Tilråding til Direktoratet for naturforvaltning...30. mars 2007 Oppdrag fra Direkotratet for...

2

Tilråding til Direktoratet for naturforvaltning

Verneplan for Tyrifjorden

Ringerike, Hole, Modum og Lier kommuner

Buskerud fylke

Fylkesmannen i Buskerud, november 2011

3

INNHOLD:

1. VERNEFORSLAG ....................................................................................................................................... 7

2. HJEMMELSGRUNNLAG .......................................................................................................................... 7

3. VERNEVERDIER........................................................................................................................................ 7

4. ANDRE INTERESSER ............................................................................................................................... 8

5. TRUSLER MOT VERNEVERDIENE ....................................................................................................... 8

6. SAKSBEHANDLING OG BAKGRUNN FOR VERNEPLANARBEIDET ........................................... 8

7. VIKTIGE ENDRINGER UNDER BEHANDLINGEN AV VERNEPLANEN ...................................... 9

7.1. Forslag om å ta område ut av verneplanen .............................................................................. 9

7.2. Forslag om endringer av grenser, forskrifter, navn og verneform ........................................... 9

8. FORVALTNING, ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER ............................ 10

9. LOKALE OG SENTRALE HØRINGSPARTER ................................................................................... 10

9.1. Generelle merknader til verneplanen og planprosessen ved lokal høring ............................. 10

9.2. Generelle merknader ved sentral høring ................................................................................ 14

9.3. Fylkesmannens tilrådning om generelle forhold ................................................................... 14

9.4. Generelle merknader til avgrensing og forskrifter ved lokal høring ..................................... 16

9.5. Generelle merknader til avgrensing og forskrifter ved sentral høring ................................... 19

9.6. Fylkesmannens tilråding om generelle forhold knyttet til avgrensing og forskrifter ............ 19

Fylkesmannens tilrådning om forhold knyttet til avgrensning ...................................................... 19

Fylkesmannens tilrådning om forhold knyttet til forskriftene ....................................................... 19

9.7. Merknader til område som ble tatt ut før høring; Kroksund .................................................. 22

9.8. Fylkesmannen tilråding om Kroksund .................................................................................. 23

10. MERKNADER TIL DET ENKELTE OMRÅDE SOM FORESLÅS VERNET ............................. 24

NR 1. NORDRE TYRIFJORDEN OG STORELVA NATURRESERVAT, RINGERIKE OG HOLE KOMMUNER...................................................................................................................................................... 25

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag .......................................................... 25

Planstatus ....................................................................................................................................... 25

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 26

Lokale og sentrale høringsuttalelser .............................................................................................. 26

Sentrale høringsuttalelser .............................................................................................................. 28

Fylkesmannens kommentar ........................................................................................................... 28

Fylkesmannens tilrådning .............................................................................................................. 31

NR 2. STORØYSUNDET - SÆLABONN NATURRESERVAT, HOLE KOMMUNE ............................... 32


Planstatus ....................................................................................................................................... 32

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 32

Lokale og sentrale høringsuttalelser .............................................................................................. 32




NR 3. STEINSFJORDEN BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE OG HOLE KOMMUNE ................. 38

4


Planstatus ....................................................................................................................................... 38

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 38

Lokale høringsuttalelser ................................................................................................................ 38




NR 4. STEINSVIKA NATURRESERVAT, HOLE KOMMUNE .................................................................. 42


Planstatus ....................................................................................................................................... 42

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 42





NR 5. SØNDRE TYRIFJORDEN NATURRESERVAT, MODUM OG RINGERIKE KOMMUNE ........ 45


Planstatus ....................................................................................................................................... 45

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 45





NR 6. VIKERSUND – BERGSJØ BIOTOPVERNORMÅDE, MODUM KOMMUNE .............................. 49


Planstatus ....................................................................................................................................... 49

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 49





NR 7. VASSBUNN NATURRESERVAT, MODUM KOMMUNE ................................................................ 53


Planstatus ....................................................................................................................................... 53

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 53





NR 8. ÅDALSELVA NATURRESERVAT, RINGERIKE KOMMUNE ...................................................... 55


Planstatus ....................................................................................................................................... 55

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 55





NR 9. HOVSENGA NATURRESERVAT, RINGERIKE KOMMUNE ........................................................ 59


Planstatus ....................................................................................................................................... 59

5

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 59





NR 10. SOLBERGTJERN NATURRESERVAT, RINGERIKE KOMMUNE ............................................. 61


Planstatus ....................................................................................................................................... 61

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 61





NR 11. HOLMENSKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE .............................. 63


Planstatus ....................................................................................................................................... 63

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 63





NR 12. ØSTBRÅTASKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE ........................... 64


Planstatus ....................................................................................................................................... 64

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 64





NR 13. SUSERUDSKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE OG HOLE KOMMUNE .......... 65


Planstatus ....................................................................................................................................... 65

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 65





NR 14. GÅSA OG BØTET BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE ................................... 66


Planstatus ....................................................................................................................................... 66

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 66





NR 15. MAURØYA BIOTOPVERNOMRÅDE, HOLE KOMMUNE .......................................................... 67


Planstatus ....................................................................................................................................... 67

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 67


6




NR 16. SMÅØYENE BIOTOPVERNOMRÅDE, HOLE KOMMUNE ......................................................... 68


Planstatus ....................................................................................................................................... 68

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 68





NR 17. LIENSKJÆRET BIOTOPVERNOMRÅDE, HOLE KOMMUNE .................................................. 69


Planstatus ....................................................................................................................................... 69

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 69





NR 18. FURUØYENE BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE ........................................... 70


Planstatus ....................................................................................................................................... 70

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 70





NR 19. VÆLEREN BIOTOPVERNOMRÅDE, RINGERIKE KOMMUNE ............................................... 71


Planstatus ....................................................................................................................................... 71

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 71





NR 20. STORE PRESTEGÅRDSØYA BIOTOPVERNOMRÅDE, LIER KOMMUNE ............................. 74


Planstatus ....................................................................................................................................... 74

Inngrepstatus ................................................................................................................................. 74





VEDLEGG ........................................................................................................................................................... 75

Lokale og regionale høringsinstanser – verneplan for Tyrifjorden ................................................... 75

Sentrale høringsinstanser, Verneplan for Tyrifjorden ....................................................................... 78

Høringsuttalelser til oppstartmelding – verneplan for Tyrifjorden ................................................... 80

7

1. Verneforslag Fylkesmannen i Buskerud har utarbeidet forslag om vern av våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugl og andre vannfugler i Tyrifjorden. Dette er en del av en nasjonal oppføging av Ramsarkonvensjonene. Planen har omfattet hele Tyrifjorden og nærliggende områder som funksjonsmessig har sammenheng med kjerneområder i Tyrifjorden. Fylkesmannen sendte på høring forslag om vern av til sammen 20 områder. Ett av forslagene er tatt ut etter høringen. Det gjelder nr 11, Holmenskjæret biotopvernområde. Områdene som foreslås vernet er: Nr Områdenavn Vernekategori 1 Nordre Tyrifjorden og Storelva Naturreservat 2 Storøysundet – Sælabonn Naturreservat 3 Steinsfjorden Biotopvernområde 4 Steinsvika Naturreservat 5 Søndre Tyrifjorden Naturreservat 6 Vikersund – Bergsjø Biotopvernområde 7 Vassbunn Naturreservat 8 Ådalselva Naturreservat 9 Hovsenga Naturreservat 10 Solbergtjern Naturreservat 12 Østbråtaskjæret Biotopvernområde 13 Suserudskjæret Biotopvernområde 14 Gåsa og Bøtet Biotopvernområde 15 Maurøya Biotopvernområde 16 Småøyene Biotopvernområde 17 Lienskjæret Biotopvernområde 18 Furuøyene Biotopvernområde 19 Væleren Biotopvernområde 20 Store Prestegårdsøya Biotopvernområde

2. Hjemmelsgrunnlag Hjemmelsgrunnlaget for naturreservatene er Naturmangfoldloven kapittel V Områdevern.

Vernekategori: Naturreservat Naturmangfoldloven § 37. Biotopvern Naturmanfoldloven § 38.

3. Verneverdier Verneverdiene i planen omfatter både naturtyper og enkeltarter. Viktige naturtyper er rik kulturlandskapssjø, evjer, bukter og viker, meandrerende elvepartier og kroksjøer. Det er tatt med

8

elveplartier med aktiv graving og gjenlegging av masser, og kroksjøer i ulike utviklingsstadier. Områdene er levested for en rekke sjeldne og sårbare plantearter i strandsone og på sump- og myrarealer. Planen inkluderer leveområder for fugl gjennom hele året. De store grunne vikene i Tyrifjorden er viktige raste- og næringsområder under trekk. I tillegg til hekkeholmene i Tyrifjorden og Steinsfjorden, er viktige hekkeholmer i Væleren foreslått vernet da de funksjonsmessig hører sammen med Tyrifjorden. Det samme gjelder overvintringsområdet i Ådalselva nord for Hønefoss. Det er også tatt med et viktig gyteområde for storørret i Vikerfossen.

4. Andre interesser Tyrifjorden ligger sentralt på Østlandet i et forholdsvis tett befolket område. De foreslåtte verneområdene ligger like inntil byer og tettsteder som Hønefoss, Vik, Sundvollen, Tyristrand, Vikersund og Geithus. Tettstedsutvikling og samferdsel er viktige tema. Ellers er landbruk, friluftsliv og reiseliv viktige brukerinteresser.

5. Trusler mot verneverdiene Det er press på arealene rundt Tyrifjorden, og deler av området har sterk befolkningsøkning. Selv om arealbruken langs vassdragene er strengt regulert gjennom plan- og bygningsloven, ser vi at det over tid skjer ulike inngrep i vassdragene. Fritidsbruken av fjorden øker, og den økte båttrafikken gir forstyrrelse for fuglelivet. Samferdselsprosjekter som ny jernbanetrase og ny trase for E16 kan gi store inngrep. Avrenning fra landbruk og dårlige kloakkløsninger har gitt næringstilførsel til vassdragene, og sammen med regulering av vassdragene og opphør av beite gir dette en gjengroing av strandarealer.

6. Saksbehandling og bakgrunn for verneplanarbeidet Fylkesmannen i Buskerud fikk i mars 2007 i oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning å utarbeide en verneplan for vannfugl og våtmarksområder i Tyrifjorden. Oppdraget er et ledd i en nasjonal oppfølging av Ramsarkonvensjonen. Vern av våtmarker er viktig for å bevare truede og sjeldne naturtyper og arter. Planprosessen På 1990-tallet ble det to ganger fremmet forslag om vern av våtmarksområder i Tyrifjorden. En gang av Bjørn Harald Larsen, og en gang av Norsk Ornitologisk forening (NOF) Hole og Ringerike lokallag. Forslagene hadde i hovedsak utgangspunkt i fugletellingene NOF har utført gjennom en årrekke. Disse registreringene er en del av datagrunnlaget for verneplanen. I tillegg har Fylkesmannen samlet biologiske data og fått gjort supplerende registreringer av naturtyper og andre arter enn fugl. Informasjon om en rekke ulike brukerinteresser er samlet og kartfestet. Tidlig i planprosessen inviterte Fylkesmannen kommuner og flere berørte organisasjoner og brukerinteresser til å stille med en representant i et rådgivende utvalg. Dette utvalget har gitt Fylkesmannen verdifull inforasjon og tilbakemelding, og medlemmene har brakt informasjon om verneplanen tilbake til sine fora. Utvalget har blitt utveidet underveis i planprosessen etter ønske fra berørte parter. Følgende etater og organisasjoner er representert i utvalget:

Ringerike kommune Hole kommune Modum kommune Lier kommune Norsk Ornitologisk forening Hole og Ringerike lokallag Buskerud Bondelag Norges Jeger- og Fiskerforbund, Buskerud

9

Tyrifjorden Båtforening Reiselivsnæringen Ringerike næringsforum Grunneiere

Fylkesmannen har arrangert åpne møter i forbindelse med melding om oppstart og høring av verneplanen. I tillegg har vi deltatt på møter i organisasjoner og kommuner, og på befaringer med grunneiere. Etter initiativ fra de berørte kommunene har det vært drøftinger mellom kommunene og DN om eventuell planprosess etter plan- og bygningsloven. Hole og Ringerike kommuner har startet arbeidet med en felles kommunedelplan for Steinsfjorden, som et alternativ til vern etter naturmangfoldloven. Viktige datoer i planprosessen 30. mars 2007 Oppdrag fra Direkotratet for naturforvaltning. 25. april 2007 Møte med berørte kommunener. 8. mai 2007 Melding om oppstart av planarbeid til offentlige etater, lag og foreninger, frist 15. juni. 29. juni 2007 Første møte i rådgivende utvalg for Tyrifjorden. 22. mai 2008 Melding om oppstart av planarbeid og avgrenset vurderingsområde til grunneiere og andre adressater. 24. febr 2011 Lokal og sentral høring på verneplan for Tyrifjorden, frist 7. juni 2011. 15. nov 2011 Oversendelse av Fylkesmannens tilråding til DN.

7. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen

7.1. Forslag om å ta område ut av verneplanen

Etter høring foreslår Fylkesmannen å ta ut av planen forslag om vern av Holmenskjæret biotopvernområde.

7.2. Forslag om endringer av grenser, forskrifter, navn og verneform

Endring av grenser og forskrifter Endring av forskrifter foreslås i de tilfeller Fylkesmannen mener det er forenlig med verneverdiene. Det er i særlig grad lagt vekt på å imøtekomme landbruksvirksomhet og friluftsaktiviteter. Endring av grenser foreslås for å ta ut:

- areal opparbeidet til hage, park eller lignende - andre brukspregede områder - landbruksarealer - arealer som ikke svarer til verneformålet

Fylkesmannen foreslår endring i følgende områder: Område Verneform Opprinnelig areal (da) Nytt areal (da) 1 Nordre Tyrifjorden og Storelva NR 10 538 10 532 2 Storøysundet – Sælabonn NR 5 763 5 736 3 Steinsfjorden BVO 3 687 3 645 4 Steinsvika NR 300 196 5 Søndre Tyrifjorden NR 6 180 5 825 6 Vikersund – Bergsjø BVO 3 008 3 027

10

7 Vassbunn NR 129 127 8 Ådalselva NR 2 062 2 032 9 Hovsenga NR 390 337

Endring av navn Fylkesmannen foreslår ikke å endre navnet på noen av de foreslåtte verneområdene. Endring av verneform Fylkesmannen foreslår ikke å endre verneform på noen av de foreslåtte verneområdene.

8. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser For å oppnå en målrettet forvaltning av verneområdene ved Tyrifjorden antar Fylkesmannen at det i alle fall de første årene er behov for en hel stilling til forvaltning av verneforskrifter, utarbeidelse av konkrete forvaltningsplaner for de enkelte delområdene og oppfølging av forvaltningsplaner med skjøtsel og informasjon. Det kan også være behov for inntil en hel stilling til oppsyn. Særlig den første tiden etter vernvedtak vil det være stort behov for skilting og informasjon, samt registrering av status med hensyn til inngrep, bruk og verneverdier. Forvaltnings- og oppsynsoppgaver kan også sees i sammenheng med andre verneområder i dette området. Det må også påregnes midler til skjøtselsoppgaver.

9. Lokale og sentrale høringsparter Verneplanen er sendt på høring til alle berørte grunneiere, kommuner, Buskerud fylkeskommune og til en rekke andre lokale og sentrale høringsinstanser. Adresselister er vedlagt. Kommentarer til melding om oppstart av planarbeidet Fylkesmannen meldte foreløpig oppstart av planarbeid til offentlige etater, lag og foreninger i 2007. Det kom da 11 uttalelser. Ved den formelle meldingen om oppstart i 2008 til grunneiere, organisasjoner og etater kom det det 100 uttalelser. Fylkesmannen laget sammendrag av disse uttalelsene, og de er vurdert og drøftet i det rådgivende utvalget. Mange av uttalelsene ble det tatt hensyn til ved utarbeidelse av høringsforslag. Sammendrag av uttalelsene til oppstart er vedlagt.

9.1. Generelle merknader til verneplanen og planprosessen ved lokal høring

Generelle synspunkter på vern Mange, særlig blant grunneierne, er imot vern med ulik begrunnelse.

- Vern er unødvendig fordi eksisterende forvaltning er tilstrekkelig, det foreligger ingen trusler.

- Miljøforvaltningen har vist at de ikke følger godt nok opp eksisterende verneområder.

11

- Vern vil i for stor grad gå ut over næringsinteresser, samfunnsinteresser, grunneiernes bruk og annen menneskelig bruk av områdene.

- Noen påpeker at folk flest ikke ønsker vern, det gjør bare en liten gruppe ornitologer.

- En bør ikke verne arter som ikke har tradisjon i området.

- Buskerud Bondelag mener at hovedfokuset med verneplanen burde ligge på verneformålet sjøfugl og andre vannfugler som var utgangspunktet for verneprosessen, og ikke på alt annet som naturtyper, biologisk rike områder, biller eller hullrugere. Dermed må planens omfang og størrelse reduseres.

Mange andre støtter verneforslagene med følgende begrunnelser:

- Naturverdiene er svært store, derfor burde verneforslagene vært større.

- Slike områder ødelegges bit for bit når de forvaltes av kommunene, vern etter naturmangfoldloven derfor nødvendig.

- Vern kan gi positive ringvirkninger for lokalmiljøet.

Inge Selås støtter verneforslaget og mener det er svært viktig for fremtidige generasjoner å ta vare på viktige deler av norsk natur. Han mener at våtmarksområdene i Tyrifjorden har stor betydning og er opptatt av å demme opp for en bit-for-bit-utbygging som særlig går ut over strandområdene.

Barbro Hagen støtter verneplanen og mener det er viktig at den blir omfattende slik at både planter, fugler og andre dyr får den plass de trenger for å bevares. Viktig å bevare våre naturskatter og mye natur urørt, særlig med tanke på fremtidige generasjoner. Selv fattige land bruker mye ressurser på dette, så Norge som et av de rikeste landene i verden burde klare det.

Torbjørn Slåtto og Ragnar Braata, representanter for reiselivet, mener det er positivt ut fra et reiselivsperspektiv at de flotte naturområdene rundt Tyrifjorden sikres gjennom vern. Forutsetningen er at reiselivet sikres forutsigbare og gode utviklingsmuligheter. Antall områder burde vært færre, og heller forvaltet aktivt slik som flere steder i Sverige.

Turistvert Fredrik Hildisch er positiv til verneplanen og mener den kan få betydning for turismen i Ringeriksområdet. Dette kan bli svært positivt for Hole kommune. Turistbåten Dronning Tyra er et første skritt i utviklingen av en ny, turistbasert næring.

Anette Rolid støtter verneplanen og mener den kan bidra til å sikre livsgrunnlaget for et stort antall arter knyttet til våtmarker, og særlig truede arter.

”Miljøet i bygda vår”, interessegruppe i Hole, er positive til verneplanen. De mener at skikkelig vern må til for å ta vare på disse verdiene, plan- og bygningsloven er ikke godt nok.

Naturvernforbundet i Buskerud og Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget, da mange våtmarkslokaliteter i Tyrifjorden har gått tapt eller blitt redusert de siste årene.

Randi Marit og Svend Holmen Klemmestad, naboer til Synneren naturreservat, støtter verneplanen og ønsker at kommende generasjoner skal få oppleve naturmangfoldet.

Nabo til verneforslaget; Erling Schøller og Liv Emma Thorsen støtter verneforslaget ut ifra ønsket om å bevare artsmangfoldet. De mener arealet gjerne skulle vært større. Forslår en brem med biotopvernområde rundt naturreservatene. De mener at Kroksund absolutt burde vernes, og foreslår at området Sælabonn Storøysundet utvides til Kroksund. Området kan også inkludere kalkryggen langs veien ved Fekjær for å få med den truede planten dragehode pluss dragehodeglansbille.

Forum for natur og friluftsliv, Buskerud støtter verneplanen, viktig for å ivareta truede dyrearter og viktige naturtyper.

12

Norges Jeger- og fiskerforbund støtter planen, men har innvendinger til jaktforbudet i forskriftene.

Stiftelsen Glatved brygge mener det er viktig å ta vare på truede fuglearter, men arter som ikke har tradisjon i området bør ikke tillegges verneverdi.

Merknader til planprosessen

Arne S. Sørland og Audun Sørland mener det har vært for lite informasjon og medvirkning. Det burde vært egne høringsmøter på Tyristrand for saker som angår dem lokalt. Sørland påpeker at informasjonen overfor brukerne ikke har vært god nok og at det ikke har vært konsekvensutredet hva vern i Væleren vil innebære. Han ber om at Fylkesmannen bekrefter eller avkrefter at de har brukt Viggo Ree som rådgiver og sakkyndig i prosessen, og i så fall må Fylkesmannen juridisk vurdere om det kan betegnes som feil saksbehandling.

Trygve Medhus har mistillit til dokumentasjonen fra ornitologene, og dermed fra Fylkesmannen. Han mener at hele planen bør trekkes, eventuelt at uhildede forskere bør gjøre en kvalitetssikring og planen utsettes til det er gjennomført en analyse av befolkningsmeningen.

Per E. R. Bentzen, grunneier Valderstømoen Skog, 271/5 i Ringerike kommune uttaler at det ikke er i tråd med loven å gi ufullstendige og til dels feil opplysninger i brev som sendes ut, og så henvise til et nettsted med alle opplysningene. Brevet burde hatt med forslag til verneforskrift og kart med nøyaktige eiendomsgrenser. Han konkluderer med at det er begått saksbehandlingsfeil.

Buskerud Bondelag mener planprosessen gjennom det rådgivende utvalget har vært demokratisk, og at innspill har blitt seriøst vurdert og tatt hensyn til i planutkastet.

Wenche og Erik Andreas Brunæs klager på at ikke alle grunneiere langs Nakkerudstranda fikk informasjon om møte og befaring.

Merknader til videre planprosess og ny E16 og jernbane

Ringerike og Hole kommuner uttaler at det er viktig at det ikke blir gjort vedtak av verneplanen før arbeidet med kommunedelplanen for Steinsfjorden og Kroksund er på plass, antatt i juni 2013. Hole kommune understreker betydningen av å kunne utvikle tettstedene Vik og Sundvollen. De er opptatt av å legge til rette for utviklingsmuligheter innen samferdsel, landbruk, rekreasjon og reiseliv.

Buskerud Bondelag og flere enkeltuttalelser støtter kommunedelplanen for Steinsfjorden og Kroksund og ber Fylkesmannen støtter denne planen.

Ringerike næringsforum og Hole kommune mener det er viktig at ikke verneplanen gir begrensninger for ny vegtrase for E16.

Merknader til verneform

Flere mener at det bør etableres biotopvernområder i stedet for reservater. Dette er behandlet under de enkelte verneforslagene.

Buskerud Bondelag mener vern som naturreservat ikke passer i et område som er så tett befolket og så mye brukt, og mener eventuelle reservater må baseres på frivillighet. De mener det er tilstrekkelig med vern som biotopvernområde kombinert med planbestemmelser i kommuneplaner, siden verneformålet er å sikre områder for sjøfugl og andre vannfugler.

Merknader til forvaltningsplan, forvaltning og oppsyn

Flere er opptatt av at gode forvaltningsplaner må komme på plass raskt etter vernevedtak. Per Bentzen sier at forvaltningsplanen må være vedtatt før vernevedtaket.

Jon Are Venås mener det bør være egne forvaltningsplaner for hvert område.

13

Buskerud Bondelag mener det må lages skjøtselsplaner for å forhindre at områdene gror igjen.

Modum kommune har forvaltningsansvaret for eksisterende verneområder, og ønsker at dette skal gjøres gjeldende også for de nye verneområdene. Flere, blant andre Buskerud Bondelag, Jon Are Venås og Natvedt gård uttaler at forvaltningen bør ligge hos kommunene.

Buskerud Bondelag foreslår at det rådgivende utvalget blir permanent og får en viktig rolle i forvaltningen.

Ringerike og Hole kommuner mener det bør være en åpen holdning for å gi dispensasjoner dersom ikke tiltaket har store konsekvenser for verneformålet, særlig gjelder dette landbrukstiltak. De mener det bør bevilges mer midler til skjøtsel, for eksempel søppelrydding og tiltak mot gjengroing. God informasjon i form av brosjyre m.m. som kan gi muligheter for turistbasert næring. Dette bør følges opp, gjerne i samarbeid med lokal næringsaktivitet.

Mange uttaler at saksbehandlingen må være rask og imøtekommende når det gjelder vedlikehold av brygger, grøfter, kanaler og lignende.

Svært mange uttaler at det må bevilges mer penger til forvaltning, og at forvaltningsmyndigheten må følge bedre opp med tiltak etter vernevedtak. John Fekjær foreslår å lage et fint hefte som beskriver fuglelivet, slik kan det skapes interesse og velvilje istedenfor den motvilje som skapes av verneplanen. Torbjørn Slåtto og Ragnar Braata, representanter for reiselivet, mener det må bevilges betydelig med midler til merking og informasjon. Dette er også en forpliktelse i forhold til Ramsar.

Buskerud Bondelag, Truls Kristiansen og Terje Steinsæther er opptatt av at grunneierne ikke må miste råderetten. De mener grunneierne bør tas med som samarbeidspartnere, få betaling for skjøtselsarbeid og få ansvar for å drive med oppsyn og informasjon. Jon Are Venås er skeptisk til at andre skal kunne gå inn på hans eiendom med skjøtselstiltak og ønsker at det i § 9 tas inn at grunneier har medbestemmelsesrett og rett til kompensasjon for ulemper.

Natvedt gård mener vernet og vernegrunnlaget bør evalueres med 5 års mellomrom. Grunneiere innerst i Sælabonn mener vernebestemmelsene må vurderes hvert 10. år.

Bjørn Andvig mener det er en grunnleggende konflikt mellom skogeiere, bønder og andre som ønsker å bruke naturen, og miljøverninteresser som ensidig ønsker å stoppe alle bruk av naturen. Viser til at i Norge blir verneområder blir stengt for menneskelig aktivitet, mens de i andre land blir tilrettelagt for dette. Ønsker at naturens ressurser skal kunne brukes på en forsvarlig måte. En verneplan vil gi begrensning i all bruk av fjorden, blokkering av nødvendig infrastruktur og forfall og gjengroing.

Et par uttalelser påpeker at det forekommer noe villmannskjøring med båt og vannskutere. Dette bør ikke forekomme i naturreservater, viktig at det settes inn tiltak.

Buskerud Bondelag mener det må settes bestandsmål, og når disse overskrides, må det settes i verk bestandsreduserende tiltak.

Merknader til eiendomsrett og erstatning

Hole kommune uttaler at planen bør få tydelig fram erstatningen der vernet har økonomisk konsekvens. Buskerud Bondelag forutsetter at grunneierne får full erstatning for tap og ulemper. Per Bentzen peker på at terskelen for erstatning blir stadig høyere. Han mener at det ikke må foretas ytterligere fredning før dette er endret slik at alle inngrep gir rett til erstatning der det foreligger et økonomisk tap nå eller i fremtiden, og uavhengig av hvor stort tapet er. Kurt Wand spør hvordan det stiller seg i forhold til forringelse av eiendomsverdien, og Inger Beate Solberg spør om hvordan tapt rett til jakt eller bygging av brygge vil bli vurdert. Samtlige grunneiere i Sælabonn tar i sin uttale opp spørsmålet om forringelse av eiendomsverdien vil bli erstattet, for eksempel på grunn av redusert utsikt. Wenche og Erik Andreas Brunæs og Per Otto Fjeld mener vern er en krenking av eiendomsretten og setter spørsmålstegn ved dette.

14

9.2. Generelle merknader ved sentral høring

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard har ingen merknader

Forsvarsbygg uttaler at Forsvaret ikke har installasjoner eller eiendommer i angjeldende områder. De forutsetter at den militære luftoperative virksomheten vil sortere inn under § 6.

Merknader til videre planprosess

Statens Vegvesen ber om at forholdet mellom planleggingen av ny E16 og vegtraseene og verneplanen kommer tydelig frem i Fylkesmannens oversendelse til Direktoratet for naturforvaltning slik at forholdet mellom disse to samfunnsinteressene kan vurderes i direktorat og departement.

Jernbaneverket mener det er avgjørende at verneplanen ikke legger begrensninger for eksisterende og fremtidige jernbaneanlegg. Endelig trase for ny Ringeriksbane er ikke fastsatt, men en felles transportkorridor med veg og jernbane gjennom området er aktuelt. Jernbaneverket vil ikke kunne akseptere at verneplanen umuliggjør en fremføring av Ringerikebanen gjennom området.

Uttalelsene fra Norsk Ornitologisk Forening er plassert under lokale høringsinstanser selv om det er organisasjonen sentralt som har uttalt seg. Dette fordi det er mest oversiktelig å ha uttalelsene samlet temavis.

9.3. Fylkesmannens tilrådning om generelle forhold

Videre planprosess og forholdet til ny E16 og jernbane Fylkesmannens oppdrag i denne sammenhengen er å fremme forslag om utvidet vern av våtmarksområder og hekkelokaliteter for sjøfugler og andre vannfugler. Samtidig med verneplanen pågår også planprosesser for å finne ny trase for Ringeriksbanen og for ny E16 mellom Skaret og Hønefoss. Statens Vegvesen utreder en rekke alternative traseer. Etter at Åsa-alternativet ble valgt for Ringeriksbanen er alternativ-valget nå åpnet igjen, og det kan være aktuelt med en felles trase for vei og jernbane. Det aktuelle utredningsområdet har store naturverdier, og disse må vurderes uavhengig av om området er vernet etter naturmangfoldloven. Det er også store verdier knyttet til landbruk, kulturlandskap, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø og kulturminner, landskapsbilde, naturressurser, bomiljø og tettstedsutvikling. Alle traseene vil kunne gi store negative konsekvenser for flere av interessene. En avklaring forutsetter derfor en helhetsvurdering som vil bli gjort etter at konsekvensutredningen er utarbeidet. I arbeidet med verneplanen har Fylkesmannen gjort en vurdering av verneverdi i forhold til dagens bruk og godkjente planer, og Fylkesmannens tilråding om vern bygger på dette. Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å trekke noen av forslagene ut av verneplanen på grunn av mulig konflikt med vei eller jernbane, men ber om at overordnede myndigheter vurderer hvordan forholdet til pågående samferdselsprosjekter skal løses. Statens Vegvesen og Jernbaneverket er opptatt av at det skal være mulig å få til en løsning for de store samferdselsprosjektene. Vi ser for oss to alternative fremgangsmåter:

1. Et eventuelt vernevedtak utsettes av overordnede myndigheter for de områdene der verneforslaget kommer i berøring med mulige traseer.

2. Vernevedtak fattes ut fra dagens situasjon. Dersom konsekvensutredningene skulle vise at den samfunnsmessig beste løsningen for vei/jernbane vil berøre vedtatt verneområde, må en da ta stilling til eventuell grenseendring eller dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48 (større samfunnsmessige forhold).

Følgende steder kommer alternative traseer for ny E16 i berøring med verneplanen:

- Bruløsning over Storelva ved Lamyra-Busund. Denne strekningen av Storelva ligger innefor verneforslaget for Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat.

15

- Trase over Norderhov vest. Dette alternativet går over eller tett inntil Bjørkelunden som er en del av verneforslaget for Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat.

- Kryssløsning ved Vik. Verneforslaget for Steinsfjorden biotopvernområde omfatter vannarealer inn til vannkanten ved Vik. Verneplanen berøres dersom veitraseen medfører utfylling i fjorden.

I vedtatt planprogram for E16 Buskerud er framdriftsplanen høring/offentlig ettersyn på konsekvensutredning og kommunedelplan høsten 2012, med vedtak av kommunedelplaner våren 2013. Forholdet til vernede områder og verneplan for Tyrifjorden er beskrevet i planprogrammet.

Generelle synspunkter på vern

Fylkesmannen tok ut noen av de antatt mest konfliktfylte arealene fra vurderingsområdet før verneplanen ble sendt på høring. Etter høringen foreslår Fylkesmannen ytterligere arealjusteringer og tilpasning av forskriftene. Planen berører i liten grad arealer som er næringsmessig bruk, men noen steder er det beite og litt produktiv skog. Verneforslagene ligger nær bebygde arealer, og det er stor bruk av områdene til friluftsliv.

For alle de foreslåtte verneområdene har Fylkesmannen registreringer og dokumentasjon på verneverdien. Fylkesmannens vurderinger er gitt i høringsforslaget, og konklusjonen er at områdene kvalifiserer for vern etter naturmangfoldloven. Oppdraget fra Direktoratet for naturforvaltning legger til grunn at Fylkesmannen skulle utarbeide en verneplan for våtmarksområder og hekkeholmer for sjøfugl. Verneverdige våtmarksområder vil omfatte både naturtyper, økosystemer og leveområder for både planter, fugler og andre dyr.

Et vern etter naturmangfoldloven gir en stor sikkerhet fordi vedtaket skal gjelde for lang tid. En sikring i medhold av plan- og bygningsloven kan lettere endres eller oppheves. Det er generelt sterke begrensninger på inngrep i strandsonen, men det erfaringen viser at det likevel skjer en del tiltak og inngrep med eller uten godkjenning. Dette underbygger at det er nødvendig med områdevern gjennom naturmangfoldloven.

Planprosessen

Registreringer utført av NOF avd. Ringerike og Hole utgjør en sentral del av datagrunnlaget for verneforslaget. Fylkesmannen har bidratt økonomisk til flere av registreringene, som også delvis er utført for Fylkesmannen i Buskerud. I tillegg til disse registreringene foreligger et bredt sett av data fra naturtypekartlegginger og ulike feltregistreringer utført av biologer og lignende.

Registreringene til NOF er utført med en metodikk som er faglig akseptabel. Fylkesmannen har selv vært til stede på flere av registreringene og finner ikke grunn til å stille spørsmål ved datagrunnlaget i fugletellingene. Også representanter for kommuner, Statens naturoppsyn og jeger- og fiskerforeninger har deltatt på registreringer. Alle rapporter om verneverdier og andre interesser er lagt ut på Fylkesmannens nettside om Tyrifjorden.

Fylkesmannen vil understreke at Fylkesmannen selv står for alle vurderinger av det samlede datagrunnlaget i verneforslaget.

Fylkesmannen har hatt jevnlig dialog med flere interesseorganisasjoner underveis i verneplanarbeidet, men utenom deltakelse i et rådgivende utvalg har hverken NOF eller andre interesseorganisasjoner hatt noen rolle som rådgivere i verneplanprosessen. Fylkesmannen har lang erfaring med å håndtere slike roller i verneprosesser. Spørsmålet om saksbehandlingsfeil på grunn av bruk av registreringsdata fra en interesseorganisasjon er drøftet med jurist hos Fylkesmannen. Konklusjonen er at bruk av registreringsdata fra en interesseorganisasjon ikke gir grunnlag for saksbehandlingsfeil, så lenge vurderingene er gjort av Fylkesmannen.

Ved høringen fikk alle grunneiere tilsendt et sammendrag av høringsforslaget og forslag til vernekart og forskrift for sitt eget område. I tillegg ble det opplyst om nettsiden der en kunne finne mer

16

informasjon, eller en kunne ta kontakt med Fylkesmannen for å få tilsendt papirutgave. Dette tilfredsstiller kravene til saksbehandling etter naturmangfoldloven.

Verneform

Fylkesmannen har foreslått vernekategoriene naturreservat og biotopvernområde. Der verneformålet er knyttet til naturtyper, flere arter eller hele økosystem er det foreslått vern som naturreservat. Vi vil likevel peke på at det er en utfordring å få en god tilpassing av forskriftene i områder som er så tett befolket og aktivt i bruk som rundt Tyrifjorden. Skal slike arealer kunne vernes som naturreservat, må forskriften åpne for mer bruk enn det som tradisjonelt har væt vanlig i reservater. For å få med viktige og biologisk rike områder foreslår Fylkesmannen derfor en noe større tilpassing av forskriften til dagens bruk enn det som er standard i naturreservater.

Der verneformålet er knyttet til en eller flere bestemte arter, gjerne for en bestemt periode av året, er det foreslått vern som biotopvernområde.

Forvaltningsplan, forvaltning og skjøtsel

Samtidig med verneplanen har Fylkesmannen utarbeidet et forslag til forvaltningsplan for verneområdene i Tyrifjorden. Dette har form som retningslinjer for forvaltningen. Etter vernevedtaket, når grenser og vernebestemmelsene er endelig fastsatt, må dette konkretiseres ytterligere. Det er sannsynligvis hensiktsmessig å lage egne forvaltningsplaner for de ulike delområdene. Forvaltningsplanen vil bli sendt på høring til grunneiere og andre høringsinstanser på vanlig måte. Der det er behov for skjøtsel for å opprettholde verneformålet, vil det bli laget skjøtselsplan som en del av forvaltningsplanen.

Hvem som skal være forvaltningsmyndighet bestemmes av Direktoratet for naturforvaltning. Fylkesmannen sender synspunktene fra høringen videre, men tar ikke stilling til dette.

Et rådgivende utvalg har bistått Fylkesmannen i arbeidet med verneplanen. Fylkesmannen er også innstilt på at dette utvalget skal delta i arbeidet med forvaltningsplan.

Flere av uttalelsene gir innspill til hvilke tiltak som bør prioriteres. Etter vernevedtak vil forvaltningsmyndigheten søke midler til forvaltningen av DN, og informasjonsmateriell vil være et svært viktig første tiltak. Det er også et ønske at de ulike områdene skal kunne brukes, så lenge det ikke er til skade for verneformålet.

Grunneier mister ikke eiendomsretten ved vernevedtak, men vedtaket setter begrensninger på bruksretten. Ved behov for skjøtselstiltak vil forvaltningsmyndigheten etablere samarbeid med grunneier. Statens Naturoppsyn er praktisk ansvarlig for skjøtselen, men det kan være aktuelt at grunneier utfører skjøtselstiltak mot en godtgjørelse.

Eiendomsrett og erstatning

Naturmangfoldloven §§ 50 og 51 gir erstatningsregler for områdevern. Grunneiere og rettighetshavere i områder som blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller marint verneområde har rett til erstatning for økonomisk tap når vernet vanskeliggjør bruk som er i gang på vernetidspunktet. Eventuelt erstatningsnivå fastsettes i samsvar med utmålingsreglene i ekspropriasjonserstatningsloven.

9.4. Generelle merknader til avgrensing og forskrifter ved lokal høring

Merknader til avgrensingen er i hovedsak knyttet til konkrete områder og er blir behandlet under de enkelte verneforslagene.

17

Nedenfor følger generelle merknader til forskriftene. Landbruk

Hole kommune og flere grunneiere mener det må kunne tillates nye jordbrukstiltak som for eksempel vanningsanlegg og grøfteanlegg. De foreslår også at vedlikehold og oppgradering/fornying av vanningsanlegg og kanaler samt nødvendig motorferdsel for dette skal være generelt tillatt.

Flere mener at 3 meters sone for rydding av skog og kratt langs jordekantene er for lite. Ringerike kommune foreslår at det skal tas inn i forskriften at 3 meter ryddesone gjelder også i høyden. Hole kommune og John Fekjær mener at skog og kratt bør kunne fjernes i en 10 meter bred sone langs dyrka mark. Henrik Basberg mener det er behov for minst 20 meter ryddesone da han bruker AMS-utstyr og har behov for minst 20 meter mellom dyrket mark og større trær. Det er også nødvendig å benytte plantevernmidler i disse kantsonene.

Henrik Basberg mener det bør være generelt tillatt med nyttekjøring på landarealer. Basberg har beitedyr og påpeker at det i forskriften er forbud mot gjødsling og tilsåing. Dette vil redusere verdien av de arealene som nå beites, og dermed gårdens ressursgrunnlag, og han ber om at det ikke legges unødige hindringer for pågående landbruksdrift.

Christian Ullern og Ole Halvor Jøta har ønske om å lage en leider eller brygge ut til silen i vanninntaket for å kunne renske denne. Silen tettes raskt til, og den må renskes hver dag i perioder. Storelva.

Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m.

Mange er opptatt av muligheten for å kunne bruke og vedlikeholde eksisterende brygger.

Truls Flaskerud og Anne Fronth Mathisen og Magnar Nordvik på vestsiden av Nordfjorden sier de har en moring med bøye som er benyttet til båt, da det ved lav vannstand er umulig å komme inn til eiendommens kanal og hytte. De forutsetter at den fortsatt skal kunne brukes og at tilgangen til fjorden og bruk av båt ikke vil hindres av verneplanen. De spør om det er nødvendig med tiltak for å sikre dette, for eksempel tinglysning.

Grunneier Frode Kirsebom har hytte ved Ask og sier at fjorden blir stadig grunnere og det blir vanskeligere å komme ut og inn med båten. Han lurer på hvordan verneplanen vil påvirke muligheten til å gjøre noe med dette. Spør om mulighetene for å kunne legge inn vann og avløp på hytta.

Svært mange påpeker at fjorden gror igjen, og ønsker mulighet for å holde åpne kanaler for båtferdsel. Noen steder kan dette gjøres ved å kun fjerne vegetasjon, andre steder blir det brukt gravemaskin til å mudre opp kanalene. Massen blir ofte lagt langs kanalen slik at det dannes en tørrere kant. Her vokser det opp kratt og trær som de ønsker å kunne holde nede for å redusere gjengroingen.

Buskerud Bondelag og svært mange grunneiere og naboer er opptatt av muligheten for å kunne rydde kantsoner langs vannkant og elv for å ha utsikt og tilgang til vannet. De understreker at dette har betydning både for landskapsopplevelsen og for muligheten av å utøve friluftsliv. Mange beskriver tidligere tiders åpne strandområder og ønsker muligheten for å kunne skjøtte kantsonene uten å måtte søke om dette.

Tyrifjord hotell, Margaret Hovland og Pål Krogstad og Ole halvor Jøta spør om det vil være mulig å anlegge varmepumpe ut i fjorden.

Båtbruk og annen motorferdsel

Truls Kristiansen mener forbudet mot motorferdsel for andre enn grunneiere og forbudet mot modellbåter og fly burde være tidsbegrenset slik som ferdselsrestriksjonen på hekkeholmer. Buskerud Bondelag uttaler at grunneiers ferdselsrett med båt må sikres.

18

Norsk Ornitologisk Forening påpeker at det er viktig med klare bestemmelser angående aktiviteter som vannscooter, modellfly, modellbåt, kiting og brettseiling. Forvaltningen må bremse dette i startfasen, i samarbeid med kommunen. Også bruk av kajakk og kano kan være problematisk, og det blir brukt av folk for å komme nærme rastende fugl i Nordfjorden. Både bestemmelser og informasjon må brukes for å regulere denne type aktiviteter.

Erling Schøller og Liv Emma Thorsen mener motorbåtferdselen burde være mer innskrenket. De foreslår en fartsgrense på 5 knop i hele Storøysund og fra Gomnæs til Hønefoss, for å redusere støyplagen.

Friluftsliv, jakt og fiske

Stiftelsen Glatved brygge er opptatt av å gjøre fjorden og elva tilgjengelig for allmenn ferdsel. De håper verneplanen ivaretar befolkningens behov for rekreasjon.

Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud mener jakt ikke er noen trussel mot det biologiske mangfoldet eller naturmiljøet en ønsker å bevare. Jakten foregår utenom de sårbare tidsperiodene, og den pågår ikke kontinuerlig. Det er lang tradisjon for jakt på en bærekraftig måte. Dersom det viser seg at jakten fører til så stor forstyrrelse at det er en trussel, kan det eventuelt jaktes bare om morgenen frem til kl 10. De viktigste jaktområdene i dette området er Storøysundet, Sælabonn, Steinsvika og langs Storelva og kroksjøene. JFF Buskerud mener at forvaltning av fisk og vilt og uttak av fremmede arter ikke bør være søknadspliktig, men generelt tillatt gjennom ordinær jakt. Slike oppgaver bør utføres av ordinære jeger, ikke som skjøtselstiltak gjennom Statens naturoppsyn. Kanadagås bør kunne skytes der det er ønskelig, for eksempel på badestrender som en del av den ordinære jakten.

Forum for Natur og Friluftsliv – Buskerud støtter uttalelsen fra Norges Jeger- og Fiskerforbund og mener det bør være mulig å opprettholde jakt der dette ikke er en trussel mot naturmiljøet.

Truls Kristensen mener det er så lite jaktpress i at det ikke er behov for noe forbud. Et forbud vil også ramme jakt på uønskede arter som mink, rødrev og kanadagås. Eventuelt kan jakten være tidsbegrenset.

Jon Are Venås mener det er viktig å kunne ta ut kanadagås. De er i økning og er til ulempe både for mennesker og i næringskonkurranse med sangsvaner. Dette bør være generelt tillatt. Nevner også trusselen ved at kanadagås og snøgås krysses og kan gi langt større ulemper.

Norsk Ornitologsik Forening mener at all jakt skal være forbudt i alle verneområdene, da det representerer en forstyrrelse. Dette gjelder også jakt på kanadagås, da denne arten lett kan jaktes på de omkringliggende jordbruksarealene.

Forum for Natur og Friluftsliv, Terje Steinsæther, Kjell Sundøen og Truls Kristiansen er opptatt av at Gjeddefestivalen fortsatt skal kunne arrangeres. Flere spør om fiske inkludert krepsing vil være tillatt slik som nå.

Buskerud Bondelag mener kjøring av skiløyper må kunne gjøres uten søknad.

Truls Kristensen stiller spørsmålstegn ved formuleringen om at det er forbudt å fjerne sopp, men tillatt å plukke matsopp.

Større samfunnstiltak

Terje Steinsæther, Truls Kristiansen og Kjell Sundøen mener det bør tas inn krav til vannstandsregulering slik at en ved fornying av konsesjon kan stille krav til beste for fugl, fisk, kreps og amfibier. Viktig for hekkesuksess, for storørretstammen, krepsens overlevelse vintertid og for vannutskiftingen i Steinsfjorden.

Ole Halvor Jøta stiller spørsmål om det vil bli mulighet for utvidet kraftutbygging, og om det vil være mulig med nye elveforbygninger ved erosjonsproblemer.

19

Hekkeholmer Merknader til ferdselsforbudstiden: Ringerike kommune, Hole kommune, Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud foreslår 1. mai til 15. juli, Steinsvika Utmarkslag foreslår 1. mai til 15. juli, evt 1. juli, Buskerud Bondelag mener ferdselsforbudstiden bør gå fram til 1. juli.

Naturvernforbundet i Buskerud støtter forslaget om vern.

Norsk Ornitologsik Forening støtter forslaget om vern. Støtter tidsperioden, da flom eller annen forstyrrelse ofte fører til omlegging. God informasjon og oppfølging viktig.

Norges Jeger- og fiskerforbund-Buskerud påpeker at på hekkeholmene og i Vassbunn NR er verneformålet er knyttet til hekkeperioden, og da er ikke jakt noen trussel. Ønsker at jakt skal være tillatt her, og det bør presiseres i forskriften, slik som i sjøfuglplanen for Oslofjorden.

9.5. Generelle merknader til avgrensing og forskrifter ved sentral høring

Statnett viser til at forskriftene gir generell tillatelse til drift, vedlikehold og nødvendig istandsetting ved akutt utfall eksisterende kraftanlegg. Motorferdsel for dette er imidlertid søknadspliktig, men Statnett anser det ikke som rimelig å måtte søke om dispensasjon for dette. Videre mener de at verneforskriftene bør gi generell adgang til ombygging og nybygging av kraftledninger der det allerede er eksisterende ledninger. Statnetts ledninger krysser følgende områder: Steinsfjorden BVO, Hovsenga NR, Ådalselva NR, Søndre Tyrifjorden NR.

For Ådalselva, Søndre Tyrifjorden og Steinsfjorden krysser ledningen verneforslaget, mastene står like utenfor. Ved Hovsenga brukes ledningen som grense for verneområdet. Statnett mener dette er uheldig. I deres klausuleringsbelte som er 20 meter på hver side av senterlinjen har de behov for regelmessig skogrydding, vanligvis med 6-8 års mellomrom. Statnett mener grensa bør trekkes minimum 100 – 150 meter ut fra eksisterende ledninger, for å ha mulighet for oppgradering og ombygging. Eventuelt bør forskriftene gi generell adgang til ombygging og nybygging av kraftledninger der det allerede eksisterer ledninger.

Høringsuttalelser fra Norsk Ornitologisk Forening er tatt inn under lokal høring for å ha uttalelsene tematisk samlet.

9.6. Fylkesmannens tilråding om generelle forhold knyttet til avgrensing og forskrifter

Fylkesmannens tilrådning om forhold knyttet til avgrensning Se under det enkelte delområde.

Fylkesmannens tilrådning om forhold knyttet til forskriftene Landbruk Rundt Tyrifjorden ligger produktive jordbrukslandskap. Jordbruket er en viktig næring i regionen, og for eksempel beitebruk har bidratt til å skape et biologisk mangfold som er en del av verneverdiene. Fylkesmannen ønsker å legge til rette for et fortsatt levende jordbruk ved at viktige landbrukstiltak skal kunne gjennomføres også etter et vernevedtak.

Vedlikehold av eksisterende anlegg for vanning og drenering er generelt tillatt, men graving i våtmark er søknadspliktig. Dette er også søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Det vil bli gitt tillatelse til nødvendig graving for slike formål, men Fylkesmannen mener at det bør være søknadspliktig slik at

20

det kan settes vilkår for arbeidet. Trolig er det ikke stort behov for nye grøfteutløp og vanningsanlegg, men det bør være mulig å få tillatelse til nyanlegg innenfor verneområdene dersom det skulle være behov. Fylkesmannen tilrår at følgende punkt tas inn i alle verneforslagene som grenser inntil dyrket mark: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket.

Ryddesone langs dyrka mark. Fylkesmannen mener at en ryddesone på 10-20 meter vil gå for mye ut over de verdiene som skal vernes. Enkelte steder kan det gis tillatelse til rydding i forbindelse med for eksempel beite eller for å åpne landskapet, konkret forvaltningsplan skal ha sonekart som viser dette. Andre steder ønskes imidlertid en fri utvikling og naturlig vegetasjon. Fylkesmannen anbefaler at ryddesonen kan utvides til 5 meters langs dyrka mark. Det er åpnet for nyttekjøring til bestemte formål, men det er ikke aktuelt med en generell tillatelse til nyttekjøring.

I alle områdene der beite er aktuelt har forskriften et punkt som sier at tradisjonelt beite er tillatt. Fylkesmannen har åpnet for at det kan gis tillatelse til rydding av nye arealer for beite. Innenfor verneområdene vil hensynet til verneformålet vil være styrende for hva som kan tillates. Gjødsling og såing kan endre naturgrunnlaget slik at flere av de artene som er ønsket vil ikke trives. Fylkesmannen anbefaler derfor ikke å åpne for gjødsling eller såing i beitene. Heller ikke bruk av plantevernmidler er ønsket. Ved tiltak mot fremmede arter ser vi likevel at det kan være behov for kjemisk bekjemping. Det er hjemmel for å gi tillatelse til dette etter søknad.

Molo/brygge eller leider ut til silen i vanningsanlegget er et teknisk inngrep som generelt ikke er tillatt i vernede områder. Fylkesmannen mener det kan være aktuelt å gi tillatelse til en leider i de tilfeller det vurderes som nødvendig for å drifte eksisterende anlegg. Forutsetningen må være at tiltaket er knytta til landbruksdrift og at anlegget ikke er fast. Men dette bør være helt spesielle unntak, og kan da vurderes etter § 8.

Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m. I alle naturreservatene vil eksisterende brygge, båtplass eller fast opplagsplass i bruk ved vernetidspunktet kunne brukes og vedlikeholdes. Er det brygger som har blitt tatt ut og inn etter behov, må det dokumenteres at de har vært i nylig bruk. De som har båtplass, men som ikke er grunneiere, må kunne dokumentere tillatelse fra grunneier. I naturreservatene er det ikke ønskelig med nye inngrep, og ny brygge, båtplass eller opplagsplass kan ikke påregnes å bli tillatt.

Der det er behov for oppmudring av kanaler til båtplassene, er det et søknadspliktig tiltak. Fylkesmannen legger til grunn at det vil bli gitt tillatelse til vedlikehold av eksisterende kanaler. Oppmudring av nye kanaler vil ikke bli tillatt. Eksisterende kanaler må kartfestes i forvaltningsplan.

Det er svært høy tetthet av båter i deler av fjorden, og mange private brygger, båtfester, bøyer og moringer langs stranda. Fylkesmannen mener det vil være en fordel om en ved å etablere en fellesbrygge kan få sanert enkeltbrygger, båtfester og moringer. Dette bør være mulig gjennom et nært samarbeid med kommunen der det inngås forpliktende avtaler med alle berørte i forbindelse med godkjenning av nytt anlegg etter plan- og bygningsloven. Forutsetningen for å gi tillatelse må være at eksisterende brygge, båtplass eller moringer fjernes til fordel for et nytt fellesanlegg, og at tiltaket samlet sett er positivt for natur, landskap og friluftsliv. Fylkesmannen tilrår å ta følgende punkt inn i forskriften for de to store biotopvernområdene i Steinsfjorden og Vikersund-Bergsjø: ”Forvaltningsmyndigheten kan gis tillatelse til: Etablering av ny fellesbrygge til erstatning for eksisterende spredte brygger, båtfester og moringer.”

Det er i forskriftene åpnet for å gi tillatelse til rydding av vegetasjon. Forvaltningsplanen gir retningslinjer for dette, og i endelig forvaltningsplan vil det bli utarbeidet sonekart som viser hvor en ønsker fri utvikling av skogen, og hvor det kan ryddes/skjøttes. I dette arbeidet vil det bli langt vekt på både biologiske verdier og på landskapsmessige og bruksmessige forhold.

Varmepumper vil medføre en ledning ut i vannet og ned til dyp på om lag 20-30 meters dybde. Det vil innebære graving i strandsonen ved etableringen, og mulig vedlikeholdsarbeid senere. Trolig ikke aktuelt for enkelthus, men for litt større enheter. Fylkesmannen foreslår at det tas inn mulighet for å gi

21

tillatelse til å etablere varmepumpe i de store biotopvernområdene og i Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. Her kan det være aktuelt i Storelva.

Båtbruk og annen motorferdsel Fylkesmannen tilrår å ta inn et forbud mot vannskuter i forskriften for alle naturreservatene og de store biotopvernområdene, da dette kan gi unødig forstyrrelse. Modellbåter og modellfly representerer også en unødig forstyrrelse, og bør ikke være tillatt.

Forstyrrelse pga ferdsel med kano, kajakk og robåt anses for å være begrenset, og Fylkesmannen ønsker ikke regulering av umotorisert ferdsel annet enn på hekkeholmene. Men aktsomhetsparagrafen i forskriften, § 3 gjelder i forhold til forstyrrelse.

Det er kommet ulike innspill på fartsbestemmelsene for båtferdsel. Fylkesmannens utgangspunkt har vært at vi har vurdert kommunenes fartsbestemmelser som tilfredsstillende for verneområdene, og at felles bestemmelser vil være det enkleste å håndheve. I Ådalselva har høringsforslaget en grense på 10 knop i elva og 5 knop i tjernene. Dette er ikke i samsvar med kommunens bestemmelser som er 5 knop i hele elva. Fylkesmannen tilrår derfor å endre fartsbestemmelsen for Ådalselva til 5 knop i hele verneområdet. Også på Storelva har kommunene en fartsgrense på 5 knop, men det diskuteres om farten bør økes til 10 knop for å ha styringsfart nedover elva. På Storelva er fuglelivet i første rekke knyttet til vinteropphold, og det vurderes ikke som nødvendig med lavere fart enn 10 knop av hensyn til fuglelivet. Fylkesmannen velger å opprettholde forslaget om 10 knop i Storelva. På Nordfjorden kunne det vært ønskelig med en lavere fart enn de foreslåtte på 25 knop 100 meter fra land. Særlig i rastetiden med mye fugl på fjorden. Men dette anses ikke som et så stort problem at Fylkesmannen tilrår å gjøre endringer i forslaget.

Forskriften åpner for at de som er grunneiere og andre som har godkjent brygge eller båtfeste kan kjøre gjennom sonene med motorferdselsforbud. Andre, for eksempel naboen innenfor må dokumentere at de har godkjent båtplass. Det bør gjøres registrering og lages oversikt over hvilke dette gjelder i endelig forvaltningsplan.

Friluftsliv, jakt og fiske Det rike fuglelivet er en viktig del av vernegrunnlaget i planen for Tyrifjorden. Rundt Tyrifjorden er det en viss tradisjon for jakt, men interessen har de senere årene vært begrenset. Et bærekraftig uttak anses ikke som en trussel mot fuglebestandene, men forstyrrelsen jakten gir kan føre til skremming og stress. Store deler av de foreslåtte verneområdene er viktige for rastende fugl høst og vår, og dette er en sårbar tid. Det er generelt god kunnskap om at forstyrrelse fra jakt kan ha negativ effekt på fugl. Flere undersøkelser viser dette, men vi har ikke konkrete undersøkelser fra Tyrifjorden. Den samlede forstyrrelsen i området er imidlertid stor, og Fylkesmannen tilrår at jaktforbudet fastholdes.

Jakt på fremmede arter er ikke et problem i seg selv, men også her gjør faren for skremming at Fylkesmannen mener slikt uttak bør være søknadspliktig slik at det kan settes vilkår.

Forskriftene kan ikke regulere jakten utenfor verneområdet.

I Vikersund Bergsjø BVO er det ikke forbud mot jakt, ut over at artene som er nevnt i formålet er fredet. Det vil si at jakt på andre arter kan skje i henhold til gjeldende regler. Fylkesmannen mener dette er forenlig med verneformålet, forutsatt at jakten avsluttes før tiden for vinteropphold for fugl. Fylkesmannen tilrår at fakttiden kan vare fram til 31. oktober.

I Steinsfjorden BVO er det foreslått jaktforbud, og Fylkesmannen fastholder dette på bakgrunn av den store mengden fugl som bruker fjorden. Det foreslås imidlertid en endring i forskriften fordi foreslått tekst er noe upresis. Forskriften sier i § 3 nr 2 at bruk av skytevåpen ikke er tillatt i den isfrie delen av året. Fylkesmannen foreslår at det omskrives til: Jakt er kun tillatt på islagte områder.

På hekkeholmene er det ingen regulering av jakten, da hekkingen er over når jakten starter. Fylkesmannen er enig med Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud i at dette bør spesifiseres i forskriften, og tilrår å ta inn følgende punkt: ”Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.”

22

Det foreslås ingen restriksjoner på fiske, men i kroksjøene foreslås det at muligheten for bruk av motorbåt i forbindelse med fiske faller bort, motorferdsel er kun er tillatt for grunneiere. Selve fisket blir ikke regulert, så det er tillatt å fiske fra land eller fra umotorisert båt. I Storøysundet – Sælabonn NR er det foreslått at motorferdsel er tillatt i forbindelse med fiske.

Gjeddefestivalen er en viktig begivenhet for mange, og som Fylkesmannen ser det ingen trussel mot verenverdiene i den form arrangementet er nå. Fylkesmannen er positiv til arrangementet, men mener det bør være søknadspliktig slik at eventuelle endringer kan bli vurdert i forhold til verneformålet. Tillatelsene kan være flerårige. Større samfunnstiltak Kraftutbygging i den delen som omfattes av vern er ikke tillatt. Tiltak nedenfor et verneområde rammes ikke av verneforskriften.

Det er et mål å holde verneområdene så frie for nye inngrep som mulig. For meandrerende elver er det ønskelig å bevare ”levende” elver som graver og legger igjen masse. Sikkerheten må likevel vurderes av NVE på vanlig måte. Verneforskriften åpner for nye forbygninger etter søknad, og det vil bli gitt tillatelse ved fare for liv og helse, eller av hensyn til store samfunnsmessige interesser.

Vannstanden kan ha store konsekvenser for verneverdiene, og Fylkesmannen er enig i at en vurdering av forholdet til verneverdiene bør inn ved fornying av konsesjonen. I alle nye konsesjonssaker er det krav til miljøvurderinger. Dette er ikke et punkt som kan tas inn i forskriften, men Fylkesmannen vil følge opp i forbindelse med nye konsesjonssaker.

Statnett ønsker endringer i forskriftene mht. drift av ledningnettet. De foreslåtte bestemmelsene om drift og vedlikehold av kraftlinjer er i tråd med DN sine standardbestemmelser for reservater. Fylkesmannen tilrår ingen endringer i forskriftene på dette punktet.

Hekkeholmer Hovedhekkingen er over 15. juli, men det er ofte flom og omlegging i Tyrifjorden. Selv om ferdselsforbudet er over 15. juli i Oslofjordplanen, foreslår Fylkesmannen å holde fast på 15. april - 31. juli. Hekketiden er en kritisk tid, og Fylkesmannen ønsker å legge til rette for at disse holmene skal sikres så godt som mulig. Det er mange andre holmer og strandområder som kan brukes til friluftsliv.

Forskriftene for hekkeholmene har ikke forbud mot jakt og skytevåpen, da tiden for jakt ikke faller sammen med hekkeperioden. Mange av hekkeholmene ligger imidlertid inne i forslaget til Steinsfjorden BVO. Der er det foreslått forbud mot skytevåpen pga rikt fugleliv, også mye i den tiden jakten pågår.

Det er i rådgivende utvalg fremsatt ønske om å rydde vegetasjon på enkelte av holmene for å sikre utsikt fra hytter på land, samt av hensyn til hekkingen. Rydding av hensyn til hekkingen er et skjøtselstiltak som er direkte hjemlet i forskriften. Fylkesmannen tilrår at det tas inn et punkt i forskriften om at det kan gis tillatelse til vegetasjonsrydding etter søknad. Gjelder bare de holmene der utsiktsrydding er aktuelt.

Jakt på hekkeholmer, se foran under jakt.

9.7. Merknader til område som ble tatt ut før høring; Kroksund

”Miljøet i bygda vår” er forferdet over at ikke Fylkesmannen har tatt med Kroksund i sitt forslag om vern, og at heller ikke Direktoratet for naturforvaltning fikk området inn ved den faglige gjennomgangen av verneforslaget. Her er det store verneverdier, og et vern ville sikre området mot store samferdselstiltak som ny vei og jernbane. De lokale politikerne vil ikke kunne ivareta Kroksunds kvaliteter. De krever derfor at Kroksund vernes som naturreservat.

23

Naturvernforbudet i Buskerud ber om at Kroksund-området vurderes i vernesammenheng. Planene om jernbane og motorvei er lite forenlig med den Ramsar-status Nordre Tyrifjorden har hatt siden 1996.

Norsk Ornitologisk Forening påpeker at Kroksund er en særdeles viktig lokalitet i våtmarkssystemet både i trekktidene og i vinterhalvåret. NOF anmoder de ansvarlige etater om å foreslå vern av Kroksund. Hvis ikke, vil det oppfattes som at det er fritt frem for jernbane og motorvei over Kroksund.

Erling Schøller og Liv Emma Thorsen mener det at Kroksund ikke er tatt med i planen er et unødvendig knefall for næringsinteresser og vei og jernbane.

9.8. Fylkesmannen tilråding om Kroksund

Kroksund-området har klart viktige naturverdier. Samtidig er det her store samfunnsmessige interesser innen tettstedsutvikling, samferdselsutbygging og store reiselivs- og friluftslivsinteresser, og området er preget av betydelige inngrep. Fylkesmannen mener det beste alternativet er en forvaltning etter plan- og bygningsloven. Området rundt Kroksund inkluderes i kommunedelplanen for Steinsfjorden, og Fylkesmannen holder fast på at verneplanen ikke bør omfatte Kroksund. Det er god dokumentasjon på de naturverdiene som finnes i omårdet, og disse verdiene må ligge til grunn også uten vern etter naturmangfoldloven.

24

10. Merknader til det enkelte område som foreslås vernet Oversikt over verneforslag i Tyrifjorden, Ringerike, Hole, Modum og Lier kommune, Buskerud fylke. Fylkesmannen foreslår vern av følgende områder gjennom verneplan for Tyrifjorden: Nr Områdenavn Verne-

kategori Kommune Areal (dekar)

1 Nordre Tyrifjorden og Storelva NR Hole og Ringerike 10 532 2 Storøysundet – Sælabonn NR Hole 5 736 3 Steinsfjorden BVO Hole og Ringerike 3 645 4 Steinsvika NR Hole 196 5 Søndre Tyrifjorden NR Modum og Ringerike 5 825 6 Vikersund – Bergsjø BVO Modum 3 027 7 Vassbunn NR Modum 127 8 Ådalselva NR Ringerike 2 032 9 Hovsenga NR Ringerike 337 10 Solbergtjern NR Ringerike 51 12 Østbråtaskjæret BVO Ringerike 12 13 Suserudskjæret BVO Ringerike 19 14 Gåsa og Bøtet BVO Ringerike 29 15 Maurøya BVO Hole 75 16 Småøyene BVO Hole 89 17 Lienskjæret BVO Hole 8 18 Furuøyene BVO Ringerike 15 19 Væleren BVO Ringerike 106 20 Store Prestegårdsøya BVO Lier 30 Totalt 31 891

Fylkesmannen foreslår at følgende område som var på høring tas ut av verneplanen: 11 Holmenskjæret BVO Ringerike 9

25

Nr 1. Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat, Ringerike og Hole kommuner

Dette verneforslaget omfatter en stor del av Tyrifjordens nordvestre arm, og en 8 km lang strekning av Storelva opp til Slepa Fem eksisterende reservater ligger inne i verneforslaget. Det er deltaområdene Karlsrudtangen i utløpet av Sogna og Averøya i utløpet av Storelva, og kroksjøene Lamyra, Juveren og Synneren. Lamyra ble fredet i 1975, de andre i 1985. Ved dette forslaget blir eksisterende reservater bundet sammen. Det meste er vannareal, men litt sumpmark og noen skogområder er inkludert. Totalt areal er 10 532 dekar, som inkluderer de fem eksisterende reservatene i Nordre Tyrifjord.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende våtmarksområde med unike naturtyper og geomorfologiske forekomster, og med stor økologisk betydning for sårbare og sjeldne plante- og dyrearter. Naturreservatet har særskilt betydning i form av et stort, sammenhengende deltaområde til elvene Storelva og Sogna, et stort og helhetlig meandrerende parti av Storelva med flere kroksjøer og flomdammer i ulike utviklingsstadier og store, grunne våtmarker som viktige trekk- og overvintringsområder for våtmarksfugler. Landarealer i reservatet med særskilt betydning for sårbart biologisk mangfold er myr og forekomster av gammel lauvskog og barskog. I denne elvestrekningen av Storelva er det naturtypen kroksjøer, meandere og flomløp. Denne naturtypen er gitt kategori sterkt truet i Artsdatabanken sin Norsk rødliste for naturtyper, og selv om den meandrerende aktiviteten for det meste er stanset på grunn av elveforbygninger, har området svært stor verdi. Det foreslåtte verneområdet har ulike delområder med stor verdi for fuglelivet gjennom det meste av året. De grunne delen av Nordfjorden er svært viktige nærings- og rasteområder for våtmarksfugl under vår- og høsttrekket. Strandområdene og kantskogene er viktige hekkeområder. Storelva og deler av Nordfjorden er viktig overvintringsområde for andefugl. Land- og strandarealene huser en rekke rødlistede plantearter. Hjemmelsgrunnlaget i naturmangfoldloven er § 37.

Planstatus Nordfjorden:

Det meste av arealet langs Nordfjorden er LNF-område. Ved Breien på vestsiden av fjorden er et areal avsatt som framtidig byggeområde, campingplass/båthavn. Her er det godkjent reguleringsplan for camping og båtbrygge. På østsiden av fjorden er Røssholmstranda nåværende friområde. Storelva:

Vestsiden av elva ligger i Ringerike kommune. Arealet er LNF-område. På østsiden ligger den nordligste delen av verneforslaget i Ringerike kommune. Her er det LNF-område langs elva, med unntak av veiareal der Fv 158 følger elva. På østsiden videre sørover ligger arealet i Hole kommune. På Helgelandsmoen er det militært område, fremtidig og eksisterende næring og fremtidig og eksisterende boligområde. Deretter er det LNF-område videre sørover. I Onsakervika ved utløpet av elva er det areal for næring, reiseliv/camping. Her er arbeidet med reguleringsplan påbegynt.

26

Inngrepstatus Det er tilrettelagt badeplass og friluftsområde på Røsholmstranda i Nordfjorden. Langs stranden av Nordfjorden er det en rekke private brygger og båtplasser, og enkelte steder er det gravd kanaler gjennom gruntvannsområder inn til bryggene. Landbruksarealer grenser ned mot fjorden og elva, med vanningsanlegg og grøfteutløp. I Onsakervika er det campingplass som også har en del dagsbesøk av båtfolk. Det er merket en båtled opp Storelva, og det er flere utsettingsramper for båter. Ved Mælingen er det en fellesbrygge. Ved Busund er det bro over Storelva, og fylkesvegen går langs Storelva med fylling ut i elva ved Lamyra. Flere strømledninger krysser Storelva. I eksisterende Averøya naturreservat ligger det to hytter, og i Juveren naturreservat ligger det en boligeiendom.

Lokale og sentrale høringsuttalelser

Generelle forhold og avgrensing

Hole kommune mener at Storelva bør tas ut av planen.

Norsk Ornitologisk Forening mener det bør inkluderes partier av strandsonen på østsiden av fjorden, særlig sør for Røsholmstranda. Her er det gammel skog med rikt innslag av bl.a. hullrugere.

Grunneiere Ole og Harald Mælingen har eiendommer ved Frogsøya og er opptatt av å bevare den flotte naturen, men forstår ikke behovet for vern. De ønsker at arealet rundt Frogsøya med Storelva ikke skal vernes, der er ingen trusler.

Grunneier Stein Fines har boligeiendom innenfor eksisterende Juveren naturreservat. Foreslår at deler av eiendommen tas ut av naturreservatet, da det ikke har betydning verneverdiene, og flere av bestemmelsene i forskriften ikke er forenlige med bruk som boligeiendom.

Grunneier Ole Rishovd på Busund gård har uttrykt ønske om at de tørre arealer med skog på hans eiendom tas ut av verneplanen. Videre at tjernet innerst i Busundevja tas ut da det ligger helt inntil låven og tunet.

Spesielt om Onsakervika

Norsk Institutt for Naturforskning ved Oddvar Hansen påpeker at sumpområdet innerst i Onsakervika, som ble tatt ut av vernforslaget før høring, har trolig Norges eneste lokalitet for den store vannbillen Hydrochara caraboides, som har status sterkt truet på rødlista. Det er viktig at dette levestedet tas vare på, og at området forblir urørt.

Norsk Ornitologisk Forening ber om at Onsakervika igjen inkluderes i verneforslaget på grunn av viktig biologisk mangfold.

Landbruk

Grunneier Ole Halvor Jøta har et vanninntak i elva der det er problemer med tilslamming pga bølger fra raske båter. Han ønsker å lage en enkel molo for å komme ut til silen og renske opp. Han har en brygge som han har hatt ute noen år, men ikke alle, og ønsker fortsatt å kunne bruke og vedlikeholde denne. Videre tar han opp flomproblemene på Averøya og behovet for å lage en enkel demning i reservatet for å hindre vannet å gå inn på dyrka mark. Dersom de ikke klarer å stoppe vannet, må demningen graves opp igjen for å slippe vannet ut etterpå. Jøta ønsker å kunne hogge trær i kantsonen mot elva. Videre ønsker han å kunne kjøre med traktor på isen over elva, da han har eiendom på begge sider av elva.

Grunneiere Tore Aarseth og Dag Martin Herrman mener naturverdiene er et resultat av landbrukets bruk av området, og at det ikke vil bli bedre ivaretatt ved et vern. De påpeker behov for mudring av innløp fra Storelva til vanninntak for vanning, videre har de tatt ut ved og hatt båter liggende i vika. De ønsker gjenopptak av beite på areal som var i bruk til beite fram til 1960-årene.

27

Grunneier Henrik Basberg mener at grensa for reservatet langs strandlinja må være på 62 moh. I forslaget er den satt til høyeste regulerte vannstand, altså 63 moh, og dette vil innebære at deler av de områdene som i dag beites, ikke lenger kan nyttes på samme måte.

Det er behov for å lage demning ved flomsituasjoner for å hindre skade på innmarka, dette bør inn i verneforskriften. Det forutsettes at vedlikehold av stolpene som er satt ned i elva er tillatt, dette bør spesifiseres i forskriften. Videre at båtferdsel er tillatt som nå, innenfor de fartsgrensene som er satt.

§ 9 åpner for skjøtselstiltak, og Basberg forutsetter at dette innebærer nødvendig hogst og pleie av skogen. De bør åpnes for at grunneierne kan forestå selve hogsten. Eksisterende vern av Averøya naturreservat åpnet for noe hogst, og det foreslåtte hogstforbudet vil utløse krav om tilleggserstatning.

Det er særlig viktig med mer aktiv skjøtsel i form av søppelrydding og gjennomføring av skjøtsel.

Basberg opplever at det legges opp til et strengt vern i forhold til grunneiere, men at det åpnes for betydelige turistaktiviteter. Dette oppleves som en umyndiggjøring av oppegående gårdbrukere.


Grunneier Inger Beate Solberg er opptatt av muligheten for å tynne kantskogen langs elva. Hun spør hvilken kompensasjon som blir gitt til de som har eiendom som grenser til Storelva i og med at det ikke blir tillatt å lage brygge eller jakte fugl.

Jens Dæhli, grunneier i Averøya naturreservat påpeker at hogstforbudet på Averøya må utløse erstatning. Dæhli har to hytter ytterst på Averøya og ønsker at det fortsatt skal være mulig med utleie og ha båt liggende ved land i de periodene hyttene benyttes. Ønsker også å kunne benytte en enkel flytebrygge for at det skal være mulig å komme tørrskodd til land. Forutsetter at dagens grense for Averøya naturreservat på østsiden av elva fortsatt skal gjelde, og at egen brygge dermed ligger utenfor reservatet.

Anders Ødegaard ønsker å gjøre fjorden mer tilgjengelig fra Ask-siden, for eksempel gjennom vegetasjonsrydding, kanskje rydde en liten badeplass.


Torbjørn Slåtto og Ragnar Braata, representanter for reiselivet, sier det er viktig at det ikke legges begrensninger på båttrafikken på Storelva.

Grunneiere Ole og Harald Mælingen mener det er viktig at også andre enn grunneierne skal kunne ferdes med båt langs Frogsøya.

Norsk Ornitologisk Forening mener det bør være 5 knop fartsgrense i Storelva, og ellers bør høyeste tillatte hastighet være 20 knop.

Anette Rolid støtter verneforslaget for Nordfjorden, som er et viktig raste- og hekkeområde for fugl, også den delen som nå ikke er vernet. Ønsker også at båttrafikken i Nordfjordenområdet blir strengere regulert. De er ofte stor trafikk om sommeren, og særlig ungdom som kjører frem og tilbake i stor fart. Dette skremmer rastende fugl.

Norsk Ornitologisk Forening mener det bør være bestemmelser som muliggjør regulering av båtbruk i de nordligste partiene i Nordfjorden da det er et problem at for eksempel rastende kortnebbgjess blir skremt av båter.


NOF mener det bør innføres fiskeforbud i Juveren og Synneren, da dette har økt merkbart og representerer en betydelig forstyrrelse. Andre effekter av fisket er motorferdsel, telting, søppel.

28

Forslaget om vern av flere evjer og viker støttes. Avfallsdumping i enkelte av disse må stoppes og avfallet fjernes. Skogområdene i Bjørkelunden og Froksøya viktig for hekkende hullrugere.

Henrik Basberg viser til at Averøya har vært brukt til turridning, og det er leid ut til speiderleir og forsvarets bruk, noe som har gitt inntekter til gården. Denne type bruk bør kunne fortsette også i fremtiden. Det har også vært drevet med lerdueskyting, det bør kunne fortsette selv om det i forskriften er foreslått forbud mot skytevåpen.

Ferdselsforbud på Sandtangenøyene

Hole og Ringerike kommune mener en må finne en løsning for Sandtangen som ivaretar brukerinteressene i større grad.

Mange uttaler at det ikke bør være ferdselsforbud på stranda på Sandtangenøyene. Trygve Medhus, Torbjørn Slåtto og Ragnar Braata sier at et eventuelt ferdselsforbud kan legges til krattvegetasjonen, den må i så fall merkes tydelig.

Anders Ødegaard taler småbåteiernes sak og understreker hvor viktig det er for lokalbefolkningen å kunne bruke Tyrifjorden til rekreasjon. Særlig er Sandtangen-øyene svært viktige. I Nordfjorden er det meste av strandområdene privat, og det er knapt noe sted en kan gå i land. Røsholmstranda er for grunn for båt, og svært mye sandlopper når badetemperaturen nærmer seg. Alternativet er å kjøre båten til Steinsfjorden. Det bør ikke være forbud mot å benytte Sandtangenøyene i hekketiden. Sandtangenøyene ofte oversvømt, og tilgjengelig for rev og mink, og kort vei over til Averøya der fuglene kan være. Ødegaard mener brukerinteressene langt overstiger verneinteressene.

Noen støtter Fylkesmannens forslag om ferdselsforbud. Naturvernforbundet i Buskerud ber Fylkesmannen følge opp Sandtangenøyene med tilstrekkelige vernetiltak og Norsk Ornitologisk Forening uttaler at Sandtangenøyene er viktig for hekking og rasting og de støtter forslag om ferdselsforbud. Videre mener NOF at steinmuren ut til den innerste av øyene bør fjernes.

Sentrale høringsuttalelser

Fylkesmannens kommentar

Forholdet til ny E16 og jernbane

Jernbaneverket og Statens Vegvesen har gitt uttale til verneplanen på bakgrunn av planer for ny veg og jernbane. Disse planene berører flere vernforslag, og uttalelsene er derfor behandlet under generelle forhold, se kap 9.2 og Fylkesmannens tilråding i kap 9.3. De viktigste berøringspunktene er knyttet til verneforslaget for Nordre Tyrifjorden og Storelva naturreservat. Overordnede myndigheter må vurdere forholdet til disse planprosessene, men på bakgrunn av de store naturverdiene og en vurdering av dagens arealebruk og godkjente planer, anbefaler Fylkesmannen at Nordre Tyrifjorden og Storelva vernes som naturreservat.

Generelle forhold og avgrensing

Naturtypen kroksjøer, meandere og flomløp regnes som sterkt truet i den norske rødlista for naturtyper. Storelva er en stor meandrerende elv med kroksjøer i ulike utviklingsstadier. Den nyeste kroksjøen rundt Froksøya er et viktig supplement til de eksisterende reservatene. Selv om elva er forbygd flere steder, foregår fortsatt graving og massetransport som viser de naturlige prosessene i dette natursystemet. Elva har verdi som landskapstype, naturhistorisk dokument, naturtype og som leveområde for en rekke truede og sårbare arter. Mange ulike biotoper gir leveområde for fugl gjennom hele året. Fylkesmannen tilrår at dette verneforslaget tas med omtrent i sin helhet.

29

Det aller meste av verneforslaget er vannareal, så Fylkesmannen mener at de landarealene som er tatt med er svært viktige. De består av sumpområder og noen arealer med eldre skog som blant annet gir leveområde for hullrugende fugler.

Når det gjelder boligeiendommen i Juveren er dette et reservat som har vært vernet siden 1985, og det er ikke aktuelt å ta ut tidligere vernet areal. Fylkesmannen viser til at bestemmelsene åpner for at to dekar rundt huset kan skjøttes som hage, eventuell ytterligere vegetasjonsrydding er søknadspliktig. Fylkesmannen foreslår en endring i forskriften § 6 nr 1 slik at det går tydelig fram at det er generelt tillatt med motorferdsel på privat vei fram til boligen.

Ved Busund gård er Fylkesmannen enig i at arealet mellom gårdsveien og tjernet innerst i Busundevja bør tas ut. Det skal graves en vannledning her, og det går en luftledning over. Selve tjernet mener Fylkesmannen er en naturlig del av våtmarkssystemet som bør være med i verneforslaget. Fylkesmannen tilrår også at det foreslåtte skogarealet ut mot elva vernes.

Kantonen langs østsiden av Nordfjorden ble tatt ut før høringen for å imøtekomme grunneier. Konfliktdempende tiltak i forhold til grunneier som har mye av skogen sin i eksisterende verneområde, kantsonen foreslås ikke tatt inn igjen.

Det planlegges gang- og sykkelvei langs Fv 158 fra Helgelandsmoen til Norderhov, høring på reguleringsplan i november 2011. Her ligger Lamyra naturreservat like innenfor veien, noe som gjør at utvidelsen må bli på utsiden mot Storelva. Her er det fra før forbygning ned mot elva, som må utvides noe. Vernegrensa er foreslått lagt i vannkanten, og Fylkesmannen tilrår at grensa endres i tråd med planen for gangveien, når vedtatt plan foreligger.

Det er litt dyrket mark innenfor de eksisterende reservatene Averøya og Karlsrudtangen. Disse arealene var dyrket opp før vernevedtaket i 1985, men det var ikke hensikten å inkludere dyrket mark. Fylkesmannen foreslår å ta disse arealene ut.

Onsakervika

Vika innenfor campingplassen i Onsakervika var inkludert i vurderingsområdet da Fylkesmannen meldte oppstart av verneplanen. Den ble tatt ut før høring fordi det er et lite areal som ligger adskilt fra resten av det foreslåtte verneområdet, og fordi Fylkesmannen mente arealet kunne bevares gjennom reguleringsplan for området som var startet opp. Det er store naturverdier her, blant annet er det registrert flere rødlistearter, og området er viktig å bevare. Fylkesmannen velger å ikke ta det med i verneforslaget, men forutsetter at verdiene sikres gjennom reguleringsplanen.

Landbruk

Spørsmål knyttet til beite, mudring av vanningskanaler og molo til vanninntak er tatt opp under forskrifter generelt.

I gjeldende forskrift er vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer tillatt, etter at forvaltningsmyndigheten er varslet. Fylkesmannen foreslår at dette tas inn som tiltak som er generelt tillatt i henhold til retningslinjer i forvaltningsplan.

Motorferdsel i forbindelse med slått og beite er generelt tillatt, samt for rydding av kantsonen langs dyrka mark. Fylkesmannen ser ikke behovet for en generell tillatelse til motorferdsel på egen eiendom. Det kan være behov for motorferdsel i forbindelse med søppelrydding. Normalt vil Statens Naturoppsyn (SNO) være ansvarlig for dette. Kan gjerne utføres av grunneiere, men da i samarbeid med lokalt SNO.

Skogen på Averøya bør få utvikle seg fritt. I og med at det blir nye vernebestemmelser for Averøya naturreservat, kan erstatningen vurderes på nytt.

Bebyggelse, brygger og gjengroing

30

Langs Storelva følger verneforslaget for det meste elvekanten, og planen regulerer ikke evnetuell hogst langs elva. Eventuell erstatning er kommentert i kap 9.3.

Eksisterende bygninger i reservatet skal kunne brukes og vedlikeholdes. Tiltak som går ut over dagens standard eller størrelse er ikke tillatt. Ved behov for tilretteleggingstiltak må Fylkesmannen kontaktes.

Eksisterende grense for Averøya naturreservat på østsiden av Storelva er ikke foreslått endret gjennom dette verneforslaget.

Vernebestemmelsene åpner for at det kan gis tillatelse til vegetasjonsrydding. Dette vil bli vurdert konkret i arbeidet med forvaltningsplan. Det er ikke åpnet for å etablere nye badeplasser i naturreservatene. Fylkesmannen ser imidlertid at det er behov for bedre bademuligheter i Nordfjorden og vil oppfordre de berørte kommunene til å finne alternative muligheter.


Fylkesmannen legger til grunn at merkingen og mudringen av båtled i Storelva skal kunne videreføres. Foreslått fartsgrense på 10 knop i Storelva fastholdes.

I eksisterende reservater i Juveren og Synneren er bruk av motorbåt tillatt for grunneiere og i forbindelse med lovlig fiske. I foreslått forskrift er motorferdsel kun tillatt for grunneiere og andre med godkjent brygge eller båtfeste, og ikke tillatt i forbindelse med fiske. Fylkesmannen fastholder dette, og mener dette er riktig fordi det periodevis er store fugleflokker som beiter i kroksjøene, og båtkjøringen gir uønsket forstyrrelse. Rundt Froksøya er det forholdsvis åpent slik at det er vanskeligere å regulere ferdselen enn i Juveren og Synneren. Fylkesmannen foreslår likevel at forbudet mot motorferdsel fastholdes.

I høringen var det ikke foreslått motorferdselsforbud i Karlsrudtangen og Averøya. I de eksisterende reservatene er det forbudt, med enkelte unntak. Fylkesmannen tilrår at dagens bestemmelse med motorferdselsforbud videreføres for Karlsrudtangen naturreservat, men at det ikke videreføres for Averøya naturreservat.

Friluftsliv, jakt og fiske Fylkesmannen ønsker ikke å innføre fiskeforbud i kroksjøene. Men fisket vil trolig begrenses noe siden det foreslås at det ikke lenger skal være tillatt med motorferdsel i for fiske i kroksjøene.

Mulighet for arrangementer og lerdueskyting. Større arrangementer er søknadspliktige, og Fylkesmannen vil være positiv til arrangementer som vurderes som forenlige med verneformålet. Lerdueskyting er forbudt, jf. forbud mot skytevåpen, og Fylkesmannen mener det ikke er forenlig med verneformålet.

Fylkesmannen foreslår at det kan gis tillatelse til merking, rydding og vedlikehold av skiløype, samt til motorferdsel for preparering av skiløype.

Ferdselsforbud på Sandtangenøyene

Sandtangenøyene ligger innenfor eksisterende Averøya naturreservat. Øyene er lave og ofte oversvømt, men det er hekking når forholdene ligger til rette for det og svært mye fugl på vannet rundt. De senere årene har hekkingen vært dårlig blant annet på grunn av forstyrrelser. På fine sommerdager er sandstranda på Sandtangenøyene en yndet badeplass. Det er få andre gode badeplasser spesielt for båtfolket i denne delen av fjorden, og Onsakervika camping ligger like innenfor. Det er forholdsvis stor båttrafikk forbi opp og ned Storelva, og mange går i land her. Nye planer for en utvidelse av campingvirksomheten i Onsakervika øker behovet for å regulere ferdselen på Sandtangen-øyene. Eksisterende forskrift har ikke noe ferdselsforbud, og andre punkt i forskriften har blitt opplevd som uklare. Fylkesmannen ønsker i revidert forskrift å gjøre bestemmelsene mer entydige slik at oppfølging og oppsyn kan bli bedre.

31

Fylkesmannen holder fast på at den innerste Sandtangenøya skal kunne benyttes til bading, soling og fugletitting, men tilrår ferdselsforbud i hekketiden på den ytre øya. Dette punktet er møtt med stor lokal motstand. Fylkesmannen påpeker at det med et slikt forbud vil være behov for god oppfølging i form av informasjon og oppsyn straks etter vernevedtak. Videre ønsker Fylkesmannen i samarbeid med berørte kommuner å se på alternative bademuligheter i området.

Forslag til endringer i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. § 4 nr. 10 Sone for vegetasjonsrydding langs dyrka mark endres til 5 meter.

Nytt punkt § 4 nr. 12 Vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp som drenerer tilgrensende jordbruksarealer i henhold til forvaltningsplan.

Nytt punkt § 5 nr 3: Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt.

Endring av teksten i § 5 nr 4: I sone A som er avmerket på vernekartet er bruk av motorbåt bare tillatt for grunneier og andre med godkjent brygge eller båtfeste. (I Synneren, Juveren, Domholtevja, Busundevja og rundt Froksøya i Storelva samt i en sone rundt Karlsrudtangen) Ved Karlsrudtangen er gjennomfart med båt på Sogna tillatt. Bruk av modellbåter og modellfly er forbudt i disse områdene.

Tilføyelse i § 6 nr. 1: Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: Motorisert ferdsel på Busundbroa, på privat veg til Kalvøya og til boligeiendom i Juveren,..

Tilføyelse i § 6 nr 2 slik at det er tillatt med motorferdsel for vedlikehold av tidligere opptatte grøfteavløp.

Tilføyelse i § 7 nr. 12: Rydding, merking og tilrettelegging av stier og skiløyper samt preparering av skiløyper i henhold til forvaltningsplanen

Nytt punkt § 7 nr. 13: Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket.

Nytt punkt § 7 nr. 14: Etablering av varmepumpe til Storelva.

Tilføyelse i § 7 nr. 15 slik at det kan tillatelse motorferdsel for etablering av nye grøfteanlegg, vanningsanlegg eller varmepumpe.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Nordre Tyrifjorden og Storelva vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

32

Nr 2. Storøysundet - Sælabonn naturreservat, Hole kommune Verneforslaget omfatter det grunne sundet mellom og Storøya og Røysehalvøya, og flere store, grunne viker. Forslaget grenser inn mot tre eksisterende geologiske reservater. På nordsiden av Storøysundet er det Ullerntangen og Lemostangen som er fredet på grunn av fossilforekomster og kalkfuruskog. På Storøya sor for sundet er Vinterguten fredet på grunn av fossilforekomster. Verneforslaget for Storøysundet – Sælabonn naturreservat er på 5 736 dekar.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende våtmarksområde av stor økologisk betydning for plante- og dyreliv. Området har særskilt verdi i form av svært store forekomster av naturtypen evjer, bukter og viker, med høy biologisk produksjon og et rikt biologisk mangfold, samt store, grunne våtmarker som er viktige raste- og næringsområder for våtmarksfugler under trekk. De grunne våtmarksområdene i vikene på nordsiden av Storøysundet tilhører naturtypen bukter, evjer og viker, og disse er sjeldne i nasjonal sammenheng på grunn av størrelsen. De grunne arealene i Sælabonn og Storøysund er viktige næringsområder for våtmarksfugl som vadere og andefugler gjennom store deler av året, og de vegetasjonsrike vikene er hekkeområde for et stort antall våtmarksfugler. Her er også registrert en rekke rødlistede plantearter. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus Landområdene er i hovedsak LNF-område uten bestemmelser om spredt utbygging. I Svendsrudvika er det et lite boligområde som strekker seg ned til stranda, så vidt innenfor verneforslaget. Bebyggelsen ligger utenfor verneforslaget. Skogen innerst i Sælabonn er definert som klimabelte. De to store vikene Svarstadvika og Sælabonn er LNF-område hvor naturvern er dominerende, mens resten av vannarealet er vannareal for allmenn flerbruk.

Stranden på Storøya er LNF-område hvor friluftsliv er dominerende.

Verneforslaget grenser inntil følgende naturreservater: Ullerntangen naturreservat, geologi Lemostangen naturreservat, geologi Vinterguten naturreservat, geologi

Inngrepstatus Det ligger flere vann- og avløpsledninger samt høyspentkabel i fjorden i området Sælabonn-Storøysundet. På nordsiden av storøysund ligger en rekke landbrukseiendommer med dyrket mark ned mot fjorden. Noen spredte bolighus og hytter ligger langs stranda. En rekke kanaler er gravd ut i de grunne vikene for vanningsanlegg og båtferdsel. Det ligger en fellesbrygge i Svendsrudvika, og pumpehus for vanningsanlegg innerst i kanalen. I Storøysundet er det stor trafikk av småbåter.

Lokale og sentrale høringsuttalelser Generelt og avgrensing

Hole kommune mener at størsteparten av Storøysundet og ytre deler av Sælabonn bør tas ut av planen, eventuelt vernes som kulturlandskapsvern.

33

Norsk Ornitologisk Forening mener dette er et betydningsfullt område med store naturverdier som bør vernes. Deler av stranda beites og gir leveområde for flere våtmarksarter. I område uten beitedyr og med kratt og ungskog, for eksempel i østre del av Svendrudvika, bør det gjennomføres hogst av kratt for å holde arealene mer åpne. Samtidig bør skogområder med innslag av døde og døende trær forbli urørt. Avfall som er dumpet bak pumpehuset i Svendsrudvika bør fjernes.

Innspill fra samtlige grunneiere i området Sælabonn:

Det er flere feil i beskrivelsen av dette området, særlig at området fremstilles som et urørt brakkland uten nevneverdig aktivitet. Her har vært stor aktivitet opp gjennom tidene. Det stemmer heller ikke at det har vært beitemarker og at det fryser seint til. Dette er ikke riktig og bør rettes opp. Svendsrudvika har fra langt tilbake i tid vært det naturlige tilgangsstedet til fjorden, og et viktig trafikknutepunkt. Området har også vært og er svært viktig for rekreasjon.

Grunneier Kurt Wand påpeker også ovenfor nevnte feil i beskrivelsen av Sælabonn. Wand er opptatt av befolkningens bruk av området og spør om ikke området skal kunne brukes til bading, kjøring av skiløype, båtrekreasjon, aktiviteter på isen. Det er ingen uvettig båtkjøring her. Foreslår at vannkanten brukes som grense i hele Svendsrudvika og at skiløypa skal kunne kjøres uten søknad.

Flere, blant andre grunneiere Sissel og Lars Lander Dæhli mener at vannlinjen kan brukes som grense i hele området.

Grunneier John Fekjær har på sin eiendom tre odder med viker mellom, og sier det ikke er lange sivbevokste grunner her, og heller ikke er observert hekking. Han ber om at det strandarealet blir tatt ut av verneplanen. Han mener det bør ligge til rette for flerbruk i området rundt Fekjærstranda, og har planer om å etablere campingplass.

Grunneiere Eirik Nørgaard og Sindre Nørgaard ønsker at området rundt Sundland på Storøya tas ut pga nåværende og historisk bruk. Der ligger to brygger som er i bruk, og de har planer om å bringe området tilbake til sin opprinnelige form, med strand og fergebrygge. De er redde for at området vil gro igjen ved et vern. Er opptatt av at en fortsatt skal kunne bruke området rundt Storøya til jakt, fiske og rekreasjon. Kjøring på isen bør kunne foregå, bl.a. tømmerkjøring til øyene. Det bør også kunne kjøres skispor på isen.

Grunneier Ole Moe mener kanalen inn til brygga i Svendsrudvika har svært stor betydning for mange. Det er viktig at den kan brukes og vedlikeholdes uten for mye byråkrati. Grensa for reservatet bør flyttes slik at bryggeområdet og jordvollen på østsiden av kanalen faller utenfor. Dagens bruk er ikke i konflikt med verneverdiene, og verneplanen er derfor unødvendig. Den vil bare bidra til å kriminalisere det enkle friluftslivet.

Grunneiere Ronny og Anne Kristoffersen har en fritidseiendom med tinglyst strandrett, båtfeste og fiskerett. De mener biotopvernområde passer bedre, da naturreservat i for stor grad går på bekostning av de store brukerinteressene i området. Viser til at vannstanden har endret seg slik at det er flere tiår siden den gikk så høyt som tegnet på kartet. De har nå plen der det før var myr. Viktig for dem å kunne bruke og vedlikeholde plen, molo, båtfeste og brygge, og kunne bruke båt på fjorden.

Grunneiere Marta Borge har fritidseiendom i Svarstadvika og sier de har gamle rettigheter til båtstø og båtopplag på Roterud gårds grunn. De har båten liggende i vannkanten om sommeren og drar den opp på land om vinteren. Videre rydder de kratt for utsikt til vannet, og ønsker å fortsette med det også i fremtiden. Foreslår endring i grensa slik at noe av arealet nærmest hytta tas ut av verneforslaget.

Grunneier Asle Løchsen påpeker at verneforslaget i Fekjærvika inkluderer hageareal hos dem og naboene. Foreslår at tomtegrensa brukes som vernegrense, og ønsker å holde vegetasjonen nede i vika og på kanalkantene.

Landbruk

Grunneiere Ole Petter og Hans Gomnæs mener at beitemarker ikke må innlemmes i verneområdet, da det er en mangelvare i området. Skogsdriften deres er skånsom, og de krever å fortsatt kunne drifte skogen.

34

Hole kommune mener drivverdig skog ikke bør tas inn i verneområdet. I så fall bør det være klare regler for erstatning.

Grunneier Torbjørn Gjermundbo og Marie Berg Gjermundbo mener at beitemarka på Berg gård må betraktes som dyrka mark og bør tas ut av verneplanen. Grensa bør gå i vannkanten. Det er viktig å bevare område for matproduksjon. På beitet må de kunne bruke kunstgjødsel og vedlikeholde vanningsanlegg og dreneringsgrøfter, helst uten søknad. Ved vern vil området sannsynligvis bli gjengrodd, og en mister muligheten for vedhogst. Ønsker å kunne frakte båt med traktor over beitet ned til vannkanten.

Uttale fra samtlige grunneiere i Sælabonn: Landbruket er en presset næring, og dersom husdyrdriften må legges ned, er det et stort tap for landskap og miljø. Skogsdriften er skånsom mot flora og fauna. Området må kunne benyttes til beitemark uavhengig av om det beites nå.

Grunneier Christian Ullern ønsker å rydde kratt på vestsiden av Ullerntangen. På grunn av vasspest og lignende er det stadig behov for å rengjøre sugeventilen på vanningsanlegget. Ullern ønsker å sette ut en leider langs vannledningen, ca 6 meter for å komme lettere til og renske silen.

Grunneier John Fekjær har behov for å mudre vanningskanal for jordbruksdriften. Ønsker at strandarealene kan brukes til beite for storfe.

Grunneiere Anders og Inger Bye har et skogstykke på Roligheten der det ikke er veiforbindelse, og de ønsker mulighet for å frakte tømmer og annet utstyr over isen uten å måtte søke. Vanskelige isforhold gjør at det er vanskelig å beregne tidspunkt for kjøring. Foreslår at vernegrensa går i høyeste regulerte vannstand. De har to båtplasser i Rolighet og ønsker at det blir registrert. Der er også innmarksbeite som blir gjødslet hvert år. For å ha et samlingssted, ønsker de å få en registrert bålplass. Innerst i Sælabonn er det drivverdig furuskog som må holdes utenfor verneområdet. Ønsker å kunne skjøtte vegetasjonen for å stanse gjengroingen. Bye påpeker at det i Sælabonn er liten menneskelig aktivitet og lite båttrafikk og ikke noe tyder på at det er noen trusler mot vegetasjon og fugleliv. Vern har derfor ingen hensikt.

Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m

Mange er opptatt av at det må være generelt tillatt å bruke og vedlikeholde brygge, kanaler inn til bryggene og rennekantene langs kanalene. Hole kommune, fellesuttale fra alle grunneiere i Sælabonn, grunneiere i Svarstadvika/Nøstredt, Svendsrud Vel bryggeforening, Sissel og Lars Lander Dæhli, Kurt Wand, Ole Moe.

Innspill fra samtlige grunneiere i området Sælabonn: Reguleringstiltak har ført til sterk gjengroing, og beboerne er redde for at verneplanen skal forsterke denne prosessen. Kanalene inn til brygger og båtplasser har ikke redusert de grunne våtmarkene slik det beskrives i høringsforslaget, men tvert imot bidratt til å øke den. Bruk av kanalene og tilgangen til fjorden er av meget stor betydning for innbyggerne, og en beslaglegging av disse vil forsterke følelsen av overgrep. Alle båtplassene ved Svendsrudbrygga er opptatt, og det er stort press på de få tilgjengelige båtplassene i området. Kanalene er derfor viktige for å komme inn til egen brygge med båtene. Grunneierne ønsker primært ikke at området vernes. Dersom vern gjennomføres, har de følgende krav: Hogst og skjøtsel av skog og vedlikehold av kanaler og bryggeanlegg må kunne utføres av grunneier uten foregående søknad. Vernebestemmelsene må vurderes hvert 10. år. Kostnader må bli dekket, og forringelse av tomteverdi pga endret utsyn til fjorden må kompenseres.

Svendsrud Vel bryggeforening understreker verdien av brygga og mener det er viktig at driften av anlegget blir så enkel som mulig.

Grunneiere i Svarstadvika/Nøstret mener det må være mulig å kunne holde vegetasjonen nede for å beholde utsikt mot fjorden. Det må også fortsatt kunne mudres i båthavna og båtrenna for å opprettholde nåværende bruk. Påpeker at tegnforklaring på kartet og teksten i verneplanen ikke stemmer overens vedrørende bruk av motorbåt. Opplag av båter må være tillatt ved eksisterende båthavn. Positive til verneplanen og mener eksisterende bruk har bygget opp under verneverdiene.

35

Grunneier Svein Bye Woldstad mener det er svært viktig at strandområdet i Sælabonn blir skjøttet slik at det ikke gror igjen. Han mener at vern vil gjøre at eiendommenes verdi vil synke betraktelig fordi utsikten forsvinner og tilgangen til fjorden begrenses.


Hole kommune foreslår at sonene med motorferdselsforbud i Tyrifjorden tas ut.

Svendsrud Vel bryggeforening mener det er viktig at motorferdsel ned til brygga er tillatt. Forslag til ny § 5 pkt 3: ”I sone A som er avmerket på vernekartet, er bruk av motorbåt bare tillatt for grunneier og andre med godkjent brygge eller båtfeste og i forbindelse med lovlig fiske i gruntvannsområdene i Svendsrudvika, ..” Derav følger at ferdselen i resten av verneområdet er tillatt med de begrensinger som er gitt i de øvrige punktene i § 5. Utskifting av bryggekonstruksjonen innenfor nåværende omfang bør kunne gjøres uten dispensasjon.

Terje Steinsæther, Kjell Sundøen påpeker at formuleringen i § 5 nr 3 kan tolkes som at kun grunneier eller personer med brygge eller båtfeste har rett til å fiske i det aktuelle området. Dette bør endres. En privatisering av fiskerett i verneplanen kan ikke aksepteres. Både garnfiske etter brasme og krepsefiske foregår i disse områdene.

Terje Steinsæther mener forbud mot bruk av modellfly på isen virker meningsløst i forhold til verneformålet.

Svendsrud barnehage påpeker hvor viktig arbeidet med barn og båtliv er, og de håper tilbudet kan fortsette selv om området blir vernet.

Grunneier Ivar Lilleløkken har hytte ved Nøsteret og lurer på hvordan verneplanen påvirker muligheten for å kjøre båt.

Friluftsliv, jakt og fiske Hole kommune mener det bør vurderes om Sandstranda skal kunne opparbeides til rekreasjon.

Svendsrud Vel bryggeforening ønsker å beholde badeflåte med stupetårn i Sone A.


Fylkesmannens kommentar Generelt

Fylkesmannen ser at de forholdene grunneierne i Sælabonn påpeker har blitt feil i beskrivelsen i høringsutkastet. I dette ormådet er det mindre inngrep og tekniske installasjoner enn det stort sett er ellers langs Tyrifjorden. Men lokalt har området vært i utstrakt bruk, og dette burde kommet bedre frem.

Avgrensing

Dette er et viktig beiteområde for fugl vår og høst, og samlingssted for svaner om høsten etter at isen har lagt seg på Steinsfjorden. De viktigste områdene er vikene i Sælabonn og Fekjærvika/Evja, men det er også en del fugl i Storøysundet. Området kvalifiserer for vern som naturreservat, det er ikke bare et fugleområde, men en viktig naturtype som er forholdsvis lite påvirket. På Storøya er det inkludert landareal i to viker, kun siv og krattvegetasjon. Fylkesmannen tilrår at Storøysundet samt strandlinje på Storøya tas med.

Store deler av verneforslaget har grense som følger vannlinjen. Fylkesmannen ønsker å ha med noe kantsone der det er mulig, og i Sælabonn ligger det til rette for å inkludere en kantsone fordi det er forholdsvis lite tekniske inngrep i strandsonen. Fylkesmannen mener likevel det kan tas ut noe areal

36

nær boliger eller der området er svært brukspreget. Foreslår å ta ut skogarealer innerst i Sælabonn som er preget av bruk og tilrettelegging. Vierkratt og sump inkluderes i verneforslaget, også kanaler og kanalkanter. Bryggene og kanalene stikker langt ut i fjorden og det er ikke ønskelig å ta disse ut av verneforslaget, heller ikke arealet rundt fellesbrygga. Forskrift og forvaltningsplan kan åpne for bruk, vedlikehold og skjøtsel av kanaler og rennekanter.

Fylkesmannen har vurdert flere konkrete forslag om å ta ut areal nær bolighus og fritidshus i Svarstadvika, Sælabonn og Fekjærvika, og strandareal i Fekjærvika og på Sundland på Storøya. Det ligger flere bolighus og fritidsboliger ved stranda, nær foreslått vernegrense. Fylkesmannen mener at foreslått grense i hovedsak ikke vil være til noen stor ulempe. Det er grunvannsområde utenfor vikene lengst øst i Fekjærvika, og Fylkesmannen anser dette arealet som en naturlig del av verneforslaget. Rødlistede plantearter og fuglearter har tilhold i Fekjærvika. Vernegrensa er foreslått i vannkanten, og det gir trolig ikke store ulemper for eiendommen. På Storøya er det stor aktivitet og mange fritidsboliger på den andre siden av øya og inne på land. Fylkemannen mener det bør holdes mer urørt på utsiden, og tilrår at foreslått grense beholdes. Ved fritidsbolig hos Løchsen i Fekjærvika tilrår Fylkesmannen en mindre justering for å ta ut innegjerdet hageareal med plen.

Landbruk

Se kommentarer under forskrifter generelt angående beite, vanningsanlegg og grøfteanlegg, skogsdrift og leider for rensking av vanningsanlegg.

Beitemarka ved Berg er en viktig bekkasin-lokalitet i våtmarkssystemet. Fylkesmannen ønsker å inkludere den delen av beiteområdet som ligger nærmest vannet, men er enig i at grensa kan flyttes nedenfor den tørre bakken på Berg. Vernegrensa vil da gå innerst i kanalen, og transport av båt ned til fjorden vil kunne foregå utenfor verneområdet. Ved Roligheten er Evangelieholmen inkludert, og noen dekar landareal som brukes til beite. Fylkesmannen mener vern er forenlig med dagens bruk og tilrår å holde på grensa fra høringen.

I verneforslaget er det inkludert svært lite produktiv skog. Skog i tilknytning til våtmarker har en verdi særlig for hullrugende fugler og andre arter som er knyttet til kantvegetasjon. Store gamle trær er viktige for dette formålet, derfor er noen mindre arealer med stor skog også inkludert i de nye forslagene. Ordinær skogsdrift vurderes ikke som aktuelt.

Fylkesmannen foreslår nytt punkt i forskriften, § 6: Bestemmelsene er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel på isen og på frossen eller snødekt mark i forbindelse med skogsdrift på Rolighet eller på øyene i fjorden.


Se kommentarer under forskrifter generelt angående brygger og båtopplag, kanaler, vegetasjonsrydding.

Forskriftene åpner for å rydde 2 dekar rundt bygninger i Nordre Tyrifjorden NR. Det er ikke tatt inn i forskriften for Storøysundet/Sælabonn, men her er det bolighus og fritidshus nær grensa. Fylkesmannen tilrår derfor at samme punkt tas inn i forskriften for Storøysundet Sælabonn.


Fylkesmannen foreslår at forskriften § 5 nr. 3 omskrives i tråd med forslaget fra Svendsrud Vel bryggeforening for at teksten skal være mer presis.

I Sælabonn og vikene rundt Bjørketangen er det grunt og lite båttrafikk. Av hensyn til fuglelivet mener Fylkesmannen det er riktig å fastholde motorferdselsforbud her. Fuglelivet i disse områdene er knyttet til både trekk- og hekketidene, og forbudet bør derfor ikke tidsbegrenses kun til hekketiden. Det er gjort unntak for ferdsel i forbindelse med lovlig fiske, og for grunneiere og andre som har godkjent båtbrygge eller båtplass, se under forskrifter generelt. Svendsrud barnehage sin satsing på båtliv og

37

naturopplevelser anser Fylkesmannen som en svært positiv bruk av fjorden, og et viktig bidrag til å spre kunnskap og holdninger for å ta vare på naturverdiene.


Forvaltningsplanen skal vurdere mulighet for bålplasser og kartfeste disse.

I sone A er motorferdsel regulert, men ikke annen ferdsel. Eksisterende stupetårn kan derfor beholdes og benyttes.

Fylkesmannen foreslår at muligheten for å rydde og prearere skiløyper tas inn i forskriften, § 7.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. § 4 nr. 7: Ryddesonen langs dyrka mark økes til 5 meter. Nytt punkt § 4 nr. 8: Bestemmelene er ikke til hinder for: Bruk og vedlikehold av bygninger. Rydding av vegetasjon inntil 2 dekar rundt bygningen. Nytt punkt § 5 nr. 3: Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt. Endring for å gjøre teksten med presis i § 5 nr 4: I sone A som er avmerket på kartet er bruk av motorbåt bare tillatt for grunneier og andre…. Nytt punkt § 6 nr. 6: Nødvendig motorferdsel på isen og på frossen eller snødekt mark i forbindelse med skogsdrift på Rolighet eller på øyene i fjorden. (Var tidligere søknadspliktig, § 7 nr. 9) Tilføyelse i § 7 nr. 8: Rydding, merking og tilrettelegging av stier og skiløyper samt preparering av skiløyper i henhold til forvaltningsplanen Nytt punkt 7 nr. 9: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. Tilføyelse i § 7 nr. 10; mulighet for motorferdsel i f.m. etablering av nye vanningsanlegg eller grøfteanlegg.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Storøysundet - Sælabonn vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

38

Nr 3. Steinsfjorden biotopvernområde, Ringerike og Hole kommune Steinsfjorden er den nordøstlige armen av Tyrifjorden. Steinsfjorden ligger på samme nivå som Tyrifjorden, men det er liten vannutskifting på grunn av veifyllingen over Kroksund. Som følge av kalkrik berggrunn og tilførsel av næringsstoffer fra landbruk og bebyggelse er Steinsfjorden eutrof til mesotrof. Fjorden er omgitt av landbruk, tettsteder og veger, og i sommerhalvåret er det et yrende båtliv på fjorden. Verneforslaget omfatter de grunne områdene i en stripe langs den vestlige og nordlige kanten av fjorden, og et mindre areal i sørøst som er adskilt fra resten til sammen 3 645 dekar.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med biotopvernområdet er å bevare et viktig nærings- og oppholdsområde for våtmarksfugl. Steinsfjorden har særskilt betydning som nærings- og oppholdsområde for knoppsvane, sangsvane, toppand, stokkand, brunnakke, krikkand og sothøne. Biotopvernområdet består av grunne, næringsrike vannarealer og sumpmarker som er viktige for rastende våtmarksfugl. Fjorden har svært rike forekomster av vannvegetasjon, og huser Norges største og viktigste forekomst av edelkreps. Steinsfjorden er svært mye benyttet av våtmarksfugler gjennom hele den isfrie delen av året. Årsaken er at den grunne og næringsrike innsjøen gir mye næring for mange andefugler. I tillegg er det de fleste år hekkekolonier av måker og terner på holmer og skjær. Disse er foreslått som egne biotopvernområder for hekkende fugl. I tillegg er Steinsvika foreslått som eget naturreservat. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus Hole kommune: Ved Sundvollen er landarealet LNF-område samt et areal regulert til friluftsområde. Noen av øyene i fjorden er friområde, andre er LNF-område. Innerst i Vik er det vegareal langs fjorden, videre nordover er det park/turveg og nåværende og fremtidig boligområde. Videre nordover er det LNF-område.

Ringerike kommune: Alt ned til stranda er LNF-område med unntak av Åsatangen der det er et nåværende friområde.

Inngrepstatus Tettstedene Sundvollen, Vik og Åsa ligger nær inntil Steinsfjorden. Langs stranda er det ellers en blanding av bolighus, fritidsboliger og noe landbruk. Det er mange private brygger, båtplasser og båtbøyer langs stranda, og det er fellesbrygger ved Vik og på Åsa. Ved Høyenhallstranda er det opparbeidet badeplass og båtutsettingsplass, og det er badeplass på Åsatangen og Grantopp ved Åsa. Ved Sundvollen er det et tilrettelagt friluftsområde.

Lokale høringsuttalelser

Forholdet til kommunedelplan for Steinsfjorden

Ringerike og Hole kommune mener at et vedtak om vern i Steinsfjorden må utsettes til avklaring av kommunedelplanen, juni 2013. Buskerud Bondelag støtter kommunedelplanen for Steinsfjorden som et alternativ til vern og ber Fylkesmannen om å gjøre det samme. Grunneiere Ingrid og Frederik Skarstein mener at kommunedelplan for Steinsfjorden bør utarbeides parallelt med verneplanen. Fjorden er sterkt menneskepåvirket og bør være gjenstand for en helhetlig planlegging.

39

Generelt, avgrensning

Hole kommune påpeker at grensen ved Sundvollstranda må endres slik at utvikling av stranda skal kunne skje i samsvar med vedtatt kommuneplan. De har ønsker om å utvikle området for eksempel med badestrand.

Norsk Ornitologisk Forening mener det er viktig med vern etter naturmangfoldloven i Steinsfjorden, som er en svært viktig del av våtmarkssystemet. NOF har liten tillit til at kommunene klarer å ha en god nok forvaltning. I tillegg til forringelser gjennom kommunal forvaltning, er det gjort utallige ulovlige inngrep som kommunene ikke har reagert på. NOF mener det burde vært inkludert større områder i den sørlige delen av Steinsfjorden og ved Vik.

Åsa Vel understreker områdets betydning for friluftslivet og ber om at det blir gjort en helhetsvurdering der menneskene ikke kommer dårligere ut enn fuglene. Velet ber om at Grantopp i Åsa unntas fra verneområdet da det er regulert til badeplass og utsettings-sted for båter, og forutsetter at Åsatangen med båtbrygge ligger utenfor.

Åsa Vel og flere grunneiere i Åsa mener grensa for verneområdet bør legges i vannkanten og er redde for begrensninger på bruk av eiendommene. Christina Ege, Bjørn og Elsa Sætre Gjulem og Kåre Groven påpeker at det foreslåtte verneområdet går inn i hagene, og de ønsker ikke restriksjoner på bruken.

Flere innspill til grensea under Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m. nedenfor.

Bebyggelse, brygger, gjengroing m.m

Åsa Vel og flere grunneiere i Åsa peker på hvor viktig det er å kunne vedlikeholde kanalene som er benyttet til båtferdsel, og de understreker områdets betydning for rekreasjon og fiske.

Grunneier Einar Marstrander går imot Steinsfjorden biotopvernområde. Han påpeker at 80 hytteeiere på Lore har tinglyst båtstørett, og det vil bli behov for småbåthavn hvis vern gir restriksjoner på å ha båt liggende på stranda. Det er viktig at beboere og hytteeiere kan rydde kratt og få utsikt. Uttaler også at åkervanningsanlegget må kunne vedlikeholdes.

Sentrale høringsuttalelser Kraftledninger Statnett har en ledning i Åsa som krysser det foreslåtte biotopvernområdet, og to master står på grensa til verneforslaget. Ledningen kan være aktuell for oppgradering og ombygging, og dette kan bli problematisk ved et eventuelt vern.


Forholdet til kommunedelplan for Steinsfjorden

Et vern etter naturmangfoldloven har sin styrke i at vedtaket skal gjelde for svært lang tid, mens et vedtak etter plan- og bygningsloven lettere kan endres. Fylkemannen har likevel støttet kommunene i å utarbeide en kommunedelplan for Steinsfjorden og Kroksund som tar opp i seg de naturkvalitetene som har kommet frem i verneprosessen. En slik plan kan omfatte også de sterkt påvirkede arealene rundt fjorden, og den kan ta opp viktige tema for befolkningen som friluftsliv og tilrettelegging. Status for kommunedelplanen i november 2011 er at Hole kommune akkurat har meldt oppstart av planarbeid, og planprogram er lagt ut på høring. Ringerike følger litt etter. Fylkesmannen mener at kommunedelplanen kan være et godt alternativ til områdevern. Planprogrammet er et godt

40

utgangspunkt for å kunne sikre naturverdiene, men planen har kommet for kort til at vi kan vurdere hvordan naturverdiene vil bli ivaretatt. Fylkesmannen oversender forslag om vern av Steinsfjorden som biotopvernområde, men anbefaler overordna myndigheter å vente med et eventuelt vern av Steinsfjorden til 30. juni 2013. Da skal kommunedelplan for Steinsfjorden være ferdig. Dersom kommunedelplanen ivaretar de naturkvalitetene som har kommet fram i verneprosessen, vil Fylkesmannen anbefale at forslagene til biotopvern i Steinsfjorden blir avløst av kommunedelplanen.

Generelt, avgrensning

Ved Sundvollen går den foreslåtte vernegrensa i vannkanten, og Fylkesmannen ser ikke at det er konflikter i forhold til reguleringsbestemmelsene for friluftsområdet. Dette er et område med rikt fugleliv, og Fylkesmannen tilrår at den foreslåtte grensa beholdes.

Ved Åsa er noe landareal innenfor takrørbeltet inkludert. Dette er bolignære areal som er preget av bruk og bearbeiding, og Fylkesmannen foreslår å flytte grensa ut til vannlinja.

Ved Åsatangen er det friområde tilrettelagt med badeplass og fellesbrygge. Dette arealet kan tas ut ved en mindre grensejustering, uten at vi mister store verneverdier, og Fylkesmannen foreslår en slik endring. Grantopp ligger midt inne i forslaget. Grensa følger vannkanten, så Fylkesmannen mener det ikke vil gi ulemper og tilrår at foreslått grense beholdes.

Fylkesmannen er enig i at det er viktige fugleområder i den sørlige delen av Steinsfjorden som ikke er inkludert i verneforslaget. Her er imidlertid brukerinteressene vurdert som så store at området egner seg bedre for forvaltning etter plan- og bygningsloven.

Bebyggelse, brygger, båtplasser, gjengroing

Rydding av vegetasjon er søknadspliktig. I Åsa blir kanalene i hovedsak ryddet manuelt uten behov for oppmudring. Det kan gis flerårige tillatelser til slik rydding.

Ved Lore er grensa foreslått i vannkanten, og båter som er trukket opp på land er utenfor verneforslaget. Det er ikke forbud mot båtopplag i forslaget til forskrift for Steinsfjorden. Ved en feil er det likevel tatt inn unntak for båtopplag på egen eiendom i § 4, og Fylkesmannen anbefaler å ta dette punktet ut.

Åkervanningsanlegg; se under forskrifter generelt, kap 9.6.

Kraftledninger

Statnetts ledning går over det foreslåtte verneområdet, med master like utenfor grensa. Fylkesmannen mener at foreslått forskrift gir Statnett nødvendig handlingsrom.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. § 3 nr. 2 omskrives til: Bruk av skytevåpen er kun tillatt på islagte områder. § 4 nr. 6 tas ut: Opplag av båt på egen eiendom eller i henhold til tinglyst båtrett. Nytt punkt § 5 nr. 3: Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt. Nye punkt i § 7:

11.Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. 12.Etablering av varmepumpe til fjorden. 13.Etablering av ny fellesbrygge til erstatning for eksisterende spredte brygger, båtfester og moringer. 14.Motorferdsel for punktene § 7 nr 11, 12 og 13.

41

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Steinsfjorden vernes som biotopvernområde, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

42

Nr 4. Steinsvika naturreservat, Hole kommune Steinsvika ligger på vestsiden av Steinsfjorden og hører til naturtypen evjer, bukter og viker. Det er ei grunn vik med høy biologisk produksjon og rikt fugleliv. På land er det ytterst fukteng og starrsump, på tørrere arealer har det vokst til med vier- og seljekratt. Disse arealene er tilbakeført til beite de senere år. Steinssletta er valgt ut som nasjonalt kulturlandskap, og beiting er en del av skjøtselen. Naturreservatet omfatter kun vannareal, og vannkanten er grense mellom det foreslåtte naturreservatet og Steinssletta kulturlandskap. Denne avgrensningen er gjort av praktiske grunner knyttet til det utvalgte kulturlandskapet. Også på land er det svært store vernverdier med kulturpåvirket strandeng, vierkratt og hekke-, raste- og beiteområde for en rekke våtmarksfugler. Verneforslaget er på 196 dekar.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et våtmarksområde med særskilt betydning for biologisk mangfold og et svært rikt plante- og dyreliv. Steinsvika har særlig stor betydning som raste- og næringsområde for et stort antall våtmarksfugler. Reservatet omfatter ei grunn og produktiv vik. Steinsvika har et stort antall vadere og andre våtmarksfugler som raster under vår- og høsttrekk. I Steinsfjorden er det bare Steinsvika som har gode forhold for vadere, med eksponerte mudderbanke på lav vannstand. Steinsvika er den viktigste enkeltlokaliteten for våtmarksfugler i hele våtmarkssystemet. Strandengene og vier- og seljekrattet på land inn til dyrkamarka er viktige nærings- og hekkelokaliteter for en rekke ulike fuglearter. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus LNF-område der naturvern er dominerende.

Inngrepstatus Det ligger et badehus på vestsiden av Steinsvika med brygge utenfor. På begge sider av vika er det noen båtplasser. Vika er gjerdet inn og benyttes til beite. Det er gravd en kanal fra litt ut i vika og inn til dyrka mark for å få vann inn til pumpehus og vanningsanlegg.

Lokale høringsuttalelser Grense for reservatet og forholdet til Steinssletta kulturlandskap

Hole kommune og Steinsvika Utmarkslag og berørte grunneiere anbefaler at verneforslaget reduseres slik at det ikke kommer i konflikt med Steinssletta kulturlandskap. Der er det gjort skriftlig avtale med grunneierne om forvaltningen. De mener området er godt nok sikret og vil aldri bli nedbygd, men dersom et sterkere vern er ønsket, kan det gjøres avtale med den enkelte grunneier.

Naturvernforbundet i Buskerud mener at det foreslåtte naturreservatet i Steinsvika bør utvides, selv om deler av området nå er tatt i bruk som beite.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) påpeker at Steinsvika er den viktigste vannfugllokaliteten i Tyrifjorden-området. NOF mener det er uheldig at store deler av landarealet i Steinsvika utelatt, ønsker ikke at det unike området deles opp i to små forvaltningsenheter. De anbefaler at det tas med areal helt nord til jordekanten. De mener det bør tas med vannareal sør til Småøyene.

Steinsvika Utmarkslag foreslår at arealet sør for kalkovnstangen på vestsiden av vika tas ut. Denne vika brukes ikke til hekking, men det er mye menneskelig aktivitet og tilrettelegging.

43

Avgrensing

Ingrid og Frederik Skarstein og Katrine og Alf Næstvold er grunneiere helt sør i Steinsvika NR. De er positive til vern, men foreslår å flytte grensa for Steinsvika NR 100 m nordover slik at vika deres kommer utenfor reservatet, og blir liggende i biotopvernområdet. Der har de båthus og brygge, og etablerer skøytebane om vinteren ved bruk av traktor.

Landbruk, båtbruk og jakt

Steinsvika Utmarkslag, Harald Hurum og Helge Bihli er opptatt av å kunne vedlikeholde kanalen inn til vanningsanlegget. Mudring bør være tillatt uten søknad, eventuelt må en søknadsbehandling ikke ta for lang tid, for eksempel maks 14 dager. Harald Hurum og Helge Bihli ønsker også å kunne vedlikeholde gjerder og renske grøfteløp og uten søknad eller meldeplikt. De understreker at det må være lov å bruke eksisterende båtplass, og ønsker mulighet for å kjøre båten ned til vannet med traktor og henger over beitearealet.

Steinsvika Utmarkslag mener det må kunne jaktes på kanadagås etter søknad, dette er ingen trussel mot verneverdiene.

Siden arealet er så lite, mener Norsk Ornitologisk Forening at jaktforbud er helt nødvendig. Det bør også etableres en jaktfri sone utenfor reservatet. Båttrafikken inn i vika er forstyrrende for fuglelivet, det er særlig noe forstyrrelse i f.m. forbindelse med fiske.


Fylkesmannens kommentar Grense for reservatet og forholdet til Steinssletta kulturlandskap Steinsvika (både vann- og landområdene) er et av de viktigste enkeltområdene i verneplanen. Det er en grunn og næringsrik vik med et stort sumpområde innenfor, som gir næring for en rekke ender, svaner, gjess, vadere, dykkere og riksefugler. Steinsvika er den lokaliteten med størst mangfold av våtmarksfugler i hele våtmarkssystemet. En rekke rødlistede fuglearter benytter området til hekking eller næringssøk. Fugletellingene viser at et svært høyt antall fugl benytter området i forhold til vikas beskjedne areal. Steinsvika ligger inn mot Steinssletta, som er utvalgt som nasjonalt kulturlandskap. Her er det fastsatt bestemmelser med målsetting å bevare og fremme kulturlandskapet, og det er inngått avtaler med grunneierne om forvaltningen. Fylkesmannen ser ikke noen stor konflikt mellom de to forvaltningsregimene, men ønsker likevel ikke å ha overlappende areal med to ulike hovedformål. Fylkesmannen tilrår at vernegrensa legges slik at den går i vannlinjen. Da vil vannarealet vernes som naturreservat, mens landarealet forvaltes som kulturlandskap. I vurderingen er det lagt avgjørende vekt på at arealet i dag er en del av et statlig utvalgt kulturlandskap. Dette gir en trygghet også for forvaltningen av det biologiske mangfoldet. Fylkesmannen mener derfor at de viktige biologiske verdiene kan ivaretas gjennom kulturlandskapsprosjektet. Landbruks- og matdepartementet ønsker i kulturlandskapsprosjektet å gjenskape raste-, beite- og hekkeplasser for fugl knyttet til strandeng, og dette var en viktig del av begrunnelsen for å velge skjøtsel i Steinsvika som første hovedprosjekt. I Steinsvika er det nå ryddet vegetasjon og gjenopptatt beite etter et opphold siden 1950-åra. Fylkesmannen forutsetter et nært samarbeid mellom grunneiere, miljøvernforvaltningen og landbruksforvaltningen om skjøtsel og forvaltning av kulturlandskapet i Steinsvika. Det forutsettes også at dagens praksis med registrering av både fugl og vegetasjon videreføres gjennom

44

kulturlandskapsprosjektet. Dette kan gi nyttig kunnskap om ulike fuglearters preferanser med hensyn til vegetasjon og skjøtsel. Dersom kulturlandskapsprosjektet på et senere tidspunkt skulle avsluttes eller det viser seg at naturverdiene ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, vil Fylkesmannen vurdere å anbefale en utvidelse av reservatet. Avgrensing

Vika som er inkludert lengst sørvest i verneforslaget er ikke en naturlig del av våtmarksområdet i Steinsvika, og Fylkesmannen tilrår at grensa flyttes litt nordover slik at den blir liggende utenfor.

Landbruk, båtbruk og jakt

Se kap 9.6 for generelle kommentarer til forskriftene vedrørende jakt, fiske, båttrafikk, grøfter og åkervanningsanlegg. Det vil være behov for å mudre også ut i naturreservatet, se under forskrifter generelt.

Eksisterende båtplasser kan videreføres. Motorisert ferdsel for frakt av båt ned til vika vil skje på beitet og utenfor det foreslåtte reservatet.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. En del endringer i forskriften foreslås fordi verneofrslaget nå kun omfatter vann- og strandarealer. § 1: Hekkeområder tas ut av verneformålet § 3 nr. 4: Teltleier tas ut § 3 nr. 5 tas ut: Teltslagning, plassering av husbåt og oppsetting av kamuflasjeinnretninger er forbudt. § 3 nr. 7 tas ut: Bålbrenning er ikke tillatt, utenom godkjente, merkede bålplasser i ht forvaltningsplan. § 4 nr. 3 endres: Tradisjonell slått tas ut. § 4 nr. 6 tas ut: Fjerning av skog og kratt som er til sjenanse for jordbruket i en sone på 3 meter langs grensen mot dyrket mark. Ny § 5 nr. 3 Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt. § 6 nr. 1 endres i forhold til punkt som er tatt ut. § 6 nr. 3 tas ut. § 7 nr. 2 omskrives: Beitetiltak, herunder oppsetting av gjerde etter retningslinjer i forvaltningsplan Ny § 7 nr. 7: Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. Gammel § 7 nr. 7 tas ut: Rydding, merking og tilrettelegging av stier i henhold til forvaltningsplanen.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Steinsvika vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

45

Nr 5. Søndre Tyrifjorden naturreservat, Modum og Ringerike kommune Dette verneforslaget omfatter de grunne delene sørvest i Tyrifjorden, fra Nakkerud helt sør i Ringerike og nesten sør til Vikersund i Modum. Fuglelivet i den sørvestlige delen av Tyrifjorden og Bergsjø har vært fredet siden 1954. Verneforslaget for Søndre Tyrifjorden omfatter den nordligste delen av dette fredningsområdet, og inkluderer i tillegg de grunne arealene videre nordover til Nakkerud. Verneforslaget er på ca 5 825 dekar, det alt overveiende er vannareal. På land er det på vestsiden inkludert to viker ved Nakkerud og et sumpområde i Henovika. På østsiden er Kråkeholmen mellom Brekke og Askjum inkludert.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et stort våtmarksområde av stor økologisk betydning for plante- og dyreliv. Søndre Tyrifjorden er særlig viktig som trekk- og overvintringsområde for våtmarksfugler. Reservatet består hovedsakelig av vannareal, og de store, produktive gruntvannsarealene med mudderbanker, evjer, bukter og viker har særlig verdi for fuglelivet. De store og grunne våtmarkene i sørvestre del av Tyrifjorden er viktige næringsområder for et stort antall våtmarksfugler i store deler av året. Det er viktige beiteområder for andefugler gjennom hele den isfrie delen av året, og på lav vannstand er mudderbankene viktige rasteområder for vadere under trekket. I mars-april er det ofte lav vannstand, før vårflommen setter inn, og dette faller sammen med vårtrekket for bl.a. vadere. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus Arealet langs stranda i Modum kommune er LNFR-område. I Ringerike kommune er deler av stranda på Nakkerud friområde, resten er LNF-område.

Inngrepstatus Sørvestre del av Tyrifjorden er omkranset av landbruk. Få steder går dyrka mark helt ned til vannet, men det er flere vanningsanlegg i strandkanten. Mange bolighus og fritidshus har egen brygge eller båtfeste. Det er lagt til rette for friluftsliv og badeliv flere steder langs vannet, og det er flere båtbrygger og båtutsettingsramper, både kommunale og private.

Lokale høringsuttalelser Generelt og avgrensing

Flere av grunneiere langs Søndre Tyrifjorden mener at området ikke kvalifiserer for vern som naturreservat, og foreslår eventuelt biotopvernområde.

Modum kommune mener at siden avgrensingen for det meste følger vannlinjen, bør landarealene som inkluderes bli tydelig merket i terrenget. Ved Fure i nordøst går foreslått verneområde lenger nord enn det eksisterende fuglefredningsområdet. Her er det ikke gruntvannsområde, og verneverdiene er marginale, kommunen foreslår at dette området tas ut. Påpeker at mange punkt i forskriften gjelder kun landbaserte forhold. Dette bør presiseres i forskriften. Reglene for båndtvang bør samordnes med kommunens bestemmelser.

Grunneierne Knut og Gro Rundbråten og Kjetil og Lisbeth Altern mener nordre del av Furetangen ikke har den verneverdi som beskrives i formålet med fredningen, ønsker at området tas ut av verneplanen.

46

Bruk av strandarealene

Grunneiere Gustav Redalen, Torbjørn Halveg og Knut Bjerke ønsker å kunne fortsette dagens bruk av strandarealene med vanninntak, båtplasser, badeplass, krattfjerning og annen skjøtsel.

Grunneiere Margaret Hovland og Pål Krogstad er kritiske til vern som naturreservat, den strengeste verneformen. De har en landbrukseiendom og er avhengige av Tyrifjorden til drikkevann, vanninntak med pumpehus for vann til dyra som trenger daglig ettersyn og vedlikehold. Sauebeite i strandsonen, viktig for å opprettholde kulturlandskapet. Kurs og samlinger for barn og ungdom, som opplæring i bruk av båt, kajakkpadling, orientering og telting. Her har de også brygge og båtfeste. Dette tenkes utvidet i fremtiden. Planer om jordvarme fra fjorden. De er redd de ikke vil kunne fortsettes disse aktivitetene etter et vern og ber om at området ved Bånnberget tas ut av planen.

Grunneier Pål Fadum er skeptisk til vern da vernede områder ofte gror igjen eller forsøples. Påpeker at menneskelig aktivitet i/på fjorden er helsebringende og at strandsonen må ivaretas av brukere/grunneiere. Viktige punkter for egen eiendom som må tas hensyn til: Dyrka mark ned mot fjorden, drensgrøfter som må vedlikeholdes, vannforsyning med pumpehus og rørledning, vanningsanlegg med kanal, rydding av kantsoner for utsikt, beite i kantsonen, båtfester, drift av skogen, badeplass.

Grunneier Svein Amund Gulsvik oppfatter at planen ikke kommer i konflikt med tradisjonell utnyttelse av eiendommen mht. utnyttelse av båtstø med båtrenne, uttak av vann til landbruksvanning og vedlikehold av anlegget, hestebeite langs stranda. Mener at måker har kommet i større grad de senere år, og håper verneplanen kan bidra til å opprettholde det opprinnelige dyrelivet.

Grunneiere Kari og Bjørn Ødegård er opptatt av at det må tas hensyn til beite, vanningsanlegg, drenering og båtplasser. De påpeker at de som husdyrbrukere må ha mulighet til å sette ut vassgard i vika. Videre mener de at reparasjon av vannledning og erosjonsskader etter lekkasjer må kunne skje straks og uten søknad. Ved lekkasje fra hovedledningen til bygdas vassverk, som går over deres eiendom, må de kunne bruke maskiner i vika med det samme, for å hindre at skadene blir verre. De mener verneformen bør være biotpvernområde istedenfor naturreservat, da de ikke kan se at det foreligger grunnlagsmateriale for naturreservat. De viktige fuglebiotopene ligger på nedsiden av brua i Vikersund, og der er det foreslått biotopvernområde.

Grunneier Jan T. Løvstad forutsetter at vernegrensa følger vannkanten, og fremholder at hvis dette ikke er tilfelle, må nytt høringsforslag sendes ut slik at grunneierne blir riktig informert. Beskriver bruk av egen eiendom og mener at i den grad verneområdet går inn på land, må alle berørte grunneiere og lokalsamfunn få automatisk fritak fra vernebestemmelsene. Anbefaler at grensa følger strandlinja, og at områdets verdi som rekreasjonsområdet vektlegges. Har to forankringspunkt i vannet som brukes til bøyer. Her ligger båter forankret i sommerhalvåret, trekkes på land om vinteren. Har en molo og båtplass med renset innløp, samt flytebrygger og plattinger for å kunne benytte båtplassene og gangstier og aktivitetsområde ned til stranden. Forutsetter at dette skal kunne videreføres.

Nakkerud

Grunneier Eivind Rotefoss ønsker grenseendring der landjord opparbeidet til hage/park tas ut, men mudderbanker kan gjerne vernes.

Grunneiere Svenn Tore Sørensen og Ellen Høieggen mener det vil være hensiktsmessig å flytte grensen for Søndre Tyrifjorden NR til Henoa slik at Nakkerud ikke blir berørt av planen. Dette vil ha stor betydning for Nakkeruds beboere. Hvis dette området likevel blir beholdt i planen ønsker de at vika ved egen brygge blir liggende utenfor, da dette for det meste er opparbeidet hageareal. Vernegrensen kan følge vannstand 62 moh. Regelen om båndtvang for hunder bør følge bestemmelsene i hundeloven.

Grunneier Tone Blesvik Eriksen, Nakkerud ber om at opparbeidete bruksarealer tas ut av verneforslaget. Hun er opptatt av muligheten for å rydde sti ut til badeplass, og evt. ha beitedyr i strandsonen. Mener at en totalfredning er svært omfattende og at det burde bli kompensert. Helst burde grunneierne ha blitt kontaktet for en eventuell frivillig løsning.

47

Grunneiere Wenche og Erik Andreas Brunæs, Per Otto Fjeld ser ingen gode grunner for at det skal bli et naturreservat ved Nakkerud, da verneverdiene ikke er tilstede.

Nabo Lise Saur Søderholm, Nakkerud, viser til at brygga på Nakkerud må fraktes ut og inn og eventuelt vedlikeholdes med motorisert redskap. Ønsker at det tas inn skriftlig i planen at Nakkerud Vel kan bruke motorisert redskap for utsetting og inntaging av brygga, samt nødvendig reparasjon.

Rundt 5 fastboende har båter oppankret i bukta, og 4-5 båter ligger på land, deriblant kommunens båt som brukes for å komme over til holmen. Disse båtene bør fortsatt kunne ligge her.

Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget.

Sentrale høringsuttalelser Jernbaneverket legger til grunn at verneplanen ikke vil legge hindringer i veien for drift og vedlikehold av Bergensbanen.

Fylkesmannens kommentar Generelt og avgrensing

Det er noe mindre data om naturverdiene her enn i nordre del av Tyrifjorden, men Fylkesmannen vurderer likevel dette området som kvalifisert for vern som naturreservat. De store grunne partiene i denne delen av fjorden er næringsområde for et stort antall våtmarksfugler store deler av året. Vern som biotopvernområde må knyttes til en eller et bestemt antall arter, og gjerne til begrensede tider av året, og vern som biotopvernområde er derfor lite aktuelt.

Grensa mellom Søndre Tyrifjorden NR og Vikersund-Bergsjø BVO er foreslått slik at den deler Natvedt camping på østsiden, og et næringsareal på vestsiden av fjorden. Fylkesmannen tilrår å flytte denne grensa litt nordover slik at hele campingarealet og næringsarealet blir liggende i biotopvernområdet.

Utenfor Furetangen er det ikke grunne arealer, og Fylkesmannen tilrår at grensa endres slik at Furetangen tas ut.

Bruk av strandarealene

Siden vernegrensa i stor grad går i vannkanten, vil mye av den aktiviteten som er beskrevet ikke falle inn under vernet. Videre skal eksisterende anlegg kunne vedlikeholdes. Fylkesmannen viser ellers til avsnittet om Forskrifter generelt når det gjelder beite, dreneringsgrøfter og vanningsanlegg, brygge, båtrenne og jordvarme. Kurs og samlinger for barn og ungdom er positive tiltak, men for større samlinger innefor reservatet må det eventuelt søkes om tillatelse.

Ved brudd på vannledninger og fare for erosjonsskader viser Fylkesmannen til foreslått forskrift § 4 nr. 7 som sier at arbeid kan igangsettes straks.

Fylkesmannen er enig i at generelle regler for båndtvang kan gjelde, og tilrår å ta ut punktet i forskriften om båndtvang.

Fylkesmannen foreslår at følgende punkt tas ut fordi det nesten ikke er landareal med i verneforslaget: forbudet mot teltleirer, forbudet mot opplag av båter og bålforbudet, samt mulighet for motorferdsel for bortkjøring av avfall. Videre foreslås det at forbudet mot fortøyning og oppankring av båter ut over ett døgns varighet tas ut i Søndre Tyrifjorden.

Nakkerud

Nord til Nakkerudvika er det gruntvannsområde, det er en naturlig del av Søndre Tyrifjorden. Verneforslaget følger i hovedsak vannlinjen, med unntak av noen få viker med sump og kratt. Fylkesmannen foreslår tre mindre endringer ved Nakkerud for å ta ut landarealer som er opparbeidet

48

som bruksarealer/hage-preg. Ellers mener Fylkesmannen at verneforslaget vil være til liten ulempe for eiendommene ned mot vannet da grensa i hovedsak går i vannkanten. De fleste av de tiltakene på land som beskrives i høringsuttalelsene vil ikke rammes av verneforskriften. Forskriften har ikke forbud mot motorisert ferdsel på vann, slik at brygga på badestranda kan fraktes ut og inn med motorisert redskap. Fylkesmannen foreslår å ta ut punktet i forskriften om forbud mot opplag av båter siden det er svært lite landareal inkludert. I et så stort naturreservat som det foreslåtte Søndre Tyrifjorden, med brukerinteresser og verneverdier spredt ut over et stort areal, synes et slikt forbud unødvendig. Fortøyning og oppankring av båter ut over ett døgns varighet er i følge høringsforslaget bare tillatt ved eksisterende eller godkjent brygge eller båtfeste. Etter et eventuelt vernevedtak vil dette bli registrert i forvaltningsplanen slik at godkjente plasser fortsatt skal kunne brukes.

Vedlikehold av jernbanelinjen er generelt tillatt i medhold av § 4 nr. 5.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6.

§ 3 nr. 2 tas ut: Hunder skal holdes i bånd i perioden f.o.m. 1. april t.o.m. 31. oktober.

I § 3 nr 3 tas det ut forbud mot opplag av båter.

I § 3 nr. 4 tas det ut forbud mot teltleirer

§ 3 nr 7 tas ut: forbud mot bålbrenning

§ 4 nr. 10: Ryddesonen langs dyrka mark utvides til 5 meter.

Nytt punkt § 5 nr. 3: Bruk av vannskuter og lignende er ikke tillatt.

§ 7 nr. 5 tas ut: Nødvendig motorferdsel for bortkjøring av avfall etter retningslinjer i forvaltningsplan

Nytt punkt § 7 nr. 9: Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket.

§ 7 nr. 10: endringer i punkt for motorferdsel.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Søndre Tyrifjorden vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

49

Nr 6. Vikersund – Bergsjø biotopvernormåde, Modum kommune Verneforslaget for Vikersund - Bergsjø omfatter Bergsjø, Vikerfossen og sørlige del av Tyrifjorden til litt nord for Vikersund. Dette utgjør den sørligste delen av området i Tyrifjorden og Bergsjø som har hatt fuglelivsfredning siden 1954. Bergsjø er en 4,7 km lang innsjø som er demt opp ved Geithus. Vannstanden er relativt stabil, men flomtopper inntil 1,5 meter over normal vannstand forekommer. Sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø har trolig sin aller viktigste funksjon for overvintrende våtmarksfugler fordi det nesten alltid er store, isfrie områder her. I Vikerfossen gyter den ene av de to storørretstammene i Tyrifjorden. Verneforslaget er på 3 027 dekar. Verneforslaget omfatter kun vannareal og øyer. Noen øyer ligger ved Geithus, ei øy sør for Vikerfossen og noen øyer sør og nord for Vikersundbrua.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med biotopvernområdet er å bevare et viktig overvintringsområde for våtmarksfugl og et begrenset gyte- og oppvekstområde for en unik og sårbar stamme av storørret som gyter i utløpsos. Området har særskilt økologisk betydning som overvintringslokalitet for sangsvane, knoppsvane, kvinand, sothøne, stokkand, toppand og fossekall. Store flokker med våtmarksfugler overvintrer på isfrie arealer i biotopvernområdet. Vikerfossen har særskilt betydning som det eneste gyte- og oppvekstområdet for stammen av storørret som gyter i utløpsos. Biotopvernområdet omfatter sørligste del av Tyrifjorden samt Vikerfossen og Bergsjø. Mange sangsvaner, knoppsvaner, kanadagås, stokkand, toppand, kvinand og laksand finner næring på de isfrie partiene vinteren gjennom sammen med sothøne og storskarv. NOF vurderte i 1995 denne delen av våtmarkssystemet til å være det viktigste overvintringsområde for vannfugler i Buskerud, og kanskje den viktigste innlandslokalitet i så måte. Området er viktigst i kalde vintre når det er få isfrie lokaliteter andre steder. Våtmarksfuglene veksler internt mellom Tyrifjorden og Bergsjø gjennom vinteren, og området må sees under ett.

I Vikerfossen gyter den ene av de to storørretstammene som har Tyrifjorden som oppvekstområde. Dette er den siste gjenværende storørretstammen i landet som gyter i utløpsos, alle de andre tidligere utløpsosgytende stammene er utryddet på grunn av vassdragsutbygging. Til tross for den omfattende utsettingen viser storørreten tilbakegang. Hjemmelgrunnlaget er naturmangfoldloven § 38.

Planstatus Ved utløpet av Bergsjø ved Geithus er det et industriområde og kraftstasjon med inntaksgrinder, angitt som næringsområde. I kilen nord for utløpet går boligområde og offentlig eller privat tjenesteyting ned til vannkanten. Ellers er mesteparten av strandlinja langs Bergsjø LNFR eller friområde/grønnstruktur, med noen få boligområder som går ned til vannkanten. Langs Vikerfossen er det sammenhengende friområde på begge sider av elva. Rundt Vikersund er det en blanding av arealformål langs vannkanten: boligområde, senterområde, offentlig eller privat tjenesteyting, næringsvirksomhet, samt LNFR og friområde/grøntstruktur.

Inngrepstatus Langs kanten av det foreslåtte biotopvernområdet er det flere tettsteder, veier og jernbane. Få steder går dyrka mark helt ned til vannet, men det er flere vanningsanlegg i strandkanten. Mange bolighus og fritidshus har egen brygge eller båtfeste. I Vikerfossen er det demning med segmentluker for å sikre

50

optimal vannføring til kraftverk lenger nede i elva. Det er lagt til rette for friluftsliv og badeliv flere steder langs vannet, og det er flere båtbrygger og båtutsettingsramper, både kommunale og private.

Lokale høringsuttalelser Modum kommune mener at landarealene ikke har avgjørende betydning for verneformålet, og foreslår at biotopvernområdet utelukkende skal omfatte vannflatene. Nord for Tangen er det fylt ut i vannet i henhold til godkjent reguleringsplan, og grensa må justeres utenom disse boligtomtene. Det bør være mulig med vegetasjonsrydding på øyene av friluftshensyn. § 4 nr 4: ”Teltleir” bør tas ut da det ikke er aktuelt på vannflata. § 4 nr 6: Vikersund Fiske må kunne sette ut ørret av stedegen stamme ut over det antall som er konsesjonspålagt, dette foreslås som generelt tillatt. § 5 nr 1: Uheldig at ferdselsforbudet kommer så tidlig som 1. oktober pga fine høstdager til friluftsbruk. Bør endres til 1. november – 31. mars. Forslag om nytt punkt under § 6: Nødvendig motorferdsel i f.m. fiskekultiveringstiltak. Tyrifjord hotell har en strandlinje på 200 meter og en båthavn med 120 båtplasser, og de forutsetter at ikke planen legger begrensninger på denne bruken. Videre at ikke planen legger begrensninger på eventuelle planer for utbygging på land. Hotellet jobber stadig med å utvikle tilbudet til gjestene. Mener at verneforskriften i større grad bør gjenspeile at biotopvernområdet ikke omfatter landområder, og foreslår at bestemmelsene gjennomgås slik at dette kommer tydeligere fram. Konkrete forslag: ta ut forbudet mot teltleiere, forbudet mot større arrangementer bør konkretiseres eller tas ut, evt begrenses tidsmessig. Ønsker at det presiseres at bryggeanlegg kan vedlikeholdes uhindret. Forbudsperioden for motorferdsel bør endres til 1. november – 31. mars. Det bør kunne gis dispensasjon for energieffektiviseringstiltak, for eksempel sjøvarmepumper.

Grunneier Maren Elise Thomassen på Natvedt gård og camping mener at det ikke er dokumentert at det finnes verneverdige naturverdier ved Natvedt, og at lovens krav om dokumentasjon for vern dermed ikke er oppfylt. Eiendommen ligger i både foreslått naturreservat og biotopvernområde, og hun mener et eventuelt vern må være biotopvernområde, ikke reservat. Natvedt camping har badeplass, badebrygge og stupetårn, noe som krever jevnlig vedlikehold. Det må være mulig å bruke båt, fiske, trekke opp båter på stranden og sette ut båter. Strandsonen beites og pleies som kulturlandskap, og det er viktige fiskerettigheter. Det er privat kloakkledning over fjorden til kommunalt mottak, og gården har vanningsanlegg for jordvanning og vanninntak for reservevann. Disse anleggene og badeanlegget må kunne repareres omgående. Grøfteavløpene må kunne vedlikeholdes, og det må være tillatt å nygrøfte ved behov. Om vinteren kjøres det opp skiløyper på isen, og skøytebane når forholdene ligger til rette for det. Det må ikke legges restriksjoner på naturlig bruk og utvikling av driften. Eksisterende regelverk er godt nok, det må tydeliggjøres hva en vil oppnå med nytt vern i forhold til eksisterende fuglefredning. Viktigere med god oppfølging av eksisterende regelverk enn å innføre noe nytt.

Vikersund fiske ønsker at forskriften endres på følgende punkt: § 4 pkt 6 Bestemmelsene bør ikke være til hinder for: Utsetting av stedegen fisk i henhold til utsettingspålegg eller i henhold til Vikersund fiskes kultiveringsstrategi. § 4 pkt 7 Bestemmelsene bør ikke være til hinder for: Skjøtsel og tilretteleggingstiltak for sportsfiske. § 6 pkt 4 Ferdselsbestemmelsene bør ikke være til hinder for: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med fiskekultiveringstiltak. Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget, men mener jakt ikke bør være tillatt. De viser til at det er lang tradisjon for at fuglelivet er fredet, og at det er mye fugl også resten av året.

51



Verneverdien i det foreslåtte biotopvernområdet er dokumentert i høringsforslaget.

Avgrensing

Fylkesmannen tilrår å endre grensa ved Tangen i tråd med vedtatt reguleringsplan.

Fylkesmannen tilrår at det tas ut en strekning langs land ved Vikersund. Dette er kommunesentrum i Modum, strandkanten er en fylling, og kommunen har ønske om en opprusting. Innerst mot land er det ikke åpent vann om vinteren, det er grunt og fryser raskt til.

Grensa mellom Søndre Tyrifjorden NR og Vikersund-Bergsjø BVO er foreslått slik at den deler Natvedt camping på østsiden, og et næringsareal på vestsiden av fjorden. Fylkesmannen tilrår å flytte denne grensa litt nordover slik at hele campingarealet og næringsarealet blir liggende i biotopvernområdet.

Punkt til forskriften

Vedlikehold av eksisterende anlegg er generelt tillatt. Se også under Forskrifter generelt angående vanningsanlegg og grøfteanlegg, brygger og mulighet for varmepumpe.

Mulighet for vegetasjonsrydding på øyene er hjemlet i § 3 pkt 1.

Fylkesmannen er enig i at motorferdselsforbud 1. nov – 31. mars er tilstrekkelig i forhold til funksjonen som overvintringsområde. Tilsvarende kan forbud mot arrangement også gjelde kun i vinterhalvåret, 1. nov – 31. mars. Forbudet mot teltleirer kan tas ut da verneområdet nesten utelukkende omfatter vannflate.

I og med at storørreten er en del av verneformålet, vil utsetting av yngel kunne regnes som et skjøtselstiltak. Forvaltningsmyndigheten er ansvarlig for tiltak, men praktisk utøver kan gjerne være Vikersund fiske. Tiltaket må være etter avtale med forvaltningsmyndigheten. Nødvendig motorferdsel er tillatt i forbindelse med skjøtselstiltak.

Fylkesmannen mener at siden verneformålet er knyttet til overvintring av fugler, bør jakt kunne tillates utenom denne tiden. Fylkesmannen tilrår at det tas inn i forskriften at jakt ikke er tillatt i perioden 1. november – 31. mars.

I forskriften er det et punkt som gir mulighet for tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og tilretteleggingstiltak for sportsfiske kan vurderes etter dette punktet.

Fylkesmannen tilrår at brygger spesifiseres i forskriften § 4 pkt 2.

Modum kommune har varslet at det er aktuelt med ny vannledning i Bergsjø. Fylkesmannen mener det er forenlig med verneformålet og tilrår å ta inn mulighet for nye infrastruktur-anlegg som søknadspliktig tiltak.

Fylkesmannen mener at noe tilretteleggingen for båtliv ikke er i strid med verneformålet. Det er også behov for mulighet for en viss utvikling siden så stor del av Modums strandlinje foreslås vernet. Fylkesmannen tilrår at det tas inn en mulighet for å få tillatelse til mindre oppgardering og utvidelse av eksisterende båtbrygger, båtfester og badeplasser, og mulighet for etablering av ny fellesbrygge til erstatning for eksisterende spredte anlegg, se under Forskrifter generelt.

Fylkesmannen tilrår å ta inn mulighet for å kjøre opp skiløype eller brøyte skøytebane som søknadspliktig tiltak.

52


§ 3 nr. 4 endres til: Bruk av biotopvernområdet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt i perioden 1. november – 31. mars.

Ny § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: ”Jakt etter gjeldende regler med unntak av i perioden 1. november – 31. mars.”

§ 4 nr. 2 (3) endres til: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for: ”Vedlikehold av bygninger, brygger, broer, demning og andre anlegg…”

§ 5 nr. 1 endres til: Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt i perioden 1. november- 31. mars. Bruk av vannskuter er ikke tillatt.

Forslag til nye punkt i § 7: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: 9. Etablering av varmepumpe i fjorden. 10.Etablering av nye vann- og avløpsledninger, energi- og kraftanlegg eller anlegg for telekommunikasjon. 11.Mindre oppgradering og utvidelse av eksisterende båtbrygger, båtfester og badeplasser, jf retningslinjer i forvaltningsplanen. Tiltaket må ikke stride mot verneformålet. 12.Etablering av ny fellesbrygge til erstatning for eksisterende spredte brygger, båtfester og moringer. Tiltaket må ikke stride mot verneformålet” 13.Etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket. 14.Preparering av skiløype eller skøytebane. 15.Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter §§, 7 nr. 4, 7 nr. 7, 7 nr. 8, 7 nr. 9, 7 nr. 10 og 7 nr. 12.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Vikersund-Bergsjø vernes som biotopvernområde, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

53

Nr 7. Vassbunn naturreservat, Modum kommune Vassbunn er ei frodig evje lengst sør i Bergsjø, som ellers har få grunne våtmarker. Den består av vannareal med øyer, sumpområde, gråor-heggeskog og innslag av varmekjære treslag. Vassbunn har en bred økologisk funksjon som naturtype og som hekke- og oppholdsområde for et større antall fuglearter. Vassbunn har vært en del av fuglefredningsområdet i sørvestre del av Tyrifjorden og Bergsjø siden 1954. Verneforslaget er på 127 dekar.

I øst er det inkludert et areal med dyrka mark. Dette ble fylt ut på 70-tallet og ligger inn i våtmarka. Verneforskriften tillater bruk av arealet til jordbruksformål.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et rikt våtmarksområde med stor verdi for biologisk mangfold. Vassbunn har stor betydning som hekkeområde for våtmarksfugler og andre fugler tilknyttet naturtypen. Reservatet består av evjer, bukter og viker med mudderbanker og øyer.

Vassbunn er registrert som mudderbanke, men lokaliteten kunne også vært kategorisert som evjer, bukter og viker med innslag av rik sumpskog og gråor-heggeskog. I Vassbunn er registrert elvesnelle, gulldusk og bukkeblad. Et stort antall fugler hekker her. Opptil seks par knoppsvaner har hekket her, og i tillegg flere andre våtmarksfugler.

Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus Arealet er delvis LNF-område og delvis friområde, det meste er satt av til bevaring naturmiljø. I sør grenser reservatforslaget til forretningsareal.

Inngrepstatus Sørvest i reservatet ligger det et jorde på et areal som ble fylt ut i våtmarka på 1970-tallet. Et uthus ligger i kanten av dette, inkludert i verneforslaget. En høyspentledning går over verneforslaget. Reservatet er avgrenset mot en kommunal vei i øst, forretningsareal i sør, boligfelt og høyspentlinje i vest.

Lokale høringsuttalelser Modum kommune mener avgrensning og bestemmelser harmonerer godt og har ingen merknader til forslaget.

JFF-Buskerud mener det ikke bør være forbud mot skytevåpen og jaktforbud i Vassbunn.



Fylkesmannens kommentar Fylkesmannen ønsker ikke å endre bestemmelsen for jakt, se under Forskrifter generelt.

I vest er det inkludert et areal med dyrka mark som er fylt ut i våtmarka på 70-tallet. Dette arealet er tatt med i høringsforslaget fordi det går inn i våtmarka, og uønsket aktivitet her vil kunne påvirke verneverdiene negativt. Ordinær landbruksdrift vil ikke være i strid med verneverdiene, og Fylkesmannen tilrår at det tas inn følgende punkt i forskriften § 4 nr. 8: Vernebestemmelsene er ikke til hinder for ”Ordinær landbruksdrift på dyrket mark avmerket på vernekartet.”

54

Helt sør i Vassbunn har høringsforslaget fulgt eiendomsgrensa og dermed fått med kanten av en utfylling som går litt inn på nabotomta der det står en bygning og container. Fylkesmannen foreslår at grensa endres til kanten av fyllingen slik at grensa blir i tråd med de faktiske forhold.

Fylkesmannen tilrår at grensa i øst flyttes litt ut fra veien slik at det blir en vedlikeholdssone langs veien.


Nytt punk § 4 nr. 8: Ordinær landbruksdrift på dyrket mark avmerket på vernekartet.

Endring i § 4 nr. 9: Ryddesone langs dyrka mark er endret til 5 meter.

Nytt punkt § 7 nr. 9: Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til etablering av nye grøfteanlegg eller vanningsanlegg for jordbruket.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Vassbunn vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

55

Nr 8. Ådalselva naturreservat, Ringerike kommune Elva Begna renner fra Sperillen til Hønefoss. Området som foreslås vernet er en elvestrekning på 5,5 km mellom Hallingby i nord og Hen i sør, lokalt er navnet Ådalselva brukt. I tilknytning til elvestrekningen ligger flere store evjer og tjern som er avsnørt fra elva. Ved Semmen er elva omlag 300 m bred, stilleflytende og grunn bortsett fra en djupål midt i elva. Den er nesten alltid isfri om vinteren fordi litt varmere elvevann fra dypere lag blir presset opp mot overflaten der vannet møter grunnene. Dette er et viktig vinterbeiteområde for sangsvaner og andre våtmarksfugler. Verneforslaget omfatter i hovedsak vannareal, men det er inkludert landareal i Væla, tangen utenfor Henstjern og ved Fluetjern. Verneforslaget er på 2 032 dekar.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et særegent og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. De grunne delene av Begna er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og rasteområder for våtmarksfugler. Elvesystemet mellom Hallingby og Hen med evjer, bukter og viker er svært interessant som naturtype og har høy verneverdi. Strekningen har også andre viktige naturtyper som rike kulturlandskapssjøer og gråor-heggeskog. Elvestrekningen ved Semmen er et av landets mest benyttede enkeltlokaliteter for overvintrende sangsvane. Også andre andefugler overvintrer her. De grunne og produktive evjene og tjernene er viktige for en rekke våtmarksfugler på våren, sommeren og høsten. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus Arealet langs elva og tjernene er LNF-område. På Hen er elvekanten utenfor det gamle industriområdet regulert til friområde, dette er utenfor verneplanen.

Inngrepstatus Store områder med dyrket mark grenser inntil elva og tjernene, med flere vanningsanlegg og grøfteutløp. Flere er det aktivt husdyrbeite, og det er noe produktiv skog langs elva. Langs vestsiden av Begna ligger det enkelte bolig- og fritidseiendommer. Norske Skog hadde et impregneringsverk ved Hen, øst for Henstjern. Verket har vært nedlagt i mer en 10 år, og det arbeides med opprydding og klargjøring for ny virksomhet av arealet.

Lokale høringsuttalelser Grunneier Per E. R. Bentzen mener at det ikke er dokumentert negative endringer i naturforholdene i Ådalselva, eller at grunneierne foretar seg noe som kan ødelegge forholdene. Et så alvorlig inngrep som vern kan derfor ikke tillates. Verneforslaget for Ådalselva bør tas ut. Alternativt bør den delen som ligger på egen eiendom tas ut av planen da det ikke er noe grunnlag for vern der. Elva er smal, og det er ikke dokumentert negative endringer her. Forskriftens § 3 nr 6 oppfattes slik at en båt som er dratt inn til land og festet til et tre, ikke er i strid med punktet. Videre at all fangst av vanndyr som fisk, kreps og ål er tillatt. Påpeker at det i forskriften er vist til sone A avmerket på kartet, men at det på kartet ikke er avmerket noen sone A. Mener forvaltningsplan må være vedtatt før vernevedtaket.

Grunneier Aashild Bang har eiendom lengst nord i reservatforslaget og mener at denne delen bør tas ut av verneforslaget da området ligger nær det tett befolkede Hallingby, og lokalbefolkningen trenger området til fiske og rekreasjon. Dette er et stykke fra de viktige tjernene, og området har ikke den roen

56

fuglene trenger. Alternativ utnyttelse til skogbruk er viktig, for eksempel utnyttelse av elva med brygger, stupetårn m.m. Det er ikke dokumentert noen trusler, så behovet for vern er ikke til stede.

Grunneier Jon Are Venås mener det er unødvendig å verne Ådalselva, verdiene ivaretas innenfor dagens lovverk. Foreslår at grensa på nord- og østsiden av Fluetjern følger strandlinja. På vestsiden av tjernet er det skog som er klassifisert som produktiv skog. Området er også brukt som innmarksbeite, noe som krever jevnlig skjøtsel. Dette må erstattes hvis muligheten bortfaller. Primært ønsker Venås at grensa følger strandlinjen. Ønsker mulighet for jakt, særlig problematisk at muligheten for småviltjakt faller bort, inkl bruk av hund. Jakt bør også være tillatt pga flere revehi i området. Mener at alle bør kunne ferdes med motorbåt i tjernene, da fartsbegrensningen gjør at det ikke vil være til ulempe. Mener det er vanskelig å frakte ut skadde storfe (1000 kg eller mer) med kjøretøy som er skånsomt mot markoverflaten.

Grunneier Mari Heen etterlyser dokumentasjon på at det er behov for vern av Henstjern/Væla, og Ådalselva generelt. Mener det er få trusler og en positiv utvikling med hensyn til fuglelivet, så vern er unødvendig. Grensene ved Hen bør i det minste følge vannspeilet. Hun frykter at vern vil kunne stanse planer for tilbakeføring til beite, og hindre arbeidet med å stoppe gjengroingen og forsøplingen.

Grunneier Torbjørn Dahl ser ikke store problemer med vern i forhold til dagens drift som er kornproduksjon. Er opptatt av å kunne vedlikeholde og eventuelt anlegge nye vanningsanlegg eller grøfteutløp i tjernene.

Grunneier Gudbrand Strømmen gjør oppmerksom på opplagsplass for båt og et enkelt bryggeanlegg på eiendommen, og ber om at vedlikehold kan ordnes så enkelt om ubyråkratisk som mulig også etter vernevedtak.

Grunneier Ann Heidi Bentzen viser til problemer med å få vannet fra jordene ned i elva. Det må være mulig å grave for å vedlikeholde grøfteavløpet. Hun har et pumpehus som står på dårlig grunn, her er det behov for å fylle i med steinmasser for å sikre huset. Elva eroderer i jordet, og det er behov for å sikre mot videre erosjon, men dette arbeidet er foreløpig ikke startet opp. Er opptatt av mulighet for rydding av kratt mellom elva og jorde.

Grunneier Johan Inge Rognerud påpeker at han har beitedyr i området og er avhengig av gjerder både på land og ut i vannet. Ved skogsdrift bruker han å krysse Selta, forbindelsen mellom Grønvoldtjern og Døvlingen. Tømmerhogst skjer normalt på vinteren. Ved Grønvoldtjernet er det vanninntak og pumpehus, båtplass og badeplass. Rognerud håper at dagens driftsopplegg kan videreføres.

Grunneier Per Erik Høe presiserer at han har grøfteutløp, badeplass og båtplass samt vanningspumpe som det må mudres opp til. Dette må kunne vedlikeholdes.

Grunneier Knut Waagaard mener deler av vernforslaget er tatt med uten undersøkelser i marken, da det ikke er fugl der, og grunnlaget for vern ikke er til stede. Han varsler erstatningskrav for ulempe og tap som følge av vernplanen. Dette gjelder dersom det blir forbud mot uttak av tømmer, mulighet til å benytte vei og brønn, bruk av båtbrygge og flytebrygge, samt tap av fiskerettigheter.

Ringerike kommune foreslår verneformen biotopvernområde. De foreslår at er generelt tillatt med motorbåt i tjernene for å opprettholde fiskemulighetene. Fartsgrensen bør være lik resten av elva.

Ådalselva JFF mener vern som biotopvernområde burde være tilstrekkelig for å oppnå tilfredsstillende vern. Mener det bør være tillatt for alle å ferdes med båt også i tjernene. Dette er viktige fiskeområder. Fartsgrense 5 knop er ok. Det bør ikke stenges for all jakt.

Eva Liell og Einar Rokseth, Hen Gjestgiveri setter pris på naturen og er positive til at myndighetene bidrar til å ivareta elva som leveområde for fugler. De reagerer likevel negativt på at allmennheten ikke skal kunne ferdes med motorbåt i enkelte områder, blant annet i Henstjern. Vernet bør ikke gå på bekostning av allemannsretten, og de ber om at de får beholde den kollektive bruksretten som har eksistert til nå.


57



Avgrensing og generelle synspunkter

Det er ikke foreslått vern på grunn av spesielle trusler, men fordi elvestrekningen har store verneverdier. Generelt skjer det en påvirkning av naturen bit for bit, noe som gjør at det er et behov for vern. Dersom verneformålet kun var knyttet til vinteropphold for svaner og andefugler var vern som biotopvernområde mest aktuelt, men siden naturtypen er en viktig del av formålet, er naturreservat riktig verneform.

Flere grunneiere har ønske om at deres eiendom tas ut av verneforslaget. Fylkesmannen mener at hovedavgrensningen bør beholdes. Verneforslaget følger i hovedsak vannkanten, og Fylkesmannen mener vern vil være til liten ulempe for grunneiere og for friluftsliv. Enkelte justeringer av grensen anbefales. Ved Fluetjern tilrår Fylkesmannen at det tas ut noe av skogarealene, med blant annet hogstflate. På østsiden av Fluetjern endres grensea til å følge vannkanten. Ved Henstjern tilrår Fylkesmannen at grensa endres til å følge vannkanten i stedet for rette linjer slik som på høringsforslaget. Dette gjør avgrensingen mer entydig.

Forskrifter

Drift og vedlikehold av grøfteutløp, vanningsanlegg, beite, jakt. båtbrygger og lignende samt behov for erosjonstiltak er tatt opp under Forskrifter generelt.

Fiske inkludert krepsing er tillatt etter gjeldende regler.

Fylkesmannen har foreslått ulike fartsgrenser i elva og i tjernene. Etter en gjennomgang av kommunale bestemmelser, finner vi at de har 5 knops grense i hele elva, og anbefaler å bruke samme farstgrense i verneplanen.

Det er begrenset dokumentasjon på fuglelivet i tjernene om sommeren, og Fylkesmannen foreslår derfor atforbudet mot bruk av motorbåt i tjernene, § 5 nr. 3 tas ut:

Fylkesmannen tilrår at det åpnes for motorferdsel for skogsdrift på bakenforliggende skogareal. Dette bør være generelt tillatt på Henåa og Selta så lenge det er snødekt eller frossen mark eller islagt vann.

Forslag om endring i forskriften Generelle uttalelser til forskriften er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. Endring i § 4 nr. 9: Ryddesone langs dyrka mark er endret til 5 meter.

Endring av § 5 nr. 2 til: Største tillatte hastighet for motorbåt er 5 knop.

§ 5 nr. 3 tas ut: Bruk av motorbåt er bare tillatt for grunneier og andre med godkjent brygge eller båtfeste i tjernene og evjene som ligger i tilknytning til Begna (sone A avmerket på vernekartet)


Nytt punkt § 6 nr. 6: Ferdselsbestemmelsenen i § 5 er ikke til hinder for: Nødvendig motorferdsel på Selta og på Henåa for skogsdrift på bakenforliggende areal. Gjelder på islagt vann og snødekt eller frossen mark.


§ 7 nr 11: mulighet for motorferdsel i f.m. etablering av nye grøfteanlegg og vanningsanlegg.

58

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Ådalselva vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

59

Nr 9. Hovsenga naturreservat, Ringerike kommune Hovsenga ligger i Randselva som går fra Randsfjorden til Hønefoss. Rett øst for Hønefoss by danner elva en stor meandersving. Neset som ligger inne i meanderen er Hovsenga, en tidligere kulturmark som er gjengrodd, men nå delvis ryddet og gjenopptatt som beite. Vegetasjonene ellers er rike skogtyper med innslag av voksen lauvskog flere flomdammer. Hovsenga er eid av Ringerike kommune og er regulert til naturvern- og friluftsformål. Verneforslaget omfatter meandersvingen av Randselva, Hovsenga på nordsiden og en høy elveskråning sør for Randselva. Landskapet er preget av elvesvingen og den opptil 75 meter høye skråningen sør for elva med skog og åpen rasmark. Arealet er på 337 dekar.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare et meandrerende elveparti som en interessant geomorfologisk formasjon med tilhørende biologisk mangfold. Spesielle naturverdier i verneområdet er gammel skog i elveskråningen med bl.a. hullrugere og sandsvalekoloni, gammel kulturmark og Randselva som overvintringsområde for sangsvaner og andre våtmarksfugler. Randselva og Hovsenga er naturtype kroksjø, flomdam og meandrerende elveparti, og er vurdert som svært viktig. Selve Hovsenga (meanderneset) er sammensatt av flere naturtyper som gråorheggeskog, dammer og stor elveør. Skogen på meanderneset er preget av frodig gråorheggeskog og flere gamle, grove furu-, gran- og bjøketrær. Mange ulike fuglearter lever i området, og det er både hekkeområde og vinteroppholdsområde for svaner og andre arter. Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfoldloven § 37.

Planstatus Arealet sør for elva er LNF-område. Selve Hovsenga (neset) nord for elva er vernet som naturvernområde ved et kommunalt vedtak fra 1985. I kommuneplanen er det avsatt som båndlagt i påvente av naturvern.

Inngrepstatus Selve Hovsenga er tilrettelagt som kommunalt turområde med turstier, bord og benker, grillplasser og tursti rundt hele neset. Området er mye brukt av skoler, barnehager og lokalbefolkning som nærturområde. Det er tidligere beitemark som er preget av gjengroing, men deler er nå ryddet og gjerdet inn for husdyrbeite. I øst grenser området mot høyspentlinje og jernbane.

Lokale høringsuttalelser Ringerike kommune foreslår at bevaring av gråor-heggeskogen bør inngå i verneformålet. Skjøtsel av hensyn til friluftslivet bør kunne fortsette, for eksempel utsiktsrydding mot elva, oppsetting av plakater og drift av bord, krakker og søppelstativ.

Grunneier Tønnes Kvam mener at skogarealet på toppen av elveskråningen og innover ikke bør inkluderes i verneforslaget. Dette er ikke en del av verneformålet. De 30 dekarene langs elveskråningen kan til nøds aksepteres. Ved elva er det et båtligge som forutsettes beholdt, da det er eneste stedet eiendommen har tilgang til Randselva.

Norsk Ornitologisk Forening støtter forslaget om vern.

60

Sentrale høringsuttalelser Statnett påpeker at deres ledning brukes som grense for verneområdet. Dette mener de er uheldig. I deres klausuleringsbelte som er 20 meter på hver side av senterlinjen har de behov for regelmessig skogrydding, vanligvis med 6-8 års mellomrom. Statnett mener grensa bør trekkes minimum 100 – 150 meter ut fra eksisterende ledninger, for å ha mulighet for oppgradering og ombygging. Eventuelt bør forskriftene gi generell adgang til ombygging og nybygging av kraftledninger der det allerede eksisterer ledninger.

Jernbaneverket legger til grunn at verneplanen ikke vil legge hindringer i veien for drift og vedlikehold av Roalinjen.

Fylkesmannens kommentar Fylkesmannen har knyttet verneformålet inne på meanderneset opp mot kulturlandskapet og vurderer det som mest naturlig å ha fokus på elvelandskapet og kulturlandskapet i dette området. Velger derfor ikke å ta inn gråor-heggeskog i verneformålet.

Hovsenga er et viktig friluftsområde for befolkningen i Hønefoss. I forslaget til forskrift er det tatt inn et punkt om at det kan gis tillatelse til rydding, merking og tilrettelegging av stier. Fylkesmannen foreslår at det også tas inn ”tiltak for friluftsliv” i § 7 nr. 9, slik at det kan ryddes en rasteplass eller et utsiktspunkt.

Fylkesmannen er enig i at grensa på sørsiden av elva er trukket lenger opp på kanten enn det som er nødvendig for verneformålet. Fylkesmannen tilrår å ta ut en traktorvei og noe skog, men at elveskråningen og noe kantskog ovenfor skal inkluderes.

Fylkesmannen mener en vil miste for mye av naturverdiene i Hovsenga ved å flytte grensa 100-150 meter fra kraftlinja. Den bør imidlertid flyttes 25 meter ut fra senterlinjen slik at Statnett sitt klausuleringsbelte blir liggende utenfor. Statnett har varslet at de har behov for en oppgradering av denne ledningen og at det kan gå ut over klausuleringsbeltet. Fylkesmannen mener det ikke er ønskelig med ny kraftledning over dette området, men ser at det kan være måter å utføre dette på som har begrenset innvirkning på verneverdiene. Fylkesmannen anbefaler derfor at det tas inn en mulighet for å gi tillatelse til oppgradering/fornyelse av kraftledninger og motorferdsel knyttet til dette.

Verneforslaget ligger utenfor Jernbaneverkets areal langs Roalinjen.




Endring i § 7 nr. 9: Rydding, merking og tilrettelegging av stier og tiltak for friluftslivet i henhold til forvaltningsplanen


Nytt punkt 7 nr. 11: Oppgradering/fornyelse av kraftledninger.

Endringer i § 7 nr. 12 om motorferdsel i henhold til nye punkt.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Hovsenga vernes som naturreservat, med endringer i forskrift og avgrensing som nevnt over, se egne vedlegg.

61

Nr 10. Solbergtjern naturreservat, Ringerike kommune Solbergtjern er en rik kulturlandskapssjø som ligger 1,5 km vest for Tyrifjorden, ved Tyristrand. Tjernet, som er på 35 dekar, ligger i et søkk i kulturlandskapet 125 meter over havet. Det er omkranset av en smal kantsone med blant annet frodig gråor-heggeskog med innslag av ask. Utenfor dette er det dyrka mark og noen bolighus rundt. Verneforslaget er på 51 dekar, herav 35 dekar vannareal og 16 dekar landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med naturreservatet er å bevare en rik kulturlandskapssjø med særlig høy biologisk produksjon og med stor betydning for biologisk mangfold. Verneområdet er spesielt viktig som hekke- og næringsområde for et stort antall våtmarksfugler.

Til tross for det begrensede arealet har Solbergtjern et svært rikt fugleliv. Det hekker regelmessig et knoppsvanepar, inntil to par brunnakker, flere par stokkand og ett til tre par kvinand ved tjernet. Sothøne hekker også her. Sommeren 2009 ble hekkende sivhøne (NT) registrert. Trolig hekker også krikkand jevnlig. Fiskeørn (NT) jakter regelmessig over området, og gråhegre og trane søker næring i sumpvegetasjonen. En rekke spurvefugler hekker i kantvegetasjonen. Arter som hettemåke, fiskemåke, makrellterne, tårnseiler (NT), svaler og lerkefalk (VU) kan sees jaktende over vannet.


Planstatus LNF-område

Inngrepstatus Solbergtjern er omgitt av dyrka mark på alle kanter, og flere dreneringsgrøfter ender ute i tjernet. På grunn av liten kapasitet benyttes ikke tjernet til jordbruksvanning. Det hogges noe ved i kantvegetasjonen.

Lokale høringsuttalelser Ståle Andersen er imot vern av Solbergtjern samt andre områder, pga gjengroing, søppel og dårlig forvaltning.

Anette Rolid støtter forslaget om vern av Solbergtjern. Viktig å ta vare på de gjenværende kulturlandskapssjøene, og Solbergtjern har stort biologisk mangfold.



Fylkesmannens kommentar Fylkesmannen tilrår vern av Solbergtjernet med de endringer som er foreslått generelt for verneplanen.



Nytt punkt § 7 nr. 9: ”Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til etablering av nye grøfteanlegg for jordbruket.”

62

Fylkesmannen mener at det ikke er ønskelig å benytte Solbergtjern til jordbruksvanning.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Solbergtjern vernes som naturreservat, med avgrensing som under høring, og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

63

Nr 11. Holmenskjæret biotopvernområde, Ringerike kommune Holmenskjæret ligger ved Åsa, helt nord i Steinsfjorden. Det er et lite, flatt skjær som ligger nær land.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Holmenkjæret er fast hekkeplass for et fiskemåkepar, men har også hatt hekking av makrellterne.

Planstatus LNF-område.

Inngrepstatus Ingen inngrep.

Lokale høringsuttalelser Åsa Vel ber om at Holmenskjæret tas ut av verneplanen da skjæret ligger nær land og fra gammelt av har vært mye brukt til bading. Det er også stupebrett der. Skjæret er ofte oversvømt.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Holmenskjæret.

Fylkesmannens kommentar Holmenskjæret har en forholdsvis lav verdi som hekkeområde, og en etablert bruk som friluftsområde. Dette gjør at Fylkesmannen tilrår at Holmenskjæret ikke vernes som biotopvernområde, men at arealet kan inngå i forslaget til Steinsfjorden biotopvernområde.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Holmenskjæret som hekkeholme tas ut av verneplanen. Arealet ligger innenfor forslaget til Steinsfjorden biotopvernområde og tas inn som en del av dette verneområdet.

64

Nr 12. Østbråtaskjæret biotopvernområde, Ringerike kommune Østbråtaskjæret ligger nordvest i Steinsfjorden ved Skjørvoll. Det er en liten holme som ligger nær land. Biotopvernområdet dekker skjæret og en sone på 50 m rundt, mot fastlandet bare 25 meter. Holmen er lite brukt til frilfutsliv, men på fastlandet innenfor er det flere hytter, badeliv og båtliv. Totalt areal er 12 dekar hvorav ca 0,3 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter. Østbråtaskjæret har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, stokkand, toppand, siland, tjeld og knoppsvane. Biotopvernområdet består av en snau holme og sjøområdet rundt.

Østbråtaskjæret er en sikker hekkeplass. Nesten årlig er det hekking av hettemåke, opptil 175 par. Makrellterne har hekket en rekke år, opp til 19 par. Også stokkand, siland, toppand, fiskemåke, gråmåke, kanadagås, knoppsvane og tjeld er registrert hekkende.

Hjemmelsgunnlaget er naturmangfolsloven § 38.



Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Østbråtaskjæret.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Østbråtaskjæret.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: ”Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.” Nytt punkt § 7 nr. 2: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: ”Vegetasjonsrydding”

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Østbråtaskjæret vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

65

Nr 13. Suserudskjæret biotopvernområde, Ringerike og Hole kommune Suserudskjæret er et flatt, snaut skjær på vestsiden av Steinsfjorden, rett sør for Skjørvoll på grensa mellom Ringerike og Hole. Holmen er lite brukt til friluftsliv, men ligger nær flere hytter på fastlandet. Biotopvernområdet dekker skjæret og en sone på 50 m rundt, mot fastlandet i nord og vest går grense for verneområdet midt i sundet. Totalt areal 19 dekar hvorav ca 1,2 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter. Suserudskjæret har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, dverglo og knoppsvane. Biotopvernområdet består av en langstrakt, snau holme og sjøområdet rundt.

Hettemåke hekket en årrekke, opp til 90 par. Makrellterne hekket flere år, opp til 2 par. Også dverglo, fiskemåke, knoppsvane og kanadagås er registrert hekkende. Holmen er flomutsatt.




Lokale høringsuttalelser Einar Marstrander har ingen bemerkninger til vern i skriftlig uttale, men har i ettertid fremsatt ønske om å rydde vegetasjon på holmen for å sikre utsikt fra hytter på land.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Suserudskjæret.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.” Nytt punkt § 7 nr. 2: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: ”Vegetasjonsrydding

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Suserudskjæret vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

66

Nr 14. Gåsa og Bøtet biotopvernområde, Ringerike kommune Gåsa og Bøtet er to øyer som ligger på østsiden av Steinsfjorden, utenfor Elviktangen. Biotopvernområdet dekker holmene og en sone på 50 m rundt. Sør for Gåsa går grense for verneområdet midt i sundet mot fastlandet. Øyene er lite brukt til friluftsliv, men noe besøkt av fiskere. Totalt areal er 29 dekar hvorav ca 1,75 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter med naturlig tilhørende plante- og dyreliv. Gåsa og Bøtet har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, stokkand, toppand, siland, tjeld og knoppsvane. Biotopvernområdet består av to øyer og sjøområdet rundt.

På Gåsa har det vært noe hekking av fiskemåke, og det er registrert hekking av stokkand, toppand, kanadagås og gråmåke. På Bøtet har hettemåke hekket en rekke år, mer enn 400 par på det meste. Makrellterne hekket flere år, opp til 11 par. Det er også registrert hekking av fiskemåke, knoppsvane, kanadagås, toppand, gråmåke og tjeld. Noe flomutsatt.




Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Gåsa og Bøtet.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Gåsa og Bøtet.


Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Gåsa og Bøtet vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

67

Nr 15. Maurøya biotopvernområde, Hole kommune Maurøya ligger på vestsiden av Steinsfjorden, mellom Loretangen og Herøya. Dette er den største øya i Tyrifjordplanen som foreslås som biotopvernområde for hekkende fugl. Verneforslaget dekker Maurøya samt Terneskjæret og Måkeskjæret som ligger ved Herøya, og en sone på 50 m rundt øyene. Mellom Maurøya og de to skjærene er det avsatt en farled for båter. Maurøya er noe brukt til friluftsliv. Totalt areal er 75 dekar hvorav ca 4,4 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter med naturlig tilhørende plante- og dyreliv. Maurøya har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, stokkand, toppand, siland og knoppsvane. Biotopvernområdet består av Maurøya med frodig og rik vegetasjon, to små skjær og sjøområdet rundt.

Hettemåke har hekket i en årrekke, stadig flere par. Makrellterne hekket i flere år, opp til 27 par. Også toppand, stokkand, knoppsvane, gråmåke, tjeld og fiskemåke hekker. Dette har vært den viktigste hekkeholmen i Steinsfjorden de siste årene. Øya har kalkholdig grunn og en interessant og kalkkrevende vegetasjon.

Hjemmeslgrunnlag er naturmangfoldloven § 38.



Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Maurøya.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelse spesielt til Maurøya.


Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Maurøya vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

68

Nr 16. Småøyene biotopvernområde, Hole kommune Dette er ei øygruppe vest i Steinsfjorden utenfor Steinsåsen. Den består av Nordre Småøya, Småøyskjæret, Vestre og Østre Småøya, Steintangen og Tjvholmen. Øyene er noe benyttet til friluftsliv. Biotopvernområdet dekker Småøyene og Tjuvholmen og en sone på 50 m rundt holmene. Totalt areal er 89 dekar hvorav ca 4,4 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter med naturlig tilhørende plante- og dyreliv. Småøyene har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke, gråmåke, sildemåke, stokkand, toppand, siland og knoppsvane. Biotopvernområdet består av flere øyer med frodig vegetasjon og sjøområdet rundt.

Hettemåke hekket en rekke år, opp til 215 par. Makrellterne hekket enkelte år, opp til 3 par. Også fiskemåke, gråmåke, sildemåke, stokkand, toppand, knoppsvane, kanadagås, stokkand og siland er rregistrert hekkende. Tjeld har forsøkt å hekke. Kalkkrevende vegetasjon og en del interessante arter. Nordre Småøya er flomutsatt.

Hjemmelsgrunnlaget er natumangfoldloven § 38.



Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Småøyene.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Småøyene.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.” Det vurderes ikke som aktuelt med utsiktsrydding av vegetasjon på Småøyene.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Småøyene vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

69

Nr 17. Lienskjæret biotopvernområde, Hole kommune Lienskjæret er et lite, snaut skjær nær land som ligger på østsiden av Tyrifjorden litt sør for Utøya. En viktig hekkelokalitet for fiskemåke. Lite brukt til friluftsliv. Verneforslaget omfatter Lienskjæret og en sone på 50 m rundt skjæret. Mot fastlandet i øst går grense for verneområdet midt i sundet. Totalt areal er 8 dekar hvorav ca 0,15 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter. Lienskjæret har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for fiskemåke. Biotopvernområdet består av et snaut, lite skjær og sjøområdet rundt.

De senere årene har Lienskjæret vært den viktigste hekkeplassen for fiskemåke i Tyrifjorden og Steinsfjorden. 8-10 par fiskemåke hekket i 2007.

Hjemmelsgrunnlaget er naturmangfolsloven § 38.



Lokale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Lienskjæret.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Lienskjæret.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.” Det anses ikke som aktuelt med utsiktsrydding av vegetasjon på Lienskjæret.

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Lienskjæret vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

70

Nr 18. Furuøyene biotopvernområde, Ringerike kommune Furuøyene ligger på vestsiden av Tyrifjorden, ved Hollerud sør for Tyristrand. Verneforslaget består av flere små holmer som ligger nær land. Holmene har trolig liten betydning for friluftsliv, men det er noe forstyrrelse fra campingplassen like ved. Biotopvernområdet dekker Furuøyene og en sone på 50 m rundt. Mot fastlandet i nord og vest øst går grense for verneområdet midt i sundet. Totalt areal 15 dekar hvorav ca 0,6 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter. Furuøyene har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke og fiskemåke.

Hettemåke hekker årlig, opp til 118 par. Fiskemåke og makrellterne har hekket i flere år.

Hjemmelsgrunnlag er naturnmangfoldloven § 38.



Lokale høringsuttalelser

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelse spesielt til Furuøyene.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.” Nytt punkt § 7 nr. 2: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til: ”Vegetasjonsrydding”

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Furuøyene vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

71

Nr 19. Væleren biotopvernområde, Ringerike kommune Væleren en er innsjø som ligger 4-5 km vest for Tyrifjorden, i åsen ovenfor Tyristrand. Verneforslaget omfatter en rekke holmer og skjær i Vær\leren: Geitøya, Flatøya, Lomøya med Nordre, Midtre og Søndre Lomøyskjæret, Smalskjæret og Gåseskjæret, og en sone på 50 m rundt hver holme. Sør for Søndre Lomøyskjæret, mot Høgøya går grense for verneområdet midt i sundet. Vest for Gåseskjæret mot fastlandet går grense for verneområdet midt i sundet. Totalt areal er 106 dekar hvorav ca 10 dekar er landareal.

Væleren er vannkilde for vannverket som forsyner Tyristrands befolkning med vann.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter. Biotopvernområdet har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for makrellterne, hettemåke, fiskemåke og storlom. Biotopvernområdet består av flere tilnærma urørte øyer som ligger spredt rundt i innsjøen Væleren, samt sjøområdet rundt øyene.

Geitøya er den største stormåkekolonien i våtmarkssystemet med med hekking av gråmåke og sildemåke, men også av hettemåke, makrellterne, kanadagås og brunnakke.

Flatøya er også fast hekkeplass for gråmåke og sildemåke. I tillegg forekommer hekking av hettemåke, makrellterne, storlom, laksand, stokkand og krikkand.

Nordre Lomøyskjæret har hatt over 40 hekkende par hettemåker, og i tillegg forekomst av sildemåke, makrellterne og fiskemåke. På Midtre og Søndre Lomøyskjæret og Smalskjæret er det beskjeden hekking.

På Lomøya har det hekket over 60 par hettemåker, og opp til 14 par makrellterner. Storlom og brunnakke har hekket, samt noen par fiskemåke, gråmåke og sildemåke.

Gåseskjæret har de senere årene vært den viktigste holmen for hettemåke, med opp til 153 hekkende par.

Hjemmelsgrunnlaget er naturmanfoldloven § 38.

Planstatus Væleren og øyene er i kommuneplanen avsatt som vann med restriksjoner, drikkevannskilde.


Lokale høringsuttalelser Ringerike kommune foreslår at Væleren tas ut av verneplanen.

Mattilsynet er opptatt av kvaliteten på drikkevannet fra Væleren, og påpeker at det er et viktig prinsipp å beskytte drikkevannskilden framfor å installere omfattende vannbehandling. På Tyristrand er det ikke annen alternativ vannkilde, og vannressursloven prioriterer drikkevann fremfor annen bruk av vann. Selv om utredning fra Ringerike kommune vurderer at forurensingen i hovedsak kommer fra andre kilder, mener Mattilsynet det er meget sannsynlig at råvannet påvirkes. Fugler utgjør en forurensning og en helsetrussel, og Mattilsynet mener det er lite ønskelig med fugleliv i drikkevannskilder. Viser til opplysninger om at store flokker med fugler er observert på vannet like over vanninntaket. Mattilsynet ser positivt på hovedtrekkene i verneplanen og er opptatt av å bevare det biologiske mangfoldet. De aksepterer at rødlistede arter må vernes, og ønsker et samarbeid om å bevare vannkvaliteten i Væleren. Påpeker at tilsyn og kontroll på holmene kommer i konflikt med klausuleringsbestemmelsen.

72

Tyristrand vannverk BA viser til at Mattilsynet har dokumentert at en økt populasjon av fugler på holmene i Væleren vil medføre en risiko for dårligere råvannskvalitet. Mener at hensynet til vannforsyningen må ha førsteprioritet i forhold til andre brukerinteresser. De ser positivt på hovedtrekkene i verneplanen, men ønsker mulighet til å redusere fuglebestanden på holmene dersom råvannskvaliteten forverres, gjennom en dialog mellom Vannverket, Mattilsynet og Fylkesmannen.

Norsk Ornitologisk Forening mener det er av stor betydning at øyene i Væleren får et biotopvern. De viser til kommunal rapport som sier at det først og fremst er storfe-beite som er problemet for drikkevannet.

Helge Ivar Melby mener Fylkesmannen overkjører lokalbefolkning, mattilsynet, vannverket og Ringerike kommune med sitt forslag om vern i drikkevannskilden. Et slikt vern bryter med drikkevannsforskriften. Det er feil saksbehandling at ikke verneplanen har hatt deltakere i brukergruppen som taler vannkvalitetens på Tyristrand sin sak. Viser til Mattilsynets uttale som går imot vern av hensyn til drikkevannet.

Ståle Andersen mener at måkene som er satt ut i Væleren er faunakriminalitet.

Arne S. Sørland og Audun Sørland mener måkene er fremmede arter som ikke naturlig hører hjemme i Væleren. Det er ikke i tråd med lovgivningen å legge til rette for at arter flytter til andre steder der de ikke er naturlig. Fylkesmannen må tydeliggjøre hva som er målsettingen for de truede artene, må også dokumentere effekten av vernet, ut over dagens lovgivning, samt utrede ulempene for brukerne. Biotopvernet motarbeider gjeldende drikkevanns-klausulering. Primært ønskes Væleren trukket ut av planen, sekundært at en tar en ny runde med lokalsamfunnet og at målet med vernet konkretiseres. Mener tiden for ferdselsforbud må begrenses, foreslått 20. mai til 15. juli.

Anette Rolid støtter forslaget om vern av hekkeholmer i Væleren. Som nær nabo til Væleren ser hun at det er blitt økt bruk av området til rekreasjon, og også båtbruken har økt. Ser det som viktig at området blir bedre skjermet, særlig for å sikre de rødlistede fugleartene som hekker her. På grunn av den sterke skepsisen til fuglene grunnet drikkevannet er det særlig viktig med god informasjon.

Sentrale høringsuttalelser Ingen sentrale uttalelser spesielt til Væleren.

Fylkesmannens kommentar Det er hevdet at Fylkesmannen har brukt naturmangfoldloven feil når det gjelder forslag til vern av hekkeholmer i Væleren. Det er hevdet at måker og terner som hekker i Væleren er presset hit av mennesker, og at disse fuglene dermed må betraktes som fremmede arter som ikke kan vernes etter naturmangfoldloven. Denne fortolkningen av «fremmede arter» er grunnleggende feil. Måker og terner hekker naturlig i Væleren og har funnet veien hit på egen hånd. Det er kjent at terner ble ringmerket på Væleren i 1950-årene. Omfanget av hekkingen kan være påvirket av menneskelig virksomhet i Tyrifjorden og Steinsfjorden. Et viktig motiv for naturvern er nettopp å legge til rette for at naturlig forekommende arter i norsk natur skal ha mulighet til å opprettholde sin utbredelse selv om de opprinnelige biotopene blir påvirket av menneskelig virksomhet.

Tidsrommet for ferdselsrestriksjon mener Fylkesmannen må være det samme som for de andre hekkeholmene. Drikkevannsrestriksjonene tilsier at det ikke er noe utstrakt bruk av området til friluftsliv.

Ringerike kommune har i sin rapport om drikkevannskvaliteten i Væleren konkludert med at andre faktorer enn fuglelivet mest sannsynlig er årsaken til dårlig vannkvalitet. Fylkesmannen ønsker samarbeid med Vannverket og Mattilsynet slik at det kan legges til rette for god vannkvalitet. Derfor tok Fylkesmannen før høringen inn et punkt i forskriften om muligheten for å gi tillatelse til å iverksette tiltak for å sikre drikkevannsforsyningen.

73

Det har ikke vært egne møter på Tyristrand, men på de åpne møtene har det vært flere fra Tyristrand. Heller ikke andre lokale steder har hatt egne møter. Fylkesmannen har vært i møte med Mattilsynet og med kommunen om Væleren.

Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. Det anses ikke som aktuelt med utsiktsrydding av vegetasjon på øyene i Væleren. Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.”

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Væleren vernes som biotopvernområde, med avgrensing og forskrift som under høringen, se egne vedlegg.

74

Nr 20. Store Prestegårdsøya biotopvernområde, Lier kommune Lengst sør i Holsfjorden, den sørøstre armen av Tyrifjorden, ligger tre øyer, Storøya, Midtøya og Kavringen. Storøya foreslås vernet som biotopvernområde. Vi har valgt å kalle den for Store Prestegårdsøya (den ligger under prestegården i Sylling) for å unngå misforståelse i forhold til Storøya i Hole. Holsfjorden er dyp, og dette er de eneste øyene i fjorden. De er derfor mye benyttet til friluftsliv, særlig Midtøya, men også noe Store Prestegårdsøya. Midtøya er derfor utelatt fra verneforslaget, selv om det er noe hekking også der.

Biotopvernområdet dekker Store Prestegårdsøya (Storøya) i Holsfjorden og en sone på 50 m rundt øya. Mot Midtøya i sørøst går grense for verneområdet midt i sundet. Totalt areal er 30 dekar hvorav ca 6,5 dekar er landareal.

Verneformål, særskilte verneverdier og hjemmelsgrunnlag Formålet med fredningen er å bevare et viktig område for sårbare sjøfuglarter med naturlig tilhørende plante- og dyreliv. Store Prestegårdsøya har særskilt økologisk betydning som hekkelokalitet for fiskemåke, sildemåke, gråmåke, siland og strandsnipe. Biotopvernområdet består av ei skogkledd øy og sjøområdet rundt.

Flere sjøfuglarter hekker på øya, det har vært registrert hekking av siland, kanadagås, sildemåke, gråmåke, strandsnipe og fiskemåke.




Lokale høringsuttalelser Lier kommune gir sin tilslutning til verneforslaget.

Sentrale høringsuttalelser Ingen uttalelser spesielt til Store Prestegårdsøya.

Fylkesmannens kommentar Generelle uttalelser til hekkeholmene er referert i kap 9.4. Fylkesmannens vurdering er gitt i kap 9.6. Det anses ikke som aktuelt med utsiktsrydding av vegetasjon på Store Prestegårdsøya. Fylkesmannen foreslår følgende endringer i forskriften: Nytt punkt i § 4 nr. 2: Vernebestemmelsene ikke er til hinder for: Jakt, inkludert jakt på sjøfugl, og fangst etter viltloven.”

Fylkesmannens tilrådning På denne bakgrunnen tilrår Fylkesmannen at Store Prestegårdsøya vernes som biotopvernområde, med avgrensing som under høringen og med de endringer i forskriften som er nevnt over, se egne vedlegg.

75

Vedlegg

Lokale og regionale høringsinstanser – verneplan for Tyrifjorden

HØRINGSINSTANS ADRESSE POSTSTED Lier kommune 3400 LIER Modum kommune 3370 VIKERSUND Hole kommune Herredshuset 3530 RØYSE Ringerike kommune Serviceboks 4 3504 HØNEFOSS Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Norskog Pb 123, Lilleaker 0216 OSLO Viken Skogeierforening Serviceboks 50 3504 HØNEFOSS Buskerud Bondelag Kartverksveien 7 3511 HØNEFOSS Buskerud Bonde- og Småbrukarlag v/ Odd Grøstad,

Finnemarksveien 3400 LIER

Forum for natur og friluftsliv – Buskerud v/ Ragnhild Leirset

Postboks 305, Bragernes

3001 DRAMMEN

Naturvernforbundet i Buskerud 3322 DARBU Buskerud Natur og Ungdom v/ Nora Eid Haugen

Camilla Colletsvei 20 3612 KONGSBERG

Buskerud botaniske forening v/ Bård Engelstad

Gomsrud terrasse 19 3610 KONGSBERG

NOF Buskerud v/ Egil Mikalsen Rolighetsgata 13 3360 Geithus Buskerud Orienteringskrets Postboks 2230

Strømsø 3003 DRAMMEN

Buskerud Skikrets Schwartzgt. 6 A 3045 DRAMMEN Norges Jeger- og Fiskerforbund Buskerud Foss Gård 3400 LIER EB NETT AS Pb. 7007 3007 DRAMMEN EB kraftproduksjon Foreningen til Tyrifjordens regulering V / Helge Martinsen

Pb. 1563 3007 DRAMMEN

Telenor Servicesenter for nettutbygging Pb. 7150 5020 BERGEN Statens Vegvesen Region Sør Serviceboks 723 4808 ARENDAL Ringeriks Kraft AS Postboks 22 3504 HØNEFOSS Skogselskapet i Buskerud Statens hus Ringerike kommune Tyrifjorden Strand og Fritidsforening v/ Gjermund Schmidt

Fredheimveien 3533 TYRISTRAND

Ringerike Jeger- og Fiskeforening v/ Kjell Bårdsgjære

Smeden 5 3514 HØNEFOSS

Drammen og Oplands Turistforening Ø.Torggt. 17 3017 DRAMMEN Ringerike Turistforening Boks 51 3501 HØNEFOSS Nakkerud og Tyristrand Historielag v/ Raymond Sørstrøm

Steinrøysveien 29 3533 TYRISTRAND

Norderhov Sogneselskap v/ Harald Fagerås Veme 3534 SOKNA Sogna elvelag v/ Anders Bråthen Veme 3534 SOKNA Ådal elvelag v/ Stein Strømmen Vestre Ådal 3516 HØNEFOSS Tyristrand grunneierlag v/ Ottar Ellingsen Kollkinv. 14 3533 HØNEFOSS Ask grunneierlag v/ Jonathan Ham Røiseng, Ask 3519 HØNEFOSS

76

Stiftelsen Glatvedt Brygge Strandveien 1 3513 HØNEFOSS Ringerike kvinnelige jeger- og fiskerforening v/ Rita Haadem

Heggestubben 10

3514 HØNEFOSS

Ringerike sportsfiskere v/ Per Svindal Rabbaveien 39 3515 HØNEFOSS Tyristrand jeger- og fiskeforening v/ Roar Frydenberg

Pjåkaveien 85 3533 Tyristrand

Tyristrand Landsbyforeningen v/ Arne Sørland Opsal 3533 Tyristrand Ringerike Skogeierlag v/ Asle Oppen Oppen Gård 3518 HØNEFOSS Tyristrand Vannverk v/ Ole Bjørn Grønlie Pjåkaveien 48 3533 Tyristrand Tyristrand Vannverk v/ adv. Buttingsrud og co. DA

Postboks 4 3521 JEVNAKER

Helge Ivar Melby Skamarken gård 3533 Tyristrand Tyristrand utmarkslag v/ Morten Fagerås Vikersundveien 402 3533 Tyristrand Nakkerud Vel v/ Rudi Molid Bureveien 3533 Tyristrand Nordre Tyristrand grunneierlag v/Arne Gabriel Opsahl

Ask 3519 HØNEFOSS

Røssholmstranda hyttevel v/Terje Syversen Gunnulvsvei 34 0670 OSLO Steinsvika Utmarkslag v/Jan Fredrik Hornemann

Stein Gård Holeveien 1959

3512 HØNEFOSS

Ådal Landbrukslag v/ Erik Gundhus Samsjøveien 17 3525 HALLINGBY Ringerike Naturvernlag Sandbyvn. 4 3512 HØNEFOSS Åsa Vel v/ Rønnaug Nordby Smørås Nordbyveien 48, Åsa 3512 HØNEFOSS Hen Gjestgiveri Hensveien 158 3516 HØNEFOSS Hole kommune Tyrifjord Golfklubb Storøya 3531 KROKKLEIVA Hole Jaktforening v/ Kjell Sundøen Holeveien 1391 3531 KROKKLEIVA Steinsfjorden fiskeforening v/ Kjell Sundøen Holeveien 1391 3531 KROKKLEIVA NOF Hole og Ringerike v/ Viggo Ree Postboks 52 3529 RØYSE Tyrifjord Båtforening v/ Rune Jensen Sætranggata 30 3514 HØNEFOSS Hole Bygdekvinnelag v/ Sølvi Jødal Bønsnesveien 77 3530 RØYSE Hole Landbrukslag v/ Anders Ullern Bønsnesveien 270 3530 RØYSE Hole Skogeierlag v/ Knut Bjella Bjerke Gård 3512 HØNEFOSS Hole Utmarkslag v/ Øistein Langslet 3530 RØYSE Onsakervika Camping 3530 RØYSE Miljøet i bygda vår v/ Fredrik Hildisch Gammelklokkergården 3530 Røyse Helgelandsmoen næringspark AS 3530 RØYSE Lauvsprett 4H v/ Per Hafnor Gomnesvn. 458 3530 Røyse Nes og Utstranda velforening v/leder Cornelius Cliteur

Utstranda 480 3531 KROKKLEIVA

Lier kommune Østre Sylling grunneierlag v/ Magne Fauske Ringeriksveien 544 3410 SYLLING Vestre Sylling og Øverskogen grunneierlag v/ Ole Kristian Sylling

Vestsideveien 544 310 SYLLING

Øvre Lier bygdekvinnelag v/ Wenche Mehren Green

Nordvangveien 7 3410 SYLLING

Naturvernforbundet i Lier Postboks 221 3401 LIER Drammen og omegn Turistforening v/Terje Landsverk

Postboks 305 3001 DRAMMEN

NOF Drammen og omegn v/ Eli Gates Knivfjellveien 1 3490 KLOKKARSTUA Øverskogen jeger- og fiskerforening Postboks 79 3410 SYLLING Sylling idrettsforening Postboks 26 3411 SYLLING Billa 4H v/ Ingeborg Bye Iledalsveien 24 3410 Sylling

77

Modum kommune Modum Bondelag v/Solveig Kongsrud Badeveien 3370 VIKERSUND Vikersund Vel v/Hans Tore Strand Vikerkleiva 3370 VIKERSUND Veteranbåtforeningen ”Greven” v/Oddbjørn Roås

Bergan gård 3370 VIKERSUND

Vikland Båtforening v/Tormod Olsen Badeveien 3370 VIKERSUND Sand Båtforening v/Herman Olslund Borgenveien 3 3370 VIKERSUND Østmodum Grendelag v/Hans Erik Huset Hanseløkkveien 3370 VIKERSUND Holleia JFF v/Eivind Skau Drolsum 3370 VIKERSUND Østre Modum jeger- og fiskerforening v/Karl A. Fure

Østmodumveien 3370 VIKERSUND

Flattum Grunneierlag v/Bjørn Ødegård Drolsum 3370 VIKERSUND Holleia Utmarkslag v/Lage Haraldsrud Badeveien 3370 VIKERSUND Øst-Modum grunneierlag v/Mads Askerud Øst-Modumveien 3370 VIKERSUND Nordre Modum JFF Pb. 111 3360 GEITHUS Naturvernforbundet i Modum og Sigdal v/Harald Baardseth

Heggveien 3340 ÅMOT

Vikersund Fiske Pb. 241 3371 VIKERSUND Øståsen grunneierforening v/Per Einar Elvigen Heggenveien 3370 VIKERSUND Modum Næringsselskap Pb. 200 3371 VIKERSUND NOF Øvre Eiker v/Terje Bakken Kongleveien 21 3055

KROKSTADELVA Drolsum båtforening v/ Thorbjørn Paulsen Drolsum 33 70 VIKERSUND Jarenhaugen hytteforening c/o Leif Krokvik

Pb. 1328 Flattum 3503 HØNEFOSS

Reiseliv Bjørke Gård v/Kristin Færden Bjella og Knut Bjella

Bjørke gård 3512 Hønefoss

Buskerud Utmark- og arealplan v/ Ragnar Braata

3530 Røyse

Frøhaug Gård v/ Ellen & Arne Fjeldstad Røyseveien 53 3530 Røyse Gammeklokkergården Hundstad v/Guro og Fredrik C. Hildisch

Hundstad 3530 Røyse

Helgelandsmoen næringspark v/ Bjørn Hartz c/o Økonomihuset Ringerike AS, Kartverksveien 11

3511 HØNEFOSS

Hollerud Camping v/ Arild Henriksen Postboks 6 3533 TYRISTRAND Onsakervika Camping v/ Thorleif Raaen og Erland Slåtto

Gomnesveien 366 3530 Røyse

Ringerike Næringsforum v/ Jan Erik Gjerdbakken

Hønefoss bru 1B 3510 Hønefoss

Rørvik Camping v/ Marianne Rørvik 3531 Krokkleiva Storøen Gård v/ Kjeld Nørgaard Storøen Gård 3531 Krokkleiva Sundvolden Hotell v/ Tord Moe Laeskogen 3531 Krokkleiva Sundøya Fjordhotell v/ Reidar Engebretsen 3531 Krokkleiva Tyrifjord Golfklubb v/ Bent Hinze Storøya 3531 Krokkleiva Tyrifjorden Hotell v/ Laila Henny Borsheim Thomassen

P.b. 172 3371 Vikersund

Tyrifjorden Turistsenter v/ Hilde Øverby 3531 KROKKLEIVA Utvika Camping v/ Brede Johbraaten 3531 Krokkleiva Vik skysstasjon v/ Gro Anita Baksvær Holeveien 1741 3530 Røyse Natvedt Gård og Camping v/ Maren Elise Thomassen

Østmodumv 3370 Vikersund

78

Sentrale høringsinstanser, Verneplan for Tyrifjorden

Arbeidsdepartementet Boks 8019 Dep. 0030 Oslo AVINOR AS Postboks 150 2061 Gardermoen

Biologisk institutt Universitetet i Oslo, Postboks 1066, Blindern 0316 Oslo

Den Norske Turistforening Youngstorget 1 0181 Oslo Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Boks 3021 Lade 7441 Trondheim Fakultetet for naturvitenskap og teknologi Realfagbygget, NTNU 7491 Trondheim Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Friluftslivets fellesorganisasjon Nedre Slottsgate 25 0157 Oslo Friluftsrådenes Landsforbund Gamle Drammensvei 203 1337 Sandvika Jernbaneverket Postboks 4350 2308 Hamar Kjemisk Forbund Youngsgt. 11 0181 Oslo Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Kommunenes sentralforbund Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 Bodø Natur og Ungdom Postboks 4783 Sofienberg 0506 Oslo NHO Reiseliv Postboks 5465 Majorstuen 0305 Oslo Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 Oslo Norges Jeger- og Fiskerforbund Postboks 94 1378 Nesbru Norges Fjellstyresamband Stortingsgt. 30 0161 Oslo Norges Geologiske Undersøkelser Leiv Eirikssons v. 39 7491 Trondheim Norges handikapforbund Postboks 9217 Grønland 0134 Oslo Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 0840 Oslo Norges Luftsportforbund Postboks 383 Sentrum 0102 Oslo Norges Miljøvernforbund Postboks 539 5806 Bergen Norges Naturvernforbund Grensen 9 B 0159 Oslo Norges Orienteringsforbund 0840 Oslo Norges Skogeierforbund Postboks 1439 Vika 0115 Oslo Norges vassdrags- og energidirektorat Boks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Norsk Biologforening Postboks 1066 Blindern 0316 Oslo Norsk Bonde- og Småbrukarlag Øvre Vollgt. 9 0158 Oslo

Norsk Botanisk Forening Naturhistorisk museum, Postboks 1172 Blindern 0318 Oslo

Norsk Industri Pb 7072 Majorstuen 0306 Oslo Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for skog og landskap Postboks 115 1431 Ås Norsk Organisasjon for Terrengsykling Postboks 7079 St.Olavsplass 0130 Oslo Norsk Orkideforening, v/Steinar Samsing Myhre Enebakkveien 605 1440 Siggerud Norsk Ornitologisk Forening Sandgata 30 B 7012 Trondheim Norsk Sau og Geit Postboks 104 1431 Ås

79

Norskog Postboks 123, Lilleaker 0216 Oslo Norsk Zoologisk Forening Boks 102 Blindern 0314 Oslo NSB hovedadministrasjonen Prinsensgt. 7-9 0048 Oslo NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi Realfagbygget, NTNU 7491 Trondheim NTNU, Ringve botaniske have Lade allé 58 7041 Trondheim NTNU, Vitenskapsmuseet 7491 Trondheim Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Riksantikvaren Boks 8196 Dep. 0034 Oslo SABIMA Postboks 6784 St. Olavsplass 0130 Oslo SKOGFORSK Høgskoleveien 8 1432 Ås Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep. 0033 Oslo Statens Kartverk 3507 Hønefoss Statkraft SF Postboks 200 Lilleaker 0216 Oslo Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 Oslo

Stedsnavntjenesten for Østlandet og Agderfylkene v/Terje Larsen

Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Navnegranskning UiO, Postboks 1011 Blindern 0315 Oslo

Statskog SF Serviceboks 1016 7809 Namsos Universitetet for miljø- og biovitenskap 1432 Ås Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 Bergen Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage Postboks 1172, Blindern 0318 Oslo Vegdirektoratet Boks 8142 Dep. 0033 Oslo Villreinrådet i Norge v/ Øystein Landsgård 3630 Rødberg WWF - Norge Boks 6784, St. Olavs plass. 0130 Oslo

80

Høringsuttalelser til oppstartmelding – verneplan for Tyrifjorden

Uttalelser til oppstartmelding april 2008 til grunneiere og offentlige etater, lag og foreninger. Totalt 100 merknader. Øistein Langslet, Røyse. Har inntakskanal for åkervanning i Borgenvika, må renskes med gravemaskin hvert 5-10. år. Skeptisk til vern og regulering. Mattilsynet, Distriktskontoret for Hadeland og Ringerike påpeker viktigheten av å verne og beskytte drikkevannskilder og viser til forskrifter m.m. Mener det er provoserende og unødvendig å innlemme øyene i Væleren i verneplanen for Tyrifjorden, og påpeker at hensynet til vannforsyningen her må ha førsteprioritet. Lars Fredrik Langerud, Sundvolden Gård, peker på redusert inntektsgrunnlag i landbruket og nødvendigheten av alternative driftsmuligheter slik som gårdsturisme eller lignende. Uheldig dersom et eventuelt vern fratar gården eksistensgrunnlaget. Peker konkret på at nåværende båthavn må muligens flyttes pga. ny veiløsning. Torstein Ramberg ber om bekreftelse på at eksisterende godkjent reguleringsplan for Elstangen opprettholdes uendret. Gudbrand Strømmen, Ådalselva, viser til Fylkesmannen kart og sier det er avvik mellom kartets strandlinje og Fylkesmannens grense for vurderingsområde, og ber om å få opplyst hva som er ment å være begrensningen. Lise Bjerknes og Trond Mjelde, Modum, beskriver eiendommen og mener den ikke er egnet for våtmarksvern eller friluftsliv. Inviterer til befaring. Tyrifjord Hotell, Modum. Beskriver driften og hotellets aktiviteter. Hotellet har 200 meter strandlinje, og her finnes bl.a. minigolfanlegg, badestrand, båthavn med 86 utleieplasser pr. i dag og tillatelse til utvidelse med ytterligere en brygge med om lag 30 båtplasser. Videre er det prosjektert et tilbygg ned mot fjorden som ennå ikke er gjennomført. Hotellet ønsker å utvikle en ”Marina Club” i tilknytning til hotellet, og de vurderer en fremtidig utvidelse av overnattingskapasiteten ved bl.a. hytter eller ”sjøbuer”. Det forutsettes at ikke verneplanen legger restriksjoner på eiendommen. Nes og Utstranda velforening ønsker en klar samkjøring mellom fylke og Hole kommune og vil være aktivt engasjert i det videre planarbeidet. Knut Bekkevold Paulsen, hytteeier ved Haga spør om hvor grensa for vurderingsområdet ligger i forhold til egen hytte og hvttevei. Lurer videre på om det blir forbud mot bruk av båt eller skjøtsel av vegetasjonen langs stranda, og om hvem som vil få oppsynsansvaret. Arne Jørgen Aasen, Modum, mener han ikke har fått noen begrunnelse for en verneplan, og hvilke konsekvenser det vil få dersom en eller flere arter forsvinner. Vern av svaner fordi de er vakre er en dårlig begrunnelse. Marit Aas, Modum, spør om hvordan verneplanen stiller seg til beitedyr. Har hatt brygge tidligere, men den er borte nå, ønsker mulighet for å sette opp ny brygge i fremtiden. Svein S. Jelstad, Modum, har et skogareal innenfor vurderingsområdet som er viktig for gården. Ønsker mer informasjon om hva som vil bli følgene av planen, bl.a. for skogsdrift.

81

Gustav Redalen, Torbjørn Halveg, Knut Bjerke, Modum, setter pris på initiativ til bedre vern av våtmarker. Har eksisterende vanninntak til drikkevann og vanningsvann. Har båtplass til noen få båter. Ønsker å beholde vanninntak og båtplasser og få rydde vegetasjon for tiltak i f.m. drift og vedlikehold. Ønsker også en viss opprydding i det tette krattet som er grodd opp etter beiteopphør. Per Korsbøen, Modum, sier det er tatt med noe skogbevokst areal, her har det vært plukket ut trær pga riksveien og nærhet til vannet. Det er flere båtplasser ved stranda. Krepsing og fiske. Korsbøen mener det mest interessant området for vadefugler er Sponevika. Ørenbekken brukes til drikkevann, til jordvanning og til vann til fiskeanlegg. Håper at verneplanen ikke vil medføre innskrenkninger i bruken. Aashild Bang, Ådalselva ønsker at eiendommen tas ut av verneplanen. Dette fordi grunneiers interesse er å ta vare på fuglelivet, og vern vil derfor ikke ha noen hensikt. Området ligger også nær tettstedet Hallingby og er et flittig brukt rekreasjonsområde. Jernbaneverket sier det er vesentlig at verneplanen ikke legger begrensninger for deres eksisterende og fremtidige anlegg. De delområdene som er viktige i den forbindelse er Tyrifjorden sørvest og Bergsjø, og Hovsenga. På Hovsenga må grensa justeres slik at den ikke går helt inntil jernbanen. Per R. Berntsen, Ådalselva, anfører at enhver innskrenkning i råderett vil svekke gårdens verdi som næringseiendom, og mener at den ikke er større enn at de trenger alle ressurser som foreligger. Han kan ikke se at verneinteressene skulle forsvare en slik inngripen. Tove Narud har fritidsbolig ved Steinsfjorden og har forståelse for verneplanarbeidet, men påpeker at egen tomt ikke inneholder noe våtmarksområde, og heller ikke er brukt av fugl. De ber derfor om at dette arealet trekkes ut av planen. Dersom eiendommen likevel vil bli liggende innenfor, forutsettes det at eksisterende anlegg og aktivitet kan fortsette, slik som brygge, bøye til båt, bading, dykking og båtliv. Vedlegger kart med forslag til ny grense. Marit Skaugen og Stein Bjarne Sværi, Kroksund, protesterer mot vern fordi det vil føre til betydelige innskrenkninger i forhold til dagens bruk av eiendommen. Vil ikke at verneplanen skal omfatte fjord- og strandområdet på eiendommen. Ringerike kommune har følgende innspill:

1. Vern må ikke hindre planlegging og gjennomføring av ny E 16. 2. Båtleden på Storelva må opprettholdes og utvikles. 3. Verneplanen må informere om hvordan båtfester kan opprettholdes og ivaretas. 4. Sikringstiltak mot ras, flom og flomoverløp må vedlikeholdes, nye må kunne planlegges og

bygges. 5. Etablerte elveforbygninger må vedlikeholdes og repareres, nye må kunne bygges dersom

nødvendig. 6. Eventuelt vern av øyene i Væleren må vurderes nøye i lys av konflikten med

drikkevannsinteressene. 7. Hovsenga er tilrettelagt for friluftsliv og igangsatt beite som skjøtselstiltak.

Lasse Efskind, hytteeier på Røyse, er generelt positiv til verneplanen. Håper at eventuell søknad om bygging av brygge kan imøtekommes. Drolsum Båtforening har et bryggeanlegg med 25 båtplasser, og verneplanen må ikke forhindre restaurering/fornying av brygga. Badeplassen ved siden blir mye brukt. Torbjørn Slåtto, Onsakervika, ønsker at arealene på egen eiendom ikke blir tatt inn i verneplanen på grunn av næringsvirksomhet. Ønsker en positiv dialog og et konstruktivt samarbeid mellom nærings- og naturverninteresser i denne saken. For campingplassen ønsker han å få utarbeidet en

82

reguleringsplan som forener bruk og vern. Dersom arealet innerst i vika ikke utelukkes fra vernet, kreves en rapport som i detalj viser vernegrunnlaget og hva som tilsidesetter de næringsinteresser som finnes. Sindre Nørgaard mener det er positivt med verneplan så lenge den ikke går for langt. Den må ikke ta bort mulighetene til båtkjøring, jakt, fiske eller allmenn ferdsel. Verneområdet kan med fordel være mindre enn det som er foreslått. Vikene kan være med, men mye av de åpne vannområdene bør tas ut. Eksisterende brygger må kunne vedlikeholdes, og skjøtsel av kantvegetasjon må kunne fortsette. Viktig med aktiv skjøtsel, for eksempel søppelrydding. Erik Nørgaard er grunneier på Storøya, Purkøya og Geitøya, og mener at det foreslåtte verneområdet er altfor stort. Folk flest må kunne identifisere seg med planen så den ikke virker mot sin hensikt. Vernet må være lokalt forankret. Store deler av Vinterguten og Storøya er viktige friluftsområder der det er ønsket med tilrettelegging for friluftslivet bl.a. med badeplasser og båthavner. Dette er neppe forenlig med vern. Nørgaard ber derfor om at i alle fall fjorden vest for Vinterguten blir liggende utenfor planen, her er det også lite av det som kan kalles våtmark. Ved Sundland (kart) er et bryggeanlegg som er i jevnlig bruk, dette må unntas fra vernebestemmelsene. Storøysundet er svært trafikkert, og strenge restriksjoner her vil ikke bli respektert. Hans H. Svendsen, Modum, mener at vernet gjerne kan omfatte deler av strandsonen så lenge man ikke fratar grunneierne muligheten til å benytte den. Folk som bor i området ønsker å ta vare på området som det er. Svendsen vil gjerne vite hvor om vernegrensa vil gå langs vannkanten eller lenger inne, evt hvor langt inn på land. Videre ønsker han å kunne grave en båtplass noe større og utvide/markere et bekkeutløp med sten, og lurer på om det kan gjennomføres. Anne Sofie Rytterager, Sælabonn, håper på et godt samarbeid om verneplanen og peker på følgende forhold: Det må være mulig å utbedre/vedlikeholde pumpehusene og bryggene på eiendommen. Det må også være mulig å ha dyr på beite langs strendene for å hindre gjengroing. Sender med kart over installasjoner. Øivind Andreassen har hytte ved Ådalselva og er generelt positiv til vern. Sier at tomta blir stadig mer vasket ut som følge av stor vannføring, og det er nødvendig med mottiltak. Dersom dette ikke blir tillatt, er han imot vern. Bjørn Andvig, Hole, mener at verneforslaget vil legge så store begrensninger at det ødelegger muligheten for videre utvikling i regionen, særlig mht vei og jernbane i Ringerikeregionen. Dagens verneområder er mer enn nok. Viktig med regional arealplan med balanse mellom infrastruktur, nærings- og bostedsutvikling og ivaretakelse av naturkvaliteter. Harald Engelund har båtfeste i Steinsvika og påberoper seg retten å bruke dette selv etter et eventuelt vern. Einar Marstrander, Lore i Hole, sier verneforslaget er unødvendig fordi det tar vare på sjøfugler som fra gammelt av ikke hører hjemme i området. Om lag 80 hytter på eiendommen har i festekontrakten rett på båtstørett, og det er et enkelt bryggeanlegg. Vern må ikke komme i konflikt med bryggeutvidelser, etablering av småbåthavn eller vedlikehold av pumpehus og inntak til åkervanning. Advokat Finn Grøstad på vegne av Tyristrand Vannverk mener brukerinteressene til Tyristrand Vannverk og dets vannabonnenter/brukere må veie tyngst i denne saken. Det påpekes også at Roar Frydenberg ikke representerer Tyristrand Vannverk i det rådgivende utvalget. Bjørg Neste mener at Furuøyene ikke må fredes. Det er ikke naturlig med hekking av sjøfugl eller måkefugl i området, og det gir mange negative effekter for fastboende og friluftsliv.

83

Marit Heen, Ådalselva, mener vern er unødvendig og vil lage unødvendig byråkrati. Det må ikke bli vanskelig å lage båtutsettingsplass, brygge eller gangveier på eiendommen. Det planlegges å ha beiteområde ned mot vannet. Henrik Vogt m fl. skriver at hettemåkene ødelegger livskvaliteten for hytteeierne ved Væleren på grunn av skrik og bråk, og mener de ikke er en naturlig del av naturmiljøet. Ståle Sørensen skriver at det er på tide det blir gjort noe med den dårlige vannkvaliteten i eksisterende reservat i Synneren for å bedre området for fulgelivet. Det bør graves rørkanal og det bør mudres. Det vil åpne vannspeilet og bedre kvaliteten. Tyristrand Utmarkslag ved Morten Fagerås støtter Tyristrand Vannverks innsigelser mot vern av øyer i Væleren. Det påpekes at økt måkebestand vil være en stor kilde til forurensning av drikkevannet. I tillegg finnes det allerede svært strenge restriksjoner i området, så vern er helt unødvendig. Svein Hafnor ønsker mulighet for fri ferdsel til Storelva for å kunne ha båter, kanoer og annet utstyr for fiske og fritidsaktiviteter. Det er ønskelig å kunne fortsette med tynning av skog, gjerne med særskilte hensyn til fuglelivet. Grøfter som drenerer ut i Storelva må kunne vedlikeholdes. Har fått tillatelse av kommunen til 2 mål nydyrking og har planer om noe mer i kanten av skravert område. Ole Martin Hakvaag mener Domholt i Storelva ikke bør vernes, det vil bare forringe området. Det må være mulig med tynning og vedhogst, og bekken gjennom området må holdes åpen så ikke flom forårsaker skade. Det går en kjerreveg for utsetting av småbåter og fra gammelt av var det en småbåtbrygge som vurderes gjenreist. Helge Bihli,Steinsvika, presiserer at retten til å ha båt i vika på eiendommen må være tilstede uavhengig av vern. Flere eiendommer har fiskerett og båtplass i Steinsvika. Bihli-Hurum åkervanning, Steinsvika, bemerker at åkervanningen må kunne drives som før. Anlegget må kunne oppmudres og vedlikeholdes rundt kanal, inntak og pumpehus. Truls Flaskerud, grunneier på vestsiden av Nordfjorden, sier at tradisjonell bruk av hyttetomta ikke må bli hindret av verneplanen, og at tilgangen til Tyrifjorden ikke hindres. Foreldrerådet i Tyristrand Barnehage ved Anette Austad påpeker at førsteprioriteten i dette området må være å ha rent og friskt drikkevann for de lokale innbyggerne. De viser ellers til Mattilsynets uttalelse. Jon Are Venås, Ådalselva, mener at vern er unødvendig og at det ikke finnes planer som skulle tilsi at området er truet. Vannforholdene i Begna vinterstid er slik at svanene alltid vil få være i fred i området rundt Langsøa uavhengig av vern. Dersom området skulle bli vernet, må ulempen bli minst mulig for lokalbefolkningen. Arealet på vestsiden av Fluetjern bes tatt ut av verneplanen, da dette er innmarksbeite. Det må ikke legges noen begrensninger på bruk av arealer utenfor vernegrensen. I et eventuelt verneområde må det være tillatt med vedlikehold av eksisterende grøfteutløp eller inntak til vanningsanlegg, fiske og krepsing, beiting, jakt og fangst og nye næringer. Ferdsel på land og til vanns må være tillatt, også motorisert. Anders Ødegaard sier at vernet ikke må hindre vanlige folk å bruke de flotte badeområdene på Sandtangen. Ferdselsforbud i hekkesesongen fram til 1. juni er greit, etter det må ferdsel, bading, fisking, vannski og soling være tillatt. En verneplan som ivaretar menneskenes interesser vil respekteres bedre. Sissel og Lars Lander Dæhli, Sælabonn, er opptatt av vern av fugler og områder, men håper at et eventuelt vern ikke vil hindre dagens skjøtsel. De har ryddet orekratt og er bekymret for gjengroingen

84

i Sælabonn. De har ei åpen renne fra fjorden for vannforsyning til gartneriet og for båter, og renna må vedlikeholdes. Her trives endene. Ellen B. Sjåstad og Espen Sjåstad, Åsa, krever deres eiendom i det nordøstre hjørnet av Steinsfjorden tas ut av verneområdet. Der er ikke våtmark og det er ikke observert fugler eller fuglemøkk i området, og flere hytter nede ved fjorden medfører stor aktivitet. Jarenhaugen Hytteforening ved Leif Krokvik er opptatt av at vernet ikke må hindre bruk av stranda til bading, fortøying av båter, badeflåter, bruk av brygger eller vedlikehold av disse. Der er offentlig badeplass og hyttefelt, og de kan ikke se at dagens aktivitet truer fuglelivet. Anders Bye, Sælabonn, mener at vernegrensa i Rolighet må følge strandlinja fordi det er viktig å rydde og holde krattet i sjakk. Det må også være mulig med vintervei over isen. Det er et krav at bruk og vedlikehold av vanningsanlegg ved Kjellerberget kan fortsette som før. På Svendsrud øst er det fin furuskog, her må normal skogsdrift være tillatt. Vedlikehold av båtkanal ved Svendsrud øst må være tillatt. Det må kunne beites samt vedlikeholde vanninntak og pumpestasjon ved Svendsrud vest. Nakkerud Vel viser til at Nakkerudstranda er en viktig møteplass og badestrand for bygda. Planer om å restaurere brygga slik at båter kan legge til. Nakkerud Vel støtter Tyristrand Vannverk i at Væleren ikke bør inkluderes i verneområdet. Ole Halvor Jøta, Storelva, mener det ikke har noen hensikt å verne grunnen på eiendommen. Det er viktig å rydde langs elva for at jordsmonnet skal holdes på plass. Større båttrafikk i elva og høye hastigheter gir erosjon i standkanten. Viktige punkt: ønsker mulighet for uttak av ved, skjøtsel av kantsonen, rydding av søppel, vanninntak for jordbruksvanning, fremføring av grøfteutløp, ferje og båtplasser som i tidligere tider, Fylkesmannen må besørge fjerning av gamle trær som kan falle over innmark, redusere lystilgangen til jordene eller stenge for allmenn ferdsel. Ulemper som fører til ekstrakostnader som følge av vernet må dekkes av Fylkesmannen. Hole kommune påpeker at det er nødvendig å se naturverdier, landbruk og rekreasjonsverdier i en helhetlig sammenheng. Det er også nødvendig å se kommunens langsiktige arealdisponeringer i forhold til verneplanen, og kommunen må derfor delta aktivt i den videre planprosessen. Det bør utarbeides en flerbruksplan der fokus på tilrettelegging er like viktig som restriksjoner. Erik Hallingby, Ådalsevla, skriver at det foreslåtte verneområdet ved Begna og Bjørkelunden omfatter produktivt skogareal, og han ønsker primært at vernegrensa går i kantsonen mot vann, sekundært at det bare omfatter udrenert myr (kartvvedlegg). Tor Bråthen, Kroksund, har strandlinje som benyttes til båtliv, bading og brygge og kan ikke akseptere noen begrensninger på bruken av eiendommene. Dag Martin Hermann og Tore Aarseth, Storelva, sier det er en fordel med regulert bruk av området ved Storelva. De har åkervanningsanlegg og båtplass til eget bruk i ei lita vik, og det har vært planer om å bruke vika til båthavn, noe som kan bli en inntektskilde. Videre tas det ut ved, og elvekantene skjøttes for å hindre gjengroing. De spør om hva som vil skje med allmenhetens bruk av elva dersom elvebreddene gror igjen. Marianne og Tore Svensrud, Tyrifjorden sørvest, er positive til at våtmarksområdene rundt Tyrifjorden vernes. De har pumpe til jordbruksvanning i Henåvika, og håper det kan tillates. John Fekjær har ingen innvendinger mot vernet av våtmarker på eiendommen Trøgsle nord for Sundvollen. Derimot har han flere reservasjoner mot vern av våtmarker på eiendommen langs Fekjærstranda ved Storøysundet. Her ligger det til rette for en flerbruksplan. Viktig momenter: pumpestasjon og vanningskanal for åkervanning, planer om etablering av naturtilpasset campingplass og planer om å rydde området ved stranda og deretter starte med beitedyr, slik det var tidligere.

85

Oslo bryggearbeideres forening er positive til verneplanen, men er bekymret for evt begrensninger. For at feriehjemmet ved Drolsum skal ha bruksverdi må det være tillatt med båttrafikk og fiske. Der er også pumpestasjon for Drolsum Vassverk. Kari E. og Bjørn E. Ødegård, Modum, mener at myndighetene bør sørge for skjøtsel i de allerede vernede områdene fremfor å verne nye områder. Det må i planarbeidet tas hensyn til beite, vanningsanlegg, drenering og båtplasser. Grunneiere må få være med i den videre prosessen. Jens Dæhli, Averøya, viser til saken om endring av forskrift for Averøya naturreservat og krav om tilleggserstatning. Kravet opprettholdes fortsatt. Selv om verneplanen gjennomføres er det ønskelig å drive fortsatt utleie av to hytter i reservatet samt fjerne trær som kan være en potensiell fare for hyttene. Christina Ege og Jon Rønneberg har eiendom i Åsa og påpeker at oddene på eiendommen verken er våtmark eller utmark. Vernegrensen må endres så det ikke blir restriksjoner på hvordan og når man skal bruke arealene nær bolighuset og de to hyttene. Håkon Lindstad mener at vern ikke er nødvendig fordi eventuell utbygging og større tiltak vil bli fanget opp av reguleringsbestemmelser. Vern må ikke legge restriksjoner på jordbruk eller skjøtsel i form av hogst og rydding. Båtturisme og bruken av Gladtvedt brygge bør fortsette som før. Odd Rune Jacobsen, Modum, driver Fjordly gartneri og hagesenter og mener at verneplan ikke må hindre fortsatt drift og videreutvikling av næringen. Viktig å kunne rydde kratt og trær ned mot fjorden og vedlikeholde vanningsanlegget. Har planer om en brygge med et par gjesteplasser, noe som vil medføre mudring. Bading, fiske, friluftsliv og elgjakt er andre viktige momenter. Åsa Vel ved Rønnaug Nordby Smørås ber om at deler av området utelates fra verneplanen. Trekker særlig frem kuranlegget og båthavna med 30 båter, samt badestrendene på Åsatangen og Grantopp. Fugler skal ikke være viktigere enn mennesker, og Velforeningen vil gjerne bidra i prosessen med å forene bruk og vern i Steinsfjorden. Thomas og Veslemøy Røseth Hansen, Åsa, mener at vernegrense bør legges utenfor kulvert for utløp fra K.U.R. pumpestasjon som ligger på deres eiendom (ikke inntegnet på kartet). Ellers er deler av opparbeidet hage innenfor grensa, og de mener det er urimelig å ta inn i en våtmarksplan. Foreslår å ta inn i bestemmelsene at ferdsel med motorbåt til/fra eksisterende brygger på eiendommene må være tillatt, samt mudring og vedlikehold av brygge/båtplass. Ressursene i fjorden må kunne utnyttes. Truls Kristensen, Steinsfjorden, er positiv til vern av våtmarksområder, det er en forutsetning for fortsatt jakt og fiske i området. Har en fjordvei som ønskes utbedret slik at utsetting av småbåter blir mulig. Terje Steinsæther, Steinsfjorden, mener det må være mulig å opparbeide brygge ved Guriby og Krokvik. Det bør vurderes om det skal bygges en enkel fangdam i enden av dalsøkket ved Krokvika. Denne vika er et våtmarksområde som det er naturlig å verne. Jakt og fiske må kunne fortsette som før. Knut Waagaard skriver at deler av vurderingsområdet i Ådalselva er forurenset, og områdene må ryddes før et eventuelt vern. Vern må ikke være til hinder for oppryddingen. Verneplanen må tillate oppmudring i Væla, viktig for fiskens gyting. Planen må videre gi adgang til eksisterende bruksrettigheter for grunneiere. Det må vurderes om utslipp fra forurenset grunn inn i Begna er innenfor kravene verneforslaget stiller, foreslår forvaltning innenfor plan- og bygningsloven. Helge Ivar Melbye er opptatt av drikkevannet i Væleren. Fylkesmannen må ikke heve seg over Mattilsynet som faglig instans og gjøre sine egne konklusjoner i forhold til vannkvaliteten. Fugleliv og

86

hekking er svært uheldig i forbindelse med drikkevannskilder, og vern av øyene i Væleren er provoserende for de som har denne som drikkevannskilde. Miljøet i Bygda Vår, Interessegruppe i Hole er positive til verneplanen og sier det er særlig viktig at områdene Sælabonn, Steinsvika, Kroksund, Vikbukta og Lohrvika blir vernet. Plan- og bygningsloven kan ikke ta vare på naturkvalitetene på samme måte. Verneprosessen bør forene bruk og vern på en god måte, vern bør være overordnet. Det er viktig at det bevilges midler til skjøtselstiltak og vedlikehold av de vernede områdene. Anders Ødegaard er opptatt av at fjorden skal kunne benyttes som tidligere til bading, fisking, vannski og soling. Særlig viktig å bevare Ask ,Sogna, Røsholmstranda og Onsakervika til rekreasjon. Frem til 1. juni kan områdene forbeholdes fugl, men etter dette må de kunne brukes, også om det skulle gå på bekostning av fugl. Johan Inge Rognerud mener at områdene rundt Grønvoldstjern, Døvlingen og Ådalselva ikke har noen verneverdi som våtmarksområder. Det er en forutsetning at disse arealene kan brukes til beiting etter et eventuelt vern, vil evt ha tinglyst avtale om bruk. Ringerike næringsforum er enig i at spesielle områder bør vernes, men understreker at bruk og vern må kunne kombineres. Det er viktig for samfunnet at de vei- og jernbaneplaner som foreligger for området blir gjennomført, for nå er det et overbelastet og utdatert veisystem. Verneprosessen må koordineres med Statens Vegvesen og Jernbaneverket sine planprosesser. Jan Fredrik Hornemann aksepterer ikke vern på landarealene tilhørende Stein gård, men kan godta vern av Steinsvikas vannarealer. Ved et eventuelt vern vil Hornemann bryte samarbeid med ornitologisk forening som har brukt området til fugletitting. Evjene er per i dag godt nok sikret. Fangdammer og drensgrøfter må vedlikeholdes, det samme må kanal for åkervanning. Det selges jaktkort og Hole Jaktforening har opplæring av nye jegere i vika. Arealet øst for Halvdanshaugen må kunne skjøttes med beiting og hogst. Harald Hurum mener det kan bli vanskelig å forene fredning med prosjektet om å få tilbake innmark/naturbeite på eiendommen ved Steinsvika. Et vern vil dessuten føre til minimal interesse fra grunneierne for å skjøtte, rydde og holde ved like arealene og tilrettelegge for fugletittere. Anne-Marit og Nils Skjørvold, Åsa, forutsetter at vernegrensa følger vannkanten, og nåværende friluftsaktiviteter må ikke berøres. En verneplan må ikke hindre tømming av grøfter og slamkum, og geologisk undervisning må kunne fortsette som før. Har ingen innvendinger mot at Kavringen (Østbråtaskjæret) inngår i verneplanen. Margaret Hovland Krogstad, Modum, ønsker å fortsette å bruke området til beitemark, vedlikeholde inntakskanal for vanningsanlegg og vedlikeholde beite. Ønsker ikke vern. Ingeborg og Harald Fuglerud, Steinsvika, mener at Steinsvika må beholdes som i dag. Det er viktig å kunne rydde vegetasjon som er til hinder for beite. Jakt og fiske må kunne foregå som før. Dersom landarealet blir freda vil velvilligheten overfor fugleinteresserte bli mindre. Kun vannareal ved normal vannstand bør fredes. Espen Hval, Steinsfjorden, synes ikke det er riktig å fjerne den aktivitet som drives for å la fuglene overta hele området. Et vern kan forringe driften av gården inkl gårdsturisme. Er også skeptisk til den forurensning og smittefare som fuglene representerer. WAHL AS ved Terje Wahl har eiendom i Vikersund og ønsker ingen endring på bruk av arealet. Har rammetillatelse til nærings- og leilighetsprosjekt og er avhengig av bryggeløsning for å få solgt prosjektet.

87

Per Erik Høe påpeker at det finnes en del feil i rapporten om biologiske undersøkelser i Tyrifjorden når det gjelder navn på vann, elvepartier og kanaler i Ådalselva. Forventer at det er vannspeilet som eventuelt vernes. Området er ikke truet, og det er ikke behov for ekstra vern langs elva mellom Hen og Hallingby. Steinsvika Utmarkslag avviser verneforslaget for landområdet rundt Steinsvika, men vannspeilet kan vernes. Grunneierne skjøtter i dag området godt, men en ser at naturreservater ikke blir skjøttet etter hensikten. Fredning kan gjøre det vanskelig å få tilbake naturbeite. Fangdammer må holdes i orden og det må tillates oppmudring av kanal. Jakt og fiske er viktig og må kunne fortsette som før. Ragnhild Nilsen, Åsa, mener at et vern som hindrer vedlikehold og bruk av strandsonen og passasjen ut i fjorden vil forringe eiendommens verdi og må nødvendigvis bli møtt med krav om økonomisk erstatning. Advokatfirmaet Johnsrud, Sanderud & Skjærstad AS på vegne av åtte grunneiere i Nordfjorden/Storelva. Fylkesmannen bes om å ta de åtte grunneiernes areal ut av vurderingsområdet for vern. Vern er unødvendig da det ikke foreligger planer om tiltak som kan ødelegge naturmiljøet, og gjeldende lovverk tar godt nok vare på områdets kvaliteter. De foreslåtte verneområdene trenger skjøtsel for å holdes ved like, og et vern vil forringe områdene. Innskrenket råderett vil redusere motivasjonen for blant annet søppelrydding. Grunneierne må ha råderett og full tilgang til næringsdrift og skjøtsel, forvaltningen har ikke de nødvendige ressurser til dette. Elin Rørholt og Knut Jøran Ellefsen, Steinsfjorden, mener det har vært for lite informasjon rundt verneplanen overfor lokalbefolkningen. Det hevdes at svaner og makrellterner ikke er en del av fjordens naturlige fauna. Dagens bruk har ingen negativ innvirkning på fuglelivet. Andre interesser knyttet til fjorden er som rekreasjonsområde, til beite, til innlandsfiske som næring, utleie av båtplasser, anlegg av varmepumpe m.m. Spør hvem som skal sitte med fortjenesten av fugletitting som næring/turistvirksomhet. Gudrun K. og Tore Ødegaard er imot de foreslåtte planene. Fuglelivet i Tyrifjorden er ikke truet, og store mengder fugl og ekskrementer støter folk unna badestrendene. På grunn av fredning av Karlsrudtangen på 80-tallet har ikke barnebarna fått samme bademuligheter som generasjonen før. Et vern må ikke hindre bruk av eksisterende installasjoner langs stranden på egen eiendom i Modum. Ådal Landbrukslag, Norderhov Sogneselskap og Hole Landbrukslag sier at før det kan aksepteres mer vern bes det om tilbakemelding på hva slags effekt vernet har hatt i de eksisterende reservater i Tyrifjordområdet. Grunneiere her etterlyser aktiv forvaltning. Det må utarbeides klare bestandsmål for de ulike artene slik at utbredelsen kan styres. Ikke alle arter bør få større utbredelse. Vassdragene er viktige både for grunneiere/landbruk og for rekreasjon. Åkervanning og dreneringssystemer må få fortsette som før. Statlige myndigheter må koordinere E 16-utvidelse, Ringeriksbanen, nasjonale kulturlandskapsområder og verneplanarbeidet. Fredrik C. Hildisch, Røyse, mener at kun et offentlig vern vil ta godt nok vare på naturverdiene på Ringerike. Brukerinteressene bør kunne tilpasse seg vernet. Fritidsinteresser må tilpasses i forhold til hekking, det blir likevel nok vannområder å boltre seg i. Ringerike kan bli en turistmagnet, og fugleopplevelser kan være en del av dette. Buskerud Bondelag er positive til dialogprosessen og forutsetter god medvirkning videre. De mener at reservatstatus er for restriktiv og ikke forenlig med aktiv forvaltning/flerbruksplaner og mener at fuglelivet og hekkelokalitetene kan vernes med hjemmel i viltloven og plan- og bygningsloven. Vern som reservat må være frivillig. Forvaltning av verneområdene bør delegeres til kommunene, kostnadene bør dekkes av staten. Det bør utvikles grønn turisme, og det må ytes full erstatning for tap og ulempe.

88

Bjørn og Elsa Sætre Gjulem, Åsa, mener at det ikke kan være nødvendig å frede 2/3-deler av Steinsfjorden. Fugler kan ikke være viktigere enn mennesker. Fiske og rekreasjon i fjorden har aldri gått utover fugle- eller dyreliv. Beboere av Vikheimsveien 6 i Åsa er positive til å verne artsmangfoldet i området, men mener bruk og vedlikehold av tomta er viktig. Friluftsliv, båtliv og bading er viktige bruksområder, og sivet bør holdes i sjakk. Det er nylig godkjent en søknad om å bygge et mindre atelier. Foreslår å flytte grensa noe utover, og ønsker befaring for å vurdere tiltak som er nødvendig på eiendommen. Erik Chr. Heen, Ådalselva, påpeker at det er tatt med noe innmark i vurderingsområdet, og regner med at det ikke er meningen. Norsk Ornitologisk Forening sier det er viktig å se helheten i verneplanarbeidet og viser til at Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem er et av verdens viktigste våtmarksområder. Det er derfor viktig å tenke langsiktig, og bare vern ved kongelig resolusjon vil sikre naturverdiene på lang sikt. Plan- og bygningsloven er utilstrekkelig pga. ulike politiske føringer og vedtak fra periode til periode. De eksisterende reservatenes bestemmelser må også endres slik at vernet styrkes. NOF vil følge opp forvaltningen av Aversøya-reservatet med innklaging til Ramsar-sekretariatet dersom forholdene ikke bedres med det første. Kommentar til bruttoområdene: Viktig å få med en god randsone, særlig med kratt og sumpmark slik at de funksjonelle våtmarkene ivaretas. NOF har flere konkrete kommentarer til delområdene. Kommentarer til Tyrifjordens hekkeplassystem: Eksisterende forvaltning med skilting i medhold av viltloven har vist seg utlistrekkelig, og vern med fordselsforbud er nødvendig. I Væleren er sjøfuglenes betydning som forurensningskilde betydelig overdrevet. Mattilsynet og Tyristrand Vannverk burde fokusere på husdyravføring og avrenning fra hytteområdene rundt, og foreta faglige undersøkelser for å dokumentere fuglenes innvirkning på drikkevannet. Det bør ikke være tillatt med jakt innenfor verneområdene. Gjennom Ramsarkonvensjonen er myndighetene forpliktet til å opprettholde Tyrifjorden våtmarkssystems økologiske funksjoner gjennom en økosystembasert forvaltning. Ole Auen Wiger, Modum, viser til at det er tatt med plantet granskog i hogstklasse 3 og 4, se kart, og dette er ikke verneverdig. Det er tilstrekkelig å verne strandsonen og sumpområdet. Nordøst for idrettsplassen på Vikersund er et sumpskogområde med klar verneverdi, men vernet bør begrenses av planlagt gangvei. Det må fortsatt være mulig å bruke inntaket der Hvalsbekken renner ut til mobilt vanningsanlegg og rydde adkomsten. Tone og Vegard Blesvik Eriksen mener helst at verneplanen må stoppe før Nakkerudstranden. Ønsker å kunne rydde krattskog og siv. Planlegger å ha beitedyr ned mot fjorden. Kjersti Sveaas, Modum, mener det er positivt med beskyttelse av det biologiske mangfoldet. Verneplanen må likevel ta hensyn til at menneskelig aktivitet ved fjorden er helsebringende. Er opptatt av at jordbruket må kunne fortsette, drensgrøfter, anlegg for vannforsyning og vanningsanlegg må vedlikeholdes og skogen må kunne drives. Beite og stell av beiteområdet med maskiner. Viktig at grunneierne får være med i verneprosessen. Flattum grunneierlag ønsker mulighet for å foreta avskyting av elg som gjør skade på skog og dyrket mark og for å unngå påkjørsler på vei og jernbane. Det er også nødvendig med avskyting eller redningsaksjoner når elg går gjennom isen på fjorden. Det innebærer kjøring til vannkanten og bruk av båt. Natvedt Gård og Camping, Modum. Det er viktig at campingplassen kan drives og oppdateres etter de stadig strengere kvalitetskravene som finnes. Campingplassen utgjør en viktig del av gårdens inntektsgrunnlag, og det er mange bygninger og anlegg som må kunne vedlikeholdes og oppgraderes. Ned mot stranda er det bl.a. badeplass og skjøttet kulturlandskap. Tradisjonell bruk skaper ikke konflikter med verneverdiene, men det gjør utbyggingspress og overtredelse av eksisterende regelverk.

89

Modum Bondelag er positive til bevaring av våtmarker, men er tvilende til at det er nødvendig å utvide verneområdene. Verneplaner kan bli utdaterte, og det bør utarbeides flerbruksplan med mulighet for forandringer etter behov. Det må heller utarbeides målsettinger for fuglelivet, og et system for løpende å vurdere nødvendige tiltak. Både brukerinteressene og behovet for vern i søndre del av Tyrifjorden må dokumenteres bedre. Minst mulig areal bør vernes, og det må bygge på frivillighet. Verneplanen må ikke være til hinder for tradisjonelt landbruk, nye landbruksnæringer eller drikkevannsforsyning. Det er uheldig med liten lokal styringsrett. Rom eiendom har ansvar for eiendommer som tilhører NSB, og uttalelsen fra dem gjelder industriområdet på Hen ved Ådalselva. Her arbeides for tiden med opprydding etter industrivirksomheten og plan for videre virksomhet. Deler av eiendommen er bortfestet til Norske Skog, og de er interessert i å kjøpe eiendommen forutsatt at arealet reguleres til byggeformål – industri. Rom eiendom ber derfor om at avgrensningen av verneområdet trekkes lengst mulig vestover mot Begna. De antar også at området spiller liten rolle i naturvernsammenheng på grunn av den tidligere virksomheten. Uttalelser til oppstartmelding april 2007 til offentlige etater, lag og foreninger. Totalt 11 merknader. Nordre Modum Jeger- og fiskeforening imøteser et nytt og utvidet vern med glede. De ønsker fokus på alle vikene rundt Bergsjøen og bekkene som renner fra Finnemarka og ned i Bergsjøen, og ønsker at nedbørfelt og tilsigsområder skal skånes mot forurensning og utbygging. De nevner flere aktuelle trusler mot natur og friluftsliv i området; utbyggingspress i strandsoner, utilstrekkelige avløpsanlegg og renseanlegg, utbygging og regulering av dam og småkraftverk i Heggsjøbekken, forslag om motorcrossenter i Kirkeåsen. Nordre Modum JFF gir også en beskrivelse av fiskearter og annet dyreliv i Bergsjøen og orientering om områdets betydning for fuglelivet. Videre har de en rekke konkrete forslag til tiltak i verneplanen for å redusere problemene med forurensning og støy og sikre både naturen og friluftslivet. De foreslår at fuglelivsfredningen i Bergsjøen og det verdifulle kulturlandskapet i Heggenåsen og det statlig sikrede friluftsområdet i Hovlandsfjell må sees i sammenheng, og de vil gjerne bidra for eksempel som kjentmenn i arbeidet med verneplanen. Nordre Modum JFF har videre ettersendt en egen orientering om arbeidet med forslag om etablering av motorcrossbane i Kirkeåsen, og om mulige skadevirkninger av dette. Per Einar Elvigen, for diverse lag og foreninger rundt Heggenmarka er opptatt av virkningen av planlagt motorsportbane i Heggenmarka. De mener et slikt anlegg kan ha negativ innvirkning også på våtmarksområdene. I nærområdet er det flere viktige og fredete områder, bl.a. Bergsjø fuglefredningsområde, Finnemarka naturreservat, verdifullt kulturlandskap rundt Heggen kirke og verdifullt friluftsområde på Hovlandsfjell/Heståsfjell. De mener at plassering av en motorcrossbane i dette området er helt uakseptabelt, bl.a. kan bekker som renner like ved den foreslåtte banen ta med seg forurensning ut i Bergsjøen. Torbjørn Slåtto har eiendom som ligger ved grensa for eksisterende Averøya naturreservat. De driver campingdrift på eiendommen, og han er opptatt av muligheten for at næringen og naturområdene kan dra nytte av hverandre. Slåtto viser til at dette også ble tatt opp på informasjonsmøte på Sundøya og på befaring med Fylkesmannen, Direktoratet for naturforvaltning og Norsk ornitologisk forening. For å få til en god bruk ”wise use”, må næringen gis nødvendige rammevilkår for å kunne eksistere. For egen eiendom er det viktig å få til omregulering av et areal på eiendommen til næringsvirksomhet, se

90

vedlagte kart. Dette innebærer et utvidet næringsareal, og et verneareal på dagens nivå. Slåtto ønsker ikke nye arealer inn i verneplanen, og varsler i så fall et betydelig erstatningskrav. Han ønsker positiv dialog og sier han har kreative ideer til et konstruktivt samarbeid. Statens Vegvesen peker på planleggingen av prosjektet ”E16 Vannutskifting i Steinsfjorden” og forutsetter å bli holdt orientert i den grad verneplanen vil berøre Statens Vegvesens videre planlegging. Jan Karlengen, Ingolf Løken, Sten Fossum, Trygve Medhus beskriver bruken av Sandøyene utenfor Onsakervika camping en fin sommerdag med båtfolk, barn og bading. Området er ideelt til slik bruk, men så kommer politiet og jager folk. De lurer på om forvaltningen av området er strengere enn hva som i sin tid var intensjonen, og de viser til at det er stor usikkerhet og mange misoppfatninger av hvilke regler som gjelder. De er derfor positive til en ny gjennomgang av regelverket og ber om at båtinteressene og fritidsinteressene blir hørt i denne prosessen. De kommer med konkrete forslag til kompromisser, for eksempel at det stilles krav til skånsom ferdsel, ikke motorisert ferdsel nærmest land, kun den ytterste delen av strandlinja brukt til rekreasjon og at en ikke oppholder seg nær reir med egg og unger i hekketida. Helge Ivar Melbye er grunneier av flere av øyene i Væleren. Han mener det er kryssende interesser i å utvikle et fuglereservat i en drikkevannskilde, og viser til de mange servituttene som er pålagt eiere og rettighetshavere for sikre vannkvaliteten; byggeforbud, badeforbud, gjødslingsbegrensninger og privetreguleringer for hele nedbørfeltet. Melbye peker på at drikkevannsforskriften sier det er forbudt å forurense drikkevannskilder. Bestanden av måker er tidligere regulert ved skyting, dette gjelder ikke rødlistearter. Arbeidet med å sikre drikkevannskvaliteten vil bli vanskeliggjort hvis det ikke blir mulig å regulere måkebestanden. Området er i dag lite besøkt pga. strenge restriksjoner, og det er derfor mindre behov for vern her enn i for eksempel Steinsfjorden. For å sikre at ikke fuglene forstyrres i hekkeperioden, er det viktig å få en god dialog med eiere og brukere i området. Det kan være fare for sabotasje og ødeleggelse dersom det blir et dårlig samarbeid og redusert trygghet for vannkvaliteten. Melby mener at heller enn vern bør en fortsette arbeidet med telling og merking av fugl og skilting av øyene i hekkeperioden, i samarbeid mellom grunneierne, ornitologisk forening, vannverket og jeger- og fiskeforening. I tillegg bør vannverket ha muligheten for å regulere bestanden av ikke-rødlistearter, i samarbeid med ornitologisk forening. Det bør være informasjonstavler om fuglene ved innkjøring til området. Som vedlegg til uttalen er informasjon om Tyristrand Vannverk, utdrag fra rettsboka med klausuleringsbestemmelser for Væleren, informasjon fra Norvar AL om sykdomsfremkallende bakterier i drikkevann, informasjon fra Folkehelseinstituttet om smittsomme sykdommer i vann og kilder til fekal forurensning, utredning fra Trondheim kommune om avstand vannkilde – deponi, og rapport fra det eksterne evalueringsutvalget etter Giardia-utbruddet i Bergen høsten 2004. Forsvarsbygg har ingen konkrete merknader før verneforslaget foreligger. Generelt er deres interesser knyttet til fortsatt å kunne gjennomføre militær lavtflyging og eventuelt ha mulighet for å lande og lette med helikopter. Ola Amundsen, beboer på Ask ønsker at det skal være mulig å legge til med båt og bruke badeplassene for eksempel ved Onsakervika. Han ønsker en tidsavgrensning knytta til vernet slik at områdene skal kunne brukes av folk om sommeren. Forbud kan gjelde vår og høst når området ikke brukes av mennesker. Advokatfirmaet Buttingsrud & ca. DA gir uttale på vegne av Tyristrand Vannverk. Verneplan for Tyrifjorden berører vannverkets interesser fordi Væleren, som omfattes av verneplanen, er drikkevannskilde for vannverket. Først gis en orientering om vannverket. Det vises til klausuleringsbestemmelsene som har som siktemål å sikre vannkilden. Vannverket har ca 1000 abonnenter, og det antas at 3000 – 3500 personer nytter Væleren som drikkevannskilde. I 2006 var det forurensning av drikkevannet med oppblomstring

91

av koliforme bakterier. Sommeren 2007 vil det bli satt i drift klordosering i tillegg til UV-filter. Videre vil det bli bygget nytt renseanlegg som antas å være i drift ved årsskiftet 2007/2008. Måker benytter Væleren som overnattingsområde, og i vannverket oppfattes måkene som et fremmedelement her. De flyr fram og tilbake mellom Tyrifjorden og Væleren (2-3 km) og avfallsplassen Trollmyran og Væleren (ca 22 km). Måker vurderes til å representere et alvorlig forurensningsproblem, og dette vil forsterkes ved gjennomføringen av verneplanen. Tyristrand vannverk mener at befolkningens behov for rent drikkevann bør prioriteres foran de store verneverdiene knyttet til fugl. De har igangsatt flere tiltak for å sikre vannsituasjonen, og en verneplan vil komme i strid med disse tiltakene. Tyristrand Utmarkslag støtter synspunktene fra Helge Ivar Melby og Tyristrand Vannverk. Hole og Ringerike lokallag av Norsk Ornitologisk forening (Hole og Ringerike NOF) viser til sitt forslag til vern av nye lokaliteter i Nordre Tyrifjorden våtmarkskompleks der de foreslår vern av tre større områder. I tiden etter dette forslaget, har de skaffet ytterligere dokumentasjon om fuglene, særlig gjennom ”Prosjekt tirsdagstellinger”. Forslaget fra 1996 er blitt styrket gjennom det oppfølgende arbeidet, og i tillegg foreslår de nå å inkludere ytterligere noen lokaliteter i verneprosessen. Det er viktig at alle områdene som skal sikres for ettertiden blir vernet etter naturvernloven. De nye forslagene gjelder følgende lokaliteter:

• Evja (Domholtkilen) og Tjernet i Hole. Her er det forholdsvis urørt natur og nesten ikke menneskelig ferdsel, noe som er viktig i biologisk sammenheng. Det er gjort undersøkelser de siste årene, og disse viser at området har en interessant fauna.

• Onsakervika, sør for campingplassen, Hole. Denne lokaliteten er godt kartlagt, og det er faglig grunnlag for vern etter naturvernloven her. Når NOF tidligere ikke har foreslått vern her, skyldes det driften av campingplassen. Dette er et av fylkets viktigste rekreasjonsområder for mennesker sommerstid. Det foreligger nå forslag om at mesteparten av vika innenfor campingplassen reguleres til næringsformål (utvidelse av campingplassen). NOF støtter at den nordligste delen reguleres til næringsformål, siden mange av naturkvalitetene allerede har gått tapt her pga. inngrep. Forutsetningen for dette er at den sørlige delen av vika vernes etter naturvernloven. Forslaget til grense er avmerket på kart. Onsakervika bør undersøkes nærmere mht. andre dyrearter. NOF påpeker at campingplassen har spesielle muligheter med tanke på vannfuglverdier i næringssammenheng.

• Bekker med tilknytning til Steinsvika, Hole. NOF foreslår å ta med i verneprosessen flere bekker som renner inn i Steinsvika. Videre foreslår de å vurdere et par fangdammer i området og se hvorvidt de er aktuelle for vern etter naturvernloven.

• Hovsenga, Ringerike. Dette er et viktig rekreasjonsområde og i tillegg har det verdier nok for vern. Dette gjelder både ornitologiske og limnologiske kvaliteter.

• Øyer i Væleren, Ringerike. Hekkelokalitetene i Væleren er blitt viktigere den siste tiden etter hvert som lokalitetene i Tyrifjorden og Steinsfjorden har blitt utsatt for ødeleggelser og forstyrrelser. NOF tar opp problemene med forurensning av drikkevannet, men antar at det nye renseanlegget som er under bygging vil sikre god kvalitet. De peker også på andre forurensningskilder enn fuglene, nemlig husdyrbeiting og hyttebebyggelse. Tyristrand JFF har vært engasjert i å skyte måker på hekkeøyene for å redusere forurensningen, men NOF sier det er uklart hvilken effekt dette har hatt. De foreslår at alle viktige hekkeholmer i Væleren vernes etter naturvernloven, og peker på at det hekker tre rødlistede arter her.

•

Tilråding til Direktoratet for naturforvaltning...30. mars 2007 Oppdrag fra Direkotratet for...

Documents

Transcript of Tilråding til Direktoratet for naturforvaltning...30. mars 2007 Oppdrag fra Direkotratet for...