Transport og miljø - NTNU · 2007. 10. 22. · Transport og miljø ... og ved å • Bidra til ......
Transcript of Transport og miljø - NTNU · 2007. 10. 22. · Transport og miljø ... og ved å • Bidra til ......
Transport og miljø
• Noen innledende betraktninger• Skipsfartens miljøpåvirkning i kontekst og de viktigste miljøutfordringene• Drivkrefter for endring og noen mulige løsninger
Konrad Pütz, BellonaMarintekniske dager 25 okt 2007
Investering+ KapitalFINANS
Demo’er,Produksjon
+ InfrastrukturINDUSTRI
Marked,Media, Info + Undervisning
SAMFUNN
Bellona:Løsningsorientert Internasjonalt fokus Samarbeid med næringslivet
Rammevilkår+ VirkemidlerPOLITIKK
Aksept, Virkemidler
& Tiltak
Veien framover, en kort introVi må miljøforbedre transporten ved å• Handle straks på de felt der det finnes gode løsninger allerede
idag (teknologi, rammevilkår, kunnskap, operasjonelle valg)
og ved å
• Bidra til langsiktig utvikling og implementering av ny teknologi. Disse vil etter hvert skape grunnleggende forandring av transportsektoren. På sikt trenger vi et systemskifte basert pånye drivstoff og nye energi/motor løsninger
Noen viktige trekk ved skipsfartsnæringen
• CO2-utslipp fra skipsfart er idag mellom 2,5 og 5% av globale CO2-utslipp• Internasjonalisert bransje• Svake miljøreguleringer sammenlignet med andre bransjer• Energieffektiv sammenlignet med annen transport, men med stort
forbedringspotensiale• Problematiske og økende utslipp av svovel, NOx, partikler mm• Tungolje dominerer• Kraftig vekst i transportvolum• CO2-utslipp fra internasjonal skipsfart er gratis: ingen drivstoffavgifter, ingen
kvoteplikt eller CO2-avgifter
Noen paradokser
De fleste industrialiserte land er i ferd med å sette mål for betydelige utslippsreduksjoner, men
• Klimautslippene fra internasjonal skipsfart forventes å øke med 50 - 70% innen 2020 om ikke særskilte tiltak iverksettes.
• Teknologiske og operasjonelle tiltak for å redusere utslipp fra skip finnes, men ofte ikke lønnsomme å ta i bruk
Transport i kontekst
• Klimaendringer• Matproduksjon• Fattigdom• Luftkvalitet• Helse• Sur nedbør• Ulykker, kø, støy
The first light bulb was not cheap and the first mobile phone was not small…. All teknologi er ikke lønnsom fra første stund
1987:47.000 kr
7000 g
2003:500 kr150 g
Store forandringer skjer….
Global Energy Demand
Fossil fuel
Source: IEA Reference Scenario
LøsningeneKlima-utslipp fra transport kan reduseres på flere måter:• Ved å redusere etterspørselen etter utslippsintensive varer og tjenester• Ved bedret effektivitet på de enkelte transportmidler• Ved bedret effektivitet av transportsystemer• Overgang til lav-karbonteknologier for energiformål og transport
Hvordan redusere CO2-utslippene?
Hvordan ser framtida ut?
Mål:
• Å redusere CO2-utslipp med 50-80% innen 2050
DecarbonisedFossil energy
Renewable energy
Time
Energy
year 0
Klimastabilisering, transporten må bli en del av løsningen!
”Global warming is the largest market failure the world has seen”
IMO, noen utfordringer:Global organisasjon der flaggstater får innflytelse avhengig av registrert tonnasje:• - De som forurenser mest har størst innflytelse: Panama, Liberia og Bahamas.
- Marshall Islands med 65,000 innbyggere har større stemmekraft enn USA
• Flaggstatenes inntekter er avhengig av registrert tonnasje. Hvilken politiskkontroll har innbyggerne med deres skipsfartspolitikk?
• Hvilke incentiver til å arbeide for miljøforbedringer har de?
IMO representerer i større grad (kortsiktige) skipsfartsinteresser ennfellesinteresserSkipsfarten er langt svakere regulert enn industri og landtransportTragedy of the commons
Hvordan håndtere koordineringssvikt på globalt nivå?Globale løsninger på globale utfordringer er å foretrekke, men miljøbelastning og politisk agenda varierer rundt i verden. Framskritt må søkes der politisk mulig. IMO setter kun minimumsstandarder,
EU: • består i større grad av befolkningstette kyststater enn skipsfartsnasjoner• er mer homogent og handlingskraftig enn IMO• har åpnere beslutningsprosesser , kan utsettes for politisk press og må stå
politisk til ansvar for beslutninger og handlinger • har investert store beløp i å miljøforbedre landtransport og industri• har gjentatte ganger annonsert at de kommer til å miljøregulere skipsfarten • har annonsert intensjoner om å inkludere internasjonal luftfart og
EU (og andre nasjonale og regionale aktører) må regnes med som regulatorer om IMO ikke leverer!
Europa: NOx-utslipp; noen trender
Europa: SOx-utslipp, noen trender
•
Tiltak er rimeligere til sjøs enn på land!
Internasjonal skipsfart og klima, noen muligheter
Inkludere internasjonal skipsfart (og luftfart) i Kyoto II kvotesystemerGlobale eller regionale avgiftssystemer
Regionale eller nasjonale tiltakRegulering av tilgang til farvann og havner/påbud om tiltak:
- landstrøm; renere drivstoff, hastighetsreduksjoner, utslippstak• Økonomiske virkemidler:
- differensierte havne og farledsavgifter; CO2-avgifter/kvotehandel, drivstoffavgifter
Ved kvoteordninger: Utslippsallokering i forhold til 1) hvor utslippene foregår 2) hvor skipet er registrert3) godsstrømmer eller avgangs/anløpshavn4) Eierskap?
Hva kan Norge gjøre?
• Vi trenger styrkede incentivordninger som gjør miljøforbedrede løsninger lønnsomme
• Ikke bare økte avgifter: (ikke skatt i hjel folks miljøengasjement) men kombinasjoner av virkemidler: miljødifferensierte avgifter, miljøfond, styrket FoU
• Norske myndigheters har en viktig rolle i å etterspørre og implementere forbedrede løsninger, for eksempel som eier og oppdragsgiver (ferje, hurtigbåter, hurtigruten etc)
• Ikke bare myndigheter, det finnes mange miljødrivere: Investorer, laste-eiere, befolkning, redere, skipsverft, klasseselskap, forskere, utstyrsleverandører etc
Hvilke tiltak trengs for at næringen skal satse?Hvordan bidra til at tilgjengelige løsninger blir tatt i bruk?
Hva kan dere gjøre (”bransjen”)?
• Bidra med tekniske løsninger og vise muligheter• Bidra til reduserte kostnader på forbedringer• Påvirke IMO og EU gjennom relevante fag-kanaler• Påvirke politikere og opinion her hjemme
• Forbedringspotensialet innen mange segmenter er stort!
Effektivisering: Stort forbedringspotensiale på kort siktTekniske tiltak eksisterende skip opptil 20% reduksjonTekniske tiltak nye skip opptil 30% reduksjonOperasjonelle tiltak : opptil 40% reduksjon
(Marintek, Econ, DNV, Carnegie Mellon: Study of Greenhouse Gas Emissions from Ships)
På litt lengre sikt:
Storskala innfasing av renere drivstoff: - Hydrogen, metanol, biodrivstoff gir 30-100% reduksjon
Nye teknologier: Brenselcelle gir 30-50% økt effektivitet
Annen fornybar energi: Vind, sol, bølger etc
Forbedrede teknologier finnes allerede i dag (men ikke utenutfordringer…)
NOx: 90+% reduksjon: SCR, HAM, LNGSOx 90+% reduksjon Lav svovel olje, scrubbere, LNGPartikler 90+% reduction Renere drivstoff, scrubbere
Environmental performance criteria will change the industry. Main factors, an economist’s view:
Source: Tor Wergeland, Copenhagen Business School
• Climate changes: A main variable of uncertaintymay lead to the direct taxation of fossil fuels with immense negative
effects on shipping
• Higher prices will spur the development of alternative fuels and energy (fuel cells, fusion energy)
• Pollution/Emissions: Regulation will lead to changes in energy demand (clean fuels) and a new and competitive environment
• Shipping will see more demanding customers. Proactive environmental strategies can create new market opportunities
Riktig pris på drivstoff og utslipp har konsekvenser:
Økt fokus på utslippsreduksjoner og effektivitet•Bedret konkurransesituasjon for renere drivstoff•Lønnsomhet i å effektivisere logistikkjeder•Økte investeringer i skip og framdriftsystemer•Lønnsomhet for ny teknologi•Økte transportpriser (mindre fisk tur/retur Kina)•Lavere hastigheter
• Er det så ille da?
•Endrede rammebetingelser skaper nye markeder og nye forretningsmuligheter; Det er mye å hente for norske aktører!