Talegjenkjenning på norsknavtilde.no/tg/Original_versjon_hele.pdf · Talegjenkjenning på norsk...

Talegjenkjenning på norsk

Prosjektrapport

19.3.2012

versjon 22.3.12

Med midler fra NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse

Britt Ormaasen

Brukerrepressentant [email protected]

Bengt Kjellså Infoshare Solution, Dragon Naturally Speaking (produktansvar for Norge)

[email protected]

Daniel Scheidegger

NAV Kompetansesenter for Tilrettelegging og Deltakelse

[email protected]

Prosjektgruppe:

Innhold

Innhold ......................................................................................................... 2

Innledningen ................................................................................................ 2

Metode brukt i prosjektet ......................................................................... 3

Informasjonsarbeid ................................................................................... 3

Målgrupper for talegjenkjenning ................................................................. 4

Sykemeldte og uføretrygdete .................................................................. 4

Uføre ..................................................................................................... 4

Sykemeldte ........................................................................................... 4

Lese- og skrivevansker ............................................................................ 4

Skole ..................................................................................................... 5

Jobb ....................................................................................................... 6

Innvandrere ........................................................................................... 7

Fengsel .................................................................................................. 7

Realisering av talegjenkjenning på norsk .................................................... 8

Nasjonalbiblioteket – språkbanken ........................................................ 8

Nuance Communications, inc ................................................................ 8

Rapport fra Nuance angående språkbanken ......................................... 8

I.3 Forskere .................................................................................................. 9

II.1 Prosjektleder .......................................................................................... 9

III.3-4 QA-ingeniører .................................................................................... 9

IV.3-4 programvareingeniører ...................................................................... 9

V.Dokumentasjons og konsulenter for skandinavisk språktilpasning ........... 9

Avslutning og anbefalinger ........................................................................ 10

Tabell ................................................................................................... 10

Prosjektets anbefaling ............................................................................ 10

Prosjektrapport talegjenkjenning på norsk, 19.3.12

Prosjektet videre ..................................................................................... 11

Vedlegg ............................................................................................... 12

Noter ................................................................................................... 13

Innledningen

”Å legge til rette for at flere personer med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid er et prioritert mål for regjeringen, i tillegg til at det er ett av tre hovedmål i IA-avtalen.””Det er et mål for Regjeringens politikk å skape et samfunn som gjør at alle mennesker, uavhengig av funksjonsnedsettelser, kan delta i yrkes- og samfunnslivet. For at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i arbeidslivet, er det viktig at samfunnet er tilgjengelig for alle.”Begge sitat er hentet fra: Stortingsmelding nr. 9 (2006-07) ”Arbeid, velferd og inkludering”

Delmål 2 i IA-avtalen:

Reduksjon i sykefraværet med 20 pst. i forhold til nivået i andre kvartal 2001. Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler

videreføres.

Satsing for IA-avtalen for 2012 og årene framover er:

I denne strategien har Regjeringen valgt å rette innsatsen mot personer med nedsatt funksjonsevne under 30 år som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i jobb. Å prioritere unge er begrunnet med at en god start på arbeidslivet er en grunnleggende forutsetning for en lang og god arbeidskarriere. Fokus rettes derfor mot unge i overgangen mellom utdanning og arbeid. Innsatsen vil også kunne bidra til å motvirke tidlig uførepensjonering. Foreslåtte tiltak for 2012 er utformet for å redusere hindringer og barrierer for dagens arbeids søkere, slik at de får økt sine mulig heter på arbeidsmarkedet. Strategien synliggjør Regjeringens helhetlige1

I denne delen av rapporten vil vi kartlegge behovet og gi et estimat over hvor stor samfunnsøkonomiske besparelser innføring av talegjenkjenning på norsk vil gi.

(Talegjenkjenning er teknologi for konvertering av tale til tekst. For demonstrasjon av talegjenkjenning på engelsk: http://www.youtube.com/watch?v=yZVBA0GQERE)

Utviklingen innen velferdsteknologi har nærmest eksplodert de siste årene, og bruk av teknologien vil kunne revolusjonere hverdagen for mange.2

I september 2011 fikk prosjektgruppen støtte fra ”NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltagelse” for å gjennomføre et forprosjekt som hadde som mål: å kartlegge behovet og muligheten for å realisere talegjenkjenning på norsk.


http://www.youtube.com/watch?v=yZVBA0GQERE

Å gi et estimat over hvor store samfunnsøkonomiske besparelser det kan gi.

Prosjektgruppen ble etablert med mål å framskynde utviklingen av norsk talegjenkjenning, og består av representanter for aktuelle brukergrupper, næringslivet og det offentlige.

En stor gruppe mennesker er i dag uten norsk skriftspråk fordi de av ulike årsaker ikke kan skrive på datamaskin eller for hånd. Gruppen dette gjelder er sammensatt og kan hovedsakelig deles inn i personer med nedsatt fysisk funksjonsevne, personer med lese/skrivevansker, synshemmede, innvandrere og eldre. Konsekvensen er at flere faller ut av skole og utdanning eller ekskluderes fra arbeidslivet. Dette medfører store samfunnsøkonomiske tap, redusert livskvalitet for den enkelte og utestengning fra viktige arenaer. Selve rapporten er delt inn i to hovedgrupper: uføretrygdede og sykemeldte og de med lese- og skrivevansker.

Talegjenkjenning på norsk vil trolig være et av de viktigste hjelpemidler for disse gruppene.

Kravene til å kunne bruke IKT-løsninger i utdanning, jobb og i fritid har bare økt de siste årene. I sin rapport om lese- og skrivevansker utgitt av Nordens Välfärdscenter ( Nordisk ministerråd) heter det:

Vi lever i et samfunn der informasjon via tekst stadig oftere overtar for personlig kontakt. Telefonsamtalen blir erstattet av sms, e-post, sosiale medier som Facebook og Twitter eller annen digital eller internettbasert kommunikasjon. Bruk av PC og nettsøking er læringsmål i skolen. Offentlig informasjon finner du raskere på internett, logistikk og rapportering foregår

på data.3

Metode brukt i prosjektet

Et av målene med forprosjektet er å gi et estimat over hvor mange mennesker som kan bli hjulpet av talegjenkjenning på norsk, og hvor store samfunnsmessige besparelser dette vil kunne gi. Men prosjektet har hverken mandat eller økonomi til å drive innsamling av nye tall, og må derfor gjøre estimat ut fra eksisterende materiale. Tallene som hadde vært mest relevante for prosjektet fins ikke. For å få tall over hvor mange uføre og sykemeldte som ville kunne være i arbeide med hjelp av talegjenkjenning – måtte man vite hvor mange som var sykemeldte eller uføre fordi de ikke kunne skrive på datamaskin. En slik kombinasjon av diagnose og faktisk funksjonshindringer, finnes ikke i statistikken. Vi har derfor foretatt en litteraturstudie, hvor vi henter opplysninger fra publiserte statistikker, rapporter, studier, artikler, stortingsmeldinger og lignende.


Informasjonsarbeid

Funnene i denne rapporten skal presenteres for offentligheten, og skal gjøres i samarbeid med informasjonsstaben i NAV.


Målgrupper for talegjenkjenning

Sykemeldte og uføretrygdete

Tidsskrift for norsk Legeforening i 2010:

Muskel- og skjelettlidelsene er den hyppigste årsaken til en rekke trygdeytelser. De svarte for 36 % av sykefraværstilfellene i 2. kvartal 2009 og 30 % av alle nye tilfeller av uføreytelser i 2006.4

I en rapport fra Norges Forskningsråd er de samlede offentlige utgifter for muskelskjelettlidelser i form av sykepenger og uførestønad beregnet til å være ca. 23 milliarder kroner i 2001. Dette utgjorde den klart største andelen av utgiftene som gikk til erstatning av tapt arbeidsinntekt.5

Vi vil her presentere aktuelle målgrupper i uføretrygd- og sykemeldingsstatistikken, der talegjenkjenning kan være aktuelt ved tilrettelegging av arbeidsplassen.

Med hjelp fra ”Avdeling for statistikk og analyse” i NAV har vi trukket ut diagnoser som potensielt kunne bli hjulpet av talegjenkjenning. Ikke overraskende er muskel- og skjelettlidelser overrepresentert også her.

Muskel- og skjelettlidelser er den gruppen som koster samfunnet mest.

Uføre

Ved utgangen av 2011 var 9,5 prosent av befolkningen uførepensjonister. Det er samme nivå som ved utgangen av 2010 og 2009. (Nav.no)

På de fleste arbeidsplasser i dag er bruken av IKT helt nødvendig. Personer som ikke kan betjene datamaskinen på vanlig måte, det vil si med tastatur og mus, har begrenset tilgang til å delta i arbeidslivet. Talegjenkjenning vil være et bra alternativ i slike tilfeller.

For oss har det vært interessant å finne ut hvor mange personer med uføretrygd som potensielt kan ha problemer med å betjene datamaskin i arbeidslivet pga. bevegelses- eller synsvansker, og av den grunn er uføretrygdet. Denne gruppen er til sammen på ca. 47.000 personer. (se vedlegg 2)

Om talegjenkjenning på norsk kunne fått bare 10 % av disse ut i arbeid, ville man spart 1,1 milliarder (en uføretrygdet koster staten 250.000 kroner i året)


Sykemeldte

Vi har ved hjelp av dr. Søren Brage ved avdeling for statistikk og analyse i NAV, Arbeids- og velferdsdirektoratet laget et estimat over hvilke sykefraværsdiagnoser som potensielt kan gi problemer med å betjene datamaskin i arbeidslivet, og av den grunnen er blitt sykemeldt. De fleste av disse hører inn under muskel- og skjelettlidelser. (se vedlegg 3) De 11 diagnosene utgjorde i 2010 til sammen 13.927 tapte årsverk.En undersøkelse SINTEF gjorde for NHO i 2011 viser at ei ukes sykefravær koster bedriftene i gjennomsnitt 13.000 kroner i tapt produksjon og økte kostnader. Disse tallene kan også brukes på hva sykefravær koster samfunnet som helhet. Tallene er et grovt gjennomsnitt, men er det nærmeste vi kommer å tallfeste hva sykefravær koster for samfunnet, sier Karl-Gerhard Hem (forsker og samfunnsøkonom) ved SINTEF på henvendelse fra prosjektet. Om talegjenkjenning på norsk kunne ha hindret bare 10 % av disse årsverkene, hadde man spart 936 millioner kroner i året. (se vedlegg 3)

Lese- og skrivevansker

Følgende sitater er hentet fra ” Forum for lese- og skrivevansker” en gruppe som skulle utrede bruken av tekniske hjelpemidler (tekst til tale ved hjelp av talesyntese) for personer med lese- og skrivevansker (Vedlegg 3):

Nærmere 1/3 av befolkningen i Norge over 16 år; 10 – 25 % av elevene i grunnopplæringen og mange personer med norsk som 2. språk har til dels store lese – og skrivevansker . Det har derfor store negative individuelle og samfunnsmessige/samfunnsøkonomiske konsekvenser for denne del av befolkningen som på grunn av svak lesekompetanse ikke får utnytte sitt potensiale i skole, arbeidsliv og fritid.

Arbeidstakerorganisasjonen LO regner med at ca 25 % av deres medlemmer har lese- og skrivevansker. En undersøkelse fra Nasjonalt senter for leseopplæring tyder på at 2 av 3 trygdede har så mangelfull lese- og tallforståelse at det kan være en årsak til at de blir værende utenfor arbeidslivet. Mennesker som ikke har norsk som første språk vil også typisk ha problemer med å lese og forstå norsk. Undersøkelsen om ”Hvordan leser minoritetsspråklige elever i Norge?" (Lesesenteret 2001) tar opp dette.6

En av ti voksne i Norge har store lese- og skrivevansker, i tillegg har en av fire leseferdigheter som defineres som utilstrekkelige i forhold til kravene som gjelder i dagens arbeids- og hverdagsliv. Andelen med dårlige leseferdigheter er høyere blant arbeidssøkere enn blant de som er i arbeid.7

Til tross for at problemet gjelder mange, er det relativt lite omtalt. Dette medvirker til at de som sliter med slike vansker kan føle seg alene og oppleve vanskene som ekstra belastende. Mange føler at lese- og skrivevansker er forbundet med skam og holder problemene skjult, både for sine nærmeste og overfor arbeidskolleger. Erfaring viser at en del mennesker ikke er klar over at de har lese- og skrivevansker, og undersøkelser viser at mange overvurderer egne ferdigheter. Selv personer som befinner seg på laveste lesenivå ser ofte på seg selv som brukbare lesere. Dette er en utfordring for myndigheter og andre som skal bistå med tilpassede tjenester. 8

Vi kan ikke stilltiende være vitne til at så mange som en til to millioner borgere i de nordiske landene diskrimineres fordi de har problemer med å lese og skrive. Det handler om noe så fundamentalt som å kunne ta i bruk sine demokratiske rettigheter som samfunnsborgere.9


Det finnes mange tall og undersøkelser over lesevansker. Hvert år kommer de store internasjonale leseprøvene ut, PISA og ALL, men det finnes lite materiale over skrivevansker. Til og med de undersøkelsene som hevder å dekke begge felt uttaler seg nesten bare om lesevansker.

Fins det et 1:1 forhold mellom lesevansker og skrivevansker, eller varierer tallene? Ingen av de faglige instanser vi har henvendt oss til kan gi noe svar på spørsmålet. Men vi har stilt oss følgende spørsmål: er det sannsynlig at personer som har store lesevansker, kan skrive?

Men siden det i ulike sammenhenger er vanlig å operere med samletermen ”lese- og skrivevansker”, mener vi at tallene for lesevansker bør være en god indikator også for skrivevansker.

Mangel på lese- og skriveferdigheter har store konsekvenser for samfunnet, fordi mange faller ut av arbeidslivet og utdannelsen. De fleste yrkene i dag krever en høy grad av lese- og skriveferdigheter samt IKT.

Graf 10

Det er mange fagmiljøer som trekker fram IKT som løsning for lese- og skrivevansker.

Med bruk av IT-støtte og andre teknologiske løsninger vil lese- og skrivekompetansen bli vesentlig bedre, og deltakelsen og mulighetene for å inkluderes i skole, arbeidsliv og samfunnsliv vil øke betraktelig .11

En allmenn utbredelse av syntetisk tale på de nordiske språkene på alle relevante teknologiske plattformer, vil revolusjonere situasjonen for personer med lese- og skrivevansker. 12

Målet må være at disse metodene og redskapene blir integrert i IKT-systemene i skoler og på arbeidsplasser slik at de er tilgjengelig for alle, og samtidig gir en ekstra mulighet for dem som trenger det. 13

Ut fra forutsetningene om at personer med lesevansker også har skrivevansker gjelder følgende sitat også for talegjenkjenning:


Erfaring viser at mange med lese- og skrivevansker har nytte av å få teksten lest opp. Vi vet ikke hvor mange, men dersom en av fire som leser dårlig har nytte av talestøtte, utgjør det ca. 220.000 personer. Selv om bare en av 10 har nytte av talestøtte, utgjør det likevel om lag 90.000 personer i Norge.14

Hvis like mange som har lesevansker også har skrivevansker, så har like mange nytte av talegjenkjenning som av syntetisk tale. Dersom bare 10 % har nytte av talegjenkjenning så er dette 90.000 personer.

Skole

Undersøkelser, både i Norge og internasjonalt, viser at ca 20 % av elevene i skolen strever med å lese og skrive. Av disse er det ca 3-5 % som har dysleksi.15

I dag dropper en av tre norske ungdommer ut av skolen før de får fullført videregående. Ifølge PISA-undersøkelsen fra 2009 leser 15 prosent av norske 10.-klassinger så dårlig at de vil ha problemer med å fullføre skolen.16

Problemene som lese- og skrivevansker medfører starter allerede i 1. klasse og følger personen livet ut:

Personer som faller ut av utdanningssystemet før gjennomført videregående opplæring vil ha dårligere forutsetninger for videre utdannings- og arbeidslivskarriere. Bedre gjennomføring av videregående opplæring og mindre frafall kan være viktig for å bedre arbeidsmarkedstilknytningen til en stor andel ungdom. Gitt at arbeidstakere med fullført videregående opplæring blir mer produktive enn de ellers ville vært, så kan samfunnet som helhet tjene på en reduksjon i frafallet. Det vil være til fordel for dem det gjelder, det kan redusere omfanget på bruk av offentlige trygde- og stønadsordninger, og det kan redusere inntektsforskjellene i samfunnet. Redusert frafall synes derfor å ha et stort potensial til å bidra til økt velferd.

En av de best etablerte sammenhengene i samfunnsvitenskapene er eksistensen av positiv effekt av utdanningslengde på lønnsnivå. De fleste undersøkelser fra Norge indikerer en avkastning på 4–5 prosent per år ekstra utdanning, og avkastningen kan være større for fullføring av videregående opplæring. I tillegg tyder nyere forskning på at utdanningsnivå har andre positive samfunnsmessige konsekvenser som økt produktivitet til andre arbeidstakere (kolleger), redusert kriminalitet og bedre helse.17

Mange fagmiljøer trekker fram IKT-løsninger som ett av de viktigste hjelpemidlet for elever med lese- og skrivevansker.

– For mange elever er alternative verktøy en forutsetning for at de skal nå målene i skolen. Derfor må dette inn i skolens IT-satsing allerede fra 1. klasse, understreker direktør Tone Mørk.18

20 til 40 prosent av elevene i videregående opplæring slutter eller stryker i ett eller flere fag. Elever med lese- og skrivevansker er overrepresentert i gruppen som ikke lykkes – og det er ille å vite at det ikke trengte å være slik med bedre opplæring og god pedagogisk bruk av IKT.19

===========================

– Vi mener Norge har en forpliktelse til å ta i bruk den teknologien som finnes, slik at alle elever får samme mulighet til å lykkes i skolen. Bruk av PC og aktuell programvare for tidlig innsats i lese- og skriveopplæringen bør få topp prioritet i norsk skole, sier direktør Tone Mørk ved Nordens Välfärdscenter, som ligger under Nordisk råd. I en fersk publikasjon skriver senteret at lesing og skriving med IKT-støtte må sidestilles med lesing og skriving med penn


og papir. «Å ikke legge til rette for dette i skolen betraktes som diskriminering og er i strid med FN-konvensjonen», mener senteret.

«For mange elever er alternative verktøy en forutsetning for at de skal nå målene i skolen.» Tone Mørk, nordisk director.20

Tidlig hjelp, tilpasset undervisning og bruk av ny teknologi kan snu dette, slik at den enkelte unge kan få utvikle sine evner og sin positive sosiale tilhørighet. Motsatt står man i fare for å utvikle negativ adferd i form av at den unge melder seg ut, bli mindre lærevillig, deltar mindre i sosiale sammenhenger og forplikter seg mindre for fellesskapet. Dårlige skoleresultater gir økt frafall. Barn med lese- og skrivevansker som ikke får nødvendig hjelp får dårlige skoleresultater.21

Erfaringer ved Bredtvet kompetansesenter som har et landsdekkende ansvar overfor barn, unge og voksne med språk-, tale-, lese – og skrivevansker, er at svært mange av ungdommene har mistet både leselyst, skrivelyst og lærelyst. Uansett hvor store nederlag de har hatt på det skriftspråklige området, virker bruk av digitale hjelpemidler med taleprogram både lære- og motivasjonsfremmende.22

Vi kjenner til én suksessfaktor når det gjelder bruk av IKT, både overfor vanlige elever og for lese- og skrivehemmede. Det er at IKT er integrert i alle læreplanene og i undervisningen. At det ikke er noe som kommer i tillegg, men at det er en naturlig del av skolehverdagen.23

Norge må skjerpe seg og satse mye sterkere på bruk av PC i lese- og skriveopplæringen. Noe annet er diskriminering, ifølge Nordens Välfärdscenter.24

Rapporten ” Kostnader av frafall i videregående opplæring” er sluttrapport fra et prosjekt som Senter for økonomisk forskning har gjennomført for Kunnskapsdepartementet for å måle de samfunnsøkonomiske kostnadene av frafall. Rapporten viser blant annet at hvis andelen av et kull som fullfører videregående opplæring øker fra 70 til 80 prosent, kan den samfunnsmessige gevinsten bli 5,4 milliarder kroner for hvert kull.25

Dersom 10 % flere fullfører videregående opplæring har man spart 5,4 milliarder kroner per kull.

Jobb

Selv om lese- og skrivevansker i liten grad synes i statistikken, så viser mange rapporter at dette er stort samfunnsproblem.

– Lese- og skrivevanskene kan ligge bak mye av frafallet fra arbeidslivet.26

Svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet. Når alder og helse holdes utenfor, er det fire ganger så stor sannsynlighet for at personer på det laveste nivået for leseferdighet er utenfor arbeidslivet sammenliknet med de beste leserne.27

I Norge regner vi med at om lag 220 000 mennesker har nedsatt arbeidsevne. Blant dem kan forekomsten av lese- og skrivevansker være så høy som 40 prosent.28

– Vi vet fra flere undersøkelser at én av fem i arbeidslivet har så store lese- og skrivevansker at de ikke klarer å ta mer utdanning og skaffe seg mer kunnskap. I dagens arbeidsmarked vet vi at nettopp det er helt nødvendig for ikke å falle ut av arbeidslivet. Arbeidslivet er hele tiden i endring. Det er nesten ingen manuelle yrker igjen, og selv i manuelle yrker må du rapportere og dokumentere arbeidet ditt. Det var tanken bak initiativet til dugnaden, sier hun.29

Nina Wang leder kompetanse- og ressurssenteret i Rehabil er bekymret over det hun ser blant de unge på attføring: Det er helt unntaksvis at det kommer folk hit som ikke sliter med å lese og skrive. Det er påfallende. 30


Tilrettelegging av arbeidsplass med IKT-hjelpemidler er helt avgjørende også for denne målgruppen.

En annen viktig strategi for mange er å ta i bruk digitale verktøy som PC og mobiltelefon. Samtlige har tilgang til og benytter disse kommunikasjonsformene, men det er varierer hvor mye nytte de opplever av dem. De mest erfarne oppgir at PC og mobiltelefon er til stor hjelp, både til lesing og skriving. Rettskrivningsprogrammer og det å slippe å skrive for hånd nevnes som positivt. I tillegg oppgir flere at det er lettere å lese tekster som er skrevet på PC, både fordi skriften er lettere å forstå, og fordi oppsettet kan virke ryddigere enn et håndskrevet dokument. Det å ta i bruk PC fremfor å skrive for hånd er en strategi disse informantene bruker.31

Innvandrere

Antallet personer med lese- og skrivevansker blant ikke vestlige innvandrer er større enn blant resten av befolkningen.

En fjerdedel av asylsøkerne som kommer til Norge har manglende eller ingen utdanning.32

Dokumenter VG Nett har fått tilgang til viser at Audun Lysbakkens Barne-, Likestillings og inkluderingsdepartementet senest i høst ble varslet om at det kommer stadig flere analfabeter til Norge.

- Men det er i hvert fall en oppfatning av at det er flere som mangler ganske mye skolegang og at det er flere analfabeter enn tidligere. Dette er en utfordring, sier Ilebekk.

Seniorrådgiver Lars Østby ved Statistisk Sentralbyrå forklarer at kunnskapen om analfabetisme blant asylsøkere i Norge er et svart hull.

- Vi har ikke noen informasjon eller kunnskap om dette, sier Østby, som forklarer at man i forbindelse med folketellingen i 2011 spør innvandrere som bor i Norge om dette.

- Vi har ikke noen informasjon eller kunnskap om dette, sier Østby, som forklarer at man i forbindelse med folketellingen i 2011 spør innvandrere som bor i Norge om dette.33

Analfabetisme er i seg selv et problem for den enkelte og for samfunnet, men blir forsterket ved at det går i arv til nye generasjoner.

Dagsaktuell statistikk viser at nesten 40 % av unge innvandrere ikke avslutter videregående skole. Tiltak som er blitt innført nylig, slik som å ansette egne rådgivere på de videregående skolene, virker lovende, men gjør bare noe med deler av problemet, for analfabetismen i foreldregenerasjon fortsetter. Foreldre som er analfabeter, eller har svært mangelfulle norskkunnskaper, deltar mindre på skolene og kommuniserer dårlig med lærerne. De får derfor ingen ny forståelse av hva slags land Norge er, eller hvilke behov barna deres har.

Vi har imidlertid sett visse lyspunkter i det siste, som f eks at Vox har avsatt midler til å forsterke lese-, skrive- og datakunnskaper blant voksne innvandrere, og Groruddalssatsingen, der det brukes ressurser på skolene på kveldstid for å involvere både foreldre og barn i prosjekter for kompetanseheving og deltakelse.34

Det at så mange ikke-vestlige innvandrere har stor problemer med lesing og regning, vil kunne føre med seg mange negative konsekvenser både for egen livskvalitet og for det norske samfunnet i fremtiden. Vi har registrert en bekymringsfull utvikling sett i sammenheng med at Norge, i likhet med mange andre land, vil være sterkt avhengig av en betydelig innvandring i årene som kommer.35

Det er få undersøkelser på feltet lese- og skrivevansker blant gruppen, men det er trolig at IKT-hjelpemidler ville være av stor nytte.


Innvandringen til Norge forandrer seg hele tiden. Det har de siste årene kommet flyktninger fra områder hvor det har vært krig i mange år og hvor skolesystemet kan ha brutt sammen. Dette er en utfordring. Derfor jobber nå Vox med å utvikle nye undervisningsmetoder for analfabetene, blant annet ved å ta i bruk digitale verktøy, opplyser Ilebekk.

Rektor Gørild Steen ved Skullerud voksenopplæring forteller at skolen er i gang med et forsøksprosjekt der elevene får en begynneropplæring som vektlegger muntlige ferdigheter og lærer å lese og skrive med bruk av et snakkende tastatur36

Vi ser også at et ukjent antall personer med norsk som 2. språk vil kunne ha stort utbytte av lydstøtte i form av talesyntese. Erfaringer med bruk av IKT generelt viser at her ligger det muligheter i forhold til støtte ved norskopplæring.37

Talegjenkjenning gir analfabeter en sjanse å nyttiggjøre seg av sine muntlige norskkunnskaper på en unik måte.

Fengsel

[Når det gjelder innsatte i norske fengsler så har] 37,9 % litt eller mye lese- eller skrivevansker.38

Ca 1/3 av innsatte i norske fengsler strever også med å lese og skrive. Dysleksiforbundet mener at ca 10 % har store problemer.39

Rapporten viser at syv prosent av de innsatte har ikke fullført grunnskolen.83,7 prosent av de innsatte under 25 år har ikke fullført videregående opplæring i fengsler med utdanningstilbud og i fengsler som ikke har slikt tilbud er det like mange som har rett til utdanning, men som ikke benytter seg av retten. Mer en to tredjedeler av dem som ikke har fullført noen utdanning sier de har lese- og skrivevansker.54,3 prosent av de innsatte har minst ett utdanningsønske. Kilde: Rapporten "Innsette i norske fengsel" 2006.40


Realisering av talegjenkjenning på norsk

Status talegjenkjenning på norsk pr. mars 2012

Nasjonalbiblioteket – språkbanken

Prosjektet var tidlig ut med møte med Språkbanken etter at vi oppdaget at ”arven” etter satsingen ”Nordisk Språk teknologi” (NST) var frigitt. I forkant hadde vi gjennomgått materialet i form av omfattende dokumentasjon samt språkdata i form av stor mengde datamateriell som leksikalsk og akustisk database osv. Noen av gründerne fra NST ble også kontaktet både for eventuelt å kunne benytte dem i prosjektet.

Dokumentasjonen viser at det har vært et samarbeid med det belgiske firmaet Lernout & Hauspies som senere ble kjøpt opp av Nuance. Etter gjennomgang av språkmaterialet var det etter vår mening store muligheter for at Nuance ville være i stand til å benytte seg av dette helt eller delvis.

I mange år har det vært forsøkt å utvikle talegjenkjenningpå norsk for det generelle markedet - uten å lykkes. Nordisk Språkteknologi på Voss utviklet for noen år siden syntetisk tale og lagde en språkbank basert på skandinaviske språk, men kom ikke i mål med et talegjenkjenningssystem. Andre grupperinger har også forsøkt uten å lykkes.

I Norge bør vi heller satse på eksisterende internasjonal teknologi, fordi kostnadene ved dette vil være forholdsvis lave sammenlignet med å nyutvikle denne teknologien her til lands. Og ut fra tidligere erfaringer ville det være sløsing med både tid og ressurser å finne opp ”hjulet” på nytt. Dragon Naturally Speaking, verdens mest solgte programvare for talegjenkjenning, er brukses av mange på engelsk i Norge i dag. Det finnes mye kursmateriell, manualer og undervisningsvideoer knyttet til dette produktet. Programvaren er også tilgjengelig for alle grupper av funksjonshemmede, dette fordi amerikansk lovgivning (Antidiskrimineringsloven) krever dette for produkter som kjøpes av det offentlige. Produktet må oppfylle kravene til universell utforming, som er et krav i den nye diskrimineringsloven som trådde i kraft i Norge i år. I praksis betyr det at systemet må kunne brukes helt handsfree.

LOV 2008-06-20 nr 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

Denne loven legger opp til å kreve universelle IKT-løsninger, slik at man går fra individuell hjelpemiddel over til universell utforming. I forhold til målgruppene nevnt i denne rapporten betyr det at IKT-løsninger også skal innebefatte talegjenkjenning. Nesten alle IKT løsninger vi bruker har


allerede denne løsningen innebygd, men den fungerer i dag kun på engelsk.

En bruker av Dragon på engelsk skrev en henvendelse til Arbeidsdepartementet (vedlegg 4), om de vil være med å realisere talegjenkjenning på norsk innen 2012. Hun fikk et svar fra statsråd Hanne Bjurstrøm hvor det blant annet heter:

Det kan synes mer realistisk å satse på teknologi som allerede er utviklet internasjonalt - og der den grunnleggende teknologien allerede benyttes på mange språk - enn å utvikle grunnleggende språkteknologi nasjonalt.41 (hele svaret – se vedlegg 5)

Nuance Communications, inc

Den ledende programvare for talegjenkjenning på markedet er Dragon Naturally Speaking (DNS) fra det amerikanske firmaet Nuance, og finnes som hyllevare. Engelsktalende har kunnet nyttiggjøre seg av dette hjelpemidlet i over 15 år, og til nå er DNS tilgjengelig på ni språk. Portugisisk og japansk kom i høst og stadig flere språk vil følge. DNS for Windows og Mac installerer man selv på datamaskinen og systemet lærer ved hver rettelse man gjør og har mulighet for å legge til ord i det eksisterende vokabularet.

Nuance introduserte i sommer Dragon for iPhone/iPad på norsk. Systemet er imidlertid begrenset til håndholdte enheter, og kun til diktering av e-post og SMS. Men det mest lovende er at systemet hele tiden utvider sin norske språkbank. Denne Dragon applikasjonen er nå tilgjengelig gratis for det norske markedet. Vårt prosjektet har vært med i alfa- og betauttestingen, og gitt nyttig språklig innspill til Nuances avdeling i Sverige og USA. InfoShare Solutions AS har som importør av Nuances programvare i Norge et nært forhold til denne produsenten.

Alt språkbankens materiale for norsk, dansk og svensk ble samlet, systematisert og oversendt til Nuance. Dokumentasjonen ble oversatt til engelsk, både den leksikalske og den akustiske delen for alle tre språk. Harddisken med materialet ble sendt til Nuance i USA som har brukt 2-3 måneder på å analysere dataene. Siden strukturen på dataene var lik for alle tre språk valgte de å se på dette under ett. Materialet består bl.a av innlest tale fra mange hundre personer.

Nuance har sett på tilsendt språkmateriale og sendt oss en vurdering på kvaliteten og gjenstående arbeid. Prosjektet betalte for denne utredningen.


Rapport fra Nuance angående språkbanken

Nuance har undersøkt talekorpusene fra InfoShare Solutions (norsk importør av Dragon) for de 3 skandinaviske språkene (norsk, svensk og dansk). Nuance funn og anbefalinger er:

1. Treningsdata: Audiodata er av høy kvalitet, den oppleste talen kan brukes til å trene akustiske modeller for talegjenkjenning. Mengden av data er lik den datamengden som brukes for bygging av siste versjon av Dragon Naturally Speaking på spansk, italiensk og nederlandsk. Det er uklart om innsamling av flere treningsdata med nyere maskinvare vil hjelpe.

2. Testdata: Nuance har ikke de nødvendige data for å teste våre akustikk-/ språkmodeller. Det må innhentes ekstra korpuser som er aktuelle til en estimert kostnad i underkant av kr 300.000 pr. språk.

Nuance vil gjerne utvikle talegjenkjenning med Dargon Naturally Speaking for alle tre språkene samtidig, som vil koste en brøkdel av det som er brukt i Norge så langt (ca. 150 millioner kroner ble brukt av NST på Voss).

For en utgave av Dragon Naturally Speaking for Windows-plattformen pr språk, regner Nuance å bruke 10-12 årsverk. Kostnadene er litt uklare pr. dags dato, men Nuance har antydet et estimat på kr 13 millioner.

Dokumentasjon, skandinavisk språktilpasning og konsulentarbeid: I. 3 ForskereII. 1 ProsjektlederIII. 3-4 QA-ingeniørerIV. 3-4 programvareingeniørerV. Dokumentasjons og konsulenter for skandinavisk språktilpasning

Koordinering og eventuelt språkkonsulentarbeid kan gjøres fra Norge slik at utviklingsprosjektet i prinsippet har sitt fotfeste her.


Avslutning og anbefalinger

I denne rapporten har vi sett må mulige målgrupper til talegjenkjenning og gjort estimater over samfunnsøkonomiske besparelser. Vi mener at hovedgruppene er mennesker som mottar uføretrygd eller sykepenger, og den sammensatte gruppen av personer av lese- og skrivevansker. Tallene kan som tidligere sagt ikke direkte trekkes ut fra statistikken. Tallene for personer med uføretrygd og sykepenger baseres på diagnosegrupper, og de med lese- og skrivevansker er hentet fra andres rapporter.

Tabell

gruppe Antall personer (10 % av alle)

10 % av årlige utgifter (estimat)

Uføre 1,1 milliarder kroner

Sykemeldte 936 millioner kroner

Lese- skrivevansker 90.000 personer

Frafall videregående utdannelse

5,4 milliarder per kull

Prosjektets anbefaling

I Norge bør vi satse på eksisterende internasjonal teknologi, fordi kostnadene ved dette vil være forholdsvis lave sammenlignet med å nyutvikle denne teknologien her til lands. Og ut fra tidligere erfaringer ville det være sløsing med både tid og ressurser å finne opp ”hjulet” på nytt.

Kun 50 mennesker på uføretrygd koster samfunnet like mye per år, som det koster å ferdigutvikle Dragon Naturally Speaking på norsk.

Et absolutt krav til et talegjenkjenningssystem på norsk vil være at det er helt handsfree slik at det kan brukes av flest mulige grupper med funksjonsnedsettelser og dermed oppfylle kravene til universell utforming. Dette gjelder også den nye diskrimineringsloven som trådte i kraft i Norge i år.

I dag finnes allerede bra talesyntese på norsk. Vi ser at denne teknologien kombinert med talegjenkjenningvil være et uvurderlig hjelpemiddel, særlig for de med lese- og skrivevansker og synshemmede.


Det er også viktig å se bak tallene. Økt livskvalitet og inkludering og deltagelse i samfunnet kan ikke måles i penger for hver enkel person det gjelder.

Taleteknologien har også preventive effekt ved at mange slipper å bli sykemeldte på grunn av belastningen bruk av tastatur og datamus.

Nye grupper som ikke kan forutsees i dag vil ta i bruk talegjenkjenning når det blir tilgjengelig.

Fjernkontrollen var opprinnelig ment som et hjelpemiddel for personer med nedsatt funksjonsevne. Den ble nyttig for alle når noen fant på å koble den til et TV. Historisk sett har teknologisk utvikling i stor grad vært initiert av grupper med «spesielle behov» og som ganske raskt har blitt adoptert av allmennheten og blitt allemannseie.42

Kulturpolitisk finnes det også gode argumenter for å få fortgang i utvikling av talegjenkjenning på norsk, er det vedvarende presset på norsk språk, særlig fra engelsk.

Kulturdepartementet innser dette i sin st. meld. ”Kulturpolitikk fram mot 2014”

Språkteknologifeltet kan sies å bli en av de fremste arenaene der kampen om norsk språk og kultur vil utspille seg i tiden framover. Alternativet som skisseres i meldingen er at det i stedet for manglende norskspråklige løsninger vil tas i bruk engelskspråklige produkter. St.meld. nr. 48 (2002-2003)43 (30)

I St.meld. nr. 35 «Mål og meining» står følgende:

At nye teknologiske løsninger blir tilgjengelige på norsk, er avgjørende for at norsk som samfunnsbærende språk skal bestå og utvikle seg videre i en verden der kommunikasjonsmåter og teknologiske løsninger byttes ut i et høgt tempo.

«Ein norsk språkbank er eit viktig språkpolitisk tiltak for å styrkja norsk språk i ei global språkutvikling der små språksamfunn er utsette for aukande press. Språk er dessutan den fremste beraren av kulturell identitet, og satsing på ein norsk språkbank er difor eit vesentleg og vidfemnande kulturtiltak i vår tid.»44

Prosjektet videre

For å nå målene i denne rapporten om å få på plass talegjenkjenningen på norsk, må i første omgang midlene på plass. Det amerikanske firma Nuance har gitt oss et tilbud om å prioritere utviklingen av de skandinaviske språkene nå. Dette har skjedd på grunn av prosjektets initiativ overfor firmaet, samt det tilgjengelige materialet i språkbanken.

Hvis vi venter for lenge ville andre språk komme foran oss i køen, og det er ukjent når de igjen vil prioritere oss.

Når produktet foreligger på norsk, vil det være en stor og viktig jobb å implementere dette i det norske samfunnet.


Vedlegg

1. Tilgjengeliggjøring av tekst via tale - taleprogramløsning for norske språkbrukere ved «Forum for lese- og skrivevansker»

2. (a og b) Lise Fjeldvik, NAV Kompetansesenter for Tilrettelegging og Deltagelse

3. (a og b) NAV statistikk og analyse, Arbeids- og velferdsdirektoratet ved dr Søren Brage. Diagnoser vi har trukket ut: L01, L08, L11, L12, L83, L88, L92, L93, N86, N87, N93

4. Trines Johannessen, bruker av engelsk Dragon

5. Statsråd Hanne Bjurstrøms svar


Noter


1 Arbeidsdepartementet, Jobbstrategi for personer, med nedsatt funksjonsevne, Vedlegg til Prop. 1 S (2011–2012) – Statsbudsjettet 2012

2 Fokus på lese- og skrivevansker, Nordens Välfärdscenter, www.nordicwelfare.org, (2011)


4 Nr. 23 – 2. desember 2010, Tidsskr Nor Legeforen 2010; http://tidsskriftet.no/article/2049068

5 Norges Forskningsråd 2003

6 Forum for lese- og skrivevansker, se vedlegg 1

7 Lese- og skriveferdighet: GRUNNLAGET FOR AKTIV DELTAKELSE I ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV, NAV Drift og utvikling og NAV NONIT

8 Lese- og skriveferdighet: GRUNNLAGET FOR AKTIV DELTAKELSE I ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV, NAV Drift og utvikling og NAV NONIT


10 Dysleksi Norge. www.dysleksiforbundet.no




http://www.nordicwelfare.org/



http://www.dysleksiforbundet.no/


http://tidsskriftet.no/article/2049068




15 Dysleksi Norge. www.dysleksiforbundet.no

16 aftenposten.no 28.aug. 2011

17 Rapport, 06.01.2010, Kostnader av frafall i videregående opplæring, Kunnskapsdepartementet

18 [email protected]

19 Dagsavisen 7. nov. 2011, meninger, skrevet av 3 fra Bredtvet kompetansesenter




23 Jan Mossige, avdelingsleder på Bredtvedt Kompetansesenter, nettsted Dysleksi Norge


25 Rapport, 06.01.2010, Kostnader av frafall i videregående opplæring, Kunnskapsdepartementet


27 Kan arbeidslivet satse på seniorene?, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger

http://lesesenteret.uis.no/kurs_og_boeker/boeker_og_hefter/article10779-588.html


mailto:[email protected]




http://www.dysleksiforbundet.no/

28 Overhyppighet av lese- og skrivevansker ved nedsatt arbeidsevne


30 aftenposten.no. 28.aug. 2011,

31 «Jeg foretrekker jo egentlig å snakke – en analyse av lese- og skriveutfordringer, VOX 2010

32 Publisert 25.10.11 - 19:17, endret 26.10.11 - 09:42 (VG NETT)


34 www.utrop.no

35 Leseferdigheter hos voksne med innvandrerbakgrunn, Lesesenteret i Stavanger



38 Utdanningskvalitet, læringsstrategier og motivasjon 2006, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen


40 Aftenposten.no, Publisert: 07.mai. 2007

41 Svar på henvendelse om program for talegjenkjenning, Statsråd Hanne Bjurstrøm, Arbeidsdept. (se vedlegg)

http://www.utrop.no/




44Språkrådet - http://www.sprakradet.no/

http://www.sprakradet.no/


Talegjenkjenning på norsknavtilde.no/tg/Original_versjon_hele.pdf · Talegjenkjenning på norsk...

Documents

Transcript of Talegjenkjenning på norsknavtilde.no/tg/Original_versjon_hele.pdf · Talegjenkjenning på norsk...