INF5261

Using VoIP Avsluttende rapport

Thomas Bekkeheien, Magnus Lange og Mathias Hagen

2

Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon ....................................................................................................................................6

2 Analyse av eksisterende VoIP tilbud .................................................................................................6

2.1 Begreper ...................................................................................................................................6

2.1.1 VoIP....................................................................................................................................6

2.1.2 SIP ......................................................................................................................................6

2.1.3 SoftPhone...........................................................................................................................7

2.2 Oversiktstabell over tilbydere ....................................................................................................7

2.3 Oversikt over plattformer ..........................................................................................................8

2.4 Oversikt over funksjoner ...........................................................................................................9

2.4.1 Telefonsamtaler .................................................................................................................9

2.4.2 Instant Messaging...............................................................................................................9

2.4.3 Videosamtaler ....................................................................................................................9

2.4.4 Telefonkonferanser ............................................................................................................9

2.4.5 Kryptering ..........................................................................................................................9

2.5 Sikkerhet i VoIP ....................................................................................................................... 10

2.6 Forskjeller mellom VoIP og mobil VoIP .................................................................................... 10

3 Brukere .......................................................................................................................................... 11

3.1 Forståelse av brukere .............................................................................................................. 11

3.2 Forskjellige brukergrupper ...................................................................................................... 11

3.3 Kontekstbasert bruk ................................................................................................................ 12

3.4 Hvorfor brukere benytter seg av VoIP ...................................................................................... 12

4 Datainnsamling .............................................................................................................................. 12

4.1 Ulike datainnsamlingsmetoder ................................................................................................ 13

4.1.1 Kvantitativ metode ........................................................................................................... 13

4.1.2 Kvalitativ metode ............................................................................................................. 13

4.2 Kvalitative intervjuer ............................................................................................................... 13

3

4.3 Planlegging av datainnsamling ................................................................................................. 13

4.4 Gjennomføring av datainnsamling ........................................................................................... 14

4.4.1 Pilotstudie ........................................................................................................................ 14

4.4.2 Tilbydere av mobil VoIP .................................................................................................... 14

4.4.3 Eksisterende og potensielle brukere ................................................................................. 15

4.5 Analyse av datainnsamling ...................................................................................................... 15

5 Prototyping .................................................................................................................................... 16

5.1 Oppbygging av applikasjonen .................................................................................................. 16

5.1.1 Hovedmeny ...................................................................................................................... 17

5.1.2 Videotelefoni .................................................................................................................... 18

5.1.3 Taletelefoni ...................................................................................................................... 18

5.1.4 Chat.................................................................................................................................. 19

5.1.5 Filoverføring ..................................................................................................................... 20

5.1.6 Innstillinger ...................................................................................................................... 21

5.1.7 Snarvei for å ringe med VoIP ............................................................................................. 22

5.1.8 Ekstra opplysning for kontakt ........................................................................................... 23

5.2 Design ..................................................................................................................................... 24

5.3 Potensiell ekstrafunksjon til GUM VoIP .................................................................................... 24

6 Heuristisk evaluering ...................................................................................................................... 25

6.1 Heuristisk evaluering som teknikk ........................................................................................... 25

6.2 Heuristisk evaluering i vårt prosjekt ......................................................................................... 25

6.3 Evalueringsresultater .............................................................................................................. 25

7 Konklusjon ..................................................................................................................................... 25

7.1 Forslag til fremtidig arbeid ...................................................................................................... 26

8 Referanser ..................................................................................................................................... 26

8.1 Referanser fra pensum ............................................................................................................ 26

8.2 Øvrige referanser .................................................................................................................... 27

4

9 Vedlegg .......................................................................................................................................... 29

9.1 Datainnsamling ....................................................................................................................... 29

9.1.1 Intervjuspørsmål .............................................................................................................. 29

9.1.2 Intervju med Telenor ........................................................................................................ 30

9.1.3 Intervjuer ......................................................................................................................... 32

9.2 Brukte heuristikker og resultater fra evaluering ....................................................................... 38

9.3 Oversiktsliste over tilbydere .................................................................................................... 43

9.3.1 Shape Services .................................................................................................................. 43

9.3.2 Barablu ............................................................................................................................. 43

9.3.3 Nimbuzz! .......................................................................................................................... 43

9.3.4 EQO .................................................................................................................................. 43

9.3.5 Gizmo ............................................................................................................................... 44

9.3.6 Mig33 ............................................................................................................................... 44

9.3.7 Yeigo ................................................................................................................................ 44

9.3.8 RebTel .............................................................................................................................. 44

9.3.9 Xcome .............................................................................................................................. 45

9.3.10 Qutecom ........................................................................................................................ 45

9.3.11 Octrotalk ........................................................................................................................ 45

9.3.12 Mobivox ......................................................................................................................... 45

9.3.13 MINISIP .......................................................................................................................... 45

9.3.14 TiVi ................................................................................................................................. 46

9.3.15 Fring ............................................................................................................................... 46

9.3.16 Wifi-Mobile .................................................................................................................... 47

9.3.17 Truphone ........................................................................................................................ 47

9.3.18 Jaxtr ............................................................................................................................... 47

9.3.19 Operator One ................................................................................................................. 48

9.3.20 Skype .............................................................................................................................. 48

5

9.4 Oversikt over operativsystemer ............................................................................................... 48

9.4.2 Android ............................................................................................................................ 48

9.4.3 Windows Mobile .............................................................................................................. 48

9.4.4 Symbian ........................................................................................................................... 49

9.4.5 BlackBerry ........................................................................................................................ 49

9.4.6 Iphone OS ......................................................................................................................... 49

6

1 Introduksjon I dag finnes det et hav av ulike selskaper som tilbyr mobil Voice over IP (VoIP). Måten tjenesten tilbys på varierer i stor grad mellom tilbyderne, og det gjør prisen også. Flere av tilbyderne har pakket inn en rekke tilleggsfunksjoner for å få nettopp deres løsning til å fremstå som den mest attraktive. Eksempler på disse tilleggsfunksjonene vil være Instant Messaging, mobil VoIP med videooverføring, filoverføring, telefonkonferanser og videokonferanser. En av tilbyderne har gått så langt som å tilby rammeverket for et fullstendig brukerskapt nettsamfunn på mobiltelefon. I prosjektet våres ønsker vi blant annet å undersøke om alle disse funksjonene virkelig er nødvendige.

Hva er det brukerne egentlig vil ha? Hva vil de ikke ha?

Først og fremst vil vi gjennomføre et grundig analysearbeid av de forskjellige tilbyderne, for å

avdekke hva som oftest tilbys, og hva som kan defineres som mer originale tilleggsfunksjoner.

Analysearbeidet er basert på innsamling av informasjon funnet på internett om de ulike tilbydere, i

tillegg til et par tidligere analyser som har blitt gjennomført av andre. Tanken videre er å

gjennomføre en brukerundersøkelse basert på intervjuer, der vi presenterer de ulike funksjoner som

tilbys med VoIP. Slik kan vi kartlegge hvilken funksjonalitet brukere forventer, setter pris på, og

eventuelt misliker. Under intervjuene vil vi også prøve å kartlegge hvordan brukere ønsker at en

optimal mobil VoIP applikasjon skal se ut og fungere. Resultater fra datainnsamling vil danne

grunnlaget for utvikling av skjermbildeprototyper, der vi kombinerer brukeres foretrukne design og

funksjoner, og dermed henter ut det beste fra alle tilbyderne.

2 Analyse av eksisterende VoIP tilbud

2.1 Begreper Her introduseres enkelte begreper som blir brukt utover i teksten.

2.1.1 VoIP

Voice over IP, ofte betegnet som VoIP, er en metode for å bygge opp telefonsamtaler over Internett,

istedet for å bruke det tradisjonelle telefonnettet (Wikipedia[10] u.å.). Kommunikasjonen reguleres

av internettprotokoller. Metoden krever en viss båndbredde for å kunne overføre tilstrekkelig

mengde datatrafikk mellom mottakerene. Er ikke tilstrekkelig båndbredde tilgjengelig, vil dette få

konsekvenser for kvaliteten på samtalen, som for eksempel etterslep og forsinkelser, samt tapt lyd

grunnet overfylte buffere i rutere (Cherry 2005).

2.1.2 SIP

Session Initation Protocol, også kjent som SIP, er en signalprotokoll som blir utstrakt brukt i

forbindelse med VoIP (Wikipedia[11] u.å.). SIP er etterhvert ansett som et enklere alternativ til H.323

og Skype, som også er vanlig brukte protokoller innen VoIP. Ved bruk av SIP blir samtaler satt opp

med kommandoer som ligner på HTTP, for så å bli sendt direkte mellom partene uten hjelp fra en

sentral server. Dette gjøres mulig ved å dele opp lydinformasjonen i mange små pakker, for så å

sende disse pakkene via internett til mottakeren.

7

2.1.3 SoftPhone

SoftPhone er programvare med funksjon for telefoni, som typisk brukes på bærbare datamaskiner og

håndholdte datamaskiner (PDA) (Wikipedia[9] u.å). SoftPhone applikasjonens grensesnitt er ofte

utformet som en vanlig telefon med nummertaster og ringeknapper. Ytterligere funksjoner, som for

eksempel adressebok tilbys ofte i programvaren. SoftPhone bruker kommunikasjonsprotokoller som

foregår over IP-nettverk. Flere kjente Instant Messaging klienter tilbyr SoftPhone som en integrert

funksjon. Eksempler på slike Instant Messaging klienter er Skype, Yahoo Messenger og MSN

Messenger.

2.2 Oversiktstabell over tilbydere Tabell over alle tilbyderne vi har undersøkt og deres funksjoner og plattformer. Disse tilbyderne er

blandt de største og mest populære der ute. Vi har prøvd å oppsummere tilbyder-undersøkelsen her,

ved å ta med de punktene vi syns er viktigst når man skal velge mobil VoIP.

Som vi ser av tabellen, så har alle tilbyderne taleanrop over VoIP. Dette tilbys på forskjellige måter,

men alle tilbyderne har denne funksjonen som kjerne for servicen sin. IM(InstantMessaging) er også

populært blandt tilbyderne, og det er stort sett de tilbyderne uten en applikasjon som ikke har dette.

Videre ser vi at tale/vidoe-konferanse og filoverføring også blir brukt. Disse tilbyderne er særlig rettet

mot bedriftsmarkedet, men også vanlig brukere.

Plattformene som gjelder idag er: Symbian, WindowsMobile, Blackberry, iPhone, og Java. De aller

fleste støtter Symbian og WindowsMobile som også er de mest populære i dag. En økende trend er

støtte for iPhone. Blackberry holder seg stort sett for bedriftstilbyderne.

Vi har også merket hvem av tilbyderne som ikke krever installasjon, altså ikke har en applikasjon.

Dette gjør ting veldig enkelt, men disse har også ferre funksjoner.

Tilbydere | Funsjoner Taleanrop Instant messaging SMS Video Konferanse Filoverføring Add-ons

Shape Services x x

Barablu x x x

Nimbuzz! x x x x x

EQO x x x

Gizmo x x x x

Mig33 x x x

Yeigo x x x x

Rebtel x x

Octrotalk x x x x x

Mobivox x

Minisip x x x x

TiVi x x x

Fring x x x x x

Wifi-Mobile x

Truphone x x

Jaxtr x

Operator One x

Skype x x x x x x

Tabell 1: Oversiktstabell over tilbydere, del 1.

8

Tilbydere | Funsjoner Ingen installasjon Android Symbian Win. Mobile Blackberry iPhone Java

Shape Services x x x x x

Barablu x x

Nimbuzz! x x x x x

EQO x x x x

Gizmo x

Mig33 x x x

Yeigo x x

Rebtel x

Octrotalk x x x

Mobivox

Minisip x x

TiVi x x

Fring x x x x

Wifi-Mobile x

Truphone x x

Jaxtr x

Operator One x

Skype x x x x

Tabell 2: Oversiktstabell over tilbydere, del 2.

En fullstendig liste med informasjon om hver tilbyder er lagt ved som vedlegg 9.3.

2.3 Oversikt over plattformer Mobile enheter i dag har mobile operativsystemer som Windows Mobile, Symbian, Palm, Linux,

iPhone, Blackberry, Java og snart Android også (Wikipedia[1] u.å.), (SearchMobileComputing 2006),

(Java u.å.). Smartphones og PDA's som HTC, iPhone, Nokia, Blackberry, LG, Motorola, Samsung og

SonyEricsson bruker disse overnevnte Operativ Systemene (OS) (Wikipedia[4] u.å.). De har funskjoner

som email, mediaplayere, kalendere, skrive/notat-editorer, GPS, Internett, mer avanserte spill av

ulike slag, trådløst nettverk, filbehandling og touchscreen. Vanlige mobiltelefoner i dag har stort sett

kamera, mp3-spiller, sms/mms funksjonalitet, småspill osv, mens smartphone/PDA har "det lille

ekstra" som gjør det til en liten håndholdt datamaskin, drevet av et mer avansert OS. Det som da var

definert som Smartphone/PDA kom faktisk ut på midten av 90-tallet, men det er jo ikke det som er

definert som Smartphone og PDA i dag. Men da-tidens mobile smartphone/PDA-enheter hadde et

mobilt OS i likhet med dagens enheter. Alle mobiler har egentlig en mobil plattform for å kunne

fungere i dag, men alle har ikke de virkelig store mulighetene for å gjøre mer enn bare ringe og sende

teksmeldinger.

De største forskjellene på mobile OS er design og brukervennlighet, ressursbruken i forhold til ram og

prosessor den mobile enheten har og strømsparing og batteri-tid, email funksjoner,

tilkoblingsmuligheter og samspill med andre mobile plattformer og sikkerhet. Vi tar for oss noen av

operativ systemene for mobile enheter, spesielt smartphones og PDA.

Oversikt over plattformer er lagt ved som vedlegg 9.4

9

2.4 Oversikt over funksjoner

2.4.1 Telefonsamtaler

Istedenfor å bruke mobilnettet, vil en VoIP-telefonsamtale kommunisere over IP nettverk som f.eks

internett. Så i teorien vil en telefonsamtale være gratis hvis man har tilgang til et trådløst nettverk.

Men det er mange krav til at dette skal fungere. Ofte vil tjenesten kun være gratis hvis du ringer til en

bruker som har samme software.

2.4.2 Instant Messaging

Dette er software som lar deg send direkte meldinger over nettet. Kravet er at du er koblet til

internett, og at mottakeren er det samme. Dette blir som å sende sms, bare på en kjappere og

billigere måte.

2.4.3 Videosamtaler

VoIP er ikke bare lydsamtaler over internett. Det er også mulig å ha videosamtaler, der brukerne kan

se hverandre mens de snakker. Til tross for hva mange tror, så kan ikke videosamtaler anses som en

fullverdig erstatning til talesamtaler (O’Hara, K. m.fl. 2006). Det finnes nemlig både sosiale og

praktiske barrierer ved bruk av videotelefoni. Sosiale barrierer består blant annet av:

Folk i nærheten kan mye enklere høre hva som blir sagt av mottaker, slik at utenforstående

blir i stand til å få med seg hele samtalen. Ved bruk av taletelefoni er samtalen mye mer

diskret.

Under en videosamtale holdes vanligvis telefonen i en posisjon som tillater at

uvedkommende i nærheten av telefonen enkelt kan se videooverføringen av mottakeren.

Innholdet på skjermen blir i større grad delt med utenforstående i forhold til vanlig

taletelefoni hvor telefonen holdes inntil øret eller i lomma med handsfree sett.

Mangel på kontroll på hvem som befinner seg i nærheten av telefonen under en

videosamtale. I enkelte kontekster, som når flere folk befinner seg i umiddelbar nærhet,

velger mottakeren ofte å ignorere samtaleforespørselen, svare for å utsette samtalen, eller å

ringe opp igjen med talesamtale i stedet.

2.4.4 Telefonkonferanser

Mange leverandører tilbyr VoIP konferanse software. Har kan flere enn 2 personer møtes i en

samtale. Ofte vil noen deltakere sitte på PC, mens andre bruker mobiltelefon. Har tilbys det også

videomuligheter, som å se hverandre eller et dokument som skal vises til alle deltakerne.

2.4.5 Kryptering

De fleste brukerne vil være opptatt av sikkerhet, og det er her kryptering kommer inn i bildet.

Krypteringen skal hindre at andre kan se/høre hva du driver med når du feks er i en telefonsamtale

via VoIP. Mange av VoIP programmene har idag en innebygd kryptering, noe som gjør det enkelt for

brukere. Men det finnes også endel som ikke har dette og da må man selv installere et program for å

legge til denne krypteringen.

10

2.5 Sikkerhet i VoIP Til en viss grad, så er VoIP egentlig kun et nytt dataprogram. Og dataprogrammer er utsatt i disse

dager. Virus, trojaner og spyware er overalt rundt oss, og jo mer VoIP blir integrert i vårt samfunn, jo

mer muligheter får hackerne (Talevski m.fl. 2007), (Chou 2007).

Stemmelyd informasjon er under en VoIP samtale ofte rutet usikret via datapakker på et offentlig

nettverk. Og det er programmer som kan fange opp og modifisere denne informasjonen.

Her er noe av det en hacker kan gjøre:

Lytte og ta opp telefonsamtaler

Stjele sensitiv informasjon

Sende spam

Modifisere samtaler

Spore samtaler

Den vanlige bruker vil nok ikke være veldig opptatt av super sikkerhet, da de normalt ikke har så

veldig mye å skjule. Men sikkerhet er veldig viktig for bedrifter og deres ansatte, da mye sensitiv

informasjon er i omsetning.

Nå tildags bruker all VoIP software krypterings mekansismer som gjør muligheten for å tyvlytte på en

VoIP samtale nesten umulig. Den mest vanlige krypteringen bruker en public-key-

krypteringsmekasnisme. Skype for eksempel bruker en metode kalt Advanced Encryption Standard,

som har krypteringsnøkkel på 256 bit. Brukere logger inn på Skype på sin PC og er da reorganisert av

en Skype server gjennom nettverket. Serveren gir hver deltaker i en samtale en nøkkel til

dekryptering av pakkene som blir sendt mellom de.

2.6 Forskjeller mellom VoIP og mobil VoIP Voice over IP er generelt tale over internett protokoll. Vanlig VoIP-baserte løsninger fungerer på den

måten at man i hovedsak bruker en PC med enten trådløst nettverkskort og tilgjengelig trådløst

nettverk, eller ha tilknytning til internett via modem. Det eksisterer også VoIP- og IP-telefoner som

fungerer på den måten at man istedenfor å ha en vanlig telefonkontakt inni telefonen, bare har en

vanlig tcp/ip-kabel plugget mellom IP-telefonen og routeren som er bundet opp mot internett. I en

VoIP telefon har man ingen eller liten form for programvare, men som regel en form for abonnement

med en teleoperatør. Slik fungerer det å ringe over internett til andre som har VoIP og det er det

mest lønnsomme uansett når det kommer til vanlig form for VoIP. Skal man ringe fra VoIP til

fasttelefon/GSM-nettet vil det begynne å koste noe, men er som regel billigere enn vanlig telefoni.

VoIP i PC-basert sammenheng innebærer å installere og kjøre VoIP-programvare på PC. VoIP-

programvare kan for eksempel være Skype eller MSN Messenger. Det finnes mange teknologier som

brukes i vanlig VoIP, som for eksempel SIP (Session Initiation Protocol), RTP (Realtime Transport

Protocol), IMS (IP Multimedia Subsystem) og H.323.

Mobil VoIP har man tilgang til hele tiden mens man er på farten via programvare man har installert

på mobilen. Man bør ha trådløst nettverkskort på mobilen etter som man ofte ønsker å ringe gratis,

men man kan også benytte seg av teknologi som for eksempel 3G for å ringe via VoIP. Mobil VoIP

bygger hovedsakelig på to typer teknologi: UMA (Unlicened Mobile Access) og SIP, imotsetning til

vanlig VoIP som tar i bruk flere forskjellige typer teknologi, inklusiv SIP. Mobil VoIP programvare er en

11

miniversjon av den programvaren som finnes for PC-basert VoIP. Det finnes Skype og MSN

Messenger og andre programmer for mobile enheter som går over VoIP og fungerer på samme måte

som på en vanlig PC. Det er ofte veldig mange av de samme funksjonene, men funksjonene i

programmene er noe mer begrenset. De kan ofte være i noe dårligere kvalitet i form av lyd og bilde i

forhold til hva det ville vært på en PC. Det kommer ofte igjen av at komponentene i en mobil enhet

som for eksempel en smartphone er da mye mindre og ikke så ressurskraftige som komponentene i

en vanlig PC. I tillegg må man ta i betraktning de ulike nettverkene man kan koble seg opp mot i

urbane områder, kontra et stort hjemmenettverk med sikker tilkobling og godt signal.

Bruksområdene i vanlig VoIP er noe større enn i mobil VoIP da mobil VoIP ofte brukes i

forretningssammenheng. Vanlig VoIP, med tanke på for eksempel MSN Messenger er ofte brukt i

private sammenhenger, hvor venner og kjærester kommuniserer på kveldstid når de er langt fra

hverandre. Skype, som et annet eksempel, er et kommunikasjonsverktøy som både brukes i

forretningssammenheng i form av for eksempel videokonferanser mellom forskjellige avdelinger,

eller single videosamtaler mellom to personer privat. Mobil VoIP kan også egne seg til privatbruk,

men blir ennå ikke brukt i så stor grad som i forretnings- og jobbsammenheng.

3 Brukere

3.1 Forståelse av brukere For å kunne forstå brukere og deres behov, vil vi utforme noen antagelser:

Brukere ønsker å ringe så mye de vil for minst mulig kostnad.

Brukere ønsker at samtalepris skal være den samme uansett hvilket land det ringes til, hvilken telefonoperatør mottakeren har, og når på døgnet samtalen finner sted.

Mange aktuelle brukere har tilnærmet konstant tilgang til internett, enten gjennom WiFi oppkobling på kontoret eller hjemme, eller gjennom mobilabbonement med gratis bredbåndsoppkobling (3G) inkludert i prisen.

Brukere ønsker at samtalen skal gjennomføres uten forstyrrende elementer som dårlig signal, merkbart etterslep eller plutselig avbrutt forbindelse.

Flesteparten av brukerne er brukere som ringer relativt mye, og gjerne spesielt til utlandet.

Brukerne vil at programvare for bredbåndstelefoni skal være enklest mulig å sette seg inn i og håndtere.

Brukerne ønsker at igangsetting og gjennomføring av telefonsamtaler via ip-telefoni skal være mest mulig likt som ved vanlig mobiltelefoni.

De brukerne som velger å sette seg inn i og benytte seg av slike tilbud er ofte de som kommer til å spare mye penger på å gjøre det.

Brukere ønsker å ringe billig hjem til familie og venner når de reiser til utlandet.

Brukerne er ikke fornøyde med tilbudet de får fra deres nåværende mobilabonnementsløsning.

3.2 Forskjellige brukergrupper Det er rimelig å påstå at de aktuelle brukergruppene for mobil VoIP reflekteres av nytteverdien til tjenesten. Brukerne som utvilsomt vil ha mest nytte for tjenesten er de som ringer mye utenlands. Disse brukerne kan deles opp i flere brukergrupper:

Forretningsfolk som har regelmessig kontakt med forbindelser i andre land. Privatpersoner som ringer til familie eller kjente i utlandet.

12

Forretningsfolk på forretningsreise utenfor landegrensene. Privatpersoner på ferie utenlands som ønsker å ringe hjem.

Ytterligere brukergrupper kan være:

Teknologisk interesserte som liker å prøve ut nye tjenester. Brukere som har satt seg inn i tjenesten for å spare penger. Brukere med ubegrenset eller mye internettrafikk inkludert i mobilabbonementet.

Generelt sett, vil nok ikke personer som faller utenfor kategoriene ovenfor være spesielt interesserte i å begynne med ip-telefoni på mobilen. Prisene for å ringe innenlands er ikke gode nok til å konkurrere med mobiloperatørenes priser. I tillegg vil det for et normalt mobilabbonement bli svært dyrt å koble seg opp via internett for å gjennomføre

en samtale, med mindre brukeren befinner seg i nærheten av et trådløst nettverk (WiFi).

3.3 Kontekstbasert bruk På forretningsreiser i utlandet - for å ringe til sjefen, kunden eller familien, eller sjefen, kunden eller familien prøver å nå den som er på forretningsreise. Antatt at brukere på forretningsreise bruker VoIP ofte om morgenen for

informasjonsmøter over skype/video og ellers i løpet av en vanlig arbeidsdag. For familie er kvelden mest aktuell. Studenter som bor langt borte, gjerne i utlandet - for å ringe venner og familie, eller venner og familie ringer studenten. Turister og andre på ferie - ringer hjem til venner og familie, eller familie og venner ringer turisten på ferie. Studenter og turister ringer eller blir ringt via VoIP på ettermiddag/kveld tidspunkt

3.4 Hvorfor brukere benytter seg av VoIP

For å spare penger på gratis eller billig tellerskritt.

Bruke videosamtaler for å faktisk kunne se den de snakker med.

I forretningssammenheng er det ofte en norm å alltid se den man gjør avtaler med, når man

er i farta og ikke kan møte personer fysisk.

Når man savner familie og venner hjemme er det utrolig greit å kunne se ansikter.

4 Datainnsamling Datainnsamling fra brukere av mobil VoIP skal danne grunnlaget for prototyping. Eksisterende

brukere av mobil VoIP er ikke en stor brukergruppe, og det er følgelig ikke så enkelt å få kontakt med

disse. Men det er ikke bare eksisterende brukere der er interessant å hente data fra. Potensielle

brukere kan bidra med nyttig informasjon om hvordan de ser for seg at en optimal mobil VoIP klient

skal se ut og fungere. Vi har delt datainnsamlingsobjektene inn i tre forskjellige kategorier;

tradisjonelle mobiloperatører som tilbyr mobil VoIP, eksisterende brukere og potensielle brukere.

13

4.1 Ulike datainnsamlingsmetoder

4.1.1 Kvantitativ metode

Kvantitativ tilnærming er strukturert og systematisert. Den går i bredde og tar sikte på å formidle

forklaringer. Ved bruk av kvantitativ metode kan informasjon formes til målbare enheter. Dette gjør

det mulig for statistiske beregninger. Kvantitativ metode bruker vi når vi ønsker breddekunnskap, og

når vi vil teste hypoteser og årsakssammenhenger. Metoder som brukes da kan være strukturert

intervju, spørreskjema eller strukturert observasjon.

4.1.2 Kvalitativ metode

Kvalitativ metode har til hensikt å fange opp mening og opplevelse som ikke lar seg tallfeste eller

måle. Den kvalitative tilnærming går i dybden og har som formål å få frem sammenheng og helhet.

Den tar sikte på å formidle forståelse. Kvalitativ metode egner seg når lite forhåndskunnskap/uklar

kunnskap skal undersøkes. Brukes når man skal få en helhetlig forståelse av spesifikke forhold, og når

man skal utvikle hypoteser og teorier. Metode som dybdeintervju er veldig vanlig å bruke.

4.2 Kvalitative intervjuer Vi har valgt å bruke kvalitative intervjuer som metode for datainnsamling. Dette valget ble tatt på

bakgrunn av fordelen med å kunne grave i dybden og få frem personlige synspunkter angående

design og funksjonalitet vedrørende mobil VoIP klienter. Det vi er ute etter er nemlig å la brukere

selv foreslå hvordan en mobil VoIP klient skal se ut og fungere med tanke på enklest og mest mulig

effektiv bruk.

4.3 Planlegging av datainnsamling I dette prosjektet vil det være givende å komme i kontakt med eksisterende brukere av mobil VoIP.

Disse brukerne vil allerede være kjent med konseptet i varierende grad, noe som gir god mulighet til

å få interessante funn fra datainnsamling. Det vil imidlertid ikke bli helt enkelt å komme i kontakt

med disse brukerne. Andelen av eksisterende mobil VoIP brukere er relativt lav, så vi kan ikke regne

med å få særlig store resultater fra å spørre tilfeldige personer på gata. Det er nok mer fornuftig å ta

et par telefoner til tilbydere av mobil VoIP, og spørre om de har et par tips til hvordan vi kan nå

eksisterende brukere. Bortsett fra det, har vi vurdert å utforske muligheten til å komme i kontakt

med eksisterende brukere på diverse aktuelle forum, for så å be om å få gjennomføre intervjuer med

dem over internett. Fokuset under datainnsamlingen fra disse brukerne vil være å få en oversikt over

hvilken funksjonalitet brukerne liker, hvilken funksjonalitet de ikke liker, og hva de kunne ønsket seg.

Når det gjelder potensielle brukere for mobil VoIP, vil vi basere oss på å spørre venner, familie, og

tilfeldige folk på gata. Vi tror det finnes svært mange potensielle brukere rundt forbi som av

forskjellige grunner ikke har tatt steget til å benytte seg av muligheten. Vi antar det finnes mange

som rett og slett ikke gidder å sette seg inn i det, enten fordi de tror det er vanskelig, eller fordi de

synes deres nåværende mobilabbonomentsløsning er tilstrekkelig og akseptabel. Uansett hva

årsaken skulle være i de ulike tilfellene, så blir ikke vår oppgave å konvertere vanlige

mobiltelefonbrukere over til mobil VoIP. Vårt formål med å intervjue potensielle brukere dreier seg

om å finne ut hvordan disse brukerne ser for seg at en mobil VoIP klient skal se ut og fungere. Vi vil

også avdekke hva delvis uvitende brukere forventer seg av en mobil VoIP klient, og hva de synes ville

14

være bra eksempler på bonusfunksjonalitet. Det er også viktig å kartlegge hva brukere ville være

foruten i et slikt tilbud.

Ideelt sett skal vi gjennomføre to runder med datainnsamling. Den første for å finne ut hvordan

brukere ser for seg applikasjonen, slik at vi har noe data som kan brukes i forbindelse med

prototyping. Den andre runden med datainnsamling går ut på å gjennomføre enda en kvalitativ

intervjurunde av brukere, samtidig som prototypene presenteres. Formålet med denne runden av

datainnsamling er å få tilbakemelding på prototypene. Tilbakemeldingen vil hjelpe oss å sjekke om

brukerne liker designet og om de forstår hvordan vi har tenkt. Analysering av denne

datainnsamlingsrunden vil avdekke hvilke prototyper som må endres og forbedres. I løpet av den

andre runden av datainnsamlingen vil det være interessant å la mindre målgrupper, som for

eksempel svaksynte, vurdere prototypene. Svaksynte kan hjelpe oss å forstå hvordan designet på

applikasjonen bør være for at det skal være enklest mulig for de svaksynte å bruke applikasjonen.

4.4 Gjennomføring av datainnsamling

4.4.1 Pilotstudie

De kvalitative intervjuene ble innledet av et pilotstudie, for å sjekke om intervjuspørsmålene var

passende. I pilotstudiet for eksisterende brukere lærte vi at vi må informere tydeligere at det er VoIP

for mobile enheter det er snakk om. I tillegg var det et par spørsmål som overlappet hverandre for

mye, så disse ble i stedet slått sammen. Pilotstudiet for potensielle brukere avslørte at vi hadde flere

spørsmål som ble svært overflødige og unødvendige. Spørsmålene ble etter pilotstudiet endret på,

der vi fjernet en del spørsmål og slo sammen spørsmål der det var fornuftig.

4.4.2 Tilbydere av mobil VoIP

Vi har lett på internett etter norske tilbydere av mobil VoIP telefoni. Det viste seg at det per i dag

finnes et kun fåtall av norske tilbydere. Vi tok kontakt med de tilbyderne vi klarte å spore opp, men vi

fikk dessverre ingen særlige resultater ut av dette. Intervjuspørsmål brukt ved kontakt med tilbydere

er vedlagt som vedlegg 9.1.1.1.

4.4.2.1 Telio

Telio er en telefonioperatør som spesialiserer seg innenfor bredbåndstelefoni. Telio tilbyr løsninger

innen mobil VoIP, så det er høyst aktuelt å få et intervju med dette firmaet. Vi ringte til Telio’s

sentralbord, der vi forklarte situasjonen og spurte om vi kunne få et intervju. Vi ble satt over til andre

personer i bedriften en rekke ganger før vi til slutt endte opp hos sentralbordet igjen. Vi fikk da

forklart at sentralbordet ikke hadde oversikt over hvem som kunne svare på slike spørsmål, og at det

hadde vært bedre om vi sendte en e-post. Vi sendte e-post, men har ikke fått svar på denne.

4.4.2.2 TeleVoip

TeleVoip kan anses som en konkurrent til Telio. Firmaet driver med VoIP løsninger både til bedrifter

og privat bruk. Vi ringte til TeleVoip, men ble straks henvist til e-post. Vi skrev en e-post, men har

ikke fått svar til nå.

15

4.4.2.3 Tandberg Data

Under presentasjon av prosjektet fikk vi tips fra salen om at Tandberg Data tilbyr mobil VoIP

løsninger. Tandberg Data ble imidlertid dessverre slått konkurs idet vi var i ferd med å kontakte dem.

4.4.2.4 Telenor

Telenor er Norges fremste teleoperatør, og er dermed telefonileverandør til svært mange bedrifter

og private brukere. Vi har ikke klart å finne tydelige indikasjoner på at Telenor tilbyr mobil VoIP

løsninger, men de tilbyr bredbåndstelefoni for hustelefoner. Det er aktuelt å få et intervju med

Telenor, spesielt med tanke på den store kundemassen de har. Vi ringte til Telenor’s sentralbord, og

ble satt over til en kontaktperson som kunne svare på spørsmålene våre. Kontaktpersonen ba oss om

å bli intervjuet over e-post i stedet, og oppga sin e-postadresse. Vi sendte spørsmålene til

kontaktpersonen på e-post, og fikk svar tilbake der han skrev at han skulle sende spørsmålene til en

annen person i bedriften. Omsider fikk vi svar på spørsmålene våre tilsendt på e-post. Da var vi

imidlertid ferdig med datainnsamlingen, og vi var godt i gang med å utvikle prototyper, så vi fikk ikke

brukt tilbakemeldingen fra Telenor i forbindelse med datainnsamling av eksisterende brukere. Vi fikk

likevel svært gode og utfyllende svar på spørsmålene vi stilte, noe som var svært lærerikt å lese

gjennom. Spørsmålene som ble stilt til Telenor og svarene vi fikk er lagt ved som vedlegg 9.1.2.

4.4.3 Eksisterende og potensielle brukere

Siden vi ikke har fått kontakt med noen tilbydere av mobil VoIP, har det blitt svært vanskelig å spore

opp eksisterende brukere. Vi har derfor valgt å vinkle oss mer inn på datasamling fra potensielle

brukere. Arenaen for datainnsamling har primært vært universitetsområdet på Blindern. Vi har

funnet våre intervjuobjekter på institutt for informatikk og området rundt frederikkeplassen, i tillegg

til at vi har intervjuet venner og kjente utenfor universitetet. Intervjuobjektene består av 7 menn og

5 kvinner mellom 19 og 50 år. Av de totalt 11 intervjuobjektene ble 10 av disse kategorisert som

potensielle brukere, mens 1 ble kategorisert som eksisterende bruker. De fleste av de potensielle

brukerne fortalte at de har noe kjennskap til VoIP fra før. Spørsmålene som ble brukt for intervju av

eksisterende brukere er lagt ved som vedlegg 9.1.1.3, og spørsmål til potensielle brukere er lagt ved

som vedlegg 9.1.1.2.

4.5 Analyse av datainnsamling Etter å ha gjennomført 11 kvalitative intervjuer valgte vi å stoppe denne runden med datainnsamling.

Under intervjuene fant vi nemlig et helt klart og enstemmig budskap; om mobil VoIP klienten skal slå

an er den nødt til å være så simpel og enkel å bruke som mulig. Det er essensielt at applikasjonen kan

brukes til å ringe med etter svært få tastetrykk. Å igangsette en samtale skal være mest mulig likt slik

det gjøres med vanlig mobiltelefoni, slik at man ikke er nødt til å rote seg inn i menyer for å aktivere

en samtale med applikasjonen.

I tillegg kom det frem varierte meninger om funksjonene som tilbys. Noen syns det er absolutt

nødvendig med instant messaging i et mobil VoIP tilbud, mens andre mener de aldri kunne tenke seg

å bruke det. Enkelte hadde veldig lyst å prøve seg frem med videotelefoni, mens andre syntes det

ikke var så viktig. Det å sende filer under samtaler og å ha telefonkonferanser var det også blandede

følelser om. En ekstern spørreundersøkelse (Jung, H. m.fl. 2008) viser at brukere av diverse artefakter

favoriserer eller grupperer enkelte av artefaktene som mer personlige favoritter. Vi kan trekke en

parallell til funksjonene som tilbys i sammenheng med mobil VoIP, siden intervjuobjektene i

16

datainnsamlingen vår prioriterer viktigheten til disse funksjonene i svært varierende grad. Det er

likevel viktig å presisere at vi opplevde stor enighet om at det ikke skader å ha funksjonene

tilgjengelige selv om de sjelden eller aldri vil bli brukt.

Det var bred enighet om at dagens stive priser for internettoppkobling på mobiltelefonen kombinert

med dårlig WiFi dekning legger en stor demper for interessen til å teste ut mobil VoIP. Flere av

intervjuobjektene mente at for høy pris på mobilt internett var hovedårsaken til at de ikke ville prøve

ut mobil VoIP.

Når det gjaldt forslag til selve designet av applikasjonen kom det frem flere meninger og synspunkter.

Noen mente at man skal komme til en undermeny når man klikker på applikasjonsikonet i

hovedmenyen. Undermenyen skulle liste opp alle funksjonene som tilbys. Om man velger en

funksjon som krever at man kobler seg til en annen person, så skulle en kontaktliste komme frem der

man velger mottaker. Andre mente at man skulle komme direkte inn på kontaktlista når man klikker

på applikasjonsikonet i hovedmenyen. Tanken her var at man skulle velge personen man ville

opprette kontakt med først, og så få opp valg om hvilke funksjoner man kunne bruke. Det var også en

som mente at man ikke skal ha et ikon til applikasjonen i det hele tatt. Applikasjonen skulle i stedet

overstyre vanlig taleoppringing, slik at det var VoIP som ble brukt som standard oppringing. Da vil

hele greia gå automatisk, slik at man aldri trenger å tenke på å måtte gå inn på en applikasjon. I så

tilfelle kunne funksjoner som tilbys bli presentert som en meny under samtalene. Det kom også

enkelte små forslag om ekstra detaljer. Et slikt forslag var å koble applikasjonen opp mot Gule Sider

for å kjapt kunne søke etter telefonnummer. Et annet forslag var å legge inn tilleggsinformasjon på

kontakter i telefonboka, der man angir om kontakten skal ringes med voip eller ikke som standard.

Alle intervjuer er lagt ved som vedlegg 9.1.3.

5 Prototyping Etter analyseringen av datainnsamling var ferdig begynte vi på selve prototypingen. Poenget var å

følge brukernes ønsker og behov i størst mulig grad. I tillegg har vi hentet inspirasjon fra andre

tilbydere av voip, og da mest fra Skype siden det har slått så enormt bra an og opparbeidet seg en

stor brukermasse. Vi har ingen designere på gruppa, så hovedfokuset har viket noe fra det

designmessige aspektet. I stedet har vi fokusert på å lage prototyper som i størst mulig grad

representerer hvordan vi vil at applikasjonen skal se ut og fungere.

Det vi har laget er low fidelity prototyper i form av utvalgte skjermbilder som illustrerer ulike

scenarioer og aspekter ved applikasjonen. Selve arbeidet er utført i Microsoft Visio.

5.1 Oppbygging av applikasjonen Ved hjelp av datainnsamling og inspirasjon av andre mobil VoIP klienter fikk vi et relativt solid

inntrykk av hvordan vi ville at applikasjonen skal designes. Prototypene vi har utviklet brukes i dette

avsnittet til å illustrere hvordan vi på det nåværende tidspunkt ser for oss at mobil VoIP

applikasjonen skal se ut. Vi har valgt å kalle applikasjonen for Global Ultimate Mobile VoIP Systems

(forkortet til GUM VoIP Systems).

17

5.1.1 Hovedmeny

Applikasjonen skal være tilgjengelig fra hovedmenyen på telefonen. Dette innebærer at det vil

opprettes et ikon for applikasjonen ved installering. Ved klikk på dette ikonet vil man komme inn på

selve applikasjonen. Applikasjonen starter med å automatisk koble seg opp på internett og logge seg

inn på en brukerkonto. Dette fordrer at brukerkontoen allerede er opprettet og registrert i

applikasjonen. Ligger det ikke inne noen oppkoblingsinformasjon i applikasjonen, vil brukeren få

mulighet til å legge dette inn eller å registrere seg.

Når man er innlogget vil man få opp en liste over personlige kontakter og deres status. Personlige

kontakter er kontakter som er lagt inn i selve applikasjonen. Kontakter som kan legges til er andre

brukere av mobil VoIP applikasjoner. Grønn og rød farge på kontakt betyr henholdsvis pålogget og

avlogget, mens blå farge indikerer at kontakten er markert. Brukeren kan enkelt navigere seg rundt i

kontaktlisten ved hjelp av en vertikal scrollbar. Like under kontaktlisten befinner det seg et standard

sett med funksjoner. Dette settet består blant annet av et tekstfelt hvor man kan taste inn et

ordinært telefonnummer. Eventuelt kan man klikke på knappen ”Hent telefonkontakt” for å hente ut

en kontakt fra telefonboken. Da vil nummeret til kontakten vises i tekstfeltet for telefonnummer.

Dette tekstfeltet har en knapp med et grønt ikon av et telefonrør knyttet opp mot seg. Funksjonen

bak dette tekstfeltet er rett å slett å kunne ringe helt vanlige telefonnumre. Ved å bruke denne

funksjonen vil den siste avstanden fra internett til mottaker gå over GSM nettet. Knappene ”Legg til

ny kontakt” og ”Innstillinger” finnes også i dette funksjonssettet. ”Legg til ny kontakt” lar brukeren

legge til en kontakt i selve applikasjonen, mens ”Innstillinger” tar brukeren til et eget skjermbilde for

innstillinger.

Om man klikker på en av de påloggede kontaktene i kontaktlisten, så vil et nytt funksjonssett dukke

opp og erstatte standardsettet. Det nye settet tilbyr knapper som igangsetter tillatte funksjoner i

forbindelse med den aktuelle kontakten. Disse funksjonene inkluderer ”Ring taleanrop” for å ringe

kontakten, ”Ring videoanrop” for å starte en videosamtale, og ”Chat” for å åpne en chat med

kontakten. Ved å bruke disse funksjonene vil hele tilkoblingen foregå over internett. Ved hjelp av

piler kan brukeren enkelt svitsje mellom de to funksjonssettene som tilbys i dette skjermbildet.

GUM VoIP SystemsGUM VoIP Systems

Legg til ny kontakt

Erik ’Panzer’ Hagen

Daniel

Hent telefonkontakt

Tast inn nummer

Morten

Freddy

Wæhler

Innstililnger

GUM VoIP SystemsGUM VoIP Systems

Ring videoanrop

Erik ’Panzer’ Hagen

Daniel

Ring taleanrop

Chat

Morten

Freddy

Wæhler

Fig 1: Hovedmeny med standard funksjonssett Fig 2: Hovedmeny med kontaktbasert

funksjonssett

18

5.1.2 Videotelefoni

Når man har valgt en kontakt og klikket på knappen ”Ring videoanrop”, så starter en videosamtale

med kontakten. Man får da opp et vindu hvor man ser den man snakker med i sanntid. Som standard

vises navnet på mottakeren og samtaletid under videorammen. Helt nederst befinner det seg en pil

som indikerer at det er mulig å hente opp et funksjonssett. Om denne pilen blir valgt så kommer det

nye funksjonssettet frem. Dette settet består av 3 knapper; ”Filoverføring” for overføring av filer i en

samtale, ”Bare tale” for å skifte til talesamtale, og ”Legg på” for å avslutte samtalen. Funksjonssettet

kan skjules igjen ved å velge pilen på ny.

Fig 3: Videosamtale standard Fig 4: Videosamtale med funksjonssett

5.1.3 Taletelefoni

Taletelefoni fungerer på samme måte som ved videotelefoni. Velg en kontakt i kontaktlisten og trykk

på knappen ”Ring taleanrop”, eller tast inn et telefonnummer og trykk på knappen med telefonrør-

ikon. Dermed opprettes talesamtalen, og brukerne er tilkoblet hverandre. Skjermbildet som vises

under en talesamtale består av teksten ”Du snakker med” og navnet på den man snakker med, i

tillegg til samtalens varighet. Under vises en meny med følgende knapper; ”Filoverføring” for å sende

en fil til mottakeren under en samtale, ”Videosamtale” for å bytte til videosamtale, og ”Legg på

samtale” for å avslutte samtalen. Under en talesamtale er det også mulig å legge til flere kontakter

for å starte en telefonkonferanse. Telefonkonferanse kan startes ved å klikke på knappen ”Inviter

kontakt”, som henter opp en liste over tilgjenge kontakter. Denne knappen har imidlertid ikke

kommet med på prototypen vi laget for talesamtale.

19

Fig 5: Talesamtale

5.1.4 Chat

Ved å velge en kontakt i kontaktlista og trykke på knappen ”Chat”, vil en tekstbasert IM samtale

opprettes mellom brukerne. Her kan brukerne sende meldinger til hverandre i sanntid. For å gjøre

designet mest mulig enkelt finnes det kun støtte for å chatte med en kontakt om gangen.

Skjermbildet for chat består av et stort scrollbart vindu der alle sendte meldinger vises. Under følger

et standard funksjonssett med tekstboks for inntasting av melding, en ”Send” knapp for å sende

meldingen, og en ”Avslutt” knapp for å avslutte chatten. Helt nederst befinner det seg en pil som

indikerer at et alternativt funksjonssett kan velges. Dette alternative funksjonssettet består av

knappene ”Filoverføring” for å sende en fil til mottakeren, ”Videosamtale” for å opprette en

videosamtale med den aktuelle kontakten, og ”Stop chat” for å avslutte chatten. Et tredje

funksjonssett henter frem et tastatur. Dette vil være nyttig for touch telefoner som ikke har et

tastatur på selve telefonen. Tastaturet består av knappene 0 – 9, med ”2abc” grensesnittet. I tillegg

har man en knapp som henter frem spesialtegn, og en knapp for å slå av og på T9 ordliste.

Funksjonssettene kan man navigere seg frem og tilbake mellom ved å trykke på pilene som er på

skjermbildet.

20

GUM VoIP SystemsGUM VoIP Systems

Erik ’Panzer’ Hagen sier:

”Kommer du på trening imorra

eller?”

Du sier:

”Ja seff! Men må passe på

lyskestrekken jeg fikk da Rambekk

spente meg inni 16 meteren…”

Erik ’Panzer’ Hagen sier:

”Ja jeg skal klipp’en ned når de

kommer til Ullevål igjen”

Du sier:

”klart det!”

Send Avslutt

Skal vi på bislett kebab etterpå?

GUM VoIP SystemsGUM VoIP Systems

Videosamtale

Filoverføring

Stop Chat

Erik ’Panzer’ Hagen sier:

”Kommer du på trening imorra

eller?”

Du sier:

”Ja seff! Men må passe på

lyskestrekken jeg fikk da Rambekk

spente meg inni 16 meteren…”

Erik ’Panzer’ Hagen sier:

”Ja jeg skal klipp’en ned når de

kommer til Ullevål igjen”

Du sier:

”Klart det!”

Fig 6: Chat med standard funksjonssett. Fig 7: Chat med alternativt funksjonssett

5.1.5 Filoverføring

Så snart en tilkobling til en kontakt finnes, har brukeren mulighet til å overføre filer. Filoverføring kan

aktiveres både fra menyen som kommer frem under video- og talesamtaler, og under chat. Når man

velger å sende en fil til mottakeren, så kommer et nytt skjermbilde frem. Dette skjermbildet består av

en utforsker hvor brukeren kan navigere seg gjennom filsystemet på mobiltelefonen for å finne frem

til ønsket fil. Når en fil er valgt, vil en knapp ”Send til mottaker” dukke opp under utforskingsvinduet.

Klikker brukeren på denne knappen, så starter overføringen av den valgte filen. Under filoverføring

vil et nytt skjermbilde dukke opp. Dette skjermbildet beskriver filen som sendes, navn på

mottakeren, en progressbar, hvor mange prosent av overføringen som gjenstår, og hvor lang tid som

gjenstår. Brukeren kan når som helst avbryte filoverføring. Når filoverføring er ferdig eller avbrytes,

returnerer brukeren til der han var når han satte i gang overføringen. Dersom en mottaker vil sende

en fil til brukeren, vil et skjermbilde poppe opp der brukeren får informasjon om hvilken kontakt som

forsøker å sende filen, og hva fil det er snakk om. Brukeren får også valget mellom to knapper;

”Godta” eller ”Avvis”. Om brukeren velger å motta filen, så blir denne lagret på en standard

nedlastingsmappe under VoIP klientens mappe i mobiltelefonens filsystem.

Aktiv samtale fortsettes som talesamtale, slik at man kan prate med mottakeren mens filen sendes.

En eventuell chat vil kjøre i bakgrunnen til filoverføringen er ferdig. Ved talesamtale må man enten ta

på høytaler for å kunne fortsette å snakke med mottaker mens man navigerer seg gjennom mapper

til filen man vil sende, eller be mottaker om å vente den tiden det tar å finne filen. Bruker er avhengig

av å se hvilke mapper som er tilgjengelige og hvilken av mappene som filen brukeren ønsker å sende,

ligger i. Hva om bruker slapp å ta mobilen bort fra øret og bare kunne fortsette å prate med mottaker

mens filen ble funnet fram og sendt til mottaker? En ekstern artikkel (Li, K. m.fl 2008) drøfter en

applikasjon kalt ”BlindSight”, som gjør det mulig for bruker å ha en samtale uten å ta mobilen fra

øret, samtidig som bruker kan sjekke e-post, telefonboken, kalenderen og en rekke andre funksjoner.

BlindSight bygger på at brukeren trykker ned utvalgte taster på mobiltastaturet for å åpne ønsket

funksjon. Alle funksjonene er stemme- og lydbasert slik at bruker kan høre seg fram til for eksempel

21

e-poster som brukeren har i innboksen, eller hvilke avtaler som ligger i kalenderen på en spesifisert

dato som brukeren velger seg frem til med å navigere med tastene. Det å kunne raskt, med spesielle

lydsignaler, høre seg fram til for eksempel hvilken fil man ønsker å sende mottaker, samtidig som

man fortsetter samtalen, kan være utrolig praktisk. Brukere av GUM VoIP Systems med andre ord

hatt stor nytte av lignende funksjonalitet som BlindSight tilbyr.

Det finnes imidlertid et problem BlindSight ikke tar hensyn til; touchscreen. For å navigere tar

BlindSight i bruk mobiltastaturet på en prototype i form av en smartphone som faktisk har tastatur.

Det gjør at bruker kan føle seg fram med fingrene til hvilke taster man skal trykke for å få ønsket

funksjon. Med touchscreen har brukeren ingen mulighet til å kunne føle seg fram til en knapp, men

er heller avhengig av å se hvor på skjermen knappen er. De fleste smartphones i dag har vanligvis

touchscreen. Og mobil VoIP programvare er også vanligst på smartphones. Men GUM VoIP Systems

har et brukergrensesnitt som skal fungere like godt på en smartphone som på en vanlig mobiltelefon

av nyere type, med tastatur. Funksjonaliteten til BlindSight vil med andre ord kun være aktuell i

tilfeller der den mobile enheten har et fysisk tastatur integrert i enheten.

Fig 8: Utforsking ved filoverføring Fig 9:Valg av fil til overføring Fig 10: Status på filoverføring

5.1.6 Innstillinger

Applikasjonen har et eget område for innstillinger. Her vil brukeren kunne endre på aktuelle

innstillinger vedrørende oppførsel og bruk av applikasjonen. Øverst på skjermbildet vil

innloggingsdata presenteres. Her viser en tekstboks for brukernavn og en for passord. Brukeren

legger inn sine innloggingsdata her, og trykker på knappen ”Lagre innloggingsdata”. Innloggingsdata

som lagres her vil brukes ved oppstart av applikasjonen, slik at brukeren automatisk blir innlogget. Vi

antar at det stort sett vil være kun en bruker per mobiltelefon, siden mobiltelefoner er svært

personlige. Derfor har vi valgt å legge innloggingsdata under innstillinger, i stedet for å be om

innloggingsopplysninger hver gang applikasjonen startes. Er det imidlertid flere brukere på samme

mobiltelefon, så vil det være følgelig være mulig å endre de innloggingsdata som ligger i innstillinger.

Under innstillinger vises tre checkbokser:

Vis advarsel ved oppkobling – Er huket av som standard. Denne kan avselekteres dersom brukeren ikke ønsker å få advarsel om at applikasjonen prøver å koble seg på nett hver gang klienten startes.

22

Bruk VoIP som standard taleanrop – Denne er ikke huket av som standard. Ved å markere denne checkboksen forteller brukeren at klienten skal brukes ved vanlig taleoppringing. Det vil si at klienten overstyrer telefonens normale oppringing, slik at applikasjonen ringer opp med VoIP selv om brukeren ikke er inne i applikasjonen. Om denne er huket av så kan brukeren igangsette VoIP samtaler ved å ringe på vanlig måte. Da er det bare for brukeren å taste inn et telefonnummer på hovedskjermen til telefonen, eller ved uthenting av kontakt fra telefonboka, og trykke på mobiltelefonens standard ringeknapp. Dermed slipper brukeren å tenke på VoIP applikasjonen i det hele tatt, og samtaler foretas på samme måte som brukeren er vandt med fra tidligere.

Slå på autoroaming – Denne checkboksen er valgt som standard. Autoroaming gjør at applikasjonen selv velger det beste tilgangspunktet mot internett, og automatisk skifter nettverk dersom den brukte oppkoblingen ikke lengre er tilgjengelig. Om brukeren velger å avselektere denne checkboksen, så vil kun nettverket brukt ved oppkobling være gyldig for hele sesjonen.

Under checkboksene befinner det seg to knapper; ”Hjelp” for å komme til en generell hjelpeside, og

”Tilbake til hovedmeny” for å komme seg tilbake til VoIP applikasjonens hovedmeny.

Fig 11: Innstillinger

5.1.7 Snarvei for å ringe med VoIP

Applikasjonen integrerer en snarvei i den eksisterende standardmenyen til operativsystemet. Dette

vil si at brukeren har mulighet til å velge en knapp ”Ring med GUM VoIP” etter å ha tastet inn et

nummer på hovedskjermbildet til operativsystemet. Rent teknisk vil dette kanskje være veldig

vanskelig å få til, men brukervennligheten til en slik snarvei er stor. Ved å tilby en slik snarvei får

brukeren muligheten til å velge om han enten vil ringe på normal måte, eller å kjapt og enkelt ringe

med VoIP applikasjonen. Snarveien er koblet opp mot applikasjonen, slik at samtalen håndteres av

applikasjonen i bakgrunnen. Brukeren vil dermed bli automatisk koblet opp mot sin VoIP konto med

innloggingsdata som ligger i applikasjonens innstillinger. Brukeren blir automatisk utlogget igjen etter

endt samtale. For å illustrere hvordan dette skal fungere, har vi laget en prototype basert på

grensesnittet til IPhone. Øverst på prototypen ser man nummeret som er tastet inn i

hovedskjermbildet til operativsystemet. Under ser man knappene som kan velges i forbindelse med

23

nummeret som er tastet inn. I prototypen har vi markert en rød ring rundt knappen som henter frem

denne menyen på IPhone. Velger man knappen ”Ring med GUM VoIP”, så vil man opprette samtalen

via VoIP. Velger man derimot den grønne knappen ”Call”, så vil samtalen bli opprettet via vanlig

mobiltelefoni.

Fig 12: Snarvei i IPhone’s meny når et nummer er tastet inn.

5.1.8 Ekstra opplysning for kontakt

Et av intervjuobjektene kom med forslaget om å kunne legge til ekstra informasjon på kontakter i

telefonens kontaktliste. Tanken var å kunne legge til informasjon på kontakter, der man angir om

personen skal ringes opp vanlig eller med VoIP. Vi likte denne ideen godt, og valgte derfor å

implementere en løsning på dette. Måten vi gjorde det på var å legge til et ekstra felt for kontakter.

Dette feltet heter ”GUM”, og gir brukeren anledning til å legge til et telefonnummer som skal brukes

utelukkende til VoIP samtaler. Dermed kan brukeren gå gjennom kontaktlista på mobiltelefonen, og

velge ut de kontakter han ønsker å ringe over VoIP. Når et telefonnummer er lagret i GUM-feltet på

en kontakt, så vil VoIP brukes automatisk for å etablere en samtale med kontakten. IPhone’s

grensesnitt er valgt som template for prototypen.

24

Fig 13: Ekstra ”GUM” felt på en IPhone kontakt.

5.2 Design Som sagt har vi ingen designere på gruppa. Vi har likevel tenkt på design ved utvikling av

prototypene, for å kunne gjøre applikasjonen så brukervennlig som mulig. Vi har også fokusert på å

få til universelt design, slik at svaksynte og hørselshemmede kan bruke applikasjonen. Vi har for

eksempel valgt å bruke knapper med tekst i stedet for ikoner, for å gjøre det enkelt for svaksynte

som benytter seg av funksjoner for å få opplest teksten på skjermen høyt. 18 % av svaksynte

personer benytter seg av slike funksjoner (Plos, A. m.fl 2006). Knappene er også laget svært store, for

å tydeliggjøre dem ytterligere for svaksynte og eldre. Fontstørrelse er et av de største problemene

for svaksynte, noe vi har tatt hensyn til i ved utforming av designet. Døve eller brukere med nedsatt

hørsel bruker mobiltelefonen mest til tekstbaserte samtaler. Dette var en av grunnene til at vi valgte

å inkludere chat i applikasjonen vår, slik at brukere med nedsatt hørsel kan fullføre fullstendige

samtaler uten å være avhengige av lyd. Applikasjonens chattefunksjon tilbyr brukeren å hente frem

et tastatur som støtter T9 ordliste.

Vi har benyttet oss av Microsoft Visio og Paint.net for utvikling av prototyper.

5.3 Potensiell ekstrafunksjon til GUM VoIP Mobil VoIP over wifi er i de fleste tilfeller gratis. Man er tilkoblet trådløst nettverk og kan i bunn og

grunn være på nett så mye man vil. Det hadde vært interessant å inkludere en ekstrafunksjon som

kan dra nytte av at flere mobil VoIP brukere er påkoblet nett samtidig.

En ekstern artikkel drøfter blant annet ulike programmer som går ut på å gjøre brukeren

oppmerksom på status av objekter og mennesker som befinner seg i nærheten (Schilit, B. m.fl. 2002).

En programvare kalt ”Roomotes” der brukere opererer med såkalte ”webphones” for å få tilgang til

diverse funksjoner. Om to mennesker er i et konferanserom og bruker sin webphone til å sette opp

en prosjektor, så kan en annen bruker utenfor konferanserommet få beskjed om at prosjektoren er

tatt i bruk, og hvem som bruker den.

25

I mobil VoIP kunne det vært interessant å ha en liten vri på en slik funksjonalitet, der man kunne gå

inn og se hvem som er pålogget en mobil VoIP klient gjennom samme WiFi nettverk. Dette kunne for

eksempel vært aktuelt i jobbsammenheng, der man kunne se folk i samme bygg som var pålogget

uten at de finnes i kontaktlisten. Dermed trenger man ikke lagre en kontakt for å kunne sjekke status

og opprette forbindelse.

6 Heuristisk evaluering

6.1 Heuristisk evaluering som teknikk Bruken av fornuftig sammensatte sett av etablerte heuristikker har vist seg å egne seg godt som

evalueringsmetode i flere sammenhenger, ikke bare ved utvikling av mobile applikasjoner.

Heuristikkene brukes til å gå grundig gjennom flere aspekter vedrørende utformingen av nettstedet,

og setter en standard for hva som minst bør gjennomgås og undersøkes. Ved evaluering uten

heuristikker hadde man ikke hatt retningslinjer å rette seg etter, noe som kunne ført til at viktige

aspekter under en evaluering hadde blitt oversett. Heuristikkene åpner også opp for muligheten til å

gjennomføre evalueringen på en strukturert måte, slik at funnene enkelt kan presenteres systematisk

og oversiktlig. Det er imidlertid ikke alt man klarer å fange opp ved bruk av heuristikker; ofte

oppdager man feil eller mangler man ikke klarer å presse inn under noen av de brukte heuristikkene.

6.2 Heuristisk evaluering i vårt prosjekt Vi har valgt å bruke 10 heuristikker utviklet av Jacob Nielsen og hans kollegaer (Preece, J m.fl 07).

Disse heuristikkene er empirisk utledet fra en analyse av 249 brukervennlighetsproblemer. Nielsen

mener at mellom 3 og 5 ekspertevaluatorer skal gå gjennom heuristikkene hver for seg, for så å

diskutere funn når alle er ferdige. Vi er 3 personer på gruppen, så vi holder oss akkurat innenfor den

minste grensen av antall evaluatorer ifølge Nielsen.

Optimalt sett skulle vi hatt andre evaluatorer enn oss selv tilgjengelige. Når samme personene som

har utviklet designet skal evaluere designet, som er vårt tilfelle, er det ikke like enkelt å være kritisk. I

tillegg sitter vi med kunnskapen om hvordan designet er utført og hvorfor det er utført som det er.

Personer uten denne kunnskapen ville gjerne stusset på eller missforstått enkelte designelementer,

struktur og oppsett eller lignende, som vi selv ikke oppdager like lett. Nå når vi befinner oss i denne

situasjonen får vi prøve å være mest mulig kritiske mot vårt eget arbeid, og gjøre en så god

evaluering som mulig.

6.3 Evalueringsresultater Heuristikker og resultater fra evaluering er lagt ved som vedlegg X.

7 Konklusjon Prosjektet startet med et omfattende analysearbeid av eksisterende mobil VoIP applikasjoner,

vanlige funksjoner i mobil VoIP, og plattformer brukt i forbindelse med VoIP applikasjoner. Under

analysen oppdaget vi at det finnes et hav av ulike tilbydere av mobil VoIP applikasjoner, der tilbudet

varierer svært mye med tanke på hvilke plattformer som støttes og hvilke funksjoner som tilbys.

Etter å ha fått en viss oversikt, gikk vi over på datainnsamling. Tanken var å intervjue eksisterende og

26

potensielle brukere, i tillegg til teleoperatører som tilbyr mobil VoIP. Datainnsamlingen gikk ikke helt

etter planen, da vi ikke lykkes med å få kontakt med teleoperatører før det var for seint. Dette åpnet

for et nytt problem, siden vi hadde basert oss på å hente ut opplysninger fra teleoperatørene om

hvordan eksisterende brukere kan nås for datainnsamling. På grunn av dette valgte vi å vinkle oss

mer inn på de potensielle brukerne av mobil VoIP, for å se hva disse kunne tenke seg av design,

funksjonalitet og struktur på en optimal mobil VoIP applikasjon. Etter å ha intervjuet potensielle

brukere klarte vi å danne oss et forholdsvis klart bilde av hvordan applikasjonen skal se ut og oppføre

seg. Vi gikk så over til prototyping, der vi utviklet skjermbilder med formål om å representere

hvordan vi ser for oss applikasjonen. Prototypene presenteres i rapporten sammen med en grundig

og inngående forklaring rundt bruken av applikasjonen. Etter prototypene var ferdig utviklet gikk

hvert gruppemedlem gjennom 10 heuristikker for å evaluere applikasjonen.

Ved prosjektets avvikling sitter vi igjen med følelsen av å ha oppnådd det vi ønsket. Med hjelp av

analysearbeid av eksisterende applikasjoner, datainnsamling av brukere, og prototyping av

skjermbilder, har vi klart å komme opp med et solid utkast til en mobil VoIP applikasjon vi stolt kan

presentere i rapporten.

7.1 Forslag til fremtidig arbeid Siden tidsfristen for prosjektet er nådd vil det ikke bli jobbet noe mer med prosjektet. Det vi skriver i

dette avsnittet må derfor anses som forslag til fremtidig arbeid, der vi beskriver hva vi ville gjort

dersom vi hadde fortsatt arbeidet med prosjektet.

Fremtidig arbeid med prosjektet vil først og fremst bestå i å gjennomføre en ny runde med

datainnsamling der prototypene presenteres for brukerne. Dette er for å undersøke om vi har klart å

skape et forståelig design, og om vi har laget hva brukerne faktisk vil ha. Etter ny runde med

datainnsamling må prototypene endres i henhold til resultatene fra datainnsamlingen. Har man etter

hvert fått inngående forståelse for hva brukere vil ha og hvordan prototypene skal se ut, så er det på

tide å lage en funksjonell high fidelity prototype. High fidelity prototypen vil så bli evaluert av brukere

gjennom for eksempel usability testing.

8 Referanser

8.1 Referanser fra pensum Jung, H., Stolterman, E., Ryan, W., Thompson, T., Siegel, M: Toward a framework for ecologies of

artifacts: how are digital artifacts interconnected within a personal life? , 2008. ACM.

Li, K., Baudish, P., Hincley, K: Blindsight: eyes-free access to mobile phones , 2008. ACM.

O’Hara K., Black A., Lipson M: Everyday practices with mobile video telephony, 2006. Conference on

Human Factors in Computing Systems archive.

Plos, A., Buisine, S: Universal design for mobile phones: a case study , 2006. ACM.

Schilit, B., Hilbert D., Trevor, J.: Context-Aware Communication, 2002. IEEE Wireless Communications.

Silberman S: Just say Nokia, 1999. Wired magazine.

27

8.2 Øvrige referanser Aldridge, T. (u.å.): ”Cheap Internet calls”. Softonic. [online] Tilgjengelig fra http://gizmo-

voip.en.softonic.com/symbian [besøkt 04.03.09]

Brombach, H. (2008) “Nå skal Android få mer funksjonalitet”. Digi. [online] Tilgjengelig fra

http://www.digi.no/798824/naa-skal-android-faa-mer-funksjonalitet [besøkt 13.03.09]

Camp, K. (2007): ”Truphone selects mobile-industry veteran to lead operations in the Americas”.

Realtime Community, Unified Communications. [online] Tilgjengelig fra http://www.realtime-

unifiedcommunications.com/mobilityfixed_mobille_converge/2007/10/truphone_selects_mobileind

ustr.htm [besøkt 09.03.09]

Cherry, S. (2005): “Seven myths about voice over IP”. IEEE Xplore [online] Tilgjengelig fra

http://ieeexplore.ieee.org/stamp/stamp.jsp?arnumber=1402719&isnumber=30455 [besøkt

12.03.09]

Chou, W. (2007): ” Strategies to Keep Your VoIP Network Secure”. IEEE Xplore [online] Tilgjengelig

fra: http://ieeexplore.ieee.org/stamp/stamp.jsp?arnumber=4339652&isnumber=4339640 [besøkt

13.03.09]

Eltervåg, M (2007): ”Får HTC GoogleOS?”. Amobil. [online] Tilgjengelig fra

http://www.amobil.no/artikler/faar_htc_googleos/44457 [besøkt 11.03.09]

Gizmo VoIP. (u.å.) “Key Features”. Gizmo VoIP. [online] Tilgjengelig fra

http://www.gizmovoip.com/ [besøkt 04.03.09]

Java. (u.å.) ”Overview – At a glance”. Java. [online] Tilgjengelig fra

http://java.sun.com/javame/index.jsp [besøkt 12.03.09]

Jaxtr. (u.å.): “Make unlimited free international calls on your mobile!”. Jaxtr. [online] Tilgjengelig fra

http://www.jaxtr.com/user/index.jsp [besøkt 06.03.09]

Jørgenrud, M. (2008) ”PC-produsent lager Android-mobil”. Digi. [online] Tilgjengelig fra

http://www.digi.no/798480/pc-produsent-lager-android-mobil [besøkt 13.03.09]

Mig33. (u.å.): ”What is Mig33”. Mig33. [online] Tilgjengelig fra

http://www.mig33.com/wim/index.php [besøkt 04.03.09]

Miluzzo, E. (u.å.): “Evaluating the iPhone as a Mobile Platform for People-Centric Sensing

Applications”. Computer Science Department, Dartmouth College. [online] Tilgjengelig fra

http://www.ists.dartmouth.edu/library/412.pdf [besøkt 12.03.09]

Mobivox. (u.å.): ”Who would you like to call?”. Mobivox. [online] Tilgjengelig fra

http://www.mobivox.com/ [besøkt 04.03.09]

Octro. (u.å.): “Home”. Octro. [online] Tilgjengelig fra http://www.octro.com/index.php [besøkt

04.03.09]

28

Preece, J., Sharp, H., Rogers, Y., 2007, p 686, ”Interaction design: Beyond human computer

interaction”, 2nd Ed., John Wiley & Sons, New York, USA

Rebtel. (u.å.): “Meet Rebtel”. Rebtel. [online] Tilgjengelig fra http://www.rebtel.com/en/Footer-link-

pages/About-us/Meet-Rebtel/ [besøkt 04.03.09]

SearchMobileComputing. (2006). ” Mobile operating systems: Which mobile device platform fits your

strategy?” SearchMobileComputing. [online] Tilgjengelig fra

http://searchmobilecomputing.techtarget.com/generic/0,295582,sid40_gci1196452,00.html [besøkt

09.03.09]

Talevski, A.; Chang, E.; Dillon, T (2007): “Secure and Mobile VoIP”. IEEE Xplore [online] Tilgjengelig

fra: http://ieeexplore.ieee.org/stamp/stamp.jsp?arnumber=4420565&isnumber=4420217 [besøkt

12.03.09]

Truphone. (u.å.): “Slash the calls of international calls”. Truphone. [online] Tilgjengelig fra

http://www.truphone.com/ [besøkt 04.03.09]

Vinay. (2007): ”Best Free Call Offer from Jaxtr”. Voipguides. [online] Tilgjengelig fra

http://voipguides.blogspot.com/2007/04/best-free-call-offer-from-jaxtr.html [besøkt 09.03.09]

Wikipedia*1+. (u.å.): ”Mobile operating system”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra

http://en.wikipedia.org/wiki/Mobile_operating_system [besøkt 11.03.09]

Wikipedia*2+. (u.å.) ”Android (operating system)”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra

http://en.wikipedia.org/wiki/Android_(operating_system) [besøkt 12.03.09]

Wikipedia*3+. (u.å.) ”Windows Mobile”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra

http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_mobile [besøkt 12.03.09]

Wikipedia[4+. (u.å.) ”Smartphone”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra

http://en.wikipedia.org/wiki/Smartphone [besøkt 12.03.09]

Wikipedia*5+. (u.å.) ”iPhone OS”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra

http://en.wikipedia.org/wiki/IPhone_OS [besøkt 12.03.09]

Wikipedia[6+. (u.å.) ”Gizmo5”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra

http://en.wikipedia.org/wiki/Gizmo5 [besøkt 04.03.09]

Wikipedia[7]. (u.å.): ”Mig33”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra http://en.wikipedia.org/wiki/Mig33

[besøkt 04.03.09]

Wikipedia*8+. (u.å.): ”QuteCom”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra

http://en.wikipedia.org/wiki/QuteCom [besøkt 04.03.09]

Wikipedia[9+. (u.å.): ”Softphone”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra

http://no.wikipedia.org/wiki/Softphone [besøkt 04.03.09]

29

Wikipedia[10+. (u.å.): ”Voice over IP”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra

http://no.wikipedia.org/wiki/Voice_over_IP [besøkt 04.03.09]

Wikipedia[11+. (u.å.): ”Session Initiation Protocol”. Wikipedia. [online] Tilgjengelig fra

http://en.wikipedia.org/wiki/Session_Initiation_Protocol [besøkt 04.03.09]

Xcome. (u.å.): “Make Your Mobility Come True”. Xcome. [online] Tilgjengelig fra

http://www.xcome.com/products/overview.jsp [besøkt 04.03.09]

Yeigo. (u.å.): “What is Yeigo?”. Yeigo. [online] Tilgjengelig fra http://www.yeigo.com/what-is-

yeigo [besøkt 04.03.09]

9 Vedlegg

9.1 Datainnsamling

9.1.1 Intervjuspørsmål

9.1.1.1 Tradisjonelle operatører

1. Hvilken rolle spiller de tradisjonelle teleoperatører i forbindelse med VoIP?

2. Hvem er de vanligste kundene til mobil voip?

3. Hvordan kan disse kundene nås med tanke på datainnsamling?

4. Hvordan er tilbakemeldingene dere har fått fra voip kunder?

5. Hvilke tjenester i forbindelse med VoIP ser ut til å være de mest attraktive?

6. Hva har dere fokusert på under utvikling av voip tilbudet deres? - taletelefoni, videotelefoni,

instant messaging, andre funksjoner, sikkerhet, brukervennlighet, utforming av design?

9.1.1.2 Potensielle brukere

1. Alder

2. Kjønn

3. Har du vært borti/hørt ommobil Voice over IP (VoIP) tidligere? Eventuelt kjenner noen som bruker

det?

Vi forklarer kort hva mobil voip er.

4. Høres dette ut til å være noe du selv kunne vært interessert i å prøve?

5. Når ser du for deg at du kunne fått bruk for mobil voip, og når hadde du ikke fått bruk for det?

Vi forklarer litt om hvilke funksjoner som finnes i forbindelse med mobil voip (instant messaging,

filoverføring midt i en samtale, videosamtaler, telefonkonferanser).

30

6. Hvilke av disse funksjonene vil du ha i et mobil voip tilbud, og hvilke vil være overflødige for deg?

7. Hvordan skal en optimal mobil VoIP applikasjon se ut for å gjøre det enklest mulig for deg å bruke

den? (gå gjerne i detalj her)

- Hvilke steg måtte du tatt for å gjennomføre en telefonsamtale?

- Hvordan skulle tjenestene som tilbys presenteres?

9.1.1.3 Eksisterende brukere

1. Alder

2. Kjønn

3. Hvilken tilbyder av mobil VoIP bruker du?

4. Hvor lenge har du benyttet deg av mobil VoIP som telefonitjeneste?

5. Bruker du utelukkende mobil VoIP når du ringer, eller veksler du mellom mobil VoIP og vanlig

telefoni gjennom bakkenettet?

6. Er mobil VoIP noe du tok initiativet til å prøve av deg selv, eller var det en pådriver som for

eksempel jobben som fikk deg til å begynne med mobil VoIP?

7. Hadde du noen forventninger tilmobil VoIP i forkant, og i så fall, ble disse innfridd?

8. Hva er du mest fornøyd med i din mobil VoIP applikasjon, og hva er du minst fornøyd med?

9. Er du klar over hvilke funksjoner din mobil voIP tjeneste tilbyr?

10. Hvilke av funksjonene som finnes i din VoIP tjeneste er overflødige for deg?

11. Kan du tenke deg funksjoner du skulle ønsket fantes i din VoIP tjeneste, men som ikke er

inkludert i dag?

12. Hvordan skal en optimal VoIP applikasjon se ut for å gjøre det enklest mulig for deg å bruke den?

(gå gjerne i detalj her)

- Hvilke steg måtte du tatt for å gjennomføre en telefonsamtale?

- Hvordan skulle tjenestene som tilbys presenteres?

9.1.2 Intervju med Telenor

Vi ble oppfordret av Telenor til å sende spørsmålene via e-post. Vi følte det dermed ble nødvendig å

forklare spørsmålene litt grundigere, slik at kontaktpersonen i Telenor fikk et bedre inntrykk av hva vi

egentlig lurte på. Spørsmålene er markert med fet og kursiv skrifttype.

Vi setter stor pris på om dere tar dere tid til å svare på disse spørsmålene. Svarene vil bli brukt i en

prosjektrapport på omlag 20 sider hvor vi analyserer mobil VoIP.

Kurset heter INF5261 - Utvikling av mobile informasjonssystemer ved Universitetet i Oslo og kan

finnes på denne nettsiden om dere ønsker å vite mer hva vi holder på med:

http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/INF5261/index.xml

31

1. Hvilken rolle spiller dere(Telenor) i forbindelse med VoIP?

- Altså hvordan dere forholder dere til VoIP generelt? Tar dere i bruk VoIP innad i bedriften og/eller

til kunder?

Telenor tilbyr VoIP både i bedriftsmarkedet og privatmarkedet. For Telenor er det viktig å kunne tilby

de produktene kundene etterspør, uavhengig av teknologi - derfor har vi tilbudt VoIP siden 2005.

For privatmarkedet vil som regel PSTN være et like bra produkt (PSTN har litt bedre talekvalitet,

bedre oppetid (VoIP er avhengig av at bredbåndet er oppe) og flere tilleggstjenester. I tillegg er PSTN

vårt enkleste plug&play-produkt som selv bestemor kan benytte). Når man ser på dagens priser er

det også minimale forskjeller mellom et PSTN-abonnement og et VoIP-abonnement. Fra et teknisk

synspunkt er det dermed først når det ikke lenger legges kobberkabel til ethvert hjem at VoIP blir

teknologisk nødvendig. Denne situasjonen har vi nå når det legges fiber til nye hjem.

I bedriftsmarkedet har kundene i større grad etterspurt VoIP på grunn av egne tekniske løsninger

(interne IP-nett). Her leverer Telenor VoIP til mange av de største bedriftene i Norge og Norden.

Informasjon om produktene:

http://www.telenor.no/privat/telefoni/abonnement/bredbandstelefonibasis/index.jsp

http://www.telenor.no/bedrift/produkter/telefoni/abonnement/ip-telefoni/index.jsp

2. Hvem er de vanligste kundene til mobil voip?

De som benytter mobil VoIP i dag er kunder som er veldig prisbevisste og/eller opptatt av ny

teknologi.

3. Hvordan kan disse kundene nås med tanke på datainnsamling?

- Altså om dere har gjort noen undersøkelser i forhold til potensielle eller eksisterende kunder og

på hvilken måte/hvilke metoder har dere brukt for å gjøre dette?

Telenor har gjennomført pilotprosjekt med mobil VoIP hvor kunder har testet ut tjenesten i daglig

bruk. Erfaringene har blitt evaluert kontinuerlig i pilotperioden og vi har hatt intervjuer i

fokusgrupper i etterkant. Erfaringen i startfasen av piloten var at det er vanskelig finne de riktige

kundene. Kunnskapen om mobil VoIP er lav og behovet delvis ikke tilstede.

4. Hvordan er tilbakemeldingene dere har fått fra mobile VoIP kunder?

Tilbakemeldingene har gått på at produktet er interessant, men har følgende hovedutfordringer:

Tjenesten må være enkel å installere, konfigurere og bruke. Løsningene er foreløpig for

vanskelige til at den store massen finner dette attraktivt. Selv teknologiinteresserte hadde

utfordringer. Man er avhengig av at terminalleverandørene har løst dette på en god måte for

at kunden skal benytte det.

32

Kundenes trådløs-dekning og løsning varierer sterkt. Det er vanskelig å sikre god kvalitet på

tjenesten og forklare kunden hvordan den brukes. (noen kunder mistet signalet i enkelte rom

i boligen, noen kunder fikk ikke mobil VoIP til å virke på sitt trådløse nett).

Tjenesten krever for mye batterikapasitet. Resultatet blir at kunden slår på WIFI når de selv

skal kontakte noen og er dermed 'offline' det meste av tiden.

5. hvilke tjenester i forbindelse med mobil VoIP ser ut til å være de mest attraktive?

Den viktigste tjenesten er billig telefoni!

Ut over dette er Presence-tjenester, IM og filoverføring viktige tjenester. Men med en gang det

kreves samme klient/tjeneste hos både avsender og mottaker er det vanskelig å oppnå kritisk masse

for en kommersiell tjeneste.

6. hva har dere fokusert på under utvikling av mobil VoIP tilbudet deres?

- Feks taletelefoni, videotelefoni, instant messaging, andre funksjoner, sikkerhet, brukervennlighet,

utforming av design?

Vi vurderer følgende som viktig for mobil VoIP

Kvalitet - tjenesten må ha god kvalitet på lyd, være stabil og må fungere på de fleste

kombinasjoner av hjemmenett og terminaler.

Brukervennlighet - tjenesten må være enkel og installere/konfigurere eller helst være

forhåndsinstallert, samt at den må være like enkel å bruke som vanlig mobiltelefoni.

Kundeverdi - tjenesten må gi kunden noe mer enn han får med dagens mobiltelefoni. Dette

vil enten være at den produseres til en lavere pris eller at den har attraktive tilleggstjenester

(IM, Presence).

9.1.3 Intervjuer

9.1.3.1 Intervju 1

Potensiell bruker

1. 25

2. Kvinne

3. Er ikke helt sikker på om jeg vet hva du snakker om? Er det skype du mener? Har i så fall en

bekjent av meg som er veldig inni det.¨

4. Ja, så lenge lydkvaliteten ikke blir dårligere, så gjerne det praktisk å kunne sende hverandre ting

samtidig mens man snakker!

33

5. Vel, problemet er jo at man må ha tilgang til wifi, og det har jeg foreløpig bare hjemme og evnt hos

venner som har det.. hjemme ville jeg nok brukt det.. men når man er ute og går, så går det jo ikke

an.

6. Vel, fordi det skjer at jeg ikke hører hva som blir sagt er det praktisk å kunne i enkelte tilfeller jeg

sliter, å kunne skrive, altså instant messaging.. filoverføring ville jeg sjelden brukt, med mindre det

gjelder bilder (f.eks. han jeg snakker med ser noe rart og sender meg bilde av det) videosamtaler og

telefonkonferanser avhengig veldig av kvalitet på særlig lyd, men også bilde. De to siste ville vært

moro å prøve dog, så kan man se personen man snakker med.

7. Det må bli et så enkelt program som mulig. Kun noen knapper på skjermen for "ringe", "instant

messaging" osv. Nå baserer jeg det på en mobil med touch screen, mobiler uten må vel bruke

piltastene. Så når man klikker ringeknappen kommer kontaktboka opp.. og så må selvsagt

programmet fortsatt være aktiv med denne "menyen" slik at man alltid kan klikke på en av de andre

(da skal selvsagt applikasjonen ikke hente opp kontaktboka igjen, men forstår at det nå gjelder

personen jeg har kontakt med). Det må uansett ikke være mer avansert enn å trykke på noen få

knapper for å få kontakt med noen.

9.1.3.2 Intervju 2

Potensiell bruker

1. 19

2. Kvinne

3. Nei, kjenner ingen som bruker det. Har hørt ordet blitt nevnt tidligere, men vet ikke hva det er.

4. Kunne godt prøvd det, men det avhenger av om jeg hadde spart noe på det. Kunne tenkt meg å

sette meg inn i det om jeg kunne spare på det.

5. Samme situasjon som når jeg ringer folk til vanlig så lenge jeg kommer på det, og så lenge det

finnes trådløst nettverk i nærheten. Jeg ville nok ikke brukt det i nødstilfeller, for da må man være

kjapp.

6. Bruker ikke chatting vanligvis, så jeg tror ikke jeg hadde sett vitsen med å ha det inkludert for min

del. Jeg tror ikke jeg hadde fått bruk for filoverføring, men kan se at dette er greit for de som driver

på med slikt. Kan nok være greit av og til med videosamtaler, men det er jo ikke alltid man har lyst til

å vise seg til den man snakker i telefonen med. Telefonkonferanser kan sikkert være greit å ha

tilgjengelig, men tror nok ikke jeg hadde brukt det så ofte. Selv om jeg ikke tror jeg hadde benyttet

meg av disse funksjonene, synes jeg det er greit å ha de tilgjengelige i tjenesten.

7. Ville hatt et ikon i hovedmenyen. Når jeg klikker meg inn på det ikonet skal det komme et spørsmål

om jeg ønsker å koble meg til nett. Når jeg trykker OK på oppkobling, skal jeg tas til en ny meny med

ikoner, der instant messaging og de andre funksjonene vises. Et ikon - "samtaler" - skal gi meg valget

mellom vanlig samtale, videosamtale og telefonkonferanse. Når jeg velger en av disse, skal jeg

komme til et skjermbilde som tillater inntasting av telefonnummer. I tillegg skal jeg ha tilgang til

34

kontaktlisten i telefonen, og det skal også være en link til gule sider for enkelt søk etter

telefonnummer.

9.1.3.3 Intervju 3

Potensiell bruker

1. 24

2. Mann

3. Har hørt om det ja, men har aldri brukt det selv.

4. Egentlig ikke. Jeg synes vanlig telefoni fungerer bra nok for meg, og slik markedet er nå så ser jeg

ingen grunn til å endre mitt mobilabonnement. Om det derimot i fremtiden en gang er vanlig at

mobiltelefonen er koblet mot internett hele tiden, slik at vi har god internettdekning over alt uten at

det koster skjorta, så har jeg mer tro på dette her.

5. Slik det er i dag er det vel kun penger å spare dersom man ringer til utlandet, eller ringer til en som

har nøyaktig samme applikasjon på sin mobiltelefon. Jeg ser ingen andre grunner til å bruke VoIP i

dag.

6. Alle, men tror ikke de hadde blitt mye brukt.

7. Det måtte være mest mulig likt slik man ringer i dag. Det blir bare ekstra arbeid å måtte gå inn på

en egen applikasjon hver gang man skal ta en samtale. Da hadde den i så fall ikke blitt brukt så ofte

antar jeg. Når det gjelder tjenestene som tilbys, så kan vel disse bare ligge inne som menyvalg under

samtalen.

9.1.3.4 Intervju 4

Potensiell bruker.

1. 42

2. Mann

3. Jeg har ikke vært borti det nei. Men jeg har hørt om det.

4. Jeg er for så vidt ganske fornøyd med mobilabonnementet jeg allerede har. Jeg bruker ikke så mye

penger på mobiltelefoni.

5. Om jeg først skulle skifte over, så hadde det nok vært noe jeg alltid brukte. Jeg hadde ikke byttet

frem og tilbake avhengig av hva slags samtale jeg skulle ha.

6. Sånn i utgangspunktet har jeg ikke så mye bruk for annet enn talesamtaler. Hadde kanskje vært

greit å ha tilgang til telefon og videokonferanser i jobbsammenheng. Instant messaging og

filoverføring tror jeg nok aldri at jeg hadde benyttet meg av.

7. Simpelt og enkelt måtte det vært. Sånn som det er i dag. Tast inn et nummer og ring, ikke noe

utover det. Ekstra tjenester kunne ligget i menyen.

35

9.1.3.5 Intervju 5

Potensiell bruker

1. 50

2. Mann

3. Har hørt om det. Men har ikke vært borti det selv. Jeg vet at sønnen min har ip-telefoni.

4. Tja, må ha vel ha fast internett på mobiltelefonen da. Og det har ikke jeg. Vil ikke betale for hver

byte jeg snakker for. WiFi blir ikke så aktuelt, det har jeg ikke tilgang til overalt.

5. Ser ikke helt for meg noen scenarioer der jeg kunne brukt det. Må i så fall være om man får fast

internett på mobiltelefonen, slik at jeg ikke trenger å tenke på noen avgifter for datatrafikk. Må også

være en god applikasjon for at jeg skal være interessert. Men om vi får fast internett på mobil og får

en god applikasjon for dette, og jeg i tillegg sparer penger på å bytte, så gjør jeg nok det. Og da vil jeg

nok bruke det fast.

6. Jeg har ikke helt sett den store nytten i dette her enda. Ser ikke helt at jeg hadde brukt noen av

disse funksjonene. Hadde kanskje vært tøft med videosamtaler. Ellers tror jeg nok det hadde vært

morsomt å ha litt forskjellige funksjoner, men det hadde nok blitt til at jeg testa det ut en sjelden

gang bare.

7. Det viktigste er at det er en enkel og god måte å slå opp telefonnummer og lagre kjente nummer.

Ellers kan applikasjonen være hvordan som helst for min del, så lenge det er enkelt å hente frem

kontakter og ringe. Tror det vil være lurt å kunne velge applikasjonen som standard for samtaler, og

at det dermed er voip som blir brukt når man ringer på vanlig måte. Hvis ikke blir det jo mye mer styr

for å ta en kjapp og enkel telefonsamtale. Kan kanskje være en ide å kunne legge informasjon inn på

kontakter som bestemmer om de skal ringes opp på vanlig vis eller med voip, som standard.

9.1.3.6 Intervju 6

Eksisterende bruker

1. 22

2. Mann

3. Jeg bruker Skype for mobil, og msn på pc.

4. Ca halvannet år.

5. Veksler mellom de to ja. Bruker ikke voip så ofte

6. Tok initiativet til det selv. Jeg tok initiativet til å prøve det fordi jeg nettopp hadde fått meg en

smartphone som kunne benytte seg av muligheten til å bruke mobil voip software.

7. Tildels innfridd. funket ikke optimalt, men greit nok. dvs at jeg var 80% fornøyd/innfridd. Det som

ikke innfridde var kvaliteten på samtalen. Det var av og til forsinkelser og det var vanskelig å koble

36

seg opp og først få til en samtale. Men nå er jeg gjerne kresen på sånne ting også da. Hadde jeg hatt

den kvaliteten på samtalen om jeg hadde ringt en i kina så hadde jeg vært overlykkelig.

8. At det ligner veldig på vanlig voip applikasjon. Har man brukt feks skype på pc før så er det veldig

likt mobil. Man kjenner seg igjen. Og det fungerer ganske bra også. Jeg er minst fornøyd med alt

oppstyret med å koble seg opp og slikt. Ofte mye feil. Det er ikke like enkelt som å ringe vanlig.

9. Skype tilbyr jo vanlig ringing. Og instant messaging. Ganske sikker på det. Tror jeg er rundt 80 %

sikker på hvilke funksjoner jeg har tilgang til.

10. Ingen faktisk. Jeg har bare ikke hatt behovet enda for å prøve video eller filoverføring eller IM.

Dvs jeg har prøvd IM via messenger, men ikke via skype. Så IM er overflødig i skype, men ikke MSN.

Jeg liker å ha de funksjonene der tilfelle jeg faktisk ønsker å prøve de en gang. Den gangen jeg ringer

kjæreste feks. Jeg ser det praktiske med å ha de der.

11. Videokonferanse, filoverføring. Den versjonen jeg har av Skype støtter ikke disse funksjonene

12. Det måtte vært simpelt og varmt design. Få tastetrykk. Mye som burde skje automatisk. kanskje 3

tastetrykk hadde vært optimalt. Dvs at jeg anser et tastetrykk for å taste mobil voip softwaren.

Deretter en for å finne ønsket kontakt. Og så en for å ringe. Store knapper som er lette og se gjerne

og lette å treffe med fingre om man har touchscreen.

9.1.3.7 Intervju 7

Potensiell bruker.

1. 24

2. Mann

3. Har hørt en hel del om det, og kjenner noen som bruker det. Men har aldri testa det ut selv.

4. Dette høres absolutt ut som fremtiden i mine ører. Men siden man er avhengig av

internettoppkobling på telefonen kan dette fort bli dyrt med dagens priser på mobilt internett. Det

hadde nok vært mye mer aktuelt for meg om jeg hadde fast internett på mobiltelefonen min. Tror

bruken av voip på mobilen vil øke i takt med prisnivå og dekning av bredbånd på mobilen.

5. Blir det bra nok, kan jeg komme til å bruke det til alt. Men slik det er nå kan jeg bare tenke meg å

få bruk for det om jeg ringer til eller fra utlandet.

6. Videotelefoni hadde vært moro, men tror ikke jeg hadde brukt det så mye. IM derimot hadde vært

et must. Sitter mye og chatter med venner over MSN, og det hadde vært veldig greit å få dette ført

over til mobiltelefonen også. Da kan man for eksempel sjekke om en kamerat er pålogget msn og

kontakte han med direktesamtaler, i stedet for å sende sms med hverandre frem og tilbake.

Filoverføring vil jeg også veldig gjerne ha. Fildeling på mobiltelefon slik det er nå er ikke

brukervennlig nok. Telefonkonferanser ville nok ikke blitt brukt så mye, men for all del, jeg ville

gjerne hatt det tilgjengelig.

37

7. Det er viktig at dette blir helt likt, eller hvertfall tilnærmet likt slik man ringer vanlig i dag. Man

kunne kanskje hatt en applikasjon der man kan sette telefonen til å bruke voip som standard for

oppringning. Det må hvertfall være mulig å ringe en kontakt på enklest mulig måte. Den vanlige

kontaktlisten må også kunne brukes. Øvrige funksjoner kan gjerne være tilgjengelige på en meny som

kommer opp under voip samtale. I tillegg må man ha et ikon i menyen der man kan gå rett inn på

voip applikasjonen. Når man er inne på applikasjonen kan man få enda en meny over tilgjengelige

funksjoner. Dette er vel i tråd med hvordan man får tilgang til de fleste applikasjoner.

9.1.3.8 Intervju 8

Potensiell bruker.

1. 21

2. Kvinne

3. Ja. Har brukt Skype noen ganger, men ikke på mobil.

4. Ja, som jeg sa så har jeg jo prøvd det et par ganger liksom.

5. Når jeg er i utlandet eller skal ringe til noen i utlandet. Evt. ringe til foreldre hjemme i Bergen eller

ringe en vennegjeng bare på gøy.

6. Video og instant messaging vil jeg ha. Filoverføring trengs ikke. Jeg vil også selvsagt kunne ringe.

7. Maks tre tastetrykk. I løpet av tre tastetrykk skal jeg kunne bli koblet opp mot den jeg ønsker å

ringe til.

9.1.3.9 Intervju 9

Potensiell bruker.

1. 20

2. Kvinne

3. Nei, men om om du mener skype så har jeg selvfølgelig brukt det.

4. Nja.. jo kanskje.

5. Ringe til familien i utlandet (polen).

6. Video og im, ikke filoverføring.

7. Det må være enklest mulig. Ikke mer enn to tastetrykk for å ringe.

9.1.3.10 Intervju 10

Potensiell bruker.

1. 22

2. Mann

38

3. Har hørt om det før ja, er det noe som skype? Jeg har ikke brukt skype, men kjenner noen som har.

4. Kunne prøvt det ja, men ville nok ikke beholdt det.

5. Hadde nok hatt bruk for det hjemme og vil spare penger, det er jo billig. Kan benytte det

potensialet i stedet for å bruke det vanlige mobilnette. Blir kanskje dyrere om man bruker voip for å

laste ned data. Men ikke med trådløs wifi. Men wifi har vi jo ikke tilgang til overalt.

6. Hadde vært kult å ha videooverføring, men instant messaging hadde gjerne vært noe overflødig.

7. Intervjuobjektet hadde ikke tid til å svare på dette spørsmålet.

9.1.3.11 Intervju 11

Potensiell bruker.

1. 23

2. Mann

3. Tja. Jo, jeg har hørt om det, men kan ikke helt fortelle deg hva det er.

4. Det høres jo interessant ut. Jeg ville nok sjekket det litt mer ut før jeg vil prøve det, men ut fra det

jeg har hørt nå så høres jo dette interessant ut.

5. Det måtte vel være om kameratene mine begynner å bruke det, hvis det er sånn at man kan ringe

gratis til de som har samme program. Ellers vil det kanskje være aktuelt ved samtaler til og fra

utlandet. Ikke så ofte jeg ringer fra og til utland, men hadde jo vært greit å ha et billigere alternativ

når det først skjer.

6. Tja, jeg synes vel egentlig alle disse funksjonene hadde vært morsomt å ha. Jeg vet ikke helt hvor

ofte jeg hadde fått bruk for det, pleier som regel å ringe eller sende sms når jeg kontakter noen. Men

hadde jo vært morsomt å ha tilgang til disse funksjonene uansett.

7. Litt usikker. Måtte vel kanskje gått inn i fra hovedmenyen på telefonen for å få enkel tilgang. Og så

må det ikke være for ulikt slik jeg ringer til vanlig, da kan det fort bli stress. Det kunne vel kanskje

vært greit å ha en ekstra meny når man sitter i en samtale, for eksempel for å gjøre det enkelt å

sende bilder mens man snakker.

9.2 Brukte heuristikker og resultater fra evaluering 1. Visibility of system status

The system should always keep users informed about what is going on, through appropriate feedback

within reasonable time.

Skjermbildet for innstillinger har ingen tekstlig indikasjon på at man faktisk er inne på

innstillinger. Kunne for eksempel inkludert ”Innstillinger” i headeren, slik at headeren skifter

fra ”GUM VoIP Systems” til ”GUM VoIP Systems | Innstillinger”.

39

Skjermbildet for talesamtale viser tydelig at en talesamtale er i gang, og gir brukeren god

relevant informasjon rundt samtalen.

Skjermbildet for videosamtale har ingen tekst som forteller brukeren at han er inne i en

videosamtale. Videobildet og teksten ”Samtaletid” hinter imidlertid ganske bra om dette.

Piltaster som brukes til å navigere mellom menyer på diverse skjermbilder er muligens ikke

tydelige og selvforklarende nok.

Filoverføring tydeliggjøres relativt bra, selv om det ikke tydelig står at brukeren er inne på

filoverføring. En progressbar blir brukt for å tydeliggjøre at overføringen er i gang, dette er

bra.

Chat’en mangler også en tekstlig indikasjon. Men det er likevel enkelt å gjenkjenne at dette

er en chat.

Kontaktlista på hovedskjermbildet burde ha en tekstlig beskrivelse, som for eksempel en

merkelapp ”Kontaktliste” over kontaktlista.

Knappene har grei forklaring på hva de gjør, bortsett fra "legg på" knappen under

videosamtale skjermbildet. Det kan være forvirrende for førstegangsbruker.

God informasjon om hvem du prater med spesielt i skjermbildene for direkte filoverføring,

video- og taleanrop.

Knappene kan være noe mindre og kanskje vanskeligere å treffe med en finger i touchscreen

i skjermbildene:

o Filoverføring - med tanke på de grønne piltastene og den noe mindre knappen "send

til mottaker" i midten mellom de grønne piltastene,

o Chat - med tanke på knappene "send" og "avslutt" - de går ikke over hele skjermen

men er delt inn i hvert av de to nedre hjørnene på mobilskjermen. En mobilskjerm

som er av de mindre ville kanskje fått veldig små knapper og vanskelig å treffe med

tanke på touchscreen

o Innstillinger - checkbox'ene kan være vanskelig å treffe hvis tilfelle av touchscreen.

o Hovedmeny - når ikke en pålogget bruker er valgt så kan den knappen ved siden av

tlfnr textbox'en være noe liten hvis det er touchscreen og en mobiltelefon med

mindre skjerm.

Kanskje litt vanskelig å skjønne GUM-feltet i en eksisterende kontakt på IPhone - skjermbildet

skal være å ringe via voip til vanlig mobilnett.

Også knappene ”Lag kontakt” og ”Legg til kontakt” kunne vært mer utfyllende.. kanskje ”Legg

til eksisterende kontakt” ville hjulpet litt.

40

2. Match between system and the real world

The system should speak the user’s language, with words, phrases, and concepts familiar to the user,

rather than system-oriented terms. Follow real-world conventions, making information appear in a

natural and logical order.

Begrepet ”Autoroaming” som står i skjermbildet for innstillinger er kanskje ukjent for en del

brukere.

Begrepet ”GUM” i skjermbildet for IPhone kontakt er et ukjent begrep som ikke blir forklart.

Ellers godt samsvar mellom tekstene i applikasjonen og brukerens språk.

Knappene har navn som man kan kjenne seg igjen med i forhold til vanlige og andre

programmer som allerede eksisterer og har eksistert en stund. Det er altså mange kjente ord

og fraser fra det daglige liv i dette programmet.

3. User control and freedom

Users often choose system functions by mistake, and will need a clearly marked ’emergency exit’ to

leave the unwanted state without having to go through en extended dialog. Support undo and redo.

Skjermbildet for innstillinger har en ”Tilbake til hovedmeny” knapp.

I tale og videosamtaler har man mulighet til å legge på.

Filoverføring kan avbrytes når som helst

Chat kan stoppes.

Det tilbys ingen mulighet til å gå ut fra selve applikasjonen.

4. Consistency and standards

Users should not have to wonder whether different words, situations, or actions mean the same

thing. Follow platform conventions.

Det finnes flere tilfeller med inkonsistent navngiving på knapper.

o Avslutte en samtale: For tale heter knappen ”Legg på samtale”, mens den for video

heter ”Legg på”.

o Bytte mellom tale og video: For å bytte fra tale til video klikker man på knappen

”Videosamtale”. Skal man derimot bytte fra video til tale heter knappen ”Bare tale”.

o Avslutt chat: I standardmenyen heter knappen ”Avslutt”, mens i tilleggsmenyen

heter den ”Stop chat”.

41

o Avbryte overføring: Ved utforsking av fil avbryter man med knappen ”Avbryt”. Under

overføring av filen heter knappen plutselig ”Avbryt overføring”.

Kan også være vanskelig å forstå at de grønne piltastene i overføringsskjermbildet betyr frem

og tilbake i navigasjon mellom mapper når man skal finne en fil i.

5. Error prevention

Even better than good error messages is a careful design which prevents a problem from occuring in

the first place. Either eliminate error-prone conditions or check for them and present users with a

confirmation option before they commit to the action.

Det virker ikke som om det kan komme opp noen feilmelding når man trykker på ting i

programmet, men om tilkobling tilfeldigvis blir brutt under en samtale av et eller annet slag

så burde det komme opp en melding som forteller hva som er galt, eller hva som skjedde.

Det samme med passord/brukernavn i innstillinger. Der burde man få opp en melding hvis

brukernavn og passord er galt og man ikke får logget på.

6. Recognition rather than recall

Minimize the user’s memory load by making objects, actions, and options visible. The user should not

have to remember information from one part of the dialog to another. Instructions for use of the

system should be visible or easily retrievable whenever appropriate

Alle tilgjengelige funksjoner vises på skjermen.

Det later ikke til å være vanskelig å huske ting fra et skjermbildet til det neste. Det er lite eller

ingen informasjon å ta med seg videre. I Chat-skjermbildet har man en vertikal scrollbar som

man kan navigere seg oppover i samtalen med for å se hva som evt. har blitt sagt tidligere.

Da har brukeren muligheten til å gå tilbake for å se hva brukeren KAN ha glemt.

Ser ikke mye til instruksjoner. For å spare plass, hadde det nok vært lurt å ha instruksjoner

innbakt i tooltip der dette er nødvendig.

7. Flexibility and efficiency of use.

Accelerators — unseen by the novice user — may often speed up the interaction for the expert user

such that the system can cater to both inexperienced and experienced users. Allow users to tailor

frequent actions.

Skjermbildet for innstillinger tilbyr muligheten til å slå av standard advarsel om at

applikasjonen prøver å koble seg til internett.

Autoroaming er noe en ekspertbruker kanskje ville benyttet seg mer av enn en nybegynner.

42

Brukeren får muligheten til å ringe vanlige telefonnumre via VoIP som standard, ved å huke

av checkboks i innstillinger.

8. Aesthetic and minimalist design.

Dialogues should not contain information which is irrelevant or rarely needed. Every extra unit of

information in a dialogue competes with the relevant units of information and diminishes their

relative visibility.

Det er noen steder det kan være mye informasjon på en gang. I chat'en så må det nesten være mye

informasjon, siden informasjonen kommer løpende og det er utrolig kjekt å kunne se hva man

snakket om for fem minutter siden med mottaker. Men feks i filoverføringsskjermbildet der

overføringen av en fil faktisk finner sted er det kanskje mer informasjon enn nødvendig for bruker å

vite. dvs det står både prosentvis antall for hvor mye av filen som er overført og hvor lang tid det er

igjen i sekunder/minutter før filen er overført. Men allikevel er det lite brukeren kan gjøre annet enn

å vente til filen er overført i dette skjermbildet så da gjør det egentlig ikke noe om både prosentvis

antall og tid til filoverføring er over finnes som informasjon på skjermbildet. Brukeren kan jo også

snakke med mottakeren samtidig som overføring finner sted, bortsett fra i chat-samtale.

Skjermbildet Skjermbildet som viser en kontakt i IPhone ser også ut til å inneholde mye informasjon

på en side med personens mange telefonnummer. Ikke minimalistisk design og brukeren kan lett bli

forvirret hvilket og eller hvordan brukeren skal ringe kontakten. Ellers inneholder skjermbildene

presis og organisert informasjon.

9. Help users recognize, diagnose, and recover from errors.

Error messages should be expressed in plain language (no code), precisely indicate the problem and

constructively suggest a solution.

Ved feil login eller mangel på input bør dette spesifiseres I en dialogboks. Også hvorfor en evt

samtale blir brudd, der man får beskjed om det er tilkoblingen eller brukeren i andre enden som

mistet kontakt. Generelt er det vanskelig å evaluere med denne heuristikken da vi kun har

skjermbilder som skal evalueres.

10. Help and documentation.

Even though it is better if the system can be used without documentation, it may be necessary to

provide help and documentation, Any such information should be easy to search, focused on the

user's task, list concrete steps to be carried out and not be too large.

En ”Hjelp” knapp finnes under innstillinger, som leder brukeren til et område med generell

hjelp. Knappen er i tillegg forholdsvis stor og trekker mye oppmerksomhet. Den kunne

kanskje hatt et ikon som brukeren lettere kunne kjenne seg igjen med som feks ?-ikonet som

ofte er med i hjelpknapper og funksjoner i windows operativsystemer.

43

9.3 Oversiktsliste over tilbydere Ved søk på internett fant vi frem til tidligere undersøkelser av tilbydere for VoIP. Vi leste grundig

gjennom disse undersøkelsene, og noterte oss en hel rekke av forskjellige selskaper som tilbyr mobil

VoIP. Disse selskapene og tjenestene har vi analysert i mer eller mindre grad, for å kunne påpeke

likhetstrekk og forskjeller mellom de.

9.3.1 Shape Services

Godt etablert selskap. Lett å installere softwaren. Hovedsaklig for skype kunder.

Platform: Java, Symbian, WM, Blackberry, iPhone.

Funksjoner: IM for skype, Voice ( Skype )

Pris: Softwaren koster å skaffe. Ellers gratis å ringe med skype. Tilbyr også billig priser til

fast og mobil telefon.

9.3.2 Barablu

Platform: Symbian, WM

Funksjoner: IM/Chat, Voice, Conference call

Pris: Gratis IM og Voice til andre Barablu brukere

Popularitet: Liten

9.3.3 Nimbuzz!

Platform: Java, Symbian, WM, Blackberry, iPhone, Pc Client, WEb

Funksjoner: IM/chat, Fil utveksling alle veier; mobil-mobil, PC-mobil, PC-PC, Voice,

støtter omtrent alt av nettverk; GPRS, 3g/Wifi/UMTS, GSM, SIP, PC-M, Conference call,

SMS over IP

BUZZ Feature: Når du BUZZ’er din Nimbuzz kontakt, vil mobiltelefonen hans ringe en

gang med Nimbuzz ID på skjermen. Med denne funksjonen kan du få de til å komme

online, klar til å chatte, ringe, eller lese din melding

Pris:

MSN og Google Talk støttes – Nimbuzz tillater deg å ringe dine venner som er

koblet mot MSN Windows Live Messenger og Google Talk.

Samtale mellom to mobiltelefoner: Begge betaler for laveste lokaltakst. Istedet for

å betale dyre telefonregninger, betales det kun for lokale samtaler. Begge

mobiltelefoner må ha Nimbuzz installert.

Mobiltelefon ringer til PC: Oppringeren betaler laveste lokaltakst.

PC ringer til mobiltelefon: Personen som blir oppringt betaler laveste lokaltakst.

PC ringer til PC: Gratis.

9.3.4 EQO

Platform: Java, Symbian, WM, Blacbberry. Funksjoner: IM/chat, Voice - støtter kun GPRS, SMS. Pris: Im er gratis. Billige samtaler internationalt - enda billigere til en annen EQO kunde. Dyrt lokalt i Norge. EQO Traveler gjør også roaming kostnader til et minimum når man er ute og reiser. Gratis SMS til andre EQO kunder, og litt å spare til resten. Popularitet: EQO hevder at tjenesten deres brukes av millioner av mennesker i over 200 land.

44

9.3.5 Gizmo

Gizmo5, tidligere kjent som Gizmo Project, er navnet på et peer-to-peer VoIP nettverk og

en programvare for nettverket (Gizmo VoIP u.å.), (Wikipedia[6] u.å.). Tjenesten Gizmo VoIP

tilbyr gratis internettsamtaler til andre brukere som har samme tjeneste. For å ringe til vanlig hustelefon eller mobiltelefonbrukere uten Gizmo VoIP, må ringeminutter kjøpes på

forhånd. Tjenesten tilbys over hele verden, og reklamerer med følgende tjenester: Enkel installering Ultrabillige telefonsamtaler til fastnett Kun et tastetrykk for å opprette internettsamtaler Webbasert kontoinnstilling Gratis stemmepost og videreføring av samtaler Gratis samtaler til andre brukere som har Gizmo VoIP Egen brukerguide

En test av tjenesten avslører at programvaren innehar irriterende mye add-ons (Aldridge u.å).

9.3.6 Mig33

Mig33 er det første mobiltelefonbaserte nettsamfunnet som er laget (Mig33 u.å.),

(Wikipedia[7] u.å.). Brukere kan opprette profiler, legge ut og dele bilder, gjennomføre

telefonsamtaler, sende sms, og chatte med andre brukere både privat og i åpne

chatterom. Alle disse tjenestene er gratis, mens det tas relativt godt betalt for

telefonsamtaler og sms. Applikasjonen er utviklet i Java, og tilbyderen lover derfor at de

fleste mobiltelefoner skal kunne støtte programvaren. Mig33 ble utviklet i 2005, og har

opparbeidet seg flere millioner brukere i over 200 land.

9.3.7 Yeigo

Yeigo er en programvare som baserer seg på å tilby telefonsamtaler, sms og instant messanging (Yeigo u.å). Bruk av programvaren krever betaling, så lenge mottakeren ikke selv benytter seg av Yeigo. Yeigo lokker til seg kunder med disse argumentene:

Gratis og enkelt å laste ned

Gratis samtaler og SMS til andre brukere av Yeigo. Gratis roaming. Kun et telefonnummer uansett hvor brukeren befinner seg i verden. Lar brukere tydeliggjøre status av tilstedeværelse for andre brukere. Billige telefonsamtaler til fasttelefon. Ring på samme måte som tidligere. Fungerer med 3G, HSDPA, GPRS, EDGE og WiFi nettverk. Støtter en økende mengde håndsett. Enestående lydkvalitet. Fullt beskyttet med kryptering. Minimal databruk. Ingen kontrakter.

9.3.8 RebTel

Rebtel er navnet på et selskap startet av en gruppe mobilteknologieksperter fra Sverige og Luxemburg (Rebtel u.å). Selskapet tilbyr bredbåndstelefoni over mobiltelefon, men da mot oppgitt avgift. Avgiften varierer, og bestemmes ut fra hvilke land det ringes fra og til. Rebtel reklamerer med at brukere har mulighet til å opprette telefonsamtaler på en spesiell måte

45

som gjør samtalen så og si gratis. Denne tjenesten blir kalt ”Smart oppringing” og gjennomføres ved å følge 3 steg:

1. Bruker ringer til mottaker.

2. Mottaker ringer tilbake til nummeret han ble oppringt på.

3. Bruker tar imot samtalen, smart tilkobling er opprettet.

”Smart oppringing” er imidlertid forbeholdt definerte ”Rebtel land”, og krever en oppstartsavgift.

9.3.9 Xcome

Xcome ble skapt i 2002, og har hovedkvarter i Taiwan (Xcome u.å.). De ser ut til å tilby tjenester som

instant messaging, mobillæring, mobil reklamering og personlig informasjonsbehandling. Xcome

støtter imidlertid ikke bredbåndstelefoni, og faller derfor litt utenfor VoIP kategorien.

9.3.10 Qutecom

Qutecom er en softphone programvare som opprinnelig ble kalt WengoPhone (Wikipedia[8]

u.å). Programvaren baserer seg på åpen kildekode med vanlig GNU GPL lisens, og er derved gratis å laste ned til bruk ved ikke-komersielle formål. Qutecom tilbyr gratis telefonsamtaler over bredbåndstelefoni, men ikke for bruk i en vanlig mobiltelefon.

9.3.11 Octrotalk

Octrotalk ble opprettet i 2006, og har avdelinger i Canada og India (Octro u.å.). Selskapet tilbyr mobiltelefontjenester som instant messaging med lyd og video, sanntids videosamtaler, videokonferanser, kjapp filoverføring, og kryptert forbindelse. Tjenestene fungerer på en rekke plattformer, som Symbian, Windows Mobile Smartphone, og Windows Mobile PocketPC. Flere oppkoblingsmetoder støttes, deriblant GPRS, EDGE, CDMA, WiFi og Bluetooth. For å kunne benytte seg av Octratalk sine tjenester, er brukeren nødt til å enten kjøpe lisens på 29.95 dollar, eller innstallere en gratis prøveversjon som varer i 15 dager.

9.3.12 Mobivox

MobiVox er et selskap fra Canada som tilbyr tjenester innen bredbåndstelefoni for mobiltelefon (Mobivox u.å). Selskapet tilbyr gratis samtaler til brukere av Skype, og ellers en fast avgift på telefonsamtaler uansett land. Det er bare 40 land som støttes, og det er kun mulig å ringe til mobiltelefon de fleste av disse landene. Brukere av MobiVox får tilgang til en egen kontaktliste, der telefonnummer og navn kan lagres. Det er mulig å opprette samtaler ved å uttale navnet til personen i kontaktlisten brukeren ønsker å ringe til.

9.3.13 MINISIP

Mobil VoIP programvare utviklet av Phd's og masterstudenter ved Royal institute of Technology(KTH Stockholm, Sverige). Features/funksjoner: SIP compliant, flere inngående og utgående samtaler samtidig,

kjører på flere OS - Linux, linux embedded(PDA's), Windows XP/2000, Pocket PC(WM 2003 SE). Forlanger også at disse må være installert på enheten: OpenSSL(ver. 0.9.7 og oppover) Glademm(GTK + GTKmm graphical library). IM, video konferanse, Push-to-talk(P2T).

46

9.3.14 TiVi

Har mange tilkoblingsmuligheter(GPRS, 3G, Wi-Fi, UMTS). Auto-roaming. Sanntids videostrøm og lydsamtaler. Kryptert trafikk som må betales for; passivt abbonement er ikke kryptert, slik at alle samtaler mellom passiv-passiv og passiv-aktiv er ukryptert.

Pris: Passiv – gratis. Aktiv - 143€ Ubegrenset - 278€ 3 dagers gratis prøvetid på unlimited. Funksjoner: Billige samtaler, gratis samtaler i TiVi nettverk, gratis lyd og video IP samtaler, chatting, filoverføring, deling, oppretting og oppdatering av

telefonbok/kontaktliste. Dekker symbian og windows mobile OS. Topp kvalitet på samtaler med mobil og fixed telephone og PC-brukere. Konferanse med opptil 20 andre i en sesjon Anbefalte mobiler å bruke TiVi med: Symbian: Nokia N73, N77, N78, N79, N80, N81, N81 8GB, N82, N85, N91, N91 8GB,

N93, N93i, N95, N95-3 NAM, N95 8GB, N96, N96-3, N70, E51, E60, E61, E61i, E62, E63, E65, E66, E70, E71, 6210 Navigator WM: HTC TyTN II, 8310, 9000, 9100 I-Mate sp3, sp5 Palm: Treo 700w HP iPAQ hw6510, iPAQ hw6515

Mobiltelefoner som også fungerer helt greit, men ikke optimalt: Symbian: Nokia E50, E90 Communicator, N71, N75, N76, N90, N91, N92, 3250, 5500, 5320 XpressMusic, 5700 XpressMusic, 6110 Navigator, 6120 classic, 6121 classic, 6124 classic, 6290, 6630, 6650, 6680

WM: HTC MAX 4G, P6500, P3470, P3470, P6500, Touch HD, Touch 3, Touch Viva, Touch Diamond, Touch Pro, Touch Dual, Touch Cruise, Kaiser, Polaris, S740, S730, S710, Shift, Samsung SGH-i600, SCH-i730, Motorola Q, Asus P735, MYPAL A716.

9.3.15 Fring

Funksjoner: Gratis samtaler til andre IM buddies – uten simkort, chatting, billige samtaler til vanlige telefonlinjer. Pris: Tradisjonelt mobilnettverk (GSM) per minutt – 0,15£. 3G/EDGE/GPRS internett data per minutt – 0,0336£. Wifi – gratis. Data bruk:

Symbian: - 1 minutt VoIP-samtale: 133,17 kb - 60 minutter VoIP- samtale: 7,99 mb WM: -1 minutt VoIP- samtale: 133,17 kb - 60 minutter VoIp-samtale: 7,99 mb UIQ:

47

- 1 minutt VoIP- samtale: 143,87 kb - 60 minutter VoIp- samtale: 8,632 mb iPhone: - 1 minutt VoIP- samtale: 133,33 kb - 60 minutter VoIp- samtale: 8,00 mb Linux: - 1 minutt VoIP- samtale: 236,00 kb - 60 minutter VoIp- samtale: 13,80 mb Tilleggsfunksjoner: send og motta filer(filoverføring) av spill, dokumenter, musikk, bilder, video og ringetoner. Auto-roaming, visning av samtalehistorikk - hvem du ringte, kontakt type, feks GSM, Skype, ICQ, MSN etc, dato/tid for samtale og om det var utgående eller

inngående samtale. I tillegg er det mulig å velge ringetoner og meldingstoner samt vibrering - kun for symbian brukere, kommer til WM snart. Ekstensjoner: Last.fm, facebook, skype, MSN Messenger, Gtalk, Yahoo, ICQ, AIM, SIP, -Gmail Notifier, Twitter, Orkut, Yandex.mail Notifier, fringME!, Widget. FringAdd-ons - åpent for 3. parti-programvare ved bruk av PHP, .NET etc.

Lett tilgang til mobilens hardware som feks. GPS og kamera.

9.3.16 Wifi-Mobile

Trenger ikke installeres. Baserer seg på medlemsskapsavgift. Eksempel på samtaler til Oslo-Norge: $ 0.025 £ 0.012 € 0.019 per minutt (Spiller ingen rolle hvor du ringer fra).

9.3.17 Truphone

Ser ut til å bare støtte et begrenset utvalg av smartphones (G1, iPod Touch, iPhone, Nokia og BlackBerry) (Truphone u.å.), (Camp 2007). Nokia telefoner som er kompatible: E51, E60, E61, E61i, E65, E66, E70, E71, E90, N80ie, N81, N81-8GB, N82, N95, N95-8GB. Vanskelig å få tak på hva slags funksjoner den har. Den er ideel å bruke med WiFi siden det var gratis å bruke alt i truphone da. Det er mulig den ikke støtter windows mobile; i følge wikipedia gjør den ikke det. Gratis bruk av ringing mellom nokia, iphone og ipod touch - via truphone software. Gratis å laste ned. For iphone har man disse funksjonene: Opprett og motta gratis samtaler til og fra hvilken som helst bruker tilkoblet Truphone, Skype eller Google Talk. Foreta billige, internasjonale samtaler til bakkenett eller mobiltelefon. Instant Message til Skype, MSN Messenger, Yahoo! Messenger, Google Talk og AIM kontakter. Oppdater Twitter status, og se hva dine venner Twitrer om.

9.3.18 Jaxtr

Ingen nedlastning, ingen wifi (Jaxtr u.å), (Vinay 2007). 3 abonnement: Gratis, betal ved bruk, og månedlig betaling. Gratis samtaler. Du trenger ingen spesiell mobil for å bruke jaxtr. Ring gratis til over 50 land. Global lydpostkasse, gratis. Sende og motta tekst og ping meldinger, gratis

Sende sms melding over hele verden, gratis Hvordan bruke jaxtr: -gå på nettsiden www.jaxtr.com -skriv inn ditt telefonnummer og hvilket land du ringer fra -skriv inn mottakers telefonummer og hvilket land mottaker er i

48

-du får et nytt nummer opp på PC-skjermen og det nummeret er det nummeret du kan ringe for å nå mottaker - via hvilken som helst mobiltelefon som helst, kostnadsfritt selvfølgelig. -mottaker får en sms med info om at du prøver å ringe, og et nytt telefonnummer som mottaker må ringe - kostnadsfritt. -når mottaker har ringt opp sitt nummer tilknyttes dere begge og kan ha en samtale i hvor lang tid dere vil. - hvis du ikke ønsker å vente på at mottaker skal motta sms kan du visstnok trykke "1" tasten på mobilen og da ringer du direkte. For å gjøre det må du registrere deg på jaxtr.com og da er ikke alt kostnadsfritt lengre.

9.3.19 Operator One

Dette ser ut som jaxtr bare at det ikke er gratis. Lokale samtaler til land over hele verden hvor du sparer inntil 98%. Å ringe innenlands i norge, som et eksempel, koster det 0.02€ for fasttelefon i minuttet og 0.19€ minuttet til mobil.

9.3.20 Skype

Veldig populært program brukt til VoIP. Veldig mye prukt på PC, men også i den siste tid

blitt mer og mer vanlig på mobile systemer. Skype har også sin egen Skypephone spesielt designet for Skype. Funksjoner: Voice - WiFi og 3G, SMS, IM, Videokonferanse Pris: Gratis Skype to Skype. Tilbyr også til vanlig linje+mobil for en lav pris. Kalles SkypeIN og SkypeOUT.

Plattform:Skypephone, WM. Ved å kjøre Nimbuzz eller Fring så fungerer Symbian og BlaclBerry.

9.4 Oversikt over operativsystemer

9.4.2 Android

Android er et veldig nytt OS som er kommet ut og er utvilkes av Google™ og er bygget på Linux kernel

med javateknologi (Eltervåg 2007), (Wikipedia[2] u.å.), (Brombach 2008), (Jørgenrud 2008).

Android støtter GSM/EDGE, CDMA, EV-DO, UMTS, Bluetooth og WiFi. SMS og MMS er også dekket og

det er trådet tekstmeldingfunksjon. Den har også webbrower og mediasupport for MPEG-4, H.264,

MP3, AAC, OGG, AMR, JPEG, GIF og PNG. Android er kombatibel med GPS, accelerated 3D grafikk og

touchscreen. Android skal fungere på smartphones/PDA som HTC, LG, SonyEricsson, PC-leverandøren

Lenovo, og veldig mange andre mobile enheter.

9.4.3 Windows Mobile WM er utviklet av Microsoft og basert på deres Win32 API og Windows CE (Wikipedia[3] u.å.). Den er

kommet i flere oppgraderte versjoner siden 2003. De hadde Pocket-PC OS veldig like vanlige

windows OS som Windows 98, 2000 og ME tidligere før WM. Funksjonene i WM har bare blitt lagt til

etter hvert som det er kommet nyere versjoner av WM. WM støtter mye av det samme som Android

men har i tillegg 3G, GPRS og en skrive-editor pakke installert som heter office. Det er en mini utgave

av det kjente office til vanlige windows baserte PCer. Mini-utgaven for mobil inneholder word, power

49

point, onenote og excel. I tillegg er WM kjent for bra synkronisering med PC og god sikkerhet. WM

har et unikt OS for smartphone og et unikt OS for PDA.

WM fungerer på smartphones og PDA i dag som feks. HTC og LG.

9.4.4 Symbian

I 1998 gikk Nokia, Ericsson, Motorola og Psion sammen for å forme Symbian allinansen, et privat

felles økonomisk foretak for utvikling av 3G trådløse systemer (Silberman, S. 1999). Strategien bak

Symbian var å øke bitstrømhastigheten i mobilnettverker, og å sammenslå disse nettverkene med

internett. Målet var, i følge sjefen for Nokia’s mobiltelefon divisjon siden 1990; Jorma Ollila, å putte

internett i enhver bukselomme.

Symbian operativsystem er bygget på Java ME teknologi. Operativsystemet Inneholder mye av den

samme funksjonaliteten som overnevnte OS, men støtter kun GSM og ikke CDMA. Symbian OS er på

veldig mange mobiltelefoner i dag. Av de kan nevnes så å si alle Nokia telefoner. SonyEricsson,

Samsung, Panasonic, Sharp, fujitsu og mitsubishi bruker også Symbian OS i større eller mindre grad.

9.4.5 BlackBerry

BlackBerry (BB) som smartphone ble sluppet ut i 2002 og er utviklet av RIM(Research In Motion). Det

er bygget på C/C++ og java teknologi. En av de mer imponerende funksjonene til BB er email-

funksjonen. De har en programvarepakke som de kaller BlackBerry Enterprise Server(BES) som organiserer emails, legger opp vedlegg på emails, samt andre ting. Det er lite ressurser som er i bruk i OS'et og gjør batteri-kapasiteten mye større. Det er lite 3. parts programvare som fåes til BB og det er ikke GPS i OS'et. Selv om BB er kompatibel med mye av det de andre overnevnte OS'ene er så har ikke BB touchscreen. BB OS er kun til BB mobile telefoner, mens BES er tilgjengelig for andre mobile enheter også.

9.4.6 Iphone OS

iPhone OS er utvilket av Apple og er basert på objective-C. OS'et tar litt mindre enn en halv GB av

iPhone-enhetens minne for å kjøre (Miluzzo u.å.), (Wikipedia[5] u.å.). Av funksjoner som er

imponerende med iPhone OS er multitouch og det faktum at man kan legge iPhonen på siden så

tilpasser automatisk OS'et seg fra en vanlig, noe vertikal skjerm til en horisontal widescreen. iPhone

OS bruker OpenGL for 3D accelerated grafikk og har en innebygget mediaavspiller som er basert på

Apple's eget medieavspillingssystem og avspillingsenheter som den kjente iPod. Den har også som en

GPS tatt i bruk GoogleMaps og bruker det som navigeringssystem. iPhone OS fungerer bare på Apple-

enheter som iPhone og iTouch.