Svalestjert Papilio machaon - Artsdatabanken · Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 185...
3
faktaark Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 185 utgitt 2011, side 1 Svalestjert Papilio machaon Svalestjerten er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Arten finnes over hele landet, men opptrer fåtallig bortsett fra i de sørligste landsdelene hvor den kan være lokalt vanlig. Arten flyr primært på myrer og blomsterenger. Larven lever på ulike skjermplanter, i første rekke sløke, kvann og melkerot. Status Ikke på Norsk rødliste for arter 2010, vurdert til kategori livskraftig (LC). Svalestjerten er utbredt over hele landet men vanligst i de sørlige landsdelene. Tekst: Hallvard Elven E-post: [email protected] Kartgrunnlag: Norges sommerfugler (Aarvik et al. 2009); Artskart Forsidefoto: Vladimir Kononenko. Baksidefoto: Hallvard Elven Kjennetegn Vingespenn 72-90 mm. Vingene blekgule til dypgule med kraftige svarte tegninger. Sensommergenerasjonen har ofte dypere gulfarge enn vårgenerasjonen. Bakvingen har en rad sølvblå flekker mot svart bakgrunn samt en tydelig rød flekk i bakhjørnet. Hver bakvinge har dessuten en karakteristisk stjert som har gitt opphav til artens norske navn. Undersiden ligner oversiden, men med mer utbredte gule tegninger. Kroppen og hodet er svart- og gulmønstret. Svalestjerten kan ikke forveksles med noen annen norsk sommerfugl. Utbredelse Svalestjerten er utbredt over hele landet, men forekommer for det meste sporadisk og enkeltvis. Hovedutbredelsen er de sørligste delene av landet, og arten er lokalt vanlig langs kysten av Øst- og Sørlandet vest til Rogaland. Svalestjerten forekommer i hele Sverige og hele Finland, men har på det nærmeste forsvunnet fra Danmark. På verdensbasis er arten utbredt i tempererte og subalpine strøk både i Europa, Nord-Afrika, Asia og Nord-Amerika. Biologi Svalestjerten flyr på myrer, langs bekker, elver og innsjøer, samt på enger og annen blomsterrik mark. Arten er dessuten en dyktig flyger og kan påtreffes langt utenfor sine egentlige habitater. Svalestjerten flyr i mai-juni, og i spesielt gode somre kan den ha en partiell andregenerasjon i juli-august. Sommerfuglen opptrer som regel fåtallig, og individer av begge kjønn oppsøker høye punkter i landskapet for å øke sannsynligheten for å treffe hverandre (såkalt ”hill- topping”). Etter parringen legger hunnen egg over en to ukers periode. De gule eggene legges enkeltvis på bladene av ulike skjermplanter, i Norge hovedsakelig sløke, kvann og melkerot. I andre land kan larvene også gå på medlemmer av andre plantefamilier. Den unge larven er svart med en hvit flekk på ryggen og ligner til forveksling på en fuglemøkk. På dette stadiet lever den primært av plantens blomster. Eldre larver er lysegrønne med to svarte tverrbånd på hvert ledd, det bakre med fem oransje flekker. På dette stadiet lever de hovedsakelig av plantens blader. Larven er giftig, og hvis den blir skremt vil den krenge ut et illeluktende, oransje organ (osmaterium) fra nakken. Den fullvoksne larven forpupper seg med hodet oppover på et strå eller lignende nede ved bakkenivå. Fargen på puppen er miljøbetinget. I grønne omgivelser blir puppen grønn, mens en puppe omgitt av vissen vegetasjon vil bli beige med mørkebrun sidestripe. Forpuppingen skjer normalt på sensommeren, og puppen vil i så fall overvintre og klekkes neste vår. Hvis forpuppingen finner sted allerede rundt Sankthans kan puppen klekke tre uker senere og gi opphav til en sensommergenerasjon.
Transcript of Svalestjert Papilio machaon - Artsdatabanken · Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 185...
faktaark
Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 185 utgitt 2011, side 1
SvalestjertPapilio machaon
Svalestjerten er en av våre største og mestiøynefallende sommerfugler. Arten finnes overhele landet, men opptrer fåtallig bortsett fra i desørligste landsdelene hvor den kan være lokaltvanlig. Arten flyr primært på myrer ogblomsterenger. Larven lever på ulikeskjermplanter, i første rekke sløke, kvann ogmelkerot.
StatusIkke på Norsk rødliste for arter 2010, vurdert til kategorilivskraftig (LC).
Svalestjerten er utbredt over hele landet menvanligst i de sørlige landsdelene.
Tekst: Hallvard ElvenE-post: [email protected]: Norges sommerfugler (Aarvik et al. 2009); ArtskartForsidefoto: Vladimir Kononenko. Baksidefoto: Hallvard Elven
KjennetegnVingespenn 72-90 mm. Vingene blekgule til dypgule med kraftige svartetegninger. Sensommergenerasjonen har ofte dypere gulfarge ennvårgenerasjonen. Bakvingen har en rad sølvblå flekker mot svart bakgrunn samten tydelig rød flekk i bakhjørnet. Hver bakvinge har dessuten en karakteristiskstjert som har gitt opphav til artens norske navn. Undersiden ligner oversiden,men med mer utbredte gule tegninger. Kroppen og hodet er svart- oggulmønstret. Svalestjerten kan ikke forveksles med noen annen norsksommerfugl.
UtbredelseSvalestjerten er utbredt over hele landet, men forekommer for det mestesporadisk og enkeltvis. Hovedutbredelsen er de sørligste delene av landet, ogarten er lokalt vanlig langs kysten av Øst- og Sørlandet vest til Rogaland.Svalestjerten forekommer i hele Sverige og hele Finland, men har på detnærmeste forsvunnet fra Danmark. På verdensbasis er arten utbredt itempererte og subalpine strøk både i Europa, Nord-Afrika, Asia og Nord-Amerika.
BiologiSvalestjerten flyr på myrer, langs bekker, elver og innsjøer, samt på enger ogannen blomsterrik mark. Arten er dessuten en dyktig flyger og kan påtreffeslangt utenfor sine egentlige habitater. Svalestjerten flyr i mai-juni, og i spesieltgode somre kan den ha en partiell andregenerasjon i juli-august. Sommerfuglenopptrer som regel fåtallig, og individer av begge kjønn oppsøker høye punkter ilandskapet for å øke sannsynligheten for å treffe hverandre (såkalt ”hill-topping”). Etter parringen legger hunnen egg over en to ukers periode. De gule
eggene legges enkeltvis på bladene av ulikeskjermplanter, i Norge hovedsakelig sløke,kvann og melkerot. I andre land kan larveneogså gå på medlemmer av andre plantefamilier.Den unge larven er svart med en hvit flekk påryggen og ligner til forveksling på en fuglemøkk.På dette stadiet lever den primært av plantensblomster. Eldre larver er lysegrønne med tosvarte tverrbånd på hvert ledd, det bakre medfem oransje flekker. På dette stadiet lever dehovedsakelig av plantens blader. Larven ergiftig, og hvis den blir skremt vil den krenge utet illeluktende, oransje organ (osmaterium) franakken. Den fullvoksne larven forpupper segmed hodet oppover på et strå eller lignendenede ved bakkenivå. Fargen på puppen ermiljøbetinget. I grønne omgivelser blir puppengrønn, mens en puppe omgitt av vissenvegetasjon vil bli beige med mørkebrunsidestripe. Forpuppingen skjer normalt påsensommeren, og puppen vil i så fall overvintreog klekkes neste vår. Hvis forpuppingen finnersted allerede rundt Sankthans kan puppenklekke tre uker senere og gi opphav til ensensommergenerasjon.
Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 185 utgitt 2011, side 2
BestandsstatusSvalestjerten har hatt en stabil populasjonstrend i alle denordiske landene med unntak av Danmark, hvor den har gåttdrastisk tilbake siden 1950-tallet. Selv om arten stort settopptrer fåtallig er den ikke å anse som truet i Norge.Svalestjerten har stor spredningsevne, men utstrakthabitatfragmentering kan likevel være negativt forpopulasjonsdynamikken. Man tror at tap av egnede levestederer årsaken til svalestjertens tilbakegang i Danmark.
Fullvoksen svalestjertlarve på sløke. Innfelt vises detoransje osmateriet i nakken.
www.artsdatabanken.no
Artsdatabankens faktaark ISSN1504-9140 nr. 185 utgitt 2011, side 3
Referanser
Aarvik, L., Hansen, L.O. og Kononenko, V. 2009. Norges Sommerfugler. Håndbok over Norges dagsommerfugler og nattsvermere.Norsk entomologisk forening og Naturhistorisk museum, Oslo. 432s.
Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Gärdenfors, U., Holmer, M. og Jilg, K. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar:Dagfjärilar: Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 407s.
Lenker
http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/
www.artsdatabanken.no
