Undervisningsbygg Årsrapport 2013

ÅRSRAPPORT 2013Et skolebygg å være stolt av!

FOTO FORSIDE: BJØRNAR TØNNE, BYGGENYTT

Undervisningsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak i Oslo kom-mune som utvikler, bygger, drifter og forvalter skolebyggene i Oslo. Undervisnings bygg har omtrent 220 medarbeidere som alle arbeider etter visjonen: Et skolebygg å være stolt av!

Foretaket er Oslos største eiendomsforvalter med nærmere 1,4 mil-lioner kvadratmeter fordelt på 177 skoler og mer enn 750 bygg. Cirka 83 000 elever og 12 000 ansatte bruker daglig Undervisningsbyggs lokaler. Det er en viktig oppgave for foretaket å sikre riktig, enhetlig og effektiv drift og vedlikehold av eiendomsmassen.

Undervisningsbygg er også en betydelig byggherre, som i 2013 gjen-nomførte prosjekter for over 3 milliarder kroner. Investeringene gjaldt både nybygg, tilbygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

Det er et omfattende samfunnsoppdrag å levere gode og robuste sko-lebygg til Oslos befolkning i en tid med stor befolkningsvekst. Å planlegge og bygge gode skoler er en investering i fremtiden, og en oppgave som er viktig både for dem som bor i byen og for samfunnet som helhet.

DETTE ER UNDERVISNINGSBYGG

Administrerende direktørRigmor Hansen

Økonomi Ewa Solhaug

KommunikasjonMarit Thorsen

OrganisasjonKirsti Olsen

Innkjøp/juridiskTerje Stepaschko

Prosjekt Ketil Asklien

ORGANISASJONSSTRUKTUR 2013

Eiendom Tore Fredriksen

Ledergruppen i Undervisningsbygg: Foran fra venstre Terje Stepaschko, Rigmor Hansen og Marit Thorsen. Bak fra venstre Kirsti Olsen, Tore Fredrik-sen, Ewa Solhaug og Ketil Asklien.

1

ÅRSRAPPORT 2013 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | 3

REGNSKAPSRESULTAT

Driftsregnskap etter kommuneloven(Alle tall i hele tusen) Regnskap 2013 Regnskap 2012

Årsresultat 93 030 84 860

Brutto driftsresultat 684 488 534 977

Salgs- og leieinntekter 11 747 16 357

Avskrivninger/nedskrivninger 525 330 466 538

Øvrige driftsutgifter 2 314 331 2 408 946

Sum finansposter 559 672 518 608

Investeringer 2 969 921 2 292 295

Egenkapital 405 984 64 207

Resultatregnskap etter regnskapsloven

(Alle tall i hele tusen) Regnskap 2013 Regnskap 2012

Årsresultat 848 395 840 665

Brutto driftsresultat 1 545 703 1 531 237

Driftsinntekter 2 381 518 2 286 567

Avskrivninger/nedskrivninger 456 242 403 144

Øvrige driftsutgifter 379 573 352 186

Sum finansposter 697 309 690 806

Egenkapital 2 574 531 2 487 815

HOVEDPUNKTER REGNSKAP OG BUDSJETT

Driftsregnskap etter kommunelovenForetaket fører i henhold til bystyrets vedtak regnskapet etter kommune-lovens bestemmelser. I tillegg er det satt opp oppstillinger etter regn-skapslovens prinsipper slik kravet er. Ettersom man har valgt å føre etter kommunelovens bestemmelser, vil regnskapsoppstillinger etter regn-skapsloven kun gi et tilnærmet bilde. Kommentarene er gitt i forhold til regnskap/budsjett etter kommuneloven, ettersom det er dette styret har hatt som grunnlag for sin styring i 2013. Regnskap og oppstillinger etter regnskapsloven er satt opp i henhold til mal fra kommunen.

Foretaket har et positivt regnskapsmessig resultat på 93 millioner kro-ner. Det finnes imidlertid poster som først blir avklart i 2014 som kan ha innvirkning på resultatet. Det gjelder blant annet rentekompensasjon (2,6 mill.) for kjøp av tomten på Brynsengfaret i 2013 samt kompensasjon for bortfall av husleieinntekter på Sogn vgs, Sogn bad og Vahl skole. Dette blir avklart i forbindelse med godkjenning av regnskapet for 2013.

Undervisningsbygg har i regnskapet for 2013 overført stabskostnader som er knyttet til investering med totalt 32,6 millioner kroner fra drifts-regnskapet til investeringsregnskapet. Beregningen er basert på den fore-tatte kartleggingen av andel arbeidsoppgaver som er direkte henførbare til utbyggingsprosjekter/investering.

Foretaket har også overført 100,6 millioner kroner fra drift til investe-ring som gjelder byggelånsrenter.

Forventet mva-kompensasjon knyttet til investeringer er 171,9 millio-ner kroner lavere enn budsjettert, som en følge av at bokførte investerin-ger i år ligger under budsjett. Overføring fra drift til investering reduseres tilsvarende. Dette har dermed ingen resultateffekt for foretaket.

Driftsinntektene er 81,2 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig at investeringer, og følgelig mva-kompensasjon knyttet til investeringer, ligger under budsjett, men det finnes også en reell mindreinntekt knyttet til husleie på rundt 30 millioner kroner. Vide-refakturering av kostnader og mva-kompensasjon knyttet til driften ligger over budsjett og bidrar til å dempe effekten av den manglende mva-kom-pensasjonen knyttet til investeringene. Denne merinntekten må imidler-tid sees i sammenheng med merforbruket for øvrige driftsutgifter.

Kalkulatoriske avskrivninger er mye lavere enn budsjettert. Dette skyldes at foretaket ved utgangen av 2012 (etter at budsjettet for 2013

4 | UNDERVISNINGSBYGG OSLO KF | ÅRSRAPPORT 2013

var vedtatt) foretok en gjennomgang av alle anleggene og nedskrev en vesentlig del av bygningsmassen til null. I tillegg ble avskrivningstiden endret for en stor del av anleggene. Avskrivningene har tilsvarende mot-post på inntektssiden (motpost kalkulatoriske avskrivninger), og påvirker ikke resultatet.

Mindreforbruket knyttet til finanspostene på 119,5 millioner kroner skyldes hovedsakelig lavere avdrag på lån enn budsjettert. Dette henger sammen med at det ikke er betalt avdrag på udekket investering fra 2012 på 1,8 milliarder kroner (foretaket har kun betalt renter på udekket inves-tering), samt at det er budsjettert med en ekstraordinær innbetaling av avdrag. Foretaket budsjetterte med en rente i lånefondet på 4,0 %, mens faktisk rentekostnad i lånefondet gjennom året har vært 4,54 %. I januar 2014, i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2013, mottok foreta-ket kompensasjon på 30,8 millioner for for mye betalte renter i 2013.

Samlet gir avvikene kommentert over et brutto driftsresultat som er 356,3 millioner kroner bedre enn budsjettert. Korrigert for motpost til kalkulatoriske avskrivninger og finansposter er netto driftsresultat 78,9 millioner kroner dårligere enn man har lagt til grunn i budsjettet.

Resultatregnskap etter regnskapslovenÅrets resultat er 625,7 millioner kroner bedre enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig at avskrivningene er mye lavere enn budsjettert. Sammenligning av regnskap etter regnskapsloven og kommuneloven kompliseres av at driftsregnskapet etter kommunale bestemmelser og resultatregnskapet etter regnskapsloven på en del områder ikke er sam-menlignbare, jfr. avstemmingen mellom de to regnskapsregimene.

Det presiseres for øvrig at det er budsjett etter kommunale forskrifter som legges til grunn ved driften av foretaket.

InvesteringsregnskapetI løpet av 2013 ble 12 prosjekter ferdigstilt – seks med individuelle bevilgninger og seks rehabiliteringsprosjekter. Videre ble det utarbeidet forprosjekt og vedtatt rammer for 20 nye prosjekter. Disse prosjektene var ved utgangen av 2013 under detaljprosjektering, kontrahering eller i byggefasen.

Bokførte kostnader inklusive avsetninger for 2013 utgjør 2,97 milliar-der kroner mot en tilgjengelig ramme for året på 3,57 milliarder kroner når man ser bort fra udekket beløp fra 2012. Avviket på om lag 604 millio-

ner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og framdrift på prosjektene, men også et forventet lavere forbruk på noen av prosjektene. Mange av prosjektene går over flere år - fra oppstart av planlegging til endelig avslutning og får tilsvarende bevilgninger over flere år. Når budsjettene settes opp i forbindelse med budsjettprosessen er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsføringen. Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angivelse av hvilket år kostnadene vil påløpe. Mindre endringer i framdrift vil kunne medføre betydelig utslag i forhold til hvilket år kostnadene blir bokført. Eksempler på usikkerhetsfaktorer er fremdrift vedrørende tomtekjøp, regulering, byggesaksbehandling, kapasitet hos rådgivere, tilgang til prosjektledere, entreprenørmarkedet og beslutningstempo hos kunde/oppdragsgiver.

Ansatte i Under-visningsbygg 2014.

Ansatte i Undervisningsbygg ved Elvebakken videregående skole i 2013.


JanuarMiljøstyringssystemet resertifisertUndervisningsbyggs miljøstyringssys-tem er sertifisert etter standarden ISO 14001, og foretaket ble resertifisert i 2013.

FebruarPelletsvarme på Rødtvet (01)Midt i den kaldeste årstiden sto en pelletssentral ferdig til å varme opp Rødtvet skole. Pellets er en svært miljøvennlig energikilde.

April Kontraktsignering for ny skole18. april signerte Undervisningsbygg og Hent AS en samspillsentreprise med løsningsforslag for å bygge helt nye Tokerud skole.

01

02 03

04JuniStor flytteaktivitetI sommerferien jobbes det intensivt ute på Osloskolene med oppussing og utvidelse mens skolene står tomme. Sommeren 2013 ble for første gang to personer dedikert til utelukkende å jobbe med flytting av skolemateriell og møbler inn og ut av hele syv skoler.

650 skolebygg kartlagtPå forsommeren kom Undervisnings-bygg i land med en tilstandsvurde-ring av alle 177 skoler i Oslo. Skolene utgjør til sammen rundt 750 bygg og totalt 1,4 millioner kvadratmeter.

Kapasitetsutvidelse på NordtvetAndre og siste byggetrinn i utvidel-sen av Nordtvet 1–7 skole ble gjort i løpet av sommerferien, noe som tok skolen fra to til tre paralleller.

August Trasop skole utvidet med Superkube og tilbygg (02)På årets første skoledag 19. august ble flotte, nye lokaler offisielt åpnet for elever og lærere.

Bjerke videregående i ny og urban drakt (03)27. august var det Bjerke sin tur til å ha offisiell åpning, etter at skolen de to siste årene er totalrehabilitert.

Offisiell åpning av Kuben yrkesarena (04)Det største byggepro-sjektet i Undervisnings-byggs historie, Kuben yrkesarena, ble åpnet 19. august.

SeptemberDialog om innovativ energi (05)I årene fremover skal alle nye Osloskoler bygges etter passivhus-standard, og målet for dialogkonferansen var å få leverandørenes hjelp til å utvikle et forenklet varmedistribusjonssystem for passivhus.

Asbestfunn på gamle Sogn videregåendeI begynnelsen av septem-ber ble det i forbindelse med rehabiliteringsarbeid påvist asbest i deler av bygningsmassen på gamle Sogn videregående skole. Det ble umiddelbart gjen-nomført sanerings- og sikringstiltak i byggene, og svømmehallen ble gjen-åpnet 6. januar 2014.

VIKTIGE HENDELSER I 2013

05

3


September fortsetterStand på KarriereDagen ved NTNU (06)Å delta på karrieredager og messer har de siste årene blitt en viktig tradisjon for Undervisningsbygg, og i slutten av sep-tember reiste fire ansatte til karriereda-gen på NTNU for å komme i dialog med studenter fra ulike ingeniørlinjer.

Arbeidsulykke på Stasjonsfjellet skolePå Stasjonsfjellet skole rehabiliteres utvendige tak og vegger i tillegg til at skolen utvides. Fredag 27. september kollapset taket over trapperommet ved hovedinngangen mens det foregikk arbeid på taket. Arbeidstilsynet konklu-derte med at årsaken til ulykken ikke var mulig å forutse.

OktoberQuo Vadis mennI rehabiliterte lokaler åpnet voksenopp-læringssenteret Quo Vadis menn dørene i Osterhaus’ gate 22.

NovemberProsjektstyringspris til UndervisningsbyggNår man bygger skolebygg for flere milliarder hvert eneste år, er det viktig å ha kontroll over økonomien. Undervisningsbygg tok i bruk ISY Prosjekt Økonomi i 2012, og mandag 4. november mottok Undervisnings-byggs rådgivere for prosjektstyring, Cathrine Risvik og Hans Petter Even-sen, ISY Innovation Award.

Rekrutteringskampanje (08)Siste uken i november viste Under-visningsbygg seg frem i 30 leskur fordelt over hele Oslo. «Vil du bli et forbilde?» var årets budskap, som spilte på at Bjørnsletta skole er et forbildeprosjekt i FutureBuilt. Målet med kampanjen var å rekruttere flere dyktige medarbeidere, samt bygge omdømme som en miljøvennlig byggherre.

DesemberKartlegging av kunst i Osloskolen (09)Undervisningsbyggs eiendomsavdeling har sammen med Norsk institutt for kulturminne-forskning kartlagt fastmontert kunst i alle skole-bygg. I desember var registreringen av totalt 496 kunstverk vel i havn, og disse skal nå forvaltes og vedlikeholdes for å beholdes på et godt nivå.

Fossilfrie skolebyggAlle skoleeiendommer som Undervisningsbygg eier var ved utgangen av 2013 100% fossilfrie. All olje som ble benyttet som spisslast i de kaldeste periodene ble faset ut i løpet av året. Skolebyg-gene har nå miljøvennlig energiløsninger som jordvarmeanlegg, ulike former for biobrenselsan-legg og fjernvarme. Utomhusarbeider i 2013 (10)

I 2013 ble det gjort arbeid i skolegårder og tillig-gende uteområder på hele 14 skoler, blant annet Nordseter, Haukåsen, Årvoll, Østensjø og Lofsrud.

Morellbakken skole (07)Den nye 8–10 skolen på Grefsen i Bydel Nordre Aker ble offisielt åpnet 26.sep-tember.

06

07

09

08

10


ADMINISTRERENDE DIREKTØR2013 – TRAVELT OG SPENNENDE

Undervisningsbygg har hatt høy aktivitet også i 2013. Den viktigste jobben har vært utstrakt byggevirksom-het for å få ferdig 18 skoleprosjekter til 2014, i tillegg til åpning av fire skoler høsten 2013. Alle medar-beiderne har strukket seg langt for å støtte opp om prosjektene.

Fordi Undervisningsbygg er i ferd med å bli en av landets største byggherrer og eiendomsforvaltere med høy faglig kompetanse, har vi også i 2013 skåret høyt på omdømmeundersøkelsen hvor vi blir sam-menlignet med 50 andre selskaper. Vi blir ansett for å være profesjonelle og serviceinnstilte. Mange av medarbeiderne blir innenfor ulike områder brukt som foredragsholdere og faglige rådgivere fordi vi ligger langt framme i bransjesammenheng: Det være seg offentlige anskaffelser, erfaringer med OPS-prosjekter, miljøvennlige energiløsninger, innovative anskaffelser, skolenes uteområde, verneverdige bygg, prosjektsty-ring – for å nevne noen områder.

SkoleåpningerMorellbakken, Trasop og Bjerke videregående skole ble åpnet høsten 2013 etter utvidelser og omfattende reha-bilitering. Undervisningsbyggs største prosjekt noen-sinne, Kuben yrkesarena, ble åpnet i august – til rett tid og under budsjett. Det var en stolt dag og en betydelig historisk milepæl da Kristin Skogen Lund og Erna Solberg kunne åpne det fantastiske 43 000 kvadratmeter store bygget med plass til 2 000 elever. Bygget rommer Kuben videregående skole, Fagskolen i Oslo og Lærlingesente-ret i Oslo. En storsatsing hvor skole og arbeidsliv skal gå hånd i hånd og gi yrkesfag et løft.

I 2013 ble det for første gang etablert et eget flyt-teprosjekt som hadde ansvaret for inn- og utflytting, rydding og kasting på syv skoler i løpet av sommer-ferien. Skolene var svært takknemlige for hjelpen og den store flyttekabalen gikk fint opp. Prosjektet videreføres i 2014.

Sikkerhet har alltid vært Undervisningsbygg høy-este prioritet, men i september var det en arbeidsu-lykke på Stasjonsfjellet skole hvor deler av et tak raste sammen mens arbeider pågikk. Arbeidstilsynet kon-kluderte med at en byggeteknisk feil fra da taket ble reist var årsaken til ulykken, og ikke mulig for Under-visningsbygg å oppdage. Høsten avdekket også spred-ning av asbeststøv på Sogn videregående, da riving og asbestsanering pågikk i den delen av skoleanlegget som skulle rehabiliteres. Omfattende asbestsanering og utbedringer ble gjennomført i flere bygg.

2014 og fremtiden2014 blir det mest spennende og krevende året i Undervisningsbyggs historie. Det har aldri vært så mange skoleprosjekter som skal stå ferdig til sko-lestart eller i løpet av året, og det har aldri vært inves-tert så mye midler til skolebygg i Oslo.

Oslo kommune har i mange år satset stort på å ruste opp skolebyggene. I samme periode har elev-tallsveksten vært høy. I 2014 går nærmere 40 prosent av kommunens investeringsbudsjett til skolebygg. Dette setter høye krav til alle i Undervisningsbygg. 2014 innebærer høye forventninger til oss og året blir en milepæl når skolebygg til over fire milliarder kroner skal stå ferdig.

Undervisningsbygg skal flytte til nye, moderne og miljøvennlige kontorlokaler i Grensesvingen 7 på Hels-fyr i oktober 2014. Leiekontrakt ble inngått i 2013 og grundig planlegging av flyttingen har pågått hele året med stort engasjement.

Med kompetente medarbeidere på laget, er jeg sikker på at vi lykkes i 2014 og at vi er godt rustet til å møte fremtidens utfordringer. Vårt samfunnsansvar – å skape skolebygg å være stolt av – er betydelig. Dette gir ekstra motivasjon.

Rigmor Hansen, administrerende direktør

3

Også i 2013 hadde Undervisningsbygg høy aktivitet.


I Undervisningsbyggs portefølje med 750 bygninger finnes det mange forskjellige kunstverk. I 2013 ble all bygningsintegrert kunst kartlagt.

2013 var året da Undervisningsbyggs eiendomsavde-ling sammen med NIKU (Norsk institutt for kulturmin-neforskning) gikk sammen om å kartlegge kunsten i samtlige skolebygg. Totalt er 496 kunstverk registrert, og disse skal nå forvaltes og vedlikeholdes for å behol-des på et godt nivå.

– Dette har vært en omfattende og interessant oppgave. Kunsten vi har kartlagt dreier seg om byster, små og store statuer, fresker og veggmalerier som er integrert i skolebygningen, forteller Finn Einar Steen, eiendomskonsulent i Undervisningsbygg, og legger til:

– Kunsten representerer ikke bare store ver-dier, men er også viktig å bevare i et kulturhistorisk perspektiv. Kartleggingen vår viser hvor viktig det er å finne fram til alle de skjulte kulturskattene vi har i byggene våre, og at bevaring er viktig.

Viktig med en god dialogDen store overraskelsen underveis har vært det særdeles store omfanget, som var større enn først antatt. Underveis i prosjektet har Undervisningsbygg og NIKU sammen gått rundt på skolene og notert alt de har funnet. Eldre kunstnere som Per Krogh, Dagfin Werenskiold og Fritz Røed er representert på skolene, mens også nyere kunst av Axel Wolf og Antony Gormley er til stede.

– Jobben fremover handler om å ha en god dialog både med skolene og prosjektlederne på de byggene der det foregår arbeid. Vi må sikre at kunsten ikke tar skade, samt at vi tidlig kan sette i gang med eventuelle restaureringer og rehabiliteringer dersom noe skulle skje, sier Steen, som forklarer at det nå er to nye pro-sedyrer for kunst som omhandler både innkjøp av ny, og forvaltningen av eksisterende.

– Det er spesielt viktig at kunsten skal behandles av fagfolk ved byggearbeider og lignende, sier han.

Overtok ansvaret i 2012Undervisningsbygg overtok ansvaret for det innven-dige vedlikeholdet på skolene i 2012. Dette innebar også at tilstanden til de innvendige kunstverkene måtte vurderes slik at man får oversikt over hva som må til av økonomiske midler for å sette kunsten i god stand. At hele porteføljen ble registrert i løpet av 2013 er noe Steen er fornøyd med:

– Vi har hatt en god dialog med både samarbeids-partnere og skolene, som har sikret en veldig god prosess. Nå gjenstår det å bevare kunsten på en hensiktsmessig måte – noe vi nå har et godt grunnlag for å klare.

VELLYKKET KUNSTKARTLEGGING4

Øverst: Kunstprosjekt ved Kjelsås skole.

Nederst: Johan Sagers «Fakta med rekord» på Høy-

bråten skole, utført i 2007.


SKOLEÅPNINGER Å VÆRE STOLT AV

Høsten 2013 ble fire av Undervisnings-byggs største prosjekter ferdigstilt til sko-lestart og dette ble behørig feiret gjennom begivenhetsrike offisielle åpninger i august og september.

Trasop skole ble størreMandag 19. august, datoen for skolestart i Oslo, ble Trasop skole offisielt åpnet for elever og lærere. Flotte, nye lokaler ga skolen plass til 360 nye elever. En stolt rektor og forventningsfulle elever markerte dagen sammen med Undervisningsbygg.

– Vi visste at vi er Oslos beste skole, men nå er vi også den flotteste. Jeg vil gjerne takke Utdanningse-taten og Undervisningsbygg som har fått dette til, sa rektor Elisabeth Fremmergård.

Trasop skole har blitt utvidet ved at modulbygget Superkuben er oppført, og er det tredje prosjektet der Superkuben er satt opp på en Osloskole. Det nye byg-get er på omtrent 2200 kvadratmeter over to etasjer, og inneholder 12 klasserom, grupperom, garderober og fellesareal for elever fra 5. til 7. trinn. I tillegg til Superkuben er det også etablert et nytt tilbygg til den eksisterende skolen. Dette gir plass til lærerar-beidsplasser. I tilknytning til nybygget har skolen fått opparbeidet et nytt uteområde for lek og aktivitet.

Kuben yrkesarena – skole og arbeidsliv hånd i håndTil toner fra Kampen janitsjar ble Kuben yrkesa-rena, det største byggeprosjektet i Undervisnings-byggs historie, innviet 19. august. Direktør i NHO,

5

Kuben yrkesarena ble offisielt åpnet mandag 19. august.


Kristin Skogen Lund, og Erna Solberg kastet glans over åpningen og understreket at forholdene aldri har vært så tilrettelagt for å koble skole og arbeidsliv sammen noen gang. På høytidelig og utradisjonelt vis klippet de to over en flette laget av hampetau for å markere skoleåpningen.

– Dette er stedet hvor skole og arbeidsliv går hånd i hånd, og som skal gi yrkesfag et løft i samfunnet! sa en begeistret Skogen Lund.

Med en lengde på 144 meter og en grunnflate på 10 000 kvadratmeter, er bygget om lag 43 000 kvadratmeter fordelt på syv etasjer. Den totale kost-nadsrammen var på nærmere to milliarder kroner. Kuben yrkesarena rommer tre opplæringsinstitusjo-ner; Kuben videregående skole, Fagskolen i Oslo og Lærlingsenteret i Oslo. Skolen er utformet med bibli-otek, idrettshall, administrasjon og servicefasiliteter,

kantine, auditorier og lysfylte «minglearealer». Bygget ble levert til planlagt tid og under budsjett.

Bjerke videregående i ny og urban draktRehabiliteringen av skolen startet høsten 2011 og 27. august – to år etter – sto en fleksibel og fremtidsrettet skole ferdig til å ta i mot ca. 750 elever.

– Vi har fått en topp moderne, urban og pulserende skole med sterke estetiske og sosiale kvaliteter, sa rektor Astrid Grytte i sin åpningstale.

Sammen med skolens elevrådsrepresentanter klip-pet ordfører Fabian Stang snoren, og sistnevnte var begeistret for å se et bygg som gir en så flott ramme for læring.

Innvendig er absolutt alle flater og tekniske anlegg nye. Kun trappene står igjen fra det opprinnelige bygget. Skolen har fått nye undervisningslokaler både for fellesfagene og programfagene, samt mange nye spesialrom tilpasset fagområdene medier og kom-munikasjon, idrett og musikk, dans og drama. Bygget inneholder også fire auditorier med audiovisuelt utstyr, moderne elevkantine med utearealer og et flott bibliotek. Linderudhallen har også vært en del av rehabiliteringen. Bjerke videregående ble ferdigstilt både innenfor det budsjett og den tidsrammen som var satt.

Nye Morellbakken skoleDet var entusiastiske elever, en glad rektor og ordfører, samt mange forventningsfulle gjester som deltok under den offisielle åpningen av nye Morellbakken 26.sep-tember. Med egenkomponert Morellsang, fikk gjestene omvisning av elevene. Morellbakken er etablert i verne-verdige bygg fra 1921, som tidligere huset Grefsen vide-regående skole. Det er også bygget et mindre tilbygg i tilknytning til hovedhuset, og skolen har dermed økt sin kapasitet til 420 elever og 50 ansatte.

– Undervisningsbygg er stolt over å ha levert et prosjekt som har klart å kombinere gammelt og nytt på en stilfull og praktisk måte. Det nye tilbygget passer godt inn med det gamle skoleanlegget og det er satt høye tekniske krav for å spare energi på hele skolen, fortalte administrerende direktør Rigmor Hansen i Undervisningsbygg.

Bak de gamle mursteinfasadene, er skolen moder-nisert og rehabilitert innvendig, med alt av nytt under-visningsutstyr og nye tekniske anlegg.

Bjerke videregå-ende er totalreha-bilitert innvendig.

Fabian Stang klipper snoren

for å erklære at Morellbakken

skole er offisielt åpnet.


6STYRETS BERETNING

Kommunens overordnede målsetting for Undervis-ningsbygg i 2013 har vært å prioritere ferdigstilling av bestilte skoleanlegg til avtalt tid. Dette medførte høy aktivitet og den viktigste jobben har vært utstrakt byg-gevirksomhet for å få ferdig 18 skoleprosjekter til 2014, i tillegg til åpning av fire skoler høsten 2013.

Morellbakken, Trasop og Bjerke videregående skole ble åpnet høsten 2013 etter utvidelser og omfattende rehabilitering. Undervisningsbyggs største prosjekt noensinne, Kuben yrkesarena, ble åpnet i august – til rett tid og under budsjett. Det var en stolt dag og en betydelig historisk milepæl da adm. direktør i NHO Kristin Skogen Lund og daværende statsministerkan-didat Erna Solberg kunne åpne det fantastiske 43 000 kvadratmeter store bygget med plass til 2 000 elever. Bygget rommer Kuben videregående skole, Fagskolen i Oslo og Lærlingesenteret i Oslo.

Styret ønsket at Undervisningsbygg særlig skulle fokusere på følgende forhold i 2013:• effektivisere utviklings- og byggeprosesser• rekruttere og beholde dyktige medarbeidere• forbedre samhandlingen med Utdanningsetaten,

andre etater og byrådsavdelingene• realisere effekten av tiltak som er iverksatt i organi-

sasjonen

Tilstandsvurderingsprosjektet for skolebyggene i Oslo ble ferdigstilt i 2013. Vedlikeholdsetterslepet er betyde-lig redusert siden 2002, men det er fremdeles et stort behov for bygningsmessige og tekniske oppgraderinger for å møte dagens krav.

Fokusområder fremover blir det økende behovet for elevplasser i Oslo, og det er viktig at planlegging, bygging og drift innretter seg mot kostnadsriktige

løsninger. Ett viktig virkemiddel er standardisering av løsninger gjennom Kravspesifikasjon for skoleanlegg.

Også i 2013 var Undervisningsbygg deltaker i en rekke faglige utviklingsprosjekter: bygging av passiv hus, bruk av BIM (Building Information Model-ling), deltakelse i FutureBuilt med forbildeprosjek-ter, innovative anskaffelser, miljøvennlige løsninger m.m. Dette arbeidet fortsetter i 2014.

2013 viste igjen at Undervisningsbygg har god gjen-nomføringsevne med totalt 74 prosjekter. Omdømme-undersøkelsen i 2013 viste at foretaket har god faglig kompetanse innenfor mange områder i bygge- og eiendomsbransjen og blir sett på som en profesjonell aktør.

Styret vil gjerne gi alle ansatte ros for innsatsen i 2013, et år som har vært travelt, krevende, spennende og innholdsrikt.

Kranselag på Nordseter skole

sommeren 2013.


Styrets sammensetning• Steinar Manengen – styrets leder• Marit Kjær – nestleder• Mari Pran – styremedlem• Tom Pape – styremedlem• Lars Iddeng – styremedlem • Christian Einerkjær ble valgt som ansattes represen-

tant og erstattet Per Olav Rustad • Monica Ellingjord – ansattes representant

Styrets arbeidStyret avholdt 11 møter i 2013 og behandlet 142 saker. Hovedvekten av sakene handlet om godkjen-ning av bygge- og rehabiliteringsprosjekter i form av styringsdokument 2, som er grunnlag for husleieav-tale. Styret var opptatt av at prosjektene skulle være kostnadseffektive og i tråd med Utdanningsetatens skolebehovsplan. En rekke sluttrapporter, som avslut-ter ferdige prosjekter, ble også behandlet.

Intern revisor var til stede på alle styremøtene og har rapportert på timeforbruk og redegjort for de ulike revi-sjonsprosjektene som ble gjennomført i løpet av året.

Styret behandlet dessuten årsregnskapet, budsjett og økonomiplan 2014–2017, samt månedsrapporter, tertialrapporter og forretningsplan for 2014.

Lønn og godtgjørelse Det ble utbetalt kroner 710 250,- i godtgjørelse til sty-rets medlemmer i 2013. Lønn og godtgjørelse til adm. direktør utgjorde 1,3 millioner kroner.

Undervisningsbyggs tre langsiktige mål i 2013:• Planlegge og bygge 17 600 nye fremtidsrettede

elevplasser innen 2022 i samsvar med skolebehovs-planen

• En effektiv og nyskapende leverandør og forvalter av skolebygg

• En attraktiv arbeidsgiver

Bedriftskultur/personalpolitisk strategiI 2013 ble det viktig å videreføre en langsiktig strategi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere og å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Foretaket har utarbeidet en personalpolitisk strategi som er foran-kret i ledergruppen.

Den personalpolitiske strategien understreker at de ansatte er en avgjørende ressurs for å nå de mål som er satt, og at god ledelse er en viktig forutsetning for en attraktiv arbeidsplass.

Medarbeiderundersøkelsen i 2013 viste igjen gode resultater med en høy svarprosent og en medarbeider-tilfredshetsindeks på 4,7 på en skala der seks er best. Faglig og personlig utvikling går mest frem fra 2012. Innhold i jobben, samt samarbeid og trivsel, fortsetter for andre året på rad en positiv tendens.

Bemanning

01.01.2013 31.12.2013 Endring

Ansatte 149 153 4

Årsverk 146,55 151,35 4,8

I løpet av året ble det foretatt 13 ansettelser, seks ansatte har sluttet, og en ansatt har gått av med AFP. Foretaket nådde ikke målet om 80 prosent egne ansatte i linjen, men endte ganske nær med 76 prosent. Arbeidsmarkedet var i 2013 fortsatt presset innenfor kompetanseområder som er sentrale for virksomheten.

Sykefraværet i 2013 endte på 6,0 prosent, mens målet var på 4 prosent. Andelen sykemeldinger var på 4,8 prosent og egenmeldinger var på 1,2 prosent. Det ble gjennom hele året arbeidet med tiltak for å redusere sykefraværet med tilpasninger for langtids-syke slik at ansatte kan komme raskest mulig tilbake i arbeid.

Fra Kuben yrkes-arena.


Likestilling og mangfoldUndervisningsbygg har vært IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv) siden 2005. IA-mål med tiltak og handlings-planer er etablert og gjennomført i 2012. Ledere og tillitsvalgte har også dette året fått opplæring i oppføl-ging og nærværsarbeid.

Undervisningsbygg har prosedyrer og et system for likebehandling ved ansettelser, lønnsplasseringer og kompetanseutvikling. Foretaket har tilnærmet lik fordeling av antall ansatte kvinner og menn. Stillinger og lønnsplasseringer vurderes likt for kvinner og menn i forhold til kompetanse, erfaring og ansvar.

SamfunnsansvarUndervisningsbygg ble opprettet for å ivareta kommu-nens skole- og undervisningseiendommer. Foretaket har ansvaret for planlegging, bygging og drift av skole-byggene i Oslo, hvor elever og ansatte er daglige bru-kere. I tillegg leies skolens lokaler ut etter skoletid til idrettsklubber, lag, kultur- og fritidsaktiviteter. Daglig brukes skolene av omkring 95 000 ansatte og elever. Dette innebærer at sikkerhet, både på skolene og på byggeplassen, til enhver tid har høyeste prioritet.

Samtidig hadde foretaket i 2013, som tidligere år, klare forretningsmessige og økonomiske krav til å være en konkurransedyktig leverandør av utdannings-arealer.

Undervisningsbygg forvaltet også i 2013 betydelige økonomiske midler på vegne av fellesskapet i Oslo. De siste årene har foretaket blitt tildelt nærmere 40 prosent av kommunens totale investeringsbudsjett. Dette setter særskilte krav til åpenhet, sporbarhet og ryddighet i alle ledd for å fremstå som et redelig, troverdig og profesjonelt eiendomsselskap.

Miljø og energiForetaket stiller strenge krav til miljøaspektene ved bygging, rehabilitering, drift og vedlikehold av

skolebygg. Undervisningsbygg ble sertifisert etter ISO 14001 i januar 2010, og ble resertifisert i januar 2013. Det ble i 2011 utarbeidet en miljøstrategi for årene 2012–2015, der energi, avfall og materialbruk er viktige satsningsområder. Miljøarbeidet i Under-visningsbygg er underlagt kommunens «Byøkologiske program».

Energikravet til nybygg ble fra 01.01.2012 satt til passivhus, mens rehabiliteringsprosjekter har krav om energiklasse B. Det arbeides kontinuerlig og målrettet for å redusere energibruken på Osloskolene, og det er oppnådd gode resultater.

Byggingen av Bjørnsletta skole fortsatte i 2013. Sko-len har en tilhørende flerbrukshall og begge byggene har krav om passivhus. Undervisningsbygg er også i gang med et rehabiliteringsprosjekt på Stasjonsfjel-let skole med mål om å oppnå passivhusnivå. Begge skolene er forbildeprosjekter i miljøprogrammet FutureBuilt, som har mål om 50 % reduksjon av klima-gassutslippet i forhold til dagens nivå i tillegg til bruk av miljøvennlige energikilder og lavt energiforbruk.

SHASikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) hadde også i 2013 høyeste prioritet, både på store og små bygge-plasser. Det gjøres fortløpende et betydelig arbeid i å utvikle og vedlikeholde rutiner og retningslinjer på dette området. I tillegg arbeides det med bevisstgjø-ring og kompetanseheving av aktører som opptrer på vegne av Undervisningsbygg som byggherre, gjennom egne samlinger for koordinerende for prosjektering (KP) og koordinerende for utførelse (KU). Undervis-ningsbygg ser at forebyggende, målrettet og langsiktig arbeid på dette området gir gevinster i form av færre ulykker og skader på byggeplassene.

Arbeidet med SHA ble intensivert i 2013, og det ble gjennomført totalt 283 SHA-inspeksjoner, befaringer og møter, hvor man også la vekt på stikkprøvekon-troller av entreprenørenes oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Avvik ble fulgt opp og rapportert. I tillegg ble det gjennomført åtte uanmeldte SHA-inspeksjoner.


Regnskap 2013

Budsjett 2013

Regnskap 2012

Budsjett 2012

Netto driftsresultat -650 146 -729 065 -482 907 -587 656

Netto avsetning 557 116 729 065 398 048 587 656

Avvik -93 030 0 -84 860 0

Foretaket har et positivt regnskapsmessig resultat på 93 millioner kroner. Det finnes imidlertid poster som først blir avklart i 2014, som kan ha innvirkning på resultatet. Det gjelder blant annet rentekompen-sasjon (2,6 millioner kroner) for kjøp av tomten på Brynsengfaret i 2013, samt kompensasjon for bortfall av husleieinntekter på Sogn videregående skole, Sogn bad og Vahl skole. Dette blir avklart i forbindelse med godkjenning av regnskapet for 2013.

Undervisningsbygg har i regnskapet for 2013 overført stabskostnader som er knyttet til investering med totalt 32,6 millioner kroner fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Beregningen er basert på den foretatte kartleggingen av andel arbeidsoppgaver som er direkte henførbare til utbyggingsprosjekter/investering.

Foretaket har også overført 100,6 millioner kroner i drift til investering som gjelder byggelånsrenter.

Forventet mva-kompensasjon knyttet til investe-ringer er 171,9 millioner kroner lavere enn budsjettert som en følge av at bokførte investeringer i år ligger

under budsjett. Overføring fra drift til investering reduseres tilsvarende. Dette har imidlertid ingen resultateffekt for foretaket.

Driftsinntektene er 81,2 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig at investerin-ger og følgelig mva-kompensasjon knyttet til inves-teringer ligger under budsjett, men det finnes også en reell mindreinntekt knyttet til husleie på rundt 30 millioner kroner.

Viderefakturering av kostnader og mva-kompensa-sjon knyttet til driften ligger over budsjett og bidrar til å dempe effekten av den manglende mva-kompensa-sjonen knyttet til investeringene. Denne merinntekten må imidlertid sees i sammenheng med merforbruket for øvrige driftsutgifter.

Kalkulatoriske avskrivninger er mye lavere enn bud-sjettert. Dette skyldes at foretaket ved utgangen av 2012 (etter at budsjettet for 2013 var vedtatt) foretok en gjennomgang av alle anleggene og nedskrev en vesentlig del av bygningsmassen til null. I tillegg ble avskrivningstiden endret for en stor del av anleggene.

Fra Elvebakken videregående skole.Nytt skolekjøkken på Trasop.

Redegjørelse for regnskapet


Avskrivningene har tilsvarende motpost på inntekts-siden (motpost kalkulatoriske avskrivninger), og påvirker ikke resultatet.

Mindreforbruket knyttet til finanspostene på 119,5 millioner kroner skyldes hovedsakelig lavere avdrag på lån enn budsjettert. Dette henger sammen med at det ikke er betalt avdrag på udekket investering fra 2012 på 1,8 milliarder kroner (foretaket har kun betalt ren-ter på udekket investering), samt at det er budsjettert med en ekstraordinær innbetaling av avdrag. Fore-taket budsjetterte med en rente i lånefondet på 4,0 %, mens faktisk rentekostnad i lånefondet gjennom året har vært 4,54 %. I januar 2014, i forbindelse med regnskapsavslutningen for 2013, mottok foretaket kompensasjon på 30,8 millioner kroner for for mye betalte renter i 2013.

Samlet gir avvikene kommentert over et brutto driftsresultat som er 356,3 millioner kroner bedre enn budsjettert. Korrigert for motpost til kalkulatoriske avskrivninger og finansposter er netto driftsresultat 78,9 millioner kroner dårligere enn man har lagt til grunn i budsjettet.

Avstemming regnskapsloven – kommunale regnskapsforskrifter

Resultat etter kommunale forskrifter -93 030

MVA-kompensasjon investering 497 581

Av-/nedskrivninger komm. forskrifter 525 330

Avskrivning av MVA -50 877

Tilbakeføring av tilskudd -18 211

Avsatt til fond -84 860Bruk av fond 184 860Overføring fra drift til investering -657 116Overføring til bykassen -922 532Avdrag lån -191 348Andre inntekter (ført i investeringsregn-skapet) -38 191Resultat etter regnskapsloven: -848 395

Tabellen over viser sammenhengen mellom drifts-regnskap etter kommuneloven og resultatregnskap etter regnskapsloven. I resultatregnskapet er det ikke tatt inn årsoppgjørsdisposisjoner som for eksempel overføring til eier, jfr. overføring til bykassen på 922,5 millioner kroner i oversikten. Etter regnskapsloven gir ikke resultatet rom for denne overføringen. Fra Bjørnholt skole.

Nordseter et år etter byggestart.

Fra Elvebakken skole.


Steinar ManengenStyreleder

Lars Iddeng

Mari Pran

Monica Ellingjord

Tom Pape

Øverst fra venstre: Lars Iddeng, Mari Pran, Steinar Manengen og Tom Pape. Nederst fra venstre: Monica Ellingjord, Christian Einerkjær og Marit Kjær.

Marit KjærNestleder

InvesteringerBokførte kostnader inklusive avsetninger for 2013, utgjør 2,97 milliarder kroner mot en tilgjengelig ramme for året på 3,57 milliarder kroner, når man ser bort fra udekket beløp fra 2012. Avviket på om lag 604 millioner kroner skyldes hovedsakelig at det er avvik mellom bevilgningstakt og fremdrift på prosjek-tene, men også et forventet lavere forbruk på noen av prosjektene. Mange av prosjektene går over flere år - fra oppstart av planlegging til endelig avslutning og får tilsvarende bevilgninger over flere år. Når budsjettene settes opp i forbindelse med budsjettprosessen er dette opptil halvannet år i forkant av regnskapsførin-gen. Det er derfor vanskelig å gi en korrekt angivelse

av hvilket år kostnadene vil påløpe. Mindre endringer i framdrift vil kunne medføre betydelig utslag i forhold til hvilket år kostnadene blir bokført. Eksempler på usikkerhetsfaktorer er fremdrift vedrørende tomte-kjøp, regulering, byggesaksbehandling, kapasitet hos rådgivere, tilgang til prosjektledere, entreprenørmar-kedet og beslutningstempo hos kunde/oppdragsgiver.

Fremtiden2014 blir et år med et historisk høyt investeringsnivå. Prognoser for befolkningsveksten i Oslo viser at den ikke øker like mye som først antatt, men veksten vil likevel kreve en høy utbyggingstakt på skolene som setter høye krav til foretaket i årene som kommer.

Styret vil derfor fortsette med å ha fokus på at med-arbeiderne har et høyt kompetansenivå, at riktige prosjekter prioriteres og at planlegging, bygging og drift gjennomføres til lavest mulig kostnad.

Styret er også opptatt av at vedlikeholdsettersle-pet, som i 2013 utgjorde 900 millioner kroner, skal reduseres og at vedlikeholdet av skolebyggene må opp på et nivå som ivaretar verdiene i bygningsmas-sen og gir gode undervisningsarealer til fremtidens generasjoner.

Styret er ikke kjent med at det finnes forhold av vesentlig betydning som ikke fremgår av regnskapet og årsberetningen.

Christian Einerkjær


KUBEN YRKESARENA – ET SIGNALBYGG FOR YRKESFAG

Det største byggeprosjektet hittil i Undervisningsbyggs historie, Kuben yrkesarena, sto ferdig til skolestart. Et halvt år etter den offisielle åpningen 19. august kon-staterer brukerne at bygget fungerer svært godt til sitt formål, nemlig å være stedet hvor skole og arbeidsliv går hånd i hånd.

Remi Pettersen tiltrådte stillingen som direktør for Kuben yrkesarena for snart ett år siden, og har hatt et spennende og innholdsrikt første år.

– I Kuben har man samlet Fagskolen i Oslo, Kuben videregående skole og Lærlingesenteret for byggfag under samme tak for å opprette et senter som knytter næringsliv, myndigheter og utdanningsinstitusjoner sammen. Nesten 1800 elever/studenter og 300 ansatte er daglige brukere av bygget, og i tillegg gjennomfører Lærlingesenteret 500 fag- og svenneprøver i året. Dette er et flott bygg man stolt kan vise frem til bransje og sam-arbeidspartnere. Vi vet at også elevene trives godt her og at de setter pris på de læringsforholdene bygget byr på, sier en svært godt fornøyd direktør.

Store forholdMed en lengde på 144 meter og en grunnflate på 10 000 kvadratmeter, er bygget om lag 43 000 kvadrat-meter fordelt på syv etasjer. Den totale kostnadsram-men for hele anlegget var på nærmere to milliarder kroner. Skolen er utformet med blant annet bibliotek, idrettshall, administrasjon, kantine og auditorier. Totalt har Kuben cirka 1 200 rom, fra generelle undervisnings-rom til verkstedhaller med avansert teknikk.

– Det spesielle ved bygget er lyset, oversiktligheten alle de innvendige glassveggene gir og selve konstruk-

sjonen. Praktisk og teoretisk undervisning er knyttet tett sammen, og lærerarbeidsplassene ligger ved siden av elevenes undervisningsarealer. Dette er et godt og gjennomtenkt bygg. «Gågata» som strekker seg gjennom hele bygget og alle minglearealene gjør dette stedet veldig levende, forteller Pettersen når han skal trekke frem byggets fremste kvaliteter.

Inspirert av området rundtKuben yrkesarena ligger i Kabelgaten 10–12, et gam-melt industriområde på Risløkka i Oslo. Skolen har et arkitektonisk formspråk som utrykker noe solid og varig gjennom bruk av teglstein, sink og kobber. Samtidig reflekterer materialene den gamle industrihistorien i området.

– Naboene til Kuben er svært positive til at det har blitt undervisningslokaler her, de synes det har gitt området nytt liv ved at det er mer aktivitet her nå enn det var tidligere, forteller Pettersen.

Godt samarbeid Pettersen er imponert over samarbeidet han har hatt med Undervisningsbyggs prosjektleder Roar Grøtting i innspurten av byggeprosessen. Bygget ble levert innen-for den tidsrammen som var satt og til under budsjett.

– Jeg har tidligere vært med på store utbyggings-prosjekter og Grøtting er en av de beste jeg har jobbet med. Det har vært en smidighet i forhold til å ta vare på oss som brukere av bygget. Han er svært profesjonell og har en egen evne til å følge opp og gjennomføre, avslutter Remi Pettersen.

7

Remi Pettersen.Fra Kuben yrkesarena.


REGNSKAP8 Driftsregnskap

Drift - Vedlegg A(T) Regnskap i år (1000)

Opprinnelig bud-sjett (1000)

Regulert bud-sjett (1000)

Regnskap i fjor (1000)

Andre salgs- og leieinntekter -11 747 -13 260 -13 260 -16 357

Overføringer med krav til motytelse -3 037 229 -3 093 842 -3 172 919 -2 832 689

Overføringer uten krav til motytelse -475 173 -406 279 -419 155 -561 416

Sum driftsinntekter -3 524 149 -3 513 381 -3 605 334 -3 410 461

Lønnsutgifter 66 210 32 148 42 250 30 925

Sosiale utgifter 35 856 26 189 26 096 40 289

Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm. egen 660 329 581 780 672 853 792 580

Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj. pr. 70 621 42 844 42 702 51 005

Overføringer 1 467 580 1 405 072 1 402 201 1 494 970

Avskrivninger 525 330 1 080 000 1 080 000 466 538

Fordelte utgifter 13 733 11 025 11 025 -825

Sum driftsutgifter 2 839 660 3 179 058 3 277 127 2 875 484

Brutto driftsresultat -684 488 -334 323 -328 207 -534 977

Renteinntekter og utbytte -21 955 -2 000 -2 000 -25 742

Sum eksterne finansinntekter -21 955 -2 000 -2 000 -25 742

Renteutgifter og låneomkostninger 390 279 366 563 367 696 356 162

Avdrag på lån 191 348 370 060 313 446 188 188

Sum eksterne finansutgifter 581 627 736 623 681 142 544 350

Resultat eksterne finanstransaksjoner 559 672 734 623 679 142 518 608

Motpost avskrivninger -525 330 -1 080 000 -1 080 000 -466 538

Motpost avskrivninger -525 330 -1 080 000 -1 080 000 -466 538

Netto driftsresultat -650 146 -679 700 -729 065 -482 907

Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr -84 860 0 -84 900 -50 319

Bruk av disposisjonsfond -100 000 0 -100 000 -80 000

Sum bruk av avsetninger -184 860 0 -184 900 -130 319

Overført til investeringsregnskapet 657 116 679 700 829 065 478 048

Avsatt til disposisjonsfond 84 860 0 84 900 50 319

Sum avsetninger 741 976 679 700 913 965 528 366

Netto avsetning 557 116 679 700 729 065 398 048

Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk -93 030 0 0 -84 860


Investeringsregnskap

Investering - Vedlegg B(T)

Regnskap i år (1000)

Opprinnelig budsjett (1000)

Regulert budsjett (1000)

Regnskap i fjor (1000)

Investeringer i anleggs-midler

2 885 672 3 049 300 3 574 066 2 214 534

Avdrag på lån og rente-utgifter

97 981 0 0 76 936

Avsetninger 1 815 359 0 1 815 359 0

Fordelte utgifter -13 733 0 0 825

Årets finansieringsbehov

4 785 280 3 049 300 5 389 425 2 292 295

Bruk av lånemidler -1 815 359 -2 366 800 -4 631 104 0

Inntekter fra salg av anleggsmidler

0 0 1 952 -453

Tilskudd til investeringer

-38 191 -2 800 68 793 1 565

Sum ekstern finansiering

-1 853 550 -2 369 600 -4 560 359 1 112

Overført fra driftsdelen

-657 116 -679 700 -829 065 -478 048

Sum intern finansiering

-657 116 -679 700 -829 065 -478 048

Sum finansiering -2 510 666 -3 049 300 -5 389 425 -476 936

Udekket/udisponert 2 274 613 0 0 1 815 359

Balanseregnskap

Balanse etter kommuneloven Regnskap 2013 Regnskap 2012

Faste eiendommer og anlegg 21 379 447 628 18 934 713 083

Utstyr, maskiner og transportmidler 0 143 854

Aksjer og andeler 147 966 809 147 966 809

Pensjonsmidler 116 752 628 95 548 047

Anleggsmidler 21 644 167 065 19 178 371 793

Premieavvik 1 050 896 1 150 676

Kortsiktige fordringer 228 490 424 214 842 431

Kasse, postgiro bankinnskudd 182 997 255 156 021 047

Omløpsmidler 412 538 575 372 014 154

Eiendeler 22 056 705 640 19 550 385 947

Kapitalkonto -2 421 025 685 -1 613 024 580

Udekket i investeringsregnskapet 2 274 613 225 1 815 359 016

Regnskapsmessig mindreforbruk -93 030 022 -84 859 664

Endr. i regnsk. prinsipp som påvirker AK (inv)

-8 808 025 -8 808 025

Disposisjonsfond -157 733 655 -152 873 991

Ubundne investeringsfond 0 -20 000 000

Egenkapital -405 984 162 -64 207 244

Konsernintern langsiktig gjeld -18 438 681 029 -16 796 155 169

Andre lån -593 183 500 -611 698 500

Pensjonsforpliktelse -191 276 852 -157 493 544

Premieavvik -26 042 160 -16 082 796

Annen konsernintern kortsiktig gjeld -1 876 486 795 -1 281 925 788

Annen kortsiktig gjeld -525 051 143 -622 822 906

Gjeld -21 650 721 478 -19 486 178 703

Egenkap. og gjeld -22 056 705 640 -19 550 385 947


VEDTEKTER9

§ 1. Foretakets navnForetakets navn er Undervisningsbygg Oslo KF.

§ 2. Foretakets forretningskontorForetakets kontor er i Oslo kommune.

§ 3. Foretakets formålForetakets formål er å ivareta eieransvaret for Oslo kommunes skole- og undervisningseiendommer, samt å sikre Oslo kommune en langsiktig portefølje av gode og hensiktsmessige skole- og undervisnings-lokaler ved å:• Utvikle skoleeiendommene slik at de er tilrettelagt

for en effektiv tjenesteproduksjon og overordnede pedagogiske forutsetninger

• Forvalte realverdien som eiendommene represen-terer i henhold til forretningsmessige prinsipper

• Ivareta kostnadseffektivt vedlikehold, drift, forvalt-ning, utfasing og utvikling av skoleeiendommene

§ 4. Foretakets hovedoppgaverForetakets hovedoppgaver er:• Kjøp, salg og utbygging av eiendommer til skole-

formål• Utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av

eiendomsmassen• Utleie av arealer til skolen og andre brukere

§ 5. Foretakets styreForetakets styre består av syv medlemmer. Fem med-lemmer oppnevnes av byrådet og to medlemmer av og blant de ansatte.

§ 6. Daglig lederStyret er arbeidsgiver for administrerende direktør i selskapet.

§ 7. AvtalerAvtaler som binder hele Oslo kommune som juridisk person gjelder for foretaket med mindre det i den enkelte avtale er gjort eksplisitt unntak for dette.


EIERSTRATEGI10

I Byrådssak 1237/05 (i 2005) ble følgende eierstrategi for de kommunale foretakene vedtatt:1. Hvert foretak skal utarbeide forretningsplan/stra-

tegiplan.2. Foretaket skal tilby gode og brukertilpassede bygg

til en kostnadseffektiv pris til de kommunale virk-somhetene. Bestiller har ansvaret for å definere egen sektors behov for eiendom. Foretakenes eiendommer skal utvikles og restruktureres for å dekke bydelene og etatens bestillinger. Bestillers planvedtak og overordnede premisser legges til grunn for arbeidet i foretakene.

3. Foretakene må gjennomføre årlige leietakerunder-søkelser.

4. Det langsiktige avkastningskravet tilsvarer bykas-sens langsiktige lånerente. Dersom kommunale virksomheter ikke har behov for lokaler skal fore-takene utvikle eiendommene med sikte på salg.

5. Dersom kommunale virksomheter ikke har behov for lokaler skal foretakene utvikle eiendommene med sikte på salg.

6. Forvaltnings- og driftstjenestene søkes konkurran-seutsatt.

7. Foretakene skal regelmessig gjennomføre analyser og vurderinger om eiendomsmassen er hensikts-messig med hensyn til brukeres behov, samt i forhold til byggenes standard, kvalitet og verdiut-vikling.

8. Investeringsanalyser og alternativitetsanalyser skal gjennomføres ved større investeringsprosjekter. Ved valg av løsninger, som dekker virksomhetenes behov, skal foretaket velge det prosjektet som gir den mest kostnadsoptimale løsningen for kommu-nen samlet.

9. Eiendomsforetakene skal sikre eiendommene mot videre forfall og bidra til å bedre vedlikehold og ivaretakelse av realverdiene. Foretakene må:

– Utarbeide plan for å redusere vedlikeholdset-terslepet

– Analysere og vurdere om en eiendom skal rehabiliteres, saneres eller selges

– Gjennomføre en eventuell rehabilitering, sanering eller salg

10. Foretakene skal legge til grunn følgende priorite-ring ved innhenting av vedlikeholdsetterslepet:

– Tiltak for å hindre fare for liv og helse – Tiltak for å hindre kostnadskrevende følge-skader

– Tiltak for å oppfylle lover og forskrifter

For Undervisningsbygg Oslo KF gjelder følgende:1. Foretaket skal være en konkurransedyktig leve-

randør av utdanningsarealer samtidig som driften skal generere inntekter som dekker alle kostnader, være kostnadseffektiv, gi avkastning på kapitalen og legge økonomisk grunnlag for videre langsiktig utvikling av foretaket.

2. Foretakets hovedoppgave er: – Kjøp, salg og utbygging av eiendommer til skoleformål

– Utvikling, drift, vedlikehold og rehabilitering av eiendomsmassen

– Utleie av arealer til skolene og andre brukere3. Foretaket må gjennomgå skolene i samarbeid med

Utdanningsetaten, med sikte på å vurdere hvilke skoler som er hensiktsmessige og hvilke som bør rehabiliteres eller avhendes. Utdanningsetatens behov og lønnsomhetsvurderinger skal være avgjørende i disse vurderingene.

4. Akuttiltak prioriteres først i arbeidet med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

5. I forbindelse med at boligbyggingen i byen øker vil det oppstå behov for nye skoler og skoler i andre områder enn de eksisterende. Det bør derfor arbeides med vurdering av hensiktsmessigheten av enkelte skoleanlegg og eventuell nyetablering eller relokalisering av gamle anlegg.

Fra Prinsdal skole.


LAYOUT: Millimeterpress

TRYKK: Grøset

FOTO: Undervisningsbygg og Finn Ståle Felberg

Besøksadresse:Fredrik Selmers vei 2

0663 Oslo

Postadresse:Postboks 6473 Etterstad

0605 Oslo

Telefon: 23 06 09 70

Undervisningsbygg Årsrapport 2013

Documents

Transcript of Undervisningsbygg Årsrapport 2013