DettevilførstogfremstskjeiStatsbyggsregiinærtsamarbeidmedUiO.IdetteområdetvilogsåOUSsineplaneromnyttsamletsykehuspåvirkeutviklingenistorgrad.Sentrumsområdetinkl.TullinløkkaogBygdøyStatsbyggvilogsåarbeidemedsentrumsområdet,oghermåogsåUiOnedleggebetydeliginnsatsforåsikregodinternkoordineringoggoddialogmedulikeeksterneaktører.VimåavklareUiO’sønskerfordettesentralebyområdetpålengresikt.DettebådeiforholdtilJuridiskfakultetogKHM.NedreBlindernEtteratLivsvitenskapsbyggetferdigstillesvillokalenetilkjemiogfarmasipåNedre

Side 10

10

Blindernfraflyttes.Dettevilkreveenendretbrukavmangebygningeridetteområdetogvimåforberedefordennenyesituasjonen.TøyenHeleTøyen‐områdeteristøpeskjeenmed«Tøyen‐løftet»ogforUiO/NHMvildetnyeveksthusetværesentraltidenvidereplanleggingenavområdet.DegamlebygningenevedNHMpåTøyenharetmegetstorerehabiliteringsbehovsomvilleggebeslagpåbetydeligeressurserfraUiOioverskueligfremtid.Eiendomsavdelingenserbehovforåprioriteredissefireområdeneforutredningogplanleggingdenærmesteåreneogønskerstyretssynspunkterpåenslikprioritering.

RO

M F

OR

ET

FREM

RA

GEN

DE

UN

IVER

SITE

TU

iO M

aste

rpla

n 20

15

Fred

erik

ke 2

020?

Styr

ebeh

andl

ing

-dia

log

-for

ankr

ing

•S

tyre

sak

D-S

AK

26

.11.

2013

•S

tyre

sak

D-S

AK

04

.02.

2014

•S

tyre

sak

O-S

AK

10

.09.

2014

•S

tyre

sak

O-S

AK

21.1

0.20

14•

Sty

resa

k D

-SA

K

02.1

2.20

14•

Sty

resa

k D

-SA

K

10.0

3.20

15•

Sty

resa

k V

-SA

K

23.0

6.20

15

Nye

Blin

dern

sta

sjon

?

•D

ialo

g og

fora

nkrin

g ho

s fa

kulte

ter,

UiO

-lede

lse,

stu

dent

er.

•R

åd fr

a ek

ster

n re

fera

nseg

rupp

e•

Vid

ere

pros

ess

med

LO

S,

vern

elin

je, t

jens

tem

anns

org.

mv.

Stat

us s

tore

pro

sjek

ter

•Li

vsvi

tens

kaps

bygg

et•

Viki

ngtid

smus

eet K

HM

•O

dont

olog

isk

faku

ltet

•U

tstil

lings

veks

thus

NH

M•

Jurid

isk

faku

ltet

Beh

ov fo

r en

mas

terp

lan?

Eien

dom

savd

elin

gen

skal

gje

nnom

forv

altn

ing

og u

tvik

ling

av

bygn

ings

mas

sen

legg

e til

rette

for f

rem

rage

nde

stud

ie-o

g fo

rskn

ings

kval

itet.

Mas

terp

lane

n vi

l leg

ge fø

ringe

r for

retn

inge

n i d

ette

ar

beid

et.

Forn

yels

esbe

hov

•N

ye u

nder

visn

ings

-og

stud

iefo

rmer

-ro

m fo

r sam

arbe

id/tv

errfa

glig

het

•O

ffent

lig ti

lgje

ngel

ighe

t og

funk

sjon

er p

å 1.

eta

sjep

lan

Effe

ktiv

iser

ing

•A

real

effe

ktiv

iser

ing

i eks

iste

rend

e be

bygg

else

•H

usle

ieor

dnin

gen/

sam

bruk

/fler

e da

glig

e br

ukst

imer

Utv

iklin

g/fo

rtet

ting

•Fo

rtetti

ng p

å eg

en g

runn

/forte

tting

rund

t sen

trale

knu

tepu

nkte

r •

Eks

pans

jons

mul

ighe

ter i

næ

rom

råde

Gje

nnom

førin

g•

Milj

øam

bisj

oner

•Fi

nans

ierin

g

Forn

yels

esbe

hov

Hyp

otes

e:

«UiO

må

forn

ye s

eg fo

r å im

øtek

omm

e ny

e be

hov

og o

ppre

tthol

de s

in a

ttrak

tivite

t»

Lucy

Sm

iths

Hus

Are

alef

fekt

ivis

erin

g H

ypot

ese:

«E

ffekt

iv a

real

bruk

kan

bid

ra ti

l red

user

t ar

ealb

ehov

»

Mul

timap

–eg

neth

etsv

urde

ring

(dag

ens

form

ål –

Blin

dern

)

Are

alef

fekt

ivis

erin

g

Grad av egnethe

t

Dårlig egnet, 

Dårlig egnet og

men

 god

 då

rlig 

tilpa

sningsdyktighe

ttilpa

sningsdyktighe

t

Eks: Fredrikke

Eks:Nils Trescho

ws h

usEks: Kjemibygningen

 Eks:Geo

logibygniingen

God

t egnet

God

 egnethe

tog

 god

 men

 dårlig 

tilpa

sningsdyktighe

ttilpa

sningsdyktighe

tEks:Soph

us Bugges h

usEks: ZEB

‐bygningen

Eks: Geo

rgSverdrup

s hus

Eks:Nils Hen

rik Abe

ls hu

sGrad av tilpasningsdyktig

het

Utv

iklin

g og

fort

ettin

gH

ypot

ese:

«F

or å

kun

ne iv

aret

a fr

emtid

ige

beho

v m

å vi

ha

en

plan

for e

kspa

nsjo

nsm

ulig

hete

r»

Utv

iklin

g og

fort

ettin

g

Mul

ighe

ter?

Gje

nnom

førin

g -m

iljø

Hyp

otes

e:

«UiO

s b

ygni

nger

hol

der i

kke

den

milj

ø-st

anda

rden

som

klim

autfo

rdrin

gene

tils

ier a

t vi

bør s

ikte

mot

»

Milj

øam

bisj

oner

Milj

østr

ateg

i for

byg

ning

smas

sen

og fo

r drif

t på

UiO

•S

kal E

A le

de a

n de

nne

utvi

klin

gen?

•B

ør fo

rskn

ings

milj

øer v

ed U

iO h

a en

rolle

slik

at

eien

dom

savd

elin

gens

pro

sjek

ter f

unge

re s

om «

test

base

»?

•S

kal v

i vel

ge e

nerg

ispa

rem

ål, e

ller k

nytte

oss

opp

til i

nter

nasj

onal

e

miljø

stan

dard

er, m

ed e

t bre

dt fo

kus?

Milj

øEn

ergi

CO

2

Gje

nnom

førin

g

Hyp

otes

e:

«Dag

ens

finan

sier

ings

mod

ell l

egge

r ikk

e gr

unnl

ag

for n

ødve

ndig

ved

likeh

old/

oppg

rade

ring

av

bygn

ings

mas

se o

g ny

bygg

»

•U

tfors

ke m

ulig

hete

r for

fina

nsie

ring

inne

nfor

dag

ens

ram

mer

, in

klud

ert i

nter

nhus

leie

•M

anda

t til

å ar

beid

e vi

dere

med

and

re fi

nans

ierin

gsal

tern

ativ

er,

som

ligg

er u

tenf

or d

agen

s ra

mm

er•

Nye

gre

p/ny

e sa

mar

beid

spar

tner

e

Fina

nsie

ring

3 tid

shor

ison

ter

2015

–20

20(5

år)

•JU

R fa

kulte

t•

Livs

vite

nska

p •

Vik

ingt

idsm

usee

t•

Are

alef

fekt

ivis

erin

g•

Avk

lare

øko

nom

iske

ra

mm

evilk

år

2020

–20

27 (7

år)

•N

edre

Blin

dern

, Tøy

en o

g S

entru

m

•Å

pne

1. e

tasj

er•

Tran

sfor

mas

jon

•S

ikre

ek

span

sjon

smul

ighe

ter

2027

–20

40 (1

3 år

)•

Forte

tting

og

eksp

ansj

on

2015

2020

2025

2030

2035

2040

Fortettin

g/ekspan

sjon

Arealeff/transf.

Åpning

  1. etg

KHM Tullin

løkka

Magasin Tøy

en

Magasin Økern

Ned

re Blin

dern

Brøg

gers hus

Nytt v

eksthu

s

Odo

ntolog

i

Samlok. JU

R

Viking

tidsm

useet

Livsvitenskap

Ø Blin

dern re

hab.

. Utred

ning

Prosjektering

Gjenn

omførin

g.

Foku

som

råde

r

•Fu

nksj

onel

l opp

grad

erin

g og

ar

eale

ffekt

ivite

t•

Utv

iklin

gspl

an

•V

erne

de b

ygni

nger

og

uter

om•

Miljø

stra

tegi

•Fi

nans

ierin

gsm

odel

ler

•P

riorit

erin

g av

pro

sjek

ter

Stud

entb

olig

er o

g se

rvic

eare

al p

å B

linde

rn s

tasj

on?

Til d

isku

sjon

•Fi

nans

ierin

g -u

trede

ulik

e fin

ansi

elle

inst

rum

ente

r

•A

real

effe

ktiv

iser

ing

-mer

effe

ktiv

og

syst

emat

isk

bruk

av

loka

ler

•N

ye fo

rmål

-ka

n ue

gnet

e ar

eale

r tas

i br

uk ti

l and

re fo

rmål

som

st

uden

tbol

iger

, for

sker

bolig

er, n

ærin

g og

ser

vice

funk

sjon

er?

•Fo

rtetti

ng -

nye

egne

de a

real

er k

an lø

ses

gjen

nom

forte

tting

på

egen

elle

r næ

rligg

ende

eie

ndom

•Å

pne

cam

pus

-gjø

re u

nive

rsite

tets

eie

ndom

mer

åpn

e, m

er

tilgj

enge

lig o

g at

trakt

ive

også

for a

llmen

nhet

en

•E

kspa

nsjo

n -u

tarb

eide

en

plan

som

bel

yser

ut

bygg

ings

pote

nsia

let p

å B

linde

rn

•M

iljø -

mål

om

BR

EE

AM‐E

xcel

lent

ved

reha

bilit

erin

g og

kra

v om

B

RE

EA

M‐E

xcel

lent

ved

nyby

gg