Tro – Hebreerne 11Tro – Hebreerne 11

Misjonssalen – et sted for å

Tro & Tilhøre, Tilbe & Tjene

”Et skip ligger tryggest

i havnen….

….men det var ikke der det ble bygd for

å være.”

Tro:- å våge seg utpå

- å leve med bølgene og vinden - å komme seg ut av sin komfortsone

- det gjorde i alle fall trosheltene

vi leser om i Hebreerne 11

Tro – Hebreerne 11v.1-3:

Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser. For på grunn av troen fikk de gamle godt vitnesbyrd.

Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det

synlige.

Tro – Hebreerne 11

v.4:

Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain.

Ved troen fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om hans gaver.

Og ved sin tro taler han ennå etter sin død.

Tro – Hebreerne 11

v.5:

Ved tro ble Enok rykket bort, så han ikke skulle se døden.

Han ble ikke funnet, fordi Gud hadde rykket ham bort. For før han ble rykket bort, fikk han det

vitnesbyrdet at Gud hadde behag i ham.

Tro – Hebreerne 11

v. 6:

Men uten tro er det umulig å være til behag/ glede for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at Han er til, og at Han lønner dem som søker Ham.

Tro – Hebreerne 11

v. 7:

Ved tro bygde Noah, i hellig frykt, en ark til frelse for sin

husstand, etter at han var blitt varslet av Gud om det som

ennå ikke var sett. Ved troen fordømte han verden, og ble

arving til rettferdigheten av tro.

Tro – Hebreerne 11v. 8-10:

Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til det sted han skulle få til arv. Og han drog av sted uten å vite hvor

han skulle komme. Ved tro levde han i løftets land som i et fremmed land. Han bodde i telt sammen

med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løfte. For han ventet på

byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.

Tro – Hebreerne 11

v. 11-12:

Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin

høye alder. For hun aktet ham trofast som hadde gitt løftet. Derfor

kom det også fra èn mann uten livskraft en slekt så tallrik som stjernene på himmelen og som

sanden ved havets bredd, som ikke kan telles.

Tro – Hebreerne 11v.13-16:

I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt. Men de hadde sett det langt borte, og hilste det. Og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. For de som sier slikt, gir derved til kjenne at de søker et fedreland. Hvis det var landet de drog ut fra, de tenkte på, så hadde de hatt tid

til å vende tilbake. Men nå er det et bedre land de lengter etter, det himmelske. Derfor

skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud. For han har gjort en stad

ferdig til dem.

Tro – Hebreerne 11v. 17-19:

Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble satt på prøve.

Ja, han som hadde fått løftene, bar fram sin enbårne sønn, enda det var blitt sagt til ham: I Isak skal du få en

ætt. Han tenkte at Gud også er mektig til å oppvekke fra de døde. Han fikk ham også tilbake derfra,

som et forbilde.

Tro – Hebreerne 11v. 20-22:

Ved tro var det også Isak velsignet Jakob og Esau, med tanke på det som skulle

komme. Ved tro velsignet den døende Jakob hver

av Josefs sønner. Og han tilbad, bøyd over knappen på sin stav.

Ved tro tenkte Josef, før han døde, på Israels barns utgang, og han gav forskrifter

om hva de skulle gjøre med hans ben.

Tro – Hebreerne 11

v. 23

Ved tro holdt Mose foreldre barnet skjult i tre måneder etter hans fødsel. For de så at han var så vakkert et barn, og de fryktet ikke for kongens bud.

Tro – Hebreerne 11

v.24-26:

Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos

datter. Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en

kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større

rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.

Tro – Hebreerne 11v.27-29:

Ved tro forlot Moses Egypt uten å frykte for kongens vrede. For han holdt ut som

om han så den usynlige.Ved tro holdt han påsken med

blodstrykningen, for at ikke ødeleggeren skulle røre deres førstefødte.

Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde

på det, druknet de.

Tro – Hebreerne 11

v.30-31:

Ved tro falt Jerikos murer, da israelittene hadde gått omkring

dem i sju dager.

Ved tro unngikk skjøgen Rahab å gå til grunne sammen med de

vantro, fordi hun tok imot speiderne med fred.

Tro – Hebreerne 11

v.32:

Og hvorfor taler jeg lenger? Tiden ville ikke strekke til om jeg skulle fortelle om Gideon,

Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og profetene.

Tro – Hebreerne 11v.33-37:

Ved tro seiret de over kongeriker, håndhevet rettferdighet, fikk løfter

oppfylt, stoppet gapet på løver, slokket ildens kraft, slapp unna sverdets egg, fikk styrke etter sykdom, ble veldige i krig, fikk

fienders hærer til å vike. Kvinner fikk sine døde igjen ved oppstandelse

…

Tro – Hebreerne 11

…men andre ble pint til døde og avslo å bli kjøpt fri for at de kunne få del i en bedre oppstandelse. Andre

igjen måtte tåle hån og hudstrykning, ja, lenker og fengsel.

De ble steinet, gjennomsaget, fristet. De døde for sverd. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde trengsel og fikk

hård medfart.

Tro – Hebreerne 11

v.38-40:

Verden var dem ikke verd. De streifet omkring i ødemarker og

fjelltrakter, og holdt til i grotter og jordhuler. Og enda alle disse fikk

vitnesbyrd for sin tro, oppnådde de ikke det som var lovt. For Gud

hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle nå fullendelsen

uten oss.

Tro – Hebreerne 11Kap12,1-3:

Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og

løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som

er troens opphavsmann og fullender. For å oppnå den glede som ventet ham,

led han tålmodig korset, uten å akte vanæren, og har nå satt seg på høyre side av Guds

trone. Ja, gi akt på ham som utholdt en slik motstand fra syndere, for at dere ikke skal gå

trett i deres sjeler og bli motløse.

Med blikket festet på troens opphavsmann og fullender,

Hebr. 12,1-4

”Et skip ligger tryggest

i havnen, men det var ikke der det ble bygd for å være.”

Hebreerne kap.11 og 12,1-4

Våg å tro!