Innhold:

— Bli kritisk

— Vi må ha mer kunnskapom hvilke negative konsekvenser genteknologi kangi for natur og mennesker.Det mener forskerne somstår bak et ny-opprettetinstitutt i Tromsø som skaldrive kritisk genforskning.

• side 6

- Bli grønn

— Bedrifter som vil overleve, må bli miljøvennlige,sier Alan Knight i denbritiske salgsgigantenB&Q.

• side 8

— Bli bilfri

Byplanlegger Gustav Nielsen mener handelsstandenmå satse på gågater ogtrivelige handelsområder,framfor tilgjengelighet ogparkeringsplasser.

• side 9

530 nye medlemmer fikkNatur og Ungdom da degikk ut og spurte ungdomdirekte om de ville blimedlem.

• side 11

Tilfeller av krybbedod er tiprosent høyere i omrider medhøy konsentrasjon av sot ogmikropartikler fra diesel—lhrurensning enn i omrader med

lav konsentrasjon, viseramerikansk undersøkelse.Norske eksperter mener dettebor undersokes nærmere.

• side 4

— Uhort, mener Naturvernlbrhundets nestleder Erik Solheim.Flan mener Stortingets vedtak om

å opprette nasjonalparken ikkeapner ibr i endre grensene.Norges vassdrags- og energiverkanheikler ikke tillatelse tilkralhitbygging.

• side 3

Grønnere vindfra sentrum?Mange lbrventer en gronnerekurs fra en ny sentrumsregjerlng.N&M BuDetin har sett nærmerepa hvordan sentrumspartienesmiljopolitikk kan bli.

• side 5

Natur& B l111Ltill•I.mi.iø

nr.162.oki,1997 9.ûrgang utgitt av Norges Naturvernforbund

«— Tyve forskere kan— ‘....I—

hevde norsk suverenitet på Svalbard likegodt som driften av

kuligruvene. »S I.IiARIN KSPT 51 WILI,v ()snu N(

TIL N iiosi 4

Vil bygge ut inasjonalpark

Skaper strid: KjosiiesJjordeii Kraftverk onsker a bygge ut innenJr iia,sjona!parkgrensene iJostedalsbreeii Nasjonalpark. (lilustrasjonsfoto Jan Arve Dale/Samfoto)

Jostedalsbreen nasjonalpark kan bliberørt av kraftutbygging i iølstravassdraget. Kjøsnesfjorden kraftverk,som står bak planene, mener grensene tilnasjonalparken kan justeres slik at

— Bli medlem utbyggingen kan gjennomføres.

Diesel kan gi krybbedød

Redaktør (konst):Jens Petter Toldnæs.

Redaksjon: Sin Lehne Nilsen.Audun Garberg. Kristian Jahre.

Adresse: Postboks 6891St Olavs plass, 0130 Oslo.Tif: 22 99 33 00.Faks: 22 9933 10.Direkte: 22 99 33 + 71 (Toldnæs),72 (Nilsen), 74 (Garberg),22 (Jahre)E-post: redn@sn.no

Neste utgave: 16.10.1997.

Abonnement: 199/år(privatpersoner), 500/år(bedrifter)

Annonser: TIf: 2271 9220.Faks: 22 71 92 38.

Trykklng Gan Grafisk. Trykketpå 100% resirkulert papir.

Norges Naturvernforbund:Samme postadresse som N&MBulletin. Web:hup://www.rigo.grida.no/naturvernE-post: nat urcrnnaturvern.no

norsk fagpresse®

En svensk jeger har fatt Naturvardsverkets tillatelse til :i jakteliur og orrfugl med armbrøst,melder bladet Jaktm:irker &Fiskevatten. Avgjørelsen har hitt

hard kritikk fra politiet og detsvenske jegerforbundet.

Årsaken til den unike dispensasjonen er at mannen har enhorselsskade som gjør hamekstremt Ihlsom far høye lyder. Ilikhet med Norge, er detvanligvis bare lov ä jakte medkruttdrevne vapen i Sverige. S

N&M Bulletin

AUDUN GARBERG

Kraftverket har mi levert enielding om den planlagte

utbyggingen. Utbyggingen vil gien irsproduksjon pa 245 gWh,drøyt halvparten av Alta—utbyggingen.

Vil endre nasjonalparkenEnkelte av vanninntakene villigge innenlhr grensen tilJostedalshreen nasjonalpark.Krafiverket vurderer ogsiregulering av Vidunderdalsvatnetpa grensen til nasjonalparken.

— I Ibrarbeidet til nasjonal-

N&M Bulletin

AUDUN GARBERG

Fra første januar 1998 skulle detvært totalforbud mot eksport avfarlig avfall fra land i OECD tilland utentbr OECD. l3asel-konvensjonen tradte i kraft iseptember 1995. Da ble eksportav farlig avfall til land utenforOECD lbrbudt. Avfall til resirkulering og gjenbruk skulle forbysfra januar 1998, men na sprekkertimeplanen. Bare Norge, Finlandog Luxemhourg har til ntratifisert (godkjent) avtalen.Konvensjonen trer ibrst i kraft tremåneder etter at 70 land harratifisert den.

parken ble det sagt at grenseneskal justeres slik at utbyggingenkan gjennomføres, sieradministrerende direktør PerStoregjerde, i Sunnijord energisom har aksjemajoniteten iKjosneslj orden kraltverk.

Delte er uhort og må ikkekomme pa tale, sier ErikSolheim. Solheim er nestleder iNaturvernfbrhundet og bor iFørde. 1-Jan mener Stortingetsvedtak om Li opprette nasjonalparken ikke apner for å endregrensene.

KonfliktfyltUtbyggingen kan være konflikt-

AvventerVedtaket om forbud mot

eksport av farlig avfall varenstemmig. Men debatten visteat uenigheten likevel var stor,sier avdelingsdirektor Ellenllambro i Miljoverndepartementet.

6. - 10. oktober skal partene il3asel-konvensjonen møtes iMalaysia. Pa parismøtet blir detbestemt hvilke typer avfall somomfattes av konvensjonen.

Mange land avventer dettepartsmotet far de ratifiserer. Deter nok ogsa noen som hele tidenhar vært skeptiske til avtalen ogderfor ikke har ratifisert denennå, sier I Iamhro.

l’lt ut fra hensynet til landskapog miljø, skriver kraftselskapet isin beskrivelse av planene.

«Frilutislivet er vurdert å blipavirket i stor grad. Omradenerundt Jostedalshreen er myebrukt av totturister, skiløpereog brevandrere», star det imeldingen til kraftselskapet.

Ogsa de delene av utbyggingen som ligger utenfbrnasjonalparken vil virke negativtinn, mener Solheim:

— Reguleringsmagasin,inntak og anleggsvei vil gibetydelige inngrep i høyljellsnaturen nær nasjonalparken. Deter ikke mulig a gjennomføredenne utbyggingen uten negativekonsekvenser for Jostedalsbreennasjonalpark.

— Trenger energien

Storegj ende papeker at naturinngrepene er redusert i forholdtil tidligere planer.

Vi prøver :i ta så storenaturhensyn som mulig. Vi bør

Australia og Japan er blant delandene som argumenterte mot ettotalforbud, og ønsker mulighetfor å inngå spesialavtaler enkelt-land i mellom. llambro regnerimidlertid med at de fleste land vilnatifisere avtalen etter møtet iMalaysia.

Israel og MonacoIsrael og Monaco har søkt om ålå samme status som OECD-landene - forbud mot eksport avfarlig avfall til land utenfor

Norske fiskere er nødt til åutnytte hele fisken. som farse.hode, magesekk og lever, for åmote stadig økt konkurranse omressursene og sterkere prispress.Det mener Stiftelsen Rubin(Resirkulering og utnyttelse av

også tenke på at alternativet ergass og kull. I Ijor var vi på hektatil a få sirømrasjonering. Skal vivære attraktive får næringsetablering ma vi ha sikkerhet Iårlevering, sier Storegjerde.

Solheiin har hørt detteargumentet for, og oppfordrerkraftverket til å forkaste planenetil Ibrdel for et biobrenselanleggi Førde.

Nei fra NVEI sommer anbefiilte Norgesvassdrags- og energiverk atdet ikke blir gitt tillatelse tilregulering av Trollebotsvatn iJølster koinniune. Årsaken varat vannet ligger innenlbrJostedalsbreen Nasj onalpark.

Når meldingen nå er levert, erneste skritt konsekvensutredningog deretter konsesjonsbehandling. Dersom det blir gitt konsesjon kan utbygging starte i1999, og verket kan sta ferdig i år2002.

OECb, men tillatelse tilinnbyrdes handel. LilleputtstatenMonaco utloser neppe noen strid,landet vil sannsynligvis bli tattopp på grunn av sin geografiskeplassering. Israels status er derimot omstridt. Ilambro varsler atNorge vil gå mot at landet fårsamme staus som OECD.

— En utvikling i retning av atstadig tiene land kommer inn giret større omrade å eksportere til.Dette vil kunne utvannekonvensjonen, sier Hambro.

organ iske hiprodukter i Norge).Det kastes over 250 000 tonn

hipnodukter fra norske fiskehaterhvert ar. Rubin mener dette harpotensial Iår a skape verdier imilliardklassen.

2 Natur & miljø Bulletin nr. 16 • 1.997

utitI av Norg.s Naturvernforbund

nr. 16 • 1997 Natur & miljø Bulletin 3

Vil bygge ut i nasjonalparkKjøsnesfjorden kraftverk vil bygge ut

iølstravassdraget kloss opptil og delvis

inne i iostedalsbreen nasjonalpark. Kraft-

verket innrømmer selv at utbyggingen

kan bli konfliktfylt.

Cl bort

N&M Bulletin!

For under 200 krener kan du gi bort en gave som eraktuell, durn er ned i posikassa 26 ganger i året ogbidrar å LoH onpe søkelyset på natur- ogrnj0 : - i Norge. Nytfigere g-et;ps får duikke I

Når eivler inn kupongen under, refurnerer vi et—‘ til cieg samt en innbetalingsblankett. t

i mentet løper fra første utgave etter ati: fl )»teLngen er reqistrert

JA, jeg vil gi bort etgoveabonnement på N&M BuUetn!

Civers navn:

____________

Adresse:

______________

Postnr. /sted:

Jeg vil gi abonnementet til:

Navn:Adresse:Postn r. /sted:

Veldig viktig vekstI forrige nummer skrev N&M Bulletin om Miljøheiinevernet, som

med sine 85 000 deltagere, brukbar økonomi og jevn vekst markereret unntak i miljobevegelsen om dagen. I denne utgaven finnes det nye

solskinnshistonier fra henholdsvis Natur og Ungdom ogRegnskogsfondet.

Natur og UngdoIn har, som ved underskriftskampanjen motgasskraftverk, vist at de er norgesmestre i mobilisering. Det de vil får

de til. De siste to ukene har organisasjonen okt medlemsrnassen mcdti prosent ved å satse intensivt pa verving i to byer - Bergen ogTrondheim. Det er imponerende - kort og godt. Natur og Ungdom harved gjentatte anledninger i sin tredvearige historie vist at det ikke er

størrelsen, men kvaliteten pa organisasjonen, som teller nar viktigemiljøsaker skal markeres og vinnes. Det er likevel grenser for hvorliten en organisasjon kan bli for den mister sin slagkrafl. Det er lett åforstå, men det kan likevel være vanskelig å gjøre noe med nan det gårutforbakke. Med sin suverene forakt for såvel gasskraft somtyngdekraft er Natur og Ungdom et eksempel Iår resten avmiljobevegelsen. -

En tredje miljoorganisasjon, Regnskogståndet, er i år med påOperasjon Dagsverk. Dugnaden vil sansynligvis bringe indianerne i

Amazonas et tosifret antall Inillioner kroner til hardt tiltrengte skole-og utdanningsprosjekter. Den lille internasjonale organisasjonen påGrtinerlokka har nok engang bevist at fordums suksesser med såveltjorarets TV-aksjon som tidligere Operasjon Dagsverk ikke har vært

tilfeldige.Pa tross av departementer og direktorater som skal tale naturens

sak; miljøorganisasjonene er viktige. Ikke ilinst når interessen Iår

in i Ijosporsinal synes i være nede i cii holgedal . Organisasjonene vil

Il tid kunne levere premisser og ga foran der det o fIi.nt I ige ikke tør.Mi Ijobevegelsen har i til legg evnen til a tape en sak den og da — for sa

N&M BulletinKRISTIAN JAHRE

Tilfeller av krybbedod er tiprosent høyere i omrader medhøy konsentrasjon av sot ogmikropartikler fra dieseldrevnekjøretøyer enn i omrader med lavkonsentrasjon.

Det mener forskere fra «USEnvironmental ProtectionAgency and the National Centerfor I [ealth Statistics» i Maryland,USA å kunne pavise. Forskernehar studert fire millioner babyer i86 amerikanske byer - født iperioden mellom 1989 og 1991.Undersøkelsen er beskrevet ibladet Environmental HealthPerspective.

N&M BulletinKRISTIAN JAHRE

Vindmøller er ikke lenger PetterSmart-prosjekter for spesieltinteresserte. I Rogaland Iåridealistene selskap av stadig fleretunge aktorer som ønsker autnytte vindkraft. Fylkeskommunen har derfor invitertforskjellige interesser for alage retningslinjer [hr hvorvindmøller kan stå.

Det er gledelig at flere ogflere vil utvinne vindkraft, menutviklingen bør være kontrollert.Tida er nå moden for a kommesammen med utbyggere, naturvernere og andre interesser for å

Kan være alvorlig-— Dette er veldig interessant.I [vis undersøkelsen er riktig,er det alvorlig, sier OlaDidrik Saugstad. I [an erprofessor i barnesykdommer vedRikshospitalet.

Saugstad forteller atforurensning generelt har blittdiskutert i forbindelse medkrybbedød, men at det ikke ertrukket noen konklusjoner.

Ogsa professor Torleiv OleRognum ved rettsmedisinskinstitutt pa Rikshospitalet trorluftforurensning kan ha noe å si.Rognum er en av pionéreneinnen krybbedødsforskning iNorge.

— Miljøet som omgir barna

se hvor det kan være gunstig åplassere vindmoller, sier planlegger Kjell-Ove Ilauge iRogaland i’lkeskommune.

Hauge ønsker å kartlegge toting: hvor er det rent tekniskmest gunstig a plassere vindmøller.’ Og hvor er det estetiskog landskapsmessig hest?

I slutten av oktober samlesalle vindmølle-interesserte iRogaland for å diskutere dette.

— Alle må medNaturligvis må vindmøllene

sta der det er mye vind. Det betyrat de må plasseres steder det ikkeer så mye som skjuler dem.Mollene er store konstruksj oner.

er svært viktig. Det er interessantse hva barna poster inn og hva

de får i seg av forurensning, sierhan.

Dramatisk nedgangSigarettroyking hos mor ogbarnets liggestilling regnes for åvære de viktigste risikofåktorenefor krybbedod. Avsloringene avdette har ført til dramatisknedgang i antall krybbedodsfall.I 1989 døde 142 barn ikrybbedod i Norge. Nå har talletligget stabilt på omlag 35 i aretde siste fire årene.

Nedgangen kom etter atman begynte å legge barnet påryggen i stedet for magen.Dessuten røyker gravide kvinnermindre, sier Saugstad.

Må forske merSelve arsaken til krybbedod erimidlertid enna ukjent. ogRognum mener det er myeforskning som gjenstår.

Undersøkelser har vist at

og mange er skeptiske til storeruvende vindmolleparker. Spørsmalet er om vindrnollene borklumpes sammen eller om deskal spres utover, sier Ilauge,

han understreker at dette erting man ma flnne ut av ifollessskap. Det er derfor sværtviktig at alle involverte deltar idiskusjonen.

Naturvernere jubler— Vi roper hurra. Dette er en

sak vi’ har jobbet med lenge.Na prøver endelig fylket ågripe ondet ved roten. Hittil harvi ikke hatt klare regler forhvor og hvordan vindmøllerskal plasseres. [Foldningene harvært at kommunene selv mattefinne ut av dette. Det ville blitthelt feil, sier Ingvald Erga,fylkessekretær i Naturvern-forbundet i Rogaland. 1’rga harselv en vindmølle paeiendommen sin.

Krybbedød er betegnelsen på plutselig,uventet og uforklarligspedbarnsdød.

Omlag 35 barn dør årlig i

krybbedød i Norge.

barn som har dodd av krybbedødhar hatt surstotlh’iangel, og atkroppens immunsystem har reagert mot et eller annet. 1-Iva vet viikke, men vi kan ikke utelukkesot og luftforurensning, sier han.

— Mest sannsynlig erkrybbedød en kombinasjon avytre forhold og arvestotfer. Ved åta bort noen ytre påkjenninger,som luftforurensing, vil visannsynligvis kunne berge en delunger. Dette er imidlertidhypoteser vi ma jobbe mer med,sier Rognum. I

Kina tredoblerenergiforbruket

Kina vil tredoble sitt energi-forbruk innen år 2020, spårVerdensbanken i rapportenChina 2020’.

I dag dekker kineserne 75 prosent av sitt energiforbruk medkull, 17 prosent med olje og seksprosent med vannkraft, skriveravisen Inlormation.

Verdensbanken forventer atforbruket av energi vil stige medfire-fem prosent i aret. I)ersomkinesisk industri brukte energienlike efihktivt som i OECD-landene ville Kina klare seg medet kullforbruk 15-20 prosentunder dagens.

Et annet stort miljøproblemer annforurensning. Befolkningen i byene har økt med over200 millioner fra 1978 til 1995.Men under 20 prosent avspillvannet fra husholdningeneblir renset. I

N&M BulletinAUDUN GARBERG

— Sentrumspartiene har tradisjonelt ikke vært sa vekstortenterte som Arbeiderpartiet og Iløyre,påpeker Frode Berglund ved Institutt for samfunnstårskning i Oslo.[an Iår støtte av I leidi Sorensen,

leder i Naturvemfbrhundet:Tidligere har de mest

utbyggingskåte hatt regjeringsmakten. Og argumentet har oftevært at vi «ma», ikke at vi vil.Slik kan man bare argumenterenår man sitter i regjeringsposisjon. sier Sørensen. I saker der detre partiene er uenig tror hunlikevel dagens politikk blirvidereført.

DagsordenEn viktig nøkkel til regjeringensinnflytelse er at den bestemmer

Regjeringen må skrinlegge deto planlagte gasskraftverkene,krever Naturvernforbundet.

— Hvis det blir bygd gass-kraftverk, vil en justisministerfra sentrum lede aksjonene motmiljøaktivister. Det bør regjeringen tenke over, sier Sørensen.

Sørensen mener den nye regjeringen må endre Norges mandat til de internasjonale klima-forhandlingene. Norge må fra-vike kravet om at vi skal hamulighet til å øke utslippene ogvi må si nei til differensiertemål - at landene fr forskjelligereduksjonsmål, krever Sørensen.

— Norge må gå inn forforpliktende utslippsreduksjoner, minst på linje med hva EUhar gjort.

Naturvernforbundet kanakseptere at det åpnes for «fel

hvilke saker som settes padagsorden. I saker som utbygging av øvre Otta og Snohvitfoltet bestemmer regjeringen selvnar og om sakene skal fremniesfor Stortinget. Riktignok harStortinget har ogsa mulighet til åfå saker opp til behandling ed alegge frem egne forslag.

Støtte fra egne velgereBestemmer regjeringen seg for aføre en mer miljøbevisst politikk,kan den regne med støtte fraegne velgere.

Det har vist seg ganskelenge at Venstres velgere er sværtmiljøbevisste. De er ofte mer positive til vern enn SVs velgere.Senterpartiet har etter hvert kommet etter, men bar et problem medprinliernæringene. Og Kristeligfolkepartis elgere er stort settpostive til miljø, sier Herglund. I

les gjennomføring» det vil si atet land kan øke sine utslipp, motå redusere dem tilsvarende iandre land. Men Sørensen stiller ett krav: Denne «handelen»må foregå mellom de i-landenesom har forpliktet seg til å redusere utslippene av klimagasser.

Krav og forslagI tillegg til klimapolitikken harNaturvernforbundets leder seksoppfordringer til regjeringen: -

• Lag enjordvernplan for Norge.• Si nei til gen-modifiserte produkter som er antibiotika-resistente, insekts—resistente, ellertåler sprøytemidler.• Si nei til patent på liv.• Satsningen på kollektivtrafikkmå bli større.• Skrinlegg regionsfelt Østlandet.• Strengere krav til luftkvalitet.•

N&M Bulletin forsøker her å gisvar på hvilken politikk ensentrumsregjering vil føre pånoen områder.

GasskraftSentrumspartiene er mot deplanlagte gasskraftverkene,

Status: Har lovet stortingsmelding om resultatet av klima-forhandlingene. Da vil spørsmålet om bygging av gasskraftverkene bli behandlet av Stortinget.

Øvre OttaPartiene går inn Iår vern, menendelig avgjørelse tas avStortinget. Etter planen skalsaken behandles av Storinget imars neste år, men en nyregjering bestemmer selv narsaken skal opp i Stortinget.

RovdyrVenstre vil prioritere rovdyreneder det oppstar konflikt medhusdyr. Regjeringspartiene eruenige. Sannsynlig at dagenspolitikk blir videreført, men myeavhenger av hvilket parti som Iårmiljovernministeren.

BarskogvernSenterpartiet vil nok hindre at nyeomruder blir vernet. Skogeiernefar kanskje større erstatning?

Olje og gassutvinningSnøhvit-feltet i Barentshavet blirneppe apnet for olje- og gassutvinning. Sentrumspartiene vilbegrense leting og utbygging avnye IcIt. Alle partiene harprogramfestet sin motstand motoljeboring i Barentshavet. Derforkan den planlagte leteboringen iBarenishavet Nord ogsa blistoppet.

Olje- og energidepartementetkan glemme planene om a ga overfra konsesjoner pa leteboring til aauksjonere bort lete-tillatelsene.

Vei ogjernbaneUnder behandlingen av Norskvei- og veitrafikkplan i Stortingets samtårdselskomite foresloSenterpartiet og Krf paplussninger pa nærmere 15 milliarder

de kommende ti arene. Underbehandlingen av Jernhaneplanenfor samme periode foreslo de åøke investeringene mcd attemilliarder.

Men paplusninger til minstepensjonister, kontantstotte tilsmåbarnsfainilier og økt satsningpå helse star høyere pa prioriteringshsten. Dermed kan

6 Natur & miljø Bulletin nr. 16 • 1997

N&M BulletinSIRI LEHNE NILSEN

For å bruke genteknologientrygt, må vi ha mer kunnskap omhva som kan gi negativekonsekvenser for natur ogmennesker, sier Terje Traavik,profi.ssor ved Universitetet iTromsø. han er en av seksforskere som star bak det nyeinstituttet.

Mye av forskningen vil dreieseg om overfåring av genermellom lbrskjellige arter, såkalthorisontal genoverforing.

— Malet er å hindre atuonsket gen-overfbring skjer iforbindelse med bruk av genteknologi, sier Traavik.

Håper på sentrumskamerateneGenok skal holde hus i Tromsø,og ha lokaler pa Universitetetsomrade, nær Regionsykehuset oglbrskningsparken.

— Nærheten til forskningsmiljøene er viktig. Men vi skal

(IPS:) FNs organisasjon forernæring og landbruk (FAO) erbekymret over virkningenesom værfenomenet EI Niiio harpà jordbruksproduksjonen iLatin-Amerika.

Intense regnskyll med store oversvoinmelser. dramatiske stormer,vind og rckordhoye temperaturerog tørke opptrer stadig oftere.

Mest sårbare ibr klima-endringer er foreløpig landene iMellom-Amerika. Noen stederhar man kommet heldig ut. som iChile, hvor regnet har gjort vil-karene fbr korndyrking bedre.Det samme gjelder lbr l3rasil og

være et uavhengig forsknings- ogkompetansesenter, sier Traavik.

Instituttet ble Ibrmelt opprettet sist i september. Foreløpiger finansieringen uklar, menTraavik håper på at sentrumskameratene vil åpne lommeboka.

— På tideTraavik mener det var på høy tidat det ble opprettet et instituttsom ser spesielt på muligeskadevirkninger av genteknologi.I lan mener lbrskere som jobbermed produksjonsrettetgenteknologi ikke kan ivareta detaspektet fullt og helt.

— Forskere som bruker allsin kreativitet pa å komme framtil et godt produkt, kan ikkesamtidig være like kreative papotensielle problemer produktetkan føre med seg. Det blir somå kjøre pa autostradaen i200 kilometer i timen medbremsene pa. De forskjelligemiljoene ma selviblgeligsamarbeide, men de bor ha sinegen identitet, sier han.

Uruguay.Men FAO frykter at hvis

regnet fortsetter ut året, vilIblgene totalt sett bli alvorligefordi de høye temperaturene ogoversvømrnelsene vil reduserekornavlingene mot slutten avåret.

Øst i Brasil er det alleredeklart at kornavlingen er rammet.Pa Peru-kysten får man finefruktavlinger pa grunn avvarmen, men mangelen pa vanner merkbar. Både der, i Boliviaog Eucador er det erklærturmtakstilstand.

El Niflo har sitt opphav i enuvanlig havstrøm i Stillehavet.

Han mener det burde satsesbetydelig mer på forskning påskadevirkninger.

Traavik får støtte av ViggoMohr i Norges forskningsråd.

— Vi har oppfordret samtlige departementer til å brukemer penger på dette området,sier han.

Mohr kan bekrefte atanslagsvis 700 millioner blebrukt til bioteknologisk forskning i Norge i fjor.

— En betydelig andel avdette - i alle fall halvparten -

går til moderne genteknologi,sier Mohr, men presiserer at

tallene er høyst usikre.— Vet du hvor mye som

brukes til forskning på skadevirkninger?

— Nei, det har vi ikke tallfor. Men det er en beskjedenandel, sier Mohr. Samtidigunderstreker han at det er viktigfor Norge også å drive produkt-rettet forskning på genteknologi, som en «kunnskapsberedskap».

Hvis alle land rundt ossbegynner å bruke genmodifiseile organismer, er det viktigat norsk næringsliv har et godtkunnskapsgrunnlag.

Genøk i gang i TromsøNorsk institutt for gen-økologi (Genøk) er

— Lite penger til negative sideropprettet. Instituttet, som holder til i

Tromsø, skal forske på skadevirkninger

av genteknologi..

nr. 16 • 1997 Natur & miljø Bulletin 7

— I Norge ble det i fjor brukt rundt 700 mIllioner kroner til

produktrettet bloteknologi. Det eneste forsknlngsprogrammet

jeg vet om som tar for seg negatIve mlljøvlrknlnger er

Forsknlngsrådets satsing på 3—.4 mIllIoner, sier professor

Terje Traavlk ved UniversItetet i Tromsø.

5

Bruker du opp reklamebudsjettet ditt

på å treffe flere enn du har behov for?

Dramatisk vær gir mindre mat

A/S Norske Shell

0000

EXIDEExide Sønnak ASMoloveien 3, N—3190 Horten

Exide Sønnak AS er medlem av denverdensomspennende Exide Group, en avverdens største produsenter av oppladbarebatterier, med solide forsknings- og utviklingsressurser som vil være umulig for en enkeltbedrift å bære.

•

. . ——

—g--—-

—4,

-4.-’

.4’

Teicion: 22 54 98 50, lnterntt www.Iagpresnno—I-— -

fagpressen®NORGES MEST TREFFSI KRE M EDIEKANAL

8 Natur & miljø Bulletin nr. 16 • 1997 nr. 16 • 1997 Natur & miljø Bulletin 9

N&M Bulletin

OLE P. PEDERSEN

Knight var nylig i Norge for ålbrtelle om 13&Qs strategi pa etmote i Norsk forum lbr tropiskskog. Her viste han til hvordanB&Q, som er en av Europasstørste kjeder hva gjelder salg av

varer til hus og hjem (møbler,interior, hagemobler osv.), hartatt miljøet pi alvor.

Og hva mer er: Knight eroverbevist om at idet et stortselskap setter miljøkrav innen sinbransje. sa endres konkurranse-situasjonen ogsa br andreselskaper innen samme omrade.Tar ett stort firma miljohensyri,vil ikke kundene akseptere atkonkurrentene vender det doveoret til det grønne budskap.

Vannbasert maling blir kravBare den mengden miljø

inlbrmasjon som spres i skolen,

20. oktober:

Kurs om bioenergi fra skogen. Arr.:Bl.a. Energigården, tel. 61 33 6090.

7.—8. oktober:

Nordisk bioenergikonferanse 1997.Arr.: Norsk bioenergiforening,63 8404 14.

20.-31. oktober:

Siste forhandlingsmøte om ny avtaleunder klimakonvensjonen, Bonn.

er et sikkert tegn pa at kundene iframtiden vil stille større krav; desom gar pa skole i dag har rett ogslett større kunnskaper. Tamaling som et eksempel. Vi sierna til vare produsenter at dc mautvikle vannbasert maling. Omfem ar kommer nemlig kundenetil å kreve dette. Da nytter detikke i begynne utviklingen omproduktene om fem ar. Det rnaskje na, sier Knight.

Knight viser til problemeneShell havnet i da selskapet ønsket a dumpe platllbrmen BrentSpar. Bedrifter vil ikke ha rad tilslike miljøskanda]er, lbrdi publikum mister tilliten til firmaet.

Miljøsjeli.n har valgt åsamarbeide med den uavhengigeorganisasjonen FSC for å låmerket selskapets treprodukter,ogsa lordi en uavhengig sertifisering gir større troverdighethos kundene. B&Q har tjernetalle produsentbaserte miljø—

24.—2. ktober:

Seminar på Universitetet i Oslo:«Production and trade — environment and developement».Arr.: Senter for utvikling og miljø,tlf. 22 85 89 19.

30.—31. oktober:Bioenergi som lokal energikilde.Planlegging og bruk i kommuner ogfylker. Arr.: Bl.a. Energigården,tlf. 61 336090.

merker pa sine varer, lhr atkundene ikke skal lbrvirres avtvilsom markedsfirmng.

FSC sertifiserer tømmer, ogFSC-merket tømmer tilfredsstiller de krav miljobevegelsenstiller til uttak a’ tømmer frablant annet regnskog. Innen tre årskal alle treprodukter i U&Qenten være godkjent av FSC,eller være laget av resirkulertmateriale.

Knigt har ingen tall pahvordan B&Qs miljøsatsing hargitt utslag i omsetningen, menviser til en anseelig mengdepresseklipp som bevis pa atsatsingen i det minste ikke gjørnoen skade.

— Kan ikke la kunden tamiljøansvaretMiljøsjefen mener ogsa det ergalt av butikkene a skyvemiljøvalget over på kunden.

— Sporsmalet om hva som erbra og dårlig regnskogsmaterialeer tbr eksempel meget vanskelig.Kunden, som kanskje kjøper énytterdør i sitt li kan ikke for-ventes a sette seg inn i problemstillingen. B&Q. som kjøper inn75.000 dører i aret, har et klartansvar. Vi presenterer kunden foren løsning pa problemet, sierKnim.ht.

Som følge av at B&Q nustiller krav til alle sine leveran—dører om at hogst og produksjonskal forega i trad med FSCs krav,har ogsa fl&Qs konkurrenterbegynt å gjøre det samme.

4.—5. november:

Fagseminar om kloakkrensing ogslambehandling i Grimstad.Arr.: Høgskolen i Agder ogGrimstad kommune, 37 25 04 26.

5. november:

Kurs om bioenergi fra skogen. Arr.:Bl.a. Energigården, tlf. 61 33 60 90.

Sivilingeniør og byplanleggerGustav Nielsen tar livet av

handeisstandens yndlingsmyte:At flere parkeringsplasser ogfremkommelighet lbr bilen girokt handel. Nielsen har påoppdrag av Miljøverndepartementet laget en grundig rapportom emnet.

— Folk betaler i dyredommer for a dra til steder hvordet er trivelig. I landelen over—fokuserer pa tmlgjengelighet, mendet er miljøkvalitet byene mangler, sier Nielsen.

Byene ma legge restriksjoner pa bruk av bil. Da blir demer attraktive og antall besøkende øker. Da l3ogstadveien varstengt for biltrafikk en lørdag iseptember var det så tettpakketmed fblk at man nesten ikke komfram.

— Tredoblet antall gågater-— Er ikla’ markedet forgagati’r bgnnset?-— København tredobletantall gagater, og fikk tre gangersa mange folk i gågatene. Førhadde vi ikke Aker Brygge iOslo. Na er det stilt av folk der,

og like fullt pa Karl Johans gate.Det er lenge til vi når grensen Iårantall gagater.

Oslo og Bergen kan mangedoble antall gågater, menerNielsen. I Trondheim er det firstog fremst vedlikehold av gatenepa vinterstid som må bli bedre.

— For mye synsingMen Nielsen minner om atbyutviklingen ikke bare skal skjepa handelens premisser.

I landelsstanden har låttpåvirke utviklingen for mye. Dehar Iår darlig innsikt i hva somskal til Iår a skape et godtbymiljo. De Ileste gagater eretablert mot handelens vilje, mendet er de som tjener mest pa dem.Jeg har enna til gode å se et godtgagateprosjekt bli tilbakefort tilbiltrafmkk.

Ett av problemene er at alle er«eksperter» i trafikksporsmal.

— Politikken baseres ofte pasynsing. Det går politikk i sakenefor ekspertisen får dem.— Er det nmmdig får li’.si pmt)

a vi,mne tilbake kunder fraljopesentrene?

Pa lang sikt tror jeg det,hvis bysentrene bli mer attraktiveog ikke prøver å konkurrere pakj opesentrenes premisser.

— Korte avsta,mdei: stor,utvalg ogfinva7 hele an’t gir vel

k/øpi’si ofrene ?— Undersøkelser viser atIbIk liker a gå nar de handler.handling er underholdning, ogutvalget i de største kjøpesentrene er langt mindre enn ibysentrum. Været spiller selvsagt en rolle. Men det er stor forskjell pa å gå langs et oppvarmetfortau pa Karl Johans gate, og å

vasse i snohauger pa torget iTrondheim.

— Skal være triveligPa ett omrade har byene like

vel noe å lære av kjøpesentrene:Det skal være trivelig å handle.

Rapporten «Handel, tilgjengelighet og bymiljø» er lagetpå oppdrag av Miljoverndepartementet og distribueres avStatens Ibrurensningstilsyn. •

‘ ApotekeneiTrøndelag

Bli grønn eller gå konk

Ordet er ditt AI5

— Kundene blir mer og mer miljøbevisste.

Bedrifter som vil overleve, må omstille

seg i dag. Det er budskapet til Alan

Knight, miljøansvarlig i den britiske salgs

giganten B&Q. Selskapet samarbeider

med Forest Stewardship Council (FSC)

for å miljømerke alt trevirke selskapet

selger.

Handelsstanden har liten peiingHandelsstanden er ensidig opptatt av

tilgjengel ighet og parkeringsplasser. Den

glemmer at de fleste kundene ikke

kommer med bil.

N&M Bulletin

ørstaStålindustri AS

MELANDKOMMUNE

‘7BRANN VEL EN ET

AUDUN GARBERG

AKZO NOBELThors Kemiske Fabrikker

Nalrnilrrrn

EnFOEnergiforsyningensFellesorganisasjon

ivaretar fellesinteressene til kraft-selskapene og energiverkene i Norge.De 250 medlemsbedriftene — mednærmere 20 000 ansatte — har investert200 milliarder kroner i anlegg for åprodusere og fordele elektrisk kraft.

Telefon: 67119100Telefaks: 6711 9110Internett: http://www.enfo.no

flILJØlflDU5TRlet sv’(skap Scancent

IEÆ1 IMJ I1 ‘S7 LT1?

Vi Ji.r ch.t kmitIZrt c, sitsty’rt dLL ttir

Stikk litliorn I’cLlcskjopet — det ina,nc,r st:’. !

—

LZLjti

10 Natur & miljø Bulletin nr. 16 • 1997 nr. 16 • 1997 Natur & miljø Bulletin li

Behovet for å sprøyte motsykdommer avhenger avtemperatur, luftfuktighet ognedbør. Noyaktige værmelclingertil bøndene kan deribr Ibretil en riktigere bruk avsproytemidler, sier I lakon

«Utdanning til frigjoring» ermottoet til Operasjon Dagsverk(OD), som arrangeres hver høst.I ar vil omlag 225 000 elever iungdoms- og videregaende skolegi en dags arbeid til støtte ibrindianerne i Sør-Amerika. Multiplisert med en daglonn pa omlag250 kroner blir det en anseligsum penger til hjelp lbrYanoinami-, Waiapi- og lhcanouidiancrne. Alle de tre stammenelever i Amazonas.

— Innsamlingsresultatet varierer noe fra år til år, men liggersom regel rundt 25 millioner kroner, sier kampanjeleder ÅshildKarevokl. til N&M l3ulletin.

Magnus hos Plantefiwsk.I lan sier at bruken av sproyte

midler har gått ned de sistearene, og antar at værmeldingenemedvirkent til det.

Prosjektet startet i 1988, oglbr to år siden var alle de52 værstasjonene pa plass. Nåjobber Planteforsk med a bedrematen å presentere og distribuere

Slutt på kranglingI ijor var OD-aksjonen til inntekttbr Afgahanistan omstridt ogpreget av krangel pa grunn avTaliban-geriljaens frambrd.

Det var uheldig, men i arer det heldigvis ingen problemer.Dette e’r’en aksjon alle er enigeom, og vi har lått en mengdepositive tilbakemeldinger, sierKarevold.

Førti firvilligeOD «varmer opp» før aksjonenmed Internasjonal Uke sombegynner 10. oktober. Da skalførti frivillige Ibredragsholderebesøke skoler landet rundt ogmotivere elevene Iår den storedugnaden 23. oktober.

værvarslene pa.Vi har rundt 350 faste

brukere av tjenesten. De erinne daglig eller ukentlig.I tillegg kommer en dellilibldige brukere.

Værstasjonene registrererautomatisk nedhorsmengder,temperaturen i jord og luft,luft Ibktighet og hladfuktighet.Alt dette påvirker faren for atsopp eller insekter angriperavlingene.

Ut fra dataene lager videtaljerte varsler og gir rådom både vanning og sprøyting,sier Magnus. Ilan påpeker atsamtidig som bruken avsprøytemidler reduseres, sparerbøndene penger.

Mindre sproyting

(IPS:) Peruanske bønder harredusert bruken av sprØytemidler. Det har ført til mindreinsektplager.

Tidligere brukte bøndene i byenUrquillos i Andesfjellene storemengder gift mot insekter.Midlene var dyre, og førte ifølgelokalbefolkningen til flere aborter og mer sykdom. Na går bøndene inn for å gjenopprette dennaturlige ballansen ved hjelp avgamle inka-teknikker. Etter to aruten sprøytemidler, har skadenegått ned med 12 prosent. Na ermidlene bare i bruk i nødstilfeller.

Utviklingsland bruker hvertar rundt to milhoarder kronerpa insektmidler. Men oftevokser problemene med bruken.Årsaken er at giften ildce bareutrydder skadeinsektene, menogså skadeinsektenes fiender.Dermed kan mindre plager breseg og bli alvorligere enn deellers ville ha blitt.

— Insektmidler er vanligvisikke nødvendig, sier entomologen Fausto Cisneros ved Detinternasjonale potetsenteret iPeru.

Organisasjonen vervet 530 nyemedlemmer i løpet av en uke sisti september. Del utgjør 10 prosent av hele medlemsmassen.Vervingen har hittil konsentrertseg om Bergen og Trondheim.

Vår oppskrift er å ga rettpa folk og spørre om de vil blimedlem. Vi har bevisst unngåttalle dikkedarer og finurlighetermed å fortelle hvorfor de skal blimedlem hos oss, sier AlfredFidjestøl, nestleder i NU.

Natur og Ungdom har storgjennomstromming av medlemmer. I snitt pleier organisasjonenmi miste mellom I 300 og 1 800medlemmer i året, mens tilgangenav nye har vært noe mindre. Medden responsen NU har hatt paverving i høst, regner organisa—

sjonen mcd øke medlemsstalleifor første gang siden den grønnebolgen var pa topp i 1991.

Mange har tydelig lyst til åbli medlem. Det mmi bare væretilgjengelig nok. Det ser ut somflere nå synes det er greit å støtteen organisasjon kun økonomisk.Da ma vi ogsa gå ut pa gata ogfortelle folk at vi trenger dem,sier Fidjestøl.

Natur og Ungdom har lagtvekk nesten alt arbeid i sekretariatet for å prioritere verving.Nå går de løs på Oslo, og i løpetav kort tid håper de å ha værtinnom de ileste steder hvor detferdes mye ungdom.

— Miljovernorganisasjonerer nødt til å ta vervearheidet meralvorlig. Skal vi få gjennomslagIår de store grunnleggende samfunnsendringene, ma vi bli størreenn vi er i dag, sier Fidjestøl. I

N&M BulletinSIRI LEHNE NILSEN

— Med kunstgjødsel kan du såplantefro i frakken din om du vil,og fmi et godt resultat. Økologiskegrønnsaks- og urtedyrkere harstørre problemer. De er avhengigav jord som inneholder passeligmed god næring Iår småplantene, forteller Liv Birkelandi Norsk senter for okologisklandbruk Norsok).

I dag er det så vanskelig å fåfått på godkjent økologisk jord,at mange gårdbrukere Iårdispensasjon til å bruke ikkeøkologisk.

En del bønder lager ogsåsin egen såjord, og har godeerfaringer med det. Men plutselig et år kan de oppleve at plan-lene blir skrantne, sier l3irkcland.

Norsok har nå satt i gang

arbeidet med å finne fram til godokologisk jord.

Vi vil teste ut det somfinnes pa markedet, men ønsker i

første rekke å utvikle metodersom gjør den enkelte produsent istand til å lage sajord selv. Det ermye bedre enn å frakte okologiskjord langveisfra, sier Birkeland.Hun peker på at kommuneneetter hvert blir pålagt å sortere utorganisk avfall. Det kan være enkjemperessurs som næringsrikkompost til økologiskegårdhrukere, mener hun. I

Vil ikke ha øko-ostNorske forbrukere kjøperminimalt med økologisk ost.NKL har de siste årene importertslik øst fra Danmark, men vilslutte hvis salget ikke tar seg opp,skriver Jordvett.

SKARVIKGode værmeldinger =

mindre giftGode værmeldinger reduserer bruken av

WLu M NATO R sprøytemidler, mener Planteforsk.

52 små værstasjoner over hele landetSPESIALFIOMA I TEKNISK flELYSNING

_________________

skal hjelpe bøndene5 Resultatene fås

per telefon eller internett..

__________________________

N&M Bulletin

Gå ut og verv!Natur og Ungdom (NU) ser ut til å øke

Mitsubishi Motors CoMMC Norge AS ... et sekicop Motor GrvppeoPoetboks 43 Risiokko, 0516 OsloKonfor østre Aker vo 62TeleFon: 2265 1420Pass: 22649699

medlemstallet for første gang på syv år. såjord.

N&M Bulletin

SIRI LEHNE NILSEN

KRISTIAN JAHRE

Såjord sårt savnetøkologisk jordbruk stoppes av mangel på

FØRDE KOMMUNE

MobiI®

225 000 dagsverk forindianerneOperasjon dagsverk går av stabelen 23. oktober.

Da vil nærmere en kvart million norsk skole-

elever ta et felles skippertak for indianerne i

Amazonas.

N&M Bulletin

i-Ren ASj.

JENS P. TOLDNÆS

I

TOSHIBA

svanemerkede kopimaskiner

Støtt

Naturvernforbundet!

Tif. 22 99 33 00

I

0

I:.)

0

fl. -,

Ettersendes ikke vedA-BLAD varig adresseendring

Returadresse:Natur & miljø I3ulletin

Boks 6891 St Olavs plass0130 Oslo

12 Natur & miljø Bulletin nr. 16 • 1997

Fiskere forgifter fugl

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

Fra tuir er det kjent at blyhagi fra

jakt kan lbrgilie vatmarker.Det er derfor fbrhudt å brukeslik ammunisjon i og omkringsarbare omrader.

Na viser det seg at sportsfiskere ogsa kan være ansvarligfr at tbiler i vatmarksomraderdør av akutt blylbrgi ttning. Sakalte splitthagl er arsaken. Splitthagler sma blysokker med et hakksom klemines rundt snoret.

Kastes etter brukSplitthagl brukes erfårings

messig bare en gang. Ftter brukkastes de som regel i vannet ellerstrandkanten. Med andre ord er deen tbrbruksvare, sier OyvindFjeldseth, liskesteliskonsulent iNorges Jeger- og Fiskeforbund.

Feldseth vet ikke hvor myebly norske sportsfiskere kasterfra seg, men forteller at detselges mellom tre og fbm tonnsplitthagl i Danmark arlig. I lananslar tallet til å ligge pa omtrentsamme ni a i Norge.

Forveksier med steinl”aren ved splitthagl er at fugllhrveksler det nied stein og tardet opp i krasen for å male oppmaten. Resultatet kan bli akuttblyforgitining.

— Dette er fiwst og fremst etlokalt problem som vil oppstarundt populære fmskeplasser. Detfinnes ingen anslag pa omIingetav problemet, men vi mottar fratid til annen meldinger om atlhgl har død av blyforurensningpa denne maten. Mest utsatt erfugl rundt grunne fiskevannhvor det fmskes mye medmeitemark. Men problemet ersannsynligvis ikke veldig stort,mener Fjeldseth.

— hva mcd alle blyslukcr ogsom 1,/jr lij4g’fldc pa

l’iznn

— De vil selvsagt lbrvitremed tida, men det er ikke detsom anses som det storsteproblemet med hlyutslipp frasportsfiske. Mengden er såpassliten. Bly som fisk iår i segkommer mer fra sakalt difTustorurensning, det vil si bly somfinnes i nedbør og lignende, sieFjeldseth.

Kjent i SverigeI Sverige jobber Greenpeace medbåde grunneiere og myndigheterfor å redusere sportsfiskerneshlyutslipp. Hverken hos StatensIbrurensningstilsyn eller vedDirektoratet for naturihrvaltninghar N&M l3ulletin greid åkomme i kontakt med noen kansi noe om problemet i Norge. •

n:

sse:

Sportsfiskere er skyld i at fugl i vårmarks

områder dør av blyforgiftning. I Sverige

jobbes det for å fjerne bly i søkker og sluker.

I Norge har man knapt hørt om problemet.

Energi- og klimapolitikken konsekvens av miljøpolitikk?

Gjennom lokalt engasjement og deltagelse i sentrale råd og utvalg har Naturvernforbundet en sterk posisjon i energi- ogkliinadebatten. Som Norges største landsdekkenede miljoorganisasjon arbeider vi for energisparing og nye fornybareenergikilder.

Vårt miii er at energi- og klimapolitikken skal være en konsekvens av miljopolitikken. Størst gjennomsiag oppnar vi vedengasjerte medlemmer og faglig dyktighet.

Støtt oss i arbeidet - bli medlem i Naturvernforbundet!Personlig medlem: Kr. 250,- i året.

Postnr.: Poststed: Telefon: Underskrift:

NATURVERNFORBUNDET 1oks 6891 St Olavs plass, 0130 Oslo. Tif.: 22 9933 00, faks: 2299 33 10.