Tilknytningsteori i arbeid med

små barn og deres familier

Psykologspesialistene Astri Lindberg og Hilde Melsom

Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse/

R-BUP øst og sør

Grimstad 7. og 8. september 2016

EVERYDAY ATTACHMENT

Spørsmål til refleksjon

Se og gjett

Hva så du barnet gjorde?

Hvor tror du barnet er på sirkelen?

Hva tror du barnet føler?

Hva tror du barnet trenger?

Er det er følg behov eller ta

ledelses øyeblikk?

Nærhet og avstand i forhold til

mor

Kroppsorientering

Stemmeleie

Innholdet i det barnet sier

Blikk

Ansiktsuttrykk

Kroppspråk

Hvorfor lære om tilknytning og ulike

tilknytningsmønster

Barn er forskjellig

Barn vekker ulike følelser i oss

Temperament/tilknytning

Hvorfor trenger vi kunnskap om tilknytning og tilknytningsmønster

Barns atferd kan gis ny forståelse og mening

Gir oss større mulighet for empati

Dere kan utgjøre en stor forskjell

Kan bli barnets eller foreldrenes trygge omsorgsperson

Vi tenker og jobber i samme retning – ”ringer i vannet”.

Hvordan vurderer vil tilknytning

Fremmedrom

Vi innfører stress/utrygghet

Filmanalyse

Etiske dilemma

OppgitthetsdepresjonMasterson, 2000

Å føles seg «oppgitt» av omsorgspersonen kan føre til:

«Et katastrofalt kompleks av seks affekter»:

Morderisk raseri, suicidal depresjon, panikkartet hjelpeløshet, håpløshet, tomhet, meningsløshet og skyld

Masterson i Wenneberg side 60

Skaper et behov til tilpasning

Tilknytningsforstyrrelser – tilknytningsmønster

Barn kan sende både veiledende og villedende signaler

Veiledende og villedende signaler

Veiledende signaler:

Barnet kan bevege seg hele veien rundt på sirkelen med en tillit til at de blir møtt på sine behov

Villedende signaler

Barnet må skjule behov på sirkelen og blir vanskelig å forstå

«beskytter barnet mot å oppleve den avvisning som ofte oppstår ved forsøk på å søke nærhet og trøst eller når det beveger seg ut i verden for å utforske

og

den smertefulle frykt forbundet med å støte fra seg den omsorgspersonen som barnet er avhengig av for å overleve»

Jude Cassidy

Unnvikende tilknytning

Har lært at de må hemme/gjemme vanskelige følelser og i stedet håndtere

dem alene

Forventer avvisning, og ikke hjelp på bunn av sirkelen

Villeder til toppen av sirkelen

Later som / presser seg opp på toppen av sirkelen og søker kontakt

Virker som de er mer selvstendig og mestrende enn de er

Kan komme med en leke når de trenger trøst

Unnvikende tilknytning

omsorgspersonen

Viker unna følelser

Følelser er farlige (ubevisst)

Trenger at barnet klarer seg selv

Hva trenger disse barna?

Ambivalent tilknytning

Søker omsorg på bunnen av sirkelen, men lar seg vanskelig trøste

De søker ned/vekk før de er tilstrekkelig trøstet, for så å søke opp igjen

Forventer avvisning, ikke støtte på toppen av sirkelen

Villeder til bunnen av sirkelen

Later som de trenger trøst/nærhet

Leker/utforsker lite alene

Er opptatt av omsorgspersonen

Gjør seg barnslige, passive, hjelpeløse og gjør seg yngre enn de er

Interaksjonen kan være konfliktfylt og argumenterende.

Alle barn viser slik atferd når de er trøtt eller syke

Ambivalent tilknytning

Omsorgspersonen

Inkonsistent tilgjengelig

Jeg trenger at du trenger meg” - ubevisst

Verden er farlig

Hva trenger disse barna?

Trygg, unnvikende og ambivalent tilknytning

- organiserte mønster

Frykten lar seg overvinne!

De trygge - søker trøst og beskyttelse

Da unnvikende – vender oppmerksomheten bort fra muligheten for å bli

avvist og fokuserer på utforskning

De ambivalente – overdriver tilknytningsatferden sin

Powell et.al. 2014

Desorganisert tilknytning

Frykt uten beskyttelse

Desorganisert tilknytning

Når kilden til trygghet blir kilden til fare.

Barna er redd egen tilknytningsperson

To instinktive atferdssystemer i konflikt – uløselig paradoks

Barnet utsettes direkte for fare som skaper smerte og frykt - Ingen trygg havn.

Barnet blir ensomt og forlatt i uutholdelige følelsestilstander

og – har ingen strategi for å søke trygghet

Tilknytningsstrategien blir barnets forsøk på å mester frykt og uutholdelige følelser

En tidlig mestringsstrategi

Oppgitthetsdepresjonen

«Et katastrofalt kompleks av seks affekter»:

Morderisk raseri, suicidal depresjon, panikkartet hjelpeløshet, håpløshet, tomhet, meningsløshet og skyld

Omsorgspersonen blir ikke

større, sterkere, klokere og god,

men skremmende eller skremt

GONE

Begrensede Hender

Å miste kunnskapen som ligger i å holde balanse

Circle of Security ©2009 For

copyright information go to

www.circleofsecurity.net

Forløpere for desorganisert tilknytning

Mishandling

Overgrep

Vanskjødsel

Rus

Omsorgsgiver skremmende atferd

Omsorgsgivers uløste tap og traumer

De minste barna –

Hva kan vi se?

Forvirret, selvmotstridende, skremt atferd

Barna virker kaotiske og kan være vanskelig å forstå

Barn som «spinner av gårde»

Når barnet blir større – hva ser vi da? Større barn (3-6 år)

Kontrollerende

Styrende/aggressiv

Omsorgsgivende/»solskinnsbarna»

Desorganisert tilknytning

D – mønster forts.

Solskinnsbarna NB!

Gir omsorg og oppmerksomhet

Er på bunnen av sirkelen, men forsøker å møte foreldres behov når de er nede på sirkelen.

tilpasser seg, muntrer opp, passer på og hjelper til, tar mye ansvar også for atmosfæren

Litt overdrevet positive følelser – høyt aktivert

Smiler sjelden med øyene

Lite intimitet

Skjuler (har ikke kontakt med) egne følelser og behov

Kan ha ukontrollerte utbrudd hvor strategier ikke fungerer – overveldes av følelser

Colton

Hva legger du merke til – hva skjer som kan observeres?

Hva tror du gutten føler?

Hvilke følelser vekkes i deg?

Hva får du lyst til å gjøre?

Hva trenger disse barna fra oss?

Kan kunnskap om hjernens

utvikling, utviklingstraumer

hjelpe oss å forstå barn med

desorganisert tilknytning?

Tilknytning og hjernens utvikling

Nervecellenes utvikling

Hjernen veier ca 400 gr. ved fødsel og ca 1000 gr. ved 12 måneders alder.

Vekstspurt begynner siste trimester i graviditet og fortsetter til 18 – 24

måneder

De to første leveår – stadige oppkoplinger av synapser.

Overproduksjon – de som overlever er de som aktiveres.

Hjernen er bruksavhengig (Bruce Perry)

Aktivering skjer som følge av stimulering.

Relasjonell stimulering viktigst.

tenke

føle

sanse

Hjernens alarm- og reguleringssystem

Den tenkende og reflekterende del av hjernen Kan forstå, reflektere og mentalisere

Kan ”fortelle” den sansende og følende del av hjernen at det er trygt ”du trenger ikke være redd”

Følende del av hjernen Amygdala: Skanner for fare. Gir beskjed til krypdyrhjernen ved fare

Hippocampus – hukommelse – Bremser amygdala

Sansende del av hjernen - Krypdyrhjernen Binyrene

Utskillelse av kortisol

Utskillelse av adrenalin – fight , fligth, freeze

Dag Nordanger

Amydala (fare)

FARE!!!!!!!!!!!!!!!!!

Hippocampus (hukommelse)

Min erfaring sier meg at ……….

Prefrontale Cortex (tenkning)

Jeg sitter her på hotellet og lytter til foredrag

FALSK ALARM!!!!!!!!!!!!!!

Hentet fra Dag Nordanger

Traume - Når den som er kilden til

trygghet blir kilden til fare

Alarmsystemet blir sensitivisert pga. stadig fare

Alarmreaksjonene løper løpsk.

Selvregulering blir lite utviklet fordi barnet ikke får hjelp fra sine

omsorgspersoner

Overlevelseshjernen utvikles på bekostning av læringshjernen

Dag Nordanger

Barn som plutselig blir ”sorte i blikket”

Nils Eida Midtsand

Reguleringstøtte

Regulering av barnets følelser/aktivering

Organiseres gjennom samhandling med en sensitiv omsorgsperson

Fra et nevrobiologisk perspektiv innebærer tilknytningen at foreldrene fungerer som barnets stedfortredende hjernebark frem til barnets hjerne er ferdig utviklet (Allan Schore)

Barnet kan ikke regulere følelser alene

The good news!

Hjernen er plastisk, og endring er mulig

D. Siegel, & A. Schore