Studieplan for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi … · Mål: Masterprogrammet i...

Studieplan for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning klimadynamikk

Godkjenning: Studieplanen er godkjend av:

Universitetsstyret: …………………………………….(dd.mm.år) Programstyret: …………………………………….(dd.mm.år)

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet: .…………………………………….(dd.mm.år)

Studieplanen vart justert: …………………………………….(dd.mm.år) Evaluering: Studieprogrammet vart sist evaluert: …………………………………….(dd.mm.år) Neste planlagde evaluering: 02.06.17 (dd.mm.år)

FS-rader Overskrift Standardsetningar og rettleiing

Norsk

English Namn på studieprogrammet

- bokmål - nynorsk

Name of the programme of study

Masterprogram i meteorologi og oseanografi Masterprogram i meteorologi og oseanografi

Master’s programme in Meteorology and Oceanography

Namn på studieretningar - bokmål - nynorsk

Name of the specializations

Fysisk oseanografi Kjemisk oseanografi Klimadynamikk Meteorologi

Physical Oceanography Chemical Oceanography Climate Dynamics Meteorology

SP_GRADEN Namn på grad Name of qualification

Standard: Master i meteorologi og oseanografi

Default: Master of Science in Meteorology and Oceanography

SP_OMFANG Omfang og studiepoeng ECTS credits

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år.

Two years of full-time study, where the normal workload for a full-time student is 60 credits for one academic year.

SP_FULLDEL Fulltid/deltid Full-time/part-time

Standard:i Fulltid

Default: Full-time

SP_SPRAK Undervisningsspråk Language of instruction

Norsk og engelsk English

SP_START Studiestart - semester Semester

Haust (hovudopptak), vår (supperingsopptak)

Autumn

SP_INNHOLD Mål og innhald Objectives and content

For heile masterprogrammet i meteorologi og oseanografi:

For the master’s programme in meteorology and oceanography:

Mål: Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi skal formidle forståing for prosessar i lufta og havet. Studiet har som mål å gjeva kunnskap og kompetanse til vêrvarsling, havforsking og klimaforsking. Innhald: Bølgjer og straumar i lufta og havet, massebalanse og energiomsetjing er sentrale tema som studiet tek opp. Prosessane omfattar alle skalaer i tid og rom. Teoretiske modellar, numeriske modellar og eit stort spekter av målemetodar vert nytta til utforskinga. Studieretningane er:

Fysisk oseanografi Kjemisk oseanografi Klimadynamikk Meteorologi

For studieretninga klimadynamikk: Mål Oppnå brei innsikt i dei fysiske prosessane i klimasystemet som styrer klima og klimavariasjonar på forskjellige tidsskalaer globalt og regionalt. Innhald: Klimaet er ei statistisk skildring av korleis vêret varierer over tid og er typisk skildra av middelverdiar (normalar), ekstremverdiar, og langtidsvariasjonar (trendar) av meteorologiske og oseanografiske parameterar som temperatur, nedbør, vind, straum, havnivå og så vidare.

Objectives: The master’s programme in meteorology and

oceanography builds knowledge about processes in the air and the sea. It aims at educating weather forecasters, oceanographers and climatologists. Content: Waves and currents in the atmosphere and the ocean, mass balance and energy transfer are central topics of this study. The processes cover all scales in time and space. Theoretical modelling, numerical modelling and various observational methods are used in the research.

The specializations are:

Physical Oceanography

Chemical Oceanography

Climate Dynamics

Meteorology

Specialization Climate Dynamics: Objectives Achieve broad knowledge of the physical mechanisms that govern climate and climate variations on globally and regionally. Content: Climate is the statistical description of how the atmospheric and ocean state varies over time and is typically described by their mean values (normals) and the deviations from the mean in meteorological and oceanic parameters such as temperature, precipitation, wind, currents, seal level etc. In the climate dynamics master at the Geophysical

I klimastudiet ved Geofysisk institutt blir det lagt vekt på å forstå dei fysiske prosessane som styrer klimaet. Atmosfæren og havet sine roller for regionalt og globalt klima er i fokus. Studiet vil gi deg ei brei innføring i hav og atmosfærefysikk (meteorologi og oseanografi) og dei matematiske metodane som vert brukt (numerisk modellering og statistikk). Studiet gjer gode kunnskapar om det teoretiske grunnlaget og det empiriske datagrunnlaget for dei fysiske prosessane som gjer variasjonar i klima på forskjellege tidsskalaer. Både naturlege og menneskeskapte forandringar. I tillegg gjer studiet kompetanse på bruk av matematisk numeriske metodar for å løyse eller analysere geofysiske problemstillingar. Dei uteksaminerte kandidatane vil såleis ha brei teoretisk kjennskap til klimasystemet og vere i stand til å gjere eigne matematiske berekningar og statistiske analysar av geofysiske problemstillingar.

Institute emphasis is put on the understanding of the physical processes that governs climate. The focus is the role of the atmosphere and ocean in shaping the regional and global climate. The master’s programme will provide the candidates with a broad knowledge in atmosphere and ocean physics and the mathematical methods (numerical modelling and statistics) used. The programme goes into the theoretical and empirical basis for the physical processes which are believed to give variations in climate on different timescales, both internal as well as external natural and manmade influences. In addition, the programme will give the candidates competence on the use of mathematical numerical methods for solving and analyzing geophysical problems. Thus, the candidates will acquire broad theoretical knowledge of climate system and be able to conduct their own mathematical calculations and statistical analysis of geophysical problems.

SP_UTBYTTE Læringsutbyte Required learning outcomes

Etter fullført Mastergrad i klimadynamikk skal kandidaten kunne: Kunnskapar

- Ha avansert kunnskap om termodynamikken i hav og atmosfære

- Ha avansert kunnskap om hav og atmosfæredynamikk

- Ha god kjennskap til det fysiske klimasystemet (jord/atmosfære/hav) og kolbingane mellom dei forskjellige delane av klimasystemet på eit avansert nivå

- Greie ut om det teoretiske grunnlaget for dei fysiske prosessane som gjev variasjonar i klima på forskjellege tidsskalaer.

- Ha inngåande kjennskap til korleis havstraumar og atmosfærisk sirkulasjon kan påverke klima.

On completion of the programme the candidate will have the following learning outcomes: Knowledge: Advanced knowledge in ocean and atmosphere thermodynamics Advanced knowledge in atmosphere and ocean dynamics In depth knowledge of the interactions between the different parts of the climate system. Understand the theoretical basis for the physical processes that gives variations in climate on different timescales. In depth knowledge of the role of ocean currents and atmospheric circulation in shaping the climate. Have good knowledge of the use of mathematical numerical models used to calculate climate variations. Have good knowledge of statistical time-space methods used in analysis of geophysical data.

NB! Læringsutbyte og Required

learning outcomes vil frå hausten

2014 trykkast i vitnemål og

Diploma supplement.

- Ha god kunnskapar om korleis ein vha. matematisk numerisk modellering kan berekne klimavariasjonar.

- Ha god kunnskapar om statistiske tid-rom metodar som brukas til å analysere geofysiske data Ferdigheiter

- Beherske faget sin terminologi - Beherske matematiske metodar til å analysere

geofysiske data. - Kritisk kunne vurdera datakvalitet og geofysiske

informasjonskjelder. - Formulere strategiar og geofysikk-faglege

resonnement og gjennomføre analysar. - Analysere, tolke og drøfte eigne data i lys av teoriar

innan sitt fagområde - Anvende tileigna kunnskap på nye

problemstillingar. -

Generell kompetanse - Utføre eit omfattande sjølvstendig prosjektarbeid

innan ei gitt tidsramme, samt skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapeleg praksis.

- Gjere systematiske søk etter relevant informasjon gjennom bibliotek, vitskaplege og andre databaser og vurdere litteratur kritisk

- Arbeide individuelt og i team for å løyse samansette problemstillingar.

- Kunne analysere og reflektere over relevante forskingsetiske problemstillingar

- Demonstrere forståing for betydinga av å skilje mellom kunnskap og meiningar

- Presentere forskingsresultat som akademisk tekst, i offentlege medium og i munnleg form. Analysere og reflektere over aktuelle etiske

Skills Know the scientific terminology Be familiar with mathematical methods used to analyze geophysical data in time and space Critically judge data quality and information sources used in geophysics Formulate analysis strategies and conduct the analysis Analyze, interpret and discuss geophysical data in light of existing theories Use acquired knowledge on new scientific problems General competence Conduct an extensive independent project within a given timeframe, write and present the end result in a scientifically sound manner. Conduct systematic search for relevant scientific information through libraries, scientific journals and databases and critically judge the information Work individually and in team to solve a complex problem. Analyze and reflect upon relevant ethical problems related to the research Demonstrate understanding for the divide between knowledge and opinions Present research results as academic text, as public reports and as oral presentations. Analyze and reflect upon relevant ethical problems related to the research

problemstillingar knytt til forskinga SP_OPPTAK Opptakskrav

Admission requirements

Bachelor i meteorologi og oseanografi, fysikk, matematikk, statistikk eller informatikk. For å bli teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi - klimadynamikk må emna GEOF110, saman med emna GEOF120 og GEOF130 eller GEOF105 og GEOF210 vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet. I tillegg må emnet GEOF220 og/eller GEOF213 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å kvalifisere for opptak til studieretninga klimadynamikk. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass.

Bachelor in meteorology and oceanography, physics, mathematics, informatics or equivalent, including courses equivalent to GEOF110 together with either GEOF120 and GEOF130, or GEOF105 and GEOF210. In addition GEOF220 and/or GEOF213 or an equivalent course has to be passed in order to qualify for admission to the study specialization climate dynamics. To qualify for admission to the master’s programme the

average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C in the Norwegian grading system. If there is shortage of seats, the applicants will become ranked for admission. At the last admission all qualified applicants were admitted.

SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledgeii

For å ta masterprogramet i meteorologi og oseanografi - klimadynamikk bør du ha en bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande. Ein solid matematisk/fysiske bakgrunn er anbefalt og basiskunnskapar i statistisk analyse av data er eit føremon.

You will have to complete a bachelor’s degree in meteorology, oceanography or similar. Good knowledge in mathematics and physics is strongly recommended and basic knowledge in analysis of data is an advantage.

SP_OBLIGAT Obligatoriske emne Compulsory units

Studiet har to komponentar: Ein emnedel på 60 studiepoeng og ei mastergradsoppgåve (GEOF399) på 60 studiepoeng. For studentar som startar hausten 2015: Emna GEOF213 og GEOF310 saman med anten GEOF32X eller GEOF339 (totalt 25 studiepoeng) er obligatoriske. I tillegg kjem 35 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar. Førebels plan for studentar som startar hausten 2016: Emna GEOF310, GEOF339 og GEOF32X (totalt 20 studiepoeng) er obligatoriske. I tillegg kjem 40 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar.

Recommended: The master’s programme consists of two components: Coursework of 60 credits and an individual research project (master’s thesis, labelled GEOF399) of 60 credits. For students starting in the autumn 2015: The courses GEOF213 and GEOF310 together with either GEOF32X or GEOF339 (25 credits) are compulsory. In addition, there are 35 credits of elective courses, chosen in agreement with the academic supervisor Preliminary plan for students starting in the autumn 2016: The courses GEOF310, GEOF339 and GEOF32X (20 credits) are compulsory. In addition, there are 40 credits of elective courses, chosen in agreement with the academic supervisor. Studentar med studiestart haust 2015:

4. semester GEOF399

GEOF399 GEOF399

3. semester GEOF339* / GEOF32X* / Val

GEOF399 GEOF399

2. semester Val Val GEOF399

1. semester GEOF213 GEOF310 Val

*Vel eitt av desse to emna som obligatorisk *Choose one of these two courses which are compulsory Studentar med studiestart haust 2016:

4. semester GEOF399 GEOF399 GEOF399

3. semester Val GEOF399 GEOF399

2. semester Val Val GEOF399

1. semester GEOF339 / GEOF32X

GEOF310 Val

Tilrådd formulering:

Masteroppgåva: GEOF399 Masteroppgåve i meteorologi og oseanografi er på 60 studiepoeng. Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande. Det er tilrådd at studenten startar med masteroppgåva i andre semester. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 20. november eller 1. juni. Recommended: Master’s thesis: GEOF399 Master’s thesis in meteorology and oceanography of 60 credits the student may, in consultation with the supervisor choose to write a thesis of 30 credits and expanding the amount of coursework correspondingly. It is recommended that the Master’s thesis is started in the second semester. The Master’s

thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester, 20 November or 1 June.

SP_VALGFRI Tilrådde valgemne Recommended electives

For studentar som startar hausten 2015: 35 studiepoeng i mastergraden er valfrie og skal veljast i samråd med rettleiar: Emna GEOF211, GEOF212, GEOF327, GEOF328, GEOF344, GEOF345 og MAT253 er dei mest aktuelle. For studentar som startar hausten 2016: 40 studiepoeng i mastergraden er valfrie og skal veljast i samråd med rettleiar. Emna GEOF211, GEOF212, GEOF327, GEOF328, GEOF344, GEOF345 og MAT253 er dei mest aktuelle.

For students starting in the autumn 2015: 35 course credits in the master's programme are elective and have to be chosen in agreement with the academic supervisor. The courses GEOF211, GEOF212, GEOF327, GEOF328, GEOF344, GEOF345 and MAT253 are among the most relevant. For students starting in the autumn 2016: 40 course credits in the master's programme are elective and have to be chosen in agreement with the academic supervisor. The courses GEOF211, GEOF212, GEOF327, GEOF328, GEOF344, GEOF345 and MAT253 are among the most relevant.

SP_REKKEFO Rekkefølje for emne i studiet Sequential requirements, courses

Tilrådd rekkefølje for emna finn du under overskrifta «Obligatoriske emne».

The recommended sequence of the courses in the programme can be found under the heading “Compulsory units”.

SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period abroad

Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen.

You can plan study periods abroad in consultation with your supervisor as a part of the master agreement.

SP_UNDMETO Undervisningsmetodar Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, The Master’s thesis is an independently scientific work,

Teaching methods som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar. Undervisningsforma for emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av førelesningar, laboratoriearbeid, seminar.. Detaljar om emna finn du i emnebeskrivinga.

under supervision of an academic supervisor. A combination of teaching methods is used in the various courses, mainly lectures, hands-on laboratory, workshops. You may find more information in the course description.

SP_VURDRI Vurderingsformer Assessment methods

Studiet avsluttas med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent. Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Then final step in the programme is an oral examination. The examination is held when the master’s thesis is submitted, evaluated and approved. The most common assessment methods in the courses are written and oral examination. The assessment methods for each course are described in the course description.

SP_K-SKALA Karakterskala Grading scale

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F. For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter. Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F. The master’s thesis will be graded A to F. The grading scale for each course is given in the course description.

SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstillegg Diploma and Diploma Supplement

Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte.

The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree is completed.

SP_VSTUDIE Grunnlag for vidare studium Access to further studies

Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad). For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller

To be eligible for admission to the Doctoral education (PhD) the candidate must have completed a master’s

degree. To qualify for the Doctoral education (PhD) at UiB the average grade for the master's thesis, the Master's degree and the bachelor's degree should be at least C.

betre. Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

In order to get enrolled you have to be granted a fellowship for doctoral training.

SP_YRKESE Relevans for arbeidsliv Employability

Oversikt over ulike, moglege yrkesvegar. Kunnskap om klima går inn i en lang rekke samfunnsområder og studiet gjev eit godt grunnlag for vidare arbeid som fagmeteorolog eller fagoseanograf innan ei rekke norske offentlege og private forskningsinstitutt, konsulent og kraftselskaper. Andre karrierevegar er miljøforvaltning (til dømes departement, fylke eller miljøverndirektoratet) eller som lektor i frå 5 trinn på grunnskulen eller vidaregåande skule (føreset påbygging med praktisk-pedagogisk utdanning). Bransjar som forsvaret, fornybar energi, forsikring og samferdslesektoren er også aktuelle. Internasjonal karriereveg er spesielt aktuelt innan forskning på klima, meteorologi eller oseanografi. Ein mastergrad i klimadynamikk gir deg formelt grunnlag for opptak til eit Ph.D.-studium innan meteorologi, oseanografi og klima, som vil opne for arbeid som naturvitskapleg forskar både nasjonalt og internasjonalt, sjå «Grunnlag for vidare studium» for meir informasjon

Give examples of employability Knowledge on the physical aspects of climate has a wide use in society, and the study makes a good basis for further work as meteorologist or oceanographer within a number of Norwegian public and private research institutes, consulting firms and energy companies. Other careers are environmental management (e.g., at ministries, the county councils or the environmental protection agency) or as a teacher in primary school from 5 grade and lower secondary or upper secondary school (you need to Postgraduate Certificate in Education). Industries like defense, renewable energy, insurance and transport are also relevant. International careers are particularly relevant for research on climate, in meteorology or in oceanography. A master's degree in climate dynamics will make you formally eligible for admission for a doctoral degree program within meteorology, oceanography and climate, which will open to work in natural science research in Norway and abroad, please see “Access to further

studies” for more information.

SP_EVALUER Evaluering Evaluation

Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no

The programme will be evaluated according to the quality assurance system of the University of Bergen.

SP_AUTORIS Skikkavurdering og autorisasjon Suitability and authorization

Fylles ut ved behov To be filled in if necessary

SP_FAGANSV Programansvarleg Programme committe

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på

The programme committee is responsible for the academic content, the structure and the quality of the

studieprogrammet.

program

SP_ADMANSV Administrativt ansvarleg Administrative responsibility

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved [..] institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Geophysical Institute, holds the administrative responsibility for the programme.

SP_KONTAKT Kontaktinformasjon Contact information

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: [email protected] Tlf 55 58 26 04

Please contact the academic adviser for the program if you have any questions: [email protected] Phone: + 47 55 58 26 04

Følgjande kategoriar er ikkje i bruk i malen for masterprogram på MN-fakultetet: SP_SPESIAL Spesialisering

Specialisation

SP_INNFORI Innføringsemne Introductory courses

i Fulltid/deltid: Fulltid. Alle studieprogram ved fakultetet er organisert som fulltidsstudium. Enkelt studentar kan få ein tilrettelagt plan med lågare progresjon. ii Fakultetet har vidaresendt forlag frå Studiestyret om å endre overskrifta frå «Recommended previous knowledge» til «Pre-requisites». Det seksjon for studiekvalitet ved Studieadministrativ avdeling som har ansvaret for malen på UiB.

Studieplan for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning fysisk oseanografi

Godkjenning:Studieplanen er godkjend av:

Universitetsstyret: …………………………………….(dd.mm.år)Programstyret: …………………………………….(dd.mm.år) Det matematisk-naturvitskaplege fakultet: .…………………………………….(dd.mm.år)

Studieplanen vart justert: 25.09.14

Evaluering:Studieprogrammet vart sist evaluert: …………………………………….(dd.mm.år)Neste planlagde evaluering: 02.06.17


Norsk EnglishNamn på studieprogrammet

- bokmål- nynorsk


Masterprogram i meteorologi og oseanografiMasterprogram i meteorologi og oseanografi


Namn på studieretningar- bokmål- nynorsk


Fysisk oseanografiKjemisk oseanografiKlimadynamikkMeteorologi

Physical OceanographyChemical OceanographyClimate DynamicsMeteorology

SP_GRADEN Namn på gradName of qualification

Master i meteorologi og oseanografi Master of Science in Meteorology and Oceanography

SP_OMFANG Omfang og studiepoengECTS credits

Masterprogrammet i meteorologi og oseanografihar eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år.


SP_FULLDEL Fulltid/deltidFull-time/part-time

Standard:i

FulltidDefault:Full-time

SP_SPRAK UndervisningsspråkLanguage of instruction


SP_START Studiestart - semesterSemester

Haust (hovudopptak), vår (supperingsopptak) Autumn

SP_INNHOLD Mål og innhaldObjectives and content

For heile masterprogrammet i meteorologi og oseanografi:Mål: Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi skal formidle forståing for prosessar i lufta og havet. Studiet har som mål å gjeva kunnskap og kompetanse til vêrvarsling, havforsking og klimaforsking.

Innhald:Bølgjer og straumar i lufta og havet, massebalanse og energiomsetjing er sentrale tema som studiet tek

For the master’s programme in Meteorology and Oceanography:Objectives:The master’s programme in meteorology and oceanography builds knowledge about processes in the air and the sea. It aims at educating weather forecasters, oceanographers and climatologists.

Content:Waves and currents in the atmosphere and the ocean, mass balance and energy transfer are central topics of this study. The processes cover all scales in time and

opp. Prosessane omfattar alle skalaer i tid og rom. Teoretiske modellar, numeriske modellar og eit stort spekter av målemetodar vert nytta til utforskinga.

Studieretningane er: Fysisk oseanografi Kjemisk oseanografi Klimadynamikk Meteorologi

Studieretning Fysisk oseanografi:

Denne studieretninga skal formidle forståing for fysikken og særskilt dynamikken i havet, som til dømes tidvatn, oppstrøyming, blandingsprosessar og vekselvirkinga med atmosfæren og biosfæren. Studieretninga har som mål å gjeva kunnskap og kompetanse til havforsking.

Innhald:Studiet tek opp tema for kystområda (fjordsirkulasjon), polare strøk (havis) og verdshavet (den storstilte termohaline sirkulasjonen). Studiet omfattar og statistiske og numeriske metodar og bruk av oseanografiske måleinstrument.

space. Theoretical modelling, numerical modelling and various observational methods are used in the research.




Climate Dynamics

Meteorology

Specialization Physical Oceanography:

This specialization brings understanding for the physics and especially the dynamics of the ocean; as for instance the tides, upwelling, mixing processes, and the interaction with the atmosphere and the biosphere. It aims to build competence and knowledge for sea research.

Content:The study covers topic from the coastal regions (fjord circulation), the polar regions (sea ice) and the world ocean (the large scale thermohaline circulation). It also covers the use of statistical and numerical methods, and the use of oceanographic instruments.


Etter fullført Mastergrad i meteorologi og oseanografi med studieretning fysisk oseanografiskal kandidaten kunne:

Kunnskapar- forklare hovudtrekka i fysisk oseanografi og tilgrensa fagområde som meteorologi og klima, og ha inngåande kunnskap om eit spesialfelt innan fysisk oseanografi.

On completion of the programme the candidate will have the following learning outcomes:

Knowledge- explain the main features of physical oceanography and related subjects like climate and meteorology, and have thorough knowledge about a special subject in physical oceanography.

NB! Læringsutbyte og Required learning outcomes vil frå hausten 2014 trykkast i vitnemål og Diploma supplement.

- kan anvende grunnleggjande eksperimentell apparatur ved feltaktivitet i oseanografi, og kunne gjennomføra og formidla tilhøyrande dataanalyse.

Ferdigheiter- innhente, og behandle store datamengder- utvikle ferdigheter i matematikk og statistikk- planlegge og gjennomføre eit havforskningsprosjekt i samråd med rettleiar, men med stor grad av sjølvstende- analysere og gjennomføra utrekningar ved bruk av den kunnskapen studenten har tileigna seg frå væskedynamikk, klassisk mekanikk, termodynamikk, numeriske metodar og dataanalyse

Generell kompetanse- samanfatte felt- og laboratoriearbeid i ein skriftleg rapport.- skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapleg praksis.- setja fram og teste hypotesar og trekkje slutningar av eige arbeid med referansar til vitskapleg litteratur.- skriva ein vitskapeleg avhandling som gjev ny kunnskap om temaet.- leggja fram og forsvara funna i ein vitskapleg forsamling.- kunne delta i diskusjonar med fagfeller om oseanografiske problemstillingar.- Analysere og reflektere over aktuelle etiske problemstillingar knytt til forskinga

- Can use the most common instruments used in oceanographic field surveys, and ability to do and communicate the related data analysis.

Skills- collect and analyze large data sets- Develop skills in mathematics and statistics- Plan and run an ocean research project with guidance from your academic supervisor- analyze and be able to do calculations by using the experience gathered from hydrodynamics, classical mechanics, thermodynamics, numerical methods, and data analysis

General competence- summarize field and laboratory work in a written report.- do your own project work, and write and present a final project report in line with sound scientific reasoning.- pose and test hypotheses and draw conclusions of own work with reference to scientific literature.- write a scientific dissertation that adds new knowledge to a topic.- present and defend the results in a science community.- discuss oceanographic problems with peers.- analyze and reflect upon relevant ethical problems related to the research

SP_OPPTAK Opptakskrav Admission requirements

Bachelor i meteorologi og oseanografi, fysikk, matematiske fag, informatikk eller tilsvarande. For

BS in meteorology and oceanography, physics, mathematics, informatics or equivalent, including

å bli tatt opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi - fysisk oseanografi må emna GEOF110, saman med emna GEOF120 og GEOF130 eller GEOF105 og GEOF210 ellertilsvarande vere gjennomført i løpet av bachelorstudiet. I tillegg må emnet GEOF231, eller GEOF213 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å kvalifisere for opptak til studieretningafysisk oseanografi.

Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass.

courses equivalent to GEOF110 together with either GEOF120 and GEOF130, or GEOF105 and GEOF210.In addition GEOF231, or GEOF213 or an equivalentcourse has to be passed in order to qualify for admission to the study specialization physical oceanography.

To qualify for admission to the master’s programme the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C in the Norwegian gradingsystem.

If there is shortage of seats, the applicants will become ranked for admission. At the last admission all qualified applicants were admitted.


Godt grunnlag i matematikk (lineær algebra, funksjonsteori, partielle differensiallikningar, Fourieranalyse, statistikk) er tilrådd. Det er ogviktig å ha gode kunnskapar i fysikk (klassisk mekanikk og hydrodynamikk samt termodynamikk). Ferdigheter i programmering (Linux, Matlab, Fortran) kjem godt med. Likeins erfaring med å leite opp referansar (både på biblioteket og på verdsveven).

You will need to have a good basis in mathematics (linear algebra, partial differential equations, function theory, Fourier analysis, statistics) as well as in physics (thermodynamics, hydrodynamics, and classical mechanics). Skills in programming (Linux, Matlab, Fortran) are valuable, also experience in searching literature, both at the library and at the web.

SP_OBLIGAT Obligatoriske emneCompulsory units

Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve. Emne: For studentar som startar hausten 2015: Emna GEOF213, GEOF310, GEOF331, GEOF337 og GEOF339 er obligatorisk. I tillegg kjem 20 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar.

For studentar som startar hausten 2016: Emna GEOF310, GEOF331, GEOF339 og GEOF337 er obligatoriske. I tillegg kjem 30 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar.

The master’s programme consists of two components: Coursework of 60 credits and an individual research project (master’s thesis) of 60 credits.Courses: For students starting in the autumn 2015: The courses GEOF213, GEOF310, GEOF331, GEOF337 andGEOF339 are compulsory. In addition, there are 20 credits of elective courses, chosen in agreement with the supervisor.

For students starting in the autumn 2016: The courses GEOF310, GEOF331, GEOF337 and GEOF339 are compulsory. In addition, there are 30 credits of elective courses, chosen in agreement with the supervisor.

For studentar som startar hausten 20154. semester GEOF399 GEOF399 GEOF399


2. semester GEOF337 Val/Choice GEOF399

1. semester GEOF310 GEOF213 GEOF331/

Val/Choice

For studentar som starter hausten 2016:4. semester GEOF399 GEOF399 GEOF399

3. semester Val/Choice GEOF399 GEOF399

2. semester GEOF337 Val/Choice GEOF399

1. semester GEOF310 GEOF331

GEOF339

Val/Choice

Masteroppgåva: GEOF399 Masteroppgåve i meteorologi og oseanografi er på 60 studiepoeng. Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande. Det er tilrådd at studenten startar med masteroppgåva i andre semester. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 20. november eller 1. juni.

Master’s thesis: GEOF399 Master’s thesis in meteorology and oceanography with specialization of 60 credits

the student may, in consultation with the supervisor choose to write a thesis of 30 credits and expanding the amount of coursework correspondingly. It is recommended that the Master’s thesis is started in the second semester. The Master’s thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester, 20 November or 1 June.


Emna skal veljast i samråd med rettleiar.Emna GEOF211, GEOF212, GEOF334, GEOF338, GEOF343 og GEOF345 er blant dei mest aktuelle.

The courses have to be chosen in agreement with theacademic supervisor. The courses GEOF211, GEOF212,GEOF334, GEOF338, GEOF343, and GEOF345 are among the most relevant.



The recommended sequence of the courses in the programme can be found under the heading“Compulsory units”.




SP_UNDMETO Undervisningsmetodar Teaching methods

Masteroppgåva er et sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar.

Undervisningsforma for emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av førelesningar, laboratoriearbeid, seminar, feltkurs. Detaljar om emna finn du iemnebeskrivinga. Analyse av observasjonsdata og data frå modellar er svært viktig ved sidan av teoretiske og eksperimentelle studiar.

The Master’s thesis is an independently scientific work, under supervision of an academic supervisor.

A combination of teaching methods is used in the various courses, mainly lectures, hands-on laboratory, workshops, field trips. You may find more information in the course description. The analysis of observational data and model results is particularly important together theoretical and experimental studies.


Studiet avsluttas med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent.

Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen, deltaking og rapport. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Then final step in the programme is an oral examination. The examination is held when the master’s thesis issubmitted, evaluated and approved.

The most common assessment methods in the courses are written and oral examination, participation and report. The assessment methods for each course aredescribed in the course description.

SP_K-SKALA Karakterskala Ved UiB er det to typar karakterskalaer: At UiB the grades are given in one of two possible

Grading scale «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F.

For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter.

Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

grading scales: passed/failed and A to F.

The master’s thesis will be graded A to F.

The grading scale for each course is given in the course description.

SP_VITNEM Vitnemål og vitnemålstilleggDiploma and Diploma Supplement




Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad).

For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden samt masteroppgåva vere C eller betre.

Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

To be eligible for admission to the Doctoral education (PhD) the candidate must have completed a master’s degree.

To qualify for the Doctoral education (PhD) at UiB the average grade for the master's thesis, the Master's degree and the bachelor's degree should be at least C.


SP_YRKESE Relevans for arbeidslivEmployability

Studiet skal gje deg eit godt grunnlag for arbeid som fagoseanograf innanfor offentlege og private verksemder, mellom anna forsking, oljeindustri og miljøforvalting eller som lektor i grunnskule frå 5. trinn eller vidaregåande skule (dersom du byggjer på med praktisk- og pedagogisk utdanning). Se elles:http://www.uib.no/gfi/55664/godt-jobbmarked

The study shall give you a solid base for acting in the oceanographic work community, as well in research as in industry and government. You can also become a skilled teacher in primary school from 5 grade and lower secondary or upper secondary school (you need to take Postgraduate Certificate in Education) Else refer to: http://www.uib.no/gfi/55664/godt-jobbmarked







Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.

The programme committee is responsible for theacademic content, the structure and the quality of the program


Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Geophysical Department, holds the administrative responsibility for the programme.

SP_KONTAKT KontaktinformasjonContact information

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: [email protected] 55 58 26 04

Please contact the academic adviser for the program if you have any questions: [email protected]: + 47 55 58 26 04

Følgjande kategoriar er ikkje i bruk i malen for masterprogram på MN-fakultetet:

SP_SPESIAL SpesialiseringSpecialisation


i Fulltid/deltid: Fulltid. Alle studieprogram ved fakultetet er organisert som fulltidsstudium. Enkelt studentar kan få ein tilrettelagt plan med lågare progresjon.

ii Fakultetet har vidaresendt forlag frå Studiestyret om å endre overskrifta frå «Recommended previous knowledge» til «Pre-requisites». Det seksjon for studiekvalitet ved Studieadministrativ avdeling som har ansvaret for malen på UiB.

Studieplan for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning kjemisk oseanografi



Studieplanen vart justert: 03.10.14




- bokmål- nynorsk











Masterprogrammet i meteorologi og oseanografihar eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år.



Standard:i








Mål: Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi skal formidle forståing for prosessar i lufta og havet. Studiet har som mål å gjeva kunnskap og kompetanse til vêrvarsling, havforsking og klimaforsking.

For the Master’s Programme in Meteorology and Oceanography:

Objectives:The master’s programme in meteorology and oceanography builds knowledge about processes in the air and the sea. It aims at educating weather forecasters, oceanographers and climatologists.

Innhald:Bølgjer og straumar i lufta og havet, massebalanse og energiomsetjing er sentrale tema som studiet tek opp. Prosessane omfattar alle skalaer i tid og rom. Teoretiske modellar, numeriske modellar og eit stort spekter av målemetodar vert nytta til utforskinga.


Studieretning kjemisk oseanografi:

Mål

Masterprogram i kjemisk oseanografi har som mål å formidle forståing av korleis havet er kjemisk samansett, ulike stoff sin syklus, kva kjemiske/biologiske/geologiske prosessar som påverkar syklusen, og korleis dette er knytt til klima og klimaendringar.

Innhald

Masterprogram i kjemisk oseanografi tar for segkorleis kjemiske stoff i havet er fordelt, kva opphaldstid dei har og korleis dei blir transportert rundt. Dette blir påverka av ulike prosessar, som vertikal blanding, adveksjon, biologisk aktivitet og gassutveksling mellom atmosfære og hav. Studiet tar også for seg bruk av kjemiske sporstoff for å kvantifisere blandingsprosessar. Med kunnskap om

Content:Waves and currents in the atmosphere and the ocean, mass balance and energy transfer are central topics of this study. The processes cover all scales in time and space. Theoretical modelling, numerical modelling and various observational methods are used in the research.




Climate Dynamics

Meteorology

Specialization in Chemical OceanographyGoal

The goal of the master’s programme in chemical oceanography is to convey understanding of the chemical composition of the ocean, the cycle of different chemical substances, which chemical/biological/geological processes influence the cycle, and how this is related to climate and climate change.

Content

The master’s programme in chemical oceanography presents the distribution of chemical constituents in the ocean, their residence time, and how they are transported. This is influenced by different processes, such as vertical mixing, advection, biological activity, and gas exchange between atmosphere and ocean. The program also presents the use of chemical tracers to quantify mixing processes. With knowledge of the

den naturlege karbonsyklusen i botn tar studiet vidare for seg koplinga til klima og klimaendringar, der ein fokuserer på menneskeskapte endringar som t.d. endringar i karbondioksidopptak og havforsuring.

natural carbon cycle as a basis, the program further presents the coupling towards climate and climate change, with focus on anthropogenic changes as e.g. changes in carbon dioxide uptake and ocean acidification.


Etter fullført mastergrad i meteorologi og oseanografi, med studieretning kjemisk oseanografiskal kandidaten kunne:

Kunnskapar

- Forklare ulike kjemiske syklusar i havet, t.d. karbon, oksygen, næringssaltar, kisel og sporstoff som jern.- Forstå korleis desse syklusane vert påverka avbiogeokjemiske prosessar som sirkulasjon i havet, biologiske prosessar, utveksling av gassar med atmosfæren og tilførsel av elvevatn.- Forklare korleis endringar i syklusane er knytt tilendingar i klima før, no og i framtida.-Meistre statistiske analysar og matematisk numerisk modellering eller kjemisk analytisk arbeid(avhengig av master oppgåve).

Ferdigheiter

- Forklare viktige delar av syklusane nemnd over.- Skilje mellom prosessar som skuldast biologi eller fysikk.- Rekne ut eller modellere endringar i syklusane og differensiere mellom naturlege og menneskeskapte endringar. - Rekne ut eller modellere korleis konsentrasjonen av kjemiske stoff endrar seg i tid og rom før, no og i framtida.- Rekne ut eller modellere menneskeleg påverknad på drivhusgassutslepp og kva det har å seie for


Knowledge

- Explain different chemical cycles in the ocean, e.g.carbon, oxygen, nutrients, silica, and trace elements like iron. - Understand how these cycles are influenced by biogeochemical processes such as ocean circulation, biological processes, air sea gas exchange, and riverine input.- Explain how changes in the cycles are related to global change in past, modern and future climate.- Conquer statistical methods and mathematical numeric modeling or chemical analytical work (depends on master topic chosen).

Skills

- Explain important parts of the above mentioned cycles.- Differentiate between processes caused by biology or physics.- Calculate or model changes in the cycles, and differentiate between natural and anthropogenic changes.- Calculate or model how chemical substances changes in time and space in a past, present and future perspective.- Calculate or model the human impact on greenhouse gas emissions and the related ocean uptake.- Calculate or model the rate of ocean acidification.


havet sitt opptak av drivhusgassar.- Rekne ut eller modellere kor fort havforsuringskjer.

Generell kompetanse

- Utføre eit omfattande sjølvstendig prosjektarbeid innafor ein tidsfrist, samt skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapeleg praksis.- Søke systematisk og kritisk vurdere relevant informasjon ved å bruke bibliotek, vitskaplege og andre databaser.- Løyse samansette problemstillingar gjennom å arbeide individuelt og saman med andre.- Formidle vitskapleg arbeid til både lekfolk og spesialistar- Analysere og reflektere over relevante forskingsetiske problemstillingar- Demonstrere forståing for å skilje mellom kunnskap og meiningar- Presentere forskingsresultat som akademisk tekst, i offentlege medium og i munnleg form.- Analysere og reflektere over aktuelle etiske problemstillingar knytt til forskinga

General competence

- Conduct an extensive independent project within a given timeframe, and write and present a project report in a scientifically sound manner.- Conduct systematic search and critically judge relevant scientific information through libraries, scientific journals and databases.- Solve complex problems through working both individually and in a team. .- Communicate scientific results in public and the academia.- Analyze and reflect upon relevant ethical problems related to the research- Demonstrate understanding for dividing between knowledge and opinions- Present research results as academic text, as public reports and as oral presentations.- Analyze and reflect upon relevant ethical problems related to the research


Bachelor i meteorologi og oseanografi, kjemi, fysikk, matematikk, biologi eller tilsvarande. For å bli tatt opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi - kjemisk oseanografi må emna GEOF110, saman med emna GEOF120 og GEOF130 eller GEOF105 og GEOF210 eller tilsvarande vere bestått i løpet av bachelorstudiet.

Emnet GEOF236 må takast i løpet av bachelor eller

Bachelors in meteorology and oceanography, chemistry, physics, mathematics, biology or equivalent, including courses equivalent to GEOF110 together with either GEOF120 and GEOF130, or GEOF105 and GEOF210.

The course GEOF236 must be passed during bachelor or master.

To qualify for admission to the master’s programme the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C in the Norwegian gradingsystem.

mastergraden.

Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget. Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass.



For å ta masterprogramet i kjemisk oseanografi bør ein ha ei solid forståing av analytisk kjemi og biogeokjemien i havet. Det grunnleggande kravet er en bachelor i meteorologi og oseanografi eller tilsvarande. Ein god matematisk/fysiske bakgrunn er anbefalt samt basiskunnskapar i statistisk analyse.

The master program in chemical oceanography requires agood knowledge in analytical chemistry and biogeochemistry of the ocean. The basic requirement is a bachelor in meteorology and oceanography or like vice. A good background in mathematics, physics and statistics are recommended.


Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve. Emne: Emna GEOF230 og GEOF336 og GEOF310 er obligatoriske. I tillegg kjem 30 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar.

The master’s programme consists of two components: Coursework of 60 credits and an individual research project (master’s thesis) of 60 credits.Courses: The courses GEOF230, GEOF336, and GEOF310 are compulsory. In addition, there are 30 credits of elective courses, chosen in agreement with the academic supervisor.

4. semester Oppgåve Oppgåve Oppgåve

3. semester Val Oppgåve Oppgåve

2. semester GEOF336 Val Oppgåve

1. semester GEOF230 GEOF310 Val

Masteroppgåva: GEOF399 Masteroppgåve i meteorologi og oseanografi er på 60 studiepoeng. Studenten kan i samrå med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande. Det er tilrådd at studenten startar med masteroppgåva i andre semester. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 20. november eller 1. juni.

Master’s thesis: GEOF399 Master’s thesis in meteorology and oceanography of 60 credits. The student may, in

consultation with the supervisor choose to write a thesis of 30 credits and expanding the amount of coursework correspondingly. It is recommended that the Master’s thesis is started in the second semester. The Master’s thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester, 20 November or 1 June.


30 studiepoeng i mastergraden er valfrie og skal veljast i samråd med rettleiar.

Emna: GEOF211, GEOF212, GEOF337 og GEOF338 er blant dei mest aktuelle

30 course credits in the Master's programme are elective and have to be chosen in agreement with the supervisor.

GEOF211, GEOF212, GEOF337 and GEOF338 are among the most relevant courses.









Undervisningsforma for emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av førelesningar, laboratoriearbeid, seminar og feltkurs. Detaljar om emna finn du iemnebeskrivinga.


A combination of teaching methods is used in the various courses, mainly lectures, hands-on laboratory, workshops, field trip. You may find more information in the course description.


Studiet vert avslutta med ein munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent.

Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen,prosjektoppgåve og presentasjon. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

Then final step in the programme is an oral examination. The examination is held when the master’s thesis issubmitted, evaluated and approved.

The most common assessment methods in the courses are written and oral examination, project assignment and presentation. The assessment methods for each course are described in the course description.


Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F.



At UiB the grades are given in one of two possible grading scales: passed/failed and A to F.














Studiet skal gje eit grunnlag for arbeid som fagoseanograf/biogeokjemikar innanfor offentlege og private verksemder, mellom anna forsking, oljeindustri og miljøforvaltning eller som lektor frå 5. trinn i grunnskule eller videregåande skule (dersom du byggjer på med praktisk- pedagogisk utdanning).

This study will give you an opportunity to work within field of oceanography/biogeochemistry in the public sector as well as for the private sector. Examples are research, the oil business and in environmental management either as a teacher or professor at the beginner and advanced level (if you chose a job within the school system from 5 grade you will have to you need to take Postgraduate Certificate in Education).










The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Geophysical Instiute, holds the administrative responsibility for the programme.

SP_KONTAKT KontaktinformasjonContact information Ta gjerne kontakt med studierettleiar på

programmet dersom du har spørsmål: [email protected] 55 58 26 04







Studieplan for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi med studieretning meteorologi



Studieplanen vart justert: …………………………………….(dd.mm.år)


Mal for Masterprogram ved MN-fakultet



- bokmål- nynorsk











Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år.



Standard:i








Mål: Masterprogrammet i meteorologi og oseanografi skal formidle forståing for prosessar i lufta og havet. Studiet har som mål å gjeva kunnskap og kompetanse til vêrvarsling, havforsking og

For the master’s programme in Meteorology and Oceanography:

Objectives:The master’s programme in meteorology and oceanography builds knowledge about processes in the air and the sea. It aims at educating weather forecasters, oceanographers and climatologists.

klimaforsking.

Innhald:Bølgjer og straumar i lufta og havet, massebalanse og energiomsetjing er sentrale tema som studiet tek opp. Prosessane omfattar alle skalaer i tid og rom. Teoretiske modellar, numeriske modellar og eit stort spekter av målemetodar vert nytta til utforskinga.


Mål:Meteorologi er læra om vêret og atmosfæren. Geofysisk institutt, som blei oppretta for nær 100 år sidan, blir rekna som fødestaden til den moderne meteorologien, og interessa innan dette feltet er levande også i dag. Då vêret og endringar i dette påverkar liv og livsgrunnlag, er det viktig å vite kvifor og korleis vêret endrar seg.

Etter kvart har meteorologien utvikla seg til eit globalt samarbeid for betre vêrvarsel, der ein kombinerer teori og observasjonar med dagens superdatamaskiner på best mogeleg måte. Likevel er det mange prosessar og fenomen som treng å bli forstått betre, både til det beste for samfunnet og for den menneskjelege søking etter å forstå våre omgjevnader betre.

Innhald:I mastergraden i meteorologi ved Geofysisk institutt

Content:Waves and currents in the atmosphere and the ocean, mass balance and energy transfer are central topics of this study. The processes cover all scales in time and space. Theoretical modelling, numerical modelling and various observational methods are used in the research.




Climate Dynamics

Meteorology

Objectives:Meteorology is the science of weather and the atmosphere. The Geophysical Institute, established almost 100 years ago, is regarded as the birthplace of modern meteorology and the fascination with this field remains. To know why and how the weather will change has always been important to us, as it affects our livelihoods.Since those early days, meteorology has evolved into a globally coordinated effort to improve weather predictions, while making the best use of theory and measurements with state-of-the-art supercomputers. However, many processes and phenomena still need to be better understood, both for the benefit of our society and the human quest for explaining our environment.

Content:In the MSc in meteorology at the Geophysical Institute, emphasis is put on understanding the physical and

vert det lagt vekt på å forstå både den fysiske og den matematiske skildringa av ulike atmosfæriske fenomen i samband med observasjonar og numerisk modellering. Studiane innan mastergraden omfattar såleis det teoretiske grunnlaget for ulike vêrfenomen, bruk av numeriske modellar for å føreseie utviklinga av vêrsystem, prosessar i grenselaget, lokale vêr- og klimaforhold og studiar av strålingsprosessar i atmosfæren.

mathematical description of various atmospheric phenomena in conjunction with observations and numerical modeling. The studies within our MSc in meteorology thus comprise theoretical aspects of different weather phenomena, use of numerical models to predict (simulate) the development of weather systems, boundary layer processes, local weather and climate conditions, and studies of radiative processes in the atmosphere.


Etter fullført mastergrad i meteorologi skal kandidaten kunne:

Kunnskapar- Skildra historia og utviklinga av meteorologien- Gjengi atmosfæren sin dynamikk og termodynamikk- Kjenne til og gjera greie for observasjonsteknikkar, både lokalt på staden og ved fjernmåling- Kjenna til samspelet mellom ulike komponentar i klimasystemet- Kjenna til og nytta matematiske og numeriske modellar- Kjenna til og nytta statistiske metodar i tid og rom for analyser av geofysiske data

Ferdigheiter- Forklare meteorologiske tilhøve både til lekfolk og til fagfolk innan fagfeltet- Ha kjennskap til vitskapleg terminologi innan fagfeltet- Kritisk evaluera og drøfta datakvalitet og ulike informasjonskjelder innan geofysikk- Formulere og gjennomføre strategiar for analyser- Analysere, tolke og diskutere meteorologiske fenomen på basis av fysiske og matematiske skildringar, og analytiske og numeriske modellar- Forstå ulike aspekt ved vêrvarsling, mellom anna analyse av numeriske modellar og observasjonar


Knowledge- Present the history and development of meteorology- Be familiar with atmospheric dynamics and thermodynamics- Know and explain the observational techniques, both in situ and remote sensing - Know the interactions between different components of the climate system- Know and use mathematical and numerical models- Know and use statistical time-space methods used in analysis of geophysical data

Skills- Explain meteorological aspects to both laymen and professionals in the field- Be familiar with the scientific terminology of the field - Critically evaluate and judge data quality and information sources used in geophysics- Formulate and conduct analysis strategies- Analyze, interpret and discuss meteorological phenomena based on physical and mathematical descriptions as well as on analytic and numerical models- Understand aspects of weather forecasting, including analysis of numerical models and observations- Know and use several programming languages

- Kjenna til og nytta programmering i fleire programspråk- Bruke tillært kunnskap på nye vitskaplege problem- Presentere skriftleg og munnleg ein rapport

Generell kompetanse- Arbeide sjølvstendig og systematisk med eit vitskapleg problem i ei gruppe- Evne å presentere ein vitskapleg rapport i skriftleg og munnleg form- Vise kritisk og analytisk tenking- Nytta og tolka matematiske metodar i analyse av geofysiske data i tid og rom- Analysere og reflektere over aktuelle etiske problemstillingar knytt til forskinga

- Use acquired knowledge on new scientific problems- Written and oral presentation of a report

General competence- Work independently and systematically on a scientific problem together with a team- Ability to present a scientific report in written and oral form- present critical and analytic scientific thinking- Apply and interpret mathematical methods used to analyze geophysical data in time and space- Analyze and reflect upon relevant ethical problems related to the research


Bachelor i meteorologi og oseanografi, bachelor i matematikk, bachelor i fysikk, bachelor i geofysikk eller liknande. For å bli teken opp på masterprogram i meteorologi og oseanografi -meteorologi må emna GEOF110, saman med emna GEOF120 og GEOF130 eller GEOF105 og GEOF210 vere gjennomført i løpet avbachelorstudiet. I tillegg må emnet GEOF220, og/eller GEOF213 eller tilsvarande vere gjennomført og bestått for å kvalifisere for opptak til studieretninga meteorologi. Det er vidare sterkt tilrådd at kandidaten har gjennomført emnetGEOF212 eller tilsvarande. Fagleg minstekrav er karakteren C eller betre i opptaksgrunnlaget.

Dersom det er fleire søkjarar til eit program enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget. Ved siste opptak fekk alle kvalifiserte søkjarar tilbod om studieplass.

Bachelor in meteorology and oceanography, physics, mathematics, informatics or equivalent, including courses equivalent to GEOF110 together with the courses GEOF120 and GEOF130, or the coursesGEOF105 and GEOF210. In addition GEOF220, and/or GEOF213 or an equivalent course has to be passed in order to qualify for admission to the study specializationin meteorology. It is furthermore strongly recommended that the candidate has GEOF212 or equivalent.To qualify for admission to the master’s programme the average grade for the specialization in the bachelor's degree should be at least C in the Norwegian grading system.



Du må ha fullført ein bachelor i meteorologi og oseanografi eller i eit tilsvarande felt. Du treng kompetanse i meteorologi, inkludert grunnleggjande kunnskap innan klima og

You will need to have a completed BSc in meteorology and oceanography or in an equivalent field. You need competence in meteorology, including basics in climate and atmospheric physics. You should have basic

atmosfærefysikk. Du bør ha grunnleggjande kunnskap om teoretiske og eksperimentelle aspekt innan meteorologi, i tillegg til programmering og dataanalyse.

knowledge about theoretical and experimental aspect of meteorology as well as in computer programming and data analysis.


Masterprogrammet inneheld to delar: emnedelen som utgjer 60 studiepoeng og eit individuelt forskingsprosjekt (Mastergradsoppgåve) som utgjer 60 studiepoeng.

For studentars som startar hausten 2015: Kursa GEOF213, GEOF321, GEOF322, GEOF311, GEOF351, og GEOF32X er obligatoriske. I tillegg kjem 20 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar.

For studentar som startar hausten 2016: Kursa GEOF311, GEOF321, GEOF322, GEOF32X og GEOF351 er obligatoriske. I tillegg kjem 30 studiepoeng med valfrie emne, som du vel i samråd med rettleiar.

The MSc programme consists of two components: Coursework consisting of 60 credits and an individual research project (MSc thesis) comprising 60 credits.

For students starting in the autumn 2015. Courses: The courses GEOF213, GEOF321, GEOF322, GEOF311, GEOF351 and GEOF32X are compulsory. In addition, there are 20 credits of elective courses, chosen in agreement with the academic supervisor.

For student starting in the autumn 2016: Courses: The courses GEOF311, GEOF321, GEOF322, GEOF32X, and GEOF351 are compulsory. In addition, there are 30 credits of elective courses, chosen in agreement with the academic supervisor.Studentar som startar hausten 2015:


3. semester GEOF32X /

Val

GEOF399 GEOF399

2. semester GEOF321 GEOF322 /

Val

GEOF399

1. semester GEOF311 /

GEOF351

GEOF213 Val

Studentar som startar hausten 2016: 4. semester GEOF399 GEOF399 GEOF399

3. semester Val GEOF399 GEOF399

2. semester GEOF321 GEOF322 /

Val

GEOF399

1. semester GEOF311 /

GEOF351

GEOF32X /

Val

Val

Masteroppgåva: GEOF399 Masteroppgåve i meteorologi og oseanografi er på 60 studiepoeng. Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande. Det er tilrådd at studenten startar med masteroppgåva i andre semester. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 20. november eller 1. juni.

MSc thesis: GEOF399 MSc thesis in meteorology and oceanography comprises 60 credits. The student may, in consultation with the supervisor, choose to write a thesis comprising 30 credits while expanding the amount of coursework correspondingly. It is recommended that the MSc thesis is started in the second semester. The MSc thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester of the MSc program, i.e., either 20 November or 1 June.


30 studiepoeng i mastergraden er valfrie og skal veljast i samråd med rettleiar for studentar som startar hausten 2016 og 20 studiepoeng for studentar som startar hausten 2015.

Emna GEOF211, GEOF212, GEOF327, GEOF328, GEOF344 og GEOF345 er blant dei mest aktuelle.

30 course credits in the Master's programme are elective and have to be chosen in agreement with the supervisor for students starting in the autumn 2016 and 20 course credits for students starting in the autumn 2015.

The courses GEOF211, GEOF212, GEOF327, GEOF328, GEOF344 and GEOF345 are among the most relevant.




SP_DELSTUD Delstudium i utlandet Study period abroad Opphald ved lærestadar i utlandet avtalast med

rettleiar, og skal vere ein del av masteravtalen.




The Master’s thesis is an independent scientific work, under supervision of an academic supervisor.

Undervisningsforma for emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av førelesningar, feltkurs og seminar. Analyse av observasjonsdata og data frå modellar er svært viktig ved sidan av teoretiske og eksperimentelle studiar.Detaljar om emna finn du i emnebeskrivinga

A combination of teaching methods is used in the various courses, mainly lectures, field course, and seminars. Additional weight is given to analysis of observations and data from numerical models as well as theoretical and experimental studies.You can find more information in the course description.



Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i hovudsak i form av skriftleg og munnleg eksamen. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emnebeskrivinga.

The study program concludes with an oral examination once the MSc thesis is submitted, evaluated, and approved.

The most common assessment methods in the courses are written and oral examination. The assessment methods for each course are described in the course description.



















Tradisjonelt har størstedelen av meteorologar blitt tilsett i statlege vêrvarslingssentra, som t.d. Meteorologisk institutt i Noreg. Andre statlege etatar, t.d. innan energi, hydrologi, landbruk og luftkvalitet, tilset også meteorologar. Nokre av desse institusjonane utfører også forsking. Dessutan vil mastergrad også gje kompetanse til å ta vidare pedagogisk utdanning for å bli lærar på ein vidaregåande skule. Ein aukande arbeidsmarknad for meteorologar fins òg innan privat sektor, med mogelege jobbar innan industri, private konsulentfirma og forskingsinstitusjonar.

Meteorologar innan privat sektor tilbyr ei rekkje tenester til industrien og andre organisasjonar, i tillegg til lokale vêrvarsel til radio- og TV-stasjonar som ikkje tilset eigne meteorologar.

Meteorologar ved universiteta underviser og deltek i ulike forskingsprogram innan atmosfærisk forsking. I tillegg til si undervisingsstilling, vil professorar innan universitet og høgskular utføre forsking, støtta av myndigheter eller andre finansielle kjelder.

Ein mastergrad i meteorologi gir formelt grunnlag for opptak til ein PhD innan meteorologi, atmosfæreforsking, oseanografi og klima, sjå «Grunnlag for vidare studium for meir informasjon».

Traditionally, the largest employers of meteorologists have been governmental forecasting centers, such as the Norwegian Meteorological Institute. Other governmental agencies, for example in energy, hydrology, agriculture and air quality also employ meteorologists. Some ofthese institutions also carry out research. Furthermore, a MSc will also give competence to enroll in a pedagogical training to become a teacher at primary or high school.A growing area for meteorologists is the private sector. There are employment opportunities for meteorologists in industry, private consulting firms, and research organizations.

Private sector meteorologists provide a variety of services to industries and other organizations. Private sector meteorologists also provide local weather forecasts to radio and television stations that do not employ their own meteorologists.

Meteorologists at the university teach and work in atmospheric research programs. In addition to holding a faculty or teaching position, university and college professors perform research, supported by government or foundation grants.

A MSc in meteorology will make you formally eligible for admission for a PhD within the field of meteorology, atmospheric sciences, and climate, please see «Access to further studies» for more information.











The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by the Geophysical Department, holds the administrative responsibility for the programme.









Studieplan for masterprogrammet i energi med studieretning fornybar energi.




Evaluering:Studieprogrammet vart sist evaluert: …………………………………….(dd.mm.år)Neste planlagde evaluering: Vil bli gjort hausten 2014 for våren 2014.(dd.mm.år)



- bokmål- nynorsk


Masterprogram i energiMasterprogram i energi

Master’s programme in Energy



Fornybar energiEnergiteknologi

Renewable EnergyEnergy Technology


Master i energi Master of Science in Energy


Masterprogrammet i energi har eit omfang på 120studiepoeng og er normert til 2 år.



Fulltid Full-time


Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar

English, Norwegian if only Norwegian speaking students


Haust (hovudopptak), vår (suppleringsopptak) Autumn (main), spring (supplementary)


Mål:

Studiet skal gi spisskompetanse i ei eller fleire former for fornybar energi og ei brei innføring i energiteknologi og energisystem.

Objectives:

Candidates from the programme shall have high competence in one or several kinds of renewable energy and a good overview of energy technology and energy systems.

Studiet har som mål å utdanne kandidatar med naturvitskapleg og teknologisk kompetanse som er veleigna for arbeid i næringsliv så vel som i forvaltning og universitets- og høgskulesektoren.

Innhald:

Studiet dekker aktuelle energikjelder med vekt på forskjellige former for fornybar energi, samt energiteknologi og energibruk. I prosjektarbeid og veiledning av masteroppgåve, men også i emneundervisning, vert det lagt vekt på å utnytte forskningskompetanse og ekspertise frå universitetets fagmiljø og eksterne fagmiljø innan energi.

The acquired skills in science and technology should make the students well qualified for positions in industry, government and tertiary education institutions and also provide basis for further research education.

Content:

The study programme covers sources of energy with emphasis on renewable energy as well as energy technology and use of energy. Research competence and expertise at the university as well as at external collaborating institutions is utilized in project work, supervision of master thesis and teaching.


Etter fullført master i energi, studieretning fornybar energi, skal kandidaten ha:

Kunnskapar- Solide vitskapleg funderte kunnskapar innan

fornybare energikjelder- Skal kunne gjere greie for vitskaplege

arbeidsmåtar- Omfattande kunnskap om eit eller fleire av

felta vindkraft, bølgje- og tidevassenergi, geotermisk energi, global energi- og klimautvikling, miljøkonsekvenser av fornybar energi, nedbør, snøsmelting og vannkraft, solenergi, bioenergi og energianalyse og -optimering.

Ferdigheiter- Kunne bruke vitskapleg arbeidsmetodikk og

anvende moderne metodar innan fagfeltet.- Trening i sjølvstendig arbeid med omfattande

og krevjande faglege oppgåver.


Knowledge- Solid, scientifically founded knowledge about

renewable energy sources- Ability to explain scientific methods of work- In-depth knowledge of one or several of the topics

wind power, wave and tidal energy, geothermal energy, global energy and climate pathways, environmental impacts of renewable energy, precipitaton, snow melt and hydropower, solar energy, bio energy and energy analysis and optimization.

Skills- Ability to use general scientific methods of work

and specialized modern methodology- Demonstrated capability to perform independent

work on demanding and complex scientific tasks.


Generell kompetanse- Tverrfagleg kompetanse innen energikjelder,

energiteknologi og energisystem- Kompetanse i matematikk, fysikk, informatikk,

kjemi, geovitskap og/eller meteorologi og oseanografi.

General competence- Cross-disciplinary competence on energy sources,

energy technology and energy systems.- Additional competence in mathematics, physics,

informatics, chemistry, geoscience and/or meteorology and oceanography.


Relevant bachelorgrad i naturvitskap/realfag/ ingeniørfag eller tilsvarande utdanning.

Gjennomsnittskarakteren på relevant bachelorstudie eller tilsvarande, må normalt være C eller betre.

Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, Matematikk 1+2+3 eller tilsvarande, samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk eller tilsvarande inngår.

I tillegg til desse krava vil det vere ulike krav til forkunnskapar for dei ulike temaene for masteroppgåve.

Dersom det er fleire søkjarar til programmet enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget, og tilgjengelege plassar på det enkelte tema.

A relevant bachelor’s degree in mathematics, natural sciences or engineering or equivalent.

The average grade for the relevant bachelor degree or its equivalent shall normally be C or better according to the Norwegian grading system.

Furthermore, the subject MAT111 "Calculus I""Matematikk 1+2+3" or equivalent plus either PHYS113 "Mechanics 2 and Thermodynamics" or KJEM210 "Chemical Thermodynamics" or equivalent must be included.

In addition there are other requirements for each master topic theme.

In cases with more applicants than available capacity, the applicants will be ranked according to the grades and capacity on each of the themes.

SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledgei Forkunnskapar innan det temaet ein søkjer oppgåve

innan er tilrådd. Sjå det aktuelle temaet for rettleiing om val av emne i bachelorgraden.

Skills supporting the theme of the individual master thesis are recommended. Consult information about each theme for advice on choice of subjects during the bachelor degree.


Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve. Emna ENERGI200 og ENERGI210 er obligatoriske. Dei andre emna skal vere på 200- eller 300-talsnivå. Etter

avtale med rettleiar, kan ein ha inntil 10 studiepoeng på 100-nivå. Valemne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samråd med rettleiar, for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva.

The master’s programme consists of two components: Coursework and individual research project (master’s thesis). The courses ENERGI200 and ENERGI210 are compulsory. The other subjects shall be on 200- or 300-level. Subject to approval from supervisor, a maximum of 10 ECTS can be on the 100- level. Chosen subjects shall be selected in consultation with the supervisor to provide a good background for work with the master thesis.



2. semester ENERGI210 Val Val

1. semester ENERGI200 Val Val

ENERGI399 Masteroppgåve i energi er på 60 studiepoeng. [Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande]. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 1. juni eller 20. november.

ENERGI399 Master’s thesis in Energy comprises 60 credits [the student may, in consultation with the supervisor choose to write a thesis of 30 credits and expanding the amount of coursework correspondingly]. The Master’s thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester, 1 June or 20 November.


Det er utarbeidd eige materiale med informasjon om tilrådde emne for dei ulike tema.

Information on recommended chosen subjects for the different themes is made available separately.


Det vil berre vere oppstart om hausten, og rekkefylgja vil difor vere gitt av dei aktuelle emna kvart semester.

Start-up will be only in fall, so the order of the subjects will be determined by which are available in fall and spring semesters.


Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar.

If you wish to stay abroad during the master study, you may contact the study advisor or your thesis supervisor.




Teaching methods used in the various courses are

Undervisningsforma for emna i masterstudiet finn du i emnebeskrivinga.

described in the course description.



Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

When the master thesis has been handed in, evaluated and approved, the study is concluded by an oral master degree exam.

Evaluation of subjects in the course part of the master study is included in the subject description.



















Fornybar energi er på rask frammarsj verda over. Hittil dominerer vasskraft, men også nye fornybare

Harvesting of renewable energy is increasing rapidly around the world. Hydropower has been dominating up

energikjelder er venta å verte tekne i bruk i åra framover. Kandidatane vil vere etterspurde i næringsliv og offentleg verksemd så vel som forskningsinstitutt og akademia.

to no, but also new renewable energy sources are expected to be more used in the near future. Candidates will be attractive in business and government sectors as well as for careers in research and academia.










The Faculty of Mathematics and Natural Sciencesthrough the Geophysical Institute, holds the administrative responsibility for the programme.







i Fakultetet har vidaresendt forlag frå Studiestyret om å endre overskrifta frå «Recommended previous knowledge» til «Pre-requisites». Det seksjon for studiekvalitet ved Studieadministrativ avdeling som har ansvaret for malen på UiB.

Studieplan for masterprogrammet i energi med studieretning energiteknologi.


Universitetsstyret: …………………………………….(dd.mm.år)Programstyret: 15.09.14 Det matematisk-naturvitskaplege fakultet: .…………………………………….(dd.mm.år)


Evaluering:Studieprogrammet vart sist evaluert: …………………………………….(dd.mm.år)Neste planlagde evaluering: Vil bli gjort hausten 2014 for våren 2014 (dd.mm.år)



- bokmål- nynorsk


Masterprogram i energiMasterprogram i energi

Master’s programme in Energy



Fornybar energiEnergiteknologi

Renewable EnergyEnergy Technology


Master i energi Master of Science in Energy


Masterprogrammet i energi har eit omfang på 120studiepoeng og er normert til 2 år.



Fulltid Full-time


Engelsk, norsk dersom berre norskspråklege studentar

English, Norwegian if only Norwegian speaking students


Haust (hovudopptak), vår (suppleringsopptak) Autumn (main), spring (supplementary)


Mål:Studiet skal gi spisskompetanse i ei eller fleire former for energiteknologi og ei brei innføring i fornybar energi og energisystem.

Studiet har som mål å utdanne kandidatar med naturvitskapleg og teknologisk kompetanse som er veleigna for arbeid i næringsliv så vel som i forvaltning og universitets- og høgskulesektoren.

Objectives:Candidates from the programme shall have high competence in one or several types of energy technology and a good overview of renewable energy and energy systems.

The acquired skills in science and technology should make the students well qualified for positions in industry, government and tertiary education institutions and also provide basis for further research education.

Innhald:

Studiet dekker aktuell energiteknologi, forskjellige former for fornybar energi, samt energibruk. I prosjektarbeid og veiledning av masteroppgåve, men også i emneundervisning, vert det lagt vekt på å utnytte forskningskompetanse og ekspertise frå interne og og eksterne fagmiljø innan energiteknologi.

Content:

The study programme covers energy technology as well as renewable energy and use of energy. Internall research competence and expertise as well as expertise at external collaborating institutions is utilized in project work, supervision of master thesis and teaching.


Etter fullført master i energi, studieretning energiteknologi, skal kandidaten ha:

Kunnskapar- Solide vitskapleg funderte kunnskapar innan

energiteknologi- Skal kunne gjere greie for vitskaplege og

teknologiske arbeidsmåtar- Omfattande kunnskap om eit eller fleire av

felta elkraft, termiske maskinar, solceller, brenselceller, system for fornybar rørsleenergi, batteri, sikkerheit i energiproduksjon og energimaterialer.

Ferdigheiter- Kunne bruke vitskapleg og teknologisk

arbeidsmetodikk og anvende moderne metodar innan fagfeltet.

- Utføre sjølvstendig arbeid med omfattande og krevjande faglege oppgåver.

Generell kompetanse- Tverrfagleg kompetanse innen energikjelder,

energiteknologi og energisystem.- Kunnskaper i matematikk, fysikk, kjemi.


Knowledge- Solid, scientifically founded knowledge about

energy technology- Ability to explain scientific and technological

methods of work- In-depth knowledge of one or several of the topics

electric power, thermal machines, solar cells, fuel cells, batteries, security in energy production and energy materials.

Skills- Ability to use general scientific and technological

methods of work and specialized modern methodology

- Demonstrated capability to perform independentwork on demanding and complex tasks.

General competence- Cross-disciplinary competence on energy sources,

energy technology and energy systems.- Additional competence in mathematics, physics,

chemistry.

SP_OPPTAK Opptakskrav Relevant bachelorgrad i naturvitskap/realfag/ A relevant bachelor’s degree in mathematics, natural


Admission requirements ingeniørfag eller tilsvarande utdanning.

Gjennomsnittskarakteren på relevant bachelorstudie eller tilsvarande, må normalt være C eller betre.

Det er også eit krav at emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk, Matematikk 1+2+3 eller tilsvarande, samt eit av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk eller tilsvarande inngår.

I tillegg til desse krava vil det vere ulike krav til forkunnskapar for dei ulike temaene for masteroppgåve.

Dersom det er fleire søkjarar til programmet enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget, og tilgjengelege plassar på det enkelte tema.

sciences or engineering or equivalent.

The average grade for the relevant bachelor degree or its equivalent shall normally be C or better according to the Norwegian grading system.

Furthermore, the subject MAT111 "Calculus I" "Matematikk 1+2+3" or equivalent plus either PHYS113 "Mechanics 2 and Thermodynamics" or KJEM210 "Chemical Thermodynamics" or equivalent must be included.

In addition there are other requirements for each master topic theme.

In cases with more applicants than available capacity, the applicants will be ranked according to the grades and capacity on each of the themes.

SP_ANBFORK Tilrådde forkunnskapar Recommended previous knowledgei Forkunnskapar innan det temaet ein søkjer oppgåve

innan er tilrådd. Sjå det aktuelle temaet for rettleiing om val av emne i bachelorgraden.

Skills supporting the theme of the individual master thesis are recommended. Consult information about each theme for advice on choice of subjects during the bachelor degree.


Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve. Emna ENERGI200 og ENERGI210 er obligatoriske. Dei andre emna skal vere på 200- eller 300-talsnivå. Etter avtale med rettleiar, kan ein ha inntil 10 studiepoeng på 100-nivå. Valemne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samråd med rettleiar, for å gi eit godt grunnlag for å arbeide med masteroppgåva.

The master’s programme consists of two components: Coursework and individual research project (master’s thesis). The courses ENERGI200 and ENERGI210 are compulsory. The other subjects shall be on 200- or 300-level. Subject to approval from supervisor, a maximum of 10 ECTS can be on the 100- level. Chosen subjects shall be selected in consultation with the supervisor to provide a good background for work with the master thesis.



2. semester ENERGI210 Sjå det

enkelte

tema

Sjå det

enkelte tema

1. semester ENERGI200 Sjå det

enkelte

tema

Sjå det

enkelte tema

Termiske maskiner4. semester Oppgåve Oppgåve Oppgåve

3. semester MOE252:

Thermal

Machines-

Selected

Topics (HiB)

MOE251: Risc and reliabilty

engineering

(HiB)

2. semester ENERGI210 MOE250:

Brennstoff,

smøremidler

og tribologi

(HiB)

MOE220:

Instrumentering

og datanett

(HiB)

1. semester ENERGI200 PTEK202:

Fluid og

varmeoverføri

ng (HiB)

MOB250:

Structural

modelling (HiB)

ENERGI399 Masteroppgåve i energi er på 60 studiepoeng. [Studenten kan i samråd med rettleiar velje å skrive ei oppgåva på 30 studiepoeng og utvide emnedelen tilsvarande.]. For termiske maskiner er masteroppgåva ENERGI399K på 30 studiepoeng. Masteroppgåva skal leveras innan en fast frist i slutten av fjerde semester, 1. juni eller 20. november.

ENERGI399 Master’s thesis in Energy comprises 60 credits. [The student may, in consultation with the supervisor choose to write a thesis of 30 credits and expanding the amount of coursework correspondingly]. For the theme thermal machines is the Master’s thesis ENERGI399K of 30 credits. The Master’s thesis must be submitted within a deadline at the end of the fourth semester, 1 June or 20 November.


Det er utarbeidd eige materiale med informasjon om tilrådde emne for dei ulike tema.

Information on recommended elective subjects for the different themes is made available separately.


Det vil berre vere oppstart om hausten, og rekkefylgja vil difor vere gitt av dei aktuelle emna kvart semester.

Start-up will be only in fall, so the order of the subjects will be determined by which are available in fall and spring semesters.


Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar.

If you wish to stay abroad during the master study, you may contact the study advisor or your thesis supervisor.



Undervisningsforma for emna i masterstudiet finn du i emnebeskrivinga.

The Master’s thesis is an independent scientific work, to be performed with supervision from an academic supervisor.

Teaching methods used in the various courses are described in the course description.



Vurderingsform for enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtalt i emnebeskrivinga.

When the master thesis has been handed in, evaluated and approved, the study is concluded by an oral master degree exam.

Evaluation of subjects in the course part of the master study is included in the subject description.









Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til

The Diploma, in Norwegian, and the Diploma Supplement, in English, will be issued when the degree

graden er oppfylte. is completed.









Nye energiteknologier er under rask utvikling og vil bidra til å endre energisystemene etterhvert som de taes i bruk. Elektrifisering av energitjenester og høsting av energi fra nye fornybare energikilder gir muligheter for ny teknologi som utvikles og tilbys i markedet. Kandidatane vil vere etterspurde i næringsliv og offentleg verksemd så vel som forskningsinstitutt og akademia.

New energy technologies are developing rapidly and will contribute to changing energy systems. Electrification of energy services and harvesting of new renewable energy sources opens possibilities for new technology to be developed and offered on the market. Candidates will be attractive in business and government sectors as well as for careers in research and academia.









Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret

The Faculty of Mathematics and Natural Sciences by theGeophysical Department, holds the administrative

for studieprogrammet. responsibility for the programme.







i Fakultetet har vidaresendt forlag frå Studiestyret om å endre overskrifta frå «Recommended previous knowledge» til «Pre-requisites». Det seksjon for studiekvalitet ved Studieadministrativ avdeling som har ansvaret for malen på UiB.

Studieplan for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi … · Mål: Masterprogrammet i...

Documents

Transcript of Studieplan for masterprogrammet i meteorologi og oseanografi … · Mål: Masterprogrammet i...