Tore Ljunggren, Faveo

NORDISKT FORUM 2011 INFRASTRUKTURPresentasjon 24.11.2011Tore Ljunggren, Avdelingssjef

FAVEO, Nordens største selskap innen profesjonell prosjektledelse

• 320 ansatte. Omsetning NOK 456 mill i 2010

• Tilbyr ledelse og styring av alle typer små og store prosjekter. Prosjekterer ikke

• Eid av medarbeidere og opptrer uavhengig.

• Visjon: Prosjektledelse i verdensklasse

Arbeidsområder

BYGG & EIENDOM ANLEGG &INFRASTRUKTUR

ENERGI & INDUSTRI VIRKSOMHETS-UTVIKLING

IKT & TEKNOLOGIUTVIKLING

Faveo AcademyVi legger stor vekt på kontinuerlig kunnskapsutvikling i prosjektlederfaget. Derfor har vi utviklet en egen intern utdanning – Faveo Academy.

Hva er en verdianalyse?

• Verdianalyse er en metode som går ut på å identifisere hovedhensiktene med prosjektet. Gjennom kreative prosesser har en fokus på hensikten med prosjektet og verdien av det i forhold til ressursinnsatsen

• To begreper som er sentrale i området er Relevans og Levedyktighet.

• Relevans; et spørsmål om våre løsninger og resultater er i samsvar med behov og prioriteringer fra brukere, eiere og samfunnet. Er det dette de trenger? Er det dette de vil ha?

• Levedyktighet; et spørsmål om våre løsninger og resultater gir positive effekter over tid – lenge etter at prosjektet er avsluttet.

Firmapresentasjon januar 2005

Verdianalyse: Definisjon

• En metode for å identifisere hovedfunksjonene, hovedhensiktene med produktet, prosjektet, tjenesten

• Kreativ tenkning som tar i bruk ulike teknikker for å finne alternative måter å oppnå hovedfunksjonen til

lavere kostnad (eller lik kostnad, men bedre funksjon)

• Verdianalyse erstatter ikke usikkerhetsanalyser, konsekvensutredning, kvalitetsrevisjoner etc, men er et supplement. Utfordrer løsning mer enn andre verktøy


Verdianalyse: Bakgrunn

• Teknikken ble tatt i bruk under 2. verdenskrig i USA (”value engineering”)

• Knapphet på ressurser til industri- og våpenproduksjon

• Hvordan redusere ressursforbruk og minimalisere kostnader ?

• Fokus ble lagt på hensikten med produktet og verdien av produktet i forhold til ressursinnsatsen.

• I USA er nå verdianalyse innført som en lovpålagt gjennomgang for alle statlige prosjekter

For hvilke type prosjekter bør en verdianalyse foretas?• Prosjektet har gått over lang tid og baserer seg på gamle

planer og løsninger

• Prosjekter som har/har hatt stort tidspress i planleggingsfasen

• Prosjekter som har komplisert utforming m.h.p konstruksjoner, utgravninger, skråninger med mer.

• Prosjekter i bymessige strøk med store krav til å ivareta omgivelser og miljø.

• Prosjekter med store kostnadsoverskridelser

Når bør en verdianalyse foretas?

• Jo tidligere desto større påvirkning og besparelse potensial.

• Analysen bør allikevel vente til løsningsforslag foreligger, men uten at de er detaljprosjektert.


Verdianalyse som verktøyStyrken i forhold til andre verktøy

• En uavhengig ekspertgruppe etableres og får fritt spillerom (intervjuer, undersøkelser, ressursbruk)

• Det arbeides uavhengig av politiske føringer og tidligere faglige kamper og kompromisser

• Man utfordrer løsninger som opprettholder funksjonaliteten til en lavere kostnad

• Man utfordrer løsninger som ikke tjener hovedhensikten med prosjektet


Verdianalyse -Arbeidsplan/prosess.

• Utvelgingsfase

• Undersøkelsesfase

• Idefase (presenteres nærmere)

• Vurderingsfase

• Utviklingsfase (presenteres nærmere)

• Presentasjon (presenteres nærmere)

• Iverksetting/realisering

• Revisjon, erfaringsoppfølging


Verdianalyse - Idefasen

• Dette er den kreative fasen i verdianalysen

• Nye ideer for å løse på funksjonskravene i forrige fase må fram

• Hver enkelt må være seg bevisst holdninger som stimulerer til økt kreativitet

• Få fram problemet i full bredde og så generelt som mulig

• Definer de uavhengige parametrene som søkes løst

• List opp alle de alternative måter for gjennomføring av hver parameter


VerdianalyseUtviklingsfasen

• Målet med denne fasen er å utvikle de beste alternativer til å bli salgbare hos prosjekteier.

• Behov for ekstern informasjon kan være nødvendig for eksempel for kvalitetssikring av kostnadsoverslag

• Er alle utvalgte forslag teknisk mulige?

• Er forslagene salgbare i forhold til prosjektets ide og funksjon?

• Livsløpskostnader må også beregnes


Presentasjonsfasen

• Prosessen i analysegruppa presenteres

• De foreløpige anbefalingene presenteres

• De nødvendige planfaglige, tekniske og økonomiske avklaringer i mellomperioden presenteres.

• Endelig anbefaling (m/prioriteringer) presenteres

• Man anbefaler hva bør prosjektet bør jobbe videre med.

• Man anbefaler en ny usikkerhetsanalyse


Jeg har vært prosessleder for verdianalyse for Statens vegvesen på følgende prosjekter:

• RV 108, ny veg- og bruforbindelse mellom Fredrikstad og Kråkerøy (Hvaler) Kostnadsoverslag: 800 millioner

• Rv 150 Ulven- Sinsen, ny tunnel og nytt kryss på Store Ringveg i Oslo. Kostnadsoverslag: 3 milliarder

• E18 Ny trace på strekningen Oslo-Sandvika (”Vestkorridoren”) Kostnadsoverslag: 11 milliarder


Eksempel -Sinsen Ulven: Hensikten med prosjektet

Hovedformål

• Avlaste Rv 4 gjennom Groruddalen, legge trafikken via Fossumdiagonalen over på Østre Aker veg og føre den tilbake mot Sinsen langs ring 3 – Et miljøprosjekt for Groruddalen.

Tilleggsmål

• Øke fremkommelighet og trafikksikkerhet på strekningen Ulven – Sinsen

• Bedre bomiljøet på strekningen Ulven-Sinsen

• Skille overordnet vegnett og lokalvegnett i området (miljø, trafikksikkerhet og framkommelighet)

• Byutvikling på Økern


Gjeldende plan: Sinsen- Økern


Hva er viktig å ivareta. Eksempel fra Sinsen

Vi har fokusert på:

• Prioritering av det overordnede vegnettet

• Større bruk av dagløsninger

• Redusere omfang og kvalitet på lokale tilknytninger og lokalt vegnett

• Beholde mest mulig av eksisterende vegnett

• Godt nok


Angrepsmåter

1 Hva har vi av innsparingsmuligheter innenfor dagens hovedprinsipp ? Ta litt her og litt der…..

2 Kan vi heve kvaliteten i prosjektet uten at det koster mer ?

3 Bør vi se på et annet grep som samtidig ivaretar hovedhensikten ?

Skal man holde seg innenfor styringsrammen må man revurdere grepet


Intervjuobjekter

• Hanna Rachel Broch - Prosjektleder

• Sinikka Løvbrøtte - Prosjekteringsleder

• Stein Ole Innset – Byggeleder, Entreprise 1

• Inge Gunnes, Prosjektleder Norconsult

• Snorre Slapgård, Aas- Jacobsen, Utarbeidet forprosjekt

• Roy Barresten, Vägverket Konsult


Analysegruppen

• Tore Ljunggren, Faveo (prosessleder)

• Marit Liv Solbjørg, Faveo (gruppesekretær)

• Hans Håkon Ruud, Statens vegvesen

• Gunnar Stenvik, Cowi AS

• Tom-Alex Hagen, Statens vegvesen

• Kristin Vitsø Bjørnstad, Mercuri Urval


Kostnadsutviklingen i prosjektet

Alle tall i 1000-kr Overslag 20032005-kr

Overslag mars 20062005-kr

Avvik

Forberedende arbeider 86 934 209 100 141%

Løren- og Økerntunnel 680 324 1 250 800 84%

Lokalveger Hasle Valle Ulven 188 227 298 900 59%

Dagsone og påhugg Sinsen 62 435 148 600 138%

Støytiltak 36 096 12 100 -66%

Forurensede masser - 75 800

Tekniske anlegg 113 997 161 000 41%

Byggherrekostnader 489 517 492 800 1%

Usikkerhet (F-faktorer) 58 137 200 900 246%

Total 1 715 667 2 850 000 66%


Alternativer - Vest for Løren skole

• Minimumsløsning: Delvis dagløsning for ring 3 mellom Løren skole og Sinsen

• Modifisert fjelltunnel-løsning: Rampene skjøvet ut i dagsonen. Heve tunnelen for bedre vertikalkurvatur. Sikringsomfang med mer utredes av Aas-Jacobsen.


Innsparinger – Endrede og enklere løsninger

• Erstatte 2 betongkulverter (rampene) m/ dagløsninger:

195 – 50 = 145 mill

• Fjelltunnel: 2 hovedløp (3+3) erstatter 4 løp (1+2+2+1) i 700 m: 50 – 20 = 30 mill

• Erstatte Økern betongkulvert med modifisert eksisterende veg:

144 – 20 = 124 mill

• Jernbanekrysning i plan med Alnabanen:

60 x 1.4 = 84 mill – 10 mill = 74 mill

• Buede tak på betongkonstruksjoner: 20 mill

• Mer bruk av eksisterende veg (god nok kurvatur): 10 mill ?


Innsparinger – Endrede og enklere løsninger. Forts

• Fjerning av lokalvegramper og broer ved Ulvensplitten: 25 mill

• Mindre behov for bortkjøring av forurensede masser: 10 mill

• Mindre midlertidige trafikkomlegginger: 40 mill

• Redusert byggetid – ett tverrslag: 25-30 mill

• Oppdeling av entreprisene – 50 millioner

• Oppfylling av ”forurensede masser” i Lørenområdet: 40 mill


Estimat på innsparinger - Oppsummert

I størrelsesorden 600 mill kr

I tillegg kommer evt. innsparinger knyttet til fjelltunnelen (Aas-Jacobsen vurderer dette)

Tiltak som øker kvaliteten: Estimert til 105 mill kr (Ulvenveg og ny østre lenke)


Oppsummering - Anbefaling

• Prosjektet bør ta seg tid til å se nærmere på de skisserte alternativene – en liten timeout

• Kansellere tilbudskonkurransen for entreprise 2

• Det bør settes ned en gruppe som går mer detaljert til verks og går videre med de innspillene som er kommet fram i Verdianalysen

• Det bør tas en gjennomgang på hva som er statlig ansvar og hva som er andres ansvar (kommunen, utbyggere) i totalprosjektet

• Hva er politisk mulig å få til – Vegvesenets troverdighet

Etterskrift Ulven -Sinsen

• Prosjektet tok en timeout for å jobbe videre med våre forslag

• Prosjektet hadde tid til det fordi det måtte uansett søke om tilleggsbevilgninger i Stortinget (10%)

• Prosjektet tok hensyn til 2/3 av våre forslag, noe som betød en innsparing på ca 400 millioner.

• Prosjektet står ferdig i 2013

Analysegruppas kostnader på Sinsen Ulven

• 1 ukesverk (50 timer) for 6 personer: 300.000 NOK

• Intervjuer av geoteknikere og konstruktører og medarbeidere fra Statens vegvesen: 250.000 NOK

• Nye beregninger av konstruksjoner, trafikkløsninger, støyforhold, miljøforhold med mer: 150.000 NOK

• Totalt: 700.000 NOK Nytte/kost= 400/0,7=571

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

Tore Ljunggren, Faveo

Documents

Transcript of Tore Ljunggren, Faveo