tørstMichael Falchklarer ikke å tilgi

KAMP: Artister prøver å forsone seg med

seg selv

KINA: Kultursenter drar kunstnere ut av boblen

EKS-BUDDHIST: Zen-mesteren fikk

henne til å gå i kirken

01 2011 Et magasin utgitt av

2 tørst 01:2011

SkrubbsårPlastersesongen har begynt. De som ser på barneknær har fått det med seg. Det blir færre synlige skrubbsår i voksen alder, men kanskje ikke usynlige? Vi skrubber mot hverandre over alt, hele tiden. Det blir sjelden mye ut av det, kanskje et lite sjelelig blåmerke her og der. Men noen ganger skapes dype sår som ikke vil gro.

Det er ikke alltid så lett å merke skadene vi påfører andre. Våre egne sår verker ofte mest. Er dét en grunn til at det kan være så vanskelig å si unnskyld? Kanskje handler både det å be om tilgivelse og å tilgi om at egne sår har fått mulighet til å gro. Kanskje kan det også handle om å ha opplevd nok godhet til å være

forsonlig og raus i møte med andre. For en slik situasjon krever nødvendigvis at man byr på seg selv. Det er vanskelig å gjøre om man er liten og utrygg på innsiden.

I Norge beklager man gjerne ting offentlig ved å «legge seg flat». Professor Leif Gunnar Engedal er en erfaren sjelesørger med lang fartstid fra Modum Bad. Han snakker om hvorfor man ikke skal legge seg flat. Den som ber om tilgivelse skal helst stå oppreist og ta ansvar for det man har gjort. Det bygger selvrespekten for begge parter. Se intervjuet med ham på torstmag.no.

Det å forsone seg med livet slik det ble, i motsetning til hva man ønsket og planla, kan også være en vanskelig øvelse. Kan man forsone seg med seg selv – helt alene? Eller må det skje i samspill med noen utenfor oss? Det finnes mange som har erfart at indre helbredelse alltid handler om relasjoner. Ikke nødvendigvis med de samme menneskene

eller forholdene som skapte sårene, men med noen som kan være med å sette plaster på knærne. For mange kan denne «noen» være Gud.

ansvarlig utgiver: AreopagosPb. 6763 St Olavs plass, N-0130 Oslo

besøksadresse: Bernhard Getz’ gate 3Tlf. + 47 23 33 17 00areopagos@areopagos.org

annonser: Tlf. + 47 23 33 17 00

redaktør: Ann Kristin van Zijp Nilsenakn@areopagos.org

bidragsytere i dette nummeret: Alf Gjøsund, Margaret M. de Lange, Kåre Eriksen, Alf Martin Lie, Hanne Line Mathisen, Terje Bringedal, Ekman Tam, Camilla Hoholm, Merete Riis Jensen, Knut Haugerud og Lars Flydal

Design/grafisk produksjon: Nina Simonnes

Forsidebilde: Benny Vejlby

trykt av Grøset på Scandia 2000, miljømerket papir

Hva synes du?gå inn på torstmag.no og si din mening om tørst. Du kan vinne et utvalg kvalitetssaft og -syltetøy fra Hervik i Ryfylke, og vi får hjelp til å lage et best mulig magasin. Send inn ideer, ros eller ris innen 1. september.

PreMIe: Gaveeske med ti Hervik-produkter, naturlig saft og syltetøy uten konserveringsmidler eller kunstig søtning, aroma eller fargestoffer (verdi kr. 322,-).Premien er sponset av Hervik – Rogaland konservefabrikk.

Vinneren av bokpremien i forrige nummer ble Preben bakbo sloth.

leD

er

Ann Kristin van Zijp Nilsen

areopagos er en misjons- organisasjon som arbeider med religionsdialog, samtidsreligiøsitet og kristen spiritualitet – i norge, Danmark og Kina.

les mer på areopagos.org

tørst 01:2011 3

«Det føltes som et kæmpenederlag at skulle gå i terapi. Det var udtryk for manglende evne til at klare tilværelsen.» Else Marie Kjerkegaard, side 24

tørst 01:2011hVer sIne brUDD: Michael Falch og Elvira Nikolaisen går i motsatt retning 4ForsonIngsProsJeKtet: Broder Alois mener kristne er kalt til å krysse egne grenser 10Vox PoPUlI: Det uopgjorte – skaber det kaos eller sjælefred? 12rIgere lIV: Ekspedition i Asien, hyldeblomster og do it yourself-couture 18VanDhUl: Et kinesisk hverdagskoncept 20nØKKel: Rødtvedts gjestebud åpnet for religionsdialog 28

.........................................................

................................

.......................................................................................

................................................................

.......................................................................................................................................

Få gratIs abonnement på torstmag.no

14

steDet: Bak denne

fasaden får du både kinesisk

samtidskunst og svenske kjøttboller.

.....................................................................................................

Foto

: Ter

je B

ring

edal

4 tørst 01:2011

Livet etter

Michael Falch sørger fordi han ikke greier å tilgi. elvira nikolaisen brøt med gud og savner ham. De to artistene er hverandres rake motsetninger.

TEKST alF gJØsUnD : FOTO sKanDInaVIan/DanMarKs raDIo/ColUMbIa

– Jeg husker en natt jeg kommer inn i stuen. Jeg er om lag ni år gammel. Foreldrene mine har hatt en stor fest. Både de og gjestene ligger strødd rundt i stuen. Og jeg vet at når de våkner senere på natten eller om morgenen vil det bli bråk.

– Hva føler en niåring i en sånn situasjon? – Total frykt.

heFtIg. Dette bildet er kanskje noe av det Michael Falch husker best fra barndommen. For ham er det blitt et bilde på foreldres kontrolltap og et barns maktesløshet. Falch er dansk artist og skuespiller. 20 år gammel startet han rockebandet Malurt sammen med fem venner. Bandet var et av de store i Danmark fram til midt på 80-tallet. Til sammen utga det 11 plater. I tillegg har Falch utgitt 15 album alene eller sammen med andre.

– Da vi startet Malurt hadde jeg flyttet hjemme-fra for lenge siden. Jeg orket ikke mer, sier han.

Han vil helst ikke utdype for mye av oppveksten min, men legger ikke skjul på at foreldrenes alkoholmisbruk fikk «heftige psykologiske effekter».

– Det siste jeg trodde skulle skje med meg, var at jeg selv utviklet et rusmisbruk. Noe av det fulgte nok med i genene, men det var også en måte å

håndtere frykt på. Den ble forminsket og fortrengt i rusen.

et sKrItt. I dag føler Falch seg forsonet med foreldrene.

– Det ble jeg ikke mens de levde, sier han lavt.Han tar en runde rundt temaet. Snakker om

betydningen av å ta et skritt i retning av den som står på den andre siden av kløften. Sier at det er der forsoningen begynner.

–Jeg vet noe om hva en ekte unnskyldning kan bety. Den opphever ikke skaden som har skjedd, men gir den andre muligheten til å tilgi. Og tilgivelse har en enormt forløsende kraft.

– Opplevde du det fra dine foreldre? – Nei. Da far lå på dødsleiet var jeg på turné,

men jeg kom til sykehuset kvelden før han døde. Han hadde skrumpet helt inn og var så liten. Etter å ha hjulpet ham på toalettet satte jeg meg i en lenestol. Vi hadde øyenkontakt, og jeg tenkte: «Far, si bare ett ord. Ikke alt mulig, bare én setning. Du behøver ikke forklare. Bare si: «Jeg vet godt jeg har forårsaket mye dritt.» Da vil alt være borte. All smerte vil være forståelig og akseptabel.» Men han var ikke i stand til å si det.

– Hvorfor ikke? – Noen mennesker tror de dør hvis de ber om

brUDDet

Jeg vet noe om hva en ekte unnskyldning kan bety.

MiCHAEL FALCH

»

tørst 01:2011 5

Livet etter

oPPheVer IKKe sKaDen: : Men tilgivelse har en enormt forløsende kraft, mener Michael Falch.

6 tørst 01:2011

tilgivelse. De tror de forsvinner, mister sin identitet. De makter ikke å utsette seg selv for den totale nakenhet.

– Hvordan har du opplevd å si unnskyld selv?– Jeg har oppdaget at jeg ikke kan forlange at

folk skal ta imot unnskyldningen. Det er vanskelig når det skjer, fordi det blir umulig å komme nær den andre.

– Hva skyldes det? – Stoltheten. Noen mennesker sier at «gjort er

gjort» og «den man har dømt har man dømt». En slik stolthet kan se sterk ut men også være enormt undergravende. Den ligger som et skjold rundt frykten vår og gjør det vanskelig å komme videre. Frykten må for all del gjøres usynlig. Ingen må oppdage at vi bare er et bitte lite, redd menneske, svarer artisten.

en FobI. Falch har ikke klart å bli forsonet med alle. Det er én igjen. Han klarer ikke å tilgi ham.

– Jeg skammer meg for det. Jeg demoniserer ham – gir ham skylden for alt vondt – i hvert fall i mitt liv. Det er selvsagt en overdrivelse, men jeg

kommer ikke videre. Jeg er ikke stor nok til å gå hele veien til ham på egenhånd. Og han rekker ikke ut sin hånd.

– Hvordan takler du det? – Jeg må si: OK. Dette er jeg ikke i stand til ennå.

Jeg fører ham opp som en fobi, noe jeg må gå utenom. Og så tror jeg at Gud tilgir meg for at jeg ikke makter det ennå.

– Hvordan ble du forsonet med foreldrene dine?– Det skjedde da jeg selv fikk behandling for mitt

eget misbruk. Jeg hadde ikke skjønt hva som drev dem, de måtte være onde mennesker. Men da jeg kom til bunns i mitt eget liv, forsto jeg hvordan misbruket gjør en maktesløs. Ikke at man ikke har ansvaret, men man kan ikke kontrollere sin atferd når man er fanget på den måten.

«en lys steMnIng.» For Michael Falch ble rehabiliteringen også et møte med Gud. Han tør ikke definere seg som kristen, men «slutter seg til trosbekjennelsen», leser Bibelen hver dag og har en katolsk munk som sin åndelige veileder.

Som artist er han mer populær enn noensinne.

MIChael ehlert FalCh (54) • dansk sanger, gitarist, tekstforfatter og skuespiller

• startet karrieren som vokalist og musiker i 1976 med rockebandet Malurt, som har gitt ut 11 album

• har siden 1985 gitt ut 15 solo-/andre album

• har medvirket i en rekke tv-serier og filmer

• fikk en Bodil (tilsvarer Amanda-prisen i Norge) for sin rolle i filmen «Mord i mørket»

• turnerer Danmark denne våren og sommeren med bandet Boat Man Love

Én IgJen: : Falch har ikke klart å bli forsonet med alle.

Jeg er ikke stor nok til å gå hele veien til ham på egenhånd. Og han rekker ikke ut sin hånd. MiCHAEL FALCH

»

tørst 01:2011 7

elVIra nIKolaIsen (30)• norsk sanger, musiker, komponist og tekst-forfatter

• ga ut debutalbumet «Quiet Exit» i 2006 som ble nr. 2 på norske hitlister

• ga ut albumet «indian Summer» i 2008

• har vært nominert til flere spellemannspriser og MTV European Music Awards

• er plateaktuell med «Lighthouse», som er produsert av broren Emil Nikolaisen (fra suksess-bandet Serena-Maneesh)

Hans siste album, Fodspor i havet har solgt like mye som Malurt gjorde på 80-tallet. Anmelderne sier at det er en lys stemning over sangene.

– Er du blitt forsonet med deg selv? – Glimtvis. Men i neste øyeblikk har det

forsvunnet. Erfaringen er som en kronjuvel – den må passes og vedlikeholdes hver dag, svarer Michael Falch.

IDyll. Den norske artisten Elvira Nikolaisen (30) er Falchs rake motsetning. I den alderen hennes danske kollega opplevde «total frykt» opplevde hun en oppvekst så idyllisk at hun mener den «nesten er uinteressant».

– Som nummer tre av sju søsken ble jeg fullstendig omsluttet av bekreftelse, det var

epletrær, forutsigbare foreldre, utrolig mye fint.Faren til Nikolaisen var organist i den lokale

menigheten, moren sykepleier. Rammen var norsk sørlandskristendom.

– Men det åpne slaget. Jeg hadde absolutt ikke noen følelse av å gå glipp av noe. Musikkmiljøet i menigheten var rocka og på ingen måte snerpete.

– Men du mistet troen? – Ja. Det skjedde i 16-årsalderen. Men jeg var

veldig omsluttet da også. Ingen snudde ryggen til meg. Familien og vennene mine har vært der i like stor grad fortsatt.

VaKUUM. Likevel opplevde Nikolaisen en sorg over relasjonen som var mistet – til en Gud hun ikke lenger kunne komme til.

greIer seg selV: Elvira Nikolaisen mistet troen som 16-åring.

Det å ikke kunne forklare alt med Gud og hans plan skapte et enormt vakuum. ELViRA NiKOLAiSEN

»

8 tørst 01:2011

– Det å ikke kunne forklare alt med Gud og hans plan skapte et enormt vakuum. Jeg måtte greie meg selv. Selvsagt tror jeg at alt dette har en psykologisk forklaring. Men å få troen ut av kroppen tar lengre tid enn å få den ut av hodet.

– Hvis Gud hadde eksistert, ville du hatt noe imot ham?

– Hvis han var den guden jeg ble kjent med i Bibelen, ville jeg sagt til ham at han har gjort det fryktelig vanskelig for mennesker å tro på ham. Og ja – jeg ser på livet som et før og etter bruddet med troen. Men den jeg må forsones med etter det bruddet er meg selv.

– Er du det? – Jeg kjenner at det er en prosess. Jeg vet ikke om

den dagen kommer at jeg kan si det. Et sensitivt menneske, som at på til er mørkredd, vil alltid føle at man er på vei mot en forsoning med både seg selv og de premissene livet gir en. Min trygghet var at jeg var et Guds barn. Nå må jeg finne andre måter å forsone meg med meg selv på.

– Hvordan?

– Jeg prøver å forenkle livet, selv om det strider mot min natur. Jeg er særdeles flink til å problematisere og filosofere. Det må være et overskuddsfenomen. I stedet forteller jeg meg selv hva dette egentlig handler om – enkle hendelser, enkle relasjoner, konkrete handlinger som jeg faktisk kan gjøre noe med. Men det tar litt tid å lære seg, merker jeg.

teraPI. Nikolaisen fikk en sterk debut med sitt første album i 2006. Nå har album nummer tre, Lighthouse, fått gode kritikker. Fullt så bra ble ikke det forrige mottatt.

– Har du tilgitt anmelderne? – Nei, det blir aldri helt tilgitt, he-he. Man lærer

seg å putte sånt i egen boks som ikke får spre seg til andre områder i livet.

– De færreste liker å bli kritisert for jobben de gjør? – Du har rett i det. Mistanken om at du ikke er

bra nok kan være litt tyngende. Noen ganger er det litt terapi i å forakte anmelderen sammen med de andre ved middagsbordet.

styrer Unna. – Du er i en bransje med mye penger. Mange drittsekker også?

– Ikke så mange. De fleste prøver bare å leve livet sitt på en god måte. Men så har du de få som bevisst prøver å holde folk i sjakk. Jeg styrer unna dem.

– Så det finnes mennesker du ikke vil forsones med?

– Å prøve å forsones med et maktmenneske ville jeg bruke fryktelig mye tid på. Jeg vil heller bruke tid på kjærlighet og forsones med dem jeg selv har gjort vondt.

oPPsKrytt. Nikolaisen har i flere år vært samboer med Christer Engen, musiker kjent fra bandet Turboneger. Hun mener et parforhold nødvendigvis vil inneholde mange små brudd, og forsoning etterpå.

– I den grad to komplekse mennesker skal leve sammen, vil det være kamper. Du må gjennom konfliktrekken og så forsones. Men for mye friksjon er oppskrytt. Å måtte forsones daglig er en dårlig oppskrift.

– Er du flink til å be om unnskyldning? – Jeg tror jeg er blitt flinkere med årene. Når

du har mennesker rundt deg som er flinke til å se nyansene i konflikten, blir det lettere.

Jeg ser på livet som et før og etter bruddet med troen. Men den jeg må forsones med etter det bruddet er meg selv.

ELViRA NiKOLAiSEN

»

natUrstrIDIg: Nikolaisen prøver å forenkle livet, men sier hun er særdeles flink til å problematisere.

tørst 01:2011 9

bildet

«For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør..» PAULUS

Fra serien DAUGHTERS,Oslo 1999.

Margaret M. de lange

10 tørst 01:2011

FellessKaP For FreD. Taizé-fellesskapet mottar titusener av pilegrimer hvert år. Klosterets prosjekt kan best oppsummeres i ordet forsoning. Det ble til i en fase av Europas historie da hatet hadde gode vilkår – mens andre verdenskrig raste Europa. Den unge sveitsiske skolelagslederen Roger Louis Schütz-Marsauche, bedre kjent som broder Roger, greide ikke å forholde seg nøytral til hatet. Han ville skape et fellesskap for fred og nestekjærlighet.

– Han valgte å dra til Frankrike, hvor krigen herjet på sitt verste. Det var livsfarlig, kommenterer Alois.

I dag er landsbyen Taizé ren idyll. Lite vitner om de mange konfliktene og lidelsene som har preget området.

– Forsoningen som har funnet sted mellom Frankrike og Tyskland i etterkrigstiden er et av de vakreste eksemplene jeg kjenner til på forsoningens kraft, sier broder Alois. – Jeg synes det er viktig å nevne dette, for vi har en tendens til å glemme historien. Det er ikke lenge siden andre verdenskrig.

– Men det gjenstår vel fortsatt noe før det er full tillit mellom folkene?

– Å ja, det er et arbeid som begynner på nytt hver dag.

ØKUMenIsK. Taizé er blitt et symbol på bro- byggingsarbeid på kryss og tvers av politiske og religiøse skyttergraver i Europa.

– For grunnleggerne av fellesskapet, var det helt avgjørende at kommuniteten skulle være økumenisk, det vil si åpen for både protestanter og katolikker. Hvis vi mener alvor med å fremme forsoning i samfunnet må vi tørre å krysse våre

egne, indrekirkelige grenser, forklarer Alois.Han mener forsoning mellom mennesker

henger sammen med budskapet om at Kristus «tar imot alle personer som unike, skapt i Guds bilde og omsluttet av Guds ubetingete kjærlighet».

– Dybden i dette forstår vi først når vi er villige til å motta vår neste som en gave. Respekt for andre mennesker er helt avgjørende. Derfor må vi lære å lytte bak ordene, forklarer ordensbroderen.

– Greier kirken det?– Vi kan i hvert fall ikke snakke om Gud og

kjærlighet og samtidig godta splittelsen innenfor vår egen kirke, fastslår Alois.

Krysse grenser. Broder Alois var selv 16 år gammel da han sluttet seg til kommuniteten.

– Det første oppdraget den daværende lederen, broder Roger, gav meg, var å reise bak jernteppet for å oppsøke kristne brødre og søstre der. For en ung gutt fra Vest-Tyskland var dette helt uhørt.

– Hva ble det til? – Jeg husker at jeg protesterte, argumenterte

med at det var for farlig, at tiden ikke var inne. Men broder Roger insisterte på at brødrene ikke kunne akseptere splittelser. Så jeg måtte dra.

Nå mener broder Alois at en kristen er «kalt til å krysse grenser».

– Vi kan ikke bli trygge på oss selv før vi åpner oss for andre. Det er der forsoningen starter, og det haster å komme i gang.

FattIgDoM. Taizé har også opprettet et organisert fellesskap i Afrika.

– Ikke fordi vi har midler til å drive noen ambisiøse utviklingsprosjekter, men bare for å

– For kristne er forsoning en daglig oppgave, konstaterer broder alois.han har satt seg ved et bord i en ellers folketom kantine på Det teologiske fakultet i oslo. lederen av det verdenskjente klosterfellesskapet i taizé i Frankrike er på norgesbesøk, som et ledd i en verdensomspennende «pilegrimsreise for tillit på jorden».

taizé-fellesskapet er en tverrkirkelig orden i landsbyen Taizé i Bourgogne, Frankrike. Den består av cirka 100 klosterbrødre med protestantisk og katolsk bakgrunn fra cirka 30 land. Arbeidet har et sterkt fokus på fred og rettferdighet gjennom bønn og meditasjon. Fellesskapet ble grunnlagt i 1940 av broder roger og har blitt et av verdens viktigste pilegrimsmål. Mer enn 100 000 unge mennesker fra hele verden kommer årlig til Taizé.

Det vidåpne klosteret

TEKST Kåre erIKsen OG ann KrIstIn Van ZIJP nIlsen : FOTO alF MartIn lIe OG taIZÉ MeDIa

FUllt: Flere tusen unge kommer til hver tidebønn.

tørst 01:2011 11

dele liv, presiserer kommunitetslederen.– Er rikdom og forsoning uforenlige størrelser?Broder Alois virker forbauset over spørsmålet.– Men rikdom må jo deles!Han tenker seg litt om.– Nei, de er ikke uforenlige størrelser. Jesus

oppsøkte tolleren Sakkeus, en rik mann. Sakkeus’ redning bestod i at han ble rede til å dele, sier han.

– Men fattigdom… Dette er veldig viktig, fortsetter broder Alois.

Han lar ordene henge litt i luften.– Fattigdom er en kilde til urettferdighet, hat

og krig. Flere unge afrikanere som har besøkt klosteret vårt i Taizé hevder europeere ikke er interessert i Afrika. De spør oss: Hva kan vi gi dere? Det er smertefullt å lytte til dem.

rettFerDIghet. – Kan det finne sted ekte forsoning uten at rettferdighet gjenopprettes?

– Det er bare Kristus som har levd et liv preget av ubetinget forsoning. Men vi må passe oss for ikke å gjøre det til en unnskyldning for ikke å strebe etter rettferdighet. På den andre siden er ikke rettferdighet nok i seg selv heller. Rettferdighet må alltid henge sammen med forsoning.

– Dette høres plutselig ikke så lett ut?– Nei, det er ikke lett, medgir Alois. – Det krever daglig øvelse. Forsoning er vårt

daglige brød. Vi må praktisere forsoning på et personlig plan før vi kan leve det ut i samfunnet. Det er en dyp sammenheng der.

– Hva med brødrene i klosteret? Oppstår det konflikter dere i mellom?

Broderen tenker seg om et lite øyeblikk.– Jeg vil ikke si det. Mangfoldet vårt er en

kilde til rikdom og velsignelse. Det koker ned til hvordan vi håndterer balansen mellom å være nær hverandre og samtidig respektere hverandres grenser.

Han sier det er derfor brødrene ber tre ganger om dagen.

– Det skjer ikke fordi vi liker det så godt, men fordi vi er avhengig av bønnene for å være i stand til å leve sammen.

hJertet. Broder Alois ser opp og kommer med et hjertesukk før han må videre til neste post på programmet.

– Vi bare kan ikke akseptere fattigdom. Hvilken kilde til hat og misforståelse det er! Nei, forsoning starter alltid med hjertet. Det er vår daglige oppgave.

Vi kan ikke bli trygge på oss selv før vi åpner oss for andre.

Mener alVor: Vi må krysse våre indrekirkelige grenser, seier broder Alois.

12 tørst 01:2011

Oprydning?Det sker ofte, at vi siger eller gør ting, som sårer eller ødelægger relationer til andre mennesker. Nogle mener, at det er godt at rydde op i det hen ad vejen, andre gør ikke. tørst har stillet spørgsmålet ”hvad gør det uopgjorte ved os?” til fire danskere og fire nordmænd.

vox populi

Jeg er veldig glad i det uoppgjorte, jeg. For å ha et godt liv og et godt samliv med flokkene våre, tror jeg det er veldig viktig å ha et lager av uoppgjorte ting. Hvis vi hele tiden skal gjøre opp og forsone oss med alle, får vi et liv med altfor mye drama. Det er godt at noe får ligge skjult og uoppgjort, det gir sjele- og samfunns-fred. For mye ærlighet er farlig. Så jeg vil advare mot å skulle gjøre opp alt mulig.

Jeg oplever, at det uopgjorte ødelægger relationer, fordi man undgår de folk, som man har nogle uopgjorte ting med. Ofte tror jeg faktisk, at man bevidst undgår opgøret med dem for ikke at ødelægge relationen, men det er jo egentlig rimelig dumt, for jeg har vist aldrig hørt om et venskab, der er gået i stykker, fordi den ene part sagde undskyld.

Marit KalDhOl (56), forfatter og vinner av Kultur- departementets litteraturpris 2011

Jeg tror man bærer uoppgjorte ting med seg som et mørke. Det å ikke ha gjort opp for seg eller ordnet opp i ting, vil påvirke selvbildet vårt negativt. Det ødelegger selvrespekten. Spørsmålet traff meg veldig sterkt, fordi jeg akkurat har sendt en e-post til en venninne der jeg ba om tilgivelse. Vanligvis er jeg svært nøye på å ikke dele fortrolig informasjon, men denne gangen glapp jeg ut med noe hun hadde fortalt meg i fortrolighet. å gjøre opp er et medmenneskelig ansvar. Men for meg handler det også om å leve nært Gud. Jeg legger stor vekt på hva mitt kristne livssyn skal bety for medmenneskelige relasjoner.

Per FuGelli (67), lege og professor i sosialmedisin lars MOlleruP-DeGn (47), dialogsekretær i Areopagos Danmark

Foto: Mario Aguilar

Foto

: Jar

le V

ines

Foto

: Pri

vat

tørst 01:2011 13

Oprydning?

Uoppgjorte ting gir deg muligheten til forsoning som kan styrke mellommenneskelige relasjoner. Jeg tror at alle relasjoner vinner på motgang. Når noe uoppgjort kommer opp på bordet, lærer man mer om hverandre og kommer nærmere hverandre. Og når den gjensidige forståelsen øker, kan man få aksept for at man er annerledes.

hvis uoppgjorte ting blir gjenstand for offentlig debatt, kan det bli en belastning – ikke minst fordi det kan skape et feil inntrykk av deg. På den andre siden gir det deg muligheten til å se deg selv i offentlighetens speilbilde. Da lærer du mer om deg selv.

JaKOb VesterGaarD (36), håndboldtræner for Aalborgs herrehold (tidl. Viborgs damehold)

På et elitehåndboldhold fyldt med dygtige individualister kan man selvfølgelig aldrig undgå konflikter, og min erfaring som cheftræner er, at det er en klar fordel at løse dem hurtigt. I nogle tilfælde kan konflikterne gå over af sig selv, men ofte risikerer man, at de bliver værre og værre, hvis man lader dem ligge. At komme godt ud af en konflikt giver os styrket selvtillid og selvværd. Og der er stor sandsynlighed for, at det går den modsatte vej, hvis man ikke kommer godt ud af konflikten. Det har jeg også personlig erfaring med.

sanDra KViat (30), rabbinerstuderende

Det, som vi gjorde forkert, eller aldrig fik gjort, kan gøre det svært for os at komme videre i vores liv. Jeg oplever, at de uafklarede følelser også forhindrer mig i at vende mig mod det, vi kalder gud. Derfor tror jeg, at ritualer er så vigtige, fordi de kan hjælpe os med at afslutte en proces og begynde en ny. Som jøder har vi en særlig anledning til det, når vi gør ‘teshuva’ i dagene før Yom Kippur (den årlige forsoningsdag). Teshuva oversættes ofte med ‘anger’, men betyder bogstaveligt talt ‘at vende tilbage’ – til vort egentlige jeg.

anne Kristine raMberG-MOhn (34), psykosyntesestudent og leder i Holistisk Forbund

Uoppgjorte ting handler vel om ting vi angrer på? Jeg tror at det kan være veldig forskjellig hvordan vi har det med slike ting. Noen fortrenger det, mens andre opplever at de ikke kommer seg videre. Det stjeler energi å gå med det i bakhodet – faktisk mer enn å gjøre det opp. Sånn er det i hvert fall for meg. Det er ikke alltid man kan gjøre opp ting, men når man kan, tror jeg det kan være en lettelse. Hvis man er i en vedvarende relasjon med noen, vil alltid det som er uoppgjort ligge i mellom.

FarshaD KhOlGhi (40), skuespiller og foredragsholder

Det er et vældig godt spørgsmål! For mig minder det at ordne forholdet til andre om at rydde op i huset. Kaos og uorden i huset gør mig ukoncentreret.

Sådan har jeg det også med uopgjorte ting. De råber og skriger i baghovedet. Ligegyldigt om det handler om et skænderi med en ven, eller om jeg har glemt at ringe tilbage til en person, så plager det mig ligesom en bag- grundsstøj – helt indtil jeg har ryddet op i det. Det sker dagligt for mig.

Mer På nettet: Noen ganger skal man ikke ta i mot en unnskyldning. «Billig forsoning» uten erkjennelse kan være nytt maktmisbruk av et offer, mener leif Gunnar engedal. Professoren i praktisk teologi har arbeidet med temaet i en årrekke. les saken på torstmag.no

saera Khan (32), næringslivsleder og arbeiderpartipolitiker

Foto

: Wik

imed

ia c

omm

ons

Foto

: Pri

vat

Foto: Marianne Torp/MF

Foto

: Ath

enas

Foto

: Hol

isti

sk F

orbu

nd

Foto

: Tak

e O

ne R

ekla

mef

oto

14 tørst 01:2011

stedet

Et pusterom i Kunming

baK FasaDen: Det gamle fabrikklokalet huser et moderne kultursenter med utstillingslokaler, verksted, scene og kafé.

KUnMIng • er hovedstaden i provinsen Yunnan i Sørvest-Kina.

• har en historie på nesten 2400 år.

• er et viktig handels- og transportsenter, særlig pga. jernbanen til Vietnam og veier til Burma og Laos.

• har cirka 7 millioner innbyggere.

• er en av Kinas viktigste turistbyer, med alt fra unik natur til filmfestivaler.

tCg nordica• står for Tranströmer Cultural Gallery og ble opprettet i 1990.

• er et kinesisk- skandinavisk senter for kulturutveksling i Kunming.

• har som mål å fremme verdier som menneskeverd, respekt og vennskap gjennom kultur- arbeidet.

• har stadig store skandinaviske navn på kunstnerlisten, for eksempel har poetene/forfatterne Pia Tafdrup (Danmark) og Stig Larsson (Sverige) og kunstneren Morten Viskum (Norge) vært gjestende utøvere der.

tørst 01:2011 15

I en av de smalere gatene i den kinesiske storbyen ligger kultur-senteret tCg nordica. her kan du bruke en ettermiddag i en rød sofa med grieg i øret.

TEKST hanne lIne MathIsen : FOTO terJe brIngeDal,

MIKael Dahl,hanne lIne MathIsen

atene I KUnMIng er rammet inn av det gylne sollyset, og temperaturen er be-hagelig på 1800 meters høyde over havet. Til tross for seks millioner innbyggere og noen klynger her og der med skyskrapere,

er ikke storby det første du tenker på. – Det sies at fordi vi er så langt unna Beijing, og

fordi klimaet er såpass varmt, er Kunming-folk varmhjertede og har en langsom livsstil. Folk som er på besøk her en stund blir fort mer avslappet, forteller tobarnsmoren Helen Wu (37).

Hun har i snart 11 år ledet kultursenteret TCG Nordica i Kunming. Målet har vært «å stimulere til refleksjon rundt menneskets verdi uttrykt gjennom forskjellige kunstformer». I Kina, hvor økonomien har gjort flere tigersprang på kort tid, forsøker senteret å tilby noe annet enn materialisme gjennom frittstående, ikke-kommersiell kunst.

et PUsteroM. Kunming er provinshovedstaden i Yunnan, kjent i Kina for sitt store etniske mangfold. Her har 25 forskjellige minoriteter tilholdssted. Til sammen utgjør Yunnans befolkning 46 millioner mennesker, og 7 millioner av dem lever sitt hverdags-liv i Kunmings gater.

I en de smalere gatene, en litt avsidesliggende avstikker fra det yrende gatelivet, ligger kultursenteret. Med en fasade av rød murstein og store vinduer er det ombygde fabrikklokalet ett av de få byggene i Kunming som har stått i mer enn 30 år. Det har skaffet senteret en plass i reisehåndboken Lonely Planet.

Plasseringen gjør riktignok at enkelte førstegangs-besøkere må titte to ganger etter veien, men til gjengjeld tilbyr den noe verdifullt i Kina: et litt tilbaketrukket

Et pusterom i Kunming

16 tørst 01:2011

pusterom. Her kan man bruke en ettermiddag i en rød sofa med Grieg i øret, kjøpe en matbit og litt å drikke. Faktisk har de både svenske kjøttboller og nudler. For ikke å glemme vafler.

tranströMers VelsIgnelse. Helen Wu er også avslappet, men utstråler samtidig energi – etter ti hektiske år som leder for kultursenteret.

Hun forteller at T-en i TCG Nordica er forbokstaven til en av Sveriges største nålevende poeter, Tomas Tranströmer.

– Da Anna Mellergård og jeg startet opp som kafé fikk vi hans tillatelse til å bruke navnet hans. Anna kjenner Tranströmer personlig, og han er kjent i det litterære miljøet i Kina. Vi ønsket å signalisere god kvalitet på det kulturelle nivået, forklarer Wu.

Hun forteller at Tranströmer selv har besøkt senteret.– Da arrangerte vi flere kvelder med poesilesning

hvor Tranströmer og representanter fra Kunmings kunstnermiljø samarbeidet. Vi hadde workshops, og arrangerte hjemmebesøk for ham hos interessante lokale personer.

Wu beskriver dermed ett av de viktige formålene med TCG Nordica: å skape en kunstnerisk møteplass mellom øst og vest.

troFast stØttesPIller. Det er snart sju år siden kulturkaféen flyttet inn i bygget. Det var en del av et område der flere kunstnere holdt til.

– En gang stod C-en i navnet vårt faktisk for «café», men nå betyr TCG «Tranströmer Cultural Gallery», forklarer Wu.

Det var i forbindelse med denne endringen at stiftelsen Areopagos kom inn. Det skjedde etter en konferanse der tidligere asiasekretær Ernst Harbakk møtte mannen til Anna Mellergård, den andre stifteren. Etter dette møtet ble Areopagos kultur- senterets største og mest trofaste støttespiller.

– Uten Areopagos ville TCG Nordica garantert ikke vært i stand til å overleve gjennom alle disse årene, mener Wu.

UtForDrer. Det er takhøyde i fabrikklokalet, også kunstnerisk. Fotografi, performance, dans, musikk i alle sjangre og tradisjonell kinesisk kunst er blant uttrykkene. En samleutstilling fra forskjellige kunstnere utfordret blant annet til å bli kjent med personer med hiv og aids før det var stuerent å snakke høyt om denne problematikken.

– Prosjektet Arts support HIV Aids er det jeg er aller mest stolt av og glad for, i løpet av de ti årene vi har

UtVeKslIng: Dansekunstneren

Margrete Kvalbein (t.v.) og bandet The Loch

Ness Mouse er noen av de mange skandinavene

som har gjestet TCG Nordica for å gi og få

nye impulser.Kulturmøtene resulterer

i forestillinger og konserter som trekker

et stort lokalt publikum.

«Vi ønsker å stimulere til

refleksjon rundt menneskets verdi uttrykt gjennom

forskjellige kunstformer.»

tørst 01:2011 17

drevet kultursenteret. Arbeidet fram mot utstillingen involverte mange lokale kunstnere og forandret retningen på livet deres fra selvopptatthet til uselviskhet. De fikk øynene opp for underpriviligerte mennesker i samfunnet, forteller Wu.

Hvert år setter norske og danske volontører fra Areopagos og svenske folkehøgskoleelever preg på aktivitene på senteret. Et titall av dem ankommer om høsten og drar sent på våren, etter å ha bidratt med oppvisninger i sang, dans eller annen kunst.

I tillegg tilrettelegger Nordica for skandinaviske kunstnere som vil ha studio i Kunming i en periode, med avslutning i form av utstilling. De har også hatt skandinaviske band med eventyrlyst og interesse for Kina på besøk. Aktivitetene gjennomføres gjerne i samarbeid med lokal ungdom med lignende interesser, eller med etablerte kunstnere. Med gjester og volontører har det vært noe på programmet minst hver fredag og lørdag. Dessuten arrangerer senteret både dansekurs, kalligrafikurs og engelskkurs, for å nevne noe.

– Da vi startet opp var det både fordommer og nysgjerrighet på det utenlandske her i byen. Vi var en av få muligheter for en skikkelig møteplass. Fortsatt er vi unike når det gjelder nordeuropeisk kunst og kultur. Jeg tror at forskjellige kulturer alltid har mye å gi hverandre. Men en slik plattform for dialog er alltid fullstendig avhengig av likeverd, sier hun.

MennesKeVerD. I voksen alder fikk Helen Wu en

sterk personlig tro, men målet hennes er at TCG Nordica skal være et sted for alle, uansett ståsted.

–Vår kristne tro gjør det mulig for oss å møte hver eneste person som kommer hit med et varmt hjerte og likeverd. Menneskeverdet er nøkkelordet i kultur- senterets visjon: Vi ønsker å stimulere til refleksjon rundt menneskets verdi uttrykt gjennom forskjellige kunstformer, forklarer hun.

Hun sier at menneskets verdi, slik det er reflektert i FNs menneskerettighetserklæring, fikk en ny betydning for henne da hun ble kristen.

– Selv om jeg er født inn i og opplever denne kulturen, blir jeg stadig sjokkert over ting som foregår i samfunnet. Kunstnere har gjerne høyere bevissthet, men de lever ofte i sin egen boble. Jeg håper vi kan være med på å gi dem mer ansvarsfølelse for samfunnet. At de kan formidle menneskeverdet slik bare kunst kan gjøre det, sier hun.

– Hvordan blir de neste ti årene?– Samfunnet har forandret seg så drastisk

allerede at det er vanskelig å holde følge. Nå er den store utfordringen å holde økonomien gående, uten at det går på bekostning av våre grunn- prinsipper. Balansen mellom det ekte – den rene kunsten – og den økonomiske inntjeningen, sier Helen Wu.

KUltUrlIV: Daglig leder Helen Wu (t.v.) bruker livet sitt på idealistisk kultur-arbeid. Hun legger blant annet til rette for at gjestekunstnere får bruke ateliér og stille ut på TCG Nordica. Anna Frid (t.h.) er en av dem som har vært i Kunming for å arbeide og bli inspirert av kinesiske kunstnere.

På nett: en.tcgnordica.com

18 tørst 01:2011

rigere liv

«lærere åbner døren. Man går selv ind. » Kinesisk ordsprog

taIZÉFællessKabets grundlægger, broder Roger, er blevet karakteriseret som en af vor tids største åndelige tænkere og praktikere. På Taizés egen kanal på video-portalen Vimeo kan du dømme selv: Se afdøde broder Roger tale om menneske-livets store temaer i korte videoklip. vimeo.com/taize

VIl DU læreat møde den religiøse mang-foldighed med et kristent udgangs-punkt? Vil du lære om andre religioner? Vil du opleve Asien indefra gennem dialogarbejde? Dialogekspeditionen søger ansøgere til

udrejse i september. Rejsekonceptet er udarbejdet i samarbejde mellem Areopagos, iKON, Danmission og impact. dialogekspeditionen.dk

DanMarKs største religions-portal religion.dk

er unik i skandinavisk sammenhæng. Til websiden er knyttet en række fagredaktører, der skriver og udvælger de nu mere end 7000 links til hjemmesider om religion. Her kan læserne få svar på deres spørgsmål om religion fra mere end 70 eksperter inden for islam, kristendom, buddhisme, åndelig praksis, etik og eksistens og meget andet.

Bag religion.dk står Kristeligt Dagblad, der er uafhængig af politiske partier samt kirkelige organisationer og bevægelser. Religionsdebatten på siderne administreres af Areopagos. religion.dk

IngreDIenser (til ca. 2 1/2 l saft)40 blomsterklaser3 citroner (gerne økologiske) 2 l kogende vand1 1/2 kg sukker50 g citronsyre

sKyl bloMsterKlaserne og læg dem på et klæde, så de kan dryppe af. Kom blomsterne i en spand eller stor skål. Skyl citronerne grundigt og skær dem i tynde skiver. Læg citron-skiverne på blomsterne. Bring vandet i kog og hæld det over blomster og citroner. Tilsæt sukker og rør, indtil det er blevet opløst. Rør citronsyren i. Dæk spanden/skålen til og lad den stå i 3 døgn. Si blandingen. Hæld saften på rengjorte flasker. Opbevares i køleskab. Saften kan også fryses. Hylden blomstrer i juni.

Lav din egen

på Vimeo

Foto: Feng Zhong/Flickr

tørst nummer 2:2010 19

troens ForM og innhold gjennomgår endringer hos de fleste. Den trenger ikke bli sterkere eller svakere, riktigere eller galere, men den blir annerledes gjennom livet. Menighetskurset Fra barnetro til voksentro er et tilbud til kirker som er interessert i samarbeid med Areopagos. Foredragsholdere besøker menighetene og tar opp temaene «Troen i vekst og utvikling», «Når livet utfordrer troen», «Tro og tanke» og «Tro møter tro» over fire kurskvelder. For spørsmål, kontakt Tore Laugerud i Areopagos Norge. (tl@areopagos.org)

UtsteIn PIlegrIMsgarD har nylig gitt ut den lille boken bønn ved havet med meditasjoner og nyskrevne bønner i keltisk tradisjon. i forordet skriver forfatter harald olsen at miljøkrisen viser behovet for en ny form for naturfromhet. «En strategi for klodens overlevelse (…) må bli et eksistensielt anliggende, et opplevelses- og følelsesspørsmål like mye som en ren fornuftsmessig overbevisning.» Han mener vi trenger en dypere sensitivitet for naturen – «en ekte kjærlighetsrelasjon som må være et gjensvar til Guds kjærlighet til sitt eget skaperverk.»

Boken er illustrert av Svein Magnus Håvarstein. (noK 150, utsteinpilegrimsgard.no)

Foto

: DiY

cout

ure

ØnsKer DU Deg stillhet, langsomhet, kontakt med en åndelig virkelighet – eller kanskje helhet og selvutvikling? Nå har retreatbevegelsen i Norge lansert et felles nettsted med god oversikt over de ulike retreat-tilbudene i Norge: 11 retreatsteder og fem retreatarrangører fra Bardu i nord til Lindesnes i sør. Nettportalen viser også det tematiske mangfoldet i retreattilbudene, alt fra en enkel stille dag til retreat med dans eller kano-padling. retreater.no

staDIg Flere kaster seg på sy selv-bølgen og opplever gleden av å skape sine egne

klær. i tillegg er do it yourself-trenden en motkultur til høyt og bevisstløst konsum. DiYcouture selger rimelige steg-for-steg-hefter med mønster til lettsydde antrekk. Designen er helt oppdatert og har kvalitet til å vare flere sesonger. Og hvem kaster vel en selvsydd kjole i tøyinnsamlingscontaineren med det første? diy-couture.co.uk

Foto: Kikazs/Flickr

20 tørst 01:2011

“ForsonIng” blIVer UDtryKt med to kinesiske tegn. Det første tegn fra venstre betyder “harmoni, forbindelse, samvær”. Det andet er et tegn, som består af en kvinde (til venstre) og en mand (til højre). Når de bliver sat sammen, betyder de “godhed, venlighed og velvære”.

Når mænd og kvinder “forbindes” i “harmoni”, skaber det “godhed og venlig- hed”. For at sige det direkte så er ”forsoning”, når mænd og kvinder bringer ”godhed og venlighed” ind i deres ”samvær”.

Det er smukt, når man beskriver det. Hvordan kan vi nå frem til forsoning?

Lad os igen se lidt nærmere på det første kinesiske tegn. Det kan give os inspiration til, hvordan vi kan praktisere forsoning. Ordet er skabt af to små tegn. Det til højre er ”mund”. Tegnet til venstre er “hvede”, som repræsenterer den grundlæggende omsorg for menneskelivet.

Det bliver klart, at på kinesisk er ”harmoni, forbindelse, samvær” fundet og

rodfæstet i den grundlæggende livsrytme – at spise et måltid sammen!

Ja, det er en stor glæde og velsignelse, når hele familien sidder sammen, nyder et måltid mad og deler deres livsoplevelser. Nogle siger, at en brudt familie er en familie, hvor familiemedlemmerne spiser hver for sig på forskellige tidspunkter og på forskellige steder hver dag gennem adskillige år. Familieterapeuter har allerede bemærket, at modstand eller undgåelse af de tidspunkter, hvor familien spiser sammen, er et tegn på et fjernt, såret eller uroligt familieforhold.

De kinesiske tegn inspirerer os til at forstå, at forsoning kan være så simpelt som at invitere den person, der er fjernt fra os, til et måltid, og give personen ”godhed og venlighed” under måltidet.

Det kan også fungere den anden vej. Sig ja til en invitation til et måltid og vær villig til at vise ”godhed og venlighed”, når du

møder den person, som har såret dig. For de af os, som ikke længere har mulighed for at invitere personen og møde dem ansigt til ansigt, kan vi sende personen en velsignelse af fred og velvære hver dag, når vi spiser.

Pessimisten ville sige, at forhold er næsten umulige at opretholde, fordi de er skrøbelige og nemt bliver ødelagt af bare et forkert ord fra en af parterne.

Men optimisten ville tilføje, at – selvom

Forsoning på kinesisk

EKMAN TAM er professor og åndelig vejleder ved Tao Fong Shan i Hongkong

TEKST eKMan taM : iLLUSTRASJON CaMIlla hoholM

vandhul

Det kinesiske udtryk for “forsoning” er helt almindeligt og nede på jorden. Det er daglig praksis.

tørst 01:2011 21

dette er sandt, så får vi hver dag mulig- heder for at hele de brudte forhold, fordi hvert måltid kan være et helende øjeblik – et tidspunkt, hvor man kommer sammen i harmoni med godhed og venlighed.

Derfor er der mindst tre gange om dagen, hvor vi kan overveje, om og hvordan vi kan forsone os med dem, som er afskåret fra os.

Om vi vil bruge de daglige muligheder for forsoning er et valg, vi selv træffer. Når

vi overvejer det, må vi huske dette: Når vi træffer valget at forsones med andre personer, giver vi velsignelse til os selv, for vi kommer i harmoni med os selv og er gode mod os selv.

Vi, som er blevet såret eller misbrugt i forhold, har et naturligt behov for at være alene og væk fra de misbrugende personer. Vi kan sende kærlighed og taknemlighed dybt i vores hjerte for modet og styrken til at fortsætte med at leve livet med

værdighed og håb, mens vi tager imod livets omsorg hver dag.

Mad er en gave fra Gud. Når vi spiser mad hver dag, er det en måde at modtage omsorgens nåde fra Gud – som giver liv. Hver gang vi nyder et måltid, er vi – set fra et trosmæssigt synspunkt – i et fællesskab med, eller siger ”Ja” til, Giveren af Liv.

Denne forbindelse med Giveren af Liv sætter os i bevegelse i vårt forhold til os selv og til andre.

”hvert måltid kan være et helende øjeblik.”

22 tørst 01:2011

anbefalet

hvordan forsoner vi os med det, der ligger mellem os og andre eller indeni os selv? her anbefales litteratur, musik, film og billeder som på en eller anden måde omfavner temaet forsoning – eller manglen på samme. les, lyt eller se og bliv lidt mere åben, glad eller klog.

Det bedste pop- og rockalbum i historien er abbey road (1969). Utroligt nok udgav beatles dette album efter at de var gået fra

hinanden og splittet op. Jeg synes det er ret fantastisk at de – trods uvenskap – kunne forsones kunstnerisk og lave en genial plade.

ulriK bencarD, musiker og komponist

Foto

: Per

Arn

esen

, DR

ilGiVelsens utilstreKKe-liGhet. Sør Afrika har gitt oss fire fredsprisvinnere, sannhets- og forsonings- kommisjonen – og en

mord- og voldtektsstatistikk på linje med erklærte krigsområder. i Vanære (1999, Cappelen Damm 2002) maler nobelpris-vinner J. M. Coetzee et brutalt ærlig bilde av tilgivelsens utilstrekkelighet i møtet med et samfunn som har avstumpet menneskelighet innkodet i sitt arvestoff,

og hvor skammen henger som tunge skyer over et storslagent og vakkert landskap.

Kåre erIKsen, program- koordinator

innsVin. i Muriel Barberys roman Pinnsvinets eleganse (Arneberg Forlag 2008) skjuler portner-konen Reneé sitt egentlige jeg for beboerne i den franske

bygården. Bak den nitriste, tøffel-subbende fasaden, elsker hun gåselever og avanserte bøker. Men da to nye beboere tar kontakt, blir hun gjennomskuet og ufrivillig dratt inn i relasjoner hun til nå har beskyttet seg mot. Boken viser at forsoning kun kan skje i samspill med andre. Den er lettlest,

breddfull av gode sitater og til å bli glad av: Se, så rare og fine vi mennesker er.

anne anIta lIllebØ, prest

OnFliKtFri sOne. Når man hører dudukmusikk, går det ikke an å krangle. Duduk er en eldgammel armensk fløyte som er mye brukt i Sentral-Asia.

Klangen i fløyten skaper kanskje verdens vakreste musikk og gjør det umulig å ha en konflikt i samme rom. Tekst er totalt underordnet denne musikkens evne til å skape indre bevegelse. Når jeg hører på den, for eksempel sari gelins plate Duduk (2008), føles det som jeg ligger en halvmeter over sofaen. Jeg tror dette er musikken vi kommer til å høre når vi dør.

Jarle aabØ, informasjons-rådgiver

Jeg vil anbefale høstsonaten (1978) af ingmar bergmann om det at forsones og ikke forsones. Der er en film, man kan blive klog af.

caMilla benDix, skuespiller

Klog

gen

Ial

tørst 01:2011 23

eGaFOtO. Arvtageren til Banksy, streetartisten Jr, spreder et inspirerende budskab om en bedre verden via enorme fotografiske prints udstillet illegalt i det offentlige rum. Hans portrætter af tilfældig udvalgte mennesker tapetseres på trapper, tage og tog – steder, hvor hverken mennesket eller kunsten normalt hører hjemme. JR

fører mennesker sammen, på steder som omstændighederne har splittet dem ad. Hans medmenneskelighed, nysgerrighed og evner er glædeligt at bevidne, og verden føles allerede som et bedre sted at leve.

Se hans prisvinnende fotoprojekt i Youtube-videoen Meet 2011 teD Prize Winner: Jr.

KnUt haUgerUD, systemarkitekt

Frosten i sitt eige sinn tarjei Vesaas og romanen hans Is-slottet (1963, gyldendal 2007) fortel om to jenter, i gryande pubertetsalder, siss og Unn, og kva som hender når desse møtest, så totalt og ufatteleg intenst, og kva som hender etterpå, når Unn går inn i den frosne fossen og siss må kjempa ein lang vinter, med sine eigne skuld- og dødbringande krefter, mot frosten i sitt eige sinn.

Is-slottet er ei bok om kreftene og kampen for forsoning, med seg sjølv og det som har vore.

inGer bråtVeit, forfattar

Foto

: For

lage

t Okt

ober

/Cat

o Le

in

Foto

: Rod

rigo

Ram

írez

, Flic

kr

utentisK. Jonas Petersen er med sit band Hymns from Nineveh blevet voldsom populær i Danmark i det seneste stykke tid. Albummet Hymns from Nineveh har ligget nr. 7. på den danske itunes-down-load-hitliste. Det autentiske udtryk og det ydmyge,

nedtonende folk-rock-inspirerede lydunivers appellerer kraftigt til den helt almindelige gennemsnitsdansker. Samtidig emmer Jonas Petersens tekster af gammeltestamentlige skriftsteder og kristne referencer. For ham er processen vigtigere end resultatet. Han forsones med sin tro og tvivl igennem teksterne og musikken – og inviterer dermed – uden at være anmassende - læseren til at forholde sig til sin egen spirituelle rejse.

Kirsten grube, projektkoordinator

Inde i den vældige romanske kirke stod turisterne tæt i halvmørket.Hvælving gabende bag hvælving og intet overblik.Nogle lysflammer blafrede.En engel uden ansigt omfavnede migOg hviskede gennem hele kroppen:”Skam dig ikke over at du er menneske, vær stolt!Inde i dig åbner hvælving sig bag hvælving i det uendelige.Du bliver aldrig færdig, og det er som det skal være.”Jeg var blind af tårerOg blev skubbet ud på den solsydende piazzaSammen med Mr og Mrs Jones, hr. Tanaka og Signora SabatiniOg inde i dem alle åbnede hvælving sig bag hvælving i det uendelige

toMas tranströMer Fra samlingen “For levende og døde”, 1989. Oversættelse ved Peter Nielsen i “Samlede digte”. Forlaget Centrum, 1997

«lenge, altfor lenge var mitt hjerte uten sang.» Rudolf Nilsen (fra diktet «Midt i byen», 1929)

roMansKe bUer

24 tørst 01:2011

”I MIne 20’ere talte jeg ikke med nogen om religion, og jeg gik kun i kirke, hvis det var absolut nødvendigt,” siger Else Marie Kjerkegaard.

UDen tro. Hun er systematisk, når hun fortæller om sin lange trosrejse, som har ført henne ad forskellige veje til både ateisme, hinduisme og buddhisme.

”Det har været en meget periodeopdelt rejse. Min barndom og tidlige ungdom repræsenterer, hvordan man taber sin barnetro. Årene derefter handler om, hvordan man lever uden tro. Og den sidste del af min trosrejse handler om, hvordan man genvinder sin tro.”

Indtil hun var 10 år gammel, havde hun hver aften bedt aftenbøn. Men den lille pige kunne ikke længere få en tro på Gud til at hænge sammen med ondskaben i verden, så en aften meddelte hun kort og godt sin mor, at nu var det slut med at bede aftenbøn.

Barndommens nej til aftenbøn var begyndelsen på en årrække, hvor Else Marie Kjerkegaard levede som ateist. Hun havde ”tabt sin tro godt og grundigt,” som hun selv formulerer det, og som ung meldte hun sig ud af folkekirken og blev i stedet politisk aktiv.

“Jeg færdedes i det venstreorienterede miljø, hvor enhver form for kirke blev betragtet som ’opium for

folket’, og hvis man troede på noget, så var man langt ude,” fortæller hun.

neDerlag. Men selvom Else Marie Kjerkegaard var travlt beskæftiget med sit politiske engagement, sin familie og sin karriere, følte hun, at der manglede noget, og hun udviklede en regulær depression. Da hun var midt i 40’erne, blev hun skilt fra sin mand og oplevede en nær vens død, og de oplevelser gjorde, at hun opsøgte en psykoterapeut og begyndte at gå til terapi.

“Det føltes som et kæmpenederlag at skulle gå i terapi. Det var udtryk for manglende evne til at klare tilværelsen, og det var svagt, flovt og uforståeligt, at jeg skulle have brug for den slags hjælp,” husker Else Marie Kjerkegaard.

Men terapien blev et vendepunkt i hendes liv, fordi den satte hende på sporet af hendes indre åndelige længsel.

“Gennem min psykoterapeut kom jeg med i en meditationsgruppe. Da så jeg, at tilværelsen var meget større, end jeg troede, den var. Jeg opdagede den kraft, der er i at sætte sig ned og være opmærk- som i en meditation. Jeg fik det rigtig godt og tænkte, at det var det, jeg skulle gøre,” fortæller hun.

Else Marie Kjerkegaard fandt frem til Brahma Kumaris Åndelige Verdensuniversitet, som var hinduistisk inspireret. Der havde man mulighed for

profil

En trosrejse med omvejeDa else Marie Kjerkegaard var 10 år gammel, bestemte hun sig for at afskaffe gud. 50 år senere vendte hun tilbage til kristendommen.

TEKST Merete rIIs Jensen : FOTO KnUt haUgerUD

else MarIe KJerKegaarD 72 år, bor i Faxe på Sydsjælland og er uddannet cand.polit.

har bl.a. arbejdet ved Socialforsknings-instituttet, Arbejds-markedsstyrelsen og Ligestillingsrådet.

beskæftiger sig i dag med meditations- og retræteledelse.

har udgivet to bøger, “Vejen vi går. Tolv kvinder om deres åndelige praksis” og “Nærværets Vej. En opdagelsesrejse med Buddha og Jesus”, som er hendes egen livshistorie. Den sidste bog er også udgivet i Norge med titelen “Å finne sin vei. Nærvær i et åndelig landskap”

hJeMMesIDe: www.elsemariekjerkegaard.dk

tørst 01:2011 25

En trosrejse med omveje

FanDt gUD genneM MeDItatIon: En af overskrifterne i Else Marie Kjerkegaards liv er «en opdagelsesrejse med Buddha og Jesus».

26 tørst 01:2011

at få undervisning og for at meditere hver dag. “Der tilbragte jeg tre år. Og derfra søgte jeg

videre, og der blev jeg så en del af den zen- buddhistiske mester Thich Nhat Hanhs meditations-tradition,” fortæller hun.

Hun kom med på forskellige buddhistiske retræter, hvor det handlede om at øve sig i opmærksomhed og nærvær.

“Vi skulle slippe tankerne om fortid og fremtid, så vi kunne blive opmærksomme her og nu. Vi skulle hele tiden øve os i opmærksomhed, også når vi tog brusebad, børstede tænder, lavede mad og vaskede op”, fortæller Else Marie Kjerkegaard. Hun nød undervisningen, filosofien og nærværet – og opfattede det egentlig ikke som en religion, selvom Thich Nhat Hanh var zenbuddhist.

“Jeg tænkte slet ikke på noget med gud, for der er jo ingen gud i buddhismen. Jeg lyttede bare til undervisningen, som først og fremmest var, hvad jeg vil kalde livsfilosofi og -psykologi,” fortæller hun.

hJeM. På et tidspunkt underviste Thich Nhat Hanh om, at hvis man ville fordybe sig i buddhismen, så var man nødt til at gå hjem og hele forbindelsen til sin egen religiøse tradition.

“Hans pointe var, at man aldrig får forankret sig selv i en anden religiøs tradition, hvis ikke man har helet de gamle rødder. Jeg tog hans ord til mig og

begyndte at gå i kirke igen, og da jeg gjorde det, græd jeg som pisket, for jeg kunne mærke, at der var så meget indeni mig, der skulle heles,” fortæller Kjerkegaard.

Det var begyndelsen til næste kapitel i hendes trosrejse, og i næsten fem år stod hun med et ben i både den buddhistiske og den kristne lejr, indtil hun på et tidspunkt endeligt bestemte sig for at vende tilbage til kristendommen.

“Jeg havde en buddhistisk meditationsgruppe i mit hjem og gik i kirke om søndagen. Så jeg prøvede at få de to ting til at hænge sammen, og det gik faktisk fint. Men på et tidspunkt følte jeg alligevel et behov for at træffe det endelige valg mellem buddhismen og kristendommen,” fortæller hun.

Efter lange overvejelser og studier endte det med, at hun sagde farvel til buddhismen og valgte kristendommen.

Hovedårsagen, til at jeg forlod buddhismen, var, at jeg følte, at inden for buddhismen var det individets eget ansvar at udvikle sig til et højere og højere niveau. Og der var jeg alligevel så kristent bevidst, at jeg tænkte ’de sidste skal blive de første’, og at man skal hjælpe de svage og så videre. Så at fokusere så meget på selvudviklingstanken stred imod, hvad jeg syntes, var rigtigt,” siger Else Marie Kjerkegaard.

“I kristendommen bliver man hele tiden mindet

Jeg havde en buddhistisk meditationsgruppe i mit hjem og gik i kirke om søndagen. så jeg prøvede at få de to ting til at hænge sammen. “

tIlbage tIl rØDDerne: Hendes zen-buddhistiske mester fik den tidligere ateist til at begynde at gå i kirke igen.

tørst 01:2011 27

om, at det ikke er egoet, der skal drive det. Næste-kærligheden står knivskarpt i kristendommen, og det var med til, at jeg besluttede mig for, at nu var det kristendommen fulltime.”

KatolIK. Helt konkret traf hun beslutningen på en katolsk retræte på Karmelgården i Skåne. På retræten sad hun i meditation og praktiserede opmærksomhedstræning, og pludselig kom sætningen ’Du skal blive kristen meditationslærer’ til hende.

”Jeg ved ikke, hvor sætningen kom fra, men jeg opfattede den som om, at den kom udefra, og det var meget overraskende. For selvom jeg var begyndt at komme i kirken og interessere mig for kristendom, oplevede jeg ikke at være kristen på den rigtige måde, og jeg kendte intet til kristen meditation. Men jeg bestemte mig for at følge kaldet, og det har jeg gjort lige siden.”

I dag arbejder Else Marie Kjerkegaard med at arrangere kristne retræter, hvor der er fokus på nærvær, stilhed og opmærksomhed, og hun har fundet sig til rette inden for katolicismen blandt andet takket være klostertraditionen.

“I den katolske sammenhæng fandt jeg størst overensstemmelse mellem kristendommen og så det, som jeg havde lært at sætte pris på i buddhismen, fordi man jo har meget stilhed i den

katolske kirke og specielt i klostertraditionen. Det var den tradition, som førte mig ind i at erklære mig som kristen, så den er jeg meget taknemlig over for,” siger hun.

noget aF bUDDhIsMen. Selvom Else Marie Kjerkegaard har lagt buddhismen på hylden, bruger hun stadig livsvisdommen fra buddhismen i sin opgave som retræteleder.

“Alle de store religioner har del i sandheden, men jeg er ikke i tvivl om, at kristendommen er tættest på den. Jesus siger jo ’Jeg er vejen, sandheden og livet’. Men samtidig ville jeg ikke vide, hvad jeg skulle gøre som underviser, hvis jeg ikke havde været igennem den buddhistiske undervisning. Megen kristen undervisning er svær at tage til sig for søgende mennesker, fordi den bliver så intellektuel,” siger hun og uddyber:

“Det er ikke den buddhistiske troslære, jeg trækker på, men selve undervisningsmetoden og den praktiske livsvisdom, så på den måde bruger jeg stadig noget af buddhismen. Man kan sige, at kristendommen har meget fokus på at ’gøre’. Jesus sagde ’Gå ud og gør alle folkeslag til mine disciple’, mens buddhismen har meget fokus på at ’være’. Begge dele er vigtigt, og der tror jeg, at de to religioner kan lære noget af hinanden,” siger Else Marie Kjerkegaard.

næstekærligheden står knivskarpt i kristendommen, og det var med til, at jeg besluttede mig for, at nu var det kristendommen fulltime. ”

FoKUs På nærVær: Stilheden i klostertraditionen førte Else Marie Kjerkegaard ind i den katolske kirke.

28 tørst 01:2011

areopagos

TEKST Kåre erIKsen : FOTO lars o. FlyDal

Det er DUKet For fastegudstjeneste i Rødtvedt kirke i Oslo, og dialogprest Steinar Ims fra Kirkelig senter for religionsmøte og dialog (KSRD) har regien. Han hjelper menigheten med å starte opp dialogarbeid.

tUller IKKe. Konfirmantene har fått i oppdrag å invitere med seg venner med annen trosbakgrunn til kirken. De kaller det gjestebud. Men selv festlige anledninger krever litt disiplin. Spesielt når

konfirmantene skal forberede intervjuet de skal gjøre med vennene om tro og faste.

– Dere skal være dønn alvorlige, sier presten. – Altså, jeg tuller ikke, understreker han, idet

konfirmantene begynner å utveksle spørrende blikk. – Dere skal bare være opptatt av personen dere

snakker med. Da viser dere respekt og gjør den andre personen trygg. Da blir dere trygge sammen, forklarer Ims.

– Og for all del: Vær ærlige!

VIl sKaPe nysgJerrIghet. I bakgrunnen øver et konfirmantband på Leonard Cohens Hallelujah samtidig som kantoren forsøker å drille jentekoret på gloria-liturgien.

– Man må jo være litt kaospilot, bemerker Ims. – Men jeg har en god følelse. Jeg tror vi skal lande på begge beina.

– Hvorfor trekker dere inn dialog i gudstjenesten på denne måten?

– Dette handler rett og slett om hva det vil si å være kristen, fastslår dialogpresten.

– For konfirmantenes del håper jeg at det fører til større bevissthet om tro. Og så håper jeg at de blir nysgjerrige på hva slike møter med andres tro gjør med vår egen tro.

hØytIDelIg. Litt etter er gjestene kommet og gudstjenesten i gang.

– Faste er en tradisjon vi deler med mange troende. I dag er vi del av et større fellesskap, innleder Steinar Ims og går noen skritt til siden. Ole Dennis Heggeli (14) slentrer frem og fortsetter:

– I kristendommen er det vanlig å feire faste. Nå skal vi intervjue folk som kanskje ikke er så veldig kristne om hva de mener om faste.

Et par konfirmanter spretter opp med mikrofon og notatpapir. De intervjuer Amin Eridrissi (14) om sult og tørst, om solidaritet med de fattige og om det å ta avstand fra fristelser.

– Hvor viktig er det for deg å faste? vil Sara Tesfai (14) vite.

– Det er veldig viktig. Det er en del av religionen, rekker Amin så vidt å svare, før han blir takket, og mikrofonen sendes videre til neste gruppe. De skal intervjue agnostiker-kameraten sin.

IKKe så VelDIg relIgIØse. Etter gudstjenesten benker menigheten seg rundt dekkede bord. Amin sitter på ett av dem sammen med venninnene Maren Sundt (14) og Sara.

– Blir dere inspirert av Amins tro?Jentene er tause en stund. – Inspirert? Altså, det

er jo veldig annerledes, kommer det nølende fra Sara. Konfirmantene utveksler blikk før Maren tar

ordet: – Det er jo mye som er likt kristendommen også.

Spesielt det med at vi tror på én Gud. – Det er mye likt med høytidene også. Dere feirer

jul, vi feirer id. Og så faste da, legger Amin til. – Men er det viktig å tro på noe? – Jeg tror ikke akkurat at vi er så veldig religiøse,

konkluderer Sara på vegne av alle tre.

KIrKelIg senter For relIgIonsMØte og DIalog

• er et verksted, ressurs- og kompetansesenter for religionsmøte og dialog i kirke og samfunn

• vil bidra til økt dialogaktivitet i menighetene

• eies og drives av Areopagos og Oslo bispedømme

– Dere skal være opptatt av personen dere snakker med. Da viser dere respekt, sier dialogprest steinar ims.

Rødtvedts gjestebud

tørst 01:2011 29

slaKtIng. – Hva syntes dere om gudstjenesten her i dag, da?

– Det var gøy! Jeg har vært med på å gjøre en gudstjeneste, liksom, konstaterer Maren.

Hun tenker seg om et lite øyeblikk før hun griper ordet igjen:

– Jeg tenkte litt på det du spurte om andre religioner, om det er viktig å lære om dem. Jeg synes det er interessant at det finnes så mange regler for mat og tilbereding av mat. Det har jo ikke vi. Men jeg er i mot måten muslimene slakter på. Det er vel ikke nødvendig å pine kua på den måten?

trenger trygghet. KSRD vil øke dialogaktiviteten i Den norske kirke, særlig i Oslo.

– Her er stadig færre medlemmer av Den norske kirke, og kirken er en av flere religiøse aktører. Men fremdeles er den en majoritetsrepresentant og synlig gjennom bygninger, tradisjoner og lokal forankring. Det er flott å se hvordan ansatte og frivillige er engasjerte i et målrettet arbeid for å etablere kirkens plass i lokalsamfunnet under endrede vilkår, sier Steinar Ims.

Han mener mange i kirken har et godt teologisk utgangspunkt for å gå i gang med ulike former for dialog i menigheten, men at de trenger litt større frimodighet for å starte opp med dialogarbeid.

– Vår utfordring er å finne nøkler og verktøy som gir folk lyst og mot til å starte opp – og ikke minst: Se mulighetene.

gJestebUDs- gUDstJeneste: Steinar Ims (over) driller Ole Dennis Heggeli (nr. 3 f.v.) og de andre konfirmantene før intervjuene. Etter gudstjenesten bys gjestene mat (nederst t.h.). Sara Tesfai (t.v.) og Maren Sundt har invitert Amin Eridrissi.

Rødtvedts gjestebud

Utgitt med støtte

fra FRITT ORDfra FRITT ORD

ALEXANDRE JOLLIEN

Lovet være svakheten Etterord av Hans Kolstad

Innbundet kr 249,-

I en lett, humoristisk stil, i form av en samtale med Sokrates, skriver � losofen om sitt liv. Etter 17 år på institusjon (cerebral parese), trosset han sin skjebne og startet på en utdannelse.

«...dette har vi ventet på, i en bok fra Efrem. Jolliens � loso� er nemlig dypt kristelig, uten å bekjenne med et pust. Den ser det svake mennesket.

Kjærligheten er betingelsesløs. Potensialet grenseløst.» Kjell-Richard Landaasen, Vårt Land

Boken om «svakhetens � loso� » er priset av Det franske akademi.

www.efremforlag.noI BOKHANDELEN ELLER PÅ:

ABBED CHRISTOPHER JAMISON Lykke Klostervisdom for et godt liv

Innbundet kr 298,-

Gjennom boken løper en enkel sannhet: Den erfarte lykke kommer til oss indirekte, som en frukt av at vi overvinner kreftene som utnytter våre såkalte «tanker» [grunn-laget for lastene].

«Jamison er en klok mann. Så klok at han ikke selger lykken billig (...) Jamison lover ikke gull og grønt, han lover glede.»Olav Egil Aune, Vårt Land

«This jewel of a book»The Guardian

ELSE MARIE KJERKEGAARD

Å � nne sin veiNærvær i et åndelig landskapInnbundet kr 229,-

Forfatterens åndelige opp-dagelsesreise er bokens røde tråd – et bokstavelig møte med Jesus, et vendepunkt.

Med sin � ne innsikt i buddhisme og kris-tendom er hun i dag en moden veileder i bønn og meditasjon, beriket av begge tradisjoner.

«En bok som bør interes-sere alle som er søkende. Og hvem er ikke det?» Wilfrid Stinissen

Uavhengige råd

Du får bøkene i nærmeste bokhandel,

eller fra Bibelselskapets Bokhandel,

www.bibel.no tlf. 22 93 27 01

Aktuelle bøker

Susanne Povelsen

Enneagrammet – kort og godt En grunnleggende innføring i Enneagrammets ni personlighetstyperHer kan du lese om hvordan du finner fram til din type og få inspirasjon til din egen personlige utvikling.

Pris kr 148,-

Kristina Reftel

Tenk om ...En bok om å tenke nytt selv når livet ser som mørkest ut. Les og la deg inspirere.

Pris kr 145,-

Torborg Aalen Leenderts

Når glassflaten bristerOm brytningen mellom livet og troenBoka gir en bred gjennomgang av forhol-det mellom trosforestillinger og levd liv. Forfatteren henter innsikt fra teologi, psykologi og egen erfaring for å si noe om hvordan troen kan bli kraftkilden i livet.

Pris kr 319,-

Berit Okkenhaug

Når jeg skjuler mitt ansiktPerspektiver på skam Boka setter søkelys på hva skam er og utfordrer oss til å komme til rette med vår egen skam.

Pris kr 298,-

Du får bøker med rabatt, når du blir medlem av Leserforum i vår nettbokhandel – www.bibel.no

nyhet

nyhet

returadresse: AREOPAGOSBernhard Getz’ gate 30165 OSLO

Tid til liv

Mere information og tilmelding på areopagos.dk

Diakonissestiftelsen, København, 12.-14. august 2011

areoPagos’ soMMerstæVne

hvad er det gode liv? Det er der mange forskellige bud på, men én ting er sikkert: Det gode liv kommer ikke af sig selv! Det kræver prioritering og opmærksomhed. På areopagos’ sommerstævne har vi fokus på, hvordan vi kan blive bedre til at få ”tid til liv”!

Weekenden byder bl.a. på foredrag ved Owe Wikström, som er forfatter og professor i religionspsykologi. Derudover er der masser af spændende workshops, kinesisk gudstjeneste, bibelrefleksioner, koncert, lyrikcafé og festaften.

Velkommen til sommerstævne 2011 i København!