Truckersguide DonnaDiesel 2012 N Ny

vegvesen.no /donnadiesel

Knu

t Ope

ide

TRUCKER’SGUIDE

2012

for kjøringi Norge

N

Presenteres av Donna Diesel!

2

Tru

cker

’s G

uid

e

!

Ta med førerkort

Ta med pass

Ta med Europeisk Helsetrygdkort (anbefales)

Ta med yrkessjåførbevis

Ta med varme klær og sko

Ta med mat og varm drikke

Ta med spade

Ta med isskrape

SJEKKLISTETips fra Donna Diesel

Er du forberedt til å møte vinteren?

Kjettinger

Sprit i bremsesystemet (eldre biler)

Slepekjetting

Stoppeklosser

Sand

Full tank

(For sjåfører fra land utenfor EU/EØS, se side 24 under Sjåføren)

Sjåføren Bil og henger

Useful wordsNorwegian English

Bensin Petrol

Blyfri Unleaded

Bremser Brakes

Bremsevæske Brake fluid

Diesel Diesel

Gass Gas

Clutch Clutch

Hjulkjetting

Høyre Right

Venstre Left

Kontrollere Check

Kjølevæske Antifreeze

Mekaniker Mechanic

Olje Oil

Flatt batteri Flat battery

Lade Charge

Punktering Flat tyre

Luft Air

Sikring Fuse

Gasspedal Accelerator

Strøm Power

Bensinstasjon Petrol station

Skifte ut Replace

Reservehjul Spare wheel

Vann Water

Vegliste

Tru

cker

’s G

uid

e

3

Tema Side

Tips fra Donna Diesel ...................................................................................................................................................................s. 2

Forord .................................................................................................................................................................................................s. 5

Om Donna Diesel ..........................................................................................................................................................................s. 6

Fakta ....................................................................................................................................................................................................s. 7

Informasjon om veg- og trafikkforhold ..............................................................................................................................s. 8

10 tunnelregler for tungbilførere ............................................................................................................................................s. 9

Trygg ferdsel i tunneler ..............................................................................................................................................................s. 10

Kjøring i Norge .............................................................................................................................................................................s. 12

Krav til kjetting og mønsterdybde.........................................................................................................................................s. 13

Slik legger du på universalkjetting........................................................................................................................................s. 15

Strekninger med vanskelig fremkommelighet ................................................................................................................s. 17

Fergestrekninger ..........................................................................................................................................................................s. 21

Betaling i norske bompengeanlegg .....................................................................................................................................s. 22

Lover, forskrifter og kjøreregler .............................................................................................................................................s. 24

Kjøre- og hviletidsbestemmelsene – et sammendrag .................................................................................................s. 32

Døgnhvileplasser .........................................................................................................................................................................s. 33

Donnas mattips ............................................................................................................................................................................s. 34

Kjøring på glatt føre ...................................................................................................................................................................s. 35

Avstander ........................................................................................................................................................................................s. 39

Notater .............................................................................................................................................................................................s. 40

Innhold

colo

urbo

x.co

m

Tru

cker

’s G

uid

e

5

colo

urbo

x.co

m

I denne lastebilguiden har Statens vegvesen samlet viktig informasjon som utenlandske yrkessjåfører trenger å vite for å kjøre trygt i Norge. Guiden gir en oversikt over veger som er vinterstengte, fergestrekninger, hva som trengs av dekkutrusting og hjulkjettinger, samt sentrale lover og bestemmelser som gjelder for kjøring av tyngre kjøretøy i Norge.

Lastebilguiden er oversatt til dansk, engelsk, finsk, fransk, polsk, russisk, spansk, svensk og tysk. Lastebilguiden er tilgjengelig på våre nettsider, www.vegvesen.no/donnadiesel. I løpet av våren 2012 vil lastebilguiden bli tilgjengelig i en trykt versjon på alle språk.

De lov og forskriftsbestemmelser som er angitt i denne guiden er ajour pr. 1. mars 2012.

God tur!

Bodil Rønning DreyerTrafikant- og kjøretøydirektør, Statens vegvesen

Forord

6

Tru

cker

’s G

uid

e

!

DoNNa DIESEL er navnet på en informasjonskampanje for utenlandske yrkessjåfører på norske vinterveger. Bakgrunnen for at kampanjen kom i gang, var den økende importen og eksporten av

varer med tunge kjøretøy over norske grenser.

Informasjonskampanjen er bygd opp rundt en tegneseriefigur, Donna Diesel, og viser på en lettfattelig måte hva yrkessjåfører kan vente seg på norske vinterveger.

Hvem er Donna Diesel?Donna Diesel er en norsk yrkessjåfør med lang erfaring. I flere år har hun kjørt varer fra ulike steder i Europa til hele Norge.

Dramatikk på norske vintervegerDisse årene har hun opplevd mye på vegene, men det er alltid på norske vinterveger de mest dramatiske erfaringene foregår. Der har hun sett vogntog velte og stå fast midt oppe på fjellet. En gang så hun et vogntog skli flere hundre meter baklengs ned en bratt skråning. Det gikk heldigvis bra, men bare fordi sjåføren hadde flaks.

Vær forberedt!På norske vinterveger kan du ikke stole på flaks. Det eneste du kan stole på er godt utstyr, forsvarlig kjøring og at du er din beste venn bak rattet. Norge er et land, med svingete veger og mye snø om vinteren. Slik blir det nødvendigvis når mesteparten av landet består av fjell. Den som lar seg lure av fine veger ved grensen, har en tøff tur foran seg. Riktig utstyr kan likevel avverge mange farlige situasjoner.

om Donna Diesel

påminnelser fra Donna Diesel

GaLT RIKTIG

5

Last riktig

Bruk kjettinger

Brukvinterdekk

Ta pauser

Velgriktig veg

Tru

cker

’s G

uid

e

7

?Fakta om Norge (tall pr. 7.5.2012)areal Areal (inkl. Svalbard og Jan Mayen): 385 186 km2

Folketall Ca. 5 millionerBefolkningstetthet 14,6/km²Hovedspråk NorskHovedstad Oslo 613 285Større byer Bergen 263 762 Trondheim 176 348Riksveger 10 400 kmFylkesveger 44 300 km

ValutaNorske kroner (forkortes Kr eller NOK) er valutaen i Norge.1 Euro = ca. 8 kr / NOK

Mynt og seddelverdierMynt: 1, 5, 10 og 20 kroner.Sedler: 50, 100, 200, 500 og 1000 kroner

ReiseinformasjonSe www.vegvesen.no

ÅpningstiderBanker: Hverdager: 08.30 – 15.30. (De fleste banker er stengt på lørdager). Noen banker har kortere åpningstider om sommeren.

Postkontor:Mandag – fredag kl. 08.00 – 17.00.Lørdag 08.00 – 14.00.

Butikker:De fleste butikker har åpent mandag – lørdag med redusert åpningstid på lørdager. Enkelte daglig varebutikker har søndagsåpent.

Bensinstasjoner:På deler av vegnettet kan det være betydelig avstand mellom bensinstasjonene. Dette gjelder spesielt fjelloverganger. Det finnes flere døgn-åpne bensinstasjoner. De fleste som holder døgn-åpent ligger langs hovedvegnettet.

TelefonDu kan fritt innføre og benytte mobiltelefon.GSM-mobiltelefoner dekker stort sett hele landet.Det er bare tillatt å benytte håndfri mobiltelefonunder kjøring.

Kontroller• Politiet og Statens vegvesen utfører det meste av

trafikkontroll på norske veger. • Tollvesenet er kontrollmyndighet når det gjelder

toll- og avgifter.

• Kommunene står i stor utstrekning for håndhevelse av parkeringsbestemmelsene.

VikepliktDet er alminnelig vikeplikt fra høyre. Hovedveger er som regel forkjørsveger. Dersom en hovedveg går gjennom by eller tettsted kan du få vikeplikt for lokale veger. Skiltet «slutt på forkjørsveg» vil markere dette.

LysDet er påbudt å kjøre med nærlys eller spesielle kjørelys døgnet rundt.

PromillegrensePromillegrensen er på 0,2.Kjøring med promille straffes med inndragning av førerkort, bot og eventuelt fengsel. I tillegg kan man få karantene for kjøring i Norge.

BilbelteBruk av bilbelte er påbudt. Det gjelder også i baksete hvis det er montert belter der.

Varsling ved nødstans1. I bilen skal det være minst én varseltrekant.2. Er kjøretøyet plassert til fare eller hinder for

trafikken og du ikke straks flytter det til egnet sted, skal du varsle andre kjørende med var-seltrekant, nødsignallys eller på annen måte. Varseltrekanten skal plasseres i god avstand – om mulig minst 150 meter fra kjøretøyet, slik at andre kjørende kan se det i tide.

3. Refleksvest (standard EN471) skal du alltid bruke ved alt arbeid utenfor kjøretøyet ved nødstans.

TomgangMotoren må ikke gå unødvendig på tomgang.

DieselDet er ikke tillatt å bruke farget (lavavgiftsbelagt) diesel på busser, lastebiler, varebiler, stasjons-vogner og personbiler i Norge. Dette gjelder også for camping- og bobiler. Du får bot om du ikke følger regelverket.

FaktaForkjørsveg Slutt på forkjørsveg

Skilt som markerer forkjørsveg

8

Tru

cker

’s G

uid

e

Statens vegvesen Vegmeldingstjenesten har landsdekkende oversikt over veg-, føre- og trafikk-forhold, samt opplysninger om tillatt aksellast, avstander, vegruter og ferjer.

Telefon: 175 Fra utlandet: +47 815 48 991. Ring dette nummeret også når det oppstår situasjoner på vegen som du mener andre trafikanter eller Statens vegvesen bør varsles om.

InternettOppdaterte trafikkmeldinger er tilgjengelig på www.vegvesen.no/trafikkmeldinger og www.175.no

Vegliste og annet informasjonsmateriell fås på toll-stasjoner, på trafikkstasjoner og i Vegdirektoratet.

VeglisterVeglister riksveger er tilgjengelig på:www.vegvesen.no/riksvegliste

Veglister fylke - og kommunalveger er tilgjengelig på:www.vegvesen.no/fylkesvegliste

Veglister spesialtransport på riksveg er tilgjengelig på: www.vegvesen.no/spesialtransportliste

Kart for tungtransport er tilgjengelig på:www.vegvesen.no/tungtransportkart

ViltulykkerEt stort antall dyr dør som følge av skader ved påkjørsel. Vegtrafikkloven og lov om dyrevelferd pålegger enhver å varsle når et dyr åpenbart er skadet eller hjelpeløst. • Følg aldri etter et skadet dyr selv. • Dersom du har kjørt på et dyr, avliv aldri dyret.

Politiet (tlf: 02800) avgjør om eier eller veteri-nær skal varsles.

• Ta aldri med deg et påkjørt og drept dyr uten tillatelse.

• Hvis dyret er blitt skadet, er det viktig at stedet hvor uhellet skjedde merkes godt, slik at personell fra kommunen lett kan finne stedet.

Tillatt kjøretøybreddeTillatt kjøretøybredde på offentlig veg i Norge er2,55 m.

Største tillatte aksellast på offentlig vegi Norge1) Det tillates 11,5 tonn på en drivaksel2) 19 tonn på motorvogn når drivakselen har tvilling-

monterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring i henhold til R.dir 96/53/EF, eller når hver driv aksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 tonn. Når det gjelder last fra to aksler og trippelboggi se tabell 1 i veglisten for riksveger.

TotalvektVekten av det enkelte kjøretøy eller av vogntoget må ikke overskride de begrensninger som er fast-satt i vekttabellene. Se tabell 2 og tabell 3a og 3b i vegliste for riksveger.

Informasjon om veg- og trafikkforhold

Skilt som markerer fare for dyr som kan krysse vegen

Elg Reinsdyr Hjort Ku Sau

Gei

r Bre

kke

Tru

cker

’s G

uid

e

9

!1. Hovedregel: Kjør ekstra forsiktig! En ulykke i tunnel kan fort bli svært alvorlig

2. Når tunnelen er stengt med bom eller rødt lys eller stengt for tunge kjøretøy: Vent utenfor

3. Når tunnelen er bratt: Senk farten, kjør på lavt gir, og bruk tilleggsbrems hvis tilgjengelig!

4. Når du kjører bak et annet kjøretøy: Hold avstand!

5. Ved utvendig dugg på frontruta: Bruk vindusviskerne!

6. Ved innvendig dugg: Bruk varmevifta!

7. Ved nødstopp: Bruk nødtelefonene i tunnelen! Da blir det enklere for operatørene ved Statens vegvesen vegtrafikksentralen å iverksette riktig tiltak

8. Ved nødstopp: Ikke snu inne i tunnelen. Sett bilen ved høyre vegkant eller helst i en havarinisje. Sett ut varseltrekant

9. Ved liten brann: Bruk brannslukkingsapparatene i tunnelen. Da utløses brannalarmen på Vegtrafikksentralen og tunnelen stenges

10. Ved stor brann: Forlat bilen og kom deg til nærmeste utgang/nødutgang

10 tunnelregler for tungbilførere

Aril

d Pe

tter

Søv

ikA

rild

Pett

er S

øvik

Aril

d Pe

tter

Søv

ik

Aril

d Pe

tter

Søv

ik

10

Tru

cker

’s G

uid

e

! Trygg ferdsel i tunneler

I tunneler finnes det ulike sikkerhetstiltak. Noen av sikkerhetstiltakene er standard, mens andre benyttes i spesielle typer tunneler. Som yrkessjåfør må du forholde deg til flere av sikkerhetstiltakene.

Stopplys og bommerDe fleste tunneler har røde stopplys som signaliserer at tunnelen er stengt. I noen tilfeller stenges tunnelen med bommer. Stopplysene og bommene aktiveres når det skjer en hendelse i tunnelen, og det er viktig at du ikke kjører inn i en stengt tunnel.

NødtelefonerNødtelefonene er til for trafikantene og er merket med egne skilt. Du skal bruke nødtelefonen dersom du trenger assistanse og for å varsle hendelser. Bruk nødtelefon i stedet for mobil, da vet operatører ved Statens vegvesens vegtrafikksentral hvilken tunnel du er i og hvor i tunnelen du ringer fra.

BrannslukkereBrannslukkerne bruker du for å slukke brann i tunnelen. Når du løfter av brannslukkeren får operatører ved Statens vegvesens vegtrafikk-sentrale et signal, og stenger tunnelen. Ofte setter signalet i gang brannventilasjon som skal sikre trafikantene og gi redningstjenesten mulighet til å nå brannstedet. Operatøren vil varsle brannvesenet og andre redningstjenester.

HavarinisjerHavarinisjer finner du ofte i lengre tunneler eller i tunneler med stor trafikk. Havarinisjer bruker du dersom du må gjøre et nødstopp i tunnelen. I alle havarinisjer finnes det nødstasjoner med nødtelefon og brannslukkere.

SnunisjerSnunisjer finner du i noen lengre vegtunneler. Snunisjer skal først og fremst gi større kjøretøy muligheter for å snu i tunnelen ved en nødsituasjon. I alle snunisjer finnes det nødstasjoner med nødtelefon og brannslukkere.

NødutgangerI noen tunneler finner du nødutganger du kan bruke ved ulykke eller brann. Redningstjenestene kan også få rask adgang til tunnelen gjennom nødutgangene. I alle nødutgangene finnes det nødstasjoner med nødtelefon og brannslukkere.

Nødtelefon og brannslokningsapparat i tunnel

Stengning av tunnel med bom

Brannslokningsapparat og stoppsignal/skilting ved stengt tunnel

Aril

d Pe

tter

Søv

ik

Aril

d Pe

tter

Søv

ikA

rild

Pett

er S

øvik

Aril

d Pe

tter

Søv

ik

Tru

cker

’s G

uid

e

11

KameraovervåkningNoen tunneler har kameraovervåkning. Kameraene skal gi operatører ved Statens vegvesens vegtra-fikksentral nok informasjon så de kan styre og overvåke trafikken, og de brukes ved ulykker eller brann.

LedelysLedelys tennes automatisk når du bruker nødtelefonen eller brannslukkeren, eller når Statens vegvesen setter i verk nødtiltak. Lysene leder deg mot nærmeste nødutgang/utgang.

RadioMange tunneler har radio, og operatører ved Statens vegvesens vegtrafikksentral og rednings-tjenestene kan gi meldinger til trafikantene ved å bryte inn i radiosendingene. Ha derfor radioen på når du kjører i en tunnel.

Trafikkskilt og vegmerkingNorge har egne trafikkskilt og egne regler for vegoppmerking i tunnel for å varsle trafikantene om spesielle forhold i tunnel. Rumlelinjer er et eksempel på dette.

BelysningOvergangen mellom dagslys og mørket i en tunnel kan være utfordrende. Mange tunneler har spesiell belysning for å hjelpe trafikantene i denne overgangen. Det er likevel viktig at du holder god avstand til kjøretøyet foran og avpasser farten når du kjører inn og ut av en tunnel.

VentilasjonMange av tunnelene har ventilasjon. Dersom en brannslukker fjernes, starter ventilasjonen. Ved brann kan ventilasjonen styres slik at den blåser i en retning som gjør at redningstjenesten kommer raskt til brannstedet.

operatører ved Statens vegvesens veg-trafikksentral har erfaring og trening i å håndtere hendelser i tunneler. Dersom det skjer noe, kan du nå dem på telefon-nummer 175 eller ved å bruke tunnelens nødutstyr.

Tunnel med merking av nødutgang med belysning, nødstopplomme og nødtelefon/brannslokningsapparat

Knu

t Ope

ide

12

Tru

cker

’s G

uid

e

FartsgrenserBy og bymessig bebyggelse ..............*50 km/tLandeveger ......................................**80 km/t Motorveger ..................... ***80/90/100 km/t* I mange bydeler 30 km/t** Fartsgrensen på landevegen kan også være 60

og 70 der det er bebyggelse langs vegen*** Fartsgrensen på motorvogn over 3500 kg og

vogntog er 80 km/t i Norge, selv om skilt viser høyere fart.

På motorveg og større veg vil gjeldende farts-grense alltid være skiltet.

BøterMyndighetene kan kreve inn bøter på stedet. De kan også inndra førerkortet. Størrelsen på boten er avhengig av den aktuelle fartsgrensen og farts-overskridelsen.

Eksempel:Fartsgrense overskridelse Kroner60 km/t 10 km/t 1600,-60 km/t 25 km/t 6500,-70 km/t 10 km/t 1600,-70 km/t 25 km/t 4900,-

Det koster 5 200 kroner å kjøre på rødt lys.

Kjøring i nedoverbakkeI Norge er det mange lange bakker. Ofte er disse skiltet. Når du kjører i nedoverbakker må du kjøre varsomt for å unngå varmgang i bremser og bremsesvikt.

• Ha lav fart før bakken begynner.• Bruk lavt gir.• Bruk eventuell hjelpebrems.• Når lavt gir og hjelpebrems ikke er tilstrekkelig

for å holde farten nede, brukes fotbremsen i korte perioder.

Generelt om hjulutrustningKjøretøyet skal være sikret tilstrekkelig veg-grep på norske vinterveger.

Kjøretøyet må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av piggdekk, kjetting eller lignende. Vinterdekk er spesielt merkede dekk laget for vinterkjøring med mønsterdybde på minst 3 mm. Bare vinterdekk tillates brukt med pigger, med unntak av dekk til motorsykkel.

Kjøring i Norge

Tru

cker

’s G

uid

e

13

!Hjul på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper. Hjulene må være i tilstrekkelig statisk og dynamisk balanse.

Krav til mønsterdybde• I sommerhalvåret skal kjøretøyet ha dekk med

mønsterdybde på minst 1,6 mm.• I vinterhalvåret skal kjøretøyet ha dekk med

mønsterdybde på minst 3 mm.• Statens vegvesen anbefaler en mønsterdybde

på 5 mm eller mer på vinterføre.

Piggdekk• Det er ikke krav til bruk av piggdekk i

vinterhalvåret, men piggdekk gir bedre veg-grep ved vanskelig føre.

• Det er tillatt å bruke piggdekk og kjetting i vinterhalvåret. Vinterhalvåret er perioden mellom 1. november og første søndag etter 2. påskedag. Fra Nordland og nordover er tilsvarende periode mellom 16. oktober og 30. april.

• Dersom føreforholdene gjør det nødvendig kan piggdekk eller kjetting likevel brukes også utenfor disse periodene.

• Har kjøretøyet piggdekk skal det ha piggdekk på hjul som sitter på samme aksel.

HjulkjettingerFor kjøring i vinterhalvåret med motorvogn og tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal du ta med kjettinger. Du skal også ha med kjettinger hvis du kan forvente kjøring på snø- eller isdekket veg.

Kjettingene skal oppfylle følgende krav: o De skal være tilpasset kjøretøyets hjul, det

vil si det skal alltid være kontakt mellom kjetting og vegbane.

o Kjettingens tverrlenker skal være laget av metall/stål, være egnet for føreforholdet og tåle den påkjenning den blir utsatt for ved kjøring på veg.

antall kjettinger og plassering av disse o En motorvogn med tillatt totalvekt over

3 500 kg skal ha med minst tre kjettinger, hvorav en er tilpasset motorvognens forhjul og to er tilpasset drivhjul.

o Et vogntog bestående av motorvogn og

tilhenger, skal ha minst sju kjettinger dersom motorvognen har tvillinghjul på drivakselen. En kjetting skal være tilpasset motorvognens forhjul, fire kjettinger skal være tilpasset motorvognens drivhjul og to kjettinger skal vare tilpasset tilhengerens hjul. Dersom motorvognen har enkle hjul på drivaksel, eller det nyttes dobbeltkjetting, er fem kjettinger tilstrekkelig. To av disse må være tilpasset motorvognens drivaksel.

o Automatisk opererte kjettingslynger for drivhjulene («on spot»), vil erstatte to kjettinger i de tilfellene motorvognen har tvillinghjul på drivakselen.

HUSK!Riktig hjulutrustning er førerens ansvar

Håk

on A

urlie

n

14

Tru

cker

’s G

uid

e

!Statens vegvesen opplysningstelefon

KjettingplasserFør og etter utsatte strekninger har Statens vegvesen anlagt kjettingplasser. Plassene er skiltet. Kjettingplassene er ryddet for snø og er store nok til at vogntog kan stå parkert der mens kjettinger blir lagt på eller tas av. Kjettingplassene ligger oftest på slette strekninger, slik at sjåførene har anledning til å stoppe og etterstramme kjettingene etter å ha kjørt et stykke.

Kommer du til en kjettingplass kan det være lurt å ringe Statens vegvesen sin opplysningstelefon for å sjekke hvordan føret er på strekningen du skal kjøre.

BRUK BESTaNDIG PaRKERINGSLYS oG REFLEKSVEST NÅR DU LEGGER PÅ KJETTINGER. Da VIL aNDRE TRaFIKaNTER oPPDaGE DET TIDLIG!

Det er alltid best å sette på kjettinger FØR du starter på en utsatt strekning. Det er mye verre å gjøre dette når du først står fast.

Det er også viktig at du vet HVoRDaN du legger på kjettinger før du legger ut på langtur. Det er for sent å lære dette når du står fast i den norske fjellheimen

HUSK!

Skilt som viser kjettingplass

tlf. 175

!

!

Tru

cker

’s G

uid

e

15

1

2 3

4

6

7

5

Slik legger du på universal-kjetting!

Legg kjettingen ut på bakken. Sjekk at det ikke er knuter og tvinning på kjettingen.

Løft kjettingen opp på hjulet med stramme-kammene ut og i «slakk» posisjon. Slå/dytt enden av kjettingen innunder hjulets bakkant og rygg til bake ca. 1/4 hjul omdreining.

Hekt først sammen den innerste side-kjettingen.

Stram deretter opp kjettingen rundt hjulet for hånd ved å dra sammen den ytterste sidekjettingen, og hekt deretter sidekjettingen sammen.

Stram til med strammekam ved å sette strammenøkkel i sporet på kammen og vri den 90 grader slik at kjettingløkken smetter på plass i oppstrammet posisjon (6).

Dersom du må stramme 2 kammer, skal disse stå diagonalt overfor hverandre.

Plassering av kjettinger på vogntog.

Her sjekkesstramhets-grad

NB! Etter ca. 100–200 meters kjøring må kjettinger etterstrammes.

Lastebil Tilhenger

Trekkbil Semitrailer

Plassering kan avvike for kjøretøyer med ABS og EBS. Kjetting må legges på hjul som har ABS-sensor. (se instruksjonsbok)

(oBS! DET FINNES FLERE TYPER KJETTING)

16

Tru

cker

’s G

uid

e

! Velg riktig vegNorge har et svært sammensatt vegnett med store kvalitetsforskjeller. Ferje utgjør en viktig del av strekningen på en rekke vegruter. På mange av vegstrekningene våre møter du også bom-stasjoner. Det koster å bruke ferge og kjøre på bomveger. Vi opplever hver vinter at yrkessjåfører lengre og vanskeligere ruter enn nødvendig, for å komme fram til bestemmelsesstedet. Dessverre blir gale rutevalg gjort, og har bilen i tillegg dårlig dekkutrustning og ikke kjettinger tilgjengelig, kan uhell fort oppstå.

Snarveger kan være fulle av hindringer som ikke er avmerket på kartet. Det kan for eksempel være smale veger med krappe svinger og dårlig dekke.

På en del av fjellovergangene i Norge er været ofte så dårlig og ustabilt at Statens vegvesen stenger disse vegene om vinteren. Andre veger er åpne om dagen, men stenges om natten.

Strekninger med vanskelig fremkommelighetDeler av vegnettet i Norge – hovedvegene inklu-dert – kan by på særlige utfordringer vinterstid. Dette gjelder særlig på kuperte strekninger og spesielt i perioder med mye nedbør. I slike situa-sjoner vil tunge kjøretøy med bare en drivaksel (selv om de har vinterdekk og/eller kjetting) ha store problemer med å komme seg frem. Det fore-kommer derfor ofte at tunge kjøretøy kjører seg fast eller kjører utenfor vegen.

De vegstrekningene som det her er snakk om, bør – så langt råd er – unngås i perioder med mye nedbør og glatt vegbane. På disse strekningene må du regne med at det i perioder med vanskelige kjøreforhold kan bli innført midlertidig kjøreforbud for tunge kjøretøy. Strekningene er listet opp på de neste sidene.

Kjøretøy som kjører seg fast og er til hinder for den øvrige trafikken kan risikere å bli fjernet og tatt i forvaring til utgiftene det offentlige har hatt i denne forbindelse blir betalt.

Husk at den korteste vegen på kartet ikke nødvendigvis er den raskeste!

Husk at en den ruten GPSen anbefaler ikke alltid er egnet for tungbiltransport (i forhold til vekter og dimensjoner).

Sjekk derfor alltid med kart.

Kartet «Tungtrafikk på riksveger og primære fylkesveger i Norge» er tilgjengelig på:www.vegvesen.no/tungtransportkart

Tru

cker

’s G

uid

e

17

Strekninger med vanskelig fremkommelighet

Vest-Agder Veg StrekningE39 .....................Vigeland – Lyngdal

Aust-Agder Veg StrekningRv 9 ....................Bjornara – Bykle nordRv 41 ..................Herefos – SvenesFv 42 ..................Svenes – Vegudsdal – Evje

TelemarkVeg StrekningE18 ....................Vestfold grense – MoheimE134 ..................Fylkesgrensa – FinnliaE134 ..................NutheimE134 ..................LibergbakkenE134 ..................RuibakkenE134 ..................KjerringdalenE134 ..................Vinje kirkeE134...................RjukanbakkenRv 9 ....................HaukeliliaRv 41 ..................KviteseidkleiveneRv 41 ..................BusnesbakkenFv 37 ..................MaristienFv 37 ..................BusnesbakkenFv 38 ..................SkafsabergaFv 45 ..................EidsborbergaFv 353 ................Rugtvedt – Rafnes

Buskerud Veg StrekningE18 .....................Kjellstad – Kirkelinakrysset («Lierbakkene»)E134 ..................Saggrenda – Telemark grenseE16 .....................Akershus grense – Rørvik (Sollihøgda)E16 .....................Bottilrud v/HønefossRv 7 ....................Hol – Geilo (Maibakkene og Kvislastigningene)Rv 7 ....................Geilo – Ustaoset (Slåttostigningene)Rv 23 ..................Lahell – Auvi (Spikkestadbakkene)

Rv 35 .................Lerberg – ÅmotRv 35..................Holleruddalen v/TyristrandRv 35*................Eggemobakkene v/HønefossRv 52..................VenåsbakkenFv 40 ..................Veggli – Åsly (Bogstrandhøgda)Fv 40 ..................Uvdal – GeiloFv 50...................Sveingard – MyrlandFv 51...................Gol – SolseterFv 165 ................Bjørnstad – SlemmestadFv 281 ................Verpen – StorsandFv 281 ................Tofte nord – Husebybakken (også Filtvedt)Fv 281 ................Tofte sør – Kana (Sagenedalen og Steinbrekka)Fv 285 ................Enger – Skaret

OpplandVeg StrekningE6 .......................Dovrefjell (Dombås sentrum – Hjelleseter)E16 .....................Bagn – Bjørgo, ValdresE16 .....................Filefjell (Øye – Filefjell)E136 ...................LesjaRv 4 ....................Brandbu – EinaRv 4 ....................Stryken – Grua, HadelandRv 15 ..................StrynefjelletRv 35*.................Jevnaker – LunnerFv 27 ...................VenabygdsfjelletFv 33 ...................Dokka – Leira (Tonsåsen)Fv 51 ...................Vågå – Randsverk (Randsbakkene)Fv 55 ...................SognefjelletFv 250 .................Dokka – Vingrom

* Vegnummeret endres til E16 fra høsten 2012

18

Tru

cker

’s G

uid

e

Strekninger med vanskelig fremkommelighet

HedmarkVeg StrekningRv 3 ...................Koppang – Alvdal (Gardbekkegga)Rv 3 ...................Tynset – Kvikne (Fossbakklia)Rv 25 .................Kilen – KnettenRv 25 .................Trysil – Østby/RiksgrensenFv 217 ...............Koppang – Femunden (Misterlia)

Østfold Veg StrekningFv 115.................Askim – Trøgstad (Mønsterbakkene)

Sogn og FjordaneVeg StrekningE16......................Filefjell (Tyin – Borlaug)Rv 52...................Hemsedalsfjellet (Galdane Borlaug)Fv 53………........…….Tyin – ÅrdalFv 60...................Utvikfjellet

RogalandVeg StrekningE39 ....................Vest-Agder grense – Buekrysset (Dalane)

HordalandVeg StrekningE16…………….........…Oppheim – Vinje (Vinjedalen)E39 ....................Os – Bergen (Vallaheiane)E134...................Jøsendal – Røldal – AustmannaliRv 13..................Odda – Jøsendal (Oddadalen)

Møre og Romsdal Veg StrekningE39 ....................Valgermo – KjelbotnE136 ..................Hele strekningenRv 70 ..................SnøvassmælenRv 70 ..................Gråura (Møre og Romsdal)

Fv 60 ...................Strandafjellet (Lade – Ringstadkrysset)Fv 60 ...................Hamregjøltunnelen – HellesyltFv 62 ...................Tjellekleiva

Sør-TrøndelagVeg StrekningE39 .....................Forve – HøgkjølenRv 70 ..................Gråura Fv 705 ................Stuggudal – BrekkenFv 714 ................Gjølme – SundeFv 715 ................Momyr – Reppkleiv

Nord-Trøndelag Veg StrekningE6.......................Asp – Grong (Kne og Heimsjøen)E6.......................Asp – Grong (Vegset – Snåsaheia)E14.....................Gudå – Riksgrensa (Nustafoss – Sneiåsen)E14.....................Gudå – Riksgrensa (Teveldal – Riksgrensa)

Nordland Veg StrekningE6........................Majavatn – Fallmoen (Svenningdalen)E6........................Mosjøen – OsenE6........................Messingslett bru – Krokstrand (Dunderlandsdalen)E6 .......................Skarberget – Ballangen (Skjellesvikskaret og Ballangen)E6 .......................Trældal – Troms grense (Trældal og Bjerkviklia)E6 .......................Sørelva – Storjord (Lønsdal)E6 .......................Rognan – Fauske (Setså og Kvænflåget)E6 .......................Vargåsen – Sommarset (sør for Daumannviktunnelen)E6........................Mørsvikbotn – Bognes (Kråkmofjellet og Hamarøy)E10 ....................Riksgrensen – Trældal (Bjørnfjell)

Knu

t Ope

ide

Tru

cker

’s G

uid

e

19

Strekninger med vanskelig fremkommelighet Strekninger med vanskelig fremkommelighet

E10 ....................Kåringen – Gullesfjord (Kåringen)E10 ....................Fiskebøl – Svolvær (Børrabakken)E10 ....................Smorten – Leknes (Vonheimkrysset)E10 .....................Napp – Hamnøy (Nappskaret og Hamnøybakken)E12......................Gruben – UtsiktenRv 73 ..................Trofors – Hattfjelldal (Kløvimostigninga)Rv 73 ..................Hattfjelldal – Riksgrensen v/Krutfjellet (Krutådalen)Rv 77 ..................Storjord – Kjernfjell (Graddisvegen)Fv 12...................Ytteren – Utskarpen (Bustneslia)Fv 17...................Nord-Trøndelag grense – x fv 801Fv 17...................Nesna – Utskarpen (Sjonfjellet)Fv 17...................Stokkvågen – KilboghamnFv 17 ..................Jektvik fergekai – Glomfjord (Jektvik og Holandsfjorden)Fv 17 ..................Kjellingstraumen – Tuv (Ertenvågdalen og Valnes)Fv 76 ..................Brenna X E6 – Skillebotn (Tosenvegen)Fv 78 ..................Holandsvika – LeirosenFv 809 ................Bjørn – Solfjellsjøen (Bjørnsfjellet pa Donna)Fv 818 ................Storeidet – Ballstad (Gjerstadbrekka)Fv 820 ................Skjelfjord – Kråkberget (begge sider av Bøtunnelen)Fv 821 ................Frøskeland – Myre (Frøskelandfjellet)Fv 828 ................Nord-Herøy – Bjørn (Skaret)Fv 848 ................Fornes – Ibestadtunnelen (Kløvimostigningen)

TromsVeg StrekningE6 .......................Brandvoll – Setermoen (Brandvoll)E6 .......................Riksgrensen – Olderbakken (Skibotndalen)E6 .......................Langslett – Storslett (Reisafjellet)E6 .......................Oksfjordhamn – Sekkemo (Kvanangsfjellet)

Rv 862 ………..........Hungern – Tromsø lufthavn (Tverrforbindelsen)Fv 83 ..................Flesnes – LangvassbuktFv 84 ..................Fossbakken – Tennevoll (Spansdalen)Fv 86 ..................Svanelvmoen – Gryllefjord – TorskenFv 848 ................Fornes – IbestadtunnelenFv 861.................Gibostad – Lysnes (Gibostad)Fv 862.................Tromsø lufthavn – KvaløyslettaFv 862 ................Botnhamn – Straumsbotn (Senja)Fv 866 ................Flåten – Skjervøy (Langbakken)

FinnmarkVeg StrekningE6.......................Transfarelv – Leirbotnvatn (Rafsbotnlia)Rv 93 ..................Kløfta bru – Suolovupmi (Kløfta)

20

Tru

cker

’s G

uid

e

Kjøretøytyper med dårlige vinter-egenskaperNoen kjøretøytyper er bedre egnet til å ta seg fram på norske vinterveger enn andre. En lett trekkvognmed en tung semitrailer er et eksempel på et dårlig egnet kjøretøy. Hvis man ikke kan oppnå tilstrekke-lig veggrep ved bruk av riktig antall kjettinger, skal kjøretøyet stoppe og vente på bedre føreforhold.

Statens vegvesen anbefaler differensialsperre som utrustning på trekkvognens drivaksel. Kombinert med gode dekk for vinterføre og kjettinger der det er nødvendig, vil det bli enklere å kjøre opp glatte bakker.

Trekkbiler med drift på flere aksler (4x4 eller 6x4) vil i de fleste tilfeller gi best fremkommelighet.

KolonnekjøringDet kan bli kolonnekjøring på flere strekninger på kort varsel, dersom været tilsier at det er utrygt å ferdes på vegen. Da samles et visst antall kjøretøy til en kolonne, hvor en av Statens vegvesen sine brøytebiler kjører først for å rydde vegen for snø. Er en veg vinterstengt, nattestengt eller det kjøres med kolonne så er det alltid varslet med skilt. Det er også lurt å ringe Statens vegvesen sin opplysnings-telefon (tlf. 175) for å høre om vegen er åpen. Det er alltid viktig å sjekke at du har nok drivstoff, varme klær, mat og drikke dersom du skulle bli stå-ende fast eller bli med på kolonnekjøring.

For å unngå slike situasjoner er det både raskest og billigst å ta hovedvegene. Selv om dette kan om-fatte ferger og bomstasjoner.

Strekninger hvor kolonnekjøring kan forekomme

E6 Dovrefjell (Dombås – Hjerkinn)E6 Saltfjellet (Mo i Rana – Rognan)E6 Gratangsfjellet (Bjerkvik – Fossbakken)E6 Sennalandet (Leirbotnvatn – Skaidi)E6 Hatter (Skaidi – olderfjord)E6 Kvænangsfjellet (Nordreisa – Kvænangen)E10 Bjørnfjell (Trældal X E6 – Bjørnfjell)E16 Filefjell (Tyin – Borlaug)E69 Hønsa – Honningsvåg – SkarsvågE134 Haukelifjell (Haukeligrend – Røldal)Rv 7 Hardangervidda (Eidfjord – Haugastøl)Rv 9 Hovden – HaukeligrendRv 13 VikafjelletRv 15 Strynefjellet (Grotli – Stryn)Rv 52 Hemsedalsfjellet (Gol – Borlaug)Rv 77 Graddis (Hestbrinken – riksgrensen)Fv 27 VenabygdsfjelletFv 50 Hol – aurland

Fv 76 TosenfjelletFv 813 BeiarfjelletFv 888 Bekkarfjord – HopseidetFv 889 Snefjord – HavøysundFv 890 KongsfjordfjelletFv 891 BåtsfjordfjelletFv 98 Ifjordfjellet

Vinterstengte vegerFølgende viktige veger vanligvis stengt om vinteren:

Vegnr. Strekning Stengt tidsromE69 Skarsvåg – Nordkapp Oktober – aprilFv 13 Gaularfjellet Desember – maiFv 51 Valdresflya Desember – aprilFv 55 Sognefjellet November – maiFv 63 Geirangervegen November – maiFv 63 Trollstigen Oktober – maiFv 243 Aurland Desember - maiFv 252 Tyin – Eidsbugarden Oktober – juniFv 258 Gamle Strynefjellsveg Oktober – juniFv 337 Brokke – Suleskard (Agder-fylkene) November – maiFv 341 Smelror – Hamningberg (Finnmark) November – maiFv 355 Melfjellet (Nordland) November – maiFv 520 Hellandsbygd – Røldal (Rogaland) November – juniFv 886 Jarfjordfjellet (Vintervollen– Gr. Jakobselv, Finnmark) November – mai

Tidspunktene for vinterstenging og åpning kan avhengige av været. Statens vegvesen sin opplys-ningstelefon (tlf. 175) kan gi ytterligere informa-sjon.

I tillegg finnes det mange veger som er stengt i perioder pga. snøstorm eller snøskred. Dette gjelder spesielt vegene i Nord-Norge og fjellovergangene i Sørvest-Norge.

Tru

cker

’s G

uid

e

2121

ØSTFoLDRv 19 Moss – Horten

BUSKERUDFv 319 Svelvik – Verket

VEST-aGDERFv 469 Launes – Kvellandstrand

RoGaLaNDE39 Mortavika – ArtsvågenRv 13 Lauvvik – OanesRv 13 Hjelmeland – NesvikFv 13 Stavanger – TauFv 46 Sand – RopeidFv 519 FinnøysambandetFv 521 Randaberg – KvitsøyFv 511 Randaberg – Skudeneshavn

HoRDaLaNDE39 Halhjem – SandvikvågRv 7 Bruarvik – BrimnesFv 552 Hatvik – VenjanesetFv 48 Gjermundshamn – ÅrsnesFv 550 Kvanndal – UtneFv 13 Kinsarvik – KvanndalFv 13 Kinsarvik – UtneFv 546 Krokeide – HufthamnarFv 567 Breistein – ValestrandFv 49 Jektevik – HodnanesFv 544 Ranavik – SundeFv 570 Duesund – MasfjordnesFv 48 Skånesvik – UtåkerFv 541 Buavåg – LangevågFv 550 Jondal – TørvikbygdFv 546 Husavik – SandvikvågFv 568 Sævrøy – FedjeFv 57 Leirvik – SløvågFv 49 Halhjem – VågeFv 544 Skjersholmane – SundeFv 544 Skjersholmane – RanavikFv 556 Hjellestad – Klokkarvik

SoGN oG FJoRDaNEE39 Lavik – OppedalE39 Anda – LoteRv 5 Mannheller – FodnesRv 55 Hella – DragsvikRv 13 Vangsnes – HellaRv 13 Vangsnes – DragsvikFv 614 Isane – StårheimFv 616 Måløy – OldeideFv 606 Krakhella – RysjedalsvikaFv 57 Rutledal – RysjedalsvikaFv 606 Krakhella – RutledalFv 608 Askvoll – GjervikFv 608 Dale – EikenesFv 616 Smørhamn – Kjelkenes

MØRE oG RoMSDaLE39 Festøya – SolevågenE39 Volda – FokestadE39 Molde – VestnesE39 Halsa – KanestraumFv 63 Eidsdal – LingeFv 60 Ørsneset – MagerholmFv 60 Geiranger – HellesyltFv 61 Årvika – KoparnesFv 64 Sølsnes – ÅfarnesFv 652 Volda – LauvstadFv 653 Eiksund – RjånesetFv 61 Hareid – SulesundFv 668 Brattvåg – DrynaFv 662 Aukra – HollingsholmFv 670 Kvanne - RykkjemFv 680 Aukan – VinsternesFv 680 Seivika – TømmervågenFv 659 Skjelten – HaramsøyaFv 682 Arasvika – HennsetFv 668 Mordalsvågen – SolholmenFv 650 Stranda – LiabygdaFv 669 Aukan – Edøy

SØR-TRØNDELaGFv 710 Brekstad – ValsetFv 715 Flakk – Rørvik

NoRD-TRØNDELaGFv 774 Hokstad – LevangerFv 769 Hofles – LundFv 777 Ølhammeren – Seierstad

NoRDLaNDE6 Bognes – SkarbergetRv 80 Bodø – Moskenes – Værøy – RøstRv 827 Drag – KjøpsvikRv 85 Lødingen – BognesFv 17 Vennesund – HolmFv 17 Anddalsvåg – HornFv 839 Igerøy – HornFv 17 Tjøtta – ForvikFv 17 Levang – NesnaFv 809 Sandnessjøen – Bjørnerå (Dønna)Fv 81 Svolvær (Osan) – SkutvikFv 82 Melbu – FiskebølFv 834 Festvåg – MistenFv 17 Kilboghamn – JektvikFv 17 Forøy – Ågskardet

TRoMSFv 83 Refsnes – FlesnesFv 91 Svensby – BreivikeidetFv 91 Lyngseidet – OlderdalenFv 848 Harstad – SørrollnesFv 863 Hansnes – SkåningsbuktFv 867 Stornes – BjørneråFv 858 Vikran – LarsengFv 869 Storstein (Skjervøy) – Lauksundskaret

FINNMaRKFv 882 Øksfjord – Hasvik

Fergestrekninger

22

Tru

cker

’s G

uid

e

Bergen

Oslo og Bærum

Kristiansand

Nord-Jæren

E39 Krifast

Rv. 23 Oslofjordforbindelsen

E39 Trekantsambandet

Fv. 551 Folgefonntunnelen

Fv. 566 Osterøy

Fv. 546 Austevollbrua

Sykkylvsbrua

E69 Magerøya

E18 Aust-Agder E39 Listerpakken

Rv. 35 Lunner - Gardermoen

Namsos

Rv. 9 Setesdalsvegen

Tønsberg

Fv. 45 Gjesdal

Bypakker (bomringer) i byer Bompengebetaling på ferjer Automatisk bompengebetaling på veger

Rv. 653 Eiksundsambandet

E39 Borevik - Jektevik

Rv. 47 T-forbindelsen

E134 Rullestad Juvet

Fv. 519 Finnfast

Fv. 544 Halsnøyforbindelsen

Tromsø (bensinavgift)

E6 Svinesundforbindelsen

Rv. 680 Imarsundet

Rv. 64 Atlanterhavstunnelen

Rv. 2 Kløfta - Nybakk

E6 Øst Trondheim - Stjørdal

Fv. 255 Gausdalsvegen

Rv. 4 Reinsvoll - Hunndalen

E6 Gardermoen - Kolomoen

E18 Vestfold nordE18/E6 Østfold

Rv. 19 Horten

E18 Vestfold sør

Haugalandspakken

E39 Øysand-Thamshamn

Saltenpakken

KvammapakkenVossapakko

Rv. 55 Fatlatunnelen

FosenpakkenMiljøpakke Trondheim

Fv 48 ÅrsnesFv. 107 Jondalstunnelen

Fv. 108 Kråkerøyforbindelsen

Rv. 7 / Rv. 13 Hardangerbrua

E39 Teigen-Bogen

RyaforbindelsenBomprosjekter i Norge

Manuelle stasjoner

Oppdatert pr. mars 2012

autoPaSS er et elektronisk system for betaling av bompenger på norske veger. Med autoPaSS-brikke kan du kjøre rett gjennom norske bom-pengeanlegg uten å stoppe.

Brikken gir deg tilgang til rabatter i det anlegget du har hovedavtale med. Det er også mulig å inn-gå tilleggsavtaler for å få rabatter i andre anlegg. For å få brikke, tegner du AutoPASS-avtale med et bompengeselskap, se www.autopass.no for oversikt over alle selskapene i Norge.

automatiske bomstasjoner i NorgeDe fleste bomstasjoner i Norge er automatiske. Det betyr at alle kjøretøy. registreres når de passerer bomstasjonen. Dersom du har brikke, vil passeringen registreres automatisk og beløpet trekkes fra et forskuddsbetalt beløp eller sendes på en samlet faktura til deg i posten. Dersom du ikke har brikke, tas det bilde av kjøretøyet og du får tilsendt faktura i posten for passeringen.

automatiske bomstasjoner i Sverige og DanmarkAutoPASS-brikken kan, i tillegg til i de fleste bom-stasjoner i Norge, også brukes på Storebæltsbro-en, Øresundsbroen, Svinesundbroen og enkelte ferjestrekninger i Sverige og Danmark. Dette er et samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark (EasyGo). Hvis du har svensk eller dansk brikke, kan den også brukes i Norge, se mer informasjon på www.easygo.com

Betaling i andre bomstasjoner i NorgeEnkelte norske bomstasjoner har felt for manu-ell betaling (betjent eller mynt/kortmaskin). På noen slike stasjoner er det i tillegg et AutoPASS-felt. Dersom du ikke har AutoPASS-avtale, må du betale i myntmaskin eller til betjening. Du må ikke kjøre i AutoPASS-feltet uten gyldig AutoPASS- avtale. Da får du en tilleggsavgift på 300 kr i posten.

andre betalingsalternativerHar du passert en bomstasjon uten å betale, kan du betale for passeringen på internett innen 14 dager. Da skjer via bompengeselskapets nett-

side. Se link til bompengeselskapenes nettsider på www.autopass.no

Du kan også betale for passeringen på nærmeste servicestasjon. Det er ofte en bensinstasjon i nær-heten av bomstasjonen. Betaling må skje innen tre virkedager etter passering. Se etter skiltet «Kr-service».

obligatorisk brikke for store kjøretøyStatens vegvesen arbeider for tiden med å innføre et påbud om obligatorisk brikke for alle kjøretøy over 7,5 tonn i Norge. Det vil bli innført et gebyr dersom du kjører på norske veger uten gyldig avtale og brikke. Påbudet vil bli innført i løpet av 2012/2013.

Oppdatert informasjon om innføringen av påbudet vil bli lagt ut på: www.autopass.no www.vegvesen.no www.easygo.com

Betaling i norske bompengeanlegg

Knu

t Ope

ide

Tru

cker

’s G

uid

e

23

Bergen

Oslo og Bærum

Kristiansand

Nord-Jæren

E39 Krifast




Fv. 566 Osterøy


Sykkylvsbrua

E69 Magerøya



Namsos


Tønsberg

Fv. 45 Gjesdal






Fv. 519 Finnfast




Rv. 680 Imarsundet








Rv. 19 Horten

E18 Vestfold sør

Haugalandspakken


Saltenpakken







E39 Teigen-Bogen


Manuelle stasjoner


Bergen

Oslo og Bærum

Kristiansand

Nord-Jæren

E39 Krifast




Fv. 566 Osterøy


Sykkylvsbrua

E69 Magerøya



Namsos


Tønsberg

Fv. 45 Gjesdal






Fv. 519 Finnfast




Rv. 680 Imarsundet








Rv. 19 Horten

E18 Vestfold sør

Haugalandspakken


Saltenpakken







E39 Teigen-Bogen


Manuelle stasjoner


Betaling i norske bompengeanleggBomprosjekter i Norge

24

Tru

cker

’s G

uid

e

Tillatelser og dokumenterUtenlandske transportører som ønsker å utføre transport av personer eller gods mot vederlag i Norge, må ha tillatelse til dette. Det er etter yrkestransportlova § 10 (2) nødvendig med en slik tillatelse dersom ikke annet følger av en internasjonal avtale som er bindende for Norge.

GodstransportMedlemmer av EØS-avtalenFor å utføre godstransport i Norge må en transportør som er etablert i en annen EØS-stat ha: • fellesskapstillatelse.• førerattest dersom sjåføren er statsborger i et

land som ikke er EØS-medlem.

Ikke-medlemmer av EØS-avtalenFor å utføre godstransport i Norge må en trans-portør som ikke er etablert i en EØS-stat ha:• Enkeltturtillatelse eller tredjelandstillatelse som

utføres på bakgrunn av en bilateral avtale mel-lom Norge og det aktuelle land eller ECMT/CEMT-tillatelse dersom staten er medlem av ECMT/CEMT.

• Er transportøren ikke hjemme hørende i en stat som har en bilateral avtale med Norge, eller er medlem av ECMT/CEMT, må vedkommende ha «særskilt samtykke» fra norske myndigheter, dvs. Samferdselsdepartementet.

PersontransportPersontransport som utføres av utenlandsk trans-portør mot vederlag i Norge har følgende krav:• Fellesskapslisens dersom passasjertransporten

skjer innenfor EØS-området.• Bilateral avtale mellom Norge og vedkommende

stat, eller særskilt tillatelse, dersom transportø-ren er etablert i en stat utenfor EØS.

• I tillegg til en tillatelse krever norske myndig-heter kontrolldokument/passasjerliste for de fleste transporter.

• For rutetransport kreves en særskilt rutetillatel-se. Dersom ruten går igjennom andre land, må en tillatelse til dette hentes inn i henhold til de gjeldende avtalene.

ansvarlige myndigheterTillatelser til å kjøre i Norge utstedes av transportø-rens hjemlands transportmyndigheter eller de som har fått delegert denne myndigheten.

SjåførenMå ha med: Førerkort, pass, Europeisk Helse-trygdkort (anbefales), samt yrkessjåførbevis.

Er du fra et land utenfor EU/EØS og arbeider for et firma som er registrert i EU/EØS skal du ha med en førerattest som dokumenterer lovlig ansettelse i foretaket.

Medlemmer av alle Schengen-land har passfri-het i Norge. Transportører som kommer fra land utenfor Skandinavia må imidlertid kunne legiti-mere seg. Alle sjåfører oppfordres dermed til å ha med seg pass.

Lastebil og godsForsikringskort (anbefales), original registrerings-attest, fellesskapstillatelse og CMR-fraktbrev må følge med i kjøretøyet.

TredjelandskjøringFellesskapstillatelsen gir adgang til å kjøre fritt mellom Norge og andre EU/EØS-land.

For å kjøre mellom Norge og land som ikke er medlemmer av EU/EØS kreves, foruten felles-kapstillatelsen, en tredjelandstillatelse til det gjel-dende land.

ECMT/CEMT-tillatelse Denne tillatelsen gir rett til kjøring mellom Norge og et annet ECMT/CEMT-land, transittkjøring

Lover, forskrifter og kjøreregler

Tru

cker

’s G

uid

e

25

gjennom Norge og andre ECMT/CEMT-med-lemsland, med mindre tillatelsen inneholder be-grensninger.

KabotasjeKabotasje er transport mellom steder i en annen stat enn der hvor transportøren hører hjemme. Kabotasje er somutgangspunkt ikke tillatt, jf. yr-kestransportlova § 10 (3).

En utenlandsk transportør kan bare frakte gods eller personer mellom to steder i Norge dersom det er spesielle grunner for det. Transportører fra EU/EØS har likevel adgang til å utføre midlertidig kabotasje i Norge.

GodstransportEn transportør som har fellesskapstillatelse, og som har hatt med og levert internasjonal last i et EU/EØS-land kan utføre kabotasje på følgende vilkår:• Sjåføren må utføre kabotasjen med det samme

kjøretøy som ble brukt til den grensekryssende transporten.

• Sjåføren kan utføre maksimalt tre kabotasjeturer etter at den internasjonale lasten er ferdig los-set.

• Lossing etter den siste kabotasjeturen skal finne sted innen 7 dager etter at den internasjonale lasten ble levert.

PersontransportKabotasje er tillatt for turbiltransport og spesiell rutetransport, når det foreligger en kontrakt mel-lom transportøren og oppdragsgiveren. For rute-transport er kabotasje tillatt når transporten er en del av en internasjonal rute og det er meningen å møte transportbehovet innenfor et bymessig om-råde eller til og fra tilstøtende bymessige områder. Utover dette kan kabotasje kun utføres på midler-tidig basis.

TollreglerReisegodsI løpet av 24 timer kan du én gang ta med deg 40 sigaretter eller 100 gram andre tobakksvarer toll- og avgiftsfritt inn i Norge. I tillegg kan du ta med andre varer til en samlet verdi av kr 500. Det er ikke tillat å innføre alkoholholdige drikkevarer. Vedrørende drivstoff er det tillatt å innføre maksimalt 600 liter i transportmiddelets normale drivstofftanker. Du kan i tillegg ha med inntil 10 liter på godkjent reservekanne pr. transportmiddel.

Deklarering av betalingsmidlerVed inn- og utførsel av betalingsmidler, skal

norske tollmyndigheter varsles på forhånd dersom summen overstiger 25 000 norske kroner. Skjema for deklarasjon er tilgjengelig på www.toll.no, og må fylles ut og leveres tollmyndighetene før inn- eller utreise. Brudd på deklareringsplikten medfører et overtredelsesgebyr på 20 prosent av betalingsmiddelets pålydende.

Det minnes om at alle personer reisende til og fra Norge har en selvstendig plikt til å sette seg inn i de regler som gjelder for inn- og utførsel. Dersom noe er uklart, vennligst ta kontakt med Tollvesenet for avklaring før du passer grensen. Tlf: +47 03012, www.toll.no

aTa-carnetBruk av ATA-carnet gjør prosedyrene enklere ved midlertidig inn- og utførsel av varer. Dette gjelder spesielt for yrkesutstyr, varer som skal inn til utstillinger/varemesser, sirkus, teaterforestillinger, mv. Varene må tas med ut av landet innen frister Tollvesenet fastsetter. Carnetet benyttes både ved midlertidig inn- og utførsel, og ved transittforsendelser i de land som har tiltrådt ATA-konvensjonen. Varene og carnetet må legges frem for Tollvesenet ved inn- og utførsel for attestasjon og kontroll. Det er handelskammer i det landet hvor varen er hjemmehørende som utsteder ATA-carnet. For ytterligere opplysninger om ordningen, kontakt ditt lokale handelskammer. Eventuelt kan Oslo Handelskammer kontaktes. (+47 22 12 94 00, www.chamber.no).

TransitteringTollvesenet i Norge har laget et eget temahefte om transittering. Mer informasjon om dette finnes på www.toll.no, eller ved henvendelse til Tollvesenet, tlf: +47 03012

Dersom du har vært utenfor Norge i mer enn 24 timer, kan du ta med deg varer for inntil 6 000 norske kroner uten å betale toll og avgifter. Er utenlandsoppholdet kortere, kan du ta med deg varer for 3 000 kroner toll- og avgiftsfritt. Denne verdigrensen er den totale summen på varene du har handlet, inkludert alkohol- og tobakkskvoten.

26

Tru

cker

’s G

uid

e

aDRTransport av farlig gods i NorgeInternasjonal transport av farlig gods på veg i Norge skal skje i samsvar med ADR (europeisk avtale om transport av farlig gods på veg).

I noen vegtunneler er det restriksjoner som gjelder visse typer farlig gods.Se ADR-boka:Kapittel 1.9- Avsnitt 1.9.5. med underavsnittKapittel 5.4- avsnitt 5.4.1.1.1 punkt kKapittel 8.6

NB! Forbudet gjelder også om tanken eller tankene er tomme, men ikke rengjorte.

Transport av farlig gods på ferjeNoen ferjer frakter ikke farlig gods. Derfor bør du alltid forhøre deg med rederiet på forhånd. Dette gjelder både for utenriks- og innenriks- ruter. Før du kjører ombord skal du levere transport-dokumentene til skipsføreren. Det skal være henvisning til EmS-nummer og MFAG-nummer i transportdokumentet. Transport av farlig gods på ferjer i utenriksfart (til/fra Norge), er regulert gjennom IMDG (International Maritime Dangerous Goods Code).Ferjer som er en del av vegnettet i innenriksfart, kan føre transportenheter som har pakket farlig gods klassifisert, pakket, merket, dokumentert og lastet etter ADR eller IMDG.

Vekter og dimensjonerStatens vegvesen har laget en vegliste over riksveger som viser den største tillatte totalvekt og vogntoglengde på hver enkelt riksvegstrekning i Norge. I tillegg inneholder veglisten generelle bestemmelser om tillatt aksellast, totalvekt, lengde, bredde og kriterier for slike beregninger på offentlig veg i Norge.

Veglisten for riksveger inneholder også en forenklet oversikt over de største tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy/vogntog i internasjonal trafikk.

Veglisten for spesialtransport viser til de største tillatte vekter og dimensjoner for kjøring med udelbart gods etter dispensasjon, samt de største tillatte dimensjoner for transport av udelbart gods uten dispensasjon.

De største tillatte vekter og dimensjoner for hver enkelt fylkesveg og kommunal veg i Norge finnes i veglistene for fylkes- og kommunale veger. Det finnes en vegliste for hvert fylke.

Veglister for riksveg, fylkes- og kommunal veg, spesialtransport samt et detaljert kart «Tungtrafikk på riksveger og primære fylkesveger i Norge» er tilgjengelig på www.vegvesen.no. Se side 8 for en oversikt over direktelenker.

VektDe tillatte vekter for enkeltkjøretøy og vogntog reguleres i vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy punkt 2 og 3. For vogntog vil motorvognens og tilhengerens tillatte vekter kunne begrenses av aksellasttabellen, kjøretøyvekttabellen og tillatte vekter eller vognkortet. I tillegg vil tillatt vekt variere med standarden på den aktuelle veg.

Største tillatte totalvekt for vogntog er 50 tonn, forutsatt at vogntoget har tilstrekkelig antall aksler og tilstrekkelig avstand fra bakerste aksel på motorvogn til forreste aksel på tilhenger (som beskrevet i vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjøretøy pkt. 3). Dette gjelder kun på veger merket Bk 10.

aksellastrestriksjonerI teleløsningen vil det normalt bli innført aksellast-restriksjoner på kommunale veger, og bare unntaks vis på riks og fylkesveger.

Tidspunkt for innføring og oppheving av restrik-sjoner kunngjøres lokalt. På tlf. 175 (fra utlandet tlf: + 47 815 48 991) kan en få opplyst i hvilke fylker det er innført restriksjoner på det kommu-nale vegnettet.

Gebyr for overlastingVed transport med kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg som på offentlig veg har vært brukt til overtredelse av bestemmelsene om aksellast, akselkombinasjon eller totalvekt, skal kjøretøyets eier betale overlastgebyr til statskassen.

Etter gitte retningslinjer kan sjåfør ilegges bot av på-talemyndigheten ved betydelige overskridelser.

Tru

cker

’s G

uid

e

27

!NB: Utenlandske veg- brukere må betale over-lastgebyr før de kan kjøre videre. Overlast lastes av på kontrollstedet.

Gebyrberegningen for aksellast:• For 11,5 tonns drivaksellast er det frimargin på

200 kg.• Foraksel motorvogn fratrekkes 500 kg.• Andre aksel/akselkombinasjoner fratrekkes 1 000 kg.

Gebyrsatser:– Av de første 2 000 kg

betales kr 250 pr. 100 kg– Av de neste 2 000 kg



betales kr 650 pr. 100 kg– Og av det overskytende

betales kr 750 pr. 100 kg

Gebyrberegning for totalvekt:For vogntog og enkeltkjøretøy som overskrider den tillatte totalvekt fratrekkes følgende:

• Enkeltkjøretøy med tillatt totalvekt til og med 7 500 kg 500 kg• Enkeltkjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg 1 000 kg• Vogntog med samlet tillatt totalvekt til og med 15 000 kg 1 000 kg• Vogntog med samlet tillatt totalvekt over 15 000 kg 2 000 kg

Gebyrsats:Det betales flat sats på kr 250 pr. 100 kg.

28

Tru

cker

’s G

uid

e

LengdeHovedregelen er at transporter skal ha vekter og dimensjoner i henhold til vegliste for riksve-ger og veglister for fylkes- og kommunale veger. Transporter med større vekter eller dimensjoner må ha dispensasjon. Slik dispensasjon er like-vel ikke nødvendig på veg i Bk 10 19,50 m når direktiv 96/53/EF som senest endret ved direktiv 2002/7/EF er oppfylt.

Offentlige veger har ulike lengdebegrensninger. For den enkelte vegstrekning er slike lengder fast-satt i veglistene. På vegene med best standard er det maksimalt tillatt en vogntoglengde på 19,50 meter for motorvogn med slep- eller påhengs-vogn og 17,50 meter for motorvogn med semi-trailer.

HøydeDet er ingen generell høydebegrensning på norske veger. Tunneler, bruer og underganger skiltes ikke dersom fri høyde er 4,5 m eller mer. Tunneler mv. med lavere fri høyde enn dette er merket med trafikkskilt som angir største tillatte høyde. Tunneler mv. på riksveger og primære fylkesveger med fri høyde lavere enn 4,5 m er markert på kartet «Tungtrafikk på riksveger og primære fylkesveger i Norge»:www.vegvesen.no/tungtransportkart

BreddeStørste tillatte bredde er 2,55 m hvis ikke mindre bredde er fastsatt ved oppsetting av offentlige trafikkskilt eller i vegliste.

Unntak gjelder for skappåbygg som har auto-matisk temperaturregulering og sidevegger med tykkelse minst 45 mm inklusive isolasjon, er største tillatte bredde 2,60 m.

Unntak for spesielle typer gods og kjøretøykombinasjonerPå et avgrenset vegnett kan transport av tømmer foregå med lengde inntil 22,00 m. Vilkårene for dette er at vogntoget består av motorvogn og slepevogn som er spesielt innrettet for transport av tømmer. Veger hvor det tillates 22,00 m totallengde for tømmertransport er merket med 22 meter i riksveglister og med 19,50* i veglister for fylkes- og kommunale veger. På deler av dette avgrensede vegnettet kan tømmertransport forega med totalvekt inntil 56 tonn. Vilkårene for dette er at vogntoget har en totallengde mellom 21,50 og 22,0 meter og har minst 7 aksler. Veger hvor det tillates 56 tonn totalvekt er merket med 56 tonn i riksveglista og med 50* tonn i veglister for fylkes- og kommunale veger.

Modulvogntog med totalvekt inntil 60 tonn og totallengde inntil 25,25 meter tillates kjørt på noen vegstrekninger. Beskrivelse av tillatte modulvogntog og liste over strekninger som er åpnet for bruk av modulvogntog finnes på følgende link: www.vegvesen.no/Modulvogntog

Tillatte lengder kjøretøy/vogntogtyper etter nr. 4 i veglister på riksveg

Kjøretøy-/ vogntogtype Tillatt lengde i meter

19,50 m-veger 15 m-veger 12,40 m-veger

Motorvogn, unntatt buss 12 12 12

Tilhenger, unntatt semitrailer og slepvogn til bruk i 22 m tømmervogntog

12 12 12

Motorvogn med slepvogn eller påhengsvogn 19,50 15 12,40

Motorvogn med semitrailer 17,50 15 12,40

Buss med 2 aksler 13,50 1) 13,50 1) 12,40

Buss med 3 aksler eller flere 15 15 12,40

Leddbuss 18,75 15 12,40

Buss med slepvogn eller påhengsvogn 18,75 15 12,40

1) For buss registrert før 9. mars 2004 er tillatt lengde 15 m. Dette gjelder til 1. januar 2021.

Tru

cker

’s G

uid

e

29

SporingskravMotorvogner og vogntog (unntatt tømmervogntog og modulvogntog) skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,5 m og 5,3 m. Semitrailervogntog med lengde 17,50 m og avstand fra king-pin til svingsenteret ≤ 8,15 m, anses å oppfylle kravet.

Når buss registrert fra og med 9. mars 2004 står stille skal et vertikalt plan som tangerer kjøretøyets side (på den siden av kjøretøyet som vender ut fra sirkelen) og den ytterste sirkelradien, defineres ved å merke opp en linje på bakken. For leddbusser skal begge de to stive seksjonene plasseres parallelt med planet. Når kjøretøyet så kjører inn i sirkelen (nevnt nedenfor), må ingen del av kjøretøyet gå utenfor dette plan med mer enn 0,60 m.

SpesialtransportOverskridelse av de største tillatte vekter og dimensjoner er normalt bare tillatt ved transport av udelbart gods (spesialtransport). Slik transport skal som utgangspunkt skje på bakgrunn av dispensasjon.

For visse kjøretøy/vogntogtyper er det likevel tillatt å overskride de største tillatte dimensjoner uten dispensasjon ved transport av udelbart gods. For noen kjøretøy/vogntogtyper gjelder dette også uten gods. Hvilke kjøretøy/vogntogtyper dette gjelder, samt tillatte dimensjoner med og uten gods, er angitt i vegliste for spesialtransport. Dette gjelder kun for veger som er merket som veggruppe A og B i vegliste for spesialtransport og veglister for fylkes- og kommunale veger.

Bredden på lastebiler/trekkbiler skal ikke overstige 2,55 m. Svanehalssemitrailere og plattformtilhengere kan være inntil 3 m brede, uten gods.

Transport med lastebil tillates ikke med lengde over 12 m. Ved større lengde skal kolliet transporteres på tilhenger.

Ved transport av flere kolli, skal vogntoget uten last være innenfor den lengde som ellers er tillatt for den aktuelle vogntogtypen. Vogntog som uten last er større, har kun lov til å transportere ett udelbart kolli, uansett kollienes størrelse.

Det tillates ikke foretatt transport av gods med prøvekjennemerke.

Transportkjøretøy registrert i Sverige kan benytte svensk merking i Norge med unntak av «Varning». Ledsagerbil skal ha skiltene «Lang transport» eller «Bred transport».

Transportøren skal forevise gyldig transporttillatelse utstedt av hjemlandet, med visse unntak. Regelverket er omfattende og er beskrevet i et hefte utstedt av Statens vegvesen, Vegdirektoratet.

DispensasjonSkal du transportere gods/last som er høyere, bredere eller tyngre enn tillatt, kontakt Statens vegvesen, avd. Akershus og Oslo:

Postadresse:Statens vegvesen, Region østAv. Akershus og OsloPostboks 8037 Dep0030 Oslo

Besøksadresse:Østensjøveien 340667 Oslo

Telefon: 815 22 000Telefaks: 24 05 80 01

Søknaden må leveres minimum 3 dager før transporten skal finne sted.

30

Tru

cker

’s G

uid

e

Gei

r Bre

kke

Regler om lastDårlig sikring av last er årsak til svært mange ulykker. På grunn av dette utfører ofte Statens vegvesen kontroller over hele landet.

1.1. Vegtrafikkloven Førers ansvar for kjøretøyets tilstand Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskrifts messig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet.

1.2. TrafikkregleneKjøretøyets last 1. På kjøretøy må personer eller last ikke være

plassert slik: a) at kjøreren blir hindret i å manøvrere kjøre-

tøyet på forsvarlig måte, b) at fare eller skade kan oppstå, c) at ferdselen blir unødig hindret eller forstyrret, d) at kjennemerkene tildekkes, e) at utsynet bakover gjennom speil dekkes.

Ingen del av lasten – heller ikke presenning må strekke seg utenfor kjøretøyets sider. Dispensasjon fra denne bestemmelse kan for kjøring innen byområde gis av politiet, for kjøring innen en region av Regionvegkontoret og for kjøring gjennom flere regioner av Region øst.

Lasten må være bundet fast eller anbrakt slik at den ikke kan forskyve seg, falle av, slepe på vegen eller volde unødig støy. Kjøretøyet må ikke lesses slik at det blir så baktungt at styringen blir usikker.

2. Når kjøretøy fører last som stikker ut foran eller 1 meter bak, skal de ytterste deler være tydelig merket. På kjøretøy som til stadighet fører slik last, skal merking skje med anordning godkjent av Vegdirektoratet. På andre kjøretøy kan nyttes godkjent anordning eller et stykke hvitt tøy.

3. Når et kjøretøy sleper et annet, skal slepetauet være tydelig merket med et stykke hvitt tøy eller på annen betryggende måte.

1.3. Kjøretøyrelaterte forskrifter Plassering og festing av last 1. Last skal være slik plassert at føreren får til-

strekkelig sikt og ikke blir hindret i å manøvrere kjøretøyet på forsvarlig måte og slik at påbudt tegn, lys eller kjennemerke ikke blir tildekket.

2. Lasten skal være slik plassert at vekten blir mest mulig jevnt fordelt på hjul som står på samme aksel og hensiktsmessig fordelt mellom akslene. For kjøretøy som har styrende hjul, skal minst

20 % av kjøretøyets aktuelle totalvekt hvile på disse hjul.

3. Ingen del av lasten må strekke seg utenfor kjøretøyets sider uten at særskilt tillatelse er gitt av politiet for kjøring innen et byområde, av Regionvegkontoret for kjøring innen en region og av Region øst for kjøring gjennom flere regioner. Last må ikke stikke ut foran kjøretøyets fremre begrensning i originalutførelse. Dog kan ved enkelt transporter lasten om nødvendig stikke inntil 1 m foran kjøretøyets fremre begrensning.

4. Last skal være fastgjort dersom det er nødvendig på grunn av dens tyngde eller beskaffenhet for øvrig. Festingen skal være slik at last ikke kan medføre fare for person, volde skade på eiendom, slepe på vegen, falle av kjøretøyet eller fremkalle unødig støy. Kjetting, vaier, tau, presenning eller annet som tjener til å feste eller verne lasten må ha tilstrekkelig styrke, være fast og sikkert festet og ikke henge løst utenfor kjøretøyet eller slepe på vegen.

1.3.2 Surring Surring betyr at last holdes inntil eller i kontakt med underlaget (lasteplanet) og med eventuelle stengingsanordninger ved hjelp av kjetting, wire, kunstfiberbånd, tau m.v. med tilhørende beslag og strammeordning. Surring brukes ofte i kombi-nasjon med stenging.

For lastsikring henvises det til å søke på følgende stikkord på Internett for EUs infor-masjonsside: «Road Safety Best practice guide-lines on cargo securing and abnormal transport»

Kjøretøy må være utstyrt med tilstrekkelig antall festeanordninger for surring. Festeanordnin gene må minst tåle samme belastning som surre an-ordningen. Festeanordningene må passe til den eller de typer surreanordninger som anvendes.

Surreanordningene med tilhørende beslag feste-anordninger og strammeanordninger må sammen med friksjonskreftene tåle hele lastens tyngde for-over, og halve lastens tyngde til siden og bakover.

1.3.3 Kjettinger til lastsikring Det finnes flere typer, dimensjoner og kvaliteter av kjetting. Det er derfor viktig å velge riktig kjetting. Tilhørende sjakler, skjøtlenker, kroker, strammeanordninger o.l. må tåle samme belast-ning som selve kjettingen. Intet utstyr er som kjent sterkere enn det svakeste ledd.

Tru

cker

’s G

uid

e

31

!

Gei

r Bre

kke

Kjetting leveres med lange, halvlange og korte lenker. Langlenket kjetting har lett for å bli deformert og dermed svekket. Bruk derfor kjetting med korte eller halvlange lenker. Deformert eller skadd kjettingutstyr må ikke rettes eller repareres, men tas ut av bruk.

Kjøre- og hviletidIngen får føre et kjøretøy i Norge når sjåfør er i en slik tilstand at han eller hun ikke kan anses skikket til å kjøre på en trygg måte. En sjåfør må ikke være sliten eller trett – å være yrkessjåfør på et vogntog i Norge, spesielt vinterstid, er en krevende jobb. Det er helt nødvendig å være våken og opplagt når fjelloverganger skal krysses eller transporten utføres på smale svingete veger i Nord- eller Vest-Norge.

Vi har dessverre mange ulykker hvor årsakene er uoppmerksomhet eller sjåfører som har sovnet. Derfor er kontroll med kjøre- og hviletidsbestem-melsene en høyt prioritert oppgave i Norge.

EUs bestemmelser om kjøre- og hviletid gjelder i Norge for alle kjøretøy som er hjemmehørende i et EU/EØS-land. For kjøretøy fra andre land håndheves den Europeiske avtal om kjøre- og hviletid m.v. for mannskaper på kjøretøy i internasjonal vegtransport (AETR-avtalen).

Øvrige arbeidstidsbestemmelser for sjåførerI tillegg til reglene om kjøre- og hviletid gjelder det en egen forskrift om sjåførenes arbeidstid. Disse reglene er felles i hele EØS-området. Arbeidstiden består av kjøretid og alt arbeid som utføres i sam-menheng med transporten. Det skal avholdes hvilepauser etter maksimalt seks timers sam-menhengende arbeid. I tillegg er det krav til dag-lig og ukentlig fritid. I gjennomsnitt over 16 uker skal ikke den ukentlige arbeidstiden overstige 48 timer. Dette gjelder både alminnelig arbeidstid og overtid, og inkluderer arbeid for flere arbeids-givere. Arbeidstidsreglene er knyttet til kjøre- og hviletidsreglene slik at for eksempel en pause kan god skrives som pause etter begge regelverkene. Selvstendige næringsdrivende er foreløpig ikke underlagt disse reglene.

Mer informasjon om denne forskriften kan leses påwww.vegvesen.no.

Husk å hvile!

32

Tru

cker

’s G

uid

e

Døgnhvileplassen på E16 i Gudvangen på Vestlandet.

Kjøre- og hviletidsbestemmelsene – et sammendragHovedregelen for alle førereDu må la kjøretøyet stå hvis du er trøtt eller sliten og derfor ikke kan kjøre på en trygg måte.

Reglene for førere av tunge kjøretøy

Daglig kjøreperiode• Den daglige kjøreperioden kan ikke vare i mer enn 9 timer. Inntil to ganger i uka

kan du likevel utvide den til 10 timer.• Etter maks 4 timer og 30 minutters kjøring må du ta 45 minutters pause.

Du kan erstatte pausen imed to pauser på henholdsvis 15 og 30 minutter. Du får ikke benytte pausene til annet arbeid.

Døgnhvil• Hvert døgn må du hvile minst 11 sammenhengende timer

(eller minst 3 + 9 timer).• Tre ganger mellom to ukehviler kan døgnhvilen reduseres til 9 timer.

Ukentlig kjøreperiode• Du kan kjøre maks 56 timer i uka. Uka regnes fra mandag klokka 00.00

til søndag klokka 23.59.• Kjører du to uker på rad, kan den totale kjøretiden ikke overstige 90 timer.

Ukehvil• Senest etter seks døgn må du hvile i minst 45 timer.• Annenhver uke kan du på visse vilkår redusere denne ukehvilen til 24 timer.

Fartsskriver• Er du omfattet av kjøre og hviletidsreglene, skal du ha fartsskriver i kjøretøyet.

Dette er regelverket i korte trekk. Det finnes også unntak og detaljregler. Kjøre- og hviletidsreglene gjelder ikke bare i Norge, men følger av blant annet forordning (EF)561/2006/EF og AETR-avtalen. Du kan lese mer på www.vegvesen.no

Tru

cker

’s G

uid

e

33

DøgnhvileplasserFor å kunne ivareta lovpålagte krav til kjøre- og hviletid pågår det et arbeid med etablering av døgnhvileplasser for tungtransporten der sjåførene kan ta pause (45 minutter), døgnhvile og ukehvil. Per januar 2012 er det etablert 15 plasser langs riksvegene i Norge, jf. oversikt nedenfor.

En oppdatert oversikt finnes på www.vegvesen.no/hvileplass og på www.iru.org/transpark. Døgnhvileplassene er godt merket med skilt på hovedvegen. Plassene er vanligvis lokalisert i umiddelbar nærhet av servicebedrifter for matservering og salg av drivstoff. Alle plassene har toalett og belysning på parkeringsarealene. Med noen få unntak er det også tilgang til dusj og 220V-strømforsyning for kjøleaggregater. Plassenes sikkerhets- og servicenivå er klassifisert i henhold til LABEL etablert av EU, jf. oversikten på nettsidene omtalt ovenfor.

I påvente av at døgnhvileplasser blir godt utbygd langs riksvegnettet, kan også mange av ordinære rasteplassene med toalett benyttes til pauser og døgnhvile. Det gjøres oppmerksom på at noen av disse er stengt på vinteren.

ØstlandetE6 Svinesundsparken, Halden, Østfold – 25 plasserE6 Storebaug Øst, Rygge, Østfold – 7 plasserE6 Storebaug Vest, Rygge, Østfold – 13 plasserE6 Dovreskogen, Dovre, Oppland – 14 plasserE18 Trollbergtjern, Eidsberg, Østfold – 6 plasserRv 3 Tiurn kro, Koppang, Hedmark – 10 plasser

VestlandetE16 Steinklepp, Lærdal, Sogn og Fjordane – 10 plasserE16 Shell Gudvangen, Aurland, Sogn og Fjordane – 20 plasserE16 YX Skulstadmo, Voss, Hordaland – 8 plasserE16 Dale, Vaksdal, Hordaland – 10 plasserE39 Vikeså, Bjerkreim, Rogaland – 10 plasserE39 Esso Skei, Jølster, Sogn og Fjordane – 10 plasser

Midt-NorgeE6 Brekkvasselv, Namsskogan, Nord-Trøndelag – 10 plasser

Nord-NorgeE6 Halsøy, Mosjøen, Nordland – 16 plasserE6 Innhavet, Hamarøy, Nordland – 5 plasser

Døgnhvileplassen på E16 i Gudvangen på Vestlandet.

34

Tru

cker

’s G

uid

e

Våken og trøtt matMat og drikke inneholder uli-

ke ting som kan gjøre oss trøtte eller våkne.

Protein gjør deg mer våken, mens sukker og fett alene gjør deg trøtt. Sammen med stivelsesholdig mat som ris, brød, poteter

mv. vil protein fra f.eks. lyst kjøtt som kylling, kalkun o.l øke din yteevne og utholdenhet. Spiser du «våken mat», er du raskt klar til å kjøre bil. Spiser du «trøtt mat» bør du hvile i minst en og en halv time før du kjører videre.

Våken drikke• Drikk hver time for å opprettholde væske

balansen.• Naturlig forekommende mineralvann inne-

holder mineraler som hjelper kroppen å holde vannet tilbake, slik at det ikke bare «renner gjennom».

• Velg helst et mineralvann med lavt natriuminnhold, dvs. mindre enn 50 mg natrium pr. l.

Våken mat• Spis lite og ofte, hver 3.–4. time,

dvs. 5 måltider om dagen.• Maten bør inneholde en del fiber som er med

på å gi et jevnere blodsukker, og dermed stabil yteevne.

• Påfyll av blodsukker bør hovedsakelig komme fra stivelsesholdig mat. Men det alene er ikke nok. I tillegg trenger vi proteiner for å holde oss våkne. Mager, proteinrik mat gjør deg våken, f.eks. lett, hvitt kjøtt.

Trøtt drikke• Drikke som virker vanndrivende som kaffe, te,

cola osv.• Søt drikke kan gi svingninger i blodsukker og

økt tretthet etter ca. 20-30 minutter.

• Saltholdig drikke gir høyt blodtrykk hos mennesker som er disponert for det.

Trøtt mat• Mye mat, fet mat og søt mat gjør deg slapp og

søvnig bak rattet.

Et våkent lunsjforslagIngrediensene kan brukes på mange måter: som piroger, som koldtanretning, som varmrett osv.• Kalkunkjøtt med rosmarinmarinade eller saus

(krydderet virker oppkvikkende)• Baguette eller kokt ris.• Frisk salat.• Drikke: Naturlig mineralvann.• Dessert: Is (3 % fett), gulrotkake eller frukt/

jordbær.

Tre enkle kjøreregler • Få nok søvn.• Få nok og riktig drikke.• Få nok og riktig mat.

Mange ulykker skyldes sjåfører som er uopp-merksom eller sovner bak rattet. Væskebalansen i kroppen er avgjørende for yteevnenEn kvinnekropp inneholder normalt ca. 60 % vann, en mannskropp 70 %. Det tilsvarer 42 liter el. kilo hos en kvinne på 65 kilo. Hele tiden mister vi væske fra kroppen. Gjennom huden taper vi ca. 1 liter og via lungene ca. 5 desiliter (dl) pr. døgn. Etter en natts søvn starter vi dagen med et væskeunderskudd på ca. 7 dl. Det bør erstattes når vi står opp.

Ha en god, våken og trygg biltur!

Donnas mattips

Væskeunderskudd i dl og % Redusert yteevne Konsekvenser (Kvinne 65 kg) 4 dl – 1 % 10 % Litt slapp, men du kjenner nødvendigvis ikke at du er tørst.

8 dl – 2 % 20 % Du er tørst, slapp og uopplagt, men det er ikke sikkert at du tenker over det.

12 dl – 3 % 30 % Konsentrasjonsevnen er dårlig, du er slapp og trøtt og ganske sikkert tørst.

Tru

cker

’s G

uid

e

35

Col

ourb

ox.c

om/K

yrre

Wed

vik

Kjøring på glatt føreDe tunge kjøretøyene får lettere problemer på glatt føre enn mindre kjøretøy. Vogntog er spesielt utsatt.

Det er særlig to forhold som gjør kjøring på glatt føre vanskeligere med store kjøretøy:• Kjøretøyene er lange, tunge og brede.• Vegene kan være smale, svingete og bratte.

Store kjøretøy må ofte plassere seg helt ut mot vegkanten for trygt kunne møte andre kjøretøy.

For å opprettholde god og stabil kurs i slike situa-sjoner er det viktig med riktig fart, gode dekk og bremser.

Svinger og bratte bakker krever at du til enhver tid tilpasser farten og velger en plassering på vegen som gir trygghet for andre trafikanter. Kjøringen må hele tiden tilpasses veggrepet på stedet.

TilhengerskrensMed vogntog er det ofte tilhengeren som skaper farlige situasjoner og som gjør kjøringen ekstra krevende på glatt føre.

En erfaren yrkessjåfør kan ganske tidlig oppdage at bilen skrenser. En skrens på tilhengeren er deri-mot ikke like lett å oppdage, men du vil etter hvert kunne se i sidespeilet at tilhengeren skrenser.

Når det oppstår skrens på lange og tunge kjøre-tøyer er dette en alvorlig og krevende situasjon. Det er vanskelig å gjenvinne kontrollen. Det vil kunne ta lang tid og kreve stor plass på vegen.

Skrens på tilhengeren oppstår særlig ved:• Høy fart.• Kjøring i sving.• Bremsing.• Mye snøslaps på vegen.• Uegnede dekk for vinterføre .• Høyre hjulsett kommer utenfor vegkanten.• Feil på ABSbremsene.

Feil bremsetilpasning mellom bil og tilhenger, feil vektfordeling i lasten og ujevn vegbane er også forhold som kan medføre skrens på både tilhen-ger og bil.

For semitrailervogntog er det spesielt viktig å påse at tilhengeren glir lett på svingskiven slik at treg-het ikke hindrer trekkbilen i å svinge.

Sikker kjøring med vogntog på glatt føre setter særlig krav til at du er forutseende, vurderer føret, vegen og trafikkforholdene. Det er også viktig at kjøretøyet er i god stand.

Alvorlige ulykker som følge av tilhengerskrens skjer vanligvis fordi tilhengeren skrenser over mot møtende trafikk.

Føreren av vogntoget på bildet er i en vanskelig situasjon der tilhengeren skrenser over mot møtende trafikk. Resultatet i dette tilfellet kan bli et alvorlig sammenstøt.

1

2

3

36

Tru

cker

’s G

uid

e

!

! VIKTIG! Ikke kjør opp eller ned i bakke hvis du ser den er opptatt av andre som ikke kommer frem.

Glatt føre i nedoverbakkeI lange nedoverbakker kan det om vinteren være glattere nederst i bakken enn på toppen. Du må derfor før bakken:• nøye vurdere føreforholdene• avgjøre om det er nødvendig å bruke kjettinger• bestemme riktig fart• sørge for «FRI VEG!»

Bruker du kjetting må du ta hensyn til hvor lasten er plassert.

Mye last foran i kombinasjon med en kraftig hjelpebrems som bare virker på drivhjulene, kan medføre at drivhjulene glir. For å unngå dette kan du legge kjettinger på drivhjulene (se figur 1).

Med mye last bak på bilen kan det være fare for at forhjulene glir slik at bilen ikke lar seg styre. For å unngå dette må du noen ganger bruke styre- kjetting på ett av forhjulene. Dette kan være særlig aktuelt for biler med boggi og semitrailere.

Løfting av boggiaksel bak drivakselen gjør det vanskeligere å styre bilen på glatt føre (se figur 2).

Kjører du på glatt føre bør mest mulig av lasten være plassert på motorvognen fordi dette vil kunne reduserer farene for at vogntoget får saks, og vil øke fremkommeligheten.

Det kan være behov for å bruke kjetting på tilhen-gerens hjul for å unngå at tilhengeren får skrens og for å sikre tilstrekkelig stabilitet og brems i ned-overbakker. (se figur 3).

På glatt føre gir driftsbremsesystemet bedre bremseeffekt enn hjelpebremsen fordi hjelpe bremsen bare virker på drivhjulene. Husk imidler-tid på farene med varme bremser og bremsesvikt. Bruker du kjetting for å sikre veggrepet i nedover-bakker må du ta hensyn til hvor lasten er plassert.

Med framlastet bil kan det være nødvendig å bruke kjetting på bakhjulene.

Lastet boggibil kan være vanskelig å styre på glatt føre.

Bruk av kjettinger øker veggrepet og stabiliteten ved bremsing.

• Sikkerheten i nedoverbakke avhenger mye av hvordan du innretter deg FØR bakken.

• Føret kan være så glatt at du ikke bør sette utfor før vegen blir strødd.

• Bare lav utgangsfart og riktig bruk av hjelpebrems og gir kan spare bremsene, hindre varmgang og bremsesvikt.

HUSK!

Tru

cker

’s G

uid

e

37

!

Legg alltid kjetting først på hjulet som står høyest når vegen har tverrhelling,

husk refleksvest.

Det finnes kasser med gratis strøsand på utsatte steder!

For å hindre at drivhjulene slurer i mot-bakke finnes det flere muligheter:• Bruk av kjetting gir bedre veggrep.• Bruk av strøsand gir bedre veggrep.• Plassering av last over drivhjulene øker

veggrepet.

Glatt føre i oppoverbakkerPå vinterføre er det særlig viktig at du vurderer føret nøye før bakken, slik at kjøretøyet ikke blir stående i bakken med drivhjul som spinner.

Kjettinger må legges på før bakken begynner. Etter at kjetting er benyttet bør man sjekke at hjulmutterne ikke er løse.

Situasjonen på figuren nederst til venstre må unngås fordi:• faren for ulykker øker• det blir vanskelig og farlig å legge på kjettinger• det blir vanskelig å komme i gang igjen• det blir ekstreme påkjenninger for drivverket• transporten forsinkes unødig• du hindrer annen trafikk

NB! Når du stanser på glatt føre har du varme hjul. Vær oppmerksom på at kjøre-tøyet da kan begynne å skli selv om bremsene står på!

38

Tru

cker

’s G

uid

e

!

Hvis et av drivhjulene spinner, kan bruk av differensialsperre gjøre at det andre

drivhjulet trekker bilen fram.

Viktig: Ved tilkobling av differensialsperre må driv-hjulene stå stille eller gå like fort rundt.

Hensiktsmessig sporvalg gir bedre veggrep ved å unngå de glatteste stedene på kjørebanen.

Størst mulig fart før bakken gjør at det kan brukes mindre trekkraft ved å lette litt på gassen oppe i bakken.

Tidlig nedgiring (gjerne 2 gir) minker behovet for mange girskift i bakken. Feil giring kan føre til uønsket stans, og store problemer med å komme i gang. Har kjøretøyet et automatisk girsystem, kan det i mange situasjoner være nødvendig å benytte dette manuelt når det er glatt.

Hvilken metode føreren kan benytte avhenger av bakkens stigning, og om vegen er smal og/eller svingete.

Ved bruk av differensialsperre kan hjulspinn føre til at bilen sklir ut mot vegkanten på grunn av hellingen på vegen. Prøv derfor å unngå at hjulene spinner, og vær spesielt oppmerksom ved svinging. Når det blir benyttet kjettinger på drivhjulene under vanskelige føreforhold, og spesielt i stigninger, er differensialsperren nødvendig for å sikre best mulig fremkommelighet.

Bedriftsområder/plasserInne på bedriftsområder er det som regel glattere enn på vegen. Det er også slik at det blir fortere snø- og isfritt på vegen enn på områder med mindre trafikk. La deg ikke overraske. Regn alltid med at det kan være glatt på parkeringsplassen eller på rasteplassen selv om det er fint føre på vegen.

La deg ikke lure! Vær påutkikk etter – og vis respekt for – glatt føre!

Tru

cker

’s G

uid

e

39

Alta

Andenes

Bardufoss

Bodø

Brønnøysund

Fausk e

Glomfjord

Harstad

Hammerfest

Karasjok

Kautokeino

Kirkenes

Kiruna

Lakselv

Mo i Rana

Mosjøen

Narvik

Nordkapp

Oslo

Polarsirkelen

Sandnessjøen

Sortland

Svolvær

Tromsø

Trondheim

Vadsø

Å i Lofoten

Alta

735395

8211186

758922

566142

248131

572449

174935

1024519

2381910

8591035

638723

4051416

498850

Andenes

735344

400766

338502

176877

929863

1251474

908515

604299

9731491

439615

101185

475996

1177312

Bardufoss395

344429

795367

531175

537643

523967

277569

544633

128633

1518468

644247

331134

1025893

459Bodø

821400

429491

62140

326962

1069948

1392464

995240

329302

10591215

161340

504288

560721

1318416

Brønnøysund1186

766491

491429

309693

13291381

13151703

8431359

252163

6681425

924328

92670

655926

4291628

781Fauske

758338

36762

429165

264900

1006886

1330405

932177

267240

9961152

101278

442227

498659

1257353

Glom

fjord922

502531

140309

165428

10641116

10501438

5791095

183273

4041160

1160266

218405

390662

6651364

241H

arstad566

176175

326693

264428

708780

6931082

305738

441560

130803

1417365

54179

163305

9221007

291H

amm

erfest142

877537

9621329

9001064

708217

273541

590143

10771166

661208

20521000

1177782

864548

1558467

992K

arasjok248

929643

10691381

10061116

780217

130324

44974

11291271

766266

21561102

1229886

917653

1664250

1044K

autokeino131

863523

9481315

8861050

693273

130452

322203

10621152

647370

2038985

1163766

850533

1544378

978K

irkenes572

1251967

13921703

13301438

1082541

324452

769398

14511594

1090590

24801422

15511210

1239977

1988174

1366K

iruna449

474277

464843

405579

305590

449322

769523

592670

175635

1542505

691329

461382

1055698

589Lakselv

174908

569995

1359932

1095738

14374

203398

5231107

1197692

1932083

10281208

812895

5791590

3241023

Mo

iRana

935915

544240

252177

183441

10771129

10621451

5921107

90417

1173977

76101

419404

675482

1377530

Mosjøen

1024604

633329

163267

273560

11661271

11521594

6701197

90506

1263887

16469

709493

765393

1523619

Narvik

519299

128302

668240

404130

661766

6471090

175692

417506

7571391

331516

202286

259897

1017414

Nordkapp

238973

6331059

1425996

1160803

208266

370590

635193

11731263

7572147

10441272

877960

6441655

5171088

Oslo

19101491

15181215

9241152

11601417

20522156

20382480

15422083

977887

13912147

1037955

15941379

1650497

24091506

Polarsirkelen859

439468

161328

101266

3651000

1102985

1422505

102876

164331

10441037

177388

328597

5491351

454Sandnessjøen

1035615

644340

92278

218541

11771229

11631551

6911208

10169

5161272

955177

518504

776461

1478631

Sortland638

101247

504670

442405

79782

886766

1210329

812419

709202

8771594

388518

84378

10991137

212Svolvæ

r723

185331

288655

227390

163864

917850

1239461

895404

493286

9601379

328504

84462

8851164

130Trom

sø405

475134

560926

498662

305548

653533

977382

579675

765259

6441650

597776

378462

1155902

589Trondheim

1416996

1025721

429659

665922

15581664

15441988

10551590

482393

8971655

497549

4611099

8851155

1914011

Vadsø498

1177893

13181628

12571364

1007467

250378

174698

3241377

15231017

5172409

13511478

11371164

9021914

1292Å

i Lofoten850

312459

416781

353241

291992

1044978

1366589

1023530

619414

10881506

454631

212130

5891011

1292

avstander i km

langs E6 eller nærm

este hovedveg

40

Tru

cker

’s G

uid

e

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

Notater:

Tru

cker

’s G

uid

e

41

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

42

Tru

cker

’s G

uid

e

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

.......................................................................................................................................................................................................................................

vegvesen.no/donnadiesel Tru

cker

’s G

uid

e

43

God tur!

113112110

05

01

-08

Ky

rre

Wed

vik/

grafi

sk.s

ente

r@ve

gves

en.n

o

vegvesen.no /donnadiesel

braNN

FireFeur

ПОЖАРНАЯ ОХРАНА

Pożar

PoliTi

PolicePolizeiПОЛИЦИЯ

Policja

mediSiNSK NødHjelP

Veghjelp

Nødtelefon

brann og akutt forurensning

Politi og redningssentral

legeambulanse

(Fra utlandet: +47 815 48 991) Ring vegtrafikksentralen på tlf.175

Varsle politiet (når det ikke er en nødsituasjon)

tlf. 02800

Truckersguide DonnaDiesel 2012 N Ny

Documents

Transcript of Truckersguide DonnaDiesel 2012 N Ny