Thomas nordahls föreläsning

Klasseledelse og den gode skolen

Thomas Nordahl27.10.15

Innhold

• Skolens betydning i samfunnet• Hva har effekt på læring?• Framgang i læring• Klasseledelse • Relasjon mellom elev og lærer• Samarbeid og kollektiv kompetanseutvikling

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Overordnede utfordringer i utdanningssystemet• Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut

av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling.

• Kun 70 % av elevene i videregående opplæring (gymnas og yrkesopplæring) fullfører og består i løpet av fem år.

• Det er for for stor variasjon mellom kommuner, mellom skoler, mellom klasser og mellom elever.

• Bakgrunnsvariabler som kjønn og foreldres utdanningsnivå forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger

Fullført og bestått vgo

Ikke fullført vgo

Sum 2,8 % 19,5 %

Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

Læreres betydning

• Ungdom sin læring i skolen er langt viktigere for den fremtid de får enn det har vært for noen tidligere generasjoner.

• Lærere har aldri tidligere betydd så mye for samfunnet og for den enkelte ungdom som i dag

Senter for praksisrettet utdanningsforsking

Learning is the key to economical, social and environmental progress

(OECD, 2015)


Videregående opplæring i Hedmark

”Alle barn og unge lærer med rett hjelp og støtte”


Faktorer med stor effekt på elevenes læring


Kryss av for disse strategienes effekt på læring (Hattie 2009)Tiltak/strategi Stor

1Middels 2

Liten 3

Ingen 4

1 Ansvar for egen læring2 Samarbeidslæring3 Individualisert undervisning4 Metakognitive strategier5 Organisatorisk nivådiff.6 Formativ vurdering7 Foreldres utdanningsnivå8 Undersøkende læringSenter for praksisrettet utdanningsforskning

(Hattie, 2009)

Tiltak/strategi Stor Middels Liten Ingen

1 Ansvar for egen læring X2 Samarbeidslæring X3 Individualisert undervisning

X

4 Metakognitive strategier

X

5 Organisatorisk nivådiff. X6 Formativ vurdering X7 Foreldres utdanningsnivå

X

8 Undersøkende læring XSenter for praksisrettet utdanningsforskning

Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012)

Område Effekt-størrelse

Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser

0.90

Klare standarder for god undervisning - microteaching

0,88

Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet, lærerens evne til å lytte.

0,82

Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen

0,75

En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer

0.72

Thomas Nordahl

Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev .54 .59 Struktur og tydelighet .60 Feedback i undervisningen

Konklusjoner hos Hattie• Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som

har sterkest effekt på elevenes læring.• Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene

og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv.

• Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen.

• Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen.

Kjenn din innflytelse


Elevers, klassers og skolen framgang i læring

God prestasjon God prestasjon Lav framgang God framgang Prestasjon

Lav prestasjon Lav prestasjon Lav framgang God framgang

0,4 sta. Framgang i læring


Framgang i læring

Skolestart 1. år 2. år 3.år0

0.2

0.4

0.6

0.8

1

1.2

1.4

1.6

1.8

2

Elev AElev BElev C

Læringsmodell (Hattie & Yates, 2014)

Overflatelæring Dybdelæring Overføring av læring Resultat Organisering Selvregulering Forskjeller/likheter Mestring av kunnskap

Forventing

Øvelse/trening Snakke om læring Refleksjon Suksess

Strukturering av et godt læringsmiljø Trivsel

Drøftingsoppgave

• Hvilke undervisningsmetoder passer best til overflatelæring, dybdelæring og overføring av læring?


Forventing om mestring - kan jeg klare det?

• Hvis svaret er ja, øker i stor grad sannsynligheten for engasjement og læring.

• Forståelsen av svaret på spørsmålet er knyttet til self-efficacy – forventning om mestring:

Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger.


Forventing om mestring - aktørperspektiv

• Teori om forventing om mestring eller oppfattelse av egen kapasitet er knyttet til to modeller:

1. En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig.

2. En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil.


Pedagogiske konsekvenser

• Vær forsiktig med konstant å fortelle barn og unge hvor smarte og flinke de er.

• Alle trenger autentiske mestringsopplevelser.• Synliggjør framgang.• Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats

og forberedelser.• Konsentrasjon på det som skal læres,

multitasking reduserer læring.• Den voksne må formidle forventninger om

mestring – jeg tror du klarer dette.• Det må være lov å gjøre feil.


Læreren som leder av klasser og undervisningsforløp


Hvis du er i en rolle som gir deg regelmessig kontakt med unge mennesker - husk dette:

Noen ser på deg nå og forventer ledelse.

(Dufour & Marzano, 2011, s. 3)


Fire grunnleggende oppgaver for alle lærere

• Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev.

• Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Spesielt viktig om læringsarenaen i seg selv ikke har klare rammer og strukturer.

• Tydelige forventninger til og motivering av elevene.

• Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring.

Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elever og voksne .

Thomas Nordahl

Lærere og elever er tildelt hverandre

• ”Elever og lærer er tildelt hinanden. De vælger ikke hinanden på basis af en formodet affinitet. Interaktionssystemet ’undervisning’ må derfor vinde sin egen orden, sin ’selvorganisation’, på basis af en ufrivillighed i samværet og ud fra nogle institutionelle forskrifter.” (Luhmann 2002: 133)

• Interaksjonssystem • Ufrivillighet • Selvorganisering • Institusjonell forskrift: Kompleksitetsreduksjon


Ledelse er en integrert kompetanse

• I klasseledelse er det viktig å forholde seg til både en strategisk og situasjonsbestemt ledelse.

• I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll.

• Klasseledelse handler om å være mer proaktiv enn reaktiv.

• God klasseledelse kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse

Thomas Nordahl

Ledelse og ansvar

• En lederposisjon og forventet utøvelse av ledelse vil i alle organisasjoner være forbundet med å måtte ta et ansvar

• Klasseledelse vil slik også måtte innebære at læreren alltid har et ansvar for det som foregår i undervisningen på ulike læringsarenaer

• I praksis vil det innebære at læreren som leder har et vist ansvar for lav motivasjon, dårlig arbeidsinnsats, lite tilfredsstillende læringsutbytte, lavt engasjement, frafall, problematisk atferd og lignende.

• Det er avgjørende å forstå at ansvar ikke handler om skyld.

Thomas Nordahl

Kjernen i alt lederskap er evnen til å påvirke andre.

(Dufour & Marzano, 2011, s. 3)


Undervisningstid og læring

• Avsatt tid – timeplanlagt undervisning • Undervisningstid – tid læreren bruker til

undervisning og andre læringsaktiviteter • Elevengasjert tid – tid der elevene har

oppmerksomhet tilknyttet undervisning og læring • Akademisk læringstid – tid der elevene lærer og

responderer.

• Hvor mye elevengasjert tid og akademisk tror dere det er i gjennomsnitt i en læringsøkt på 45 minutter?

Tid, undervisning og læring

Aktivitet Tidsbruk snitt i en klasse

Variasjoner mellom elever

Avsatt tid – timeplanlagt undervisning 45 min ingen

Undervisningstid – faktisk undervisning og læringsaktiviteter

41 min 34 – 44 min

Elevengasjert tid – elever har oppmerksomhet på undervisning og læring

31 min 17 – 38 min

Akademisk læringstid – tid der elevene lærer og responderer

24 min 3 – 34 min


Drøftingsoppgave

• Hvilke strategier kan anvendes for å øke den akademiske læringstiden til elevene?


Læreren som aktivator eller tilrettelegger (Hattie & Yates, 2013)

Aktivator – stor effekt på læring

Tilrettelegger – liten effekt på læring

Feedback Oppdagende læring

Metakognitive strategier Individualisert undervisning

Direkte instruksjon Arbeidsplaner

Tydelighet og struktur Ansvar for egen læring

Standarder i undervisning

Problemorientert læring

Kriterier og standarder

• Innenfor en rekke fagområder viser det seg at enkle statistiske regler og kriterier predikerer langt bedre ulike utfall enn fageksperter som baserer seg på subjektivt skjønn, autonomi og intuisjon.

• Et godt eksempel er Apgar-testen som brukes på alle fødsler over store deler av verden. Tre skåringsverdier (0, 1, 2) på fem variabler. Skåre over 8 ett og fem min etter fødsel og barnet vil sannsynligvis klare seg bra.

• Det er liten grunn til å tro at de enkelte lærers subjektive skjønn alltid er bedre enn systematisert forskning.


Eksempler på mulige standarder relatert til klasseledelse• Oppstart av alle timer skal skje ved at lærere og elever

er til stede når timen begynner, læreren skal hilse på elevene, gi noen korte enkle beskjeder kollektivt og det skal eksistere klare mål for timen som formidles til elevene.

• Alle timer skal inneholde presentasjon av lærestoffet utprøving av lærestoffet oppsummering/sammenfatning av lærestoffet.

• Det skal eksitere og anvendes tydelige vurderingskriterier.

Relasjon mellom lærer og elev


Etablering av relasjoner til elevene• Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i

møte med en annen er: Liker du meg?• De voksne har hovedansvar for relasjoner til

elevene. Det asymmetriske forholdet• Etablering av relasjoner handler blant annet om

små kommentarer og opplevelse av å bli sett.• Det er vesentlig å snakke med og verdsette det

elevene synes er viktig og interessant.• Humor opprettholder og forsterker relasjoner.

Thomas Nordahl

Anerkjennelse av elever

• Alle elever har et grunnleggende behov for anerkjennelse.

• Voksnes forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre. Dette er en etisk fordring (Løgstrup).

• Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse.

• Eleven må møtes som en aktør i eget liv med en grunnleggende respekt for sin meninger og sine mestringsstrategier.

Thomas Nordahl

Dimensjoner i lærerrollen

Kontroll

Autoritær Autoritativ

Varme

Forsømmende Ettergivende


Tiltakspyramide Sparsomt

Konsekvenser

Påminnelser og signaler

Struktur, ledelse, regler

Ros, oppmuntring og mestringRaushet

Relasjoner til elever, involvere, lytte, anerkjenne

Realisering av en forbedret praksis


Det vi ikke har innflytelse på i skolen

• Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste barna de har.

• Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne barn.

• Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i demokratiske prosesser.

• Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen har innflytelse på.


Den fundamentale attrubusjonsfeilen (Bilde i brosjyre fra Kirke- og

undervisningsdepartementet, 1950)

Barrierer for videreutvikling av egen praksis• Lærere som tror at de ikke kan bidra til endring og utvikling

• ”Det vil ikke bli noen endringer i ditt klasserom hvis ikke du

gjør noe på en annen måte”• Et ensidig fokus på og krav til at elever skal endre seg og

manglende evne til å se på seg selv som lærer og voksen.• Tro på at kunnskap i seg selv er nok og at det ikke er behov

for øvelse og trening• Ad-hoc løsninger og ikke systematisk arbeid• Lærere og andre ansatte som tror at de kan løse alle

problemer og utfordringer alene.

Thomas Nordahl

Koherens – en nødvendighet for bedre kvalitet (Fullan & Quinn, 2015) • Koherens er en delt felles forståelse for hensikten

opplæring som kommer til uttrykk i både oppfatninger og handlinger hos på individer og ikke minst i fellesskapet.

• Dette handler om å skape sammenheng, være samstemte og ha en felles retning på arbeidet.

• Koherens er viktig på alle nivåer i skolen, både på ledelsesnivåer og bant lærere.


En gjennomsnittlig elevs hypotetiske utvikling over tre år (Marzano, 2007)

Gjennomsnit-tlig skole og

lærer

Dårlig skole og dårlig

lærer

Svært god skole og

dårlig lærer

Svært god skole og

svært god lærer

Dårlig skole og svært god

lærer

0

20

40

60

80

100

Prosentiler

Prosentiler

Referanser• Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders.

Bloomington: Solution Tree Press.• Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-

analyses relating to achievement. New York: Routledge.• Hattie (2012): Visible learning for teachers. Maximazing impact on

learning. New York: Routeledge.• Helmke, A. (2013): Undervisningskvalitet og lærerprofesjonalitet.

Fredrikshavn: Dafolo forlag.• Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal

forlag• Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og

handlinger i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Thomas Nordahl

Thomas nordahls föreläsning

Leadership & Management

Transcript of Thomas nordahls föreläsning