MED NOR-WAY BUSSEKSPRESS REISER DU ENKELT I NORGE

Kjøp billett på mobil elleR nett

www.nor-way.no

GRATIS PASSASJERMAGASIN FOR NOR-WAY BUSSEKSPRESS | HØSTEN 2015

QUIZ TEGNESERIER BOKTIPS KRYSSORD NOVELLE

NÆR ENKEL RIMELIG

Ansvarlig utgiver: NOR-WAY Bussekspress ASKarl Johans gate 2, 0154 Oslo - Tlf: 815 44 444

Produsert av Frequency AS, Måløy/Nordfjordeid/Haugesund; Redaktør: Geir Arne Solheim, Frequency AD: Trygve Johan Solheim / Redaksjonssjef: Miriam Edler / Annonseansvarlig Eva Narheim

Tekstforfatter og prosjektleder: Cathrine Høyland Barmen / Trykk: Krona Trykk AS, Moss

MILJØMERKET

241 Trykkeri 87

5

Har du noen gang tenkt på Hvem som «betaler for» de såkalte sosial rabattene som student-, barne- eller Honnørrabatt? de fleste Har nok ikke tenkt over det, men Hvis de gjør det, blir svaret ofte at det sik-kert er det offentlige.

Men slik er det ikke. Det er buss-selskapet som «betaler» denne rabatten, mens for eksempel NSB får dekket sine rabatter fra det offentlige gjennom det statlige kjøpet av jernbanetjenester. Tilsvarende gjelder for flyruter som er anbudsutsatt (FOT-ruter), og som pålegges å tilby noen sosiale rabatter.

Vår vurdering er at denne typen støtte til tog og fly med-fører en vridning av konkurransen mellom tog/fly og buss.

Vi har med andre ord en kostnad som NSB og for ek-sempel Widerøe ikke har, og da blir det ikke konkurranse på like vilkår.

Vårt anliggende er slett ikke å få fjernet disse rabattene fra NSB og Widerøe – på ingen måte. Men vi ønsker likebe-

handling og har derfor – sammen med NHO Transport – tatt saken opp med Samferdselsdepartement i håp om å få til en løsning som sikrer likebehandling mellom konkur-rerende tilbydere av kollektivtrafikk.

I vår henvendelse til Samferdselsdepartementet har vi også pekt på andre forhold som vi mener innebærer en urimelig forskjellsbehandling: • NSBerfritattforsåkaltkjørevegsavgift,mensvi betaler full veibruksavgift. • NSBbetaleringenanløpsavgiftforbrukav terminaler/stasjoner, mens vi betaler flerfoldige millioner for bruk av terminaler (Oslo Bussterminal, Oslo Lufthavn Gardermoen etc.)

Flybussekspressen konkurrerer med NSB om tilbring-ertjenesten til Oslo Lufthavn Gardermoen. Summen av so-siale rabatter, kjøreveisavgift og anløpsavgift fører til at vi har en betydelig kostnad som NSB ikke har. Etter vår opp-fatning er dette sterkt konkurransevridende og innebærer at det slett ikke er konkurranse på like vilkår.

I skrivende stund har vi ikke fått svar fra departementet, men vi har varslet om at dersom det ikke etableres konkurr- ansenøytrale kompensasjonsordninger, vil vi vurdere å bringe saken inn for ESA (EFTAs overvåkingsorgan).

Uansett om du reiser med eller uten rabatt, ønsker vi deg riktig god tur videre. Takk for at du valgte nettopp NOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen.

LEDERBjørn østByeAdministrerende direktørNOR-WAY Bussekspress / Flybussekspressen

KONKURRANSE På LIKE VILKåR

Høsten 2015

NEMI

PELS OG POTER

TIGER

ZITS

TEGNESERIER

CRÉME BRÛLÉE

6 store porsjoner

DETTE TRENGER DU:6 dl h-melk4 dl fløte12 eggeplommer 135 g sukker 2 vaniljestenger

SLIK GjøR DU: Sett ovnen på 110 grader Skill eggeplommene fra eggehviten og hell plommene i en bolle. (nb: ikke hell eggehviten i vasken)

Pisk sukker og eggeplommer sammen til en jevn røre. Hell fløte og h-melk i røren og visp sammen. Del vaniljestangen i to og skrap av frøene. Ha frøene og vaniljestengene i røren. Ha deretter røren i en kasserolle og varm opp til ca. 65 grader, under konstant omrøring. Ta ut vaniljestengene

Porsjoner røren i hver sin ildfaste skål.

Ha ca. 2,5 cm varmt vann i en form og sett skålene oppi formen. Stekes i ca. 45-60 min. Den er ferdig når konsistensen har blitt geléaktig . Ta ut, avkjøl til desserten er blitt fast, og dryss litt brunt sukker over. Vanlig sukker kan også brukes. Bruk grillelement i 2-3 minutter til sukkeret har blitt karamellisert. Du kan også bruke en brenner om du har det.

Nyt i godt selskap.

GOD MATUNDERVEIS

Créme brûlée er en klassisk dessert som det er lett å imponere med. den er enkel å lage og krever ikke mye råvarer utover det man ofte Har i kjøleskapet. dette er den perfekte

dessert som tar gjestene dine med på en smakfull reise inn i Høsten.

KoKK: BirK Kristensen

Gått i lære ved Gloppen hotell og L’atelier Des Cousins

4

Fo

to: Å

snes/S

vein

ung K

lyve

VI KAN FJELLSKOHos oss finner du utvalget og kunnskapen

Markeveien 3, rett ved Torgalmenningen. Telefon 55 62 73 00 eller info@outdoorbergen.no

ÅPNINGSTIDER 10-18 TORSDAG 10-19 LØRDAG 10-16

SALOMON QUEST GTXSuperkomfortabel og lett tur/fjellsko med Gore-Tex membran. Samme

modellen som Cosmic, men med lær i overdelen som øker slitestyrken. Den

har fulldempet såle som gir glimrende komfort, samt en ramme som sørger

for topp stabilitet. Meget godt grep. Dame og herremodell.

Pris:

1.999

ASOLO SYMBIO/FISSIONErstatterne til våre suksessrike Synchro og Attiva. Dette er rett og slett

en superlett fjellsko med topp passform. Skoen har rett og slett alt; mel-

lomsåle med god støtdemping, gradert stivhet i sålen i forhold til størrelse,

høyfriksjons gummi i yttersåle som gir topp grep, samt Gore-Tex membran.

Dame og herremodell.

Pris:

1.999

CRISPI SKOGSHORN PLUSSkogshorn er en helt ny lettvektsmodell fra Crispi. Skoen har en overdel

i Nubuck lær og Cordura som gjør at den både er veldig lett og har gode

pusteegenskaper. Vibram Super Grip yttersåle med poro mellomsåle sørger

for både topp grep og god støtdemping. Skoen har selvfølgelig også Gore-

Tex membran. Finnes som både herre og damemodell.

Pris:

1.999

CRISPI SKARVEN: Skarven er en klassisk modell med nyutviklede løsninger. Den er lett,

samtidig som den er robust og tåler tøffe utfordringer. Innvendig har den

et spesielt polstringmateriale som alltid er fyldig og gir optimal støtte.

Skarven har også skikkelig 2,6mm høykvalitetslær, mellomsåle med god

demping og Gore-Tex membran. Vibram Super Grip yttersålen sørger

for skikkelig feste. Testvinner flere ganger. Finnes som både herre og

damemodell.

Pris:

2.699

LOWA RENEGADE MIDLett og fin tursko som er perfekt til enklere turer i skog og mark. Overdel i

Nubuck lær, samt en støtdempende Eva mellomsåle og Gore-Tex membran,

sørger for en suveren passform og komfort. Dame og herremodell.

Pris:

1.999

SCARPA KINESIS PRO/MYTHOS PRO Kvalitet, funksjon og komforti samme pakke. Med den nye Active Fit serien

har Scarpa nok en gang gjort det! Autofit ankelpolstring som gir perfekt

tilpasning, Heel Tension som sørger for optimalt hælhold, Autofit Collar for

økt komfort rundt leggen, Speed Lacing helt fram til støvel tuppen for best

tilpasning, økt støtdemping både i hæl og forfot, Nubuck Lær, Gore-Tex

membran, yttersåle med topp grep. Trenger vi egentlig fortelle mer? Finnes

både som herre og damemodell (Mythos Pro).

SALOMON COMETLett og fin tur/fjellsko med Gore-Tex membran for enklere turer på byfjel-

lene og lignende. Skoen har fulldempet såle som gir topp komfort, samt den

annerkjente Contagrip yttersålen som sørger for et meget bra grep. Dame

og herremodell.

Pris:

1.499

Pris:

2.799

AKU SUPERALP GTX Fantastisk komfortabel fjellvandringsstøvel fra lille Aku. Dette er en forhold-

svis lett og robust sko som takler de tøffe utfordringene som fjellet gir selv

med bra oppakning. Skoen sitter meget godt på foten takket være en

suveren polstring og et supert snøresystem. Overdelen er i 2.6mm høy-

kvalitetslær med Gore-Tex membran.Det er også god støtdemping i mellom-

sålen, og yttersålen har topp grep selv på vestlandsberg. Kun herremodell.

Pris:

2.999

5

tHerese og øyvind Har alltid likt å være mye ute i naturen med guttene sine sebastian på seks og noaH på tre år. når minste mann denne vinteren ble stor nok til å gå

lengre strekninger på egenHånd og ikke lenger trengte å sitte i bæremeis, så de at muligHetene var mange!

FRILUFTSLIVETS åRteKst: Cathrine høyland Barmen Foto: therese GotteBerG hopland

6

Hvert år arrangerer Barnas turlag i Vågsøy en juniortrim. I løpet av vinteren er målet å ha fullført de 10 rutene som er lagt opp for barn og unge.

Alle barna som gjennomfører dette får utdelt pokal, dip-lom og et gavekort!

Dette ble til stor motivasjon for Sebastian og Noah som fikk skrevet navnet sitt i boka på hver av de ti toppene! I tillegg la Therese og Øyvind i litt ekstra motivasjon i form av middag eller kvelds på noen av toppene, slik at turene ble en ordentlig kosestund for hele familien!

”Å være i naturen gir oss god familietid, ro og ny en-ergi” forteller Therese som virkelig har fått smaken på fri-luftslivet.

Hennes tips til andre som har lyst til å komme i gang med friluftsliv sammen med barna er å begynne med korte tur-er. Legg lista lavt og fokuser på det å være sammen og ikke at man skal gå langt og høyt.

La barna være med i planleggingen av turen og ha med god ”pause mat”.

Når vi går på tur leker vi ofte sammen. Noen ganger er vi brannmenn som skal slukke de røde ”brennende” tur- pinnene. Vi kan dikte opp eventyr om det som vi møter på langs veien og andre ganger er det første mann til å finne diverse ting i naturen!

Det er veldig gøy og guttene går plutselig mye lengre og fortere enn det de hadde tenkt.

HvA ER DITT BESTE fRILUfTSMINNE?Det må være teltturen vi hadde 1. mai helga i år. Vi hadde pakket sekkene og planlagt å være borte hele helgen og vi hadde med oss masse god mat.

Vi startet med å gå ca 45 minutter oppover langs fjellet og fant fiskevannet som vi hadde sett oss ut på kartet på forhånd. På den ene siden av vannet fant vi en fin plass til å slå opp teltet. Der var det allerde laget til bålplass, så da fyrte vi opp bålet med en gang og lagde bakt potet i mens vi slo opp teltet.

Guttene ville prøve fiskelykken, men det ble dessverre heller mange fastsittende kroker, men det var ikke så farlig, for skogen rundt vannet var veldig spennende å utforske, og vi fant blant annet noen gamle trehytter som var veldig spennende å kikke inn i.

Sebastian fikk virkelig dreisen på å spikke under denne turen, så det ble laget mange sverd og spyd som vi lekte med.

Været på denne turen var veldig varierende. Vi fikk opp-leve hele spekteret med alt i fra sol til kald vind, sludd og regn – men med gode soveposer og et varmende bål gjorde ikke det så mye.

Det viktigste var at familien fikk god tid til å være sam-men, uten alt det hverdagslige stresset man ofte får i en travel hverdag med små barn.

”Vi har virkelig fått smaken på det å sove i telt i naturen, så målet er å få enda flere netter ute neste år. Kanskje til og med under åpen himmel!”

2015 har vært friluftslivets år, men Therese og familien setter ikke en stopper her.

Vi gleder oss og ser fram til mange år med friluftsliv sam-men og på ønskelista til jul vil det selvsagt stå aller mest turutstyr!

7

dagene blir kortere og kveldene mørkere. og vi saumfarer reiselivets nettsider på jakt etter rimelige turer til palmestrender med dovne

bølger under klar, blå Himmel.

Vi befinner oss på Costa Blanca i Spania, like syd for Ali-cante. Selv i slutten av oktober kan solen bli for sterk for sart, nordisk hud, og vi har så avgjort behov for en dag med t-skjorte og knebukser. På turistkontoret har vi fått anbefalt en utflukt til Abanilla, en liten, autentisk midd-elalderby som ligger nord for Orihuela, en snau times bilkjøring fra Alicante. Veiene er fine og godt skiltet, og prisen på leiebil ligger bare på 8 euro per dag i tre dager. Dermed bestemmer vi oss for å dra på utflukt.

Utsikten er så vakker at den nesten tar pusten fra oss. Vi befinner oss på det som føles som verdens tak, Lugar Alto, Abanillas høyeste punkt. Herfra har vi fantastisk utsikt over den vakre byen, som er omgitt av et nesten ørkenlignende landskap med underlige fjellformasjoner som er gravd ut av tidens tann. Byen, som har ca. 6500 innbyggere, bærer preg av å ha vært både på iberiske, romerske og muslimske hender, noe dagens innbyggere

er tydelig stolte av. Det finnes mye informasjon om Aba-nillas spennende historie på byens bibliotek, og turistk-ontoret har tips både om byvandringer og om fotturer for de som liker å gå i fjellet. På Lugar Alto står Sagrado Corazón de Jesús, en 10 meter høy statue av Jesus, som ser ut som han passer på Abanillas innbyggere. Statuen er kritthvit bortsett fra hjertet og naglemerkene på hen-der og føtter, som fremstår som nærmest blodrøde i det skarpe solskinnet.

Midt i byens sentrum finner vi La Iglesia de San José, en nydelig kirke fra 1709. Interiørmessig er den en av de vakreste kirkene vi har sett, og altertavlen alene er verdt bilturen! Dørene står åpne, og byens innbyggere stikker gjerne innom på vei til jobb, kneler og ber en bønn før de haster videre. Rett bak kirken ligger El Lavadero Munici-pal, byens offentlige vaskeri. Men dette stedet har lite til

ABANILLAPå dagstur TIL

Sagrado Corazón de Jesús, en 10 meter

høy statue av Jesus, står på Abanillas høyeste punkt og passer på byens

innbyggere.

fAKTAAbanilla (6500 innbyggere) ligger like ved A7/E15 i Murcia-regionen, mot Murcia by. Avkjørsel til Abanilla er godt merket. Se for øvrig www.abanilla.es.

I El Lavadero Municipal foregår klesvasken på samme måte i dag som for flere hundre år siden.

Fletting med esparto-gress som

vokser vilt i fjellene på Costa

Blanca holdes i hevd, spesielt

av den eldre garde. I skyggen av en vakker pergola av bougainvilla

sitter byens eldre menn mens deres bedre halvdeler

vasker klær i det offentlige vaskeriet.

8

999

Hos beat har du ubegrenset tilgang til all verdens musikk når du vil og hvor du vil. for kun 99 kr/mnd får du tilgang til en musikk-katalog som inneholder både de siste utgivelsene og de gamle klassikerne. som medlem kan du gratis laste ned vår applikasjon, beat mobil, for smarttelefoner og ta musikken med deg offline. Prøv gratis i 2 uker - send buss til 2328!

Come back - deafheaven

death or glory - iron maiden

until the World goes Cold - trivium

the ride majestic - soilwork

useless animal - Cult leader

Hades trail - riwen

gemini - elder

descending inner night - shape of despair

Cult - slayer

luminauts - krakow

the silence - iskald

Caffeine - faith no more

nothing but Contempt - blood tsunami

ruun - enslaved

punishment through time - paradise lost

metalfelles med det vi vanligvis forbinder med et vaskeri. Her er ingen vaskemaskiner eller tørketromler, og ingen sted-er for mynt-innkast. Som så mange andre steder i Spania er også Abanilla velsignet med en naturlig vannkilde som byen nærmest er bygget rundt. For å få utnyttet dette vannet optimalt ble det i 1880 bygget et vaskeri. Dette er renovert flere ganger, den viktigste fornyelsen ble gjort i 1929. Vannet ledes gjennom en slags diger vaskekum som er mange meter lang. Sidene på kummen ser ut som gammeldagse vaskebrett. Ett og ett plagg blir vasket og gnukket og gnidd langs denne vaskebrettkanten etter å ha blitt omhyggelig satt inn med olivensåpe. Etter noen omganger med iherdig skrubbing ansees plagget som rent, og er klart for skylling. Selv om gjennomstrømmin-gen av vann er kontinuerlig og ganske kraftig, drar man klærne nærmere stedet hvor vannet kommer inn i kum-men, sånn at man er helt sikker på å få rent skyllevann. Litt ekstra godlukt tilsettes før det dyppes en siste gang, og så ender klærne i en liten kum for avrenning. Deretter blir tøyet vridd og hengt opp på snorer hvor det tørker i løpet av noen strakser mens praten går livlig kvinnene imellom.

Vi forlater den gode lukten av rent tøy og går til Casa Pintada (malt hus), en imponerende okerfarget bygning med en nydelig portal. Huset er i dag i privat eie, men stikker du hodet inn porten for å beundre det magisk vakre gårdsrommet, er det ingen som reagerer negativt på det.

Litt lenger opp mot Lugar Alto ligger La Fuenta, en 12 meter bred fontene som er dekorert med keramiske fliser. Motivene forteller om livet i Abanilla i gamle dager. Her har det blant annet vært dyrket druer, mandler og oliven i store mengder. Videre har esparto-gresset som vokser vilt i heiene rundt byen, gitt nevenyttige folk materiale til å flette både kurver, matter og rep. Slike produkter lages fremdeles i dette området og selges til turistene.

Magen forteller oss at det er tid for lunsj, og vi forhører oss hos en av byens borgere om hvor vi bør spise. «Res-taurante La Posada,» svarer han kontant og peker nedover bakken. «Muy buena!» Veldig godt! Vi finner La Posa-da i de nedre bydeler. Noen av byens borgere er allerede i gang med lunsjen i et koselig, dekorert gårdsrom, be-hagelig skyggelagt av enorme vinranker som slynger seg over hodene våre. «El menú del dia» (dagens meny) er en treretters lunsj, og i hyggelige omgivelser blir det en per-fekt avslutning på en spennende byvandring.

9

Kjærlighet og vennskap. Et Norge i endring. Et tilfeldig møte forandrer alt.

ANNE MARIE MEYER er født 1959. Hun bor i Oslo, men er opprinnelig fra Etnedal i Valdres og er selv av husmannsslekt. Hennes første romanserie, Odelsjenta, kom ut i 2007 og ble en umiddelbar suksess.

Les mer på www.norskeserier.no

I salg19. oktober

JulieNy romanserie fra suksessforfatter

Anne Marie Meyer

Julie er en ny romanserie fra Anne Marie Meyer – forfatteren av suksessen Odelsjenta

Kristiania, desember 1915

Cappelen Damm og Norske serier har mange romanserier i salg. På www.norskeserier.no finner du informasjon om alle seriene og forfatterne, og du kan velge deg den første boken

i romanseriene HELT GRATIS OG UFORPLIKTENDE.

UTDRAG FRA BOKEN

– Skynd deg, Julie, så vi ikke kommer for sent. Du vet at mor ikke liker å vente. Faren stanset og snudde seg mot henne med en utålmodig mine i ansiktet.

Julie smilte og vinket til ham. – Bare gå, jeg kommer, ropte hun. Det

var så vidt hun kunne se ansiktet hans bak den store granen han bar på. Det var snart jul, og de hadde vært på torget og kjøpt juletre. Julie satte opp farten, men gaten var glatt og sleip, hun gled og holdt på å falle. Det hadde snødd i flere dager, før det ble oppholdsvær og solen tittet frem igjen. Med solen kom mildværet, og snøen ble forandret til en våt og ekkel søle. Julie heiste opp skjørtet og gikk så fort hun klarte. Skjørtekanten var tung og våt av skitten den hadde sopt med seg. Frøs på føttene, gjorde hun også.

Faren snudde seg og begynte å gå igjen. Gaten var nesten tom for folk, og de få som var ute, gikk med bøyd hode mens de konsentrerte seg om å unngå de verste sølepyttene. Et par kvinner sto og beundret utstillingen i et

butikkvindu.De var nesten hjemme da det skjedde.

Julie så faren krysse gaten, og hun så automo-bilen som kom i rasende fart rundt hjørnet. Den skled og vinglet fra side til side på det glatte underlaget. Hun ville rope til faren at han måtte passe seg, men det var for sent.

Automobilen traff faren og kastet ham opp i luften som en filledukke, før han landet på panseret og ble slengt av igjen.

Han ble liggende urørlig på bakken. Grantreet landet et stykke bortenfor.

Et øyeblikk sto hun som fastfrosset til bakken, før et skrik trengte seg frem fra halsen og en rød tåke la seg foran øynene. Hun så at bildørene ble åpnet, og at to menn i mørke frakker steg ut, gikk raskt mot faren og bøyde seg over ham.

Julie la hendene mot ansiktet og skrek

mens hun begynte å løpe, skled og falt, men kom seg opp igjen. Hun dyttet den ene mannen til side og knelte ved siden av faren. Blodet rant fra hodet og farget snøen rød. Hun la hånden på brystet hans og ristet forsiktig i ham.

– Far, hører du meg? Øynene var lukket, men han pustet så

vidt, så hun. Ansiktet var likblekt og leppene beveget seg, men det kom ikke en lyd fra ham. Plutselig åpnet han øynene og så på henne.

– Julie, hvisket han så lavt at hun knapt hørte det. Så var det som om lyset i øynene sluknet og han ble liggende og se blindt opp i himmelen.

Det svimlet for henne, hun svelget og svelget, mens kvalmen bølget i magen. Et par varsomme hender la seg om armene hennes og dro henne opp. Hun hørte en stemme som sa noe, og løftet hodet.

– Jeg er så lei meg, sa stemmen. – Herregud, Julie, jeg … Han tidde, blikket hans var naglet til faren hennes.

Julie stirret på ham. – Du! hvisket hun. Tårene sløret blikket

hennes, hun klarte ikke si mer. Kvalmen veltet opp i henne da hun kjente lukten av sprit fra munnen hans.

Hun rev seg løs og begynte å gråte, enset knapt menneskene som hadde stilt seg i en ring rundt dem og mumlet lavt sammen. Faren lå livløs mot den gråhvite snøen. En mann satt på kne ved siden av ham med øret mot brystet hans. Han rettet seg opp og ristet bedrøvet på hodet.

– Han er død, sa han lavt og møtte blikket til Julie. – Kjenner du ham?

– Det er min far, fikk hun frem før gråten overmannet henne igjen.

Julie trakk pusten, prøvde å stanse den hikstende gråten. Dette var som en vond drøm, et mareritt. Hun ville snart våkne, og alt ville være som før.

teKst: Cathrine høyland Barmen Foto: øystein torheim

etter en lang og blomstrende sommer er Høsten nå på innmars og sommerplantene Har sett sine beste dager, men det betyr ikke at pottene dine

trenger å stå tomme! Høsten byr på et mangfold av spennende vekster og for å skape den lune Høstfølelsen på uteplassen din er det nå på tide å bytte ut

sommerplantene

MOODMAKERS

TIPS TIL HøSTPLANTER:De mest populære plantene om høsten er erika og calluna. Disse lyngplantene tåler høstkulda godt og krever ikke så mye stell. Frilandskrysantemum, hebe, hortensia og callosephalus er også planter som er egnet til å plante ut på høsten.

Du kan også følge Marion og Moodmakers på facebook og instagram.

12

Marion Tufteland har alltid vært glad i blomster og hagearbeid. Hun er utdannet blomsterdekoratør og i nesten 10 år drev hun sin egen blomsterbutikk ”Det gylne snitt”, der hovedvekten var å utvikle og lage særegne blomsterdekorasjoner og produkt. Nå øn-sker Marion å gå nye veier for å dele sine erfaringer og hjelpe andre med å lage sin helt spesielle oase en-ten det er i hagen, på balkongen eller et annet sted!

I sommer åpnet Marion nettbutikken www.mood-makers.no , der hun blogger og selger egendesignede hageskulpturer i smijern - med personlighet!Marions idé når hun startet Moodmakers, var at en plante lever sitt eget liv, akkurat som katten. Katter har ofte sin særegne personlighet og Moodmakers-kattene er ingen unntak.

I bloggen til Marion blir du kjent med alle kattene som har fått navn ut i fra personligheten sin, slik som for eksempel Fløtepusen, Gatas skrekk, og So-fasliteren.

Å ha en hage er for enkelte et ork og for andre en kilde til glede, inspirasjon og rekreasjon. Men man trenger ikke å være hageelsker eller å ha stor hage for å omgi seg med spennende planter.Marions hageskulpturer er designet for å stå i krukk-er og i plantekasser. Om de står i hagen eller på ter-assen, det velger du selv. En Moodmaker passer inn over alt!

Moodmakers står for stemning og livsappetitt og har som mål å formidle skaperglede. Ta gjerne frem lykter, pledd og puter og pynt din moodmaker med høstens planter!

jEGERENMood: FrihetJegeren ønsker å være fri. La hjertet styre, lev ut dine drømmer og vær tro mot deg selv, sier denne katten der han står og kikker på deg.

GLOBETROTTERENMood: NysgjerrigMed en kropp formet som en globe minner denne kat-ten deg på å være nysgjerrig. Han vil at du skal reise til nye plasser, utforske sideveiene og løfte på steinene.

ARISTOKATTENMood: SellvtilitAristokatten troner ved inngangspartiet ditt og tar i mot besøkende på en flott og verdig måte. Han sier, her er jeg, se meg, hør meg, respekter meg.

GATAS SKREKKMood: ViljeGatas Skrekk står i hagen og minner deg på at det er du som bestemmer. En får til det en vil få til er budskapet til denne katten.

fLøTEPUSENMood: VarmeDen første du møter når du kommer ut på terrassen om morgenen er Fløtepusen. Ta vare på familien din og dyrk vennskap sier denne katten. Han minner deg på å være raus.

SOfASLITERENMood: LivsnyterSofasliteren gir deg god samvittighet der han ligger og krøller seg ved siden av solstolen din. Han vil at du stopper opp og tar deg tid til å nyte livet.

MOODMAKERS-KATTENE

13

Jubileum • KursSelskap • Weekend36 rom • 10 hytter • 110 pers på selskap

Eget konferansehus til 60 personerMANGE AKTIVITETER

VELKOMMEN TIL VASET!Astrid og Bjørn

Tlf. 61 35 77 10

www.gomobu.no

FJELLSTUE og HYTTETUN2960 Røn

Topptur - Hytte-til-hytte - Fjellskitur - Kiting - God mat - God stemning - Unik atmosfære

VINTEREVENTYRET VENTER DEG PÅ FONDSBU!

Sesong vinter: 19. februar - 1. maiSesong sommer: 24. juni - 9. oktober

Tlf: 970 74 218 / 90 69 24 62 post@fondsbu.no www.fondsbu.no

- Hyggelige hytter og leiligheter til leie - Ligger på toppen av Valdres alpinsenter- 130 km oppkjørte skiløyper

Erika og Marit ønsker velkommen til fjells!

www.aurdalfjellpark.no post@aurdalfjellpark.no Tel: 907 40 505

Aurdal Fjellpark Valdres 1030moh

Bookinginformasjon

Tidspunkt: 11.-20. desember• En natt på enkeltrom for en person Pris: NOK 1.526,-• En natt på dobbeltrom for to personer. Pris: NOK 1.029,- per person• Frokost på Britannia Hotel• Gratis inngang til hotellets Spa• Julelunsj på Mathall Trondheim

KontaktE-mail: post@visittrondheim.noTelefon: +47 73 80 76 60

JULEMARKEDET I TRONDHEIMOver 100 utstillere og 130 kulturaktiviteter

Når det er på det mørkeste, kaldt og førjulstravelt, er det på høy tid med førjulsfestival.

For mer informasjon: www.julemarkedet-trondheim.no

Opplev ekte julestemning under Julemarkedet på Torvet i Trondheim, 11.-20. desember.

OpplevelserVi har planlagt mange opple-velser for deg, både konserter, samtaler og teater. På jule- markedet er det en atmosfære som gjør at du senker skuldre-ne. Kanskje setter du deg bare ned foran bålet i kafélavvoen og gjør rett og slett ingen ting? Ta en titt på programmet som foregår fra morgen til kveld i ti dager til ende!

UtstillereJulemarkedet i Trondheim har ca 100 utstillere, halvt om halvt med kortreist mat og håndverkspro-dukter av høy kvalitet. Markedet er utviklet sakte, men sikkert, fra 5 utstillere i 2003 til ca. 100 utstillere i år.

/Julemarkedtrondheim

OSLO TIL åRDALFØRSTE DIREKTERUTE FRA

Foto: Jotunheimen oG Valdresruten Bilselskap

16

KREvENDE PROSESS Det var gjennom et bredt samarbeidsprosjekt mellom Årdal Billag, Valdresbussen og Jotunheimen og Val-dresruten Bilselskap at Valdresekspressen ble til for 30 år siden. Rundt 1985 måtte man bytte buss flere ganger når man skulle fra Oslo til Årdal, og prosessen med å etablere en direkterute var ikke så enkel. I regionen var det fire forskjellige rutebilselskaper som var underlagt ulike fyl-kessamferdselssjefer, og det var de som delte ut rutekons-esjoner når det gjaldt rettigheter i sine fylker. Direkte-ruten skulle gå gjennom fem fylker, og da kunne det ikke lenger løses lokalt. Det måtte hele veien inn på Stortin-get. Valdresekspressen var faktisk det aller første tilbu-det i landet som ble kalt ekspressbuss, og dette ble start- skuddet for det som senere skulle bli til Nor-Way Busseks-press. Valdresekspressen var ett av de ca. 50 selskapene som etablerte NOR-WAY Bussekspress i 1987.

fIRE åRSTIDER På éN BUSSTURHele 30 år senere er busstilbudet mellom Oslo og Årdal like populært, og med ca. 150 000 passasjerer i året kan man virkelig si at Valdresekspressen er en rute som er vik-tig for årdalssamfunnet. Da direkteruten ble opprettet, økte også materiellstandarden, noe som hadde mye å si for standarden på bussene generelt. Å reise med buss ble nå en helt annen opplevelse enn det hadde vært tidligere. Ruten fra Oslo til Årdal går gjennom svært variert land-skap, og man går fra nærmere null til tusen høydemeter over havet i løpet av turen. Dermed kan man faktisk få inntrykk av å oppleve fire årstider i løpet av den rundt fem timer lange turen.

Jubileet til Valdresekspressen ble feiret 2. juni 2015 med kaker til passasjerer og ansatte på Fagernes. Hipp hurra!

tirsdag 2. juni 1985 Hadde valdresekspressen den første avgangen med direk-terute fra oslo til årdal. veien til egen direkterute var lang, men Har uten tvil

vært et vellykket tiltak.

Få INNTRYKK AV å OPPLEVE FIRE åRSTIDER I LØPET AV DEN RUNDT

FEM TIMER LANGE TUREN.

17

DESTINASJON VALDRES

vakre, varierte valdres strekker seg fra de frodige, vann- og skogrike dalene

i sør, til jotunHeimens mektige tinder i nord.

valgmuligHetene er mange, både om du foretrekker

aktive eller mer avslappende feriedager.

bygdebyen fagernes ligger i Hjertet av regionen og er et godt utgangspunkt for mange flotte opplevelser.

teKst: Valdres turistkontorFoto: morten helGesen, ValdresiBilder.no /

Jotunheimen oG Fredrik Calmeyer

DU KAN OGSå VæRE MED På GUIDEDE TOPPTURER MED

KLATREINSTRUKSJONER

Besseggen

Valdres Folkemuseum

Fluefisking i Begna elv

18

Valdres kan tilby fantastiske vandremuligheter i alle van-skelighetsgrader. Det varierte landskapet i Valdres er også perfekt for sykkelentusiaster i alle aldre. Her finner du alt fra rolige og lite kuperte stølsveier til bratte og spek-takulære fjelloverganger.

Fisking i Valdres er et kjent begrep – og ikke uten grunn. Valdres kan tilby deg fiskeglede i fjellbekker, elver og blikkstille fjellvann. Fiskekort er tilgjengelig for mer enn 100 fiskeplasser. Ridning er en populær aktivitet for både små og store, og er kanskje den beste måten å bevege seg i fjellet på. Også hundekjøring er en helt unik måte å opp-leve Valdresnaturen på gjennom hele året. For golfentusiaster anbefaler vi en tur innom Valdres Golf sin 9-hulls golfbane med øvingsområde i natur-skjønne omgivelser ved Aurdalsfjorden. Banen holder meget høy standard.

Tilrettelagte klatrefelt, klatrevegger og buldrevegger finnes i flere områder av Valdres. Du kan også være med på guidede toppturer med klatreinstruksjoner til høyere topper i Jotunheimen. Den nyeste attraksjonen innen klatreopplevelser i Valdres er Synshorn Via ferrata, som tar deg til topps i bratte omgivelser med storslagen utsikt.

Den kulturinteresserte finner bl.a. seks stavkirker, gravfelt fra jernalderen, runesteiner og Valdresmusea i regionen, med Valdres Folkemuseum på Fagernes som det mest kjente. Kunstnere har latt seg inspirere av det vakre kulturlandskapet helt siden 1800-tallet, og galleri-er, keramikkverksteder og sølvsmier venter på å bli opp-daget.

Det er fortsatt mer enn 200 støler i drift i Valdres, og stølstradisjonen er levende. I sommermånedene tar noen av dem imot gjester. Her kan du komme i kontakt med menneskene og dyrene, senke skuldrene og ta tiden til-bake.

Valdres er også en av Norges mest attraktive vinterdesti-nasjoner. Sesongen varer normalt fra november/desem-ber til mars/april, men selv i mai kan du ta skiene fatt og bevege deg innover i Jotunheimens hvitkledde landskap. Skiferdigheter er derimot ingen forutsetning for å trives i Valdres om vinteren, da det finnes mange morsomme aktiviteter å velge mellom. Med normalt store mengder med snø og lange finværsperioder, er det få steder den norske vinteren er vakrere enn i Valdres.

Besseggen

Øye Stavkirke

Langrenn på Beitostølen med Bitihorn bak

KONTAKT OG MER INfORMASjON:Valdres Turistkontor, 2900 Fagerneswww.valdres.noinfo@valdres.noTel. (+47) 61 35 94 10

19

et besøk til valdres byr på åpne landskap, lune stier, levende stølsmiljø og løyper for alle. i Hvert fall om vi skal tro redaktøren i fjell og vidde, Helle andresen.

Valdres hele året!teKst: solVeiG thiis-eVensen Foto: dnt

- MED åRENE HAR JEG LæRT å SETTE ENDA MER PRIS

På DET ENKLE

20

Hun gleder seg over alle årstider i Valdres, for henne er det nemlig like fint å gå på tur her både sommer og vinter. Etter et helt liv med turopplevelser i områ-det, har redaktøren et stort hjerte for både natur og kultur i dalføret. Når hun drar på hytta er det som å komme hjem.

- Det er stor variasjon her, og hver årstid har noe spe-sielt å tilby. Det er et fantastisk fjellområde, snilt og lettgått, med utsyn til flotte fjell.

Helle har sterke minner helt fra barndommens hytte-turer, da alt måtte bæres fem kilometer fra parkerin-gen til hytta i Vestre Slidre. Det var det enkle liv, med det vakreste utsyn i hele Valdres.

- Med årene har jeg lært å sette enda mer pris på det enkle. Å komme opp til hytta like ved Kruk betyr fred og ro, vi går turer, koser oss foran peisen og føl-ger med på dyrelivet. Vi har en støl som nærmeste nabo, hvor det klinger i kubjeller og sauer beiter utenfor hytteveggen. Vi har til og med hatt orrfugl på tunet.

Tidlig på vinteren er lyset ekstra vakkert, med rosa og lilla skjær. I den kalde årstiden har Helle hatt noen av sine beste turopplevelser, om det er i opp-kjørte spor, på skare eller i løyper hun tråkker selv.

- Fra barndommen i Vestre Slidre er turene opp til Grønsennknippa noe av det jeg husker best. For noen år siden gikk jeg på silkeføre i nydelige spor fra Beitostølen til hytta, en tur på nesten fem mil. Det var en fantastisk opplevelse.

Om sommeren er det fint å sykle på de mange grus-veiene i området, da blir rekkevidden stor. Utpå sen-sommeren og høsten er det bare å forsyne seg av bær og sopp i nærheten av hytta. Når høsten og frosten kommer, er det nesten som å fly – da kan man gå over alt, sier Helle.

For deg som liker å kombinere natur med kulturopp-levelser, er mulighetene også mange.

- Jeg anbefaler Jørn Hilme-stemnet i juli for en hel uke med folkemusikk!

TURFORSLAGValdres byr på mange DNT-merkede stier og løyper, sommer som vinter. For mer utfyllende og detaljerte turtips, sjekk ut.no. og valdres.dnt.no.

GRøNSENNKNIPATopptur 1368 m.o.h., barnevennligFra Grønsennstølane 8 km tur-retur. Toppen av Grønsennknippa er et lett tilgjengelig turmål og en av barnas favoritter. På toppen er det utsikt i alle retninger.

RESET - TRESTIKKASykkeltur, 3,8 kmSykkelturen starter på Reset og fører deg nedover mot Hedalen før du svinger inn første til venstre og Djupedalsetervegen. Nå bærer det oppover grusveien til toppen hvor veien går til høyre. Nå er de verste bakkene unnagjort og det går i lett kupert terreng innover til tjernet. På varme sommerdager kan det være fint med dukkert inne ved stikka.

fULLSENN – LIOMSETERFottur, 10,5 kmEn flott fottur i gammel bjørkeskog tett oppunder skoggrensen. De to første kilometerne fram til Skogalægret går på grusveg, men så bærer det over på umerket men godt synlig sti ca. tre kilometer fram til Skruvdalsbua. Videre følger du den merkede løypa mot DNT-hytta Liomseter.

SKøRSNøSE Topptur på ski, 1453 m.o.h, 2,4 km, krevende.Skørsnøse er den lettest tilgjengelige og mest brukte toppturen i Tyin-Filefjellområdet. Oppturen går i skredtrygt terreng og nedkjøringen legger du etter føre og ferdigheter.Turen kan du starte hvor som helst i området rundt Tyinkrysset, men det enkleste er å starte der skiløypa går inn Bjørdalen mot Slettningsbu.

vALDRESValdres er et landskapsområde i Oppland fylke og omfatter størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget, nord for Sperillen i Ådal, og øvre del av Etnedal landskapsområde med omliggende fjellstrøk. Den sørligste delen av Valdres består av Begnadalen og sidedalen Hedalen. I nord inngår Valdresflya sør i Jotunheimen og områdene vestover mot Filefjell, samt øvre del av Etnedalen i nordøst. Valdres har et av de største stølslivene i Nord-Europa. (Wikipedia)

21

Kong Oscars gt 45 - 5017 BergenBOOKING (+47) 55 31 44 04E-mail: post@marken-gjestehus.comwww.marken-gjestehus.com

Fra Kr. 210RIMELIG OVERNATTINGsentralt i Bergen

EN GOD NATTS SØVN Vi tilbyr alle typer rom og sengeplasser,gratis bruk av kjøkken. Sengetøy/håndkle for leie.

FISH

MAR

KET

TORG A

LLM

ENNIN

GEN

KONG OSCARS GT

KAIGATEN

STRANDKAIENSTRANDGATEN

BRYGGEN

JERNBANE-STASJON

FLØIBANEN

SMÅLUNGEREN

VÅGEN

BERGENCATHEDRAL

TOUR

IST I

NFO

OLAV

KYRR

ES G

TCHRI

STIE

S GT

MARKENGJESTEHUS

oVernAttinG

BerGenwww.marken-gjestehus.com

Islandspesialisten

www.islandspesialisten.noE-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

Se våre hjemmesider for program og priser

...med hjerte for Island!

Island og Færøyene

Rundreiser med guideEventyrlige Island 2.-9. august fra kr 18.990,-Island Rundt - avreise onsdager fra kr 18.780,-

Island og Færøyene - 23.-31. mai fra kr 23.660,-Opplevelser på Færøyene - 8.-12. august fra kr 13.690,-

Rundreiser med guide • bilferie • vandreturer • sykkelferie • aktiv ferie

AfrikaBistand/Kultur

Backpacker/Ekstremsport

Foto/Opplevelser

Friluftsliv/Ekstremsport

Kunst/Håndverk

MusikkproduksjonLive/Studio

NorwegianCulture/Adventure

Snowboard

Teater/Musikal

/elverumfhselverumfhs.no

www.lobas.no Et sikkert valg!

LOBAS® Garasjeporter er en komplett portløsning bestående av isolerte stålporter og portåpnere av ypperste kvalitet. Sammen med våre norsk-produserte beslag utgjørdette en sterk, sikker, stillegående og energi-økonomisk portløsning.

Komplette portløsninger!

eple

-p.n

o • 0

9201

5

Sikker ferdsel på taket!LOBAS® Sikkerhet på tak er et tak- sikringsprogram inneholder produkter for å sikre trygg ferdsel på tak. Det kan benyttes i forbind-else med arbeid som skal utføres av feier eller som rømningsvei. Alt utstyr er typegodkjent.

LOBAS® Snøfangersystemer er et bredt utvalg utstyr for å forebygge og at snø- og is raser fra taket.

Tilgjengelige produkter:

• Stiger og stigetrinn• Sikringslinekroker• Takbrosystem• Feieplatå• Pipeplattformer• Snøfangersystemer• Isstoppere

20162017

F ellesskapO pplevelserL ekK jærlighetE ventyrH øydepunktØyeblikkG ledeS amholdK ontaktO mtankeL atterE ndring

Magiske opplevelser!Det beste året i livet ditt - søk allerede nå! Venner og minner for resten av livet!

BLUES ROCK USAHÅNDBALL BRASIL

JAKT OG FISKE I NORGE OG USAKICKBOXING OG FITNESS

LIVSLINJA THAILANDUSA - FOTO, FILM, FRILUFTSLIV

Den tomme skolepulten

PLAN I SENEGALvOLD MOT jENTER ISKOLENHvert døgn blir 337 000 jenter utsatt for vold, trakassering og overgrep på skolen eller skole-veien. Dette er et stort hinder for at jenter fullfører skolegangen. - Vold i skolen er forbudt, men likevel opplever jenter trakass-ering, mobbing, og overgrep i skolesammenheng. Dette utføres av medelever, lærere eller an-dre i nærmiljøet. Ofte er volden et uttrykk for et syn om at jenter er mindre verdt, enn gutter, sier Kjell Erik Øie, generalsekretær i Plan Norge. I jenteaksjon viser Plan vise frem omfanget, hyppigheten og bru-taliteten knyttet til vold mot jenter i og rundt skolen. - Seksuelle overgrep er den ver-ste formen for vold i skolen. Dette rammer jenter spesielt, og det har store konsekvenser for jen-tene selv og for samfunnet rundt dem. Det er vår plikt å stoppe dette, sier Øie. Han oppfordrer folk til å bli med å stoppe denne volden gjennom å vedta Min Lov. Min Lov er et personlig stand-punkt der folk forplikter seg til å bidra til å på en slutt på vold mot jenter. Plan håper folk over hele verden vil vedta Min lov. Det blir et sterkt signal til politikere verden over om behovet for hand- ling for å sikre jenter en trygg skolegang. - Et sterkt lovverk må ligge i bunn for å beskytte jenter, men vi etterlyser også et effektivt rapp-orteringssystem og gode oppfølg- ingsrutiner av de jentene som rammes, sier Øie

Alle kan vedta Min lov her. www.minlov.no

PLAN I SENEGALPlan har jobbet i Senegal siden 1982 og driver utviklinsgarbeid mer enn 73 lokalsamfunn. Plan har 34 821 fadderbarn i Sene-gal. 2 936 av disse har en fadd-er i Norge.

teKst: Gørill husBy moore/ellen høVik Foto: erik thallauG

—Vi går aldri alene fordi vi er redde for menn og gutter som gjør slemme ting med små jenter, sier Amy på 11 år.

24

Det er friminutt ved en barneskole i slumområdet uten-for Dakar, hovedstaden i Senegal. Barna leker på en enkel uteplass med finkornet gul sand. På hver side av uteplass-en ligger klasserom på rekke og rad. Store trær med vakre røde blomster gir skolebarna skygge i skolegården. Det er ingen lekeapparater her, men ungene er i aktivitet. Jen-tene ler, prater og hopper tau. Guttene har brytekamper i sanden. Skoleklokka slår, det ringer inn til en ny time. Barna er raskt på plassene sine i klasserommene, klare til en ny skoletime. I første klasse sitter sju-åringen Alima som et tent lys. Den lille jenta har akkurat begynt på skolen, og hun drømmer om å bli lærer når hun blir stor. I hennes klasse er det like mange gutter som jenter, et tegn på at arbeidet med å få jenter på skolen har lykkes. Men på verdensba-sis faller jentene fra når de starter på ungdomsskolen. 62 millioner jenter mangler fra verdens skolepulter. En årsak til det er vold mot jenter i skolen.

HåPET SOM GLAPPI 7. klasse står pulten til jenta Boundaw på 14 år, tom. Ingen har sittet der siden en aprildag for flere måneder siden. Den dagen ble skolejenta Boundaw voldtatt av en hjelpelærer. Han hadde tilbudt seg å hjelpe henne med lekser, slik at hun lettere kunne mestre det siste året på barneskolen. Istedenfor frarøvet han jenta hennes uskyld og barnlighet. Etter voldtekten er Boundaw som sunket i jorden. Ingen har sett henne. Foreldrene har tatt henne ut av skolen, og venninnene får ikke treffe henne. Mareme sitter ved siden av den plassen som var Bound-aw sin. Hun savner venninnen og er bekymret for hva

som vil skje med henne. Samtidig er hun redd for at også hun selv skal lide samme skjebne. – Det er vanskelig å se at pulten til Boundaw står tom. Jeg tenker på hva som er skjedd med henne. En voldtekt stopper en jentes utvikling. Boundaws fremtid vil aldri bli bra etter dette, sier Mareme stille. Hun forklarer at hun har forsøkt å besøke henne, men at faren har isolert henne fullstendig etter det som skjedde. – Foreldrene hennes nekter meg å besøke henne. Jeg har ikke sett Boundaw siden dette skjedde. For alt jeg vet så har hun blitt flyttet bort til et annet sted, sier Mareme trist. Globalt blir omtrent 150 millioner jenter under 18 år hvert år utsatt for seksuell vold. Halvparten av disse over-grepene utføres mot jenter som er under 16 år.

REKTOR føLER SEG ANSvARLIG Rektor ved skolen, Abdoulaye Diagne, forteller at alle de 1 260 skolebarna er påvirket av saken. Han har hatt et stort fokus på å holde jenter på skolebenken, noe skolen har lykkes godt med, til tross for at den ligger i et av de fatti- gste områdene av Dakar. Et av tiltakene er at de fattigste jentene ikke trenger å kjøpe skoleuniform, og skolen får støtte fra Plan i form av materiell og opplæring av lærere. Voldtekten av Boundaw er derfor et alvorlig tilbakeslag i kampen for å holde jenter på skolebenken. – Jenters sikkerhet på skolen er mitt ansvar. De andre jentene som går her er nå redde fordi en voldtekt har skjedd på deres skole, sier Diagne. Han forteller at voldtekten skjedde en dag da lærere og elever hadde fri. Det var kun Boundaw og hjelpelæreren som var på

Hos syvende klasse i slummen i senegal er det flest jenter i klassen. lokalsam-funnet og plan samarbeider for at jentene skal studere lengst mulig, men

likevel står én pult tom. den tilHører fjorten år gamle boundaW som ikke Har vært på skolen sin Hun ble voldtatt av en Hjelpelærer

Rektor Abdoulaye Diagne er stolt over at arbeidet med å beholde jenter på skolen har lykkes bedre, men har forferdes over voldtekten som en av skolejentene hans ble utsatt for.

Barneskolen i Pikine har 1260 elever og de får undervisning i to puljer hver dag.

25

skolen for å øve på fag. Da rektor fikk beskjed om hva som hadde skjedd tok han initiativ til at jenta kom seg på syke-huset, men da hadde det allerede gått noen dager siden overgrepet. Saken nå er oppe i rettssystemet, men har på grunn av manglende fysiske bevis har den blitt utsatt flere ganger. Rektor understreker at han føler seg ansvarlig for det som har skjedde. Han forteller at lærene har snakket med elevene om saken, og at flere barn hadde spørsmål. –Mange jenter har vært engstelige, men siden dette skjedde når ingen var på skolen foruten læren som var leksehjelper og jenta, er det ikke mye vi kan svare på. Vi snakker derfor mye om hva jenter kan gjøre for å hindre at det samme skal skje med dem, avslutter Diagne.

REDDE jENTER På SKOLENPå en skolebenk langs en vegg sitter tre venninner. Alle kjente Boundaw, og det som skjedd har gjort sterkt inntrykk på jentene. –Det var vondt å høre om Boundaw. Jeg er hver dag redd for at det samme kan skje med meg. Framtiden til Bound-aw er nå ødelagt. På en dag ble hun ble skadet både i kropp- en og inni seg. Kanskje hun vil hate menn for alltid, sier Asama (12). – Etter at dette skjedde tok faren hennes henne bort. Hun kom ikke tilbake på skolen, og gjør det nok aldri, fortsett- er hun. Jentene er blitt redde for å gå alene ute i gatene. Sær-lig tenker de på det som skjedde når mørket faller på om kvelden. – Vi er blitt veldig forsiktige med gutter. Det er mange menn og gutter som vil gjøre slemme ting med jenter. Vi går aldri alene lengre, forteller Amy på 11 år.

DåRLIG RETTSIKKERHET fOR jENTERRektor Abdoulaye Diagne sier han vil ta kontakt med fami- lien til Boundaw for å forsøke og overtale dem til å sende henne tilbake på skolen når rettssaken er over. Han vet ikke når det skjer. Så langt er saken utsatt fire ganger grunn- et manglende bevis.

Plans rådgiver for jenters rettigheter, Zainaba Kane Bodi-an, har en idé om hvorfor. Hun jobbet tidligere som advo-kat, og flere av sakene hun førte var voldtekter mot jenter. – Strafferammene for slike overgrep er høye, men prob-lemet er håndhevingen av loven. Ofte velger familier ikke å anmelde på grunn av skam. For det andre må det ofte være fysiske bevis for å felle en voldtektsmann. Disse må hentes inn på sykehus etter voldtekten, og det er det mange som dropper. I tillegg har ofte ikke fattige familier penger til advokatutgiftene som følger med en rettssak, sier Bodian.

jENTER SOM SLUTTER På SKOLENBoundaws historie er langt fra unik. I Senegal er det mange skolepulter som står tomme. Utdanningsdepartementet i Senegal ga i 2013 ut en rapport der de ser på årsakene til at jenter ikke begynner på ungdomsskole. De tre viktigste årsakene er fattigdom, vold og tidlig ekteskap. Det hevdes at 28 prosent av tilfellene der jenter slutter på grunnskolen skyldes barneekteskap. I ett av fire tilfeller er det vold mot jenter på skolen eller på vei til skolen som er årsaken. Rundt halvparten av de som slutter, forklarer det med dårlig økonomi. Det typiske for de fattige i Senegal er å ta ut jentene fra skolen så raskt de er gamle nok til å ar-beide. Færre enn én av fem jenter går fra barneskole videre til ungdomsskole.

LæRER BOKSTAvENEI førsteklasse er Alima og hennes klasse i ferd med å av-slutte en time om bokstavene. Et nytt friminutt følger med bekymringsløs lek og latter. Bak smilene til de små, ligger alvoret. Faren for at Alima eller noen av hennes venninner blir utsatt for overgrep, er konstant tilstede. I tillegg tru-er fattigdom deres mulighet til å fullføre utdanningen de akkurat har startet på. Syvåringen ser likevel lyst på frem-tiden: — Jeg gleder meg til å lære og lese ordentlig, og vil gjerne fortsette på ungdomsskolen. Det er mitt håp for frem-tiden, sier Alima.

GLOBALT BLIR OMTRENT 150 MILLIONER JENTER UNDER

18 åR HVERT åR UTSATT FOR SEKSUELL VOLD.

Plans rådgiver Zainaba Kane

Bodian forteller at de tre viktigste

årsakene til at jenter slutter

på skole er fattigdom,

vold og tidlig ekteskap.

26

Nå starter Julebyen

Gå mellom 70-80 små trehus, hvor hyggelige mennesker står klar for å selge deg spesialiteter du aldri finner i kjedebutikker.

EGERSUND 2015

Gratis parkering

Gratis adgang til julemarkedet

Gratis skyttelbuss

Program: julebyen.no

Tors. 3. kl 16-20Fred. 4. kl 16-20Lørd. 5. kl 10-18Søn. 6. kl 12-18

Tors. 10. kl 16-20Fred. 11. kl 16-20Lørd. 12. kl 10-18Søn. 13. kl 12-18

Julemarked3.-13. des.

STORTNISSETOG lørdag 5.12 kl 1600

Åpner torsdag 3. desember

BARNEMATIkke bare

det kuttes, stekes og ikke minst smakes, når nasjonalforeningen austvoll Helselag i Hordaland inviterer medlemmer med barn og barnebarn til kokkekurs.

teKst: inGrid haGerupFoto: inGVild FesterVoll melien

BARN SKAL Få OPPLEVE AT DE SKAL KAN LAGE GODT MAT AV ENKLE,

SUNNE OG TILGJENGELIGE RåVARER.

NASjONALfORENINGEN fOR fOLKEHELSENer en frivillig organisasjon med lang erfaring med folkehelsearbeid. Fordi gode vaner dannes tidlig, jobber organisasjonen blant annet for å spre gode matvaner, og helsepolitisk for at det skal bli gratis frukt og grønt i grunnskolen. Geitmyra matkultursenter for jobber med å undervise særlig barn i sunt kosthold og matglede.

28

Sammen med Geitmyra matkultursenter for barn arr-angerer Nasjonalforeningen for folkehelsen lokale kurs slik at barn skal få oppleve at de skal kan lage godt mat av enkle, sunne og tilgjengelige råvarer.

Matkultursenteret sørger for undervisningen, mens lokallagene stiller som arrangør og bidrar med lokale og deltagere. I dag er det Austevoll helselag i Hordaland som har kurs. På menyen i kurset er supper: hjertevenn-lige, grønnsaksbaserte supper.

- EN fIN MULIGHETKursene retter seg mot barn, for at de skal bli mer beviss-

te på, og få en god opplevelse av å bruke frukt og grønt i matlaging tidlig i livet.

Barna som er med på dagens kurs er slektninger og nabobarn av medlemmene i laget. Kokk Julie Øyan An-dersen fra Matkultursenteret forklarer:

- Det er så fint å se på dynamikken mellom barna og de voksne, gjerne besteforeldre eller foreldre. Når de la-ger mat sammen bringes matkulturen som besteforel-drene sitter på videre.

En av besteforeldrene som er her i dag er Målfrid Bjånesøy. Hun er farmor til Caroline Njåstad Bjånesøy, men innrømmer at hun ikke får laget så mye mat sam-

Mia og Caroline gleder seg til fersk grønnsakssuppe de

selv har vært med på å lage.

29

men med barnebarna sine. - De er så opptatte med fritidsaktiviteter og alt, og

tiden strekker ikke til, men vi lager vafler sammen, sier farmoren med et nikk mot barnebarnet sitt som er i full sving med å kutte grønnsaker på nabobordet.

- Derfor er det ekstra fint med en slik mulighet i dag, sier hun og smiler.

Martha Johanne Drønen i Austevoll helselag er enig. - Ungene gleder seg over å få være med på noe, og de lær-er seg samtidig hva som er sunt å spise, sier hun.

MATKULTURIngefær, søtpotet, stangselleri, timian, løk, gulrot, kori-ander. Kjente og litt mer ukjente grønnsaker og krydre finhakkes av ivrige barnehender etter Andersens nøye anvisninger. I tillegg til suppene skal det lages to typer vafler: en med purreløk og persille og en med gulrot og muskatnøtt.

- Vi ønsker å vise mangfold i matlagingen, forteller kokken. På Geitmyra underviser hun barn helt ned i treårsalderen. Hun er bevisst på at barna skal utfordre seg selv litt, og smake på mat som de kanskje ikke har smakt før. At de på denne måten skal lære at det er mer enn salt som gir smak til maten. Ifølge henne er det nemlig ikke noe som heter «barnemat»:

- Ofte er små barn mindre fordomsfulle i forhold til

mye smaker enn det voksne er. Det er vi som ofte over-fører våre forestillinger om hva barn kan og ikke kan spise til barna, sier hun

- Lukt, kjenn, smak!Mens suppene koker, har Julie en smakstest. Barna

samles rundt bordet, og får noen klare regler av Julie:- Lukt, kjenn og smak, beordrer kokken, før hun pla-

serer en rekke krydre og grønnsaker foran barna, en ett-er en. Kardemomme, pepper, kanel, gressløk, spisskumm- en. Noen av smakene har barna kjent før, andre er nye. Til slutt en bit stangselleri, fersk ingefær, sitron og chili.

- Ingen får lov til å rope, og ingen får lov til å springe fra bordet, sier Julie myndig, men med et smil før hun serverer.

Barna gisper og grimaser brer seg over ansiktene deres. Den fryktede chilien etterpå gikk faktisk bedre enn, ja, fryktet, selv om Mia sier:

- Den var ekkel. Smakte som paprika, og jeg liker ikke paprika! Verst var likevel ingefæren, fortsetter hun. Venn- innen Caroline er enig.

Tilslutt serveres maten ved langbord. Både suppe og vafler til alle går ned på høykant, til tross den litt skum-le, men likevel morsomme møtet smakstesten i forkant.

- Det var godt, sier Mia. - Selv om det var litt mye løk.

Grønnsaker og krydder skjæres opp til

hjertevennlig grønnsakssuppe

Kokk Julie Øyan Andersen fra Geitmyra prosjektet

gir nøye anvisninger på finhakking av grønnsaker og krydder.

30

Den nye Tucson er symbolet på Hyundais nye retning som en av verdens ledende og mest innovative bilprodusenter. Helt nye Tucson byr på mer plass, mer teknologi og mer sikkerhet. Tucson har fantastiske kjøreegen skaper og høy grad av komfort. Med modig og iøynefallende design setter den nye Tucson en ny standard i klassen. Les mer på www.hyundai.no

Fem års fabrikkgaranti: For vilkår og betingelser, se www.hyundai.no. Veiledende pris levert Bergen inkl. leveringsomkostninger (kr 8 900,-). Frakt til forhandler utenfor Bergen, årsavgift, vinterhjul og metallic lakk kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring Tucson: fra 0,46 l pr mil. CO2-utslipp: fra 119 g/km. NOx=35 mg/km. Motorene i nye Tucson imøtekommer de strenge miljøkravene til Euro 6.Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer. Avbildet modell kan avvike fra tilbudt modell.

GarantiUbegrensetkjørelengde

Den helt nye Hyundai Tucson fra kr 292 950,-

Hyundai Tucson

Forandring fryder

EN ENKEL

KVELDSJOBB

NOVELLE

– Adios. Julia la mobiltelefonen ned i ves-ka. Hun hadde bedt Jorge koke ris og steke karbonader til middag siden hun skulle jobbe sent i kveld. Hun steg ut av bilen og låste døra. Ei kråke lettet fra den øde parker-ingsplassen og forsvant opp mot den koksgrå himmelen. Fjordtrekk- en nappet i den nakne huden på fingrene og i ansiktet. Kontorbygget ruvet foran henne, slitent og med gammel graffiti på veggen. Hun småløp bort til ytterdøra, låste seg inn og tok trappa opp til andre etas-je. Dette var kveldens siste vaske-jobb. Etterpå skulle hun synke ned i lenestolen hjemme, hvile ryggen og døse hen foran fjernsynet sammen med Jorge. Hun slo av alarmen på veggen ved inngangsdøra, rundet resep-sjonen og gikk innover den lange korridoren. Blasse lysstoffrør i taket lyste vei. Cellekontorene på begge sider, lå i mørke. Det var nesten aldri noen her. Bare en sjelden gang traff hun en en-som sjel som jobbet overtid. Derfor pleide hun å slå på radioen i resep- sjonen. Musikken beroliget henne. Da slapp hun å lytte etter lyder som ikke fantes. Hun gikk inn sidegangen til bøttekottet og hang veska og jakka opp på knaggen inne i det lille rommet. Mobilen la hun i lomma før hun fylte vaskebøtta med varmt vann fra utslagsvasken. Hun måtte

på toalettet, så hun satte vaskebøtta i vasketralla før hun gikk inn på toa-lettet ved siden av. Etter å ha vasket hendene, gran-sket hun speilbildet som stirret på henne. Grå striper sprengte seg fram i det ravnsvarte håret. Ubarmhjer-tige furer skar seg inn i den gylne huden. Dobbelthaka var umulig å bli kvitt. Hun snudde seg bort. Det var ikke vaskebøtta hun drømte om da de flyttet fra Span-ia for å søke lykken lenger nord. Hun ville jobbe på kontor, som sekretær. Av og til, når hun var alene, satte hun seg på en kontorstol og lot fingrene danse over tastaturet. Men gleden var kort. Moppen og støvkosten ventet på henne, slik at hun kunne rydde etter mennesker som aldri la merke til henne. Idet hun skulle åpne toalettdøra, stivnet hun til. Hva var det? En lyd? Glass som ble knust? Hun stod stille. Hånden holdt hardt rundt dørklinka. Bak henne fyltes cisternen. Susingen i van-nrørene lød som en foss. Hun ha-tet kveldsjobbene. Det å være alene i mørke kontorbygg fikk fantasien hennes til å løpe løpsk. Det første hun skulle gjøre var å sette på radio-en, skru den på full styrke og jage bort den klamme stillheten. Men idet hun skulle åpne døra, hørte hun stemmer. To menn. De kom mot henne. Det kunne være noen som skulle jobbe overtid, men instinktet sa at det var feil. Designe-

re og dataprogrammerere snakket ikke slik. Hun skjelnet ikke ordene, men merket den brutale klangen i stemmene. Hun kjente den igjen fra oppveksten i Malagas fattige bydel-er. Hun svelget. Hun la øret inntil døra. Raske, nesten lydløse skritt, gikk over tepp-et i hovedkorridoren. Cisternen sluttet å suse. Stillhet-en var øredøvende. Julia håpet de to mennene ikke merket det. Eller ly-set under døra. Hun våget ikke slå det av. Redd for kneppet fra lysbry-teren. En salt dråpe rant nedover tinn-ingen. Hun tørket den bort. Det åpne bøttekottet plaget henne. Selv om døra kunne ha glidd igjen av seg selv, kunne mennene oppdage det tente lyset. Så de vaskebøtta med varmt vann, skjønte de at de ikke var alene. Hun måtte lukke døra til bøtte-kottet før mennene kom hit. Det ble stille. Etter et par sekunders venting, åpnet hun døra. Hun tittet ut. Korridoren var tom. Den eneste lyden var dunkingen i øret. Hjertet slo i ekspressfart. Hun slo av lyset og lokket toa-lettdøra forsiktig igjen. Hun gikk de to skrittene bort til bøttekottet, fant lysbryteren på veggen, slo av lyset og lukket den døra også. Hun ble stående rådvill. Hun kunne ikke bare gå. La være å vaske. Hva om hun tok feil og mennene

jobbet her likevel. Hun hadde ikke noe valg. Hun måtte finne ut hvem de var. For sikkerhets skyld smøg hun seg langs veggen dit hun trodde de hadde gått. Hun skvatt. En plutselig lyd. Fra et kontor like rundt hjør-net. En bunke papir hadde falt i gulvet. – Må du bråke sånn?! glefset en mann. – Hent dataskjermen på neste kontor. Så gjør du nytte for deg, fortsatte han. Panisk så hun seg rundt. Dørene til toalettet og bøttekottet bak henne var lukket. Utgangsdøra var for langt borte. Hun smatt inn på lageret over gangen. Hun sank ned på huk bak ei hylle. Hun holdt hendene for mun-nen for å kvele den hivende pusten. Dette var ikke virkelig. Dette hend-te ikke henne. Hun ville vekk. Hjem. Hjem til Jorge. Til de trygge og sterke armene hans. Men her satt hun. Gjemt bak ei hylle med ko-pipapir og skriverblekk mens inn- bruddstyver røsket løs flatskjermer fra kontorene rundt henne. Hun våget knapt puste da hun forstod at flere og flere flatskjermer ble satt på gulvet i korridoren. En plutselig lyd fikk henne nest-en til å skrike ut. En lystig melodi strømmet opp fra lomma. Det var mobiltelefonen. Hun tok den opp. Det lyste «Jorge» på skjermen.

32

teKst: kJetil s. Grønnestad

32

NOVELLE

– Hva var det? Den lyden? Er det din mobil? ropte den ene mannen. Den samme som hadde kjeftet. – Nei. Den er ikke min, svarte den andre. Han stilte seg i døråpninga til kontoret der kameraten løsnet led-ninger fra en dataskjerm. Han hold opp mobiltelefonen sin. – Det er ikke min heller, sa han som var lederen og strøk hånden over sin egen mobil i bukselomma. Han rynket pannen. – Det er noen her, hvisket han. Mannen i døra trakk fram en springkniv fra baklomma. – Ikke overdriv. Det er det ikke verdt, sa den første. Mannen med kniven gikk ut i korridoren. Han holdt kniven he-vet mens han lyttet etter ringelyden. Idet han gikk inn på lageret, døde ringingen ut. Mobiltelefonen lå på et bord like innenfor lagerdøra. Han plukket den opp. Det lyste «Tapt anrop» på skjermen. – Det var bare en gammel Nokia som lå på et bord her inne, ropte han. – Det må være ei kjerring som har glemt den igjen. – Ok. Kom hit. Vi har en jobb å gjøre, ropte den andre mannen.

Julia kikket gjennom sprekken mellom bordplaten og frontstykk-et på bordet hun gjemte seg un-der bakerst i lageret. En ung mann i utvasket grått joggetøy med langt lyst hår som tøt ut fra under en blå og hvit strikkelue, holdt mobiltele-fonen hun hadde lagt fra seg på bor-det før hun løp for å gjemme seg lenger inne. Hun knep igjen øy-nene. Hun hadde sett springkniven. Redselen gjorde vondt. Hun fryk-tet han skulle føle den. Men da hun åpnet øynene igjen, så hun ham gå ut. Mobilen hadde han slengt fra seg. Den trofaste telefonen hennes

var for gammel og verdiløs selv for en tyv. Da hun var sikker på at han ikke kom tilbake, krøp hun fram fra skjulestedet. Hun hørte tyvene jobbe seg lenger og lenger innover korridoren. Julia tok mobilen sin, slo den på lydløs og la den i lomma. Hun ville ikke risikere at de kunne høre det hvis Jorge ringte på ny. Hun måtte gjøre noe. Men hva? Ringte hun politiet, ville tyvene høre stemmen hennes. Ikke kom hun seg ut heller, siden de nå var mellom henne og utgangsdøra. Hun bet negler. Med ett hørte hun de komme mot henne. Hun krøp inn under bordet på ny. Hun satt sammen-krøket mens hun kikket gjennom sprekken. Både den lyse unge mannen med strikkelua, og en litt eldre mann med kort mørkt hår og svarte skjeggstubber, hastet forbi. De bar hver sin flatskjerm. Hun antok de flyttet dem til dit de brøt seg inn. Snart var det for sent å stoppe dem. Mennene brukte flere minutter på å flyttet datautstyret. Da de pas-sert forbi lagerdøra siste gang, hørte hun dem diskutere en projektor. – Den står sikkert inne på møterommet, sa den mørke. Hun så den lyse nikke og følge etter. Omrisset av springkniven bulte i baklomma. Møterommet lå i enden av kor-ridoren, bortenfor bøttekottet. Julia pleide å moppe der før hun avsluttet kvelden med toalettvasken. Hun krøp frem. Dette kunne være sjansen hennes. Sjansen til å komme seg ut ytterdøra og ringe politiet. Hun tittet ut døråpningen. Ytt-erdøra lå til venstre, omtrent fem-ti meter unna. Møterommet lå til

høyre nesten like langt borte. Døra dit var åpnet. Lyset var tent. Hun hørte mennene, men så dem ikke. Hun visste projektoren stod i bak-kant av rommet, mens kun fronten, med filmlerretet og den hvite tavla, var synlig fra korridoren. Hvis hun gikk ut for å ringe poli- tiet, var tyvene antakelig borte innen politiet rakk å komme. Hun fikk en idé. Julia listet seg bort til bøttekottet. Hun åpnet døra og hektet moppen forsiktig av vasketralla. Hun bar den med bort til møterommet. Stemmene dere inne hørtes fornøyde ut. Antakelig hadde de løsnet projektoren. Julia pustet dypt inn. Så bøyde hun seg fram, slo av lysbryteren like innenfor inngangen, lukket døra og tredde skaftet på moppen inn i dørhåndtaket slik at moppen stod i spenn mellom vegg og dørterskel. Døra åpnet seg innover så tyvene kunne ikke sprenge den opp. De måtte dra den opp. Var hun heldig, holdt metallskaftet dem innestengt lenge nok til at politiet kom. Det ble dødsens stille inne på møterommet da hun smalt igjen døra. Hun visste det var blitt belg-mørkt der inne. Hun hadde sett at de tykke gardinene som vanlig var trukket for. Så hørte hun bann-ing. Stoler som veltet da mennene brøytet seg vei. Julia løp. Like før hun smatt ut ytterdøra, så hun dørhåndtaket inn til møterommet gå opp og ned. Moppen ristet, men ga ikke etter. Ikke ennå. Hun slo nødnummer-et til politiet mens hun styrtet ned trappa. Redselen, og løpingen, fikk henne til å stamme og snakke mer gebrokkent enn hun pleide. Men til slutt forstod mannen i den andre enden av røret at hun hadde stengt to tyver inne i et møterom. Han

nølte. Det virket som han tvilte på det hun sa, men han lovet å gi beskjed til nærmeste politipatrulje. Julia satt i låst bil mens hun ventet på politiet. Hun stirret på inngan-gen til kontorbygget. Hvis menn- ene kom ut, ville hun kjøre vekk. Noen lange minutter senere blin-ket en politibil seg inn på parker-ingsplassen. Den stoppet foran inn-gangsdøra. Julia gikk ut av bilen og løp bort til dem. En ung politi-mann rullet ned bilruta. Han lyttet til forklaringen hennes. Han så skrått på henne, som om han vurderte troverdigheten hennes, før han kikket opp på kon-torbygget. Han så på Julia igjen før han konfererte med kollegaen ved siden av. De ble enige om å sjekke saken. Julia førte dem opp trappene. Hjertet banket idet hun låste dem inn. Hun så med én gang at døra til møterommet var brutt opp. Mopp-en lå på gulvet med en knekk i skaf-tet. Rasende stemmer hørtes lenger inne. Tyvene hadde nettopp brutt seg ut. Politibetjentene la på sprang. De fikk stoppet dem like før de skulle krype ut det knuste vinduet og klatre ned stigen utenfor. Hau-gen med datautstyr i korridoren levnet ingen tvil om innbruddet. Etter at innbruddstyvene var ført ut med håndjern på ryggen, kom den ene politibetjenten bort til henne. – Takk for hjelpen. Det har vært mange slike innbrudd de siste uke-ne. Tyvene trodde de skulle på nok en enkel kveldsjobb, men der tok de feil. Dette bør du belønnes for. Du har vært modig, sa han. Julia nikket stumt. Selv følge hun seg ikke modig. Bare utslitt. Nå ville hun hjem. Hjem til Jorge. Vaskin-gen fikk vente til en annen dag.

3333

Novelle

HarPer LeeSett ut en vaktPoStroMan

det er 55 år siden forfatter Harper lee gav ut boken “drep ikke en sangfugl”, men først nå kommer oppfølgeren “sett ut en vaktpost”. den handler om problemer som følger med endringene i samfunnet i sørstatene i usa. vi møter igjen scout, som nå er blitt voksen og på vei hjem til faren atticus i den fiktive byen

maycomb i alabama. men faren, som var ad-vokat og helten i første boken, er ikke lenger den tolerante mannen hun hadde vært så stolt av. Hun oppdager at han går på møter der det blir diskutert hvordan en skal opprett-holde rasesegregeringen. dette skaper en krise hos scout og hun vil bryte med faren.

Maja LundeBieneS HiStorieroMan

i maja lundes bok “bienes historie”, blir det skildret en global katastrofe, der biene spiller en hovedrolle. boken er satt sammen av tre historier fra forskjellige verdensdeler, helt fra 1850-årene til 2098. Hovedtemaet, sivilisa-

sjonens undergang, er en følge av at biene forsvinner på grunn av sprøytemidler og in-dustrielt landbruk. til tross for dette alvorlige temaet, er boken lett å lese og drives fram av fart og dramatikk.

tarquin HaLLtjeneStePiken SoM forSvantkriM

i denne boken lanserer forfatteren Hall tar-quin den matglade og sjarmerende privat-detektiven vish puri. Han er en detektivtype av den gamle sorten, mye lik Hercule poirot. nå skal han finne ut hva som har skjedd med en tjenestepike som er savnet. er hun myrdet og hvem kan tenkes å stå bak forbrytelsen? Handlingen går for seg i den indiske byen

new dehli og vi får et godt innblikk i byens kultur og sosiale skikker. under etterforsknin-gen oppstår mange dramatiske situasjoner, blant annet et drapsforsøk på vish puri selv. etter mange vanskelige situasjoner klarer den gemyttlige detektiven å få frem hva som har skjedd i saken. en skikkelig feelgood krim!

34

Litteratur på turved raNdi tveit SOLHeiM, BiBLiOteKSJeF i BreMaNGer

34

FO

TO

: HA

AK

ON

NO

RD

VIK

FO

TO

: HA

AK

ON

NO

RD

VIK

landets vakreste julemarked ilandets vakreste julemarked ilandets vakreste julemarked ilandets vakreste julemarked i

Vi satser kun på kvalitetsprodukter og ekte varer fra en rekke lokale produsenter - både profesjonelle og amatører. Hjertelig

velkommen til en koselig julehandel.

FO

TO

: HA

AK

ON

NO

RD

VIK

36

- Her er det duket for en fargerik oppsetning med vakker scenografi og overdådige kostymer! vi satser stort, og har hele ti skuespillere som skal besette de 17 rollene i forestillingen, forteller regissør bentein baard-son. Han regisserer sitt syvende stykke ved teatret.

den klassiske komedien den stundesløse er en sprudlende forestilling om stress og kjærlighet. i stykk-et møter vi den stressede hovedpersonen vielgeschrei som planlegger å gifte bort sin datter leonora til den regnskapskyndige peder erichsen. leonora ønsker på sin side å gifte seg med leander. etter hvert griper stuepiken pernille inn; hun kjenner vielgeschrei sine svakheter og legger en listig plan for å forhindre at kjærligheten blir offer for kontrollfriken vielgeschrei.

regissør baardson mener det å spille teater på tegnspråk gir forestillingen en ekstra teatralsk dybde.

- tegnspråk er, etter min mening, et rikere språk enn talespråk – mer nyansert, mangfoldig og overrask-ende. det er et rikt scenespråk! skuespillerne tar i bruk hele sitt register, gestisk og mimisk – av og til også ko-reografisk. tegnspråket er et fasetert scenespråk – det kan brukes på mange ulike måter; fra det omstendige og spektakulært overdrevne, til de helt enkle minimal-istiske virkemidler.

TEATER OGSå fOR HøRENDEselv om tegnspråket står sentralt i stykket, er den stundesløse like mye en forestilling for hørende som for døve. teater manu bruker alltid stemmeskuespill-ere i sine forestillinger. de sitter litt utenfor scenen. i den stundesløse er det kjersti fjeldstad og marit syn-nøve berg som bærer stemmene til de 17 rollene, og

ikke nok med det, de skal i tillegg spille noen av karak-terene på scenen.

SAMfUNNSAKTUELT det er ikke første gang teater manu setter opp et stykke av ludvig Holberg. i 2001 turnerte teatret rundt i norge med jeppe på berget.

- det er en fryd å få kaste seg ut i Holbergs verden igjen! det å sette opp den stundesløse har vært en drøm i over ti år, sier teatersjef mira Zuckermann, som neste år kan feire 15 år som teatersjef ved teatret.

til tross for at stykket ble skrevet i 1723, er det nok flere som kan trekke paralleller til hverdagen anno 2015.

- stykkets hovedperson, Herr vielgeschrei, er over-bevist om at han har så mye å gjøre, at han ikke får gjort noen ting! derfor bruker han tiden til å stresse og klage over at det er tiden som ikke strekker til. jeg tror det er mange som vil kunne kjenne seg igjen i nettopp det, avslutter regissøren.

OM TEATER MANU teater manu er norges eneste profesjonelle tegnspråk-teater og er i dag verdenskjent for sine forestillinger. teater manu er et turnéteater, men har sin base på grünerløkka i oslo. de har gjennom 14 år fått en sol-id plass på det norske teaterkartet, både blant publi-kum og teateranmeldere. teatret har vært nominert til Hedda-prisen fem ganger, deriblant i kategorien årets forestilling for jeg var fritz moen. i 2013 vant de for jack og bønnestengelen (beste audiovisuelle design).

TEATER MANU På NORGESTURNé MED

«DEN STUNDESLØSE»AV LUDVIG HOLBERG!

8. oktober Har teater manu, norges eneste tegnspråkteater, premiere på den stundesløse av ludvig Holberg. dette er deres største satsing noensinne og forestillingen drar på norgesturné fra 15. oktober til og med 7. november. det

er også satt opp ekstraforestillinger i oslo 13. og 14. november.

37

3838

1. Hva heter hovedstaden i libya?

2. Hva er testosteron?

3. Hvilket tre gir oss gåsunger?

4. siam var det tidligere navnet på hvilket land?

5. Hvilket uttrykk brukes i fekting for å få

fekterene til å bli klare til å duellere?

6. når er det mikkelsmesse?

7. i hvilken forbindelse ble eiffeltårnet bygget?

8. Hva er det engelske navnet for en grusbane

i tennis?

9. Hvilket fylke er norges tredje største i areal?

10. Hvilket krydder brukes ofte i ertesuppe?

11. Hva er dødvekt?

12. er sen en japansk mynt?

13. Hvilket drap utløste første verdenskrig?

14. Hva het debutsingelen til kate bush i 1978?

15. Hva het adam og evas tredje sønn, i tillegg til

kain og abel?

QUIZ1. tripoli2. mannlig kjønnshormon3. selje4. thailand5. en garde6. 29. september7. til verdensutstillingen i 18898. Clay court9. Hedmark10. merian11. mål for et skips lasteevne12. ja13. drapet på franz ferdinand, østerriks-ungarske tronfølger14. Wuthering Heights15. set

QuiZ svar

3939

Sikkerhetsbelte / Seat belt Det er påbudt å bruke sikkerhetsbelte der dette er montert. Den som er fylt 15 år er selv ansvarlig for bruken. Seatbelts must be fastned whenever seated. Anyone who is 15 years or older is respons- ible for the use of the seat belts.

Midtgang / Aisle Midtgangen skal være fri for bagasje. Hånd- bagasje kan plasseres på hyllen eller under setet. Hvis mulig, unngå å forlate plassen din mens bussen er i fart. The aisle must be free from luggage. Hand luggage can be placed on the shelf or under the seat. If possible, avoid leaving your seat while the bus is moving.

Brannslukker / Fire extinguisher Plassert like ved inngangen foran, eller under et av de fremste setene. Se etter skilt. Bruk: trekk ut sikringssplinten, prøv appara tet, pulveret legges på roten av fl ammen. Should be placed next to the front door or under one of the seats near the front. Look for the signs. Use: Pull out the safety pin, test the extin guisher, the powder should be aimed at the base of the fl ame.

Nødutganger / Emergency exits Dørene, vinduene og taklukene er bussens nødutganger. La de som sitter nærmest gå ut først. Hjelp barn og eldre. La bagasjen bli igjen! The doors, windows and roof hatches are the emergency exits on the bus. Let those who are sitting closest get out fi rst. Help children and elderly. Leave the luggage behind!

Nødåpner / Emergency door handle Montert ved hver dør. Vanligvis er dette et vri hånd tak, men også andre alternativ brukes. Bruksanvisning ved hver nødåpner. Installed by each door. This is usually a handle that turns but other types are also used. Instructions for use are found next to each door handle.

Nødhammer / Emergency hammer Finnes ved fl ere vinduer. Dersom dørene i en nødsituasjon ikke kan brukes, kan nød- hammer brukes til å knuse glassruter. Knus først langs kanten. Slå hardt. If you are unable to open the doors in an emergency situation, use the emergency hammer to break a window, by breaking the edge of the glass fi rst. The emergency hammers are mounted in the celling above the seats/aisle.

Førstehjelpskrin / First aid kit Foran i bussen. I nærheten av sjåføren, eller i hyllen over setet. Skilt viser plasseringen. Placed in the front of the bus, near the bus driver or on the shelf over the seat. A sign will show its location.

Symbolene/tegnforklaringene er standard, men kan variere med plassering fra tegning til bussene. Orienter deg derfor hvor de fi nnes på denne bussen.

The symbols/key to the symbols are standard but there may be a variation between this illustration and where they may be placed in the bus. You should therefore establish their location.

Sikkerhet i bussen / Safety on the bus

40

Kodedalen - Uranostind

DU GÅR ALDRI ALEINEwww.turapp.no/valdres

Foto: Yngve Ask - Bekledning: Fjellreven

Available on the AppStore

Get it on Google play

Tønsberg

SkienPorsgrunn Sande�ord / Torp

Gardermoen

Nebbenes, Eidsvoll

Leirvik

BerkåkOppdal

Melhus

Lundamo

Dokka

Hønefoss

Stryn

Volda

Ørsta

LomBismo

FørdeVadheim Sogndal

Årdal

FlåmVoss

Odda HaukeliRjukan Kongsberg

Seljord

Åmot

ÅlgårdSandnes

Helleland

Feda

Elverum

Trysil

nor-way.no

130 Trysilekspressen141 Lavprisekspressen160 Valdresekspressen162 Øst-VestXpressen

194 Grenlandsekspressen221 Setesdalekspressen300 Sør-Vest ekspressen400 Kystbussen430 Fjordekspressen o/Nordfjordeid431 Fjordekspressen o/Stryn450 Sognebussen670 Trønderekspressen

180 Haukeliekspressen182 Telemarkekspressen185 Rjukanekspressen191 Lavprisekspressen 192 Konkurrenten

4242

fl ybussekspressen.no

Ruter i ØstlandsområdetF1 Majorstuen - Sinsenkrysset - Linderud - Grorud - Olavsgaard - Oslo LufthavnF3 Bekkestua - Røa - Rikshospitalet - Tåsen - Storo - Økern - Oslo LufthavnF4 Ski - Vevelstad - Kolbotn - Prinsdal - Mortensrud - Ryen - Furuset - Oslo LufthavnF11 Fredrikstad - Rygge - Moss Lufthavn Rygge - Høyden - Moss - Vestby - Oslo Lufthavn

4343

drømdrømdrømKaramell-

Dumle er til hjemmekos ...... men er også deilig å nyte når du er på farten!

Med nydelig smak!

Lett å åpne!

Markedsføres i Norge av Haugen-Gruppen AS • Vestby • www.haugen-gruppen.no

Ole M

oksn

es A

S