Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede...

12
SOSIAL LÆREPLAN 2016 – 2018 Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel 1 Redigert august 2016

Transcript of Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede...

Page 1: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

SOSIAL LÆREPLAN 2016 – 2018

Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø.  Med ”læringsmiljø” mener vi de samlede

kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel

Her på Lade hører vi sammen fra 1. til 10. trinn ● og hjelper hverandre med det vi kan

1Redigert august 2016

Page 2: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

LÆRINGSMILJØ

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Forskning viser at fem forhold er grunnleggende når vi arbeider med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø:

1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

Det er hvordan den enkelte elev opplever forholdene i læringsmiljøet sitt som har betydning for elevens faglige og sosiale utvikling.

- Utdanningsdirektoratet -

I tråd med Kunnskapsløftet skal arbeidet med sosial kompetanse gjennomsyre all opplæring. For å utvikle elevenes sosiale kompetanse, skal skolen legge til rette for at de i arbeidet med fagene og i virksomheten ellers får øve seg i samhandling og problem- og konflikthåndtering. Opplæringen skal bidra til å utvikle sosial tilhørighet og mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden.

På Lade skole har hvert trinn rutiner for hvordan vi skal arbeide med positivt læringsmiljø. Utviklingen av elevenes sosiale kompetanse står sentralt med fokus på sosiale mål. Disse rutinene og målene legges fram på foreldremøtet hver høst og skal være godt kjent for elever og foresatte.

Skolens tiltaksplan mot mobbing har som mål å● skape trygghet og trivsel● styrke elevenes selvbilde og selvtillit● utvikle elevenes evne til å sette seg inn i andres situasjon og respektere

alle

Samarbeidet “Trygt oppvekstmiljø på Lade”

2Redigert august 2016

Page 3: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

Høsten 2014 startet Lade skole et samarbeid med idrettslaget Trygg/Lade et samarbeid om å skape felles verdier og holdninger i møtet med barn og ungdom på Lade. Samarbeidet har fått navnet “Trygt oppvekstmiljø på Lade”. Senere har også Lade skoles skolekorps og barnehagene på Lade blitt med. Elevene på Lade skole har sammen utarbeidet tre verdier/holdninger som skal gjelde for skole, idrettslaget, korpset og barnehagene.

Vi skal være trygg på LadeInkluder fler så bli det berÆforandre - æ for andre

Alle samarbeidspartnere forplikter seg til å bruke disse verdiene/holdningene i arbeidet med barna. Følgende tiltak må gjøres på den enkelte arena:

1. Snakke med barna om hva disse verdiene/holdningene betyr og hvordan de skal håndteres.

2. Skolen bruker de i arbeidet med utvikling av sosial kompetanse og i undervisningen der det er hensiktsmessig.

3Redigert august 2016

Page 4: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

ELEVDEMOKRATI

Elever i norsk skole skal delta i beslutninger som gjelder deres egen læring. De skal også delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og i sin egen faglige og sosiale utvikling.

Elevmedvirkning betyr ikke at elevene skal bestemme alt selv, eller at læreren fraskriver seg ansvaret for elevenes læring. Hensikten er blant annet å motivere elever på alle trinn og å bidra til at elevene blir mer bevisst på og engasjert i læringsprosessen og sitt eget læringsmiljø.Medvirkning i utvikling av et sosialt fellesskap bidrar til personlig vekst, særlig når dette medfører samarbeid mellom mennesker på ulike trinn eller med ulike anlegg og ressurser.

”Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong."

- Opplæringslovas §1.1 -

Skolen skal legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene skal foreta bevisste verdivalg, valg av utdanning og framtidig arbeid.

Elevråd/klasseråd/trinnråd”Elevene skal utvikle engasjement og evne til å kunne vere med og ta avgjerder på skulen og i samfunnet.” De skal også ” utvikle evne til samarbeid, forståing og respekt for andre menneske,” og de skal ” utvikle tru på eige verd, vere trygge til å stå fram og ha styrke til å ta personlege standpunkt.”

- Læreplanen Kunnskapsløftet; generell del -

Menneskerettighetsperspektivet og demokratiforståelse er integrert i læreplan-verket både i generell del, prinsipper for opplæring og i læreplaner for fag. Det er vanskelig å avgrense temaer som demokrati og menneskerettigheter, som ansees som sentrale verdier som skal inngå i all opplæring.I læreplaner for fag er temaer knyttet til menneskerettigheter og demokratiforståelse for det meste forankret i kompetansemål, men også i beskrivelsen av formål for faget.

4Redigert august 2016

Page 5: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

Skolen har valgt å opprettholde to elevråd, ett for mellom – og ett for ungdomstrinnet. Tre tillitsvalgte fra hvert trinn fra og med 5. trinn sitter i elevrådet. 4 trinn har observasjonsstatus med to representanter som går på omgang etter jul. Elevrådet har jevnlige møter etter oppsatt plan.

I trinnråd tas saker opp og evt. videreføres til elevrådet. Trinnråd/klassemøte synliggjøres på trinnets årsplan og ukeplan, både med tidspunkt og omfang.

Saker for trinnråd er blant annet:● Trivselsregler/kjøreregler● Forarbeid til Elevundersøkelsen – og oppfølging etterpå● Tiltaksplan mot mobbing● Trinnets plan for positivt læringsmiljø● Ordensoppgaver ● Psykisk helse● Sosial kompetanse – F.eks. Det er mitt valg● Saker elevene selv er opptatt av

Arbeidsløype for elevdemokratiet - rådsorganene våre

Enkelte saker kan avgjøres i trinnråd eller elevråd. Større saker som vil ha konsekvenser for mange og som utfordrer skolens retningslinjer, må tas opp med rektor. Rektor avgjør om saken er av en slik art at den skal tas opp i FAU eller Brukerråd.

5Redigert august 2016

Page 6: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

Skolemiljøutvalg - § 11-1a Skolemiljøutval ved grunnskolar”Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal.”

- Læreplanen Kunnskapsløftet; generell del -

Elevenes innflytelse på arbeidsplan, dagsplan og skolehverdag

”Når dei får medråderett over og innverknad på læringsarbeidet i skulen, får dei røynsle med demokratiske arbeidsformer i praksis.” - Læreplanen Kunnskapsløftet; generell del -

På alle trinn fra 1. – 10. skal det legges tilrette for at elevene selv kan planlegge og gjennomføre skolearbeid etter eget valg ved:● å sette av tid til å gjennomføre valg ● å benytte ulike og varierte arbeidsmåter● at elevene i økende grad fra 1.-10.trinn skal ha innvirkning på det faglige

innholdet (eks. arbeidsmetoder, vurderingskriterier)● at elevene skal få være med å bestemme egne hensiktsmessige, lærings-

strategier

6Redigert august 2016

Page 7: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

Fadderordning 1.– 10. trinn

”Elevene må, fra første dag i skolen – og stadig mer med økende alder, få plikter og gis ansvar, ikke bare for egen flid og framgang, men også overfor andre elever og de øvrige medlemmer av skolefellesskapet.”

- Læreplanen Kunnskapsløftet; generell del -

For å skape helhetstenkning og felleskap på tvers av trinn, organiserer vi fadderordning for alle trinn. Det utarbeides et årlig fadderprogram som forplikter alle elever og lærere.

Mål: Elevene ved skolen blir kjent med og har omsorg for hverandre.

Fadderordningen skal: ● Skape trygghet og forebygge mobbing● Sikre samarbeid på tvers av klassetrinn● Utnytte hverandres ressurser● Utvikle positiv selvfølelse både hos faddere og fadderbarn

1. + 4. + 7. trinn 2. + 5. + 8. trinn 3. + 6. + 9. trinn

Plan for faddersamarbeid● Høstens skolestartere kommer på skolebesøk våren før skolestart og får

møte sine kommende faddere – neste års 4. trinn, møter 7.trinn på høsten. Faddere besøker også skolestartere i Ladebarnehagene.

● Faddere og fadderbarn har felles uteskole i løpet av første måned etter skolestart.

● Alle samarbeidende klassetrinn møtes til en felles fadderdag før jul.● 7. trinn har ett opplegg sammen med 4. trinn + ett sammen med 1. trinn.● 4. trinn har minst to opplegg sammen med 1. trinn.● 8. trinn har ett opplegg sammen med 5. trinn + ett sammen med 2.trinn.● 5. trinn har minst to opplegg sammen med 2. trinn.● 9.trinn har ett opplegg sammen med 6. trinn + ett opplegg sammen med 3.

trinn.● 6.trinn har minst to opplegg sammen med 3.trinn. ● 10.trinn informerer 8. trinn om aktuelle saker ved overgangen til

ungdomsskolen, gjerne elev-elev, eller gruppe – gruppe (3 – 4 pr gruppe).

7Redigert august 2016

Page 8: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

Trinnene oppfordres til å invitere samarbeidspartene til hverandres framføringer, presentasjoner og lignende (NB maks 190 elever i dramasalen).

Det settes av tid til faddersamarbeid i forbindelse med planleggingen i august.

Samlingsstund for storteamDet er viktig å lære å opptre for andre. Hvert storteam gjennomfører minst to samlinger pr. år. Her kan elevene vise resultater fra eks. prosjekt, revy, teater, dans, musikk og lignende.

Aldersblanda opplegg innen storteam og på tvers av teamAlle storteam planlegger aldersblanda opplegg i løpet av året etter følgende plan:Storteam I – minst 2 ganger per semesterStorteam II - minst 2 ganger per semesterStorteam III - minst 2 opplegg per år

Kulturelle aktiviteter Skolen samarbeider med Kulturskolen og Lade skolekorps, vi benytter oss av Den kulturelle skolesekken, Pilotgalleriet og liknende. I tillegg fortsetter vi med å utsmykke korridorveggene med kunst og elevarbeider fra egen skole. Skolen har to kulturkontakter som koordinerer disse aktivitetene.

Det har vært riktig og viktig med sterkt fokus på hva slags læringsutbytte elevene får. Samtidig er det viktig for oss å stå for et bredt kunnskapssyn. Måten vi vurderer kunst og kultur, estetiske fag og de ferdighetene dette innebærer har en verdi i seg selv, og er ikke bare et middel for å oppnå noe annet. Dette er ferdigheter som gir mulighet for utvikling av andre talenter enn det som står i sentrum når vi snakker om lesing og skriving og regning.Lademartna skal være et årlig arrangement som virker samlende for Lade skoles elever og personale, skape fellesskapsfølelse, samt profilere skolen i nærmiljøet. Det skal komme tydelig fram at Lade skole er en 1-10-skole.Lademartna er et årlig ettermiddagsarrangement som gjennomføres rett etter skolestart hvert år. Ansvarlig for arrangementet er elever og personalet ved Lade skole. Lademartna er for foreldre, annen familie og beboere på Lade. Overskuddet går til www.Streetlight.org

8Redigert august 2016

Page 9: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

Lademartna skal hvert år presentere et land og gi publikum sanseopplevelser i form musikk, dans, mat, kunstnerisk uttrykk. Hvert trinn har faste oppgaver som skal utføres til selve dagen og på selve dagen.

Vennskapsuka avvikles for hele skolen hvert år i januar og skal fokusere på gode relasjoner og øke forståelsen for at mobbing er uakseptabelt.Elevrådene står som arrangører.

ElevgalleriDet skapes mye fin elevkunst på skolen. Faste utstillinger av elevarbeid i glassmontre og pent innrammet på vegger skaper et spennende miljø som vi kan være stolt av. I elevkantina vil det vises bildeserier på storskjerm.

9Redigert august 2016

Page 10: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

LÆRING I ET ÅPENT, RYDDIG OG TRIVELIG MILJØ

For å få læring i et ryddig og trivelig miljø, må alle, både elever og voksne ta ansvar for å holde orden både ute og inne. Alle ansatte har forpliktet seg til å ha en god nok voksenstandard i forhold til en ryddig skole – både inne og ute.

Dette er vi enige om:● Vi forlater et rom og fellesareal slik vi ønsker å finne dem.● Vi legger tilbake det vi låner ved første anledning.● Vi følger opp at ordenselevene gjør oppgavene sine.● Vi plukker opp søppel når vi ser det.● Når vi tar den siste av en forbruksvare, gir vi beskjed til innkjøper.

Ordensreglene for skolen gjennomgås hver høst og henges opp i klasserommet sammen med trivselsreglene for trinnet. Vi har tillit til at elevene tar vare på eget og skolens utstyr.

Hver uke – fredager - har elever og lærere på ulike trinn ansvar for å tømme papiravfall og rydde skolens uteområde.

Hvert trinn gjennomfører ”fredagsrydding” i gangen utenfor sitt klasserom/garderobe.

Ordenselevene har et særlig ansvar for klasserom /grupperom / spesialrom. Egne rutiner for tilhørende korridorer.

Myk morgenstartKlasserommet åpnes for elevene 15 min. før første time. Elevene kan i ro og mak gjøre seg klar til time. Lærer er til stede.

Første skoleuka – møte med skolen etter lang ferie

10Redigert august 2016

Page 11: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

Det utarbeides opplegg for uka på alle trinn. Faddermøter og tiltak på tvers av trinn i løpet av skoleåret, planlegges i forkant av skolestart i august.

Første skoleuka arbeider vi bl.a. med holdninger til hverandre, arbeidsmåter, trivselsregler, medvirkning av elever og valg av tillitselever og lignende. Det skal i tillegg være tydelig faglig fokus denne uka.

Elevkantina – spiserom og sosialt møtestedHele ungdomstrinnet spiser på kantina mellom 11.30 og 12.00. Matsalget stenger kl. 12.00. Ordenselevene er ansvarlig for at kantina er ryddig. Vanlig tilsyn av voksne. Ungdomstrinnet har førsteretten til kantina, men det er anledning å gjøre avtaler slik at 7. trinn får handle og spise der, til faste tider.

Rutiner for bruk av bibliotekLærer er ansvarlig for aktiviteten biblioteket når det er elever der. Når elevene forlater rommet, skal rommet være ryddig. Alle elever får utdelt lånekort ved skolestart.

Skolens miljøråd jobber med å fronte Lade skole som international eco school (http://www.ecoschools.global/international-schools/) vårt grønne flagg og interessen for ressurser og miljøbevissthet blant elever og personalet.Hvert trinn avslutter skoledagen med en Miljø-økt der de ser over klasserommet sitt og fellesarealene utenfor.

SFO SOM LÆRINGSARENA FOR SOSIAL KOMPETANSE

På Lade SFO jobber man kontinuerlig med barnas sosiale kompetanse. Gjennom hele SFO-dagen får barna mulighet til å utvikle empati, samarbeidsferdigheter, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet.

Fritidspedagogikk står i høysete hos oss. Det er viktig av at barnet selv deltar aktivt i valg og bestemmelser på SFO. Barna er med å påvirke hverdagen sin med å velge hvilke aktiviteter de vil delta på, hvor de vil leke og hvem de vil leke med.

Læring av sosial kompetanse kan f.eks skje gjennom:

11Redigert august 2016

Page 12: Trondheim kommune - Trondheim kommune · Web viewMed ”læringsmiljø” mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes

● Lek; Barnas egen uttrykksmåte. Gjennom å gi rom for mye lek og tid hvor barna kan velge fritt, får de teste og utvikle egne ferdigheter innenfor sosial kompetanse.

● Vennskap; Gjennom aldersblandete grupper får barna mulighet til lek og vennskap på tvers av alder, trinn og avdelinger. Grunnet lokalene er vi ofte delt inn i trinn. Derfor er det enda viktigere med blanding av aldre i lek.

● Måltid; vente på tur, bordskikk, omsorg, ordenselev-ordning, ● Barnemøter; medvirkning, kommunikasjon, formidling av tema/verdier

mellom voksne og barn – og omvendt- og barn-barn. En til to ganger pr. semester har vi fellessamlinger for hele SFO.

● Konflikt og konfliktløsning; barna får erfaring med å leve i store grupper. De får erfaring og hjelp med å løse egne konflikter, si unnskyld, hjelpe hverandre med å finne løsninger, respekt, omsorg.

EtterordSosial læreplan, trinnenes nedfelte Rutiner for arbeidet med elevmiljøet og Tiltaksplan mot mobbing må sees i sammenheng, da disse jobber mot felles mål.

Planen gjelder ut skoleåret 2017 -18.Lade skole 25.08.2016

Bente Moholtrektor

12Redigert august 2016