Ta opp, spill av; eller spill opp ta av
-
Upload
ingrid-melve -
Category
Education
-
view
859 -
download
4
description
Transcript of Ta opp, spill av; eller spill opp ta av
Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av?
Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT
2
3
UNINETT
Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid av
Kunnskapsdept Hovedkontor i Trondheim Formål:
Tilby nett-tjenester på linje med det beste internasjonalt til høyere utdanning og forskning
Utvikle og drive forskningsnett Kostnadseffektive kommunikasjonstjenester Arbeide for samtrafikk og åpne løsninger Standardisering: åpen og framtidsrettet
elektronisk infrastruktur
4
Deg og UNINETT:infrastruktur i daglig bruk Internett
Virker alltid Webmøter Video over nett Deling Neste generasjon
Internett: IPv6 Driftssenter 24/7 Fagspesifikasjon
er: krav til løsninger
Sikkerhet Innkjøpsavtaler eduroam trådløst Feide for
innlogging Tungregning NorStore, lagring
av forskningsdata
Felles administrative systemer
5
Ta opp, spill av
Opptak av hva da? Forelesninger Video av case Lyd av intervju Film-elementer
Spill av Podcast til mobil,
PC eller ipod Over nett:
iTunes, YouTube etc
Hvordan? Lydopptak på mobil
(også piratopptak) Intervju på diktafon
(kildebruk, lagerkrav) Opptak av
videokonferanse og webmøter
Video i auditorium Lysarkdeling med lyd
på forelesers PC
6
Opptak
Varierende bruk i sektoren av opptak Opptak/streaming i auditorier (mest video) Opptak av fjernundervisning (mest
videokonf) Studentaktive opptak (mest lyd) Opptak/film brukt som læremiddel Noe bruk til innlevering og tilbakemelding Opptak støtter forelesning, øker deltagelse
Opptak i stor skala krever Tilslutning fra forelesere Utstyr til undervisningsrom En plass å legge opptaket, forvaltning Bruksbeslutning: hvordan, hvem, når
7
Opptak, feks forelesninger
8
Teknologibruk, trender
Egoets tidsalder Jeg vil ha mine 15 minutters
berømmelse Personalisering av tjenester Web2.0: øyeblikkelig tilfredsstillelse
Delingens tidsalder Dele innhold over nett (lovlig eller
tvilsomt eller ulovlig) Sosiale nettverk
Hyperbyråkrati og sikkerhet Risikovurderinger, formelle krav Portaler forenkler verdenssyn Rapporteringskrav
9
Nytte for studenter
Valgfrihet: større fagtilbud, bedre kvalitet Tilgang: enklere repetisjon, enklere
tilstedeværelse, enklere kommunikasjon Møte IKT-hverdag som ligner hverdagen
(Digital Natives: sosiale medier, web2.0, video)
Lettere å bruke tid på fagstoff Mange som har spesielle behov Kvalitet i læring rapporteres bedret (av
studenter), se Postkortaksjonen
10
Type Utløser Effekt
“Monster”-forelesning
Behov for sitteplasser, ikke nok plass i auditoriet
Flere sitteplasser, tilgang i tid, repetisjon, formidling
Klasserom Flere steder, har for få forelesere i fag
Tilgang, lokal diskusjon, repetisjon
Undervisningsrom
Nå andre/flere grupper studenter
Fjernundervisning, repetisjon, formidling
Undervisning Ønske fra studenter
Studentaktiv læring, fornøyde studenter, repetisjon
Læringsressurs Pedagogikk, læremiddelønske
Involvering, case, praksis, endre lærebok, tilgang til forskingsdata
11
Nytte for forelesere, universitet og høgskoler
Bedre ressursutnyttelse gjennom samarbeid
Bygging av gode læringsmiljø Tilgang overalt, åpner for rekruttering
uavhengig av geografi Åpner for deling, åpenhet gir synlighet Lettere å samarbeid internt og eksternt Løfte løsninger fra individ til institusjonsnivå Bevarer historisk materiale for ettertiden
12
13
Deling
Åpne arbeidsgrupper i eCampus deler Konkret tjeneste: CloudStor
Deler filer som er for store til epost, ikke åpen tilgang http://cloudstor.uninett.no
En av partene trenger Feide-innlogging Planlagt: Depotløsning for deling av
opptak Formidling av undervisning
Beste praksis for åpne opptak lagt på nett: iTunes, YouTube, blogger, websider
UNINETT fagspesifikasjon (UFS) som standardverktøy
14
eCampus-satsingen
eCampus skal være et samarbeidsmiljø for å arbeide med teknologi og infrastruktur for utdanning, formidling og forskning Økning i tallet på studenter Endring av krav til samordning av
læringsmål SAK-prosessene
Beste praksis løftes fram i spesifikasjoner for teknologibruk
Program går 2011-2015 Søkt om totalt 70 millioner for
infrastrukturløft Tildelt 3,5 millioner for 2011 til oppstart
15
Mål for eCampus
eCampus er et program som skal tilrettelegge for bedre læring og forskning i høgere utdanning. Tre første innsatsområder: Mobile tjenester: inn i lomma Opptak av forelesinger: krysser grenser i tid,
tilgang og avstand Videokonferanser og webmøter:
avstandsoverbygging og samarbeid over nett Koordinert av UNINETT for norske høgskuler og
universiteter Bygge ut moderne IKT-infrastruktur for UH-sektoren Felles løft for utdanning, forskning og formidling
arbeidsgrupper beste praksis for teknologibruk
16
Å ta i bruk teknologi
17
18
Hvordan delta i eCampus?
Arbeidsgrupper! Opptaksløsninger, testing og erfaring AV-gruppa, ser på utstyr og praksis Webmøter, utrulling og ta i bruk
Fortell om beste praksis og gode eksempler Hva er de reelle behovene? Hva er nyttig?
Lag eCampus-prosjekt i din SAK-konstallasjon Jobbing lokalt og på tvers av
organisasjonsgrenser Involver studenter aktivt Involvert forelesere aktivt
Ta i bruk pilot-tjenestene på områdene opptak/podcast, webmøter, videokonferanse, deling av filer
19
Hva har vi lært så langt?
Teknologibruk er viktigere enn teknologi, men riktig utstyr er praktisk (AV-gruppa)
Lyd er veldig viktig for nytteverdi Studenter og andre “digital natives” forventer mer, og
har mindre tålmodighet Tjenester må være lette å bruke og bo nær brukeren Felles IKT-arkitektur nødvendig, feks Feide Ildsjeler og utforskere er ikke “de fleste” Læring over avstand (og tid) er i vekst, også på
campus Samarbeid over organisasjonsgrenser øker: SAK,
internasjonalisering, fag på tvers Hva kan vi få til i løpet av fem år?
20
eCampus og opptak
Åpen arbeidsgruppe ser på nytteverdi og tekniske løsinger
Samlinger Samarbeid om feks “Læring rett i lomma
høsten 2010” Felles fundament: standarder, nasjonale
krav UFS om krav til metadata for gjenfinning Notater om videoformater, HTML5, teknologi
Spesifikasjoner for utstyr i undervisningsrom UFS116, UFS119 for utstyr UFS120 om driftsstøttesystem (høring til
31.3) Felles innkjøpsavtale for AV-utstyr
21
Arbeidsgruppe for opptak
Tester løsninger (først: Matterhorn) Jobber med scenarier og nytteverdi Legge til rette for opptaksbruk Opptak som del av felles IKT-arkitektur eCampus skal ha et enkelt depot for
opptak tilgjengelig i UH-sektoren ila 2011
Bygger på arbeid i sektoren som for eksempel Podcasthåndboka eller erfaringer med automatiserte
opptak i undervisningsrom
22
Spill opp, ta av
Infrastruktur for opptak må løftes Fra enkeltperson til institusjon Samarbeid mellom institusjoner, SAK
mfl Fra pilotprosjekt til varig løsning
Bruk av opptak er i vekst En hype, eller daglig nytte? Skalering: verden er mer enn piloter
Beste praksis og erfaringer må deles
23
Oppsummert om opptak
Bruk av opptak tar av, derfor trenger vi samordnet infrastruktur for opptak
eCampus er et samarbeid for praktisk arbeid med opptak Infrastruktur, samordnet med
felles IKT-arkitektur for UH-sektoren
Løsninger: hvordan gjør vi? Beste praksis, felles kunnskap
Du kan delta!
24
Helt til slutt
http://blog.ecampus.no Informasjon om hva som skjer Tjenester og tilgjengelige ressurser Intervjuer med høgskoler og
universiteter om erfaringer og prosjekter ”Blikk på”
Arbeidsgruppe for opptak [email protected]
Kontakt oss [email protected]
Delta i diskusjoner og arbeid [email protected]