30 Hundesport nr. 2/12

Rasepresentasjon

Tekst: Norsk tibetansk terrier klubb, Avlsveiled-ningen • Foto: Klubbens medlemmer

Tibetansk terrierTibetansk terrier er en gjeterhund fra Himalaya, og ikke av opprinnelse en terrier. Terriernavnet fikk rasen først i England på 1930-tallet. Rasens nær-meste slektninger er shih tzu, tibetansk spaniel og lhasa apso.

HistorikkDen tibetanske terrieren ble særdeles høyt verdsatt og var «en hellig hund». Den kunne ikke kjøpes, man måtte gjøre seg fortjent til å få den som gave og lykkebringer. Rasen har i mange hundre år blitt brukt som vakt- og gjeterhund av nomadene, og som vakthund

av munkene i klostrene.

Til den vestlige verden kom den første tibe-tanske terrieren på 1920-tallet, innført av Dr. Greig. Hun arbeidet som lege i Nord-India. Ved en anledning kom en tibetaner til henne med hele sin familie, dyrene innbefattet. Dr. Greig opererte hans syke kone, og som takk fikk hun en tibetansk terrier tispe i gave. Se-nere, under et opprør mot «de hvite», sendte lamamunkene en fakir for å beskytte henne. Da han så hennes tre tibetanske terriere sa han: «Lov meg, Miss Sahib, la aldri ’småfolket’ fra klostrene dø ut, og ikke bland (pare) dem med andre raser.» Dette lovet hun, og da hun kom tilbake til sitt hjemland, startet hun oppdrett av rasen. Hennes kennel, Lamleh, ble på mange måter hennes livsverk. Selv i dag finnes det vel knapt en tibetansk terrier som ikke har sin opprinnelse i disse linjene.

Opplæring, familieliv og brukDen tibetanske terrieren har fremdeles bevart

mye av det urgamle i seg, og dens vesen og egenskaper har neppe forandret seg mye siden opprinnelsen. Rasens bakgrunn gir mye av forklaringen på dens raske intellekt og vaktsomhet: Den skulle leve selvstendig og stole mest på seg selv når det gjaldt å overleve, samtidig som den skulle varsle raskt og klart når noe uvanlig skjedde på det området den var satt til å holde oppsikt med.En tibetansk terrier lærer seg hva årsak og virking innebærer innen man rekker å blunke. Dens livlige og aktive temperament krever at valpen tidlig blir aktivisert og sysselsatt. Med aktivitet menes ikke hard mosjon, det er valpens intelligens som skal aktiviseres. Små gjemme-/leteøvelser er fine, de stimulerer den viktige luktesansen.

Selv om den tibetanske terrieren opprinnelig var en real brukshund i liten størrelse, inklu-deres den i dag i gruppen selskapshunder. Det kan for så vidt forsvares, da rasen er en god familiehund. Den finner sin plass i

- Livlig, leken, utadvent og vaktsom

Hundesport nr. 2/12 31

Rasepresentasjonfamilien med den største selvfølge, og den elsker å delta i familiens aktiviteter, slik den alltid har gjort.

Dressur i tradisjonell forstand bør ikke starte for tidlig. En tibetansk terrier skal ha en fast, men kjærlig hånd. Om mulig bør en la valpen gå en del løs og bruke belønning som forsterker ved innkalling. Valpen vil lære raskt at «når jeg kommer får jeg noe godt». En tibetansk terrier er lett å dressere dersom en trener regelmessig, og ikke for mye av gangen. Ofte kan en oppleve at hunden prøver å sjarmere seg unna de kravene som eieren stiller - og det kan den bedre enn noen andre! La deg gjerne sjarmere, men ikke la hunden få viljen sin!

Den tibetanske terrieren er en smart og fore-taksom hund, det viser den allerede som valp. Det kan derfor være lurt å la den få sin spise- og soveplass på et sikkert og egnet sted. Om det finnes stoler i nærheten, hopper gjerne den lille valpen opp for å få utsikt, og skulle det så være matrester på bordet, er veien kort. En tibetansk terrier trenger ikke mer enn ett vellykket forsøk før den har skjønt at den kan få både utsikt og mat på én gang ved å hoppe opp på stoler og bord. Slike aktiviteter bør man hindre valpen i å holde på med, høye hopp og fall er ikke sunt for en uutviklet valpekropp. For den voksne hunden er imidlertid det å få ligge høyt et sterkt behov. Den vil helst ha oversikt over omgivelsene, og evnen og viljen til å «alarmere» sitter i fortsatt. Det er ikke dermed sagt at rasen er bjeffete – det er den ikke, men den sier fra til

husets folk at det er noe som skjer.

Den tibetanske terrieren er livsglad. Den setter pris på å få ligge i stoler eller bli kost med i sofaen, og den leker gjerne med barna i familien. Den er som hunder flest knyttet til sine nærmeste, men det er ikke problem å sette den bort til kjente noen dager om det skulle bli nødvendig. En tibetansk terrier ferdes gjerne ute, og dens frihetstrang viser seg gjerne ved at den løper rundt i yr glede med det samme den blir sluppet løs. Hunden kan (og bør) også langt på vei læres til å holde seg i ro når den slippes. Den stikker sjelden av, men dens radius kan være noe større enn det eieren til tider skulle ønske. Frihetstran-gen oppveies delvis av gjeterinstinktet, som virker i motsatt retning - hunden ønsker å ha oversikt over hvor eier er. Rasen er utrolig utholdende. Den kan gå lange turer i fjellet, være med på skiturer eller løpe i skog og mark. Rasen elsker snø, og den kan ligge i lange perioder på dette kalde underlaget mens den for eksempel passer på barna i familien.

Selv om en tibetansk terrier har forutsetninger for et svært aktivt liv, vil den tilpasse seg

FaktaDen tibetanske terrieren er sterk, besluttsom, robust, middels stor og skal gi et kort, kvadratisk inn-trykk. Den skal stå godt på store, runde, flate poter. Lave haser kreves for at hunden skal få sin berømmelige spenst. Pelsen er dobbel. Underpelsen består av fin ull, overpelsen er rikelig, fin men ikke silkeaktig eller ullen, og den skal være lang, enten rett eller bølget, men ikke krøllet.

Alle fargevarianter er tillatt, unn-tatt sjokoladebrun/leverfarget. Pelsen kan være en-, to- eller flerfarget. Høyden for hannhunder er 36-41 cm, for tisper noe mindre.

32 Hundesport nr. 2/12

Rasepresentasjon

Norsk Tibetansk Terrier Klubb ble stif-tet 1. oktober 1981, og er en samarbei-dende klubb med NKK. Klubben har ca 250 medlemmer, og gir ut medlems-bladet «Tibetaner’n» fire ganger i året.

Formann/kontaktperson: Elisabeth Myrvang, e-post: elisabeth.myrvang@hotmail.com

Valpeformidling: Kristine Meidell Haf-søe, e-post: meidell@lyse.net

Nettside: www.tibetansk-terrier.net

E-post: tibetansk.terrier@klubb.nkk.no

Norsk Tibetansk Terrier Klubb

det livet familien lever. Den kan godt trives med å bo i en byleilighet og gå turer i parken eller bare tur rundt i byen. Det er likevel ikke tvil om at regelmessig fysisk aktivitet og mental mosjon er viktig for å få en sunn og veltilpasset hund. En viktig forutsetning for trivsel, både for eier og hund, er godt stell. Det er først og fremst pelsen man må bruke en del tid på hos tibetansk terrier. Hvor mye, avhenger av alder, årstid og pelskvalitet. Se-riøse oppdrettere starter alt mens valpen er i kennelen med å venne den til børsten. Straks den kommer til sin nye eier er det viktig at pelsen blir stelt, og valpen må vennes til å bli håndtert på et stødig bord. Dette letter arbeidet når den en dag mister valpepelsen og flokene melder seg. Generelt skal pelsen børstes en gang i uken og bades ved behov. Skiftet fra valpepels til voksenpels skjer gjerne i 8-9 måneders alder. Pelsen er da ullen, og særlig i fuktig vær vil den ha en tendens til å tove seg. Det er i denne alderen viktig med jevnlig stell, slik at ikke tovene blir så ille at man gir opp.

En tibetansk terrier er først og fremst en god selskapshund med en stor personlighet. Den har en sporty innstilling til livet og ser en utfordring i det meste, den er utholdende og spenstig, og med riktig og rikelig trening kan den derfor hevde seg godt både i lydig-het og agility.

HelseTibetansk terrier er jevnt over en frisk og sunn rase med ganske høy levealder: 13-15 år. Med internasjonal samarbeid og et godt

avlsprogram, kan man si at det generelt er lite sykdommer på rasen. Syke dyr, foreldre og søsken blir tatt ut av avl dersom en arvelig lidelse inntrer. Lidelser som kan forekomme er katarakt, PRA og HD. Den senere tiden har vi også sett en tendens til hudlidelser. I 2009 kom DNA-testing av sykdommene LL (Linseluksasjon) og NCL (Neuronal ceroid lipofusinose), noe som resulterer i at sykdommene pr. i dag ikke anses som problem på rasen.

Norsk tibetansk terrier klubb forlanger øye-lysing og HD- røntging av alle avlsdyr før paring, dersom valpene skal formidles gjen-nom klubben.

Rasen i NorgeDen første tibetanske terrier ble innført til Norge i 1977 av Bente Brunell. Like et-ter fikk Tog Dog’s Kennel sin første tispe, Kaundas Feng-Mo, som var Norges første champion. Siden kom også Tinge-Lings-Felicia og Don Corelon. Tibetansk terrier er ennå en forholdsvis lite kjent rase i Norge. De årlige registreringstallene ligger mellom 40 og 80 valper.

Rasen har sin egen klubb, Norsk Tibetansk Terrier Klubb, som er samarbeidende med NKK. Klubben arrangerer tibbetreff og ut-stillinger. Det holdes årlig generalforsamling og medlemsmøter. Klubben har en valpefor-midler og avlsveiledning, og det er opprettet distrikskontakter rundt om i landet. Dessuten er det laget en video om pelsstell som lånes ut til de som måtte ønske det.