TI nr. 1 - Treteknisk · 2016. 3. 1. · gikrav til bygg et seminar. Alle pre - sentasjonene ligger...

Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Nummer 1juni 2015

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 98 85 33 33 • [email protected] • www.treteknisk.no

Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: June T. Gjerstrøm • Layout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS

ISSN 1504-5900 • Abonnement kr. 400,- pr. år, inkl. annen informasjon • Omslag: Side 1, I limtre utført av Tor Lindrupsen, Fredrikstad

side 4, Multikomforthuset i Larvik, foto: Paal-André Schwital.

Treteknisk Informasjon nr. 1 • 2015 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

Treteknisk Informasjon

Treteknisk Informasjon nr. 1 2015

Ny administrerende direktør Hilde Tellesbø (51) er ansatt som nyadministrerende direktør vedTreteknisk. Tellesbø er utdannet sivil-ingeniør fra NTH. Hun har vært ansattsom forsker ved SINTEF i Oslo,Avdeling for Material Teknologi. De senere årene har hun vært ansatt iSaint-Gobain konsernet. Hun har ensvært variert erfaringsbakgrunn og har

god kunnskap om optimalisering av produksjonsprosesser,forskning, FOU-prosjekter internasjonalt, og standardi-seringsarbeid, også internasjonalt. Hun har innehatt enrekke ulike stillinger som forsker, laboratoriesjef, lederav kompetansesenter og prosjektleder. Hun kommer nåfra en stilling som fabrikksjef i Weber.

Rolf Birkeland gikk bort 12. mars, 77 år

Hele Rolf Birkelands yrkesaktive liv var viet tre. Hanvokste opp på Grünerløkka i Oslo og fullførte sin sivilin-geniørutdannelse ved maskinavdelingen ved NTH i 1961.Deretter var han forsker ved Norsk Treteknisk Institutt. Fra1966 til 1978 var han utviklingssjef og leder av Treindustri-avdelingen ved Statens teknologiske institutt. I den tidenvar han også gjesteforsker i USA i ett år. Deretter var haninstituttsjef ved Norsk Treteknisk Institutt fram til 1993.

I 1982 ble han professor II i faget treteknikk ved NTH(NTNU), og fra 1993 også professor II i trelastfag ved NLH(NMBU). Fra 1995 ble han professor i treteknologi sammested, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i2002.

Det er vel neppe noen som har hatt så stor kontaktflate itrebransjen som Rolf Birkeland. Han var med og opprettetUtdanningsrådet for møbel- og innredningsbransjen(URMI) og Rådet for arbeidsmiljøspørsmål (RAMIT). Hanvar også meget sentral innen bransjeråd og internasjonalevitenskapelige organisasjoner. Rolf ble utnevnt til medlemav Kungl. Ingenjörsvetenskapsakademien i 1991.

Det var som foreleser Rolf var i sitt virkelige ess. Med godeillustrasjoner, rik erfaring, elegant språkføring og et godtlynne kunne han fange enhver forsamling. Utallige er desom fikk sine leksjoner ved Statens teknologiske institutt, iTreindustriens Tekniske Forening og ikke minst studenterved NTH (NTNU) og NLH (NMBU).

Formidling av kunnskap var en rettesnor for ham, og somprofessor både i Trondheim og på Ås rekrutterte han mangetil trebransjen. Med sin gode penn var han en meget pro-duktiv skribent med fagartikler i nasjonale og internasjon-ale tidsskrifter. Dette medførte også deltakelse i interna-sjonale fora, der han også tok på seg verv. Hvis noen skulleut og lære noe i verden, så var Birkeland mannen å spørre.Han hadde et særdeles stort kontaktnett over hele verden.

Rolf hadde et øye for tre, men også andre materialer. Hankonstruerte, bygde og reparerte, og i snekkerverkstedettrivdes han. Han var meget aktiv på fritiden, og når hanførst var i ro, så var det lesing, tegning og skriving somgjaldt. Han hadde allsidige språkkunnskaper og kunnevirkelig noe om alt.

Elisabeth og barna Ellen og Harald har mistet en entusiast,og barnebarna en bestefar som var et oppkomme av lærdom.

Birger Eikenes, Per Skogstad

Nils Michael FoslieMichael Foslie gikk bort 9. mai, - 91 år. Han er født og opp-vokst i Oslo. Etter realartium hadde han skogpraksis hosLøvenskiold Vækerø og ble utdannet skogtekniker iSteinkjer. I 1950 ble han den andre ansatte ved NorskTreteknisk Institutt og her virket han i 42 år.

Han fikk stipendium for studier innen treteknologi i Sverigeog Tyskland. Foslie bygget opp en solid kunnskapsbase ogutviklet et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Et godt eksempel på det brede samarbeidet var «styrke-egenskaper for norsk gran». Sammen med Sverige fikk manet visuelt sorteringsreglement for konstruksjonsvirke. Detteble det første steget i det som dannet grunnlaget for dagenstrekonstruksjoner. Mange ble meget stolte da de gjennomhans sorteringskurs fikk dokumentasjon på at de nå var enfagperson!

Alle som gikk Norges Trelastskole og Teknologen fikk engrundig forståelse av trevirkets oppbygging og egenskaper.For mange virket stoffet ganske tørt, men alle forsto hanspraktiske tilnærming og har hatt stor glede av fagområdet.Michael Foslie var en meget produktiv og allsidig forfatter.Ved sin tålmodighet, milde form og solide kunnskaper varhan en meget god støtte. - Michael hadde alltid tid til åhjelpe andre.

I speideren traff han sin Gunvor og sine speidervenner harhan hatt helt siden krigen. Gunvor og Michael bodde i over50 år i Kongleveien. Hyttene i Hvitsten og på Lifjell harvært samlingspunkt for familien. Vedlikehold på hyttene,morgenbad og soling var viktige fritidssysler. Han var veldig opptatt av gjenbruk av materialer og alt burde være av tre!

Til tross for sin store arbeidsinnsats prioriterte han familien meget høyt. Døtrene Gleny, Ellen og Kari fikk en god oppvekst og han gledet seg sammen med sine barnebarn.

Magnar Müller, Per Skogstad

Ny på TretekniskPreben Aanensen (27) er ansatt som rådgiver på avdel-

ing Bygg og Marked. Han er utdannetsivilingeniør fra NMBU i 2013.Masteroppgaven omhandlet jord-skjelvprosjektering av bygg med Lett-tak elementer for å se på innflytelsenav skivestivheten til taket.

Fra 2013 har Preben jobbet som råd-givende ingeniør bygg for Asplan

Viak AS. På Treteknisk vil han i hovedsak arbeide medtrekonstruksjoner, Eurokode 5 og rådgivning.

Innbydelse ekskursjon til England og Skottland14. - 16. september 2015

Avreise fra Gardermoen mandag 14. september kl. 18.35og hjemkomst Gardermoen onsdag 16. september kl. 23.55. Tirsdag blir det besøk på videreforedlingsanleggi Hull og på onsdag besøkes sagbruk og videreforedling iLockerbie.

Kontakt:[email protected].: 951 00 [email protected] tlf.: 976 15 204

Styret i

LederSten Jarle Solheim, Tre og Teknikk AS

NestlederHåvard Omholt, Bergene Holm AS, Avd. Haslestad

Styrerepresentanter

Ole Christian Smidesang, Otta Sag og Høvleri AS

Inge Bech, Larvik Impregneringskompani AS

Lage Lervold, Moelven Industrier AS

Styre 2015 - 2016

Treindustrien/Treindustrien Landsforening

StyrelederBjarne Hønningstad, Moelven Industrier ASA

NestlederErland Løkken, Bergene Holm AS

StyremedlemmerGisle Tronstad, InnTre AS

Rune Frogner, Moelven Numedal AS

Finn Hoel, Gran Tre ANS

Norsk Treteknisk Institutt

StyrelederHeidi Kielland, Treindustrien

NestlederÅge Holmestad, Moelven Limtre AS

StyremedlemDavid Bergene Holm, Bergene Holm AS

Sverre Bjertnæs, Bjertnæs Sag AS

Kjell Arne Malo, NTNU

Kristine Nore, Treteknisk, Ansattes representant

TEK 1


Oljesmurt eller fornybar TEK?

Skrekkelig mye av energibruken påkloden går med på å bo - selvfølge-lig. Like viktig som mat - nesten.Ingen mennesker har noen sinnebodd så godt som oss.

Nye energikrav i bygg er på høringfra DiBK. Energikravene er denviktigste delen i byggeteknisk for-skrift (TEK). Parallelt foregår enrevisjon av hele TEK. Hvorfor erdet viktigste trukket ut fra helheteni TEK? Hvorfor kommer det ikkekrav til materialbruk? Hvorfor erikke krav til inneklima satt i samm-enheng med energikrav?

Klimaendringene er det norskefolks nest største bekymring ifølgeTNS Gallup. De som kommer etteross får mindre å rutte med somfølge av oljealderen.Byggenæringen må bidra. I et størreperspektiv definerer bygg hvordanvi lever live våre. Hvor vi bor,handler, ungene går på skole,hvordan vi reiser på jobb, om vi tarhelga på hytta og så videre. Detteperspektivet har Statsbygg tattinnover seg når de definerer sittsamfunnsoppdrag, forbilledlig!

I TEK legges føringer for hva slagsbygget miljø vi vil ha. Tretekniskforeslår å gå ut over dagens praksissom går ut på å betrakte energibruki driftsfasen. Vi vil at kapittel 14«Energi» skal dekke hele byggetsfotavtrykket og dermed omdøpe dettil «Klima». Når en betrakterklimabelastning blir energikraveneet viktig underpunkt, men hele res-sursbruken må vurderes. Fra mater-ialbruk, transport, energibruk og tilrehabilitering og avfallshåndtering.I en overgangsfase, før hele livsløp-et regnes inn, kan det for eksempelsettes krav til maks CO2-utslipp tilen bygningsdel eller per m2 bruks-areal. Dette er tall som allerede kan

enkelt regnes ut på klimagassregn-skap.no. Denne modellen er grunn-laget for en standardisering avklimabelastningsbudsjettering.

Energibruken i byggets levetid til-svarer for nye bygninger omtrenthalvparten av den totale klimabe-lastningen. Den andre halvpartenstår produksjon og vedlikehold avmaterialer for. Det finnes gode,bærekraftige alternativ. Men da månoe industri nedskaleres, mensannen må reises. Vi må brukematerialene riktigere - vi kan det.På Treteknisk arrangerte vi i for-bindelse med høringen av nye ener-gikrav til bygg et seminar. Alle pre-sentasjonene ligger på våre nettsid-er. Blant innspillene som kom påseminaret var:

• Krav til klimagassregnskap forenergi, materialer og tekniskeinstallasjoner.

• Riktig bruk av materialer – CO2,pris, leveranse, transport, avfall

• TEK må bidra til helhetlig ogtverrfaglig planlegging.

• Åpne for alternative løsningerdersom klimabelastningen totaltsett over livsløpet reduseres.

• Fokuser på strenge krav, menstørre muligheter til omfordeling,nye skreddersydde løsninger iforskjellige områder somtemperatursonering, ventilasjon,hygrotermisk masse – men ikkebegrenset til maks 150 m2.

Vi må tenke helhetlig og jobbesammen for virkelig å nytte allepotensial. Byggenæringen må bidratil å nå samfunnets klimamål - nå!Er du med? Blir DiBK og regjering-en med på å inkludere klimabelast-ning i den nye TEK? I så fall går viStortingets mål om et karbonnøytr-alt Norge i møte med hevet hode.

Av Kristine Nore

Bl.a. i denne utgaven:

• Årets trebyggeri 2014 2

• Svømmehaller 5

• Fagskole 7

• Eurocode 5 8

• INTER 10

• Island 11

• Trefiber 12

• Takstol 13

• Energidesign 14

• Råstoffkvalitet 18

• Miljødeklarasjon 20

• Fuktmåling 22

• Trykkimp 24

• Brannbeskyttelse 26

• Energifokus 30

• Høyhus i tre 32

• Parkett 33

• Brannsikkerhet 35

• Treindustriens fortrinn 39

• Bygg og teknikk 43

• Ligna 2015 44

Byggherren Gran Almenning harfått et stort trebygg på 9500 m2 tilbruk for handel og forretningsvirk-somhet. Bygget kjennetegnes uten-fra av grankledning fra Gran Tre.Den er skåret fra kjerneveden i deninnerste delen av trestammen. Myeav bærekonstruksjonen er i limtrefra Moelven Limtre.

Kledning

Almenningstråkket på Gran ligger i skog- og trefylket Oppland ogutbyggeren Gran Almenning la frastarten av prosjektet vekt på atAlmenningstråkket skulle være etreferanseprosjekt innen trebruk.Det er også gjennomført et ut-viklingsprosjekt som er finansiert

av Trebasert Innovasjonsprogram/Innovasjon Norge.

Et av hovedgrepene er bruk avbunta takstoler fra Pretre AS iGausdal til byggets pulttak- og saltakskonstruksjoner. Opptil nitakstoler er buntet og skruddsammen for å klare spennvidder påopptil 23 meter samt brannkravene.Takstolenes gode brannegenskapergjorde at man valgte å hvitbeisetakstolene og la de være synlige istore deler av bygningsmassen.

2 Årets trebyggeri


”Årets trebyggeri 2014” ble delt ut på Byggedagene 18. mars og vinneren ble handels- og forretningsbygget«Almenningstråkket» på Gran. Prosjektet består av flerebygningskropper, men fremstår som ett stort trebygg mednøktern arkitektur, som samtidig er gjennomført medmange kvaliteter. Trebruken er enkel og synlig samtidig som den er innovativ og robust.

Almenningstråkket årets trebyggeri 2014

Beiset kledning.

Limte og bunta takstoler.

Limtre og takstoler i samvirke

Nye treløsninger er tatt i bruk ogdet har vist seg at man har opp-nådd et prisgunstig og tiltalendebygg. Prosjektet fremstår som etforbilde og kan være et eksempelog inspirasjon for fremtidige hand-els- og forretningsbygg over helelandet.

Almenningsbestyrer KnutNarvestad er meget fornøyd medsitt kostnadseffektive trebygg ogberømmer BAS Arkitekter, HR-prosjekt AS, Miljøbygg AS m.fl. for godt samarbeid.

Prosjektet kjennetegnes ved:

• Omfattende trebruk med fokuspå variert bruk av tre

• Innovativ prosess knyttet tilutvikling av prosjektet

• Økonomisk og materialmessigeffektive løsninger

• Robuste løsninger i forhold tilbruk og levetid

Bygget er oppført med MiljøbyggAS som hovedentreprenør medsamspillskontrakt som entreprise-form med en målsum som øvrepristak og der en evt. besparelsefordeles på partene.

Total byggesum kom på ca. kr 97,5mill, noe som gir en byggekostnadpå kr 10.200 pr m2. Dette er inklu-siv all nødvendig tekniskinfrastuktur som heis, rullebånd,løftebord for varer, ventilasjon, el.,porter og dører, SD-anlegg mv. Avdette er ca. kr 4,0 mill. oppfyllingav tomt og andre såkalte ikkeavskrivbare tomtekostnader. Ca. kr 2 mill. er pælekostnader.

Bygget er et plassbygd trebygg medbærekonstruksjon i limtre ogsammensatte takstolpakker.Veggelementer er produsert i jiggpå byggeplass og det har gått medca. 1.200 m3 trelast, herav ca. 40.000 m2 utvendig kledning.

Totalkostnad trelast og trekonstruk-sjoner er på ca. kr 8 mill. eller omlag 8 % av byggekostnadene.

Trebyggeriprisen er laget av ArneRygvold, som arbeider på Blaker.

Årets trebyggeri 3


Interiør i møbelforretningen.

Foto fra premieutdelingen. Fra venstre Jan Høiby - Miljøbygg AS, Arne Bergdal -BAS Arkitekter AS, Tom Stubberud - HR-prosjekt AS, Knut Narvestad og TorsteinJohnsrud - Gran Almenning. Foto Sindre Sverdrup Strand / Byggeindustrien

KontaktByggherre: Gran Almenning

Knut Narvestad, [email protected]: 61 31 30 50

Bakgrunnen for prisen ”Årets trebyggeri”

Det er en økende interesse for tresom byggemateriale i alle typerbygg og konstruksjoner, og hensikt-en er å oppmuntre og inspirere tilvidere utvikling av tre som materi-ale i ulike byggeprosjekter – gjernei kombinasjon med andre material-er. Treteknisk og TreFokus har tattinitiativ til prisen og gjennomførerdette i nært samarbeid medByggeindustrien/bygg.no og NorskeArkitekters Landsforbund.

Treteknisk/TreFokus har vært juryens sekretariat.

Juryen besto av:

• Haakon Tronrud,Tronrudgruppen

• Per Helge Pedersen,Byggeindustrien

• Line Kaasine, To Romturister AS

• Birgitte Skjerve, NorskeArkitekters Landsforbund

• Aasm. Bunkholt, TreFokus

• Jørn T. Brunsell, Treteknisk

Det generelle inntrykket er at det er stor spennvidde i de innsendteprosjektene, noe som viser godemuligheter for bruk av tre i ulikesammenhenger.

Multikomforthuset ved Larvik ogKallerud studentboliger på Gjøvikvar også med i finalen.

Multikomforthuset ved LarvikByggherre: Optimera AS ogBrødrene Dahl ASArkitekt: Snøhetta ASRådgiver: ZEB (SINTEF/NTNU)Entreprenør: Espen Staer AS

Kallerud studentboliger på GjøvikByggherre: Studentsamskipnaden iOpplandArkitekt: Jaff ArkitekterRådgiver: Sweco, Rambøl,Norconsult og AalerudEntreprenør: Moelven Bygg Modul AS

4 Årets trebyggeri


Kallerud studentboliger på Gjøvik.

Multikomforthuset ved Larvik.

Internasjonale mål på svømme-basseng, behov for ulike basseng-typer, krav til plass rundt basseng-ene og tilskuerplass bestemmermye av premissene for hva slagstype konstruksjonssystemer somTreteknisk har foreslått.Limtrekonstruksjoner, spikerplate-konstruksjoner, prefabrikkerteveggelementer og takelementer somkan leveres av lokale norske pro-dusenter til svømmehallprosjekter

landet rundt. Resultatene fra rap-porten og eksempler på svømme-haller bygd i tre ble presentert påBadeteknisk forum på Hamar imars 2014.

Simply Swimming

Høsten 2014 bestemte prosjekt-gruppen seg for å studere det ned-erlandske svømmehallkonseptet

2521 Simply Swimming nærmeremed hensyn til en eventuell reali-sering i trekonstruksjoner. Sammenmed representanter fra flere norskekommuner og svømmeforbundet,deltok Treteknisk på en studieturtil Nederland. Turen gikk til etnylig gjennomført 2521 Simplyswimming-anlegg oppført i byenAlblasserdam. Selve konseptet2521 ble utviklet som følge av atdet Nederlandske svømmeforbund-et og lokale svømmeklubber etter-spurte kompakte, funksjonelle,energieffektive og kostnadseffek-tive svømmehaller.

2521 Simply Swimming ble ut-viklet av en gruppe fra leverandør-industrien og baserer seg på et fleksibelt modulbasert hallsystemmed svømmebassenger, hoved-

Svømmehaller 5


Av Thomas Orskaug

Svømmehaller i tre

Treteknisk har i samarbeid med Trefokus og Svømme-forbundet, med støtte fra Innovasjon Norge, utarbeidet enrapport om ”Modulbasert svømmehallkonsept i tre”. Medbasis i tegninger fra Svømmeforbundet for ulike svømme-haller og svømmehallanlegg, har Treteknisk utarbeidet løsningsforslag i rasjonelle og kostnadseffektive trekonstruksjoner.

Risenga bad i Asker. Foto Svøm

sakelig 21m x 25m, i rustfritt stålmed justerbar bunn. Systemet gjørdet mulig å spare fundamenterings-kostnader, samle alt teknisk anlegglett tilgjengelig i første etasje ibygget og skape et fleksibeltsvømmebasseng. I løpet av veldigkort tid kan dette justeres til de forskjellige brukergruppenes behov.Studieturen til 2521-anlegget ga ossmuligheten til å studere både bære-systemet, teknisk anlegg ogbasseng. Svømmehallen hadde enkompakt bygningskropp med etbæresystem som lett kunne ha værtbygget i trekonstruksjoner. Byggetstak og øvre deler av veggene varbygget i treelementer medakustikkprofiler, noe som dempetlyden innvendig og skapte enbehagelig innemiljø. Konseptetbygges nå i Culemborg og Alemere,begge i Nederland, samt i Rees iTyskland og Wroclaw i Polen. 2521 Simply Swimming vurderesogså bygget i Norge.

I november i fjor ble Tretekniskforespurt av Tredriveren i Hedmarkom å vise representanter fra et parHedmarkskommuner svømmehall-er bygget i trekonstruksjoner. Detble organisert en studietur til de tresvømmehallene Furumo bad iModum (byggeår 1993),

Ringeriksbadet (byggeår 2010) ogRisenga bad i Asker (byggeår 2004).Alle tre svømmeanleggene har syn-lige trekonstruksjoner som bære-konstruksjoner i taket. Ingen av tre-konstruksjonene har fått skadersom følge av det klimatisk fuktigeog aggressive miljøet i hallene,tvert imot viser fuktmålingerTreteknisk har gjort på Risenga badover 18 måneder at trekonstruk-sjonen holder en veldig lav ogstabil likevektsfuktighet på rundt11 %. Ringeriksbadet er et godt

eksempel på at man kan byggesvømmeanlegg kostnadseffektivtogså med spenstige limtrekonstruk-sjoner. Mange kommuner harbesøkt dette kompakte anlegget forå se og lære hvordan det ble gjenn-omført til en så lav kostnad.Furumo bad ble besøkt for å vise attrekonstruksjonene står seg særdel-es godt over lang tid. Etter over 20år i drift viser takkonstruksjoneningen tegn til skader og ser ut somda den var ny.

6 Svømmehaller


Furumo Bad i Modum. Foto Svøm

Fuktmålinger Treteknisk har gjort på Risenga bad over 18 måneder viser at tre-konstruksjonen holder en veldig lav og stabil likevektsfuktighet på rundt 11 %.

Norges Byggskole har sammen mednæringen utviklet fagskoleutdann-ingen Treindustriens Fagskole.Treindustriens Fagskole er en videreføring av TreindustriensBedriftsskole etter at nødvendigetilpasninger til nyere lovregulering-er. Endringene i den nye fagskolenhar ført til færre samlingsdøgn ognoe mer nettbasert undervisning ogveiledning i studiet.

Utdanningen er en halvårlig fag-skoleutdanning som gjennomførespå deltid og kvalifiserer til nøkkel-funksjoner innen skur- og høvel-lastproduksjon.

Utdanningen er inndelt i 10 saml-inger med nettstøttet veiledningunderveis og med varighet på studi-et på ett år (aug. 2015 - sept. 2016).

De fleste samlingene holdes påTreteknisk, men også på bedrifter i treindustrien.

For opptak kreves fagbrev i trelast-faget eller limtreproduksjonsfaget.Realkompetanse innen fagområd-ene kvalifiserer også til opptak.

Samlingsplan

2015Introduksjon, IKT, matematikk, tre-teknologi & sortering, økonomi &ledelse

2016Automasjon, skurlastproduksjon,tørking, høvling & videreforedling,vedlikehold

Det er også mulig å ta enkeltkurser.

For mer informasjon, kontakt:Norges ByggskoleJohn BarbakkenTel: +47 93 24 13 [email protected]

Kull nr. 12

Treindustriens Bedriftsskole kullnr. 12 med 10 studenter avsluttetutdanningen med samling påNorsk Treteknisk Institutt i april.

Da ble eksamensprosjektene ferd-igstilt og presentert i plenum.Neste dag var det individuellmuntlig eksaminasjon med faglærer og sensor.

Her er eksamensprosjektene:• Hvordan optimere

barkhåndteringen?• Hvor nøyaktig er detaljplukk

i ekspedisjonen? • Kan man med enkle tiltak og

begrenset investeringer bidra tiløkt kapasitet og tilgjengelighetpå justerverket?

• Tillgängelighetsanalys av råsortering

• Hvordan øke tilgjengeligheten på MAS?

• Stopptidsregistrering på råsorteringen.

• Packa bark i säck• I hvilken grad påvirkes lufthast-

igheten av trelastdimensjon ogstrøkvalitet i kammertørke?

• Klarer vi å redusere omstillings-tiden ved hjelp av SMED og vilvarer i arbeid reduseres?

Fagskole 7


Treindustriens fagskole

Kull nr. 12, fra venstre:Erlend Grande, Gausdal Bruvoll SAStefan Berglund, Moelven Notnäs ABKarl Lundevall, Fiskarheden Trävaru ABChristian Ruud, Bergene Holm avd. Skarnes Jan Roger Larsen, Bergene Holm avd. BrandvalJoakim Limberg, Fiskarheden Trävaru AB Jarle Olsen, Bergene Holm avd. HaslestadAleksander Fjeldstad, Bergene Holm avd. KveldeHalvor Fiksvatn Gjermones, Bergene Holm avd. NidaråJon Skara, Bergene Holm avd.Kirkenær var ikke tilstede.

Eurokode 5

Eurokode-standarder har sidenførste gang de ble publisert i 2007,hatt stor innflytelse på bygge- oganleggsbransjen i hele Europa. Selvom standarder er frivillige doku-menter, henviser norske lover ogregler til Norsk Standard på flereområder. Eurokode 5, også kalt NS-EN 1995: Prosjektering av trekon-struksjoner, omhandler dagens pro-sjekteringsregler for trekonstruk-sjoner. Siste norske utgave ble lans-ert 1. juli 2010, men har i ettertidfått tilhørende endringsblad.Endringsblad blir utgitt når detanses for lenge å vente på revisjonav standarden.

Nå er arbeidet med en ny standardigangsatt (revidert standard) og dennye standarden ventes å utgis tilhøring i 2020. Standarden vil somforrige standard i første omgang bliutviklet som en europeisk standardog deretter fastsettes til en norskstandard med tilhørende norskanneks.

Treteknisk delaktig

Representanter fra Treteknisk er endel av den norske delegasjonenledet av Standard Norge, som ermedlem av den europeiske stand-ardiseringsorganisasjonen CEN.Den norske delegasjonen møtes ien europeisk komite (Subcomitee5, SC5) og skal framføre landetsholdninger og meninger knyttet tilstandarden. De norske innspillene

kommer i hovedsak fra den norskespeilkomiteen (SN/k77), men andrekan også komme med innspill.Speilkomiteen er sammensatt aveksperter innenfor ulike fagområd-er. Erik Aasheim som til vanligjobber som spesialrådgiver hosTreteknisk, er leder av den norskespeilkomiteen.

Samtidig som det arbeides i komi-temøtene med delegasjonene, erdet opprettet europeiske arbeids-grupper (work groups, WG) somdiskuterer, vurderer og fremskafferunderlag til endringer. Også iarbeidsgruppene er Tretekniskrepresentert med Geir Glasø,Kristine Nore og Thomas Orskaug.Disse arbeidsgruppene er uavheng-ige, og ledes av egne gruppeledere.

Arbeidsmetode og framdrift

Arbeidet med en ny Eurokode 5-standard er en lang prosess som tarflere år. I startfasen vil hver nasjon-ale delegasjon fremme sitt landsmeninger og holdninger, samtidigsom temaer diskuteres og bearbeid-es i totalt ni arbeidsgrupper. Nestefase vil være prosjektgrupper (PT)som sammen med eget arbeidbehandler underlag og materialetfra arbeidsgruppene og former dettil et utkast av ny standard.Utkast(ene) skal deretter godkjenn-es gjennom komiteen (SC5) for så åstemmes frem (Formal vote).

Temaer i arbeidsgruppene

Arbeidsgruppene har egne temaersom skal behandles og diskuteres.

8 Eurocode 5


Arbeid på ny Eurokode 5er påbegynt

Av Preben Aanensen

Standarden for prosjektering av trekonstruksjoner(Eurokode 5) skal revideres og komme i ny utgave. Arbeidet i det europeiske standardiseringsorganisasjonenCEN er påbegynt, og den nye standarden forventes klar tilutgivelse i 2022.

Overordnet prosedyre for nystandard:

Work groups (WG) → Projectteams (PT) → Subcommittee 5(SC5) → Formal vote

Rjukan.

I alt er det ni grupper som er opp-rettet for å dekke temaer til den nyestandarden. Nedenfor er det enoversikt over arbeidsgruppene ogtilhørende tema.

Viktig med innspill

Det er viktig å være tidlige ute medinnspill til revisjonen for å væremed å påvirke arbeidet med ny

revidert standard. Meninger ogerfaringer fra brukerne er megetrelevant informasjon i revisjonsar-beidet. Det er, dessverre, ikke alltidenklelt å følge i praksis, og det somoppfattes som problematisk fornorske brukere, trenger ikke nød-vendigvis være vanskelig i andreland. Land har forskjellige klimat-iske betingelser og forskjellig til-gang til materialer/produkter.Derfor er det viktig at den norsketrebransjen deltar i arbeidet ved åbidra med innspill.

Eurocode 5 9


Navn på arbeidsgruppe Tema

Workgroup 1 - Cross laminated timber(CLT)

Massivtre og krysslaminerte elementer.

Workgroup 2 - Timber- concrete Samvirke mellom tre og betong.

Workgroup 3 - Cluster Temaer som ikke faller inn under andrearbeidsgrupper.

Workgroup 4 - Fire Brann knyttet til tre.

Workgroup 5 - Connections Forbindelser.

Workgroup 6 - Timber bridges Trebruer.

Workgroup 7 - Reinforcement Forsterkning av tredeler.

Workgroup 8 - Seismic Prosjektering av trekonstruksjoner knyttettil jordskjelv og seismisk påvirkning.

Workgroup 9 - Execution Utførelse av trekonstruksjoner. Relateres tilny utførelsesstandard NS 3516.

Eurokoder

Under planlegging, prosjektering, utførelse og verifikasjon av bygg- oganleggskonstruksjoner er det behov for en rekke standarder. Dette erstandarder for ulike materialer, produkter og konstruksjonstyper som ernødvendig for dokumentasjon av egenskaper og utførelse av nye og eks-isterende konstruksjoner.

Eurokoder er en felles europeisk serie standarder for prosjektering avbyggverk og dokumentasjon av produkters bæreevne/styrke til konstruk-sjonsformål. Byggverk defineres som alt som bygges eller er et resultat avbyggearbeid, dvs. at både bygg- og anleggskonstruksjoner er inkludert.

Kilde: Norsk standard, www.standard.no

NS-EN 1995 Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner

Eurokode 5 gjelder for prosjektering av bygg- og anleggskonstruksjonerav tre eller trebaserte produkter. Den er i samsvar med prinsipper ogkrav for konstruksjoners pålitelighet gitt i NS-EN 1990 Grunnlag for pro-sjektering av konstruksjoner. Alle delene av NS-EN 1995 har egnenasjonale tillegg (NA) med nasjonale bestemmelser.

Eurokode 5 gir krav til trekonstruksjoners kapasitet, brukbarhet,bestandighet og brannmotstand. Andre krav, for eksempel tilvarmeisolasjon eller lydisolasjon, er ikke gitt.

NS-EN 1995 har følgende deler:1-1: Allmenne regler og regler for bygninger1-2: Brannteknisk dimensjonering2: BruerKilde: Norsk standard, www.standard.no

Venezia.

Trondheim.

Første INTER-møte ble holdti Bath, England første tilfjerde september 2014.

INTER er en videreføring av detsom tidligere var CIB-W18,International Council for Buildingand Innovation (Orginalt: "ConseilInternational dû Batiment") -Working commission W18 -Timber Structures)

Kort historie/grunnlag for CIB-W18

CIB-W18 ble etablert i 1959 som enstudiegruppe for trekonstruksjoner.Etterhvert (1973) ble gruppenomorganisert, og målsetting bleendret til å studere og se på hoved-forskjellene mellom de ulike kon-struksjonsstandardene i de ulikeland. På bakgrunn av disse ulikhet-ene, skulle det foreslås en utvikl-ingen slik at de nasjonale konstruk-sjonsstandardene blir mer har-monisert. Dette arbeidet har værtessensielt for utviklingen motEurokode 5 og videreutviklingensiden denne ble innført. Siden1973 har det vært arrangert ettmøte i året, og frem til og med 2013har det blitt skrevet og publisertmer enn 1.000 fagartikler, alle disseer gitt ut og dokumentert i en egenrapportserie (proceedings).

I 2014 ble det besluttet å avvikleCIB-tilknytningen og danne enegen gruppe under navnet«INTER». I praksis viderefører denjobben som har blitt gjort i CIB-W18, men nå som en uavhengig og nydannet gruppering.

Første møtet ble avholdt i fjor høst.Tidligere formann i CIB-W18-gruppen professor Hans JoachimBlass og professor Richard Harris

organiserte dette første INTER-møte på Universitetet i Bath iEngland. Det var stor spenningrundt dette første møte, både medhensyn til hvor mange som villevære med over i den nydannendegruppen og hvordan det viderearbeidet i denne gruppen skalorganiseres.

Det var stor oppslutning om kon-feransen. Treteknisk var represent-ert, og arbeidet med ny norsk utfør-elsesstandard for trekonstruksjonerble presentert.

Av interessante foredrag kan nevnes:

• Styrke sortering av splittet limtre

• «Hybrid limtre» med hardetreslag som strekklameller

• Branndimensjonering av limtremht. limets ytelse

• Massivtre (CLT): Trykk vinkel-rett fiberretning, massivtre medhulltaking

• Trykk vinkelrett fiberretning(flere foredrag)

• Stabilitet og modellering av veggelementer

• Forbindelser (flere foredrag)

Proceedings og papers for tidligereavholdte CIB-W18 møter finnes på:

www.cib-w18-com/proceedings

http://holz.vaka.kit.edu/392.php(under Karlsruhe Institut fürTechnologie)

Proceedings og papers for det førsteINTER møte finnes på:

http://holz.vaka.kit.edu/download/inter2014.pdf (under KarlsruheInstitut für Technologie)

10 INTER


Studiegruppe for trekonstruksjoner og konstruksjonsstandarder

Av Geir Glasø

INTER (International Network on Timber Engineering Research)

Limtre Virnet på Fludir

Limtrefabrikken har sine aner fra1982 og har etter hvert blitt enmangeartet virksomhet medsandwichelementer, takplater imetall, spikerproduksjon, elektrik-ervirksomhet mv. Alt etter kon-junkturene den siste tiden harantall ansatte vært fra 60 til 130.Nå har man ca. 85 ansatte.www.limtrevirnet.is

Limtre Virnet på Fludir ligger halv-annen times kjøretur fra Reykjavik.Her er det et lite sentrum og detvirker som om her passet det fintmed en limtrefabrikk. Her er detheller ingen skog, - så ett sted målimtrefabrikken være.

Fabrikken importerer trelast fraNorge og Sverige. Her er 10 - 12ansatte i sving med årlig å lage ca. 2.000 - 3 000 m3 rette og buendelimtrebjelker. Fabrikken harnærmest 100 % markedsandel og eksporterer noe til Færøyene.

Rammer med spenn opp til 25 met-er er meget prisgunstig. Mellomvegg og takbjelker pressesdobbeltsidige spikerplater sammen i en kraftig jigg.

Bedriften designer 70 % av pro-sjektene selv og limtre blir myebrukt til sportshall, ridehus, staller,landbruksbygg og villaer. Forbruketer ca. 6 kbm pr. 100 innbygger.

Byggeri

Mange bruker takløsninger medmetall over og under og med isolasjon i mellom.

For 50 år siden var det veldig pop-ulært med flate tak, men nå dukkertrenden opp igjen. Da er det bare åvente til skaden kommer. Ett eller

annet sted finner vannet vei ned ikonstruksjonen. Det har de funnetut på Island for lenge siden.

I 2007 kunne hvem som helst fålån, - og det måtte gå galt. Etter å hagått på en stjernesmell i 2008, såhar byggevirksomheten tatt segjevnt opp. Folketallet stiger jevntog har passert 330.000, så man øyn-er et jevnt marked framover.

Gamle islandske hus besto av stein-vegger og tre i takkonstruksjonene.I 1919 kom betongen og i 1924 kommetall platene. Det hevdes atmangel på byggematerialer ble fikset med at Island hadde sauer ogamerikanerne hadde metall plater.De fleste nyere hus har 20 cm isola-sjon, metalltak og yttervegger ibetong, eternitt eller metall.Takstein blir her lett omdannet til flyvende gjenstander.

[email protected]

Island 11


Av Per Skogstad

Tre på islandsk

Dobbeltsidige spikerplater.

Værhardt, - og da blir det rasjonelt.

Mobiliseringsprosjektet «Trefiber»startet opp på senhøsten 2013. Isamråd med Innovasjon Norge bledet opprettet en referansegruppebestående av sentrale personer fraviktige interessegrupper (NorskeSkog, JAAG Consult AS, NorskIndustri, Hunton Fiber, Investinor,Treklyngen, Statskog,Treindustrien, Statkraft).

I en innledende fase av prosjektetble det gjennomført en kartlegg-ings-/intervju-prosess hvor pro-sjektgruppen tok kontakt medsentrale aktører i den skogbasertesektor for å kartlegge deres forvent-ninger i forhold til framtiden.Resultatene av denne innledendekartleggingen ble sammenstilt iPFI-rapport 01/14: Øyaas, K.,Rostad, O., Myrebøe, C.E.:«Prosjekt Trefiber; Sammenstillingav intervjukartlegging gjennomførthøsten 2013». På basis av den inn-ledende kartleggingen utarbeidet

prosjektgruppen forslag til tema fortverrsektorielle workshops somman ønsket å gjennomføre i pro-sjektet, og en liste med aktuelleworkshop-tema ble utarbeidet.

Det er gjennomført 4 tverrsektori-elle workshops:

• Fra Trær til fôr

• Fremtidens komposittmaterialer

• Trefiber i bygg

• Trebaserte gjødsel og jordforbedringsmidler

I tillegg til selve gjennomføringenav workshops har oppfølging ietterkant av disse vært sentralt iprosjektgruppens arbeid, med målå få etablert konkrete samarbeids-prosjekter på tvers av de aktuellenæringene. Samtlige deltagere erfulgt opp i etterkant av møtene iforhold til aktuelle tema og muligdeltagelse i felles prosjekt. Dettehar resultert i flere konkrete prosjektforslag som er innsendt til virkemiddelapparatet, eller som følges opp videre med tankepå fremtidige felles prosjekt. Mer info ligger på www.prosjekttrefiber.no

carlos@[email protected]

12 Trefiber


Prosjekt TrefiberAv Carlos Myrebøe

Norske TakstolprodusentersForening har 48 medlemmer, som melder om stort aktivitets-nivå. I vinter ble det avholdt produksjonskurs for gledelige 58 deltakere. Sammen medTreteknisk har foreningen holdtogså todagers kurs innen trekon-struksjoner med 55 deltakere.Foredragene kan du se påwww.takstol.no.

Gitterbjelker

Etasjeskiller med gitterbjelker ermye brukt i Storbritannia ogTyskland, men det viser seg at det tar lang tid å komme opp pådette nivået i Norge.

Gitterbjelke er en fagverksbjelkesom er satt sammen med spiker-plater. Bjelkene kan brukes i allekategorier bygg og kan benyttes tilbåde etasjeskillere og takkonstruk-sjoner. Gitterbjelken har gode kom-fortegenskaper og kan med fordelogså benyttes der det settes krav tillydisolering og brannmotstand.Gitterbjelker er rasjonelle å produs-ere og gir rask montasje på bygge-plass.

Sammen med Trefokus ogTreteknisk har foreningen laget

Fokus på tre nr. 57 Etasjeskillermed gitterbjelker. GjennomSINTEF Teknisk godkjenning erdet utarbeidet «Etasjeskiller medgitterbjelker av tre», nr. 20427.Med denne dokumentasjonen børdet ligge an til en god aksept ibyggebransjen.

Produksjonstallene for 2014

Det ble ca. 5 % nedgang i antallenhetstakstoler fra 856.000 stk i2013 til 800.000 stk i 2014. Det eren jevn økning av antall gitterbjelk-er fra 6.800 i 2011 til 11.600 stk. i2014.

Utførelsesstandarder

Standard Norge og Treteknisk lederarbeidet med å etablere norskstandard for utførelse av trekon-struksjoner. NTF er med somindustripartner. Standarden vil giretningslinjer hvordan treprodukterhåndteres og settes sammen påbyggeplass.

Treteknisk og NTF er deltakere idet nordiske prosjektet NEXTTimber. Målet er å etablere en fell-es nordisk utførelsesstandard.Denne vil være et utgangspunkt nårdet skal etableres en europeiskutførelsesstandard for trekonstruk-sjoner.

Styret i foreningen i 2015 består av:

Styreleder Jan HåkonsenTakstolfabrikken AS

Nestleder Marco JohanssonJatak Alfa Tre Sør AS

Kasserer Rune Sandbakk Pretre AS

Sekretær Kjetil StensholtOptimera Byggsystemer AS

Varamedlem Kyrre EsaiassenAlta Takstoler AS

Styret har oppnevnt HåvardThorsrud - ITW ConstructionProducts AS som leder av Tekniskutvalg, som også består av ArnoldSagen - Jatak AS, Ingvar Skarvang -Jatak Alfa Tre AS og Bjørn Norum -PBM AS. [email protected]

Takstol 13


Takstolprodusentene melder om godt aktivitetsnivå

Sittende styre fra venstre: Kjetil Stensholt, Marco Johansson, Jan Håkonsen, RuneSandbakk og Kyrre Esaiassen. Stående teknisk utvalg fra venstre: Arnold Sagen,Ingvar Skarvang, Håvard Thorsrud og Bjørn Norum.

Gitterbjelker.

Utdrag av en artikkel publiserti Arkitektur N, nr. 3 2015

Kan man oppnå passivhusnivåuten balansert ventilasjonsanleggmed varmegjenvinning?

Kan man spare energi gjennom åforeskrive innvendige overflater avubehandlet treverk?

Og kan ny prosjekteringsmetodikkbidra til å knekke koden for enbærekraftig byggeskikk?

Prosjektet helTREnkelt

Dagens bygninger er blitt sværtkompliserte. Med de beste inten-sjoner om å skape en energieffektivbygningsmasse, er resultatet atmange eiendomsforvaltere ikkeklarer å drifte de tekniske system-ene etter hensikten. Mange ventil-er, spjeld og elektriske komponent-er gir mulige feilkilder, og repre-senterer samtidig store framtidigevedlikeholdskostnader.

I FoU-prosjektet helTREnkeltutvikles en ny metodisk tilnærm-ing for å utforme energieffektivebygninger. Tilnærmingen bygger pået grunnpremiss om at tiltak forenergieffektivisering i utgangs-punktet bør være passive, det vil si

ikke avhengig av ekstern energifor-syning.

Ulike passive klimatiseringstiltakkan benyttes i tidligfase-planlegg-ing for å redusere oppvarming,kjøling og ventilasjonsbehov.

14 Energidesign


Absolutt passiv energidesign Anne Sigrid Nordby,Arkitekt MNAL PhD

Asplan Viak AS

Hannes lekestue, Stavanger. Arkitekt og fotograf; Gaia Lista

Analyser av byggets funksjonersamt av lokalklima er da førsteskritt. Deretter vurderes ulike måt-er å tilpasse, redusere og stabilisereenergistrømmene i og rundt bygget,se figuren. Til slutt velges egnede -og fortrinnsvis enklest mulige -tekniske systemer. Et overordnetmål med prosjektet er at man fort-satt skal kunne velge naturlig/hybrid ventilasjon i norske bygg.

Innendørs bruk av hygroskopiskematerialer, som ubehandlet tre,vurderes som spesielt interessant i denne sammenhengen.Simuleringer i prosjektet viser atboliger med naturlig ventilasjonkan nå passivhusnivå, dersom manforutsetter et sett med passive prin-sipper, for eksempel temperatur-soning og fuktbufring i innvendigeoverflater.

helTREnkelt er støttet avInnovasjon Norge og Hunton fiberAS, og utføres av partene GaiaLista, Asplan Viak, Treteknisk ogSilvinova. Delrapporten Absoluttpassiv energidesign ble utgitt idesember 2014. Rapporten kanlastes ned på Gaia Listas nettsider.

Passiv klimatisering

Passiv klimatisering av bygg kandefineres som å løse eller redusereenergi- og ventilasjonsbehov vedhjelp av tiltak knyttet til material-valg, disponering av funksjonersamt formgivning av rom og byg-ningskropp.

Passive klimatiseringsprinsipper ergjengangere i tradisjonell bygge-skikk verden over. Effekten av til-takene er ofte velkjente, om enn isvært varierende grad vitenskapeligdokumenterte. I helTREnkelt gjøreset forsøk på å systematisere deulike tiltakene for aktuelle byg-ningstyper og i variert klima.

Argumenter for passive klimatiser-ingstiltak:

• Robuste. Færre bevegelige deler,og uavhengig av energitilførsel.

• Redusert innbygd energi. Mindrebruk av energiintensive metallerog plastmaterialer.

• Brukervennlige. Støyfrie og til-pasningsdyktige, med redusertoppfølgingsbehov. Takler strøm-brudd.

• Kostnadseffektive. Reduksjon avbyggekostnader og vedlike-holdskostnader.

I passiv klimatisering anses materi-alvalget som en viktig del avinneklimastrategien.Byggematerialer har varierendetekniske egenskaper, og kananvendes som buffere i forhold tiltemperatur (oppvarming og kjøl-ing), fukt og forurensninger. Åbufre for eksempel forurensinger iporøse materialer vil si å stabilisereinneklimaet ved å ta opp gasser nårkonsentrasjonen øker og returneredem igjen når konsentrasjonensynker. Et viktig prinsipp for allbufring er imidlertid at lagrene måtømmes regelmessig på et gunstigtidspunkt, for eksempel utenforbrukstid.

Bruk av tre

Når det gjelder treverk, så er detspesielt de hygroskopiske egen-skapene som er virksomme. Påulike måter bidrar hygroskopi til etgodt inneklima, og kan i tillegg føretil redusert behov for ventilasjon ogtilført energi. Men hvordan? Her erdet ulike effekter som samvirker,og den potensielle nytteverdienvarierer mellom ulike bygningstyp-er. Dette er derfor et komplekst feltå gå i dybden på. I det følgende erdet gjort et forsøk på å beskriveeffekter av hygroskopi i seks punkter.(se faktaboks neste side.)

Overflatebehandling

Når tre anvendes som et passivtklimatiseringstiltak er det imidler-tid viktig å huske at treoverflateneskal opprettholde sin bufferkapasi-tet gjennom byggets levetid.Vanlige former for overflatebe-handling som maling og lakkbegrenser eller stopper denneevnen. En grunn til å overflatebe-handle treverk, ikke minst i offent-lige bygg, er ønsket om enkelt ren-hold. Her er det viktig å gjøre noen

vurderinger av hvordan man kanimøtekomme disse behovene sam-tidig som overflatenes fuktbufrings-kapasitet beholdes i størst muliggrad.

Anbefalinger går på å:• Minske risiko for støvsamling

gjennom riktig finish og montering.

• Differensiere soner med tanke på behov for renhold.

• Velge rett overflatebehandling på rett sted, fortrinnsvis beholdefuktbufrings-kapasiteten påstørstedelen av innvendige flater.

Himlinger og øvre deler av veggerhar for eksempel sjelden et høytbehov for rengjøring, selv i skoler.Her er det gode muligheter for åsette av arealer til fuktbufring. Deter kun de ytterste millimeterne itreet som er virksomme over døgn-et, dermed har det større effekt åbeholde overflatearealer enn åerstatte arealer med større dybde itreverket. Alle former for profiler-inger og perforeringer som gir

Energidesign 15


”Kubbevegg” brukt i fjøs, Oppdal. Foto; Christian Hemmingsen og EspenStensen.

16 Energidesign


1. Ekstra lavt forurensingsnivå/bufring av forurensninger

Overflater av tre har generelt sværtlave emisjoner (med mulig unntakav furu), og kan inngå som særliglavemitterende materialer i beregn-inger av ventilasjonsbehov. Somporøst materiale har trevirke i til-legg evnen til å stabilisere foru-rensningsnivået. Disse to effektenegjør at man kan forutsette et laveregjennomsnittlig luftskifte, og der-med lavere energibruk til ventila-sjon i driftsfasen.

2. Fuktbufring/komfortTreets hygroskopiske evne bidrartil å dempe fuktvariasjoner i rom.Både svært tørr og svært fuktig lufter av ulike grunner uheldig forinneklimaet, så på denne måtenforbedres inneluftkvalitetenbetydelig. Bedre opplevd komfortfører til at man i praksis kan vari-ere temperaturen over et størrespekter. En konsekvens er også herat luftskifte og dermed energifor-bruk kan reduseres.

3. Lav varmekonduktivitet/ komfort

Tre har lav varmeledningsevne(isolerer godt), og overflate-temperaturen oppleves derfor som varm. Overflater med høyerevarmeledningsevne (for eksempelkeramiske fliser eller lakkerte tre-

gulv), oppleves derimot som kalde,fordi de lettere leder varme bort frakroppen ved nærhet eller berøring.Dette vil, spesielt på baderom og ibarnehager, kunne føre til attemperaturen, og dermed ogsåenergiforbruket, må heves.

4. Temperaturbufring og demping(gjennom spesifikk og latentvarmekapasitet)

Den termiske bufferkapasiteten tiltre er lite kjent, og derfor vanligvisundervurdert. I tillegg til dendirekte, spesifikke varmekapasitet-en, foregår det en latent varme-veksling mellom treverk og denomgivende lufta ved faseskiftemellom bundet vann i treet ogvanndamp i lufta. Ved faseskifteinntrer en overgangsmotstand somkan gi en betydelig energioverfør-ing. Innvendige (ubehandlede) tre-overflater demper temperaturvaria-sjoner over døgnet både gjennomdirekte varmekapasitet og indirektegjennom latent varmeveksling, noesom igjen bidrar til redusert energi-behov til oppvarming og kjøling.

Termisk treghet i yttervegg kanogså gi energisparing gjennom ådempe temperaturoverføring overdøgnsyklusen. Organiske isola-sjonsmaterialer som for eksempeltrefiber er ”tregere” enn miner-alull, og hindrer dermed i praksisvarmegjennomstrømming mer enndet U-verdien tilsier.

5. Direkte utnyttelse av latent varme

Latent varmeveksling kan i tilleggbidra til faktisk energigevinst.Dette skjer for eksempel i etbaderom når man har dusjet, ogluften blir mettet med damp somtas opp i treverket i vegger og himl-ing. I forbindelse med faseovergangfra damp til vanndråper frigjøresdet varme. I et baderom kan detteutgjøre så mye som 2-3 oC(Treteknisk 2014). Latent varme-veksling kan også bidra motsatt –til nedkjøling av for eksempel etkontorbygg på sommeren, slik atman sparer energibruk til kjøling.Effekten av latent varmevekslingforutsetter at treverket fungerersom døgnbuffer, og at fukten blirventilert ut når behovet snus.

6. Redusert risiko for kondensdannelser

En annen viktig grunn til å velgehygroskopiske materialer er at manreduserer opphopning av fukt medpåfølgende kondensering i kon-struksjoner og på overflater.Dermed hindres vekst av mugg oghusstøvmidd, samt råtedannelser.Dette reduserer risikoen forinneklimaplager som følge av mik-robiologisk aktivitet, og i tilleggkan man forvente en lenger teknisklevetid for materialene.

større overflate er interessant idette perspektivet, og endeved er

den flaten som gir høyest fukt-bufferkapasitet.

Prioriterte overflatebehandlinger ersilikat-maling/lasering, luting (evt.med fargepigment), diffusjonsåpenbeis eller ubehandlet trevirke. Nårdet gjelder diffusjonsåpen beis, børdenne være dokumentert diffu-sjonsåpen fra produsent.

Passive grep, arkitektur og nye byggeregler

For å nå de typiske passivhuskrav-ene i dag, er det hovedsakelig fokuspå varmeisolering og lufttetting avytterskall samt bruk av energieffek-tivt utstyr. Det energisparings-

Eksempel på klimatilpasning av bygg, første del i passiv klimatisering (Byggforsk anvisning 321.020).

Hvordan kan bruk av tre bidra til godt inneklima og redusert energi- og ventilasjonsbehov?

potensialet som i større grad erknyttet til arkitekturen (disponer-ing av funksjoner, formgiving ogmaterialvalg) møter fort en rekkesnubletråder i dagens tekniske for-skrift og beregningsregler forenergibehov, i kombinasjon medgenerelle ventilasjonskrav.

Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK)ønsker imidlertid å gi mulighet forfleksibilitet i valg av løsninger forgode og innovative miljøkvaliteterog bærekraftig byggeskikk. I utkast-et til nye energiforskrifter (datert16. februar 2015), foreslås det unn-tak for å gi større rom for omfordel-ing innenfor en energiramme.Miljøvennlige materialer og hybridventilasjon er nevnt som eksemplerpå tiltak som kan godskrives, ogdette er et godt signal om at mangjennom nye Tek15 ønsker å imøte-komme alternative strategier.

Simuleringene i helTREnkelt viserimidlertid at det ikke er ener-giramme-kravene i seg selv somstår i veien for naturlig/ hybridventilasjon, men regnereglene. Forat de passive grepene skal kunnevurderes riktig og få betydning forframtidens bærekraftige bygge-skikk, bør det i tillegg til en eventu-ell økning av energirammen ogsågis mulighet til å bruke pro-sjektspesifikke forutsetninger.Dette medfører endringer i stand-ardene som i dag benyttes. For

eksempel; der bygget er prosjektertmed fuktbufrende materialer ogmed effektiv behovsstyring av luft-mengder, bør det være mulig å hen-

synta dette. Da vil man kunneberegne energibruken med ventila-sjonsluftmengder som er bedre til-passet reelt behov.

Nye regler for beregning av energi-behov vil kunne føre til at et bred-ere spekter av passive tiltak kanutvikles og benyttes, og kan ledenorske bygninger mot nullutslippmed mer robuste løsninger og hen-siktsmessig materialbruk. Dettekrever imidlertid også utvikling avkompetanse, og vilje i alle involv-erte fagdisipliner til å inngå samar-beid om løsninger fra en tidlig fasei prosjekteringen. Men resultatetkan bli større investeringer i gjenn-omtenkt arkitektur framfor fortsattvekst i installasjonsteknologi. Takk for bidrag til denne artikkelen fra:Dag Roalkvam og Bjørn Berge, Gaia ListaKristine Nore, TretekniskArne Førland-Larsen og Per F. Jørgensen, Asplan Viak

Energidesign 17


Leirepuss på bad. Bolig i Biestøa, Gaia Lista

BREEAM-NOR dokumentasjon

BREEAM-NOR er et miljøklassifi-seringssystem for bygg og kreverdokumentasjon på byggematerial-ers miljøegenskaper. For tre-baserte materialer omfatter dette i hovedsak miljødeklarasjoner(EPD) og sporbarhetssertifiseringav bærekraftig skogbruk (PEFC).

Treteknisk tilbyr utvikling av EPDog PEFC sertifisering:

En EPD er et kortfattet dokumentsom på en standardisert og kortfattet måte, oppsummerer miljøprofilen til en komponent, et ferdig produkt eller en tjeneste.

Blant utbyggere har Statsbygg enklar strategi på å kreve EPD fra demest brukt materialene ved alleprosjekter. Ved BREEAM-NORklassifisering av prosjekter gis detogså poeng når man har EPD forbyggematerialer brukt i stortomfang. En EPD er også grunnlagetfor registrering i ECOproduct data-base for miljøvurdering av bygge-

materialer og som gir ytterliggerepoeng i BREEAM-NOR.

Sporbarhetssertifiseringen avbærekraftige skogbruk etter verd-ens største skogsertifiseringssys-tem PEFC (Programme for theEndorsement of ForestCertification schemes). Dette girogså uttelling i BREEAM-NOR ogstadig flere kunder på det norskemarkedet krever sporbarhetsserti-fisering av PEFC.

Treteknisk tilbyr• Utarbeidelse av EPD for

byggeprodukter av tre.

• Sporbarhetssertifisering avbærekraftige skogbruk for treprodukter med PEFC.

KontaktpersonerPEFC: Anders Q. Nyrud [email protected]: 977 22 078

EPD: Lars [email protected].: 400 13 697www.treteknisk.no

33 bedrifter er med i undersøkelsenog den viser at utfordringer medkvalitet på trelast varierer ut i frastørrelsen og det teknologiske nivåhos den industrielle husbyggeren.

Undersøkelsen viser at det eravgjørende for å lykkes som lever-andør at trelastprodusenten har engjennomarbeidet og analytisk planfor markedsarbeidet.

Hva kjennetegner den vellykkedeverdikjeden?

Tidligere undersøkelser viser atindustriell fremstilling av trehusvil lykkes dersom de behersker:

• Kontroll på hele byggeprosessen

• Godt utviklet byggesystem

• Komponenter utviklet industrielt

• Langsiktige relasjoner

• Systematisk erfaringstilbake-føring

• Virksomhetstilpasset IT

Småbedriften mer fleksibel

Bedrifter som produserer få husen-heter er ofte mer fleksibel på mater-ialkvaliteten. De kjøper standardprodukter uten tilpassing avdimensjon, kvalitet og trefuktighet.

Problemer som måtte oppstå lar segofte løse ved at trelasten legges tilside og benyttes til andre formål.

De små bedriftene har som regelikke mottakskontroll, bedriftenstoler på sine leverandører og for-venter en kvalitet slik de er vant til.

Undersøkelsen viser at jo størrevolum hus produsenten benytter jooftere (relativt sett) finner de kvali-tetsfeil på råstoffet. De store pro-dusentene uttrykker også at kvali-tetsfeil på råstoffet er et alvorligproblem.

Bruk av IT påvirker krav til trelastleverandøren

Husprodusentenes bruk av IT vilskjerpe kravene til trelastkvaliteteni og med at produksjonsflyten og

logistikk for øvrig ikke er i stand tilå håndtere avvik på råvarene. Brukav IT påvirker også mottakskon-trollen og hvor hen i produksjons-flyten den skjer. Det viser seg at etavansert IT opplegg i husfabrikkenfølges av en omfattende mottaks-kontroll tidlig i prosessen. For lev-erandøren betyr dette at trelast medfeil og mangler blir avvist ogreturneres.

Avanserte bygg systemer

Graden av industrialisering har storvariasjon. De enkleste byggsystem-ene medfører i realiteten at manflytter det håndverksmessigearbeidet fra byggeplass til en indus-trihall, råstoffet er det samme sompå byggeplassleveranser og er imindre grad tilpasset industriellproduksjon. Elementprodusentenestandardiserer og industrialisererdeler av byggeprosessen med noetilpassing av råstoff, mens modul-byggerne tenker hele byggeprosess-en og ønsker spesialtilpasset råstofffor å ta ut rasjonaliseringsgevinster.

18 Råstoffkvalitet


Av Knut Amund Skatvedt

Råstoffkvalitet en utfordringfor industrielle husbyggere

Treteknisk har hatt flere oppdrag hvor vi har arbeidet forindustrielle husprodusenter. Vi opplever nå økt interesseogså fra trelastprodusenter som vil være med på utvikling-en mot industriell husproduksjon.

Ny svensk undersøkelse* fra Linneuniversitetet kartleggerhvordan forskjellige produsenter av huselementer ogmoduler opplever kvalitets utfordringer på trelasten dekjøper og benytter.

Det er også bedriftene med avansertbyggesystem som har vært først utetil å implementere produksjonssys-temer inspirert av bilindustri(Lean). Standardiserte arbeidsop-erasjoner forsterker behovet forhomogen og repeterbar råstoffkvali-tet. Råstoff med feil tas ikke inn iproduksjonen, men returneres for åunngå feil på produktet og sikrelæring hos leverandøren.

Avanserte bygg systemer følgesogså av avanserte maskiner og produksjonsopplegg, høy automatiseringsgrad øker kravet til råstoffkvalitet.

Langsiktig plan er avgjørende

Utfordring for trelastprodusentersom ønsker å levere til den indus-

trielle husbyggeren blir å starte oppmed rett produkt og rett kunde.Dersom man gjør en langsiktigvurdering ser det ut til at det er de større aktørene med et utvikletbygg system og et helhetlig blikkfor byggeprosessen som vil blivinnerne. Det blir da et dilemmafor trelastprodusenten at det ifølgeforskningsrapporten er disse firma-ene som stiller størst krav og er ivrige til å reklamere.

Det bli derfor avgjørende med engjennomarbeidet forretningsplanslik at en «lærer å gå før en forsøk-er løpe». Riktige produkt og kunde-valg vil også kunne redusere nød-vendige investeringsbehov for åkomme i gang med industrilever-anser.

Og for de som nå er bekymret; -Undersøkelsen viser at det finneshusprodusenter som er fornøydmed råstoffet!*Quality deficiencies regarding softwood in thepre-fabrication industry for single-family timberhouses.Lars Eliasson (Lnu) och Åsa Gustafsson (Lnu) Wood Material Science & Engineering (ISSN 1748-0272)Volym 8, Side 53-63, 2012

Råstoffkvalitet 19


Sylvi Listhaug åpnet Kaupanger tømmerkai

Dette er ett av mange kaiprosjektsom må bygges ut for å realiseretømmerverdien fra skogreisings-prosjektet på Vestlandet.

Treteknisk presenterte en«Mulighetsstudie for treforbruk-ende industri i Sogn og Fjordane» i forbindelse med Landbruks ogmatministerens åpning avKaupanger tømmerkai 23. mars.

Denne studien er utarbeidet i samarbeid med Sogn og FjordaneSkogeigarlag og Fylkesmannen iSogn og Fjordane. Viktige punkterrundt bygging av et større sagbruk iSogn og Fjordane har blitt vurdertsammen med muligheter for til-knyttet treindustri i en nærings-klynge. Prosjektet er finansiertgjennom tilskudd fra Skogtiltaks-fondet.

[email protected]

Byggenæringen er en storforbrukerav materialer og energi. Med sterktvoksene fokus på å redusere miljø-belastningen bygg har over livsløp-et, har dette ført til en stadig høy-ere etterspørsel etter objektiv miljø-dokumentasjon. Tidligere har ener-giforbruk i drift av bygninger hattstørst fokus, men med nyemoderne hus har materialene enlike stor betydning. Dette gjør atmaterialvalg med hensyn på åredusere klimagassutslipp skjerstadig oftere, og det blir krevd EPDsom bevis for hvilke utslipp et pro-dukt faktisk har over sitt livsløp.Treindustrien har derfor revidertsine EPD’er for de mest omsatteproduktene i markedet og som ergjeldene for sine medlemmer.

Karbonlagring i produkter

Når trær vokser, så tar de opp kar-bondioksid og lagrer det som kar-bon i trevirket. Dette blir da holdtutenfor atmosfæren i lang tid, menslippes som regel ut igjen når tre-virket blir forbrent i avfallsbe-handlingen. Over livsløpet antarman da at dette er klimanøytralt,men i de nye EPD’ene blir klimaef-fekt regnet med på det tidspunktethvor det skjer. Tidligere var detmer vanlig å regne at utslippetskjer umiddelbart ved hogst og atdet dermed ikke regnet medutslippet senere. Dette er antakels-en som ligger bak at bioenergi blirregnet som klimanøytralt. De sisteårene har det vært mye forskningog debatt rundt dette, hvor tidsa-spektet har blitt en viktig faktor.

20 Miljødeklarasjon


Reviderte miljødeklarasjoner for treindustriens hovedprodukter

Av Lars Gunnar Furelid Tellnes, Treteknisk ogEspen Tuveng, Treindustrien

Treteknisk har revidert Treindustriens miljødeklarasjoner(EPD) for skurlast, konstruksjonsvirke, interiørpanel og maltutvendig kledning. De gamle hadde gått ut på dato og nyestandarder for EPD gjorde at mye av datagrunnlaget måttegjennomgås på nytt. Hovedendringene omfatter karbon-lagring, fordeling av miljøbelastning mellom biprodukter og inkludering av nytte fra energigjenvinning.

Figur 1: Miljødeklarasjoner for skur-last, konstruksjonsvirke, interiørpanelog malt utvendig kledning ble revidert.

Trær som tar 100 år å vokse, mensom brennes opp med en gang, vilha en annen klimaeffekt enn hvistrevirket først blir lagret i et bygg i50-100 år før det blir forbrent.

Fordeling av miljøbelastningmellom biprodukter

I produksjon av trelast blir det somkjent en stor andel biproduktersom bark, celluloseflis, sagflis oghøvelspon. Miljøbelastningen fraskogbruk, tømmertransport og sag-bruk må da fordeles mellom trelast-en og de ulike biproduktene.Tidligere ble dette gjort basert påfastkubikkvolumet, men de nyestandardene for EPD krever at detteblir gjort etter den økonomiskeverdien disse produktene har.Dette fører til at miljøbelastningenfra produktene skurlast, konstruk-sjonsvirke, interiørpanel og kled-ning blir høyere enn tidligere,mens flis til sponplater og papir fåren lavere miljøbelastning.

Nytte av energigjenvinning

Kapp fra byggeplass og treavfall frarivning av bygg blir i all hovedsakenergigjenvunnet. En del av dettegår til kommunale forbrenningsan-legg som forsyner bygninger medfjernvarme, samt noe elektrisitet.

Men i industrien brukes også myeav dette avfallet som prosessvarmeog dette inkluderer trelast-, spon-plate-, papir- og sementproduksjon.En vesentlig del av dette blir faktisk eksportert til vårt nabolandSverige, som har hatt en over-kapasitet til å utnytte disse biproduktene. I EPD regner manher fram nytten av denne energi-gjenvinningen ved å erstatte produksjon av andre typer energi.Klimagassutslippene som blir unngått som følge av dette overgårutslippene i produksjonen av defleste trelastprodukter på markedet.

Miljødeklarasjon 21


Figur 2: Karbonsyklusen for treprodukter har et betydelig bidrag til å redusereklimaendringene.

Figur 3: Miljøbelastningen fra et sagbruk fordeles mellom trelast og biprodukteretter økonomisk verdi.

Fagstoff fraKonstruksjonskurset

Treteknisk og Norske Takstol-produsenters Forening avholdtKonstruksjonskurs i februar. 55deltakere fikk en solid gjennom-gang av gitterbjelker, takstoler,massivtre, lavenergihus, flate tak,vindavstiving, brannbeskyttelse,forskaling og innovasjon.16 foredrag kan du se påhttp://www.takstol.com/kurs/trekonstruksjoner_2015.php

I standarden beskrives krav tilmåleapparat og målemetode, samtrelativt omfattende krav til fukt-måling i løpet av byggeperioden.Kravene til måling i løpet av bygge-faser gjelder i særlig grad hvis etprosjekt har vært utsatt for fukt(nedbør eller lekkasje).

I hovedsak gjelder standarden foroppfølging og kontrollmålinger ibyggefasen, men noen deler kanogså være aktuelle i forbindelsemed tilstandsregistering, skade-vurdering og skadesanering i eksisterende bygg.

Fallgruver i fuktmåling

For høy fukt i konstruksjoner kanbli kostbart, og betydningen av åkunne kontrollere dette riktig erderfor viktig. For å sikre at riktigfuktighet finnes, kreves kunnskapom fuktmåling og fuktteori. Det erogså nødvendig med kunnskap omfuktmåleutstyr og feilkilder.Konsekvensene av feil bruk avfuktmålerutstyr eller feil fuktmål-ing kan få store konsekvenser bådejuridisk og økonomisk. Derfor erdet viktig at de som jobber medfuktighet er oppdatert på ny kunnskap.

Målemetode

Standarden krever bruk av en elek-trisk motstandsmåler som byggerpå prinsippet om at den elektriskemotstanden i trevirket endrer segmed fuktinnholdet. Økt fuktinn-hold gir mindre elektrisk motstand.Motstanden måles mellom toelektroder, som slås eller stikkesinn i trevirket.

For å unngå feilmålinger skalmetoden som beskrives i figurenfølges. Det er også viktig å huske atmåleapparatet må være riktigkalibrert i forhold til hva man måler på. En elektrisk motstands-måler kan brukes i fuktighetsinter-vallet 8 - 28 vektprosent.

Måleapparat

Måleapparatet som brukes måkunne justeres for temperatur ogtreslag, enten ved hjelp av innstill-ingsmuligheter eller korrigerings-tabeller.

22 Fuktmåling


Fuktmåling i trekonstruksjoner,NS 3512

I desember 2014 ble den nye standarden for fuktmåling itrekonstruksjoner, NS 3512, fastsatt. Standarden beskriveren metode for måling av fukt i tre i byggefasen for å hindreinnbygging av skadelig fukt, og gjelder for måling i kon-struksjoner der heltre og sammensatte produkter medheltre inngår.

Av Runa Stenhammer Aanerud

Dette skyldes at den elektrisk mot-standen i tre avtar med økendetemperatur. Eksempelvis vil entemperaturforskjell på 15° C kunnegi ca. to prosentpoeng feilaktigfuktinnhold.

Ved bruk av uisolerte elektroderkan man få store utslag for fuktsom ikke medfører risiko, daelektrodene måler der det er fukt-igst. Som en følge av dette kreverstandarden at alle elektroder skalvære isolert når måledybden er merenn 5 mm.

Måleapparatene bør oppbevares iisolerte beholdere da elektronikkeni måleapparatet kan være følsomfor hurtige endringer i temperatur,eller lave omgivelsestemperaturer.

For å kunne si noe om fuktinnholder det svært viktig å kjenne sittmåleapparat. Brukes måleapparatetunder varierte forhold er det nød-vendig å vite hvordan apparatetreagerer i ulike temperaturer ogklima.

Kontroll av apparat

Alle måleapparat må kontrolleresog kalibreres jevnlig. Det er ogsåsvært nødvendig å kjenne måleap-paratets usikkerhet. Fuktmålere avulike merker kan ha stor spredningi hvor nøyaktige de er, alt fra envariasjon på ± 0,5 % til ± 5 %,hvilket er betydelig.

Er ikke usikkerheten kjent, vilenhver fuktmåling være mer å ansesom en fuktindikasjon.

Standarden oppgi hva man normaltskal forvente av målenøyaktighet, ± 0,1 x uhvor u = fuktinnholdet i prosent avtørrvekt. Hvis vi tar utgangspunkt i20 vektprosent blir målenøyaktig-heten ± 0,1 x 20 = ± 2,0 vektpro-sent.

Feilkilder og materialforskjeller

Ved måling av fukt i ulike material-er er det viktig å være klar over hvadet måles på. I noen tilfeller kanman få falske utslag hvis materialet

leder strøm. Slike ukjente faktorerkan være:• Sjiktet som måles på er tynt• Materialet er behandlet med

brannimpregnering• Man treffer på metall, som stål,

kabler osv.• Elektrisk lendende tapet og

maling• Saltutslag • Trykkimpregnert materiale• Kryssfinér• Ulike trebaserte plater• Lim leder strøm på en annen

måte enn tre, og variasjonenmellom limtyper er stor.

KilderNS 3512:2014 – Måling av fukt itrekondtruksjoner. www.standard.no

Foredrag av Mari Sand Austigard,MYCOTEAM, ved nasjonaltfuktseminar 2015.

[email protected]

Fuktmåling 23


Overgangen fra Byggevaredirektivettil Byggevareforordningen har førttil krav om akkreditering som sertifiseringsorgan i henhold tilNS-EN 17065. Ifølge Byggevare-forordningen kreves CE-merkingav de byggevarer hvor det finnesen harmonisert standard. Etter en lang prosess med NorskAkkreditering ble godkjenningenutstedt 2015-03-27.

Vi tilbyr de tjenestene som industrien trenger for å CE-merke:• Takstoler • Konstruksjonsvirke

• Fingerskjøtt konstruksjonsvirke• Limtre • Trebaserte plater

Treteknisk er derved akkreditertbåde som prøvingslaboratoriumetter NS-EN 17025 og som sertifi-seringsorgan etter NS-EN 17065.Dette krever betydelige ressurser,men er et helt nødvendig grunnlagfor vårt arbeid for norsk treindus-tri. Mer informasjon, inkludert list-er over sertifiserte bedrifter, finnespå www.treteknisk.no

Kontakt: Turid Sigvartsen eller Erik Aasheim

Treteknisk akkreditert som sertifiseringsorganSom kjent har Treteknisk i mange år arbeidet som sertifiseringsorgansom grunnlag for CE-merking av treprodukter.

Totalproduksjon

Det totale produksjonsvolumet for trykkimpregnert virke var treprosent høyere i 2014 enn i 2013.Totalt volum i 2014 var 426 100m3, opp fra 412 100 m3 i 2013.Oppgitt produksjon av kreosotim-pregnerte produkter økte med 13prosent, mens det totale volumetfor saltimpregnerte produkter øktemed sju prosent. Innrapporterteproduksjonstall for metallfrie produkter var åtte prosent lavere i 2014 enn i 2013. For oljeløse produkter var oppgitt produksjons-volum 47 prosent lavere i år enn ifjor. Dette skyldes i hovedsak at enprodusent av oljeløse produkterhar flyttet produksjonen utenlands.Tall for de oljeløste produktene ersvært usikre grunnet manglenderapportering av produksjonstall fra de produsentene som ikke ermedlem av Norsk Impregnerings-kontroll (NIK).

Figur 1 viser total produksjon avimpregnert virke i Norge i perioden1953 til 2014. Foruten noen år medekstra høy vekst i perioden 2003 til2009 har det vært en jevn vekst itotal produksjon av impregnertvirke i Norge.

Siden 1950-tallet har det stort settvært en jevn økning i produksjonenav saltimpregnert virke, med høyestproduksjonsvolum i 2008 på ca.445 000 m3. For kreosotimpregnertog oljeløst virke viser trenden etstabilt produksjonsvolum det sistetiåret.

Utenrikshandel

Tabell 2 viser eksport av impregn-ert virke fra norske produsenter i2014. Totalt ble det eksportert like

i overkant av 40 000 m3 impregnertvirke i 2014.

Kreosotimpregnerte master/stolperog saltimpregnert trelast er de tostørste eksportkategoriene.Tilnærmet 75 prosent av eksportengår til andre nordiske land, dersaltimpregnert trelast står for overhalvparten av eksportert volum. Isum for hele verden er kreosotim-pregnerte master og stolper størstekategori. Det utgjør tilnærmet halv-parten av det totalt eksporterte vol-umet fra Norge.

Figur 2 viser norsk utenrikshandelmed malt, beiset og kreosotbe-handlet tømmer. Importen har øktsiden 2007, mens eksporten ble til-nærmet halvert i 2010 og har sidenvært stabil rundt 15 000 m3.

Mer informasjon om produksjon,eksport og import av impregnertvirke i Norge kan du lese om iNorsk Impregneringskontroll sinårsberetning for 2014. Denne ogtidligere rapporter er tilgjengelig påTreteknisk sin hjemmeside.

24 Trykkimp


Produksjonsstatistikk 2014for trykkimpregnert virke

Av Kristian Bysheim og Morten Damm

Figur 1: Jevnt stigende trend for produksjon av saltimpregnerte produkter.

Figur 2: Import og eksport av tømmer, inkludert ledningsmaster.

Trykkimp 25


Norden Europa ex. Norden Verden ex. Europa SUM

Master/stolper (kreosot) 10690 7155 856 18701

Trelast (kreosot) 0 410 0 410

Master/stolper (CU-salt) 1104 1179 0 2283

Trelast (CU-salt) 16894 0 0 16894

Trelast (metallfritt) 0 0 0 0

Trevare (oljeløste midler) 879 1515 10 2404

SUM 29567 10259 866 40692

Tabell 2. Eksport av impregnert virke fra Norge i 2014. Alle tall i m3.

Treteknisk deltar i ett nytt forsk-ningsprosjektet om bruk av tre ogsmarte teknologier. ProsjektetHOlistic Monitoring of IndoorEnvironment (HOME) ønsker åsvare på det følgende spørsmålet:‘Hvordan kan energibruk i bygninger bli radikalt redusertgjennom bruk av raskt responder-ende teknologier og materialer?’

I prosjektet HOME foreslår vi åutvikle og teste avansert teknologifor energisparing gjennom smartstyring av innemiljøet. Formålet erå muliggjøre en lokalisert kontrollav inneklima, ved å utnytte hurtigreagerende materialer og teknologi-er gjennom kombinasjon med hel-hetlig kontrollsystem. Ideen medhurtig reagerende materiale vil bli

realisert ved bruken av hygroskop-iske byggematerialer (her trepanel-er). Treoverflater har potensialet tilå absorbere fuktighet og da viltemperaturen til treoverflater øke(latent varme). Dette vil muliggjørerask temperaturendringer i trådmed brukerens tilstedeværelse. Detbetyr at den totale temperaturen ibygningen kan holdes lavere.Ventilasjonskravet kan også bliredusert på grunn av bufferen tilRF (relative fukt) i rom. Det intel-ligente styringssystemet vil gjøreoss mye mer bevisst bruk av energii bygninger. En interessant mulig-het i HOME er samspillet avsmarte vinduer med trepaneler.Varmen som overføres gjennomglass kan bli belastet eller utladetlokalt i trepaneler og så å bidra tilstabil innendørsklima. I prosjektetvil vi kombinere sterk kompetanseinnen bioteknologi (treteknologi),nanoteknologi (smarte vinduer),IKT (sensor- og kontrollsystemer)og arkitektur/bygningsfysikk.Prosjektet gjennomføres i samar-beid med NTNU og Institutt forenergiteknikk (IFE).

Kontakt:Dimitrios Kraniotis, Forsker, [email protected] Nore, Seniorforsker, [email protected]

Radikalt redusert energibruk i bygninger

HOME – HOlistic Monitoring of Indoor Environment

Treoverflater og smarte teknologier mot holistisk kontrollav innemiljø og energisparing i bygg

Av Kristine Nore og Dimitrios Kraniotis

Geilo Kulturkirke. Foto: Bodil Brattåker Stuestøl, W & B arkitekter AS

Trevirke har alltid spilt en viktigrolle i norsk arkitektur. Dette gjeld-er spesielt lave bygninger mensbruk av tre i bygg med flere etasjerhar vært begrenset i mange år. I1990 var Norge det eneste landet iEØS-området som tillot bærendekonstruksjoner opp til tre til fireetasjer i tre uten sprinkler (Bilde 1);de andre landene tillot kun én til toetasjer. I dag kan det bygges flereenn fem etasjer i tre i nesten heleEuropa.

Mange norske arkitekter ønskerimidlertid å bruke tre ikke baresom bærende elementer, men ogsåsom fasademateriale for offentligebygg og boligblokker. Denne trend-en er hovedsakelig styrt av tofaktorer: - For det første finnes deten sterk interesse i å øke bruk avtrevirke som konstruksjonsmateri-ale spesielt i urbane strøk pga. sittpositivt klimatiltak. - For det andrerangerer boligprisene i Norgesstørste byer blant de høyeste i verd-en, noe som fremmer bygning avfleretasjeshus. Med denne bak-grunnen ser fremtiden for bruk avtre som byggemateriale lovende ut iNorge. Den store utfordringen erimidlertid at tre som brennbartfasademateriale øker brannrisikoen

26 Brannbeskyttelse


Brannbeskyttelse av trefasaderAv Ulrich Hundhausen

Prognoser spår befolkningsvekst i byer ogtettsteder i Norge. Dette vil mest sannsynligmedføre økt boligbygging. Mer bruk av tre ibyggeindustrien er et godt klimatiltak.Arkitekter viser en stor interesse i å bruketre som bærende elementer og fasadema-teriale i offentlige bygninger og fleretasjesbolighus i områder med høy tetthet. Bruk av

tre som fasademateriale i bygninger medhøy brannklasse er imidlertid en utfordring ibrannteknisk prosjektering, ikke minst fordimange brannhemmende midler erhygroskopiske og kan gi saltutslag på kled-ning. Nå kommer en ny europeisk standard,som vil bidra til å gi mer klarhet over hvilkemidler som burde brukes til utendørsbruk.

Östman B., Rydholm D. National fireregulations to the use of wood inEuropean and some other countries,Trätek Publication 0212044, 2002

Brannbeskyttelse 27


til utvendige vegger i forhold tilikke brennbare materialer. Medhensyn til brannteknisk prosjekter-ing kan tiltak som f.eks. sprinkler-anlegg eller røykvarsler bidra til åredusere ukontrollert utvidelse aven brann på fasaden eller i lufte-spalter. Slike tiltak er imidlertidofte ikke tilstrekkelig eller kan ikkefullstendig realiseres i et byggepro-sjekt, noe som gjør en behandlingav tre med et brannhemmendemiddel nødvendig.

Utfordringen med mange brann-hemmende midler er at de er van-skelige å fiksere i trevirke. De flestebrannbeskyttelsesmidlene er salt-baserte. Flere av de aktive stoffeneer sterkt hygroskopiske, dvs. dekan migrere i kledningen og vandretil overflaten. Saltutslag er et estet-isk problem, ikke minst om over-flatebehandlingen ødelegges, menogså et teknisk problem da midletkan vaskes ut hvis det utsettes forregn.

I tekniske dokumenter betegnesstabiliteten mot migrering ogutvasking som durability of

reaction-to-fire performance (DRF).Begrepet høres komplisert ut, menbetyr ikke noe annet enn at hvertbyggeprodukt har egenskaper vedbrannpåvirking (reaction-to-fireperformance); stabiliteten av disseegenskapene under fuktige forholdkalles durability of reaction-to-fireperformance. Mange nasjonalebyggtekniske forskrifter, blant ann-et TEK 10, inneholder ikke noenkrav om fukt- og værbestandighetav brannhemmende midler.Byggansvarlige er ofte ikke bevissteller bevisst nok over den begrens-ede bestandigheten av mangebrannhemmende midler i fuktigmiljø. Dette fører dessverre tilbyggskader og påvirker negativt trevirkets omdømme som konstruk-sjonsmateriale.

Brannteknisk klassifisering av materialer, produkter ogbygningsdeler

Det er to kategorier branntekniskeegenskaper som er vesentlig i pro-sjekteringen iht. til TEK 10:

1. Bygningsdelers brannmotstand(Resistance-to-fire performance)

2. Materialers og produkters egen-skaper ved brannpåvirkning(Reaction-to-fire performance)

Bygningsdelers brannmotstand (EN13501-2) karakteriserer bygnings-delens egenskap for å motstå gjenn-omgangen av en fullt utvikletbrann og å hindre brannen i å spreseg gjennom bygningen og ødeleggeden bærende konstruksjonen.Såkalte K-klasser definerer ytelsen:K1 10, K2 10, K2 30 og K2 60, hvor10, 30 og 60 er klassifiseringstideni minutter. Bygningsdelers brann-motstand har liten betydning forutvendig kledning.

Materialers og produkters egen-skaper ved brannpåvirkning (EN13501-1) forholder seg til antenne-lighet og brennbarhet for byggevarer.Denne egenskapen beskriver merproduktets bidrag til brannutvikl-ing enn sin egenskap for å motstågjennomgangen av en brann. For åkunne ha en enhetlig europeiskmåte å dokumentere produktenesbranntekniske egenskaper på er detutviklet felles europeiske prøvings-metoder og klassifiseringsregler.Felles prøvingsmetoder og klassifi-seringsregler for materialers brann-tekniske egenskaper innføres i heleEØS-området. Dette medfører at detnorske klassifiseringssystem avmaterialer, bygningsdeler, kled-ninger og overflater (som In1, In2,Ut1, Ut2, K1-A, K1, K2, G og Ta) ogbygningsdelers brannmotstand(som A60 eller B30) gradvis utgår.Den norske standarden NS 3919erstattes av et system for klassifi-sering i såkalte ”Euroklasser”.Euroklassesystemet er også grunn-laget for CE-merking. Systemetbestår av to undersystemer: ett forgulv og ett for byggevarer utenomgulv. Dermed faller kledningsbord iundersystem nr. 2.

Euroklassen består av tre deler: 1)Hovedklassen er A1, A2, B, C, D, Eeller F; 2) underklasse for røykpro-duksjon er s1, s2 eller s3; 3) under-klasse for brennende dråper er d0,d1 eller d2. Hovedklassene A1 ogA2 kan kun oppnås av ubrennbareprodukter (som gipsplater), pro-

Branntesting.

28 Brannbeskyttelse


dukter i klasse E har høyestebrennbarhet, og for produkter iklasse F er det ikke bestemt noenytelse når det gjelder egenskaperved brannpåvirkning. Klasse s1betyr at produktet gir liten røykpro-duksjon. Klasse d0 betyr at det ikkeoppstår flammende dråper ellerpartikler.

Trelast uten behandling, impregn-ert trelast, varmebehandlet (termiskmodifisert) trelast, kjemisk modi-fisert trelast og trelast med vanligetyper overflatebehandlinger (sombeis eller maling) tilfredsstillerEuroklasse D. Brannhemmendemidler kan forbedre produktetsegenskaper ved brannpåvirkning tilEuroklasse B, som er den lavesteklassen som brennbare produkterkan oppnå.

Branntekniske vurderinger vedbruk av trekledning

Brannteknisk prosjektering eravhengig av en rekke faktorer somf.eks. byggverkets bruk eller virk-somhet, antall personer eller dyr ibygningen, arealer og antall etasjereller plassering i forhold til nabo-bebyggelse. Disse faktorene går inni prosjekteringsmodellen, som kanbasere seg på preaksepterte ytelser(forenklet prosjektering) eller enanalyse som viser at forskriftetskrav er oppfylt (analytisk prosjekt-ering).

Brannteknisk prosjektering av tre-fasader fokuserer hovedsakelig på åunngå at en brann utvikler segukontrollert på overflaten eller iluftespalter. I denne sammenheng-en tar man hensyn til tre grunn-leggende brannscenarier:

1) Sprer seg fra en nærliggendebygning.

2) Starter nær fasaden.

3) Starter i et rom (branncelle) ogslår ut gjennom åpninger (vindu,dør) på fasaden.

Hvordan en trefasade oppfører segunder en brann er avhengig av sin

utforming og sine elementer.Underkonstruksjonen inklusivebakventileringen har en stor betyd-ning. Dessuten har kledningsprofil-en noe å si. Spiler er mer utsatt forbrannutvikling enn falset kledning.Sprekker og vridning har en inn-flytelse på brannintensiteten da deøker overflatearealet. Derimot haroverflatekvaliteten av kledningen(skåret, høvlet) og vanlige over-flatebehandlinger bare liten inn-flytelse på brann.

Brannprosjektering for et bygg bas-erer seg på byggets plassering i risi-koklasser. Risikoklassene (seks tot-alt) bestemmes ut fra den virksom-heten byggverket er planlagt for ogde forutsetningene menneskene ibyggverket har for å bringe seg selvi sikkerhet ved brann. En carporthar for eksempel risikoklasse 1, etsykehus risikoklasse 6. Kombinertmed antall etasjer defineres ensåkalt brannklasse (fire totalt), somgir grunnlag for fastsettelse av ulikebranntekniske krav til bygningen.Tabellen viser ulike krav til euro-klassen til kledningen i tre ulikebygninger. Fullstendig brannpro-sjektering er selvsagt betydelig meromfattende. Eksemplet skal vise atbruk av trekledning uten brann-hemmende middel, dvs. euroklasseD, er svært begrenset i fleretasjeshus og bygninger med høy risiko-klasse.

Kotthoff I. Brandschutz im Holzbau, 9. DGfH-Brandschutztagung, Würzburg Okt. 2001. Brannforløp.

Type bygning Risikoklasse Antall etasjer Brannklasse Euroklasse(fasade)

Kontor 2 2 1 (liten) D-s3,d0

Kontor 2 ≥ 5 3 (stor) B-s3,d0

Skole 3 4 2 (middels) B-s3,d0

Branntest.

Brannbeskyttelse 29


Den nye standarden pr en16755: fuktbestandighet avbrannhemmende midler

Krav til fukt- og værbestandighetav brannhemmende midler er hittilikke spesifisert i de fleste nasjonalebyggtekniske forskriftene. Dettegjelder også for den norske.Brannhemmende egenskaper hos etbyggeprodukt (the reaction-to-fireperformance) kan imidlertidminske med tiden pga. fuktpåvirk-ning, noe som er en betydelig risi-ko for utendørs anvendelser, somf.eks. fasader. Brannhemmendemaling kan utvikle sprekker ogslites av. Ved bruk av brannhemm-ende midler som påføres ved trykk-impregnering kan de brannhemm-ende egenskapene avta pga. 1) Migrering av midlene i trevirke

og saltkrystallisering på kledningsoverflaten.

2) Utvasking av midlene.På grunn av de uheldige egenskap-er enkelte brannbeskyttelsesmidlerhar overfor fuktig luft eller regn,har deler av den nordiske bransjensett nødvendigheten av et sett medtester som kan klassifisere brannbe-skyttet trevirke for bruk i fuktigeomgivelser. Dette førte i 2006 til etnordisk klassifiseringssystem, somer spesifisert i Nordtestmetoden

NT Fire 054. For innendørs brukmå det påvises at det brannhemm-ende midlet har begrensethygroskopisitet. For utendørs brukmå det opprettholdes de brann-hemmende egenskaper ved brann-påvirkning (the reaction-to-fire per-formance) etter akselerert ellernaturlig væraldring. Basert på NTFire 054 og erfaringer fra NordAmerika ble et europeisk systemutviklet. I 2012 ble en europeiskteknisk spesifikasjon (TS15912:2012) etablert. I 2014 bleden videreutviklet til en såkaltdraft standard, prEN 16755:2014,som mest sannsynlig kommer til åbli en full standard på høsten 2015.

Brannhemmende midler egnet tilpermanent bruk i utendørsområderklassifiseres med DRF Class Extiht. prEN 16755. Klasse DRF ClassExt kan oppnås ved både brann-hemmende overflatebehandlingerog brannhemmende midler sompåføres ved trykkimpregnering. Itilfelle av brannhemmende over-flatebehandling, må antall strøk ogantall malte sider spesifiseres. I til-felle av et brannimpregnerings-middel, beskyttelse ved hjelp av envanlig overflatebehandling(ordinary paint iht. prEN 16755) er ofte nødvendig for å reduserevandring av midlet i kledningen for

å oppnå DRF Class Ext. I dette til-fellet må klassifiseringsrapportenspesifisere hvordan den vanligeoverflatebehandlingen vedlike-holdes.

Konklusjon

Gode løsninger for å beskytte kled-ning mot brann er avgjørende for åfremme bruk av tre som fasadema-teriale i urbane strøk.Videreutviklingen av Nordtest-metoden til en europeisk standard(prEN 16755) vil gi fuktbestandig-het av brannbeskyttelsesmidler meroppmerksomhet. Klassifiseringenvil hjelpe byggansvarlige med åvelge egnete brannhemmendemidler til utendørsbruk.Produkttesting iht. prEN16755 erikke forpliktende, men Tretekniskanbefaler å bruke brannhemmendeprodukter klassifisert som DRFEXT i utendørs anvendelser.

Trenger du mer informasjon ombrannbeskyttelse? Last gratis nedFokus på tre nr. 31 «Brannbeskyttettrevirke» og sjekk hjemmesiden tilNordisk Brandskyddat Trähttp://www.nordbt.se/se/

Har du ytterligere spørsmål? Ta kontakt med Ulrich [email protected]

Klassifisering av brannhemmende midler iht. pr EN 16755.

30 Energifokus


SagEnMS håndboken er lansert

Treteknisk og andre europeiskeinstitutter har utarbeidet SagEnMShåndboken innen det europeiskeprosjektet Ecoinflow. Håndbokenguider sagbruk med innføring avenergiledelsessystemer (EnMSer),men den kan også brukes etter atselve EnMS-innføringen er avslutt-et. I håndboken finnes en quick-start tilnærming der de viktigstedelene innføres først for å hjelpebedriften å komme i gang.

I prosjektet er det utarbeidet flere verktøy for å lette arbeidet medenergiledelse. Eksempler er et verk-tøy for energikartlegging og et verk-tøy for handlingsplan med tiltaks-liste.

Gunstig støtteprogram fra Enova

Enøk-arbeid har lenge vært pop-ulært i papir- og celluloseindustri-

en grunnet det store energibruket idenne bransjen. De fleste fabrikkeri dette industrisegmentet har langerfaring med bruk av EnMS for åstøtte og strukturere bedriftensenøk-arbeid. Innføring av et EnMSer en fin måte å komme i gang meden systematisk arbeidsmåte og sam-tidig understreke betydningen avenergieffektivisering innen bedriften.For å støtte bedrifter i oppstartenav sitt arbeide med energieffek-

Av Marcus Olsson

Gi organisasjonen energifokus

I mars ble den endelige versjonen av SagEnMS håndbokensluppet. Håndboken guider bedrifter i å gi sin organisasjonenergifokus og kommer med mange praktiske energispar-ingsråd. Treteknisk kan hjelpe din bedrift med å gjennom-føre dette lønnsomme energieffektiviseringstiltaket.

Energifokus 31


tivisering har Enova siden 2012 etbevilgningsprogram for innføringav EnMS i industrien. Dette støtte-programmet er svært gunstig forbedriftene og det er overraskendeat ikke flere har brukt denne støtte-ordning per i dag. Det finnes ikkenoe tilsvarende støtteprogram inn-en EU, men likevel er det langtstørre andel bedrifter som har inn-ført et EnMS i EU-land enn i Norge.

Enova sitt bevilgningsprogrambetyr at norske sagbruk betaler forEnMS-innføringen med egeninn-sats og ikke i form av kontanter. Itillegg får sagbrukene støtte til kon-sulenthjelp ved innføringen, og alleutgifter til innføringen dekkes avEnova i etterkant av prosjektet. Althardware utstyr for energimålingbeholdes etter prosjektet.Arbeidsmetodene i prosjektet fort-setter siden å gi kontinuerligebesparelser langt etter at prosjekteter avsluttet.

Lønnsomhetspotensiale

Det er ingen tvil om at denne typeEnMS-prosjekt er svært lønn-somme for sagbrukene. Erfaringerviser at en typisk effekt ved EnMS-innføring er 10 % energibesparelseetter 3 år, og i mange tilfeller merenn dette hvis bedriften ikke hararbeidet strukturert med energief-fektivisering tidligere. For at Enovaskal bevilge et EnMS-prosjekt still-es det krav om en målsetning på 10 % energibesparelse innen femår, noe som underbygger at dette eret fornuftig nivå å ta utgangspunkt i.Ved å benytte Treteknisk vedEnMS-innføringen og følge hånd-boken vill det være enkelt å doku-mentere og følge opp energibruken.

På et typisk norsk sagbruk med enproduksjon på 70 000 m3 trelastårlig tilsvarer 10 % energibespar-else 560 000 kWh el, 2 450 000kWh varme, og 140 000 kWh dies-

el. Dette tilsvarer omtrent 1 Mkr ikostnadsbesparelse årlig (med pris-ene 50 øre/kWh el, 25 øre/kWhvarme og 80 øre/kWh diesel).Siden egeninnsatsen i et slikt pro-sjekt er mindre enn 1 Mkr, betyrdet at egeninnsatsen vil kunne til-bakebetales på mindre enn ett år!Som tidligere nevnt får bedriftenogså beholde alt hardware utstyr,tilsvarende et verdi på 350 000 kr iet typisk prosjekt.

Arbeidsgang og tidsplan

Et EnMS-prosjekt starter med data-innsamling for søknaden til Enovader alle energitall estimeres så godtsom mulig. Prosjektet er i gang sen-est 2 måneder etter at prosessen eroppstartet og prosjektet kan rap-porteres til Enova etter 12–14måneder. Hvis dette høres interess-ant ut, kontakt gjerne MarcusOlsson ved Treteknisk.

[email protected]

Nordisk Limtreforum 2015 ble i årarrangert i mars på Island. Forumeter en viktig møteplass for produs-enter, leverandører og sertifiser-ingsorganene for limtre og andrelimte produkter. Det arrangeresannethvert år av henholdsvis SPSverige og Treteknisk. I Fludir ca.10 mil øst for Reykjavik møttes 35deltakere fra Danmark, Sverige,Norge, Tyskland og Island. Det varlagt opp til et mangfoldig programmed interessante foredrag, besøkpå Islands eneste limtrefabrikkLimtre Virnet. Nyheter innen lim-trekonstruksjoner, materialegen-skaper og massivtre (CLT) ble pre-sentert. Massivtre blir sett på somet produkt med sterk vekstpotens-ial for framtiden både i Europa ogandre deler av verden. Verdenshøyeste trehus i Bergen ble pre-sentert og vi fikk høre om globalemegatrender av betydning for lim-treindustrien. Som aktualiteterinnen produksjonsutstyr, ble etstyrings- og visualiseringssystem

for limtreproduksjon og et systemtil limpåføringsovervåking present-ert. Utfordringene i limtre stand-arden EN 14080:2013 som vil bligjeldende fra august 2015 ble dis-kutert. Limtre Virnet presenterteaktuelle prosjekter fra Island. De er i ferd med å produsere et stortfjøs, spennvidde med opptil 31 mlange limtredragere er imponer-ende. Limtre Virnet viste også etinteressant prosjekt med bygg-moduler i limtre for blant annetskolebygg.

Det finnes veldig lite drivverdig

skog på Island, noesom gjør at limtre-lamellene importeres fra Sverigeog Norge. Bruk av trekonstruksjon-er er lite utbredt, men bruken avlimtre øker stadig. I 2013 åpnet enfotballhall bygget i limtre. Hallener i dag i bruk døgnet rundt.

Nå skal det bygges maken et annetsted i landet. En av hovedutfor-dringene i dimensjoneringen avtrekonstruksjonene på Island ervindlasten på 36 m/s, sammen-liknet med ca. 25 m/s i Danmarkog Sverige.

Nordisk Limtreforum – 2015Av Fabian Dombrowski

I løpet av 2015 vil 14 etasjer medmoduler av massivtre og limtre ståferdig ved rett Puddefjordsbroen.Årlig vil 60 000 biler passere overbroen, 30 meter overDamgårdsundet, ca. 21 meterlavere enn «Treets» høyeste punkt.Sjåførene vil da kunne beskuebyggets limtrekonstruksjon gjenn-om glassfasader på to sider avbygget. Glassfasadene vil skjermelimtrekonstruksjonene mot vær ogvind, samtidig fungere som etutstillingsvindu for innovativ brukav tre.

Totalt vil «Treet» ved ferdigstill-else være 51 meter høyt. Dette erlike høyt som rådhuset i Bergen, ogvil sammen med rådhuset være det

5. høyeste byggverket i Bergen. Forå sikre at bygget ikke blir for lett erdet i 5. og 10. etasje dekke avbetong.

Bygget vil bestå av moduler imassivtre sammensatt til leilighetermed ett eller to soverom. Moduleneleveres tekket i plast på båt fraKodumaja i Estland. De estiskemodulene har ved ankomst en høygrad av ferdigstillelse. For elektrik-erne som jobber i bygget betyr detteat de bare må koble på modulene,mens nesten alt er ferdig innvend-ig.

Som avstivning av bygget, og bær-ing av betongdekkene i 5. og 10.etasje, benyttes kraftige fagverks-konstruksjoner i limtre fra Moelven

Limtre. Konstruksjonene har alle-rede vært montert én gang tidlig-ere, inne i produksjonshallen.Fagverkene montert har vært opptil45 meter. Til Bergen kommer fag-verkene i form av bjelker på laste-bil, før de igjen monteres på bygge-plass: - Dette er måten det må gjørepå for å sikre at det skjer minstmulig feil på byggeplass, sier OleH. Kleppe, prosjektsjef i Bergen ogomegn boligbyggelag.

Han arbeider som fungerendebyggeleder på Treet. Selv redefiner-er han tittelen:

- Kodumaja som leverer moduleneog Moelven som leverer limtreet,har vært sentrale i utvikling ogmontering av sine produkter.Ettersom bygget hovedsakeligbestår av limtre og moduler gjørdette at jeg fungerer mer som koor-dinator enn som tradisjonell bygge-leder.»

32 Høyhus i tre


Treteknisk besøkte verdenshøyeste bolighus i tre

Av Aleksander Lundby

Bergensere er kjent for å være selvutnevnte verdensmest-ere i det meste. De har verdens beste fotballag og verdensvåteste vær. Nå bygger de også verdens høyeste bolighus itre – «Treet».

Heisesjakt i massivtre.

Parkett og inneklima

Trevirke er et "levende" materialesom vil innstille seg på en fuktig-het avhengig av klima i rommetomkring. Fuktigheten innendørsavhenger av svingningene utendørsog oppvarming innendørs. Det erderfor fuktigst innendørs på sen-sommeren og høsten før fyringsse-songen starter, før det blir tørrereog tørrere frem til våren kommer.Det som er spesielt i Norge ognordlige deler av Skandinavia, er atklimaet kan bli svært tørt innen-dørs på senvinteren. Variasjonenegjennom året fører til at trevirketfår et fuktighetsinnhold på opp mot11 % om høsten og ned mot 5 % påsenvinteren. Trevirkets naturlige

krymping og svelling pga. fukt-variasjonene, vil føre til at gulvetbeveger seg. Dvs. at man på dentørreste tiden må regne med småsprekker mellom bord, mens det påden fuktigste tiden må tas høydefor at parkettbord kan presse littmot hverandre. Derfor bør tregulvlagt i norske hjem ha en trefuktig-het på ca. 7 – 8 % ved legging, slikat sprekker mellom bord blirminimale og at ikke klemmingmellom bord gir varig deformasjoneller presser mot vegger og andrefaste installasjoner. Lavere inne-temperatur om vinteren øker denrelative luftfuktigheten innendørsog dermed reduserer opptørking avparketten (Figur 1).

Legging

Tidligere var det mest vanlig at tre-gulv og parkett ble lagt av en fag-folk, men nå er det blitt mer og mervanlig at selvbyggeren legger gulvetselv. Hovedgrunnen til dette erflersjiktsparkett med sammenføy-ningssystem som gir muligheten tilå legge dette limfritt. Dvs. at park-ettbord kan festes i hverandre vedhjelp av et klikksystem og dermedligger flytende på undergulvet.Fordelen med parkett som er lagtflytende, er at svelling eller krymp-ing av parketten fordeles over helegulvflaten. En annen måte å leggeklikkparkett flytende er å påførelim i sammenføyningssystemet.Når man velger å bruke dennemetoden, må man huske riktig lim-påføring. Påføring av lim i samm-enføyningssystemet kan ogsåhjelpe ved utbedring av knirk i etparkettgulv som er lagt flytende.

Når parkettprodusenten tillater detkan en klikkparkett også hellimestil undergulv. Ved opptørking avparkettgulv vil man da få sprekkermellom tilliggende parkettbord,men faren for knirk er redusert såmye som mulig. Denne monterings-måten krever mer tid enn metod-ene nevnt før og er vanskelig åanvende for deg som ønsker å leggeparketten selv.

Uansett monteringsmåte er detavgjørende for et bra resultat atman følger parkettprodusentensleggeanvisning nøye. Her står detbl. a. krav til planhetstoleranser påundergulv, klaring mot vegg ogfaste installasjoner og park-ettunderlag. Det sistnevnte er ogsåavgjørende for å både beskytteparkett mot fukt fra undergulv,trinnlyddemping og parkettens sta-bilitet. Et underlag med utilstrekke-

Parkett 33


Viktig ved valg, monteringog bruk av parkett

Av Karl-Christian Mahnert

Det er lang tradisjon for bruk av tregulv og parkett i Norge.Disse typer gulv er praktiske, lett tilgjengelige og holdbare,men også estetisk pene å se på. Her er det noen ting somman bør legge merke til ved valg og legging av parkett.

Figur 1: Samme mengde av vanndamp i luften ved forskjellige lufttemperatur girforskjellige relativ fuktighet. Lav relativ fuktighet medfører opptørking av parkettsom kan gi sprekk. Lavere innetemperatur gir høyere relative luftfuktighet og der-med mindre opptørking av gulvet om vinteren.

lig trykkfasthet kan medføre svikt iparkettskjøter som kan være enårsak til knirk.

Gulvvarme

Når man skal legge parkett på gulv-varme, bør man unngå å brukeparkett i bøk og lønn. Ellers er detbare å velge en parkett som produs-enten har godkjent for bruk pågulvvarme. Det som er viktig medgulvvarmesystemet er at effekten erbegrenset slik at overflatetempera-turen på gulvet aldri overstiger 27grader. Dette gjøres best ved åinstallere gulvføler som styrer opp-varmingen basert på overflate-temperatur på parkett.

Renhold og vedlikehold

Man bør bruke gulvmatte helst påbåde ut- og innside av inngangsdør.Glem heller ikke matte ved dør tilbalkong, terrasse eller hage. Unngåvannsøl! Hvis væske kommer påparketten, bør det tørkes opp meden gang. Parketten rengjøres vedstøvsuging. I det tilfellet at støvsug-ing ikke er nok til å fjerne smussfra gulvet, brukes en godt oppvriddklut eller tørrmopp. For vedlike-hold av parkett, forholder man segtil gulvprodusentens anbefalinger.

Knirk

I det siste har Treteknisk fåttmange henvendelser angåendeknirk i flersjikts parkett. Det erviktig å vite at det finnes verken

standard eller krav som sier hvormye knirk en må akseptere. Manmå være klar over at ikke enhverknirkelyd må aksepteres, men atdet må regnes med en viss lyd fraparketten. Det gjelder spesielt park-ettgulv som er nylig lagt, og ved 1.gangs gange når det ikke har værtgått på gulvet på en stund (ommorgenen, etter ferie osv.). Denneknitrelyden skyldes utløsning avspenninger mellom parkettbordpga. temperaturforskjeller ellerfuktendringer. Lyden pleier å for-svinne etter at gulvet er brukt enstund. I den tørre perioden av åretkan opptørking av parketten med-føre noe lyd i klikkforbindelsenemellom parkettbord. En god måte åunngå knirkproblematikken (ogujevne sprekker) i et flytende park-ettgulv, er å sørge for at parkettenfår bevege seg fritt. Dette sikrerman ved å bryte opp store parkett-flater med ekspansjonsfuger, ikkelegge parkett gjennom døråpninger,og unngå bruk av tunge gjenstand-er, f. eks. kjøkkenøy, som låserparketten mot undergulvet.

Kort sagt

For å få et gulv man kan være for-nøyd med i mange år, er det nød-vendig at det blir tatt enkelte for-håndsregler:

1. Forsikre seg om at tregulvet ellerparketten har en trefuktighet påca. 7 – 8 % ved legging.

2. Det er viktig at oppussing/bygge-arbeider, som maling, muringetc., er avsluttet før legging avgulvet, slik at unødvendig opp-fukting unngås.

3. Ikke åpne pakkene før leggingen

starter. Det kan i verste fall føretil at parketten blir oppfuktet.

4. Det bør alltid benyttes fuktsperremot undergulv av betong elleravrettingsmasse.

5. Sørg for å ha tilstrekkelig klaringmot vegger og andre fasteinstallasjoner.

6. Ved bruk av gulvvarme er detønskelig å bruke gulvføler sombegrenser temperaturen på gulvtil maksimalt 27 °C.

34 Trebroer


Påføring av ca. 5 mm bred streng avhvit lim (PVAC) i sammenføyingssys-temet på flersjiktsparkett (gjelder bådekort og lang side).

Overskudd av lim skal fjernes umiddelbart med en godt oppvridd klut. La limettørke i 12 timer før parketten tas i bruk.

Treforsk er etforskernettverktil, for og avforskere somjobber med tre i Norge.

Samarbeidetinnenfor Treforsk omfatter FoUsamt kunnskapsformidling ogutdanning i hele verdikjeden, fraproduksjon av treråstoff til be-arbeiding, egenskapsforbedring og foredling av tre. Det skal ogsåomfatte anvendelse av tre og trefib-er i halvfabrikata og sluttprodukter.For å kvalifisere som medlem avTreforsk skal man ha en forsknings-gruppe i Norge innen tre.

Treforsk skal være til, for og avforskere som jobber med tre i Norge

Kontakt Erik Larnøy, [email protected] - 92262657for medlemskap, vedtekter og merinformasjon

Hjemmeside/Facebook:https:// www.facebook.com/treforsk

Stipendiatsamling17. september 2015

FoU

og

utdanning

Branner ved trebearbeidendeindustri blir særdeles omfattendehvis det først går galt. I 1989 brantNidarå Trelast i Åmli i Aust-Agderned til grunnen. Dette er en avdel-ing i Bergene Holm-konsernet.Brannen kostet 120 millioner kron-er. Den ødelagte avdelingen blebygget opp igjen, og det har værtfull drift ved anlegget siden.

- Men det er ingen selvfølge at såskjer, sier Jan Bramming som erseniorrådgiver hos NorskTreteknisk Institutt og leder avsekretariatet i TreindustriensBrannkontroll.

Det er nemlig dystre tall for trebe-arbeidende industri som blirrammet av brann.

- I mange tilfeller så går virksom-heten konkurs som følge av enomfattende brann. Det tar for langtid for kundene å vente på at sel-

skapet skal kunne levere igjen, ogda har de funnet andre samarbeids-partnere. Få snakker om konse-kvensene av ikke å ha god brann-sikkerhet, sier han.

Trebearbeidende industri er oftehjørnesteinsbedrifter i små lokal-samfunn, og det er mange som ikkehar alternativt levebrød hvis virk-somheten skulle gå over ende somfølge av en brann.

Det var blant annet brannen påNidarå som var foranledningen tilat Reidar Bergene Holm som tidlig-

ere var konsernsjef i Bergene HolmAS, engasjerte seg for bedre brann-sikkerhet i treforedlingsbransjen –og som etter hvert tok form avTreindustriens Brannkontroll.

De vanligste brannårsakene i trebe-arbeidende industri er utførelse avvarme arbeider, feil i elektriskeanlegg, varmgang i lagre og lign-ende, gnistdannelse i høvel, elek-trisk feil i kjøretøy, feil bruk avelektrisk utstyr og påsatt brann.

10 års jubileum

I høst er det altså ti år sidenTreindustriens Brannkontroll bleetablert. Det er Norsk TretekniskInstitutt som står for gjennomfør-ingen av selve kontrollen ute hos virksomhetene.

- Virksomhetene får en risikokart-legging når det gjelder brann, og viforetar en inspeksjon hos virksom-heten en gang per år. Kontrollen

Brannsikkerhet 35


Treindustriens Brannkontroll:

Har sjekket brannsikkerheten i 10 år

I år fyller Treindustriens Brannkontroll 10 år. Brannkontrollener en medlemsordning hvor bedriftene får en omfattendegjennomgang av hvordan det står til med brannsikkerheteni virksomheten. Inspeksjonen munner ut i en rapport somgir anbefalinger om tiltak som vil bedre brannsikkerheten ibedriften ytterligere. Det er mange virksomheter som ermed, men det er plass til enda flere. Det er Norsk TretekniskInstitutt som administrer ordningen.

Av Synnøve HaramAnsvarlig redaktørBrann & Sikkerhet

Jan Bramming.

følger en sjekkliste hvor bedriftenfår poeng på en skala fra 1-10 utfrahvor godt eller dårlig det står tilmed brannsikkerheten på de aktu-elle områdene, sier Jan Bramming.

Dette er en frivillig ordning, og 17bedrifter er medlemmer.Treindustrien er en stor bransje, ogminst 40-50 andre virksomheterburde også ha vært med. Om manutvider til også å omfatte annentrebearbeidende industri, så er detminst 100 virksomheter til som erpotensielle medlemmer i ordningen.

- Vi vil gjerne ha med oss flere, ogser på dette som en ordning forfremtiden. Medlemskap iBrannkontrollen viser at det jobbeskontinuerlig med skadeforebygg-ende arbeid og forbedring avbrannrisiko. Det gir en bedre prispå forsikringspremien. Erfaring viser at det lønner seg å være med i en slik ordning, sier Rino Langliesom er risikoingeniør i Codan for-sikring.

Det er opp til virksomheten selvom den vil sende kontrollrapport-ene sine til forsikringsselskapetsitt.

- Men både i forhold til at det erpenger å spare på premien, og atdet nok er dem som i utgangs-punktet er mest interessert i atbrannsikkerheten skal være godsom er med i denne ordningen, såvil de fleste være åpne om rapport-ene overfor forsikringsselskapetsitt, sier Jan Bramming.

- Og det er ingen automatikk i atmedlemskap i TreindustriensBrannkontroll gir rabatt på for-sikringspremien. Bedriftene må

vise i praksis at de jobber bra meddet brannforebyggende arbeidet, ogat de følger opp de avvikene som erpåpekt i rapportene, sier Langlie.

Og det er sjelden at det er problem-er med at avvik ikke er fulgt opp ipraksis ved neste inspeksjon fraBrannkontrollen. De som er medhar et genuint ønske om at brann-sikkerheten skal være så god sommulig i bedriften.

Høy risiko

Forsikringsnæringen ser på trein-dustrien som en høyrisikobransje.Om det først skulle ta fyr, så ersannsynligheten for at vi får å gjøre

med en omfatt-ende skadeveldig stor.Dette skyldes atdet er en bransjemed stor brann-belastning ogmange risiko-områder. Det ermye som kan gågalt.

- Det er storeproduksjonsen-heter og det er

kostnadskrevende å vedlikeholdemaskinparken, sier Jan Bramming.

- Og vi ser at om det skullebegynne å brenne, så blir brannenmindre alvorlig om det forebygg-ende arbeidet er godt ivaretatt, sierRino Langlie.

Det er styret i TreindustriensBrannkontroll som bestemmer hvagjennomgangen på virksomheteneskal omfatte. Dagens styre består avRino Langlie fra Codan Forsikringog Paul Edvard Vittersø fra BergeneHolm AS. Sjekklistene som brukesunder befaringen er ganske såomfattende, og gjenspeiler hvamyndighetene, forsikringsselskap-ene og bransjen selv oppfatter somviktig for at brannsikkerheten skalvære så god som mulig.

Tre rådgivere

Det er tre rådgivere på NorskTreteknisk Institutt som reiserrundt og foretar brannkontrollene i virksomhetene. Rådgiverne haretter hvert opparbeidet seg omfatt-ende kunnskap og kompetanse om hva som kan føre til branner i treindustrien. Og gjennomgangendokumenteres altså i en rapport

36 Brannsikkerhet


hvor forholdene i bedriften rangerespå en skala fra 1 til 10.

- Når vi er på besøk, så ser vi ogsåetter hvorvidt bedriften har rettetopp i avvikene den fikk året før, ogeventuelt hvorfor den ikke har gjortnoe med avvikene, sier Bramming.

Og det er sjelden at manglendeoppfølging fra bedriftens side er et problem.

- Som jeg nevnte så har nok dette ågjøre med at det er de virksomhet-ene som er mest interessert i å fore-bygge brann som er med i ordning-en, og de ser nytte av å følge oppavvikene på en skikkelig måte, sierBramming.

Det er få bedrifter som har kontrollpå alt. De fleste får en eller fleremerknader som de må gjøre noemed.

Gjennomgangen

Etter at gjennomgangen er foretatt,og rapporten skrevet, så begynnerjobben for bedriften.

- Da må bedriften sette inn tiltak-ene som er nødvendig for at brann-sikkerheten skal bli bedre.Kartleggingsrapporten bedrer joikke brannsikkerheten i seg selv,sier Jan Bramming.

Og gjennomgangen i virksomhet-ene er omfattende. Den tar for segalt fra timere på kaffetraktere tilseksjonering av bygningene.

- Vi kartlegger bruken av elektrisi-tet i bygget, og om det er noe somskulle tilsi at den kan forårsakebrann. Ladestasjoner til elektrisketrucker og andre elektriske kjøretøyer et faremoment. Dette er ofte enkilde til brann. Hovedstrømmenbør slås av når kjøretøy ikke er i

bruk, og må alltid parkeres på ikkebrennbart underlag, sier Bramming.

- Forebyggende vedlikehold og ren-gjøring er enkle men gode tiltak forå unngå at brann både skal oppståog spre seg, sier han.

Av og til oppstår det gnister underhøvling eller annen type trebear-beiding. Om en slik gnist blir med iavsuget og ut i kuttersponsiloen,kan en storbrann bli resultatet.

- Det finnes systemer for å detekt-ere og slukke gnister i avsuget, ogdette kan være en lønnsom invest-ering, sier Jan Bramming.

Kontrollørene ser også etter omrømningsveiene er godt merket, erryddige og har lett fremkommelig-het, om det er nok håndslokkeap-parater plassert rundt omkring ogom avfallscontainere er plassertlangt nok unna bygninger slik at enpåsatt brann i containeren ikke vilspre seg til bygningsmassen.

- Generell ryddighet og renhold påhele virksomheten er også et godtbrannforebyggende tiltak. Spesieltgjelder dette rundt motorer ogbevegelige deler. Om det oppstårvarmgang vil støv, bøss eller oljesøllett antenne, sier Jan Bramming.

Brannkontrollørene tar også engjennomgang av det organisatoriskeknyttet til brannsikkerheten påvirksomheten. Det sjekkes blantannet at det er utarbeidet brann-instrukser, rutiner for varmearbeider, regler for røyking, rutinerfor orden og renhold, rutiner foroppbevaring av brannfarlig avfallog håndtering av brannfarlig avfall,egenkontroll av brannskiller, slokkeutstyr,brannalarmanlegg, rømningsfor-hold, elektriske anlegg og truckerog at det finnes rutiner for øvelser

og opplæring. I til-legg at virksomhetenhar rutiner for fag-kyndig kontroll avtekniske installa-sjoner sombrannalarmanleggog sprinkler-anleggav et FG-godkjentkontrollforetak.

- I tillegg til å gi de

ulike områdene karakterer på enskala fra 1 til 10 i rapporten, sålegger vi også ved bilder fra det vihar avdekket, slik at det skal væreenkelt for virksomheten å se hvasom er problemet, sier JanBramming.

Ikke pålegg

- Vi kan ikke gi pålegg for det harvi jo ikke myndighet til. Men vi girjo anbefalinger om aktuelle tiltakog veiledning i hvordan man børgjøre det, og øker risikobevissthet-en til de ansatte i bedriften. Vi serjo at vi har størst gjennomslag ibedrifter hvor toppledelsen ibedriften er opptatt av at brann-sikkerheten skal være god, og hvoravdelingslederne har brannfore-byggende arbeid som del av sinarbeidsinstruks, avlønning og gen-erell oppfølging fra ledelsen sinside, sier Jan Bramming.

Treindustriens Brannkontroll harikke noe formelt samarbeid meddet lokale brannvesenet, men opp-fordrer bedriftene til å ta kontaktmed brannvesenet slik at mann-skapene blir kjent i bygningsmassen.

Det koster 35.000 per år å væremed i TreindustriensBrannkontroll.

For mer informasjon, ta kontaktmed Jan Bramming ved NorskTreteknisk institutt eller sewww.brannkontrollen.no.

Tilsvarende artikkel publiseres ibladet Brann og sikkerhet nr.4 -2015.

[email protected]

Brannsikkerhet 37


Vi har fått nye eiere på banen iflere deler av verdikjeden. Det erstor investeringsvilje, god kom-munikasjon på tvers og relativt storavvirkning de seinere åra. Men dethar også i Norge på få år skjeddmye på struktursiden. I 1947 haddevi over 3.300 stasjonære sagbruk iNorge. I dag har vi 27 sagbruk for-delt på 11 selskaper eller eiere.Tilsvarende hadde vi i 1960 over60 treforedlingsenheter, i dag harvi 7 enheter med 5 ulike eiere.

Moelven og Bergene Holm eier detmeste av sagbruksindustrien. Sliksett har strukturutviklingen komm-et lenger i Norge enn i Sverige ogFinland. Moelven er uansett motor-en, både på fag og innovasjon.Selskapets store fortrinn er:

1. Muligheten til å foredlehøykvalitetstømmer på kort avstand.

2. God kompetanse og reflektertmarkedsstrategi.

3. Desentralisert beslutnings-struktur men mange sterke enkeltselskaper og god bedriftskultur.

Skogeiernes vilje til å bygge industri har historisk sett vært helt avgjørende, først Norske Skog,alle almenningene, andelslag og

kommuneskoger. Deretter hjem-kjøpet av Moelven fra finnene franorske skogeiere. At så mange pri-vate aktører i dag legger penger ibransjen er et meget sterkt signal.Massevirkesiden er heller ikkesvart sjøl om omstillingen har værtog er brutal. Omstillingen avNorske Skog. - Byggmas overtak-else av Forestia. - FlaggskipetBorregaard ruller på. - Biokullsats-ingen på Follum er spennende. -Mayer Melnof kartons overtakelseav Sødra Cell det samme. - Sødra/Statkraft på Tofte. Krevende, menambisiøse prosjekter som kan blisvært viktige for oss. Moderniser-ingen av Hunton under ledelse avArne Jebsen. Skrinleggingen av detpolitiske prosjektet sagbruksklyng-en var også en positiv erkjennelseav hvor vi står og uttrykk for reali-tetsfokus.Det er avsetningsutfordr-inger på flis og bipodukter i dag.Samtidig har svenske masseindus-tri investeringsplaner på mellom 8og 9 milliarder svenske kroner.

Skog22 og finsk - svensk stordriftsmodell

Tradisjonen tro har man gått tilFinland, Sverige og økonomeneetter hjelp. Og det er mye bra og

det er mange gode fellesrapporter.Men når det gjelder økonomi, erdet ensidig fokus på timeverkspro-duktivitet nesten uavhengig avkonsekvenser på tømmerpris,markedspris eller totaløkonomi.

Vi har sjølsagt mye å hente på åredusere tømmerluker, øke produk-sjon og redusere stopptid. Vi harmasse data på dette. På samme tidvil lønnsomhet i Norge stå og fallemed relativ balanse mellom for-bruk og etterspørsel og optimal til-pasning til det. Det er vanskelig ålese stordriftsfordelene ut av regn-skapene i Moelven eller i bransjenforøvrig. De er til en viss grad tilstede i høykonjunktur og definitivtikke til stede i mer krevende år. Ogde er det flest av! Når så ulike sel-skaper Mjøsbruket, Sokna, Trysil,Nidarå, Treinteriør, Are, Bjertnæsog Hasås gjør det bra, sier det littom kompleksiteten i dette. Lønn-somhet blir optimal produksjonmot skjæringspunktet av optimalpris og volum. Og da må man tainn over seg konsekvensene avegen adferd på både inn- og utpris.

Våre forutsetninger

Neste spørsmål er hva slags forut-setninger vi har, hvor vi har for-trinn og hvor vi har ulemper. Fordet første er vi ikke noen betydeligindustrinasjon. Vi har kjempestoreressurser som vi har klart å nyttegjøre oss ved billig energi. BådeSverige, Finland og Danmark toktøffe omstillinger, også i offentligsektor. De slapp vi slapp unna vedhjelp av oljeøkonomi og motkon-junkturpolitikk og en enorm vekst itjenesteytende næringer.

Vi har en særegen historie.Småskalastruktur med kombina-

38 Treindustriens fortrinn


Klarer treindustrien åutnytte sine fortrinn?

Jeg hadde 6 tøffe og lærerike år som ansvarlig for MoelvenWood Norge fra 2007 - 2013. Det var en periode med sterknedbemanning i finanskrise, sterk importøkning, stor konkurranse fra Sverige og til dels sammenbrudd i deler av treforedlingsindustrien. Næringen har i stort gått fra å være en stor basisnæring til å bli en solnedgangsnæring i skyggen av olje og fisk. Men fortsatt snakker vi om storetall. Bare i innlandet har vi en total verdiskaping fra primærskogbruket på 1,4 milliarder kroner og innenforskogbasert industri på 3 milliarder kroner.

Av Sverre KværnerRegionsjef Romerike

Stangeskovene

sjonsdrift innenfor jordbruk ogfiske til langt utpå 50 tallet.Egalitære tradisjoner, samvirke-tradisjon, folkelige organisasjonersto sterkt.

Store naturressurser, særlig vurdertopp imot folketallet. De samme elv-ene og fossefallene som åpnet forsagbruksindustri, dannet grunnlagfor en stor kraftkrevende industrider man produserte halvfabrikata.Industrielt lederskap i sosialdemo-krati og også landbruk så etterhvert potensialet. Men grunnlagetvar ikke først og fremst industri-kultur, men billig energi og flinkedriftsfolk på ulike nivåer.

Oljeøkonomien passet som hånd ihanske med denne energi og pro-sesshistoria. Den har noen viktigekonsekvenser for oss i form avindustrielle rammebetingelser:

1. Vi har overkapasitet på energi,kan bli vanskelig å få maks prispå grønn energi sjøl om denpolitiske viljen er stor.

2. Det bygges ekstremt mye, vi harverdens beste hjemmemarked.

3. Også offentlig sektor har betalingsevne.

4. Kostnadsnivået øker og produk-tiviteten faller i store deler avsamfunnet. Vi har altså nærhettil primærmarkedet, men harutfordringer på effektivitet ogkostnader.

Vi har noen muligheter og noenutfordringer. Teknologien utviklerseg hele tida og i prinsippet kanprodukter fra skogen erstatte olje-baserte produkter. Vi har ganskegod kompetanse på energi, - ogsåalternativ energi. Vår grenseløsekjøpekraft har ført til ganske storebasisferdigheter i bruk av IT blantyngre aldersgrupper.

En større utfordring, somPöiryrapporten peker på, er time-forbruk. Vi er kjent med variabelproduktivitetsutvikling i egenbransje, både meget bra og for dårlig. Vi hadde også i mange årnegativ utvikling innenfor bygg og anlegg. Dette må vi til dels snugjennom import, både av produkterog arbeidskraft og dels gjennomrasjonalisering av hele verdikjeden.

Grunnmodell marked – råstoff(Krevende kunde)

Med foredling forstår jeg verdi-skaping et eller annet sted iverdikjeden fra råstoff til ferdigprodukt. Uansett om planken høvl-es eller ikke. Mitt utgangspunkt ervidere at alle prosesser bør delesopp og måles. Verdiskaping målesikke i m3. Verdiskaping er omset-ning minus vareinnsats eller vare-kost. Formålet med å foredle envare er å finne et optimalt foredl-ingspunkt mot lønnsomhet.

Maksimal foredling er f.eks. en farlig tanke og blir brukt både avtoppledere i bransjen og politikere.Det blir ikke riktigere av dengrunn.

Tidligere konsernsjef i MoelvenFrode Alhaug sa at de som ikkehadde en krevende og innsiktsfullkunde, burde skaffe seg en. I tilleggmå man må man kunne framføre enriktig kravspesifikasjon tilråstoffleverandør. Her ligger denstørste kostnaden og riktig råstoffinn er eneste mulighet til å tjenepenger. Jo mer rasjonell man blir,jo tyngre veier råstoff og frakt.Frakt var vår største utfordring iMoelven. Kravet om landsdekk-ende leveranser gir for store kost-nader. I høykonjunktur får dubetalt for frakt og i nedgangskonk-junktur må du by på frakt. Har du itillegg lang frakt på tømmer er detnesten umulig. Og motsatt:Kortreist last, god drift, riktigråstoff, konsept mot rett kunde gir ofte brukbar inntjening.

Markedskommunikasjon

Jeg tror noe av utfordringen i kjed-ene og de store fellestiltakene er atdet blir veldig lang veg fram tilkunden og at det er vanskelig å fåen faglig kommunikasjon mellomselger og kjøper. I Moelven levertevi trelast og byggevarer tilOptimera og Saint GoBain for nesten en halv milliard kroner.Langsiktige forretningsforhold,men sentraliserte forhandlinger.

For 10 - 15 år siden var det fellesoppstartsmøter mellom L.A. Lund,Emil Fjeld som trelastleverandør ogandre tunge leverandører. Formåletmed dette var å lage en praktisk ograsjonell verdikjede. I dag har vialle verktøyene for å organiseredette, men svært ofte står kjede-strukturen i veien.

Jeg tror de beste beveger seg mot enpartnerskapsmodell, der man bådeer åpne mot hverandre og spesiali-serer seg. Gausdal Landhandel ogGausdal Bruvoll er et eksempel.Gausdal Landhandel har i mange årutviklet sin byggevarelogistikk.Gausdal har rasjonalisert sin pro-

Treindustriens fortrinn 39


duksjon, investert i overflatebe-handling og optimalisert saglinje.Sist og ikke minst de har plukketferdig lassene, sprettet pakker,plukket lengder og gjort ferdig alttil neste morgen. I sum har dettegitt en meget rasjonell verdikjededer Gausdal Landhandel nå snartomsetter trelast og byggevarer foren milliard kroner. Og på IT logistikk er de vel i dag ledende.

Regional spesialisering

Om vi ser dette litt med helikopt-erperspektiv ser vi at det harskjedd en konsolidering i markedetetter finanskrisa der alle svenskenehadde noen trelastpakker i Norge.Særlig regionalt er det en relativtkonsolidert struktur. HilmerAndersson har rundt 80 000 m3

inne fordelt på industri, kjede,

mindre utsalg og skurlast – ogsåvolum inn i Wärmland. SCA haromtrent samme volumene iTrøndelag/Møre. I tillegg takstol-industri og Byggmax - begge medprimært konkurransekraftige regionale løsninger. Stenvalls,Martinsson, Setra og NWP har sinevolumer dels på industri og dels påforhandlere i nærregion. Moelvenog Bergene Holm har beholdt sitt.Ringsaker, Fåvang og Esas hengerbra med. Det er verdt å merke segat spesialistene fortsatt gjør det bra:Bjertnæs, Hasås, Alvdal, LarvikTreimpregnering, Svenneby, GranTre, Treinteriør, Sandermoen,Stangeskovene,Talgø, Stil-Tre m. fl.

Store og små enheter

Så litt tilbake til noen overordnedeutviklingstrekk. Trelastproduksjon

er markedsøkonomi på det beste ogverste. 2 – 3 store bruk kunne iprinsippet dekke hele det norskemarkedet. Moelven kunne i egenregi dekke hele dette markedet medutgangspunkt i egne anlegg i kon-sernet. Det er i tillegg bygget oppenorm tilleggskapasitet på svenskside, ca. 1 mill. m3 høvelkapasitet.Dette er svært farlig.

Vil også nevne de såkalte mega-brukene eller biokombinatene.Utfordringene for disse kjempeen-hetene i normalår er at kapitalkost-nadene er umulig å regne hjem,tømmeret blir for dyrt, ulikvirkeskvalitet, umulig å forvaltekvalitet, lange transportavstanderinn til produksjon, lavt utbytte ogfor lange avstander til marked ogfor lave utpriser. Etter skrinlegging-en av Treklyngen er vel de flestekurert for denne tenkningen. Nårman i det etterindustrielle sam-funnet ser kritiske på de størsteanleggene, vil man spørre om desorterte under forsvarsdeparte-mentet!

Men det er flere fallgruver. Nå erdet fristende å tenke at alle funk-sjoner kan koples sammen, f.eks.justerverk, høvleri og beise/male-anlegg. Den andre fallgruven er atman setter opp en husfabrikk i end-en av høvleriet. Dette er farligetanker. Sagbrukene har mer ennnok med å henge med på kjerne-virksomhet. Svaret innenfor over-flatebehandling er robotisering ogdet er takstolprodusenter, profe-sjonelle husbyggere og entreprenør-er som kommer til å ta volumetinnenfor husproduksjon. Men for-edlingsgraden kan gå lenger omman spesialiserer seg og utnytterhva man faktisk har av fortrinn.

Til slutt litt om litt om foredlings-strategi. I dag skal alle høvle. Jeghar hatt ansvar for store volumer ogveit at dette kan være et tveeggetsverd. Å øke høvelproduksjon gir iprinsippet lavere kostnader, men åbygge ut høvelkapasitet der det eroverkapasitet er farlig. Det kosterlite og er fristende. 4 av 5 tilfellerender med at man reduserer prisni-vået dramatisk og reduserer lønn-somhet for alle parter. Man skal all-



gjennom sentral kjede

Salgsansvarlig

Produksjonssjef

Selskapssjef

tid produsere mot et optimalt volum og ikke et maksimalt.

Tilpasse seg mot regionale og råstoffmessige fortrinn

Med utgangspunkt i tidligere mod-ell. Det er viktig å følge konseptover tid. Ingen har reindyrket skur-laststrategi på grunnlag avhøykvalitetsgran som Mjøsbruket.Konseptet har vært konkurranse-dyktig under ulike rammevilkår.Byggtrekonsepter med høyt utbytte,definert tømmerkvalitet, rasjonellproduksjon og korte avstander forbåde råstoff og ferdigvarer har klartseg bra. Lengdekravene gjør atmodellen må moderniseres og konseptet justeres.

Jeg har ofte trukket fram detsvenske treindustrikonsernet KarlHedin som en vellykket verdikjedemange kan lære av. Rasjonellsmåtømmerproduksjon av kortelengder, byggtreproduksjon i tolengder med foredling samme stedog salg gjennom 34 egne utsalg.Meget bra høykvalitetskonsept påfuru der rammesagbruk, stor kom-petanse i tørking og sortering erplattformen. En annen stor privataktør med komplett verdikjede erDerome, som også er en betydeligaktør også i boligmarkedet. Denstore furuaktøren Ala Sågverk,Stora Enso spesialiserte seg på

emneproduksjon av helt homogentråstoff, samme distrikt, sammetømmerklasse og til dels sammedimensjon. Deretter fingerskjøterog tørking. Da blir det homogeneprodukter.

Kledning som metodikk

Kledningssatsingen i Norge, prim-ært under Moelven, men utviklet ien rekke selskaper, representererkvalitetsfokus rundt klimatilpassetkledning. Her tok man med segråstoffkvaliteten i produktet uten åsurre bort pengene. Her har bransj-en som helhet bidratt til å skapemerverdi for både kjøper og selger.Dette kan utvikles videre i form avbreiere paneler og veggelementer.

På norsk side har en i dag klart åfinne en arbeidsdeling mellomnoen store og mange små foretak.Det er fortsatt en flora av ulikeaktører innenfor hele verdikjeden.Moelven har en storTimberdivisjon som har interesseav videreutvikling av partnerskapetmot spesialistene. Konkurransenmellom tømmerleverandørene,ulike strategier og kvaliteter, samtbredden av tømmerkjøpere og for-edlere, danner grunnlag for endiversifisert industri. Arne Jebsensinvestering i Hunton, med modern-isering av byggtrekonseptet, eks-portstrategi og delvis robotiseringer meget interessant.

Nærhet til et stort hjemmemarkedmed en stor ROT- sektor er også et stort konkurransefortrinn. I utgangspunktet har vi lavere kost-nader ved å håndtere vårt hjemme-marked selv om de store kjøperneer skandinaviske selskaper. Detgjelder både kjedene og entrepre-nørene.

Før man starter å investere er detviktig å avklare hvor man står. Manmå være veldig analytisk m.h.t.hvor man har reelle fortrinn, hvasom er et optimalt volum og hvasom er en optimal foredlingsgrad.Deretter tilpasse kostnader ogorganisasjon til dette.

Den norske modellen

Norge har vesentlige andre forut-setninger for treindustri ennSverige og Finland. Vi har ingenbulkfortrinn. En filosofi som går utpå å tenke på skogeieren kun sområstoffleverandør og operatørenkun som innsatsfaktor farer galt avsted. Skogeieren har i Norge ogsåvært en industribygger. Den desen-traliserte eiendomsretten medmange utbydere, mange ulikekvaliteter med en tilsvarendediversifisert industri, er også enstyrke. Det samme er den egalitærestrukturen vi har i dag med etøkende antall kunnskapsmedar-beidere i bedriftene.

Vi har høyere lønnskostnader ennde andre og vi må som samfunngjennom en hestekur når det gjeld-er faktisk timeforbruk og produk-tivitet. Fallet i oljeinvesteringer ogoljepris vil framskynde denneutviklingen. Den kan også gi oss envarig lavere kronekurs og slik settbedre konkurranseevnen. Samtidigskal vi produsere det som lønnerseg. Mye framtidig virksomhet vilbasere seg på en kombinasjon avimport, egen foredling og særegenlogistikk mot sluttkunde. Vårtstørste fortrinn er nærhet til storandel høykvalitetsvirke, stor kom-petanse i bedriftene, variert indus-tri og nærhet til et meget brahjemmemarked.

De beste enhetene er internasjonaltkonkurransedyktige og tåler å være

Treindustriens fortrinn 41


Grenser for skalafordeler

med på eksportmarkedet. Men vimå øke denne andelen for å holdestand også på hjemmemarkedet.Mer interessant enn megasagbruk-ene er alle de små foretakene i Syd-Sverige og den tilsvarende struk-

turen i Norge. Det gjelder særligvestlandsregionene Sunnmøre ogJæren. Møbelindustrien påSunnmøre er et eventyr. HvordanLanglo og Ekornes utviklet fantast-iske bedrifter med utgangspunkt i

småskala og sjølsysselsetting. Detinteressant er jo at denne evnen tilfornying og modernisering bare harutviklet seg videre med nyere gen-erasjoner.

På tross av avsetningsproblemer påflis, har vi nå alle et godt år bak ossog pengene skal som før investeresi maskiner og anlegg. Da er detviktig at dette ikke bare ukritiskbrukes på stål og økende kapasitet,men på ny forretningsutviklingmed basis i det som er reelle for-trinn. Og vi må kommunisere tett-ere med marked og lære av beslekt-ede bransjer. Løsningen finnes igrensesnittet mellom rasjonellbygging og rasjonell trelastproduk-sjon. Og uttak og tørking må til-passes kundens kvalitetskrav.Tradisjonell driftskompetanse erfortsatt god latin. Samtidig trengervi påfyll av medarbeidere medautomasjon og byggteknisk bak-grunn.

[email protected]



Her begynner man i skogen ogantar at den beste grankvalitetenfantes, i alle fall før, lengst fra kyst-en og litt opp. Der finner du tetteårringer og småfallen kvist.

I 1947 var det 3300 stasjonære sag-bruk. I dag er det 40 sagbruk avnoen størrelse + ca. 300 mindre!

I 1960 var det 60 treforedlingsbe-drifter og i dag er det 7!

Her er noen gode råd innen sag-bruk og høvleri:

Kjøp tømmer med lengder fra 5 til5,5 meter.

Tømmer er ferskvare, og behandlesderetter.

Ikke grus tømmertomta, da finnerdu det igjen i tømmeret.

Rotenden skal være trelastpakkensjevnende.

Ingen tømmerstokk er lik, og måskjæres ut fra dette.

Høvellastkvaliteten avgjøres ikkeutelukkende på høvleriet.

Det er dagens marked sombestemmer sorteringen.

Renkapping gjøres så sent sommulig i prosessen og skal hindrenedklassing.

Etterprøv automatisk sortering.

Bruk faste maler for dimensjoner.

Forhåndskløvet råstoff måemballeres ved flere dagers lagring.

Sortskifte bør ikke ta mer enn 10minutter på et høvleri.

«Plankekjøring» er ikke lett.

Pris ca. kr 150 pr. stk. og ønsker du noen eksemplar, kontakt forfatteren [email protected],tlf. 480 37 600, eller [email protected]

Kvalitet i alle leddNestoren Olav Bergene Holm har øst av sin kunnskap ogutgitt læreboken «Kvalitet i alle ledd». 45 sider tettpakketmed lærdom! Dette er en bok alle sagbruk og høvleri børav flere av: I produksjonen, spisesalen og i kontorene.

• Bygg gir opplæring i tradisjonellog moderne bygningsproduksjon.

• I treteknikk legger vi større vektpå arbeidsmetoder i byggepro-sessen. Fokus settes på bruk avtre som byggemateriale, menogså miljøriktig materialbruk,energibruk og universell utform-ing.

Opptakskrav

Det generelle grunnlaget for opptaktil teknisk fagskole er:

• Fullført og bestått videregåendeopplæring med fag-/svennebrev,eller

• Minst 5 års relevant praksis utenfagbrev og med realkompetanse ifelles allmenne fag tilsvarendede to første årene i yrkesfagligestudieretninger

Søkere som kan dokumentere at deskal gjennomføre fag-/svennebrevetter opptaksfristen, kan tildelesplass på vilkår om bestått prøve.

Skolen

Utdanningen på heltid har en var-ighet på to år, og gjennomføres iFagskolen Innlandets lokaler påcampus Kallerud, Gjøvik. Skolenhar også nettbaserte studier med enstudietid på fire år. Til sammen erdet rundt 4000 studenter på områd-et. Skolen er nyrenovert og har

topp moderne og avansert tekniskutstyr.

Arbeidsformer

Undervisningen gir deg et godtgrunnlag for lederoppgaver.Gjennom prosjektarbeid ogbedriftsstudier sikter man på indiv-iduelt god læring. Studiet avsluttesmed et hovedprosjekt i samarbeidmed næringslivet eller som etutviklingsprosjekt på egen arbeids-plass.

Som student vil du i stor gradjobbe i grupper, men du vil også fåtradisjonell klasseromsundervis-ning.

Studentenes læring følges oppgjennom veiledning og vurdering.Læringsarbeidet støttes med brukav digital læringsplattform.Studentene får opplæring i bruk av pc og digitale læremidler.

Vi samarbeider tett med det lokalearbeidslivet og benytter deres kompetanse i form av studiebesøk/ekskursjoner og eksterne gjeste-forelesere.

Stipend og lån

Som student ved FagskolenInnlandet har du rett til lån og stipend i Statens lånekasse forutdanning.

Skolen er gratis, men du må selv

bekoste læremateriell som lærebøk-er, PC etc.

Studenter som tar utdanningen pådeltid eller nettbasert, må betale enstudieavgift til skolen.

Jobbmuligheter

Jobbmuligheter som fagskolein-geniør innen bygg og treteknikk:

• Prosjektleder• Byggeplassleder• Kontrollingeniør• Oppmålingsingeniør• Byggesaksbehandler• Avdelingsingeniør• Konstruktør• SHA-ansvarlig• HR-ansvarlig• Driftsingeniør• Salgsingeniør• Lærer

Vitnemål og attester skal sendes til:Fagskolen InnlandetTeknologiveien 122815 GJØVIK

Skolekode for Fagskolen Innlandeter: 70020

Telefon: 61 14 54 00 E-post: [email protected] www.fagskolen-innlandet.no

Kontakt: Per-Erik Jevne 900 35 986

Bygg og treteknikk 43


Behovet for økt kompetanse innenfor den utførende delenav byggenæringen hos entreprenør, byggmester, bolig-produsent og komponentindustrien er stor. Bygging avstore bygg i tre er økende og industrialiseringsgraden erogså tiltagende. Det er også et økende behov innenfor salg av byggevarer, ingeniør- og arkitektvirksomhet og som teknisk sakkyndig i bank, forsikring, stat og kommune.

Videreutdanning i Bygg og treteknikk på Gjøvik

Etter at USNR kjøpte SøderhamnEriksson AS er utstyrsporteføljenbetydelig utvidet og det blir spenn-ende tider framover for firmaet påKongsvinger. Servoanslaget tilUSNR klarer 250 bit/min. USNR ogSE hadde egen stand med miks av

produkter på begge for å vise at denå var ett. De viste at de også kankamerateknikk. Her med en løsningfor tverrgående sortering av bord ogplank.

Det er ikke bare i hallene det varstore maskiner, på uteområde varskogsrelaterte aktiviteter med til-hørende transport utstyr og somher store «gårdssager».

44 Ligna


Dette er en av verdens største messer for trearbeidendeindustri og samler leverandører og besøkende fra hele verdenmed 96.000 besøkende og120 000 m2 utstillingsområde. Her var alt fra forskningsinstitutter, høyskoler, grundere ogsmåbedrifter til de virkelig store maskinleverandørene.

1560 utstillere viste frem sine ledende løsninger, teknologierog innovativt produksjonsutstyr. Det var et klart fokus påintegrert, høy effektiv produksjon og automasjon.

Flere produsenter hadde bygget opp små fabrikkanlegghvor de kjørte live demonstrasjoner ved gitte tidspunkt.

Nytt av året var LIGNA Campus, hvor 18 utdanning ogforskning institusjoner var samlet. Her ble de ulike skolenesutdanningstilbud presentert. Mange hadde lagt mye arbeideti å ha en flott stand med mye trevirke. Hovedbudskap frade fleste høyskoler var gode jobbmuligheter og treets fortreffelighet som byggemateriale.

Av Turid Sigvartsen, Brede Lesjø, Carlos Myrebøe og Preben Aanensen

I mai 2015 ble den tradisjonelle Ligna messen arrangert

CF Nielsen AS viste sin størstepelletspresse og bioproduktmaskin-er. Det var det mange av på messa,særlig pellets og brikettmaskiner itillegg til pakkemaskiner forbrikettklosser osv.

Weinig standen var som vanlig storog hektisk, masse nyheter men detsom kan være av interesse er athøvelen som før het Powermat 600

heter nå 700 og er fullt utstyrt medCNC. Ny kappe Opticut 250 har enny endescanner. Den kontrollererbiten som kom ut fra automatisksortering. Maks bredde 200 mmtykkelse 80 mm og matehastighetpå maks 250 m/min.

Rett før Ligna ble det kjent atSpringer har kjøpt SvenskeInnovativ Vision AB. På messahadde Springer felles stand medMiocrotec, som er et konkurendemerke til IV’s Woodeye. Woodeyepresenterte en kappe fra Eagle i tillegg til sine kjente kuleformedeskanner.

Ledinek, som bare blir større ogstørre, viste ikke bare store høvlerog fingerskjøtemaskiner. En nymindre høvel kan finne en plass i

Norge. Den heter Multiplan og fikkstor interesse fra mange på messa.

I hallen for bearbeiding var det destore som SCM, Biesse, Homag osvsom hadde de store arealene, medså mye utstyr at en kunne bli lett-ere forvirret. Enklere var det å fåoversikt over hva Hundegger,JJSmith og Weinmann osv. mentemed komponent og elementpro-duksjon. Hundegger har forrestenen ny produksjonslinje for profil-erte tak og veggelementer i massiv-tre.

Ligna 45


Danske Ceetec som er kjent formange i Norge viste en ny sprøyte-påfører for plater. Her er børstepå-føringsmaskin, nå også med integr-ert sprøytepåfører og solgt til Norge!

Som vanlig så var det egen standfor både Linck og EWD. EWD visteblant annet systemet «flyingbandsaw» og sine reduserere somsvinger med kroken på stokken forhøyere utbytte.

Av de Nordiske produsenter vardet flere som hadde stand, slikesom Almab, Rosens, Renholmen,Gunnarsons, Heinola, Valutec osv.«noen nevnt, mange glemt». Menfor å trekke fram et par:

RemaSawco viste fram sitt mang-fold av styringssystemer ogfokuserte på at de nå har full kon-troll fra stokken kommer til sag-bruket til det forlater det.

AriVislanda hadde en nyhet påmessa og det var at de har tatt framet alternativ til Catec sine kantverk.AriVislanda kan derfor nå leverekomplette anlegg med både tømm-ertransport, sagmaskiner og kant-verk fra egen produksjon.Kantverket «Ari-Edger OptimizerSystem» har hastighet på opptil350 m/min, og inntil 50 biter iminuttet. Systemet er modulbasert,og skal kunne oppgraderes mednye moduler fra «basic design» tilfulloptimalisert «High-end design»etter hvert som lommeboka tillater.AriVislanda kan derfor nå leverkomplette saganlegg med bådetømmertransport, sagmaskiner ogkantverk fra egen produksjon.

Av «små snack» kan nevnes at detvar en del nyheter på RFID oghåndholdte blekkskriver som eneks kan merke ordreplukket vare

med. Her hadde både ebs-inkjet ogelried løsninger.

I hallen for snodigheter fant vi etområde bare med kommoder, og devar i alle fasonger og farger, undervises litt av utvalget.

Skulle det være av interesse av ensammenleggbar skolepult i tre.

46 Ligna


Finnes det behov for å få transportertflisa i svinger, løses det av tyskeSchrage.

Treski for neste sesong?

For de som ønsker egne uttrykk påsin parkett (preging) ser det ut til ågå i orden.

De som har hatt Trysilhus fra 1970-talllet så ser disse hullplatenekanskje kjente ut.

Ligna 47


Stort internasjonalt tilsnitt med hovedvekt på utstillere fra Europa,(Tyskland, Sverige, Finland, Italia, Spania, …). En interessant sak påmessa var et overraskende stort innslag av kinesiske firmaer, som varrepresentert i alle utstillerkategoriene. Tydelig at Kina er stor/voksendeogså på trebearbeidende industri.

Innovativ teknologi fra Georg August Universitetet i Gøttingen – sandwichkon-struksjon med lav vekt og stort isolasjonspotensiale. Fungerer også som matlager itrange tider. Vil nok møte på tilsvarende motforestillinger som biofuelproduksjonnår matråstoff går til annen bruk.

Husvegg sammensatt av treskumisolasjon, komposittvegger og vinduskarmer lagetav gjenvunnet/gjenbrukt hardtre. Stort fokus på rivningsvirke. Fra FraunhoferInstitute for Wood Research.

Smart bruk av avkapp – til innendørs treflisfasade, flere farger tilbys fra MAKRONtechnology.

Robotene tar over og høyteknolog-iske maskiner sammen med data-systemer og programvarer gjør atdet kun er fantasien som setter

grenser. Utskjæringer og knute-punkt blir kun et modelleringsar-beid, så gjør maskinen resten.Messen ga et inntrykk at bransjen

er i ferd å bli mer og mer auto-matisert.

48 Ligna


Lei av tørkesprekker/kvisthull?

Wintersteiger viste frem deres nyeste tekno-logi for å fylle sprekker og hull. En fyllmasseblir under høyt trykk sprøytet inn i sprekk-er/hull. Resultatet er en ferdig reparert over-flate utført på få sekunder. Videre bearbeid-ing eller pussing av overflate kan utføres,men er ikke nødvendig. Maskinene passerypperlig til produksjonsfasen eller der delensom skal repareres er mulig å demontere.Dette er aktuelt for bl.a. leverandører avheltregulv der faren for sprekker/hull kan hastor betydning for sluttproduktet.

Sprekk/hull før og etter reparasjon. TRC Easy med manuell plassering av tredelen somskal repareres.

Knutepunkter produsert av en maskin kalt Robot drive fraHundegger.

Presisjonsnivå på sitt beste fra en fres.

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 98 85 33 33 • [email protected] • www.treteknisk.no

Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: June T. Gjerstrøm • Layout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS

ISSN 1504-5900 • Abonnement kr. 400,- pr. år, inkl. annen informasjon • Omslag: Side 1, I limtre utført av Tor Lindrupsen, Fredrikstad

side 4, Multikomforthuset i Larvik, foto: Paal-André Schwital.

Treteknisk Informasjon nr. 1 • 2015 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

Treteknisk Informasjon


Ny administrerende direktør Hilde Tellesbø (51) er ansatt som nyadministrerende direktør vedTreteknisk. Tellesbø er utdannet sivil-ingeniør fra NTH. Hun har vært ansattsom forsker ved SINTEF i Oslo,Avdeling for Material Teknologi. De senere årene har hun vært ansatt iSaint-Gobain konsernet. Hun har ensvært variert erfaringsbakgrunn og har

god kunnskap om optimalisering av produksjonsprosesser,forskning, FOU-prosjekter internasjonalt, og standardi-seringsarbeid, også internasjonalt. Hun har innehatt enrekke ulike stillinger som forsker, laboratoriesjef, lederav kompetansesenter og prosjektleder. Hun kommer nåfra en stilling som fabrikksjef i [email protected]

Rolf Birkeland gikk bort 12. mars, 77 år

Hele Rolf Birkelands yrkesaktive liv var viet tre. Hanvokste opp på Grünerløkka i Oslo og fullførte sin sivilin-geniørutdannelse ved maskinavdelingen ved NTH i 1961.Deretter var han forsker ved Norsk Treteknisk Institutt. Fra1966 til 1978 var han utviklingssjef og leder av Treindustri-avdelingen ved Statens teknologiske institutt. I den tidenvar han også gjesteforsker i USA i ett år. Deretter var haninstituttsjef ved Norsk Treteknisk Institutt fram til 1993.

I 1982 ble han professor II i faget treteknikk ved NTH(NTNU), og fra 1993 også professor II i trelastfag ved NLH(NMBU). Fra 1995 ble han professor i treteknologi sammested, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i2002.

Det er vel neppe noen som har hatt så stor kontaktflate itrebransjen som Rolf Birkeland. Han var med og opprettetUtdanningsrådet for møbel- og innredningsbransjen(URMI) og Rådet for arbeidsmiljøspørsmål (RAMIT). Hanvar også meget sentral innen bransjeråd og internasjonalevitenskapelige organisasjoner. Rolf ble utnevnt til medlemav Kungl. Ingenjörsvetenskapsakademien i 1991.

Det var som foreleser Rolf var i sitt virkelige ess. Med godeillustrasjoner, rik erfaring, elegant språkføring og et godtlynne kunne han fange enhver forsamling. Utallige er desom fikk sine leksjoner ved Statens teknologiske institutt, iTreindustriens Tekniske Forening og ikke minst studenterved NTH (NTNU) og NLH (NMBU).

Formidling av kunnskap var en rettesnor for ham, og somprofessor både i Trondheim og på Ås rekrutterte han mangetil trebransjen. Med sin gode penn var han en meget pro-duktiv skribent med fagartikler i nasjonale og internasjon-ale tidsskrifter. Dette medførte også deltakelse i interna-sjonale fora, der han også tok på seg verv. Hvis noen skulleut og lære noe i verden, så var Birkeland mannen å spørre.Han hadde et særdeles stort kontaktnett over hele verden.

Rolf hadde et øye for tre, men også andre materialer. Hankonstruerte, bygde og reparerte, og i snekkerverkstedettrivdes han. Han var meget aktiv på fritiden, og når hanførst var i ro, så var det lesing, tegning og skriving somgjaldt. Han hadde allsidige språkkunnskaper og kunnevirkelig noe om alt.

Elisabeth og barna Ellen og Harald har mistet en entusiast,og barnebarna en bestefar som var et oppkomme av lærdom.

Birger Eikenes, Per Skogstad

Nils Michael FoslieMichael Foslie gikk bort 9. mai, - 91 år. Han er født og opp-vokst i Oslo. Etter realartium hadde han skogpraksis hosLøvenskiold Vækerø og ble utdannet skogtekniker iSteinkjer. I 1950 ble han den andre ansatte ved NorskTreteknisk Institutt og her virket han i 42 år.

Han fikk stipendium for studier innen treteknologi i Sverigeog Tyskland. Foslie bygget opp en solid kunnskapsbase ogutviklet et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid.

Et godt eksempel på det brede samarbeidet var «styrke-egenskaper for norsk gran». Sammen med Sverige fikk manet visuelt sorteringsreglement for konstruksjonsvirke. Detteble det første steget i det som dannet grunnlaget for dagenstrekonstruksjoner. Mange ble meget stolte da de gjennomhans sorteringskurs fikk dokumentasjon på at de nå var enfagperson!

Alle som gikk Norges Trelastskole og Teknologen fikk engrundig forståelse av trevirkets oppbygging og egenskaper.For mange virket stoffet ganske tørt, men alle forsto hanspraktiske tilnærming og har hatt stor glede av fagområdet.Michael Foslie var en meget produktiv og allsidig forfatter.Ved sin tålmodighet, milde form og solide kunnskaper varhan en meget god støtte. - Michael hadde alltid tid til åhjelpe andre.

I speideren traff han sin Gunvor og sine speidervenner harhan hatt helt siden krigen. Gunvor og Michael bodde i over50 år i Kongleveien. Hyttene i Hvitsten og på Lifjell harvært samlingspunkt for familien. Vedlikehold på hyttene,morgenbad og soling var viktige fritidssysler. Han var veldig opptatt av gjenbruk av materialer og alt burde være av tre!

Til tross for sin store arbeidsinnsats prioriterte han familien meget høyt. Døtrene Gleny, Ellen og Kari fikk en god oppvekst og han gledet seg sammen med sine barnebarn.

Magnar Müller, Per Skogstad

Ny på TretekniskPreben Aanensen (27) er ansatt sområdgiver på avdeling Bygg og Marked.Han er utdannet sivilingeniør fraNMBU i 2013. Masteroppgavenomhandlet jordskjelvprosjektering avbygg med Lett-tak elementer for å sepå innflytelsen av skivestivheten tiltaket.

Fra 2013 har Preben jobbet som rådgivende ingeniør byggfor Asplan Viak AS. På Treteknisk vil han i hovedsakarbeide med trekonstruksjoner, Eurokode 5 og rådgiv-ning. [email protected]

Styre 2015 - 2016

Treindustriens/Treindustriens Landsforenings

StyrelederBjarne Hønningstad, Moelven Industrier ASA

NestlederErland Løkken, Bergene Holm AS

StyremedlemmerGisle Tronstad, InnTre AS

Rune Frogner, Moelven Numedal AS

Finn Hoel, Gran Tre ANS

Norsk Treteknisk Institutt

StyrelederHeidi Kielland, Treindustrien

NestlederÅge Holmestad, Moelven Limtre AS

StyremedlemDavid Bergene Holm, Bergene Holm AS

Sverre Bjertnæs, Bjertnæs Sag AS

Kjell Arne Malo, NTNU

Kristine Nore, Treteknisk, Ansattes representant

Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Nummer 1mai 2015

TI nr. 1 - Treteknisk · 2016. 3. 1. · gikrav til bygg et seminar. Alle pre - sentasjonene ligger...

Documents

Transcript of TI nr. 1 - Treteknisk · 2016. 3. 1. · gikrav til bygg et seminar. Alle pre - sentasjonene ligger...