Temaplan stasjonær energi

Hensikt: Orientere ”avtroppende” komite om status i arbeidet

Fase i arbeidet: - Datainnsamling og statusbeskrivelse- Skissere aktuelle politiske problemstillinger- (grunnlag for å vurdere tiltak mht konsekvenser og prioritering)

Fremdrift med temaplanen

- Behov for politisk forankring- Valg i september, ny bystyrekomite fra nov/des- Ønskelig å gi komiteen tid til å gi politisk

innhold til temaplanen- Foreslår sluttbehandling vinter/vår 2012- Innfasing i økonomiplan fra 2012/13

Tema

• Energibruk i kommunens egen regi– Kommunen som eier og leier i bygg– Kommunen som forvalter av infrastruktur forøvrig

• Energibruk i Drammenssamfunnet – kommunen som myndighet og samfunnsaktør

Egne bygg:

Hva/hvem styrer energibruken i byggene?• Bygningskropp• Styringssystem Drammen Eiendom KF• Energikilde/forsyning

• Brukeradferd Virksomhetene

Egne bygg

• Drammen Eiendom KF– Drammen kommune som

eier av DEKF og bruker av byggene – litt ulike perspektiv.

– DEKFs ansvar å ha strategi for energibruk – Bystyret (formannskapet) gir rammebetingelser gjennom eierstyring

Egne byggUtvalgte mål fra DEKFs energistrategi

• Redusere energiforbruket i eksisterende bygningsmasse med 15% fra 2008 til 2012

• Ny, fornybar energi i 50% av bygningsmassen innen 2012• Alle nye bygg over 500 m2 skal ha energiforbruk under gjeldende

forskriftskrav, og ha ny fornybar energi som hovedoppvarming fra 2010• Nye bygg skal ha energiforbruk 20% under rammekrav i teknisk forskrift fra

2007• Energikonvertere samtlige bygg med vannbaserte systemer innen 2012• Energi og miljøfokus i alle oppgraderingstiltak• Bistand til virksomhetenes miljøfyrtårnsertifisering på energiområdet

Egne bygg: Energikonvertering

• 45 mill kr til energikonvertering i økonomiplan 2010-14. • 13 konverteringsprosjekter 2010/11 (barnehager, skoler,

BSSer).• Hovedsakelig konvertering til varmepumpe m/bergvarme.

Forutsetter vannbårent varmesystem i bygget• Problemstilling: Bygg innenfor konsesjonsområdet for

fjernvarme (tilknytningsplikt), men hvor det ennå ikke er lagt fjernvarmerør frem

Egne bygg: Ambisjonsnivå?

• DEKF har alltid fokus på energiløsning ved nybygg, rehabilitering og drift. Lønnsomhet som krav for investeringer (nedskrivingstid?).

• Ved økt ambisjonsnivå:– Kriterier for å gjennomføre investeringer som ikke er

bedriftsøkonomisk lønnsomme? – Endrede funksjonskrav som virkemiddel? Eksempelvis er det i Spania

har lovfestet: På sommeren skal luftkondisjoneringsanlegg ikke stilles til under 26 grader, på vinteren skal det ikke varmes opp mer enn til 21 grader. Aktualitet? Forankring og aksept?

• Bruker betaler – prinsipp. Gjelder både investering og drift.

Egne bygg: Ambisjonsnivå nye bygg

• Hvilken standard?– Lavenergi (.. % bedre enn byggeforskriftene) – Passivhus (trenger ikke energi til oppvarming)– aktivhus (bygg som leverer energi)?

• Marienlyst skole, Fjell barnehage, Futurebuilt. – evalueringsgrunnlag for videre satsing.

Egne bygg: Kommunale boliger

• 1100 kommunale boliger, – ca 50% i borettslag– Ca 50% egeneide bygg

• Store forskjeller i byggstandard og påvirkningsmuligheter, men få moderne bygg

• Ambisjoner for egeneide bygg? Vurdering av investeringer i.f.t.:– Husleie– Bykassa– Bostøtte/Husbanken

Egen infrastruktur:Gatevarme/snøsmelteanlegg

• Status: Ca 15000 m2 snøsmelteanlegg i Drammen når Strømsø torg (6300 m2) åpner.

• Anslag forbruk: 2 GWh/år (inkludert ovennevnte)• Problemstilling: høyt energiforbruk vs trygghet og

tilgjengelighet i byen om vinteren.

Egen infrastruktur:Gatevarme/snøsmelteanlegg

• Anbefales at planen skal avklare premisser for: – Omfang. Behov, tilgjengelighet til sentrum, trygghet.

Behov for smelting av store flater eller holder det med smalere ganglinjer?

– Styring. Offentlig/privat?– Prioritering av gatevarme ved h.h.v. god og dårlig

forsyningssituasjon. Grunnlast ↔ spisslast –problematikk på fjernvarmenettet

– Idrettsanlegg m/undervarme

Egen infrastruktur: Gatelys

• Ny teknologi (LED) gir store besparelser i energiforbruk og vedlikeholdsbehov.

– (60-70% redusert energiforbruk i.f.t. kvikksølvdamparmatur, ~20 års levetid).

– Høyere investeringskostnader, men fortsatt prisreduksjon og kvalitetsheving må forventes.

• Full innfasing av LED er spørsmål om tid.– Evt. full utskifting av kvikksølvlamper (4800 stk)

koster 15-20 mkr – Anslag: forbruksreduksjon på 2 GWh/år + red.

vedlikehold. (Anslag øk. besparelse:1,5 mkr/år)– Vurdere innfasing i/fra årsbudsjett 2012?

• Teknologisk utvikling tilstrekkelig for å oppnå energimål? Endringer av trygghetsnivå?

Eksempel: Forsøk med LED fra Asker

125 WKvikksølv

40 WLED

Drammenssamfunnet:DK som plan- og bygn.myndighet

• PBL. Stikkord? Handlefrihet?• Hjemler for strengere energikrav?

• Futurebuilt: – håndtering av forbildeprosjekter – påvirke byggeforskriftene – Redusert byggesaksgebyr v/passivhusstandard

Drammenssamfunnet DK som plan- og bygn.myndighet

Prinsipper for varme-(/kjøle)løsning?-Fjernvarme?-Lokale varmeløsninger?-Passivhus?

Lokalgeografi som faktor Oppspill til Kommuneplanrulleringen

Prinsipper for varme-(/kjøle)løsning?-Fjernvarme?-Lokale varmeløsninger?-Passivhus?

Lokalgeografi som faktor Oppspill til Kommuneplanrulleringen

Områder med utbyggingspotensiale på kort og lang sikt:

Drammenssamfunnet DK som plan- og bygn.myndighet

• Fjernvarme – kons.område og tilkn.plikt. Momenter:– Fjernvarme vs lokale varmeløsninger– Miljøvennlighet avhenger av hva en sammenligner med,

og hvordan fjernvarmen fyres– Passivhus vs fjernvarmeforsyning– Lønnsomhet for fjernvarme avhenger av

kundekonsentrasjon.

• Forankring: Åpent seminar om varme- og kjøleløsninger. Etter konstituering av nytt bystyre

Drammenssamfunnet DK som samfunnsaktør.

Stimuleringsordning/ veiledningstjeneste?• Vurdere veiledningstjeneste for husholdninger:

lavterskeltilbud telefontjeneste/ energievaluering av bolig. Gratis eller sterkt subsidiert. Formål: Enkel veiledning om energisparing og energisystem.

• Lokalt supplement til Enova? Behov? • Ansvar, organisering, finansiering?

Futurebuilt• Drammen kommunes målsettinger?• Innhente erfaringer – Strømsø som pilot – vurdere effekt

Oljefyring - utfasing

• Politisk bestilling: vurdere strategi for utfasing av oljefyr hos private, etter modell fra Oslo

Oljefyring

• Miljømessige problemstillinger:– CO2-utslipp

• Lokale utslipp• Versus indirekte utslipp fra alternativ oppvarming

– Lokal luftforurensning– Oljelekkasjer fra gamle tanker

Oljefyring: Utviklingen går rett vei

• Tall fra SSB viser at oljefyring i husholdninger er redusert til ca ¼ siden 1991.

Tus

en t

onn

CO

2 /år

Utslipp fra oljefyring i private husholdninger i Drammen

Oljefyring:Oslo kommunes modell

• Oslo har mål om at hele byen skal ha fjernet sin oljefyring innen 2020

• Oljefyringsanleggene i Oslo tilbys i dag lån og tilskudd fra Oslo kommunes ENØK-fond for å bytte fra olje til fornybar energi. – Oslo kommunes ENØK-fond: etablert med tidligere

innkrevde ENØK-avgifter

• Dessuten vrakpant for å fjerne oljefyr og tank

Oljefyring: Erfaringer Oslo

• Ca 350 oljefyrer skiftet ut 2009+2010, av ca 15000 oljefyrer som er i bruk i Oslo.

• Liten kjennskap til ordningen hos brukere/befolkning

Oljefyring:Støtteordning fra Enova

• I 2008 presenterte Enova et spesielt støtteprogram for utskifting av oljekjeler

• Primært rettet mot 17000 lokale større oljebaserte energisentraler, for konvertering.

• Støtteprogrammet er åpent for alle virksomheter i offentlig og privat sektor kan søke om støtte

Oljefyr Støtteordning for utfasing i Drammen?

• Oljefyring i ferd med å utfases ”av seg selv” (marked + reguleringer). Tilskudd nødvendig?

• Behov for å ha oljefyr som ”reserve” i perioder med kapasitetsmangel i el-nettet (effektbegrensninger eller tomme vannkraftmagasiner)

• Kostnader for kommunen:– Tilskudd. – Informasjon, søknadsbehandling, kontroll.

• Bør sees i sammenheng med evt. mer generell rådgivningstjeneste for energibruk