U NS 9410:2016 - Hyllestad kommune€¦ · Materiale og metode ... For grabbprøv ane vert det...

UTFØRT I SAMSVAR MED NS 9410:2016

Eirik Leknes

2

Sub Aqua Tech AS e-post : [email protected] Dokument : MAL MOM-B Dørhella, 6980 Askvoll Gyldig frå : 24.09.2018 Revisjon nr : 5.5 Tlf: 57 73 02 30 Erstattar : 5.4 Godkjent av : EL

Dørhella, 6980 Askvoll Tlf.: 57 73 02 30 www.subaquatech.no Mobil: 975 37 139

[email protected]

Føretaksregisteret: NO 991 373 969 MVA

Tittel:

MOM-B undersøking ved Portevika 03.10.2018

Elektronisk arkiveringskode: MOM-BU0366 Portevika 03.10.2018

Sider: 30

Prosjektnummer: MOM-BU0366

Distribusjon: Offentleg

Vedlegg: 4

Forfattar: Eirik Leknes

Feltarbeid ansvarleg: Eirik Leknes

Verifisert av: Eivind Aarseth

Rapport ferdigstilt: 23.10.2018

Lokalitet: Portevika

Lokalitetsnummer: 11688

Kommune: Hyllestad

Dato for feltarbeid: 03.10.2018

Oppdragsgjevar: Erko Seafood AS

Oppdragsreferanse: Alf Vidar Skaar

Adresse oppdragsgjevar: Christian Michelsens Gate 6b, 5012 Bergen

MTB-tillating: 2340 tonn

Hovudresultat frå MOM-B undersøkinga:

Parametergrupper Indeks Tilstand Gr. II pH/Eh - - Gr. III Sensorikk 0,0 1 Gr. II+III 0,0 1

Lokalitetstilstand: 1 – Svært god

Neste undersøking: Ved maksimal belastning (uavklara tidspunkt)

Samandrag: Resultatet i frå denne MOM-B undersøkinga synte relativt lite påverka botn under anlegget. Det vart observert litt flyktig oppdrettsrelatert organisk material og fekaliar, særleg prøvestasjonane langs nordleg langside av anlegget. Med omsyn til at det var maks belastning i anlegget ved undersøkingstidspunktet, vurderer vi dette som liten grad av påverknad i frå drifta ved anlegget. Ut i frå resultata frå noverande undersøking ser det ut til at lokaliteten handterar gjeldande biomasse og produksjonssyklus på ein tilfredsstillande måte.

Stikkord norsk: NS 9410:2016

MOM-B Miljøundersøking Oppdrettsanlegg

Portevika Hyllestad

Stikkord engelsk: NS 9410:2016 Fishfarming

Environmental criterias

Askvoll, 23.10.2018 Eirik Leknes

http://www.subaquatech.no/

3


INNHALD 1. Innleiing ........................................................................................................................................... 4

2. Materiale og metode ....................................................................................................................... 5

2.1 Prøvetaking og utstyr .............................................................................................................. 5

2.2 Feltdata .................................................................................................................................... 6

2.3 Lokaliteten ............................................................................................................................... 7

2.4 Tidlegare MOM-B undersøkingar ............................................................................................ 8

2.5 Straummåling .......................................................................................................................... 9

2.6 Produksjon og fôrforbruk ........................................................................................................ 9

2.7 Merknad til undersøkinga ....................................................................................................... 9

3. Resultat .......................................................................................................................................... 10

4. Konklusjon ..................................................................................................................................... 22

Referansar ............................................................................................................................................. 23

Vedlegg 1 Ferdig utfylt B1 og B2 skjema ............................................................................................... 24

Vedlegg 2 Utsnitt av elektronisk sjøkart over området (1:50000) ....................................................... 26

Vedlegg 3 Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved kvar prøvestasjon .......... 27

Vedlegg 4 Topografisk botnkart over det undersøkte området ........................................................... 28

4


1. INNLEIING

MOM-B undersøking gjev ved gjentatt og systematisk overvaking av botntilhøva under

oppdrettsanlegget god oversikt over endringar og moglegheiter for korrigering av utviklinga dersom

undersøkinga syner for stor belastning på miljøet. Dette kan t.d. vere lengre brakkleggingstid, lågare

biomasse etc. MOM-B undersøkinga vert utført i samsvar med NS 9410:2016, og er utarbeidd med

tanke på å kunne følgje utviklinga av miljøbelastningane på lokaliteten over tid.

Sub Aqua Tech AS har utført miljøundersøkingar sidan 2000 og har etter kvart oppnådd ei brei

erfaring på dette området. Vi jobbar stadig vekk med å vidareutvikle oss for å sikre kvalitet på arbeidet

vårt, og håpar på positiv og negativ tilbakemelding for å kunne bli betre til det vi driv med.

Sub Aqua Tech AS takkar Erko Seafood AS for oppdraget.

5


2. MATERIALE OG METODE 2.1 PRØVETAKING OG UTSTYR

Framgangsmåten for arbeidet som vert gjort er basert på NS 9410:2016 sine parameter for ei B-

undersøking. Tal prøver som skal takast per anlegg er basert på tonn MTB i anlegget. Dette kan variere

frå 8-20 prøver i forhold til MTB frå 780 til 6780 tonn. Dette kjem fram av B2-skjemaet i rapporten

(Vedlegg 1). Innhaldet i grabbprøvane vert analysert for 3 parameter; faunaundersøking (Gruppe I),

kjemisk undersøking (pH og redokspotensiale) (Gruppe II) og sensoriske undersøking (gassbobler, lukt,

farge, konsistens, grabbvolum og tjuknad på slamlag) (Gruppe III). For gruppe II og III vert det gjeve

poeng etter kor mykje sedimentet er påverka. Dess meir poeng, dess meir påverka sediment. Basert

på dette vil lokaliteten få ein lokalitetstilstand som seier noko om den totale belastninga. Det er totalt

4 tilstandar, 1 – Svært god, 2 – God, 3 – Dårleg og 4 – Svært dårleg. Frekvensen av når det skal utførast

MOM-B undersøking vert styrt av kva tilstand lokaliteten kjem i.

For grabbprøvane vert det nytta ein "Van veen" grabb med prøvetakingsareal på 250 cm2. Det vert

også nytta ein vinsj med telleverk på wiren for lodding av djupne på grabbestasjonane eller eit

motorisert spel med strekkfritt 3 mm Dyneema/spectratau. Botnsedimentet i prøvane vert sikta i ei

sikt med maskevidde på 1 mm for deretter å bli overførd til ein kvit balje for å leite etter eventuell

infauna og epifauna. Dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snigle, skjell) større enn 1 mm vert silt ut.

Lodding i samband med utarbeiding av topografisk botnkart, berekning av posisjon for kvar

grabbprøve med meir vert gjort med ein kombinert kartplottar/GPS og ekkolodd av typen Garmin

GPSmap 525s eller 526s. Kartvedlegg og figurar brukt i rapporten vert laga i MapSource versjon 6.13.4.

Topografisk botnkart vert laga i programmet Geocap Seafloor versjon 7.1.2.

Dei kjemiske undersøkingane omfattar måling av surleiksgrad (pH) og redokspotensial (Eh) i

sedimentet, samt temperatur og salinitet målt i vassøyla. Instrumentet WTW Multi 3430 vert nytta til

å måle salinitet og temperatur ved 0,5 og 5 m, med bruk av digital elektrode (TetraCon 925). TetraCon

325 (analog) for måling av salinitet og temperatur, vert nytta som reserveelektrode. For hydrografiske

profilar (temperatur og salinitet) vert det nytta ein CTD av typen DST Logic CTD i frå Star-Oddi. For

handsaming av data frå CTD vert det nytta programvare av typen SeaStar versjon 7.80.

Feltinstrumentet Hach H160 med Radiometer Analytical platina og referanse elektrode, og Hamilton

Double Pore elektrode, vert nytta for måling av høvesvis redoks og pH. Instrumenta vert kalibrert med

bufferar som har tilnærma sjøtemperatur. Sondane vert oppbevart i sjøvatn mellom målingane.

Sonder for måling av redokspotensial, vert kontrollert mot buffer/ standardløysing (vanlegvis på 475

mV) for avvik før bruk. Elektrode for måling av pH, vert kalibrert mot standardbuffer 7,0 og 4,0.

6


2.2 FELTDATA

Temperatur og salinitet ved 0,5 m djup var høvesvis 11,6 ᵒC og 23,6 psu. Ved 5 m djup var

temperaturen 12,1 ᵒC medan saliniteten var 24,5 psu. Brukte vatn frå 5 m djup som sjøvassbuffer på

elektrodane. Redokselektroden synte eit avvik på +6 mV når den vart kontrollert mot standardbuffer

på +475 mV. Tilstand på pH elektroden (slope) ved kalibrering var 87,1 %. Redoks og pH i sjøvassbuffer

var høvesvis 182 mV og 8,0. Temperatur i pH buffer ved kalibrering var 9,8 ᵒC. Maksimalt GPS avvik

ved undersøkinga var om lag 2,5 m. Det var nordvestleg lett bris, overskya og opphald under

feltarbeidet. Temperaturen i luft var 9,7 ᵒC. Figur 1 og Figur 2 syner temperatur og salinitet målt

nedover i vassøyla.

Figur 1 Temperatur målt med CTD i vassøyla

Figur 2 Salinitet målt med CTD i vassøyla

0

10

20

30

40

50

60

70

80

8 8,5 9 9,5 10 10,5 11 11,5 12 12,5 13 13,5 14

Djup

ne (m

)

Temperatur (ºC)

Prøvestasjon 1

0

10

20

30

40

50

60

70

80

20 20,5 21 21,5 22 22,5 23 23,5 24 24,5 25 25,5 26 26,5 27 27,5 28 28,5 29 29,5 30 30,5 31 31,5 32

Djup

ne (m

)

Salinitet (psu)

Prøvestasjon 1

7


2.3 LOKALITETEN

Lokaliteten ligg plassert i Storakersundet, på austsida av øya Skorpa i Hyllestad kommune Sogn og

Fjordane. Botn under anlegget skrånar forholdsvis bratt mot sørvestleg retning, og ut mot dei djupare

delane av Storakersundet (Vedlegg 4). Djupna under anlegget varierar i frå om lag 50-100 m.

Sedimenttypen er dominert av fjell, og nokre stader eit tynt lag sediment på overflata av fjellet,

beståande av sand og grov skjelsand. Stålanlegget ved lokaliteten består av seks 24x24 m bur, og

lengde og breidde på anlegget er høvesvis 133x56 m (Figur 3). Lokaliteten Elveneset (33077) er næraste

lokalitet i høve Portevika, og ligg om lag 3,9 km i sjølinje mot nordaust. Lokaliteten Skreda (38577) ligg

om lag 5,2 km i sjølinje mot sør-sørvest (Figur 4).

Figur 3 Orto-foto av anlegget (Fiskeridirektoratet, u.d.). Biletet er noko utdatert sidan dei fire

austlegaste bura er fjerna i frå anlegget.

8


Figur 4 Avstand til andre lokalitetar (Fiskeridirektoratet, u.d.)

2.4 TIDLEGARE MOM-B UNDERSØKINGAR

Sub Aqua Tech har utført seks MOM-B undersøkingar ved lokaliteten tidlegare (Tabell 1). Førre

undersøking i 2016 var ved maks belastning i anlegget, og resultatet synte hovudsakleg lite påverka

sediment. Lokaliteten kom i tilstand 2 ved undersøkinga i 2008, som også vart teke ved maksimal

belastning i anlegget. I ettertid har anlegget blitt endra, og ved noverande undersøking var det seks

bur i anlegget (tidlegare 10 og 12).

Tabell 1 Oversikt over tidlegare MOM-B undersøkingar, miljøtilstand og biomasse ved tidspunkt for undersøkinga ved lokaliteten

Tidspunkt for undersøkinga Miljøtilstand Biomasse Firma som utførde undersøkinga

04.10.2016 1 493 tonn Sub Aqua Tech AS





17.12.2006 1 Nyleg sett ut Sub Aqua Tech AS

9


2.5 STRAUMMÅLING

Sub Aqua Tech har målt vassutskiftingsstraum ved lokaliteten i to høver. Begge målingar vart teke

om lag 60 m aust for dagens plassering av anlegget. Første måling var ved 2 og 17 m djup i perioden

okt. – nov. 2005 med 30 min måleintervall. Resultatet i frå målinga synte gode straumtilhøve i snitt

ved 2 m djup (5,9 cm/s), der dominerande fluks veksla hovudsakleg mot sør og nordaust. Ved 17 m

djup synte målinga middels straumtilhøve i snitt (3,6 cm/s), og dominerande straumaktivitet

hovudsakleg mot sør. Målinga synte elles tidvis uryddige straummønster i overflata, men at netto

transport av vassmassane gjekk mot sør og sørvest på høvesvis 2 og 17 m djup.

Det vart målt ny vassutskiftingsstraum i perioden jun. – jul. 2011 ved 5 og 15 m, med 10 min

måleintervall. Det vart målt god straumstyrke i snitt (5,7 cm/s) ved 5 m djup, med dominerande

straumaktivitet hovudsakleg mot sør. Ved 15 m djup vart det måla svak straumstyrke med 1,6 cm/s i

snitt. Relativ fluks var også mot sør ved dette djupet. Netto transport var mot sørleg retning ved begge

djup.

2.6 PRODUKSJON OG FÔRFORBRUK

Det var 694 tonn biomasse i anlegget ved tidspunkt for denne undersøkinga. Inneverande

generasjon i anlegget vart sett ut i april 2017, og anlegget skal etter planen vere ferdig utslakta i løpet

av november/ desember 2018. Per no er det ikkje planlagt nytt utsett ved lokaliteten.

Tabell 2 Oversikt over produksjon og fôrforbruk dei tre siste og inneverande generasjonane

2.7 MERKNAD TIL UNDERSØKINGA

Sidan botn under anleggsområdet hovudsakleg er dominert av fjell (svaberg), var det ikkje mogleg

å måle kjemiske verdiar ved denne undersøkinga. Vi har likevel vurdert undersøkinga som tilstrekkeleg

sidan sensoriske parameter ikkje gav inntrykk av at tilstanden på botn var verre enn innhaldet i

grabben. I enkelte høve erfarer vi bobling i samband med grabbing og dårlege sensoriske parameter,

samtidig som det ikkje er mogleg å måle redoks og pH (for lite og/eller ueigna sediment). Dette var

ikkje tilfelle ved denne undersøkinga.

Generasjon Produksjon Fôrforbruk Kommentar

V-17 1035 tonn 1367 tonn

V-15 924 tonn 1089 tonn

V-12 670 tonn 735 tonn

10


3. RESULTAT Kort orientering om resultat for kvar enkelt grabbprøve med referanse til nummerering i vedlagde

kart og B1/B2 skjema (Figur 5).

Figur 5 Oversikt over prøvestasjonar og tilstand ved kvar enkelt stasjon. Blå ring = tilstand 1, grøn

ring = tilstand 2, gul ring = tilstand 3 og raud ring = tilstand 4

11


Prøvestasjon 1: Posisjon – N61 11.332 E5 05.169, djup – 63 m Type botn Bratt og kupert stein/fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand, grus og grov skjelsand Restsediment etter siling - Dyr 10-20 Polychaeta som truleg var av typen Capitella capitata Organisk materiale Litt flyktig oppdrettsrelatert organisk material på overflata av

sedimentet. Lauv i frå overflatevegetasjonen Redokspotensiale og pH For lite og ueigna sediment til å måle redoks og pH Lukt, fekalier, bobling, fôr Bitar med fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Nokre teikn til påverknad, men relativt lite sett i samanheng med

maks belastning i anlegget.

Før siling

12


Prøvestasjon 2: Posisjon – N61 11.334 E5 05.188, djup – 54 m Type botn Bratt og kupert stein/fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand, grus og småsteinar Restsediment etter siling - Dyr 10-20 Polychaeta, både sandrøyrsbyggjande, og av typen Capitella

capitata Organisk materiale Litt flyktig oppdrettsrelatert organisk material på overflata av

sedimentet. Redokspotensiale og pH For lite og ueigna sediment til å måle redoks og pH Lukt, fekalier, bobling, fôr Bitar med fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Beggiatoa på ein av steinane. Relativt lite påverka hardbotn

Før siling

13


Prøvestasjon 3: Posisjon – N61 11.316 E5 05.239, djup – 51 m Type botn Kupert stein/fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand og knuste skjelrestar Restsediment etter siling - Dyr <10 Polychaeta av ukjent type Organisk materiale Litt flyktig oppdrettsrelatert organisk material Redokspotensiale og pH For lite og ueigna sediment til å måle redoks og pH Lukt, fekalier, bobling, fôr Nokre bitar med fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Lite påverka prøvestasjon

Før siling

14


Prøvestasjon 4: Posisjon – N61 11.325 E5 05.214, djup – 56 m Type botn Kupert stein/fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand og knuste blåskjelrestar Restsediment etter siling - Dyr <10 sandrøyrsbyggjande Polychaeta Organisk materiale - Redokspotensiale og pH For lite og ueigna sediment til å måle redoks og pH Lukt, fekalier, bobling, fôr Nokre bitar med fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Lite påverka prøvestasjon

Før siling

15


Prøvestasjon 5: Posisjon – N61 11.304 E5 05.236, djup – 73 m Type botn Kupert stein/fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand, grus og blåskjelrestar Restsediment etter siling - Dyr 10-30 sandrøyrsbyggjande Polychaeta Organisk materiale - Redokspotensiale og pH For lite og ueigna sediment til å måle redoks og pH Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Ingen teikn til påverknad

Før siling

16


Prøvestasjon 6: Posisjon – N61 11.290 E5 05.205, djup – 96 m Type botn Fjellbotn med eit tynt sedimentlag på overflata Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand og grus Restsediment etter siling - Dyr 30-50 sandrøyrsbyggjande Polychaeta Organisk materiale - Redokspotensiale og pH For lite og ueigna sediment til å måle redoks og pH Lukt, fekalier, bobling, fôr - Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Det måte gjerast to forsøk, sidan grabben ikkje lukke seg på 1.

forsøk. Ikkje synlege teikn til påverka sediment

Før siling

17


Prøvestasjon 7: Posisjon – N61 11.294 E5 05.193, djup – 93 m Type botn Fjellbotn med eit tynt sedimentlag på overflata Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand, grus, grov skjelsand og knuste blåskjelrestar Restsediment etter siling - Dyr 20-40 Polychaeta som hovudsakleg var sandrøyrsbyggjande Organisk materiale - Redokspotensiale og pH For lite og ueigna sediment til å måle redoks og pH Lukt, fekalier, bobling, fôr Nokre bitar med fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Lite påverka prøvestasjon

Før siling

18


Prøvestasjon 8: Posisjon – N61 11.297 E5 05.178, djup – 92 m Type botn Kupert stein/fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand, grus, småsteinar og tomme blåskjel i frå

anleggsinstallasjonen Restsediment etter siling - Dyr 20-40 Polychaeta, både sandrøyrsbyggjande men også av typen

Capitella capitata og Vigtorniella/Ophryotrocha Organisk materiale Litt flyktig oppdrettsrelatert organisk material på overflata av

sedimentet. Redokspotensiale og pH For lite og ueigna sediment til å måle redoks og pH Lukt, fekalier, bobling, fôr Nokre bitar med fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Beggiatoa på eit av blåskjela. Nokre teikn til påverka hardbotn

Før siling

19


Prøvestasjon 9: Posisjon – N61 11.302 E5 05.169, djup – 92 m Type botn Kupert stein/fjellbotn Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand, grus og knuste blåskjelrestar Restsediment etter siling - Dyr 10-20 Polychaeta, både av typen Vigtorniella/Ophryotrocha og

sandrøyrsbyggjande Organisk materiale - Redokspotensiale og pH For lite og ueigna sediment til å måle redoks og pH Lukt, fekalier, bobling, fôr Litt fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Relativt lite påverka sediment

Før siling

20


Prøvestasjon 10: Posisjon – N61 11.306 E5 05.157, djup – 93 m Type botn Fjellbotn med eit tynt sedimentlag på overflata Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand, grov skjelsand og knuste blåskjelrestar Restsediment etter siling - Dyr 30-50 Polychaeta, både Vigtorniella/Ophryotrocha og

sandrøyrsbyggjande Organisk materiale - Redokspotensiale og pH For lite og ueigna sediment til å måle redoks og pH Lukt, fekalier, bobling, fôr Nokre bitar med fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Relativt lite påverka sediment

Før siling

21


Prøvestasjon 11: Posisjon – N61 11.310 E5 05.143, djup – 96 m Type botn Stein/fjellbotn med eit tynt sedimentlag på overflata Mengde sediment i grabben Under ¼ full grabb Farge på sedimentet Grå Sediment før siling Finkorna sand, grus, småsteinar og knuste blåskjelrestar Restsediment etter siling - Dyr <10 sandrøyrsbyggjande Polychaeta Organisk materiale - Redokspotensiale og pH For lite og ueigna sediment til å måle redoks og pH Lukt, fekalier, bobling, fôr Nokre bitar med fekaliar Karakter på prøvestasjon Svært bra Kommentarar Lite påverka sediment

Før siling

22


4. KONKLUSJON Dette var 7. B-gransking ved lokaliteten Portevika. Lokaliteten har for det meste hamna i tilstand

1 med unntak av ei undersøking med tilstand 2. Undersøkinga i frå 2016 vart også utført ved maks

belastning i anlegget, og resultata den gongen synte lite påverka botn under anlegget. Noverande

undersøking følgjer same mønster, med liten grad av påverka sediment under anlegget.

Det vart observert litt flyktig oppdrettsrelatert organisk material og fekaliar, særleg

prøvestasjonane langs nordleg langside av anlegget som ligg nærast land. Som påpeika tidlegare i

rapporten, var det ikkje mogleg å måle kjemiske verdiar. Det meste av botn under anlegget består av

stein/fjellbotn, og truleg av same karakter som landkonturane like nord for anlegget. Dette er

svabergliknande formasjonar, som er gunstig med tanke på oppdrett. I kombinasjon med

tilfredsstillande straumtilhøve og stein/fjellbotn vert organisk material meir eksponert med tanke på

nedbryting og spreiing over eit større areal.

Ut i frå resultata i frå denne undersøkinga samt tidlegare, handterar lokaliteten gjeldande

biomasse og produksjonssyklus på ein tilfredsstillande måte. Det er ikkje planlagt nytt utsett for

kommande år, og det er difor venta at brakkleggingsperioden vert lengre enn den har vore tidlegare.

I NS 9410:2016 vert miljøtilstand på lokaliteten delt inn i fire kategoriar (1 – 4) der 1 er best og 4

er dårlegast (uakseptabel). Lokaliteten ved Portevika kom i tilstand 1, som vert rekna som svært god

(Vedlegg 1). I høve til NS 9410:2016 skal det ved lokalitetstilstand 1 gjerast ein ny MOM-B undersøking

ved neste maksimale belastning (tidspunktet er uavklara sidan det framleis ikkje er planlagt nytt

utsett).

23


REFERANSAR

Aarseth, E., 2005. Straummåling utført for UFO Laks AS, 6964 Korssund, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 18s.

Aarseth, E., 2006. MOM-B undersøking utført i samsvar med NS 9410:2000 for UFO Laks AS, 6964 Korssund , Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 16s.

Aarseth, E., 2008. MOM-B undersøking utført i samsvar med NS 9410:2007 for Bolstad Fjordbruk AS, 5003 Bergen, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 19s.

Aarseth, E., 2010. MOM-B undersøking utført i samsvar med NS 9410:2007 for Bolstad Fjordbruk AS, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 19s.

Aarseth, E., 2011. Straummåling utført for Erko Seafood AS, 5012 Bergen, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 20s.

Fiskeridirektoratet, u.d. Elektronisk sjøkart. [Internett] Available at: https://kart.fiskeridir.no/ [Funnen 11 Oktober 2018].

Leknes, E., 2016. MOM-B undersøking ved Portevika, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 30 s.

Moen, F. E. & Svensen, E., 1999. Dyreliv i havet : håndbok i norsk marin fauna. Kristiansund: KOM forlag.

Norsk Standard, 2016. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg, NS 9410:2016: Standard Norge.

Sunde, B. K., 2014. MOM-B undersøking ved Porten i Hyllestad kommune, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 25s.

Sunde, B. K. & Aarseth, E., 2012. MOM-B undersøking utført i samsvar med NS 9410:2007 for Erko Seafood AS, Christian Mikkelsensgate 6B, 5012 Bergen, Askvoll: Sub Aqua Tech AS, 20s.

NS 9410:2016Firma: Erko Seafood ASLokalitet: Portevika

PRØVESKJEMA B1 og B2Lok.nr.: 11688

VEDLEGG 1Dato: 03.10.2018

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11Botntype: B (bløt) eller H (hard) H H H H H H H H H H H

I Dyr Ja = 0 Nei = 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

pH Målt verdi - - - - - - - - - - -II Eh Målt verdi - - - - - - - - - - -

+ ref verdi 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0pH/Eh Frå figur D.1 -

- 214

Gassbobler Ja = 4 Nei = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Lys/grå = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Brun/sort = 2Ingen = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0Noe = 2Sterk = 4Fast = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

III Myk = 2Løs = 4v < ¼ = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0¼ - ¾ = 1v ≥ ¾ = 2

0 - 2 cm = 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 02 - 8 cm = 1> 8 cm = 2

0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 00,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,01 1 1 1 1 1 1 1 1 1 11

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,01 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1

9,8 ᵒCSjøvannstemeratur 0,5 m 11,6 ᵒCSjøvannstemeratur 5 m 12,1 ᵒC

8,0182 mV

1 9,7 ᵒC234

Indeks

Tilstand, prøveReferanseelektrode:

Lukt

GrParameter Poeng

Prøvenummer

Tilstand, gruppe II

Farge

Buffertemperatur

pH sjøEh sjø

Tilstand

Konsistens

Grabbvolum

Tykkelse på slamlag

SUMKorrigert sum (*0,22)

Tilstand prøveTilstand gruppe III

Middelverdi gruppe II og IIITilstand prøve

pH/Eh Korrigert sum Indeks Middelverdi

1≥ 3,1 Meget dårleg

< 1,1 Meget god Sedimenttemeratur1,1 - < 2,1 God2,1 - < 3,1 Dårleg

LOKALITETSTILSTAND

Sub Aqua Tech ASDørhella, 6980 AskvollTlf.: 57 73 02 30

epost: [email protected] frå: 09.07.2018

Erstattar: 2.2

Dok ID: B1 og B2 skjemaRev nr: 2.3

Godkjent: EL

NS 9410:2016Firma: Erko Seafood ASLokalitet: Portevika

PRØVESKJEMA B1 og B2Lok.nr.: 11688

VEDLEGG 1Dato: 03.10.2018

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

N61 11.332 E5 05.169

N61 11.334 E5 05.188

N61 11.316 E5 05.239

N61 11.325 E5 05.214

N61 11.304 E5 05.236

N61 11.290 E5 05.205

N61 11.294 E5 05.193

N61 11.297 E5 05.178

N61 11.302 E5 05.169

N61 11.306 E5 05.157

N61 11.310 E5 05.143

63 54 51 56 73 96 93 92 92 93 96

1 1 1 1 1 2 1 1 1 1 1

- - - - - - - - - - -

Leire - - - - - - - - - - -

Silt - - - - - - - - - - -

Sand X X X X X X X X X X X

Grus X X - - X X X X X - X

Skjelsand X - - - - - X - - X -

X X X X X X X X X X X

X X X X X X X X X X X

Pigghuder - - - - - - - - - - -

Krepsdyr - - - - - - - - - - -

Skjel - - - - - - - - - - -

Børstemark 10-20 10-20 <10 <10 10-30 30-50 20-40 20-40 10-20 30-50 <10

Andre dyr - - - - - - - - - - -

- X - - - - - X - - -

- - - - - - - - - - -

X X X X - - X X X X X

- - - - - - - - - - -

Fôr

Fekalier

Dyr (tal)

Informasjon frå prøvepunkt Prøvepunkt

Tal forsøk med prøvetakar

Bobling ved prøvetaking

Sediment-type

Posisjon

Djup (m)

Beggiatoa

Steinbotn

Fjellbotn

Kommentar

Sub Aqua Tech ASDørhella, 6980 AskvollTlf.: 57 73 02 30

epost: [email protected] frå: 09.07.2018

Erstattar: 2.2

Dok ID: B1 og B2 skjemaRev nr: 2.3

Godkjent: EL

Vedlegg 2

Data and information contained in this Product are © 2002-2007 Her Majesty the Queen in Right of Canada, Canadian Hydrographic Service / Sa Majesté du chef en Canada, Service hydrographique du Canada and/or Nautical Data International, Inc., license no. 240502001-001/2 and 021704-087. Portions may be © United Kingdom Hydrographic Office. Portions © BSH 2005-2007. Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH), Germany, license no. 8095-01/2004-02 ÖA03. Portions © Bolina - Editrice Incontri Nautici 2004-2007. Portions © EMA 2007. Estonian Maritime Administration. Portions © FMA 2004-2007. Finland Hydrographic Office, license no. FMA 877/721/2004. Portions © HHI 2002-2007. Reproduced with the permission of the Hydrographic Institute of the Republic of Croatia and Adriatic Sea Pilot. Portions © HNHS 2004-2007. Reproduced with the permission of the Hellenic Navy Hydrographic Service, license no. 171.7/22/03 . Portions © Hydrographica 2005-2007. Portions © IHM 2003-2007. Reproduced with the permission of the Instituto Hidrográfico de la Marina, Spain and the UK Hydrographic Office, license no. ES AC-001-Garmin. Portions © IHP 2003-2007. Reproduced with the permission of Instituto Hidrográfico, Portugal and the UK Hydrographic Office, license no. PT AC-002-Garmin. Portions © IHS 2004-2007. Reproduced with the permission of the Icelandic Coast Guard and the UK Hydrographic Office, license no. IS AC-001-Garmin. Portions © IIM 2002-2007. Reproduced with the permission of the Istituto Idrografico della Marina, Italy . Portions © KMS 2002-2007. Reproduced with the permission of Kort and Matrikelstyrelsen, Denmark, license no. G.9-2002. Portions © LHS 2007. Maritime Administration of Latvia. Portions © NHS 2001-2007. Reproduced with the permission of Norwegian Hydrographic Service, license no. NO 24/021001/1. Portions © NLHO 2005-2007. Reproduced with the permission of the Hydrographic Office of the Netherlands and UK Hydrographic Office, license no. NL AC-002-Garmin. Portions © RNO 2005-2007. Reproduced with the permission of the National Hydrographic Office, Sultanate of Oman, OM A-C-001-Garmin. All rights reserved. Portions © SAN 2002-2007. Reproduced with the permission of the Department of Defence - South Africa. Portions © SHOM 2005-2007. Reproduced with the authorization of the Service Hydrographique et Oceanographique de la Marine (SHOM, www.shom.fr), France, Contract no. E 67/2005. Portions © SMA 2003-2007. Reproduced with the permission of the Swedish Maritime Administration, license no. 03-01453. This product has been derived in part from material obtained from the UK Hydrographic Office with the permission of the UK Hydrographic Office and Her Majesty’s Stationery Office. © British Crown Copyright (2001-2006). License no. GB AC-002-Garmin. All rights reserved. © Garmin Ltd. or its subsidiaries 1995-2007

Vedlegg 3

Elektronisk sjøkart (Garmin) som syner anlegget og tilstand ved dei ulike prøvestasjonane samt utsnitt av eit større kart som synerplassering av lokalitet i forhold til Sogn og Fjordane.

I

-. ,·, ••

Eirik Leknes

Tekstboks

Vedlegg 4a Topografisk botnkart i 3D som syner plassering av prøvestasjonar. Oppløysing: 6x6 m

3 •

I

J I

• I

I

I I

I

J I

• I

;I

I II, ..

' ..:

J E:,.

ft

""

r.

·-.

• ·,

... ! .v

',.

Eirik Leknes

Tekstboks

Vedlegg 4b Topografisk botnkart i 3D og orto-foto som syner plassering av prøvestasjonar i høve anlegget. Oppløysing: 6x6 m

l.

1

• y

I IE.

--,-;

,.I

I ·,

,J \

-- ',

·l

.--

\.,-. I

..._.t«

,,.

·;

.,

• I • ..,·•:-

..

"'

,.

..j

'J t

« A

; '

,

=::

IJ

._...

;

--i I I:

I

'IIJ

' II

• •• -

' I

Eirik Leknes

Tekstboks

Vedlegg 4c Topografisk botnkart i 2D og orto-foto som syner plassering av prøvestasjonar i høve anlegget. Oppløysing: 6x6 m

U NS 9410:2016 - Hyllestad kommune€¦ · Materiale og metode ... For grabbprøv ane vert det...

Documents

Transcript of U NS 9410:2016 - Hyllestad kommune€¦ · Materiale og metode ... For grabbprøv ane vert det...