USA under andre verdenskrig

Kjapt generelltIsolasjonistflelsen i Amerika hadde ebbet ut, men USA nektet til begynne med g inn i krigen og begrenset seg til gi forsyninger og vpen tilStorbritannia,KinaogSovjetunionen. Den amerikanske flelsen forandret seg drastisk med det plutseligeangrepet p Pearl Harbor, og USA sluttet seg raskt til den britisk-sovjetiske alliansen motJapan,ItaliaogTyskland, kjent som aksemaktene. Selv med amerikansk deltagelse tok det nesten fire r til for bekjempe Tyskland og Japan. Selv omSovjetunionenhadde langt flere dde og skadde enn sine allierte, var den amerikanske involveringen avgjrende for hindre en eventuell seier for aksemaktene.Den amerikanskebombingene av Hiroshima og Nagasakimarkerte starten p atomalderen ogden kalde krigen.Med 65 stemmer mot 7 godkjentedet amerikanske senatet4. desember1945USAs deltagelse i Forente Nasjoner(FN). FN var blitt opprettet24. oktober1945 for tjene som et organ til hjelp for hindre fremtidige verdenskriger.Harry Truman

Underfrste verdenskrigtjenestegjorde Truman som artillerioffiser iNasjonalgarden, som deltok i kampene i Frankrike. Truman er den eneste amerikanske presidenten etter 1897 som ikke har hatt hyere utdannelse. Fr tiden som politiker livnrte han seg som bonde og med en egen detaljvarehandel innen herrekonfeksjon i Kansas City. I 1934 ble han valgt tilsenator. Underandre verdenskrigfikk han nasjonal bermmelse som leder for den skalte Truman-komiteen i Senatet.

Truman sttte p mange utfordringer i innenrikspolitikken. konomien ietterkrigstidenvar preget av varemangel og streiker. Dessuten ble en omstridt lov om fagforeninger vedtatt mot presidentens vilje. I 1948 var Det demokratiske parti svrt splittet, og Truman var spdd lide nederlag i valget motThomas E. DeweyfraDet republikanske parti, men srlig med sttten fra landsbygden vant han med god margin. Etter valget fikk han bare gjennomslag for ett forslag knyttet til Fair Deal-programmet. Truman avskaffetraseskilleti militret, og innfrte lojalitetskrav som frte til avskjedigelse for tusener avkommunistsympatisreri fderale stillinger. Korrupsjon i Truman-administrasjonen, som ble knyttet til enkelte medlemmer av regjeringen og staben iDet hvite hus, var et sentralt sprsml ipresidentvalget i 1952, og hjalp republikanerenDwight D. Eisenhowertil vinne over demokratenAdlai Stevenson.Blant de store begivenhetene i utenrikspolitikken under president Truman kan nevnes seieren overTyskland, avgjrelsen om brukeatomvpenmotJapan, etableringen avFNogNATO,Marshallplanenfor sikre gjenoppbyggingen avVest-Europa,Truman-doktrinenfor hjelpe frie land mot kommunistisk overtagelse, begynnelsen avden kalde krigen, luftbroen underBerlinblokaden,den kinesiske borgerkrigogKoreakrigen. Truman igangsatte oppdemmingsstrategien motsovjetisk, og senerekinesisk, ekspansjon av maktsfrer. I skarp kontrast til Roosevelt, som selv tok alle store avgjrelser, gav Truman betydelig tillit til sin regjering. Trumans popularitet gikk imidlertid fra vre svrt hy til bli liten ved avgangen i 1953.I ettertid vurderer historikerne Trumans innsats som president relativt hyt.Fair DealEtter mange r med flertall for Det demokratiske parti i Kongressen og to demokratiske presidenter, nsket velgerne forandring, og srget for republikansk flertall vedmellomvalgenei 1946, da republikanerne gikk frem med 55 mandater i Representantenes hus og flere senatorer. Truman samarbeidet tett med de republikanske lederne i utenrikspolitiske sprsml, men kjempet bittert mot dem i innenrikspolitikken. Han greide ikke forhindre skattelettelser eller fjerningen av priskontrollen.Robert TaftogFred A. Hartley jr.sitt lovforslag av 1947, som skulle begrense fagforeningenes makt, ble innfrt p tross av presidentens veto.Han karakteriserte loven som en farlig innskrenkning av ytringsfriheten,og mente at den ville stride mot viktige prinsipper i vrt demokratiske samfunn.Allikevel benyttet han seg av de fullmaktene som loven gav ham tolv ganger som president. Under opptrappingen til presidentvalget i 1948 gjorde Truman det klart at han var en demokrat av New Deal-tradisjonen, og at han nsket offentlig helseforsikring for alle amerikanere, opphevelse av Taft og Hartleys lov samt et radikalt borgerrettsprogram. Samlet sett utgjorde dette hans skalte Fair Deal-program. MarshallplanenMarshallplanen, offisieltEuropean Recovery Program(ERP),ogs kaltMarshallhjelpen, var etamerikansk hjelpeprogram rettet motEuropasom ble satt i gang i1947etterandre verdenskrigav den amerikanske utenriksministerenGeorge C. Marshall(derav navnet). Programmet ble satt i gang etter at Marshall hadde vrt p en seks uker lang tur rundt i Europa, hvor han ble overbevist om at det krigsherjede kontinentet ikke kunne overleve uten hjelp fraUSA, og ga ordre om et massivt amerikansk hjelpeprogram.Planen ble lansert av Marshall i en tale vedHarvard University5. juni 1947. Hjelpeprogrammet ble snart omtalt som Marshallplanen. Hele Europa i tillegg tilSovjetunionen fikk tilbud om hjelpen, som innebar at USA aktivt skulle g inn med konomisk sttte for f landene p rett kurs, mot at de pnet for mer frihandel. Med unntak avSpaniaogFinlandtakket alle de vestlige landene ja til sttten, mens Sovjetunionensa nei, da de ikke ville legge sin konomi i en felles internasjonal kontroll. I tillegg nektet alle de st-europeiske landene motta sttten.Det var totalt 18 land som godtok ndhjelpen;Storbritannia,Frankrike,Tyskland,Italia,Trieste,Nederland,Belgi, Luxembourg,sterrike,Danmark,Norge,Hellas,Sverige,Sveits,Tyrkia,Irland,Portugalog Island.I lpet av de fire neste rene (19481952) utbetalte USA omtrent 13 milliarder dollar,hvor Frankrike og Storbritannia fikk til sammen fem milliarder.Det varOrganisasjonen for konomisk samarbeid i Europa(OEEC) som bestemte hvor mye hvert enkelt land skulle f. Utbetalingen skjedde i form av bde ln og gaver.Gavene var hovedsakelig ren kapital, men ogs mye industri- og landbruksutstyr som kunne fremskynde den konomiske veksten.USA selv tjente ogs godt p dette, da de europeiske landene etter hvert ble betalingsdyktige og kunne kjpe mer utstyr fra USA. Norge mottok i denne firersperioden om lag 400millionerdollar, 439millionerdollar iflgeStatistisk sentralbyr av disse var 10% ln og resten gaver. I dagens pengeverdi tilsvarer dette i underkant av 50 milliarder kroner.

Truman-DoktrinenTruman-doktrinenvar etpolitiskprinsipp som ble etablert av presidentHarry S. Trumani1947som et svar p stadig kt innflytelse fraSovjetunionensenere ogsKina. Poenget var at amerikansk utenrikspolitikk skulle ha oppdemming motkommunismensom et hovedprinsipp. Truman presenterte politikken i en tale til Representantenes hus12. mars1947. Den direkte foranledning var de politiske forholdene iHellasogTyrkia. Storbritanniahadde kort fr sagt seg ute av stand til gi de vaklende, reaksjonre regimer i disse to land fortsatt militr og konomisk hjelp.

Dean AchesonDean Gooderham Acheson(fdt11. april1893iMiddletowniConnecticut, dd12. oktober1971iSandy SpringiMaryland) var enamerikanskdemokratiskpolitiker som varUSAsutenriksminister underpresidentHarry S. Truman. Han bidro blant annet til utformingen avTruman-doktrinenogMarshallplanen. Til tross for sin antikommunistiskesyn ble han som flere andre toppolitikere angrepet avsenatorJoseph McCarthyog andre personer p hyreflyen. Acheson overbeviste Truman om bist defranskestyrkene iIndokina, men anbefalte senere presidentLyndon B. Johnson forhandle om fred medNord-Vietnam. UnderKubakrisenvar Acheson en av de rdgiverne presidentJohn F. Kennedyvendte seg til for rdfring.Den21. januar1949ble Acheson utnevnt til utenriksminister av Truman. I denne stillingen virkeliggjorde Acheson strategien medcontainment/forvaring, en doktrine somGeorge F. Kennanvar hjernen bak. Acheson bidro ogs til grunnleggelsen avNATO, og var blant annet den som skrev under pakten for USA. Grunnleggelsen av NATO innebar et vesentlig skritt fra den aksepterte amerikanske utenrikspolitiken, hvor USA ikke skulle vre med i bilaterale allianser. Acheson overbeviste Truman om bist defranskestyrkene iIndokina, men rdet senere presidentLyndon B. Johnson forhandle om fred medNord-Vietnam. I sin bokPresent at the Creation: My Years in the State Departmentfra 1969, hevder Acheson at USA ga sttte til Frankrike fordi franskmennene presset dem gjennom at USA var i behov for deres sttte angende NATO og Tyskland. Til tross for sin rolle som urokkelig antikommunist ble Acheson angrepet av flere antikommunister fordi han bare arbeidet for oppdemming (containment) mot kommunistregimer og ikke aktivt angrep kommunismen bde utenlands og innenriks. Bde han og utenriksministeren George Marshall ble angrepet av personer som Joseph McCarthy. Acheson var for eksempel et skjellsord for visse amerikanere, som forskte sette likhetstegn mellom oppdemming med forsoning.Richard Nixon, som senere i egenskap som president henvendte seg senere til Acheson som rdgiver, klaget p Acheson-skolen for feig oppdemming mot kommunister. Kritikken ble enda mer hylytt da Acheson ikke valgte vendeAlger Hissryggen nr denne ble anklaget for vre en kommunistisk spion. Den15. desember1950stemterepublikanerneenstemmig, men til ingen nytte, iRepresentantenes husfor f Acheson avskjediget fra sin stilling som utenriksminister. Han opprrte ogs hyreflyen da han stilte seg p Harry Trumans side i disputten med generalDouglas MacArthurom Koreakrigen. Acheson og Truman ville begrense krigen til Korea, mens MacArthur krevde at krigen ogs skulle inkludereKina.

General Douglas MacArthurDouglas MacArthur(fdt 26. januar 1880 iLittle Rock,Arkansas, dd 5. april 1964 iWashington, DC), var en amerikansk offiser som tjenestegjorde under blant annetokkupasjon av Veracruz under denmeksikanske borgerkrigen,frste verdenskrig,andre verdenskrig, okkupasjonen avJapanog Koreakrigen. Han er mest kjent som amerikansk befalshavende iStillehavetunder andre verdenskrig. Douglas MacArthur er den hyest dekorerte soldaten i den amerikanske hrens historie og en av bare fem som noen gang har blitt tildelt gradenGeneral of the Army. Han var ogs den eneste amerikanskefeltmarskalki den filippinskehren.Under andre verdenskrig kommanderte Douglas MacArthur enhrbestende hovedsakelig avaustralske tropper, men ogs amerikanske,britiskeognederlandske. Han er fremdeles upopulr i Australia p grunn av sine ordre om at australske seire skulle rapporteres som allierte seiere, mens amerikanske seire skulle rapporteres som amerikanske seire. Dessuten ble den australske hren fra 1943 benyttet kun ved harde og usentrale fronter, mens amerikanerne fikk de mest prestisjefylte frontene.MacArthur var verstkommanderende forFN-styrkeneiKoreakrigen. Etter ha vrt p retrett fra 25. november 1950,klarte USA'sttende arm(ledet avRidgway) fra januar 1951 pfre kineserne store tapog presse dem tilbake.Seoulble gjenerobret i mars 1951 og kineserne ble presset nord til 38. breddegrad.Etter denne fremgangen ynet presidentHarry S. Trumanen god anledning til tilby fredsforhandlinger, men allerede 24. mars oppfordret MacArthurKinatil erkjenne at de var sltt, dermed utfordret han bde Kina og sine egne overordnede samtidig. Trumans foresltte utspill ble dermed lagt ddt. Den 5. april leste lederen iRepresentantenes husJoseph William Martinopp ett brev p husets gulv fra MacArthur, hvor MacArthur kritiserte Trumans "Europa frst-politikk" og den begrensede krigsinnsatsen. Brevet konkluderte med "vi m vinne. Det er ikke noe alternativ til seier".MacArthur hadde brutt Trumans direktiv av 6. desember 1950som forbyr militrt personell i uttale seg offentlig i utenrikspolitiske saker uten forhndsgodkjenning frautenriksdepartementet.MacArthur hadde i en tid blitt oppfattet som stadig mer egenrdig og vanskelig styre, og det hadde etter hvert oppsttt en maktkamp mellom ham og Truman. Samtidig s det ut som at MacArthur enten undervurderte faren for at Koreakrigen kunne utvikle seg til en storkrig mellom Kina og USA, eller konsekvensene av en slik krig. P ordre fra Truman ble MacArthur avlst som verstkommanderende for FN-styrkene av Matthew Ridgway den 11. april 1951. I mai gikk han av med pensjon for andre gang (frste gang var 31. desember 1937), men siden enGeneral of the Armyformelt innehar sin posisjon livet ut, ble han av administrative grunner registrert somin absenteeparmstabssjefenskontor.

Angrepet p Pearl HarborAngrepet p Pearl Harborvar etjapanskangrep mot denamerikanske marinebasenPearl Harbor, sndag den7. desember1941. Angrepet ble gjennomfrt avflyogminiubterfra den japanske marinen, kommandert avviseadmiralChuichi Nagumo, uten at Japan hadde erklrt krig mot USA. Angrepet var rettet mot USAs Stillehavsflte, og tilhrende fly og marineinfanteristyrker p ya. Den amerikanske opinionen s angrepet som en forrdersk handling, og fordmmelsen av Japan frte til at USA ble med iandre verdenskrig.Angrepet skadet eller dela 21 amerikanskekrigsskip, 188 fly og drepte 2335 amerikanske soldater og 68 sivile. Stillehavsfltens trehangarskipvar imidlertid ikke i havnen og kom fra hendelsen uskadet. Pearl Harbors viktigeoljedepot,verftog verksteder ble heller ikke skadet, og disse ressursene var viktige da USA ett halvr etter angrepet gikk p offensiven mot Japan, noe som var avgjrende for det videre forlpet av andre verdenskrig.

Bombingen av Hiroshima og Nagasaki

Atombombene over Hiroshima og Nagasakivar toatombombersluppet over dejapanskebyeneHiroshimaog Nagasakiden6.og9. august1945. Bombene drepte minst 120000 mennesker av direkte ddelig strling, brannskader og skader av fallende og flyvende gjenstander. Over noe tid dde rundt dobbelt s mange av pfrte skader, skader av direkte strling, innnding av radioaktivt stv og inntak av radioaktivt forurenset mat og drikke. I tillegg har de som overlevde bombene og etterkommerne deres slitt med senskader somkreftog misdanninger.

Den Kalde Krigen

Den kalde krigen(19451991) var rivaliseringen som utviklet seg etterden andre verdenskrig mellom gruppene av nasjoner som praktiserte ulike ideologier og politiske systemer. P den ene siden varSovjetunionen(USSR) og dens allierte, referert til somstblokken. P den andre siden varUSA,vesteuropeiske landog deres allierte, referert til somVestblokken. Konflikten ble kalt den kalde krigen fordi den aldri frte til direkte kamper eller en varm storkrig.Begge parter stttet likevel andre land og organisasjoner, bde konomisk og militrt, som kriget mot den andre parten eller krefter som den andre parten stttet. Terminologien ble frst brukt av den amerikanske presidentens rdgiver, finansmannenBernard Baruch, p et kongressmte i 1947. Fr ham brukteGeorge Orwellbegrepet i en artikkel for det sosialistiske tidsskriftetTribunei oktober 1945.Man sier gjerne at den kalde krigen endte i 1989, daBerlinmurenfalt, eller i 1991, da Sovjetunionen ble opplst. Den kalde krigen endte med at nesten alle de kommunistiske regimene ble avsatt gjennom fredelige revolusjoner fra 1989.Da freden kom med den tyske og japanske overgivelsen i mai og september 1945 var USA og Sovjet allierte. USA hadde et nske om fortsette samarbeidet med Sovjet og de andre allierte i bygge opp en ny internasjonal verdensorden. Sentralt i den amerikanske politikken var nsket om skape internasjonal stabilitet og fred gjennom FNog frihandel.I rene fra 1946-1948 oppstod det uenighet og gnisninger mellom USA og Vest-Europa p den ene siden og Sovjet p den andre. Det viste seg gradvis at de ulike partene hadde ulike nsker for den nye internasjonale ordenen. Alle var med iFN, men synet p frihandel og demokrati var ulikt. Sovjet begynte gradvis stramme sitt grep om de steuropeiske statene under sin kontroll. Gradvis begynte man i Vest-Europa og USA innse at man sto overfor en grunnleggende interessekonflikt i forholdet til Sovjet.Sentralt i identifiseringen og defineringen av den sovjetiske utenrikspolitikken varGeorge F. Kennan. Kennan var en amerikansk diplomat som var stasjonert ved USAs ambassade i Moskva i 1946. 22. februar 1946 skrev Kennan The Sources of Soviet Conduct, dette var et svar til det amerikanske Finansdepartementet p hvorfor Sovjet ikke nsket delta i Verdensbanken. Kennans telegram identifiserte grunnlaget for Sovjets utenrikspolitikk og utenrikspolitiske ml.Hele grunnlaget for Kennans resonnement var at russerne ans at kommunismen ikke kunne samarbeide med kapitalismen, dermed var det amerikanske utgangspunktet for konomisk samarbeid en umulighet. Kennan fortsatte med understreke at Sovjet ville bruke kommunistiske partier i Vest-Europa til spre kommunismen og den sovjetiske innflytelsen. Kennans konklusjon var mte den sovjetiske trusselen ved endre amerikansk utenrikspolitikk fra nske om samarbeid til en ideologisk oppdemning. Kennans overbyggende tanke var at sovjetiske forsk p ideologisk ekspansjon skulle mtes med amerikanske ideologiske motmidler.Kennans tanker ble akseptert i amerikansk administrasjon. I 1947 offentliggjorde Kennan ogs en utvidet versjon av sitt lange telegramForeign Affairsi 1947 under tittelen The Sources of Soviet Conduct. Et eksempel p at Kennans tanker om oppdemning hadde ftt fotfeste var Marshallplanen det konomiske hjelpeprogrammet fra 1948. Det er imidlertid viktig legge merke til at Kennans tanker om oppdemning fra 1946 utelukkende var en id omfredeligideologisk oppdemning det vil si gjre den kapitalistiske ideologien mest attraktiv.Det viste seg raskt at man i amerikansk administrasjon beholdt Kennans oppfatning av intensjoner og ml for sovjetisk utenrikspolitikk. Men det ble en gradvis endring i oppfatningen av hvordan USA skulle mte den sovjetiske utfordringen. Kennans ideologiske oppdemning ble sakte utvidet til ogs en militr oppdemning. Denne utvidelsen av oppdemningen hadde flere rsaker. For det frste ble uenigheten med Sovjet stadig strre. Etter den kommunistiske maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia, hadde tanken tilLutz Schwerin von Krosigkom et jernteppe i st-Europa befestet seg.I september 1947 dannet SovjetunionenKominform, hvis forml var opprettholde en ortodoks kommunistisk linje innenfor den internasjonale kommunistiske bevegelsen, samt styrke Sovjetunionens politiske kontroll over de sovjetiskesatellittstatenegjennom samordning av de kommunistiske partiene istblokk-landene. Sovjet veltet alle forsk p ha demokratiske regjeringer i st-Europa og motarbeidet frihandelen. Samtidig hadde Sovjet den strste hren i Europa, og de vesteuropeiske statene arbeidet hard for knytte USA til et formelt militrt samarbeid. Spenningen mellom Sovjet og USA kte fordi myntreformen i de vestlige deler av Tyskland frte landet nrmere en deling. Sovjet startet blokaden av Berlin i mai 1948. Spenningen kte ytterligere medTruman-doktrinen:USAs plikt til hjelpe/sttte frie folk som gjr motstand mot vpnede mindretalls forsk p ta makten, eller press utenfra.Denne ble retningsgivende for USA overfor Sovjets ekspansjon. Med opprettelsen avNATO4. april 1949 ble USA formelt knyttet til et militrt forsvar av Vest-Europa.Etter opprettelsen avNATObegynte man utarbeide en konkret strategi for en oppdemning. Oppdemningstanken var fortsatt basert p Kennans telegram og artikkelen The Sources of Soviet Conduct, men man mtte n utvide med konkrete planer for hvordan oppdemningen skulle ta form. 14. april 1950 forel rapportenNSC-68. Rapporten trakk Kennans resonnement til en logisk slutning: Utfra Sovjets utenrikspolitikk siden Kennans telegram i 1946 ans man at Sovjet hadde aggressive hensikter.NSC-68anslo at Sovjetunionen hadde en systematisk strategi for spre kommunisme over hele verden.Rapporten anbefalte en massiv oppdemningspolitikk basert p en konomisk, politisk og militr oppbygging for mte den sovjetiske trusselen. Rapportens anbefaling om en massiv militr oppbygging i fredstid ville medfre en endring av amerikansk utenrikspolitikk. President Truman hadde NSC-68 inne til vurdering i et halvt r, men da det kommunistiskeNord-KoreaangrepSr-Korea25. juni1950ans Truman krigsutbruddet som en bekreftelse p at trusselen fra Sovjet var reell.Truman godkjente NSC-68, og dermed gikk USA over fra en vag ideologisk oppdemning til en total ideologisk, politisk, konomisk og militr oppdemningspolitikk. Slik formet NSC-68 USAs utenrikspolitikk de neste 20 rene.MedKoreakrigenvar det amerikanske skifte av utenrikspolitikk fullbyrdet. Fra nske samarbeid i 1945, var USA n helt og holdent knyttet opp mot tanken om stoppe en kommunistisk ekspansjon i Europa og resten av verden, med alle mulige midler.1970-talletblir kaltavspenningstiret. Selv om det ligger en liten forenkling i dette, skjedde det mye positivt p 70-tallet. Det ble dannet en konferanse omkring sikkerhet og samarbeid i Europa, noe som resulterte iHelsingfors-erklringen(seDen Norske Helsingforskomit) av1975. Dentyskekansleren Willy Brandtinnledet en ny st-politikk. Selv om han fikkfredsprisenvar hans nye politikk ekstremt kontroversiell, og mange tyskere betegnet ham som landssviker. Det ble avslrt atDDRhadde betalt to korrupte parlamentsmedlemmer for stemme mot et mistillitsforslag mot Brandt, noe som reddet hans regjering. Senere ble det avslrt at Brandts nrmeste medarbeider var DDR-spion, og Brandt mtte g av i vanre. I tillegg til dette ble Salt 1- og 2-avtalene undertegnet. Disse avtalene skulle begrenseopprustningskapplpetog betydde mye for forholdet mellom st og vest.Frste halvdel av1980-renevar preget av en ny spenning. Helt sentralt i s henseende stod Sovjets innblanding iAfghanistan. Det Sovjet-vennlige regimet ble p slutten av1970-talletsatt under sterkt press fra muslimske land, stammer og gerilja-bevegelser; noen av dem stttet av amerikanerne. Sovjet rykket i desember1979inn i landet, og dette frte blant annet til en amerikansk boikott avOL i Moskvai1980. Uroen iPolenomkring Solidaritet, og en mulig sovjetisk innblanding gjorde forholdene enda kjligere. Det amerikanske engasjementet i Latin-Amerika forsterket dette forholdet.I denne perioden kom de ideologiske motsetningene ogs mer til syne. PresidentRonald Reaganble valgt i 1980p et sterkt antikommunistisk program, og ordkampene mellom landene var ofte harde.En av de viktigste hendelsene i Norge under den kalde krigen var pgripelsen avArne Treholti januar 1984. Treholt, som da var byrsjef i Utenriksdepartementet, ble dmt til 20 rs fengsel for mangerig spionasje til fordel for Sovjetunionen.DaMikhail Gorbatsjovkom til makten i1985var forholdet mellom supermaktene iskaldt. Dette bedret seg imidlertid fort. Reagan og Gorbatsjov etablerte et personlig forhold, og Gorbatsjovs nyeglasnost-politikk begynte gi resultater.INF-avtalenom mellomdistanse-raketter ble vedtatt, og forholdet til omverdenen ble bedret. Det ble holdt en god del toppmter.Siden 1985 hadde Gorbatsjov forskt redusere spenningen mellom Sovjetunionen ogKina. Imai1989 reiste han tilBeijingfor normalisere forholdene mellom de to landene. Mens han var der ble han vitne til store demonstrasjoner pDen himmelske freds plass. Dagen etter at han hadde reist ble menneskemengden brutalt sltt ned av soldater. Det var ikke bare i Sovjetunionen ogEuropaat kommunismen var i en veldig presset situasjon.Hsten 1989 opplevde man en revolusjon i st-Europa. De skalte vasall-statene lsgjorde seg p rekke og rad fra Sovjetunionen, og heleJernteppetrevnet. Dette skyldtes blant annet den lave levestandarden, men ogs at landene ikke kunne forvente en sovjetisk innblanding. Revolusjonen startet med at Ungarn pnet grensene til sterrike, noe som frte til lange ker av mennesker som ville over til Vesten. Som en flge av grensepningen kollapset ett etter ett av de gamle kommunistregimene. I november falt ogs muren mellom st- og Vest-Berlin, og ret etter ble det tidligere DDR (st-Tyskland) re-annektert av Tyskland.I de fleste steuropeiske statene skjedde endringene veldig raskt, medPolenogUngarnsom unntakene. Her vedtokKommunistpartieneselv endringene, og skiftet i begge landene navn. Folkerepublikken Polen ble for eksempel avlst av Republikken Polen, og den polske eksilregjeringen iLondonvendte hjem i 1990.Ijuli1989 reisteGeorge BushtilPolenogUngarnfor se med egne yne de store forandringene som var i gang der. Entusiasmen fordemokratietgjorde inntrykk p presidenten, og han begynte se p Gorbatsjov med helt nye yne. Etter reisen skrev Bush til Sovjet-lederen og foreslo et mte. De ble enige om at dette skulle skje pMaltasenere p ret. Ved mtet p Malta i desember 1989 nsket de to presidentene markere en endelig avslutning p den kalde krigen. ("Fra Jalta til Malta"; delingen av Europa som innflytelses-soner mellom de to supermaktene som ble foretatt i Jalta i februar 1945, skulle n vre et avsluttet kapittel).I 1991 ble ogsSovjetunionen opplst, etter at mange av republikkene hadde revet seg ls samme ret.Mikhail Gorbatsjovgikk av som landets siste leder 1. juledag 1991.Felles for alle statene i st var at landegrensene ble pnet, ytringsfriheten respektert og valg ble avholdt. Mange av de tidligere stblokklandene, bl.a. Ungarn, forbd alle kommunistiske/stalinistiske symboler. Mange medlpere i DDR ble straffeforfulgt i Tyskland som landssvikere. DDRs siste leder, Egon Krenz, ble dmt til seks rs fengsel og slapp ut av fengsel i desember2003.Etter den kalde krigen stod USA igjen som eneste supermakt. FN fikk sin renessanse, men internasjonal konfliktlsning var avhengig av hvilke interesser USA hadde. Internasjonal politikk ble mer preget av regionale konflikter og et konomisk rivaliseringsforhold mellomUSA,EUogJapan.

CubakrisenAmerikansk etterretning oppdaget i1962sovjetiske mellomdistanse-raketter pCuba, mindre enn 160kilometer fra amerikansk jord. I stedet for et luftangrep eller en invasjon bestemte presidentKennedyseg for et forelpig defensivt trekk ved innfre en skipsblokade rundt ya. Hvis russerne fortsatte den militre oppbygging p ya, ville ytterligere skritt bli tatt. Stor var derfor spenningen da to sovjetiske lasteskip med rakettutstyr fortsatte mot Cuba. Like fr de brt den amerikanske blokaden, snudde skipene.Krisen ble lst ved at Sovjet fjernet rakettene fra ya mot at USA lovet ikke invadere ya. Uoffisielt ga ogs amerikanerne et lfte om fjerne sine rakettbaser i Tyrkia innen seks mneder. Khrusjtsjov hadde uttrykt sterk misnye med disse basene og krevd at de skulle fjernes. USA nektet la seg presse offisielt, men ga alts et slikt lfte under bordet. Dette var sannsynligvis et avgjrende trekk for at Cubakrisen ikke endte i strre militr konflikt.Etter Cubakrisen forekom det en kortvarig avspenning. Kennedy og Khrusjtsjov ble enige om en avtale om forbud mot kjernefysiske prvesprengninger i atmosfren og i havet. Men denne avspenningen varte ikke lenge: En ny konflikt brt ut, denne gang iAsia.Krisen brt ut22. oktober1962da USAs president John F. Kennedy fant ut at Sovjetunionen var i ferd med utplasseremellomdistanseraketterpCuba. En slik utplassering ville utjevne terrorbalansenmellom USA og Sovjetunionen ved at Sovjetunionen med slike raketter hadde mulighet til et hurtig motangrep p USA med atomvpen. Tidligere ville et slikt motangrep p grunn av store avstander vrt umulig i tilfellet USAs angrep p Sovjetunionen fra sine base i nrheten av Sovjetunionen. Med raketter p Cuba ble responstiden redusert til om lag sju minutter.Fr dette skjedde haddeFidel Castrosatt i gang en stor de-amerikanisering ellernasjonaliseringav den kubanske industrien. Som flge av dette valgte Kennedy stoppe all handel med Cuba og erklre at USA ville iverksette enblokadeav Cuba, et begrep som senere ble redefinert til karantene. I tillegg bestemte han seg for oppfordredissidenterogdissidentorganisasjoner(f. eks. Alpha 66ogDen cubansk-amerikanske stiftelse) som motarbeidet Cuba, til begterror, attentatforskppolitikereogattentaterp sivile cubanere, som fra dette til 2006 har kostet 3478 cubanerelivet.Kennedy gjorde dette bde fordi han flte at USAs interesser ble truet og for hindre utplassering av atomraketter, nettopp fordi han visste at dette kunne skje som flge av Cubas og Sovjetunionens gode forhold. En slik blokade var i strid med internasjonale regler og betraktes som en krigshandling. En karantene er mer selektiv og i dette tilfellet gjaldt den kun offensive vpen.Sovjetunionen nektet imidlertid stoppe lastebtene med raketter som allerede var p vei til Cuba. Et eventuelt sovjetisk forsk p bryte blokaden ville bli mtt med en amerikansk senkning av fartyene, noe som igjen sannsynligvis ville blitt besvart med sovjetisk gjengjeldelse. I sum ville en slik konfrontasjon med stor sannsynlighet ha eskalert til bruk av atomvpen i og med at USA ogNATOp denne tiden hadde en forsvarsdoktrineom at atomvpen kunne brukes for forsvare alliansen og de individuelle medlemslandene.Mens de sovjetiske skipene var underveis til Cuba, drev amerikanske og sovjetiskediplomatermed uformelle og hemmeligeforhandlinger. Disse forhandlingene lyktes, og de sovjetiske btene snudde like fr de ndde den amerikanske blokaden utenfor Cuba. Blant annet det norske forsvaret var i denne perioden i hy beredskap, med kort varsel for utrykning spesielt for avdelinger i Nord-Norge.Avtalen mellom USA og Sovjetunionen var hemmelig og er i ettertid blitt gradvis offentliggjort. En del av avtalen var at Sovjet skulle stoppe arbeidet med utplassere mellomdistanseraketter p Cuba mot at USA demonterte og trakk tilbake mellomdistanseraketter utplassert iTyrkiaogItalia.

VietnamkrigenEtter atVietnamerklrte seg uavhengig fra detfranskekolonistyret2. september1945, var det uro i landet i mange r fremover. De tidligere koloniherrene ville ikke gi slipp p makten, og etter en avtale undertegnet i Genvei1954ble Vietnam delt i to. USA, som hadde stttet Frankrike, var negativ overfor denne avtalen og begynte sttteDiem, statsminister iSr-Vietnam. DetkommunistiskeNord-Vietnamble ledet avHo Chi Minh.Frem til1963kte de amerikanske styrkene til over en halv million mann.SovjetunionenogKinastttet Nord-Vietnam, bde konomisk og militrt. I lpet av1968overtok kommunistene fringen i krigen, og daRichard Nixonble president1969la han om til en mer defensiv kurs. Han trakk ut mange amerikanske tropper, men beholdt militr sttte til Saigon-regjeringen. Ikke fr i1973ble de amerikanske styrkene trukket helt ut, og i1975 overgav Saigon-regimet seg.USAgjennomfrte en invasjon ogs i et annet land i samme periode. I 1965 invaderte landetDen dominikanske republikk. Sentralt i denne innblandingen verden over var frykten for den skaltedominoteorien: Hvis et land ble kommunistisk, fryktet USA at det da bare var et tidssprsml fr andre land falt etter. Ogs Sovjetunionen viste i denne perioden aggressive tendenser. Dette kom klarest til uttrykk ved invasjonene iTsjekkoslovakiaog Afghanistan.DominoteorienDominoteoriener enamerikanskgeopolitisk teori fra siste halvdel av1900-tallet. Den gikk ut p at hvis et land kom under kommunistisk styre, ville nabolandene ogs flge etter, slik som nr alledominobrikkenefaller hvis du kun dytter n. Teorien kom i bruk underden kalde krigenfor vise hvordan davrendeSovjetunionenkunne spre kommunismen videre og til slutt kunne infiltrerekommunismeinn i alle verdens land. For forhindre dette kom den amerikanske presidentenHarry S. Trumanopp medTruman-doktrinensom gikk ut p hjelpe alle land som flte seg truet eller ble angrepet av Sovjetunionen eller andre kommunister. Frst og fremst ble denne teorien brukt iSrst-Asia, der USA frteVietnamkrigen, nettopp for at nabolandene ikke skulle bli kommunistiske og dermed gi kommunistblokken et geopolitisk overtak. Dominoteorien har ogs blitt brukt motCubaogNicaragua.TerrorbalanseTerrorbalanse(engelsk:Mutual Assured Destruction, forkortet tilMAD) er et uttrykk som ofte blir brukt om situasjonen underden kalde krigen. Det betydde at hvis en avsupermaktene(henholdsvisUSAogSovjetunionen) angrep motparten medatomvpenville den andre fortsatt ha krefter nok til gjre gjengjeld, noe som ville frt til at begge parter ville blitt s godt som utryddet. Frykten for et kjernefysisk mareritt holdt derfor maktbalansen mellom st og vest i ro og forhindret krig.Landene hadde brukt enorme summer p opprettholde "terrorbalansen". Pengene kunne i stedet vrt brukt til bedre levevilkrene for folk. Da kommunistfrykten iVest-Europaminsket mot slutten av 1980-rene, endret alt seg.Berlinmurens falli1989ogSovjetunionens opplsningi1991var grunnene til at folk ikke fryktetkommunismeni like stor grad som tidligere. Stormaktene kunne n fokusere p sine egne interesser og ressurser og den kalde krigen var s godt som over.Joseph McCarthyJoseph Raymond McCarthy(fdt14. november1908, dd2. mai1957) var enamerikanskpolitiker fra detrepublikanskeparti. McCarthy varsenatorfor Wisconsin i perioden1947til1957. I lpet av denne perioden ble McCarthy kjent for sine aggressive kampanjer imotkommunisterog antatte kommunistsympatisrer. Spesielt pressefolk, politikere og folk i film- og underholdningsbransjen og i det militre var utsatt. Kampanjen gav opphav til betegnelsenmccarthyisme. Flere amerikanske kommunistsympatisrer mistet jobben, og noen valgte rmme landet, blant annetCharlie Chaplin (som ble stemplet som Kommunistsympatisr, selv om det aldri har blitt skikkelig bevist.)Bakgrunnen for McCarthys virksomhet var avslringer av en del personer med kommunistsympatier som hadde spionerttil fordel forSovjetunionen.Alger Hiss, en hytstende fderal tjenestemann, ble i 1948 anklaget for vre sovjetisk spion, men ble bare dmt formened. (Om Hiss var skyldig i spionasje, er fortsatt uklart.) I 1950 vedgikk den britiske fysikerenKlaus Fuchsat han hadde spionert for Sovjetunionen. Samme r bleJulius Rosenbergarrestert, og ret etter bleDonald MacLeanogGuy Burgessavslrt som sovjetiske spioner i Storbritannia.Det var alts et faktum at det fantes et mindre antall personer i hye stillinger med kommunistiske sympatier som var villig til utlevere informasjon til Sovjetunionen. McCarthy frte imidlertid jakt p personer ogs i lavere stillinger, med svrt begrenset eller endatil ingen kontakt med kommunismen.McCarthy var allerede blitt en nasjonal bermthet da han i en tale i 1950 pstod at han hadde en liste som inneholdt navn p kommunister i utenriksdepartementet. Han kunne imidlertid ikke framlegge bevis for noe av dette. Etter at hans metoder var blitt offentlig kjent gjennom en tv-sendt senatshring i 1954, vedtoksenatetmed stort flertall en fordmmelse av McCarthy.

MccarthyismeMccarthyismeer et begrep som ble tatt i bruk om tilhengere av den amerikanske senatorJoseph McCarthys linje under den kalde krigen. McCarthy forfulgte ndelst (verbalt)kommunisterog personer mistenkt for ha kommunistiske sympatier. Dette skjedde srlig under perioden fra1950til1954, da det rdet en sterk antikommunistisk stemning i USA, i en periode da den amerikanske regjeringen og det parlamentariske flertallet aktivt motarbeidet kommunismen.Mccarthyisme har ogs blitt brukt som begrep utenfor USA omantikommunisme, srlig med bruk av harde virkemidler som overvking, yrkesforbud, internering og lignende.

1968 ret alt raknet

De turbulente 60-rene ndde kokepunktet i 1968.Nr ret begynte, s hpte President Johnson vinne krigen i Vietnam og s cruise inn i hans andre president term slik at han kunne bygge ferdig hans Storsltte samfunn. Men ting og hendelser begynte komme ut av kontroll.I februar s srget Tet offensiven i Vietnam for at den offentlige oppfattelsen av Vietnamkrigen endret seg, det samme gjorde meningene om presidenten. De ble lavere og lavere. Nr han oppfattet svakheten, s utfordret Eugene McCarthy, Johnson for hans eget partis nominasjon. Nr demokratenes primrvalg ble telt opp i New Hampshire, s fikk McCarthy utrolige 42% oppslutning mot presidenten. Johnson visste at i tillegg til kjempe en bitter valgkampanje mot republikanerne s mtte han kjempe for vinne sttten til demokratene ogs. Hpet hans mrknet nr Robert kennedy, J.F.Ks bror, ble med i valget i midten av marsj.

Den 31. Marsj 1968, s overrasket Johnson nasjonen ved annonsere at han ikke ville delta for sin andre term. Vise-presidenten hans Hubert Humphrey deltok i kampanjen med Johnsons valgprogram istede.

politisk brk startet blomstre vren i 1968. Humphrey var populr blant parti eliter som valgte delegatene i mange stater. Men Kennedy satte opp en imponerende kampanje blant folket. Arbeidet han la inn traff en emosjonell nerve i USA Nemlig nsket om returnere til de gode dagene hvor broren hans J.F Kennedy, var president. Kennedy mottok mye sttte fra de fattigere klassene og fra afro-amerikanere som trodde Kennedy ville fortsette kampen for borgerrettighetene. Bde Kennedy og MacCarthy var kritiske til Humphreys syn p vietnamkrigen.Den 4. April s ledet Martin Luther Kings snikmord til enda en blge av sorg. S kom blger av opprr flyvende over USA. To korte mneder senere, kort etter at Robert Kennedy hadde holdt en tale til et publikum som feiret hans totale seier i California, s ble han drept av en mann som het Sirhan Sirhan. Nasjonen ble helt lammet av dette.Alle ynene var fokusert p demokratenes samling i Chicago i august det samme ret. Med kennedy ute av lpet, s var nominasjonen av Hubert Humphrey ganske sikker. Anti-krigs protestanter samlet seg i chicago for stoppe Humphrys nominasjon, eller i det minste for presse partiet til myke opp sitt syn p Vietnamkrigen.

Borggermester Richard Daley beordret Chicago politiet til ta en tff stand mot demonstrantene. Mens gruppen sang The whole world is watching s kastet politiet tre gass i gatene, og sl ned demonstrantene med kller. Partiet nominerte Humphrey, men nasjonen begynte merke at demokratene var et parti i villrede.Republikanerne hadde en relativt rolig kampanje og de nominerte Richard Nixon som deres kandidat. Nixon snakket for den stille majoriteten av amerikanere som stttet krigen i Vietnam og som forlangte lov og orden. Alabamas guvernr George Wallace deltok som kandidat fra det amerikanske uavhengighets partiet. Han kjrte en kampanje segregasjon n, segregasjon for alltid, og han appellerte dermed til hvite velgere i sr. Hans kampanje partner. Curtis Lemay, foreslo at USA skulle bombe Vietnam Tilbake til steinalderen.

Nr stemmene ble telt opp i November, s vant Nixon med et stort stemmeskred i valget, mens han bare vant med 43,4 prosent av populr stemmene.

USA etter den kalde krigen

GulfkrigenGulfkrigenvar enFN-autorisertkrigmellomIrakog enUSA-ledet koalisjonsstyrke fra 34 land. Mandatet var kaste ut irakiske styrker fraKuwaitsom Irak under ledelse avSaddam Husseinhadde okkupert og annektert i august 1990. Majoriteten av koalisjonsstyrkene kom fraUSAogStorbritannia. Krigen varte fra2. august1990til28. februar1991.Iraks invasjon av Kuwait frte til massiv internasjonal fordmmelse - og konomiske sanksjoner ble relativt raskt iverksatt fra flere medlemmer iFNs sikkerhetsrd.I tillegg forberedte USA og Storbritannia seg p benytte makt for presse Irak ut. Da ikkevoldelige virkemidler ikke s ut til hjelpe ble det stadig klarere at militre virkemidler mtte brukes. Enkoalisjonmed USA i spissen ble derfor dannet i lpet av hsten 1990.Angrepet og utkastelsen av irakiske styrker begynte da den USA-ledede koalisjonen iverksatte Operation Desert Stormden 17. januar. Den massive operasjonen ble i hovedsak frt med flyvpen og missiler - og foregikk bde i Kuwait og inne p irakisk territorium. Etter f uker hadde koalisjonen vunnet en overlegen seier.Luft- og bakkekrigen ble frt i Irak, Kuwait og grenseomrdene iSaudi-Arabia. Irak sendteSCUD-missiler mot Saudi-Arabia ogIsrael. Det har blitt antatt at angrepet p Israel var et forsk p trekke Israel inn i krigen, slik at koalisjonen skulle sprekke.Koalisjonen bestod av en rekke land som hadde et anspent forhold til Israel, og hvis Israel blandet seg inn fryktet mange at konflikten skulle forandre seg til et pent oppgjr mellom Israel og araberlandene. Gulfkrigen ble i stor grad fremstilt som en hyteknologisk krig i mediene. Denne fremstillingen ble kritisert av flere og enkelte sammenlignet den med et dataspill.Irak krigen / Den andre gulfkrigenIrak-krigen, ogs kaltDen andre gulfkrigenellerOperation Iraqi Freedom, var enkrigsom begynte 20. mars 2003, da styrker fra enamerikansk-ledet koalisjoninvaderteIrak, og sluttet offisielt 31. august 2010 da presidentBarack Obamaerklrte at krigen var over.Krigen kan ogs sees p som fortsettelsen avGulfkrigenav1991, med en lavintensiv krig hvor USA og Storbritanniaangrep Irak i perioden mellom de to krigene. Krigen var meget omstridt i store deler av verden og etterhvert mistet den ogs mye av sttten blant amerikanerne. I 2010 uttalte USAs forsvarsministerRobert Gatesat forutsetningen som rettferdiggjorde krigen, viste seg vre ugyldig. Krigshandlingene startet etter at en 48-timersfrist gitt avUSAspresidentGeorge W. Bushutlp; den krevde at Iraks presidentSaddam Husseinog hans to snner,UdayogQusay, skulle forlate Irak. Det irakiske parlamentet, som var utpekt av Saddam Hussein, avviste enstemmig USAs ultimatum.250000 amerikanskesoldater, med sttte fra omkring 45000 britiske, 2000 australske og 200 polske soldater, gikk inn i Irak primrt fraKuwait. I nord deltok rundt 50000kurdiskepeshmergas med luftsttte fra koalisjonen.Selve invasjonen gikk greit for koalisjonsstyrkene. I lpet av 28 dager hadde de kontroll over de strste byene, og rivingen av Saddamstatuen iBagdadsymboliserte at hans regime var historie.1. mai2003 landet George Bush p ethangarskipiPersiabuktenog erklrte at hoveddelen av de militre operasjonene var avsluttet.Det skulle vise seg at Bush sin erklring var vel optimistisk. Irregulre styrker fortsatte kampen mot koalisjonen som ikke har kunnet begrense styrkene. I 2007 s det ikke ut som det fantes en klar avslutning p konflikten. Kampene sto bde mellom koalisjonsstyrkene og irakiske opprrere, og mellom ulike grupper innen det irakiske samfunnet. Befolkningen har blitt pfrt store lidelser, og millioner er p flukt internt og til utlandet.Det planlagte angrepet p Irak frte vinteren 2003 til enorme protestdemonstrasjoner i store deler av verden. Ulike meningsmlinger i februar 2003 viste en massiv motstand mot angripe Irak i de aller fleste land verden over. I Norge svarte 90 prosent at de var imot krig utenFNsgodkjennelse i en meningsmling utfrt avOpinioni februar.De siste amerikanske soldatene forlot landet sndag 18. desember 2011, over samme grenseovergang som de frste styrkene benyttet under innmarsjen 20. mars 2003.Amerikansk styreP forhnd hadde amerikanerne samlet sammen eksil-irakere og andre til administrere Irak,21. aprilankom medlemmene iCoalition Provisional Authority(CPA) Bagdad sammen med Jay Garner, en tidligere general som skulle vre leder for den nye administrasjonen. Garner gjorde en s drlig jobb at han ble erstattet medPaul Bremerden11. mai. Bremers administrasjon begynte umiddelbart si opp flere titusener offentlig ansatte som hadde hatt forbindelse med Baathpartiet, det vil si nesten hele administrasjonen av det irakiske samfunnet, inkludert 15000 lrere og ledere i helsevesenet. Det samme gjaldt ansatte i militret og politiet. Resultatet av denne de-baathifiseringen var sammenbrudd i store deler av det irakiske samfunnsmaskineriet, som pnet opp for det kaos oganarkisom skulle komme.CPA fikk ansvaret med forvalte detIrakiske utviklingsfondet, som var irakiske midler fraOlje for mat programmet og utenlandske kontoer. Disse midlene som var over 23 milliarder dollar skulle brukes til gjenoppbygging av Irak, men det har vist seg at en stor del av disse midlene forsvant p grunn av korrupsjon, bedrag og udugelighet. USAs opprinnelige plan var gi makten til eksil-irakere som skulle f oppdraget med utforme Iraks nye konstitusjon eller grunnlov. Denne planen ble oppgitt, og det ble i stedet dannet et nytt organ,Det irakiske styringsrdden22. juli, som bestod av irakere hndplukket av den amerikanske administrasjonen. De var heller ikke istand til lage noen grunnlov, og Bremer nsket n lage etgrunnlovsstyre, hndplukket blant elitene rundt om i landet. Dette forsket ble stoppet i styringsrdet av sjialederenAli al-Sistani, som nsketdemokratiskevalg. Sistani fikk sjiaene, som ellers hadde vrt passive, ut i gatene som en advarsel om at alt annet enn demokrati ville vre illegitimt for majoriteten i landet. Presset frte til at administrasjonen mtte g med p valg i januar 2005, og selv da prvde president Bush utsette valget.