Teknisk notat · 2018. 6. 24. · fluoralkyl -grupper. Det finnes flere hundre forskjellige PFAS...

Teknisk notat

Til: Lindum Oredalen AS v/ Hilmar Thor Sævarsson Kopi til: Dato: 2017-10-19 Rev.nr. / Rev.dato: 2 / 2018-02-08 Dokumentnr.: 20170681-02-TN Prosjekt: Overvåkning av forsøkscellen for PFAS-forurensede masser Prosjektleder: Åse Høisæter Utarbeidet av: Andreas Botnen Smebye og Heidi Knutsen Kontrollert av: Åse Høisæter

Resultater fra forsøkscellen for PFAS-forurensede masser Innhold

Innledning 2 Bakgrunn 2 Generelt om PFOS og andre PFAS-forbindelser 2 Forsøkscellen og renseløsningen 3

Prøvetakingsplan 5 Forventet renseeffekt for PFAS i sorbentsjiktet 8 Analyseresultater 10

PFAS-konsentrasjoner i porevann 10 Sigevann fra forsøkscellen 11

Beregninger av spredningsmengde PFOS 13 Vurderinger 14 Videre arbeid 15 Referanser 16

Kontroll- og referanseside

NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T 22 02 30 00 BANK ISO 9001/14001 NGI.NO PB. 3930 Ullevål Stadion PB. 5687 Torgarden F 22 23 04 48 KONTO 5096 05 01281 CERTIFIED BY BSI 0806 Oslo 7485 Trondheim [email protected] ORG.NR 958 254 318MVA FS 32989/EMS 612006 p:\2017\06\20170681\leveransedokumenter\teknisk notat\20170681-02-tn resultater forsøkscellen for pfas forurensede masser\rev 2\20170681-02-tn resultater fra forsøkscellen for pfas forurensede masser.docx

Dokumentnr.: 20170681-02-TN Dato: 2018-02-08 Rev.nr.: 2 Side: 2

Innledning

Bakgrunn Lindum Oredalen AS har fått midlertidig tillatelse fra Fylkesmannen i Buskerud (datert 24. mai 2017) til mottak og deponering av 20 000 tonn masser forurenset per- og poly-fluorerte forbindelser (PFAS) ved deponiet i Oredalen i Hurum kommune. Mesteparten av massene som er levert til deponiet kommer fra brannøvingsfeltet hvor det tidligere er benyttet PFAS-holdig brannslukningsskum. Massene består i hovedsak av PFAS-for-bindelsen PFOS (perfluoroktylsulfonat). PFOS er derfor dominerende miljøgift for massene deponert. For deponering av PFOS- og PFAS-forurensede masser har Lindum etablert en forsøks-celle med egen bunn /sidetetting og sigevannsoppsamling. Sigevannet håndteres i en to-trinns renseløsning for PFOS og andre PFAS-forbindelser før påslipp til ordinær sige-vannsoppsamling. NGI bistår Lindum med overvåkningen av sigevannet fra forsøkscellen og den to-trinns renseløsningen. Overvåkningen omfatter prøvetaking og analyse av sigevannet som renner ut av deponicellen, samt før og etter hvert trinn i renseløsningen. Mengden vann som renner gjennom renseløsningen estimeres eller eventuelt måles.

Generelt om PFOS og andre PFAS-forbindelser

1.2.1 Kjemiske egenskaper og bruksområder

PFAS er en samlebetegnelse på en gruppe kjemiske forbindelser som inneholder per-fluoralkyl-grupper. Det finnes flere hundre forskjellige PFAS-forbindelser, der PFOS og PFOA (perfluoroktylsyre) er de mest kjente. PFAS-forbindelser er generelt svært persistente og motstår nedbrytning i miljøet grunnet de sterke bindingene mellom karbon og fluor (Ahrens, 2011), samt at de kan bioakkumu-lere og være både miljø- og helseskadelige (SFT, 2006, The Danish Environmental Protection Agency, 2015). PFOS er klassifisert som giftig for vannlevende organismer og kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet. Av den grunn ble PFOS-holdig brannslukningsskum forbudt i Norge i 2007, men PFOS fra forurenset grunn vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene (Miljødirektoratet, 2017). PFAS-forbindelser har blitt benyttet i industrielle prosesser og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. PFAS-forbindelser som PFOS og PFOA er eksempelvis brukt for å gi produkter vann- og smussavstøtende egenskaper. På grunn av disse egenskapene er for-bindelsene derfor benyttet i brannslukningsskum, impregnering, matemballasje og ski-smøring (Miljødirektoratet, 2017).

p:\2017\06\20170681\leveransedokumenter\teknisk notat\20170681-02-tn resultater forsøkscellen for pfas forurensede masser\rev 2\20170681-02-tn resultater fra forsøkscellen for pfas forurensede masser.docx


1.2.2 Reguleringer

Flere PFAS-forbindelser, som PFOS og PFOA og langkjedede perfluorerte syrer, er regulert internasjonalt og oppført på norske myndigheters prioriteringsliste. Målet for forbindelser oppført i prioriteringslisten er kontinuerlig reduksjon i den hensikt å stanse utslippene helt innen 2020 (Miljødirektoratet, 2017). Arbeid med utredning av risiko og tiltak, samt opprydning av PFAS-forurenset grunn er startet opp flere steder i Norge. Det norske begrensningsdirektivet for PFAS gav i 2006 forbud mot bruk av PFOS og stoffer som kan brytes ned til PFOS i kjemiske produkter. Det er imidlertid enkelte unn-tak for produkter som inneholder svært lave konsentrasjoner av PFOS (<0,1%) og i enkelte prosesser der PFOS ikke kan erstattes uten vesentlige ulemper (f.eks. for-kromming og fotoproduksjon). Bruken av PFOS begrenses også av reguleringene i produktforskriftens kapittel 4 og 2, § 2-9 (Miljøverndepartementet, 2017). Internasjonalt er PFOS og stoffer som kan omdannes til PFOS regulert i store deler av verden gjennom EUs POP-forordning (EU, 2010), den globale Stockholm-konvensjonen (Stockholm Convention, 2017) og protokollen for langtransport av organiske stoffer (UN, 2010).

Forsøkscellen og renseløsningen

De PFAS-forurensede massene deponeres i en avgrenset celle på 2 500 m2 inne på deponiet med egen bunn/sidetetting (Figur 1). Bunn-/sidetettingen består av en impermeable membran med et sjikt bentonittleire over. Over bunntettingen i cellen er det lagt et sjikt med grove, drenerende masser. Disse massene fungerer også som en sorbent for PFAS (senere omtalt som sorbentsjiktet i deponicella). I midten av cella er det lagt et drensrør i pukk som leder sigevannet ut av cella. De PFAS-forurensede mass-ene vil fortløpende dekkes til med andre masser og deretter komprimeres for å unngå infiltrasjon av nedbør. For å øke effekten av tildekning er massene anordnet slik at det er fall ut av cella.



Figur 1 Oppbygningen av forsøkscellen for PFAS-forurensede masser (figuren er hentet fra Lindum Oredalen AS sin søknad til Fylkesmannen).

Renseløsningen for PFAS i sigevannet fra forsøkscellen består av to filtre (filter A og B). I tillegg vil en del av PFAS-forbindelsene bli værende i deponicella bundet til sorbentsjiktet over bunntettingen. Filterløsningen for sigevannet, som har rent ut av deponicella, er koblet i serie (Figur 2). Det benyttes to ulike sorbenter i de to filtrene.



Figur 2 Prinsippskisse over deponicella med tilhørende renseløsning med to filtre koblet i serie (figuren er hentet fra Lindum Oredalen AS sin søknad til Fylkesmannen). Punktene for prøve-takingen av sigevann er også vist i figuren.

Prøvetakingsplan

Deponicella skal i henhold til tillatelsen overvåkes månedlig ved prøvetaking av sige-vann. Ved oppstart av deponeringen er det i tillegg tatt noen ytterligere prøver. Pore-vannet i de deponerte massene blir prøvetatt med porevannsprøvetakere. Porevanns-prøvetakning er svært viktig ettersom PFAS i utlekkingen fra de deponerte massene vil bindes til sorbentsjiktet i deponicella. Den eneste muligheten for å prøveta ubehandlet utlekking fra massene i forsøkscella er derfor ved porevannsprøvetaking. Nedbøren vil logges med en lokal nedbørsmåler, mens en logger registrer vannføringen gjennom renseløsningen.

Prøvepunkt RL1

Prøvepunkt RL2

Prøvepunkt RL4

Prøvepunkt RL3



Sigevannet som ledes ut av deponicellen og gjennom renseløsningen prøvetas i fire ulike punkter (figur 3):

Prøvepunkt RL1: Sigevann prøvetas fra drensrøret ved renseløsningens stopp-ventil før sigevannet kommer i kontakt med første filter. Prøven fra dette punkt-et viser effekten av sorbentsjiktet i deponicella.

Prøvepunkt RL2: Sigevann prøvetas rett før filter A i en egen kum (vertikalt rør). Prøven fra dette punktet viser effekten av sorbentsjiktet i deponicella, men kan være påvirket av tilbakeslag fra filter A.

Prøvepunkt RL3: Sigevannet som renner ut av filter A prøvetas før det renner inn i filter B i en egen kum (vertikalt rør). Denne prøven vil da vise effekten av både sorbentsjiktet og filter A.

Prøvepunkt RL4: Sigevannet prøvetas etter filter B i en egen kum før det renner inn på deponiets overvannsnett (vertikalt rør nesten under terreng). Denne prøven vil da vise effekten av hele renseløsning, bestående av sorbentsjiktet i deponicella i tillegg til filter A og B.

Konsentrasjonen av PFAS bestemmes i sigevannsprøvene.

Figur 3 Plasseringen av prøvetakingspunkt RL1-4.



Porevannet i de deponerte massene i deponicella prøvetas ved hjelp av porevannsprøve-takere av typen rhizonsamplers (Figur 4). Disse prøvetakerne installeres i jordprofilen hvor et fint filter (ca. 0,15 µm) i prøvetakeren samler porevann ved hjelp av sug. Prøve-takeren bruker typisk 1-3 dager på å samle nok prøve for analyser. Det er foreløpig etablert tre prøvetakingspunkter (PF1 til PF3) for porevann i deponicella, med to prøve-takere ca. 10 cm under overflaten i hvert punkt: PF11/PF12, PF21/PF22 og PF31/PF32.

Figur 4 Installasjon av porevannsprøvetakere av typen rhizonsampler (høyre) i toppjorda for å samle porevann for analyse.

Mengden vann som renner gjennom renseløsningen registreres av en logger plassert i prøvepunkt RL1. Loggeren er også programmert til å samle en vannprøve dersom vann-standen i røret overstiger et visst nivå. Denne prøvetakingen kan supplere den øvrige prøvetakingen for å se hvor mye PFAS som lekker ut av deponicella ved intens nedbør. I tillegg til loggingen av vannføring er det etablert en nedbørsmåler rett ved deponicell-en. Nedbørsmålingene kan korrigeres for fordampning for å estimere mengden vann som renner ut av deponicellen. I perioder med driftsproblemer for nedbørsloggeren benyttes nedbørsdata for Svelvik målestasjon.



Forventet renseeffekt for PFAS i sorbentsjiktet Sorbenten benyttet i sorbentsjiktet ble testet i lab før etableringen av forsøkscellen. Disse testene ble utført for å sikre at renseeffekten var tilfredsstillende med tanke på binding av PFAS-forbindelser i sigevannet. Det ble derfor utført kolonnetester med PFAS-foru-renset sigevann på sorbenten benyttet i sorbentsjiktet. Resultatene fra kolonnetestene er vist i figur 5 (de same verdiene er også vist med logaritmisk konsentrasjonsakse i figur 6). Testen viste at sorbenten benyttet i sorbentsjiktet har svært god sorpsjonsevne for PFOS, PFOA, PFHxS og flere andre PFAS-forbindelser.

Figur 5 Sorpsjon av PFAS i sigevann til sorbenten benyttet i sorbentsjiktet ved kolonnetest. Merk at den første konsentrasjonen vist på x-aksen er konsentrasjonen i ubehandlet sigevann.

0

10000

20000

30000

40000

50000

60000

70000

80000

0 2 4 6 8 10 12

ng/L

Antall L tatt ut

PFBS PFHxS PFOS PFBA PFPeA

PFHxA PFHpA PFOA PFOSA Sum PFAS



Figur 6 Sorpsjon av PFAS i sigevann til sorbenten benyttet i sorbentsjiktet ved kolonnetest. Merk at den første konsentrasjonen vist på x-aksen er konsentrasjonen i ubehandlet sigevann, samt at figuren har logaritmisk konsentrasjonsakse.

Det fleste PFAS-forbindelsene i det forurensede sigevannet benyttet i testen ble bundet til sorbenten benyttet i sorbentsjiktet. Tabell 1 lister mengde PFAS bundet til sorbenten sammenlignet med konsentrasjonen i det opprinnelige PFAS-forurensede sigevannet benyttet i kolonnetesten. Tilnærmet all PFOS, PFOA og PFHxS (>90%) i det forurens-ede sigevannet ble bundet til sorbenten i testen. Korte-kjedete PFAS-forbindelser som PFBA og PFPeA ble i liten grad bundet til sorbenten, trolig ettersom disse forbindelsene har en høyere vannløselighet. Testene av sorbenten i lab indikerte en tilfredsstillende renseeffekt for PFOS, PFHxS og PFOA. Utlekkingen av disse tre PFAS-forbindelsene må forebygges ettersom forbindelsene har en kjent toksikologisk effekt.

0.1

1

10

100

1000

10000

100000

0 2 4 6 8 10 12

log

(ng/

L)

Antall L tatt ut

PFBS PFHxS PFOSPFBA PFPeA PFHxAPFHpA PFOA PFOSASum PFAS Deteksjonsgrense



Tabell 1 Fraksjonen av PFAS-forbindelser (i prosent) i det forurensede sigevannet som ble bundet til sorbenten i kolonnetesten ved ulike væske-fast-stoff-forhold (LS). F.eks. ved LS 1 er det tilført én liter forurenset vann til én kg sorbent, ved LS 11 er 11 liter vann tilført én kilo sorbent.

Mengde vann tilført (LS)

PFBS (%)

PFHxS(%) PFOS (%)

PFBA (%)

PFPeA (%)

PFHxA (%)

PFHpA (%)

PFOA (%)

Sum PFAS (%)

1 75 100 100 0 26 86 99.9 99.9 99.0 2 38 100 100 0 0 62 99.9 99.9 98.1 3 26 100 100 0 0 42 98.8 99.9 97.6 4 23 100 100 0 0 34 96.4 99.9 97.6 10 0 93 100 0 0 0 39 99.1 95.2 11 0 90 100 0 0 0 33 98.8 94.8

Analyseresultater

PFAS-konsentrasjoner i porevann

Tidligere undersøkelser har vist at utlekkingen av PFAS fra massene som nå er deponert i forsøkscellen tidvis var svært høy før de ble gravd opp for deponering. PFOS var den dominerende forbindelsen i utlekkingen fra massene med en konsentrasjon på 260 000 ng/L, mens sum PFAS var 413 000 ng/L. Det forventes utlekking tilsvarende disse tidlig-ere undersøkelsene etter deponering. Prøvetakingen av porevann i deponicella har vist både liknende og lavere konsentrasjon-er som tidligere undersøkelser (Tabell 2). Den høyeste PFOS-konsentrasjonen som er påvist til nå var 85 000 ng/L (prøvepunkt PF32). Utlekkingen av PFOS fra massene forventes å avhenge av nedbør, noe som kan bidra til variasjonen som vises for de nå-værende porevannsresultatene. De generelt lave konsentrasjonene ved første prøvetak-ing den 24. oktober kan skyldes at installasjonen av prøvetakerne har påvirket enten hydrologien eller jordkjemien ved prøvetakingspunktet. Det må forventes at utlekkingen fra de deponerte massene i Oredalen kan bli like høye som den tidligere kartlagte ut-lekkingen fra massene før deponering.



Tabell 2 Konsentrasjonen av PFOS, PFHxS og PFOA i porevannet i massene ved forsøkscellen (datoen indikerer når prøvetakingen startet, det tar normalt 1-3 dager å samle nok prøve for analyser ved porevannsprøvetaking).

Prøvetakings-punkt

Dato Perfluor-oktylsulfonat

(PFOS) [ng/l]

Perfluor- heksansulfonat

(PFHxS) [ng/l]

Perfluor-oktansyre

(PFOA) [ng/l]

PF12 2017-10-24 5 700 6 600 2 100 PF21 2017-10-24 1 100 11 000 3 400 PF32 2017-10-24 8 200 11 000 2 800 PF11 2017-11-03 82 000 12 000 2 900 PF21 2017-11-03 7 900 11 000 3 000 PF32 2017-11-03 85 000 35 000 5 800

Sigevann fra forsøkscellen

Sigevannet ble prøvetatt før oppstart for deponering i forsøkscellen (2017-09-08), rett etter oppstart (2017-10-02), samt ved fem andre anledninger (2017-10-17, 2017-11-17, 2017-12-06, 2018-01-05 og 2018-01-23; Tabell 3). Prøvetakingen rett etter oppstarten av deponeringen ble gjennomført under mye nedbør (ca. 20 mm per døgn). Resultatene for PFAS-analysene av sigevannet er vist i tabell 3. Resultatene viser at det er lite PFOS, PFHxS og PFOA som har nådd renseløsningen i løpet av de nåværende prøvetakingsrundene. Dette vises ved en lav konsentrasjon av PFOS som renner inn i renseløsningen i prøvepunkt RL1, nedstrøms sorbentsjiktet i forsøkscellen. Dette indikerer at hverken PFOS, PFHxS eller PFOA renner ut av forsøkscellen, men derimot bindes til sorbentsjiktet i forsøkscella. Analyseresultatene fra 2.10.2017 viser høyere konsentrasjoner enn øvrige prøvetakingsrunder, men fortsatt svært lave konsentrasjoner. Økningen i konsentrasjon ved denne prøvetakingen kan skyldes økt utvasking på grunn av nedbør. Konsentrasjonene av PFOS, PFHxS og PFOA i vannet som renner ut av renseløsningen for forsøkscellen har vært svært lave hittil i overvåkningen. Ettersom PFAS-forbindelser i svært liten grad når renseløsningen ligger både konsentrasjonene av PFOS, PFHxS og PFOA nær og under deteksjonsgrense i både vannet som renner inn og ut av rense-løsningen. Prøvene av sigevannet fra forsøkscellen ble tatt mens deponicellen var åpen og fra en periode med store nedbørsmengder. Ved tildekking av de deponerte massene vil mengd-en infiltrert vann reduseres vesentlig og utlekkingen av PFAS antas følgelig å avta. Forsøkscellen er foreløpig ikke dekket til. Dette fordi det er ønskelig med avrenning for å teste renseløsningen for sigevannet fra forsøkscellen.



Tabell 3 PFAS-forbindelser påvist i ufiltrerte sigevannsprøver fra renseløsningen.

Prøvepunkt Dato

Perfluor- Oktylsulfonat

(PFOS) [ng/l ]

Perfluor- heksansulfonat

(PFHxS) [ng/l]

Perfluor- oktansyre

(PFOA) [ng/l]

RL1 2017-09-08* 19,00 0.51 0.64 RL1 2017-10-02 3,80 34.00 5.20 RL1 2017-10-17 0,58 0.64 <0.30 RL1 2017-11-17 <0,20 0,77 <0,30 RL1 2017-12-06 <10 <10 <10 RL1 2018-01-05 <10 <10 <10 RL1 2018-01-23 <10 <10 <10 RL2 2017-10-02 5,20 36.00 5.60 RL2 2017-10-17 0,89 0.77 0.31 RL2 2017-11-17 0,46 0,88 0,32 RL2 2017-12-06 <10 <10 <10 RL2 2018-01-05 <10 <10 <10 RL2 2018-01-23 <10 <10 <10 RL3 2017-10-02 9,00 36.00 5.60 RL3 2017-10-17 1,60 1.00 0.34 RL3 2017-11-17 0,42 0,78 0,33 RL3 2017-12-06 <10 <10 <10 RL3 2018-01-05 <10 <10 <10 RL3 2018-01-23 <10 <10 <10 RL4 2017-10-02 14,00 25.00 5.00 RL4 2017-10-17 0,22 <0.30 <0.30 RL4 2017-11-17 <0,20 <0,30 <0,30 RL4 2017-12-06 <0,20 <0,30 <0,30 RL4 2018-01-05 <0,20 <0,30 <0,30 RL4 2018-01-23 <0,20 <0,30 <0,30

*Prøven ble tatt før oppstarten for deponering i deponicella



Beregninger av spredningsmengde PFOS For å beregne spredningsmengden av PFOS fra forsøkscellen, er det tatt utgangspunkt i analyseresultater for vannet som renner ut av renseløsningen (prøvepunkt RL4) og vann-føringsloggingene for mengden vann som renner ut av forsøkscella. Beregningene ble begrenset til perioden 4. oktober tom. 8. november 2017, ettersom dette var en periode før frost med mye nedbør og høy avrenning fra forsøkscellen. På grunn av frost har det vært minimalt med avrenning etter denne perioden. Fra 4. oktober til 8. november rant det totalt 266 m3 vann gjennom renseløsningen (Figur 7) som hadde en gjennomsnittlig PFOS-konsentrasjon på 0,22 ng/L (Tabell 3). Dette var en periode med mye nedbør, det ble målt totalt 135 mm i perioden ved Svelvik måle-stasjon (nærmeste metrologiske værstasjon). Mengden PFOS som rant ut av rense-løsningen for forsøkscellen var dermed ca. 0,000059 g (dvs. 59 mikrogram) PFOS i den aktuelle perioden.

Figur 7 Vannføringsloggeren for forsøkscella viste at det rant totalt 266 m3 vann ut av forsøks-cellen i perioden 4.oktober til 8. november, mens nedbøren i samme perioden var totalt 135 mm målt ved Svelvik målestasjon (nærmeste metrologiske værstasjon).


\\xfil1\prodata$\2017\06\20170681\leveransedokumenter\teknisk notat\20170681‐02‐tn resultater forsøkscellen for pfas forurensede masser\rev 2\20170681‐02‐tn resultater fra forsøkscellen for pfas forurensede masser.docx

Dokumentnr.: 20170681‐02‐TN Dato: 2018‐02‐08 Rev.nr.: 2 Side: 14

Vurderinger

Overvåkningen av forsøkscella for PFAS-masser har hittil vist at PFAS-forbindelsene PFOS, PFHxS og PFOA bindes til sorbentsjiktet i forsøkscella fremfor å følge sigevann-et ut av cella. Det er primært deponert masser fra brannøvningsfelt forurenset med PFAS-forbindelsen PFOS i forsøkscellen. I figur 8 er PFAS-konsentrasjoner i porevann-et i de deponerte massene sammenliknet med sigevannet fra ulike prøvetakingspunkt ved renseløsningen for forsøkscellen. I figur 9 er de samme resultatene vist bare med en logaritmisk skala. Analyseresultatene indikerer at sorbentsjiktet i bunnen av forsøkscell-en binder PFOS, PFHxS og PFOA slik at utlekkingen av disse forbindelsene fra forsøks-cellen er minimal. Konsentrasjonen av PFOS i porevannet var på det høyeste ca. 10 000 ganger høyere enn i sigevannet som rant inn i renseløsningen (RL1; figur 8 og 9). Dette tilsier at sorbentsjiktet i forsøkscellen gir en renseeffekt på 99,9% for PFOS. De fore-løpige resultatene fra overvåkingen bekrefter sorbentsjiktets evne til å binde PFOS, som tidligere observert i laboratorieundersøkelser.

Figur 8 Sammenlikning av PFAS‐konsentrasjoner i porevannet i forsøkscellen og i sigevannet ved ulike prøvetakingspunkt ved renseløsningen.

\\xfil1\prodata$\2017\06\20170681\leveransedokumenter\teknisk notat\20170681‐02‐tn resultater forsøkscellen for pfas forurensede masser\rev 2\20170681‐02‐tn resultater fra forsøkscellen for pfas forurensede masser.docx

Dokumentnr.: 20170681‐02‐TN Dato: 2018‐02‐08 Rev.nr.: 2 Side: 15

Figur 9 Sammenlikning av PFAS‐konsentrasjoner i porevannet i forsøkscellen og i sigevannet ved ulike prøvetakingspunkt ved renseløsningen. Merk at konsentrasjonene er plottet på en logaritmisk skala.

Sorbentsjiktet og renseløsningen for forsøkscellen har hittil hindret spredning av PFOS, PFHxS og PFOA via sigevannet fra forsøkscellen. I en periode med mye nedbør og høy avrenning (4. oktober til 8. november 2017) var den totale mengden PFOS i sigevannet kun 0,000059 gram for hele perioden.

Videre arbeid

NGI vil, på oppdrag for Lindum Oredalen AS, fortsette overvåkning av forsøkscellen:

Det skal tas nye prøver av sigevannet ved forsøkscellen månedlig. Ytterliggere prøvetaking av porevann er trolig først aktuelt i mars når frosten er borte.

Nedbørsdataene, samt vannføringsloggingen sammenstilles for å estimere mengde vann som har rent gjennom renseløsningen.


Referanser Ahrens, L., 2011. Polyfluoralkyl compounds in the aquatic environment: a revieq of their occurence and fate. J. Environ. Monit., 2011, 13, 20. EU, 2010. Commission regulation (EU) No 757/2010 of 24 August 2010 amending Regulation (EC) No 850/2004 of the European Parliament and of the Council on persistent organic pollutants as regards Annexes I and III (uofisiell oversettelse). 2010-08-24. IVL Svenska Miljöinstitutet, 2016. Samanställning av befintig kunskap om föroreningskällor till PFAS-ämnen i svensk miljö. Rapportnr.: C 182, datert januar 2016. Miljødirektoratet, 2017. Perfluorerte stoffer (PFOS, PFOA og andre PFAS-er). Publisert 09.06.2017. Tilgjengelig fra: http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/prioritetslisten/PFOS-PFOA-og-andre-PFCs/Rapport. Lastet ned 2018-02-01. Miljøverndepartementet, 2013. Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter. FOR-2013-11-27-1370. Kunngjort 2013-12-03. Regjeringen, 2006. Begrensningsdirektivet – PFOS. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2006/jan/begrensningsdirektivet---pfos/id2431732/. Lastet ned 2018-02-01. SFT, 2006. Økotoksikologiske effekter av PFOS, PFOA og 6:2 FTS på meitemark (Eisenia fetida). TA-221/2006, desember 2006. Stockholm Convention, 2017. The 16 New POPs – an introduction to the chemicals added to the Stockholm Convention as Persistent Organic Pollutants by the Conference of the Parties. June 2017. The Danish Environmental Protection Agency, 2015. Short-chain Polyfluoralkyl Substances (PFAS). 2015. UN, 2010. The 1998 Protocol on Persistent Organic Pollutants, Including Amendments Adopted by the Parties on 18 December 2009. ECE/EB.AIR/104. 2010-04-21.


http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/prioritetslisten/PFOS-PFOA-og-andre-PFCs/Rapport

http://www.miljostatus.no/tema/kjemikalier/prioritetslisten/PFOS-PFOA-og-andre-PFCs/Rapport

https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2006/jan/begrensningsdirektivet---pfos/id2431732/

https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2006/jan/begrensningsdirektivet---pfos/id2431732/

Kontroll- og referanseside/ Review and reference page

2015

-10-

16, 0

43 n

/e, r

ev.0

3

Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Resultater fra forsøkscellen for PFAS-forurensede masser

Dokumentnr./Document no. 20170681-02-TN

Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical note

Oppdragsgiver/Client Lindum Oredalen AS

Dato/Date 2017-10-19

Rettigheter til dokumentet iht kontrakt/Proprietary rights to the document according to contract NGI

Rev.nr. & dato/Rev.no. & date 2 / 2018-02-08

Distribusjon/Distribution BEGRENSET: Distribueres til oppdragsgiver og er tilgjengelig for NGIs ansatte / LIMITED: Distributed to client and available for NGI employees

Emneord/Keywords Forurenset grunn, deponi, PFAS, PFOS

Stedfesting/Geographical information

Land, fylke/Country Norge, Buskerud

Havområde/Offshore area

Kommune/Municipality Hurum kommune

Feltnavn/Field name

Sted/Location Oredalen

Sted/Location

Kartblad/Map 34 IIII

Felt, blokknr./Field, Block No.

UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone: 32 Øst: 585995 Nord: 6602620

Koordinater/Coordinates Projeksjon, datum: Øst: Nord:

Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/Quality assurance according to NS-EN ISO9001

Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision

Egenkontroll av/

Self review by:

Sidemanns- kontroll av/ Colleague review by:

Uavhengig kontroll av/ Independent

review by:

Tverrfaglig kontroll av/

Inter-disciplinary review by:

0 Originaldokument 2017-10-16 Andreas Botnen Smebye

2017-10-16 Åse Høisæter

1 Oppdatering av analyseresultater 2017-12-05 Andreas Botnen Smebye


2

Generelt om PFOS og andre PFAS-forbindelser, oppdatering av analyseresultater, estimert spredningsmengde av PFOS fra sigevann (forsøkscellen)

2018-02-05 Heidi Knutsen


Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release

Dato/Date

8. februar 2018

Prosjektleder/Project Manager

Åse Høisæter

P:\2017\06\20170681\Leveransedokumenter\Teknisk notat\20170681-02-TN Resultater forsøkscellen for PFAS forurensede masser\Rev 2\20170681-02-TN Resultater fra forsøkscellen for PFAS forurensede masser.docx

Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner’s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi – Bygg, anlegg og samferdsel – Naturfare – Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. www.ngi.no NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the following sectors: Offshore energy – Building, Construction and Transportation – Natural Hazards – Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia www.ngi.no

Teknisk notat · 2018. 6. 24. · fluoralkyl -grupper. Det finnes flere hundre forskjellige PFAS...

Documents

Transcript of Teknisk notat · 2018. 6. 24. · fluoralkyl -grupper. Det finnes flere hundre forskjellige PFAS...