Test av kvalitetsmelding

grunnskolenKvalitetsmelding for

2013i Bergen

med politisk sak og bystyrets vedtak

Den 19. november 2014 behandlet bystyret i Bergen Kvalitetsmelding 2013 – tilstand og strategiske prinsipper for bergensskolen, B-sak 272-14. Kvalitetsmeldingen er en tilstandsrapport som viser status og utfordringen i bergensskolen og legger grunnlaget for bystyrets årlige debatt om innhold og kvalitet i skolen.

Med utgangspunkt i kvalitetsmeldingen er det utarbeidet en politisk sak, der byrådet trekker frem de viktigste utfordringene, og på bakgrunn av dette fremmer tiltak for det videre arbeidet med kvalitet i bergensskolen.

Dette dokumentet inneholder både den politiske saken, vedtaket fra bystyrebehandlingen 19.11.2014 og selve kvalitetsmeldingen for bergensskolen 2013.

KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN • 2013 3

InnholdInnhold .............................................................................3Politisk sak og bystyrets vedtak ..............................5Forord ............................................................................ 15Innledning ................................................................... 17Bildene i meldingen ................................................. 18

1. KVALITETSUTVIKLING OG STYRING .................................................................. 212. ELEVENES LÆRINGSMILJØ ................................................................................. 313. LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET ................................................... 434. REALFAG MED SÆRLIG FOKUS PÅ REGNING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET .........515. KOMMUNIKASJON .............................................................................................. 636. FYSISK MILJØ ...................................................................................................... 717. FØR OG ETTER SKOLETID ................................................................................... 77

4 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN • 2013


Politisk sak og bystyrets vedtak

Kvalitetsmelding 2013 - tilstand og strategiske prinsipper for bergensskolen.«Sammen for kvalitet» er ikke bare titler på planer1, men en strategi for hvordan Bergen kommune skal møte alle de nærmere 45 000 barna som hver dag går til en barnehage eller skole med sine evner og sine forventninger. Med denne ambisjonen angir vi hvordan barnehager, skoler og PPS2 skal jobbe sammen om å skape et læringsutbytte for hvert enkelt barn og elev, ut fra vårt samfunnsmandat om å utdanne og danne hele mennesker. Og i større grad enn tidligere er vi nå bevisste på at vi alle - politi-kere, administrasjon og profesjon i fellesskap - må dra i samme retning for å oppnå visjonen for bergens-skolen, som er kompetanse for alle i mulighetenes skole.

Kvalitetsmeldingen viser at elevene trives godt ved skolene i Bergen, og foreldrene svarer at de er godt fornøyde på spørsmål innenfor tema trygghet og trivsel. Elevene oppnår stadig gode resultater, og nivået på grunnskolepoeng har vært stabilt høyt over flere år. For 2013-2014 er grunnskolepoengene i Bergen blant de høyeste i landet og over det nasjonale gjennomsnittet.

Det er utviklet gode rutiner og redskaper for kvalitetsutvikling og kvalitetsoppfølgingen av skoler frem-mer gode prosesser ved skolene. På skolenivå kan det synes som om analysekompetansen på resultater og konsekvenser for læringsarbeidet er økende. Gjennom arbeidet med de grunnleggende ferdighe-tene har en kunnet observere at dette arbeidet fører til bedre skoleprestasjoner og læringsopplevelser for mange elever.

I bergensskolen har vi over flere år vært bevisste på at det er viktig og ikke bare fokusere på tellingene, men også fortellingene. I dialoger om kvalitet i skolene og med skolene brukes begrepet «tellinger og fortellinger» for å vise at et mangfold av dokumentasjon kreves for å drøfte kvalitet i en kompleks virksomhet. Vi skal fortsette å bruke fortellingene. Samtidig ser vi at «tellingene» i form av elevresultater ikke er gode nok, og at vi kanskje ikke har gitt de god nok plass.

Resultater fra nasjonale prøver, eksamen, kartleggingsprøver og andre verktøy viser at vi ikke oppnår de målene vi arbeider mot innenfor satsingsområdene. Vi ser også at bergenselevene, etter flere års satsing, ikke er bedre enn elevene i de andre storbyene i regning eller i lesing, og at det er for store forskjeller mellom skolene og innad på skoler. Dette er til tross for tett oppfølging av nettopp disse kompetanseområdene, til tross for pedagogiske støtteprogrammer fra kommunens side og fire år med satsing på ledelse. Elevresultatene er ikke på ønsket nivå.

Kvalitetsutviklingsplanen rulleres hvert 4. år og bygger på informasjon hentet fra tilstandsrapporterin-gen og på sentralt gitte føringer. En har lagt vekt på få og tydelige satsingsområder. For inneværende planperiode gjelder satsingsområdene «Lesing som grunnleggende ferdighet», «Realfag med spesiell fokus på regning som grunnleggende ferdighet» og «Kommunikasjon». Alle satsingsområdene har elev-enes grunnleggende ferdigheter som siktemål.

1 Sammen for kvalitet - skole, Sammen for kvalitet - barnehage, Sammen for kvalitet - spesialpedagogisk plan (til behandling i bystyret 17. september 2014)2 Byrådet oppretter fire nye enheter med Pedagogisk-psykologisk sentre (PPS), som hvert består av avdeling PP-tjeneste og avdeling fagsenter (jf. Sammen for kvalitet - Spesialpedagogisk plan 2014-20124).

https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00127/230212_SAMMEN_FOR_K_127715a.pdf

https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00147/Kvalitetsutviklings_147081a.pdf

http://www3.bergen.kommune.no/BKSAK_filer/bksak/2014/BR1/2014210125-4574693.pdf


Det er vesentlig at de strategiske satsingsområdene får stå uforandret gjennom 4-årige planperioder. På denne måten oppnås stabilitet og forutsigbarhet både for skolene, administrasjon og skoleeier. Den årlige kvalitetsmeldingen gir imidlertid skoleeier mulighet til korrigering av kursen

Byrådet vil opprettholde satsingsområdene, samtidig som vi i denne saken justerer strategier Vi mener dette er noe som vil styrke bergensskolens kollektive kapasitet og skape større utviklingskraft. Det innebærer større fokus på resultater, og på noen felt sterkere styring i form av å tydeliggjøre strategiske prinsipper og mål, og den kollektive forpliktelsen som følger med disse.

Som ambisjonen tilsier må skoler, administrasjon og skoleeier spiller på lag. Byrådet mener en av de fremste oppgavene fremover skal være å løfte både lavt- og høyt presterende elever, og høyt preste-rende og lavt presterende skoler- for at alle skal bli bedre. Tydeligere styring og resultatfokus innebærer derfor også å kanalisere mer støtte og oppfølging til skoler som har hatt svake resultater over tid.

Med å tydeliggjøre strategiske prinsipper og mål, som blant annet innebærer høyere forventninger til alle elevene og alle skolene, vil byrådet signalisere utålmodighet - når det gjelder å skape bedre resulta-ter i bergensskolen - og for å skape den skolen fremtiden krever.

Tiltakene som er foreslått vil løses innenfor eksisterende ramme.

Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:

Vedtakspunkt i b-sak 166-05: Bystyret følger opp med årlig kvalitetsmelding.

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:1. Bystyret tar til orientering Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2013.2. Bystyret slutter seg til de justerte strategier. 3. Bystyret slutter seg til konkrete tiltak for skoleåret 2014/2015.4. Tiltakene finansieres innenfor eksisterende ramme i vedtatt økonomiplan 2014-2017.

Dato: 9. september 2014

Ragnhild Stolt-Nielsenbyrådsleder

Harald Victor Hovebyråd for barnehage og skole


Saksutredning:Innhold i sak:

1. Overordnet status

2. Opprettholde satsingsområdene, men justere strategiske prinsipper

3. Konkrete tiltak skoleåret 2014/2015

1. Overordnet statusKvalitetsmeldingen for 2013 gir en god pekepinn til hva som er i god gjenge og hva som er utfordrin-gene for bergensskolen. Når en registrerer at en i varierende grad når de mål som er satt - på kort sikt og på lang sikt - melder utfordringene seg som spørsmål: Har vi satset rett? Har vi oppnådd det som er ri-melig å ha som ambisjon? Har vi gjort alt på rett måte? Har vi tilstrekkelig trykk på ansvar og oppgaver? Har vi hele organisasjonen med oss?

Det er over flere år arbeidet med systemer, rutiner, ledelse og praksisstøtte, og det ser vi resultater av i bergensskolen. Grunnskolepoengene viser at bergenselevene i snitt hevder seg godt. En kan også se at enkelte skoler løfter seg betydelig, at det skjer endringer på enkelte områder eller for en periode. Samtidig kan en ikke entydig vise til en positiv utvikling, og innenfor satsingsområdene oppnår vi ikke de målene vi har satt oss og det læringsutbyttet vi ønsker for elevene våre.

Det nytter - vi er på veg - vi gjør noe rett Over en 10 års periode er det utviklet gode rutiner og redskaper for kvalitetsutvikling i bergensskolen. Hederlig omtale og høy rangering på skoleeierprisen to ganger på rad har vist at forståelsen som ligger bak «Helhetlig system for kvalitetsutvikling» er god. Vi har også kunnet konstatere at kvalitetsoppføl-ging av skoler fremmer gode og riktige prosesser. Lederstruktur og oppfølging av ledere peker i samme retning, og arbeidsprosesser påvirkes på en positiv måte. Pedagogiske utviklingsprogrammer i kommu-nen har fått stor og positiv oppslutning.

På skolenivå er det blitt stadig større oppmerksomhet på analyser av elevresultater og konsekvenser for læringsarbeidet. Det kan synes som om analysekompetansen i bergensskolen er økende, og holdnin-gene til fellesprøver og analyser av resultater har beveget seg fra «ideologisk motstand» til «interesse for mulighetene som ligger i resultatanalysen».

Bergen kommune har knyttet sine satsingsområder til de grunnleggende ferdighetene: å kunne lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig, og bruke digitale verktøy. Satsingen er i tråd med anbefalinger i Kunnskapsløftet. Gjennom arbeidet med det grunnleggende i opplæringen, har en kunnet observere hvordan bedrede grunnleggende ferdigheter fører til bedre skoleprestasjoner og læringsopplevelser for mange elever. Prosjektet «Ny-GIV» illustrerer dette tydelig. Gjennom rullering av de langsiktige stra-tegiske planene for kvalitetsutvikling, har kommunen vist at en evner å holde fast ved de overordnete føringene slik at en har oppnådd stabilitet i utviklingsretningen.

Vi har utfordringer - vi må gjøre noe annerledes - vi må gjøre noe mer Ut fra beskrivelsen i forrige avsnitt skulle en tro at «alt er såre vel», men slik er det ikke. Først og fremst gjenstår det å se bedring i målte elevresultater. Selv om bergenselevene også våren 2014 oppnådde høyeste grunnskolepoeng sammenlignet med de andre storbyene, viser nasjonale prøver og karakter-statistikken at til tross for flere års satsing er bergenselevene ikke bedre enn elevene i de andre storby-ene i regning eller i lesing. Karakterstatistikken på resultatene fra skriftlig eksamen i engelsk og gode resultater i norsk kan ha vært tilstrekkelig til å veie opp for Bergens dårligere resultater i matematikk. Elevresultatene er altså ikke på ønsket nivå. Dette til tross for nitid og systematisk oppfølging av nettopp lesing og regning, og bruk av pedagogiske støtteprogram fra kommunens side.

I en situasjon der vi leter etter mulige veier å gå, er det naturlig å vende seg til andres erfaringer i lig-


nende situasjoner. Kvalitetsforståelse og utvikling av kvalitet i utdanningssektoren er en av vår tids store utfordringer, og det skapes stor interesse - blant forskere, fagfolk og politikere - dersom noen kommer opp med troverdige kunnskaper og erfaringer, og kan vise til gode resultater. I disse dager er svært mye oppmerksomhet rettet mot Canada, spesielt delstaten Ontario. Der er det oppnådd oppsiktsvekkende resultater på kort tid under forutsetninger som ikke er helt ulike våre. Michael Fullan er en velrenom-mert skoleforsker som har studert utviklingen i Canada. Han har sammenlignet strategiene i Canada med en rekke andre og til dels mindre vellykkete strategier for utvikling i utdanningskvalitet i den vest-lige verden. Fullan har lagt ned et stort arbeid i å undersøke de strategiske grep som har blitt tatt, og på denne bakgrunnen pekt på syv strategiske prinsipper som karakteriserer vellykkete kvalitetsbestrebel-ser i utdanningssektoren.

Fullans «Store tanker bak helhetlig skolesystemreform»:3

z Alle elever kan lære z Noen få nøkkelmål z Sterk ledelse / holde seg til budskapet z Kollektiv kapasitet z Målrettede strategier z Intelligent ansvarliggjøring z Alle betyr alle

2. Opprettholde satsingsområdene, men justere de strategiske prinsippeneByrådet ønsker å bruke den sentrale innsikten som ligger Fullans forskning og erfaringer til å skape en bedre bergensskole, og har derfor sett på egne strategier i lys av Fullan sine strategiske prinsipper.

Selv om de fleste av disse prinsippene er velkjente, og kan gjenfinnes i byrådets etablerte strategiske prinsipper for kvalitetsutvikling, ser byrådet at det er nødvendig å justere kursen og forbedre den kol-lektive kapasiteten som bergensskolen besitter.

I kap. 2 i denne saken vil byrådet:

z Synliggjøre og kommentere bergensskolens etablerte strategiske prinsipper for kvalitetsutvikling, og vil i lys av Fullans prinsipper peke på utfordringer.

z Justere eksisterende strategier ved å spisse virkemidler.

Målet er å bygge en sterkere kollektiv samarbeidskapasitet som kan skape større utviklingskraft i bergensskolen, og gi bedre læringsutbytte for alle elever.

2.1 Sammen for kvalitet Kvalitetsutviklingsplanen for bergensskolen har tittelen «Sammen for kvalitet». Det er ikke kun tittel på en plan, men en hovedstrategi som synliggjør at planen skal forplikte hele organisasjonen - fra byråd og politikere, skoleadministrasjon, støttefunksjoner, skoleledelse og inn i klasserommet til lærere og elever.

For å oppnå visjonen for bergensskolen, som er «kompetanse for alle i mulighetenes skole», må alle forplikte seg til å være med å dra i samme retning. I en kvalitetsutviklingsprosess som skal bety noe, kan ingen velge seg inn eller ut - ingen kan slå prosessen av og på - ingen kan satse «litt» - og ingen kan avgrense utviklingsarbeidet fra «alt det andre». Alle må forplikte seg, alle betyr alle, og krever det som finnes i organisasjonen av kompetanse og kapasitet.

3 Fullan, Michael (2014): Å dra i samme retning. Et skolesystem som virker. Kommuneforlaget.


Sammen for kvalitet - ett utdanningsløp Sammen for kvalitet innebærer at hele læringsløpet skal inkluderes. Barnehage og skole har ulikt mandat og læringskultur, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Dette fordrer tydeligere sammenhenger i læringsløpet, og Bergen kommune legger vekt på å skape sammenheng i læring og utvikling for det enkelte barn. Barn og foreldre skal møte de samme satsingsområder og gjen-kjennelige strategier i barnehage og skole, og ved overgangen mellom skoleslagene. Det er utarbeidet en «Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Bergen kommune», som skal sikre en god overgang fra barnehage til skole for alle barn. For overgangen fra ungdomsskole til videre-gående skole har en i Ny-GIV prosjektet hatt et delprosjekt � overgangsprosjektet � som innebærer et systematisk samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for å følge opp svakt presterende elever det siste halvåret av 10.trinn og over på videregående. Bergen kommune fortsetter satsingen etter at det nasjonale prosjektet er avsluttet, fordi vi ser at det gir gode resultat for denne elevgruppen.

Byrådet ser at overgangen fra barneskole til ungdomsskole kan være en utfordring for noen elever, og at forventningene mellom de to skoleslagene ikke alltid stemmer overens.

Få satsingsområder over tid, med tydelige mål Noen få og tydelige mål er en forutsetning for å kunne jobbe målrettet. I Bergen har skoleeier vært tydelig ved å fastsette få satsingsområder og beholde disse over lengre tid. Gjeldende satsingsområder er «Lesing som grunnleggende ferdighet», «Realfag med spesiell fokus på regning som grunnleggende ferdighet» og «Kommunikasjon». Alle satsingsområdene har elevenes grunnleggende ferdigheter som siktemål. Målene innenfor satsingsområdene er formulert i form av kvalitetsstandarder innenfor hvert av satsingsområdene. Det er imidlertid en utfordring at ikke alle bergensskoler føler den samme forplik-telse ovenfor satsingsområdene, og engasjerer seg like sterkt i å oppnå målene som er satt for disse.

Alle skal lære Byrådet har høye forventninger til at alle skal lære, uansett ståsted og nivå. Gjennom implementering av «Sammen for kvalitet - spesialpedagogisk plan 2014-2024» foreslår byrådet tiltak for å ivareta så mange barn som mulig innenfor ordinær tilpasset opplæring. Her vil PPT og Fagsentrene ha viktige støt-tefunksjoner, som vil kunne bidra til å styrke tidlig innsats og systemisk arbeid ved å komme tettere på barnehagene og skolene.

Samtidig ser byrådet at det er store forskjeller mellom elever, elevgrupper og skoler. Forskjellene kan også være store over tid, og vekslingen mellom «gode og dårlige år» er forholdsvis stor. Elevenes bakgrunn har av og til vært brukt som forklaring på forskjellene. Dette virker relevant, men det finnes også en rekke konkrete eksempler fra bergensskolen på at denne forklaringen ikke trenger å være den viktigste - skoler med stort innslag av innvandrerbarn eller med lav levekårsindeks for opptaksområdet, kan vise gode resultater. Når ulike årskull ved samme skole viser store forskjeller, kan elevenes bakgrunn knapt være hovedforklaringen. På samme måte ser byrådet at det er skoler som ligger i områder med høy levekårsindeks som ikke presterer godt nok.

Dette kan tyde på at en ikke stiller høye nok forventninger til elever, lærere og skoleledere, og krav til at alle skal lære - uansett ståsted og nivå. Det kan og være en indikasjon på at målene for satsingsområdet ikke har vært tydelig nok uttrykt til alle, eller at resultater ikke har vært vektlagt sterkt nok ved den en-kelte skole og i det enkelte klasserom.

Tre strategiske prinsipper Innenfor hovedstrategien Sammen for kvalitet, er følgende strategiske prinsipper etablert:

z Tett på ledelse z Skolebasert kompetanseutvikling z Kvalitetsoppfølging


2.1.1 Tett på ledelseLedelsesstrukturen ved skolene i Bergen er styrket gjennom overgang til tydeligere lederteam enn før, og det er gjen nomført et omfattende lederutviklingsprogram for avdelingsledere og ledere. Samtidig er det gjennom områdeledere innført tett på ledelse mot skolene. Målsettingen er å oppnå sterkere pe-dagogisk ledelse, og å utvikle skolen som lærende organisasjon. Skolevandring er innført som verktøy for tett på ledelse og for å følge opp resultatene helt inn i klasserommet.

Ledermodellen er under evaluering, og selv om en ikke har resultatene fra denne enda, kan det se ut som om en ikke har «nådd helt ut på vingene». Det vil si at trykket en ønsket skape med sterkere peda-gogisk ledelse ikke har nådd helt ut i klasserommet.

Kommunikasjonen mellom skolelederne og skoleeiernivå skal ivaretas av flere ledd og av flere grup-peringer med ulike oppgaver og funksjoner. Byrådet ser at engasjement og forpliktelse i forhold til strategier og mål er ulikt på ulike skoler og på ulike nivåer i organisasjonen.

2.1.2 Skolebasert kompetanseutviklingDet er etter hvert mange bergensskoler som er i gang med skolebasert kompetanseutvikling på ulike felt, særlig gjennom programmene Leselos og Regnebyen. Skolebasert kompetanseutvikling er utvik-ling av kollektiv kapasitet innad på skolene. Det betyr at utvikling av kompetanse skjer gjennom reflek-siv samhandling med andre: hele skoler skal lære sammen, for å utvikle skolenes samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

At skolebasert kompetanseutvikling etter hvert er et kjent begrep betyr imidlertid ikke at alle skoler bruker programmene som tilbys. Det kan tyde på at strategien ikke er tydelig nok kommunisert, og på at forpliktelsen til å gjøre «det som virker» ikke er tydelige nok ovenfor skolene.

I bergensskolen har en tradisjonelt lagt vekt på at den enkelte skole skal få mulighet til å prøve ut sine egne metoder. Det har nok også medvirket til at skolene forplikter seg ulikt i forhold til denne strategien.

Byrådet ser at vi i Bergen greier å identifisere god praksis og gode metoder, men greier allikevel ikke å dele disse godt nok. Vi vet hvorfor noen er gode, uten at vi greier å gjøre alle gode. Den kollektive kapa-siteten er ikke god nok.

2.1.3 KvalitetsoppfølgingPlan for kvalitetsutvikling har fått tittelen «Sammen for kvalitet». Dette bærer bud om en vilje fra kom-munens side til å stå sammen med skolene for å oppnå god kvalitet, og krever at skolene arbeider sammen med kommunen - og med andre skoler - for å oppnå målene som er satt. I bergensskolen er det utviklet et system for kvalitetsoppfølging av hver enkelt skole: Kvalitetsoppfølgingen er en arena for analyse og dialog der representanter fra Fagavdeling barnehage og skole møter skoleledelse, lærere og elever, og sammen reflekterer over skolens praksis. Kvalitetstilstanden ved den enkelte skole drøftes opp mot gitte kvalitetsstandarder. Etter kvalitetsoppfølgingen kan skolene bestille støtte og hjelp til videre kvalitetsutvikling fra Fagavdeling barnehage og skole.

Kvalitetsoppfølgingen er etter hvert godt innarbeidet, og et av de viktigste strategiske prinsippene skoleeier har etablert for jevnlig å følge opp og støtte skolene i deres kvalitetsutviklingsarbeid. Byrådet stiller imidlertid spørsmål ved om kvalitetsoppfølgingen i stor nok grad har fulgt opp skolene som har oppnådd målene i standarden, og utfordret også disse til å strekke seg.

2.2 Nødvendige justeringerSom et svar på utfordringene som er pekt på foran vil byrådet justere strategiene ved å spisse allerede eksisterende virkemidler:


Justering av lederavtale

z Bergen kommune har en generell lederavtale som gjelder hele konsernet. Byrådsavdeling for barnehage og skole har justert denne noe mot egne mål, men vil nå gjøre ytterligere justeringer i lederavtalen og handlingsplanen som hører til denne, slik at det blir tydeligere hvilke mål som skal oppnås på den enkelte skole. Dette for å tydeliggjøre forventninger til hva lederne skal oppnå.

Mer fokus på å bedre læringsutbytte

z Innenfor regning vil alle skoler (ledere og lærere på det aktuelle trinnet) som har mange elever i bekymringssonen på kartleggingsprøver i regning vil bli innkalt inn til kurs i oppfølging av resul-tat fra kartleggingsprøven.

z Innenfor lesing vil skoleledelsen på skoler som har mange elever i bekymringssonen på kartleg-gingsprøver i lesing vil bli innkalt sammen med områdeleder til et møte med fagavdelingen og områdeleder, der mål for arbeidet på det aktuelle trinnet klargjøres og tiltak iverksettes.

z På bakgrunn av kvalitetsoppfølgingen vil skoler som en ser har svake resultater over tid og ikke deltar i Leselos/Regnebyen, bli pålagt å delta i programmene. Områdeleder og fagavdelingen vil samarbeide om støtten til skolene.

Spissing av mål

z Det skal lages individuelle mål for skoler som har nådd målene i kvalitetsstandarden.

Lederutvikling utvides til skoleutvikling

z Lærere skal inkluderes i lederutviklingen. To lærere fra hver skole inviteres inn til å delta. Det nye programmet skal derfor hete «Sammen for kvalitet – skoleutvikling» istedenfor lederutvikling. På denne måten vil vi komme nærmere lærernes pedagogiske praksis slik at kvalitetsutviklingen rekker helt ut i klasserommet.

Ett læringsløp - fokus på overgangen fra barneskole til ungdomsskole

z Byrådet har hatt fokus på å skape et sammenhengende læringsløp. Videre vil en ha oppmerksom-het på overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn, og videreutvikle de verktøyene og arenaene for samhandling en allerede har for å skape gode overganger. Det vil og være viktig å avklare forventninger mellom barne- og ungdomstrinn .

3 Konkrete tiltak skoleåret 2014/2015Kvalitetsmeldingen rapporterer i første rekke på satsingsområdene som skoleeier har vedtatt skal gjelde for bergensskolen. Følgende satsingsområder gjelder, og er forankret i vedtatt skolebruksplan og plan for kvalitetsutvikling:

z Lesing som grunnleggende ferdighet z Realfag - regning som grunnleggende ferdighet z Kommunikasjon – skriftlige, muntlige og digitale ferdigheter z Realisering av skolebruksplanen/Handlingsplaner

Foran har byrådet skissert hvordan en vil gjøre justeringer innenfor de viktigste strategiske prinsippene for kvalitetsutvikling. Videre følger kommentarer til hvert av kapitlene i kvalitetsmeldingen og byrådets forslag til nye tiltak innenfor disse. Det første kapittelet i meldingen «Kvalitetsutvikling og styring» er ikke omtalt her, nye tiltak og virkemidler som gjelder kapittelet er omtalt i kap. 2 foran i saken.


3.1 Læringsmiljø - tiltakI 2013 ble det rettet søkelys mot det forvaltningsrettslige arbeidet knyttet til mobbing, blant annet gjen-nom kurs i forvaltningsrett og utarbeiding av maler for enkeltvedtak i mobbesaker.

z BBS vil arbeide tett mot skolene for å sikre at den forvaltningsrettslige praksisen er henhold til opplæringslovens § 9a-3.

Det er et viktig premiss for læring at elevene er til stede i skoletiden. I oktober 2013 trådte veileder om behandling av permisjonssøknader, Bergensstandarden, i kraft. Effekten av modellen har vært positiv og ført til en nedgang i antall permisjonssøknader og permisjoner (på mer enn en til to dager).

z På bakgrunn av enkeltsaker og evaluering av veilederen, gjennomføres det en revisjon av veilede-ren i løpet av høsten 2014.

Elevene skal ha medansvar og rett til medvirkning i sin opplæring.

z Byrådet vil i løpet av skoleåret 2014/15 legge frem en utredning av spørsmålet om «elevvurdering i ungdomsskolen».

3.2 Lesing - tiltakSkoler som over tid presterer svakere enn hva standard for lesing i bergenskolen tilsier skal få tett opp-følging direkte på de aktuelle trinn.

z Før igangsetting av tiltak innkalles skolens lederteam og områdeleder til møte, der mål for arbei-det på trinnene klargjøres. Deretter iverksetter rådgivere fra Fagavdelingen i samarbeid med trin-nenes lærere tiltak. Skolens ledelse deltar på alle møtepunkt mellom skolen og Fagavdelingen, og områdeleder følger opp skolens ledelse.

z På barneskoletrinnet skal etablerte kompetansegrupper med ressurspersoner innenfor lesing arbeide aktivt med de skoler og de trinn som over lengre tid presterer svakere enn standarden for lesing tilsier. På ungdomstrinnet skal tilsvarende kompetansegrupper etableres.

3.3 Realfag med særlig fokus på regning - tiltakFor å løfte hvert enkelt barns regnekompetanse følger Fagavdeling barnehage og skole opp skoler og trinn som har mange elever som scorer i bekymringssonen på kartleggingsprøven i regning for 1.-3. trinn.

z Alle skoler får oversikt med resultater og analyse av disse. Skoler som deltar i programmet Regne-byen får tilbud om trinnkurs.

z Skoler med mange elever som scorer i bekymringssonen og ikke deltar i programmet, innkalles til et eget kurs. Kursene fokuserer på analyse av resultater og tiltak for å øke enkeltelevers regne-kompetanse.

z Knyttet til arbeidet med oppfølging av skoler skal en etablere kompetansegrupper med ressurs-personer innenfor regning.

z Det skal stilles krav om ekstern samarbeidspartner ved anskaffelse av forskerrom og forskerareal slik at eksterne krefter kan bidra på skolene for å få til praksisendring.

z Fagavdelingen og NITO Hordaland vil utvikle NysgjerrigPer for ungdomstrinnet med ressursbase fra NITO. Samarbeidet skal bygge under kommunens eksisterende satsingsområder slik at NITOs kompetanse ikke blir en enkel ressurs, men en del av en kompleks ressurs. Derfor vil vi at sam-arbeidet skjer innenfor rammen av satsingsområdet «Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet».

3.4 Kommunikasjon - tiltakSatsingsområdet kommunikasjon tar opp i seg de tre grunnleggende ferdighetene muntlige fer-digheter, digitale ferdigheter og skriving. Dette er et felt der det er behov for å utvikle ny kunnskap.


Byrådsavdelingen sammen med skolene er nå i ferd med å gi satsingsområdet form og innhold. Fokus i satsingsområdet har endret seg fra det ble vedtatt i «Sammen for kvalitet», til å ha et større fokus på de grunnleggende ferdighetene i tråd med de utfordringene en ser i bergensskolen og med sentrale føringer.

Fagavdelingen ved Byrådsavdeling for barnehage og skole har utviklet to nye kvalitetsutviklingspro-grammer til støtte for skolene. Programmene er tilbudt skolene fra høsten 2014. Fordi dette satsings-området relativt nytt og under utvikling, og skolene her i større grad er med på å gi programmene innhold enn hva tilfellet var for Leselos og Regnebyen, er programmene mindre statiske enn tilsvarende programmer innenfor de andre satsingsområdene.

z Skolenes arbeid innenfor satsingsområdene startet opp høsten 2014, og Fagavdeling barnehage og skole vil videreutvikle de skolebaserte kvalitetsutviklingsprogrammene i samarbeid med sko-lene som er inne i programmene.

3.5 Fysisk miljø - tiltakFlere skoleutbyggingsprosjekter ble realisert i 2013, blant annet Hålandsdalen, Hellen, Søråshøgda og Søreide skole som et OPS prosjekt. Det har vært jobbet mye med inneklimasituasjonen i bergensskolen og oppdatert informasjon knyttet til dette legges ut på kommunens nettsider. I 2013 ble overordnet vedlikeholdsplan vedtatt av bystyret og det er til nå utarbeidet ferdige tilstandsrapporter for 50 av kommunens skoleanlegg. Det har i tillegg vært gjennomført en omfattende omorganisering av eien-domsfunksjonen i kommunen for å sikre god oppfølging av kommunens skoleanlegg i årene fremover. Kommunen oppfylte det systemrettede pålegget fra arbeidstilsynet i 2013.

z Skolebruksplanen er under rullering og en tar sikte på å ha ferdigstilt et høringsutkast som vil fremlegges høsten 2015. Planen vil blant annet omhandle strukturendringer for å møte vekst.

3.6 SFO - tiltakBergen kommune har to sentrale dokumenter når det gjelder føringer og retningslinjer for tilbudet, som fremgår av bystyresaken «Friere skolefritid», b-sak 103/10, og håndbok med vedtekter for SFO som oppdateres etter behov. Årsskiftet 2013/2014 inngikk byrådsavdeling for barnehage og skole et samarbeid med Hordaland Idrettskrets om utvikling av AkiVane for å øke aktiviteten og gi et godt tilbud i skolefritidsordningen. Samtidig viser det seg at etterspørselen og behovet for plass i SFO øker med årene. Byrådet registrerer at andelen personale med pedagogisk bakgrunn og fagbrev har økt de siste årene, noe som er en positiv utvikling.

z Byrådet vil i løpet av neste år legge fram en sak om hvordan SFO organiseres og hvilket innhold SFO skal ha. En vil også i den forbindelse se på prisstrukturen.

Bystyrets vedtakBergen bystyre behandlet saken i møtet 19.11.14 sak 272-14 og fattet følgende vedtak:

1. Bystyret tar til orientering Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2013.2. Bystyret slutter seg til de justerte strategier.3. Bystyret slutter seg til konkrete tiltak for skoleåret 2014/2015.4. Tiltakene finansieres innenfor eksisterende ramme i vedtatt økonomiplan 2014-2017. Merknad: Det er en tydelig målsetning at alle skoler i Bergen skal ha et skolemiljø uten mobbing,rasisme og annen krenkende adferd. Skolene skal utvise nulltoleranse for mobbing, vold og rasisme. Bystyret ønsker derfor at alle bergensskolene skal være tilknyttet et antimobbepro-gram.


Forord«Look to Bergen»? Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen gav Bergen hederlig omtale da han premierte bergensskolen med 2. plass i årets konkurranse om den gjeve Skoleeierprisen 2014, og oppfordret skoleeiere landet rundt til å lære av Bergen. Jeg gjør kunnskapsministerens ord til mine i årets Kvalitetsmelding og slutter meg til hans «Look to Bergen»!

Årets melding viser igjen at veldig mange piler peker i riktig retning for våre 89 skoleledere, 3000 lærere og nærmere 29.000 elever, men er gode resultater godt nok? På sentrale områder, herunder lesing og regning, scorer vi ennå ikke så høyt som våre årelange og ressurskrevende satsninger skulle tilsi.

Vårt mantra har og skal fortsatt være; Tellinger og fortellinger. Et tall kan ikke si alt om en skoles evne til å gi hver enkelt elev et best mulig læringsutbytte, vi må også gå bak tallene. Dessverre viser nasjonale prøver i matematikk og lesing at bergenselevenes «rundetider» ikke tåler sammenligning med de øv-rige storbyene. Både Trondheim og Stavanger greier noe vi ikke fullt ut får til. På eksamensresultatene viser de samme fagene igjen at våre elever ikke leverer på samme nivå, med et hederlig unntak i faget engelsk. Når tallenes tale er så klare på at vi ikke er gode nok kan vi da fortelle oss vekk ifra at vi kanskje ikke strekker oss langt nok for den samme eleven?

Årets melding konkluderer med at Bergen igjen leverer grunnskolepoeng som er desidert høyest av storbyene, og med det kan vi trekke at «sluttiden» fortsatt er god for våre elever etter det 10-årige sko-leløpet. Likevel er det grunn til uro over den manglende fremgangen i lesing og regning - satsningsom-råder som over tid har fått mye oppmerksomhet og ressurser i bergensskolen. Ikke minst er den store forskjellen mellom elever, elevgrupper og skoler en grunn til å reise en faglig diskusjon omkring våre tellinger; forskjellene står seg over tid og elevenes bakgrunn ser ikke ut til å kunne forklare disse. Skoler med stor innslag av barn fra områder med lav levekårsindeks eller høy andel minoritetsspråklige elever, kan vise gode resultater. Når ulike årskull ved samme skole viser store forskjeller, kan elevenes bakgrunn knapt være hovedforklaringen. Vi har de elevene vi har, og ifølge John Hattie er «Elevenes læringsut-bytte er et direkte svar på undervisningen, læringsmiljø eller den pedagogiske praksis i skolen.»

Spørsmålet årets kvalitetsmelding reiser må derfor være i hvilken grad vi evner å endre våre undervis-ningsmetoder- og strategier når resultatene uteblir? For å få til positiv endring må en fortsette å jobbe systematisk og over lengre tid med klart definerte mål og strategier. Bergensskolen er utvilsomt på rett vei og kunnskapsministerens ord understreker dette, men med Kvalitetsmeldingens ferske budskap i minnet kan det være grunn til å være litt mer utålmodig på de gode tellingene - ikke bare på våre egne vegne som skoleledere, lærere og skoleeier, men på våre 29.000 elevers vegne.

Harald Victor Hove Byråd for barnehage og skole


InnledningKvalitetsmeldingen skal gi en beskrivelse og informasjon om tilstanden for bergensskolen. Den synliggjør tellinger og fortellinger, og skal kaste lys over utfordringer og muligheter vi står overfor.

I bergensskolen satses det mer målrettet enn noen gang på å øke læringsutbyttet for alle elever. I større grad enn tidligere er vi nå bevisste på at vi alle - lærere og ansatte i bergensskolen, ledere, administra-sjon og skoleeier - må dra i samme retning for å kunne oppnå visjonen for bergensskolen, som er kom-petanse for alle i mulighetenes skole.

Vi tror vi er på god vei gjennom kvalitetsutviklingsplanen Sammen for kvalitet, som gir noen få strate-giske satsingsområder og en klar retning, bygget rundt de grunnleggende ferdighetene. Vi satser også på utvikling av lederskap, vi har politisk ledelse «tett på», og vi vil at skolene selv videreutvikler kultur for analyse og refleksjon over sammenheng mellom læringsarbeid og resultater gjennom skolebasert kompetanseutvikling.

Bergensskolen har selvsagt også utfordringer, men vi mister aldri målet av syne: best mulig læringsut-bytte for alle elever. Vi håper kvalitetsmeldingen viser kvaliteten og bredden i det gode arbeidet som kontinuerlig pågår i bergensskolen for å oppnå dette målet.

Kvalitetsmeldingen skal gi både kvantitativ og kvalitativ informasjon om bergensskolen og er skrevet til de folkevalgte; til byråd og bystyre. Informasjonen i meldingen skal være grunnlag for en debatt om videre prioriteringer og veivalg for bergensskolen.

Meldingen utgjør et ledd i byrådsavdelingens helhetlige system for kvalitetsutvikling1, og skal i første rekke rapportere om innhold og kvalitet i de strategiske satsingsområdene som er vedtatt i gjeldene kvalitetsutviklingsplan:

z Lesing som grunnleggende ferdighet z Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet z Kommunikasjon

Meldingen gir også en status for skoleeiers kvalitetsutvikling og styring av sektoren, elevenes læ-ringsmiljø, SFO og fysisk miljø. I tillegg stiller Utdanningsdirektoratet noen krav til hva meldingen skal inneholde, som er ivaretatt. Kvalitetsmeldingen bygger på informasjon fra ulike kilder, som data fra elevundersøkelsen i 2013, nasjonale prøver og karakterstatistikk fra 2013 og Bergen kommunes egen foreldreundersøkelse fra 2014. I tillegg har lærere, ledere og elever i bergensskolen bidratt med praksis-fortellinger sist i hvert kapittel.

Mer detaljert informasjon om den enkelte skole kan en finne i Kvalitetsportalen.

ANNE-MARIT PRESTERUD Kommunaldirektør

Byrådsavdeling for barnehage og skole

1 For en beskrivelse av helhetlig system for kvalitetsutvikling, se Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 s. 9-13

https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/kvalitetsportalen

https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00127/230212_Kvalitetsmel_127690a.pdf


Bildene i meldingenBildene i kvalitetsmeldingen er tatt av elever ved Lynghaug skole og Nordnes skole.

Det er fjerde gangen vi illustrerer kvalitetsmeldingen med bilder som elever har tatt fra egen skole-hverdag. Vi har invitert bergensskolene til å bli med på fotoprosjektet fordi tidligere deltakere har gitt positive tilbakemeldinger, bildene fra elevene har vært gode og ikke minst har skolenes interesse for å delta vært bra.

Elevenes bidrag har vært å ta bilder av hverdagen på skolen; bilder som viser ulike læringssituasjoner, satsingsområder, aktiviteter og andre glimt fra skolen. Deltakelsen i prosjektet stilte ingen krav til elev-enes erfaring med fotografering eller spesiell opplæring i foto.

Bildene fra Nordnes skole er tatt av elever på 6. trinn. På trinnet er det 35 elever og alle som ville fikk ta bilder. Elevene ble delt i grupper på to og to, og lærer ga dem en liste over hva de kunne ta bilder av, for eksempel friminuttet, spisingen, sløydtime. Elevene synes dette var veldig kjekt. Alle har ikke tatt like mange bilder, men kontaktlærer forteller at elevene nok likevel føler at det er «deres» prosjekt. Elevene har ikke tidligere jobbet så mye med fotografering, bare av og til i sammenheng med for eksempel Kunst & Håndverk, «Ingen Utenfor» eller spesielle anledninger som FN-dagen. Fotoprosjektet har gitt mersmak, og de vil bruke fotografering mer fremover.

På Lynghaug skole har 28 elever deltatt i fotoprosjektet. 4 elever fra Tekst- og Bildegruppen på 10. trinn, 22 elever fra Valgfag Medier og Informasjon på 9. trinn, og to fra 8. trinn. Noen elever hadde forhånds-kunnskaper innen fotografering, mens andre var nybegynnere.

På 10. trinn har elever fra Tekst- og Bildegruppen også tidligere jobbet med foto. De har tatt bilder av leseprøver og danse- og musikkøvinger i forbindelse med musikal. Elevene har hatt ansvar for planlegging, gjennomføring av fotooppdraget og etterarbeid i forbindelse med sjekk av elev/foresatte-tillatelser.

På 9. trinn tok valgfaget Medier og Informasjon bilder i forbindelse med lesekvart, matematikktimer, og fra ulike valgfagsgrupper. De har arbeidet i grupper og valgt ut bilder som passer til skolens hovedsats-ningsområder. Før prosjektet hadde valgfaget tatt noen bilder i forbindelse med skoleavis.

Elevene på 8. trinn har tatt bilder av et dansearrangement.

Skolen vil fortsette å arbeide med bilder. I fortsettelsen vil fotografering og innføring i etiske- og for-melle retningslinjer knyttet til fotografering, bli lagt til valgfagene Medier og Informasjon, samt Sal og Scene.

Noen bilder i meldingen er tatt av andre. Det fremkommer i bildeteksten.

Skolene har fått to digitale kamera hver, og fotograferingen ble gjort noen uker før påske i 2014. Byråds-avdelingen har plukket ut et variert utvalg av bildene elevene har tatt.


1. Kvalitetsutvikling og styring FaKTa � Kvalitetsoppfølgingen har fått større fokus på læringsarbeid � Skolebasert kompetanseutvikling som hovedstrategi � Styrket sammenheng og helhet i læringsløpet � Kvalitetsportalen for bergensskolen lansert på nett i 2013

Kompetanse for alle i mulighetenes skoleVisjonen for bergensskolen er «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Rektorer, avdelingsledere, assistenter, sekretærer, renholdere, konsulenter, vaktmestere, administrasjon, skoleeier, og ikke minst bergensskolens cirka 2700 lærere jobber for å gi barna våre en best mulig skolehverdag. Rundt 29 000 elever skal få kunnskap og anledning til å realisere og utvikle sine evner på kommunens 89 grunnskoler.

System for kvalitetsutviklingFor å oppfylle visjonen arbeides det kontinuerlig og systematisk med kvalitetsutvikling, der den enkelte elevs kompetanse er det endelige målet. I løpet av de siste årene er det utviklet et «Helhetlig system for kvalitetsutvikling» på skole- og barnehageområdet i Bergen kommune som omfatter planer, kommuni-kasjonssystem, oppfølgingsrutiner, utviklingsstøtte, rapporteringsrutiner og tilstandsrapport. Systemet inneholder elementer som bidrar til å definere kvalitet, drøfte og vurdere kvalitet, forbedre kvalitet samt oppsummere og prioritere områder for kvalitetsutvikling.


Selve systemet er beskrevet i detalj i tidligere kvalitetsmeldinger2 og vil derfor ikke bli utførlig beskrevet her. Her vil bare de viktigste utviklingstrekkene for 2013 kort oppsummeres.

Plan for kvalitetsutvikling«Sammen for kvalitet» er Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling for grunnskolen i Bergen. Planen ble vedtatt av bystyret i 2012 (b-sak 105/12) og er et av de viktigste elementene i systemet.3 Den rulleres hvert fjerde år og bygger på informasjon hentet fra tilstandsrapporteringen og på nasjonale og kommu-nalt gitte føringer. Her er det lagt vekt på få og tydelige satsingsområder - for inneværende planperiode gjelder satsingsområdene «Lesing som grunnleggende ferdighet», «Realfag med spesiell fokus på regning som grunnleggende ferdighet» og «Kommunikasjon». Satsingsområdene dekker tilsammen elevenes grunnleggende ferdigheter som siktemål. Hvordan skoleeier og skolene arbeider med og utvikler hvert av satsingsområdene er beskrevet senere i meldingen, der hvert område har fått hvert sitt kapittel. Obligatoriske tester og resultatinformasjon er primært knyttet til satsingsområdene. Kanskje det viktigste grepet som er gjort til nå innenfor satsingsområdene, i tillegg til at alle områdene følges opp gjennom Kvalitetsoppfølgingen, har vært å utvikle og ta i bruk program for skolebasert kompetan-seutvikling. I lesing var det i 2013 62 skoler med i LeseLos, innenfor regning er det 21 skoler som er med i det skoleomfattende programmet Regnebyen og innenfor satsingsområdet Kommunikasjon ble det i 2013 utarbeidet to programmer for skolebasert kompetanseutvikling som tas i bruk skoleåret 2014/15, på samme måte som LeseLos og Regnebyen.

Større sammenheng gjennom helhetlig læringsløp Byrådsavdeling for barnehage og skole arbeider med å skape større helhet og sammenheng i barn- og ungdommers læringsløp, fra barnehage til videregående skole.

Barnehage og skole har ulikt mandat og læringskultur, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Dette fordrer tydeligere sammenhenger i læringsløpet, og Bergen kommune legger vekt på å skape sammenheng i læring og utvikling for det enkelte barn. Barn og foreldre skal møte de samme satsingsområder og gjenkjennelige strategier i barnehage og skole, og ved overgangen mel-lom skoleslagene. De kommunale satsingsområder for barnehage - «Språk som basiskompetanse» og «Matematisk kompetanse» med pedagogisk virkemiddel «Pedagogisk relasjonskompetanse» tilsvarer grunnskoleområdets satsing på grunnleggende ferdigheter.4 Satsingsområdene er også knyttet opp til rammeplanen, da særlig områdene Kommunikasjon, Språk og tekst og Antall, rom og form.

Det er videre et mål at satsingsområdene skal være stabile over tid og gi tydelige styringssignaler og føringer for en felles retning i kommunale og private barnehager, der alle barnehageeiere bidrar til å skape helhet i læringsløpet for alle barnehagebarn. En slik felles forpliktelse ivaretas per i dag gjennom intensjonsavtalen med flere av de store private aktørene/barnehageeierne i Bergen kommune, der de private eierne utfordres til samhandling om kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder, felles kompe-tanseutviklingstiltak, felles brukerundersøkelser, barnehageportal mv.

I et helhetlig opplæringsløp er gode overganger viktig. En god overgang forutsetter faglig solid do-kumentasjon, utviklet dialog og samhandling mellom nivåene samt en felles begrepsforståelse hos profesjonsutøverne. I 2013 har en særlig arbeidet med overgangen fra barnehage til skole der det er arrangert felles kompetansehevings- og samarbeidstiltak for barnehagelærere og grunnskolelærere. Gjennom Ny GIV prosjektet har kommunen også sammen med fylkeskommunen arbeidet med å skape bærekraftige strukturer for samarbeid når det gjelder overgangen ungdomsskole-videregående skole. Det er startet et arbeid for å gjøre tilgjengelig tall for elevenes videre utdanningsvei med tilbakeføring til avleverende grunnskole.

2 Se f.eks. Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011 kap.13 Sammen for kvalitet - Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen 2012/2013 - 2015/20164 Plan for kvalitetsutvikling - barnehage


https://www.bergen.kommune.no/politikk/bystyret/bystyret-2011-2015/7014/7015/article-95858

https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00190/Kvalitetsutviklings_190801a.pdf


Kvalitetsoppfølgingen - fra fokus på elevresultat til faglige pedagogiske prosesserKvalitetsoppfølgingsmøter ble gjennomført som et heldagsmøte ved alle kommunale skoler første halvår 2013. Kvalitetsoppfølgingen er en arena for analyse og dialog der representanter fra adminis-trasjonen møter skolen og sammen reflekterer over skolens praksis5. Kvalitetsoppfølgingsmøtet varer en dag, og ender opp i en vurderingskonklusjon der skolens sterke og svake sider oppsummeres. Etter en kvalitetsoppfølging kan skolene bestille støtte og hjelp til videre kvalitetsutvikling fra Fagavdeling barnehage og skole.

Skolene valgte ut tre tema til møtet blant følgende muligheter: Lesing, Regning, Kommunikasjon, Ma-tematikk, Naturfag. Foreldrene deltok ikke i selve møtet dette året, men var involverte i skolens interne kvalitetsoppfølgingsmøte med temaet «Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø.»

Ved alle skoler deltok elever i møtet. Det var på forhånd gjennomført obligatoriske elevrådskurs hvor det spesielt ble lagt vekt på

z å forberede elevene på synspunkter på det obligatoriske temaet om sosial kompetanse/psykoso-sialt læringsmiljø

z å forberede elevene på presentasjonen og samtale om læringsarbeidet

Kvalitetsoppfølgingsmøtene har gjennomgått en utvikling - fra fokus på resultater og planer, via oppmerksomhet på metoder og praksis, til nå der det er fokus på læring og elevenes metakognitive prosesser6. Det har og vært en utvikling fra der skolene på de første kvalitetsoppfølgingsmøtene gjerne presenterte enkeltlærere med god faglig kompetanse og deres individuelle undervisningsopplegg og - erfaringer, til i dag der skolene legger mer vekt på felles kunnskapsbygging og der forberedelsene og etterarbeidet til kvalitetsoppfølgingen innebærer prosesser i hele personalet der det i større grad er hel-hetlig og felles refleksjon rundt den enkelte skoles utvikling. All kvalitetsoppfølging skjer på bakgrunn av dokumentasjon av skolens prosesser og resultater.

Barnehagene i Bergen har innført tilsvarende mal for kvalitetsoppfølging i sin sektor, og flere skoler gjennomfører nå sine egne kvalitetsoppfølgingsmøter etter kjent mal som en intern prosess.

Det ble gjort en intern evaluering av kvalitetsoppfølgingsmøtene i 2013 ved avslutning av gjennomfø-ringsperioden, og nye premisser for gjennomføring i 2014 ble drøftet internt og med referansegruppe fra skolene.

Kvalitetsutvikling gjennom kompetanseheving av lærere Kompetanseutvikling av lærere er skoleeiers ansvar. Byrådsavdeling for barnehage og skole bruker flere virkemidler for å heve bergenslærernes kompetanse, for igjen å oppnå best mulig læringsutbytte for elevene.

Videreutdanning på statlige vilkårEtter den statlige strategien Kompetanse for kvalitet dekket staten 50 % og skoleeier 25 % hver, til sammen 75 % til vikarutgifter, for lærere som var tildelt gratis studieplasser skoleåret 2013/2014. Lærers andel var 25 %, som er bruk av egen tid.7 Skoleåret 2013/2014 deltok 40 bergenslærere på videreutdan-ning som gir 30 studiepoeng. Av disse gikk 8 på matematikk, 8 på lesing, 3 på engelsk, 2 på norsk og 5

5 Kvalitetsoppfølgingen som system er beskrevet utførlig i tidligere kvalitetsmeldinger og det blir derfor ikke gitt en de-taljert beskrivelse her. Se f.eks.Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen 2011.

6 Metakognisjon er et begrep fra psykologien og beskriver kunnskap og innsikt i egne tankeprosesser.7 «Kompetanse for kvalitet» er utvidet fra skoleåret 2014/2105 i forhold til antall lærere som kan delta, det er og etablert

en stipendordning for videreutdanning i prioriterte fag, spesielt matematikk. Totalt var det 246 lærere fra bergens-skolen som søkte om å få ta videreutdanningen som gir 30 studiepoeng. Det ble innvilget102 plasser.



på andrespråk, 2 på rådgivning og 12 på ledelse i skolen.

Skolebasert kompetanseutvikling Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for lærernes profesjonsutvikling. Fra skoleeier er det de siste årene lagt stadig større vekt på betydningen av profesjonsutvikling i form av at det skal skapes kultur for analyse og refleksjon over sammenheng mellom læringsarbeid og resultater, og at profesjonsutvikling skjer i form av skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen, alt pedagogisk personal og assistenter, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

Den årlige kvalitetsoppfølgingen og porteføljearbeidet i etterkant er et viktig virkemiddel i den kol-lektive profesjonslæringen, og er en arena der Fagavdeling barnehage og skole støtter skolene i det å videreutvikle arenaer for deling og refleksjon rundt fagene og opplæringen.

Mange skoler ønsker støtte til arbeidet med lesing og regning som grunnleggende ferdigheter. Byråds-avdeling for barnehage og skole (BBS) satser på skolebasert kompetanseutvikling for å gjøre alle lærere til regne- og leselærere, ved å tilby de skoleomfattende programmene Regnebyen og LeseLos til skole-ne som ønsker utvikle sitt systematiske arbeid med hhv regning og lesing.8 Skoleåret 2013/2014 ble det og utviklet skoleomfattende program for kvalitetsutvikling innenfor satsingsområdet kommunikasjon. Disse tilbys skolene fra høsten 2014.

Programmene som er i bruk fra byrådsavdelingen side, støtter skolene i deres arbeid med kvalitetsutvik-ling. Her inviterer fagavdelingen skolene inn i et fellesskap med andre skoler med tilsvarende utviklings-behov. Arbeidsprosessene gjennomføres med fellessamlinger, praktisk utprøvingsarbeid og refleksjon på skolenivå - der «skolebasert kompetanseutvikling» er hovedstrategien. Fagavdelingen legger til rette, veileder og lager struktur, mens skolene selv gjennomfører utviklingsprosesser på skolenivå.

I tillegg til at det blir lagt til rette for deling av kompetanse og erfaringsutvekslinger mellom skolene på ledermøter, områdemøter, nettverkssamlinger, fagsamlinger osv., benytter byrådsavdelingen seg også av enkeltlæreres kompetanse på særlige områder for å støtte opp om skolene. Sist i kapittelet er det en praksisfortelling der de digitale pedagogene beskriver arbeidet de gjør i bergensskolen.

SkolevandringSkolevandring er innført som verktøy for å skape en arena for samhandling mellom ledelse og praksis-felt.9 I Bergen skal skolevandring være systematisk observasjon av undervisningspraksis i en avgrenset periode, der leder skal observere etter kriterier som er avtalte og avklarte. I etterkant av skolevandrin-gen skal det være en refleksjonssamtale. Skolene velger selv hvilket område som de vil skolevandre. Områder det har vært skolevanding på er for eksempel, relasjon mellom lærer og elev, klasseledelse og oppstart av timer. De fleste skolene gjennomførte skolevandring skoleåret 2013/2014.

Kvalitetsutvikling gjennom lederopplæringI 2012 fikk Bergen kommune 2. plass i konkurransen om å bli årets skoleeier. Premien var en dag med en skoleforsker. Skoleforskeren satte seg inn i Bergen kommunes strategier og tiltak for kvalitetsutvikling, og kommunen ble gitt følgende råd: «Beveg dere ut på vingene - ha større oppmerksomhet mot prak-sisfeltet!».

Med utgangspunkt i dette rådet har overskriften for lederopplæringen det siste året vært nettopp «Ut på vingene», og målet har vært å bidra til kvalitetsutvikling og varig endring i det daglige arbeidet i det enkelte klasserom.

8 For mer om bruk av LeseLos og Regnebyen, se egne kapitler om lesing og realfag.9 Se tidligere kvalitetsmeldinger for en nærmere beskrivelse av hva skolevandring er.


Samtidig sier skoleforskning at endringsinitiativ vanligvis stopper i klasseromsdøren10, så utfordringen er å finne tilnærminger og strategier som kan bryte dette mønsteret. I lederopplæringen har problem-stillingene blitt belyst både med utgangspunkt i erfaringskunnskap ved at lærere har formidlet sine tanker om egen rolle og hva som skal til for at man endrer praksis og med utgangspunkt i ledelsesteori og forskning. Et råd til skolelederne fra forskerhold er å lytte til den enkelte lærers personlige credo, som kan forstås som den enkeltes grunnleggende overbevisning eller grunnleggende motivasjon for å være i læreryrket.11 Ved å fokusere på den enkeltes credo kan man forankre de kollektive endringsprosessene i det som betyr noe og gir mening for den enkelte, og forholdene ligger dermed til rette for at læreren tar endringen med seg inn i eget klasserom.

Skolevandring, som ble innført som verktøy sammen med den nye ledelsesmodellen, er et felles ledel-sesverktøy som bidrar til at skolelederne kommer tett på klasseromspraksisen. Skolevandring er derfor i høyeste grad aktuelt når målet er å komme lengst mulig «ut på vingene», og arbeidet for å benytte verktøyet på en best mulig måte fortsetter.

Byrådsavdelingen har generelt et høyt trykk på lederutvikling og oppfølging av det enkelte lederteam og har etablert tydelige læringssløyfer på ledernivå hvor tema og problemstillinger fra lederopplæ-ringen bearbeides videre i såkalte områdemøter, møter for rektorene i de ulike byområdene ledet av områdeleder. Områdeledernes oppfølging av lederteamene på den enkelte skole er også satt i system med et felles program som følger lederprogrammet. På denne måten følger områdeleder læringssløyfen helt inn i lederteamet og bidrar både til videre bearbeiding og refleksjon og til etterspørring.

Videreutdanning og kompetansegivende studier i skoleledelse

z 15 deltakere fra Bergen tar rektorutdanningen - et nasjonalt utdanningsprogram for rektorer z 6 deltakere startet på master i skoleledelse i 2013 z 6 deltakere startet på master i skoleledelse i januar 2014.

KvalitetsportalenI april 2013 ble Kvalitetsportalen for bergensskolen lansert på nett. Kvalitetsportalen viser nøkkeltall og resultater av brukerundersøkelser og prøver. Dette presenteres samlet i en egen kvalitetsrapport for den enkelte skole. Målet med Kvalitetsportalen er at skoler, skoleeiere, foreldre, elever, media og andre interesserte enkelt skal kunne få tilgang til relevante nøkkeltall for bergensskolen - og at dette igjen skal generere økt debatt om kvaliteten og innholdet i bergensskolen. Portalen oppdateres kontinuerlig.

Evaluering av PPT og gjennomgang av det spesialpedagogiske feltetI forbindelse med byrådets helhetlige gjennomgang av det spesialpedagogiske feltet i Bergen kom-mune ble det i 2013 ble det gjort en ekstern evaluering av PP-tjenesten i Bergen. Evalueringen ble gjort av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark. Evalueringen viste at PP-tjenesten i Bergen innehar god formalkompetanse og at det individrettede arbeidet i hovedsak har god kvalitet. Samtidig synliggjorde evalueringen også områder der det er mulig å videreutvikle- og forbedre tjenesten. Det gjelder særlig organisasjons- og styringsmodellen, samt det systemrettede arbeidet som er en viktig del av PPT sitt mandat.

10 TALIS 200811 Gilje, Jan (2008). Lærerens credo – Hva betyr det i lærerhverdagen? I: Bjarne Kvam, Svein Rise, Jostein Sæther

(red). Danning og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke, s. 19-38. Oslo:Gyldendal.

https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/kvalitetsportalen


Byrådet behandler evalueringen og funnene i denne som en del av Spesialpedagogisk plan som ble lagt fram for bystyret høsten 2014. I forbindelse med dette planarbeidet ble det også i 2013 sendt ut en omfattende høring på det spesialpedagogiske feltet i Bergen kommune. Byrådet mottok 54 høringssvar som ble innarbeidet i bystyresaken Sammen for kvalitet - Spesialpedagogisk plan 2014-2024.

Elevrådssamling og lansering av ny håndbok for elevrådFagavdelingen har i flere år tilbudt elevrådene kurs for å kunne møte godt forberedt til den delen av kvalitetsoppfølgingsmøtene der elevene er med. I 2013 inviterte Fagavdelingen Ungdommens Bystyre til å være med på både forarbeid og gjennomføring. Grunnen til dette var at en Elevrådshåndbok var under utarbeiding og det var helt naturlig å benytte kursdagene til å lansere Håndboken.

Fagavdelingen og Ungdommens bystyre har sammen laget de ulike kapitlene i boken og den skal fun-gere som et godt hjelpemiddel i elevrådsarbeidet på skolen.

På selve kursdagen er det Fagavdelingen som står for programmet vedr. forberedelser til kvalitetsopp-følgingen, med litt teori og en del praktiske oppgaver som man kan ta med til egen skole. Ungdommens bystyre fikk muligheten til å fortelle om sitt arbeid før Håndboken ble presentert, lansert og delt ut.

Skolebyråd Harald Victor Hove var med på å markere lanseringen

Hederlig omtale til Bergen Bergen kommune fikk hederlig omtale da Skoleeierprisen 2014 ble delt ut.12 I følge juryen bør ”Look to Bergen” bli en innarbeidet frase når vi snakker om kvalitetsutvikling i skole-Norge.

Det var Hedmark fylkeskommune som fikk prisen, med en skilengdes avstand til Bergen kommune, i følge juryen som sier følgende om Bergen kommune:

”Bergen kommune fulgte Hedmark fylkeskommune helt til målstreken. Det er få, om ingen, som har et så gjennomarbeidet og velbegrunnet kvalitetssystem som Bergen kommune. Juryen vil berømme Ber-gen kommune for å ha levendegjort kvalitetsarbeidet i et tett samarbeid mellom politisk, administrativ og faglig nivå. «Look to Bergen» bør bli en innarbeidet frase når vi snakker om kvalitetsutvikling i skole-Norge. Bergen kommune mister førsteplassen med en skilengdes avstand.”

Skoleeierprisen er en kvalitetspris som tildeles en kommune eller fylkeskommune, og formålet er å aner-kjenne og inspirere til god styring, ledelse og utvikling i og av skolen gjennom et aktivt skoleeierskap. Prisen et samarbeid mellom KS (kommunesektorens organisasjon) og Kunnskapsdepartementet.

Medarbeiderundersøkelsen 2013Medarbeiderundersøkelsen gjennomføres som en del av Bergen kommunes helse-, miljø- og sikkerhets-arbeid. Undersøkelsen skal være et redskap for å avdekke utviklingspotensialer og skape forum for å arbeide videre med dette.

12 Søknaden kan du lese her: Søknad til skoleeierpris 2014. Her kan du lese om årets utdeling og juryens begrunnelse

https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00193/Bergen_kommune_S_kn_193602a.pdf

http://www.ks.no/tema/Skole-og-oppvekst/Skole/Skoleeier/Skoleeierprisen-2014/


Medarbeiderundersøkelsen for 2013 viser en bedre skår enn i 2012 på knapt to tredeler av indikatorene. På helhetsvurdering av trivsel er skåren den samme som i 2012.

Sum skoler 2012

Sum skoler 2013

Kommunale barnehager

2013

BBS 2013 Bergen kommune

2013Organisering av arbeidet 4,7 4,8 5,0 4,8 4,8Innhold i jobben 5,1 5,1 5,2 5,1 5,1Negativ stress (NB.: motsatt skala) 3,2 3,3 3,0 3,2 3,1Fysisk arbeidsmiljø 3,5 3,6 3,7 3,6 3,8Medarbeidersamtale 4,7 4,7 5,0 4,8 4,8Sosialt samspill 4,9 5,0 5,1 5,0 4,9Nærmeste leder 4,6 4,7 5,1 4,8 4,8Arbeidsengasjement 5,1 5,1 5,2 5,2 5,1Vurdering av Bergen kommune og av egen arbeidsplass 4,6 4,7 4,9 4,8 4,7

Helhetsvurdering trivsel 4,7 4,7 4,9 4,8 4,8Verdier i Bergen kommune 3,4 3,8 4,5 4,0 4,2Etisk standard 3,5 3,8 4,4 4,0 4,2Mangfold 5,1 5,2 5,2 5,2 5,1Evaluering av undersøkelsen 4 4,1 4,4 4,2 4,2

NærværTabellen under viser sykefraværet for ansatte i skolen og PPT i 2013. Det jobbes systematisk med å øke nærværet. Ledere følger opp sykemeldte i henhold til I/A avtalen.

2009 2010 2011 2012 2013Skole 8,2 8,0 7,9 7,8 8PPT 10,5 9,9 8,8 10,0 7,5

28 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN • 201328 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN • 2013

i PRaKSiS: digiTaLE PEdagOgER

Livet som digital pedagog

Foto: Ann Kristin Sundal

Her er en liten del av kommunikasjonen vi digitale pedagoger har i vår gruppe på Facebook. Her deler vi opplevelser, hjelper hverandre og kommer med tips og triks. I tillegg har vi et eget fag på Itslearning.

«Hadde et supert besøk av to digitale pedagoger på skolen i dag:) De klarte å skape Nysgjerrighet, Refleksjon, Mestring og ga oss Opplevelser:)»

«Veldig kjekt å ha kurs for spesialpedagoger på Sandgotna skole i dag.»

«Hvorfor skjer dette? Filen er levert som .doc, men kommer ikke frem for læreren. Noen som vet?»

«HJELP! Holder på å sette opp noen luper til nytt forskerrom. Lenge siden jeg har gjort dette, husker at det var mye krøll rundt drivere ++. Så jeg lurer på om det er noen som har gjort dette i det siste og har noen gode tips.»

«Har vært på Nygård skole i dag. 20 pedagoger svettet over tastaturet og har nå lært å ”embed” video fra youtube. Ganske tøft til å være nybegynnere. Skulle imidlertid gjerne hatt med en co-pilot.»

Fra 2012-2013 har gruppen bestått av rundt 15 pedagoger. Vi tar oppdrag på andre skoler enn vår egen etter som vi har tid og når det passer inn med våre egne møtetider. Det er skolenes behov som styrer midler til dette.

I 2013 benyttet 37 skoler seg av tilbudet om å bestille en digital pedagog. I tillegg hadde vi en del opp-drag i Fagavdelingens regi i perioden 2012 - 2013. Noen av oss har også hatt kurs i barnehager.

Oversikt over de digitale pedagogene med deres hovedområder, finnes på Bergen kommune sin hjem-meside. Vi kurser bl.a. i Itslearning, Dataloggere, Responsknapper, GeoGebra, Smartboard og Textpilot. Det kan også bestilles kurs i forbindelse med program som elevene har tilgjengelig på skolens elevnett

KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN • 2013 29 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN • 2013 29

og som samsvarer med bergensskolen satsingsfelt. «Sammen for kvalitet.»

Alt etter som hvilke behov skolene har, tar de direkte kontakt med oss via mail eller telefon. Fagavdelin-gen betaler honorar for oppdragene, så det er et tilbud som skolene absolutt bør benytte seg av.

Fagavdelingen understreker at program og utstyr må være i orden når vi kommer til skolene slik at vi kan gjennomføre det pedagogiske samarbeidet med lærerne uten teknisk ”plunder og heft”. Dette fungerer godt når vi er tydelige på HVA som må være installert på forhånd. Når det skal være et 3-timers kurs i bruk av digital tavle, er det viktig at det er veksling mellom teori og workshop - da er læringsut-bytte klart best.

Det er i en årrekke gjort store investeringer i bergensskolen for å tilrettelegge for høykvalitet på digital infrastruktur for elever og lærere. Forskjellene i kompetanse og bruk av digitale ressurser er imidlertid store fra skole til skole og fra lærer til lærer.

Den digitale hverdagen gir muligheter for ulike læringsformer, men det er store utfordringer knytte til skolens digitale hverdag. Vi må alltid ha elevenes totale læringsutbytte som viktigste målsetting. Det blir f.eks. et dyrt lerret hvis den digitale tavlen bare blir brukt til å se film på.

Elevene må utvikle et bevisst forhold til bruk av digitale medier, skolene må sikre at lærerne har tilstrek-kelig kompetanse på området og infrastruktur må være oppdatert. Dette er det vi digitale pedagoger hjelper til med.

Det må også gjøres nye didaktiske refleksjoner, og utvikles nye metoder. Utfordringen er dermed først og fremst å skape en ny praksis. Utviklingsarbeid krever positivt engasjement, ny kompetanse og en god strategi. Her er vi på god vei. Alle lærerne jeg har møtt rundt på skolene, er hvert fall veldig positive og ser mulighetene når de får dem presentert.

Kristin Skage Digital pedagog, Damsgård skole

FaKTa � Fagavdeling for barnehage og skole har de siste årene,

knyttet til seg digitale pedagoger for å støtte opp om læring via digitale medier i skolen og i 2010 ble grup-pen «Digitale Pedagoger i Bergen Kommune» opprettet. Tiltaket er i samsvar med sentralt gitte satsingsfelt i ber-gensskolens kvalitetsutviklingsplan: lesing, realfag med hovedvekt på regning og kommunikasjon.


2. Elevenes læringsmiljø FaKTa � Elevundersøkelsen viser at elevene trives godt � Alle ungdomsskoler benytter forskningsbasert program

i arbeidet mot mobbing � Elevene i bergensskolen oppnår stadig høy score i grunnskolepoeng

Et godt psykososialt miljø der elever trives og føler seg trygge, legger et viktig grunnlag for læring. Alle elever har rett på et trygt og læringsfremmende skolemiljø. For å oppnå dette må alle elever få oppleve en skole uten mobbing, rasisme eller annen krenkende atferd.

Elevene trives godt i bergensskolenEt godt læringsmiljø er viktig for at elevene skal trives på skolen. Elevenes trivsel er også grunnleggende for et godt læringsutbytte. Læringsmiljø handler om relasjonen mellom elevene, og mellom eleven og læreren. Trivsel er et av flere tema i den årlige Elevundersøkelsen13. Fra tidligere år er det gjort flere endringer i undersøkelsen. For det første er tidspunkt for gjennomføring av undersøkelsen flyttet fra vår til høstsemester. For det andre har spørsmålene i undersøkelsen i stor grad blitt byttet ut, og det er gjort resultatoppsummeringer i nye og endrete indikatorer. Dette gjør at årets resultater ikke kan sammenlik-nes med foregående års resultater. Resultatene for Bergen vil derfor sammenliknes med tall fra nasjonalt gjennomsnitt, Hordaland fylke og andre storbyer14. Tallene som er hentet ut gjelder for offentlige skoler, og for 7. og 10.trinn.

Det er heller ikke hensiktsmessig å sammenlikne de ulike indikatorene, ved å sammenlikne resultat fra et tema med et annet. Bakgrunnen for det er at de ulike spørsmålene, som danner grunnlag for indi-katorene, er svært forskjellige, og fordi elevenes forventninger sannsynligvis også er ulike for de ulike indikatorene. Noe av det samme gjelder en sammenlikning av resultater for 7. og 10. klasse. Et trekk er imidlertid tydelig: Gjennomgående svarer elever på barnetrinnet (7.trinn) mer positivt enn elever på ungdomstrinnet (10.trinn). Analyser av resultatene fra undersøkelsene gjennomført i Bergen viser påfal-lende små variasjoner mellom de geografisk baserte uttrekkene. Samlet ligger Bergen kommune svært nært det nasjonale snittet for elevenes fornøydhet.

Sosial trivsel og trygghetEt godt psykososialt miljø der elever trives og føler seg trygge, legger et viktig grunnlag for læring. I Elevundersøkelsen spør en om elevens generelle trivsel på skolen, og indikatoren består av følgende spørsmål15:

z Trives du på skolen?

13 Elevundersøkelsen er en web-basert undersøkelse for 7. og 10.klasse, som administreres av Utdanningsdirektora-tet. Resultatene av denne oppsummeres under henholdsvis 11 og 12 ulike temaer (indikatorer) for 7. og 10.trinn, hvor hvert av disse inneholder ett til åtte enkeltspørsmål. Disse publiseres i Skoleporten https://skoleporten.udir.no/

14 Oslo kommune (fylke), Trondheim kommune og Stavanger kommune15 Svaralternativene på spørsmålet er: Trives svært godt – Trives godt – Trives litt – Trives ikke noe særlig – Trives ikke

i det hele tatt.

https://skoleporten.udir.no/


Trivselen blant norske elever har vært ganske stabil over tid. Av alle elever fra 5. trinn til Vg3 trives ni av ti elever godt eller svært godt på skolen. I Bergen er trivselen noe høyere på 7. enn på 10. trinn, og ligger svært nært eller likt det nasjonale gjennomsnittet og de øvrige storbyene.

Trivsel Nasjonalt Hordaland Bergen Oslo Trondheim Stavanger7.trinn 4,4 4,3 4,3 4,4 4,4 4,410.trinn 4,2 4,2 4,2 4,2 4,2 4,3

Skala: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Elevundersøkelsen 2013, offentlige skoler

I foreldreundersøkelsen blir foreldre til elever i bergensskolen spurt om elevenes trivsel i skolen. Temaet Trivsel og trygghet har i perioden fra 2007 til 2012 hatt høy score og trenden fortsetter i 2014. Fra undersøkelsene i 2012 er det en økning på 0,8 i kategorien «Godt fornøyd» til 2014, og endringen fra et allerede svært høyt nivå er positiv. For dette temaet er det ikke registrert forskjeller mellom aldersgrup-per eller bydeler i Bergen.

godt fornøyd 2007

godt fornøyd 2014

Endring 2007-2014

dårlig fornøyd 2007

dårlig fornøyd 2014

Endring 2007-2014

Trivsel og trygghet Bergen samlet, (avrundet til hele tall)

81% 85% +4 5% 4% -1

Kilde: Foreldreundersøkelsen 2014

Trivsel med lærerneEn god relasjon mellom lærer og elev er viktig for god klasseledelse. En god relasjon er også grunnleg-gende for at eleven skal oppleve et godt læringsmiljø. I PISA-undersøkelsen, som sist ble gjennomført i Norge i 2012, spør en blant annet om i hvor stor grad elevene opplever lærerstøtte. Resultatene viser at det er en forbedring på de fleste områder som omhandler forholdet mellom elever og lærere, fra 2009 til 2012.16

Indeksen17 fra Elevundersøkelsen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. I resultatene fra Bergen på denne indeksen, ligger 7. og 10.trinn svært nært eller likt det nasjonale gjen-nomsnittet. Elever på barnetrinnet (7.trinn) svarer imidlertid mer positivt enn elever på ungdomstrinnet (10.trinn).

Støtte fra lærerne *)antall spm. Nasjonalt Hordaland Bergen Oslo Trondheim Stavanger7.trinn 5 4,3 4,3 4,3 4,3 4,3 4,410. trinn 5 3,9 3,8 3,8 3,9 3,9 4,0

Skala: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.

Fra resultatene fra Foreldreundersøkelsen er det også grunn til å glede seg over at foreldrene signalise-rer at skolen lykkes bedre enn før med å motivere elevene for læring.

16 http://utdanningsspeilet.udir.no/innhold/kapittel-5/5-1-laeringsmiljo/17 En indeks består av to eller flere enkeltspørsmål som gjennom teori og forsking antas å måle et og samme fenomen

eller tema. Indeksen «trivsel med lærerne» består av spørsmålene: «Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg?», «Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen?», «Opplever du at lærerne behandler deg med respekt?», «Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne» og «Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære». Svaralternativ: Helt uenig – Litt uenig – Verken enig eller uenig – Litt enig – Helt enig

http://utdanningsspeilet.udir.no/innhold/kapittel-5/5-1-laeringsmiljo/


MobbingDet er en tydelig målsetning at alle skoler i Bergen skal ha et skolemiljø uten mobbing, rasisme og an-nen krenkende atferd. Skolene skal utvise nulltoleranse for mobbing, vold og rasisme. I Elevundersøkel-sen er mobbing definert slik:

gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.

Stikkordene her er ondsinnet og ulikt styrkeforhold og gjentatte hendelser over tid. Indikatoren består av følgende spørsmål:

z Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?

Resultatene fra Bergen om mobbing ligger svært nært eller likt det nasjonale gjennomsnittet og de øvrige storbyene.

Mobbing på skolen *) Nasjonalt Hordaland Bergen Oslo Trondheim Stavanger

7.trinn 1,3 1,3 1,3 1,3 1,2 1,3

Prosent elevsvar **) 5,3 % 5,4 % 5,1 % 5,6 % 4,1 % 4,8 %

10.trinn 1,3 1,3 1,2 1,2 1,3 1,2

Prosent elevsvar **) 5,0 % 5,2 % 4,5 % 4,7 % 5,6 % 3,9 %

*) For denne indikatoren er svarkategoriene «snudd» slik at lite mobbing gir lavt resultattall **) Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)

I foreldreundersøkelsen blir foreldre spurt om i hvilken grad de er fornøyde med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme. Andelen foreldre som er godt fornøyd med skolens arbeid med dette har en økning fra 2012 med 3 prosentpoeng.

2014 2012 2010 2009 2008 2007

i hvilken grad er du fornøyd med skolens arbeid for å unngå mobbing, vold og rasisme?

71 % 68 % 63 % 64 % 65 % 65 %

I Bergen legger skoleeier særlig vekt på to virkemidler for å følge opp og støtte skolenes arbeid i fore-bygging av mobbing. Det ene er at sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø er et av temaene ved kvalitetsoppfølgingen av skolene. Det andre er at alle skoler på ungdomstrinnet er pålagt å bruke et forskningsbasert program for å forebygge mobbing. I tillegg ble det, på bakgrunn av funn ved statlige tilsyn og i samråd og kontakt med skolene, i 2013 avholdt kurs i arbeid med forvaltning. Det ble blant annet utarbeidet maler for enkeltvedtak innen ulike kapitler i opplæringsloven.

Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø i kvalitetsoppfølgingen I forbindelse med kvalitetsutvikling er det utarbeidet standard for å sikre at elevenes individuelle rett til et godt psykososialt miljø er ivaretatt. Standarden sier noe om hvordan skolen legger til rette for og arbeider systematisk innen dette området, hvordan skolens virksomhet preges av dette arbeidet og hvilken praksis dette fører til. Kommunen har gjennomført kvalitetsoppfølging innenfor dette området på en del skoler i Bergen.


Knyttet til kvalitetsoppfølgingsmøter gjennomførte skolene interne kvalitetsoppfølgingsmøter med temaet «Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø». På disse møtene ble foreldre involverte. Ved alle skoler deltok elever i møtet, og det var på forhånd gjennomført obligatoriske elevrådskurs hvor det spesielt ble lagt vekt på

z å forberede elevene på synspunkter på det obligatoriske temaet om sosial kompetanse/psykoso-sialt læringsmiljø.

z å forberede elevene på presentasjonen og samtale om læringsarbeidet.

BBS v/ fagavdelingen hadde opplæring innen saksbehandling og lovforståelse høsten 2013. Det er også utarbeidet rutiner for hvordan skolene skal arbeide med det psykososiale miljøet for å ivareta kravene i opplæringsloven på dette området. Ut fra omfanget av henvendelser Fagavdelingen får er det grunn til å tro at en har større fokus på denne delen av arbeidet mot mobbing enn tidligere. Det ble gjort 257 vedtak etter § 9a-3 i opplæringsloven i 2013.

Forskningsbaserte programmer mot mobbing I forbindelse med budsjettbehandling i 2011, be det fattet vedtak om at alle skoler i Bergen skal jobbe aktivt og systematisk mot mobbing. Alle skoler med ungdomstrinn (ungdomsskoler og kombinerte sko-ler) skal benytte et forskningsbasert program.

Utdanningsdirektoratet har anbefalt noen program som er forskningsbaserte og kan vise til dokumen-tert effekt, som Olweus, Zero, Respekt og Pals. Skoler med ungdomstrinn som ikke allerede har satt i gang arbeidet med ett av de anbefalte fire programmene, skal innen 2014 gå i gang med Olweus-programmet i samarbeid med Olweus-gruppen.

Under er en oversikt med antall barne- og ungdomstrinn som bruker de ulike programmene aktivt i arbeidet mot mobbing, og deretter kort omtale av de ulike programmene.

Standard for sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø

Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom

z en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse z skolens system for arbeidet med sosial kompetanse inkluderer elever, foresatte, lærere og

skoleledelse

Psykososialt læringsmiljø Skolen samhandler med elever og foresatte, og gjennomfører tiltak for å skape et godt psykososi-alt læringsmiljø

Mobbing Skolen har kompetanse og rutiner og gjennomfører tiltak for å identifisere, forebygge, håndtere og begrense mobbing. Skolen har kompetanse på hvordan bruk av digitale verktøy og medier understøtter elevens utvikling av digital danning. Elever, foresatte, lærere og skoleledelse er kjent med skolens mål og rutiner for å hindre mobbing.

https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/personalrommet/9417/9420/article-107507


Program Barnetrinn UngdomstrinnOlweus 4 23PALS 7ZERO 4 2

OlweusOlweus-programmet har som mål å redusere mobbing og antisosial atferd i grunnskolen. Programmet er utviklet av professor Dan Olweus ved Universitetet i Bergen. Hovedmålene med Olweus-programmet er å redusere eksisterende mobbeproblemer og å forebygge mobbing og skape et trygt og godt læringsmiljø for alle. I løpet av 2013 har ytterligere 15 skoler gått i gang med dette. Tilsammen er det nå 27 av bergensskoler som jobber aktivt med Olweus-programmet.

PaLS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling)PALS er en skoleomfattende innsatsmodell. Den består av systematiske og effektive forebyggingstiltak som retter positiv oppmerksomhet mot alle skolens elever. Alle ansatte legger vekt på positiv involve-ring og oppmuntring, og de gir forutsigbare reaksjoner på negativ atferd. Syv bergensskoler har tatt i bruk denne modellen, som en del av sitt arbeid for et godt skolemiljø.

ZEROHovedfokus for programmet ZERO er å redusere og forebygge mobbing, hvor det legges vekt på å etablere en autoritativ klasseledelse og til dels å forebygge andre atferdsproblemer i tillegg til mobbing. Gjennom Zero-programmet skal skolens alminnelige organer anvendes i så bred utstrekning som mulig. Skolens ledelse og nøkkelpersoner utgjør således en ressursgruppe med det overordnede ansvar for innføring og oppfølging av Zero-programmet. I Bergen har seks skoler tatt i bruk ZERO i sitt arbeid mot mobbing.

Trivselsprogrammet Med Trivselsprogrammet legger mobbefrie trivselsledere fra 4.-10. trinn til rette for økt aktivitet i store-friminuttene. Trivselsprogrammets mål er:

z å fremme økt og mer variert lek/aktivitet i storefriminuttene z å legge til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner z å redusere konflikter blant elever z å fremme verdier som inkludering, vennlighet og respekt

Til nå har 69 bergensskoler tatt i bruk Trivselsprogrammet. Kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mob-bing og høyne trivselen. De skolene som deltar i programmet gir gode tilbakemeldinger på program-met.

Elevstyrt trivselskomite i skolenI juni 2012 ble det sendt rundskriv fra BBS om ”Elevstyrt trivselskomite i skolen”, hvor elevråd ved skole-ne ble oppfordret til å opprette trivselskomiteer, og rektorene ble anbefalt å sørge for at elevrådene fikk ta stilling til eventuell opprettelse av slike komiteer. En trivselskomite jobber for å forebygge mobbing. Skolens ledelse skal ha det overordnede ansvaret, men det er elevene ved elevråd som selv som driver og organiserer arbeidet i komiteen.

Flere skoler har opprettet trivselskomite, eller jobber med trivsel gjennom arbeid i ulike grupper, har faste saker i elevråd, elevpatruljer, eller er med i trivselslederprogrammet.


Faglige utfordringer Tilpasset opplæring er et virkemiddel for læring. For at eleven skal oppleve dette, må det være en balanse mellom mestring og faglige utfordringer. På den ene siden, om eleven opplever at det blir for enkelt å mestre oppgaver, er ikke oppgavene faglig utfordrende. Og dersom eleven ikke opplever å mestre oppgaver, er oppgaver for faglig utfordrende.

I resultatene fra Bergen på denne indeksen, ligger 7. og 10.trinn svært nært eller likt det nasjonale gjennomsnittet. Her svarer elever på ungdomstrinnet (10.trinn) imidlertid mer positivt enn elever på barnetrinnet (7.trinn).

Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen.

Trinn 7 Trinn 10 Får du nok utfordringer på skolen? 3,8 4,1

Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Kilde: Elevundersøkelsen, Skoleporten

MestringFor at elever skal oppleve faglig fremgang og mestring må de møtes med høye og realistiske forvent-ninger til hva de kan få til, og lærerne må kunne formidle til elevene hva de trenger å jobbe mer med for å bli bedre. I elevundersøkelsen er det laget en indeks som viser elevenes opplevelse av mestring i for-bindelse med arbeidsoppgaver, undervisning og lekser. Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

Resultatene fra bergensskolen ligger på samme nivå som Trondheim, Stavanger, Oslo (fylke) og nasjo-nale resultater. Som i de andre sammenliknbare kommunene opplever elevene på 7.trinn noe høyere grad av mestring enn på 10.trinn.

Indeksen består av følgende spørsmål:

Trinn 7 Trinn 10Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene?

4,0 3,9

Tenk på når lærerne går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som lærerne gjennomgår og forklarer?

3,9 3,8

Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? 4,2 4,1 Skala: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Elevundersøkelsen 2013-14, skoleporten

I foreldreundersøkelsen ble det spurt om «I hvilken grad er du fornøyd med skolens arbeid for å moti-vere ditt barn for læring?». Av de spurte var 67 % godt fornøyde, et resultat som har stabilisert seg etter 2008.

Vurdering for læring Vurdering for læring handler om at vurderingsinformasjon brukes av både lærer/instruktør og elever/lærlinger til å få oversikt over:

z hvor elevene/lærlingene er i sin læringsprosess z hvor de skal z hvordan de best kan nå målene sine

Resultatene fra bergensskolen ligger tett opp mot samme nivå som Trondheim, Stavanger, Oslo (fylke) og nasjonale resultater.


Elever på 10. trinn scorer gjennomgående dårligere enn elever på 7 trinn på dette feltet. En av grunnene kan være at en på ungdomstrinnet har formell vurdering med karakter, og at eleven derfor i mindre grad opplever å delta eller ha innvirkning på vurderingen. Det er en utfordring på alle trinn, men kan-skje spesielt på ungdomstrinnet i å utvikle en vurderingspraksis som i enda større fremmer læring hos elevene.

Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring.

Trinn 7 Trinn 10

Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? 4,3 3,7Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? 4,1 3,7Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 4,0 3,5Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 3,8 3,5Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? 3,5 3,0Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? 3,3 2,4Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,2 2,4Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 3,7 3,0

Skala: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Elevundersøkelsen 2013-14, skoleporten

Elevdemokrati og medvirkningI formålsparagrafen til opplæringsloven fremgår det at opplæringa i skolen skal fremme demokrati, like-verd og vitenskapelige tenkemåter. Elevene skal lære seg å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst, og ha medansvar og rett til medvirkning. Dette er grunnleggende prinsipper i grunnopplæringen og i all undervisning.

I 2013 inviterte Fagavdelingen Ungdommens Bystyre til å være med på både forarbeid og gjennomfø-ring av kurs for elevrådene knyttet til kvalitetsoppfølgingsmøter. Grunnen til dette var at en Elevråds-håndbok var under utarbeiding, og i anledning kursdagene ble håndboken lansert.18

I elevundersøkelsen blir elevene spurt om elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.

I resultatene fra Bergen på denne indeksen, ligger 7. og 10.trinn svært nært eller likt det nasjonale gjen-nomsnittet og andre storkommuner.

Trinn 7 Trinn 10Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? 3,2 2,7

Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og an-net arbeid som tillitsvalgt?

3,9 3,4

Hører skolen på elevenes forslag? 3,6 3,0

Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/ gruppa?

3,8 3,2

Skala: Skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Kilde: Elevundersøkelsen 2013-14, skoleporten

18 Elevrådssamlingen og håndboken er omtalt i kapittel 1 i meldingen.


Foreldresamarbeid og medvirkningEt nært og forpliktende samarbeid mellom hjem og skole er avgjørende for å realisere de felles oppga-vene lærerne og foresatte har. Samarbeidet omhandler blant annet at foresatte involveres og samarbei-der med skolen, og relasjonen mellom skolen og hjemmet.

Under temaet Kommunikasjon og medvirkning i foreldreundersøkelsen er resultatene for 2014 sam-menfallende med det en har sett som en trend over tid: Foreldrene signaliserer stadig større fornøydhet - andelen «Godt fornøyd» øker mens andelen «Dårlig fornøyd» minker. 56 % av de spurte sier seg godt fornøyd på denne indikatoren.

Nærvær og innføring av Bergensstandarden Det er et viktig premiss for læring at elevene er til stede i skoletiden. I august 2013 ble det sendt ut rundskriv om innføring av Bergensstandarden, som inneholdt en gjennomgang av lovbestemmelsen for innvilgelse av permisjon fra den lovpålagte opplæringen, og føringer for hvordan bestemmelsen skal praktiseres i grunnskolen.

Formålet med Bergensstandarden var å sikre likebehandling av søknader om permisjon, og å redusere omfanget av fravær. Føringene trådte i kraft 1.oktober 2013. Antallet permisjoner i Bergenskolen har gått ned med 1/3 etter at Bergenstandarden ble innført høsten 2013. Tallet på søknader om permisjon er gått ned med 25 %. Permisjoner på en og to dager er ikke med i dette tallmaterialet.

Elevenes læringsutbytte - grunnskolepoengGrunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbytte for elever som sluttvurderes med karakterer og benyttes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng regnes ut summen av standpunktkarakterer og eksamenskarakterer etter 10.trinn.

Elevene i bergensskolen oppnår stadig gode resultater, og nivået på grunnskolepoeng har vært stabilt høyt over flere år. Grunnskolepoengene i Bergen for 2013-2014 er blant de høyeste i landet og over det nasjonale gjennomsnittet.

grunnskolepoeng 2008-2014

2009-2010 2010-2011 2011-2012 2012-2013 2013-2014Nasjonalt 39,8 39,8 39,9 40,0 40,3

Bergen 41,1 40,9 41,0 40,7 41,5

Oslo (fylke) 40,7 40,3 40,6 40,6 41,1

Trondheim 39,7 40,1 39,7 40,0 40,7

Stavanger 40,3 39,8 40,0 40,8 41,2

Kilde: Skoleporten, læringsresultater, grunnskolepoeng for offentlige skoler


i PRaKSiS: KJøKKELViK SKOLE

inn i ringen! Fortelling fra arbeidet med Olweus

Skal vi lage ring? På et øyeblikk står stolene i sirkel og elevene er klare til Olweustime!

Olweusprogrammet er innført på Kjøkkelvik skole. Implementert, som det heter eller: gjøre det som skal til for å få et program til å virke! Det skulle mye til. Det har kostet mye arbeid. Selv det å få innøvd gode rutiner for å sette stoler i en ring krever arbeid. For ikke å snakke om å lage opplegg til samlingene. Disse regelmessige klassesamlingene er noe av det viktigste vi gjør i Olweusarbeidet. Det skal sikre et syste-matisk arbeid på klasseplan. Vi må eie dette programmet sammen!

I ringen, denne gangen, handler det om klassereglene mot mobbing. Hva betyr det at ”Hvis vi vet at noen blir mobbet, skal vi fortelle det til kontaktlærer eller en annen voksen og de hjemme.”? ”Det er jo det samme som å sladre.” En av guttene har ordet og gir et eksempel på jenter som alltid blander seg opp i noe de ikke har noe med. ”Det blir bare masse styr.” Ordet går videre. ”Hva om det var du som ble mobbet? Kanskje du ikke torde si ifra selv?” ”En gang jeg sa ifra om mobbing, ble jeg plaget selv.” ”Vi har sagt ifra mange ganger før, men ingenting skjedde.”

Vi avslutter dagens klassemøte med ”4-hjørner”. Gå til det hjørnet der du er mest ening med påstanden: ”Å si ifra til en voksen om mobbing, kan lett bli oppfattet som sladring.”


”Å ikke si ifra til en voksen om mobbing, skal være ulovlig på vår skole.” ”Den som blir mobbet har selv ansvar for å si ifra til en voksen.” ”Det er lærerne sitt ansvar å oppdage mobbing.” Elevgruppen deler seg, de gjør seg opp sin mening, skuler til sidemannen og venninnen, vet ikke helt. Men hvorfor står du der du gjør? Begrunn meningen din. Så var ukens møte over. En lærer haster til neste time. Dagen går slag i slag med samtalegrupper på programmet når elevene går hjem.

”Vi får vel kaffe og noe til!” Kaffen er servert. Snacks og frukt sendes rundt. Praten går. Dagens tema i de pedagogiske samtalegruppene: Klassemøter.

Vi deler erfaringer. De fleste har prøvd drama som arbeidsmetode siden sist. Forrige samtalegruppe øvde vi nemlig drama sammen. Vi samlet oss i gymsalen. Noen entusiastiske, andre med tydelig vegring: ”Drama er ikke akkurat min greie.” Stemningen ble likevel god. Oppvarmingsøvelser fikk latteren frem. Icebreakers fungerer for voksne også. Dramaøvelsene lot oss få erfare virkningen av å bli utfryst, være en som stenger andre ute, måtte være aktivt med for å endre en situasjon, ta en annens perspektiv, osv. Når ”lærer i rolle” spiller rektor og vil ha våre bidrag i en tenkt mobbesak, da har vi innspill, vi er blitt berørt, vi er aktivert i både empati og fantasi. Og dette har vi tro på virker for elevene også. Vi må bare bli tryggere på metodene selv, og det var gøy å øve!

I dagens samtalegruppe skal vi diskutere hva som fungerte. Gav dramaøvelsene økt engasjement i klas-sene? Har vi konkrete opplegg å dele? Vi setter av tid i møtet til å begynne på en idebank med opplegg til forskjellige klassetrinn.

Idebanken er god å ha når neste Olweustimen ”plutselig” står på timeplanen. Har ikke fått planlagt, alt mulig annet skulle gjøres, hva skal jeg finne på, hva var egentlig tema?

En årsplan tar gradvis form. Nå kan vi følge en felles plan for hvert trinn og kanskje finne et ferdig opp-legg som noen syntes fungerte bra. Kanskje får jeg tid til å legge ut på Itslearning noen ideer jeg selv har? Ja, i morgen, sikkert.

For i dag måtte jeg slippe alt jeg hadde i hendene og løpe, og det selv om jeg egentlig skulle ha under-visning. Det var en elevsak av de alvorlige. Men det er avklart med ledelsen at når det gjelder mobbesa-ker skal kontaktlærer fristilles og vikar settes inn. ”Hvordan skal jeg gripe fatt i dette?” Heldigvis kunne jeg følge klare retningslinjer og en presis hand-lingsgang fra Olweusprogrammet. Handlingsplikten og § 9a har vi lenge hatt bevissthet på, men nå vet vi alle trinn for trinn hva vi skal gjøre i konkrete saker.

De første individuelle samtalene med både mobbeutsatt og mobbere er gjennomført før klokken blir to. Oppfølgingssamtaler er fastsatt. Telefonene hjem er tatt. Det som gjenstår av skrivearbeid får vente til i morgen. Enkeltvedtaket skal rektor fatte. Får bare inderlig håpe eleven får det bedre nå når tiltakene settes i verk. Dette må vi få slutt på!

Jeg rekker akkurat samtalegruppen, og det smaker godt med en kopp kaffe! Vi reflektere over at et pro-gram er implementert eller ”gjort virksomt”. Det er verdt arbeidet. Det vil kreve fortsatt jevnlig arbeid og stadig fokus. Det virker bare hvis vi bruker det etter intensjonen, utvikler oss og holder det ved like.

Tekst: Sissel Kulild, Olweus-instruktørm, Kjøkkelvik skole Foto: Kristin Hauge Klemsdal, Bergen kommune


3. Lesing som grunnleggende ferdighet FaKTa! � 62 skoler er Leselos-skoler � Midler til tidlig innsats har muliggjort en bedre begynneropplæring � Nasjonale prøver viser at bergenselevene er gode lesere, men viser ulikheter mellom skolene � Modellering av god leseundervisning og trinnmøter er iverksatt som virkemiddel for å nå helt

ut i klasserommet � Årets kvalitetsoppfølging viser at svært mange skoler har opparbeidet seg økt innsikt i lesing

som grunnleggende ferdighet

Visjonen for bergensskolen, «Kompetanse for alle i mulighetenes skole», betyr at alle elever skal få opplæring som er tilpasset deres forutsetninger slik at de kan nå målene for opplæringen i fagene. Læring i fagene krever blant annet høy lesekompetanse. En av de viktigste oppgavene til bergensskolen er derfor å hjelpe elevene til å bli gode lesere.

Lesing som grunnleggende ferdighetKvalitetsoppfølgingen i 2013 viste at mange skoler arbeider godt med lesing. Byrådsavdeling for barne-hage og skole (BBS) har skolebasert kompetanseutvikling, gjennom det skoleomfattende programmet LeseLos, som strategi for å gjøre alle lærere til leselærere. Av kommunens 89 skoler, deltok 62 i det skole-omfattende programmet LeseLos. 19

Fagplan i lesingFagavdelingen ved BBS skal bistå lærere og skoleledere i å drive leseundervisning som utvikler funksjo-nell leseferdighet hos elevene. I denne sammenheng ble fagplan for lesing utarbeidet i 2012. Planen skal bidra til å konkretisere mål og standard for satsingsområdet lesing. Den skal klargjøre strategier og virkemidler for skoleutvikling på området og den skal beskrive fagavdelingens støtte til kvalitetsut-vikling for området. Fagplanen viser sammenhengen mellom den politisk vedtatte kvalitetsutviklings-planen «Sammen for kvalitet» og Fagavdelingens oppgaver knyttet til kvalitetsoppfølgingen og den støtten som tilbys skolene i etterkant.

Kvalitetsoppfølging og kvalitetsstandarderGjennom det skoleomfattende programmets Lese-Los har alle skoleledere og lærere fått mulighet til økt kompetanse. Nasjonale prøver viser at bergen-selevene er gode lesere, men prøvene viser imidler-tid også at elevenes leseferdigheter fortsatt varierer mye mellom skoler og også internt på skolene. Dette til tross for at i kvalitetsoppfølgingsmøtene for

19 Skoler som ikke deltar i programmet LeseLos, har enten ikke leseprogram eller andre leseprogram, som eksempelvis SOL. Fagavdelingen er ikke involvert i leseprogrammer ut over LeseLos, og har derfor ikke tall på hvilke skoler som deltar i ulike andre programmer.

LESELOSLeselos er et observasjonsverktøy som er beregnet på å støtte elevenes leseutvikling, samtidig som det kan fungere som en sjek-kliste for undervisningsplanlegging. Gjennom å innføre Leselos, legger man også tilrette for å øke lærernes kompetanse om lesing. Leselos er utviklet av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, og er solid forankret både i leseteori og praksis.


2013 gir samtlige LeseLos -skoler uttrykk for at skoleledere og lærere nå opplever å ha økt kompetanse og felles ståsted i forhold til lesing som grunnleggende ferdighet.

I 2013 ble det derfor vedtatt at skoler som over tid ikke har vist at skolens satsing på lesing har gitt gode elevresultater, får pålegg om tettere oppfølging fra Fagavdelingen ved BBS. Tett oppfølging innebærer deltakelse i LeseLos-programmet, men også direkte hjelp fra Fagavdelingen til de enkelte trinn som produserer svake resultater. I standarden for lesing, som var gjeldende fra våren 2013, er det lagt større vekt på lesing som verktøy for læring i andre fag.

Kvalitetsstandard for lesing som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med

z en felles forståelse for lesing basert på LK06, kommunens fagplan og skolens plan z å synliggjøre lesing som grunnleggende ferdighet i skolens praksis z felles kompetanseutvikling om lesing i personalet z sammenheng mellom elevenes leseutvikling og læring i fag z digitale ferdigheter som støtte for leseopplæringen z analyse og oppfølging av resultater:

z kartlegging i leseferdighet på 1., 2. og 3. trinn z nasjonale prøver i lesing på

z 5. trinn viser flere enn 77,2 % på nivå 2 og 3 (sammenslått) z 8. trinn viser flere enn 83,9 % på nivå 3, 4 og 5 (sammenslått) z 9. trinn viser flere enn 84,8 % på nivå 3, 4 og 5 (sammenslått)

z andre observasjons- og kartleggingssystemer som skolen bruker Læringsarbeidet i lesing preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring Læringsarbeidet bidrar til utvikling av læringsstrategier

z gjennom orientering mot elevens læringsmål z med utgangspunkt i elevens erfaringer og førforståelse z gjennom arbeid med koding z gjennom arbeid med ordforråd z gjennom leseforståelse z ved bruk av lesing i praktiske, varierte og relevante sammenhenger

Eleven

z møter lesing i alle fag z opplever at lesing innebærer

z å forberede, utføre og bearbeide z å finne z å tolke og sammenholde z å reflektere og vurdere


Tiltak for å nå helt inn i klasserommetDen store utfordringen er å nå helt ut til elevene. At praksis endres slik at elevene får gode resultater i de ulike fag ved hjelp av lesing som grunnleggende ferdighet. Det kan se ut til at kompetanseheving gjennom LeseLos har ført til økt kompetanse hos skoleledere og lærere, men at praksis sammen med elevene ikke i stor nok grad endres i takt med det som foreleses på kompetansehevende kurs. Fagavde-lingen tok konsekvens av dette og har i 2013 i større grad målrettet innsatsen mot skoler og trinn som presterer lavere enn forventet. Trinnmøter og modellering er strategier for bedre å sikre at den økte kompetansehevingen lærere og skoleledere har gjennomført de siste årene, blir iverksatt sammen med elevene. Arbeidet med «Tidlig innsats» har i 2013 også endret profil i takt med erfaringer fra praksisfel-tet.

TrinnmøterNasjonale prøver viser at 3-7. trinn har utfordringer i forhold til elevenes leseferdighet. På alle LeseLos-skoler med barnetrinn ble det derfor iverksatt satsing hvor hver enkelt lærer på et trinn møter lærere fra andre skoler som arbeider på samme trinn. Dette for å være mest mulig målrettet i forhold til hva er god leseopplæring på de ulike trinn. På disse samlingene ble det også arbeidet med å styrke lærerens kom-petanse om nasjonale prøver og å se sammenheng mellom nasjonale prøver og det daglige arbeidet med LeseLos.

ModelleringFor ytterliggere å fokusere på behovet for å skape nødvendig praksisendring tilbyr Fagavdelingen mo-dellering av god leseundervisning. Modelleringen gjennomføres i en av skolens klasser, mens alle sko-lens lærere og ledere er observatører. I etterkant av modelleringen leder Fagavdelingen skolens lærere og ledere i felles refleksjon om veien videre for skolens arbeid med elevens lesing og læring.

Tidlig innsatsResultater på kartleggingsprøvene for 1.- 2. trinn viser at elevene i bergensskolen kan bokstaver og lyder og i stor grad kan trekke lydene sammen til ord. Kartleggingsprøvene for 2013 viser imidlertid også her for store variasjoner mellom skoler og mellom klasser på samme skole.

Gjennom midler til «Tidlig innsats» fikk skolene i 2013 ekstra ressurser til styrking av leseopplæringen på 1. og 2.trinn. Det er arrangert trinnmøter for alle lærere på 1.og 2. for å gi ytterlig støtte til skolenes begynneropplæring.

Skoler som over tid ikke viser forventet resultat pålegges tett og målrettet opplæring av lærerne som arbeider på de aktuelle trinn.

Skolebibliotek og leseaksjonen Bergensskolene har veldrevne skolebibliotek med elektronisk katalog og presentasjon av samlingene sine på nett. Utlånsstatistikken viser en oppgang fra 15 bøker pr år i 2012 til 16,75 bøker i 2013. Skole-biblioteket har samme digitale utlånssystem som Bergen offentlige bibliotek og får sine data derfra. Katalogene er derfor av høy kvalitet.

Nasjonalbibliotekets rapport viser en økning i bemanning av skolebibliotekene fra 9,5 timer til 12,5 pr skolebibliotek. Tendensen er at flere deler av personalet involveres i drift av skolebiblioteket, som for eksempel assistenter og kontorpersonell.

Det er tilført i snitt ca 400 nye bøker pr. skole. Tallet er høyt fordi lærebøker som lånes ut via skolebi-blioteket, er kommet med i statistikken. Skolebibliotekene tilføres i snitt 22 kulturfondbøker - et godt tilskudd til skolenes bokstamme. Skolebibliotekene har fremdeles god standard med et godt utvalg av faglitteratur og skjønnlitteratur.

Fagavdelingen gjennomførte også i 2013 leseaksjon. I år gikk tilbudet om lesediplom til barneskolene.


Til sammen ble det sendt ut 14 000 lesediplom. Diplomet markerte grunnlovsjubileet for 1814.

Foreldreundersøkelsen - leseopplæring og -stimuleringLesing peker seg fortsatt ut i foreldreundersøkelsen, som et av områdene med høyest skår. Foreldreun-dersøkelsen som ble gjennomført i 2012, viste en fremgang fra året før, fra 68 % til 71,4 % av foreldre som er god fornøyde med leseopplæring og -stimulering. I 2014 har disse tallene økt ytterligere, og 73,5 % oppgir at de er godt fornøyde

2012 2014godt fornøyd 71,4 % 73,5 %Middels fornøyd 20,2 % 20,0 %Lite fornøyd 7,4 % 7,5 %Vet ikke 1,1 % 1,5 %


ResultaterKartleggingsprøver Kartleggingsprøver av leseferdighet har som mål å sikre at elever med forsinket leseutvikling oppdages på et tidlig tidspunkt i grunnskoleopplæringen. Kartleggingsprøven i leseferdighet for 1.-3. trinn er nasjonalt obligatorisk å gjennomføre.

Tabellen viser til andel elevsvar i bekymringssonen i Bergen. 2009 2010 2011 2012 2013

1.trinn 18,0 % 13,6 % 10,7 % 9,5 % 9,8 %2.trinn 17,0 % 12,7 % 12,0 % 12,2 % 12,6 %3.trinn 18,4 % 17,6 % 16,9 % 17,0 % Tabellen viser at andel elevsvar i bekymringssonen har en utflating og liten oppgang fra nedgangen som var i perioden 2009-2012.

Hver enkelt skole skal analysere prøveresultatene på elev - og gruppenivå for å sette inn riktige tiltak for elever som trenger oppfølging. Skolene bruker Vokal som verktøy for å registrere elevenes prøve-resultater og som utgangspunkt for analysearbeidet. Fagavdelingen veileder skolene i bruk av Vokal til analysen og pedagogisk ledelsesverktøy. Vokal er et nettbasert system som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging. Lærerne registrerer resultater fra ulike kartleggingsprøver og vurderinger og får en oversikt over sine elever. Skoleledelsen får tilgang til informasjonen. Skoleeier kan ta ut status på gjennomføring og se aggregerte resultater for hele kommunen og de enkelte skolene.

Nasjonale prøver i lesing skoleåret 2013-2014Oversiktene er basert på utregning av gjennomsnittlig mestringsnivå for hele kommunen. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer, mens det på 8. og 9. trinn er fem mestringsnivåer. Resultatene byg-ger på offentlige skoler i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen - og nasjonalt.

Lesing 5. trinnGjennomsnittlig mestringsnivå, 1 - 3

Bergen 2009

Bergen 2010

Bergen 2011

Bergen 2012

Bergen 2013

Nasjonalt 2013

Oslo 2013

Trondheim 2013

Stavanger 2013

2,0 2,0 2,1 2,0 2,0 2,0 2,1 2,0 2,0

Bergen har samme resultat som i 2012 – 2,0, likt med nasjonalt, Trondheim og Stavanger. Oslo skiller seg litt ut med 2,1.

Lesing 8.trinnGjennomsnittlig mestringsnivå, nivå 1 - 5

Bergen 2009

Bergen 2010

Bergen 2011

Bergen 2012

Bergen 2013

Nasjonalt 2013

Oslo 2013

Trondheim 2013

Stavanger 2013

3,1 3,0 3,2 3,1 3,1 3,1 3,4 3,2 3,2

Bergen har samme resultat som i 2012 - 3,1, likt med nasjonalt. Stavanger og Trondheim har 3,2 mens Oslo har 3,4. En tidel forskjell på ungdomstrinnet er en mindre forskjell enn tilsvarende på barnetrinnet fordi ungdomstrinnets skala går til 5,0, mens barnetrinnets skala går til 3,0.

Lesing 9. trinnGjennomsnittlig mestringsnivå, nivå 1 - 5

Bergen 2009

Bergen 2010

Bergen 2011

Bergen 2012

Bergen 2013

Nasjonalt 2013

Oslo 2013

Trondheim 2013

Stavanger 2013

-- 3,6 3,5 3,5 3,4 3,4 3,7 3,5 3,5

Bergen har en tidel svakere resultat i 2013 – 3,4 – enn i 2012. Bergens resultat i 2013 er likt med nasjo-nalt resultat. Trondheim og Stavanger har 3,5 mens Oslo har 3,7.

Oppsummering av resultaterDet er liten bevegelse i resultatene i lesing for Bergen. Nedgangen på ungdomstrinnet er en trend som en bør rette oppmerksomhet mot. Avstanden «opp» til Oslo kommunes resultater bør sees i sammen-heng med fritaksprosenten. Det virker som om Trondheim og Stavanger gjør det noe bedre enn Bergen på årets leseprøve på ungdomstrinnet.

Oslo og Stavanger skiller seg ut med gjennomgående høyere fritaksprosent enn nasjonalt. Bergen har lavere fritaksprosent enn nasjonalt. En kan regne med at fritaksprosenten påvirker samlet resultat i og med at det gjennomgående er de elevene som vil score svakest på prøven, som blir fritatt.

Andelen av elever som registreres som «Ikke deltatt» er gjennomgående lav. Denne andelen kan antas å ikke påvirke samlete resultater, i og med at årsakene til manglende deltakelse ikke primært har å gjøre med elevenes nivå. Når andelen elever som ikke deltar er lav, forteller det først og fremst om at det er gode administrative rutiner for gjennomføring av prøvene.

Oppsummering lesingGjennom satsingen på «Tidlig innsats» og det skoleomfattende programmet LeseLos har skoleledere og lærere i bergensskolen svært gode mulighet for økt kompetanse innenfor lesing som grunnleggende ferdighet. Skoler som over tid presterer dårligere enn forventet har i 2013 fått tettere oppfølging fra Fagavdelingen enn hva som tidligere har vært tilfellet.

Tett oppfølging er ressurskrevende, men nødvendig for å sette fokus på at kompetanseheving som skoleledere og lærere har opparbeidet gjennom «Tidlig innsats» og LeseLos skal gjennomføres sammen med eleven. Den store utfordringen i de kommende år blir å sikre at det skjer nødvendig praksisendring på alle skoler og trinn.

48 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN • 201348 KVALITETSMELDING FOR GRUNNSKOLEN I BERGEN • 2013

i PRaKSiS: HaUKELaNd SKOLE

Hva skal til for å bli best i landet på nasjonale prøver i lesing for 5.trinn? Haukeland skole er Leselos-skole på andre året. Vi bruker mye av vår utviklingstid til kompetanseheving, refleksjon og deling i personalet. Målet er at alle elever skal bli gode lesere og oppnå best mulig læringsresultater - og når vi sier alle elever, så mener vi alle!

Leseopplæringen er en del av alle fag, og vi har fokus på at god leseutvikling er en sammensatt prosess. Leselos-draftet, med sine seks områder og tilhørende komponenter, er et sentralt verktøy i lese- og læringsarbeidet. Veiledet lesing er en sentral arbeidsmetode og aldersblanding er en hyppig brukt arbeidsform. Vi er opptatt av at elevene skal utvikle gode lesestrategier, slik at de kan orientere seg og sette ord på egen læring. Vi er stolte av leseopplæringen ved Haukeland skole, og dette året oppnådde våre elever på 5. trinn landets beste resultater på den nasjonale prøven i lesing.

Målet med leseopplæringen ved skolen er at elevene skal kunne arbeide systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen og med ulike typer tekster - fra grunnleggende avkoding og forståelse til tolkning, refleksjon og vurdering av komplekse tekster. Elevene skal fungere i mange ulike sammenhenger og erfare at lesing er en grunnleggende ferdighet. Dette oppnår elevene gjennom veiledning, samhandling, rikt tekstutvalg og tydelige arbeidsmål.

I arbeidet med lesestrategier trekker vi hele Leselos-draftet inn i vår daglige undervisning. Elevene har sitt eget laminerte draft og det henger på strategiske steder i skolebygningen. Vi arbeider med forforstå-else, koding, ordforråd og leseforståelse. All undervisning er målrettet og elevene kjenner sitt oppdrag for læringsøkten. Vi arbeider med få nøkkelmål om gangen og vurderingen er knyttet direkte til disse målene. Med få og enkle mål blir vurderingsarbeidet konkret, og eleven kan bruke tilbakemeldingen i sitt videre arbeid. De fleste tekster har både lesemål og fagmål. Elevene får ulike oppgaver til teksten, med både «tekstspørsmål» og «tenkespørsmål». Skriftlige oppgaver er alltid sjangerbestemt og knyttet til teksten. Når lesemålet er at eleven skal kunne orientere seg i teksten, slik at de velger lesestrategi som samsvarer med tekstens særtrekk, kan teksten være et kart, en oppskrift, en instruksjon, en tabell eller en oppgave i matematikkboken.

Vi er alltid på jakt etter gode tekster for elevene, og ofte lager vi tekstene selv for å knytte dem direkte til lærestoffet som vi arbeider med i de ulike fagene. I tillegg lager vi tekster som handler om lesing og leseprosesser. Disse tekstene tar utgangspunkt i Leselos-draftets metakognisjon. For at elevene skal bli gode lesere, må de ha kunnskap om hvilke lesestrategier de velger og hvorfor de velger dem. Denne kompetansen gjør at elevene kan overføre sin lesekompetanse til alle typer tekster. Refleksjon rundt egen forståelse og strategivalg bidrar også til at eleven utvikler et språk om egen læring. Veiledet lesing er en gjennomgripende metode i undervisningen og læringsforløpet. Et nytt emne intro-duseres for elevene i liten gruppe. De andre elevene arbeider da selvstendig, i henhold til innarbeidede


rutiner og er læringspartnere for hverandre. Arbeidsrutinene på trinnet ble etablert da elevene gikk i første klasse og den første tiden var dette et prioritert arbeidsområde i forhold til de faglige målene. Elevene kan fremdeles bli urolige, men lærer holder likevel sitt fokus på elevene som får veiledet lesing.

Begrepet leselekser er byttet ut med «lesebestilling», og vi ber ikke eleven om å lese fra s. x-x uten å ha et tilhørende arbeidsoppdrag. Lesebestillingene er konkrete og enkle å forstå, og vi ber eleven om å trene på alt fra leseflyt og avkoding til tolkning, refleksjon og vurdering av tekstens form og innhold. Vi involverer gjerne hjemmet i arbeidet ved at eleven må oppsøke de voksne for å utføre oppdraget sitt.

Arbeidet med lesing og veiledet lesing er også knyttet opp mot skolens aldersblandede aktiviteter og faddersamarbeid. Dette har styrket elevenes leseforståelse og perspektiv på egen læring. I forkant av en aldersblandet økt forbereder fadderne seg på både lesemål, fagmål, tekstsjanger, innhold og lesestra-tegi. Fadderbarnet møter ny tekst og tilhørende lesebestilling sammen med sin egen «leselærer» og får god støtte og oppmuntring i sin første leseopplæring. Fadderen får bekreftelse på sin egen lesekompe-tanse, samt et overordnet perspektiv på læringsarbeidet og strategivalg.

Faddersamarbeidet bidrar også til at lærerne ved skolen får en ny samhandlingsarena hvor de møter hverandre på tvers av trinn, får felles praksiserfaringer og kan drøfte hvordan skolens leseopplæring kan bli enda bedre.

Elevene våre på 5. trinn ble best i landet på nasjonale prøver i lesing i år. Vi er stolte av leseopplæringen ved skolen, vi ser at arbeidet gir resultater og vi vil derfor fortsette med:

z Leselos som verktøy og Leselos-draftet som en naturlig del av undervisningen z faddersamarbeid og veiledet lesing som metode z fokus på elevenes forståelse, lesestrategier og metakognisjon z å videreutvikle elevenes språk om læring z å legge til rette for refleksjon og delingskultur blant lærerne z å ha tydelige forventninger til alle elever

Liv Kjos og Anne Skauge, lærere på 5. trinnSiv Nyegaard, rektor


4. Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet FaKTa � 22 skoler deltok i programmet Regnebyen � Regning ble analysert, diskutert og vurdert i Kvalitetsoppfølging på 30 skoler � Læring basert på NORM ble stimulert gjennom utstyr og aktiviteter � Forskerareal ble utviklet på nye skoler og forskerrom etableret i eksisterende skoler � Nasjonale prøver og kartleggingsprøver i regning viser at det fremdeles er langt frem til gode

regneresultater i bergensskolen

Realfag med tallforståelse og regning er en forutsetning for å kunne møte og takle dagens og morgendagens komplekse utfordringer og for å nå visjonen «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Satsing på regning som grunnleggende ferdighet bygger på denne erkjennelsen, og betyr at alle elever skal få regneopplæring som er tilpasset deres forutsetninger, slik at de kan nå målene for den grunnleggende ferdigheten og for opplæringen i fagene.

RegnebyenPå bakgrunn av kvalitetsutviklingsplanen «Sammen for kvalitet», er hovedstrategien for Fagavdelingens støtte til skoler som ønsker å utvikle sitt systematiske arbeid med regning programmet Regnebyen. Dette er et skoleomfattende program for utvikling av elevenes strategier i egen regnelæring. Program-met startet opp i november 2012 etter å ha hatt med to skoler i et pilotprosjekt siden 2011 for å utvikle programmet. I Regnebyen arbeides det med sammenhengene mellom regning og fag. Klasseledelse og vurdering er viktige støttefunksjoner.

Mål for RegnebyenProgrammet har som mål å bidra til at

z alle elever opplever bedre regneferdigheter i alle fag z alle lærere har forståelse for at de er regnelærere og arbeider som dette i alle fag z skolen når mål i samsvar med gjeldende kvalitetsstandard for regning

For å virkeliggjøre disse målene i praksis, må alle lærere og skoleledere ha god kunnskap om systematisk og målrettet regneopplæring fra 1. til 10. trinn.

Regnebyen gjennom 2013Regnebyen startet opp 14. og 15. august med kick-off for 11 nye skoler. Fokuset denne dagen var å drøfte begrepet regning, klargjøre spesifikke regnebegreper og å studere hvilke ferdighetsområder regning består av. Lærerne jobbet i trinngrupper og diskuterte eksempler på regning i fag. Regneby-


programmets perm med fagstoff knyttet til deltagelse i programmet ble delt ut og presentert.

Gjennom ett år med Regnebyen er det lagt opp til fire fellessamlinger med grupper av skoler. Samlinge-ne har vært en blanding av presentasjoner, regneaktiviteter, drøftinger og deling av erfaringer i utprø-ving av regning i fag. Mellom hver fellessamling har lærerne lest fagstoff, diskutert, planlagt og prøvd ut ulike regneopplegg i klassene sine i ulike fag. Eksempler har blitt skrevet ned og delt med andre lærere i plenum og i gruppeøkter på fellessamlinger.

Hovedinnholdet i Regnebyen er å stimulere til å finne og utvikle elevenes egne strategier for at regning utvikler fagkompetansen. Fokus ønskes flyttet fra lærerens didaktiske hode til innsiden av elevenes hoder. Hva tenker de om regning? Hva tenker de om sin regnelæring? Klarer lærere å få bedre innsikt i elevenes tanker, og tar konsekvensene av disse? Altså flytte tankene og diskusjonene fra å handle om lærerens undervisning til å handle om elevenes læring. Mantra som «subjekt i egen læring», «regning med mening», «meningsfulle mål», og «alle lærere er regnelærere» har vært sentrale i samlingene.

På flere av samlingene har NORM-utstyret vært presentert og brukt. NORM-utstyret er digitalt måleut-styr som skolene har fått tidligere år. Det er nyttig blant annet for å innhente egne data som elevene kan regne på.

Alle skoler i Regnebyen danner en regnegruppe som deltar i nettverksmøter. Gruppene består av skole-ledere og lærere, og disse er lederne og driverne av Regneby- programmet på egen skole. Nettverkene diskuterer skolenes ståsted i programmet, hva som fungerer bra, hvilke endringer som kan gjøres og deler erfaringer med hvordan de selv har satt opp milepæler for utviklingsarbeidet.


Kvalitetsoppfølging og kvalitetsstandarderHøsten 2012 ble det utarbeidet en fagplan for regning som grunnleggende ferdighet. Denne skal kon-kretisere mål, strategier og virkemidler ut fra kvalitetsstandarden for satsingsområdet. I tillegg beskriver den Fagavdelingens støtte til kvalitetsutvikling gjennom programmet Regnebyen. I kvalitetsoppfølgingsmøtene 2013 hadde 16 skoler regning som grunnleggende ferdighet som tema nummer en. Da ble temaet behandlet relativt grundig gjennom drøftinger og diskusjoner mellom ledelse, lærere, foreldre, elever, områdeledere og rådgivere fra fagavdelingen. 14 skoler hadde regning som sitt selvvalgte tema nummer to. De hadde da gjennomført kvalitetsoppfølgingsmøte på temaet regning for å finne ståsted og utviklingsbehov for skolen.

Kvalitetsstandard for lesing som grunnleggende ferdighetI sammenheng med fagplanen ble kvalitetsstandard for regning utviklet og gjort kjent for sko-lene i september 2012 Regning som grunnleggende ferdighet er fra 2013 tatt inn som ett av de nye temaene i kvalitetsoppfølgingsmøtene.

Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med

z en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan z å synliggjøre regning som grunnleggende ferdighet i skolens praksis i alle fag på alle

trinn z sammenheng mellom elevenes regneutvikling og læring i alle fag z felles kompetanseutvikling om regning i personalet z digitale ferdigheter som støtte for regneopplæringen z analyse og oppfølging av resultater fra:

z kartlegging i tallforståelse og regneferdighet på 1., 2. og 3.trinn. z andre observasjons- og kartleggingssystemer som skolen bruker

Nasjonale prøver i regning på

z 5. trinn viser flere enn 77,1 % på nivå 2 og 3 (sammenslått) z 8. trinn viser flere enn 84,4 % på nivå 3, 4 og 5 (sammenslått) z 9. trinn viser flere enn 85,2 % på nivå 3, 4 og 5 (sammenslått)

Læringsarbeidet i regning preges av nysgjerrighet, opplevelser, refleksjon og mestring. Lærings-arbeidet bidrar til utvikling av læringsstrategier:

z gjennom orientering mot elevens læringsmål z med utgangspunkt i elevens erfaringer og førforståelse z gjennom avklaring, bearbeiding og bruk av symboler og begreper z gjennom elevens forståelse og forklaringer i møte med problemstillinger z ved bruk av regning i praktiske, varierte og relevante sammenhenger

Eleven z møter regning i alle fag. z Eleven opplever at regning innebærer

z å gjenkjenne og beskrive z å bruke og bearbeide z å kommunisere z å reflektere og vurdere


Refleksjoner og erfaringerSkolene som har startet utviklingsarbeid knyttet til regning forteller at bevisstheten om regning i fag er blitt større blant pedagogene. Mange skoler har økter der lærere deler erfaringer og opplevelser knyttet til regning i fag. Det brukes regning i flere fag, men det er ennå ikke en systematisk arbeidsmåte å bruke tall og regning for å nå kompetansemål i alle fag. Mange skoler og lærere snakker fremdeles mest om matematikkfaget, og har en vei å gå for å få ansvaret for regning til å gjelde alle fag.

Skolene ser at elevenes egen språkbruk knyttet til regning og læring må videreutvikles. Neste steg er at ikke bare lærerne er bevisst regning, men at elevene skal bli bevisst sine egne strategier og egen regne-læring. Elever og lærere utvikler et felles språk for læring av regning gjennom å snakke mer om hva som skal læres gjennom tydeliggjøring av regnemål både muntlig og i planer.

NORM- strategieneBergen kommune har i flere år arbeidet etter langsiktige og systematiske strategier innenfor realfag. Denne satsingen på realfag betegnes ofte som «NORM», og er etter hvert blitt godt innarbeidet i ber-gensskolen. I læringsarbeidet skal elevene møte situasjoner som pirrer deres Nysgjerrighet via stimule-rende Opplevelser basert på elevens egen Refleksjon og Mestring.

Lokale samarbeidspartnere Aktiviteten rundt og i det systematiske arbeidet med realfag øker i form av forsknings-dager eller -uker og lokale forskningsaktiviteter ved skolene. Erfaringene er at elevene trives godt og at lærerne er flinke til å tilrettelegge for lokale forskningsprosjekter. Lokalt utviklingsarbeid med eksterne aktører/samar-beidspartnere ble videreført i 2013 ved flere av skolene. Det er etablert et mangfold av samarbeid som har vist seg å være meget positivt og utviklende.

z Mathopen skoles samarbeider Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet. I tillegg samar-beider Skranevatnet, Søreide og Bjørndalsskogen skole med skolelaboratoriet. Også Hop skoles samarbeid med Nesttunvassdragets venner har utviklet seg til et omfangsrikt samarbeid hvor flere skoler i Fana er trukket inn.

z Fagavdelingen ved BBS har etablert samarbeid med Bergen og omland friluftsråd, «Forprosjektet Læring i Friluft - stedsbasert læring», hvor seks skoler i Bergen er invitert til å delta, og lærere fra seksjon naturfag og seksjon idrett på lærerhøgskolen bidrar. Prosjektet vil være knyttet til frilufts-områdene Skjoldbukten, Marmorøyene, Storøen, Sandholna, Grønevika og Steingardsvikana.

z Grønn etat har gjennom flere år gjennomført prosjektet «Bergens-vassdraget», hver skole sitt lokale vassdrag. Dette er blitt en del av NORM satsingen med betegnelsen «Status for vannmiljøet i Bergen», og er et forskningsoppdrag som skolene kan delta i. Det er etablert samarbeid mellom Fagavdeling barnehage og skole, Grønn etat og Skolelaboratoriet ved Universitetet i Bergen.

z Samarbeidsprosjektet «Bergensveret.no» utvikles stadig. I 2013 ble det gjennomført systematisk vedlikehold, kvalitetssikring og oppgraderinger. 48 stasjoner er nå i stabil, daglig drift. Foruten stasjonene i Bergen kommune er det også stasjoner i Hålandsdalen, Nordheimsund og Øygarden. All fakta fra stasjonene kan daglig følges via nettstedet bergensveret.no. Bergen kommune har stort utbytte av samarbeidet med Geofysisk institutt og skolelaboratoriet ved UIB. Skolene benyt-ter data fra lokale værstasjoner i sitt daglige læringsarbeid innen flere fag.

Utstyr til praktisk, hverdagslig læringsarbeid i regning (NORM 4)Alle skolene fikk våren 2013 tildelt en grunnpakke med moderne utstyr til praktiske, konkrete lærings-aktiviteter som f.eks. målinger, veiinger, avstandsbedømmelser, m.m. Dette utstyret er tiltenkt praktiske regneaktiviteter på alle alderstrinn. Alle skoler deltok på kurs med opplæring og innføring i bruk av utstyret.

Utviklingsstøttene tiltak til skoler (NORM 5)I 2013 fikk skolene anledning til å søke om tilskudd til komplettering og videreutvikling innen skolenes realfagsarbeid. En del skoler fikk dermed anledning til «å ta igjen» utviklingsprosesser som de ikke hadde fått ferdigstilt. 34 skoler fikk tilskudd etter søknader og prioriterte utviklingsbehov.


ForskerromI tråd med vedtatt realfagsplan etableres det nå forskningsrom på skolene. Etableringen av forskerrom på eksisterende skoler gjøres i dialog med Etat for bygg og eiendom. 11 skoler er ferdigstilt og åtte skoler i planfase.

Etablering av forskerrom har ført til en skolebasert utvikling og nytenkning om alternative organise-ringsformer av læringsarbeid. Rommene er fleksible og har med også blitt brukt i fag som samfunnsfag og språk.

Det blir gjennomført metodekursing av lærere fra skoler med nyetablerte forskerrom. I 2013 ble det etablert samarbeid med Naturfagsenteret ved Høgskolen i Bergen og Skolelaboratoriet i realfag ved Universitetet i Bergen.

Det skal gjennomføres kurs i «Nøkler til naturfag» de tre kommende skoleårene. Våren 2014 ble det gjennomført en pilot med 30 lærere fra Hordaland, hvor de aller fleste deltakerne var fra bergensskoler. I denne modellen er etablering av lærende nettverk mellom skoler med samme type areal en vesentlig faktor.

Forskningsareal Gjeldende skolebruksplan beskriver hvordan et forskningsareal skal utformes. Ved nybygg eller større rehabiliteringsarbeid planlegges flere rom og læringsmiljø (også ute) i en større og helhetlig sam-menheng. Etter ferdigstillelsen av forskningsarealene ved Kjøkkelvik skole (2012) har disse blitt brukt som eksempel på hvordan arealene kan bli, og har vært til visning og inspirasjone for flere andre skoler. De siste skolene som er rehabilitert eller nybygd har flotte arealer for realfagsarbeidet. Ved nye Søreide skole er det i hvert hjemmeareal (7 areal) etablert «undrekrok» med tilgang til vann og mulighet til gjen-nomføring/demonstrasjon av enkle forsøk. Dette har de i tillegg til et nytt flott forskningsareal.

Resultater Eksamensresultater og standpunkt Skriftlig eksamen i matematikk

Snitt 2012 Snitt 2013Bergen 3,2 3,1Nasjonalt 3,1 3,1Oslo 3,3 3,5Stavanger 3,3 3,3Trondheim 3,2 3,2

Her tas eksamenskarakterer i matematikk med, fordi det er en tett kobling mellom fagområdet matematikk og satsings-området «Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet».

Illustrasjon av utstyr til praktiske målinger. Bildet fra Kaland skole. Foto: Øystein Berentsen


Eksamensresultatet i matematikk skriftlig våren 2013 er litt svakere enn de var i 2011 og 2012 og likt med det nasjonale snittet i 2013. I kommuner det er naturlig å sammenligne seg med oppnår elevene bedre eksamensresultat i matematikk.

Muntlig eksamen i matematikk

Bergen Nasjonalt Oslo Stavanger Trondheim

Snittkarakter 2013 4,0 4,1 4,3 4,1 4,2

På muntlig eksamen i matematikk oppnår bergenselevene i gjennomsnitt karakteren 4,0, som er svakere enn nasjonalt snitt, enn Stavanger kommunes resultater, Trondheim kommunes resultater og Oslo kommunes resultater.

Standpunktkarakterer i matematikk

Bergen Nasjonalt Oslo Stavanger TrondheimSnittkarakter 2013 3,6 3,5 3,7 3,7 3,6

I standpunktkarakter i matematikk oppnår bergenselevene litt bedre enn det nasjonale snittet. I Bergen kommune er gjennomsnittskarakteren 3,6, den samme som elever i Trondheim kommune oppnår. Sta-vanger- og Osloelevene oppnår høyere gjennomsnittskarakter i standpunkt.

Alle resultatoversiktene viser at Bergen fortsatt trenger fokus på å løfte resultatene i matematikk.

KartleggingsprøverKartleggingsprøvene i tallforståelse og regneferdighet har ett formål: bedre forståelse for hva hvert enkelt barn trenger for å videreutvikle seg innenfor grunnleggende tallforståelse og regneferdighet. I analyse av prøvene ser en mest på den elevgruppen som presterer svakest. Prøven er såpass lett at den skal skille godt mellom de svakest presterende, slik at disse skal identifiseres.

Nasjonalt har kartleggingsprøven for 2. trinn vært obligatorisk i flere år. I Bergen kommune har en i til-legg gjennomført kartlegging på 1. og 3. trinn de to siste årene.

Resultatet på 2. trinns kartlegging viser at det har vært en positiv og jevn nedgang av antall elevsvar i bekymringssonen. På 1. trinn har det vært en liten nedgang, mens 3. trinn ligger det stabilt med 20,4 % av elevsvarene i bekymringssonen. Standarden for Bergen kommune er at færre enn 13 % av elevsva-rene skal være i bekymringssonen.

Kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet 2009 2010 2011 2012 20131. trinn (prosent elevsvar i bekymringssonen) --- --- --- 19,4 17,22. trinn (prosent elevsvar i bekymringssonen) 15,0 12,0 10,0 8,3 7,73. trinn (prosent elevsvar i bekymringssonen) --- --- --- 20,4 20,4

Arbeid med analyse av resultatene på gruppenivå, elevnivå og oppgavenivå er godt i gang i bergens-skolen. Bruk av Vokal som analyseredskap kan hjelpe slik at analysen hurtig kan føre til at tiltak settes inn for å øke den enkelte elevs kompetanse i regning.

Skolene forteller at resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver i regning blir håndtert mer systematisk enn før. Noen skoler har gjennomført resultatmøter mellom lærere og ledelse. Det gis likevel uttrykk av at sammenhengen mellom det som kommer frem i analysene og det arbeidet som skjer med det enkelte barn for å sikre økt regne-kompetanse ennå ikke er systematisk nok.


Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen, som ble gjennomført våren 2014, viser fremgang i andel foreldre som er fornøyde med skolens tilrettelegging for læring på kompetanseområdene matematikk og naturfag. I undersøkelsen ble følgende spørsmål stilt:

z I hvilken grad er du fornøyd med måten skolen legger til rette for læring, slik at ditt barn øker sin kompetanse i matematikk og tallbehandling?

z I hvilken grad er du fornøyd med måten skolen legger til rette for læring, slik at ditt barn øker sin interesse for naturfagene kjemi, fysikk og biologi?

Her er en fremgang på 2 prosentpoeng fra undersøkelsen i 2012, hvor 54 % av foreldrene som ble spurt er godt fornøyde, sammenliknet med 52 % i 2012.

2012 2014godt fornøyd 52,0 % 54 %Middels fornøyd 32,5 % 31 %Lite fornøyd 12,5 % 12 %Vet ikke 3,1 % 3,0 %


Nasjonale prøver i regning skoleåret 2013-2014

Oversiktene er basert på utregning av gjennomsnittlig mestringsnivå for hele kommunen. På 5. trinn er det tre mestringsnivåer, mens det på 8. og 9. trinn er fem mestringsnivåer. Resultatene bygger på offentlige skoler i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen.

For 5. og 8. trinn viser resultatene ingen endringer fra 2012 og er sammenfallende med nasjonalt resul-tat. På 9. trinn er resultatene litt svakere enn for 2012, men bedre enn 2011. På dette trinnet er resulta-tene for bergenselevene noe bedre enn nasjonalt. Fritaksprosenten i bergensskolen er svært lav.

Regning 5. trinnGjennomsnittlig mestringsnivå, 1 - 3

Bergen 2009

Bergen 2010

Bergen 2011

Bergen 2012

Bergen 2013

Nasjonalt 2013

Oslo 2013

Trondheim 2013

Stavanger 2013

2,1 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,2 2,1 2,1

Resultatet for Bergen i 2012 er på samme nivå som for 2010, 2011 og 2012, men likt med nasjonalt nivå. Trondheim og Stavanger ligger en tidel over Bergen, mens Oslo ligger to tideler over.

Regning 8. trinnGjennomsnittlig mestringsnivå, nivå 1 - 5

Bergen 2009

Bergen 2010

Bergen 2011

Bergen 2012

Bergen 2013

Nasjonalt 2013

Oslo 2013

Trondheim 2013

Stavanger 2013

3,2 3,0 3,1 3,1 3,1 3,1 3,3 3,1 3,2

Resultatet for Bergen i 2012 er på samme nivå som for 2011, men en tidel bedre enn 2010. Bergen er på samme nivå som nasjonalt. Trondheim er på samme nivå som Bergen, mens Oslo og Stavanger ligger


hhv. to tideler og en tidel over Bergen.

Regning 9. trinnGjennomsnittlig mestringsnivå, nivå 1 - 5

Bergen 2009

Bergen 2010

Bergen 2011

Bergen 2012

Bergen 2013

Nasjonalt 2013

Oslo 2013

Trondheim 2013

Stavanger 2013

-- 3,5 3,4 3,6 3,5 3,4 3,6 3,4 3,6

Resultatet for Bergen i 2013 er en tidel svakere enn for 2012, men en tidel bedre enn for 2011. Bergen er en tidel bedre enn nasjonalt. Bergen er en tidel bedre enn Trondheim, men to tideler svakere enn Oslo og Stavanger. Dette trinnet viser det beste resultatet blant de trinnene som deltar i regneprøven.

Oppsummering Resultatene i bergensskolen er generelt ikke gode nok på noen trinn. Det arbeides med å videreutvikle forståelsen blant elever og lærere på hvordan regning er så grunnleggende at det danner basis for læ-ring og utvikling i alle fag. Videre er de grunnleggende ferdighetene ikke bare ferdigheter på et lavt og elementært nivå, men for å møte dagligdagse og allmenne utfordringer.

Generelt er ikke fokuset på læring og utvikling av grunnleggende regneferdighet i alle fag stort nok. Alle barn i bergensskolen skal tilbys hjelp og støtte for å utvikle sine regneferdigheter og øke sin regnekom-petanse gjennom regning med mening. Systematikken i regneopplæring må økes hvis vi skal virkelig-gjøre visjonen vår; «Kompetanse for alle i mulighetenes skole».


i PRaKSiS: gaRNES SKULE

Vi er en RegnebyskoleVåren 2013 sa vi på Garnes skule ja til å bli med i Regnebyen. Vi hadde i arbeidet med Leselos i to år og var klare for å gå i gang med arbeidet med den grunnleggende ferdigheten regning. På samme måte som at alle lærere skal være leselærere, skulle vi nå også bli regnelærere.

Etter en flott og inspirerende oppstartsamling på Scandic, skulle vi begynne arbeidet med å regne i alle fag. Vi reiste tilbake til skolen med flotte plakater og en ny og innholdsrik perm med rikt teorigrunnlag, målsetting og eksempelsamling.

I den første perioden viste det seg at det var lettest å finne regning i kroppsøvingsfaget, i matematikk, i samfunnsfag og i kunst og håndverk. Også uteskoIe var godt representert i de første undervisningsopp-leggene våre. Heldigvis hadde vi Fagavdelingen med oss som støttespillere og pådrivere. Herfra fikk vi presise oppdrag, og det var godt å ha i en startfase. Vi fikk leseoppdrag med spørsmål til refleksjon og drøfting, og i tillegg en bestilling om undervisningsopplegg der regning hørte naturlig med.

Vi opprettet regnegruppe på skolen, og denne var opptatt av at ikke bare lærerne, men spesielt alle elevene våre, skulle være klar over at vi nå var med i Regnebyen. Alle skulle vite hva som var målet med denne satsingen.

Vi gjennomførte en kick-off-dag tidlig i november. Til denne dagen ble det kjøpt inn paraplyer som vi dekorerte med regneord, og disse ble hengt opp i gangareal på skolen. Noen trinn laget paraplyplakater med alle ord eller begreper som hadde noe med regning å gjøre. Det ble mange ord, og det ble en flott og fargerik plakat, en påminning om at regning er overalt. Både elever og lærere gikk i gang og leitet etter regning og regnebegreper i ulike fag eller i hverdagen vår. For elevene ble det tydelig at vi både bruker tall og regner mye mer enn det vi tenker over. Alle elevene deltok i regneløyper ute eller inne. Det ble en flott markering, med både praktisk og teoretisk innhold. Ingen skulle lenger være i tvil om at vi er en «Regnebyskole».

Siden vi også arbeidet med Leselos, var det relativt enkelt å forstå tenkningen og oppbyggingen i pro-grammet, men noen utfordringer ble det selvfølgelig underveis. Vi skulle i tillegg til fagmål og lesemål, også definere regnemål. Å fylle ut skjema med blå, gule og grønne felt, var vrient å få til, syntes noen. Hva skulle stå hvor? Andre igjen strevde med å finne de gode regneoppgavene i egne fag.

Det ble nødvendig å gå konkret til verks, arbeide med skjemaene i fellesskap, hjelpe hverandre med gode ideer og gi støtte for å få til gode undervisningsopplegg.

Litt etter litt ble det mye regning over alt. Lærerne ble flinkere til å utnytte mulighetene for regning der det bød seg en anledning. At en spontant gjorde noe ut av tall, størrelser og begreper, ble naturlig for de fleste etter hvert, selv om vi ikke enda er helt på plass når det gjelder å planlegge regning i alle fag.

Til slutt noen små gløtt inn til noen av trinnene våre:

Hos 4. trinn er temaet dinosaurer. De er store og tunge, og de spiser mye i løpet av en dag. Men hvor


tungt er egentlig et tonn? Noen elever hadde hørt om tonn i forbindelse med lastebiler, andre visste lite om dette. Elever og lærer får i gang gode diskusjoner der de bruker både lærer og elevers vekt for å kun-ne forestille seg både størrelse og vekt. Det ble heftige diskusjoner om hvor mange elever som måtte til for å bli like tung som dinosauren eller hvor mange «Knut»-er som måtte til for at dinosauren skulle bli mett. Mange av elevene endret nok deres forestilling om størrelser og vekt i løpet av denne økten.

I uteområdet rundt skolen er 5. trinn i gang med en kroppsøvingstime. Denne blir kombinert med å bruke kart i en bestemt målestokk. Det er stor aktivitet, og elevene prater ivrig, spør og forklarer. Etter endt time de sa selv at de fikk en bedre forståelse for målestokk når de var ute og sprang, og de så at de hadde nytte av å kunne dette.

I basen til 6. trinn står norsk på timeplanen. Hjemme har elevene gjort ferdig en skriveoppgave. Med vilje fikk de ikke noen spesifikke føringer for hva de skulle legge vekt på i teksten. At den skal brukes til å forske på egen ordbruk, er overraskende og spennende. Elevene teller opp de ulike ordene de ordene de har brukt som subjekt i setningene, de lager tabeller og fremstiller resultatene sine i søylediagram. Stor er overraskelsen da elevene oppdager hvor mange ganger de har brukt de samme ordene. Det ble mange «han, hun og de». Konklusjonen var at de skjønte de burde variere ordbruken for å få en bedre tekst, og elevene var enige i at de ikke hadde funnet det ut om de ikke hadde gjort denne tellingen. Det var lurt å regne i norsktimen også!

Tilslutt kan jeg opplyse om at denne teksten inneholder hele 15 vi, 15 det, 12 de….

Bente Hauge Avdelingsleder, Garnes skule


Foto: Bente Hauge


5. Kommunikasjon FaKTa � Det er utviklet to nye program for kvalitetsutvikling innenfor satsingsområdet � Pilotprosjekt med mobile enheter gjennomføres � Flere foreldre godt fornøyde med skolens innsats når det gjelder digital kompetanse

I «Sammen for kvalitet» ,kvalitetsutviklingsplanen for bergensskolen, er kommunikasjon ett av satsingsområdene. Området omfatter Kommunikasjon i en digital hverdag og Språk og kultur og tar opp i seg de tre grunnleggende ferdighetene muntlige ferdigheter, digitale ferdigheter og skriving fra LK06.

Kommunikasjon er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker og er et felt der skolen har behov for å utvikle ny kunnskap. Fagavdeling barnehage og skole, sammen med skolene, er nå i gang med å gi dette nye satsingsområdet form og innhold. Innenfor feltet har en i byrådsavdelingen det siste året utarbeidet målsettinger og utviklet kvalitetsutviklingsprogrammer, og en del av skolene starter nå for alvor opp innenfor et av delområdene: Språk og kultur eller Kommunikasjon i en digital hverdag.

I september 2013 arrangerte byrådsavdelingen en fagdag med forelesninger innenfor satsingsområdet. Vel 500 lærere og ledere fra bergensskolen deltok.

Språk og kulturDe to grunnleggende ferdighetene å skrive og å uttrykke seg muntlig skal ivaretas i dette programmet, samtidig med at språkopplæring generelt skal settes mer i fokus. Elevene og lærerne skal også oppar-beide og videreutvikle digitale ferdigheter gjennom programmet. Planen «Sammen for kvalitet» slår fast at språkopplæringen har et stort utviklingspotensial og at det kulturelle aspektet ved opplæring i språk bør styrkes.

Kvalitetsutviklingsprogram til støtte for skolerFagavdeling barnehage og skole har i løpet av skoleåret 2013/2014 utarbeidet et skolebasert utviklings-program som er kalt «Språkdigg» som skal støtte skolene som velger å arbeide med «Språk og kultur» som satsingsområde. Språkdigg tilbys skolene fra høsten 2014.

Programmet inneholder også digitalt støttende verktøy for vurdering og kommunikasjon for elevens læring innen språk og kultur. Fagavdelingen har inngått et to-årig samarbeid med Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning i Trondheim for å hente inn forskningsbasert kompetanse på skriving som grunnleggende ferdighet. Senteret skal, i samarbeid med Fagavdelingen, utvikle og lede skoleutviklingsprogrammet.

Kommunikasjon i en digital hverdagGjennom dette satsingsområdet ønsker en å utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter i en digital hverdag - i alle fag.

Kvalitetsutviklingsprogram til støtte for skolerOgså innenfor delområdet «Kommunikasjon i en digital hverdag» har Fagavdelingen i 2013/2014 ar-beidet med å utvikle et program som tilbys skolene fra høsten 2014. Programmet er en støtte til skoler


som ønsker å prioritere elevenes utvikling av ferdigheter i kommunikasjon knyttet spesielt til digital kompetanse.

Kvalitetsoppfølging i 2013Den digitale ferdigheten skal være støttende for læring i alle fag, de andre grunnleggende ferdighetene og på alle trinn i hele skoleløpet. Digitale ferdigheter skal derfor inngå som en naturlig del av det læ-ringsarbeidet elevene gjennomfører innen blant annet lesing og regning. Skolene ble utfordret på dette punktet i kvalitetsoppfølgingsmøtene i 2013. Selv om mye er gjort, gjenstår det fremdeles mye for å utjevne forskjellene innad på skolene, og mellom skolene.

digitale pedagoger og digitale ledereDigitale pedagoger er en bredt sammensatt gruppe lærere og avdelingsledere med bred kompetanse innen pedagogisk bruk av digitale verktøy knyttet til satsningsområdene i kommunen. De digitale pedagogene har, alene eller sammen med andre i gruppen, ledet ulike samlinger innen bruk av digitale verktøy på skoler i Bergen eller i Fagavdelingen sine kursrom. Det er registrert stor aktivitet innenfor bl.a. lese- og skrivestøtteprogrammet Textpilot, de digitale tavlene, i læringsplattformen ITS Learning og omkring arbeidet med dataloggere i NORM-prosjektet.1

Gruppen med digitale ledere er sammensatt av representanter fra lederne i bergensskolen, områ-delederne og Fagavdelingen. Gruppen har fortsatt sitt arbeid med å legge til rette for bedre bruk av digitale verktøy og ledelsesstrategier knyttet til dette. Digitale ledere har startet med å arrangere faglige samlinger på nett via Lync. Høsten 2013 var temaet «Ansatte i skolen og sosiale medier-en ledelsesutfor-dring?».

Nye verktøy og arbeidsmåter Målrettet og faglig bruk av digitale verktøy krever både oversikt og en velutviklet forståelse av verktøy-ene og sammenhengene disse kan brukes i. For å få til dette må en ha lang og bevisst praksis kombinert med refleksjon rundt læring, kunnskap og rollene til den enkelte i læringsarbeidet. Å informere om og motivere til målrettet bruk av digitale verktøy til læring, er krevende. Det utfordrer den tekniske forståelsen til de involverte, og kanskje enda viktigere; det pedagogiske grunnsynet til dem som deltar. Å sette i gang og vedlikeholde læringsprosesser for å få til varig endring, er derfor tidkrevende og krever langsiktig tenkning og ressursbruk.

Byrådsavdeling for barnehage og skole ved Fagavdelingen har brukt tid og ressurser på å skaffe ber-gensskolen både ny programvare og andre ressurser. Det har også blitt gjennomført arbeidsøkter på lærerteam, skoler og sentralt i samsvar med det tilbudet Fagavdelingen gir. Det er imidlertid fremdeles en utfordring for skolene å greie se mulighetene i verktøyene og få disse koblet sammen med læringsar-beidet og å sette bruken av det digitale utstyret inn i en pedagogisk sammenheng.

Pilot mobile enheterByrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) skal gjennomføre et pilotprosjekt i undervisningen med bruk av mobile enheter. De mobile enhetene skal kunne brukes i stedet for bærbare PC-er og samtidig ha skjerm som kan fungere som et separat nettbrett.

Før sommeren 2013 ble det sendt ut invitasjon til skolene i Bergen om å delta i piloten. 37 skoler søkte om seks plasser. Piloten hadde sin første samling høsten 2013 der skolene fikk presentert sine arbeids-oppgaver som skal løses før elevene og lærerne får utdelt utstyret. De skal sammen avklare på hvilke måter slik teknologi kan støtte skolens arbeid med de kommunale satsningsområdene og hvordan prak-sisen i klasserommene må endres for å tilpasse teknologien slik at dette blir til elevenes beste faglig og sosialt. Skolene skal også forberede måter å måle endringene teknologien gir hos elever og lærere faglig

1 I kapittelet «Kvalitetsutvikling og styring» er det en praksisfortelling som beskriver arbeidet til de digitale pedagogene.


og sosialt både før, under og etter piloten.

Fase 1 i pilotprosjektet blir Windows 8 hybridbrett som leveres til to skoler våren 2014. Parallelt arbeides det med fase 2 og fase 3 som blir med to andre systemer for mobile enheter.

Erfaringene så langt er at det er relativt uproblematisk å anskaffe teknologi i form av de fysiske enhe-tene. Det er langt mer utfordrende å anskaffe og sette i drift de bakenforliggende systemene som skal sikre en god og sikker drift i et flerbrukermiljø. Etter hvert som konkurrerende systemer får mer erfaring med skolesektoren, regner en med å få tilgang til flere gode alternativer for å håndtere dette i skolehver-dagen på en forsvarlig og forutsigbar måte.

drift - infrastruktur og utstyr Alle skoler har høy standard på datakommunikasjon med fiber til skolene, trådløse soner internt og god tilgang til datamaskiner og nettskrivere. De fleste skolene har flere PC-er enn anbefalt standard. PC-tetthet høsten 2013 er oppgitt til 2,5 elever pr. PC, i 2012 var den 2,8 og i 2011 3,0. For detaljer om PC-tetthet, se tabell under. Merk at lavere tall betyr større PC-tetthet. Samtidig er det og økt bruk av digitale tavler, dette kommer alle ever i klassen til gode og øker bruken av digitale læremidler i skolen. Det er krevende å ha en oppdatert PC-park til enhver tid.

Totalt Ungdoms- skoler

Kombinert- skoler

Barne- skoler

2013 2,5 1,5 2,7 3,02012 2,8 2,0 2,9 3,3anbefalt standard 2 3 4

Skolenes store og moderne utvalg av programvare ivaretas av Fagavdeling for barnehage og skole i samarbeid med IKT Drift. Det er fokus på å skaffe programvare til skolene primært som skytjenester. Det er viktig for døgnåpen tilgang til digitale læremidler. Skytjenester er også et sentralt tiltak for foresattes involvering i elevens læringsarbeid.

digital kompetanseprøve 2013I regi av Fagavdelingen ble for første gang Utdanningsdirektoratets Nasjonale digitale kartleggingsprø-ve gjennomført på 4. trinn. Prøvens innhold var i samsvar med kompetansemål i Kunnskapsløftet etter 4. trinn og innhold og tema fulgte opp strukturen og innhold i de fire kartleggingsprøvene som Bergen kommune har gjennomført på 5. trinn de fire foregående årene. Kartleggingsprøven var obligatorisk for bergenselevene i 2013, og 2800 elever på 4. trinn gjennomførte kartleggingen. Skolene fikk tett oppføl-ging fra Fagavdelingen.

Skolene eier selv resultatene og de kan gjennomføre analyse av resultatene på elevnivå, klassenivå og skolenivå på samme måte som de kan gjøre for kartlegging i lesing og regning. Utdanningsdirektoratet følger opp med god veiledning i videre utviklingsarbeid etter at analysen er gjennomført. Samlete resultater for skolenes resultater er ikke tilgjengelig. Bystyret avgjorde i 2013 at denne kartleggingsprø-ven skulle være frivilling for elevene på 4. trinn våren 2014. Fagavdelingens oppfølging vil derfor være mindre omfattende.

ForeldreundersøkelsenForeldreundersøkelsen som ble gjennomført våren 2014 viste at en større andel enn i 2012 er godt fornøyde med skolens innsats når det gjelder digital kompetanse. Foreldrene blir spurt fire spørsmål


knyttet til digital kompetanse - hvor godt fornøyde de er med:

z Grad av PC-bruk på skolen z Bruk av programmer og teknikker som er lært på skolen z Om skolens nettsider er nyttige for foreldre/foresatte z Måter skolen legger til rette for at deres barn øker sin evne til å bruke PC til læring og utvikling

digital kompetanse 2012 2014

godt fornøyd 36 % 38 %Middels fornøyd 35 % 35 %Lite fornøyd 24 % 22 %Vet ikke 5 % 5 %



i PRaKSiS: HaUKåS SKOLE

«Kommunikasjon» i et helhetlig perspektivHaukås skole er opptatt av å være en fremtidsrettet og nytenkende skole, med helhetlig og systemisk tilnærming til læringsprosesser på ulike nivå. Høsten 2012 utarbeidet skolen ny visjon; «Læring for fremtiden».

Som et ledd i arbeidet med å virkeliggjøre skolens visjon, valgte skolen samme år å ha «Kommunika-sjon» som et av våre satsningsområder i den 4-årige strategiske planen. «Kommunikasjon» ser vi som et overbyggende element som kan ivareta alle de grunnleggende ferdighetene; lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter.

Vårt mål med satsningsområdet «Kommunikasjon» er at elevene skal kunne utvikle og bruke sine skrift-lige, muntlige og digitale kommunikasjonsferdigheter for å møte, håndtere og kommunisere i kunn-skapssamfunnet. For å nå dette målet har så langt følgende tiltak blitt iverksatt:

Kompetanseutvikling på leder-, lærer- og elevnivå

z Lederteamet samt to lærere var på BETTShow 2013. z Fem lærere er i gang med videreutdanning i IKT, i tillegg kurses lærerne internt i bruk av digitale

verktøy. z For elevene: Aktiv bruk av ITS Learning i form av innlevering av oppgaver, underveisvurdering,

og tester, i tillegg til bevisstgjøring av sender-mottakerperspektivet i presentasjoner. Vi jobber kontinuerlig med å implementere skolens IKT-plan, slik at vi sikrer en basiskompetanse i digitale ferdigheter for alle elevene som gjør at elevene kan bruke de digitale verktøyene som hensikts-messige hjelpemidler.

ProsjektereTwinning er et tilbud som skal styrke og utvikle nettverksbygging mellom skoler og lærere i Europa. På en enkel måte skal man kunne bygge pedagogiske partnerskap med skoler i andre europeiske land og bidra til innovative samarbeidsformer, styrke språkopplæringen, spredning av god praksis samt bidra til å utvikle læreres kompetanse i pedagogisk og samarbeidsrettet bruk av IKT. eTwinning er en del av EU-programmet Erasmus + med blant annet en sikker og gratis nettportal til bruk for deltakerne.

Som følge av deltakelse på BETTShow ble det startet opp to eTwinnings-prosjekter på henholdsvis 5. og 2. trinn, der elever og lærere samarbeidet med skoler i England, Polen og Danmark. 5. trinn hadde et prosjekt om vikingene sammen med elever i England og Polen. Elevene skrev brev og presenterte seg muntlig til hverandre på engelsk, laget film om Slaget på Stiklestad, samt utvekslet diverse digitale dokumenter. Dette samarbeidet har også lagt grunnlag for videre samarbeid mellom lærere på Haukås og lærere på skolen i England. 2. trinn deltar i et prosjekt med Lego Mindstorm NXT, sammen med en skole i Danmark, hvor elevene bygger roboter og får prøve seg på programmering. I begge prosjektene er digital kommunikasjon bærebjelken, som bidrar til å styrke flere av de grunnleggende ferdighetene for elevene, herunder både muntlig kompetanse, digital kompetanse, lesing og skriving. Prosjektene ble


opplevd som motiverende, engasjerende og lærerike av både elever og lærere.

z Haukås skole er deltager i Bergen kommunes prosjekt med nettbrett i skolen. Arbeidet med prosjektet starter i løpet av våren 2014, der planen er å knytte prosjektet opp til arbeidet med NORM-utstyret og prosjektet med Haukåsvassdraget og elvemuslingen som skolen har jobbet med i flere år. Prosjektet med nettbrett håper vi kan være enda et ledd i arbeidet med å utvikle elevenes kommunikative ferdigheter, både digitalt og språklig.

Kommunikasjon i hverdagen

z Skolen er opptatt av å ha en oppdatert hjemmeside, som en kommunikasjonskanal ut til foresatte og nærområdet, og som et ansikt utad.

z På skolevandringen vår 2013 var «Kommunikasjon» et overordnet emne, med fokus på undervis-ning som fremmer elevenes skriftlige, muntlige- og digitale kommunikasjonsferdigheter.

z Skolens ansatte bruker ITS Learning aktivt som kommunikasjonskanal både seg imellom og mel-lom lærer og elev.

Veien videreVi ønsker å arbeide kontinuerlig for å se «Kommunikasjon» i et helthetlig perspektiv og som et spennende satsningsområde som kan ivareta de grunnleggende ferdighetene, samt bidra til å utvikle elevenes digitale dannelse. For å lykkes med dette kreves både tett-på ledelse og et engasjert og motivert personale som alle jobber mot vår felles visjon: «Læring for fremtiden».

Haukås skole vedTone Bjelland, rektor

Ingelin Burkeland, avdelingslederEspen K. Esmark, avdelingsleder og IKT-kontakt


6. Fysisk miljø FaKTa � Ferdige tilstandsrapporter for 50 skoleanlegg � Kommunen oppfylte systemrettede pålegg fra arbeidstilsynet i 2013. � Vedtatt vedlikeholdsplan for kommunale bygg for perioden 2014-2017. � Ny organisering av kommunens eiendomsfunksjon for å sikre god oppfølging av kommunens

skoleanlegg.

Tilrettelegging av nye skolebygg og fremtidig skolestruktur skal bidra til et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene i bergensskolen.

Aktuelt regelverk knyttet til elevers og ansattes fysiske miljø:

• Opplæringsloven § 9a (elevenes psykososiale arbeidsmiljø)• Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.• Arbeidsmiljøloven (HMS arbeid i skolene)

Bærekraftig skolestruktur i Bergen 2011-2024Plan for bærekraftig skolestruktur i Bergen 2011-2024 ble vedtatt av bystyret den 13.12.2010 og er kom-munens langsiktige verktøy for utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanleggene. Planen er en konkret handlings- og tiltaksplan for de fire første årene i perioden. Skolebruksplanen skal, i henhold til bystyrets vedtatte planstrategi, rulleres i 2016. Skolebruksplanen inneholder i tillegg pedagogiske premisser for utforming av skoleanleggene, arealnorm og funksjons- og arealprogram.

Følgende skolebyggprosjekter var ferdigstilt i 2013:

z Hålandsdalen leirskole – nytt internat. z Hellen skole – nybygg. z Søråshøgda skole - utvidelse. z Søreide skole – ny skole realisert som OPS prosjekt.

Elever ved Nattland, Møhlenpris, Ulsmåg og Varden skole fikk i 2013 undervisning i paviljonger i på-vente av rehabilitering og nybygg. I 2013 ble rivearbeid på Ulsmåg og Landås skole ferdigstilt. I 2014 pågår byggearbeid på Ulsmåg, og på Landås skole er tomten byggeklar og det er inngått kontrakt med OPS leverandør. På Nattland skole ble rivearbeider igangsatt i 2013, og bygging av nye Nattland skole fortsetter i 2014.

Februar 2014 ble det vedtatt å etablere to erstatningsskoler i Fyllingsdalen bydel, i Lynghaugparken ved Løvås og Lynghaug skoler. Meningen er at erstatningsskolene i Fyllingsdalen kan benyttes av flere skoler som skal gjennom omfattende rehabilitering eller nybygg.


Tilpasninger av eksisterende skolebygg for funksjonshemmedeUniversell utforming og tilgjengelighet for alle er et gjeldende prinsipp og lovkrav ved nybygg og større rehabiliteringer. Nasjonalt er det utarbeidet en handlingsplan for universell utforming og økt tilgjenge-lighet 2009-2013. Visjonen er at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Føringer og regelverk ift. universell utforming og tilgjengelighet fremgår av byggeteknisk forskrift, lov om offentlige anskaf-felser og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft. 1 januar 2009

Byrådsavdeling for barnehage og skole sender årlig ut rundskriv til samtlige grunnskoler med mulighe-ter for å søke om tilpasninger av eksisterende skolebygg for funksjonshemmede elever. Skolene søker om konkrete tiltak som skal gjøre skolehverdagen enklere for elever med konkrete behov. Byrådsavde-ling for barnehage og skole samarbeider med Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap ved Etat for bygg og eiendom om utredning, gjennomføring og oppfølging av skolene.

I 2013 var det 13 skoler som søkte om ulike tilpasninger. Søknad og behov varierer, men montering av dørautomatikk, eliminering av terskler, løfteanordninger på bad, lyddempende tiltak og flytting av funk-sjoner er tiltak som det ble søkt om. Samtlige skoler som søkte om tilpasninger i 2013 har fått innvilget og fått gjennomført tiltak.

Skolenes utearealI standardbeskrivelser for skolenes uteområder, vedtatt i forbindelse med bystyrets behandling av skole-bruksplanen legges det til grunn flere prinsipper for utformingen av uteområdene til skolene:

z Tilgjengelighet, sikkerhet og fysiske utfordringer. z Uteområdene skal være en viktig del av læringsmiljøet. z Læring og utfoldelse på ulike alderstrinn. z Utearealene skal utformes med tanke på vedlikehold.

Byrådsavdeling for barnehage og skole samarbeider med Grønn etat/barnas byrom ved byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing, om oppgradering og utvikling av skolenes uteområder, og vurdering av behov for helhetlige utearealsplaner. Det samarbeides i tillegg om prosjekter som ledes av Grønn etat/barnas byrom - blant annet Rollandsparken ved Rolland skole, samt Fredens bolig ved Krohnengen skole.

I 2013 fikk Skjold og Kringlebotn skole tildelt midler for å realisere flere av tiltakene som fremgår av helhetlige utearealsplaner utarbeidet i 2012. Utearealsplanene har vært utarbeidet på bakgrunn av sko-lenes behov knyttet opp til deres rolle som midlertidige avlastningsskoler, og siden de har fått mange flere elever som må dele på utearealet.

I 2013 ble det sendt ut rundskriv med muligheter for å søke om utbedring og oppgradering av uteom-råder på grunnskolene. En mottok søknader fra 31 av kommunens grunnskoler. På bakgrunn av vedtak i byrådssak 1464/12: «Barnas byrom - bruk av investeringsmidler 2012-2014», har kommunen tildelt over 5 mill. kroner til oppgradering av grunnskolenes uteområder for 2013. Søknadene omfattet i hovedsak utskiftninger og innkjøp av nye lekeapparater som erstatning for lekeapparater med sikkerhetsavvik, etableringer av nye lekeapparater hvor det har vært få muligheter for lek, samt oppgradering av fallun-derlag.

På Ny-Krohnborg ble det i 2013 ferdigstilt en nærmiljøgate i Møregaten til bruk for barnehagen, skolen og nærmiljøet.

Ny organisering av eiendomsfunksjonen I 2013 har det vært jobbet mye med inneklimasituasjonen i bergensskolen. Informasjon og oppdaterin-ger knyttet til kommunens arbeid med inneklimaet i skolen har vært publisert på nettsidene: https://www.bergen.kommune.no/inneklima.

https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/inneklimaet-i-skolen


Eiendomsmassen i kommunen utgjør ca. 1 million m2 totalt. Det er 89 grunnskoler og disse utgjør ca. 430.000 m2, som tilsvarer nesten halvparten av kommunens eiendomsmasse. Utfordringene knyttet til vedlikeholdssituasjonen i bergensskolen krever en enhetlig organisasjon med hovedformål å sørge for god drift og vedlikehold av bygningene.

Flere virksomheter ble i 2013 slått sammen i en samlet bygg- og eiendomsetat, etat for bygg og eien-dom (EBE) som har hovedoppgave å drifte og vedlikeholde skoleanleggene, utarbeide vedlikeholdspla-ner og gjennomføre tilstandskartlegging i tillegg til flere andre forvaltningsoppgaver.

Utbyggingsvirksomheten ble også skilt ut i etat for utbygging (EFU) som gjennomfører forprosjekter, samt større rehabiliterings- og utbyggingsprosjekter. I tillegg ble seksjon for strategisk eiendomsforvalt-ning, under byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap etablert i 2013. En av hovedoppgavene er å ivareta byrådsavdelingens overordnede rolle som eier av bygg og eiendom.

Det er et tett, koordinert og formalisert samarbeid mellom byrådsavdeling for finans, eiendom og eier-skap, brukerne representert ved byrådsavdeling for barnehage og skole samt andre relevante etater i oppfølgingen av skoleanleggene.

Vedlikeholdsplanen 2014-2017 I mai 2013 ble vedlikeholdsplan for kommunale bygg for perioden 2014-2017 vedtatt av bystyret. Pla-nen gjelder for grunnskolene og den øvrige delen av kommunens bygningsmasse som ikke er boliger.

Vedlikeholdsplanens viktigste siktemål er en samlet oversikt over bygningsmassen til kommunen. I pla-nen skisseres det at det vil ta flere år å innhente vedlikeholdsetterslepet i grunnskolene. Det er vedtatt en ny vedlikeholdsstrategi som sikrer at ikke nye eller nylig rehabiliterte bygg blir utsatt for manglende vedlikehold.

Ny organisering av vaktmestertjenesten I vedlikeholdsplanen ble det foreslått egen sak om ny modell for vaktmestertjenesten i kommunen som skal fremmes til bystyret i 2014. Ansvaret for oppgavene som typisk utføres av vaktmestre har lagt til den enkelte bruker (rektor, styrer mv.). De fleste har kjøpt vaktmestertjenester av den interne leveran-døren Byggvedlikehold (som nå er en del av nye etat for bygg og eiendom). Som en oppfølging av ved-likeholdsplanen for 2014- 2017, og som en konsekvens av endret organisering som redegjort for over, vedtok bystyret i april 2014, å tilbakeføre ansvaret for disse oppgavene til byggeier, ved etat for bygg og eiendom. Etter planen skal den nye organiseringen iverksettes fra og med august 2014.

Den nye vaktmesterordningen skal øke tilstedeværelsen og ansvaret for alle bygg skal entydig knyttes til én byggforvalter og én vaktmester. Det skal være tydelig for skolene og andre brukere hvem som har ansvar for å følge opp bygget og hvem brukerne skal kontakte. Enhetslederne skal med den nye organi-seringen av vaktmestertjenesten kunne konsentrere seg om primæroppgavene til skolen.

Tilstandsrapporter og handlingsplaner for skoleanleggeneI vedlikeholdsplanen angis det blant annet fremdriftsplan for kartlegging av den bygningsmessige tilstanden til alle skolene i Bergen. Skolene i Bergen vil få tilstanden kartlagt i seks faser. I henhold til planen skal alle skoler skal kartlegges innen 2015.

Ett av hovedelementene i vedtatt vedlikeholdsplan er en tidfestet fremdriftsplan for kartleggingen av tilstanden til samtlige bygg. Kommunen holder på med denne systematiske kartleggingen for skole-bygg. Tilstandsrapportene følges opp av handlingsplaner som konkretiserer hva som skal gjøres av tiltak ved den enkelte skole. Bystyret vedtar handlingsplanene. Februar 2014 ble tilstandskartlegging for skolene i fase 4 offentligjort som omfatter 14 skoler. Totalt 50 skoler er tilstandskartlagt til nå.

Bystyret vedtok i mai 2013 oppdatert handlingsplan 1 som viser en oppdatert kostnads- og tiltaksover-


sikt for 13 skoler. De viktigste endringene/oppdateringene var å rive Damsgård skole, samt Holen skoles ungdomstrinn og erstatte disse med nybygg. Landås skole skal rives og ny skole bygges på tomten.

Juni 2013 og januar 2014 ble handlingsplan 2 for 11 skoler (løypemelding) og handlingsplan 3 for 14 skoler (løypemelding) behandlet av bystyret. I handlingsplanene blir det gitt en oversikt over tilstanden ved den enkelte skole, hvilke strakstiltak som er under utførelse eller planlagt utført, samt de hovedtiltak som det på sikt er behov for å gjennomføre ved skolene. Løypemeldingen for skolene sier ikke noe endelige om tiltak, fremdrift og kostnader. Dette vil konkretiseres i oppdatert handlingsplan til bystyret. Når samtlige handlingsplaner er utarbeidet vil det gjøres en total prioritering av skoler og tiltak i sak som fremmes bystyret.

Skoler Handlingsplan 1 Handlingsplan 2 Handlingsplan 31 Garnes U. Haukedalen Aurdalslia2 Varden Haukeland Blokkhaugen3 Lyshovden Haukås Christi Krybbe4 Minde Holen barneskole Eidsvåg5 Alvøen Kaland Kronstad6 Holen Kalvatræet Li7 Nattland Kirkevoll Loddefjord8 Ulsmåg Nordnes Løvås9 Alrekstad Olsvik Riple10 Damsgård Paradis Rolland11 Søreide Tveiterås Seljedalen12 Møhlenpris Skeie13 Landås Trengereid14 Ytre ArnaKostnadsanslag pr. mai 2014 2 033,8 mill. kr. 1065 mill. kr. 778,8 mill. kr.innarbeidet i vedtatt økonomiplan 2014-2017 2 033,8 mill. kr. 1270,1 mill. kr.

Oppfylte pålegg fra arbeidstilsynet i 2013Arbeidstilsynet igangsatte i 2011 igangsatte et nasjonalt tilsyn av skolebygg med fokus på inneklima og fukt, jf. § 4.4 i arbeidsmiljøloven. Tilsynssatsingen het «inneklima i offentlige bygg» hvor det ble rettet søkelys mot hvordan kommunen som skoleeier, skoleledelsen og ansatte arbeider sammen for å skape et godt inneklima på skolene. Bergen kommune var en av kommunene som ble valgt ut i tilsynssatsin-gen. Tilsynet og påleggene fra arbeidstilsynet omfattet alle de 89 grunnskolene i Bergen

Som følge av arbeidet kommunen har utført med tilstandskartlegging og handlingsplaner i 2012 og 2013 har Arbeidstilsynet lukket alle avvik knyttet til systemtilsynet som først ble gjennomført i 2011. Det forutsettes at kommunen fortsetter arbeidet med tilstandskartlegginger og handlingsplaner som planlagt.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv.Forskrift om miljørettet helsevern blir ofte omtalt som «barnas arbeidsmiljølov» og legger opp til et systematisk arbeid for å bedre barn og unges arbeidsmiljø. I godkjenningen settes det krav til internkon-troll og områder knyttet til renhold, vedlikehold, inneklima, sikkerhet, smittevern m.m. Fra 1.1.2012 er hjemmelen for forskriften i lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Ny kunnskap om miljøfaktorens påvirkning på barn og unges helse og trivsel i barnehage- og skolemiljøet, nye driftsformer, bygningsty-per og endringer i annen aktuell lovgivning har skapt behov for en oppdatert og mer målrettet veiled-ning. Våren 2014 ble det utgitt revidert veileder til forskriften: «Miljø og helse i skolen». Mer utfyllende informasjon om miljørettet helsevern i skolene finnes på nettsidene til forum for helse og miljø: www.fmh.no.

http://www.fmh.no

http://www.fmh.no


Ved utgangen av 2013 var 65 av kommunens 89 grunnskoler godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Fremdeles mangler 24 grunnskoler godkjenning etter forskriften. Følgende skoler hadde ikke godkjenning pr. 24.1.2014:

z Damsgård z Eidsvåg z Garnes ungdomsskole z Holen ungdomsskole z Lyshovden z Minde z Nattland z Ulsmåg z Varden z Bønes z Kjøkkelvik (inkl. Nybø) z Rå z Åstveit z Ulsetskogen z Hålandsdalen leirskole z Haukedalen z Kirkevoll z Skeie z Ytre Arna z Riple z Loddefjord z Christi Krybbe z Kronstad z Rolland

I 2013 ble helseverngodkjenningen tilbakekalt for skolene Eidsvåg, Haukedalen, Ytre Arna, Kirkevoll, Skeie, Christi Krybbe, Loddefjord, Kronstad og Riple. Rolland skole mistet godkjenningen i 2014. Det ble også gitt pålegg om tiltak på flere skoler. I 2013 fikk Ny Krohnborg oppveksttun som har vært gjennom total rehabilitering godkjenning.

Byrådsavdeling for barnehage og skole har, i forbindelse med tilsynet fra Etat for helsetjenester, satt fokus på å følge opp skolene i deres internkontrollarbeid. Våren 2013 arrangerte Byrådsavdeling for barnehage og skole egen temadag om internkontroll og HMS arbeid for rektorene og verneombudene i bergensskolen. På samlingen fikk skolene utdelt en perm til bruk på egen skole. Permen inneholder kommunens overordnede HMS-håndbok, og skolens egen HMS håndbok. Rektorene i bergensskolen har gjennom 2013 og 2014 arbeidet jevnlig med internkontrollsystemet i henhold til gjeldende lovkrav.


7. Før og etter skoletid FaKTa � Byrådsavdeling for barnehage og skole inngikk i årsskiftet 2013/2014 samarbeid med Horda-

land Idrettskrets om utvikling av AktiVane. � Større andel av barna i skolen er med i ordningen enn tidligere � Andel personale med pedagogisk bakgrunn og fagbrev har økt de siste årene

Skolefritidsordningen er et frivillig tilbud for elever før og etter skoletid fra 1.-4. trinn og for elever med særskilte behov fra 1.-7- trinn. Noen av skolefritidsordningene i Bergen kommune har aktiviteter i samarbeid med Bergen kulturskole og Hordaland idrettskrets.

NasjonaltSkolefritidsordningen er ikke en del av den ordinære grunnopplæringen, men er et frivillig tilbud. SFO skal innenfor trygge rammer legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesse hos barna. Rektor er øverste leder og har ansvar for at lokale planer for SFO bygger på de overordnede planene for skolen. SFO skal gi barna omsorg og tilsyn, og funksjonshem-mede skal ha gode utviklingsvillkår. Arealene, både ute og inne, skal være egnet for formålet.

”Opprettelsen av SFO kan sees som en konsekvens av samfunnsutviklingen. Tokarrierefamilene har behov for andres tilsyn med barna fordi deres arbeidsdag er lengre enn skoledagen hos de minste skoleelevene. Denne økende institusjonalisering av barndommen ble møtt med skepsis blant mange i begynnelsen av 1990- årene, men debatten stilnet etter hvert av.”

(NOU 2003:16 - ”I første rekke”)

Utdanningsdirektoratet har på sine nettsider en oversikt over gjeldende regler og lovverk for SFO: http://www.udir.no/Regelverk/artikler_regelverk/Regelverk-for-skolefritidsordningen-SFO/.

Direktoratet har utarbeidet en egen nettressurs, http://www.udir.no/Laringsmiljo/SFO/, om kvalitetsut-vikling i skolefritidsordningen slik at kommunene kan dra nytte av felles erfaringer og forskning i eget planleggings- og utviklingsarbeid. Nettressursen omhandler følgende områder:

z Beskrivelse av faktorer som antas å ha betydning for kvaliteten i SFO. z En veiledning til kommuner som ønsker å utarbeide et plandokument for kvalitetsutvikling i SFO. z En veiledende rammeplan for kvalitetsutvikling i SFO. z Eksempler fra eksisterende rammeplaner i et utvalg kommuner. z Et sett med casebeskrivelser fra skoler og skolefritidsordninger som har arbeidet med kvalitetsut-

vikling i SFO.

Selv om det er få nasjonale krav og føringer til kvalitet, innhold og utforming av skolefritidsordningen fremgår det i nasjonale styringsdokumenter at ordningen skal bidra til helhet og sammenheng for barna ved å samarbeide med skole og foreldre, og utnytte lokale kultur- og fritidstiltak i nærmiljøet. I tillegg viser direktoratet til at ordningen bør bidra til sosial og uformell læring, fysisk utfoldelse, lære barna gode matvaner, samt bidra til inkludering av barn med annen kulturbakgrunn og barn med sær-lige behov.

http://www.udir.no/Regelverk/artikler_regelverk/Regelverk-for-skolefritidsordningen-SFO/

http://www.udir.no/Laringsmiljo/SFO/


Det stilles også krav i lovverket til at ordningene skal ha ulike vedtekter som blant annet regulerer eier-forhold, opptaksmyndighet, opptakskriterium, opptaksperiode og oppsigelse, foreldrebetaling, leke- og oppholdsareal, daglig oppholdstid og årlig åpningstid, samt bemanning og ledelse. Vedtektene skal gi foreldre informasjon, og sikre forutsigbarhet i drift av ordningen. Lokale vedtekter gir også foreldre og foresatte større muligheter til å påvirke gjennom lokaldemokratiet.

Nasjonalt har det fra regjeringen i sundvolden erklæringen fra oktober 2013 vært signalisert at det skal innføres en bedre sosial profil på foreldrebetalingen for barnehage og SFO. Dette for å motvirke barne-fattigdom.

Skolefritidsordningen i Bergen kommuneBergen kommune har to sentrale dokumenter når det gjelder føringer og retningslinjer for tilbudet. I bystyresaken «Firere skolefritid», b-sak 103/10, og håndbok med vedtekter for SFO som oppdateres etter behov. Hensikten med håndboken er at den skal være et redskap for å sikre felles rammer og kvalitet i SFO i samsvar med vedtatte vedtekter og innen gitte rammebetingelser. Den er ment som veiledning til den enkelte skole om alle sider ved driften av skolefritidsordningene i Bergen kommune. Håndboken gir en utdyping av vedtektene og skisserer lov-/regelverk, visjon/mål, innhold, praktiske rutiner samt gir henvisninger til aktuelt stoff.

Hver enkelt skolefritidsordning skal I tillegg ha lokale vedtekter som sikrer fleksibilitet og brukermed-virkning. De lokale vedtektene skal inneholde bestemmelser om:

z lokale åpningstider z lokal organisering og bemanning, samt bruk av inventar og utstyr z evt. tur- og matpenger z samarbeid skole/SFO z foreldre/foresatte-samarbeid z evt. bestemmelser pga. lokale forhold

I bystyresaken «Friere skolefritid», b-sak 103/10 har en vedtatt at ordningen skal være kjennetegnet av følgende:

z Fri lek. z Kulturaktiviteter z Fritidsaktiviteter z Omsorg og tilsyn z Sikkerhet

I tillegg vedtok bystyret at de kommunale skolefritidsordningene som et minimum skal ha et fast akti-vitetstilbud. Dette aktivitetstilbudet kan være kjennetegnet av idrett, kultur, eller andre typer aktiviteter som forming, tekstil, musikk, kunst osv. Det er opp til den enkelte SFO å utforme et aktivitetstilbud, om en ikke har det fra før. Aktivitetstilbudet skal ikke utløse merkostnader mht. foreldrebetaling, eller i rammetilskuddet til SFO fra kommunen. Aktiviteten kan gjerne endre seg fra de ulike årstidene, og vektlegge ulike temaer/fokusområder. Dette var et ledd i å heve kvaliteten og sikre et mer likeverdig aktivitetstilbud mellom de ulike kommunale skolefritidsordningene.�

idrett og skolefritidsordningÅrsskiftet 2013/2014 inngikk byrådsavdeling for barnehage og skole og Hordaland Idrettskrets en samarbeidsavtale om innføring av AktiVane i bergensskolen. AktiVane er en modell hvor Hordaland idrettskrets sammen med Idrett Bergen Sør går inn i skoler og øker kompetansen blant de ansatte slik at de selv blir i stand til å drifte et aktivitetstilbud i sin SFO. Sentralt i modellen er kompetansehevingstiltak for de ansatte i SFO. Målsettingen er å øke mengden og kvaliteten på den fysiske aktiviteten i SFO.


Kirkevoll, Liland i samarbeid med Ytrebygda og Søreide skole i samarbeid med Rå skole er til nå med i ordningen. Hordaland Idrettskrets planlegger å utvide med tre nye skoler til høsten 2014. Det er gått ut henvendelse til Ny-Krohnborg skole, Sædalen skole i samarbeid med Nattland skole og Rolland skole i samarbeid med Blokkhaugen skole. Sist i kapittelet er den en praksisfortelling som viser arbeidet med AktiVane på Kirkevoll skole.

antall barn i ordningenElevtall og andel barn fra 1.-4. trinn i Bergen som benytter seg av SFO-plass viser følgende utvikling:

antall barn fra 1.-4. trinn antall barn i SFO andel barn i SFO i %Skoleåret 2009/2010 11 350 8 058 71,0 %Skoleåret 2010/2011 11 343 8 196 72,3 %Skoleåret 2011/2012 11 556 8 491 73,5 %Skoleåret 2012/2013 11 747 8 871 75,5 %Skoleåret 2013/2014 11 811 8 944 75,7 %

Oversikten over viser at etterspørselen og behovet for plass i ordningen har økt de siste årene. Sam-menliknet med andre storbyer viser var det en høyere andel barn i ordningen i Bergen enn i Oslo og Stavanger. Trondheim har den høyeste andelen barn i ordningen.

Sammenligninger med andre storbyer (KOSTRA- tall for 2012):

Bergen Oslo Trondheim Stavangerandel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 73,6 71,3 79,3 71,7

BemanningBemanningen i skolefritidsordningen styres av det tildelte budsjettet og gjeldende bemanningsnøkkel. Grunnskolens informasjonssystem (GSI) viser følgende oversikt over bemanningen på SFO og persona-lets formelle kompetanse.

2011/2012 2012/2013 2013/2014antall årsverk og prosentvis andel med godkjent lærer/ førskolelærerbakgrunn

69 årsverk/ 8,6 %

78 årsverk/ 9,3%

77 årsverk /8,6 %

antall årsverk og prosentvis andel med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfag

154 årsverk/ 19,1 %

204 årsverk/ 24,3 %

234 årsverk/ 26,1 %

antall årsverk og prosentvis andel annet personale, assistenter m.m

590 årsverk/ 73 %

557 årsverk/ 66,4%

585 årsverk/ 65,3%

Totalt 806 årsverk/ 100 %

839 årsverk/ 100 %

896 årsverk/ 100 %

Tabellen over viser at antall årsverk med godkjent lærer/førskolelærerbakgrunn og antall årsverk med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfag har økt de siste årene. Antall årsverk for «annet personale» har gått ned. Den reelle kompetansen til «annet personale» vises ikke i GSI-tallene. De kan ha ulik bakgrunn innen kultur, musikk, drama, idrett og helsefag, eller de har andre kvaliteter som gjør dem egnet for stil-lingen. Det er likevel gledelig at andelen med høyere formell kompetanse i ordningen øker.

Selvkostprinsipp og foreldrebetalingIht. opplæringsloven (§ 13-7) har kommunen mulighet til å ta selvkost for å drifte det lovpålagte tilbudet om skolefritidsordning. Foreldrebetalingen fastsettes av bystyret i forbindelse med budsjettbehandlin-gen. Iht. selvkostprinsippet utgjør egenandelen gjennom foreldrebetaling i Bergen ca. 80 % av de totale driftskostnadene knyttet opp til tilbudet. I budsjett for 2014 økonomiplan 2014 - 2017 fremgår det av selvkostkalkyle SFO 2014 at ordningen hadde en kostnad på totalt 264 mill. kroner. Foreldrebetalingen var stipulert til å utgjøre 188 mill. kroner, korrigert for forventet inntektsbortfall i løpet av året (barn som


slutter på SFO). Kommunen finansierer dermed 76 mill. kroner av ordningen som kunne vært tatt inn i foreldrebetalingen iht. lovverket.

Skolefritidsordningen i Bergen kommune har fire ulike plasskategorier og er åpen hele året med unntak av juli måned. Priser for 2014:

z Hel plass (Maks 25 timer, men avhengig av elevens undervisningstimer) - pris pr. mnd: 2190 kr z Morgenplass - pris pr. mnd: 830 kr z Morgen-/ettermiddagsplass (60% =maks 15 t/uke) - pris pr. mnd: 1655 kr z Dagplass - pris pr. dag: 255 kr

Foreldrebetaling for hel plass i SFO i Bergen sammenlignet med de andre største byene viser følgende for 2014 (alle priser utgjør hel plass):

z Bergen kommune: 2190 kr pr. mnd. z Oslo kommune: 2695 kr pr. mnd.(Husholdningsinntekter over 300.000 kr brutto). z Trondheim kommune: 2480 kr pr. mnd (søskenmoderasjon fra barn nr. 2). z Stavanger kommune: 2631 kr pr. mnd (søskenmoderasjon fra barn nr. 2)

Sammenliknet med andre sammenliknbare storbyer er prisene i Bergen relativt lave. I Bergen innvilges det moderasjon hvis en familie har 3 eller flere barn i SFO.

Som følge av en betraktelig økning i mislighold av foreldrebetaling i ordningen, vedtok bystyret å gjeninnføre plassoppsigelse i SFO fra og med 1. januar 2014, b-sak 262/13 Ny praksis ved manglende betaling for plass i barnehage og SFO. Det er et ønske om å iverksette tiltak for å hindre at familier på denne måten opparbeider seg betydelig gjeld til kommunen og settes i en situasjon som «gjeldsslaver». Betalingsanmerkninger vil henge ved foresatte i mange sammenhenger, og kan bl.a. hindre at de får lån, noe som påvirker en families økonomiske stilling og situasjon og igjen vil kunne gå ut over barnet.


PRaKSiS: KiRKEVOLL SKOLE

aktiVane i SFOI halvannet år har Kirkevoll skole hatt tilbud om AktiVane for elevene i SFO. Vi ser allerede nå god effekt av tiltaket, både når det gjelder mestring, sosial kompetanse og ikke minst en økt fysisk aktivitet hos de minste elevene.

Da vi etter tilbud fra idrett Bergen sør, bestemte oss for å starte opp med Aktivane, var det elever på 10. trinn som fikk tilbud om å være aktivitetsledere. I samarbeid med Hordaland idrettskrets og idrett Bergen sør deltok ungdommene og ansatte på SFO, på et helgeseminar for å bli aktivitetsledere. Her fikk de god innføring i motivering, organisering og eksempler på ulike idrettsaktiviteter som kunne nyttes i arbeidet. Som en av Bergen kommune sine kombinert skoler så vi også muligheter for en tydelig gevinst i å bruke våre eldste elever som ledere inspiratorer o g forbilder for de yngste elevene.

Må reklamereDet er i rekrutteringsprosessen av elever viktig at skolen reklamerer godt for tilbudet . Det at dette gir en kompetanse og et kursbevis på at de har gjennomført et lederkurs har klart vært inspirerende. Vi jobber nå med å prøve å tilrettelegge for at aktivitetslederne i AktiVane ,kan få dette inn som ett av valgfagene på ungdomstrinnet.

Hver tirsdag og torsdag gjennom dette skoleåret har 2.-4. klassingene på SFO deltatt på AktiVane i skolens gymsal. Aktivane er ikke en frivillig aktivitet, her må alle delta. Tilbakemeldinger fra elever og foresatte er likevel udelt positiv.

Sirkeltrening populært Spør vi barna, er det ulike aktiviteter i sirkeltrening som står høyest på ønskelisten. Populære aktiviteter er f.eks., balansering på bommen, klatring, og alltid en ballaktivitet. Vår erfaring samsvarer med fors-kning som sier at det står dårlig til med barns fysiske aktivitet og mestring. Vi opplever og ser at stadig flere 3.-4. klassinger strever med å kunne gripe og kaste en ball. Balanse ferdighetene og det å kunne «stumpe kompen» er også ferdigheter de strever med..

«Vårt mål i tillegg til å øke aktivitetsnivået er å gi den enkelte elev opplevelsen av mestring. Det er uvurderlig å se gleden hos det enkelte barn når de har klart å gjennomføre en aktivitet som for bare et øyeblikk siden opp-levdes som uoverkommelig.»

Voksentetthet For å kunne gi det enkelte barn den oppfølgingen det trenger er det viktig med høy voksentetthet. Det ideelle er å ha grupper på 20-25 barn og en bemanning på 6-7 ledere. (SFO ansatte-ungdommer). Her handler det ikke om å putte flest mulig barn inn i en gymsal for å gi de aktiviteter.

Den enkelte elev skal ha individuell oppfølging og bekreftelse, og oppleve mestring gjennom det å være i aktivitet. Det er også et mål at ungdommen som driver AktiVane skal følges opp. De må også få oppfølging og tilbakemeldinger på det å være i en lederrolle.


Vi tror at det å drive Aktivane også er en god investering i å forebygge mobbing. Vi har stadig opplevd at elever som ellers ikke utmerker seg i skolehverdagen får beundrende blikk og kommentarer av medel-ever når disse ser hva de kan klare på de fysiske områdene..

En første jobberfaring For ungdommene har dette også gitt en slags første jobberfaring. De vet vi er avhengig av de. De må de melde fra dersom de er syk og ikke kan komme. Heldagsprøver eller andre viktige aktiviteter er selv-sagt også gyldig fraværsgrunn. Samspillet mellom ungdomsskole elevene og elevene på SFO er også et annet enn det som er mellom de ansatte og SFO-barna. De ser opp til ungdommene på en helt annen måte.

Neste år er ønske å gi hvert trinn en AktiVane dag hver. Det avhenger imidlertid av hvor mange ung-dommer vi kan mobilisere, og selvsagt skolens økonomiske innsats i forhold til voksentetthet. Vi er hvert fall klar på at dette samarbeidet har mange positive effekter både fysisk og psykisk for alle de involverte. Vi har en tro på at dette vil ha en positiv effekt i det lange løp.

Rektor ved Kirkevoll skole, Kari Eng

grunnskolenKvalitetsmelding for

2013i Bergen

Formgivning: Seksjon informasjon, Bergen kommune

Test av kvalitetsmelding

Documents

Transcript of Test av kvalitetsmelding