Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
-
Upload
bettina-storli -
Category
Healthcare
-
view
184 -
download
2
Transcript of Studiekrav m7 5 helsepolitikk powerpoint
INNHOLD:
Problemstilling
Lønning 1 og 2 utvalget
Prioriteringsutvalget
Medienes rolle: eksempel fra virkeligheten
Drøfting av sykepleierens rolle ihelsepolitikken
PROBLEMSTILLING:
”Hvordan har ”Lønning 1 og 2” og det senere
prioriteringsutvalget påvirket helsearbeideres
og -byrakraters prioriteringer mellom pasienter
og pasientgrupper?”
KRAV TIL HELSETJENESTEN:
Tjenestene skal fordeles på en rettferdig måte
Tjenestene skal ha en høy grad av effektivitet
Kvaliteten på tjenesten skal være så god som mulig.
Ӂ prioritere vil si at man rangerer etter viktighet, som betyr
at man setter enkelte tiltak foran andre. Man tar bevisste valg
om hva som skal gjøres først, og hva som skal vente, hvem
som skal få, hvem som skal få mindre, og eventuelt hvem som
ikke skal få. Å prioritere i helsesektoren er vanskelig fordi
det kan ha gode utfall for noen, og mindre gode for andre,
med tanke på liv og helse.”
LØNNING 1 OG 2
Nasjonale retningslinjer for
prioriteringer i helsetjenesten.
Lønning 1 -1987
Lønning 2 -1996
Begge utvalgene ble ledet av
teknologiprofessor Inge Lønning.
5 PRIORITERINGSNIVÅER, LØNNING 1, 1987:
1. Livsnødvendige tiltak som har livstruende konsekvenser hvis de ikke iverksettes, gis første prioritet.
2. Nødvendige tiltak som har katastrofale eller svært alvorlige konsekvenser hvis de ikke iverksettes, gis annen prioritet.
3. Nyttige tiltak som har uønskede konsekvenser hvis de ikke iverksettes, gis tredje prioritet.
4. Etterspurte tiltak som har mindre konsekvenser hvis de ikke iverksettes, gis fjerde prioritet.
5. Etterspurte tiltak som er uten dokumentert nytteverdi, gis femte prioritet.
LØNNING 2, 1996
Bygger på det som ble for mangelfullt i Lønning 1
Ventelistegaranti
Det ble utarbeidet kriterier for hvilke pasienter som bør ha
max 3 mnd ventetid i forbindelse med ventelistegarantien.
3 KRITERIER FOR PRIORITERING
1. Tilstandens alvorlighet, at pasienten ikke er mottatt som øyeblikkelig hjelpetrengende og at tilstanden ikke er så alvorlig at utsatt behandling eller rehabilitering har svært alvorlige konsekvenser for pasientens fysiske og psykiske funksjonsnivå og forventet livslengde.
2. Tiltakets nytte, at det finnes behandling som er dokumentert effektiv
3. Tiltakets kostnadseffektivitet, at forventede resultater står i et akseptabelt forhold til kostandene.
3 DIMENSJONER I FORBNDELSE MED VENTELISTEGARANTIEN
1. Grad av psykiske og fysiske plager.
2. Grad av fysisk, psykisk og sosial funksjonshemming,
uttrykt i evnen til å klare seg i dagliglivet.
3. Risiko for død, invaliditet eller store plager ved
manglende behandling eller hvis behandlingen utsettes.
PRIORITERINGSUTVALGET
2013
Ledet av lege og professor i
medisinsk etikk og
vitenskapsteknologi Ole Frithjof
Norheim.
4 HOVEDPRINSIPPER:
1. Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt
2. Nye prioriteringskriterier
3. Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med
brukermedvirkning
4. Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett av
effektive virkemidler
EKSEMPEL FRA VIRKELIGHETEN: -NY KREFTMEDISIN
Lungekreftrammede Svein Ulset
(62 år)
Ny immunterapibehandling;
Koster 1,1 million kr pr pasient årlig.
http://www.tv2.no/2015/10/08/nyheter/immunterapi/kreft/747708
6#
HELSEPOLITIKK
”Helsepolitikk handler om a fordele goder og
byrder innenfor helsevesenet ved bruk av makt.
Man må fordele virkemidler, finne ut hva som må
prioriteres og hvilke verdier man vil følge, for at
folk skal kunne fungere optimalt i hverdagen og
samfunnet.”
HVORDAN KAN SYKEPLEIERE PÅVIRKEDAGENS HELSEPOLITIKK?
Unngå skylleromengasjementet
Tale som enkeltindivid
Gjennom mediene og sosiale media
Innmelding i en organsisasjon (Eks. NSF)
Vise politisk engasjement under debatter og valgkamp.
Gjennom demonstrasjoner, støtteaksjoner og
underskriftskampanjer
LITTERATURLISTE
Blogg.no. (2015). Fritt behandlingsvalg. Hvordan kan en sykepleier anvende forståelsen til å påvirke dagens helsepolitikk? Hentet 12.10.15 fra
http://frittbehandlingsvalg.blogg.no/blogg.html
Fivelsdal, E. & Sterri, A. B. (2015, 28. april). Byråkrati, Store norske leksikon. Hentet 12.10.15 fra: https://snl.no/byr%C3%A5krati
Fremmeord.org. (den 28 10 2012). Politikk. Hentet 12.10.15 fra: http://fremmedord.org/hva-betyr/politikk/
Hallandvik (2008). Helsetjeneste og helsepolitikk. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Helse- og omsorgsdepartementet. (den 12 11 2014). Åpent og rettferdig – prioriteringer i norsk helsetjeneste. Hentet fra Regjeringen.no:https://www.regjeringen.no/contentassets/c37f1df0fabf44d281530fe8bbf17fac/pm_prioriteringsutvalget_121114.pdfhttps:www.regjeringen.nocontentassetsc37f1df0fabf44d281530fe8bbf17fac/pm_prioriteringsutvalget_121114.pdfden1110 2015
Helse- og omsorgsdepartementet. (den 30 01 1997). Piller, prioritering og politikk—Hva slags refusjonsordning trenger pasienter og samfunn? Hentet fra Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/contentassets/804a33957db44092ae8d44f4650f3b07/no/pdfa/nou199719970007000dddpdfa.pdf den 12 10 2015
Helsedirektoratet. (03 2012). Prioriteringer i helsesektoren; verdigrunnlag, status og utfordringer. Hentet fra Helsedirektoratet.no: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/80/Prioriteringer-i-helsesektoren-verdigrunnlag-stauts-og-utfordringer-IS-1967.pdf den 12 10 2015
Helsetilsynet. (2013, 5. November). Oversikt over helsepersonell. Helsetilsynet. Hentet12.10.15 frahttps://www.helsetilsynet.no/no/tilsyn/hendelsesbasert-tilsyn/oversikt-over-helsepersonell/
Kristoffersen, N. J. (2012). Sykepleier i organisasjon og samfunn. i N. J. Kristoffersen, F. Nordtvedt, & E.-A. Skaug (red.), Grunnleggende sykepleie bind 1. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Nikolaisen, H., Paulsen, T. M., Hårberg, G. B., & Brønstad, A. (Udatert). Hva er god helse? NDLA .
Nyhetskanalen. (2015). Den kan redde livet hans, men Svein (62) får ikke den revolusjonerende medisinen [Film]. Hentet 12.10.15 frahttp://www.tv2.no/2015/10/08/nyheter/immunterapi/kreft/7477086