Stimulator Nr. 1 1947

8/3/2019 Stimulator Nr. 1 1947

http://slidepdf.com/reader/full/stimulator-nr-1-1947 1/15

S T I K U L A f 0 a.



- 2 -

80m skal bidra til A . styrka studentenes mi_lje oB utdype stu-

dentkameratskapet. Det skal oga! vere at Dinda1edel me110m

UZL1veraitetet ot de terdige kandid.,a.tar. Dessuten skal Sti-

mulator q:re et opp1Y'sningsblad. net skal irin&'e art1kler,

opp&&ve'besvarelser,JX)ter og merknad.er SOlI kan stiJaulere stu-dent.ene (og eDlll ikke iDieltg avd.te kand.ldater) f. derea av1-

ce jakt at .. rsosial.koJloll1" YUan o~ 80JIl lean 8kj_rp. 4ere... .

taubevne ogbel"ike dare_ fantasi ..

D.t er vArt hap at blaclet ak&l la.ume utgi' _4 T

JlUll ll l.r om tNt, 4 1 vusemeataret og 3 i hestsemeatere'. Vi

leeger imidlertid :i.kke noe skjul ,l at vi '&rD.1d.er mad 8Y '&k

ekonomi. En a.bsolutt torutsetn1nB tor at bladet skal kunne-leve er dartor at alle soaia.l"konQlllerslutter 0PP olZlkring

Stimulator. Vi a.ppel1~rer ti~ alle 80m bar hatt eller bar

lHdriksgate , somi.aUg fed.at.a. t-U 1 at! last PCbra'8t

mad __itt~ . tlad.!

'.

t 1_

- 3 -

r o w TO STUDY ID~ICIENTLY •

·Dr Frank G. Nelson husker vi somleder for engelsk-kurset pI. Ko~rudkollen. Han l:e.r skrevet en artikkel. omovenfor nevnte 8mB. Vi tillater oss a ta. med noen kl:t.pp fradenne. Diese sel'\1'eresher i en noe Itbearbeidet" form.

_ A . surprising numberof stUdents never learn how to,

study effioiently. They waste a samestar finding out what

they are supposed to know. tinally choOse a poor peneua on

the dubious advice of s)1Ie ol.d.er student, ani then feel that

it they only cut themselves oft f1"011 human society al1d morti-

fy the nesh bY'glaring at a. book in a stuffy reading room

ten hours a day am. fill a score of note-liook_s with poorlydi-

flested 'notes they are preparing for tIle exaDu.nation. Such

atl¥len:ta usually dQ the worst at the eXaudnation and not in-

trequently 0 0 . . , ou. t pb;ysical' and. nervous wrecks unf'it for e z r : r

humanocoupation - let alone tea.ch1ttg. This little gu.:ld.em & 3 "

balp yo u Avold Som e of tbe CJDmml?nmistakes w hich so ot;teu

make the 8tuiya tragio waste ot time instead. of an exoitinc

intElllecwal advent\lre. But in the l&",t analysi::. everything

depends upon_ tba _:nUl. attitude w11 ;h which you approaoh the

Sllb.1~ctt· upon YOWlability- ,to do creatl1". think..tn,g as well as-

memorize what someone else has a&id. Mere diligenoe is not

enough'.. "J4e.ekYoung menlt 'says Emerson, "&rOw up in libraries

believing it is their duty to acoept the views which Oicero,

which Lo~ket wbioh Bacon have given; for88tt~ that Cl~ero,

LoQke. alii Baoanwere omT yo'un&' men in libraries when they

wrote these books'l.

I. I .

t '

, ,



.,4-

!he Ph,(sic&'l Coni ~tiona of, ,Study.

The ancients held up as an ideal a sound. ndnd. in

a sound body t today we real he that mental. health is oftendependant upon· pbysiQ&l health. Youcannot 4. 0 yOur best if

you: sUtfer from fatigue or strain. Living conditions &rEI

far .fromideal inOslo. but you can do mu.chto keep i~ trilJl

if.,;Youwant to, and 8 . few hours :in Nordmarka in the midd.le

o~ the week as well as on Suniay will inorease your- effi-

ciency a.hundred percent. After allf it is nC?tho w many-

hours 10U spend over your books that counts ,but ·how much

you learn in eaoh hour you do study.

These simple rule Itwill help reduce. the physical

strain of study to a minim:UII l .

1) Never try to re~ mora t,hBn six hours a. dB,-,

,specially duriog those last oriti~al. weeks betore the

exaaillation. Eye strain am fatigue set in after that., "

'ani youwill discove1" - itlOU. are honest with yourself

.. . that nothUlg you read sticka in your-memory. If you

.,wish to put in an eight hour-day, speDi the other· two

hours attending lectures or d.iscus=lIiongroups.

2) Rest tour ~ye8 by looking up ·from the book

every tan minutes for thirty seoonds or so , Clear your

brain by getting u p ani etretcMng yoUr legs at 'lea.st

, . 'onoe an hour. _Breakthe day by at least ,one trip out ~~

to the fra sh . air for an hour ,or 80 t ~ui if poSSibIe .read .

one book before you go out aqd one a.fter you come, back "'_• , • ~ . n

to vary the monotony.

3) Apply t..~e·principles of repetition and

-5-

. .

~.

spaced learning. Instead of memorb:~ each page as you go

aDl then pujitil'ig the book aside forever, read .the entire book

or chapfiel:':through rapidly, noting the main points. TMn lay

,itaside for .. whUe aIJi piS)k up another·, a nd ~en go back 1;0

the first book apin, repeating tbe procesahalf a dOMn t Sm••

if' neoese&r7.

4.· Make ,"ourself a8 ph,ysioall:y OO1If'ortUl. 8 . ! ' pos-

8iblA!, with a. good. 1ight .and, the _si.e!it ohair you can tind.

Then it the book bores you, it is' pro\ab17 the fault of the,

'book. It you can find a. quiet place to .~7 at home, don' t

haunt the l'8ad~~ roomt' someone e1s. needs the spac. ill the

reading roomdesperatell', a m . experiments have shown that we

sotuaill' OOl1Oentratebetter with o~ collars UftDuttone4 am

o~ shQes ott.

s. team team work·. You •• t twice a8 much ou.t ot

• book it70U discus. itwith IL group of friends, ·checldng

what you think. the m&in point i8 against what they have got-

ten ou~, of it. You may find', to :your SUS'prise, that you have

"lteenm1ssin& the o'bvtous.

6. Be an active ailalent ,- if only tor mater1a.lis-

"ic re"soDS. The people ;youmeet at the Social.kDnomi.k for·

.~ and in Predriksgt. 3, the ones you workwi tb. in 'apt-

yale or wh o read your articles in Stimulator ani l1~iversita.

are the ones who will some day be BYx'Asjet a.8 ..0., ani they

will no' 'be\ impressed 'by aD¥ grades you make at the exaol1n&4

tion if they learn that you _re at the University at the

same time theY' were but were 80 buried in your books that

tMY never knew 79U exiate<l.

,r ,J

, ')

k j

• I



:~

!I

!,I,

-----------~~-- . ------~-

- 6 -

7. Finally, remember that the most important

things in your university career are not inyour books at

all. Keep alive to the stimulus of your frienis am in-

stractors, know wha.t is happening in the world of art, music

atd the theater, take an active interest in politics and. so-

cial problems. And don1t forget the opposite sex entirely.

Oxwhen ¥ou have finished yOm" s-t.udiea you rIJ1l.y disoover that

you have forgotten loW' to live.

Frank G. Nelson.

SQoialekonomi'sk Samf'und i vArsemestarat.

Etter lang ,tids p'trykn~svirksomhet har det en-

delig l,.ktes, Stimulator a fA en egenhendig Cog oppsiktsvek."

kende) programerklm-ing fra det f'f3'estyre i Social"konomisk

Samfuni. Vi gjengir den inextenso:

\' Omprogr_et Itnsker vi,' i likhet lIled aidre styrar

,

av noen oetydning, ikke , u~taJ.e ass fer det er

endelig fastlagt.

Styret

vI J oh n B ar to lf ( s~ . ), '

r,

. , ,. .,~

,

I

-

- 7 - . 'Harald Bugge:

}4aLT~ r JSt, BEFO LKN ING~RI ,

begrunnelse 9g kritikk.

Oppgave ,skrevet i 1941 for aktuar Henl'ik Pa.lmstrom•.

. . . .

1. Bak.e;runnea.

Da presten Thomas Robert ]jIalthus i 1798 sendte ut

sitt terata befoikningste~~iske skrift "A n ,Essay o~ the

Principle of Pop~a.tionli, komhan tU ,a gi 3t"tet t i l en om-

,fattenie befolkniligsteoretisk debatt som hal" skapt d"nninger• ~ I

like Opp tU vhe de.ger.· Med Ma l t hu s ,ble befollmingspro'ble-• , 1

met for alvor brakt'fram l'forgrttnnen.

Ogdog var hans ideel: langt fra. i alle m&ter 9rigi-

nale. Ancira hadde Vlert inne p a . de samme tanker fer' bam.

I l.epet aV'det 18. arhundre var en ny betraktnings-

m e . te i feri med 4 . bryte fram innen befoliarlngsteorien som en

r~akSjon mot merkantilistenes .befolkningspolitiske syn. .Dis-

se betraktet at h"yt folks tall so.~ en nCiJdvemigforu~setning,

for rikelige statsinnte:ltt~r og ,tatens ailitllre kraft; de sA

det dertor somat mll i seg sely A heve folketallet' - jo mer,

d,ss bedre - uten hensyn til hvi'.i.ke .~nomiske vllklr man

badde 'by denne ekede folkemengda. - Nt nytt syn kjempet Hg

nl tram - r0rst med fysiokratene og den klassiske liberalis-

me. representanter - som tok avstand fra merkantilistenas

bal'dkokte teorier, og fremhevet saIIl!DBnhengenmellom befo~,k-

ningstil veksten og forsorgningsmulighetene. De fra~det "derf'or

en befolkningspoli tilde som tok sikte p! en befolkninpokning uten

en samtidig okning i produksjonen, fa~st pg ~remst i p;oduksjonen

av levnetsmic:1 ler men ogsa av andre varer. Og selv om' disse

f8rste forli:5pere for det nye befolkningspolitiske syn aldri



- 8 .~

nMde sA langt sam til A skape en fullt utvikle-t, gjennom-

tenkt befolknil'lgsteo:ri, sa. var dog spire~ lag't til de tanker

som fant sin utformning iMalt~us' B k r i f t .

, Mendisae tenkere badde et ganske ann~t optimls-

tisk I.>yn pi befolkningsproblemet em Maithus; de nlilret i

d et st o~ e og hel e i n s e n sterre t vi l om muligb~tenav e n pro -

duksjonsekning som,holdt t~itt med bef'olknings0kningen. Det-

ta hengel" neer sam men m ed det alDiinne11ge sosiala 'og po1itis'~

ke syn 80m var ive~8t og, somble msktig stimulert av den

st9re franake revolusjon: opplysningstidens ~terkt optimis-

tiske syn p! menne8ke~etens fre.mskrittsmui1snetel"~ pi de

resultc=er 80m kunne we ved torbed.ring og om'sltapning av

de bestleme samfunnsformer' og institu8jO~r. s i D . ytter-,

U.pet nMde dette optimistiske syn hos de sikaJ.t.e utopis--

tel" som mvdet a.t man wd. sManne 8081&.1eog 'politiske re-

former ikke bare 'kunne skS.peeket materieil velst8.nd, me~

ogsa kunne omskape menneaketa karakter og til slutt na tram

til st,-paradis pa jorden. Oga! diSSe tenkere mm til ,

spille en rolla for Malt~. 'Hans .f0rstesuift er tor en

stor del aVfattet an et polemisk innl~i'g mot disse utopis-

t,er, og' b9n sier salv at hans skrift hle til attar disku-

sjoner han hadde ha.tt:med sin far - utopisten God-winsvenn

- om'utop1stenss-teorier. _

Detta gir den ldehistoriske bakgrunn for M a l t h u s '

tremt~ed"en".: Det, sr_nlrJdvendigi fa-oro oga.! A ko~ inn pi

den sosi~ Ie 'og ekonoroiske bakgrunn , og ds. slIlrlig de sosia.-

-l~~o.g,0k~nomiske-forhQld i nans eget bjemland, En~a.nL

.' :' ,..' "Det_ e~ ikke her pA ~in plass !gi en detalj e r t _

bes~,;velse av disse fo~hold; vi vil ' b a . N minne omat-Eng-

I'

t •

----

. ,. .

- 9 -

land pi den_tid befa.nt ISg i en veldig overgangsperiode 0ko-

nomisk og sosialt setj; - ove~gangen til'det moderne,.iniustri-

aamfmm - m~dal1e'de b:t'Jtn1nger og va.nl!kellgheter en 'sllk

over&&ng tuoer mad .g. med,den·dypeste ned og elemighet far

de laTera kla.sar i samfunnet. Disse- forhold har·'slkkert

.. jort .t d;ypt inntrykk pi Malthus og ,bidratt tU , t.stne

hans pessimistiske a)'1l pA den fremtidige u.n-ikling." -, .M a n har kritiseri lI.althus for i k k e A_legge til ...

atrekkelig valet pi. de mulighe;ter de teloliske fnm8kritt 'byr'.

Kanskje kan forklarinsen nettopp s0kes i de torhold. vi h,r

bar nevnt. Pl grunn tJJI prodUk;sjonsfaktorenes_ step-e ~l~er

lIindre iJDm,obil1tet og se.m:t'unnets trese tUpa.sning8evn~ ~il det, .

nemlig ta en lengre eller k9~tere tid fer de 8tO~ tekniske

-fremslaUit gi.r seg synbare' resultate~ i ro.l'llt a~ .kat materiell

vels~._ I denne overss.~gsperiodeks.n det tvert !mot Mme

at de terata resul tater av den telmiske omveltiling prese~terei"

seg 1 form av senkQt leves~8.rd for v8senUige lag a.v1te-

!olkn:i.n&en.. Nettopp i en slilt overgangsperiode va.r det Malt- -

hua le_vet i kanskJe kom lIm'derved ti1r" UQl.ervurd.ere teknik-

kena treJlakritt 80111 middel til en u'besrenset e1caing av den

lD8nn~ske11&1t_roduksJonsewe. '

I

2. Malthus' f.rate f01l!l!lleri¥ a. aUt betollati,ut!yinai.p».

Som nevnt frealwm Maithus· ferate skrift "An Essay

on the Princip~e . : , t Popula.tionn for en stor del' som.tpole-

1II1skirmlegg mot utopistGne 80 m bekjente sag til tro'en' pl

,menmkanes ~begrensede utvikiixlgsevne. Somen motsetning

til derma opp.ta,tnin&' er det 5n oppstillet' sin ~bereD1tebe-. '. .

~----------~--~--------~-----------



- 10 -

folJmingsteori.

Malthus begynner m!d Aoppstille to postulatert

"First, That food is neoessary to the eJtsistence

of man.

Secondly, That the pa.ssion be.tween the ~es isnecessa.ry, ani wlll remain nea.rly in its present

state" •

Det f0rste sv disse postulater - sier han - kan in-

se n betvile. Ogheller ikke det aDirekan benektes; det

kaa _ sier han - ire. de tidligste tidal" og md til 1 dag ik-.1m pAvises noen utvi~ing 9lm gar i·:r;<etningav , svekke e1- .

ler oppheve k;,I2IDllsdrif'ten, og han bar da haller ingen grunn

til A tro' at en slik,utvikli.ng vii finne, sted. i fremtideJl.

Hankan dertor ta. disse postulater som gut t Qg

qans neste skritt blir A . uniersl1l~ hvilkB konsek.venaer det

-t.rer til for befolkningSl.ltviklingen.

Baa fre.setter da den p l s t a n d at befolkninsen -

hvis den fikk utvikle seg i {"lge si,ll. egan lov uten hUd:tin-

pr utentra • vUle vokse i'pometrisk progresjon, mensvi

~re. vil vtere i ·sta.nd tU A "ke produksjonen av nfl'inasmid-

ler i ar1tmetisk prograsjon.

,Ayd.t ~nne~ poatulat fll llpr nl at de krefter so.,. -

viror og all\id ha:r virk.t· i retning av 8. I2Ikebefol1arl.ngen

i geQJDetriskprogreSjoD, ogel 1 frem1PidenvU virke .1 , samme

ret~. ,PA.de~ annen slde _t I2 l1ge~ av d.et f'jlrste postula.~J I. I ,.. ~~.-IL ~•

- , a t ' b e fo l k n ~ g .n lkke k a n u.tvikle seg,:tritt, men ncdveDiiCVis

,Uholdes ~e pAdet niv~ somtUsies av de;" til enhver tid

eksist&rende mengdeav neringsmidler.

- ,- _ .. Herav-fllll~ igjen at tolkemengtien&lltid: vil pres-

S8 mot ' li2ringsspillero .. tog 'bare blir ~ldt neditved ster~

"

"

- 11 -

ke og vedvarelne hindringer for befolkningstilveksten. Det-

ta press pa. befolknjngen vil.alltid vS!re til stade; i1lgen

sosiale reformer kan fjerne det fordi det er frems~runget av

naturen s.1v 80m en naturlov. _.Idet bestaenie samtunn v~il

presset i sin st"rste tynStle falle p a de lavere klasser; i

et semfunnmedfull gjennemfert 0knnomisk og sosia1 likhet

vi! presset mad1ik tyngde falie pAalle; menUIlllsett hvil-

ke 8Osia.le forhold lIlenneskene lewr unier, vil presset pa be-, ,

~olkningen m1tte eksistere fordi befolkningens og nmringsmid-

delsproduksjonens rorskjelli~ vekstbastighet all tid vil vera

ufora.ndret.

De hindr~ger somvirker pA befolkn1ngstilveksten

er dels av preventiv, dels av poaitlv art. Preventive er de

hiDiringer somvirker til & holde t0d.selst8.l1et nede; posi-tive er de hindriBger for befolkningstilvekaten sombeath i

utslettelse a.v :In:iivider 80 m alter foot.- ,.-

F?r dyrene er det bare~de positive hiniringer som

er virksolJlD1e. De felger bliD:lt sitt indre instinkt utan tan-

ka p & omde er' i stani-til a . foreerge sitt avkom. Rasen blir

de. bare, holdt nede pi at rimelig nivA \red at et tl1strekkallg

antall inlivider utslettes, ved sult eUer sombytte for and-

redyr.

For mennesket kommerogs! de preventive hindringerti14 Skjent mennesket b lir drevet av et like sterkt instinkt

80m dyrene, kan det likevel ikke unnlate A sperre 8Bg selv om

det er i stand t.il A forserge sitt avkom. Eller - i et S8.m-L - •

f'u.nn 80m vart - omdet ikke ved !sette barn til verden viI

bli ne:dt til!oppgi den sqsiale sta.ndard det inntar. Disse,



- 1 4 · -

and,clearing the grourd, of collecting an;!. sowing

seeds, are not surely for the assistance of God in

his creation; but are madepreviously necessary tothe enjoyment of 'the blessings of l"ii'e t in orde~ torouse man into action, and form his mind.to reason".

3. Malthus' reviderte befolkningsteor-i.

+ den revidorte utgave av sin t1Essay" somMalthus

sendte ut i 1803 fremtrer hans befolkningsteori pit enkelte

punkter betydelig modifisert. Han. er ikke lenger utilb0yelig

tu A tilskrive ogee. andre ornstendigheter enn rueringsmiddel-

lIlen&d-eninnflytelse pi befollmingens st0rrelse. Det f'remgar

f. eke. av at mens ban i s'in ["rate utgave formet den annen

"av sine setninger slik:

"That population does inva.riablyincrease,where there 'a.re the means of sUbsistenoe,' the his-tory of every people that have ever existed willabundantly prove".

tremtrer den i amen utgave i denne rom:

- "Population invariably increase where themeans of subsistence increase, unless prevented

by somevery powerful and ob'vious checks".

Oghan tUf'eyer i en fotnote: - ,

"I have expressed myself in this cautious

manner, because I believe there are some instances

where population does not keep up ee the level ot;

the means of suDsistence".Mendet fremgar tydelig at han bare batrakter dis~

tilfellene 80m rena unntagelser, og at hovedregelen fremiel~B

er at det er nll!ringsmidlenes mengde 80mbestemruer fol~mengden.

St0ret betydning har vel, kanskje can '~!Irro vekt han•

n! legger 1 '8 . de prevantiva hindringer. Han ser ikke lenger ba-.

- 15 -

re menneskenes laster somen preventiv hin:lring; han taler

og sa em m or als k aVholdedRet ( m~ r al r e st r ai nt ) • .

Summenav de preventive og de positive 1'-.indringer~

utiJ(j.r den totale hindring for an u.begrenset b.f'olkn1.npokning.

Det ar d.ador klart at doepreventive og 4e Rositive h1ndrLngerer inverse storrelser. I et fo~ AWl"de prelent1ve b1ndr1np1

er meget virksomme, viI de.ll-s1tiv~ hindrill&er spille en rolle

ogdodeligheten blir liten. 0, omvendt.....

Malthus anbetaler derior moralsk &Vholdenhet som et

middel:til - medde minste lidelser - £ . begrense befolknings-

tilveksten. Med "moral restraint" men~r han f0rst og fremst

ut~ettelse av ektesq,pet til' en ar i stand til A forserge en

familia. Derimot mener lS.n ikke kunstig 'barnebagrenaning in-. ,

nan ekteskapet.

En slik. kunsti~ f"dselsregu.l~ring (vad preventive

midler) ~ar han twrtilnot. avstan:i £ra.. Det kan synes merke-

lig; ~p' balcgrunnav den teori h a n hal" tremsatt skulls en .

slik tl2ldselsregulering ne1itopp synes a . VEre en naturlig Laa-

ning pA befolkn1ngsproblemet. Hans ~tandpunkt til dette

SPBrsm8.l er dog i full overenssteJIdDelsQm$d hale hans syn

formig. 80m vi t1dligeX'e bar sett betraktet Malthtls sitt

... .efolkn~sprinsipp somen naturlov irmstiftet a\r Gut 80m enI

drivkra.f't, en'stimulans for menneskene til a utvikl_ sine ev-

ner og sin forstarld. En kunstig f0dselsregule~ingville i

stort monn fjerne denne drivkraften. For, Malthus matte den

derfor fortone seg somdirekte umoralsk, stride~e mot Gulis

orden.



- 16 -

,.'

Meget av den kritikk eom .a . gjennom tidene har vlBf', t

reiet mot Malthus' befolJmingsteori, hi.r attar min meninglvEl"t

forfeUet. Medde modifikasjoner MalthuG ga sin teori i de 88-

ns~" utga.ver av sin - b o o k , er det vanekelig , tilme grwmlag for

~nberett1get kritikk.

Enkelte - som f. eke. Alva og Gunnar Myrdal - bar an-

gi-epet JU.ltblls' ·teori som at rent l"8a.ksjolllllrt tOl"S'1a:t' for den

.•estiende samfunnsorden og d8 besitteme k~asser 'mot de Iavere

klassere stadig voksende krav p4. ekano.i8k lik9stilling., De "

bar villet betrakte".Malthus' tear! som en jdeologisk overbyg-

n1ng over de bestaeDie produkejonsforhold., for 1 arwende Mar.x I

term1nolog1. Jeg t1'Or ikka det er r1ktig, ealv OI P mannok k & J l

beskY,lde enkelte av Maltme' tUbengere for I.ha villet &mren-, -

de den $Om en s[d.an. Men for Malthus 8elv var hansb.~olk-

DiDgsprinsipp en na.turlov madgyldighet uanaett d. tll euhV8Z'

tid eksisterenie 8081&le og .kDnomiske forbold. I a11a tU- ."

teller gir dette ingen kritikk av teorien~ ree11. irmbold.i

Ani~ har villet kritisere Malthus tor A,M lagt

for 1i ten veld pi de muligbeter teknisD tremsla1tt byr for~

,en ekning av produksJonen.. Dett. spwsmAl bar vi tidligerEiv

berfJrt. Denne krit1kken raDlD8r heller ikke etter min men~

ubetinget i blinken. Det er 1kke tvil omat DJemeskehetenTed en kcntinuerlig teknisk utvikling kan oppn! en - for all.,

I

praktisk tenkning ub.grenset - .kning i produksjonsevnen,. og, ,

en rent statisk analySEt synes ogs! a vise at den mAferre tU

fufyere levestandard ved en voksende befolhling •. Fig. 1 kan i

d.nne forbinielse tjena 80m 'en 111ustra.sjon. R er her samf1Ul-

, r. I

'1 7 • .

net$ totalprodukt,

N er folkemensden

'og RjN bl"U flll1ge-

1 1g d e n g'ennom~

5:1ittl1ge lev.-standard. A D eX'

den almilme11p

gjennomanittspro-

dukttunkajon un-

der konstant tek-

n:ikk og lcap1tal-

menade'. Varier.er

kapita~enaden un..

}f ,der konstant ,t.~-~, to:rsqves

Skjer d.t n1 at tremskri tt i tek-

R

ii H

Fig ...

AB-kurveJl laD.g8 CD-kurTen.

, n1kk v11 d.t -4anne S E t , en ffI slik. kuJT. , EF; og-ved en konU-. ._rl1s" tekxdsk \\1ivikl.lng vil CD-kurven f'orsk;yve sag langs

.GH-kun"&n. Ogsi denne kurVe v11 i.intt4 matte n! a 1 0 maks1-

mum(aiden naturr1kdoromene er beg,:.naet og produksjonspros$s-

sen t.l,sel:lg ~elger en ultra.-p8.ssumlov),' mende'tte Til sann-

syn1.igvis ligge sa. la.ngt unna at vi for all praktisk t~nkninll

kan sa bort tre. det. Det synes al'tsA etter dette som o m en

e,kning 1.tclkningen vi! ku i lns s a a&DII18nmed en u'begroenset

.kning 1, levesta.niarden f.oruteatt at den er'led.saget a.v en

kontinuarl;.g teknisk utvikling.s,

FaUen ved dette resonne~nt er ~t -det byg-

ger pA ~ .statisk analyse t mens Vi' e~ nQdt til! an ' LGgge en



- 18 -

liynamisk betraktningsmate. Det somer ·det essensielle iden-

Be forb:indelse e1"h~or fort utviklingen gar; det er forhol-

det malloIn produks';onens Og befolkninaens vekstbastimet

m.h.p. t:id.en somer av betydning. Ogdette mo~nt kommer

ov,rhode ikke inn iden ovenstaende a.nalY'se. Her vet vi i-

midle,rtld at en bevegelse ,langs GH-kurven nedvexxiigvis m a '

strekks sag over en vies tid; det ta.r en viss tid fer man

har tll,passet sag den nY's teknilck og den "leedekapi'talanven-

delse; dat vil m.a.o. vmre et visst 'tlag" mellom den teknis-

k~ utvikling og dens resultater. ,I mellomtiden vil befolk-

ningen fortsette A vokae, og 'kanak'je vokae sA . raskt a.t den -

fer den tekniske og "konomiske tilpasn1llg er bragt til enie -

a).lered.s befinner seg idet etteroptim&le omrM.e pl den nl's

',optimumskurven. I s a tilfelle kan Vi fA en S¥Jlkn.ingi leve~

sta.marden ved en "larlng at befolkninsen selv omdenne "kn in«

er ledsaget a.v savel en eket kapitalmengde somen forbedret

tekni}dt. (Jrr. bevegelsen P4 ifig. 1): D~t Vil bero 1'&

forholdet mellom d,enhastighet hvormed befolkningen "ker, oil

_den bl.stigbet hvormed samfunnet fomar a tilpasse seg den

~ teknikk. Hvorian datte ·forholdet- val vera i praksis er\

jeg dessverre ikke i stand ti~ a svgjere; men hva her er

sagt ·tjener i hvert fall til A vise s~meget ~t resultatene

av 'den telaliske utvikli:ng ikke beh0ver ! s t a . i strid med

Maltlm.s' teori.

Sandt jeg k8n sa m1 en f~brinsende kritikk av

Malthust 12re ta sitt utga.ngspunkt ·i-ae·n fakt·1ske befolk-

ningsutvikling fram til i dag~ 'og ·undersG!lkai hvilken ut-

strekning !foalhus' teori har st'ehit ov-erens meddan faktiskB

I

1I

- l

I

l i t~:~

utvikling. Ogda ~ nettopp den befollrningsmessigo utvikling

i den senere tid og den sannsynlLge utvikling i den na!rmeste

fremtid p a interes~~nte momenter.

Det somfersb og fremst karakteriserer den senere

tids befolkningsut--riklitig i de flesta land, er dan veldige

nedgang i nativiteten; en ned.sang 80 m _innen kort tid r n A . gi

sag utslag i en absolutt nedaang ifolkemengdens st"rrelse.

Ogdenne nedgang har gatt hani '1 ham med en mektig 0kning i

produksjonen. Nedga.ngen kml altea ikl(e forkJ.a.res ved subsis-

tensmidlenes press mot befo1kningen.

Det synes her A foreligge det baste bevis pi at det

ikke ar subsistensmidlenes mengie 80m bestemner befollmingens

st~rrelse, men at deme blir be stemt ,av ganske and..re fa.ktorer.

I sA tal1·.falle~ jo det vesentlige iMalthus' befolkningsteori

til jordan.

Riktignok er det sa a.t Malthus i sin reviderte teori

'lpner for 1IIlligheten av a.t ·oga! andre momenter enn subsistens-

m'idlenes mengle Ian virke bestauunende inn pa be,f'olkningens

sterrelse; men det er tyd-elig a.t han bare betra.ktet dLsse

tilfellene 80m rene unnta.gelsar. Menman ha.r ingen grunn til

A betrakte den senere tide f0dsQlsned~ng eomrene unntagel-

sestilfellar. Den synes warere A v~re bH~tt regelen.

- . Men det er en a.~en modifika~jon somMa.lthus i 1803

ga sin teori og 80mkanskje kan gj0re den boldbar ogsa overfor

den senera tids utvlkl1ng. Ban la. nemlig i denne utgaven be-

tydelig-.vakt pa.begrepet 1'SO~iE'_1 st&.nd.ard1t• Det er j_kke 1en-

ger bare den absolut~ Dalringsm:Lidelmen~espress mot befolk-

ningen som teller; cet er 0&36 den eni'..eltp-s oppfatning av



- 20 '_

eL. sosiala standard. Det trisikare a matte oppgi sin 80-

s:i.aIe standard vi! for den eriteite fBlas 80mat "faktisk

1?ress og viI virk.e somen preventiv hiildring for befolk-

ningens tilvekst. Den abaolutte levestaniard blir her air

mindre betydrdng; det er den subjekttvt oppfe.ttede tls~sia~e

stand~rd" som blir det releva.nte begrep. Hvis derior den en-

kaltee krav til 0081&1, staniaro gjennom et tidsrom er ,stigen-

de, kan - selv om oga!..leveatandarden a.bsolutt sett er ati-

geme i det sammetidsrom - pre.sset mot denne sosiale stan ..

dazd bli sa sterkt at det avstedkommer·en absolutt nedga.n~

i folkemenglen.

Utv!lsomt kan vi vedpa denne maten l t0ye begre-

pene bringe overensatemmelse mallomMalthus' teori og den

faktisk,e befolkningssituasjon. Men derVsd forlater vi ogaa. .den nmre sammenhang malrom befolkpingstl1vekst og forser-

. gingsmuligheter somMalthus mente a kunne pAvise. Isteden-

for den hamgripelige o g kvantitativt mAlbare mengde aver .... t

natringsmidler trer nA den anksl tee subjektive opptatn1ng av

sin soBia-le standard fram; ~erved blir det for en veaenti1g

del rent psykolog1eke ,xnomenter samblir de bestemmende.

Av Malthua' ankle, utenfra gitte Itnaturlov' blir

det ds. lite eller tntet tilbake.

,.

Sensur: En.meget god besva.relse 80mgje~ir kvintes-·

sensen'i Mal thus l befollmingsteori .pa en kla.r og rik-

t;i.g mate. Dessv~rre mangler de·ten ruermere omba.leog

bagrunne Lse for Maltbus' setnL"lg omat men~ncerings..

mid~ene bare. 0~r i aritmetisk progre5jon har befolk-

- 2 '1 -

n:ingen en tendens til a eke i geometri8k progresjon mad- "

en fCtrdo"Olingsperiode pa 25 dr. En inngAende behandling

av dette punkt i ~s av moderne 0konomisk produktivitets-

teori ville hevet oppgaven til,preseteris. ,Seg gir den

rent laud. 2.0.

Henrik Palmstrem.



- 22 -

I

Eva vet vi omvAre professorer og l;erere annat enn

deres navn og hva de foreleser i.. Enkel te studenter· er kan-

skje sa heldigef! kjenne en professor eller lllrerI2rsonlig"

mendet store gross av studenter vet :ikke mer enn det de ser

av demo Vi skat her forseke .£ fa lurt oss til noen flere 0PP-

lysninger omva.re Itkjmre".

For ikke a . stete noen tar vi alderen som lcriterium

og starter medprofessor Wilhelm Keilhau 80m er f0dt i 1888

unler L0vens tegn (han sier selv han ~r aldri uerket noen

_inn:f'lytelse fra dette kra.ftige dyrs egenskaper).

'Dap o g konfinaa.sjon foregikk helt normalt, o g den

ferste forelskelse 1IB1dtesag d.a han var 15,Sr. Han er selv

iorbauset over at den meldte seg pa. et for ham ad sent sta-

dium. Ha n ber meg samtidig fra.mheveat aUe hans foreiskel-. -ser var uskyldige, hvilket var alminnelig for den tids ung-,

dom (tar vi trQ).

Ha n giftet seg i 1924 og resultatet er 2·prektige

barn. en gu.tt 16 !r og en pika 11 Sr, sistnevntes lwyeste

ensk. e r a bli sjBrwver. (Eplet faller ikke langt fra s t a m -

men). ~

Professoren tok artium. 1907, statsIIJkonomiske~sa-

men1909Qgjuridikum 1912. Hans f IIlI'steutenland areise gikk

til Wien hvor han overvar studenteksaminasjonved Wienuni-

versitet. Her m0tte b'l.nvon Wieser og Bohm-Bawerk, 80mhan

beskriver 80m en liten, beyet og mept livlig herre mad.

I

I · ,. ,~

'.

~ 23 -

gullorgnetter. :Bohm.-Bawerkholdt sogar en tt1~dag for h a m ;

I 1914 reiste han til' PariS, og krigen satte da en

stopper for hans andre planer. Hensikten mad ha.ns·senere u-

tenlandsapphold var mere aet I. akrive bQk$r e n n ' - studere.Hva de farreste vet er a.t professor ·K'eilhauer en

av 'pionerene p a . tlyvni.ngens omr.Me fra 1912, dvs , jk:ke sam _

pilot men sompa.ssa.sjer, hvilket var vel 8 a risikabelt> •. Han

for.eto ogs! en ilmsamling til den rol'ske luftf).ate i 1912-

191}, og i 1918 startet han,Det norske Luftfartrederi som

hadde rute mellam Stavanger' ogBergen. Flyene var Supermari-

ne £4rb!ter medBeardmoremotorer. Planen va.r teoretisk sett

god, flyene gikk uten sterre uhell, men somventelig ' kan VerB,

tolk hadde ikke stQrre mot pA flyvning pi det tidspunkt. Det

I lDDte Beg derior 0konomisk dlrlig.

I 1911ble bin universitetsstipemi&t,. dosent i

1921 og profes~r i 19}3.

S A var det litt omkrigen.

Vi vet jo alle at· han var iEagle.n:l og Amerika. under

lai.gen, men nar, hlror o.ghvor ledes han ltom di t vet 1k:ke sa .

mange. Skipsreder lieegh va.rslet hamkl. 5 om~rgjnen den 9.april og spurte ham: "Blir du, ell$rstikker- du?". "Jeg-atik-

ke;r", ararte belten. H . a . ~ sier ·selv at· denne, den mest bet;yd-

ningsfulle avgje:telse ihans liv; "ble tatt i de fA sekuDier

bt.n -anak:keti telefonan. Ban hadde allerede' imars' 1939 lei-

et at bus ved Mj"~ mad den henaikt Aflytte t'amilien dit D A r

krigan mil, hvilket ban nA gjorde og forsQlkte A k O m m e i kon-

takt med regjerin~n, men fikksv'a.rtelegram ira. Elverum."den

norske regjerinp adresse ubekjen-t". Ha.ntra.t't sa. statsrM

,"--,_, -.-------------- __ A~".".' -- - - -_._--



- 24 -

f~rje Wold 1 Victoria hotell pi Lillehammer den 15. april ogI

m el dt e s eg til tjeneste o~var siden regjeringens mann til }1.

mai 1945. Den 16/4-40 fikk han et -mnmelig oppdrag som fllrte

b;i.m til StooL~olm. Han Mil tilba.ke f a . dager etterpa 80mku-

rer til pneral Ruga. Han fant sA-regjer1ngen p a StuguflAten

iRo,msial og fulgte den siden.Den 26/4-40 DIe ba.n mediemav Norges Banks direk-

sjon og Val" daglig direkte~ iNori'es .Bankwlier hele kr18en.

Hanble igjen iMolde tl) dapr for a redde en del skillemynt,

men'det mislyktes og dro sA i en fiskerakfllyte til TromsliIhvor

hovedkvarteret for Norges Be.nk .1e opprettet. Dar stiftet han

ogsa Forsikringsselskapet Nord Horp. S a den 1~juni reiate

koD.~n og lans feIge, med anltt og stort va.r det ca. 111 mann.

De hadde bare 1 fiyala.rm fer de-kom til Greenoch. Professor

Brierly hjalp h a m . og sjefdir~kt.ren, dr. Rested, i den f0rsteoppgave i London, a fa anerkjent Norps Bank som bank attar

den britiske banklov og fikk dette igjennom, idet dog ~n

-.mtidig skulle st! "unier alligiencl" to the k in&' of Norway'.

Norges aank er skattetri i Norge og ble dertor sk8.ttefri i'

England. 3. jUli t i .kk ban Gppdrag om ne'ste morgen"" ha. f'er-

dig at utJiast til en proviaoriak &noNning hvorled.es det nors-

eIlilitfe~ rettsvesen skulle or&aniseres unier kr'igen. 'H&,a

ble sA llten a bli spurt, utn~t .til krigsadvokat tor de nors-

estyrk:er i Storbritann1a. Dr. Ibestad h1lste hamen morpn

mad "Goddag herr krigsadvokat", l I r : . i l l O O t han tok for en god

8pl!JkinntU ba.n ble underrettet. Itan' hadde ikka vert "horte i"

Straffe~ett siden jur1dicum 1912. Den 22. mai. .1942 ole han pA

-get _ske entlediget s G m kriisadvoka:t da det ble for meg.t A

J

I

j·1

,

f"

"

- '25 ,_

,gjl2lre for ham, da l'e.~ hel~ tiden ogsa. var dL..-ekt0r for N'orges

Bank. Han hadde da batt ca , 200 straffesake~ og derav tapt 1.

H a . n va.r forne.Qn i en re kke-komiteer og ogse. formam

"1en pengedelegasjon sa m reistJ f0l'st tilWashington i1943

og sA-tU Breton Woodsi 1944, 80m · V t i alle kjenner til. Da

ban kODl tilb&.ke til London 10. September 1944 hadde ban med

seg at_ tilbui om'lAn pa 10 mill. dollar fra. National C~ty

Ba.nk of 'NewYork. .

Som toppen pA kransekaken ,fortell.er han at i disse

mne slaev }AnogsA Norges Historie- pi engelsk.

- . . . . .

. \

'.'

\

\\



- 2 6 -

xmms IN TRANSITION.,

. , ,

Da John Jlaynaro. Keynes i 1~~6 utga sin ~neraL The-

ory QetliJd.det et brUd..dmad.hele ha1¥ fortid BOm vienskapsmann. ~

Keynes var selv opplert i den klassiske 8oeial0~nomi og 1 sin

UDiervisning og sitt forf'atterskap fg,r General Theory bygget

ban videre pi derma tradisjon. - Frs. 1~j6 av tok han direkte

avstand ira hva.ban tidligere h8.d.dedosert. Dett~ la han ilckB

det minste skjul pA selv, tvert om han polemiserte apent med

sine tidlisere stampUnkter.

Da Keynes dme i april 1946 etterlot han seg en' ar-

tikkel omUSA' bete.lingsbalanae. Den er trykt iEconomic. .. .• +

Journal juni s.a. PAslutten av denne artikkelen finner man

et par sider somer i aller ~yeste ~ad oppsiktsvekkende.

Det ser ut til at Keynes pany ville skif'te stand~Wlkt. Man

bar ags! flere andre eksemp1er pa . at Keynes -. kanskje .~mr~ig

80m le1ge av sitt ppaktiske arbe1d under krigen - nl igjen var

pa spranget til A . revidere sin teori. ,

Vi gjengir her et utd.rag av artikkelen iEconomic

t'I fiDi myself moved, not, for the first time, to

rg'mini contemporary- economisis that t~e classical teaching ,em..

bodied some permanent truths of great signi{ioance., which we. . .

are liable to~ay to overlook because we assooiate them with

o'thar doctrines which we cannot now accept witllout much q,uali-

f.ioation. There are in these matters deep um.erourrents at

work, 'natural forces, one can call them, or even the invisible

hand, which are operating towards eq,uilibrium. If it were not

'. . .

- 27 -

sc , we could not have got on even so './Itell as we have for ma-

ny decades pasttt •

.Etter en honnar til USAfor dares "Proposals- , ,

tor Consideration by an International Conference on Trade

ani Employment" som tar sikte p a "creating a system (i den~terna.sjonale handel) which' allOW's the classical med.ioine

to Iio its work.", fortsetter Keynes, !tIt slTows how~C}a. mo..

"

.. .

dernist stuff, gone wrong and turned sour and Silly, is

ciroulating in our system, also incongruously mixed, it

, seems, with old-age poisons, that we should ha.ve given so

doubtful a welcome te this magn1fi-sent, obje~ti~,e. approach

whioh a . few years ago we should have. regarded as oftering

incredibl~ pr~mise of a bette-r '·scheme of things.

Imust no.t be misun:ierstood.

Ido ll:ot sup-

pose that the ola.ssical medicine will worx by itself or

that :w e can depend on it. \,!e need quicker ani less p&il'l~

'Mids of whiel\ ~xchange variation a n d overall import ' ,

oontroi are the most import~~t. But -in the long run ,the~e

.expedients will work better and we shall need them less, ,if

t~ classical naedio1ne is aiso ,at wo~k. And if we reject

the medicine from our systems altogether, we m&y just drift

On from expedient to expedient and never gat really fit

&p.in. The great virtu.e of the Bretton Woods and Washington

prqpo~ls, taken in C?njunetion, is that they marry the use

o~ the necessary expedients t~, ~~ Wholesome long-run doctri-

,ne , It is for this reason that. speaking in the House of

Lords, 1 ; claimed that nHere is an atte~:pt to use what we haVe

lel;t,.rnt from modern experienoe ani modern analysis, not to de-

feat, but to implement the Wisdomof AdamSmith"".



- 28 -

smtva1pt.

Sa!rutval~t for 1~7. ble val t,A a.ll.mann8ZD.lllte.len.

12/1 -47. Den 1}. sa.mmemA.ned kDnstituerte d.et seg slik: .tor-

mann Per Seva.1d.-son, viseform.a.nn Hans Jacob Krey-b.er$"og sam

sekretter Inger Wrede-Holm. Su.ppleanter er Arne Amundsen og

Erik Himle.

Vi be8Ynte m e a engen,.' sette 088 inn i vAre plik-

ter og badde ien 6. desember at m.te hvor vi ~rakk de _store

linjer for vArt arba id..

Vi fant at vi iklra bel' innskz:enke oss til det X'Q.-

tinemessige me d A ford-ele lese_lapla.sel' og passe ,pi at

forelesningene iklce kolUderer. Seru.t\l8.1&Qtil gjllre sut

til for' rive st1.ll1ekameratene I1tt 18s fra ,enswaltell:ene

o'gvil seka I. gjenreise d.st miljl eC)1Ilereket i Fred.rtks".

clen gang I~dest,!re guttA" 8tud.rte og laget "Osloslcole" 1

kJ elleren. r

For 6 . rea.lleere d.ide mAlml vi ·f.ret og f'rem.st fi.

at b1ndeledd mellom8.11a de ;00 ekonomene. Det er dertor·.~&t

vi bar ~tt tniti.ativet til' deme avisen. Av amra tiltak

vil vi nevne lerdagsnlltane s:>mvi har fAtt 1 gang igjalt.

.Til a . stelle me d dette bIlr v ( la.get en kDmi"Wmed Johll iar-

tolt i spis,sen. En del eksk\&r8joner til ,.8tarre Dedr~lier

her i b r a n M,er vi o l i s a det ·s~ "bli Dnllig !. fA i stand.

Ti1 " t& leg av ordenen pA lesesalene o e '- kjel~

leren vii vi utnevne en egen "huskomite" ,mad anavarshaven-

.de pi h\rer lese sal.

Det er imidlertid. klart at ..11kkB kommernoen vei

( .

'-

. . f : ,,l .

- 2 · 9 -

.~dersom ilcke al.Le s1utter opp om:ie til tak vi 83kar gjennomtflre.

OgsA Universitetslererne kunne mr ha store muliBhe-

tar for A~elpe 08S. De beklager seg stad1g over at stud en-

tene pugger fo.r tnegEtt, smtidi.&: medat de driver den rene .

talleksaminAajon ved. muntlig eksamen;' en eksam1naajon 80m ot-

te v~le :f'a.tt en gt..l.IUIel lat~skolelsrer til , f01e seg som en

~begynner i faget.·

S~udentenesFellesutva.lg. "Arbeidet her har i jan-"

u&r vl2rt d ~ i n e r t av Blin:l~rnsaken. Det er utnevnt en speai-·

.• ell Blindernkomite mad !ellesu.tvaigets formann, stud. philol...

Tor. Hannum i spissen. Denne komite ,.ter stadig framre..genie

a.rbe:id, D B n oga! danne· stAr o g taller med oppslutniIlgen fra.

, .. studentene.

P . s .

S T I 14U L AT 0 R.- - - - - .---.. --

U~gitt av: Universitetets SoeialQlkonomiske !nati ttltt og

De\0konomiske Studerendes S e r u t v a l g .

Redaktlllrer: :':ils M. Apelard & PrelSen Munthe.

Redaksjonskomi tti; Elsa. Aakre & Bj0r:l Larsen.

. K o n t a k t m a n n f o r S o e i a1 0k o n o mi s k Samfund e r Jo hn B~ rt ol f.

Slri veoaskins fila(klc.

Stimulator Nr. 1 1947

Documents

Transcript of Stimulator Nr. 1 1947