Unges etablering på boligmarkedet 300114: Katja Johannessen og Kim Astrup
23
Unges etablering på boligmarkedet – er stigen trukket opp? CIENS Frokostseminar 30/1-14. Norsk institutt for by- og regionforskning Katja Johannessen, Kim Astrup og Per Medby
-
Upload
urbanregionalresearch -
Category
Education
-
view
385 -
download
5
description
Katja Johannessen og Kim Astrups (NIBR) presentasjon under CIENS Forskning til frokost 30. januar 2014: Unges etablering på boligmarkedet – er stigen trukket opp?
Transcript of Unges etablering på boligmarkedet 300114: Katja Johannessen og Kim Astrup
Unges etablering på boligmarkedet – er stigen
trukket opp? CIENS Frokostseminar 30/1-14.
Norsk institutt for by- og regionforskning
Katja Johannessen, Kim Astrup og Per Medby
Unges boligetablering Tre hovedproblemstillinger:
1) Utviklingstrekk i unges boligetablering siste 5-7 årene
2) Samfunns- og velferdsmessige konsekvenser og utfordringer som berører ungdoms evne og muligheter til å anskaffe egen bolig?
3) Tiltak som kan gjøre overgangen lettere og motvirke (potensielt) uheldige utviklingstrekk
Metode • Analyser av EU-SILC (2007 og 2012) • Analyser av Folke- og boligtellingen (2001 og
2011) • Analyse av startlåndata • Intervjuer i fire casekommuner (Oslo,
Stavanger, Tromsø og Stjørdal) • Intervjuer med 11 unge i etableringsfasen
Viktige spørsmål • Har det blitt vanskeligere å komme
inn? • Når er man etablert på
boligmarkedet? • Hva er konsekvensen av ikke å
komme inn på boligmarkedet? • Hva kan gjøres for å senke
etableringsterskelen?
Etableringsterskelen i dag • Høye boligpriser • Finanstilsynets retningslinjer: 1. Lånet må ikke overstige 85 prosent av
boligens markedsverdi 2. Belåningsgraden skal omfatte alle lån med
pant i boligen 3. Bankene må ta høyde for en renteøkning på
minst fem prosentpoeng
Etableringsbegrepet Vi ønsker å legge et mer dynamisk perspektiv til grunn • Gjeldsbelastning • Boutgiftandel • Trangboddhet
Presenter
Presentation Notes
Vi har brukt gjeldsbelastning, boutgiftbelastning og trangboddhet til å si noe om etableringsbetingelsene for unge. Høy lånebelastning har økt mest. Men altså ikke boutgiftbelastningen i noen særlig grad. Stemmer med makrofunn. Bor trangt 2007: 8 2012: 7 Høy boutgiftsbelastning 2007: 39 2012: 41 Høy lånebelastning 2007: 22 2008: 29
Etablering i eid eller leid bolig Den boligpolitiske kontekst
• Et politisk mål at flere skal eie bolig • Økonomiske omkostninger ved leie • Leiemarkedet – lite og flyktig • Stabilitet og trygghet
Bokostnader ved eie og leie
Boligpriser i historisk perspektiv
Utvikling i boligpriser, inntekt og renter
Boligprisutviklingen i ulike norske byene
-
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
45 000
50 000
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
OsloStavangerTromsøSarpsborgFredrikstadSandnesKristiansandDrammenHamar
Boligprisutvikling innad i Oslo
Hva med leiemarkedet?
0
2000
4000
6000
8000
10000
12000
2006 2007 2008 2009 2010 2011
oslo med Bærum
Bergen, Trondheim,Stavanger og TromsøTettsteder med 20 000innbyggere eller flereTettsteder med 2 000-19 999 innbyggere
Utvikling i eierandel blant unge
2007 2012
Bor hjemme 10 12
Leieboer 35 37
Boligeier 55 52
Sum 100 100
.
Utviklingen i eierandel blant unge, etter alder
20-24 år 25-29 år 30-34 år
2007 2012 2007 2012 2007 2012
Bor hjemme 25 33 7 4 4 1
Leieboer 54 48 39 44 22 24
Boligeier 21 19 54 52 74 74
Sum 100 100 100 100 100 100
Startlånsbruk fra 2007
0
10
20
30
40
50
60
2007 2008 2009 2010 2011 2012
Unges andel antall lån
Unges andel lånebeløp
Sparepotensialet og inntekt
Inntekt Sparepotensialet (leie 7000)
Sparepotensialet (leie 8000)
300 000 35 046 23 046
350 000 67 146 55 146
400 000 99 246 87 246
450 000 131 346 119 346
500 000 162 546 150 546
Sparetid og tilgangen til kausjonering
Lønn
Sparetid- Uten kausjon
Sparetid- Med kausjon Kausjonseffekt
290 000 13 13 0 300 000 11 10 1 310 000 9 7 2 320 000 7 5 2 330 000 6 3 3 340 000 5 1 4 350 000 5 0 5 360 000 4 0 4 370 000 4 0 4 380 000 3 0 3 390 000 3 0 3 400 000 3 0 3 410 000 3 0 3 420 000 2 0 2 430 000 2 0 2 440 000 2 0 2 450 000 2 0 2 460 000 2 0 2 470 000 2 0 2 480 000 2 0 2 490 000 1 0 1 500 000 1 0 1
Gjeldsbetjeningsevne og renterisiko
Inntekt Nettoinntekt Maks_lån_fr_4,75% Maks_lån_rente_7% Maks_lån_rente_9%
300 000 222 840 1 628 947 1 105 357 859 722
320 000 237 696 1 737 544 1 179 048 917 037
340 000 252 552 1 846 140 1 252 738 974 352
360 000 267 408 1 954 737 1 326 429 1 031 667
380 000 282 264 2 063 333 1 400 119 1 088 981
400 000 297 120 2 171 930 1 473 810 1 146 296
420 000 311 976 2 280 526 1 547 500 1 203 611
440 000 326 832 2 389 123 1 621 190 1 260 926
460 000 341 688 2 497 719 1 694 881 1 318 241
480 000 356 544 2 606 316 1 768 571 1 375 556
500 000 371 400 2 714 912 1 842 262 1 432 870
Casestudiene viser: • Svært ulik praksis i fordelingen av startlån i
kommunene • Bankene har forskjellige holdninger til
samfinansiering • Egenkapitalkravet skaper et skille • Noen banker ønsker større frihet i forhold til
egenkapitalkravet
Casestudiene viser: • Unge kommer inn på boligmarkedet på ulike
måter. Alt fra «tilfeldigheter» til foreldrehjelp. • Ulik praksis mellom kommune og bank når
det gjelder fastrente • Bankene utøver skjønn, men ikke mye • BSU brukes ikke alltid til første boligkjøp
Viktige funn - oppsummert • Etableringsbetingelsene har endret seg for
unge • Foreldrehjelp har blitt viktigere • Skille mellom unge som kan få hjelp, og de
som ikke kan det • En innskjerping av startlån kan skape en ny
gruppe «vanskeligstilte». • Etablering på boligmarkedet kan knyttes til
medborgerskap
Hva kan gjøres for å redusere terskelen?
1. Utvidet bruk av fastrente overfor unge 2. Egen låneordning for unge i etableringsfasen 3. Redusere egenkapitalkravet 4. En utvidet BSU-ordning
