Studieutvalget - nmh.no · stryk, slagverk, treblås, jazz og teori i tillegg til sang og messing...

MØTEINNKALLING

Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: [email protected] NO-0302 OSLO nmh.no

Til: Studieutvalget Sted: Oslo

Dato: 23.05.2016

Studieutvalget Møtetidspunkt: 23.05.2016 kl. 12:00

Møtested: 140

Saksliste

Vedtakssaker

16/16 Godkjenningavprotokollfraforrigemøte

17/16 EndringeriprogramutvalgetformusikkterapistudierPUMT

18/16 Kvalitetssikringssystemet‐Evalueringavetterutdanningsvirksomheten2015

19/16 Kvalitetssikringssystemet‐Rapportomstudiegjennomføring2016

20/16 Kvalitetssikringssystemet‐Evalueringavopptaksprøvene2016

21/16 Manglendeobligatoriskkursihovedinstrument‐UnntattetterOffl§13jfrFvl§13.1

22/16 Søknadomutsettelsepåmasterarbeid‐UTMASTER73‐UnntattetterOffl§13jfrFvl§13.1

23/16 Søknadomutsettelsepåmasterarbeid‐UTMASTER73‐UnntattetterOffl§13jfrFvl§13.1

Orienteringssaker

Medvennlighilsen

BjørgJ.Bjøntegaardleder

KjetilSolvik studie‐ogFoU‐sjef

MØTEPROTOKOLL

1

Sted: Oslo

Dato: 07.04.2016

Studieutvalget

Møtedato: 04.03.2016

Møtested: 140

Til stede: Bjørg Julsrud Bjøntegaard, Asbjørn Schaathun, Geir Johansen (professor), Håkon

Storm-Mathisen, Kjell Tore Innervik, Terje Winge, Olav Løland, Carl-Martin Schaathun

Fra adm: Studie- og Fou-sjef Kjetil Solvik, seniorrådgiver Silje Marie Øiestad Skeie, rådgiver

Beatrix van Doorn (sak 10 – 11/16)

Varamedl.

møtt:

Svein Bjørkøy – for Tom Ottar Andreassen

Forfall: Tom Ottar Andreassen, Ole Kristian Ruud, Bente Almås

Saksliste

Vedtakssaker

10/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

11/16 Valgemner 2016-17: Forslag til utlysning og igangsetting

12/16 Forslag til endret karakteruttrykk i hovedinstrument - improvisert musikk/jazz

13/16 Evaluering av strykerpiloten

14/16 Revisjon av praktisk-pedagogisk utdanning - arbeidsgruppe

15/16 Vurdering av realkompetanse - Unntatt etter Offl §13 jfr Fvl §13.1

Orienteringssaker

10/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte

Forslag til vedtak:

Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader.

Votering:

Forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Protokoll fra forrige møte godkjent uten merknader.

2

11/16 Valgemner 2016-17: Forslag til utlysning og igangsetting

Forslag til vedtak:

Studieutvalget godkjenner forslaget til utlysning og igangsetting av valgemner for studieåret 2016-17

Nytt forslag til vedtak:

Studieutvalget godkjenner forslaget til utlysning og igangsetting av valgemner for studieåret 2016-17.

Studieutvalgets leder fastsetter endelige emnebeskrivelser.

Votering:

Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

Vedtak:

Studieutvalget godkjenner forslaget til utlysning og igangsetting av valgemner for studieåret 2016-17.

Studieutvalgets leder fastsetter endelige emnebeskrivelser.

12/16 Forslag til endret karakteruttrykk i hovedinstrument - improvisert musikk/jazz

Forslag til vedtak:

Studieutvalget endrer karakteruttrykk i hovedinstrument for kandidatstudiet i utøving –

improvisert musikk/jazz og for jazzstudenter på kandidatstudiet i musikkpedagogikk fra

bokstavkarakterer A-F til bestått/ikke bestått.

Endringen blir gjeldende fra og med eksamensperioden våren 2017.

Votering:


Vedtak:

Studieutvalget endrer karakteruttrykk i hovedinstrument for kandidatstudiet i utøving –

improvisert musikk/jazz og for jazzstudenter på kandidatstudiet i musikkpedagogikk fra

bokstavkarakterer A-F til bestått/ikke bestått.

Endringen blir gjeldende fra og med eksamensperioden våren 2017.

13/16 Evaluering av strykerpiloten

Forslag til vedtak:

Pilotprosjektet for strykere på utøverstudiet videreføres for to nye år; startkull 2016 og 2017. Det

gjennomføres en årlig tidsbruksundersøkelse blant strykerne i disse årene. Ordningen evalueres

på ny vinteren 2017/2018 med sikte på å vurdere om dette skal bli en varig ordning.

3

Nytt forslag til vedtak:



på ny vinteren 2017/2018 der konkrete resultater av evalueringen må legges frem før man

vurderer om dette skal bli en fast ordning. Det må oppnevnes en faglig leder som sørger for at

prosjektet blir gjennomført etter intensjonen.

Votering:

Nytt forslag til vedtak enstemmig vedtatt.

Vedtak:



på ny vinteren 2017/2018 der konkrete resultater av evalueringen må legges frem før man

vurderer om dette skal bli en fast ordning. Det må oppnevnes en faglig leder som sørger for at

prosjektet blir gjennomført etter intensjonen.

14/16 Revisjon av praktisk-pedagogisk utdanning - arbeidsgruppe

Forslag til vedtak:

Studieutvalget gir studieutvalgets leder fullmakt til å oppnevne medlemmer til en arbeidsgruppe

som skal fastsette overordnede retningslinjer for PPU-utdannelsene på Norges musikkhøgskole.

Votering:


Vedtak:

Studieutvalget gir studieutvalgets leder fullmakt til å oppnevne medlemmer til en arbeidsgruppe

som skal fastsette overordnede retningslinjer for PPU-utdannelsene på Norges musikkhøgskole.

15/16 Vurdering av realkompetanse

Unntatt etter Offl §13 jfr Fvl §13.1

SAKSFRAMLEGG

Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Saksbehandler Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: [email protected] Silje Marie Øiestad Skeie NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:

Saksframlegg for: Sted: Oslo

Studieutvalget Dato: 11.05.2016


Saksnr.: 17/16

Arkivref.: 15/00174-2

Endringer i programutvalget for musikkterapistudier PUMT

Studieutvalget oppnevnte i 2013 medlemmer av programutvalgene for perioden 2013 -2017.

Bente Almås har bedt seg fritatt fra ledervervet i programutvalget for musikkterapistudier.

Rektor har oppnevnt Gro Trondalen som ny leder av programutvalget. Hun var tidligere

ordinært medlem av programutvalget og der er derfor behov for å oppnevne et nytt medlem.

Det foreslås at Tom Næss oppnevnes som nytt medlem av PUMT.

Utvalget får da følgende sammensetning:

Gro Trondalen (leder)

Rita Strand Frisk

Tone S. Kvamme

Karette Stensæth

Tom Næss

Hilde Seehusen (student)

Tone Jordal Tolaas (student)

Catharina Janner (student)

Forslag til vedtak:

Studieutvalget oppnevner Tom Næss som nytt medlem av programutvalget for

musikkterapistudier.

Kjetil Solvik

studie- og FoU-sjef

Silje Marie Øiestad Skeie

seniorrådgiver

SAKSFRAMLEGG

Norges musikkhøgskole Slemdalsveien 11 T: +47 23 36 70 00 Saksbehandler Org. nr: 974 761 106 PB 5190, Majorstua E: [email protected] Lisa Katrine Svendsen NO-0302 OSLO nmh.no E: [email protected] T:




Saksnr.: 18/16

Arkivref.: 16/00436-1

Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2015

Evaluering av etterutdanningsvirksomheten inngår i System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (punkt 2.7). Evalueringen skal gjøres på bakgrunn av etterutdanningskoordinators årsrapport (vedlegg). Årsrapporten omfatter blant annet oversikt over etterutdanningsvirksomheten foregående kalenderår, kursdeltakernes evalueringer, etterutdanningskoordinators evaluering av etterutdanningsvirksomheten og videre planer for virksomheten.

Norges musikkhøgskole (NMH) har ifølge Lov om universiteter og høgskoler, § 1-3 punkt i, ansvar for å gi eller organisere tilbud om etter- og videreutdanning på sine fagområder. NMH har i 2015 arrangert 11 kurs av kortere varighet (1-2 dager). Tre av disse var kursdager spesielt tilrettelagt for spesifikke instrumentgrupper. I tillegg kommer ett kompetansegivende videreutdanningsstudium (samlingsbasert), en større konferanse samt en skreddersydd kursrekke etter forespørsel fra en oppdragsgiver (salg av tjenester, fem kurssteder).

Under følger en oversikt over antall kurs og deltakere i etterutdanningstilbudet til NMH de 6 siste årene:

Pedagogdagene er det arrangementet som trekker opp annethvert år. Dette ble ikke arrangert i

2015. Antall deltakere er forholdsvis stabilt sammenlignet med 2011 og 2013.

Oppsummering

Tilbakemeldingene fra deltakerne om høgskolens etterutdanningstilbud er i overveiende grad

positive, både når det gjelder det faglige innholdet og den praktiske tilretteleggingen.

Problemene i 2014 med logistikken ved matservering under større arrangementer har man

greid å løse ved å bestille ferdige kuverter som står klare på bordene når deltakerne kommer. I

tillegg opplever man færre tekniske problemer grunnet dyktige og mer erfarne

arrangementsverter.

Det merkes en fortsatt stigende interesse for instrument- eller fagdager. Bl.a. er musikkterapi

kommet på banen i 2015, og det har vært større aktivitet innenfor kirkemusikk. Målsetningen

er at slike «dager» skal bli en merkevare for NMH og at disse oppleves som jevnlige og

2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antall arrangement/kurs 14 11 13 16 13 13

Antall deltakere 824 482 825 439 838 464

2

forutsigbare. Det er derfor gledelig å oppleve at flere faglige tar kontakt med spørsmål om hjelp

til organiseringen av slike dager. Faggruppene det ønskes kontakt med fremover er spesielt

stryk, slagverk, treblås, jazz og teori i tillegg til sang og messing som allerede har gjennomført

sine «-dager».

Det ligger et forbedringspotensial i å bli flinkere på tidlig og tydelig informasjon i forbindelse

med de ulike kursene. Markedsføringsbiten er blitt profesjonalisert i løpet av året. Fra våren

2015 har NMH begynt å bruke Mailchimp som er et nyhetsbrev-system. Systemet gjør at man

kan lage mer profesjonell layout på nyhetsbrevene, i tillegg til at mottakerne enkelt kan melde

seg av slike nyhetsbrev for fremtiden dersom de ønsker det. Tidligere var dette en manuell

rutine som kunne ta mye tid ved store mailutsendinger. Nå er det opprettet lister for f.eks.

gitarister, pianister, kirkemusikere, kulturskoler, MDD osv. På den måten kan man spisse

reklamen for de enkelte kurs. Målet fremover er å kunne lage flere spesifikke instrumentlister

og finne en fornuftig løsning på påmelding til de ulike listene. Et annet potensielt

forbedringsområde er bruk av Facebook som markedsføringskanal. Facebook ser ut til å

fungere bra i spesifikke fagmiljøer.

I forbindelse med EVU-virksomheten (etter- og videreutdanning) fungerte

etterutdanningskontoret i 2015 som kontaktperson(er) for Region Oslo Nord (samarbeid om

videreutdanning for lærere), Norsk kulturskoleråd, Menighetsfakultetet, Kirkerådet, FUM

(Fagutvalg for kirkemusikk), Rikskonsertene (prosjekter), NMF (Norges Musikkorpsforbund)

og Norgesuniversitetet. Etterutdanningskontoret ønsker imidlertid å etablere gode relasjoner

med andre/flere eksterne aktører/interesseorganisasjoner. Ved gode relasjoner til og dialog

med praksisfeltet blir det lettere å gjennomføre kurs som er attraktive for spesifikke

målgrupper.

Utover dette viser ikke årets rapport til større problemer, og deltakerne er i overveiende grad

godt fornøyd med det faglige utbyttet.

Forslag til tiltak:

Etterutdanningskontoret, i samarbeid med fagmiljøene ved NMH samt eksterne samarbeidspartnere, jobber for å etablere flere faste instrumentvise dager ved NMH.

Etterutdanningskontoret ser på muligheten til a lage spissede interesselister i Mailchimp slik at reklamen for ulike kurs og etterutdanninger effektivt når de ulike målgruppene.

Etterutdanningskontoret jobber videre med å formidle tidlig og tydelig informasjon, også gjennom nye informasjonskanaler som Facebook.

Etterutdanningskontoret jobber videre med å skape relasjoner til flere eksterne aktører/interesseorganisasjoner som f.eks. koralliansen.

Forslag til vedtak:

Studieutvalget har vurdert evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2015 og er tilfreds med

aktiviteten. Studieutvalget støtter de foreslåtte tiltakene.

Kjetil Solvik

studie- og FoU-sjef

Lisa Katrine Svendsen

Rådgiver

Vedlegg: Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2015.pdf

EVALUERING AV ETTERUTDANNINGSVIRKSOMHETEN 2015

Rapport med utgangspunkt i deltakernes evaluering

System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Åse Karin Hjelen, etterutdanningskoordinator Rapport: 01/2016 Lisa Svendsen, kvalitetskoordinator

Evaluering av etterutdanningsvirksomheten 2015


2

Innhold EVALUERING AV ETTERUTDANNINGSVIRKSOMHETEN 2015 ................................................................. 1

Rapport med utgangspunkt i deltakernes evaluering ............................................................................. 1

1. Innledning ........................................................................................................................................................ 3

2. Etterutdanningstilbudet ved NMH ........................................................................................................... 3

3. Evalueringen .................................................................................................................................................... 3

3.1. Generell beskrivelse ............................................................................................................................ 3

3.2. Evalueringsskjemaet ........................................................................................................................... 3

3.3. Svarprosent ............................................................................................................................................ 4

4. Evaluering av kurs arrangert i 2015 ........................................................................................................ 5

4.1. Klaverdagene 2015 .............................................................................................................................. 5

4.2. Gitarkonferansen 2015 ....................................................................................................................... 8

4.3. Kulturskolenes lederkonferanse 2015 ....................................................................................... 10

4.4. Syng og Lær ......................................................................................................................................... 13

4.5. Den internasjonale musikkterapimodellen, First Sounds: Rythm, Breath, Lullaby

(RBL) for neonatal intensivavdeling (NICU) ........................................................................................... 15

4.6. Veilederrollen i musikkterapipraksis ......................................................................................... 17

4.7. Å lede, spille og synge bibelske salmer ...................................................................................... 20

4.8. Faglig-pedagogisk dag ..................................................................................................................... 23

4.9. Forberedelseskurs i gehørtrening og musikkteori 2014/15 og 2015/16 ...................... 25

4.10. Rikskonsertene - konsertdidaktikk ............................................................................................. 27

4.11. Mellom alter og orgel – campus Majorstua ............................................................................... 28

4.12. Kompetanse for kvalitet: Musikk 1. ............................................................................................. 29

5. Kurs avlyst i 2015 ....................................................................................................................................... 31

5.1. Syng og Lær - naturfag ..................................................................................................................... 31

6. Oppsummering og konklusjon ................................................................................................................ 31



3

1. Innledning

Evaluering av etterutdanningsvirksomheten inngår i System for sikring og utvikling av

utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (punkt 2.7). Evalueringen skal gjøres på

bakgrunn av etterutdanningskoordinatorenes årsrapport. Årsrapporten omfatter blant annet

oversikt over etterutdanningsvirksomheten foregående kalenderår, kursdeltakernes

evalueringer, etterutdanningskoordinatorenes evaluering av etterutdanningsvirksomheten og

videre planer for virksomheten. Videreutdanningsstudier som faller utenfor ordinære studier

uten deltakeravgift inngår også i rapporten. Kursholdernes vurderinger av kursdeltakernes

evaluering vurderes også å være en relevant del av årsrapporten, men dette er ikke mulig å

gjennomføre på alle typer arrangementer.

2. Etterutdanningstilbudet ved NMH

Norges musikkhøgskole (NMH) har ifølge Lov om universiteter og høgskoler, § 1-3 punkt i,

ansvar for å gi eller organisere tilbud om etter- og videreutdanning på sine fagområder.

NMH har i 2015 arrangert 11 kurs av kortere varighet (1-2 dager). Tre av disse var kursdager

spesielt tilrettelagt for spesifikke instrumentgrupper, og tre for spesifikke yrkesgrupper. I

tillegg kommer ett kompetansegivende videreutdanningsstudium (samlingsbasert), en større

konferanse samt en skreddersydd kursrekke etter forespørsel fra en oppdragsgiver (salg av

tjenester, fem kurssteder).

Målgruppene/kursdeltakere i 2015 var pedagoger i skoleslag fra primært videregående skole,

kulturskole, folkehøgskole og barnehager, instrumentalpedagoger, utøvere, kantorer,

musikkterapeuter, kulturskoleledere og øvrige kulturarbeidere.

Vi opplever å være en attraktiv samarbeidspartner for andre organisasjoner/institusjoner. I

2015 gjennomførte vi Kulturskolenes lederkonferanse som er en del av samarbeidsavtalen med

Norsk kulturskoleråd. Kurset om bibelske salmer var et bidragsprosjekt fra FUM (Fagutvalg for

kirkemusikk), kurset «veilederrollen i musikkterapipraksis» ble støttet av Polyfon-nettverket

(Uniresearch Bergen), kurset om kuvøsebarn i samarbeid med Norsk forening for

musikkterapi, og kursene i konsertdidaktikk ble bestilt og utviklet sammen med vårt

fagpersonale av Rikskonsertene. I tillegg er Musikk 1 tildelt etter konkurransen utlyst fra

Utdanningsdirektoratet (oppdrag). De øvrige kursene er initiert av NMH og finansiert ved

deltakeravgift.

3. Evalueringen

3.1. Generell beskrivelse

Etterutdanningskontoret benytter SurveyXact til utsending av evalueringer til deltakere på

etterutdanningskursene. Målsetningen er at deltakerne får tilsendt en lenke til evalueringen pr.

e-post første virkedag etter at kurset er avsluttet, senest innen en uke. Man ser en tydelig

tendens til at svarprosenten synker dersom man venter for lenge med å sende ut

evalueringsmulighet. De som ikke har svart får i utgangspunktet to påminnelser etter første

utsendelse.

3.2. Evalueringsskjemaet



4

Evalueringsskjemaet har graderte svaralternativer på spørsmål om nytteverdi og inspirasjon. I

den første evaluering i 2015 (Klaverdagene) ble det også spurt om forventninger. Dette

spørsmålet er tatt bort i de senere evalueringen da det er vanskelig å vite hva respondenten

legger i dette. Mulighet for fritekstkommentarer i form av ris og/eller ros er fra 2015 (etter

Klaverdagene) lagt til slutten av undersøkelsen, og forsøkt gruppert i temaer. Disse er om

informasjon, om det praktiske (servering, lokaler, teknisk etc), om det faglige innholdet og

annet. Det oppstod litt «startvansker» i de første evalueringene slik at dette spørsmålet falt

bort, men det har fungert bra etter dette. I tillegg får deltakerne anledning til å gi

tilbakemeldinger om hvilke temaer, kurs og/eller foredragsholdere de kunne ønske seg fra oss.

Det spørres også etter hvor man har fått kjennskap til kurset, slik at vi kan ta hensyn til

informasjonskanaler ved markedsføring av de ulike kursene. Vi har også ved en anledning

prøvd å kartlegge hvor deltakerne kommer fra geografisk (fylker). Dette er noe vi ønsker å

gjøre mer av. Skjemaet tar normalt ca. 5-10 minutter å besvare.

Skalaen respondentene skal krysse av på der laveste tall er svært dårlig og høyeste tall er svært

bra, ble endret fra 1-6 til 1-5 for stort sett alle kurs i 2015. Unntaket er Klaverdagene som

følger gammel mal, samt «Mellom alter og orgel» som også ble gjennomført på papirskjema

etter eget initiativ fra fagansvarlig på Menighetsfakultetet. Årsaken til endringen til 1-5 er at vi

ønsker å ha en enhetlig skala-bruk på alle evalueringene ved NMH.

I 2015 har vi også spurt om respondentene ønsker å stå på mailingsliste samt å definere sine

interesseområder for å unngå at våre PR-mailer oppleves som spam. Vi har tatt i bruk

nyhetsbrev-programmet Mailchimp der vi har ulike mailinglister etter interesseområde for å

unngå dette. Disse spørsmålene er imidlertid tatt ut av oppsummeringen av de enkelte kursene

under, da svarene kun er av interesse for etterutdanningskoordinatorene.

3.3. Svarprosent

339 personer har svart på de skriftlige evalueringene. Dette utgjør en total svarprosent på 73

%. I tabellen nedenfor er prosenttallet avrundet til nærmeste hele tall.

Tabell 1a. Innkomne svar fordelt på kurs

Kurs Antall eksterne

deltagere

Innkomne

svar

Svarprosent

Klaverdagene 2015 35 28 80%

Gitarkonferansen 2015 28 22 79%

Kulturskolenes lederkonferanse 2015 116 91 78%

Syng og Lær 14 13 93%

Den internasjonale

musikkterapimodellen, First Sounds:

Rhythm, Breath, Lullaby (RBL) for

neonatal intensivavdeling (NICU)

28 18 64%

Veilederrollen i musikkterapipraksis 25 23 92%

Bibelske salmer 29 18 62%

Faglig pedagogisk dag 34 18 55% Forberedelseskurs i gehørtrening og musikkteori 2015/16

15 7 44%

Mellom alter og orgel – Campus Majorstua

15 10 67%

Sum kurs evaluert med

evalueringsskjema 2015

339 248 73%

Rikskonsertene - konsertdidaktikk 119



5

Kompetanse for kvalitet: musikk 1,

modul 2 vår 2015

6

Kompetanse for kvalitet: Musikk 1, modul 1 høst 2015

15

Sum deltakere 2015 464

Sum totalt antall deltakere 2014 838

Sum evaluerte kurs 2014 657 427 65%

Forberedelseskurs i gehørtrening og

musikkteori 2014/151

101 6 60%

4. Evaluering av kurs arrangert i 2015

I denne delen presenteres hvert enkelt kurs samt deltakernes evaluering av dette. Rekkefølgen

på spørsmålene samsvarer med evalueringsskjemaet og skjemaene blir tilpasset det enkelte

kurset. Noen større arrangementer går for eksempel mindre i dybden på hvert enkelt tema enn

spissede fagkurs.

Evalueringen gjengis i så komprimert form som mulig i forhold til rapportene som

spørresystemet produserer. Dette er gjort i form av mindre tabeller og sammenslåtte

fritekstkommentarer der det har vært naturlig. Kommentarene er rettstilt når dette er gjort.

De er satt i kursiv der de er gjengitt ordrett. Tall i parenteser angir antall personer som

mener/nevner det samme. Enkelte steder er fritekstkommentarene ikke tatt med da

informasjonen som kommer frem av disse ikke anses som relevant i denne rapportens form.

Alle kommentarer tas til etterretning av etterutdanningskoordinatorene.

4.1. Klaverdagene 2015

Faglig ansvarlig Jorunn Marie Bratlie Kursholdere Følgende ansatte ved NMH bidro med faglige innlegg:

Ivar Anton Waagaard, Christina Kobb, Ingfrid Breie Nyhus, Misha Alperin, Ivar Grydeland (Stipendiat) Eksterne bidragsytere: Christina Wallumrød og Maria Brabrand Konsert med Stian Carstensen og Ulf Nilsen + Christian Wallumrød og Ivar Grydeland

Bakgrunn Et ledd i arbeidet med å få til jevnlige instrumentdager. Arrangert for tredje gang på omtrentlig samme tid (februar) Årets tema: improvisasjon

Innhold Konserter, foredrag, demonstrasjoner og workshops. Målgruppe Primært klaverutøvere og klaverpedagoger ved kulturskoler,

videregående skoler og folkehøgskoler. Kurssted Levinsalen og 139, NMH. Omfang 2 dager i vårsemesteret Antall deltakere 35 Antall som evaluerte 28 (80 %)

1 Dette kurset var med i tabellen for 2014. Antall deltakere er derfor ikke medregnet i totalen for 2015, men evaluering for kurset er tatt med i denne rapporten i senere kapittel



6

Av de som evaluerte oppgir 17 personer at de deltok begge dager, 12 deltok bare mandag mens

en deltok bare tirsdag.

Oppsummering og vurdering

Kurset treffer hovedsakelig lærere i kulturskole og videregående skole, og en overvekt av

deltakerne fikk kjennskap til dette kurset via arbeidsgiver (63%). Tallene viser at utbyttet var

svært godt for de aller fleste deltakerne, og at informasjon og prakt isk tilrettelegging fungerte

tilfredsstillende. Det er verdt å merke seg at respondentene oppgir faglig påfyll som både

musiker og pedagog som hovedårsaken til at de deltar på dette seminaret.

Evalueringen

Hvordan fikk du kjennskap til klaverdagene?

Hovedvekten av respondentene svarer her at de fikk kjennskap via arbeidsgiver (63%). Andre

kilder var direkte e-postinvitasjon fra NMH (17%), NMHs nettsider (13%). Arbeidsgiver er

gjerne de som mottar direkte e-postinvitasjoner fra NMH, og det er gledelig å se at så mange

har videresendt informasjon til sine medarbeidere. Det er en økende tendens sammenlignet

med året før.

Hvor jobber du i hovedsak?

Av de som har svart er det flere deltakere fra kulturskoler i 2015, og tilsvarende færre fra

videregående skole sammenlignet med året før.

Hva var ditt utbytte av Klaverdagene som helhet?

Kryss av på en skala fra 1 til 6, der 1 er svært liten grad og 6 er svært stor grad.

Var noen temaer overflødige eller mindre relevante for deg?

13 personer oppga overflødige eller mindre relevante temaer. Disse fikk mulighet for å krysse

av hvilke temaer som opplevdes som overflødige/mindre relevante. Det ble i alt satt 26 kryss

godt fordelt på alle temaene.

Var det noe(n) tema(er) du hadde spesielt utbytte av?

26 personer svarte ja på spørsmålet. «Om improvisasjon» med Ivar Anton Waagaard fikk

overveldende tilbakemelding med 22 kryss (85%). «Kunsten å gjøre feil» med Misha Alperin



7

ble også godt mottatt med 15 kryss (58%). De øvrige temaene var også i hovedsak godt mottatt

ved gjennom alt fra 1-11 kryss (4-42%)

Er det noe du mener burde forbedres til neste gang vi skal arrangere Klaverdager?

10 personer valgte å kommentere dette. Flere av kommentarer omhandler ulike ting, men det

var noen tendenser:

- Ønske om mer praktisk improvisasjon – hvordan øve selv og hvordan undervise i dette.

(3)

- Savnet mesterklasse (2)

- Savnet mer samhandling mellom deltakerne (presentasjon og/eller diskusjonsgrupper)

(3)

Alle innspill tas til etterretning av faglig ansvarlig og etterutdanningskoordinatorene.

Er det andre typer kurs du ønsker Musikkhøgskolen kunne arrangere?

12 respondenter kom med forslag om kurs og temaer. De eneste temaene som ble nevnt av flere var komposisjon i undervisningen (2) og mer improvisasjon (2). Etterutdanningskoordinatorene tar innspillene til etterretning.

Fikk du nok informasjon i forkant av Klaverdagene?

79% (23) hadde fått nok informasjon på forhånd. 14% (4) svarte nei, og 7% (2) «vet ikke».

Tre visste ikke om Klaverdagenes eksistens før tett opptil, og en hevdet at informasjonen for to

av foredragene mandag ikke stemte med det som ble presentert.

Hvordan fungerte den praktiske tilretteleggingen?

Samtlige svarte at den praktiske tilretteleggingen var tilfredsstillende.

Hva er viktig for deg når du deltar på denne typen arrangement?


Det er interessant å merke seg at årets deltakere synes det er vesentlig viktigere med

samhandling/ nettverksbygging med kollegaer enn deltakerne ved Klaverdagene i 2014.



8

Dersom du har andre tilbakemeldinger, kan du skrive dem her (ris og/eller ros):

Her er det et overveldende flertall av positive tilbakemeldinger. Disse går på at det er et veldig

bra tiltak, bra kurs, bra variasjon/bredde, inspirerende og ønske om gjentakelse av

klaverdager.

Det var kun en kommentar av forbedrende karakter, og det var et ønske om at kurset kunne

startet litt tidligere på dagen (startet 11.30).

4.2. Gitarkonferansen 2015

Faglig ansvarlig: Erik Stenstadvold Foredragsholdere: Jürgen Hübscher/ La Volta, Roy Henning Snyen, Anders Førisdal,

Alexander Ramirez Thomas Kjeksatd og Tino Andersen. Alexander Ramirez holdt også konsert første kveld.

Bakgrunn: Et ledd i arbeidet med å få til jevnlige instrumentdager. Gitarkonferansen er den instrumentkonferansen som har eksistert lengst. Ble arrangert for 14. gang i 2015

Innhold: konserter, foredrag, workshop, utstilling, demonstrasjoner, diskusjoner og sosialt samvær.

Målgruppe: Primært gitarlærere ved kulturskoler, videregående skoler og folkehøgskoler.

Kurssted: Levinsalen, NMH. I tillegg ble det arrangert fellesmiddag på Cafe Mistral første kvelden

Omfang: 2 dager i vårsemesteret Antall deltakere 28 Antall som evaluerte 22 (79 %)

18 av respondentene oppgir at de deltok begge dager. En oppgir kun første dag og tre oppgir

kun andre dag.


Gitarkonferansen rekrutterer hovedsakelig lærere fra kulturskoler (68 %) og videregående

skoler (23%). Det var flere fra videregående skole i år sammenlignet med i fjor. Respondentene

oppgir at gitarkonferansen i svært stor grad ga inspirasjon, og stor grad av nytteverdi/

læringsutbytte. Respondentene oppgir også at det å diskutere faglige spørsmål og treffe kjente/

kolleger er de viktigste grunnene for å delta på konferansen. Det å få faglig påfyll som

pedagoger oppgis som viktigere enn å få faglig påfyll som musikere.

Pga. en feil i det elektroniske skjemaet fikk dessverre ikke deltakerne anledning til å legge igje n

fritekstkommentarer om informasjon, det praktiske, det faglige innholdet og eventuelt andre

ting.

Evalueringen Hvordan fikk du kjennskap til Gitarkonferansen?

Hovedvekten av respondentene svarer at de fikk kjennskap via direkte e-postinvitasjon fra

NMH (64 %). 2 svarte via arbeidsgiver/kollega, og 2 via kollega. Fire svarte «annet», og 3 av

disse oppga epostlisten til Geir-Otto Nilsson som kilde, den fjerde «Google».



9


Annet: vgs, kulturskole og som komponist

Hva var ditt utbytte av Gitarkonferansen som helhet?


Angi ditt utbytte av de ulike innslagene under konferansen. Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært lite utbytte og 5 er svært stort utbytte

Fikk du nok informasjon i forkant av Gitarkonferansen?

En deltaker krysset nei på dette spørsmålet.


Samtlige respondenter svarte at den praktiske tilretteleggingen fungerte tilfredsstillende.



10



Er det andre typer kurs du ønsker Musikkhøgskolen kunne arrangere?

Fem deltakere (22 %) krysset ja og oppga komposisjon og arrangering som konkrete forslag.

4.3. Kulturskolenes lederkonferanse 2015

Foredragsholdere/ innledere fra NMH:

Peter Tornquist

Foredragsholdere/ innledere fra Norsk kulturskoleråd:

Nils R. Sandal (styreleder), Gunnar Skaar, Morten Christiansen (direktør), Torkel Øien, Knut Øverland

Eksterne foredragsholdere/ innledere;

Rigmor Aaserud (Ap), Mona Mangen (ordfører Sørum kommune), Sjur Høgberg (Rektor Sandefjord kulturskole), Gunn Marit Helgesen (styreleder KS), Thomas Nordahl (HiHm)

Kunstneriske innslag: August Christensen (klassisk gitar), Kari Ann Trefall (teater/ konferansier), Ingrid Bjørnov («musikalsk stand-up»), Eirik André Dreyer Sellevoll (dans) i mentormøte med Kjetil Gudim

Referenter: Merete Wilhelmsen og Hilde Roald Bern (Norsk kulturskoleråd), Renate Hauge Sund og Tone Jordhus (NMH)

Bakgrunn: Konferansen er et resultat av samarbeidsavtalen med Norsk kulturskoleråd av høsten 2008 der bl.a. gjennomføring av en lederkonferanse for ledere av kulturskolene var et av målene. Dette var den sjette konferansen som avholdes årlig torsdag og fredag i uken etter påske.

Innhold: Fellesforedrag og parallellsesjoner med innledninger og debatter, foredrag og kunstneriske innslag. Tema for 2014: ”Ny rammeplan – nye muligheter ” , der arbeidet med ny rammeplan var i fokus

Målgruppe: Kulturskolerektorer, inspektører, kultursjefer, kommunale kulturkonsulenter og ledere av kulturorganisasjoner

Kurssted: Lindemansalen, Auditoriet, U1010, U1018, U1020 og 01015 (alle NMH)

Omfang: 2 dager i vårsemesteret. Antall deltakere 116 Antall som evaluerte 91 (78 %)



11

87 % av respondentene oppgir at de deltok begge dager mens 2 % kun deltok torsdag og 8%

bare fredag. 3% av respondentene hadde ikke vært tilstede


Deltakernes utbytte av konferansen var god i form av inspirasjon og læringsutbytte. De enkelte

innslagene og programpostene har i hovedsak fått gode tilbakemeldinger. Respondentene er

også i overveiende grad fornøyd med informasjon og praktisk tilrettelegging. Det ble gjort

endringer i bespisningslogistikken etter forrige konferanse, og dette ser ut til å fungere bra.

Det er fortsatt faglig påfyll og få diskutere faglige spørsmål som oppgis som hovedgrunner for

deltakelse. Det sosiale/nettverksbyggingen er også viktig, men flere oppgir at det er av mindre

viktighet.

Pga. en feil i det elektroniske skjemaet fikk dessverre ikke deltakerne anledning til å legge igjen

fritekstkommentarer om informasjon, det praktiske, det faglige innholdet og eventuelt andre

ting.

Evalueringen

Hvordan fikk du kjennskap til konferansen?

Respondentene oppgir e-postinvitasjon (39 %), Norsk kulturskoleråds nettside (32 %) samt

via arbeidsgiver/ kollega (13 %) som hovedkilder til informasjon om konferansen. Kun 6%

oppgir direkte invitasjon fra NMH. Årsaken til dette ligger nok i at PR-ansvaret er fordelt

mellom Kulturskolerådet, som dekker kulturskoler, og skoleeier og NMH, som dekker de øvrige

interessentene.


Hva var ditt utbytte av konferansen som helhet?




12

Angi ditt utbytte av de ulike innslagene under konferansen


Fikk du nok informasjon i forkant av konferansen?

6 deltakere (7%) krysset nei på dette spørsmålet. 93% oppga at de hadde fått tilstrekkelig

informasjon.


4 respondenter (4%) mente at den praktiske tilretteleggingen kunne vært bedre. 96% var

tilfreds.



13

Hva er viktig for deg når du deltar på denne typen arrangementer?


Dersom du har spesifikke ønsker om foredragsholdere eller kurs du ønsker

Musikkhøgskolen eller Norsk kulturskoleråd kunne arrangere, kan du skrive det her:

11 deltakere oppga ulike forslag til navn eller tema. Det var ingen tydelige tendenser i

forslagene. Anne Bamford var den eneste som ble nevnt flere ganger (2).

Etterutdanningskoordinatorene tar innspillene til etterretning.

4.4. Syng og Lær

Faglig ansvarlig: Tom Næss Bakgrunn og innhold: Tom Næss har som intensjon å lage temahefter med «Syng og Lær»

for alle undervisningsfag i grunnskolen. Kurset omhandlet Syng og Lær – norsk, matematikk, samfunnsfag og RLE. Norsk noteservice leverte kursheftene til halv pris.

Målgruppe: Lærere på barnetrinnet, og de som arbeider med de aller eldste barna i barnehager. Passer også for lærere og personale som arbeider innenfor spesialpedagogiske områder, og foreldre til barn og ungdom med lærevansker.

Kurssted: Fellesrommet Omfang: 1 dag i vårsemesteret Antall deltakere 14 Antall som evaluerte 13 (93 %).

Den siste respondenten har svart på nesten alle spørsmålene, men ikke avsluttet undersøkelsen. Svarprosenten er dermed tilnærmet 100%.


Informasjon om kurset oppgis å komme hovedsakelig via arbeidsgiver, men også via direkte e-

postinvitasjon fra NMH og via NMH’s nettsider. Kursinvitasjon ble sendt som e-post til

postmottak eller direkte til rektor/styrer ved grunnskoler og barnehager. Deltakerne kommer

forholdsvis godt fordelt fra både grunnskole og barnehage. Respondentene gir høy skår på at

kurset ga inspirasjon, og noe mindre på kursets læringsutbytte/nytteverdi. Deltakerne er godt

fornøyde med forhåndsinformasjon og praktisk tilrettelegging. Det er helt klart faglig påfyll

som er den viktigste motivasjonen for å melde seg på kurset. Faglige diskusjoner,

nettverksbygging og det sosiale er av liten/mindre betydning.



14

Evalueringen

Hvordan fikk du kjennskap til «Syng og Lær»-kurset?


7 (50%) jobber i grunnskole, 5 (36%) i barnehage. 2 (14%) krysset av for «annet». Den ene

oppga å være forfatter/produsent av teater/musikaler for/med barn og den andre studen t .

Hva var ditt utnytte av kurset som helhet?

Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad.

Fikk du nok informasjon i forkant av kurset?

Samtlige deltakere svarte ja på dette spørsmålet.


1 respondent (7%) mente at den praktiske tilretteleggingen kunne vært bedre. 13 (93%) var

tilfreds.





15

Dersom du har andre tilbakemeldinger, kan du skrive dem her (ris og/eller ros)

Om informasjon:

Tre kommentarer, alle positive

Om det praktiske (servering/ lokaler/ teknisk etc):

Fire kommentarer. En sier det var helt greit, de andre mer positive.

Om det faglige innholdet:

Fem kommentarer. Tre med kun superlativer. En av disse mener at det var veldig nyttig med

tanke på å kanskje gå tilbake til å undervise mer i skolen, da vedkommende mener sang er en

viktig metode som er blitt prioritert bort i skolehverdagen.

Det var to litt mer kritiske kommentarer:

Kunne ha vært planlagt bedre, mye hopping frem og tilbake. Prosjektor virket ikke. Veldig hyggelig lærer, men virket ikke som det var særlig godt planlagt.

Det kunne vært ønskelig med noen flere eksempler på forskjellige aktiviteter knyttet til sangene. Å lære seg sangene kan man gjøre på egenhånd. Og de som ikke leser noter har jo cd å støtte seg til. Men det var absolutt gøy å synge sangene i fellesskap, så ja takk til det også.

Dersom det er andre typer kurs du ønsker Musikkhøgskolen kunne arrangere, kan du

skrive det her:

Det kom inn en kommentar. Vedkommende foreslo flere temaer som kunne være

påbygningskurs (videreutdanning) eller oppfriskningskurs (etterutdanning) for allerede

utdannede musikklærere. Etterutdanningskoordinatorene tar forlagene til etterretning.

4.5. Den internasjonale musikkterapimodellen, First Sounds: Rythm, Breath, Lullaby (RBL) for neonatal intensivavdeling (NICU)

Faglig ansvarlig: Karette Stenseth Kursholder: Joanne Loewy Bakgrunn: Initiativ fra Senter for musikk og helse, og et samarbeid med Norsk

Forening for MusikkTerapi (NFMT). Lagt rett i forkant av en større nordisk konferanse i Musikkterapi.

Innhold: Musikkterapi for kuvøsebarn Målgruppe: musikkterapeuter Kurssted: Levinsalen, NMH Omfang: 1 dag (9 timer) i høstsemesteret Antall deltakere: 28 Antall som evaluerte: 18 (64 %).

En respondent har svart på nesten alle spørsmålene, men ikke avsluttet undersøkelsen. Svarprosenten er dermed tilnærmet 68%.


Informasjon om dette kurset nådde frem like mye via «ryktebørsen»/sosiale kanaler som via

direkte invitasjon. Her har man tydelig utnyttet etablerte nettverk på en positiv måte. 95 %

svarer at kurset i stor til svært stor grad gav inspirasjon og 89 % svarer at de fikk stort til

svært stort læringsutbytte/nytteverdi. Respondentene oppgir også å være tilfreds med både

informasjon og praktisk tilrettelegging. Å få faglig påfyll blir nevnt som den aller viktigste



16

årsaken til å delta på denne typen arrangement. Mulighet for å diskutere faglige spørsmål og

nettverksbygging er imidlertid også viktig.

Respondentene fikk muligheten til å velge mellom norsk og engelsk spørreundersøkelse, da

kurset gikk på engelsk og det var mange engelskspråklige deltakere. Spørsmålene var

identiske. 12 respondenter (43%) valgte å svare på engelsk.

Evalueringen

Hvordan fikk du kjennskap til kurset?

Annet:

Facebook (3) og via musikkterapiforening i England (2) og Danmark (1)


11 (58%) jobber i offentlig sektor, 3 (16%) i privat sektor og 4 (21%) krysset av for

selvstendig næringsdrivende. 1 (5%) krysset av for «annet» og oppga å være student.

Hva var ditt utbytte av kurset som helhet?


Fikk du nok informasjon i forkant av seminaret?

1 person (5%) svarte nei.


Samtlige mente den praktiske tilretteleggingen fungerte tilfredsstillende



17




Om informasjon:

Det kom seks kommentarer. En av disse ønsket seg mer skriftlig materiale på forhånd samt

kopier av presentasjonene (powerpoint) i etterkant. Dette tas til etterretning av

etterutdanningskoordinatorene. De øvrige uttrykte stor tilfredshet med informasjonen.

Om det praktiske (servering/ lokaler/ teknisk etc):

Det kom 8 kommentarer. En av disse mente lokalet var litt trangt. De øvrige var svært førnøyde

med lokalene (3), maten (3) og stolene (1). Fire uttrykte stor tilfredshet med alt (« very well/

mycket bra»)

Om det faglige innholdet/annet:

I disse to kategoriene kom det inn totalt 14 kommentarer. Disse var utelukkende positive med

uttrykk som «excelent», «inspiring», «Topp!!!!!!», «great course», «exciting» etc.

4.6. Veilederrollen i musikkterapipraksis

Faglig ansvarlige: Tone Kvamme Forelesere: Gro Hallan Tønsberg og Gro Aasen (Statped), Frode Aas Kristiansen

og Solgunn Knardal Bakgrunn: Et initiativ fra fagråd for musikkterapi for faglig påfyll til våre

veiledere for våre musikkterapistudenter. Kurset var et samarbeid med POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi.

Innhold: Forelesninger, diskusjoner og sosialt samvær. Målgruppe: Musikkterapeuter Kurssted: Fellesrommet (139), NMH Omfang: 1 dag i høstsemesteret Antall deltakere 25 Antall som evaluerte 23 (92%)


Informasjon om dette kurset nådde frem mye gjennom rykter/sosiale kanaler i tillegg via

direkte invitasjon. 91 % svarer at kurset i stor til svært stor grad gav inspirasjon og 87 %

svarer at de fikk stort til svært stort læringsutbytte/nytteverdi. De oppgir også å være tilfreds

med både informasjon og praktisk tilrettelegging, med noen få unntak.

Etterutdanningskoordinatorene tar tilbakemeldingene om særlig arrangementstekniske



18

forhold til etterretning. Respondentene oppgir det å få faglig påfyll som den aller viktigste

årsaken til å delta på denne typen arrangement. Mulighet for å diskutere faglige spørsmål og

nettverksbygging/sosialt er imidlertid også viktig. Respondentene melder også tilbake at de

ønsker seg flere kurs, både i form av etterutdanning (96%) og videreutdanning (97%). Litt i

overkant av halvparten (57%) ønsker seg mer om veiledning.

Evalueringen Hvordan fikk du kjennskap til kurset?

Annet:

Via Facebook (6), Via musikkterapiforbund (2), via praksiskoordinator NMH (1)


Hva var ditt utbytte av dagen som helhet?


Angi ditt utbytte av foredragene som ble presentert under dagen




19

Fikk du nok informasjon i forkant av dagen?

To deltakere (9%) svarte nei.


Tre deltakere (13%) svarte at den praktiske tilretteleggingen kunne vært bedre


Kryss av på en skala fra 1 til 5, der 1 er svært liten grad og 5 er svært stor grad. -


Om informasjon:

Seks kommentarer. En påpekte at forhåndsinformasjonen ikke var helt det samme som kurset

faktisk handlet om. De andre var utelukkende positive.

Om det praktiske (lokaler/teknisk etc.):

11 kommentarer. Fire av disse var positive og nevnte lokaler, mat og gjennomføring med

positivt fortegn. Syv ønsket seg forbedringer mht. mer pauser, luftkvaliteten (3), tekniske

problemer (2) (gjaldt en foreleser), ønsker om å ha det i et auditorium så alle fikk se like godt,

påfyll av vannmugger underveis og bedre ordstyring under diskusjonene.

Etterutdanningskoordinatorene tar forbedringsforslagene til etterretning.


10 kommentarer. Samtlige var overveiende positive med beskrivelser av hva som

traff/inspirerte den enkelte. Svarene var av svært individuell karakter. To respondenter

foreslår i tillegg følgende forbedringer:

Kanskje det kunne vært med noen praktiske øvelser i veilederrollen, eller for meg som

ikke har erfaring i denne rollen, å høre historier direkte fra veiledningssituasjoner. […] […] Kan neste gang generelt gjerne være enda mer fokus på metodikk. Slik at det som

fortelles at gjøres, også forklares litt detaljert hvordan konkret gjennomføres.

Annet: 2 kommentarer. Utelukkende positive, ingen tendenser.



20

Ønsker du oppfølgingskurs? Det er mulig å sette flere kryss

Dersom du har forslag til andre temaer eller andre typer kurs, kan du skrive det her:

Det var 9 respondenter som la inn ett eller flere ønsker. Det var ingen tydelige tendenser i

forslagene. Tverrfaglig arbeid/fokus var eneste tema som ble nevnt flere ganger (2).

Etterutdanningskoordinatorene tar innspillene til etterretning.

4.7. Å lede, spille og synge bibelske salmer

Faglig ansvarlige: Thröstur Eiríksson Interne forelesere: Thröstur Eiríksson, Thore Erik Mohn, Karin Nelson Eksterne forelesere: Jan Schumacher (MF), Aage Haavik (Kirkerådet), Marius Skjølaas

(kantor Trefoldighetskirken, tidligere student) Bakgrunn: Kurset ble opprettet etter forespørsel fra FUM (Fagutvalg for

kirkemusikk) som bidro med utviklingsmidler. KA (Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon) er sekretariat for FUM. Tema var svært aktuelt i forbindelse med utgivelse av Koralbokens del 3 som skulle komme høsten 2015. utgivelsen ble imidlertid utsatt til januar 2016, men vi fikk tak i tilstrekkelig stoff til å avholde kurset. FUM har opsjon på et tilsvarende kurs i løpet av 2016.

Innhold: Parallelle workshops på de tre temaene tilknyttet bibelske salmer (lede, spille, synge), workshop i Anglican Chant samt generelle foredrag og sosialt samvær

Målgruppe: Kantorer/kirkemusikere og andre interesserte Kurssted: Lindemansalen, Metodikkrom 04015 og 04019, bevegelsesrommet

025 og Sandvoldsalen. Omfang: 2 dager i høstsemesteret Antall deltakere 29 Antall som evaluerte 18 (62 %)


Respondentene oppgir at seminaret i stor grad ga inspirasjon (95%) og nytteverdi/

læringsutbytte (83%). De øvrige tilbakemeldingene vitner ellers om godt utbytte av særlig det

praktiske innholdet. Deltakerne var mer lunkne til fellesforedragene. Av tilbakemeldinger som

er verdt å merke se er sen PR om kurset og informasjon om kurset ble igangsatt. Dette tas til

etterretning ved utlysning og gjennomføring av nytt kurs, og ved kurs rett et mot kirkemusikere

generelt. For første gang spurte vi også om geografisk tilhørighet. PR om kurset gikk av ulike

årsaker kun til Sør-Norge. Selv om omkringliggende fylker var klart best representert, var det

likevel gledelig grei representasjon fra kystfylkene i Sør-Norge.



21

Evalueringen


Annet: MFO’s nettsider (1) og videresendt e-post fra sekretær i kirka (1)

I hvilket fylke jobber du?





22

Angi ditt utbytte av de ulike programpostene i kurset.

Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad.

Fikk du nok informasjon i forkant av seminaret?

Fem deltakere (28%) svarte nei på spørsmålet. I senere fritekstkommentarer oppgir fire at de

savnet bekreftelse på om kurset ble noe av. Dette skyldes at vi hadde noen færre påmeldte enn

budsjettert, og vi måtte vente på et møte hos vår samarbeidspartner om hvorvidt de ønsket å

betale for mankoen (iht. avtale). En nevner også at info om selve kurset kom sent.

Kirkemusikere viser seg å trenge noe lengre planleggingshorisont pga. stramme budsjetter. I

tillegg ønsket to respondenter tidligere informasjon om selve programmet/tider.

Etterutdanningskoordinatorene tar tilbakemeldingene til etterretning.


En deltaker mente den praktiske tilretteleggingen kunne vært bedre. I senere

fritekstkommentar viser tilbakemeldingen å være et personlig behov som ikke var mul ig å

forutse.





23


Om informasjon:

Åtte kommentarer. 1 positiv, de øvrige er kommentert over.

Om det praktiske (lokaler/teknisk etc.):

Tre kommentarer. To var positive, den siste er kommentert over.


Åtte kommentarer. Halvparten uttrykte tilfredshet med kurset. Seks foreslo ting de savnet eller

ville hatt mer av. Forslagene var imidlertid helt forskjellige og bar preg av individuelle behov.

Forlagene tas imidlertid til etterretning med tanke på en ny runde av tilsvarende kurs (iht.

avtale)

Annet: Fire kommentarer. Halvparten kom med superlativer. Den tredje kom med forslag tilsvarende kommentarene under faglig innhold. Den fjerde likte ikke kaffen.

Ønsker du at Musikkhøgskolen arrangerer flere typer kurs for kirkemusikere?

Det er mulig å sette flere kryss.

Dersom du har forslag til andre temaer eller andre typer kurs, kan du skrive det her:

Det var 5 respondenter som la inn ett eller flere ønsker. Det som ble nevnt av flere var

involvering/menighetsbygging gjennom musikkdeltakelse (2) og kirkemusikere i forhold til

trosopplæring (2). Etterutdanningskoordinatorene tar innspillene til etterretning.

4.8. Faglig-pedagogisk dag

Interne forelesere: Ole Kristian Hanssen og Terje Moe Hansen Bakgrunn: Er årlig arrangement opprinnelig initiert av UiO. Faglig-pedagogisk

dag skal være et gratistilbud til primært lærere i videregående skole, men kulturskoler og folkehøgskoler var også invitert. Dagen er lagt til datoen for Operasjon dagsverk, da alle lærere i videregående har undervisningsfri denne dagen pga at elever jobber for et veldedig formål istedenfor skole. Begge foreleserne ble forespurt av etterutdanningsteamet på grunnlag av gode tilbakemeldinger av tilsvarende foredrag under Pedagogdagene 2012 hvor det var få deltakere fra videregående skole.

Målgruppe: Musikklærere i videregående skole og kulturskoler Kurssted: Levinsalen



24

Omfang: 1 dag i høstsemesteret Antall deltakere 33 Antall som evaluerte 18 (55 %)


Deltakerne var i klart flertall fra videregående skole. Hovedmotivasjonen for deltakelse var

faglig påfyll som pedagog. Det faglige innholdet fikk noe dårligere tilbakemelding enn da

foreleserne holdt samme foredragene under Pedagogdagene. Vi har grunn til å tro at flere

deltakere melder seg på dette gratisarrangementet pga. påtrykk fra arbeidsgiver, og dette kan

være en av årsakene til lavere score. Konkrete tilbakemeldinger på innholdet tas imidlertid ti l

etterretning av etterutdanningskoordinatorene.

Evalueringen Hvordan fikk du kjennskap til Faglig-pedagogisk dag?

Flesteparten fikk enten informasjon om dagen fra sin arbeidsgiver (50%) eller direkte e -

postinvitasjon fra NMH (33%).


78% oppga videregående skole som hovedvirke. 17% jobber i kulturskole, og 1 (6%) oppga

både kulturskole og ungdomsskole.

I hvilken grad deltok du på Faglig-pedagogisk dag?

15 (83%) deltok hele dagen, to (11%) bare før lunsj og en (6%) deltok ikk e.

Hva var ditt utbytte av dagen som helhet?

Kryss av på en skala fra 1 til 5 der 1 er i svært liten grad og 5 er i svært stor grad

Angi ditt utbytte av de to foredragene som ble presentert under dagen



Samtlige deltakere svarte ja på spørsmålet.



25


To deltakere mente den praktiske tilretteleggingen kunne vært bedre. Ut fra senere

fritekstkommentar er det grunn til å anta at årsaken til dette er at de mener det var altfor godt

med tid, at tiden til disposisjon var altfor lang i forhold til innholdet.




Det kom inn totalt syv tilbakemeldinger. Samtlige var overveiende kritiske med beskrivelser av

hva som ikke traff/inspirerte den enkelte i de enkelte foredragene. Svarene var av svært

individuell karakter. En etterlyste en bolk med mer praktisk innhold, og

etterutdanningskoordinatorene tar dette til etterretning.

Dersom det er andre typer kurs du ønsker Musikkhøgskolen kunne arrangere, kan du

skrive det her:

6 deltakere kom med helt ulike forslag på temaer, men også forslag på forelesere.

Etterutdanningskoordinatorene tar forslagene til etterretning.

4.9. Forberedelseskurs i gehørtrening og musikkteori 2014/15 og 2015/16

Faglig ansvarlig: Victoria Jakhelln Bakgrunn: Kurset arrangeres hvert år som en forberedelse til

opptaksprøver ved høyere musikkutdanningsinstitusjoner. Det er derfor pr. definisjon mer et studieforberedende kurs enn etterutdanningskurs, men tas likevel med her.

Innhold: Sette deltakerne i stand til å gjennomføre opptaksprøven i gehør og teori. For deltakere som ønsker det, avsluttes kurset med gjennomføring av forhåndsprøven i teori og gehør.

Målgruppe: Søkere til bachelorstudiene ved høyere musikkutdannings-institusjoner.

Kurssted: Styrerommet, NMH Omfang: 7 samlinger á 3 timer og 15 minutter Antall deltakere 2014/15: 10 Antall som evaluerte: 6 (60 %) Antall deltakere 2015/16: 16 Antall som evaluerte: 7 (44%)



26


Evalueringen fra kurset 2014/15 rakk ikke å bli ferdig til fjorårets rapport. Siden

spørreskjemaet er likt for både året 2014/15 og 2015/16, er rapportene samkjørt her. På den

måten er det lettere å se noen tendenser enn om de blir presentert hver for seg.

Kurset og faglærer får jevnt over gode tilbakemeldinger til tross for at de færreste har vært til

stede alle kursdagene. Det ser ut som at det er like mange som bare ønsker mer

teorikunnskaper/noteforståelse som potensielle studenter som melder seg på. Representanter

fra den første gruppen kan se ut som at de synes kurset blir for arbeidskrevende. Vi må

vurdere å spisse informasjonen enda bedre slik at det er tydelig hva kurset innebærer.

Evalueringen


Flesteparten har funnet informasjon om kurset på NMHs hjemmesider. Et mindretall oppgir

pedagog eller venn som informasjonskilde.

Hva er din yrkesstatus?

Deltakerne fordeler seg ganske jevnt over kategoriene «elev/student», «yrkesaktiv» og

«student og yrkesaktiv». En oppgir å være pensjonist/trygdet.

Hvor mange av de 7 kursdagene deltok du på?

Av totalt 15 deltakere, deltok kun to alle 7 kursdagene. Seks deltok 5-6 dager, seks 3-4 dager og

to deltakere 1-2 dager.



2014/15:

2015/16:

Avlegger du opptaksprøve hos en av de høyere musikkutdanningsinstitusjonene i år?

Totalt halvparten svarte ja og den andre halvparten nei på spørsmålet.



27

Var noen av temaene dere gjennomgikk på samlingene overflødige eller mindre

relevante for deg?

Totalt fire respondenter svarte ja på spørsmålet. Svarene på spørsmål om hva som opplevdes

som overflødig eller mindre relevant var imidlertid sprikende og av personlig karakter.

Var det noen av temaene dere gjennomgikk på samlingene som du hadde spesielt utbytte

av?

Totalt 11 respondenter svarte ja på spørsmålet. Svarene på spørsmål om hvilke(t) tema(er) de

hadde spesielt utbytte av var også her noe sprikende og av personlig karakter. Intervaller,

skalaer og kirketonearter var imidlertid nevnt av flere enn en. To hevdet de hadde godt utbytte

av alle temaer.

Ønsker du et oppfølgingskurs?

Totalt åtte svarte ja på spørsmålet. Den eneste tendensen fra svarene på spørsmål om hva et

slikt oppfølgingskurs burde inneholde var mer av det samme, men på et høyere nivå (trinn 2).


To deltakere svarte nei på spørsmålet. Kommentarene på hvilken informasjon de savnet var

ikke relevante.


Samtlige respondenter var tilfreds med den praktiske tilretteleggingen.


Det kom inn totalt syv tilbakemeldinger. En av disse mente kurset ble for krevende for de som

ikke skulle ta opptaksprøven. Utover dette uttrykte deltakerne stor tilfredshet med faglærer.

4.10. Rikskonsertene - konsertdidaktikk

Faglig ansvarlig: Egil Rundberget, Rikskonsertene Foreleser fra NMH: Brit Ågot Brøske Danielsen Bakgrunn: I forbindelse med at Rikskonsertene planla å gjøre et faglig løft

overfor sine produsenter, kontaktet Rikskonsertene NMH for kjøp av undervisningskompetanse innenfor temaet konsertdidaktikk. Det ble gjennomført 4 regionale kurs og ett felles sentralt kurs i hhv Bodø, Kragerø, Stokkøya og Oslo våren 2015. .

Innhold: Konsertdidaktikk med en eksisterende Rikskonsert-produksjon som utgangspunkt.

Målgruppe: Produsenter i Rikskonsertene Kurssteder og omfang:

Bodø, Kragerø, Jeløya og Oslo (5-timers samlinger) og Stokkøya (3-timers samling.



28

Det har vært totalt 119 deltakere på dette kurset våren 2015 fordelt på Bodø (11), Kragerø

(14), Stokkøya (10), Jeløya (22) og Oslo (62). Det ble ikke gjennomført deltakerevaluering fra

de regionale kursene, men Rikskonsertene gjorde en evaluering for hele fagsamlingen etter

fellessamlingen i Oslo i mai 2015. Danielsen hadde to bidrag som ble vurdert:

Kurs om konsertdidaktikk: Samtale med musikerne om interaksjon i

deres konsert:

Navn Prosent

1 0,0% 2 11,8% 3 11,8% 4 20,6% 5 29,4% 6 5,9% Vet ikke 20,6%

Antall: 34 (svarprosent: 54%)

Navn Prosent

1 3,0% 2 6,1% 3 9,1% 4 45,5% 5 24,2% Vet ikke 12,1%

Antall 33 (svarprosent: 53%)

Det antas at 1 er dårligst score og 5 (6) beste. Det var ingen fritekstkommentarer som omhandlet Danielsen.

Oppsummering og vurdering:

Av muntlige tilbakemeldinger fra oppdragsgiver samt tallene fra evalueringsrapporten, er det

grunn til å tro at Rikskonsertene og deltakerne var tilfreds med «leveransen» fra NMH.

4.11. Mellom alter og orgel – campus Majorstua

Interne forelesere: NMH: Karin Nelson. Thröstur Eíriksson var vikar for Nelson under deler av første samling i form av gruppeleder. MF: Hallvard O. Mosdøl og Jan Terje Christoffersen, Ingerid Louise Birkeland

Eksterne forelesere: Åge Haavik (Kirkerådet), Eldbjørg Lognvik (logoped, KHiO og NRK), Margrethe Kvalbein (danser, frilans)

Bakgrunn: Utdanningen var et samarbeid med Menighetsfakultetet (MF) basert på tidligere gode erfaringer med tverrfaglige kurs for prester og kirkemusikere. Dette var en videreutvikling av videreutdanningen «Liturgi i bevegelse» som vi måtte avlyse i 2014. Opprinnelig var utdanningen tenkt som prostibaserte kurs, men dette ble endret til å benytte oss av egne campus med tanke på økonomien.

Innhold: Et tverrfaglig kurs som siktet mot økt forståelse og mestring knyttet til liturgi og salmearbeid. Kurset tok utgangspunkt i den enkeltes erfaring med ny gudstjenesteordning der man benyttet ulike arbeidsformer for å se på de muligheter som det musikalske og liturgiske mangfoldet åpner for, i spennet mellom tradisjon og nyskaping. Målsetningen var å inspirere til skapende gudstjenestearbeid lokalt gjennom samhandling mellom yrkesgruppene.

Målgruppe: Prester og kirkemusikere Kurssted: NMH og MF. I tillegg brukte vi Majorstuen kirke under deler av

andre samling samt observasjon av ulike gudstjenester i Oslo. Omfang: En samling våren 2015 (4 dager) og en samling høsten 2015 (3

dager) Antall deltakere: 15. 14 av disse avla eksamen. Antall som evaluerte: 10 (67%) Kompetanse: 10 studiepoeng



29

Fagansvarlig på MF gjennomførte en papirbasert på slutten av 2. samling. Prosjektgruppen så

derfor ingen grunn til å gjennomføre en elektronisk evaluering i tillegg.


Prosjektgruppen gjorde følgende oppsummering av tilbakemeldingene, inkl.

fritekstkommentarer:

Det var overveiende positive deltakere med snitt fra 4,4 til 5,3 på en skala fra 1 til 6. Høyest

score fikk organisering/praktisk tilrettelegging av samlingen og innholdets sammenheng med

læringsmålene for kurset, læringsmiljø og balansen i innholdet (mellom foredrag, seminarer,

verksted, gruppesamlinger og ekskursjoner). Lavest score fikk seminarene (Kvalbeins seminar

er nevnt av flere), verkstedene (gudstjeneste Majorstua spesielt) og læringsutbyttet av helgen

som helhet. Det var få kirkemusikere som deltok. Vi trenger en PR-plan for å nå disse dersom

flere tverrfaglige kurs.

Evalueringen

Resultatene gjengis i form av gjennomsnittstall på en skala fra 1 som dårligste karakter til 6

som høyeste karakter. Fritekstkommentarene gjentas ikke her:

Spørsmål Karakter Opplevelsen av informasjonen om seminarhelgen i forkant 4,7 Hvor godt opplever du at seminarhelgen har vært organisert? 5,3 Hvordan har du opplevd læringsmiljøet? 5,1 Hvor godt passer seminarhelgen inni målsetningen for kurset som helhet? 5,3 Hvor godt læringsutbytte har du hatt av helgen som helhet? 4,5 I hvilken grad ble dine forventninger til kurshelgen oppfylt? 5,0 Hvor relevant synes du læringsutbytte har vært til din daglige tjeneste? 4,9 Vurdering av forelesninger (Christoffersen/ Mosdøl) 5,0 Vurdering av gruppearbeid (oppgave 2 og 3 og samtale om gudstjeneste) 4,8 Vurdering av seminarer/workshops (Lognvik, Kvalbein, Nelson) 4,4 Vurdering av verksted (gudstjeneste Majorstua og læringssamtale) 4,5 Vurdering av ekskursjon/observasjon (Uranienborg) 5,0 Vurdering av balansen mellom de ulike arbeidsformene 5,2

4.12. Kompetanse for kvalitet: Musikk 1.

Forelesere: NMH: Brit Ågot Brøske Danielsen (også faglig koordinator vår 2015) og Vegar Storsve (også faglig koordinator høst 2015) . HiHm: Odd Skårberg, Bjørn Sverre Kristiansen, Kristin Rygg, Ingeborg Vestad

Bakgrunn: Utdanningsinstitusjoner som til byr lærerutdanning og som deltar i Kompetanse for kvalitet, Strategi for videreutdanning for lærere, ble invitert av Kunnskapsdepartementet til å delta i et regionalt samarbeid om etter- og videreutdanning høsten 2010. Kompetanse for kvalitet er en omfattende nasjonal satsning på etter- og videreutdanning for lærere og skoleeiere der staten bidrar med midler. NMH ble invitert inn i dette regionale samarbeidet høsten 2011 i forbindelse med ny utlysningsrunde av studietilbud for Kompetanse for kvalitet siden vi tilbyr lærerutdanning innenfor et av satsningsområdene. Vi fikk forhandlet oss frem til en felles søknad med Høgskolen i Hedmark, Hamar (som har hatt musikktilbudet perioden før), og fikk tilslag på



30

søknaden for perioden 2012-15. Kurset er delt inn i to avsluttende moduler, der modul 1 går i høstsemesteret og modul 2 i vårsemesteret. Søknadene til kurset går til utsiling hos skoleeier og Utdanningsdirektoratet før vi eventuelt kan gjøre opptak hos oss.

Innhold: Begge modulene har fokus på musikkfaglige og fagdidaktiske aspekter ved lytting, musisering og komponering, og vektlegger musikalsk egenutvikling i aktuelle instrumenter til bruk i klasserommet. I tillegg inneholder modul 1 et spesielt fokus på sang/stemmebruk, og modul 2 på dans og drama.

Målgruppe: Grunnskolelærere som underviser eller ønsker å undervise i musikk. Kurssted: NMH (2 samlinger pr semester) og HiHm, Hamar (1 samling pr

semester). I tillegg er det satt av en periode pr semester til nettbasert undervisning.

Omfang: Modul 2 for tredje kull i vårsemesteret, Modul 1 for fjerde kull i høstsemesteret. Det er 3 samlinger pr semester á 3 dager.

Antall deltakere: 6 våren 2015, 15 høsten 2015. Kompetanse: 15 studiepoeng pr. modul.

NTNU var ansvarlig for en nasjonal evaluering i satsningen «Kompetanse for kvalitet». Vi fikk

ingen resultater fra denne våren 2015. Vi laget derfor selv en elektronisk evaluering. Det viste

seg imidlertid utpå høsten at denne av ukjente grunner ikke var gått ut til respondentene. For

studentene høsten 2015 vil det forsøksvis bli sendt ut tilsvarende undersøkelse etter endt

eksamen våren 2016.


De faglig ansvarlige gjorde følgende egenevaluering av studiet:

Vi opplever at vi lykkes ved å gjøre etterutdanningen praksisnær og relevant for

deltakerne gjennom et fokus på praktiske aktiviteter, trening av egne ferdigheter og

mye refleksjoner knyttet til deltakernes egen arbeidshverdag.

Samarbeidet mellom Høgskolen i Hedmark og Norges musikkhøgskole fungerer fint, og

studentene opplever at det er en grei kobling mellom temaene på de to ulike

studiestedene.

Det har vært en utfordring å få til reell utprøving av opplegg, siden det har vært

relativt få deltakere i etterutdanningen. Det er vanskelig å prøve ut aktive

musiseringsopplegg med 5 – 6 deltakere, når vi diskuterer tilpassing og relevans for en

hel klasse, og gjør opplegget sårbart. Det har heldigvis vært ingen frafall de årene vi

har vært en del av satsningen, og deltakerne møter til samlingene.

For deltakerne er det krevende å få nok tid til å øve opp egne ferdigheter, siden musikalske

ferdigheter trenger tid. Det er også en utfordring at det ikke stilles noen krav til

deltakernes kompetanse / ferdigheter / kunnskaper før de blir tatt inn. Dette gjør at vi

både må undervise i musikkfaglige / praktiske / teoretiske emner samtidig som vi har et

didaktiske fokus. Vi ønsker å bestrebe oss på å forbedre koblinger mellom de teoretiske

perspektivene og de praktiske perspektivene / ferdighetene.

På grunn av økt studenttall kommende studieår vil det være behov for noe omlegging av

den avsluttende vurderingen.



31

5. Kurs avlyst i 2015

5.1. Syng og Lær - naturfag

Tom Næss kom ut med ny bok i «Syng og Lær»-serien med Naturfag som tema høsten 2015, og

ønsket å ha kurs med fokus på denne. I tillegg ville det bli smakebiter av de andre bøkene.

Kurset ble utlyst to ganger med e-postinvitasjon til grunnskoler og barnehager, men måtte

begge ganger avlyses pga. for få påmeldte.

6. Oppsummering og konklusjon

Målet med evalueringene er i første rekke å gi fagmiljøene som arrangerer kursene en

tilbakemelding med hensyn til faglig innhold og relevans, samt å gi informasjon til

studieadministrasjonen om hvordan Musikkhøgskolen lykkes med informasjon og

tilrettelegging av kursaktivitetene. Med de justeringer vi har foretatt i 2015, mener vi at

evalueringsskjemaene gir oss tilfredsstillende informasjon. Alle kursene som ble evaluert ble

evaluert elektronisk i 2015, med unntak av «Mellom alter og orgel – campus Majorstua» som

ble evaluert i papirformat siste kursdag siste samling. Målet har vært å sende ut

evalueringsinvitasjon første virkedag etter avsluttet kurs, og dette har vi stor t sett greid å

overholde. Purringer har vist seg nødvendig for å få en tilfredsstillende svarprosent.

Tilbakemeldingene fra deltakerne om høgskolens etterutdanningstilbud er i overveiende grad

positive, både når det gjelder det faglige og den praktiske tilretteleggingen. Vi har ikke funnet

noen klare tendenser på noen kritiske forhold. Problemene i 2014 med logistikken ved

matservering under større arrangementer tror vi at vi har greid å løse ved å bestille ferdige

kuverter som står klare på bordene når deltakerne kommer. Dette kan imidlertid vise seg å bli

en litt for kostbar løsning ved større samlinger med lavere budsjetter. I tillegg opplever vi

færre tekniske problemer grunnet dyktige og mer erfarne arrangementsverter. Det vi alltid må

bestrebe oss på å være flinke(re) på er tidlig og tydelig informasjon. Her opplever vi at man

aldri kan bli tydelig nok. Utover dette viser ikke årets rapport til større problemer som vi føler

behov for å forsvare, og deltakerne er i overveiende grad godt fornøyd med det faglige utbyttet.

Deltakerstatistikken 2010-2015 ser ut som følger:

*Ett kurs hadde 5 samlinger der 4 av samlingene var med nye deltakere, og en fellessamling. Det

er likevel regnet som ett kurs her.

Pedagogdagene er det arrangementet som trekker opp annethvert år. Dette ble ikke arrangert i

2015. Antall deltakere er forholdsvis stabilt sammenlignet med 2011 og 2013 som ikke er

Pedagogdag-år.

Det merkes en fortsatt stigende interesse for instrument- eller fagdagene våre. Bl.a. er

musikkterapi kommet på banen i 2015, og det har vært større aktivitet innenfor kirkemusi kk. I

tillegg kommer de årlige klaverdagene og gitarkonferansen. Målsetningen er fortsatt at slike

«dager» skal bli en merkevare for NMH og at disse oppleves som jevnlige og forutsigbare. Det

er derfor gledelig å oppleve at flere faglige tar kontakt med spørsmål om hjelp til

organiseringen av slike dager. Faggruppene vi ønsker kontakt med fremover er spesielt stryk,

2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antall arrangement/kurs 14 11 13 16 13 13

Antall deltakere 824 482 825 439 838 464



32

slagverk, treblås, jazz og teori i tillegg til sang og messing som allerede har gjennomført sine

«-dager».

Det tekniske apparatet rundt arrangementer begynner å fungere bra, med bra arbeidsdeling og

informasjonsflyt mellom etterutdanningskoordinatorene og formidling. Ordningen med

arrangementsverter er uvurderlig ved gjennomføring av kurs og konferanser på grunn av den

høye kvaliteten på arbeidet de gjør.

Markedsføringsbiten er også blitt profesjonalisert i løpet av året. Fra våren 2015 har vi begynt

å bruke Mailchimp som er et nyhetsbrev-system. Systemet gjør at vi kan lage mer profesjonell

layout på nyhetsbrevene, i tillegg til at mottakerne enkelt kan melde seg av slike nyhetsbrev for

fremtiden dersom de ønsker det. Tidligere var dette en manuell rutine som kunne ta mye t id

ved store mailutsendinger. Vi har opprettet lister for f.eks. gitarister, pianister, kirkemusikere,

kulturskoler, MDD osv. På den måten kan vi spisse reklamen for de enkelte kurs. Målet

fremover er å kunne lage flere spesifikke instrumentlister og også se om vi kan få til en

fornuftig løsning på påmelding til de ulike listene. Nå suppleres listene kun ved at deltakere

krysser av for at de ønsker å stå på mailingliste og krysser av for interesseområder, og flere av

disse deltakerne står der fra før.

Et annet potensielt forbedringsområde er bruk av Facebook som markedsføringskanal.

Facebook ser ut til å fungere bra i spesifikke fagmiljøer, noe vi så f.eks. på musikkterapikursene

i 2015. Man kan måle hvorvidt dette når frem ved å legge inn Facebook som svaralternativ

under spørsmålet hvor man fikk kjennskap til kurset/ konferansen.

Etterutdanningskontoret består av to personer, hvorav en av oss også har ansvar for

kammerkor og ECMA i tillegg til etterutdanning. I realiteten har vi derfor

etterutdanningskapasitet på ca. 1,5 stilling. I tillegg til planlegging, gjennomføring og

etterarbeid av de forannevnte studiene, kursene og konferansene, har også

etterutdanningskontoret i 2015 bidratt med praktisk bistand til andre arrangementer som

NRLU-konferanse (Nasjonalt råd for lærerutdanning) og Musikkarv-konferanse. Vi har også

bidratt i utviklingen av ett nytt videreutdanningstilbud i skolekorpsledelse som er utlyst med

oppstart høsten 2016. I tillegg har vi vært koordinator for to søknader til Norgesuniversitetet,

hvorav en ble tildelt kr 180 400,-.

I forbindelse med EVU-virksomheten (etter- og videreutdanning) fungerte

etterutdanningskontoret i 2015 som kontaktperson(er) for Region Oslo Nord (samarbeid om

videreutdanning for lærere), Norsk kulturskoleråd, Menighetsfakultetet , Kirkerådet, FUM

(Fagutvalg for kirkemusikk), Rikskonsertene (prosjekter), NMF (Norges Musikkorpsforbund)

og Norgesuniversitetet. Vi ønsker imidlertid å etablere gode relasjoner med andre/flere

eksterne aktører/interesseorganisasjoner. Et eksempel er korbransjen som via koralliansen

(sammenslutning av de fleste kororganisasjonene) har som intensjon å komme med innspill på

utdanning- og kursbehov i korbransjen til høyere utdanning etter et felles seminar i januar

2016. Ved gode relasjoner til og dialog med praksisfeltet blir det lettere å gjennomføre kurs

som vi vet vil være attraktive for spesifikke målgrupper.

Mai 2016

Åse Karin Hjelen

Ellen Haldar

Kontor for etterutdanning

SAKSFRAMLEGG





Saksnr.: 19/16

Arkivref.: 16/00437-1

Kvalitetssikringssystemet - Rapport om studiegjennomføring 2016

I henhold til Musikkhøgskolens kvalitetssikringssystem (pkt. 4.1) skal det årlig gjennomføres

en vurdering av utviklingen av studenttall, studiepoeng, studiegjennomføring og resultater.

Med bakgrunn i denne vurderingen skal det anbefales eventuelle tiltak.

Studenttall, instrumentfordeling og kvinneandel

Høsten 2015 hadde NMH 601 studieplasser men kun 583 reelle heltidsekvivalenter. Samtidig

ser vi at studenttallet går opp fra tidligere år. Studenttallet høsten 2015 er det høyeste tallet

for NMH noen sinne.

Når man ser på studenttall fordelt på studieprogram ser vi en liten skjevhet i forholdet mellom

studenttall på bachelornivå og masternivå. I 2015 var det noe færre studenter på

bachelor/kandidatstudier (23) og noen flere studenter på masternivå (52) enn det

dimensjoneringsplanen skulle tilsi. Det er et relativt godt samsvar mellom instrumentfordeling

og dimensjoneringsplanen. Likevel er det en utfordring å få nok kvalifiserte søkere på trompet ,

obo og folkemusikk-instrument. På sang og improvisert musikk/jazz instrumenter ligger

studenttallene over dimensjoneringsplanen.

Den samlede kvinneandelen blant NMHs studenter ligger stabilt på 50 %, men

kjønnsfordelingen er ujevn på de ulike studieprogrammene. Musikk og helse, og

mastergradsstudiet i musikkterapi har spesielt høy kvinneandel. På mastergradstudiet i

dirigering, mastergradsstudiet i komposisjon, kandidatstudiet i jazz, kandidatstudiet i

dirigering og kandidatstudiet i komposisjon er kvinneandelen lav. Totalt sett er kvinneandelen

høyest på videreutdanningene (63 %), noe lavere på mastergradsstudier (52 %) og lavest på

kandidatstudiene (46 %).

Studieprogresjon

Rapporten viser en relativt stabil studiepoengproduksjon pr. reelle heltidsstudent de siste fem

årene.

På kandidatstudiene viser rapporten en positiv tendens når det kommer til fullføring på

normert tid. 56 % av studentene med start i 2011 fullførte på normert tid. Dette er den høyeste

andelen fullført på normert tid på fem år. Det er likevel en vei å gå på enkelte studier når det

kommer til studiegjennomføring. På mastergradsstudiene viser rapporten at 43 % av studenter

med start i 2013 fullførte på normert tid. I disse tallene er det ikke tatt høyde for at enkelte

mastergradsstudenter har planlagt en individuell studieprogresjon som strekker seg over mer

enn to år. Fordypningsstudiet i utøving (UTMA) har klart lavest gjennomføringsgrad med kun 5

% fullførte studenter i perioden 2009-2013.

2

På videreutdanningene i perioden 2010-2014 har musikk1, kulturelt entreprenørskap, musikk

og helse og komposisjon alle over 80 % studenter som gjennomfører s itt studium. Anvendt

musikkteori og minoritetskulturer i musikkundervisningen har lavest gjennomføringsgrad i

denne perioden.

Resultatstatistikk – emner med karakter og med bestått/ikke bestått

Resultatstatistikken fra NMH viser at studentene i gjennomsnitt får gode karakterer. På

bachelornivå benyttes det sjeldent karakteruttrykk lavere enn C på hovedinstrument.

For kandidatstudier studieåret 2014-15 er det emnet EXMUS10 - musikkforståelse som viser

høyest andel ikke møtt/ikke bestått. Her er det også en stor andel av de som møter som ikke

består. Emnet består av 4 ulike arbeidskrav (to deleksamener og to kurs) som alle må være

fullført for å bestå emnet som helhet. Dette kan være en medvirkende årsak til at dette emnet

har en høyere andel ikke bestått/ikke møtt enn andre fag. DIG10 – digital kompetanse for

musikere, viser også en høy prosent ikke møtt/ikke bestått på eksamen. Hovedvekten av disse

er studenter som ikke har levert sine arbeidskrav.

På masternivå er det stor sett gode resultater med unntak av det obligatoriske emnet

MUSPER70- musikken i perspektiv. Emnet har gjennom flere år skilt seg ut med høy

strykprosent og det gjøres tiltak for å forbedre gjennomføringsprosenten på emnet hvert år. En

av utfordringene med emnet er at det består av flere ulike obligatoriske aktiviteter. Mange av

studentene på utøverstudiet har relevante prosjekter eksternt i tillegg til studiene, og dette

gjør at de har behov for å bruke mer enn de normerte to semestre på å fullføre emnet.

Videreutdanningsstudiene viser jevnt over gode resultater, men med noe lavere snitt på

anvendt musikkteori og kirkemusikk 1 og 2. Dette kan forklares med at det er få studenter på

disse utdanningene og at hver karakter derfor gir et mye høyere utslag i

statistikken/gjennomsnittet.

Anbefalte tiltak

På bakgrunn av tallene fra rapport om studiegjennomføring 2016 foreslås følgende tiltak:

Det bør jobbes videre med å styrke bevisstheten hos både studenter/stipendiater og lærere/veiledere om betydningen av at studiene fullføres, og på normert tid.

Ansvarlige fagseksjoner må fortsette å fokusere på gjennomføringsgraden i emnene

EXMUS10, DIG10 og MUSPER70.

Forslag til vedtak:

Studieutvalget har vurdert rapport om studiegjennomføring 2016 og slutter seg til vurderingene

og de anbefalte tiltakene i saksfremlegget.

Kjetil Solvik

studie- og FoU-sjef


Rådgiver

Vedlegg 1. Rapport om studiegjennomføring 2016

RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2016


Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Renate Hauge Sund, Eksamenskoordinator Silje Marie Skeie, Seniorrådgiver

Rapport: 02/2016

Rapport om studiegjennomføring 2016


2

Innhold RAPPORT OM STUDIEGJENNOMFØRING 2016 .............................................................................................. 1

1. Innledning ......................................................................................................................................................... 4

1.1. Datainnsamling ........................................................................................................................................ 4

1.2. Oversikt over forkortelser brukt om studieprogram i rapporten ........................................ 4

2. Studenttall ......................................................................................................................................................... 5

2.1. Samlet studenttall ................................................................................................................................ 5

2.2. Studenttall fordelt på studieprogram ............................................................................................ 6

2.3. Instrumentfordeling ............................................................................................................................ 6

2.4. Kvinneandel ........................................................................................................................................... 8

2.5. Studieprogresjon .................................................................................................................................. 8

2.6. Avvik fra normal studieprogresjon ................................................................................................ 9

2.6.1. Kandidatstudier ....................................................................................................................... 10

2.6.2. Mastergradsstudier ................................................................................................................. 11

2.6.3. Videreutdanning ...................................................................................................................... 12

2.6.4. Doktorgradsutdanning ........................................................................................................... 13

2.7. Frafall og mulige årsaker til frafall .............................................................................................. 14

3. Karakterfordeling ........................................................................................................................................ 14

3.1. Vurderingsresultater på kandidatstudiene ............................................................................... 14

3.1.1. Satslære ...................................................................................................................................... 15

3.1.2. Musikkforståelse ...................................................................................................................... 16

3.1.3. Digital kompetanse for musikere ....................................................................................... 17

3.2. Karakterstatistikk for emner med A-F som karakteruttrykk .............................................. 17

3.2.1. Hovedinstrument ..................................................................................................................... 17

3.2.2. Støtteemner ............................................................................................................................... 18

3.3. Karakterfordeling på mastergradsstudiene.............................................................................. 18

3.3.1. Emner med bestått/ikke bestått som karakteruttrykk ............................................... 18

3.2.3. Emner med A-F som karakteruttrykk ............................................................................... 19

3.3. Karakterfordeling på videreutdanningsstudiene .......................................................... 20

4. Oppsummering og vurdering ................................................................................................................... 22

4.1. Studenttall, instrumentfordeling, kvinneandel og studieprogram .................................... 22

4.2. Studieprogresjon ............................................................................................................................... 23

4.3. Resultatstatistikk – emner med karakter og med bestått/ikke bestått ........................... 23

Vedlegg ..................................................................................................................................................................... 25

Vedlegg 1 ............................................................................................................................................................. 25

Vedlegg 2 ............................................................................................................................................................. 28

Vedlegg 3 ............................................................................................................................................................. 33

Vedlegg 4 ............................................................................................................................................................. 34



3

Vedlegg 5 ............................................................................................................................................................. 35



4

1. Innledning

I henhold til system for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole

(pkt. 4.1) skal det årlig gjennomføres en vurdering av utviklingen av studenttall, studiepoeng,

studiegjennomføring og resultater. Med bakgrunn i denne vurderingen skal det anbe fales

eventuelle tiltak.

Dette krever en oversikt over følgende punkter for de siste fem år:

• studenttall fordelt pr studium, hovedinstrument og kjønn

• avlagte studiepoeng

• antall uteksaminerte

• fordeling av karakterer per emne

Det ble også gjennomført en kartlegging av alle avvik fra normert studiegjennomføring for

utvalgte kull, med utgangspunkt i antall som startet studiet (se vedlegg 6).

1.1. Datainnsamling

Tallmaterialet som presenteres i rapporten er hentet ut fra DBH1 og FS2. Det må tas forbehold

om at tallene i FS er dynamiske og endrer seg over tid. Tallene fra FS er likevel 100 % pålitelige

på det tidspunkt de er hentet ut.

Det foretas i tillegg en manuell opptelling av antall heltidsstudenter hvert semester. I denne

opptellingen telles de studentene som har utsatt eksamen kun som enkeltemnestudenter, og

ikke som heltidsstudenter. Denne opptellingen gir et mer realistisk bilde av antall

heltidsstudenter på NMH og er et viktig nøkkeltall for å sammenlikne hvordan NMH ligger an i

forhold til antallet heltidsplasser vi tilbyr. I denne rapporten omtales dette som reelle

heltidsstudenter.

1.2. Oversikt over forkortelser brukt om studieprogram i rapporten

Kandidatstudier KAUT-FM Kandidatstudiet i utøving – folkemusikk KAUT-IJ Kandidatstudiet i utøving – improvisert musikk/ jazz KAUT-KL Kandidatstudiet i utøving – klassisk KAUT-OP Kandidatstudiet i utøving – klassisk, Opera 2. avdeling KAKP Kandidatstudiet i komposisjon KAKM Kandidatstudiet i kirkemusikk KAMP Kandidatstudiet i musikkpedagogikk KADI Kandidatstudiet i dirigering KAFR Det frie kandidatstudiet UTBA Påbygningsstudium i utøving på bachelornivå

Masterstudier MAUT Masterstudiet i utøving MADIUT Diplomstudiet i utøving MADI Masterstudiet i dirigering MAMP Masterstudiet i musikkpedagogikk MAMT Masterstudiet i musikkterapi MAKM Masterstudiet i kirkemusikk MAKP Masterstudiet i komposisjon

1 DBH – Database for statistikk om høyere utdanning 2 FS – Felles Studentsystem for universiteter og høyskoler



5

MAUM Masterstudiet i utøvende musikkteknologi MAAT Masterstudiet i anvendt musikkteori UTMA Fordypningsstudiet i utøving på masternivå – klassisk

Videreutdanningsstudier VUKM 1 og 2 Årsstudium i kirkemusikk 1 og 2 MUSHEL Musikk og helse PPU Praktisk-pedagogisk utdanning VUADM Administrasjon og ledelse VUENSLED 1 og 2 Ensembleledelse 1 og 2 VUKOMP Komposisjon VUANMUST Anvendt musikkteori VUMUSTEK Live Electronics: Musikkteknologi for utøvere VUMIN Minoritetskulturer i musikkundervisningen VUKUL Kultur, kritikk og kommunikasjon VUKULENT Kulturelt entreprenørskap MUSIKK 1 Videreutdanningen Musikk 1

2. Studenttall

2.1. Samlet studenttall

Nedenfor følger en oversikt over alle semesterregistrerte studenter, reelt antall

heltidsstudenter og antall studieplasser for perioden 2010-11 til 2014-15. Antall studieplasser

ved NMH har steget med ca. 7 % i perioden.

Studenttall 2011 2012 2013 2014 2015

Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Studenttall DBH 624 691 630 662 626 658 644 689 660 701 Reelt antall heltidsstudenter3

564 574 566 575 583

Antall studieplasser 561 581 601 601 601 601 601

Tabell 2.1. Studenttall DBH er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Reelt

antall heltidsstudenter er opptalt manuelt.

Studenttall fra DBH er antall semesterregistrerte studenter som NMH rapporterer inn hvert år.

Antall semesterregistrerte studenter vil alltid ligge noe høyere enn det reelle antallet

heltidsstudenter som studerer ved Norges musikkhøgskole til daglig.

For NMHs ressursdisponering og forventet studiepoengproduksjon er det viktigere å se på

reelt antall heltidsstudenter, med andre ord hvor stor del av en heltidsstudieplass en student

opptar hvert år. Denne opptellingen gjøres manuelt. De ulike datasettene gir ulik informasjon

om studenttallet på NMH, men tilfredsstiller henholdsvis eksterne og interne behov.

I tabell 2.1. viser studenttall fra DBH at antall studenter er høyest i høstsemesteret. Dette

skyldes hovedsakelig at noen studenter har utsatt eksamen til høstsemesteret. Disse

studentene blir regnet som aktive studenter i høstsemesteret, selv om de kun avlegger

eksamen uten å følge ordinær undervisning. Det er også slik at enkelte studenter slutter på

3 Antall reelle heltidsstudenter per år er et gjennomsnitt for vår og høst. Antallet for de ulike semestrene vil derfor variere på samme måte som studenttallet fra DBH (litt flere studenter på høsten enn på våren).



6

studiet i løpet av første høstsemester og velger å gjøre noe annet. Dette kan medvirke til de noe

lavere tallene på vårsemesteret.

2.2. Studenttall fordelt på studieprogram

I vedlegg 1 finnes en fullstendig og detaljert oversikt over studenttall på NMHs studieprogram

for perioden 2011 - 2015 sortert etter utdanningsnivå og sammenliknet med

studiedimensjoneringsplanen fra 2011. Studenttallene er hentet fra DBH. Tallene inkluderer

alle studenter som er semesterregistrert på de ulike studieprogrammene.

I 2015 ligger antall studenter noe under dimensjoneringsplanen på årsstudiet i musikk og

helse (-21), kandidatstudiene i utøving – klassisk (-13), kandidatstudiet i komposisjon (-8),

kandidatstudiet i folkemusikk (-4) og videreutdanning i anvendt musikkteori (-4).

Årsaken til at årsstudiet i musikk og helse ligger 21 studenter under dimensjoneringsplanen

kan forklares med at det i 2013 ikke ble tatt opp deltidsstudenter på studiet.

I 2015 ligger antall studenter over dimensjoneringsplanen på mastergradsstudiet i utøving

(26), mastergradsstudiet i pedagogikk (13), mastergradsstudiet i komposisjon (6),

mastergradstudiet i musikkterapi (6) og det frie kandidatstudiet (6).

Dette kan forklares med man har tatt in flere studenter på mastergradsstudiene for å fylle opp

ledige studieplasser.

2.3. Instrumentfordeling

Studiedimensjoneringsplanen fra 2011 angir veiledende tall for instrumentfordeling for opptak

og tilpasning av ressurser.

Samlet sett er det relativt godt samsvar mellom fordelingen av studenter på ulike

hovedinstrument og dimensjoneringsplanen. De siste tre årene har det ligget utfordringer

knyttet til å få nok kvalifiserte søkere på instrumentene trompet og obo. Det har lenge vært

utfordringer med å rekruttere studenter på harpe, men dette snudde etter ansettelsen av en

harpeprofessor i 2013. I 2014/2015 har man tilsammen 10 studenter på harpe noe som er 7

studenter over dimensjoneringen. I 2014/2015 har NMH 13 studenter mer enn

dimensjoneringsplanen tilsier på sang. På folkemusikk-instrumenter ligger studenttallet 5

lavere enn dimensjoneringen tilsier mens på improvisert musikk/jazz instrumenter ligger

studenttallene 15 over dimensjoneringen.

Nedenfor følger en oversikt over antall studenter fordelt på hovedinstrument for perioden

2010/2011 – 2014/2015. Tallene gjelder følgende studieprogram: kandidatstudiet i utøving4,

musikkpedagogikk og kirkemusikk samt master-/diplomstudiet i utøving5 og kirkemusikk.

Utvekslingsstudenter er tatt med i oversikten fra og med 13/14. I kolonnen til høyre oppgis

veiledende tall for instrumentfordeling.

Instrument 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15

Vedtatt studiedimensjonering 2011

Akkordeon 5 4 5 6 6 4

Bandoneon 2 0 0

Blokkfløyte 2 2 4 3 3 4

4 Inkludert påbygningsstudiet i utøving, UTBA (ettårig) 5 Inkludert fordypningsstudiet i utøving på masternivå, UTMA (ettårig)



7

Instrument 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15

Vedtatt studiedimensjonering 2011

Bratsj 20 19 13 12 15 14

Cello 27 21 21 24 19 21

Cembalo 0 0 0 1 2 3

Eufonium 3 1 2 3 3 4

Fagott 4 6 6 8 5 8

Fiolin 43 46 48 50 46 41

Fløyte 13 14 15 17 17 13

Gitar 16 18 13 8 7 11

Harpe 1 1 1 5 10 3

Horn 15 14 12 19 18 17

Klarinett 14 18 16 19 16 16

Klaver 37 35 34 39 40 39

Kontrabass 7 8 8 9 9 8

Obo 10 11 6 6 6 10

Orgel 25 25 28 22 22 25

Sang 47 45 43 34 42 29

Saksofon 9 9 9 7 9 7

Slagverk 13 13 12 9 14 12

Trombone 6 6 9 9 10 9

Trompet 11 12 12 10 10 15

Tuba 4 4 5 7 10 7

Fele/ Hardingfele 11 11 10 10 9

18 på folkemusikk Trekkspill 0 0 1 2 3

Folkefløyte 0 0 1 0 0

Folkesang 2 2 3 4 1

Jazz-akkordeon

73 på improvisert musikk/ jazz

Jazz-bass 12 12 14 11 14

Jazz-fløyte 1 1 1 0 1

Jazz-fiolin 0 0 0 1 2

Jazz-gitar 11 11 15 13 17

Jazz-piano 10 10 12 13 10

Jazz-sang 14 14 12 13 16

Jazz-saksofon 11 11 7 2 9

Jazz-slagverk 13 13 12 13 11

Jazz-trombone 0 0 0 1 3

Jazz-trompet 4 4 2 2 5

Jazz-tuba 0 0 0 0 0

Samlet 417 422 425 406 440 411

Tabell 2.2.1 Antall studenter fordelt på instrument. Tallene er generert fra Input1-listene som

brukes til å beregne arbeidsplaner og ressursfordeling.



8

2.4. Kvinneandel

Diagrammet nedenfor viser andel kvinnelige studenter for perioden 2011-2015. Tallene er fra

høstsemestrene:

Diagram 2.3.1. Diagram utarbeidet med bakgrunn i tall hentet fra DBH. I grafene som er inndelt

etter studienivå er utvekslingsstudenter samt udefinerte kategorier utelatt. I total andel kvinnelige

studenter er utvekslingsstudenter samt enkeltemnestudenter også inkludert.

Kjønnsfordelingen ved NMH er stabil og de kvinnelige studentene utgjør 50% av det samlede

studenttallet ved NMH i 2015. Kvinneandelen på masterstudier ligger på 52 % mens på

kandidatstudiene ligger kvinneandelen på 46 % i 2015. På videreutdanning har kvinneandelen

gått opp fra 2013 og 2014 og ligger nå på 63 % som er omtrent samme nivå som i 2012. Til

tross for relativt jevn kjønnsfordeling totalt sett er det store variasjoner i kjønnsfordeling på

de ulike programmene. På master- og diplomstudier trekkes kvinneandelen opp av

musikkterapistudiet som har en kvinneandel på 81%. Masterstudiet i dirigering og

komposisjon har en særs lav kvinneandel med 0% kvinner. Kvinneandelen er lav på

kandidatstudiet i utøvende jazz (18%), komposisjon (25%) og dirigering (20%). Innenfor

videreutdanningene er kvinneandelen spesielt høy på årsstudiet i musikk og helse (88%) og

Live Electronics (75%). I 2015 er det også en relativt høy andel kvinner på ensembleledelse

(67%). Dette viser en økning i kvinneandel på ensembleledelse fra tidligere år hvor

kvinneandelen har ligget på mellom 43 og 55 %. For en mer detaljert oversikt over

kvinneandel på ulike studieprogram de siste fem årene se vedlegg 1.

2.5. Studieprogresjon

Nedenfor følger en oversikt over antall avlagte studiepoeng per heltidsstudent i perioden 2011

– 2015, samt antall uteksaminerte kandidater:

Resultat Mål

2015 2010 2011 2012 2013 2014 2015

Studiepoeng pr. reelle heltidsstudent 54 53 56 56 56 55,4 -

45% 44% 46% 47% 46%

57% 56%53% 52% 52%53%

62%57% 57%

63%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

2011 2012 2013 2014 2015

Andel kvinnelige studenter

Kandidatstudiene Master Videreutdanning Totalt



9

Antall nye studiepoeng pr. egenfinansiert heltidsekvivalent pr. år (DBH-tall)

49,7 56,5 55,6 53,2 52,4

-

Samlet antall reelle heltidsstudenter 538 564 574 566 575 583 601

Antall uteksaminerte kandidater 143 148 184 196 188 164 190

Tabell 2.5.1. Avlagte studiepoeng. Tallene er hentet fra Årsrapport 2014-2015 og Årsplan og

Budsjett 2014-2015.

Tallene viser studiepoeng pr. reelle heltidsstudent. I beregningen er ikke

studiepoengproduksjon fra enkeltemnestudenter og studenter på samarbeidsprogram med

Barratt Due musikkinstitutt tatt med.

I tabellen er det gjort en beregning av gjennomsnittlig studiepoengprod uksjon pr reelle

heltidsstudent. Denne beregningen gir et mer korrekt bilde av studiepoengproduksjonen enn

de tallene som rapporteres til DBH, men er samtidig en noe forenklet beregning basert på

studiepoengproduksjon pr kalenderår delt på gjennomsnittlig antall studenter for vår og høst.

Studiepoengproduksjonen kommer som hovedregel først 1-2 år etter at studentene har begynt,

og studiepoengproduksjonen per heltidsstudent vil derfor være noe lav med denne

beregningsmåten så lenge studenttallet er i vekst. Tallene viser stabil produksjon av

studiepoeng pr. reelle heltidsstudent. I 2015 ligger tallet på 55, 4 noe som er litt lavere enn de

tre foregående årene der tallet har ligget stabilt på 56 studiepoeng.

2.6. Avvik fra normal studieprogresjon

Nedenfor følger en oversikt over studieprogresjonen blant studenter som begynte sine

kandidatstudier ved NMH i perioden 2007-2011, mastergradsstudier i perioden 2009-2013

samt videreutdanningsstudier i perioden 2010-2014. Samtlige av disse kullene skal ha fullført

studiet innen juni 2015 i henhold til normal studieprogresjon.

I tabellene brukes følgende betegnelser om studentenes status på NMH:

• Aktiv - studenten er fortsatt aktiv som student ved NMH.

• Fullført på normert tid – studenten fullførte sitt studium på 4 år (kandidatstudier),

2 år (mastergradsstudier) eller 1 år (videreutdanninger) .

• Fullført - studenten har fullført sitt studium.

• Sluttet - studenten har sluttet underveis i studiet.

• Inndratt/utgått – studenten har mistet retten til å fortsette sine studier f.eks. på

grunn av ikke betalt semesteravgift, stryk i for mange emner eller bruk av for lang

tid på studiene, for eksempel mer enn 4 år på én avdeling.

• Overgang – studenten har gått over fra et studieprogram til et annet, f.eks. fra

kandidatstudiet i musikkpedagogikk til kandidatstudiet i utøving.6

Diagram 2.6.a. viser en samlet framstilling av andel studenter som fullfører på normert tid for

kandidatstudiene og mastergradsstudiene i perioden 2011-2015.

6 Studenter som har gått fra kandidatstudiet i utøving til 2. avdeling opera er tatt med i tallene for det kullet de startet. De er ikke registrert som overgang. Det samme gjelder studenter som tas opp på fordypningsstudiet i utøving (UTMA) og som går over til mastergradsstudiet i utøving.



10

Diagram 2.6.a. % andel fullført på normert tid

2.6.1. Kandidatstudier

Tallene for kandidatstudiene viser en positiv tendens. For studentkullet som avsluttet i 2015

ser vi en fullføring på normert tid hos 56 % av studentmassen. Ett semester senere er tallet

steget til 61 % og det er forventet at ytterligere studenter fullfører i løpet av våren 2016. Av de

totalt 478 studentene som startet på kandidatstudiene i perioden 2007-2011, har 48 % fullført

på normert tid.

Studieprogram Årskull Antall startet

Fullført på normert tid

Fullført totalt Sluttet inndratt utgått

Overgang Aktive februar 2016

Ant % Ant % Ant % Ant % Ant %

Kandidatstudier

20077 112 42 38 % 62 55 % 43 38 % 7 6 % 0 0 %

2008 98 50 51 % 70 71 % 24 24 % 5 5 % 0 0 %

2009 93 45 48 % 71 76 % 14 15 % 7 8 % 1 1 %

2010 85 44 52 % 60 71 % 13 15 % 2 2 % 11 13 %

2011 90 50 56 % 55 61 % 11 12 % 2 2 % 20 22 %

SUM 478 231 48 % 311 65 % 105 22 % 23 5 % 32 7 %

Tabell 2.6.1.a. Tall hentet fra vedlegg 2.(Påbyggingsstudiet i utøving på bachelornivå er ikke

medregnet).

Videre følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte sine studier ved

NMH i perioden 2007-2011 fordelt på de ulike kandidatstudiene. I kolonnen lengst til høyre

vises hvor mange studenter som er aktive per i dag, og kan forvente å fullføre sitt studium. Ved

å se på kolonnen for ”sluttet/inndratt/utgått” kan man se andelen studenter man kan forvente

ikke vil fullføre studiet sitt.

7 Med forbehold om noe feilregistrering i FS året 2007. Tallene tyder på at en del studenter som faktisk aldri har startet kan være registrert som «sluttet».

38%

50% 49%51%

56%

33%31%

46%

51%

43%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

2011 2012 2013 2014 2015

Fullført på normert tid - fordelt på avslutningsår

Kandidatstudier Mastergradsstudier



11

Studie-program

Antall startet



overgang Aktive februar 2015


KAUT-KL og KAUT-OP 264 123 47 % 164 62 % 72 27 % 16 6 % 11 4 %

KAUT-FM 15 7 47 % 8 53 % 4 27 % 0 0 % 3 20 %

KAUT-IJ 41 20 49 % 31 76 % 10 24 % 0 0 % 0 9 %

KAMP 90 48 53 % 67 74 % 10 11 % 5 6 % 9 10 %

KAKM 30 9 30 % 15 50 % 9 30 % 1 3 % 5 17 %

KAKP 23 12 48 % 19 83 % 1 4 % 0 0 % 3 13 %

KAFR 7 6 86 % 7 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

UTBA 17 5 29 % 10 59 % 5 29 % 0 0 % 2 12 %

KADI 6 4 67 % 4 67 % 0 O % 1 17 % 1 17 %

SUM 493 234 47 % 324 63 % 135 26 % 28 5 % 24 5 %

Tabell 2.6.1.b. Samlet oversikt for studenter som startet i perioden 2007-2011. Tallene er hentet

fra vedlegg 2. Summen skiller seg noe fra summen i tabell 2.6.1.a. Dette skyldes at det i den

tabellen er sortert på startår og at studentene på UTBA derfor faller utenfor kategorien da disse

studentene kun har ett års studie. I tabellen over er studenter på UTBA tatt med,

utvekslingsstudenter er ikke tatt med.

Tallene viser at NMH fortsatt har utfordringer med den totale gjennomføringen som ligger på

63 %. Det frie kandidatstudiet (KAFR) og kandidatstudiet i komposisjon (KAKP) har høyest

gjennomføringsgrad med henholdsvis 100 % og 83 % fullførte studenter. Kandidatstu diet i

kirkemusikk (KAKM) og kandidatstudiet i folkemusikk (KAUT- FM) har lavest

gjennomføringsgrad med henholdsvis 50 % og 53 % fullførte studenter.

I underkant av en tredjedel av studentene som startet på kandidatstudiet i kirkemusikk

(KAKM) og påbyggingsstudiet i utøving (UTBA) har sluttet eller fått studieretten inndratt. På

det frie kandidatstudiet (KAFR), kandidatstudiet i dirigering (KADI) og kandidatstudiet i

komposisjon (KAKP) har derimot under 5 % av studentene sluttet eller fått inndratt

studieretten sin.

2.6.2. Mastergradsstudier

Tallene viser at 43 % av mastergradsstudentene med avslutningsår i 2015 gjennomførte

studiet på normert tid. Andelen masterstudenter som har fullført på normert tid for hele

perioden 2009-2013 er 41 %. I tallene nedenfor er det ikke tatt høyde for at enkelte studenter

har en planlagt individuell studieprogresjon som strekker seg over mer enn to år.






Mastergrads-studier

2009 60 21 35 % 41 68 % 15 25 % 0 0 % 2 3 %

2010 80 24 30 % 54 68 % 19 24 % 1 1 % 5 6 %

2011 90 41 46 % 73 81 % 13 14 % 1 1 % 4 4 %

2012 78 40 51 % 49 63 % 14 18 % 1 1 % 12 15 %



12






2013 79 34 43 % 36 46 % 9 11 % 4 5 % 30 38 %

SUM 387 159 41 % 253 65 % 74 19 % 7 2 % 53 14 %

Tabell 2.6.2.a. Tall hentet fra vedlegg 2. (Påbyggingstudiet i utøving på masternivå er

medregnet).

Videre følger en oversikt over studiegjennomføring for studenter som begynte sine studier ved

NMH i perioden 2009-2013, fordelt på de ulike mastergradsstudiene. Kolonnen lengst til høyre

viser hvor mange studenter som er aktive per i dag.

Studie-program

Antall startet



overgang Aktive februar 2015


MADIUT 13 1 8 % 10 77 % 1 8 % 0 0 % 2 15 %

MAUT 252 105 42 % 165 65 % 45 18 % 3 1 % 39 15 %

MADI 10 4 40 % 7 70 % 2 20 % 0 0 % 1 10 %

MAKP 4 2 50 % 4 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

MAUM 5 3 60 % 4 80 % 0 0 % 0 0 % 1 20 %

MAAT 11 3 27 % 7 64 % 4 36 % 0 0 % 0 0 %

MAMP 24 7 29 % 12 50 % 3 13 % 0 0 % 9 38 %

MAMT 46 32 70 % 41 89 % 4 9 % 0 0 % 1 2 %

MAKM 2 1 50 % 2 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

UTMA 20 1 5 % 1 5 % 15 75 % 4 20 % 0 0 %

SUM 387 159 41 % 253 65 % 74 19 % 7 2 % 53 14 %

Tabell 2.6.2.b.Tallene er hentet fra vedlegg 2 og viser studenter med oppstart fra 2008-2012.

Av de 387 studentene som startet på mastergradsstudiene i perioden har 74 sluttet eller fått

studieretten inndratt. Dette utgjør 19 %. Totalt sett er 14 % av studentene som startet i denne

perioden fremdeles aktive mens 65 % har fullført sitt studium. På Fordypningsstudiet i utøving

(UTMA) har 76 % falt fra i løpet av perioden. 100 % av studentene som startet på

mastergradsstudiet i kirkemusikk (MAKM)og mastergradstudiet i komposisjon (MAKP)

fullførte studiet i denne perioden.

Det er knyttet en usikkerhet til om de aktive studentene vil fullføre studiet sitt, og om de med

inndratt studierett ønsker å komme tilbake for å fullføre. I tillegg forekommer det også at

studenter slutter uten å gi en formell tilbakemelding om det. Disse blir stående som aktive

inntil de får sin studierett inndratt.

2.6.3. Videreutdanning

Videre følger en oversikt over antall studenter som startet på NMHs videreu tdanningsstudier i

perioden 2010-2014.

Studieprogram Antall startet Fullført Sluttet inndratt

Aktive februar 2015

Ant % Ant % Ant %

VUADM 133 75 56 % 50 38 % 8 6 %



13

Studieprogram Antall startet Fullført Sluttet inndratt

Aktive februar 2015

MUSHEL OG MUSHELD 103 83 81 % 10 10 % 10 10 %

VUKOMP 36 30 83 % 5 14 % 1 3 %

VUKM 1 OG 2 45 27 60 % 12 27 % 6 13 %

VUANMUST 25 11 44 % 12 48 % 2 8 %

PPU OG PPUD 129 83 64 % 23 18 % 23 18 %

VUENSLED 1 OG 2 100 79 79 % 20 20 % 1 1 %

VUKUL 43 27 63 % 16 37 % 0 0 %

VUKULENT 43 37 86 % 6 14 % 0 0 %

MUSIKK 1 11 11 100 % 0 0 % 0 0 %

VUMUSTEK 48 37 77 % 9 19 % 2 4 %

VUMIN 5 1 20 % 4 80 % 0 0 %

SUM 721 501 69 % 167 23 % 53 7 %

Tabell 2.6.3. Samlet oversikt for studenter som startet i perioden 2009-2013.Tallene er hentet fra

vedlegg 2.

Musikk 1, Kulturelt entreprenørskap, Musikk og helse og Komposisjon har alle over 80 %

studenter som gjennomfører påbegynt studium. Anvendt musikkteori og Minoritetskulturer i

musikkundervisningen skiller seg ut som studiene som har lavest fullføringsandel med 44 % og

20 % i denne perioden.

2.6.4. Doktorgradsutdanning

NMH startet med doktorgradsutdanning i 1998, og har siden da tatt opp nye stipendiater hvert

år bortsett fra i 2001. Doktorgraden kan enten tas over tre år på fulltid eller over fire år der 25

% institusjonsrelatert arbeid per år inngår. Tabellen under viser antall tatt opp og antall

fullført i startkullene fra 2002 og fram til 2012.

Årskull Antall startet Antall fullført Antall sluttet Aktiv feb. 2016

2002 6 5 1 0

2003 2 2 0 0

2004 5 5 0 0

2005 1 0 1 0

2006 4 4 0 0

2007 2 2 0 0

2008 10 7 1 2

2009 4 2 2 0

2010 4 3 0 1

2011 4 1 0 3

2012 6 0 0 6

Totalt 48 31 (65 %) 5 (10 %) 12 (25 %)

Tabell 2.6.4.a. Tall hentet fra FS – Student samlebilde

Tabell 2.6.4.b. viser en oversikt over antall avlagte doktorgrader i perioden 2011-2015

2011 2012 2013 2014 2015

Avlagte doktorgrader 2 3 6 4 3

Tabell 2.6.4.b. Tall hentet fra FS rapport 958.001, mars 2016. (KUST er ikke inkludert i

beregningene.)



14

2.7. Frafall og mulige årsaker til frafall

Tabellene 2.6.1.b. og 2.6.2.b. viser et frafall på 26 % på kandidatstudiene og 19 % på

mastergradsstudiene. Studenter som slutter har ingen plikt til å melde fra om hva som er

årsaken til at de velger å avslutte sitt studium. Vi har derfor ingen formell oversikt over dette. I

2015 og 2016 ble det gjennomført et kartleggingsarbeid for å undersøke årsaker til forsinket

og manglende gjennomføring. Resultatene fra dette arbeidet er oppsummert i en egen rapport

(se vedlegg 6). Videre oppsummeres noen hovedtrekk fra denne kartleggingen.

I kandidatstudiekullene med start 2008 og 2009 var det i gjennomsnitt 20 % av studentene

som hadde sluttet. Kartleggingen viste at rundt 37 % av de studentene som sluttet gjorde det i

løpet av 1. studieår. Årsakene til frafall ellers var variert. 23 % hadde nesten fullført og manglet

kun få studiepoeng, 17 % hadde sykdom eller helseproblemer.

Det var i gjennomsnitt ca. 24 % av kandidatstudentene med start 2008 og 2009 som fullførte

forsinket i forhold til normal studieprogresjon. Disse fordelte seg på ulike grunner, men 39 %

hadde uplanlagte eller ulegitimerte årsaker til forsinkelse, 28 % hadde planlagte forsinkelser

som permisjoner og tilrettelegginger mens 26 % var forsinket grunnet sykdom.

I samme kartleggingsarbeid ble det funnet at 19 % av mastergradsstudentene i studiekullene

2010 og 2011 hadde sluttet. 37 % hadde ingen spesiell grunn/årsak til at de sluttet. 27 %

hadde sykdom som årsak og 27 % hadde fått jobb.

Av mastergradsstudentene i studiekull 2010 og 2011 var det ca. 36 % av studentene som

fullførte forsinket i forhold til normal studieprogresjon. Disse fordelte seg på ulike grunner. 40

% hadde uplanlagte og ulegitimerte forsinkelser, 27 % hadde planlagte forsinkelser som

permisjoner og tilrettelegginger mens 25 % hadde sykdom årsak til forsinkelse.

Forsinkelser som skyldes sykdom eller planlagte endringer i studieprogresjonen som følge av

permisjoner eller tilrettelagt studieløp er noe vi bør regne med. Det er de ulegitimerte

årsakene vi bør ha fokus på når vi jobber med å forbedre studieprogresjonen.

3. Karakterfordeling

Statistikk om karakterfordeling er en del av NMHs kvalitetssikringssystem. Ut av tallmaterialet

kan vi blant annet lese gjennomsnittskarakter for ulike emner samt se på strykprosent.

Materialet presenteres på utdanningsnivåene kandidat, master og videreutdanning. Fokus er

rettet mot obligatoriske emner som mange studenter følger.

Emner med A-F som karakteruttrykk vurderes etter følgende vurderingskriterier (jfr.

studieplaner ved NMH):

Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet.

B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet.

C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler.

E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

3.1. Vurderingsresultater på kandidatstudiene



15

Tabellen under viser antall kandidater som er oppmeldt i alle emner på bachelornivå, antall

møtt, antall ikke bestått og antall som ikke er ferdig med emnet. Tabellen omfatter både emner

med karakteruttrykk fra A-F og bestått/ikke bestått. Andelen som møter til eksamen er stabilt

høy på over 90 % og andelen som ikke består av antall møtt er stabilt lav og ligger under 5 %.

Til sammen er det 13 % av studentene som ikke møter opp eller stryker.

Studieår Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt

Ikke bestått/ ikke møtt av oppmeldte

Ant Ant % Ant % Ant %

2009/2010 3488 3260 93 % 57 2 % 285 8 %

2010/2011 3509 3314 94 % 151 4 % 346 10 %

2011/2012 4003 3749 94 % 149 4 % 403 10 %

2012/2013 3487 3283 94 % 198 6 % 402 12 %

2013/2014 4171 3740 90 % 172 4 % 603 14 %

2014/2015 3815 3451 90 % 126 3 % 490 13 %

Tabell 3.1.a. Tallene er hentet fra FS-rapport 581.001 – karakterstatistikk

Tabell 3.1.b. viser statistikken for 2014-15 på seks av støtteemnene som er obligatoriske for et

stort antall studenter på kandidatstudiene.

Resultater for høst 2014/ vår 2015

EMNE KODE

Oppmeldt Møtt Ikke bestått av

ant møtt

Ikke bestått + ikke møtt av oppmeldte

Ant Ant Ant % %

Gehør GEHØR10 70 64 0 0 % 9 %

Satslære SATS10 55 51 2 4 % 11 %

Musikkforståelse EXMUS10 93 87 21 24 % 29 %

Digital kompetanse for musikere DIG10 61 48 1 2 % 23 %

Ensembleledelse ENSLED10 43 43 0 0 % 0 %

Bruksklaver BRUKLA10 38 36 0 0 % 5 %

Tabell 3.1.b. Tallene er hentet fra FS-rapport 580.001 Resultatfordeling vurderingsenhet og/eller

periodevurdering inkludert konteeksamen.

Tabellen over viser at emnene Satslære, Musikkforståelse samt Digital kompetanse for

musikere hadde over ti prosent ikke møtt/ ikke bestått. Disse emnene vil derfor utdypes i de

neste kapitlene.

3.1.1. Satslære

Det finnes flere ulike varianter av emnet Satslære, og det er i denne sammenheng tatt

utgangspunkt i emnekoden SATS10.

Satslære

Studieår

Oppmeldt Møtt Ikke bestått av ant møtt


Ant Ant Ant % %

SATS10 2010/2011 64 57 0 0 % 11 %

2011/2012 65 64 5 8 % 9 %



16

2012/2013 53 48 0 0 % 9 %

2013/2014 55 49 21 43 % 49 %

2014/2015 55 51 2 4 % 11 %

SUM 292 269 28 10 % 17 %

Tabell 3.1.1. Tallene er hentet fra FS-rapport 582.001 Karakterstatistikk, tallene inneholder kun tall

fra ordinær eksamen

Tallene fra 2013-14 viser at en høy prosent studenter fikk «ikke bestått» i emnet.

Karakterutrykket for emnet ble for studieåret 2013-14 endret fra A – F til bestått/Ikke bestått.

Det er mulig dette kan ha hatt en innflytelse på vurderingen i emnet. Ved ny eksamen

(kontinuasjon) i september 2014 fikk atten av tjueto studenter bestått i emnet. I 2014/2015

var det kun 2 studenter som ikke bestod eksamen av de som møtte. I tillegg til disse 2 var det 4

studenter som ikke møtte opp. Andel bestått for 2014/2015 er slik sett betraktelig bedre enn i

2013/2014.

3.1.2. Musikkforståelse

Emnet musikkforståelse er obligatorisk og ligger i 1. studieår for kandidatstudiene. Emnet

består av to skriftlige deleksamener i tillegg til to obligatoriske aktiviteter. Alle delene kan tas

uavhengig av om de andre delene er bestått, dvs. at man kan gå opp til deleksamen 2 før

deleksamen 1 er bestått, men emnet som helhet blir ikke bestått før alle aktiviteter og

eksamener er bestått. Dette forklarer hvordan prosenttallet for antall studenter som ikke har

bestått emnet kan være høyere (29%) enn i andre emner. Refleksjonsnotat er en

oppsummering av en prosjektuke i bransjekunnskap og tilbys kun i én prosjektuke i løpet av

studieåret. Det samme gjelder for kurset i folkemusikk. Studenter får derfor ikke mulighet til å

bestå et manglende kurs før neste prosjektuke året etter.

Videre følger en tabell som viser antall oppmelde, møtt og ikke bestått i d e ulike

arbeidskravene/eksamener i faget Musikkforståelse (EXMUS10) for 2014/2015.

Musikkforståelse

Arbeidskrav Oppmeldt Møtt

Ikke bestått av ant møtt


Ant Ant Ant % %

EXMUS10

Eksamen 1 84 76 4 5 % 14 %

Eksamen 2 72 69 8 12 % 15 %

Refleksjonsnotat 80 78 9 12 % 14 %

Folkemusikk kurs 82 79 6 9 % 11 %

Sum totalt 318 302 27 9 % 14 %

Tabell 3.1.2. Tallene er hentet fra FS-rapport 580.001 Resultatfordeling periode:2014høst-2015

vår.

Tallene viser at det er ca. 14% som ikke består/ikke møter til hver av de ulike deleksamenene.

Av de som møter er det gjennomsnittlig 9% som stryker.

Sammenlignet med fjorårets tall fra 2013/2014 ser vi at færre stryker/ikke møter til

refleksjonsnotat. I fjor var det 21 % som ikke bestod/ikke møtte til dette arbeidskravet. I

2013/2014 var det videre kun 6 % som ikke bestod/ikke møtte til eksamen 2, mens i år har

dette tallet økt til 15 % ikke bestått/ikke møtt.

Totalt er det 29 % som ikke møter/består faget som helhet. Dvs. at det er ulike studenter som

ikke består/ikke møter til ulike arbeidskrav og dermed flere studenter sammenlagt som ikke

består faget som helhet.



17

3.1.3. Digital kompetanse for musikere

Det obligatoriske emnet Digital kompetanse for musikere (DIG10) for 1. årsstudenter på

kandidatstudiene har i løpet av de siste årene gjennomgått en fornyelsesprosess med mer

stabil bemanning og mer formaliserte arbeidskrav. Fra og med startkull 2013 endret emnet

navn fra musikkteknologi til digital kompetanse for musikere (DIG10). Strykprosenten har

vært varierende gjennom perioden, men i snitt stryker ca. ¼ av studentene. Årsaken til at

antall oppmeldte er høyere enn antall 1. årsstudenter er en følge av at mange stryker når de

skulle ha tatt det, og må ta emnet om igjen året etter. For kullet som fullførte dette emnet i

2015 var det 23 % av studentene som ikke bestod/ikke møtte. Flesteparten av disse var

studenter som ikke møtte.

Tabellen nedenfor viser strykprosent for MUSTEK10/ DIG10 i perioden 2010-2015.

Musikkteknologi/ Digital kompetanse for musikere

Studieår Oppmeldt Møtt

Ikke bestått av ant møtt


Ant Ant Ant % %

MUSTEK108

2010/2011 116 95 7 7 % 24 %

2011/2012 89 81 14 17 % 25 %

2012/2013 80 68 10 15 % 28 %

DIG10 2013/2014 84 79 11 14 % 19 %

2014/2015 61 48 1 2 % 23 %

SUM 430 371 43 12 % 24 %

Tabell 3.1.3. Tallene er hentet fra FS-rapport 582.001 Karakterstatistikk, tallene inneholder kun tall

fra ordinær eksamen

3.2. Karakterstatistikk for emner med A-F som karakteruttrykk

3.2.1. Hovedinstrument

I løpet av perioden 2011-2015 har ingen strøket i hovedinstrument på kandidatstudiene. 97 %

av kandidatene har fått enten karakteren A, B eller C, og gjennomsnittskarakteren ligger på B.

Under følger en tabell som viser hovedinstrumentkarakterfordeling for de enkelte

kandidatstudiene i perioden 2011-2015. Vedlegg 3 gir en oversikt over

gjennomsnittskarakterer i emnet hovedinstrument på kandidatstudiene (1. og 2. avd.) for

perioden 2011 -2015.

Gjennomsnittskarakterene er regnet ut på følgende måte: A = 5, B = 4, C = 3, D = 2 og E = 1.

Tallene er rundet opp til nærmeste desimal.

Studieprogram Gjennomsnittskarakter

2011-2015

Utøving klassisk 1. avd. 4,0

Utøving klassisk 2. avd. 4,0

Utøving jazz/improvisert musikk 1. avd. 4,1

Utøving jazz/improvisert musikk 2. avd. 4,3

Utøving folkemusikk 1. avd. 4,4

Utøving folkemusikk 2. avd. 4,6

8 Høst og vår inkludert kont.



18

Musikkpedagogikk 1. avd. 3,9

Musikkpedagogikk 2. avd. 3,9

Kirkemusikk 1. avd. 3,5

Kirkemusikk 2. avd. 3,0

Samlet 4,0

Tabell 3.2.1. Tallene er hentet fra vedlegg 3.

Samlet karaktergjennomsnitt for hovedinstrument på kandidatstudiene ved NMH ligger på B,

det samme som i de foregående rapportene om karakterfordeling.

3.2.2. Støtteemner

I dette avsnittet presenteres resultatene for de tre støtteemnene Gehørtrening, Satslære og

Musikkhistorie/Musikkforståelse for perioden 2011-2015. Tabell 3.2.2. viser karakterfordeling

for støtteemnene i prosent for hele perioden. For oversikt over karakterfordelingen for hvert

enkelt år, se vedlegg 4.

Tabell 3.2.2. Tallene er hentet fra vedlegg 4.

Emnet SATS10 er ikke med i dette tallmaterialet da emnet har karakterutrykk bestått/ikke

bestått. Det er verdt å merke seg at Gehørtrening og spesielt Musikkhistorie/Musikkforståelse

og har et høyere karaktersnitt enn Satslære. 70 % av studentene får A eller B i emnet

Musikkhistorie/Musikkforståelse mens 36 % får A eller B i Satslære.

3.3. Karakterfordeling på mastergradsstudiene

3.3.1. Emner med bestått/ikke bestått som karakteruttrykk

På master-/diplomstudiet i utøving, dirigering og kirkemusikk vurderes alle emner med

bestått/ikke bestått etter at studieutvalget i juni 2009 vedtok at utøvende masterarbeid skulle

vurderes med bestått/ikke bestått.

Masterstudiet i utøving er studiet med flest studenter på masternivå. Som beskrevet i kapittel

2.6 og 2.7, blir 50-60 % av disse studentene forsinket i studieforløpet sitt. Det er derfor viktig å

14%

34%32%

14%

6%9%

27%

41%

19%

3%

23%

47%

22%

7%

1%

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

45%

50%

A B C D E

Prosentvis fordeling av karaktererstøtteemner 2011-2015

Gehørtrening Satslære Musikkhistorie/ musikkforståelse



19

følge med på gjennomføringsgraden på de tre obligatoriske emnene på studiet: Masterarbeid,

Repertoarstudier og Musikken i perspektiv.

Musikken i perspektiv har gjennom flere år pekt seg ut som et emne der svært mange enten

ikke møter til eksamen eller stryker. Emnet har forandret seg mye de siste årene, og er i

kontinuerlig utvikling. Tabellen nedenfor viser antall oppmeldte, antall møtte og strykprosent

for MUSPER70 i perioden 2011-2015:

MUSPER70 – Musikken i perspektiv oppmeldte møtt til eksamen

ikke bestått blant antall møtt


Ant Ant Ant % %

2010/2011 81 70 30 43 % 51 %

2011/2012 88 41 0 0 % 53 %

2012/2013 84 67 1 1 % 21 %

2013/2014 78 53 2 4 % 35 %

2014/2015 68 41 0 0 % 40 %

TOTALT 399 272 33 12 % 40 %

Tabell 3.3.1.a. Tallene er hentet fra FS-rapport 580.001 Resultatfordeling vurderingsenhet.

I 2014/2015 var det ingen av de fremmøtte som ikke bestod, men andelen studenter som ikke

møter opp er fremdeles høy, nærmere 40 %.

For Masterarbeid og Repertoarstudier ser vi at ca. 20 % har ikke møtt av antall oppmeldte. Det

er 10 studenter i begge fag som ikke møter, men det er stort sett ingen som stryker disse

emnene dersom de har møtt.

Emner Oppmeldte møtt til

eksamen

ikke bestått blant

antall møtt

Ikke bestått/ ikke

møtt av

oppmeldte

Masterarbeid (UTMAST)9

2010/2011 37 26 0 30 %

2011/2012 34 26 0 24 %

2012/2013 70 50 0 29 %

2013/2014 67 60 0 10 %

2014/2015 46 36 0 22 %

Repertoarstudier (REPSTUD)

2010/2011 74 37 0 50 %

2011/2012 64 59 0 8 %

2012/2013 60 42 1 32 %

2013/2014 59 48 0 19 %

2014/2015 49 39 0 20 %

Tabell 3.3.1.b. Tallene er hentet fra FS-rapport 582.001 Karakterstatistikk

3.2.3. Emner med A-F som karakteruttrykk

I dette avsnittet ser vi på Masterarbeid med bokstavkarakterer; hovedemne i master

musikkterapi og master i musikkpedagogikk.

9 Tallet inkluderer alle utøvende masterarbeid med emnekoder fra UTMASTER73 -87



20

Diagram 3.3.2. Tallene er hentet fra FS-rapport 580.001 Resultatfordeling vurderingsenhet

Tallmaterialet viser at 63 % av musikkterapistudentene og 44 % av

musikkpedagogikkstudentene har fått karakteren A eller B i perioden høst 2011 – vår 2015. På

musikkterapi er snittet 3,7, og på musikkpedagogikk er det 3,3. Det vil si at snittet på

masterarbeid på begge studier ligger et sted mellom C og B. Dersom en student stryker og går

opp til ny vurdering er det siste karakter som blir stående i statistikken. Diss e tallene sier

derfor ingenting om antall stryk, men de forteller oss om alle som har bestått i perioden.

3.3. Karakterfordeling på videreutdanningsstudiene

I dette avsnittet ser vi karakterfordeling på hovedeksamenene som avlegges ved de ulike

videreutdanningene. Komposisjon har i perioden gått over fra gradert vurdering til bestått/

ikke bestått og det er ikke hensiktsmessig å fremstille tallene i en graf basert på tall fra de siste

fem år. Oversikt over karakterfordeling samt bestått/ ikke bestått i komposisjon fins i vedlegg

5.

22%

41%

30%

5% 3%6%

38%

31%

25%

0%0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

45%

A B C D E

Karakterfordeling masterarbeidHøst 2011-Vår2015

Musikkterapi Musikkpedagogikk



21

Diagram 5.3.1. Tallene er hentet fra vedlegg 5

I emnet Administrasjon og ledelse er eksamensresultatene svært gode. 99 % av studentene får

enten A, B eller C som karakter på eksamen og ingen stryker eller får karakterutrykk E. På

årsstudiet i Musikk og helse får 53 % karakter A eller B på eksamen og 7 % får E.


I emnene PPU pedagogikk og PPU fagdidaktikk får ca. 55 % av studentene som står på eksamen

A eller B. Mellom 1 og 2 studenter har ikke bestått de siste årene.

22%

52%

25%

1% 0%

20%

33%

26%

13%

7%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

A B C D E

Karakterfordeling videreutdanningsstudier2011-2015

Administrasjon og ledelse Musikk og helse

13%

43%

26%

13%

4%

18%

37% 37%

6%2%

0%

5%

10%

15%

20%

25%

30%

35%

40%

45%

50%

A B C D E

Karakterfordeling videreutdanningsstudier 2011-2015

PPU: pedagogikk PPU: fagdidaktikk



22


Videreutdanningen i Anvendt musikkteori har svært få uteksaminerte og resultatene baserer

seg derfor på få kandidater. 60 % av studentene som avlegger eksamen får karakteren C. I

emnet Kirkemusikk I og II fordeler eksamenskarakterene seg relativt jevnt ut over skalaen. 77

% av studentene får karakter A, B eller C i emnet Kirkemusikk I og II.

4. Oppsummering og vurdering

4.1. Studenttall, instrumentfordeling, kvinneandel og studieprogram

Høsten 2015 hadde NMH 601 studieplasser men kun 583 reelle heltidsekvivalenter. Samtidig

ser vi at studenttallet går opp fra tidligere år. Studenttallet høsten 2015 er det høyeste tallet

for NMH noen sinne.

Når man ser på studenttall fordelt på studieprogram ser vi en liten skjevhet i forholdet mellom

studenttall på bachelornivå og masternivå. I 2015 var det noe færre studenter på

bachelor/kandidatstudier (23) og noen flere studenter på masternivå (52) enn det

dimensjoneringsplanen skulle tilsi. Dette skyldes i hovedsak at vi har hatt fyldigere ventelister

til masterstudiene og at det har blitt tatt opp flere masterstudenter for å fylle ledige

studieplasser. Det kan tenkes at forholdstallet mellom bachelor- og masternivå bør vurderes

neste gang studiedimensjoneringsplanen skal revideres.

Det er et relativt godt samsvar mellom instrumentfordeling og dimensjoneringsplanen. Likevel

er det en utfordring å få nok kvalifiserte søkere på trompet, obo og folkemusikk-instrument.

Her ligger studenttallene noe under dimensjoneringsplanen. På sang og improvisert

musikk/jazz instrumenter ligger studenttallene over dimensjoneringsplanen med henholdsvis

13 (sang) og 15 studenter (improvisert musikk/jazz instrument).

Den samlede kvinneandelen blant NMHs studenter ligger stabilt på 50 %, men

kjønnsfordelingen er ujevn på de ulike studieprogrammene. Musikk og helse, og

mastergradsstudiet i musikkterapi har spesielt høy kvinneandel på 88% og 81 %. På

mastergradstudiet i dirigering og komposisjon er kvinneandelen så lav som 0 %.

Kvinneandelen er også lav på kandidatstudiet i jazz (18 %), kandidatstudiet i dirigering (20 %)

og kandidatstudiet i komposisjon (25 %). Totalt sett er kvinneandelen høyest på

13 %

20 %

60 %

7 %

0 %

25 %19 %

33 %

8 %14 %

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

A B C D E

Karakterfordeling videreutdanningsstudier2011-2015

Anvendt musikkteori Kirkemusikk I og II



23

videreutdanningene (63 %), noe lavere på mastergradsstudier (52 %) og lavest på

kandidatstudiene (46 %).

4.2. Studieprogresjon

Rapporten viser en relativt stabil studiepoengproduksjon pr. reelle heltidsstudent de siste fem

årene. I 2015 ligger tallet på 55 noe som er et studiepoeng lavere enn de foregående årene hvor

produksjonen har ligget på 56. Antall uteksaminerte kandidater i 2015 ligger på 164. Dette

tallet har vært over 180 de tre siste årene.

På kandidatstudiene viser rapporten en positiv tendens når det kommer til fullføring på

normert tid. 56 % av studentene med start i 2011 fullførte på normert tid. Dette er den høyeste

andelen fullført på normert tid på fem år. I perioden 2007-2011 er det det frie kandidatstudiet

(100%) og kandidatstudiet i komposisjon (83%) som har høyest andel fullførte studenter

totalt. Kandidatstudiet i kirkemusikk og kandidatstudiet i folkemusikk har lavest

gjennomføringsgrad i denne perioden med henholdsvis 50% og 53% fullførte studenter.

På mastergradsstudiene viser rapporten at 43 % av studenter med start i 2013 fullførte på

normert tid. Totalt i perioden 2009-2013 er det 41 % av mastergradsstudentene som fullførte

på normert tid. I disse tallene er det ikke tatt høyde for at enkelte mast ergradsstudenter har

planlagt en individuell studieprogresjon som strekker seg over mer enn to år. I samme periode

er det mastergradsstudiet i komposisjon og mastergradsstudiet i kirkemusikk som har høyest

gjennomføringsgrad med 100 % studenter som fullførte sitt studium. Fordypningsstudiet i

utøving (UTMA) har klart lavest gjennomføringsgrad med kun 5 % fullførte studenter i

perioden etterfulgt av mastergradsstudiet i musikkpedagogikk som har 50 % fullførte

studenter i perioden.

På videreutdanningene i perioden 2010-2014 har musikk1, kulturelt entreprenørskap, musikk

og helse og komposisjon alle over 80 % studenter som gjennomfører sitt studium. Anvendt

musikkteori og minoritetskulturer i musikkundervisningen har lavest gjennomfør ingsgrad i

denne perioden.

Studieutvalget ba etter studiegjennomføringsrapporten 2015 om en grundigere gjennomgang

av frafallet i enkelte årskull med mål om å finne årsaker til frafall. Denne gjennomgangen viste

at den største andelen som sluttet på kandidatstudiene, sluttet i løpet av første studieår. Videre

peker kartleggingen på ulike årsaker til frafall og forsinkelse som nye veivalg, tilrettelegginger,

permisjoner og sykdom samt en stor andel ubegrunnede årsaker til forsinkelse/frafall . NMH

bør se videre på hvordan man kan få flere i den sistnevnte gruppen til å gjennomføre. For en

mer detaljert oversikt se vedlegg 6.

Siden en god del av studentene som blir forsinket eller slutter mangler emner, vil det være

aktuelt å se på valgemner og emner med høy andel ikke bestått/ikke møtt for å bedre oppmøte

og resultat på eksamen. Det vil også være viktig å videreføre arbeidet med oppfølging av

studenter som ikke holder tritt med studieprogresjonen.

4.3. Resultatstatistikk – emner med karakter og med bestått/ikke bestått

Resultatstatistikken fra NMH viser at studentene i gjennomsnitt får gode karakterer.

På bachelornivå benyttes det sjeldent karakteruttrykk lavere enn C på hovedinstrument.

Allerede gjennom opptaksprøvene må studenter ved NMH vise et høyt nivå som utøver, noe

som kan forklare den høye gjennomsnittskarakteren på hovedinstrument. Karaktersnittet kan



24

også forklares med svært god oppfølging av hver enkelt student gjennom en-til-en

undervisning.

For kandidatstudier studieåret 2014-15 er det emnet EXMUS10 - musikkforståelse som viser

høyest andel ikke møtt/ikke bestått. Her er det også en stor andel av de som møter som ikke

består. Emnet består av 4 ulike arbeidskrav (to deleksamener og to kurs) som alle må være

fullført for å bestå emnet som helhet. Dette kan være en medvirkende årsak til at dette emnet

har en høyere andel ikke bestått/ikke møtt enn andre fag.

DIG10 – digital kompetanse for musikere, viser også en høy prosent ikke møtt/ikke bestått på

eksamen. Hovedvekten av disse er studenter som ikke møter til eksamen.

På masternivå er det stor sett gode resultater med unntak av det obligatoriske emnet musikken

i perspektiv. Emnet har gjennom flere år skilt seg ut med høy strykprosent og det gjøres tiltak

for å forbedre gjennomføringsprosenten på emnet hvert år. En av utfordringene med emnet er

at det består av obligatoriske aktiviteter som gjennomføring av moduler, laber og prosjektuke

– i tillegg til et avsluttende skriftlig arbeid. Mange at studentene på utøverstudiet har relevante

prosjekter eksternt i tillegg til studiene, og dette gjør at de har behov for å bruke mer enn

normert to semester på å fullføre emnet.

Master i musikkpedagogikk og musikkterapi viser tilfredsstillende tall. Andelen studenter som

oppnår gode resultater er noe høyere for musikkterapi enn for musikkpedagogikk. En

forklaring kan være at det er en større andel deltidsstudenter på master musikkpedagogikk

enn på master musikkterapi.

Videreutdanningsstudiene viser jevnt over gode resultater, men med noe lavere snitt på

anvendt musikkteori og kirkemusikk 1 og 2. Dette kan forklares med at det er få studenter på

disse utdanningene og at hver karakter derfor gir et mye høyere utslag i

statistikken/gjennomsnittet.



25

Vedlegg

Vedlegg 1

Fullstendig oversikt over studenttall og kvinneandel på studieprogram for perioden 2011-2015

Kandidatstudier 2011 2012 2013 2014 2015 Dimensjon-eringsplan

2011 Høst Høst Høst Høst Høst

Utøving – klassisk

(inkludert opera 2.

avd. 2014)

Studenttall 185 167 163 157 161 174

Kvinneandel 52 % 50 % 44 % 50 % 52%

Utøving IJ Studenttall 30 31 29 32 33 34

Kvinneandel 27 % 16 % 28 % 19 % 18%

Utøving folkemusikk Studenttall 12 12 12 10 11 15

Kvinneandel 67 % 58 % 58 % 60 % 55%

Det frie

kandidatstudiet

Studenttall 6 5 7 6 6 0

Kvinneandel 50 % 60 % 43 % 33 % 33%

Kirkemusikk Studenttall 19 21 21 24 17 20

Kvinneandel 32 % 38 % 38 % 46 % 59%

Komposisjon Studenttall 20 16 14 17 12 20

Kvinneandel 20 % 19 % 29 % 24 % 25%

Musikkpedagogikk Studenttall 68 67 70 62 66 65

Kvinneandel 47 % 52 % 53 % 56 % 52%

Dirigering Studenttall 5 11 16 16 15 16

Kvinneandel 20 % 27 % 38 % 31 % 20%

Påbygningsstudium i utøving

Studenttall 1 6 Inkludert i KAUTKL

Kvinneandel 100 % 100 %

Totalt Studenttall 345 335 333 330 321 344

Kvinneandel 46 % 44 % 46 % 47 % 46%

Vedlegg 1a – tall fra DBH og dimensjoneringsplanen 2011



26

Masterstudier 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Dimensjon-

eringsplan 2011 Høst Høst Høst Høst Høst Høst

Master utøving Studenttall 110 123 126 113 103 122 96

Kvinneandel 54 % 55 % 60 % 52 % 48 % 49%

Diplom utøving Studenttall 5 7 5 6 5 6 5

Kvinneandel 100 % 71 % 60 % 33 % 40 % 67%

Fordypningsstudiet i utøving Studenttall 5 7

8 Inkludert i MAUT

Kvinneandel 40 % 43 % 63%

Master dirigering Studenttall 8 6 6 2 3 6 6

Kvinneandel 38 % 33 % 33 % 50 % 33 % 0%

Master kirkemusikk Studenttall 1 2 2 1 0 1 2

Kvinneandel 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0%

Master komposisjon Studenttall 0 2 4 4 3 10 4

Kvinneandel 0 % 50 % 25 % 25 % 33 % 0%

Master anvendt musikkteori Studenttall 5 7 7 6 6 10 6

Kvinneandel 20 % 14 % 14 % 0 % 17 % 20%

Master musikkpedagogikk Studenttall 16 13 11 15 19 25 12

Kvinneandel 75 % 77 % 73 % 73 % 79 % 60%

Master musikkterapi Studenttall 20 21 22 16 19 26 20

Kvinneandel 80 % 81 % 68 % 75 % 79 % 81%

Master utøvende musikkteknologi

Studenttall

3 5 5 5 6

Kvinneandel 0 % 20 % 40 % 40%

Totalt Studenttall 165 181 186 173 170 209 157

Kvinneandel 58 % 57 % 56 % 53 % 52 % 52%

Vedlegg 1b - tall fra DBH og dimensjoneringsplanen 2011



27

Videreutdanning 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Dimensjon-

eringsplan 201110 Høst Høst Høst Høst Høst Høst

Ensembleledelse I + II Studenttall 11 17 20 22 23 15 12

Kvinneandel 55 % 53 % 55 % 50 % 43 % 67%

Anvendt musikkteori Studenttall 5 7 3 4 5 2 6

Kvinneandel 40 % 57 % 100 % 25 % 60 % 0%

Komposisjon Studenttall 5 7 5 9 4 5 4

Kvinneandel 60 % 43 % 20 % 56 % 25 % 20%

Årsstudium kirkemusikk I+II Studenttall 17 12 12 11 10 7 4

Kvinneandel 59 % 50 % 50 % 36 % 50 % 57%

PPU heltid og deltid Studenttall 34 27 26 31 45 48 50

Kvinneandel 59 % 48 % 54 % 48 % 47 % 56%

Administrasjon og ledelse Studenttall 16 24 22 23 29 20 20

Kvinneandel 60 % 67 % 68 % 65 % 76 % 60%

Minoritetskulturer i musikkundervisningen

Studenttall 4 Ikke igangsatt/ ingen tatt opp

6

Kvinneandel 75 %

Musikk og helse heltid og deltid

Studenttall 33 31 29 18 24 25 46

Kvinneandel 85 % 71 % 83 % 78 % 83 % 88%

Live Electronics Studenttall 14 12 7 9 8 4 6

Kvinneandel 29 % 17 % 43 % 67 % 38 % 75%

Jazzkomposisjon Studenttall

4 2

Kvinneandel 50 % 50%

Totalt Studenttall 125 137 129 127 152 128

Kvinneandel 66 % 55 % 60 % 56 % 57 % 63%

Vedlegg 1c – tall fra DBH og dimensjoneringsplanen 2011

10 Tall fra dimensjoneringsplanen viser tall omregnet til heltidsstudenter. Tallene i denne tabellen er gjort om til antall studenter uavhengig av hel- eller deltidsstudier.



28

Vedlegg 2

Oversikt over studiegjennomføring for studenter fra 2007-2011 (kandidatstudier), 2009-

2013(mastergradsstudier) samt 2010-2014 (videreutdanninger). Oversikten inkluderer ikke

utvekslingsstudenter og studenter fra Barratt Dues Musikkinstitutt (MAUT-BD, UTBA-BD).

Studie-program

Års-kull

Antall startet

Fullført på normert tid Fullført totalt

Sluttet inndratt utgått overgang

Aktive februar 2016


Ka-studiet i utøving - klassisk, inkludert 2. avd. opera

2007 70 27 39 % 34 49 % 30 43 % 6 9 % 0 0 %

2008 58 29 50 % 41 71 % 14 24 % 4 7 % 0 0 %

2009 51 24 47 % 37 73 % 9 20 % 4 8 % 1 0 %

2010 43 22 51 % 30 70 % 11 26 % 1 2 % 2 5 %

2011 42 21 50 % 23 55% 7 17% 1 2 % 9 21 %

SUM 264 123 47 % 164 62 % 72 27 % 16 6 % 11 4 %

Kandidatstudiet i utøving - folkemusikk

2007 1 0 0 % 0 0 % 1 100 % 0 0 % 0 0 %

2008 4 2 50 % 2 50 % 2 50 % 0 0 % 0 0 %

2009 6 4 67 % 5 83 % 1 17 % 0 0 % 0 0 %

2010 2 1 50 % 1 50 % 0 0 % 0 0 % 1 50 %

2011 2 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 2 100 %

SUM 15 7 47 % 8 53 % 4 27 % 0 0 % 3 20 %

KA-studiet i utøving - improvisert musikk/jazz

2007 9 0 0 % 2 22 % 7 78 % 0 0 % 0 0 %

2008 7 3 43 % 6 86 % 1 14 % 0 0 % 0 0 %

2009 9 5 56 % 7 78 % 2 22 % 0 0 % 0 0 %

2010 9 6 67 % 9 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2011 7 6 86 % 7 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

SUM 41 20 49 % 31 76 % 10 24 % 0 0 % 0 9 %

KA-studiet i musikk-

pedagogikk

2007 20 11 55 % 17 85 % 3 15 % 0 0 % 0 0 %

2008 17 10 59 % 12 71% 4 24 % 1 6 % 0 0 %

2009 18 7 39 % 14 78 % 1 6 % 3 17 % 0 0 %

2010 18 10 56 % 12 67 % 0 0 % 1 6 % 5 28 %

2011 17 11 65 % 12 71 % 1 6 % 0 0 % 4 24 %

SUM 90 48 53 % 67 74 % 10 11 % 5 6 % 9 10 %

KA-studiet i kirkemusikk

2007 8 1 13 % 5 63 % 2 25 % 1 13 % 0 0 %

2008 8 4 50 % 5 63 % 3 38 % 0 0 % 0 0 %

2009 3 1 33 % 2 67 % 1 33 % 0 0 % 0 0 %

2010 5 1 20 % 1 20 % 1 20 % 0 0 % 3 60 %

2011 8 3 38 % 4 50 % 3 38 % 0 0 % 1 13 %

SUM 30 9 30 % 15 50 % 9 30 % 1 3 % 5 17 %

KA-studiet i komposisjon

2007 4 3 75 % 4 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2008 4 2 50 % 4 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2009 5 3 60 % 5 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2010 5 2 40 % 4 80 % 1 20 % 0 0 % 0 0 %

2011 5 2 40 % 2 40 % 0 0 % 0 0 % 3 60 %

SUM 23 12 48 % 19 83 % 1 4 % 0 0 % 3 13 %



29

Studie-program

Års-kull

Antall startet



Aktive februar 2016

Det frie kandidat-

studiet

2007-2008

Ingen studenter tatt opp i perioden

2009 1 1 100 % 1 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2010 3 2 67 % 3 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2011 3 3 100% 3 100% 0 0 % 0 0 % 0 0 %

SUM 7 6 86 % 7 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

Påbygnings-studiet i utøving

2011 8 1 13 % 5 63 % 3 38 % 0 0 % 0 0 %

2012 2 1 50 % 1 50 % 1 50 % 0 0 % 0 0 %

2013 2 0 0 % 1 50 % 1 50 % 0 0 % 0 0 %

2014 5 3 60 % 3 60 % 0 0 % 0 0 % 2 40 %

SUM 17 5 29 % 10 59 % 5 29 % 0 0 % 2 12 %

Kandidatstudiet i dirigering

2011 6 4 67 % 4 67 % 0 0 % 1 17 % 1 17 %

SUM 6 4 67 % 4 67 % 0 O % 1 17 % 1 17 %

SUM 493 234 47 % 325 66 % 111 23 % 23 5 % 34 7 %

Vedlegg 2a – kandidatstudier. Tall fra FS 301.010 hentet ut 12. og 13. mars 2015.

Studie-program

Års-kull Antall startet



Aktive februar 2016


Diplomstudiet i utøving

2009 3 0 0 % 3 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2010 3 1 33 % 3 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2011 3 0 0 % 3 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2012 3 0 0 % 1 33 % 1 33 % 0 0 % 1 33 %

2013 1 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 1 100 %

SUM 13 1 8 % 10 77 % 1 8 % 0 0 % 2 15 %

Masterstudiet i utøving

2009 40 14 35 % 27 68 % 13 33 % 0 0 % 0 0 %

2010 52 13 25 % 38 73 % 11 21 % 0 0 % 3 6 %

2011 58 28 48 % 45 78 % 9 16 % 1 2 % 4 7 %

2012 49 28 57 % 32 65 % 7 14 % 1 2 % 8 16 %

2013 53 22 42 % 23 43 % 5 9% 1 2 % 24 45 %

SUM 252 105 42 % 165 65 % 45 18 % 3 1 % 39 15 %

Masterstudiet i dirigering

2009 3 2 67 % 3 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2010 2 1 50 % 1 50 % 1 50 % 0 0 % 0 0 %

2011 3 1 33 % 3 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2012 2 0 0 % 0 0 % 1 50 % 0 0 % 1 50 %

2013 0 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

SUM 10 4 40 % 7 70 % 2 20 % 0 0 % 1 10 %

Masterstudiet i komposisjon

2009 0 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2010 0 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2011 2 0 0 % 2 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2012 2 2 100 % 2 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2013 0 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %



30

Studie-program

Års-kull Antall startet



Aktive februar 2016

SUM 4 2 50 % 4 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

Masterstudiet i utøvende musikk-

teknologi

2012 3 2 67 % 3 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2013 2 1 50 % 1 50 % 0 0 % 0 0 % 1 50 %

SUM 5 3 60 % 4 80 % 0 0 % 0 0 % 1 20 %

Masterstudiet i anvendt

musikkteori

2009 0 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2010 4 1 25 % 2 50 % 2 50 % 0 0 % 0 0 %

2011 3 0 0 % 2 67 % 1 33 % 0 0 % 0 0 %

2012 2 1 50 % 2 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2013 2 1 50 % 1 50 % 1 50 % 0 0 % 0 0 %

SUM 11 3 27 % 7 64 % 4 36 % 0 0 % 0 0 %

Masterstudiet i musikk-

pedagogikk

2009 4 1 25 % 1 25 % 1 25 % 0 0 % 2 50 %

2010 6 2 33 % 3 50 % 1 17 % 0 0 % 2 33 %

2011 4 0 0 % 4 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2012 3 1 33 % 1 33 % 1 33 % 0 0 % 1 33 %

2013 7 3 43 % 3 43 % 0 0 % 0 0 % 4 57 %

SUM 24 7 29 % 12 50 % 3 13 % 0 0 % 9 38 %

Masterstudiet i musikk-terapi

2009 9 4 44 % 7 78 % 2 22 % 0 0 % 0 0 %

2010 7 5 71 % 6 86 % 1 14 % 0 0 % 0 0 %

2011 12 11 92 % 12 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2012 10 6 60 % 8 80 % 1 10 % 0 0 % 1 10 %

2013 8 6 75 % 8 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

SUM 46 32 70 % 41 89 % 4 9 % 0 0 % 1 2 %

Masterstudiet i kirkemusikk

2009 0 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2010 0 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2011 2 1 50 % 2 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2012 0 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

2013 0 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

SUM 2 1 50 % 2 100 % 0 0 % 0 0 % 0 0 %

Fordypnings-studiet i

utøving på masternivå

(ettårig)

2009 1 0 0 % 0 0 % 1 100 % 0 0 % 0 0 %

2010 6 1 17 % 1 17 % 4 67 % 1 17 % 0 0 %

2011 3 0 0 % 0 0 % 3 100 % 0 0 % 0 0 %

2012 4 0 0 % 0 0 % 4 100 % 0 0 % 0 0 %

2013 6 0 0 % 0 0 % 3 50 % 3 50 % 0 0 %

SUM 20 1 5 % 1 5 % 15 75 % 4 20 % 0 0 %

Total SUM 387 159 41 % 253 65 % 74 19 % 7 2 % 53 14 %

Vedlegg 2b – mastergradsstudier. Tall fra FS 301.010 hentet ut 12. og 13. mars 2015.



31

Studieprogram Årskull Antall startet Fullført Sluttet inndratt Aktive februar 2016

Ant % Ant % Ant %

Administrasjon og ledelse

2010 20 9 45 % 11 55 % 0 0 %

2011 29 17 59 % 12 41 % 0 0 %

2012 25 16 64 % 9 36 % 0 0 %

2013 28 18 64 % 6 21 % 4 14 %

2014 31 15 48 % 12 39 % 4 13 %

SUM 133 75 56 % 50 38 % 8 6 %

Musikk og helse - heltid og deltid

2010 24 22 92 % 2 8 % 0 0 %

2011 23 20 87 % 3 13 % 0 0 %

2012 18 17 94 % 1 6 % 0 0 %

2013 11 9 82 % 2 18 % 0 0 %

2014 27 15 56 % 2 7 % 10 37 %

SUM 103 83 81 % 10 10 % 10 10 %

Komposisjon

2010 6 6 100 % 0 0 % 0 0 %

2011 8 7 88 % 1 13 % 0 0 %

2012 6 5 83 % 1 17 % 0 0 %

2013 9 8 89 % 1 11 % 0 0 %

2014 7 4 57 % 2 29 % 1 14 %

SUM 36 30 83 % 5 14 % 1 3 %

Kirkemusikk 1 og 2

2010 10 6 60 % 4 40 % 0 0 %

2011 9 6 67 % 3 33 % 0 0 %

2012 9 8 89 % 1 11 % 0 0 %

2013 11 7 64 % 2 18 % 2 18 %

2014 6 0 0 % 2 33 % 4 67 %

SUM 45 27 60 % 12 27 % 6 13 %

Anvendt musikkteori

2010 5 2 40 % 3 60 % 0 0 6%

2011 8 6 75 % 2 25 % 0 0 %

2012 6 1 17 % 5 83 % 0 %

2013 4 2 50 % 2 50 % 0 0 %

2014 2 0 0 % 0 0 % 2 100 %

SUM 25 11 44 % 12 48 % 2 8 %

PPU – heltid og deltid

2010 28 22 79 % 6 21 % 0 0 %

2011 22 20 91 % 2 9 % 0 0 %

2012 16 12 75 % 4 25 % 0 0 %

2013 27 18 67 % 4 15 % 5 19 %

2014 36 11 31 % 7 19 % 18 50 %

SUM 129 83 64 % 23 18 % 23 18 %

Ensembleledelse 1 og 2

2010 11 11 100 % 0 0 % 0 0 %

2011 18 17 94 % 1 6 % 0 0 %

2012 22 17 77 % 5 23 % 0 0 %

2013 26 17 65 % 9 35 % 0 0 %

2014 23 17 74 % 5 22 % 1 4 %



32

Studieprogram Årskull Antall startet Fullført Sluttet inndratt Aktive februar 2016

SUM 100 79 79 % 20 20 % 1 1 %

Kultur, Kritikk og kommunikasjon

2013 30 21 70 % 9 30 % 0 0 %

2014 13 6 46 % 7 54 % 0 0 %

SUM 43 27 63 % 16 37 % 0 0 %

Kulturelt entreprenørskap 2013 24 21 88 % 3 13 % 0 0 %

2014 19 16 84 % 3 16 % 0 0 %

SUM 43 37 86 % 6 14 % 0 0 %

Musikk 1 2013 5 5 100 % 0 0 % 0 0 %

2014 6 6 100 % 0 0 % 0 0 %

SUM 11 11 100 % 0 0 % 0 0 %

Live Electronics

2010 13 11 85 % 2 15 % 0 0 %

2011 11 9 82 % 2 18 % 0 0 %

2012 7 5 71 % 2 29 % 0 0 %

2013 9 6 67 % 2 22 % 1 11 %

2014 8 6 75 % 1 13 % 1 13 %

SUM 48 37 77 % 9 19 % 2 4 %

Minoritetskulturer i musikk-undervisningen

2010 5 1 20 % 4 80 % 0 0 %

2011

Ingen studenter tatt opp i perioden 2012

2013

2014

SUM 5 1 20 % 4 80 % 0 0 %

SUM SUM 721 501 69 % 167 23 % 53 7 %

Vedlegg 2c – videreutdanninger. Tall fra FS 301.010 hentet ut 12. og 13. mars 2015.



33

Vedlegg 3

Fordeling av hovedinstrumentkarakter kandidatstudier. Vurderingsperiode 2011-2015

2011-2015

A B C D E F Sum Snitt

KAUTKL 1. avd. Ant. 33 94 33 3 0 0 163 3,96 % 20 % 58 % 20 % 2 % 0 % 0 % 100 %

2. avd. Ant. 49 72 34 5 0 0 160 4,03 % 31 % 45 % 21 % 3 % 0 % 0 % 100 %

KAUTIJ 1. avd. Ant. 5 21 1 0 0 0 27 4,15 19 % 78 % 4 % 0 % 0 % 0 % 100 %

2. avd. Ant. 15 20 1 1 0 0 37 4,32 41 % 54 % 3 % 3 % 0 % 0 % 100 %

KAUTFM 1. avd. Ant. 4 7 0 0 0 0 11 4,36 36 % 64 % 0 % 0 % 0 % 0 %

2. avd. Ant. 8 6 0 0 0 0 14 4,57 57 % 43 % 0 % 0 % 0 % 0 %

KAMP 1. avd. Ant. 14 50 19 0 0 0 83 3,94 17 % 60 % 0 % 0 % 0 %

2. avd. Ant. 11 29 13 2 0 0 55 3,89 20 % 53 % 0 % 0 %

KAKM 1. avd. Ant. 2 9 8 2 0 0 21 3,52 10 % 43 % 0 % 0 %

2. avd. Ant. 1 2 3 2 1 0 9 3,00 11 % 22 % 0 %

Total 142 310 112 15 1 0 580 3,99



34

Vedlegg 4

Fordeling av karakterer i støtteemner kandidat 2011-2015:

År A B C D E F Totalt Snitt

Gehørtrening

2011 21 54 44 21 12 1 153

3,31

2012 20 60 47 23 7 2 159

3,36

2013 24 40 45 22 6 1 138

3,37

2014 12 41 41 12 10 0 116

3,28

2015 23 37 44 18 6 1 129

3,39

Total 100 232 221 96 41 5 695

3,34

% 14 % 34 % 32 % 14 % 6 % 1 %

Satslære

2011 4 33 71 22 2 2 134

3,07

2012 25 60 63 46 11 9 214

3,07

2013 23 39 69 28 4 1 164

3,28

2014 4 16 31 8 0 0 59

3,27

2015 0 14 16 14 4 1 49

2,78

Total 56 162 250 118 21 13 620

3,12

% 9 % 27 % 41 % 19 % 3 % 2 %

Musikkhistorie/ musikkforståelse

2011 15 29 14 3 0 0 61

3,92

2012 26 55 34 8 2 3 128

3,67

2013 8 29 6 2 0 29 74

2,41

2014 32 48 14 7 1 0 102

4,01

2015 18 36 26 8 1 19 108

3,05

Total 99 197 94 28 4 51 473

3,44

% 23 % 47 % 22 % 7 % 1 % 11 %



35

Vedlegg 5

Fordeling av karakterer i hovedemner videreutdanninger 2011-2015:

År A (5) B (4) C (3) D (2) E (1) F Totalt Snitt

Administrasjon og ledelse - ADMLED50

2011 1 4 4 0 0 0 9

3,67

2012 4 8 3 0 0 0 15

4,07

2013 3 10 3 1 0 0 17

3,88

2014 4 11 4 0 0 0 19

4,00

2015 5 8 6 0 0 0 19

3,95

Total 17 41 20 1 0 0 79

3,94

% 22 % 52 % 25 % 1 % 0 % 0 %

Anvendt musikkteori - ANVTEO20 2011-2014, fra 2015 MUSTEO20 og GEHØR51

2011 1 0 1 0 0 0 2

4,00

2012 0 2 5 0 0 0 7

3,29

2013 0 1 1 1 0 0 3

3,00

2014 0 0 1 0 0 0 1

3,00

2015 1 0 1 0 0 0 2 4,00

Total 2 3 9 1 0 0 15

3,40

% 13 % 20 % 60 % 7 % 0 % 0 %

Musikk og helse - MHPRO50, MHHEL50 (2012)

2011 1 2 4 2 4 0 13

2,54

2012 2 6 3 0 0 0 11

3,91

2013 4 8 6 2 1 0 21

3,57

2014 5 4 0 0 0 0 9

4,56

2015 2 3 5 5 0 0 15

3,13

Total 14 23 18 9 5 0 69

3,46

% 20 % 33 % 26 % 13 % 7 % 0 %

Kirkemusikk I og II - KMHOINST50-53

2011 4 2 2 2 3 0 13

3,15

2012 0 0 0 0 0 0 0

-

2013 2 3 4 0 0 0 9

3,78



36

2014 2 1 2 1 0 0 6

3,67

2015 1 1 4 0 2 0 8

2,88

Total 9 7 12 3 5 0 36

3,33

% 25 % 19 % 33 % 8 % 14 % 0 %

Komposisjon - KOMPINST20

2011 0 2 2 0 1 0 5

3,00

2012 1 1 5 0 0 0 7

3,43

2013 5 bestått

2014 9 bestått

2015 5 bestått (KOMP50)

Total 1 3 7 0 1 0 12

3,25

% 8 % 25 % 58 % 0 % 8 % 0 %

PPU: Pedagogikk - PED 50, 51

2011

2012

2013 1 5 3 1 1 0 11

3,36

2014 1 8 4 1 0 0 14

3,64

2015 4 7 5 4 1 2 23

3,43

Total 6 20 12 6 2 2 48

3,48

% 13 % 43 % 26 % 13 % 4 % 4 %

PPU: Fagdidaktikk - FAGDI65

2011

2012

2013 3 5 4 1 0 0 13

3,77

2014 2 6 6 0 0 0 14

3,71

2015 4 7 8 2 1 1 23

3,50

Total 9 18 18 3 1 1 50

3,63

% 18 % 37 % 37 % 6 % 2 % 2 %

Vedlegg 6

Kartlegging av kull 2008, 2009 (BA), 2010 og 2011 (MA)

(Utarbeidet av Silje Marie Skeie, 2016)

Kandidatstudier 2008 og 2009, sluttet:



37

Etter en kartlegging av startkull 2008 og 2009 på kandidatstudiene, har vi sett på årsaker og

mønstre blant studenter som ikke har fullført og som har fullført forsinket.

Det er totalt 35 studenter fra disse startkullene som ikke har fullført. Årsakene til dette

fordeler seg slik:

Årsak/ Antall Andel av studenter sluttet Sykdom/helseproblemer 6 17 % Feil yrkesvalg eller sluttet i løpet av første studieår

13 37 %

Overgang til nytt studiested 3 8,5 % Språkproblemer og faglige vansker

3 8,5 %

Fikk relevant jobb 2 6 % Har nesten fullført, mangler kun få studiepoeng

8 23 %

Den største gruppen studenter som ikke fullfører, slutter tidlig i studiet. Den nest største

gruppen er studenter som har fullført de aller fleste emnene, men ikke alle. Flere av disse

kommer senere tilbake for å fullføre, enkelte tror kanskje at de er ferdige helt til de på et

tidspunkt får bruk for å vise frem vitnemålet.

Kandidatstudier 2008 og 2009, forsinket:

Fra disse to startkullene var det 38 studenter som ikke fullførte på normert tid.

Årsak Antall Andel av forsinkede studenter

Sykdom 10 26 % Utveksling som førte til forsinket eksamen

2 5 %

Planlagte forsinkelser; permisjoner og tilrettelegginger

11 28 %

Uplanlagte og ulegitimerte forsinkelser

15 39 %

Av disse var det en stor andel som fullførte normert i henhold til sin egen plan; altså som har

søkt og fått innvilget permisjon eller tilrettelagt studieløp av ulike årsaker, og som ikke hadde

noen ytterligere forsinkelse. Den største gruppen er likevel de som tilsynelatende ikke har en

planlagt forsinkelse. Mønsteret blant disse studentene er at forsinkelsen er kort og at de

mangler relativt få studiepoeng fra å fullføre normert. Dette er en type forsinkelse vi må jobbe

med å redusere antallet av. Årsaken til at studentene mangler emner er uklar. Her kan det være

hensiktmessig å hente inn informasjon direkte fra studentene for å få en bedre forståelse for

hvilke tiltak NMH kan og bør iverksette for å øke gjennomføringsprosenten, særlig på

valgemner.

Mastergradssudiet 2010 og 2011, sluttet:

Det er 41 studenter fra disse kullene som ikke har fullført.

Årsak Antall Andel av ikke fullførte studenter

Sykdom 11 27 % Jobb 11 27 %



38

Overgang til nytt studiested 3 7 % Svak faglig 1 2 % Ingen spesiell grunn 15 37 %

Det er tre hovedårsaker til at disse ikke har fullført. 11 studenter har blitt stoppet av sykdom

på ulikt vis. 11 studenter har enten ikke klart kombinasjonen av jobb og studier, eller avsluttet

studiene på grunn av relevant jobb. 15 studenter har ikke fullført uten at det er noen spesiell

grunn til dette. 3 av disse er utenlandske studenter som aldri flyttet til Oslo og det er rimelig å

anta at de kun har tatt hovedinstrumenttimer. Disse har ikke produsert noen studiepoeng. Her

burde hovedinstrumentlærer ha sørget for at det fulgte opp resten av studiet og

rapporteringskrav bedre. 5 av disse studentene mangler kun musikken i perspektiv, men har

fullført alt annet. De øvrige mangler kun valgemner, men har fullført øvrige emner.

Mastergradssudiet 2010 og 2011, forsinket:

På disse to årskullene er det 55 studenter som har fullført forsinket.

Årsak Sykdom 14 25 % Planlagte forsinkelser; permisjoner og tilrettelegginger

15 27 %

Uplanlagte og ulegitimerte forsinkelser

22 40 %

Uheldige og uforutsette omstendigheter

4 7 %

Den største andelen er også her studenter som har uplanlagte og ulegitimerte forsinkelser. Vi

bør se etter tiltak som kan redusere antallet slike forsinkelser. Når vi ser grundigere på disse

studentene så er årsakene sammensatte og mange. Vi ser at enkelte studenter som er avhengig

av visum for å bli i Norge, kan se nytten av å bli litt forsinket med studiene. Vi ser også at

språkproblemer kan være en medvirkende årsak for enkelte av disse forsinkelsene. Dette

håper vi å ha gjort tiltak for å motvirke gjennom å innføre språkkrav i engelsk også for søkere

til masternivåstudier.

SAKSFRAMLEGG





Saksnr.: 20/16

Arkivref.: 16/00445-1

Kvalitetssikringssystemet - Evaluering av opptaksprøvene 2016

Evaluering av opptaksprøvene inngår som en del av System for sikring og utvikling av

utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole (pkt 1.3.). Juryene, akkompagnatørene og

studentobservatørene blir i etterkant av opptaksprøvene bedt om å gjøre en evaluering av

gjennomføringen. Juryene fyller ut et evalueringsskjema etter siste runde, mens

studentobservatørene får tilsendt et webbasert evalueringsskjema. Akkompagnatørene har gitt

sin tilbakemelding til opptakskoordinator. Basert på disse evalueringene samt

opptakskoordinators kommentarer er det utarbeidet en rapport (vedlegg 1).

Svarprosent

Nedenfor følger en oversikt over svarprosent for perioden 2012-2016

2012 2013 2014 2015 2016

Jury master 72 % 61 % Tall ikke

pålitelige

92 % 86 %

Jury bachelor 47 % 67 % 88 % 81 %

Studentobservatører 60 % 49 % 69 % 51 % 53 %

Akkompagnatører Ingen svarprosent tilgjengelig


Tilbakemeldingene fra juryene er generelt gode. Juryene opplever at søkerne var godt orientert

om opptaksprøvene. De sier også at opptaksprøvene i stor grad er egnet til å vurdere søkernes

nivå og til å skille ut de mest egnede søkerne. Til forskjell fra i fjor hvor 94 % av juryene følte

de fikk tilstrekkelig informasjon, har kun 49 % av juryene meldt tilbake at de fikk tilstrekkelig

informasjon i år. De aller fleste rapporterer at de savner fødselsdato på søkerne. Nytt av året

var at hele søknadsprosedyren var elektronisk. Søkerne registrerte seg i Søknadsweb, fylte ut

et nettbasert følgeskjema og lastet så opp alle vedlegg. Derfor var en del av informasjonen om

søkerne ikke med i søknadsmappen i år. Nytt av året var også krav til dokumentasjon av

engelskkunnskaper, samt en håndheving av allerede eksisterende krav til dokumentasjon av

norskkunnskaper. Evalueringene fra juryene inneholder enkelte forslag til forbedring.

Kommentarer om repertoar og andre faglige områder må behandles i de enkelte

seksjoner/fagråd mens tilbakemeldinger på administrative områder tas med inn i

opptakskontorets arbeid for neste års opptaksprøver.

2

Studentrepresentantene rapporterer at opptaksprøvene, sett fra deres ståsted, stort sett har

foregått på en god måte. Til tross for et informasjonsmøte i forkant av opptaksprøvene er det

noen studentobservatører som melder om at de kunne tenke seg å få mer informasjon om

deres rolle. De nevner at de er usikker på hva de skal/kan gjøre og ikke gjøre under

opptaksprøven og i forbindelse med juryens diskusjoner. Deres rolle som studentobservatør

bør tydelig formidles til jury.

Akkompagnatørenes tilbakemeldinger er for det meste positive. De foreslår kun noen

endringer i notemappesystemet. Dette tas til etterretning av opptakskontoret.

Alt i alt viser evalueringen at opptaksprøvene ved NMH fungerer godt. Opptakskontorets

systematiske arbeid med utvikling og forbedring av rutiner bidrar i stor grad til dette. Den nye

elektroniske søknadsprosessen har også bidratt til forenkling av opptaksprosedyrene og med

noen justeringer vil den fungere enda bedre ved neste års opptak. Følgende tiltak foreslås for å

utvikle kvaliteten på opptaksprøvene ytterligere:

Studieadministrasjonen arbeider videre med å forbedre og forenkle den nye

helelektroniske søknadsprosessen. Det ønskes at søkerne skal fylle ut sin formelle søknad,

laste opp dokumenter og fylle ut følgeskjema i en og samme søknadsprosedyre på

Søknadsweb.

Opptakskontoret vurderer å finne en bedre rutine for å formidle til akkompagnatører hvem

som går videre til nye runder.

Mer utfyllende informasjon om søkerne må formidles til jury. Herunder fødselsdato og

annen nødvendig informasjon for de ulike juryene.

Bruk av Box med notemapper til søkerne bør deles med akkompagnatører.

Se gjennom og oppdatere informasjon om repertoar-krav og spilletid på nettsider.

SUT ser til at informasjon til studentobservatører blir formidlet tydelig og i god tid.

Opptakskontoret vil sende jurylister til SUT så tidlig som mulig.

Forslag til vedtak:

Studieutvalget har vurdert rapporten «Evaluering av opptaksprøvene 2015», og slutter seg til de

foreslåtte tiltakene

Kjetil Solvik

studie- og FoU-sjef


Rådgiver

Vedlegg 1 Kvalitetssikringssystemet – Evaluering av opptaksprøvene 2016

EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2016


Lisa Katrine Svendsen, Kvalitetskoordinator Silje Hjelset Nygaard, Opptakskoordinator

Rapport: 5/2016

Evaluering av opptaksprøvene 2016


2

Innhold EVALUERING AV OPPTAKSPRØVENE 2016 .................................................................................................... 1

Sammendrag og vurdering ................................................................................................................................... 3

1. Innledning ........................................................................................................................................................ 4

1.1. Evalueringen .......................................................................................................................................... 4

1.2. Svarprosent ............................................................................................................................................ 4

1.3. Spørreskjemaene .................................................................................................................................. 4

2. Resultater – juryevalueringen ................................................................................................................... 5

3. Resultater – studentobservatørevaluering ............................................................................................ 9

4. Tilbakemelding fra akkompagnatørene ............................................................................................... 11

5. Kommentarer fra opptakskoordinator ................................................................................................ 12



3

Sammendrag og vurdering

Resultatene fra juryenes tilbakemelding viser at hele 83 % av juryene har evaluert

opptaksprøvene. Tilbakemeldingene fra juryene er generelt gode. Juryene opplever at søkerne

var godt orientert om opptaksprøvene. De sier også at opptaksprøvenes form i stor grad er

egnet til å vurdere søkernes nivå og til å skille ut de mest egnede søkerne. Til forskjell fra i fjor

hvor 94 % av juryene følte de fikk tilstrekkelig informasjon, har kun 49 % av juryene meldt

tilbake at de fikk tilstrekkelig informasjon i år. De aller fleste rapporterer at de savner

fødselsdato på søkerne. Nytt av året var at hele søknadsprosedyren var elektronisk. Søkerne

registrerte seg i Søknadsweb, fylte ut et nettbasert følgeskjema og lastet så opp alle vedlegg .

Derfor var en del av informasjonen om søkerne ikke med i søknadsmappen i år. Nytt av året

var også krav til dokumentasjon av engelskkunnskaper, samt en håndheving av allerede

eksisterende krav til dokumentasjon av norskkunnskaper. Evalueringene fra juryene

inneholder enkelte forslag til forbedring. Kommentarer om repertoar og andre faglige områder

må behandles i de enkelte seksjoner/fagråd mens tilbakemeldinger på administrative områder

tas med inn i opptakskontorets arbeid for neste års opptaksprøver.

53 % av studentrepresentantene svarte på det elektroniske spørreskjemaet de fikk tilsendt.

Studentene rapporterer at opptaksprøvene, sett fra deres ståsted, stort sett har foregått på en

god måte. Til tross for et informasjonsmøte i forkant av opptaksprøvene er det noen

studentobservatører som melder om at de kunne tenke seg å få mer informasjon i forkant av

opptaksprøven om deres rolle. De nevner at de er usikker på hva de skal gjøre og ikke gjøre og

om de skal lytte til diskusjonene juryene har. Deres rolle som studentobservatør bør også

tydeligere formidles til alle juryer.

Akkompagnatørenes tilbakemeldinger er for det meste positive. De foreslår kun noen

endringer i notemappesystemet. Dette tas til etterretning av opptakskontoret.

Alt i alt viser evalueringen at opptaksprøvene ved NMH fungerer godt. Opptakskontorets

systematiske arbeid med utvikling og forbedring av rutiner bidrar i stor grad til dette. Den nye

elektroniske søknadsprosessen har også bidratt til forenkling av opptaksprosedyrene og med

noen justeringer vil den fungere enda bedre ved neste års opptak. Følgende tiltak foreslås for å

utvikle kvaliteten på opptaksprøvene ytterligere:

Studieadministrasjonen arbeider videre med å forbedre og forenkle den nye

helelektroniske søknadsprosessen. Det ønskes at søkerne skal fylle ut sin formelle søknad,

laste opp dokumenter og fylle ut følgeskjema i en og samme søknadsprosedyre på

Søknadsweb.

Opptakskontoret vurderer å finne en bedre rutine for å formidle til akkompagnatører hvem

som går videre til nye runder.

Mer utfyllende informasjon om søkerne må formidles til jury. Herunder fødselsdato og

annen nødvendig informasjon for de ulike juryene.

Bruk av Box med notemapper til søkerne bør deles med akkompagnatører.

Se gjennom og oppdatere informasjon om repertoar-krav og spilletid på nettsider.

SUT ser til at informasjon til studentobservatører blir formidlet tydelig og i god tid.

Opptakskontoret vil sende jurylister til SUT så tidlig som mulig.



4

1. Innledning

Opptak til master- og bachelorgradsstudiene ved Norges musikkhøgskole (NMH) skjer gjennom

opptaksprøver, henholdsvis i uke 8 og uke 11 hvert år. Prøvene skal være egnet til å velge ut de

som er best kvalifisert for et studium ved NMH. Evaluering av opptaksprøvene inngår som en

del av NMHs kvalitetssikringssystem (pkt.1.3).

1.1. Evalueringen

Juryene, akkompagnatørene og studentobservatørene blir bedt om å evaluere opptaksprøvene.

Juryene fyller ut et evalueringsskjema i løpet av opptaksuka, mens studentobservatørene får

tilsendt et web-basert evalueringsskjema i etterkant av prøvene. Akkompagnatørene evaluerer

opptaksprøvene muntlig i sitt fagrådsmøte, og oversender i etterkant innspill til

opptakskoordinator og kvalitetskoordinator, som tar deres evaluering med i rapporten.

1.2. Svarprosent

Tabellen nedenfor viser oversikt over svarprosent for 2012-2016

2012 2013 2014 2015 2016 Jury master 72 % 61 % Tall ikke

pålitelige1 92 % 86 %

Jury bachelor 47 % 67 % 88 % 81 % Studentobservatører 60 % 49 % 69 % 51 % 53 % Akkompagnatører Ingen svarprosent tilgjengelig

1.3. Spørreskjemaene

Både de papirbaserte og web baserte spørreskjemaene er relativt korte, og inneholder både

spørsmål der man krysser av på forhåndsgitte kategorier og spørsmål der det er mulig å

komme med utdypende kommentarer.

1 Se innledning kapittel 2



5

2. Resultater – juryevalueringen

42 skjema ble levert til juryene, 21 skjema fra masteropptaket i uke 8 og 21 skjema fra opptak

til kandidatstudiene i uke 11. Til sammen besvarte 35 juryer spørreskjemaet. De som ikke

besvarte skjemaet var følgende Juryer

- Improvisert musikk/jazz, bachelor

- Bratsj, bachelor

- Cello, kontrabass, bachelor

- Diplom, bachelor

- Nordisk master – den komponerende musiker, master

- Fiolin, master

- Bratsj, master

Alle fritekstkommentarene er i sin helhet videreformidlet til opptakskoordinator. I denne

rapporten er kommentarene filtrert i forhold til generell interesse. Det vil for eksempel si at

kommentarer som gjelder en søker kan være fjernet da det ikke er av allmenn interesse.

1. I hvilken grad mener juryen:

Diagram 2.1.

2. Mener juryen prøvens innhold bør endres? Hva bør i så fall endres?

Ma

ste

r

Slagverk Vi opplever det som urealt at noen vurderes på

DVD og noen live. Det bør være strengere krav til videoen: hele programmet tatt opp i 1 tagning.

Teoretisk fordypning Ja. Vi savner en helhetlig vurdering av utøver - og teoretisk nivå

Cello, kontrabass Det bør være mulig å velge et bredere repertoar.

Vi er for låst til noen få verk pga. akkompagnatør

Anvendt musikkteori Gjorde endringer i fjor som var veldig positive.

Operarepetitør NEI, evt. gjøre mindre omfattende

Dirigering Muligens repertoar

Ba

che

lor Fiolin

2. avdelings søkere (og 4 år): Trenger ikke innstudering, etyde, skala, prima v. Kun krav om

Mozart/Bach

Musikkpedagogikk, klassisk

Juryen har noen ideer, tar det videre med studiekoordinator.

Tabell 2.2.



6

3. Hvor godt orientert virket søkerne om hva de skulle gjøre?

Diagram 2.3.a.

På en skala fra 1 til 5, der 1 er svært dårlig og 5 er svært godt, kan man regne ut et

gjennomsnittstall og sammenlikne dette med fjorårets resultater. Vi ser en positiv tendens i at

juryene oppfatter søkerne som bedre orientert i 2016 og 2015 enn i 2014.

Diagram 2.3.b.

4. Hvis det var noe flere søkere hadde misforstått, oppgi hva de hadde misforstått:

Ma

ste

r

Cello, kontrabass

Det er vanskelig, spesielt for utenlandske søkere å finne fram på skolen til prøvespill-rom. Hva med

et tilsendt "kart" eller tydeligere merking m/plakater.

Trompet, tuba Att søkende burde lese studieplanen

Ba

che

lor Musikkpedagogikk, jazz

Manglende oppmøte på gruppeprøve. Vi ønsker sterkere fokus på informasjon om bi-instrument til prøven.

Fløyte Samme innhold på norske og resp. engelske søknads repertoar.

Tabell 2.4.

4,1

4,6

4,5

0 1 2 3 4 5

2014

2015

2016

Hvor godt orientert virket søkerne om hva de skulle gjøre?



7

5. Var det satt av tilstrekkelig tid til gjennomføring opptaksprøvene?

Diagram 2.5.

6. Kommentar

Ma

ste

r

Saxofon, fagott, klarinett

Video og lydavspilling utstyr fungerte ikke. Lydkvaliteten bør være høy.

Cello, kontrabass

Vi hadde problemer med oppsatt videovisning midt i prøvespillplanen. Video må arr. helt til slutt

og må organiseres slik at det finnes rom og personer til å håndtere teknikken!

Musikkterapi Ønsker utvidet tid; 50 min per søker.

Anvendt musikkteori Lengre lunsjpause ønskes, 45 min.

Tabell 2.6.

7. Mottok juryen tilstrekkelig informasjon om hver søker?

Diagram 2.7.

Til sammenlikning svarte hele 94 %at de fikk tilstrekkelig info i 2015 og 91 % at de mottok

tilstrekkelig informasjon i 2014. At så mange av Juryene oppga å ikke ha mottatt tilstrekkelig

informasjon i 2016 kan komme av den nye søknadsprosessen. I år var det ingen papirvedlegg

og fødselsdatoen hadde ikke kommet med på følgeskjemaet.

8. Ved for lite informasjon, oppgi hvilken informasjon som manglet:

Fødselsdato x 17 Mangler studentinformasjon (…) en student hadde bare repertoar liste

Repertoaromfang til søker Vi mottok ikke en del info som vi mener er relevant særlig ifm. utenlandssøker

Vi skulle ønsket informasjon om (…), tidligere utdanning, hovedinstrumentlærere og karriereplaner etter masterutdanning

Vi skulle gjerne hatt mer informasjon om søkernes utøvende nivå.



8

Noen motivasjonsbrev, savnet bilde, (…) attester, utdanning, vitnemål, repertoarliste:

egen håndskrift, ingen dirigenterfaring Savner (…), lengre motivasjons brev (kanskje på et separat ark) Her har vi hatt en del problemer m.h.t. omlegging til "digital" innlevering av søknads

materiale. Til tross for iherdig innsats fra adm. oppstod det en del vanskeligheter her. Vi trenger karakterutskrift, (…) etc. Ikke (…). ikke vitnemål fra f.eks. videregående, tidligere utdanning etc. Uklarheter om tidspunkter. Savner opplysninger om tidligere lærere (…)

(…) bilde, vitnemål, evt. attester. Det kan vurderes om man skal lage en søknadsprosjektbeskrivelse.

9. Hvordan fungerte samarbeidet i juryen?

Diagram 2.9.

10. Kommentarer og eventuelle forslag til endringer

Ma

ste

r

Trompet, tuba Lunsj, studentenes fremtidsplaner og masterprosjekt

Saxofon, fagott, klarinett

Mange potensielle internasjonale søkere er ikke

kjent med vår tidlige søknadsfrist. Bør bekjentgjøres bedre.

Teoretisk fordypning Vi mener at opptaksprosedyrene for dette studiet bør revurderes.

Musikkterapi

Vi har notert oss noen momenter vi ønsker å utbedre for neste år (stryke folke-tone sang, men beholde acappella sang som krav.Også ønsker vi å skåre stemme/stemmebruk bedre.)

Dirigering

For mange frafall (avmeldte). Tenker felles oppmøtetid. Depositum? 1000 kr som de får igjen ved oppmøte.

Ba

che

lor

Dirigering Tekst:4.runde: Partitur-spill. Bedre orientering om

hvem som kommer og ikke. (Depositum)

Klaver Det er ønskelig å få oppgitt fødselsdato på søkerne.

Gitar

Det var rot i forhold til rom som skulle brukes til innstudering. Dette var et rom som er kontor til

stipendiat, og ikke var det låst opp. Vi fikk et nytt, men dette bør være i orden ved start!

Tabell 2.10.



9

3. Resultater – studentobservatørevaluering

I alt 86 spørreskjemaer ble sendt ut. Dersom en person har vært representant under både

master- og bacheloropptak har personen fått tilsendt to spørreskjema. Nedenfor er en tabell

som viser svarprosent fordelt på master og bachelor.

Uke Sendt ut Besvart Svarprosent

Master (uke 8) 36 16 44 %

Bachelor (uke 11) 50 30 60 %

Samlet 86 46 53 %

1. Hvordan ble du studentobservatør?

Diagram 3.1.

Annet:

Er del av Sut, meldte meg selv til piano og tok kirkemusikk fordi det trengtes. Meldte meg selv på NoCom, og blåse-observatør ble ettersøkt med jazzlinjas interne

Facebook-side. Så jeg meldte meg Spurt av SUT til masterjuryen, der avtalte jeg med lærer å være med i den kommende

bachelorjuryen.

2. Hvor enig/uenig er du i følgende påstander? 1 betyr at du er helt uenig og 5 betyr at

du er helt enig

Diagram 3.2.



10

Diagram 3.3

3. Hvordan var informasjonen som du fikk i forkant av opptaksprøven?

Diagram 3.4.

4. Hva savnet du informasjon om?

Generelt, kanskje spesielt timeplaner.

Hva som faktisk skulle foregå og hvor lenge jeg skulle sitte

Tidspunkter som ble flyttet.

Jeg hadde ikke fått noen konkrete beskjeder om hva jeg skulle gjøre, men jeg visste det

meste fra før

Det meste.

Jeg skulle gjerne fått noe informasjon om hva som var min oppgave som

studentrepresentant.

Fikk aldri mail om hva som var min rolle, etc., slik jeg vet folk i bachelorjuryen fikk. Jeg

visste f.eks ikke at jeg skulle sitte og høre på når de diskuterte også, så på en av søkerne

gjorde jeg ikke det.

Jeg savnet informasjon om hva min oppgave som studentobservatør er - hva er min rolle

der, hvor mye har jeg å si, hva er det jeg skal gjøre/evt. ikke gjøre. Dette var i praksis ikke

problematisk, da jeg er på god fot med alle læreren i juryen, og det ikke ikke oppsto noen

problemer. Men skulle gjerne hatt tydeligere informasjon om dette i forkant.

5. Hvis du har andre tanker rundt det å være studentobservatør i opptaksjury kan du

skrive dem her.

Kunne vært betalt? Ganske bra betalt for de som sitter i prøvespillkomp, kunne vært noe til observatører også. Kanskje lettere å få noen til å melde seg da også. X 2

Lærte mye! Svært fornøyd med opplegget. Det eneste jeg har å legge til, (…) som var veldig

hyggelig å ta turen. Prøvespillet ble derfor utsatt en klokketime. Det mener jeg virker uprofesjonelt overfor søkerne.

Ble spurt på facebook. Pleier vi ikke å få en felles mail hvor de som vil kan melde seg? Kjenner mange andre som også hadde lyst å sitte som representant.

Jeg opplevde på et av pedagogikk-prøvespillene at instrumentallæreren var der i kort

tid, stresset opp søkeren og gikk etter å ha hørt "tilstrekkelig" på hovedinstrumentet.



11

Dette opplevde jeg som noe ubehagelig, og la merke til at søkeren ble ekstra stresset

på grunn av dette. Dette mener jeg ikke var helt ok. Om det var på grunn av organisatoriske årsaker og at læreren måtte gå, skulle dette vært ordnet i på forhånd, og ikke gå utover en søker med nerver nok fra før av.

Kirkemusikkjuryen var veldig velkommnende og hyggelig. Pianojuryen snakket ofte med veldig lav stemme sådan at det føltes at dem ikke vill at man som studentrepresentant skulle høre hva dem sa. Det var og sånn at dem dykket opp 30 sent uten å si fra fordi dem hadde lyttet på en søker via video uten å si fra. Dermed vet

jeg ikke noe om hvordan dem behandlet den søknaden. Man kan godt få en mail på forhånd der det står akkurat hvilke oppgaver man har som

observatør Jeg fikk beskjed om å være igjen på rommet hvor opptaksprøven foregikk, da juryen

skulle samtale om forrige søker. Jeg skulle hjelpe neste søker med rigging o.l. Derfor fikk jeg ikke overvære samtalene angående søkerens audition. Jeg mener at

studentrepresentanten skal overvære samtalene slik at det er sikkert at alle søkere blir

vurdert på lik måte. Ang. spørsmålet om jeg følte meg velkommen og respektert av juryen, svarte jeg vet

ikke kun fordi de ikke sa så mye til meg eller om jeg var der. Var det for det meste en flue på veggen der som ikke snakket stort med noen.

Bra ordning!

4. Tilbakemelding fra akkompagnatørene

Akkompagnatørenes evaluering av opptaksprøvene ble gjennomført ved at seksjonsleder

Gunnar Flagstad sendte ut en e-post 6. april 2016 og ba om tilbakemelding på hva som hadde

fungert godt eller dårlig ved gjennomføringen av årets opptaksprøve. 7 akkompagnatører

sendte inn sine synspunkter.

Hovedinntrykket er at akkompagnatørene er godt fornøyde og de rapporterer om at det meste

fungerte bra. Akkompagnatørene er fornøyd med det nye systemet hvor de får tilsendt en liste

med repertoar og må be om de notene de ikke har fra før av. De peker likevel på et par mulige

ulemper med systemet og kommer med et par tips til hvordan systemet kan forbedres t il neste

gang.

Akkompagnatørens innspill til forbedring:

Noen uklarheter omkring hvem som i siste stund stilte opp. Iblant fikk jeg info via mail, iblant de andra (…). Nytt av året var det at akkompagnatørene ikke fikk en diger bunke noter, men kunne be

om utskrift av de notene som eventuelt måtte trenges. Dette var så absolutt en fordel (…) Det var mye rot med repertoaroversiktene siden disse ble sendt ut som pdf eksportert fra

excel, og på flere av kandidatene var oversikten ufullstendig. Tidligere år har man fått et omslagsark hvor det er tydelig hvilke verker hver kandidat gjør. Kanskje hadde det vært mulig å eksportere et slikt ark elektronisk for hver kandidat, i tillegg til at man kan få tilsendt excel-filen istedenfor pdf.

Siden notene sendes digitalt, ønsker jeg at disse legges i Dropbox-mapper sortert etter kandidat og som deles med akkompagnatørene. (…) Nå ble det gjort slik at man fikk videresendt nedlastingslinker til hver av de kandidatene man trengte repertoar på, etter forespørsel, men dette var en tidkrevende jobb både for administrasjonen og akkompagnatørene.

Det burde være en automatikk i at akkompagnatører får tilsendt lister på e-post over hvillke av deres kandidater som er gått videre, og når de skal spille. Dette bør gjøres på samme tidspunkt som det henges opp. Dette kan nok forberedes i forkant av prøvespillet. Nå må man enten bli igjen på NMH til listene kommer opp, eller man må be spesifikt om listene (noen ganger sendes de likevel uten forespørsel).

(..) skulle ønske at info om kandidater og repertoar kom litt før. Jeg kunne ønske meg en spisekupong tidlig samme dag, fordi vi har ulike timeplaner. Jeg

ender som regel opp med å gå glipp av måltidene eller kjøpe de selv.



12

Jeg hadde ikke deltatt på bachelor-opptak på et par år, og synes det nye systemet hvor vi får en liste med kandidatenes repertoar i stedet for masse kopier fungerte strålende. Veldig lett å ha oversikt, og de notene jeg manglet og etterlyste ble raskt levert. Veldig fornøyd med å få beskjed om kandidater som hadde trukket seg.

Det som ikke fungerte hadde egentlig ingenting med selve gjennomføring av uken, men med repertoarkravene. Så langt jeg kan huske fra alle år, har ett av kravene for fløyteopptak 1. avdeling vært Bach Largo e dolce fra sonate i h-moll, eller Handel 1. og 2. sats fra G-Dur sonaten. Mens i år var Handel erstattet med Bach Siciliano fra E-Dur sonaten på nmh’s nettsider. Dette var jurymedlemmene ikke klar over, og de sa at Bach Siciliano er noe de egentlig ikke ønsker å høre. Fint om man kunne klargjøre dette (..) til neste år. Spesielt fordi på den engelske versjonen (audition requirements) stod det fortsatt Handel og ingen Siciliano.

5. Kommentarer fra opptakskoordinator

Opptakskontoret vurderer opptak 2016 som godt gjennomført, uten store problemer i

avviklingen. Forberedelsene ble annerledes enn tidligere år, da vi for første gang hadde en hel -

elektronisk søknadsprosess. For opptakskontoret førte dette til tidsbesparelser i

forberedelsene av søknadsbehandlingen, og er noe vi ønsker å fortsette med. Det er imidlertid

behov for noen justeringer av prosedyren:

Søkeren har i år måttet gjennom to operasjoner for å få søke, i to ulike systemer. Dette

har nok vært uoversiktlig for søkerne, og unødvendig tungvint. Ideelt sett bør søkeren

kunne gi all informasjon i samme system – Søknadsweb.

Informasjonen søkeren har lagt inn i Søknadsweb har ikke alltid stemt overens med

informasjonen fra følgeskjemaet. Dette fører til usikkerhet rundt hvilket program

søkeren ønsker å søke på og personinformasjonen til søkeren. Denne type informasjon

bør hentes fra FS/Søknadsweb.

Prosedyrene for elektronisk innlevering av lydfiler og partiturer på kandidatstudiet i

komposisjon og masterstudiet i komposisjon fungerte ikke så bra. Dette må vi finne en

bedre løsning på til neste år.

Utover disse utfordringene var det mye med det nye systemet som virket avlastende på

opptaksteamet, og vi vil bruke høsten til å finne enda bedre løsninger på det som ikke fungerte

optimalt i år.

Nytt av året var også krav til dokumentasjon av engelskkunnskaper, samt en håndheving av

allerede eksisterende krav til dokumentasjon av norskkunnskaper. For kandidater som ikke

kunne forevise dokumentasjon, arrangerte vi en muntlig prøve i etterkant av fø rste

opptaksdag.

Det har også i år vært vanskelig å få juryer på plass. Når det gjelder konkrete innspill fra

aktørene, vil opptakskontoret vurdere disse enkeltvis. Tiden i forkant av opptaksukene, samt

avviklingen av opptaket er til tider svært arbeidskrevende, og vi må gjøre noen prioriteringer.

Kommentarer til innspill fra akkompagnatører, juryer og studentobservatører:

Repertoarkrav og annen studieinformasjon:

Vi vil ha en gjennomgang av søkerinformasjonen på nett, særlig når det gjelder repertoarkr av.

Vi skal sørge for at repertoarkravet står likt på engelske og norske sider.

Kommentarer fra akkompagnatører:

Vårt inntrykk er at det elektroniske følgeskjemaet fungerte godt, og at det gjorde det lettere for

både akkompagnatørene og oss i formidlingen av repertoar og noter. De feilene som oppsto i



13

skjemaene vil være lette å unngå neste år. Det var en diskusjon om de nødvendige notene

skulle formidles elektronisk eller ved utskrifter. I år ble det løst ved at gjorde litt av begge

deler, og det tror jeg ikke er til å unngå. Dette har å gjøre med personlige preferanser samt de

ulike instrumentgruppenes repertoar. Vi vil ha mulighet til å bruke BOX til å dele noter

elektronisk.

Kommentarer fra studentobservatører:

Det er uheldig at flere studentobservatører føler at de har blitt holdt utenfor i juryens

diskusjoner. Vi vil informere juryene bedre i forkant om studentobservatørens rolle.

Når det gjelder informasjon til studentobservatører, er det SUT som står for dette.

Opptakskontoret har sendt informasjon til SUT på e-post, men det kan nok være at SUT bruker

andre formidlingskanaler hyppigere. På informasjonsmøtet i forkant av masteroppt aket kom

det ingen studentobservatører. Vi kan forsøke å informere SUT tidligere om juryer og tider,

men det er SUT som må viderebringe dette til observatørene.

Kommentarer fra juryene:

I år var søkermappene tynnere, og noe av vedlegg lå ikke i søknadene. Dette er på grunn av den

nye søknadsprosessen. Nesten samtlige juryer savnet fødselsdato på søkeren så det er noe vi

skal få på forsiden til neste år. Vi vil også ta en ny gjennomgang av nødvendige vedlegg, for å se

om vi skal legge ved noen mer. I år differensierte vi mellom studieprogrammene, og det vil vi

nok fortsette med. I forkant av neste års opptak vil vi kontakte fagmiljøene for å høre hva som

anses som nødvendige vedlegg. Det er også mulig å gjøre vedleggene elektronisk tilgjengelig

for juryleder og gi henne/ham tilgang via pc eller nettbrett.

Studieutvalget - nmh.no · stryk, slagverk, treblås, jazz og teori i tillegg til sang og messing...

Documents

Transcript of Studieutvalget - nmh.no · stryk, slagverk, treblås, jazz og teori i tillegg til sang og messing...