Temaplan for klima og miljø i landbruket

2020-2030

Høyringsutkast november 2020

1

Innhold Stavanger kommune– Grøn spydspiss ................................................................................................ 3

Dokumentet sin plass i nytt plansystem ......................................................................................... 4

Rollar og ansvar ............................................................................................................................... 4

Landbrukskommunen Stavanger............................................................................................................. 6

Klima- og miljøutfordringar for landbruket i Stavanger-regionen .......................................................... 9

Landbruk og klima ............................................................................................................................. 10

Utslepp frå landbruksmaskiner og oppvarming ............................................................................ 11

Utslepp med biologisk opphav ...................................................................................................... 11

Rett bruk av naturressursane ............................................................................................................ 16

Matsvinn ........................................................................................................................................ 16

Monokultur og tap av naturmangfald i landbruket .......................................................................... 19

Bevaring av genressursar i landbruket .......................................................................................... 19

Vasskvalitet - jorderosjon og avrenning av næringsstoff .................................................................. 21

Avfall .................................................................................................................................................. 21

Farleg avfall ................................................................................................................................... 22

Mål for landbruket ................................................................................................................................ 23

Virkemiddel og tiltak ............................................................................................................................. 24

Overgang til fossilfri oppvarming og transport ................................................................................. 24

Redusere utslepp med biologisk opphav .......................................................................................... 25

Overgang frå raudt kjøt til plantebasert kost og fisk .................................................................... 25

Matsvinn ........................................................................................................................................ 26

Auka grønsaksproduksjon ............................................................................................................. 27

Auka korn-, potet- og belgvekstproduksjon .................................................................................. 27

Frukt- og bærproduksjon ............................................................................................................... 27

Gjødseltiltak................................................................................................................................... 27

Klimasmart landbruk og bruk av klimakalkulator .......................................................................... 28

Karbonbinding i jord og planter ........................................................................................................ 28

Restaurering av drenert myr og våtmark ...................................................................................... 29

Unngå open åker haust og vinter .................................................................................................. 30

Biokol ............................................................................................................................................. 30

Bevare karbon i jorda og om mogeleg auke opptaket av karbon ................................................. 31

Ny gjødselvareforskrift .................................................................................................................. 31

2

Drenering ....................................................................................................................................... 32

Tilskot og støtteordningar ................................................................................................................. 32

Forbrukaren si rolle ........................................................................................................................... 33

Andelslandbruk og direktesal ........................................................................................................ 33

Formidling til skular og barnehagar .............................................................................................. 33

Økologisk landbruk ............................................................................................................................ 34

Jordvern ............................................................................................................................................. 35

Forureiningsfare og akutte utslepp frå landbruket ........................................................................... 35

Næringsavrenning frå landbruksareal og punktutslepp frå gjødsellager og silo .......................... 36

Avfall .................................................................................................................................................. 36

Delmål og tiltak ..................................................................................................................................... 37

Redusere utslipp av klimagasser ....................................................................................................... 37

Tiltak for å redusere direkte utslepp frå landbruket sin maskinpark ............................................ 37

Tiltak for å redusere biologiske klimagassutslipp fra landbruket.................................................. 39

Styrka biologisk mangfald i landbruksområda .................................................................................. 42

Tiltak for økt biologisk mangfold i landbruket .............................................................................. 42

Reint vatn .......................................................................................................................................... 43

Tiltak for å hindre forureining til vatn ........................................................................................... 43

Mindre avfall og miljøgifter ............................................................................................................... 44

Tiltak for å redusere avfallsmengder og auke gjenvinningsgrad av avfall .................................... 44

Tiltak for å redusere ureiningsfare frå farleg avfall og kjemikalier i landbruket ........................... 46

Styrka forbrukarmakt og meir økologisk landbruk ............................................................................ 47

Tiltak for meir økologisk landbruk, andelslandbruk og direktesal ................................................ 47

Vedlegg .............................................................................................................................................. 49

Stavanger kommune– Grøn spydspiss

Klima- og miljøplanen til Stavanger kommune vart vedteken i 2018. Frå 1. januar 2020 har

Stavanger blitt ein stor, matproduserande kommune. Kommuneplanens samfunnsdel gjeld

for heile den nye kommunen og har desse tre satsingsområda:

Gode kvardagsliv, Regionmotoren og Grøn spydspiss.

Signaliserer «grøn spydspiss» at Stavanger skal leia an i arbeid for eit klima- og miljøvennleg

samfunn, ta vare på naturen og sikre artsmangfaldet og kulturlandskapet? Dette

dokumentet skal bidra til å konkretisere trekløveret som dannar visjonen for Stavanger mot

2030.

4

Dokumentet sin plass i nytt plansystem

Klima- og miljøplanen frå 2018 vart vedteken som ein kommunedelplan. Det var naturleg å

vente med å konkretisere tiltak i landbruk og havbruk til etter kommunesamanslåinga

mellom Stavanger, Rennesøy og Finnøy.

Miljømål for landbruket frå den vedtekne kommunedelplanen er:

Ved vedtak av kommuneplanens samfunnsdel vart det bestemt at planar som ikkje legg

juridiske føringar for arealbruken i kommunen skal vedtas som temaplan.

Konkretiserte delmål og tiltak for å nå miljømåla i vedteken plan, blir derfor lagt fram

gjennom denne temaplanen. Tiltak ligg i temaplanen sin handlingsdel.

Rollar og ansvar Planen er utarbeida av Klima- og miljøavdelinga i samarbeid med kommunens landbruks- og

havbrukskontor. Oppfølging mot landbruket som næring vil ligge hos landbrukskontoret.

Ansvaret for jordvernstrategi og Grønn Plan ligg hos Byutvikling (overordna plan) med fagleg

støtte fra Park og Vei.

5

Vann og Avløp har ansvar for å samordne tiltak mot forureining av vatn. Stordelen av tiltak

knytt til økologisk mat og matsvinn er lagt til Stavanger Byggdrift, og til dei delene av

organisasjonen som bestiller mat frå sentralkjøkkenet.

Ansvar for å fremme sirkulær økonomi, med særskild vekt på landbruks- og

havbruksnæringa, ligg til Næringsavdelinga gjennom arbeidet med handlingplanar til

næringsstrategien.

Tiltak som berører bruk av areal på sjø og land vil bli handsama gjennom arbeidet med

kommuneplanens arealdel (KPA). Dette dokumentet gir juridisk bindande føringar for

arealbruken i kommunen i åra som kjem.

Parallelt med temaplan landbruk vert «Grønn plan» utarbeida. Den skal danne

kunnskapsgrunnlaget for dei grøne delene av kommuneplanen sin arealdel. Prosjektet skal

bidra til å bevare og utvikle natur- og friluftsområda til beste for innbyggarane i heile

Stavanger kommune.

Gjennom Grønn plan vert det utarbeida mål og indikatorar for naturmangfald, med ulike

område og artar.

«Hovedplan for vannforsyning, avløp, vannmiljø og overvann» dannar grunnlaget for

forvaltning av vatnet i kommunen. Planen beskriv tilstanden i vassførekomstane og tiltak for

å nå det nasjonale målet om god økologisk tilstand. Å nå måla for vasskvalitet krev godt

samarbeid og informasjonsflyt mellom sektorar, både på nasjonalt plan, og internt i

kommunen.

6

Landbrukskommunen Stavanger

Jordbruksarealet i Stavanger er på rundt 94 000 dekar. Innmarksbeite utgjer om lag

halvparten. Totalt utgjer landbruksarealet godt over halvparten av landarealet i kommunen

(153 av 257 km2).

Grov fordeling av landareal i kommunen. Areal for utmarksbeite og ikkje-produktiv skog kan ut frå talmaterialet ikkje

skiljast ut frå andre grøne areal.

Størstedelen av arealet vert nytta til kjøtproduksjon (grovfor og beite).

Anna landareal

Bygg og veiSum ferskvatn og

våtmarkFulldyrka jord

Ikkje fulldyrka jordbruksareal

(innmarksbeite)

Anna grøntareal inkl skog og

utmarksbeite

LANDAREAL STAVANGER MED NYE KOMMUNEDELER

7

Figur 1: I Stavanger blir over halvparten av jordbruksareal i drift nytta til innmarksbeite. Kjelde: Nibio arealbarometer for

Stavanger 2019

Dyrehaldet er intensivt, med stor produksjon av mjølk, kjøt og egg. Stavanger er den

kommunen i landet som har mest sau, eggproduksjon og tomatproduksjon i landet.

Kjelde: Landbrukskontoret og SBB sin databank

Samla dyretal rekna om i gjødseleiningar (GDE) i kommunane Finnøy, Rennesøy og Stavanger i 2019 Meir at tal for høns og

gris er grove anslag.

8

Frå 2015 til 2019 har mengda dyrka areal i bruk og areal for produksjon av grovfôr i

Stavanger kommune vore stabilt. Kornareal har hatt ein liten tilbakegang, medan areal med

grønsaker, potet, frukt og bær har auka.

Produkt Endring i produksjon frå 2015 til 2019

Grønsaker + 77 %

Potet + 18 %

Frukt + 20 %

Bær + 55 %

I same perioden har talet på mjølkekyr gått ned, medan det har blitt fleire ammekyr. Talet på

sau har òg gått ned, samstundes som talet på slakta lam har auka. Samla sett har

produksjon med drøvtyggarar auka betydeleg i denne perioden.

Svineproduksjonen har gått ned, medan det har det vore ei stor auke for fjørfe.

Produkt Endring i produksjon frå 2015 til 2019

Mjølkekyr - 8 %

Ammekyr + 37 %

Sau - 6 %

Slakta lam + 28 %

Slaktegris - 10 %

Purker - 21 %

Slaktekylling + 72 %

Verpehøns + 8 %

Fjørfeproduksjon har auka enno meir tidlegare - frå år 2000 til 2019 var auka i

slaktekyllingproduksjon på heile 402 % og for verpehøns på 119 %. Totalt sett er dette ei stor

auke i kraftfôrkrevjande produksjonar, som gjev utfordringar med veldig høg husdyrtettleik i

høve til tilgjengeleg spreieareal for husdyrgjødsel.

Det er veldig lite økologisk landbruk i kommunen. Om lag 30 prosent av det økologiske

arealet vert nytta til grønnsaskproduksjon. Frå 2015 til 2019 har talet på føretak med

økologisk produksjon dobla seg frå 4 til 8, men i same perioden har økologisk areal blitt

redusert med 56% frå 262 dekar i 2015 til 115 dekar i 2019. Økologisk produksjon har gått

ein del opp og ned i perioden frå 2002 til 2019, med ein topp frå 2005 til 2007 med 0,4%

økologisk areal. Vi er no nesten tilbake på det låge nivået frå 2002 då 0,1 % av

jordbruksarealet vart drive økologisk.

9

Klima- og miljøutfordringar for landbruket i Stavanger-regionen Desse utfordringane vert beskrivne i Klima- og miljøplan 2018-2030 for Stavanger:

I tillegg til nedbygging av matjord er kvaliteten og helsa til matjorda vår er ei viktig utfordring,

både med tanke på produktivitet og klimagassutslepp.

Lista bør difor utvidast med eit nytt punkt:

Hovudutfordringar med jordhelse i kommunen ligg i jordpakking. Tunge kjøretøy på dårleg

drenert jord kan vere ein av årsaken. Kulturar med open åker året gjennom har også stort tap

av organisk materiale.

Landbruksdirektoratet la i februar 2020 fram ein fagrapport om jordhelse, som eit første steg

på vegen til konkrete tiltak finansiert over jordbruksoppgjeret. Departementet la i bestillinga

• Avrenning av fosfor til vassdrag, som kan føre til overgjødsling og

algeoppblomstring

• Utslipp av klimagassar frå oppvarming av veksthus, og frå husdyr og

gjødsel

• Bruk av kjemikalier som kan skade organismer og pollinerande insekt

• Tap av biologisk mangfold

• Nedbygging av matjord

«Jordhelse er jordas evne til å fungere som et levende system, som bidrar til å opprettholde plante-

og dyreproduksjon, opprettholde eller forbedre vann- og luftkvalitet, og fremme plante- og dyrehelse.

Frisk jord opprettholder et mangfold av jordorganismer som bidrar til å kontrollere plantesykdommer,

insektangrep og ugras, danner gunstig samarbeid med planterøtter, resirkulerer næringsstoffer,

forbedrer jordstrukturen med positive ringvirkninger for jordas evne til å holde på vann og næring; og

der samlet effekt er bedre forhold for planteproduksjon.»

(Oversett frå FAO sin opprinnelege definisjon)

• Erosjon og svak jordhelse

10

av rapporten vekt på at kunnskapen skulle kunne nyttast i både konvensjonelt og økologisk

landbruk.

Landbruk og klima

2Landbruket har utslepp knytta til biologiske prosessar hos drøvtyggarar, gjødsling og bearbeiding av jord. Desse vert bokført på

sektoren «jordbruk» i figuren under. Fossile utslepp frå landbruket vert i

hovedsak fordelt på andre sektorar, som «oppvarming» og «annen

mobil forbrenning». Miljødirektoratet leverer utsleppsregnskap som

viser norske kommunar sine utslepp av klimagassane karbondioksid,

metan og lystgass fordelt på ni sektorar. Siste tilgjengelege tal er frå

2018, og er tilbakerekna slik at dei inkluderer kommunedelene Finnøy og Rennesøy.

Figur 2: Utsleppsfordeling i Stavanger kommune, CO2-ekvivalentar mellom sektorar Kjelde: Miljødirektoratets

klimaregnskap for kommuner

11

Utslepp frå landbruksmaskiner og oppvarming

I rekneskapet er utsleppa frå avgiftsfri diesel til traktorar inkludert i utslippssektor ‘annen

mobil forbrenning’, men her går det ikkje fram kor stor del av utsleppa som kjem frå

landbruket. I fagrapporten «Klimakur 2030» vert det estimert at 15 prosent av utsleppa frå

maskiner som ikkje vert nytta på veg («ikke veigående») kjem frå traktorar og andre

landbruksmaskiner. Landbruket er dominert av få maskintypar, og traktoren dominerer desse

tala.

Om ein går ut frå at 15% av utsleppa innan sektoren «annen mobil forbrenning» er frå

landbruket, tilsvarar dette 4800 tonn CO2- ekvivalentar årleg i Stavanger (basert på 2018 -

tal).

I utsleppssektor ‘oppvarming’ er det veksthusa som står for dei største utsleppa. Etter at

Rogass-nettet for framføring av naturgass vart bygd ut med forgreiningar til Rennesøy,

Finnøy, Talgje og Fogn i 2002-2004 har veksthusa her i større eller mindre grad blitt varma

opp av gass frå Kårstø. Om lag 40 prosent av alle norske tomater blir produsert i Stavanger

sine nye kommunedelar Rennesøy og Finnøy. I 2019 nytta i drivhusa på Rennesøy og

Finnøy om lag 40% av naturgassen til Stavanger, tilsvarande 16 000 tonn CO2- ekvivalentar.

Utslepp med biologisk opphav Ifølge utsleppsframskrivingane frå nasjonalbudsjett 2020 (NB2020), vil 20 prosent av

klimagassutsleppa i ikkje-kvotepliktig sektor i perioden 2021-2030 komme frå jordbruket. Av

dette kjem om lag halvparten av utsleppa frå dyra si fordøying.

Klimagassutsleppa frå sektoren «jordbruk» i Stavanger (inkludert kommunedelane Rennesøy

og Finnøy) er tilsynelatande stabilt og har endra seg lite sidan 2009. Utsleppa som er bokført

på denne sektoren utgjer i dag rundt 13% av kommunen sine totale utslepp. Dei består i

CO2-ekvivalentar, kva er det?

CO2 har – pr definisjon– oppvarmingspotensial (GlobalWarmingPotential) på 1, og danner referanseverdien

for klimagassane. Når CO2 blir frigitt blir den i atmosfæren i svært lang tid.

Lystgass og metan er såkalt kortliva klimagassar

Metan har eit oppvarmingspotensial som er 28 gonger større enn CO2 (rekna om til 100 års-perspektiv)

Lystgass (N2O) har eit oppvarmningspotensiale som er 265 gonger større enn CO2

Lystgass som blir slept ut i dag, blir i atmosfæren 100 år fram i tid.

GWP-verdiar er henta frå IPCCs Fifth Assessment Report

12

hovudsak av metan og lystgass frå biologiske prosessar i dyr, gjødsel og jord. Utsleppa i

figurane er rekna om til CO2-ekvivalentar.

Når vi vurderer fordelinga er det som nemnt viktig å ha med seg at utsleppa frå traktorar og

andre landbruksmaskiner vert ført på sektoren «annen mobil forbrenning», og at utslepp frå

oppvarming av veksthus og driftsbygg i landbruket blir ført på sektoren «oppvarming».

Utanom utslepp frå oppvarming og maskiner, sit vi att med utslepp fordelt på tre kjelder av

utslepp, alle med biologisk opphav, der fordøyingsprosessar hos husdyr (drøvtyggjarar som

sau og storfe) utgjer størstedelen (mørk brun søyle).

Resten av utsleppa er metan og lystgass frå gjødselhåndtering (grøn søyle) og utslepp frå

omdanning av dyrka myr og anna landbruksjord med høgt organisk innhald (lys brun søyle).

Figur 3: Over halvparten av utsleppa frå landbruket i Stavanger kjem frå fordøyelsesprosessar hos sau og storfe.

Handsaming av organisk gjødsel og utslepp av metan frå dyrka myr og anna organisk jord utgjer resten.

Utsleppsstatistikken frå SSB er basert på talet på dyr, fordelt på art og type produksjon. Sjølv

om avl og fôrsamansetting på sikt kan redusere utsleppa av metan frå fordøyingsprosessar,

er det pr. i dag vanskeleg å kvantifisere denne effekten. Dermed er det på kort sikt kun

reduksjon i talet på drøvtyggarar som kan gi vesentlege utslag på utsleppsstatistikken til

kommunane.

Importert kraftfôr og indirekte klimagassutslepp

Husdyr som høns og gris har eit anna fordøyingssystem og gjev dermed lågare utslag i

rekneskapen. Denne produksjonen er avhengig av vegetabilsk protein, normalt i form av

importert soya. Utsleppa knytt til produksjon av kraftfôr er derimot ikkje synleggjort i den

kommunevise statistikken – den viser berre dei direkte utsleppa som skjer innafor

kommunegrensene.

13

Tvert om gjev høgare kraftfôrandel meir produsert mjølk pr. fôrinnsats, og dermed lågare

utslepp pr. liter mjølk. Utsleppa er likevel ein del av det reelle klimafotavtrykket til den norske

konsumenten.

Bruk av importert kraftfôr er også av betydning for nasjonal sjølvforsyning. Ei einsidig satsing

på fjørfe og gris vil redusere utslepp av metan og lystgass frå fordøyingsprosessar, og

dermed andelen av utslepp som i dag vert bokført i landbrukssektoren i kommunen. Men ei

einsidig satsing på kvitt kjøt vil også redusere sjølvforsyningsevna vår, som er basert på

beitebruk.

Her må vi altså også ta omsyn til kva slags landbruk vi treng og ynskjer på lengre sikt, og ta

stilling til ein del etiske spørsmål når det gjeld kva land vi eventuelt kan/vil importere kjøt og

fôrråvarer i frå.

Utslepp og opptak frå landbruksareal - jord og karbonlagringsevne

Utslepp av metan frå dyrka myr og organisk jord er del av kommunane sin

klimastatistikk. Utslepp og opptak frå skog og annan arealbruk, inkludert dyrka mark og beite, skal bokførast og rapporterast i eit anna system (LULUCF). Noreg har forplikta seg til å

delta i innsatsfordelinga for perioden 2021-2030. Kommunane har så langt berre grovmaska

statistikk på dette området, men Stavanger kommune har gode moglegheiter for å få meir

detaljerte tal på plass. Dette er viktig for å kunne gjere gode vurderingar knytt til arealbruk.

https://unfccc.int/topics/land-use/workstreams/land-use--land-use-change-and-forestry-lulucf

14

Eit effektivt tiltak for å begrense utslepp av klimagassar, er å halde det lagra karbonet i jorda

så godt som råd, og om mogleg auke karboninnhaldet i enkelte typar jordsmonn.

Lagringsevna vil være avhengig av type jordsmonn. Stavanger kommune har no

jordsmonnkart med svært god dekning, med unntak Rennesøy og nokon område i

kommunedelen Finnøy. I og med at jordsmonnet varierer såpass mykje i

karbonlagringsevne, vil potensialet for auka lagring i jord variere frå stad til stad.

NIBIO sine jordsmonnkart ligg på nettstaden Kilden. Desse karta er også viktige med omsyn

til målet om auke i grønnsaksproduksjonen.

Det er viktig å prioritere mat til menneske over dyrking av fôrvekster i område der tilhøva for

grønsaksdyrking er gode. Jord som er egna til å dyrke mat til menneske skal ha eit særleg

vern mot nedbygging. Kart som viser best egna areal for grønsaksdyrking, er ikkje

tilgjengeleg for heile Stavanger kommune enno, men det inngår som tiltak i planen å få dette

på plass.

EU sitt klimarammeverk består av tre pilarer

1. «Kvotepliktig sektor»; Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) som blant annet

regulerer utslipp fra industri, kraftproduksjon, petroleumsvirksomhet og luftfart.

2. «Ikke-kvotepliktig sektor»; Innsatsfordelingsforordningen som fastsetter nasjonale

utslippsmål for perioden 2021-2030 for de enkelte EU-landene hva gjelder utslippene

fra sektorene som ikke inngår i kvotesystemet, hovedsakelig transport, jordbruk, bygg

og avfall, samt ikke-kvotepliktige utslipp fra industrien og petroleumsvirksomheten.

3. Regelverk om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre landarealer –

LULUCF (land use, land-use change and forestry).

https://www.nibio.no/tjenester/kilden

15

Jordhelse, avrenning og klimagassar Tunge landbruksmaskiner kan føre til jordpakking, som gjer næringsopptaket vanskeleg for

plantene, skapar problem for organismar i jorda som treng oksygen, aukar utslepp av

lystgass og faren for avrenning.

Ei levande jord gir godt grunnlag for plantevekst. I 2020 arrangerte Norsk Landbruksrådgivning «trusekamp» for å få

merksemd rundt temaet jordhelse. Underbukser som vert gravd ned i jorda eit par månader gir ein peikepinn om korleis det

står til med jordhelsa på skiftet. Foto: NRL

Når jorda ligg open og ubeskytta i periodar med mykje nedbør, får vi auka utvasking av

karbon og næringsstoff. Bruk av dekkvekstar og redusert jordbearbeiding, særleg om

hausten, er godt for jordhelsa og karbonlagringsevna.

Illustrasjon: Bratt åker med stubb Referanse: Fangvekstenes økosystemtjenester – Kunnskapsstatus om effekten av

fangvekster, NIBIO 2019

16

Rett bruk av naturressursane Ansvarleg forbruk og produksjon er eit av FN sine berekraftsmål.

Tradisjonelle produksjonsformer baserer seg på å ta ut naturressursar,

lage varer til forbruk, for så å ta varene ut av materialsirkelen gjennom

deponering eller forbrenning.

Grunntanken i den sirkulære økonomien er derimot å halde materiala i

sirkelen så lenge som mogeleg, og slik bryte koblinga mellom produksjon og utarming av

naturressursane.

Matsvinn

Matsvinn er den delen av maten som blir produsert til menneskemat, men

som går til andre føremål, enten som dyrefor, biogass eller til forbrenning.

I Noreg har det sidan 2009 vore forbode å deponera organisk avfall på

grunn av dei store metanutsleppa dette medfører. Forbruket av ressursar for

å produsere maten som blir kasta skaper også store utslepp:

17

«REGNESTYKKET (..) BYGGER PÅ AT CA. SJU TIDELER AV KUNSTGJØDSELEN FORSVINNER

I MILJØET, DET VIL SI AT DEN ENDER SOM AVFALL ELLER RENNER UT I ELVER, INNSJØER

OG FJORDER. DERETTER BLIR EN TIDEL AV KUNSTGJØDSELEN TATT OPP I DE USPISELIGE

DELENE AV PLANTENE SOM BLIR DYRKET, OG ENDA EN TIDEL FORSVINNER I MAT SOM

ALDRI BLIR SPIST. DERMED ER DET BARE EN TIDEL AV KUNSTGJØDSELEN SOM VIRKELIG

GÅR MED TIL Å PRODUSERE MAT FOR MENNESKER.»

Kjelde: Ketil Stoknes, Reklima, intervjua i Titan.uio.no «Ny veksthus-metode gir minimale utslipp av

klimagasser» 24. 08.2020

Eit tal vi ofte ser i statistikkar, er at kvar av oss i snitt kastar 2,7 kg mat i året. Dette er tal frå

hushaldningane, basert på plukkanalyser av avfallet. Den totale mengda pr. person når vi

reknar saman dei ledda i produsentkjeda som vi har målingar for, er 77 kg tapt mat pr.

person og år.

Dagligvarehandelen og større grossistar har gode tal for sine verksemder gjennom fleire års

samarbeid gjennom bransjeavtalen «Matvett». Målet med bransjeavtalen er halvering av

matsvinnet innan 2030, basert på 2015-nivå. Dette er i tråd med måla FN har sett.

For produsentleddet (landbruket) og «annen servering» der kommunale verksemder og

kjøkken inngår finst det ikkje pålitelege tal. Det er behov for å redusere matsvinnet også her,

men før vi sett oss mål for landbruket og for kommunale verksemder, vil det vere nyttig å

kjenne dagens situasjon.

https://titan.uio.no/livsvitenskap-energi-og-miljo-teknologi-naturvitenskap/2020/ny-veksthus-metode-med-minimale-utslipp-av-klimagasser?fbclid=IwAR0kPRpyWVw6ELhAefqo0l420AKB8mogpcaibUJU_P4nHjwFLB7WtDiNlHghttps://titan.uio.no/livsvitenskap-energi-og-miljo-teknologi-naturvitenskap/2020/ny-veksthus-metode-med-minimale-utslipp-av-klimagasser?fbclid=IwAR0kPRpyWVw6ELhAefqo0l420AKB8mogpcaibUJU_P4nHjwFLB7WtDiNlHg

18

Sirkulær økonomi; frå jord til bord – og tilbake I område med stor dyretettleik kan det vere vanskeleg og kostbart å bli

kvitt gjødseloverskotet. Eigentleg er den organiske gjødsla ein ressurs,

med tanke på at nitrogen er energikrevjande å produsere, og fosfor er ein

begrensa ressurs. Det blir spekulert i om verda vil nå «Peak phosphorus»

(tidspunktet der fosforuttaket er på sitt største, og deretter avtar) i 2030.

Utan eit heilskapleg system – ei verdikjede – går fosforet i organisk

gjødsel ut av verdikjeda, og bidrar i staden til overgjødsling av bekker og

innsjøar, med algeoppblomstringar og giftig vatn som resultat.

Kjelde: The story of phosphorus: Global food security and food for thought. Global Environmental

Change Volume 19, Issue 2, May 2009

I eit sirkulært system vil gjødsla kunne bli til både gjødsel og til biogass,

som vert nytta til å varme opp veksthus og driftsbygg, eller som drivstoff

til tyngre kjøretøy. Karbondioksid (CO2) frå forbrenningsprosessen går inn

i veksthuset der det blir tatt opp av plantene og aukar tomatavlingane

med 30 prosent. Veksthusa må ha eit system som tar vare på gassen,

slik at han ikkje vert slept ut ved lufting. Husdyrgjødsla kan også danne

grunnlag for produksjon av vekstmedier, kanskje blanda med andre råstoff som før har vorte

sett på som avfall. Ut av det heile får vi produkt basert på råvarer som i inngår i eit sirkulært

system, med lite eller ikkje avfall.

Kjelde: landbruk.no Tine sin kampanje «Kukraft» viser sirkulærøkonomi i praksis.

19

Monokultur og tap av naturmangfald i landbruket Endringar i driftsmåtar og arealbruk har påverka det biologiske

mangfaldet i negativ retning. Mange artar som har vore knytt til det

ekstensive jordbruket er truga eller borte grunna intensivering og

monokultur.

Denne utviklinga er ikkje unik for vårt landbruk, men skjer over heile

verda. FN sitt naturpanel, IPBES, melder at øydelagt jordsmonn og erosjon reduserer

produktiviteten på ein fjerdedel av landjorda. Ein million artar står i fare for å bli utrydda innan

få tiår. Den viktigaste årsaka til dette er den store appetitten på areal. Rovdrift og

klimaendringar kjem på andre og tredjeplass.

Kjelder: Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES)

Media Release; Nature’s Dangerous Decline ‘Unprecedented’. Species Extinction Rates ‘Accelerating’.

Naturens tilstand 2020: Vurdering av Norges innsats for å nå verdens naturmål

Samstundes er det stort press på landbruket for å effektivisere og intensivere drifta, med

ønske om større teigar og samanhengende areal. Kantsoner, åkerholmar og tre gir

leveområde til mange plante- og dyrearter, men kan også gjere maskinell drift meir

komplisert og tidskrevande.

Aktiv landbruksdrift og sammenhengeade kulturareal kan også bidra til å oppretthalde

biologisk mangfald. Uten aktiv landbruksdrift gror kystlynghei, slåttemark og innmarksbeite

att, og artar som er tilpassa eit ope landskap vil forsvinne.

Bevaring av genressursar i landbruket Det vert gitt støtte gjennom produksjonstilskotet til bønder som ynskjer å ta vare på gamle

husdyrrasar. Det finnes i dag ikkje tilsvarande støtteordningar for gamle kulturplanter, men

Landbruks- og matdepartementet varslar i ny strategi at dei over tid skal «Integrere hensynet

til bevaring og bærekraftig bruk av genetiske ressurser i øvrig forvaltning og policyarbeid».

Ved vurdering av utsleppsreduserande tiltak er det viktig å forstå at klimakrisa og det

akselerande tapet av biologisk mangdfald heng saman, og at vi derfor må prioritere tiltak

som er positive for både klima og naturmangfald.

20

Dersom ikkje desse genetiske ressursane vert tekne vare på vil dei gå tapt, og vi får aldri

mulighet til å nytte desse ressursane i utvikling av nye produkt.

Vestlandsk raudkolle er ein storfetype som kan vere i ferd med å gå tapt. Då vil vi heller ikkje kunne nytte dei gode

eigenskapane til framtidig utvikling av «standardkyr» som NRF. Foto: NIBIO, Anna Caroline Rehnberg

Er mjølk berre mjølk?

Mjølka frå dei gamle rasane av mjølkekyr har andre typar kappa-kasein (mjølkeprotein)

enn «vanleg» NRF-mjølk. Dette gir føremoner ved ysting.

Det er også ein sjanse for at mjølkeproteinet beta A2-kasein som finnes hos eldre rasar

enklare kan fordøyast av menneske med proteinintoleranse enn mjølk frå NRF (beta A1-

kasein). Det vil være eit tap dersom dei genetiske ressursane knytt til eldre storferasar

går tapt før vi får sikrare kunnskap om slike samanhengar.

Referansar:

https://www.bondevennen.no/aktuelt/melk-er-melk-eller

https://www.buskap.no/journal/2017/7/m-981/Beta-kasein_i_NRF-mj%C3%B8lk

https://www.bondevennen.no/aktuelt/melk-er-melk-eller

21

Vasskvalitet - jorderosjon og avrenning av næringsstoff

Upresis gjødsling, svak jordhelse og open åker, kombinert med stadig

meir intens nedbør gir auka erosjon og næringsavrenning. Dette skadar

vassdraga våre, men også jord si helse og produksjonsevne. Det positive

er at mange av tiltaka landbruket alt gjer for å redusere avrenning til vatn

også kan ha god klimaeffekt (NIBIO 2019, Synergier mellom tiltak for

vannmiljø, klimatilpasning og klimagassutslipp.)

I Stavanger og Randaberg er mellom anna Hålandsvatnet sterkt påvirka av denne typen

avrenning og erosjon.

Punktutslepp frå gjødsellager, silo og rundballar kan også føre til vassforureining. I

kommunedelane Finnøy og Rennesøy er det meste av jorda under gras, og det er lite

jorderosjon. Men høg dyretettleik og spreidde avløp fører til utfordringar med vasskvaliteten i

bekkefelt og fjordområde med liten utskifting av vatnet.

Avfall Målet vårt er at alt næringsavfall skal til godkjent mottak, slik at det kan

gå til gjenvinning eller bli destruert på forsvarlig måte. Dette inkluderer

også næringsavfall frå landbruksnæringa, inkludert veksthus.

«Landbruksplast» er eit samleord for plasttypar som vert nytta på

garden eller gartneriet. Dei viktigaste er rundballeplast, PP-sekker,

fiberduk, solfangarfolie og har embalasjeplast som kanner, plantebrett og

kassar.

Returordninga, som skal sikra at plasten går til materialgjenvinning, er organisert av Grønt

Punkt. Dei fleste som produserer og importerer landbruksfolie er medlemmer i Grønt Punkt

Norge AS og betaler et vederlag pr. kg som igjen vert brukt på innsamlingssystemet. Dei

seinare åra har prisen på plast vore svært låg, og det kan derfor være at ein ikkje får henta

plasten uten vederlag dersom verksemda ligg langt frå mottaket.

Kommunen har ikkje ansvar for å ta imot landbruksavfall, og kan ikkje nytte gebyrinntekter

frå hushaldningane til å finansiere ordningar for slikt næringsavfall. Stavanger kommune må

likevel bidra i arbeidet med å få gode og berekraftige løysningar for næringsavfall frå

landbruket, også for dei bruka som ligg langt frå mottaksstasjonane..

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2606382https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2606382

22

Farleg avfall Alle verksemder som får meir enn ein kilo farlig avfall pr. år pliktar å lever dette avfallet til

godkjent mottak.

Når private leverer farlig avfall, blir avfallet

deklarert av mottaket. Når næringsdrivande leverer

farlig avfall må dei sjølv deklarere avfallet

elektronisk. Deklarasjonen skal følgje avfallet.

For mindre føretak kan det være ei enklare løysing

å gi mottaket fullmakt til å deklarere avfallet. For å

kunne gi mottaket slik fullmakt må den som er

ansvarleg først registrere føretaket på

https://www.avfallsdeklarering.no/

Farleg avfall kan være:

-Spilloljer og oljeforurensa avfall

-Drivstoff og fyringsoljer

-Maling og løsemiddel

-Tungmetallholdig avfall

-Bekjempingsmiddel og giftig avfall

-Rengjeringsmiddel og etsande

avfall

-Herdere og reaktivt avfall

-Gassar og trykksette beholdere

-Avfall med organiske miljøgifter

-Helse- og miljøskadeleg avfall

-Eksplosivt avfall

-Isolasjon (med KFK/HKFK og

bromerte flammehemmere)

https://www.avfallsdeklarering.no/

23

Mål for landbruket

Berekraftige og trygge verdikjeder for produksjon, foredling, distribusjon

og konsum av mat

Framlegg til overordna mål for primærnæringane i Stavanger kommune er harmonisert med

hovudmålet for dei andre europeiske landa sin «Farm to fork»-strategi. Dette er ein viktig del

av Europakommisjonen sin strategi for å konkretisere FN sine bærekraftsmål (sjå vedlegg 1)

i landbrukspolitikken.

Dette skal vi gjere gjennom å følge opp måla frå klima- og miljøplanen:

- Kutte utslepp av klimagassar

- Bevare landbruksjorda vår, både i areal og kvalitet

- Ta vare på og styrke det biologiske mangfaldet i landbruksområda, og i vatn og

våtmark

- Halde verdiar i kretsløpet så lenge som mogeleg, og foredle ressursar og

biprodukt som i dag ikkje vert nytta

- Redusere ureining og skadeverknader frå avfall og kjemikaliebruk

- Styrke kontakten mellom produsent og forbrukar ved satsing på lokal mat,

andelslandbruk og økologisk dyrking

https://stavangerregion.no/2020/05/31/farm-to-fork-eus-strategi-for-baerekraftig-matproduksjon/

24

EU sin «Farm to Fork» -strategi grip inn i heile verdikjeda

for matproduksjon, frå sunt kosthald til avfallsreduksjon,

berekraftig produksjon, foredling og distribusjon.

Virkemiddel og tiltak

Overgang til fossilfri oppvarming og transport Landbruket kan ta i bruk alternative metodar for oppvarming og transport som biogass,

sjøvarme, elektrisitet eller biodiesel. Kombinasjonen av god tilgang til husdyrgjødsel og

fiskeslam frå oppdrettsnæringa og varme- og CO2-krevjande drivhusproduksjon kan åpne for

synergieffektar ved bygging av biogassanlegg.

I prosjektet «Ren biodiesel som drivstoff i norsk landbruk», vart det slått fast at den

fullraffinerte fornybare biodieselen etter EN15940-standarden har tekniske eigenskapar fullt

på høgd med, og i nokre høve betre enn, konvensjonell fossil diesel. Dersom det vert sett inn

effektive verkemiddel som reduserer prisdifferansen, er det er mogleg å erstatte dagens

forbruk av fossil landbruksdiesel med fornybar diesel.

Biogass kan også nyttast til produksjon av «grøn» hydrogen, som er produsert uten utslepp.

Meir info finn du hos NVE og selskapet Agri E.

Solceller er fornybar energi som har 100% fornybart opphav. Bygningar i landbruket utgjer

om lag 30 % av alle takflater på bygg i Noreg. Om eit solanlegg erstattar noko av

gassforbruket, har anlegget ein direkte effekt på reduksjon av klimagassar. Men sjølv om

straum frå solcelleanlegget erstattar straum frå elnettet, bidrar det positivt, då straumen i dag

er ei internasjonal handelsvare. Innovasjon Norge gir økonomisk støtte til solcelleanlegg og

solfangaranlegg til gardsbruk i aktiv drift.

http://publikasjoner.nve.no/faktaark/2019/faktaark2019_12.pdfhttps://www.agri-e.no/forside/hydrogenproduksjon

25

Redusere utslepp med biologisk opphav Utsleppa frå dei ulike biologiske prosessane i landbruket kan reduserast, men ikkje kuttast

heilt, slik ein kan med utslepp frå ein del tekniske prosessar.

Utsleppsstatistikken er basert på talet på dyr, fordelt på art og type produksjon. Sjølv om avl

og fôrsamansetting på sikt kan redusere utsleppa av metan frå fordøyingsprosessar, er det

pr. i dag vanskeleg å kvantifisere denne effekten. Dermed er det på kort sikt kun reduksjon i

talet på drøvtyggarar som kan gi utslag på statistikken.

I Klimakur 2030 er ei rekke tiltak innan landbruket utgreidd. Tiltak i jordbruket som kan

bokførast i jordbrukssektoren i dag, er vist i gult i figuren nedanfor. Tiltak som vil kunne

redusere utsleppa frå matproduksjon aller mest er å redusere matsvinn og kjøtforbruk.

Redusert inntak av kjøt som klimatiltak er eit sensitivt tema både i den norske debatten og

EU sin landbrukspolitikk. Tiltaka er forsøkt sett i lokal kontekst i dei påfølgande kapitla.

Figur 4. Gule «bobler» blir ført på jordbrukssektoren, grønne på arealbruk (LULUCF). Kjelde: Klimakur 2030,

Miljødirektoratet.

Overgang frå raudt kjøt til plantebasert kost og fisk Kjøtforbruket i Noreg per person er dobla sidan 1960-talet, og ligg no på rundt 80 kilo i året

(Kjelde: Helsedirektoratet) Reduksjon i kjøtproduksjonen må følge kjøtforbruket, og er også

avhengig av at det nasjonale subsidiesystemet vert lagt om.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021) har som ambisjon å «Vurdere behov

for justering av kostrådene for å ivareta bærekraftperspektivet». Denne vurderinga har så

langt ikkje ført fram til endra nasjonale råd, men Helsedirektoratet deltek i eit nordisk

https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202019%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf/_/attachment/inline/aff8abec-7eb3-4b19-98a6-7358d500da48:f6bdf858604dc30399e7ae9a9d815c4658365243/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202019%20%E2%80%93%20Kortversjon.pdf

26

samarbeid om kosthald og berekraft; NNR2022. Dei nordiske kosthaldsråda er basert på det

felles nordiske grunnlaget, som vert lagt fram mot slutten av 2022.

Kjøtindustrien melder at dei ser få teikn til nedgang i det totale konsumet av kjøt, men at

forbruket av raudt kjøt går noko ned til fordel for fjørfe.

Kjelde: Animalia- Kjøttets tilstand 2019, status i norsk kjøtt og eggproduksjon

På grunnlag av tala frå Klimakur 2030 kan vi konkludere med at utan «kostholdstiltaket» er

mogelegheitene for å redusere utslepp frå biologiske prosessar avgrensa, også i vår

kommune. Kjøtforbruket i den norske befolkninga ligg også i snitt over det som vert tilrådd av

Folkehelseinstituttet. På den andre sida framstår det som feil å kutte matproduksjon basert

på lokale ressursar. Dersom vi kuttar produksjon av raudt kjøt utan å samstundes redusere

kjøtkonsumet vårt, vrir vi utsleppa over på andre land gjennom auka import av kjøt, eller ved

import av vegetabilske protein (i hovudsak soya) til norsk produksjon av kvitt kjøt.

Tiltak internt i kommunen I samband med miljøsertifisering av kommunen sine kantiner, ligg det inne krav om at det

skal settast inn tiltak for å reduserer bruken av kjøt.

Matsvinn Tal frå matvett.no viser at vi kaster minimum 390.000 tonn mat i Norge. Svinn frå

produksjonsledda (landbruk, sjømatindustri) og offentlege verksemder kjem utanom.

For hushaldningsavfallet kan vi finne tal for matsvinn basert på plukkanalyser av rest (som

ofte inneheld tapt mat) og organisk (som kan innehalde tapt mat, men også «naturlig svinn»

som for eksempel skrell).

Tiltak internt i kommunen Det nasjonale målet er å halvere matsvinnet med 50% innan 2030 (basert på referanseåret

2015). I Noreg - og i Stavanger - er matsvinn i kommunale verksemder lite kartlagt. Vi ser at

det er naudsynt å få kartlagt matsvinnet i kommunen sine verksemder før vi kan estimere

potensialet for utsleppskutt og behovet for investeringar og endring av bestillingsrutiner.

I handlingsplanen er det lagt inn framlegg til tiltak for å kartlegge, og på sikt redusere,

matsvinn i produsentleddet og i kommunen sine eigne verksemder. I samband med ei

eventuell omorganisering av kommunale verksemder bør dette tas opp som eit eige tema.

Kortsiktige innsparingar knytt til td. sjukeheimane sine innkjøpsrutiner kan gi auka kostnader

for kommunen over tid, i form av matsvinn og auka energibruk.

Husbanken gir tilskot til å etablere eller gjenetablere lokalt produksjonskjøken i sjukeheimar

og omsorgsbustader. Eige kjøken gir betre vilkår for å redusere matsvinn, men krev at

sjukeheimen har kvalifisert personell, slik at maten blir handsama på rett måte. (Kjelde;

Stavanger byggdrift, leiar kjøkken og kantine

https://www.helsedirektoratet.no/english/nordic-nutrition-recommendations-2022https://www.animalia.no/contentassets/22ea8d4cc4944d6e85dacf3f5e473ae4/kjottets-tilstand-2019.pdf

27

Auka grønsaksproduksjon Jorda i «gamle» Stavanger kommune er i særklasse når det gjeld jordsmonn og klimasone.

Mykje av denne jorda er godt eigna til grønsaksproduksjon på friland. Det bør vere eit mål å

auke sjølvforsyningsgraden når det gjeld grønsaker ved å dreie produksjonen på areal med

gode dyrkingstilhøve frå gras til grønsaker. Det er viktig å ta omsyn til jordhelse og

erosjonsfare, elles aukar utsleppa av klimagassar frå jorda. Det må også gjødslast hardare,

og produksjon av kunstgjødsel gir auka utslepp knytt til industrien.

Kriteria for kva som gjer jorda eigna til grønsaksproduksjon handlar både om klima og

jordkvalitet. I kommunedelane Finnøy og Rennesøy er andelen av jorda som er eigna for

grønsaksproduksjon mindre, enn i Stavanger, men variasjonen mellom teigane er stor, og

det er finnes potensiale også her. På Rennesøy og nokon øyar i kommunedelen Finnøy står

kartlegging av jordsmonn og potensiale for grønsaksproduksjon på friland att.

Auka korn-, potet- og belgvekstproduksjon Det er i dag lite kornproduksjon og tilnærma ingen belgvekstproduksjon i kommunen. Ein del

jord spesielt i kommunedelane Stavanger og Rennesøy er eigna for produksjon av korn,

potet og belgvekstar.

Frukt- og bærproduksjon Det er forholdsvis lite frukt- og bærproduksjon i kommunen i dag. Det er betydeleg potensiale

for å auka denne produksjonen. Når det gjeld epla og pærer er dette hovudsakeleg mogleg i

kommunedelen Finnøy som ligg i bekjempingssone for pærebrann. Andre frukt og bær er

aktuelt i alle kommunedelar.

Gjødseltiltak Ved lagring og handsaming av blautgjødsel vert det skild ut metan og lystgass. Dette er

svært potente klimagassar. Det gjeld derfor å begrense avdampinga så mykje som mogeleg.

NIBIO gjorde i 2016 vurderinga av tiltak for å redusere klimagassutslepp frå gjødsel i

samband med evaulering av framlegg til ny gjødselvareforskrift.

Eit viktig tiltak for vår kommune blir å behandle gjødsla i biogassanlegg, slik at frå gjødsla

kan erstatte fossile energikjelder (naturgass). I tråd med nasjonale mål bør minst 25% av den

flytande husdyrgjødsla gå til biogassanlegg innan 2030. (Bondelaget sitt vedtekne mål ligg til

samanlikning på 30%)

I tillegg bør det gjerast tiltak ute på gardane:

Grovt rekna kan klimagassutslepp frå lagring av blautgjødsel reduserast med 80% ved

lagring under tett dekke.

Tette gjødsellager er eit svært aktuelt tiltak som også vil hjelpe til å redusere evt. luktplager

for naboar. I Stavanger kommune er det svært få gardar som har tett dekke over lager, og

reduksjonspotensialet er godt.

Tiltak for å redusere utslepp frå spreiing av gjødsel kan vere riktig mengde innblanda vatn og

tiltak for redusert avdamping som stripespreiing eller rask nedmolding. Dette er tiltak bønder i

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2428976

28

kommunen lenge har kjent til og praktisert, både for å redusere luktplager og redusere

avrenning av næringsstoff til vassdrag. Det er viktig å få formidla at dette også kan vere gode

klimatiltak.

Klimasmart landbruk og bruk av klimakalkulator Prosjektet «Klimasmart landbruk» er eit samarbeid mellom landbruksorganisasjonane, Norsk

landbruksrådgiving og fleire store paraplyorganisasjonar innan matproduksjon.

Det vert utdanna rådgjevarar som skal tilby hjelp til den einskilde bonden til å kunne drive

meir klimavenleg ved hjelp av klimakalkulatorar for dei ulike driftsformene. I tillegg blir døme

på gode klimatiltak på gardar kring i Noreg presentert på nettsida klimasmartlandbruk.no/

Ifrå 2021 skal bøndene kunne få tilskot i Regionalt miljøprogam til slik klimarådgiving.

Karbonbinding i jord og planter I arbeidet med Grønn plan blir det innhenta data som på sikt kan nyttast til å estimere

endringar i karbonlager i jord og skog. Slik kan opptak og utslepp frå areal på sikt kunne

inngå i kommunen sitt klimabudsjett.

Nasjonalt er vi forplikta til at utsleppa frå denne sektoren ikkje skal overstige opptaket (netto

null utslepp). Gjennom EU sitt rammeverk har vi reglar for kvar arealbrukskategori.

Relevante tiltak for landbruket er:

-Stopp i nydyrking av myr og anna karbonrik jord

-Stoppe bruk av torv som vekstmedium

-Unngå at jorda ligg open (utan plantedekke)

-Produksjon og bruk av biokull

https://klimasmartlandbruk.no/

29

Figur 5: Myr vil i naturlig tilstand ta opp og lagre mykje karbon, men også avgje noko metan ut til atmosfæren. Drenering av

myr inneber at vassnivået i jord blir senka, slik at karbon blir frigjort.

Kjelde: GRID Arendal, Global Peatlands Initiative. Lær meir om myr på nettsida til GRID , Smoke on water eller kortlenke: https://arcg.is/18zean

Restaurering av drenert myr og våtmark vil på sikt stabilisere metanutsleppa og kan vere eit

aktuelt tiltak i område der det også er behov for flaumdemping og/eller reduserte utslepp av

partiklar til vatn. Det skaper også større variasjon i landskapet og er slik eit godt tiltak for

eindel fugleartar som er avhengig av meir ekstensive driftsformer i landbruket.

Ref: NOF, Martin Eggen, 2019

Smoke%20on%20water

30

Myr og våtmark er svært viktige naturtypar i som leverer

mange viktige økosystemtenester. I 2021 startar FN sitt

tiår for økosystemrestaurering

Eit viktig klima- og miljøtiltak er å fase ut

bruk av torvprodukt, då uttak av torv set fri

store mengder karbon som er lagra i torva.

I Stavanger kommune sine verksemder

skal bruk av torvjord fasast ut. Dette er del

av avtalegrunnlaget kommunen har med

det kommunale føretaket Natur- og

idrettsservice (NIS).

Stavanger kommune vil òg arbeide for at

torvprodukt til privatmarknaden skal vere

ute av butikkane innan 2025, i tråd med

nasjonale mål. I 2030 skal gartnerinæringa

vere torvfri.

Unngå open åker haust og vinter For Stavanger og evt også Randaberg sin del er det dekkvekster på areal for

grønnsaksproduksjon på friland som er mest aktuelt, da dette også vil bremse erosjon og

forureining til vatn. ormålet er å ha et plantedekke om senhøsten og vinteren for å ta karbon

fra atmosfæren og lagre det i plantebiomasse og jord, men også for å hindre erosjon og

avrenning.) Dekkvekster vert nytta for å dekke jorda gjennom heile året. Dette aukar

fotosyntesen, beskyttar mot erosjon og tar opp overskudd av næringsstoff. Vekstene må

dekke jord gjennom heile hausten og vinteren. I rapporten Fangvekstenes

Økosystemtjenester er potensialet for karbonbinding beskrive, men då med vekt på

kornareal. Kortversjonen kan du lese i NIBIO POP 2019, nr 5.

Biokol kan produserast frå kverna og tørka plantemateriale. Hage- og hogstavfall (greiner og topper) er godt egna som råstoff. Det bør undersøkast om også organisk avfall frå

gartnerinæringa (stenglar og andre planterestar) kan nyttast i slike anlegg.

Biokol av god kvalitet inneheld 80 % karbon. Dersom dette bio-karbonet hadde blitt brent

eller brote ned på anna vis, ville eit tonn karbon gje utslepp tilsvarande 3,6 tonn CO2. Dette

er biobasert CO2, som vert rekna som klimanøytralt.

Dersom karbon vert teke ut av kretsløpet, er tiltaket «klimanegativt». Ved å grave ned eit

tonn biokol for permanent lagring, sparer vi miljøet for 2,88 tonn CO2 (80 % av 3,6 tonn).

Biokolet kan også nyttast til jordforbetring og fordøying av vatn.

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2592664

31

Den generelle CO2-avgifta i Noreg i 2020 er på 544 kr pr. tonn CO2-ekvivalentar. Ei

«omvendt karbonavgift» der staten betalte for den miljøtenesta som produsenten eller brukar

av biokol gjer, kunne slik gitt et støttebeløp på 1567 kr pr. tonn produsert biokull (544kr x 3,6

x 0,8).

Sandnes kommune produserer og nyttar biokol i dag. Stavanger kommune planlegg

tilsvarande anlegg, lokalisert slik at overskotsvarmen kan gå til oppvarming av private

bustader. Vi har så langt ikkje lukkast å få tilslag i støtteordninga Klimasats, men utforskar

andre mogelegheiter for delfinansiering av prosjektet.

Produksjon / kjøp av biokol i landbruket er i dag diverre ikkje kostnadssvarande.

Kjelde: Rudolf Meissner, IVAR

Bevare karbon i jorda og om mogeleg auke opptaket av karbon Det er naudsynt å få avklart kva utslepp /opptak vi har i beiteområda. Nasjonalt har ein rekna

med at beiteareal gir netto utslepp (grunna avskoging for areal som har blitt dyrka opp etter

1990). Men frå enkelte hald vert det trekt fram at riktig beitebruk tvert om kan gi netto opptak.

Dette treng vi meir kunnskap om.

Dei fleste innmarksbeitene i kommunen er godkjent som spreieareal for husdyrgjødsel. Her

kan den flytande delen av bioresten nyttast (mer nitrogen og mindre fosfor enn

husdyrgjødsel) eller ubehandlet husdyrgjødsel. Tørr biorest bør bare nyttast på areal med

underskot at fosfor.

Det er naudsynt å få avklart kva utslepp og opptak av karbon vi har i beiteområda. Nasjonalt

har ein rekna med at beiteareal gir netto utslepp, grunna avskoging for areal som har blitt

dyrka opp etter 1990. Men frå nokre hald vert det trekt fram at rett beitebruk tvert om kan gi

netto opptak i jorda. Dette treng vi meir kunnskap om.

Dei fleste innmarksbeita i kommunen er godkjende som spreieareal for husdyrgjødsel. Her

kan den flytande delen av bioresten nyttast. Den flytande delen av bioresten inneheld meir

nitrogen og mindre fosfor enn ubehandla gjødsel. Tørr biorest bør berre nyttast på areal med

underskot av fosfor.

Ny gjødselvareforskrift Ny gjødselvareforskrift er under arbeid nasjonalt og foreslått forskrift strammar inn krav om

spreieareal per dyreeining, reduserer tidsperiode for spreiing av husdyrgjødsel og stiller krav

til tett dekke på bl.a. gjødsellager for blautgjødsel frå gris. Det er uviss korleis den endelige

forskrifta kjem til å bli og kva tid den blir fastsatt.

Tidlegare Stavanger kommune har ei lokal forskrift som forbyr spreiing av husdyrgjødsel

etter 1. september også ved nedmolding. Denne gjeld ikkje i kommunedelane Finnøy og

Rennesøy, der nedmolding er lite aktuelt. Kommunen vurderer å fastsette ei lokal forskrift for

32

å redusere næringsavrenninga i spesielt sårbare vassdrag, som t.d. Hålandsvatnet. Dette må

i så fall skje i nært samarbeid med Randaberg kommune.

Drenering God drenering gir redusert jordpakking og betre avling. Godt drenerte areal med mineraljord

har mindre risiko for lystgassutslepp.

Det er mange husdyr i kommunen og god tilgang på husdyrgjødsel - derfor er landbruksjorda

godt oppgjødsla. Dersom planteveksten då vert redusert grunna dårleg drenering og

jordpakking kan dette føre til store lystgassutslepp.

På organisk jord vil klimagassutsleppa auke ved drenering, grunna omdanning av organisk

materiale, som gir tap av CO2 (sjå figur 5).

Kjelde: NIBIO rapport nr 6, 2020. Drenering og klimagassutslipp

Tilskot og støtteordningar Tilskot og støtteordningar i jordbruket får tildelt midlar årleg, beløp og fordeling mellom ulike

ordningar skjer årleg i jordbruksforhandlingane. Den største delen av tilskotsmidlane går til

produksjonstilskot i jordbruket. Her er fordeling av midlane styrt nasjonalt, og kommunen har

ikkje innverknad på fordeling. Tilskot til drenering vert tildelt av kommunen etter søknad.

Satsane er fastsett sentralt.

I regionalt miljøprogram kan fylket styre kva miljøtiltak frå ein nasjonal katalog av tiltak som

skal få tilskot og kor mykje. Bygdeutviklingsmidlar for tradisjonelt jordbruk blir tildelt av

Innovasjon Norge og blir tildelt etter prioriteringskriterier at av et regionalt partnarskap.

Tildeling av tilskot til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er styrt av kommunen ved ein

vedtatt strategi for tildeling av midlar. Det er berre her kommunen kan styre bruk av midlar til

miljøtilskot.

Sjå vedlegg 2 for oversikt over støtteordningar i landbruket.

Klimagasser og utslipp ved drenering

Ved tørrlegging av myr eller annen jord med høyt organisk innhold, kan dette brytes ned, og en får

utslipp av CO2. Samtidig minker metanutslippet, men ikke så mye at det oppveier virkningen av CO2-

utslippene. All landbruksdrift av dyrket og drenert myr, og nygrøfting av tidligere oppdyrket myr der

grøftesystemet etter hvert blir liggende for grunt, vil være en utslippskilde.

Lystgass (N2O) – ved nitrifikasjon eller denitrifikasjon av nitrogenet i jorda kan en få utslipp av

lystgass. Lystgassutslipp er avhengig av mange faktorer, men avhenger sterkt av fuktighetsforholdene

i jorda.

Metan (CH4) – metanutslipp skjer helst ved anaerobe forhold i myrjord eller annen organisk jord, og vil

minke ved god drenering av jorda

33

Forbrukaren si rolle

Andelslandbruk og direktesal På same måte som vi treng å kjenne naturen for å få eit ønske om å ta vare på han, har vi

tru på at forbrukaren må kjenne det norske landbruket for å kunne verdsetje det, og for å

kunne nytte forbrukermakta til å dra landbruket i ei meir klima- og naturvennleg retning.

I andelslandbruket tar forbrukarar og bønder felles ansvar for matproduksjonen. Forbrukar

betalar inn til garden, bidreg med noko tid til luking og hausting, og får sin andel tilbake i form

av avling.

Andelslandbruk har vorte svært populært i Noreg – frå 2015 til 2020 har talet slike bruk auka

frå 16 til 93 i 2020 (kjelde: www.andelslandbruk.no ) Det finst andelsbruk i Randaberg og på

Sandnes, men så langt ikkje nokon i Stavanger kommune. Ein føresetnad er at avstanden

ikkje er for lang frå andelhavarane til garden, ettersom ein del praktisk innsats må leggjast

inn i løpet av vekstsesongen.

Dalegvarehandelen i Noreg er prega av mykje makt på få hender. De kan være vanskeleg

for småprodusentar å finne omsetjingskanalar for varene sine. Men slike varer har likevel

kvalitetar som forbrukarane kan være villige til å yte litt ekstra for å få.

Torghandelen har gått tilbake i Stavanger, og litt av årsaka kan vere at folk forventar å finne

alt dei treng på same stad. Bonden eller gartnaren har også risiko ved at det kan bli mykje

svinn på dagar med lite kundar.

Reko-ringane som veks fram tilbyr ei løysing på dette; Kunden bestiller og betalar på

førehand, og henter varene på avtalt tid og stad. Reko står for «rettferdig konsum», der

produsenten skal få ein rettvis pris for varene, medan kunden skal kjenne historia bak maten.

I Stavanger-regionen møter seljarane kundene på ein parkeringsplass på Forus på eit

fastsett tidspunkt kvar anna veke. Fordelen er at systemet er fleksibelt og treng lite

administrasjon. Ulempa er at det genererer auke i privatbilismen, og i periodar også ein del

trafikale problem.

Kommunen kan bidra til auka direkte handel ved å leggja til rette for meir sentrale

møteplassar og løysinger for meir miljøvennleg varedistribusjon.

Formidling til skular og barnehagar Det er eit mål for Stavanger kommune at alle barn i barnehage og grunnskule skal få høve til

å lære om samspelet i naturen og om korleis maten vår blir til. Kommunen vil bidra til at fleire

gardar, gartneri og andre matprodusentar kan leggja til rette for besøk og læring for både

barn og vaksne.

http://www.andelslandbruk.no/

34

Økologisk landbruk

Økologisk landbruk er eit produksjonssystem som skal oppretthalde sunt jordsmonn,

berekraftige økosystem og helsa til folk. Det er tufta på økologiske prosessar, biologisk

mangfald og krinslaup tilpassa dei lokale tilhøva. Viktige prinsipp er vekstskifte, dyrehald i

tråd med dyra sine naturlege instinkt, og bruk av naturlege metodar som samplanting,

nytteinsekt, mekaniske metodar og barrierar framfor kjemisk-syntetiske sprøytemiddel for å

halde unna ugras og skadedyr. Bruk av kunstgjødsel er ikkje tillatt i økologisk landbruk.

I økologisk produksjon er det òg svært avgrensa kva tilsettingsstoff ein kan bruke i matvarer.

I samband med EU sitt grøne løft, European Green Deal, er det venta at eit mål på 25%

økologisk areal innan 2030 blir vedteke. I dag ligg andelen økologisk areal i EU på 8%.

Andelen økologisk areal i Stavanger kommune er i dag 0,1 prosent.

Fleire «inspirasjonsbønder» med sunn økologisk og ikkje minst økonomisk drift vil også

kunne inspirere til auka fokus på jordhelse innanfor det konvensjonelle landbruket.

I vedteken klima- og miljøplan ligg det eit mål om 15 økologiske verksemder (gardar eller

gartneri) innan 2030. Ei vesentleg føremon ved dette er at dei økologiske gardane bør kunne

bidra med kunnskap om regenerativt landbruk og jordhelse til beste også for bruk med

konvensjonell drift. Mange landbruksverksemder tek alt i dag i bruk slike metoder, utan at dei

går heile vegen til sertifisering som økologisk bruk.

Arbeid for å auke andelen økologisk mat i kommunen sine verksemder og på resten av Nord-

Jæren har tidlegare foregått mellom anna gjennom det nasjonale «Økoløft»-prosjektet, og

dei lokale følgeprosjekta, i perioden frå 2009 til 2015. Her bidrog kommunen til

kunnskapsauke og nettverksbygging mellom lokale økologiske bønder, grossistar, bakeri og

andre matprodusentar, restaurantar, kommunale verksemder som kantiner, barnehagar,

skular og andre.

Stavanger kommune ønsker å auke bruken av økologisk mat i

verksemdene sine. Det er vedteke at alle skal bli sertifiserte som

Miljøfyrtårn, og det innebér mellom anna at verksemdene skal bruka

ein viss andel økologiske produkt, enten for direkte salg eller som

basisråvarer. Regelverket for sertifisering er for tida under revisjon.

I denne planen set vi mål om at minst 15 verksemder skal ha ein økologisk

andel på 15 prosent eller meir innan 2030. Dette tilsvara Debio sitt

bronsemerke (lågaste øko-andel ved kantiner og institusjonskjøkken for å

kunne nytte Debio sitt valør-merke). For å nå målet må det settast inn

ressursar i form av rettleiing og kursing om økologiske varer, i kombinasjon

med arbeidet for å minske matsvinnet i kommunen sine verksemder.

35

Jordvern Dersom vi tar vare på landbruksareal og sikrar at areala har god helse, vil dei kunne halde

tilbake karbonet som alt er lagra der. Store areal med god jordhelse betyr også mykje for

korleis jorda tar opp og drenerer vatn ved kraftig nedbør.

Foto: Spire.org

Den regionale jordvernstrategien er førande for arbeidet som Stavanger kommune må gjere

før vedtak av kommuneplanens arealdel hausten 2022.

I eit klimaperspektiv er det viktig at nydyrking («fysisk kompensasjon») ikkje vert nytta for å

legitimere nedbygging av matjord, og at kommunen fører ein streng politikk for jordvern.

Nydyrking av myr vil auke klimagassutsleppa og dessutan redusere leveområda for ville dyr

og planter enda meir.

Forureiningsfare og akutte utslepp frå landbruket Det nasjonale regelverket for handtering av sprøytemiddel og farleg avfall er godt utvikla i

Noreg. Opplæringssystema er også gode. Det kan likevel være eit problem at tilsyn med

handsaming av potensielt forureinande stoff i landbruket fell mellom fleire stolar.

Forureiningstilsyn skjer ved melding om akutte hendingar, men sjeldan som førebyggande

tiltak. Systematisk tilsynsarbeid er kapasitetskrevjande og kan krevje auka bemanning ved

landbrukskontoret.

SMIL-ordninga (Spesielle miljøtiltak i landbruket) opnar også for at kommunen kan gje støtte

til tiltak for å avgrense forureining, t.d. anlegg for oppsamling av sprøytemiddel ved

reingjering av traktor og sprøyte (biobed). Dette er sett opp som tiltak i handlingsdelen bak i

planen. Det er også behov for auka informasjons- og tilsynsarbeid knytt til handsaming av

farlig avfall i landbruket. Dette arbeidet er erfaringsmessig svært kapasitetskrevande.

Plantevernmiddel i gruppa neonikotinoid er svært giftige for insekt og derfor kun tillate til bruk

innandørs i veksthus. I veksthus der denne typen stoff vert nytta, er det viktig at planteavfall

36

og brukt vekstmedium ikkje havnar på avveie. Informasjon og rettleiing om handsaming av

slikt planteavfall måtte skje i samarbeid med Mattilsynet.

Kjelde: Mattilsynet.no «Hvilke krav gjelder for lagring av veksthusavfall?», PA Aarstad og B Bjørlo 2016, bruka av

plantevernmiddel i veksthus.

Næringsavrenning frå landbruksareal og punktutslepp frå gjødsellager og silo Punktutslepp faller inn under forureiningsforskrifta og forskrift om gjødselvarer av organisk

opphav mv. som seier at det ikkje skal førekome punktutslepp frå gjødsellager eller silo.

Kommunen er tilsynsmynde og følger opp meldingar om punktutslepp straks, ofte med støtte

frå ‘Frivillige tiltak i landbruket’. Tilsynsarbeidet og informasjon om støtteordning for

oppgradering av gjødselportar bør trappast opp for å forebygge akutte utslepp.

Gjennom Regionalt miljøprogram vert det gitt tilskot til gjødslingsfrie kantsonar i eng og

grasdekte sonar i åker for å forhindre næringsavrenning frå landbruksareal til vassdrag. I

tillegg bør det ikkje spreiast gjødsel når det blir varsla mykje nedbør. Da kan gjødsla renne til

vassdrag før den har koma seg inn i jorda. Der det er open åker og fare for erosjon av jord

kan det i tillegg være naudsynt med ytterlege tiltak som sedimentasjonsdammer og

fangdammer som kan lagas med støtte frå SMIL-ordninga.

Avfall Stavanger kommune vil fortsette å arbeide sammen med IVAR og bondeorganisasjonane om

å få på plass eit økonomisk berekraftig system for innsamling og gjenvinning av

landbruksplast. Vi ynskjer også å kunne rettleie landbruksnæringa betre om handsaming av

avfall, inkludert farlig avfall. Dette arbeidet vil kreve auka kapasitet hos Landbruks- og

havbrukskontoret, og bør skje i samarbeid med nabokommunar, Fylkesmannen og

Mattilsynet.

37

HANDLINGSPLAN LANDBRUK

2020-2030

Hovudmål: Berekraftige og trygge verdikjeder for

produksjon, foredling, distribusjon og konsum av mat

Delmål og tiltak

Redusere utslipp av klimagasser

ID Tiltak Ansvar Stavanger

kommune

Eksterne aktører Prioritert for

gjennomføring

2021-2022?

Tiltak Tiltak for å redusere direkte

utslepp frå landbruket sin

maskinpark

Mogeleg utsleppsreduksjon: 4800 tonn CO2-ekv.

LB1 Greie ut mulighetene for

uttesting av berekraftig HVO

Klima og miljø 2021

Reduksjon i utslepp av klimagasser:

Direkte utslepp av klimagasser frå jordbruket sin maskinpark og stasjonær oppvarming er

redusert med 80 % innan 2030 og med 100% innan 2040

Minst 25% av husdyrgjødsla til biogassproduksjon innan 2030

Merknad til kolonne- ID:

Grønt – tiltak som utføres av Landbruks- og havbrukskontoret i dag, men bør gis mer oppmerksomhet

Uthevet grønt -nye tiltak som kan gi økt arbeidsmengde ved Landbruks- og havbrukskontoret

38

biodiesel og/eller hydrogen på

utvalgte verksemder/gardar

LB2 Vurdere støtteordning for

berekraftig biodrivstoff

Klima og miljø

ENOVA,

Innovasjon

Norge

2021

LB3 Informasjon til landbruket om

tilgjengelege støtteordningar til

investering i fossilfri maskinpark

Landbruk- og

havbrukskontoret

Klima og miljø

(KlimaStavanger)

ENOVA 2021-2022

Tiltak for redusert bruk av fossil

energi i landbruket

Mogeleg utsleppsreduksjon: 16000 tonn CO2-ekv.

Biogass: oppdaterte tall for reduksjonspotensiale frå Carbon

Limits når rapporten er ferdigstilt (ila 2020)

LB4 Bidra til auka utnytting av

husdyrgjødsel til

biogassproduksjon, mellom anna

gjennom støtte til bygdeanlegg

for biogass- oppvarming av

veksthus

Næringsavdelinga

med støtte av

Landbruk- og

havbrukskontoret

Fylkeskommunen

ENOVA

Innovasjon

Norge

IVAR (større

anlegg)

Lyse Neo (større

anlegg)

2020- 2022

LB5 Følge opp forprosjekt

‘Klimareduksjon i

veksthusnæringen’

Sikre finansiering for videreføring

Landbruk og

havbruk med

støtte frå Klima og

miljø

Miljødirektoratet

2020-2021

LB6 Informere og rettleie om

støtteordninger for ENØK tiltak

og fornybar energi i landbruket til

oppvarming

Klima og miljø

med støtte fra

Landbruk- og

havbrukskontoret

ENOVA,

Innovasjon

Norge

2020-2022

Indikatorar:

• Forbruk naturgass Rennesøy og Finnøy (2019: 78 GWh)

• Volum husdyrgjødsel levert til biogassanlegg

• LB5 omfattar også utvikling av indikatorsett

39

ID Tiltak Ansvar Stavanger

kommune

Eksterne aktører Tidsrom for

gjennomføring

Tiltak for å redusere

biologiske

klimagassutslipp fra

landbruket

Mogeleg utsleppsreduksjon:: 400 tonn CO2-ekv. 2

LB7 Tilby rettleiing til bønder

gjennom prosjektet

Klimasmart landbruk

Tilskuddsforvaltning

RMP via Landbruks-

og

havbrukskontoret

Norsk

Landbruksrådgivning

(NLR)

2021->

LB8 Stimulere til installering

av tett dekke på alle lager

for flytande gjødsel

gjennom eksisterende

støtteordninger (i dag

støtte via SMIL, IBU)

Landbruk- og

havbrukskontoret

Innovasjon Norge Tilskudd kan

tildelas frå 2021

Rullering SMIL-

strategi i 2024

LB9 Oppfordre til drenering av

dyrka mark gjennom

etablert ordning

Landbruks- og

havbrukskontoret

bondelaga 2020->

LB10 Vidareføre og utvikle

tilskotsordning for

miljøvennleg spreiing av

husdyrgjødsel

Landbruk- og

havbrukskontoret

Fylkesmannen i

Rogaland

2021 ->

LB11 Kartlegge behov for auka

lagerkapasitet for

husdyrgjødsel

Landbruk- og

havbrukskontoret

(knyttes til

biogassprosjektet)

Den enkelte

gårdbruker

Avh. av at innhald i

ny

gjødselvareforskrift

LB12 Sette konkrete

jordvernmål i KPA og

Byutvikling,

Overordna plan

Analysefase fram

til april 2021. Sjå

Reduksjon i klimagassutslepp med biologisk opphav1

Bevare jord og landbruksareal som viktige karbonlager og bevare/auke karbonlagringa i

desse

Stoppe nedbygging av matjord og andre viktige karbonlager

Stoppe nydyrking og nedbygging av myr

40

foreslå areal som kan

tilbakeførast frå

utbyggingsareal til LNF (jf.

vedtak 1.14 HØP 2020)

gjennom

Arbeidsgruppe

jordvern

ellers framdrift

KPA.

LB13 Krav om klimaregnskap

ved søknad om

dispensasjon fra Forskrift

om nydyrking § 5 (forbod

mot nydyrking av myr)

Byutvikling,

Overordna plan

(gjennom

føresegner i KPA)

Kvalitetssikres av

landbruk, miljø

Følger framdrift

KPA

LB14 Krav om klimaregnskap

for arealbruksendringer

ved omdisponering av

ubebygd areal

Byutvikling,

Overordna plan i

KPA

Kvalitetssikring av

landbruk, klima og

miljø

Følger framdrift

KPA

LB15 Tiltak for å unngå

haustpløying og open

åker; Utforme lokal

forskrift for nedbørsfelt til

Hålandsvatnet og

Stokkavatnet

(evt. Hafrsfjord)

Landbruk- og

havbrukskontoret

Vann og avløp/Park

og vei

Randaberg (og evt.

Sola) kommune

Fylkesmannen

Hålandsvatnet

følger tiltaksplan

LB16 Bistand til bekkeopning

og restaurering av

våtmark på vanskelig

drenerbare areal med

organisk jord

Park og vei i dialog

med

Landbruks- og

havbrukskontoret

(SMIL-tilskudd) og

VA

NVE 2021-2023,

avhengig av

finansiering frå

NVE

Vurdere

prioritering SMIL

ved rullering av

strategi i 2024

LB17 Utfasing av torv i gartneri

og veksthus

Klima og miljø,

informasjonsarbeid

ved Landbruks- og

havbrukskontoret

NIBIO,

Miljødirektoratet,

Gartnerforbundet

IVAR

Innan 2030 jf.

nasjonalt mål

LB18 Samarbeid med

landbruksorganisasjonane

om oppfølging av

tiltakene i nasjonalt

program for jordhelse

Landbruks- og

havbrukskontoret

NLR,

bondelaga,

Gartnerforbundet

NORSØK

Innspelsseminar

gjennomført 2020

(NORSØK)

https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/jordbruk-og-miljo/nasjonalt-miljoprogram/publikasjoner/nasjonalt-program-for-jordhelse.rapport-nr-3-2020https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/jordbruk-og-miljo/nasjonalt-miljoprogram/publikasjoner/nasjonalt-program-for-jordhelse.rapport-nr-3-2020

41

Avventer statlige

signal

LB19 Kartlegge og synliggjøre

eksisterende dyrka mark

som er egna for korn- og

grønnsaksproduksjon

Landbruks- og

havbrukskontoret

NIBIO, Fylkesmannen

prioriterer på

bakgrunn av innmeldt

behov frå kommunen

2021-2022 (NIBIO

LB20 Bidra til auka bruk av

fangvekstar på areal med

korn, potet og grønsaker

på friland.

Landbruks- og

havbrukskontoret

gjennom RMP

NLR,

Gartnerforbundet,

større aktører

innenfor

grønnsaksproduksjon.

Bør samordnes med

nabokommunar.

Generelt 2023 ->

RMP: Fortløpende

(2021)

Hålandsvatnet

følger sak VA/Park

og vei

LB21 Tilrettelegg for

pyrolyseanlegg for

energiproduksjon og evt

bruk av biokol til

jordforbetring

Byggforvaltning,

med støtte frå Park

og vei, Landbruks-

og

havbrukskontoret

Klima- og miljø

(reno)

Sandnes kommune 2021 ->

Avh. av ekstern

delfinansiering

1 Pr i dag målt i CO2-ekv. Ved økt kunnskap vurdere målt som trend i utslepp av metan/lystgass 2 Ekskl. reduksjon i antall husdyr og ekskl. tiltak for redusert matsvinn

Indikatorar:

• Nydyrking (SSB 11950) (2019: 39 dekar)

• Omdisponering av dyrka jord til andre formål enn landbruk (SSB 11950) (2019: 22,2 dekar)

• Omdisponering av dyrkbar jord til andre formål enn landbruk (SSB 11950) (2019: 0 dekar)

• Mengde nitrogen frå kunstgjødsel (2018: 734 tonn)

• Tal på bønder som får klimarådgivning landbruk

• Tal på gjødsellager med flytande gjødsel som har tett dekke

42

Styrka biologisk mangfald i landbruksområda

ID Tiltak for økt

biologisk mangfold

i landbruket

Ansvar Stavanger

kommune

Eksterne aktører Tidsrom for

gjennomføring

LB22 Arbeid med mål,

tiltak og indikatorar

for biologisk

mangfald i LNF -

områda gjennom

Grønn Plan

Byutvikling-

Overordna plan

med støtte fra

Park og vei,

Landbruks- og

havbrukskontoret,

Klima og miljø,

Følger framdrift

Grønn plan, første

leveranse vår 2021

LB23 Støtte til skjøtsel av

viktige naturtypar

m.m. gjennom

tilskotsordningar

som RMP, SMIL, UKL

Landbruks- og

havbrukskontoret Den enkelte bonde 2020->

LB24 Informere om

støtteordningar for

å bevare mangfald i

husdyrhald

Arbeide for

tilsvarande

støtteordning for

kulturplanter

Landbruks- og

havbrukskontoret,

gjennom

produksjonstilskot

(sjå vedlegg nn)

NIBIO/Norsk

genressurssenter

bondeorganisasjonane

Avventar signal fra

Landbruksdirektoratet

vedr oppfølging av

strategi for bevaring

og bærekraftig bruk

av genetiske ressurser

for mat og landbruk

Delmål Biologisk mangfald:

Styrke og auke det biologiske mangfaldet i landbruksområda

Bevare dei genetiske ressursane i landbruket

https://www.regjeringen.no/contentassets/3f5ee035363b44b6b57fe0a2f676ad15/strategi-forrad-av-gener--muligheter-og-beredskap.pdfhttps://www.regjeringen.no/contentassets/3f5ee035363b44b6b57fe0a2f676ad15/strategi-forrad-av-gener--muligheter-og-beredskap.pdfhttps://www.regjeringen.no/contentassets/3f5ee035363b44b6b57fe0a2f676ad15/strategi-forrad-av-gener--muligheter-og-beredskap.pdfhttps://www.regjeringen.no/contentassets/3f5ee035363b44b6b57fe0a2f676ad15/strategi-forrad-av-gener--muligheter-og-beredskap.pdf

43

Reint vatn

ID Tiltak for å hindre

forureining til vatn

Ansvar Stavanger

kommune

Eksterne aktører Tidsrom for

gjennomføring

LB25 Samordne arbeidet

med betre

vasskvalitet i

Hålandsvatnet med

Randaberg

kommune. Tiltak ligg

i Hovedplan vann

2019 – 2029

Vann og avløp

med støtte fra

Park og vei

Landbruks- og

havbrukskontoret

Klima og miljø

2020-2033

(badevannskvalitet

2025)

LB26 Samordne arbeidet

med betre

vasskvalitet i

Hafrsfjord med Sola

kommune 1

Tiltak ligg i

Hovedplan vann

2019 – 2029

Vann og avløp

Park og vei

Landbruks- og

havbrukskontoret

2020-2027

LB27 Vurdere krav om

kantsone mot vatn i

KPA.

Byplan, Park og

vei, VA

(Tilskudd kantsone

Landbrukskontoret

gjennom RMP)

2020-2022

LB28 Vurdere

moglegheiter for

sedimentering av

vatnet før avrenning

via dreneringsrøyr.

Kartlegging av

nedbørsfelt.

Park og vei,

Landbruks- og

havbrukskontoret

(SMIL-tilskot)

Frivillige tiltak i

landbruket

Hålandsvatnet

følger framdrift i

tiltaksplanen

Delmål Vasskvalitet:

Oppnå /opprettholde god eller svært god tilstand for alt vatn i kommunen

God tilstand (eller svært god) i alle vannforekomster

44

LB29 Resirkulering av vatn

i veksthus –

informere om

finansiering

Landbruks- og

havbrukskontoret,

tilskudd via SMIL

Fylkesmannens

landbruksavdeling

Innovasjon Norge

2021 -2022

LB30 Auka presisjon i

gjødsling – krav om

jordprøvar frå kvar

teig og tettare

oppfølging av

gjødselsplanar

Landbruks- og

havbrukskontoret

NLR, den enkelte

bonde

Fylkesmannens

landbruksavdeling

Fylkesmannen gir

føringer ang

kontroll med

gjødslingsplan

Indikatorar for vasskvalitet vert henta frå rettleiing til vassforskrifta

Mindre avfall og miljøgifter

ID Tiltak for å redusere

avfallsmengder og auke

gjenvinningsgrad av avfall

Ansvar Stavanger

kommune

Eksterne aktører Tidsrom for

gjennomføring

LB31 Delta i Avfall Norges prosjekt

«Matsirkelen» - innovasjon i

Bioøkonomien (også aktuelt

tiltak i havbruksplan)

Klima og miljø med

støtte fra

Næringsavdelingen

Avfall Norge,

Næringsforeningen

via

«Sirkulærskolen»

2020 ..

LB32 Kartlegge svinn i

produsentleddet og vurdere om

kommunen kan bidra gjennom

innkjøp til egne verksemder

Klima og miljø med

støtte fra

Landbruks- og

havbrukskontoret,

Anskaffelser (og

Bondelag,

Gartnerforbundet

Delmål Avfall og miljøgifter

Redusert svinn i produsentledd, storkjøkken og hushaldningar

Alt næringsavfall og alt farlig avfall fra landbruket til godkjent mottak

Redusert ureiningsfare frå kjemikalier og farlig avfall i landbruket

45

evt andre

bestillere, som

Byggdrift)

LB33 Tiltak mot matsvinn i heimane;

vurdere å knytte Restevenn opp

mot tilsvarande info, som for

eksempel. Matvett.no

(bransjefinansiert)

Klima og miljø

IVAR

LB34 Matsvinn og energibruk i

storkjøkken; Evaluere

organiseringsmodell og

bestillingssystem for sykehjem

og kommunale storkjøkken

Helse og velferd,

med fagleg støtte

frå Byggdrift,

Klima og miljø

LB35 Oppdatert programvare for

kartlegging av matsvinn og

klimagassutslepp frå produksjon

og distribusjon av mat til

kommunale virksomheter

Byggdrift,

Klima og miljø

LB36 Kartlegge behovet for betre

tilbod om transport og mottak

av næringsavfall fra landbruk

inkl. gartneri

Avklare avtale med returselskap

for folieplast

Klima og miljø

(reno), Landbruks-

og

havbrukskontoret

bidrar til god

dialog med næring

Bondelaga

IVAR

Grønt Punkt

2020 – 2021

(avh av når

kapasitet IVAR

er på plass)

Innen 2021

LB37 Kartlegge behov for opplæring,

evt. arbeide for forenkla

deklareringsordninga for farlig

avfall frå landbruksverksemd

Klima og miljø

(reno)

Landbruks- og

havbrukskontoret

bidrar til god

dialog med næring

(Landbruks- og

havbrukskontoret

har ansvar ved

avfall på avveie)

Fylkesmannen,

evt.

Miljødirektoratet,

avfallsmottakene

Kvalitetssystem i

Landbruket, KSL

(Matmerk)

LB38 Innføre forskrift om open

brenning for heile kommunen

Klima og miljø Vedtak ila.

2020

LB39 Info om faren for spreiing av

plantesjukdommar og

Klima og miljø

(reno)

Hageselskapet

Mattilsynet

46

svartelistearter ved flytting av

jord.

Info om henteordninga for

privat hageavfall i alle

kommunedeler

i dialog med Park

og vei (inkl Plan og

prosjekt) og

Byggesak

Klima og miljø

(renovasjon)

ID Tiltak for å redusere ureiningsfare

frå farleg avfall og kjemikalier i

landbruket

Ansvar Stavanger

kommune

Eksterne

aktører

Tidsrom for

gjennomføring

LB40 SMIL-støtte til Biobed (oppsamling

ved reingjering av sprøytereiskap)

Landbruks- og

havbrukskontoret

bondelaga Frå 2021,

vurdere

prioritering

opp ved neste

revidering av

SMIL -strategi

2024

LB41 Auka tilsynsaktivitet på ytre miljø,

særleg bruk, oppbevaring og

handsaming av farleg avfall

Landbruks- og

havbrukskontoret

med støtte fra

Klima og miljø

KSL

Fylkesmannen

Ikkje ressursar

pr. i dag, ikkje

pri. i første

periode

LB42 Rutinar for å varsle landbrukskontoret

ved akutt forureining

VA, Landbruks- og

havbrukskontoret,

kommunelegen

(dersom

helsefare)

Frivillige tiltak

i landbruket

Rogaland

brann og

redning

Skal vere

gjennomført

ila. 2020

47

Styrka forbrukarmakt og meir økologisk landbruk

ID Tiltak for meir økologisk landbruk,

andelslandbruk og