Nye tanker og nytt opplegg. Side 5

Børge Brende og Hanne Mette Lundberg om å bry seg. Side 10

Push up-limbo og andre roveraktiviteter. Side 3

Engasjerte Steinar J. Olsen i Stormberg. Side 8

Møt speidere og andre som bryr seg utover det vanlige!

Smekkfullt med tips og triks for rovere og ledere.

Last ned

tipsbladeene fra:

www.speiding.no/speideren

Monica Hägglund Langen (21) fra Brekken speidergruppe er feltreporter for Speideraksjonen 2011

og var i høst i Liberia sammen med Flyktninghjelpen.

Framtid gjennom utdanning! Støtt Flyktninghjelpen og Norges speiderforbund - benytt kontonummer 8101 07 58424 eller ring 820 44 747 og gi 200 kroner. Les mer på www.speideraksjonen.no.Framtid gjennom utdanning! Framtid gjennom utdanning!

2

Teks

t: M

onic

a H

äggl

und

Lang

en •

Fot

o: A

ndre

as M

yrer Vi, speiderne i hele Norge, kan hjelpe barn og

ungdom i Liberia til et bedre liv. Nesten åtte

år har gått siden borgerkrigen endte, men

landet har på ingen måte begynt å fungere

som det burde. Korrupsjon, mangel på lærere,

høy arbeidsledighet og graviditet blant unge

er av faktorene som hindrer Liberia fra å

stige som fugl Føniks opp av asken. Men

ingen fugl til tross, under askelaget ser vi det

spire og gro. Jeg har sett det selv. I fjor høst

var jeg i Liberia for å se hva Flyktninghjelpen

gjør. Kommer pengene frem? Hva driver

humanitære organisasjoner egentlig

med? Jeg må si jeg ble positivt overrasket

på mange vis. Flyktninghjelpen gjør en

kjempejobb, blant annet med utdanning av

barn og unge.

Rak rygg og stor selvtillitFlere hundre får hvert år muligheten til å

gå på intensivskole. Der lærer de å lese,

regne og skrive, samtidig som de lærer et

selvvalgt yrke. Mange er analfabeter når

de begynner, men etter ett år har de lært

nok til å starte sine egne bedrifter. Etter å

ha fullført skoleåret går de med rak rygg,

stor selvtillit og hårete mål for framtida

ut gjennom skoleporten. Ett intensivt år

for å ta igjen alle de tapte årene, og så

ligger mulighetene mye klarere foran

dem. Flyktninghjelpen har ansatt mange

lokale som kjenner landet og som vet hva

som må til for at dagens unge skal få den

oppveksten de fortjener. Ungdommer uten

utdanning og uten jobb kan bli rastløse. Med

utdanning og Flyktninghjelpens skoler har

også kriminalitetsnivået i bygdene og byene

sunket. Ungdommene ønsker å forme sin

egen og landets framtid.

Bare fantasien setter grenser

-Og hva kan vi gjøre her hjemme? spør du

kanskje.

-Hva kan vi ikke gjøre? sier jeg. Bare

fantasien setter grenser når vi speidere

viser vårt samfunnsengasjement. Det er

kjempefl ott å gå dør til dør med bøsse for å

samle inn penger. Vi er synlig i samfunnet og

vi viser at vi bryr oss om hva som skjer ute

i den store verden. Mange grupper ønsker å

gjøre noe ekstra for Speideraksjonen. Det er

mange andre måter å samle inn penger på

enn å gå med bøsse også. Mange grupper

er svært kreative, og vi kan lære mye av

hverandre. Steke vafl er på speiderhytta

og selge til skiløperne i påska, lage en

teaterforestilling, ha loppemarked, lage

sitteunderlag eller drops å selge. For å

komme opp med ideer kan det være lurt å ha

en idédugnad med alle speiderne, roverne og

lederne på et møte før Speideraksjonen. Alle

kan komme med sine tanker og forslag om

hva som kunne vært en fi n måte å samle

inn penger på. Det kan komme frem mange

gode ideer når alle slipper kreativiteten

og fantasien løs sammen. Jeg har opplevd

at de minste speiderne har kommet med

de beste forslagene, for det er de som vet

hva de liker å gjøre og hvordan de ønsker

å delta. Vi rovere og ledere kan være med

å gi speiderne et positivt syn på det å bidra

og hjelpe andre mennesker på ulike måter.

Ved å bruke speidermetoden og vise vårt

internasjonale samfunnsengasjement, kan

vi være med på å gjøre verden til et bedre

sted å leve for alle.

Framtid gjennom utdanning! Støtt Flyktninghjelpen og Norges speiderforbund - benytt kontonummer 8101 07 58424 eller ring 820 44 747 og gi 200 kroner. Les mer på www.speideraksjonen.no.

3

19112011

Det letteste utgangspunktet for å forstå

denne sporten er å tenke baseball spilt med

en fotball. Dette er en lagsport, og det er et

utelag og et innelag. Hvert lag består av 9

spillere.

OppstillingNår man stiller opp «utelaget» er det

vanlig å ha en spiller ved hjemmeområdet,

en i kasteområdet og en «mottaker» bak

startområdet. Det er en ved hver base, og

de tre siste er forsvar fordelt i bakre del av

banen. Innelaget står bak hjemmeområdet, og

den første spilleren står klar i startområdet.

Spillets gangUtelagets kaster triller fotballen mot

hjemmebasen. Når den har krysset den første

buede linjen i sparkeområdet kan spilleren

fra innelaget løpe å sparke den, men ikke før.

Etter å ha sparket ballen skal spilleren løpe

til 1. base. Når spilleren har kommet rundt

alle tre utebaser og inn på hjemmebase igjen,

så får laget et poeng. Du har tre forsøk på å

tre� e ballen. (første tre� gjelder)

Bytte av lag (out)Etter tre «out» så bytter lagene plass. Out

betyr at en spiller er ute av spillet og skjer på

følgende måte.

Teks

t: A

ndre

as M

yrer

• F

oto:

Nin

a Th

eres

e B

lix •

Illus

tras

jon:

And

reas

Myr

er

• Du bommer på ballen eller skyter ballen

bakover tre ganger.

• Ballen kommer frem til en base før deg

når du løper

• En utespiller tar pol (tar imot ballen før

den spretter i bakken)

• Ballen tre� er deg når du løper (se

tilleggsregel)

Regler• Om en utespiller tar pol, er alle spillerne

som løp mellom basene ute av spillet.

• Det er kun lov å ha én spiller per base av

gangen.

• Du kan ta ut en spiller

ved å dytte ballen

borti spilleren

mens den løper,

men det er

ikke lov å

kaste ballen

direkte på

spilleren.

• Du kan ikke dytte

ballen på en spiller om

spilleren løper på streken

mellom basene.

• Om utelaget tar ut alle spillerne

til innelaget blir det automatisk bytte

av lag.

• Hvis kasteren på utelaget ikke tre� er

sparkeruten til innelaget på tre forsøk

kan alle spillerne på innelaget gå en base

fremover automatisk.

• Spillerne må tre� e ballen for å kunne løpe.

• Det er ingen regel på hvor langt eller kort

man kan sparke ballen.

• Ballen er kun ute om man skyter den

bakover. Det vil si at den går bak linjen

mellom hjemmeområdet og 1. eller 3.

base. Alt annet er ok å tre� e.

GenereltSpillet har normalt 5 runder, og en runde

varer til tre out’s på begge lag.

Ved bytte av lag (ute/inne) kommer alle

spillere tilbake igjen, også etter rundebytte.

VinnerVinnerlaget er det laget med fl est

poeng etter endt antall runder,

som vanligvis er 5.

2x2 meterstartplass

sparkerute 2 meter

Du kan ta ut en spiller

Vinnerlaget er det laget med fl est

poeng etter endt antall runder,

som vanligvis er 5.

2 base

12 meter

12 meter

HjemmebaseHjemmebaseHjemmebase

8 meter

kasteplasskasteplass

3 base3 base1 base

Bidrar til følgende mål i treningsprogrammet:

K-10, K-2 og V-9

Et lite tips! Alle speidergrupper har fått tilsendt årets aksjonsfi lm fra Liberia. Den er på omkring 10 minutter og er en enkel

måte å se hva årets innsamling går til, både for speiderne og lederne. Få fl ere tips på www.speideraksjonen.no

Slik går du fram:

Andreas Myrer og Monica Hägglund Langen fi kk

prøve seg på denne aktiviteten i Liberia, til stor

glede for de liberiske speiderne.

Teks

t: An

drea

s M

yrer

• F

oto:

Nin

a Th

eres

e B

lix

Et lite tips! Alle speidergrupper har fått tilsendt årets aksjonsfi lm fra Liberia. Den er på omkring 10 minutter og er en enkel

Framtid gjennom utdanning! Støtt Flyktninghjelpen og Norges speiderforbund - benytt kontonummer 8101 07 58424 eller ring 820 44 747 og gi 200 kroner. Les mer på www.speideraksjonen.no.Framtid gjennom utdanning! Framtid gjennom utdanning!

4

Bestill aksjonsmateriell: På www.speiding.no, tlf. 22 99 22 30 eller e-post nsf@speiding.no.

Gruppeleder har fått eksempelpakke på alt materiell.

Ha et aksjonsmøte først: I tipsheftene 6-10 og 10-16 i denne utgaven av Speideren fi nner du fullt møteopplegg for både fl okk og tropp,

spennende og fi ks ferdig til bruk for deg. Gruppeleder og enhetsleder har fått

bladene tilsendt, se ellers www.speiding.no/speideren

Send speiderne ut:Med bøsser eller velg en annen

innsamlingsmåte dere ønsker. Pengene setter du inn på kontonummer

8101.07.58424

Alt er klart til Speideraksjonen 2011. Aksjonsuka er 26. april til 1. mai og aksjonsmålet i år Flyktninghjelpens arbeid i Liberia.

Du blir vel med?

Alder: Rover

Utviklingsområder: Styrke, koordinasjon

Hva: Stafett, konkurranse, egenutvikling

Hvorfor: Måle styrke, underholdning.

Bidrar til mål: K-4 - Delta i aktiviteter som

stiller krav til logikk og/eller taktikk

Forberedelser og forkunnskap: Ingen

Utstyr: Tau

Sikkerhet: Flatt område

Fremgangsmåte:• Strekk opp et tau lavt over bakken, omtrent

40 – 50 cm.

• Deltagerne stiller opp som om de skal ta

push-ups, med kun tåspisser og håndfl ater

i bakken.

• Så skal de bruke kroppen til å hoppe

fremover (ikke gå). Hele kroppen må opp

fra bakken samtidig.

• De skal hoppe fremover og under tauet (det

er en fordel å bruke tau og ikke en stokk

eller noe annet hardt).

• Vinneren er den som raskest kommer

frem, eller den som kommer under lavest

tråd.

– Vi har verdens beste ledertrening, og den starter når man begynner i speideren. Vi ønsker å styrke dette ved å legge patruljeførerkurset i ledertrenernes ansvarsområde, sier Arne Nørstebø, leder i Komité speiding. Nå lanseres det nye pe� kurset i Norges speiderforbund.

Framtid gjennom utdanning! Støtt Flyktninghjelpen og Norges speiderforbund - benytt kontonummer 8101 07 58424 eller ring 820 44 747 og gi 200 kroner. Les mer på www.speideraksjonen.no.

5

19112011

Som ledere gjør vi vårt beste for å utvikle speiderne, og gjøre dem til ansvarsfulle, selvstendige og engasjerte mennesker. Ledelse er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, og speiderne bør få trening i ledelse så tidlig som mulig, helst fra første dag som speidere. Det er også viktig å gi speiderne trening i ledelse for å få nye, gode ledere i Norges speiderforbund. Dette gjøres både gjennom å gi en felles basis gjennom å gå på kurs og ved å praktisere det man har lært i trygge og gode læringsmiljøer i speidergruppene.

PeffopplæringPe� kursene er de første formelle ledelseskursene til Norges speiderforbund og er en viktig del av forbundets ledertrening. Gode pe� kurs gir et godt grunnlag for å bli en god leder, både i patruljen og i andre sammenhenger. Grunntreningen for ledere bygger videre på grunnmuren som bygges gjennom ledelse i patruljer. Derfor er det viktig at vi ser helheten i ledertreningen, og lar pe� kurset inngå som en naturlig og selvfølgelig del av den. Det å være enhetsleder eller gruppeleder har

mye til felles med det å lede en patrulje. Alle lederoppgaver, i og utenfor speideren, handler om å lede en patrulje som skal løse oppgaver og fungere sammen.

Det nye peffkursetI 2011 lanseres nytt pe� kurs. Det er oppdatert i forhold til hvordan Norges speiderforbund ønsker å drive speiding og lederopplæring. Kurset er en pakke på tre deler. Pe� 1 som hovedsakelig handler om ledelse av speidermøte og Pe� 2 som handler om speidertur. Sist, men ikke minst, Pe� 3 som er en praktisk oppgave i form av en patruljehaik. Alle de tre delene er testet i løpet av det siste året. Tilbakemeldingene fra testene har vært gode. I tillegg til at kursholderne har vært fornøyde med kursets mål, har de lagt vekt på at nøkkelen til suksess i kursene har vært kompetente kursveiledere. I tillegg til nytt kursopplegg, er det laget fl ott deltakermateriell med hefter og merker. Hele kurspakken kan kretsene få gratis ved å henvende seg til forbundskontoret. Håpet er at dette vil gjøre det enda mer motiverende å drive med opplæring av patruljeførere!

Fredrik Rossow fra Nes-Årnes har holdt peffkurset i Romerike krets:– Nivået kurset legger opp til er

oppnåelig for de fl este med litt

speidererfaring. Kurset er på høyde

med lederutdanning for mer «voksne»,

opplegget kombinerer praktisk kunnskap

og mer «høytsvevende» ledelsessto� .

Mange voksne ledere kunne ha litt

å plukke opp her. Med en veileder

fast tilknyttet hver patrulje fungerte det

helt ypperlig! Det er svært givende å sitte

i kursstab på et slikt kurs, man lærer

mye av å lære bort til andre.

Gode erfaringer i Sætre speidergruppe

Teks

t: K

omité

spe

idin

g •

Foto

: Håv

ard

Ris

ebro

brak

ken

– Det er en klar tendens til at det å være

patruljefører eller patruljeførerassistent er

starten på et engasjement hos speiderne

som oftest fører til at de blir lengre i gruppa

og at gruppa får et godt rykte på seg som

fører til vekst, sier Arne Nørstebø i Sætre

speidergruppe og Komité speiding. Sætre har

jobbet med pe� opplæring og med en aktiv

førerpatrulje i fl ere år. Gruppa ser at dette

arbeidet har ført til en god utvikling i forhold

til speiderfaglig arbeid og vekst.

– Etter landsleiren i 1997 var det bare 15

medlemmer igjen. Etter bevisst jobbing

med patruljearbeid og førerpatrulje utviklet

gruppa seg sakte, men sikkert. Den vokste

og holdt seg på rundt 70 - 80 medlemmer. I

2006 bestemte vi oss for å ha en leder som

hadde hovedansvar for førerpatruljen, med

fokus på sentrale områder som speiderne

hadde lært på pe� kurs. Tilbakemeldingen

fra lokalmiljøet var at speidergruppa har de

beste lederne i Sætre! sier Arne Nørstebø.

Grunnen, mener speidergruppa, er helt klart

satsingen på pe� opplæringen. Det har økt

kvaliteten på speidingen og dermed også

ledernes kompetanse.

Hva skjer egentlig når en speidergruppe mister medlemmer og ikke minst mot? Hva skal gruppa gjøre for å komme opp av sumpa? Komme ut av den vonde, mørke sirkelen? Inspiratorene er en løsning som kan hjelpe. Vi har tatt en titt på disse Inspiratorene og hva de har gjort så langt.

Vinjar Wærenskjold, gruppeleder i 4. Bergen–Sandviken speidergruppe, er veldig fornøyd med

oppfølgingen de har fått av inspiratoren.

Geir Larsen er inspirator og har gitt gode råd på veien til vekst til 4. Bergen–Sandviken speidergruppe, men synes også selv han har fått masse igjen som han tar med hjem til sin egen speidergruppe.

Teks

t: Ev

en E

lling

sen

• Fo

to: G

eir

Lars

en

6

Norges speiderforbund har opprettet en

gruppe med Inspiratorer som skal hjelpe

speidergrupper som ønsker å få opp

medlemstallet og ikke minst få et bedre

ledermiljø. Bakgrunnen for dannelsen

av gruppa går tilbake til en omfattende

undersøkelse som Det Danske Spejderkorps

gjennomførte i 2006. Spørsmålet som ble

stilt var: Hva gjør en speidergruppe attraktiv?

Konklusjonen var slående. Hele 80 prosent av

det som gjør en speidergruppe attraktiv handler

om hva lederne gjør. Med andre ord, så spiller

faktorer som fritidstilbud, utdanningsnivå,

geografi , antall barn i området og lignende

ikke så stor rolle. Resultatet fra denne

undersøkelsen har ledet frem til fl ere konkrete

opplegg og prosesser som Inspiratorene har

fått kurs i å bruke og å gjennomføre.

Fra stor til liten gruppe på få årEn av disse Inspiratorene er Geir Opsahl

Larsen fra Borg speidergruppe i Østre Østfold

krets. Han fi kk tildelt 4. Bergen-Sandviken

speidergruppe i Hordaland, som hadde

skrevet til forbundet for å få hjelp. Geir

besøkte gruppa tre ganger. Første gang var

våren 2010 for å danne seg et inntrykk av

situasjonen til gruppa.

– 4. Bergen-Sandviken har hatt et dramatisk

fall i medlemstallene de siste årene, kan

Geir fortelle.

– I 2002 var antallet speidere i gruppa på 105,

og våren 2010 var tallet nede i 50. Det skulle

vise seg at det å skulle følge et program, i

stedet for å gå rett i problemstillingen, ikke

var så lett. Vi hadde derfor et møte på hytta

deres «Kåken» en helg før skolestart. Fra

fredag til lørdag var det med speidere, og fra

lørdag til søndag var det en ren ledersamling.

FokusområderI løpet av helga samlet gruppa seg om tre

fokusområder. Disse er:

• Ledermiljø og –utvikling

• Speiderferdigheter

• Synlighet

– Det var interessant å se at gruppa selv ikke

syntes at medlemsverving var mest viktig,

sier Geir.

– Det viktigste var trivsel. Denne gruppa

hadde mye potensiale, men de fi kk

det ikke ut til omverdenen. Det ble så

utarbeidet en handlingsplan som bygget på

4.Bergen–Sandviken under arbeidshelga gruppa hadde med inspirator på besøk.

7

19112011

fokusområdene, og hvor alle lederne fi kk

ansvarsområder.

– Her kunne for eksempel en patruljefører få

i ansvar å planlegge og gjennomføre en tur til

hytta, forteller Geir. - Videre hang jeg opp et

ark på veggen i hytta hvor alle kunne skrive

ned forslag på tiltak, og det gikk ikke lange

stunden, så hadde gruppa fylt ut tre sider.

Engasjementet glødet virkelig denne helga.

Arrangerte åpen dagEtterpå gjennomførte gruppa en åpen dag,

hvor inspirasjonen fra denne arbeidshelga

kom frem og ut til lokalbefolkningen.

– De hadde fått trua tilbake og resultatet ble

at de klarte å rekruttere 2-3 nye ledere og

20 speidere, sier Geir. Etter denne dagen har

medlemstallet steget jevnt og trutt. Videre

så har gruppa i løpet av seks måneder

nesten gjennomført sine egne ambisiøse

målsetninger om vekst for hele skoleåret.

– Dette arbeidet er det gruppa selv som

har gjennomført, gjennom godt tradisjonelt

speiderarbeid. Jeg har kun vært på et

oppfølgingsmøte etter hytteturen i høst.

Trua og gløden er tilbake i gruppa, og nye

medlemmer tiltrekkes av det positive miljøet.

Det er så fi nt å se at nå er det mange ledere,

pe� er og rovere som virkelig ønsker å gjøre

en innsats for speidergruppa igjen. Dette

smitter igjen over på speiderne og foreldrene,

forklarer Geir.

Inspirasjon tilbakeGeir er selv gruppeleder i Borg

speidergruppe, og han har lært mye av å

være sammen med 4. Bergen-Sandviken

speidergruppe i denne perioden.

– Jeg har fått inspirasjon av dette prosjektet,

sier han. Dette er erfaringer som jeg tar med

meg tilbake til min egen gruppe. Det er så

viktig å være bevisst på de positive verdiene

som har kommet med dette prosjektet.

Speidergrupper som blir med i denne delen

av Inspiratorenes program blir fulgt opp over

12 måneder. Inspiratorene fortsetter arbeidet

i 2011, og Geir er klar i sin tale.

– Jeg ønsker å få en ny gruppe som jeg

kan jobbe med etterpå, sier han med glød i

stemmen. - Det er så givende og jeg får så

mye igjen for dette arbeidet. Det gir meg så

mye glød som jeg tar med meg tilbake og inn

i min egen gruppe.

Enorm oppslutningGruppeleder i 4. Bergen-Sandviken, Vinjar

Wærenskjold, kan skrive under på at

oppslutningen omkring speidergruppa har

skutt i været.

– Geir fi kk oss til å tenke på nye og

annerledes måter, sier Vinjar.

– Nå hang vi opp plakater på fl ere skoler

enn før, allerede før sommerferien. Geir har

fungert nærmest som en katalysator for

oss, men har også kommet med konstruktiv

kritikk, for eksempel når noen av oss ikke

hadde gjort «hjemleksen».

– Han inkluderte alle ledere i gruppen, ikke

bare troppslederen, men også pe� ene og

roverne, sier han videre. Dette gjorde sitt

til at alle fi kk være med på å utforme hva

gruppa skulle jobbe med og ta del i å få

fl ere medlemmer. Vekst var målet for 4.

Bergen-Sandviken.

– Det å ta med roverne på ledermøtene var et

ledd i å prøve å holde på dem, forteller Vinjar.

– Det er dette som blir utfordringen for

oss videre etter at Geir har dratt. Holde på

lederne som er her i dag, samt rekruttere

nye unge ledere til gruppa. Vi kommer i alle

fall til å jobbe i samme stil som under Geir.

Det skal utarbeides handlingsplaner som til

slutt skal evalueres på gruppetinget. Vi ser

allerede at det er blitt en jevn strøm av nye

medlemmer til gruppa, så fremtiden er lys,

avslutter Vinjar.

PS! Kan dette være noe for deg?Forbundet søker fl ere Inspiratorer til utdanning i mars 2011. Frist for å søke er 28. februar. Søknad og eventuelle spørsmål kan sendes til inspirator@speiding.no

NSFs Hederstegn• Jon Øyvind Nordberg

• Heidi Jannicke Andersen, tildelt fra speidersjefen

• Elise Nordskag, fra speidersjefen

• Roald Amundsen, fra speidersjefen

• Marit Engdal, fra speidersjefen

Æreskniv• Thorleif Jakobsen, Nordfjordeid

speidergruppe

• Randi Bring, 1. Ålesund speidergruppe

• Atle Bang, 1. Ålesund speidergruppe

• Per Ove Sund, 1. Ålesund speidergruppe

• Trond Haugland, Godeset speidergruppe

• Magne Svendsen, 1. Langesund sjøspeidergruppe

• Bent Jøntvedt, 1. Langesund sjøspeidergruppe

• Per Ivar Aslaksen, 1. Langesund sjøspeidergruppe

• Oddbjørn Hermansen, 1. Langesund sjøspeidergruppe

• Lilly Katrine Schnitler, Sør-Trøndelag krets

• Ragnhild Pihl, tildelt fra 8. Skien

• Hon Pihl, fra 8. Skien

• Olav Odberg, fra 8. Skien

• Espen Johannessen, fra 8. Skien

Hederstegn for ikke-speidere• Katrine Gunnes

Steinar J. Olsen vitja Speidertinget i Lyngdal i slutten av oktober. - Det å bry seg i eit samfunnsperspektiv, det er kjempeviktig, seier han.

Den dagleg leiaren i Stormberg blir fort

engasjert når 16+ spør kva det å bry seg

betyr for han.

– Det er grunnleggjande viktig at vi alle tek

ansvar og at vi bryr oss om samfunnet, om

menneska rundt og om naturen, seier han.

Steinar trur at det å ta ansvar kanskje er

spesielt viktig i Noreg, der vi har ein god

og fl ink stat, og der nokon kanskje trur at

samfunnsproblema der ute, det er det jo

andre som kan løyse.

– Om ikkje vi menneske tek delen vår av

ansvaret, vil vi aldri få bukt med dei store

utfordringane i samfunnet. Det å bry seg i eit

samfunnsperspektiv, det er kjempeviktig, slår

Steinar fast.

Klimakrisen er største utfordringSteinar meiner at klimakrisen er den største

utfordringa denne generasjonen har.

– Då er det å bry seg om naturen veldig viktig,

seier han. Han trur at den beste måten å

få folk til å bry seg, er å få folk til å oppleve

naturen, og bli glad i naturen.

– Det som ein er glad i bryr ein seg om, og

vernar om. Ein så stor og kompleks utfordring

som klimakrisen kan brytast ned til noko

veldig enkelt, å ta vare på noko ein er glad i.

Rekrutterer aktivtSteinar synast at det er eit paradoks at det er

fattige i eit så rikt land som Noreg.

– Det er ganske mange tusen bustadlause

i Noreg, og det er mange som lever under

fattigdomsgrensa, fortel Steinar og viser til ei

undersøking frå forskningsstiftinga Fafo om

at det er 85.000 born som lever i det som er

defi nert som fattige familiar.

– Det som er hovudutfordringa med tanke på

fattigdomsperspektivet, er mangel på tilgang

til arbeidsmarknaden. Det er heilt avgjerande

at vi bryr oss om menneske som slit med å få

seg jobb, og at vi bevisst rekrutterer desse.

Stormberg har markert seg som eit selskap

som bryr seg. Ein fjerdedel av over dei

hundre tilsette har ein bakgrunn som gjer det

vanskeleg å kome inn på arbeidsmarknaden.

Å aktivt rekruttere menneske med ein

slik bakgrunn har vore Stormbergs

rekrutteringspolicy sidan dag ein.

– Det er å ta samfunnsansvar, seier Steinar.

– Det blir feil– Veldig mange selskap i Noreg, og då tenkjer

eg både på o� entlege og private, seier mykje

bra og gjer for så vidt mykje bra med tanke

Steinar J. Olsen (40) grunnla i 1998 Stormberg, som har blitt ein stor leverandør av turtøy og –utstyr, og ein samarbeidspartnar for Norges speiderforbund. Han meiner at mange kan bli betre på å ta samfunnsansvar.

Fakta: Steinar J. Olsen (40)

Gründer og dagleg leiar i Stormberg.

Gift og har tre born.

Bryr seg om tema som klima, turar,

inkluderande arbeidsliv og etisk handel.

Tekst: Stian Seland • Foto: Nina Therese Blix

8

på dette med å ta samfunnsansvar. Men det

er veldig mange av dei som har ein veldig

ekskluderande rekrutteringspolicy, og det blir

veldig feil, påpeikar han.

– Om ein ikkje bryr seg om menneske som

slit med å kome inn på arbeidsmarknaden,

vil ein aldri få bukt med ein av dei store

utfordringane i Noreg, som at det er mange

arbeidsføre menneske som er passive

trygdemottakarar, som kunne ha vore

arbeidstakarar. Steinar meiner at dei aller

fl este selskap har eit forbetringspotensiale

når det gjeld dette, og at det er mange

fordommar ute og går, som gjer at folk

haldast utanfor. Han meiner det er eit

klart forbetringspotensiale hos norske

arbeidsgivarar.

– Eg er ikkje i tvil om at det er mange som

kunne ha gjort meir.

Bevisstgjering og opplevingDet er ingen overrasking at Steinar J. Olsen

er veldig engasjert og bryr seg også som

privatperson, i tillegg til som arbeidsgivar.

– Eg er så heldig å ha tre små born, så for

min del bryr eg meg om å forsøkje å ta godt

vare på dei nærmaste eg har, og å vere ein

god far. Eg er også veldig glad i naturen, og

likar godt å vere på tur, og fi nn mykje energi

og glede i det. Han trur at mange av dei som

ikkje bryr seg mykje kanskje føler at dei er litt

passiviserte og litt oppgitte.

– Kvifor det er sånn, veit eg ikkje. Det er

heldigvis nokon som bryt sirkelen, som bryr

seg, seier Steinar. Han brenner sterkt for å

få fl eire til å oppleve naturen, for å få dei til å

bry seg.

– Om ein får fl eire ut i naturen og meir på tur,

så trur eg det er eit steg i veldig riktig retning.

Det skjer bevisstgjering på den eine sida, og

oppleveringar på den andre sida.

Naiv måteSteinar fortel at draumen hans bak selskapet

var å få fl eire vanlege menneske ut i naturen,

ved å gjere det enklare og billigare, og han

seier at dei har blitt veldig godt motteke av

kundane.

– Visjonen vår er at vi vil gjere verda til ein

litt betre stad. Det er ein veldig naiv måte å

formulere seg på for ei næringsverksemd,

men det er framleis riktig og viktig.

Han meiner at den store kundemassen

ikkje vel Stormberg på grunn av

samfunnsengasjementet til selskapet.

– Men det har likevel vore heilt avgjerande

for oss, og for at Stormberg er det selskapet

vi er i dag. Stormberg har veldig mange

dyktige medarbeidarar, som står på for

verksemda og som fi nn meining i det å jobbe

i Stormberg, avsluttar Steinar.

Studentspeidarar i kano for å

padle ut til andedamhuset på UMB,

som det er tradisjon at dei ulike

studentforeiningane målar med jamne

mellomrom.

9

19112011

Åsstudentenes speidargruppe (ÅSSG) blei starta av dei to studentane, og speidarane, Anette Monsen Londalen og Silje Dons Ranho� . Gruppa er direkte tilslutta Norges speiderforbund, men er open for alle typar speidarar.– Eg veit ikkje heilt kvar inspirasjonen til å starte ÅSSG kom frå, men vi hadde vel spøkt om det ein dag. Litt inspirasjon fekk vi nok frå TSSG (Trondheim studentspeidargruppe), fortel Anette og legg til at TSSG er ei studentspeidargruppe som har haldt på i mange år.– Silje og eg kom berre til å tenkje over at det faktisk var ein del speidarar som studerte på UMB og at det ville vore fi nt å samle desse, studentar med felles interesser, til å drive speiding i ein ny kvardag, fortel ho. - Kort etter hang vi opp lappar på campus over heile UMB med invitasjon til møte for speidarar, tidlegare speidarar og ønskje-speidarar. Vi fekk samla ein gjeng som vi hadde idémyldring med, og plutseleg var vi i gang.

Synleg for nye studentarTil samanlikning med andre universitet som Universitetet i Oslo og NTNU er UMB eit relativt lite universitet. Men det er på ingen måte få studentlag og -foreiningar her. Anette fortel at ÅSSG er veldig synleg for nye studentar, med informasjon i velkomstbrosjyra og stand under «graskurset», som er eit arrangement der alle studentlaga får presentere seg for dei nye studentane. - Vi har ikkje den største medlemsveksten, men vi veit ikkje om det er fordi vi er i oppstartsfasen eller fordi folk ikkje veit om oss.ÅSSG har ikkje eksistert lenge, men har gjennomført eit rikt spekter av aktivitetar: Sykling på Rallarvegen, måling av andedamhuset (tradisjon ved UMB), brettspel, turar, og overnatting i fem-mila er nokre døme. - Når vi skal på tur prøver vi å bruke naturen rundt oss, anten til bålturar på ulike stadar eller geocaching rundt campus, forklarer Anette, og fortel at

når gruppa er på tur blir diskusjonstema ofte fagrelaterte etter kva dei ulike medlemene studerer.

Grei avvekslingAnette ser klare forskjellar mellom student- og vanleg speiding. - I ei studentspeidargruppe er alle saman i same situasjon, vi er studentar, vi har eksamen, vi er i same aldersgruppe. Det er ei grei avveksling frå vanlege speidargrupper, mange av oss er jo speidarleiarar eller involverte i andre prosjekt i andre grupper.– I ÅSSG gjer vi ting for å underhalde og skape program for oss sjølv. Det er ingen troppsleiar som ordnar opplegg for oss, det må vi gjere sjølv og vi bytar på kven som har ansvar for møta. Anettes råd til alle som kan tenkje seg å starte ei studentspeidargruppe er å vere tålmodige. - Ikkje gje opp! Det kan ta litt tid før alt fungerer. Det kan vere lurt å jobbe med å fi nne fram til identiteten til gruppa, ÅSSG jobbar framleis med det. Snakk gjerne med andre studentspeidargrupper, vi hadde stor hjelp i å diskutere med TSSG i byrjinga.– Og hugs at studentar er travle, ikkje lag ei for fullstappa terminliste, lag heller ei som er litt spreidd, men med godt innhald!

Vinteren 2009 fekk Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) ei studentspeidargruppe.

Tekst: Stian Seland • Foto: ÅSSG/Anette Monsen Londalen.

Tema denne gang er å bry seg, og vi har hentet inn en ekspert utenfra og en speider innenfra som både gjennom det de gjør og det de sier har vist seg som mennesker som nettopp bryr seg. Her får du noen tips av dem.

10

Generalsekretær i Røde Kors.

1. All den innsatsvilje og medmenneskelighet jeg møter hos frivillige

både hjemme og ute. Og at jeg ser at det nytter - at Røde Kors virkelig

kan hjelpe mennesker i nød og i vanskelige livssituasjoner.

2. Når jeg har deltatt på Røde Kors sin «Ferie for alle» og sett den

gleden barn opplever som ellers ikke ville ha fått ferie, når jeg har gått

«Til Topps» på Galdhøpiggen med 1.000 entusiastiske innvandrere

fra 56 land, når jeg ser hvordan våre leger reddet ei lita jente til

verden midt blant ruinhaugene i Haiti og når Norges Røde Kors og

vår søsterorganisasjon i Pakistan mobiliserte til innsats under den

ufattelige fl omkatastrofen.

3. Gjennom selv å ta del i det frivillige arbeidet. Den frivillige innsatsen

til tusenvis av mennesker hver eneste dag er noe av det fl otteste vi har

i det norske samfunn. Man kan begynne i det små. «Ingen kan bry seg

om alle, men alle kan bry seg om noen», bruker vi å si i Røde Kors. Og

at vi får når vi gir.

Leder i Ringsaker speidergruppe (Hedmark krets) og tidligere leder av Komité speiding.

1. Hva som motiverer, er noe forskjellig avhengig om det er jobb,

familie eller fritid.  Fellesnevneren er nok muligheten til å formidle og

videreutvikle ting jeg tror på, og behovet for å ha noe å bruke hodet på.

2. Når jeg kan være den tryggheten eller tilretteleggeren som trengs

for at andre kan mestre oppgaver, ta ansvar eller fl ytte egne grenser.

Det er alltid hyggelig når det lille ekstra blir satt pris på og ikke sklir

inn i rekken av selvfølgeligheter eller er kun som forventet.

3. Baden-Powell oppfordret oss som speidere til å gjøre vårt for at

verden skal bli litt bedre. Kanskje vi bør innføre 5-om-dagen også når

det gjelder å engasjere oss i å se og bry oss om andre? De små, enkle

tingene er mer enn godt nok - vi skal ikke redde verden alene. Bruk

mindre tid på å vurdere om det er «riktig» eller «min tur igjen», bare

gjør det.  Jeg hører hva du sier, men jeg ser hva du gjør!

1. Hva motiverer deg til å bry deg?2. Når føler du virkelig at du betyr noe for andre? 3. Hvordan kan folk gjøre enda mer for å vise engasjement?

Teks

t: A

lexa

nder

Ves

trum

• F

oto:

Ast

rid

Arn

slet

t, R

øde

Kor

s og

Car

sten

Pih

l

11

19112011

Home hospitality betyr at speidere får

utenlandske speidervenner på besøk

hjemme hos seg, enten der de bor eller

på speiderhuset. Kanskje har du eller

noen du kjenner vært på home hospitality

før, men det er i alle fall ikke så veldig

ofte norske speidere får mulighet til å få

jamboreedeltakere hjem til seg. Det er

gjerne vertslandet og nabolandene som tar

Lagleder, men har

aldri vært på Roverløft

før? Aldri tatt et

eneste lederkurs

annet enn kanskje

førstehjelpskurs?

I år kommer Roverløft i ny drakt,

skreddersydd til akkurat ditt behov. Det blir

roverombudssamling for alle ombudene i

NSF lørdag ettermiddag, det blir kurs for

de som trenger det og inspirasjon til alle.

Søndag blir det diskusjonstorg med info om

Roverleir 2012 og internasjonal speiding, om

verktøykasse for rover, den nye Roverloggen

og mye mer.

Årets Roverløft ble født en vinterhelg i

desember i Trondheim. Prosjektgruppa var

I sommer kommer 30 000 speidere til Skåne i Sverige på verdensspeiderleir. Etter leiren kan dere vise utenlandske speidere hvordan speiding gjøres hjemme hos dere. Kjempesjanse til å få nye speidervenner!

imot gjester, og i år er vi så heldige å ha

jamboreen i Sverige. Etter selve jamboreen,

fra 7. – 10. august, har norske speidere

en unik mulighet til å ta imot utenlandske

speidere her hjemme. Gjestene får oppleve

speiding og hverdagslivet i Norge, mens

vi får mulighet til å oppleve internasjonal

speiding på hjemmebane! Det blir garantert

spennende speideropplevelser for alle

og store muligheter for at din gruppe får

speidervenner for livet. Kanskje dere får en

utenlandsk samarbeidsgruppe dere vil holde

kontakten med i mange år framover?

Dette anbefales!Manglerud speidergruppe og troppsspeider

Marthe Øvrum har hatt den engelske

speidergruppa 1st Fenstanton & Hilton på

home hospitality hjemme i Oslo. Det skjedde

etter Oslospeidernes kretsleir på Håøya i

2007, der de engelske speiderne var med. Året

før hadde Manglerud vært på leir med dem i

England og bodd i home hospitality der.

-Det var spennende å bo hos dem i England og

året etter fi kk vi gi en opplevelse til dem. Jeg

hadde fi re speidere hjemme hos meg på 2-3

overnattinger, og det hadde de andre i gruppa

også. Om kveldene møttes vi hele gruppa. De

drev en helt annen type speiding, og det var

et artig syn å se 14 år gamle, engelske gutter

sage over pinner! ler Marthe.

Manglerud opplevde at kulturforskjellene var

mange og at det var gøy å se speiding fra

andre sider enn til vanlig. Flere av speiderne

har fortsatt kontakt med de engelske

speidervennene på blant annet Facebook.

– Dette kan anbefales til andre! sier Marthe.

Både speidere som deltar og som ikke

deltar på jamboreen kan være med på home

hospitality. Mange norske grupper har allerede

meldt seg, men det er enda behov for fl ere.

Se www.speiding.no for mer informasjon eller

kontakt Bjørg Walstad på tr-wals@online.no

eller Harald Pettersen på harald.bp@c2i.net

for spørsmål og påmelding.

samlet for å lage Roverløft til akkurat det

vi ønsker oss; et tilbud til alle engasjerte

og aktive rovere i NSF. Så er du lagleder,

roverombud eller kanskje går med en

lagleder i magen, så skal du få noe ut

av Roverløft. I skrivende stund er det

ikke bestemt hvor Roverløft skal være,

men det blir muligheter for reisestøtte

uansett hvor det blir. Når sted er

bestemt, kommer det på www.speiding.

no/arrangementer, hvor du også melder

deg på.

er du:

Tekst: Nina Therese Blix • Foto: Jamboree 2011

Da bør du komme deg på ROVERLØFT 1.-3. april!

Løsrips, det vil si at du ikke er

lagleder eller noe sånt og har

heller ikke noe kurs, men skulle

gjerne satt i gang med noe

roveraktivitet, startet et roverlag

eller kommet deg ut i verden?

Roverombud, men sliter med

en treig krets, rovere som

aldri blir med på noe eller

bare vil tre� e noen andre

roverombud, for å ha noen å

samarbeide med?

Lagleder og har vært med på Roverløft

før eller har tatt programkurset før? Er

du klar for å ta med deg lagledelsen

din på teambuilding-tur, lære om

roverdemokrati, kule lagmøter og annet

nyttig du kan bruke i roverhverdagen din?

Teks

t: Ei

rik

Ullt

ang

Bir

kela

nd o

g In

gebo

rg E

ngh

• Fo

to: I

ngeb

org

Engh

Ansvarlig redaktør: Nina Therese Blix • nina.blix@speiding.no

Besøksadresse: St. Olavsgate 25, 0166 Oslo

Postadresse: Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Telefon: 22 99 22 30

Forbundskontoret til Norges

speiderforbund er sertifi sert

som et miljøfyrtårn.

E–post: nsf@speiding.no

Web: www.speiding.no

Trykk: Eco Print

Opplag: 7 000

Design: Løwehjerte design

Redaksjonen avsluttet: 04.02.2011

Utgitt av Norges speiderforbund

19112011

Lederintro Sikkerhetskurset

Programkurset

Lederkurset

Sikkerhetskurset

Programkurset

Lederkurset

Sikkerhetskurset

Programkurset

Lederkurset

• Ledersamtalen

• Lederavtalen

• Nyingen

• Sikkerhet på tur

• Norsk grunnkurs i

førstehjelp

• Modul 1–3

Treningsprogrammet

• Modul 4 Veiledning

som metode

• Speiderledelseskurs

• Emnekurs

15. februar – 1. mars: 1. hjelp+ i region 6, Vestfold

18. – 20. februar: Nasjonalt speiderledelseskurs i Bodø

18. – 20. mars: KL/KS–samling

18. – 20. mars: Stab– ledersamling for Jamboree

25. – 27. mars: Sikkerhetskurset – Nyingen,region 6, Vestfold

Se mer om arrangementer og påmelding på www.speiding.no/arrangementer og kursoversikten for hele året i innstikket i midten.

I 6–10 fi nner du:• Reisebrev fra speiderens feltreporter

Monica i Liberia

• Kort sak som forklarer hva

Speideraksjonen er for de minste

speiderne

• Bry deg og ta med nye venner på

speideren

• OBS! Fullt møteopplegg for fl okken til ett speidermøte før Speideraksjonen: Velg mellom to leker, to hovedaktiviteter og matlagingsoppgave.

• Oppgaver: Mattenøtt, lag kake til

speiderjubileet og lek i snøen.

• Historie om Børre og Ulrikke: Har

Speideraksjon og hjelper andre

• Miljøtips: 8 tips du kan gjøre hjemme

• Ta merke: Flerkulturell

I 10–16 fi nner du: • Reisebrev fra speiderens feltreporter

Andreas Myrer i Liberia

• Gjør noe aktivt for Speideraksjonen: Tips

til hvordan dere kan samle inn

• OBS! Fullt møteopplegg for troppen til ett speidermøte før Speideraksjonen: Velg mellom tre leker, to hovedaktiviteter og matlagingsoppgave.

• Å bry seg i egen gruppe: Nå kan alle fra

12 år delta på gruppeting

• Gjør en god gjerning!

• Og noen gode gjerninger som lett slår

feil vei…

• Pe� ens hjørne (pH): Pe� kurs

• Tips fra treningsprogrammet

Denne gangen får alle gruppeledere og alle enhetsledere for fl okk og tropp registrert i medlemssystemet tipsheftene 6–10 og 10–16 med fullt møteopplegg til Speideraksjonen tilsendt. Husk at du alltid fi nner alle tipsheftene på nett: www.speiding.no/speideren.

1. – 2. april: Emnekurs i gruppeledelse, region 6, Grenland

1. – 3. april: Roverløft