TREHUSBYEN LEVANGER · Mulighetsstudien er et delprosjekt under det overordna...

Rapport Mulighetsstudien, periode desember 2011 – juni 2012 Side 1

TREHUSBYEN LEVANGER

Mulighetsstudien - Livet i trehusbyen – nye muligheter på historisk grunn.

Mulighetsstudien er et delprosjekt under det overordna kulturmiljøfrednings-prosjektet (Jf. intensjonsavtale mellom RA, NTFK og Levanger kommune av 23.2.2011). Prosjektet, består av 5 delprosjekter:

1) Mulighetsstudiet – Livet i trehusbyen – nye muligheter på historisk grunn.

2) Kulturvernfaglig vurdering av det middelalderske kulturlaget.

3) Ny veileder for byggeskikk inkl. veileder for fargesetting.

4) Gjennomgang av bevaringsverdig bebyggelse, gårdsrom og andre objekt.

5) Konferanser/kurs i forhold til ulike tema og brukergrupper.

Prosjektperiode: desember 2011 - juni 2012.

Rapport pr 15. juni 2012

Prosjektleder: Hilde M Røstad. Frode J. Aarvik har vært engasjert i denne perioden som rådgiver. Grete Ludvigsen, Alf Birger Haugnes og Odd Håpnes danner prosjektgruppa.

Mål og oppgaver

Mulighetsstudien skal bidra til virksomhet som ivaretar trehusbyen i en helhetlig og fremtidsrettet byutvikling:

Utvikle noen utvalgte næringsaktører innen opplevelsesøkonomi/ kulturnæring i bysentrum, samt etablere verdikjeder, også med aktører utenfor sentrum.

Utvikle en konseptskissse for etablering av et kunnskaps-/kompetansesenter for tradisjonshåndverk samt tilrettelegge infrastruktur for tradisjonshåndverkere.

”En har ambisjoner om at Levanger skal bli nasjonalt kjent under begrepet Trehusbyen. Innbyggerne skal få oppleve en identitet og en stolthet over denne unike kvaliteten. Både innbyggere og gjester vil oppleve at de mange andre kvaliteter for Levanger vil bli krydder i tillegg til dette fyrtårnsbegrepet”.

Fra prosjektbeskrivelsen for Mulighetsstudien, 30.11.2011.


Arrangere workshop med tema som styrker/ utvikler trehusbyen i et byutviklingsperspektiv.

Definere tiltak som vil være med på å styrke aktiviteten i trehusbyen.

Andre oppgaver som defineres av arbeidsgruppa.

Koblingen med ”Trehusbyen, kulturlandskapet og verdiskaping” skal ivaretas slik at synergier og verdikjeder etableres.

Mulighetsstudien skal videreføres med forprosjekter for satsinger som vil være med på å styrke forvaltning av trehusbyen etter prosjektperioden. Deler av arbeidet vil være FoU-arbeid. Aktuelle satsninger kan være innenfor følgende:

Etablering av et kunnskaps-/kompetansesenter og møteplass for tradisjonshåndtverkere i Trehusbyen.

Utvikling/etableringer av kulturnæringer.

Bruk av bakgårder.

Tilrettelegging for tradisjonshåndverkere, kunsthåndverkere og kunstnere.

Nyskapende arkitektur/ tilpasningsarkitektur.

Utvikle nyskapende konsept for framtidens Levanger der kultur koples mot helse og livskvalitet.

Sørge for å ivareta barn og unge sine muligheter, interesser og kreative evner innenfor dagens og morgendagens Levanger.

Planlegge og gjennomføre et nasjonalt seminar om kulturminner, opplevelsesøkonomi og byutvikling.

GJENNOMFØRT ARBEID - RESULTAT. Arbeidet med Mulighetsstudiet er forankret i i nasjonale og regionale satsninger og i flere utviklingsprosjekt som er gjennomført og som er under arbeid. Disse beskrives i kortfattet form i kapittel under og det foreligger prosjektbeskrivelser på de enkelte delprosjekt.

Prosjektets viktigste resultat er prosessen som er igangsatt, nye måter å tenke på, nye muligheter, modning, nye koblinger, bl.a. mellom næringsaktører, det offentlige og forsknings- og utviklingsmiljø (jfr Triple Helix 1).

Prosjektet har gjennomført mange møter og befaringer med deltakerne, og igangsatt planer og tiltak på mange plan. Arrangementer og seminar har bidratt til å sette Trehusbyen, kulturarven og kulturnæring på dagsorden.

I tillegg har det vært tett kobling med prosjektet Levanger - Trehusbyen, kulturlandskapet og verdiskaping der resultatene av dette samarbeidet gir synergieffekter, verdikjeder og nyskapende næringsutvikling i Levanger kommune. Se eksempler på næringsutviklingsprosjekt på side 5 under Levanger - Trehusbyen, landskapet og verdiskaping 2010 – 2013.

Konkrete prosjekt:

1. Næringsaktører og utvikling av kulturnæringer

1 Triple Helix-begrepet brukes om effekten av

at næringsliv, forsknings- og utviklingsmiljø og det offentlige virkemiddelapparatet samarbeider tett om utvikling. Med sine ulike utgangspunkt og komplementære kompetanse kan disse aktørene være svært innovative sammen. Det betinger imidlertid at en får til et tett og godt samarbeid.


2. Kartlegging av tradisjonshåndverkere og utfordringer innen tradisjonshåndverk

3. Strategitenkning for bakgårder – en vandring og mulighetstenkning.

4. Andre ideer og mulige prosjekt.

Andre prosjekt under arbeid under mulighetsstudiet:

5. Deltakelse i utviklingsprosjekt Smia – et møtested for Trehusbyen

6. Samarbeid med Kulturminnefondet om kurs/seminar

7. Sosiale media/ny teknologi For utfyllende informasjon viser vi til prosjektbeskrivelser for de enkelte prosjekt (noen er konfidensiell). Her beskrives satsningene kortfattet:

1. Næringsaktører og utvikling av

kulturnæringer Møter og prosess for utvikling av kulturnæringer i sentrum er gjennomført med ulike aktører. Prosjekt som er konkretisert og søkt videreført med forprosjekter er: - ”Levanger Gård – et nyskapende kulturelt

møtested. Kulturarv, litteratur og lokal mat som opplevelse og verdiskaping”.

- Økomat Innherred – vurdering av samarbeid om en lunsjkafé og opplevelsesbutikk for nordisk mat.

2. Kartlegging av tradisjonshåndverkere

og utfordringer innen

tradisjonshåndverk. Gjennom intervjuer og diskusjoner med håndverkere og andre ressurspersoner og eksisterende informasjon er det oppsummert noen sentrale utfordringer og innspill til tiltak. Det er blant annet pekt på behov for økt kunnskap, rekruttering og utdanning, nettverk og samarbeid samt behov for fellesprosjekt og møtearenaer.

Det er avholdt møter med følgende:

1. Viggo Ballo (murer) og John Olav Kringen (Steinkjer vg. skole) den 11.1.2012.

2. Hallvard Skogmo (Sjøenget Sagbruk) den 27.2.2012.

3. Ellen Giskås (tømrer/snekker) den 12.3.2012.

4. Jo Ivar Rostad (Innherred Bygg AS) den 13.3.2012.

Vi har stilt spørsmål som: hva er utfordringene og mulighetene, hvordan kan tradisjonshåndverkere og spennende kulturarvmiljø i Levanger også gi verdiskaping innen opplevelsesøkonomien/ kulturnæringer? Opplevelsesnæringene er av natur tverrfaglig, og håndverkere og kulturminner/-miljø brukes i Norge og i Europa i arbeid med stedsutvikling, identitet, attraksjonsutvikling og opplevelser. Dette er et område som det bør satses på i utviklingen av et pulserende sentrum i Levanger.

3. Strategitenkning for bakgårder – en

vandring og mulighetstenkning. Den 8.6.2012 ble det avholdt en uformell befaring i noen av byens bakgårder. Følgende deltok på befaringen: Viggo Ballo Murer Frode Aarvik Rådgiver Per Audun Letnes Arkitekt Jarle Vangstad Tømrer/snekker, SNK Nils Torske Fotograf/Levanger Museum, SNK Odd Håpnes Levanger kommune Grete Ludvigsen Levanger kommune Hilde Røstad Levanger kommune Det finnes fortsatt bygninger som er intakte både utvendig og innvendig i bakgårdene (staller, grisehus, utedo med mer). Dette er bygninger/ bygningsmiljø som er viktige for å ta vare på vår kulturarv, men omfattes kun av utvendig vern. Utfordringene blir hvordan disse skal kunne bevares for ettertiden.

4. Andre idéer og mulige prosjekt. Det er mange ideer til mulige prosjekter som er utviklet i løpet av prosjektperioden. Noen av disse er:


1. Bruk av multimedia i attraksjonsutvikling for Trehusbyen, kulturnæringsaktører og Levanger Bymuseum.

2. Utvikling av et konsept for et byggeprosjekt/restaureringsprosjekt knyttet til tradisjonshåndverkere, lærlinger og stipendiater innenfor for eksempel ”Næmingeordningen” (det er flere konkrete bygg og prosjekt disse kan knyttes opp mot, bl.a.Sjøgata 42A).

3. Bakgårdsprosjekt. Utvikling av et prosjekt knyttet opp til f.eks. Riksantikvaren, Kulturminnefondet, stiftelser vedrørende a) restaureringsfond b) tiltak for aktivitet i /ta i bruk bakgårder. Det understrekes at det er av stor verdi å ivareta de gjenværende uthusene og at de restaureres etter antikvariske prinsipper. Et restaureringsfond (som i Røros) kan være et avgjørende stimuli for å ivareta uthusene.

4. Etablere et bredt samarbeid og konkrete utviklingsprosjekt mellom aktører innenfor tradisjonshåndverk.

5. Videreutvikle flere sentrumsaktører innenfor kulturbaserte næringer/ opplevelsesøkonomi.

6. Prosjekter innenfor kulturbasert reiseliv. 7. Prosjekt vedr. dokumentasjon av byens

hvelvkjellere med 3D animasjon. 8. Prosjekt vedr. innsamling av ”de gode

historiene” om byen og folkene som bodde i Levanger.

9. Innsamling av skriftlig data (kilder) fra 1600 og 1700-tallet om Levanger.

5. Deltakelse i utviklingsprosjekt Smia – et møtested for Trehusbyen

Målet med Smia er at det skal være:

Et møtested

Et kunnskapssted

Et opplevelsessted

Et formidlingssted Det er skrevet en egen prosjektbeskrivelse om SMIA med søknad om utviklingsmidler. Riksantikvaren har nå behandlet søknaden fra NTFK med bakgrunn i fire delprosjekt fra ulike aktører i fylket, og har pr 6.6.2012 gitt tilsag til et verdiskapingsprosjekt for trehusmiljøene i Nord-Trøndelag der de forutsetter etablering av et bygningsvernsenter i Levanger: ”Vi forutsetter at

det ved årets slutt foreligger en plan for lokalisering og organisering av et bygningsvernsenter i Levanger, og at det er gjennomført flere kompetansehevingstiltak i samarbeid med kommunen i løpet av høsten 2012. Ansvarsfordeling mellom prosjektet og SMIA må klargjøres i prosjektplanen”.

6. Samarbeid med Kulturminnefondet om kurs/seminar.

Dialog og samarbeid med Kulturminnefondet om gjennomføring av to seminar - den ene om søknadsveiledning og finansieringsmuligheter (gjennomført 5. okt 2011), det andre om tradisjonshåndverk som ble gjennomført 13. februar 2012. Flere vil bli arrangert.

7. Sosiale media/ ny teknologi. Det er igangsatt et prosjekt for utvikling av QR-koder i Trehusbyen: bruk av sosiale media og ny teknologi for å formidle trehusbyens arkitektur og historie. På denne måten kan en nå ut med informasjon til større deler av befolkningen. Qr-koder er en mulighet. Qr-koder kan leses av de nyeste mobiltelefonene. Kodene skal plasseres på de historiske bygningene. I første omgang er det lagt ut fakta om bygningen, historikk og historiske

Aktivitet er svært sentral for å få til en vellykket byutvikling. Det vil derfor

være viktig å definere hvilke satsingsområder som vil være viktigst med på å skape aktivitet i trehusbyen. Som turister ser vi etter det originale, etter det stedstypiske, etter trivelige møteplasser og steder for handel og opplevelse og aktiviteter. Ofte har

turisten og de fastboende sammenfallende interesser.



bilder. Dette kan bygges ut visere slik at man kan legge ut linker til folketellingene, ”oversatte” gamle brev/ byggesøknader, lydlogger som forteller historier om bygningene/ folkene som bodde der og evt. ”filmsnutter”.

FORANKRING OG SAMARBEIDSPROSJEKT

Mulighetsstudiet er koblet til ulike forsknings- og kulturnæringsutviklingsprosjekt som er gjennomført og som er under utvikling i Levanger. Sentralt i dette er å bidra til å etablere en helhetlig tenkning både finansielt, faglig og i forhold til utvikling av verdikjeder og/eller verdinettverk. Dette gir tverrfaglighet, et helhetsperspektiv og synergieffekter.

Videre er prosjektet forankret i ulike nasjonale og regionale målsettinger.

Vi viser til vedlegg der de ulike samarbeidsprosjekt og forankringspunkt fremgår.

Et eksempel på samarbeidsprosjekt og koblinger som er viktig for bl.a. å etablere verdikjeder og synergieffekter er prosjektet ”Levanger - Trehusbyen, landskapet og verdiskaping 2010 – 2013”. Prosjekter som utvikles her vil gi muligheter for utvikling av nettverk og å bidra til å ”binde by og bygd sammen”. Som eksempel på prosjekter som er finansiert/er under finansiering, er:

- En eventyrlig seilas på Trondheimsfjorden

- Smia – et møtested for Trehusbyen

- Kulturhistorisk led Munkeby – Tautra. Fokus på kulturelle leder, landskap og klostrene i går og i dag.

- Økomat Innherred - en opplevelsesbutikk for nordisk mat, en regional attraksjon og et kunnskapssenter

- Storsve i Vuddudalen: tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold, holde gammel kulturmark i hevd og fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet.

Det skaper positive ringer i vannet, når kulturarven blir brukt aktivt i kommunens utviklingsplaner. Det har man erfart i mange kommuner der det utvikles nye muligheter for opplevelser i spesielle kulturmiljøer. Nye tanker, nye konsepter gir stimuli til nye initiativ, og tiltrekker seg virksomheter og nye innbyggere, som bidrar til nye visjoner for byen og bygdene.

Stier og veier fører inn til byen, og ut av byen, og fjorden leder ut i verden eller inn fra verden”.

Fra prosjektbeskrivelsen Trehusbyen, kulturlandskapet og

verdiskaping, 2011.


Kulturarven som ressurs for byutvikling og nyskaping – opplevelsesøkonomi.

Bygningskulturen og kulturarven skaper fellesskap og forbindelse mellom fortid, nåtid og framtid. Trehusbyen Levanger med en levende bygningskultur vil derfor være en stor verdi og en aktiv ressurs for byen, og et konkret vitnesbyrd om byens identitet. Miljøfredningen stiller krav, og gir muligheter, til kommunen, huseiere og næringsaktører. Dette initiativet vil bakke opp aktørene og vil formidle og gi ny kunnskap, nye nettverk og verktøy til forvaltning og nyskaping. Historiske bygninger kan som ramme om næringsaktiviteter tilføre bedriften og forretningskonseptet viktige verdier. At nettopp samarbeid mellem myndigheter og kreative idéudviklere er viktig vises gjennom en rekke eksempler i Norge og Europa. Det er i Levanger satt i gang spennende utviklingsprosjekt med næringsaktører. En visjonær strategi for kulturarven/bygningskulturarven kan være et vendepunkt i arbeidet med at skape nye verdier og å tiltrekke seg innbyggere og virksomheter, bidra til positiv utvikling og aktiveres som rom for nye opplevelser.

Levanger er den eneste byen i Norge hvor det er satt i gang en kulturmiljøfredning av en by.

FAKTA: 274 bygg er igangsatt fredet i Levanger. I Nord-Trøndelag er det utover dette fredet 171 bygg i andre kommuner, derav 80 på Sør-Gjæslingan.

Dersom vi lykkes med vår byutvikling, vil det skape store menneskelige og økonomiske verdier. Levanger vil som by og kommune få økt oppmerksomhet, forsterke særpreget og skaffe seg konkurransefortrinn.



Vedlegg: samarbeidsprosjekt og forankring.

Kapasitetsstudie - Kultur og næring. Det er gjennomført en kapasitetsstudie i 2010-11, for utvikling av kulturbaserte næringer i Levanger, som bl.a. påpekte behov for samhandlingskanaler og samhandlingsarenaer. Levanger kommune ønsker å bruke kultur som en sentral kraft i byggingen av et framtidsrettet Levangersamfunn. Kulturnæringer er vekstnæringer som vil gi positiv stedsutvikling, nyskaping og arbeidsplasser. Levanger har etablert flere nyskapende utviklingsprosjekter og tiltak i spenningsfeltet mellom kultur og næring. Dette er aktiviteter som er nasjonalt anerkjent og godt finansiert, og som peker fremover Bruk av kulturelle ressurser som del av samfunnsplanlegging er forankret i flere Stortingsmeldinger og regionale meldinger: (St. meld nr 16 (2004–2005) ”Leve med kulturminner” og St. meld. nr. 22 (2004–2005) ”Kultur og næring”. Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag (2009-2016) Det er under arbeid er ny stortingsmelding om kultur og næring der omfattende bruk av kulturelle ressurser blir betegnet som kulturplanlegging.

Dialogmøtet på Falstadsenteret. Møtet og det kreative verksted på Falstadsentret 12. januar 2011 viste et stort engasjement for utvikling av kulturnæringer/opplevelsesøkonomi samt steds-/byutvikling. Det fremkom mange gode idéer, flere direkte knyttet til behovet for møteplasser og tiltak som SMIA.

Levanger - Trehusbyen, landskapet og verdiskaping 2010 – 2013. Prosjektet skal stimulere lokalt mobiliseringsarbeid og analysere kulturlandskapet og verdiskapingspotensialet hos utvalgte aktører i Levanger kommune. Prosjektet skal konkretisere aktuelle tiltak og finansieringsløsninger. Aktører innen reiseliv, overnatting, servering, lokal mat, kunst, kultur og håndverk, aktiviteter og severdigheter er deltakere. Det er utviklet flere spennende kulturnæringsprosjekt. Koblingen mellom Mulighetsstudiet og ”Trehusbyen,

kulturlandskapet og verdiskaping” er viktig å ivareta slik at synergier og verdikjeder etableres.

Som eksempel på prosjekter som er finansiert/er under finansiering, er:

- En eventyrlig seilas på Trondheimsfjorden

- Smia – et møtested for Trehusbyen

- Kulturhistorisk led Munkeby – Tautra. Fokus på kulturelle leder, landskap og klostrene i går og i dag.

- Økomat Innherred - en opplevelsesbutikk for nordisk mat, en regional attraksjon og et kunnskapssenter

- Storsve i Vuddudalen: tiltak for å bevare og fremme biologisk mangfold, holde gammel kulturmark i hevd og fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet.

Forankring i nasjonale og regionale målsettinger I den offentlige utredningen ”Fortid former framtid – Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk” (NOU 2002:1), som ble fulgt opp av Stortingsmeldingen ”Leve med kulturminner” (St.meld. nr. 16 2004-2005), ga Stortinget sin tilslutning opp til omfattende satsing på bl.a. følgene punkter:

o Ny fredningspolitikk og bedre rammebetingelser for eiere: - Gjennomgang av gamle fredninger - Mer forutsigbarhet for eiere - Mer penger i tilskudd til vedlikehold, istandsetting og arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak.

o Verdiskaping med spesielt fokus på kystkultur og by og tettsted

o Kunnskap: - Styrke kunnskapsgrunnlaget - Kunnskap og opplevelser skal være tilgjengelig.

I St.meld. nr. 22 (2004-2005) ”Kultur og næring” legges det vekt på bærekraftig


bruk av kulturminner i næringssammenheng, og kulturarven som forutsetning for reiseliv:

”Kulturbasert reiseliv har (…) nær sammenheng med satsingar på vern og opprusting av til dømes hus, fyr eller rorbuer som vert nytta som overnattingsstader, serveringsstader, til forretninger eller som tilhaldsstader for kunstnarar. Kulturminne og kulturmiljø tener ofte som gode rammer for reiselivsaktivitetar, det vere seg innomhus, i gardstun, i byane, eller i opne landskap (...) Kulturarven er viktig både for merkevarebygginga av stader og kan danne ramma for næringsutvikling generelt og kulturbasert næringsutvikling spesielt” (St.meld. nr. 22 (2004-2005).

I St.meld. nr 26 (2006 – 2007) om ”Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand” ble viktige målsettinger på kulturminneområdet formulert slik: Strategisk mål for bevaring og bruk av kulturminner: ”Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelser og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og miljøer skal bevares i et langsiktig perspektiv”. ”Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i varige vernede kulturminner og kulturmiljøer skal bedres, og et representativt utvalg kulturminner

og kulturmiljøer skal være fredet innen 2020.”

Om Kunnskap og kunnskapsoverføring (Stortingsmelding nr.16, 2004-2005, ”Leve med kulturminner”): ”For å sikre at tradisjonelle handverksfag, blant annet knyttet til bygningsarven, har tilstrekkelig kapasitet, er det imidlertid også behov for permanente og formaliserte tilbud om etter- og videreutdanning.” Om Verdiskaping (St.meld.nr.16): ”Kulturmiljøer, bygningsmiljøer er en viktig og synlig del av denne, kan være med og danne grunnlaget for levende lokalsamfunn og verdiskaping”. Under strategi og tiltak: ”Utvikle nettverksmodeller for samarbeid mellom eiere, rettighetshavere, næringslivet ,offentlige aktører, museer og frivillige organisasjoner.”

I handlingsprogram for kulturminnevern, Nord-Trøndelag står bl.a. følgende: Om identitet, lokalsamfunn og utvikling: ”Det er viktig for menneskene i et lokalsamfunn, og for regioner å ha en tydelig identitet. Kulturarven og kulturminnene er vesentlige byggesteiner i den fortellingen om oss sjøl som vår identitet består av. Slik er det en nær sammenheng mellom kulturminner og identitet. Kulturminner og kulturmiljø har potensiale til å bli en positiv ressurs i lokalsamfunnene. Bevissthet og kunnskap om kulturminner kombinert med kreativitet og en fornuftig bruk, har mye å si for innbyggernes livskvalitet, trivsel og utvikling i kommunene og i regionen vår”.

Vi trenger et mer systematisk arbeid om hvordan vi skal utvikle og forsterke identitet og stolthet hos innbyggerne, og styrke Levangers iboende kvaliteter og muligheter. Vi vil se på hvordan vi kan tilføre nye kvaliteter for en langsiktig satsing på en helhetlig stedsutvikling.


TREHUSBYEN LEVANGER · Mulighetsstudien er et delprosjekt under det overordna...

Documents

Transcript of TREHUSBYEN LEVANGER · Mulighetsstudien er et delprosjekt under det overordna...