Steindal Kraftverk · Prisane på desse komponentane ynskjer ikkje alle leverandørar å gå ut med...

BACHELOROPPGÅVE

Steindal Kraftverk

Steindal Power Plant

Energi-, elkraft- og miljøingeniør

HO2-300

AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG

19.05.2017

Tal ord: 13635

Erik Kleiven Rynning

Espen Gjeitnes

Rettleiiarar: Nils Westerheim og Aleksandrs Mesnajevs

Eg stadfestar at arbeidet er sjølvstendig utarbeida, og at referansar/kjeldetilvisingar til alle kjelder som er

brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, § 10.

i

TITTEL RAPPORTNR. DATO

Steindal kraftverk 01 19.05.2017

PROSJEKTTITTEL

TILGJENGE TAL SIDER

HO2-300 Bacheloroppgåve Open 52

FORFATTARAR

ANSVARLEG RETTLEIAR

Erik K. Rynning

Espen Gjeitnes

Tor Arne Pedersen

PROSJEKTANSVARLEG

Joar Sande

RETTLEIARAR

Aleksandrs Mesnajevs og

Nils Westerheim

OPPDRAGSGJEVAR

Tor Arne Pedersen, Scanergy AS

SAMANDRAG

Oppgåva inneheld prosjektering av eit nytt vasskraftverk i Steindalen/Svardalen.

Hovudmålet med oppgåva er å utarbeide eit forslag til den beste løysninga for å nytte dei

vassressursane som ligg til grunn i området. Dette gjerast ved å utføre berekningar og innhente

informasjon som dokumenterer våre val. I tillegg vil vi nytte PSS®Sincal for å kvalitetssikre den

jobben vi gjer ved å utføre kortslutningsberekningar for generatorane.

SUMMARY

The assignment includes engineering of a new hydropower plant in Steindalen/Svardalen.

The main objective of the assignment is to prepare a proposal for the best solution to make use of the

water resources that underlies the area. This is done by making calculations and obtain information

that documents our choices. In addition, we will use PSS®Sincal to assure the quality of the job we do

by performing short circuit calculations for the generators.

EMNEORD

Prosjektering av vasskraftverk, Steindal kraftverk, bacheloroppgåve

ii

Føreord Dette er ei bacheloroppgåve i faget HO2-300, Bacheloroppgåve 2017. Bacheloroppgåva

utgjer 20 av 180 studiepoeng. Oppgåva er skriven ved Høgskulen på Vestlandet, og er den

avsluttande oppgåva for det 3-årige studiet innan Energi-, elkraft- og miljøingeniør.

Oppgåva er gjeven av Scanergy AS, ved Tor Arne Pedersen. Scanergy AS er utbyggjar av

småkraftverk, og oppgåva vår gjekk ut på å utarbeide eit forslag til det planlagde Steindal

kraftverk. Vi har sett på løysing frå inntak fram til transformator, og transport av straum ut på

distribusjonsnettet.

Vi vil rette ein stor takk til Tor Arne Pedersen som gav oss oppgåva og har vert behjelpeleg

med å svare på dei spørsmål vi har hatt. Vi ynskjer i tillegg å takke utstyrsleverandørar for

naudsynt informasjon i perioden.

Takk også til Nils Westerheim, Aleksandrs Mesjanevs og Joar Sande ved Høgskulen på

Vestlandet for hjelp gjennom prosjektperioden.

Førde, 19.05.2017

Erik Kleiven Rynning Espen Gjeitnes

iii

Samandrag Bacheloroppgåva omhandlar utarbeiding av forslag til elektromekanisk utrustning samt løy-

sing på inntak og røyrgate til det planlagde Steindal kraftverk som ligg i Flora kommune.

Oppgåva er utført for Scanergy AS som er utbyggjar av prosjektet.

Steindal kraftverk er samlenamnet for dei to kraftverka Steindalen kraftverk og Støylselva

kraftverk. Kraftverka har inntak i Steindalselva og Støylselva. Derifrå går røyrgatene ned til

Svardalen der kraftstasjonen er plassert. Kraftverka vil vere drifta uavhengig av kvarandre,

men vil ha turbin og generator i same driftsbygning. Kraftstasjonen vil liggje i same område

som det allereie eksisterande Skolten kraftverk.

Vi vurdert ulike typar inntak med naudsyn på vedlikehald og uynskt materiale som kan bli

ført med elvane. Langs begge elvane er det mykje skog, noko som vil kunne føre til store

mengder lauv i elva om hausten. Vi valde å gå for Coandainntak i begge elvene då

inntaksristene er sjølvreinsande og derav ikkje krev så mykje vedlikehald. For røyrgate har vi

rådført oss med Brødrene Dahl AS som leverer komplette røyrgater med ventilar og stengsel.

Vi har utført berekningar for å finne kva turbin som vil vere aktuelt for dette prosjektet. Her

har vi kome fram til at peltonturbin vil vere beste løysing for begge kraftverka. Vi har også

utført spesifikasjonsberekningar på turbinane for å få optimalisert produksjon.

Energi Teknikk AS er leverandør av både turbin og generator. Ved rådføring hos dei fekk vi

data for aktuelle generatorar slik at vi kunne utføre ulike berekningar for å vise eigenskapane.

Det er blant anna utført kortslutningsberekningar, noko som vi også har visualisert ved hjelp

av dataprogrammet PSS®Sincal. Transformatorane vil transformere spenninga opp frå 6,6 kV

til 22 kV før effekten blir sendt ut på distribusjonsnettet. For å sikre god kjøling vil desse

transformatorane vere olje- og luftkjølte.

Resultatet av prosjektet er ei løysing frå inntak til levering av effekt ut på distribusjonsnettet

som vi meiner vil vere ei optimalisert løysing både for kraftverka knytt til Steindalselva og

Støylselva.

iv

Forkortingar og ordforklaring

Kote Høgde over havet

km Kilometer

km2 Kvadratkilometer

l/s Liter per sekund

m3 Kubikkmeter

m3/s Kubikkmeter per sekund

Verknadsgrad Utnytta effekt i forhold til tilført effekt

Småkraftverk Vasskraftverk med installert elektrisk effekt mellom 1 og 10 MW

kW/MW

p.u

Kilowatt/Megawatt

Per unit

m Meter

mm Millimeter

ABB Asea Brown Boveri, leverandør av transformator

Pt100 element Temperaturmålar

PLS Programmerbar Logisk Styring er ein programmerbar eining for kontroll

og styring

mVS Meter vassøyle. 10 mVS ≈ 1 bar

mA Milliampere

VA/VAr

kWh/GWh

Volt-ampere/Volt-ampere reaktiv

Kilowattime/Gigawattime

Datablad Beskriv tekniske spesifikasjonar for komponenten

SFE

EU

OED

REN

NVE

HMI

Sogn og Fjordane Energi AS

Europeisk Union

Olje- og Energidepartementet

Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Norges vassdrags- og energidirektorat

Human machine interface

v

Innhald Føreord ....................................................................................................................................... ii

Samandrag ................................................................................................................................. iii

Forkortingar og ordforklaring ................................................................................................... iv

1 Innleiing .................................................................................................................................. 1

1.1 Bakgrunn ..................................................................................................................... 1

1.2 Problemstilling ............................................................................................................. 1

1.3 Avgrensingar ............................................................................................................... 2

1.4 Hovudmål .................................................................................................................... 2

1.4.1 Delmål ........................................................................................................................ 2

1.5 Miljø og etikk ................................................................................................................... 2

1.5.1 Biologisk mangfald .................................................................................................... 2

1.5.2 Etikk ........................................................................................................................... 2

2 Adkomstvegar for utbygging .................................................................................................. 3

3 Tilsig av vatn til Steindal kraftverk ......................................................................................... 4

4 Inntak ....................................................................................................................................... 5

4.1 Inntak med nivåreguleringsmoglegheiter i dammen ........................................................ 5

4.2 Coandainntak .................................................................................................................... 6

4.3 Inntak i Steindalselva ........................................................................................................ 8

4.4 Inntak Støylselva .............................................................................................................. 9

4.5 Klassifisering av dam ..................................................................................................... 10

5 Røyrgater ............................................................................................................................... 11

5.1 Røyrgate for Steindalselva .............................................................................................. 13

5.2 Røyrgate for Støylselva .................................................................................................. 13

5.3 Stengeventil .................................................................................................................... 13

5.4 Klassifisering av røyrgater .............................................................................................. 14

6 Turbinar ................................................................................................................................. 15

6.1 Steindalselva ................................................................................................................... 17

6.2 Støylselva ........................................................................................................................ 18

6.4 Turbinregulator og dyser ................................................................................................ 19

7 Generator ............................................................................................................................... 20

7.1 Val av generator .............................................................................................................. 21

7.2 Berekningar for generator Steindalselva ........................................................................ 22

vi

7.3 Berekningar for generator Støylselva ............................................................................. 23

7.4 Effekttrekantar ................................................................................................................ 24

7.5 Produksjonsberekningar ................................................................................................. 25

8 Kontrollanlegg og styresystem .............................................................................................. 26

8.1 Sensorar .......................................................................................................................... 26

8.1.1 PT100-element ......................................................................................................... 26

8.1.2 Vibrasjonsvern ......................................................................................................... 27

8.1.3 Differensialvern ....................................................................................................... 27

8.1.4 Vasstandsmålar ........................................................................................................ 27

8.2 Sikkerheitsfunksjonar for kontrollanlegg ....................................................................... 27

8.2.1 Hurtigstopp utan blokkering .................................................................................... 27

8.2.2 Hurtigstopp med blokkering .................................................................................... 27

8.2.3 Stopp med blokkering .............................................................................................. 27

8.2.4 Generatorvern .......................................................................................................... 28

9 Transformator ........................................................................................................................ 31

9.1 Galvanisk skilje .............................................................................................................. 31

9.2 Isolasjon .......................................................................................................................... 31

9.3 Kjølemiddel .................................................................................................................... 31

9.4 Lastfaktor ........................................................................................................................ 32

9.5 Nye EU-reglar ................................................................................................................. 33

10 Overføring av kraft til distribusjonsnettet ........................................................................... 33

10.1 PSS®Sincal ................................................................................................................... 33

11 Konklusjon .......................................................................................................................... 35

12 Prosjektadministrasjon ........................................................................................................ 36

12.1 Organisering ................................................................................................................. 36

12.1.1 Oppdragsgjevar ...................................................................................................... 36

12.1.2 Styringsgruppa ....................................................................................................... 36

12.1.3 Prosjektgruppa ....................................................................................................... 36

12.2 Gjennomføring .............................................................................................................. 37

12.3 Økonomi ....................................................................................................................... 37

12.4 Generell prosjektevaluering .......................................................................................... 37

12.5 Måloppnåing ................................................................................................................. 38

12.6 Arbeidsmetodar ............................................................................................................ 38

vii

12.7 Risikovurdering ............................................................................................................ 39

12.8 Møte .............................................................................................................................. 39

13 Lister .................................................................................................................................... 40

13.1 Figurliste ....................................................................................................................... 40

13.2 Tabelliste ...................................................................................................................... 40

13.3 Formelliste .................................................................................................................... 41

13.4 Vedlegg ......................................................................................................................... 41

14 Referanseliste ...................................................................................................................... 42

HO2-300 Bacheloroppgåve våren 2017, Steindal kraftverk

1

1 Innleiing Scanergy AS er eit konsern som er utbyggjar av vasskraft i Noreg og vindkraft i Sverige gjen-

nom sine utviklingsselskap. I Noreg har dei per dags dato fire vasskraftanlegg som er i drift,

og fem prosjekt som har fått innvilga konsesjon frå norske myndigheiter. Selskapet har som

mål å produsere 400 GWh vasskraft innan utgangen av 2020. [2] Ved haustprosjektet i 2016

kontakta vi Scanergy AS og spurte om dei hadde ei oppgåve som vi kunne leggje til grunn for

arbeidet med bacheloroppgåva. Vi fekk tildelt Steindal kraftverk, og fekk då eit tidleg

grunnlag for å arbeide fram mot bacheloroppgåva.

Scanergy AS står som utbyggjar av Steindal kraftverk. Dette er eit vasskraftprosjekt i Flora

kommune som består av to kraftverk, Steindalen kraftverk og Støylselva kraftverk. Prosjektet

er ikkje utbygd og vi fekk førespurnad om vi kunne utarbeide eit forslag til komponentar og

dimensjonere desse for å få best mogleg produksjon. Det verka interessant å kunne

dimensjonere eit heilt nytt småkraftverk frå inntaket til overføring av den produserte krafta til

distribusjonsnettet basert på dei naturgjevne føresetnadane. I denne rapporten tek vi derfor

føre oss prosjekteringa der vi ser på komponentane frå inntak til overføring av krafta til

distribusjonsnettet for å få mest mogleg optimalisert produksjon for Steindal kraftverk.

1.1 Bakgrunn

Olje- og energidirektoratet har i si melding til stortinget nr. 25 [1] kome med eit forslag til

korleis dei ser føre seg energipolitikken fram mot 2030. Denne viser at regjeringa ynskjer ein

meir berekraftig og fornybar energipolitikk i tida framover. Det er også eit av hovudmåla til

både EU og FN å få ned CO2 utsleppa som kjem av ikkje-fornybare ressursar. For at verda

skal kunne kome ned på eit CO2 utsleppsnivå som er betrakteleg lågare enn det er i dag, så

blei det den 4. november 2016 sett i kraft ei avtale som skal sørgje for at alle land skal gjere

det dei kan for at utsleppa skal ned. Noreg spelar ei viktig rolle i dette samarbeidet, og har

gode føresetnadar for å bidra med både god kompetanse angåande fornybar energi, og gode

moglegheiter for utbygging/effektivisering av anlegg som kan dekke landets eige behov eller

distribuere dette til Europa.

«Paris-avtalen er den første rettslig bindende klimaavtalen med reell deltakelse fra alle land.

Avtalen vil bidra til økt innsats for utslippsreduksjoner, og forsterke arbeidet med

klimatilpasning. Dette vil også påvirke utviklingen på energiområdet» [1]

Som ein del av utbygginga av miljøvennlege kraftverk i Noreg har Scanergy AS fått innvilga

sin konsesjonssøknad for å starte planlegginga av å byggje ut kraftverket som befinn seg i

Steindalen/Svardalen i Flora kommune. Her er det godt med naturgjevne føresetnadar for å

kunne omdanne meir av den potensielle energien som er i området om til elektrisk energi.

1.2 Problemstilling

Vi har fått i oppgåve å kome med eit forslag til Scanergy AS om teknisk løysing på

kraftsystem for å finne optimalisert produksjon i forhald til føresetnadane i Steindalen. Dette

vil vi gjennomføre ved å finne løysing på inntak, røyrgate, turbin, generator, kontrollsystem,

transformator og levering av kraft ut på distribusjonsnettet.


2

1.3 Avgrensingar

I dette prosjektet vil vi finne det vi meiner er ei optimal løysing av naudsynte komponentar

for utbygging av Steindal kraftverk frå inntak til levering av straum til distribusjonsnettet. I

PSS®Sincal vil vi utføre kortslutningsberekning av generatorar for å kvalitetssikre

berekningane. I prosjektet vil vi ikkje ta hensyn til prisar på komponentar til kraftverka. Noko

av den informasjonen vi innhentar kjem i frå leverandørar som vil kunne levere desse

komponentane til kraftverka. Prisane på desse komponentane ynskjer ikkje alle leverandørar å

gå ut med på grunn av konkurranse i marknaden.

1.4 Hovudmål

Hovudmålet i dette prosjektet er å dimensjonere dei ulike komponentane som er naudsynt for

å sikre best mogleg produksjon for Steindal kraftverk.

1.4.1 Delmål

Adkomst til Steindalen/Svardalen

Teknisk løysing på inntak

Dimensjonering av vassvegar

Val av turbin

Val av generator

Val av kontrollanlegg

Overføring av kraft til distribusjonsnett

Kortslutningsberekning av generatorar i PSS®Sincal

1.5 Miljø og etikk

«I alle konsesjoner etter vassdragslovgivningen er det vilkår om at detaljplaner som omhand-

ler miljø og landskap skal godkjennes av NVE. De fysiske arbeidene kan ikke settes i gang før

det foreligger godkjent plan for tiltaket. NVE sin saksbehandling omfatter prosessen fra kon-

sesjonsbehandling til ferdig anlegg, og erstatter byggesaksbehandling etter plan- og byg-

ningsloven. Konsesjonsgitte vassdragsanlegg er med andre ord unntatt fra byggesaksbehand-

ling etter plan- og bygningsloven.» [21]

1.5.1 Biologisk mangfald

Det er i dag eit krav i frå Olje- og energidepartementet om gjennomføring av fagleg

undersøking av biologisk mangfald i område der det skal byggjast småkraftverk.

I forbinding med utbygginga av Steindal kraftverk vart det utført ei synfaring av

influensområdet i 2013. Målet med denne synfaringa var å kartleggje eventuelle miljømessige

utfordringar med utbygginga som er planlagt i området. Resultatet av denne synfaringa er ein

Faun rapport som ligg som vedlegg 6. Denne synar at ei utbygging av Steindal kraftverk vil

ha minimal påverknad på det biologiske mangfaldet ved å gjennomføre utbygginga.

1.5.2 Etikk

Utbyggjar for eit kraftverk kan i mange situasjonar stå ovanfor fleire etiske dilemma. Dette

kan vere problemstillingar som i mange tilfelle vil vere økonomisk lite lønsame for prosjektet,

men naudsynt for å ivareta andre interesser i området. Dette kan til dømes vere felling av skog

eller sprenging for å kunne leggje røyrgate fram til kraftstasjonen.


3

For at ei utbygging skal skje må i utgangspunktet alle vere einige. Alle i denne samanhengen

kan vere grunneigarar, miljøorganisasjonar og turlag i området. Dersom ikkje alle skulle bli

einige i den prosessen som er planlagd vil staten i form av rettssystemet måtte gripe inn og

vurdere dei ulike argumenta i saka.

2 Adkomstvegar for utbygging For å kunne byggje kraftverk er ein nøydd til å ha moglegheit til å kome seg fram enten ved å

nytte båt eller lastebil som ein kan frakte utstyr på. For Steindal kraftverk går det vegar langs

heile Steindalselva og langs store delar av Støylselva noko som gjev gode moglegheiter for

levering av naudsynd utstyr på dei forskjellege stadene. Ved å nytte eksisterande vegar vil ein

spare tid og pengar i utbygningsprosessen ved at ein slepp å lage nye. For planområdet er all

veg langs Steindalselva asfaltert medan langs Støylselva går det ein god skogsveg.

Planlagd plassering av inntak ligg tett attmed vegar for begge elvane. Inntaket i Steindalselva

vil liggje rett ved sidan av dagens eksisterande veg, kommunalveg 41 i Flora kommune, som

er hovudferdselsåra inn til Steindalen. Denne vegen er asfaltert og inntaket vil liggje etter om

lag 3,1 km langs vegen. For å kome til planlagd lokalisasjon på inntaket i Støylselva må ein

følgje den kommunale vegen om lag 1,6 km før ein kjem til skogsvegen som ein må følgje om

lag 1 km for å kome til inntaket si plassering. [3] Enkel tilkomst til begge inntaksområda er

ein stor fordel ved at ein enkelt kan køyre betongbilar heilt fram for å enkelt kunne støype ved

inntaket. Ein slepp altså å frakte fram naudsynt utstyr til betongblanding og støyping ettersom

vegane er i god nok stand til at betongbilar kan kome fram med ferdig vare og støypeutstyr

montert på bilane.

På strekninga mellom inntak og turbin må ein ha på plass maskiner for å leggje til rette for

best mogleg plassering og legging av røyrgata. Sidan det er mykje vegar i området er det gode

moglegheiter for å kunne frakte maskiner og anna utstyr fram til der dei skal arbeide.

Sprenging vil vere aktuelt enkelte stader der terrenget viser seg å vere vanskeleg

framkommeleg.

Kraftstasjonen som skal innehalde store komponentar som turbin, generator og styringssystem

har ei planlagd plassering på kote 28. Dette er på same plass der Skolten kraftverk står i dag.

Fylkesveg 541 ligg like ved så her er det ideelt å bruke lastebil for frakt av komponentar til

kraftstasjonen. Ved å kunne køyre lastebilen heilt fram vil ein sleppe å handtere

komponentane opptil fleire gonger noko som sikrar redusert sannsyn for skade på

komponentar under lessing, frakt og lossing.

Av denne analysen for adkomstvegar for utbygging er det våre eigne synspunkt som er lagt til

grunn etter det vi såg på vår synfaring av området den 7. februar 2017.


4

3 Tilsig av vatn til Steindal kraftverk For å byggje ut kraftverk må ein studere området rundt den aktuelle lokalisasjonen med

hensyn på tilsig av vatn til elvar som det er planlagt utbygging i. Dette er for å få ein oversikt

over kor mykje vatn ein vil rekne med å ha tilgjengeleg i ulike periodar av året som ein kan

bruke til kraftproduksjon. Ved hjelp av vassføringsmålingar over lengre tid så vil ein kunne

tileigne seg kunnskap og kan ut i frå den informasjonen seie noko om korleis vassføringa

truleg vil bli gjennom eit år etter ei utbygging.

For Steindal kraftverk er det eit samla nedbørsfelt på 24,2 km2 der 13,8 km2 tilhøyrar

Steindalselva kraftverk og dei resterande 10,4 km2 tilhøyrar Støylselva kraftverk. [4] Tilsig av

vatn i elv i løpet av eitt år er gitt ved formelen

Formel 1: Tilsig av vatn i løpet av eit år

𝑄 ∗ 60 ∗ 60 ∗ 24 ∗ 365

der Q er middelvassføring. Steindalselva er berekna til å ha ein middelvassføring på 1,57 m3/s

noko som gjer eit årleg tilsig av vatn på 1,57 ∗ 60 ∗ 60 ∗ 24 ∗ 365 = 49 511 520 m3.

Tilsvarande har Støylselva ei middelvassføring på 1,015 m3/s og det årlige tilsiget blir då

berekna til å vere 1,015 ∗ 60 ∗ 60 ∗ 24 ∗ 365 = 32 009 040 m3. Eit estimat for korleis

vassføringa er gjennom eitt år før og etter utbygging av Steindalselva og Støylselva for eit

middels vått år er illustrert ved figur 1 og 2 nedanfor.

Figur 1: Viser endring i vassføring før og etter utbygging i eit middels vått år for Steindalselva

Figur 2: Viser endring i vassføring før og etter utbygging i eit middels vått år for Støylselva


5

I sommarhalvåret vil Steindalselva ha ein 5-percentil på 123 l/s og i vinterhalvåret 124 l/s,

medan Støylselva vil ha ein 5-percentil på 80 l/s både i sommar- og vinterhalvåret. [4] Figur 1

og 2 er i utgangspunktet veldig like på grunn av at elvane ligg i same geografiske område,

men figur 1 har ein høgare maksimal kubikkmengd dels på grunn av større nedbørsfelt.

Det vatnet som i dag blir brukt til produksjon i det allereie eksisterande Skolten kraftverk vil i

stor grad bli brukt til produksjon til Steindal kraftverk. Restvassføringa etter utbygging av

Steindal kraftverk vil ved inntaket til Skolten kraftverk vere 642 l/s i eit middels år. I tillegg

vil ein kunne leggje til 200 l/s om sommaren og 100 l/s om vinteren som er dei samla

minstevassføringskrava for Steindalselva og Støylselva. Det er dette vatnet Skolten kraftverk

vil ha til rådigheit å produsere på minus 120 l/s som er minstevassføringskravet for dette

kraftverket.

4 Inntak Vatnet som skal nyttast til produksjon må gå via eit inntak der ein sortera ut sand, drivgods og

andre materiale som kan gjere skade på røyrgate eller turbin. For inntak til kraftverk er det

fleire alternative løysingar som kan brukast. Dei mest brukte inntaka er inntak med

nivåreguleringsmoglegheiter, Tyrolerinntak, Himalayainntak og Coandainntak. Tyrolerinntak

og Himalayainntak er inntak som er berekna for elvar med stor massetransport. Coandainntak

er designa for at materiale som kjem med elva skal renne over inntaket, medan inntak med

nivåreguleringsmoglegheiter er ein demning der ein samlar opp vatnet. [5] Steindal kraftverk

som inneber elvane Steindalselva og Støylselva har mykje fast fjell i elveløpet. Steindalselva

går i stor grad på fast fjell, men har enkelte strekningar der lausmasse kan bli skylt med elva

ved flaum, men dette er i svært små mengder. Støylselva renn delvis på fast fjell og delvis på

fin morene. Elva renn med låg hastigheit og det er ikkje gjort observasjonar av store

lausmasseskred i elva, så elva blir vurdert til å vere stabil. Sidan begge elvane ikkje har stor

massetransport, så vil ikkje Himalayainntak og Tyrolerinntak vere aktuelt og derfor ikkje bli

vurdert. Inntak med nivåreguleringsmoglegheiter og Coandainntak er då alternativa og vi

ynskjer difor å sjå nærare på dei.

4.1 Inntak med nivåreguleringsmoglegheiter i dammen

Dette inntaket er bygd opp med ein demning for å samle opp vatn slik at ein har eit magasin å

ta av. Ved inntaket er det ei varegrind som hindrar materialar som ein ikkje vil ha med i

tilløpsrøyret i å kome inn. Varegrinda er konstruert med fleire parallelle stavar som står

vertikalt. Stavane er stiva av horisontalt for å gjere varegrinda sterkare. Opninga mellom

stavane skal vere på ein slik størrelse at partiklar som kjem gjennom ikkje vil kunne skade

turbinen. Løysinga med varegrind krev jamleg vedlikehald i form av reinsing av varegrinda

for materialar som kan hindre vatn i å strøyme inn. Før sjølve røyrgata har denne typen inntak

ofte eit sandfang der småpartiklar blir oppsamla i eit lite basseng slik at ein også hindrar desse

partiklane å kome med i røyrgata. Ved hjelp av ei luke på sida av sandfanget vil ein kunne

tømme sandfanget for partiklar med jamne mellomrom eller ved behov. Denne løysinga sikrar

at vatnet som går i røyrgata er så godt som partikkelfri og vil vere driftssikker for turbinen.

Passering for lausmassar forbi inntaket og hindring av opphoping i dammen er ordna ved eit

flaumløp nedanfor varegrinda. Dette er viktig for å hindre at varegrinda blir tilstoppa, noko


6

som ville krevje mykje hyppigare reinskingsintervall av varegrinda. Ved demninga skal det

også vere ei luke der ein har moglegheit for å sleppe gjennom vatn. Desse lukene er i

hovudsak meint for finjustering av vasstanden i dammen og nedtapping av vasstanden i

forbindelse med reperasjon og vedlikehald. I dammen vil det også vere eit røyr for slepp av

minstevassføring. [5]

Figur 3: Skisse av inntak med reguleringsmoglegheit i dammen

4.2 Coandainntak

Løysingsalternativ nummer to er Coandainntak. Denne typen inntak er mindre vanleg og vart

for første gong brukt i Noreg i 2011. Coandainntaket har ein oppbygd dam framføre inntaket.

Når dammen blir fylt opp med vatn vil dette vatnet byrje å renne over rister. Desse ristene er

sjølvreinsande så her er ikkje hyppig vedlikehald naudsynt. Inntaket fungerer slik at det er kun

det nedste laget av vatnet som renn gjennom ristene og ned i ein samlekanal. Det øvste laget

som inneheld dei uynskte flytande materialane vil renne over og vidare nedover med

elveløpet. Spalteopningane i ristene er ofte ikkje større enn 1,6 mm og ein vil derfor unngå at

store partiklar vil kome inn til kanalen under ristene. [6] Sidan spalteopningane er så små

hindrar det også at materiale som vil kunne skade turbinen ikkje renn inn i kanalen, men over

og vidare med elva. Det uynskte materialet vil heller ikkje kile seg fast i ristene sidan det får

relativt stor fart over ristene på grunn av vatnet som det blir ført med. Det blir hovudsakleg

operert med to forskjellege typar coandarister. Den eine er AB1000- X100 med spalteopning

1,0 mm, og rista kan ta inn Qrist = 140 l/s. Den andre er AB1000- X100 med spalteopning 1,5

mm der rista kan ta inn Qrist = 210 l/s. Begge ristene er ein meter breie (AB1000 = 1000 mm)

og har forsterkningsribbar for kvar 100 mm, derav X100 i namnet. (Sjå vedlegg 7) Desse

ristene gjer eit falltap på 1270 mm, har ei breidde over samlingsrenna på 1534 mm og ei vekt

på 47 kg. [6] Frå samlekanalen renn vatnet vidare til ein samlekum/reguleringskammer.

Derifrå går vatnet inn til sjølve røyrgata. Dersom sand og andre småpartiklar kjem gjennom

ristene vil ein kunne gå inn i oppsamlingskummen for å fjerne desse ved behov.


7

Figur 4: Skisse av Coandainntak

Figur 5: Coandainntak med reguleringskammer

For Steindal kraftverk vil vi i både Steindalselva og Støylselva anbefale å bruke

Coandainntak. Dette er på grunn av at vi ser fordelane med dagleg drift og mindre vedlikehald

av inntaket som eit betre alternativ enn å bruke inntak med nivåreguleringsmoglegheiter.

Mindre vedlikehald vil vere med å gje ein økonomisk gevinst på sikt også. Begge inntaka ligg

godt tilgjengeleg i frå veg noko som er positivt for lettvindt konstruksjon. Ristene til

Coandainntak blir levert i modular så det er enkelt å skifte ut dersom dei skulle bli skada.

Reguleringskammeret til inntaket bør vere av ein viss størrelse slik at ein til ei kvar tid er sikra

å ha nok vatn å produsere på. Kammeret bør ha eit areal som er 40 gongar slukeevna og eit

volum på 20 gonger slukeevna. På grunn av dei topografiske forholda i Steindalselva og

Støylselva kan ikkje arealet vere 40 gongar slukeevna. Ut i frå betraktningar over tid har

Energi Teknikk anslått at arealet bør vere 25 gonger slukeevna. Reguleringskammer skal ha

eit dødband slik at:

Formel 2: Formel for reguleringskammer

𝑑ø𝑑𝑏𝑎𝑛𝑑 ∗ 𝐴 =𝑉

𝑄= 20 𝑠𝑒𝑘𝑢𝑛𝑑

der A er areal, V er volum og Q er vassføring. 20 sekund er typisk innreguleringstid for

reguleringskammer. (Sjå vedlegg 7)


8

Dødband seier noko om kor mykje vasstanden i reguleringskammeret variera og har

innverknad på produksjonen til kraftverket. Sensorar i reguleringskammeret sender signal til

kontrollanlegget om kor høg vasstanden er. Ut i frå dei verdiane vil kontrollanlegget auke

eller setje ned produksjonen i forhold til vasstanden. Reguleringskammer med eit stort areal

vil ha eit mindre dødband enn kva reguleringskammer med eit lite areal har. Omforming av

formel 2 for å finne dødbandet blir då

Formel 3: Formel for å finne dødband

𝑑ø𝑑𝑏𝑎𝑛𝑑 = 20 𝑠𝑒𝑘𝑢𝑛𝑑

𝐴

Der A er areal og eininga blir i meter. (Sjå vedlegg 7)

4.3 Inntak i Steindalselva

For Steindalselva er det gitt konsesjon til ein maksimal slukeevne på 3,14 m3/s. [4] På grunn

av nettsituasjonen i området kan ikkje kraftverket levere meir enn 7,3 MW ut på

distribusjonsnettet noko som betyr at ikkje alt vatnet kan nyttast. Vi har derfor fått ein

føresetnad på å bruke 2,95 m3/s og vil derfor bruke denne verdien. Størrelsen på

Coandainntaket er gitt ved

Formel 4: Lengd på Coandainntak

𝐿𝑒𝑛𝑔𝑑 𝑝å 𝐶𝑜𝑎𝑛𝑑𝑎𝑖𝑛𝑛𝑡𝑎𝑘(𝑚) = 𝑄𝑚𝑎𝑘𝑠

𝑄𝑟𝑖𝑠𝑡

For Steindalselva er Qmaks = 2,95 m3/s = 2950 l/s. Vi har i hovudsak to moglegheiter:

𝑄𝑚𝑎𝑘𝑠

𝑄𝑟𝑖𝑠𝑡 =

2950𝑙

𝑠

210𝑙

𝑠

= 14,05 eller 𝑄𝑚𝑎𝑘𝑠


2950𝑙

𝑠

140𝑙

𝑠

= 21,07. Dette betyr at vi treng enten 14 og 21

rister for å få nok vatn inn til reguleringskammeret. Med tanke på at Steindalselva er relativt

smal og det er svært lite sedimentføring i elva så vil vi her gå for rister med slukeevne på 210

l/s noko som gjer at vi treng 14 rister. Avstanden mellom vengemurane i eit Coandainntak er

gitt ved:

Formel 5: Avstand mellom vengemurar i eit inntak

𝑁𝑟𝑖𝑠𝑡𝑒𝑟 ∗ 𝑏𝑟𝑒𝑖𝑑𝑑𝑒 + (𝑁𝑟𝑖𝑠𝑡𝑒𝑟 − 1) ∗ 5 𝑚𝑚 + 2 ∗ 15 𝑚𝑚 [6]

I Steindalselva har vi 14 rister av typen AB1000-X100 og breidda på inntaket blir då:

14 ∗ 1000 𝑚𝑚 + 13 ∗ 5 𝑚𝑚 + 2 ∗ 15𝑚𝑚 = 14095 𝑚𝑚 = 14,095𝑚.

Reguleringskammeret i Steindalselva bør ha eit areal på: 25 ∗ 2,95𝑚3

𝑠= 73,75𝑚2, mens

volumet på reguleringskammeret bør vere på 20 ∗ 2,95𝑚3

𝑠= 59 𝑚3. Dødbandet i dette

inntaket vil då bli 20

73,75= 0,271 𝑚. (Sjå vedlegg 7)


9

Figur 6: Inntaksstad i Steindalselva

4.4 Inntak Støylselva

For Støylselva er det gitt konsesjon til ein maksimal slukeevne på 2,03 m3/s og vi ynskjer å

nytte alt dette vatnet. For Støylselva blir då Qmaks = 2,03 m3/s. Vi har også her to

moglegheiter for ristene: 𝑄𝑚𝑎𝑘𝑠


2030 𝑙/𝑠

210 𝑙/𝑠 = 9,67 eller

𝑄𝑚𝑎𝑘𝑠


2030 𝑙/𝑠

140 𝑙/𝑠 = 14,5. Her vil vi då få

enten 10 eller 15 rister. Aktuell inntaksplass i Støylselva er breiare enn i Steindalselva. Sidan

det også her er lite sedimentføring i elva vil vi også her gå for rister med slukeevne på 210 l/s.

Avstanden mellom vengemurane i inntaket i Støylselva blir då 𝑁𝑟𝑖𝑠𝑡𝑒𝑟 ∗ 𝑏𝑟𝑒𝑖𝑑𝑑𝑒 +

(𝑁𝑟𝑖𝑠𝑡𝑒𝑟 − 1) ∗ 5 𝑚𝑚 + 2 ∗ 15 𝑚𝑚 [6] = 10 ∗ 1000 𝑚𝑚 + 9 ∗ 5 𝑚𝑚 + 2 ∗ 15 𝑚𝑚 =

10075 𝑚𝑚 = 10,075 𝑚.

Reguleringskammeret i Støylselva bør ha eit areal på 25 ∗ 2,03𝑚3

𝑠= 50,75 𝑚2, medan

volumet på reguleringskammeret bør vere 20 ∗ 2,03𝑚3

𝑠= 40,6 𝑚3. Dødbandet for inntaket i

Steindalselva blir då 20

50,75= 0,394 𝑚. (Sjå vedlegg 7)


10

Figur 7: Inntaksstad i Støylselva

4.5 Klassifisering av dam

Dammar i samband med kraftutbygging skal klassifiserast ut i frå skadepotensiale for

menneskje, miljø og eigedom. Det finst 5 klassifiseringar der klasse 1 til 4 inneheld ulike

konsekvensar for omgjevnadane. Klasse 1 har minst konsekvensar og klasse 4 dei største

konsekvensane. Klasse 0 medfører ingen fare eller betyding for omgjevnadane. Ved

klassifisering av dammar skal ein gå ut i frå ein bestemt tabell som er vist nedanfor. Dersom

minst eitt av kriteria er oppfylt i tabellen kan ein ikkje setje ei lågare klassifisering enn ved

den konsekvensklassen der kriteriet er oppfylt. Der fleire kriteria i same klasse er oppfylt har

NVE myndigheit til å angje ein høgare klassifisering på dammen dersom summen av

konsekvensane er ekstra store. Ved klassifisering skal ein vurdere vassføringa ved brot på

dammen, og område som kan bli overfløymde. Har det vert observert skadeflaumar i det

aktuelle vassdraget tidlegare kan ein ta med dette i vurderinga for å gje eit betre bilete av dei

moglege konsekvensane. Vurderingane skal gjerast fram til der elva har samankomst med ei

anna større elv eller der elva renn ut i vant/sjø. Eigar av anlegget må begrunne eit forslag til

konsekvensklasse der det skal sendast inn eit skjema til NVE der ein fyller ut naudsynt

informasjon og berekningar for det aktuelle anlegget. [30] Sjå vedlegg 10 for skjema til

utfylling. NVE skal fatte vedtak om kva konsekvensklasse anlegget skal få. [7]


11

Tabell 1: Klassifiseringskriteriar

Dammen i Steindalselva vil ha plassering rett ved sidan av kommunalveg 41 og elveleiet

følgjer denne vegen nedover dalen. Langs elveleiet er det 3 bruer som ved brot på dammen vil

kunne få potensielle fundamentale skader ved stor vassføring. Dammen i Støylselva ligg ved

ein mindre trafikkert veg. Om lag 250 meter nedstraums frå inntaket ligg det 2 hytter relativt

tett innpå elveleiet som i utganspunktet ikkje skal vere i faresona ved brot på dammen. Dei

siste 140 meterane før samløp med Steindalselva går Støylselva langs ein skogsveg som vil

kunne få skade i veggrunnen ved stor vassføring. Denne skogsvegen går også langs

Steindalselva eit stykke der det også vil kunne oppstå skadar i veggrunnen ved stor

vassføring. På bakgrunn av desse aktuelle momenta til potensielle skadeområde fram til

nærmaste elvesamløp vil vi klassifisere dammane i både Steindals- og Støylselva til klasse 1.

5 Røyrgater I røyrgata blir vatnet transportert frå inntaket og til turbinen. I røyrgate byggjer vatnet opp

trykk heile vegen ned til turbinen og det er viktig at røyra toler dette trykket. Røyra kan liggje

opne i terrenget, vere gravne ned eller liggje i fjell. For røyr som ligg opne i terrenget er ytre

inspeksjon og vedlikehald enkelt, medan for nedgravne røyr er det vanskelegare. Røyr som

ligg opent i terrenget vil vere meir utsett for ulike miljøpåverknader enn røyr som er gravne

ned. I tillegg må røyr som ligg opent i terrenget fundamenterast fortløpande langs heile

røyrgata, noko som er kostbart. Dei nedgravne røyra vil ha ein naturleg beskyttelse i massane

som ligg oppå og har fundament i grunnen som røyra ligg på. Ved ulendt terreng der det er

utfordrande å leggje røyr er eit godt alternativ å bore i fjell slik at ein legg røyrgata inne i

fjellet. Røyr som er lagt i fjell har ein naturleg ytre beskyttelse i fjellet rundt, men boring i

fjell er ein kostnadskrevjande prosess og blir fort veldig dyrt.

Val av røyrmateriale er viktig sidan røyrgata skal forsyne turbinen med vatn kontinuerleg.

Ulike røyrmaterialar toler ulik trykkmengd. Stålrøyr er den einaste røyrtypen som toler høgt

trykk kombinert med stor diameter. Ved lågare trykk og mindre dimensjonar har ein fleire

valmoglegheiter til val av røyrtype.

Glasfiber/GRP-røyr, Glass fibre Reinforced Plastic/polyester, er hovudsakleg bygd opp av

polyester og glasfiber. GRP-røyr til vasskraft er hovudsakleg lagd med kontinuerleg og kutta

glasfiber, sand og polyester som blir påført utvendig. Mengd av kvar stofftype vil variere ut i

frå ynskt eigenskap til røyret. Dei ulike materiala gjer til at røyret får høg trykkapasitet og låg


12

vekt. Det eignar seg derfor godt til vasskraft. GRP-røyra er også korrosjonsfrie, noko som gjer

til at dei har lang levetid. Falltapet i røyra over tid er lågt, noko som gjev små driftsproblem.

Røyra blir hovudsakleg levert i standard lengder på 6 og 12 meter. Dei blir levert i seks

forskjellege trykklassar, der høgste trykklasse er PN32. Det tilsvara at eit trykk på opp til 32

bar og ei fallhøgd på 320 meter. [8] Ein stor fordel med GRP-røyr er at ein kan ha bend i alle

grader langs røyrgata i skøytane.

På små kraftverk er duktile støypejernsrøyr ein mykje brukt røyrtype. Desse røyra blir

sentrifugalstøypte i ulike lengder. Største dimensjon på røyra er 2 meter i diameter og det

toler trykk opp til 100 bar. [8] Røyra er meir ru innvendig enn andre røyrtypar og i

samankoplingar av røyra, i røyrmuffen, kan dei vinklast. Kor stor vinkelen i røyrmuffen kan

vere avhenger av diameter på røyret. Mindre diameter gjev rom for større vinkel.

Figur 8: Kopling av røyrmuffe for duktilt støypejernsrøyr

Skader på røyrgata er ikkje ynskjeleg då lekkasje frå røyrgata vil kunne forårsake store

skader. Er det lekkasje i eit røyr med høgt trykk så vil vatnet presse seg ut med stor fart og

vaske vekk grunnen som røyra ligg på. Ein vil også få mindre produksjon, noko som betyr

tapt inntekt. Det er derfor nulltoleranse for lekkasje frå røyrgata. Årsaken til røyrsvikt er

vanlegvis korrosjon, sprekkvekst, sviktande fundament og koplingsfeil på røyrskøytane. [9]

GRP-røyr og duktile støypejernsrøyr er mest utsatt for fundament- og koplingsfeil. Stålrøyr er

mest utsett for sprekkvekst då hyppig opp- og nedregulering av vassmengd kan forårsake

trykksvingingar i røyrgata. Skadane skjer oftast der røyret er svekka på grunn av korrosjon.

For å unngå korrosjon på røyra er tilstrekkeleg overflatebehandling av røyra naudsynt ved

montering.

For Steindal kraftverk er det langs både Steindalselva og Støylselva mykje skog og innmark.

Nedgraving av røyr er enkelt og vil kunne utførast utan sprenging mange stader. Rett

nedstraums der elvane møtast er det ein liten ås med eit bratt og ulendt fjellparti ned mot

Kleivaelva der legging av røyr vil vere utfordrande. Her vil den beste løysinga vere å leggje

røyrgatene i fjellet. På andre sida av åsen der tunellen kjem utatt er terrenget relativt bratt og

det kort avstand ned til Skolten kraftverk sitt inntak og vidare ned til planlagd kraftstasjon.

For berekningar av røyrgater har vi vert i kontakt med Brødrene Dahl AS som mest

sannsynleg vil vere leverandør av røyrgatene for både Steindalselva og Støylselva.


13

5.1 Røyrgate for Steindalselva

Frå vasspegelen på kote 207 i Steindalselva vil det blir brukt GRP-røyr med trykklasse PN6

og ein diameter på 1400 mm. Nedstraums frå inntaket har terrenget låg fallhøgde i starten, så

denne røyrtypen vil bli brukt i 1225 meter ned til kote 153,43. Herifrå vil ein gå opp til

trykklasse PN10 og ned til 1300 mm diameter på røyra. Dette vil gå ned til kote 117,71.

Lengda på dette røyrstrekket vil vere 515 meter. Litt før enden av strekninga med PN10 røyr

vil denne røyrgata møte røyrgata frå Støylselva. Herifrå vil dei gå parallelt ned til

kraftstasjonen. Ved enden av strekninga med PN10 røyr møter ein på åsen der røyrgatene skal

liggje i tunell. I tunellen vil det bli brukt duktile støypejernsrøyr med klasse C20 og ein

diameter på 1200 mm. Her angir talet på same måte som for GRP-røyra kor stort trykk røyret

toler. For duktile støypejernsrøyr med klasse C20 toler det då 20 bar som tilsvara 200

høgdemeter. Tunellen vil vere om lag 200 meter lang om ha eit fall på -1,06°. Frå utgangen på

tunellen og ned til kraftstasjonen vil det vere 440 meter med duktile støypejernsrøyr. Her vil

diameteren vere 1000 mm ned til kraftstasjonen. Denne løysinga vil gje eit totalt falltap i

røyra på 13 mVS. Brødrene Dahl har utført ulike berekningar basert på NVE sine

reknemetodar. Desse berekningane gjer eit falltap mellom 13-16 mVS, der det er 13 mVS

som er den anbefalte løysinga. Frå vasspegelen på kote 207 til kraftstasjonen på kote 28, vil

netto fallhøgde då bli 207-28-13 = 166 meter. [15]

5.2 Røyrgate for Støylselva

For Støylselva vil det også bli brukt GRP-røyr med trykklasse PN6 frå vasspegelen som ligg

på kote 210. PN6-røyret vil vere 800 meter langt, ha ein diameter på 1400 mm og gå ned til

kote 156,43. Her vil ein auke til eit PN10 røyr som vil ha ein diameter på 1300 mm og ei

lengd på 290 meter. 100 meter før enden møter røyra frå Steindalselva og Støylselva

kvarandre. Også her ved enden av PN10 røyrtraseen møter ein på åsen der røyrgatene skal

liggje i tunell. I tunellen vil det også her bli brukt duktile støypejernsrøyr med klasse C20 og

ein diameter på 1200 mm. Frå utgangen på tunellen og ned til kraftstasjonen vil det på same

måte som for Steindalselva vere 440 meter med duktile støypejernsrøyr ned til kraftstasjonen.

Forskjellen er at dette røyret vil ha ein diameter på 900 mm. Med desse vala lagt til grunn vil

det gje eit falltap på 7,5 mVS. Her har Brødrene Dahl på same måte som for Steindalselva

utført ulike berekningar som syner at falltapet vil kunne vere 5-9 mVS, men der løysinga med

eit falltap på 7,5 mVS er den anbefalte. Frå vasspegelen til Støylselva på kote 210 og ned til

kraftstasjonen på kote 28 gjev dette ei netto fallhøgd på 210-28-7,5 = 174,5 meter. [15]

5.3 Stengeventil

I begge røyrgatene vil det vere ein hovudstengeventil som vil vere plassert tett inntil turbinen.

Dette er for at når ein har hatt ein stopp i produksjonen og skal starte opp att så vil ein fort

fylle opp røyret/greinrøyra inn til sjølve turbinen. Ved å gjere dette hindrar ein unødvendig

slitasje på turbinen med tanke på lekkasje, samt ein får produksjonen raskare i gong att. Det

blir i hovudsak brukt to typar ventilar. Dette er kuleventil og spjeldventil. Kuleventilen blir

brukt i røyrgater der trykket er over 400 mVS, medan spjeldventil blir brukt i røyrgater der

trykket er under 400 mVS. [8] Kva som avgjer trykkgrensa er avhengig av fleire faktorar.

Desse faktorane vil variere for dei ulike stadane og må derfor vurderast for kvart enkelt

prosjekt. Steindalselva og Støylselva har eit trykk i røyrgatene på om lag 166 mVS og 174,5


14

mVS. [15] Det betyr at for begge røyrgatene vil det bli brukt spjeldventil sidan trykket ligg

under 400 mVS i begge tilfella. Ein spjeldventil er innbygd i eit sylindrisk hus som er ein del

av røyrgara. Inne i huset er det ei sirkulær metallplate med pakning rundt kanten. Det er dette

som er sjølve ventilen. I open stilling står metallplata parallelt med vasstraumen. Sidan

metallplata står i røyrgata fører den til eit falltap då vatnet ikkje får strøyme fritt, men går over

og under plata. For å lukke ventilen blir det nytta eit fallodd der falloddet byrjar lukkinga av

ventilen og den eksentriske verknaden sikrar fullstendig lukking. Vasstrykket som er på

spjeldet når det er lukka er stort og det sikrar god tetting slik at det ikkje er nokon

vasslekkasje til turbinen. [9] For å opne opp ventilen blir det nytta ein hydraulisk sylinder.

Spjeldventilar er blant anna utsett for korrosjonsskadar og pakningsskadar. Korrosjon vil

kunne svekke spjeldet sin eigenskap over tid, og pakningsskadar vil kunne føre til lekkasje og

slitasje på turbinen. Visuell inspeksjon med jamne mellomrom er anbefalt for å best mogleg

kunne førebyggje potensielle større skadar.

Figur 9: Hovudstengjeventil i lukka stilling

5.4 Klassifisering av røyrgater

Alle røyrgater skal klassifiserast ut i frå skadepotensiale ved brot, svikt eller andre

feilfunksjonar på røyr i det området der det er størst fare for følgjeskader på omgjevnadane.

Klassifisering av røyrgater blir vurdert ut i frå kor stor vassføring og vasstrykk det kan vere i

brotet på røyrgata både ved fullt brot og mindre brot. Kriteria for dei ulike konsekvensområda

og det som ligg til grunn for dei ulike klassifiseringane for røyrgater gjeld den same tabellen

som for klassifisering av dammar, sjå tabell 1. [7]

I nærliggjande område rundt røyrgatene er det for begge traseane få hus i nærleiken. Vegen

som går langs Steindalselva er middels trafikkert sidan den fører fram til bustadane i

Steindalen. Nokre hus ligg om lag 50 meter frå røyrgata og eitt ligg relativt tett innpå. Vegen

langs Støylselva er mindre trafikkert og fører fram til hytter og stølar. Planlagt røyrgatetrase

er innteikna mellom 2 hytter der begge hyttene ligg tett på røyrgata og vil kunne ta skade av

eit røyrbrot her. På bakgrunn av dette vil røyrgatene for både Steindalselva og Støylselva bli

klassifisert til klasse 2.


15

6 Turbinar Val av turbin er ein svært viktig faktor for kraftverk for å finne optimalisert produksjon. Dei

typane turbin som i hovudsak blir brukt er impulsturbinar og reaksjonsturbinar. I

impulsturbinar blir energien til vatnet omdanna frå kinetisk til mekanisk energi.

Peltonturbinen er ein impulsturbin der vatnet kjem inn på turbinen utan trykk, men med svært

høg hastigheit. Her er hastigheita avgjerande for å få turbinen til å rotere. Reaksjonsturbinar

utnyttar trykket til vatnet for å få løpehjulet til å rotere. Francisturbinen er ein type

reaksjonsturbin der vatnet kjem inn med høgt trykk og passerer dei vinkla kanalane i

løpehjulet før det forsvinn ut. Når vatnet passerer kanalane vil trykkenergien til vatnet gå over

til fart og då skubbe på løpehjulet slik at det byrjar å rotere.

For at ein impuls- eller reaksjonsturbin skal byrje å rotere så må krafta på turbinakselen bli

større enn motstanden til akslinga som er direktekopla til generatoren. Akslinga er

direktekopla til generatoren for at ein ikkje skal tape energi over fleire ledd. Høg

verknadsgrad er viktig for å utnytte energien best mogleg for at generatoren skal produsere

mest mogleg straum. Turbinar har normalt sett ganske lågt turtal. Det er turtalet til turbinen

som bestemmer kor mange polar generatoren skal ha sidan det er turbinen som skapar

rotasjonen i generatoren.

Turbinar må vere konstruert for å kunne tåle høgt trykk og høgste moglege turtal. Turbinhjulet

må vere godt eigna til å verke godt i alle lastområde samt det må kunne motstå deformasjon,

vibrasjon, støy og kavitasjon. Kavitasjon vil seie at det statiske trykket til vatnet fell under

damptrykket. Det vil då bli danna dampboblar som blir kondensert når trykket aukar igjen. Då

klappar boblene saman og det blir skapa ein kraftig trykkauke. Når dette inntreff vil ein kunne

høyre det som rasling i røyr og for turbinar kan det gje kraftige ristingar. I turbinar er

kavitasjon høgst uynskt då dette vil forårsake at metallet på overflata vil korrodere slik at

turbinen mistar evna si til å fungere slik den skal. Sterk kavitasjon vil skape ein ujamn

bevegelse i turbinen slik at det tærer på det mekaniske systemet og vil kunne forårsake store

skadar. [10]

Kva type turbin som høver seg i kvart enkelt vassdrag høyrer saman med fallhøgde og

straumningshastigheit til vatnet. Av figur 10 kan ein sjå innan kva for område dei ulike

turbinane høver seg samt kor mykje effekt dei vil levere innanfor ulike område. For meir

informasjon om turbintypar sjå rapport frå haustprosjektet der vi tok føre oss dei tre

vanlegaste turbintypane: Peltonturbin, francisturbin og kaplanturbin. [20]


16

Figur 10: Verknadsområde for ulike turbintypar

Kva type turbin som høver seg kan også bli bestemt ut i frå formelen

Formel 6: Fartstal for turbin

Ω =𝜔

√2𝑔𝐻∗ √

𝑄𝑧

√2𝑔𝐻

der Ω er fartstalet, g er gravitasjonen, H er effektiv fallhøgd, Q er vassføring, z er antal dyser

og ω er vinkelfrekvensen gitt ved

Formel 7: Vinkelfrekvens

𝜔 =2𝜋𝑛

60

der n er turtalet. Fartstalet Ω har følgjande klassifiseringsområder [11]:

Tabell 2: Klassifiseringsområde for turbinfartstal

Turbintype Ω (fartstal)

Kaplanturbin 1,5 – 2,5

Francisturbin 0,2 – 1,2

Peltonturbin 0,05 – 0,15


17

6.1 Steindalselva

Grunndata for Steindalselva er gjeve i tabellen nedanfor:

Tabell 3: Gunndata for Steindalselva

Type data Verdi Eining

Netto fallhøgde 166 m

Største slukeevne 2,95 m³/s

Minste slukeevne 2,95

20= 0,1475

m³/s

Av figur 10 ser ein av ei maksimal slukeevne på 2,95 m³/s, ei minste slukeevne på 0,1475

m³/s og ei netto fallhøgd på 166 meter så ligg alle desse verdiane innanfor området til ein

peltonturbin. Minste slukeevne ligg utanfor området til ein francisturbin og denne turbintypen

er då ikkje aktuell. Det er ynskjeleg med eit lågt turtal for å få mindre mekanisk belastning på

turbinen. For Steindalselva har Energi Teknikk foreslått eit turtal på 500 rotasjonar per minutt.

Av figur 10 ser ein at ved høgaste vassføring så vil turbinen kunne produsere litt under 5 MW.

For peltonturbinar som Energi Teknikk leverer så vil «Brekketurbinen» vere einaste alternativ

til val av turbin då denne har eit effektområde på 2 000 – 20 000 kW, ei slukeevne på 0,1 –

10 m³/s og fallhøgde på 100 – 1 000 meter. Brekketurbinen kan bli levert med maksimalt 6

dyser. [12] Ei berekning utført for ein peltonturbin med 5 dyser gjer følgjande fartstal ved

bruk av formel 6 og formel 7:

Ω =

2𝜋 ∗ 50060

√2 ∗ 9,81 ∗ 166∗ √

2,955

√2 ∗ 9,81 ∗ 166= 0,0933

Av berekninga ser ein at vassføringa er delt på 5. Det er på grunn av kor mange dyser vatnet

skal fordelast på. Fartstalet viser ein verdi midt på skalaen for peltonturbinen som ein ser av

tabell 2. I kontakt med Torbjørn Kristian Nielsen frå NTNU som vi har henta formelen i frå,

oppgjer han at det optimale fartstalet for peltonturbinen er 0,09. (Sjå vedlegg 7) For 4 og 6

dyser gjer utrekning frå same formel oss eit fartstal på Ω = 0,1043 og Ω = 0,0852. Verdien vi

fekk på 0,0933 ved 5 dyser er nærast det optimale fartstalet og er derfor det beste valet for

denne turbinen.

Dei 5 dysene som skal sende vatn inn på skovlane i turbinen skal sende ut vatn med høg fart.

Farten til vatnet blir bestemt av den netto fallhøgda. Energien til vatnet blir omdanna frå

potensiell til kinetisk energi og farten finn ein ut i frå formelen

Formel 8: Fart til vatn ut frå dyser i turbin

𝐸𝑘 = 𝐸𝑝 = 0,5𝑚𝑣2 = 𝑚𝑔ℎ → 𝑣 = √2𝑔ℎ

Farta til vatnet ut frå kvar dyse vil då bli 𝑣 = √2 ∗ 9,81 ∗ 166 = 57,07𝑚

𝑠= 205,5 𝑘𝑚/𝑡


18

Strålebreidda er gitt ved

Formel 9: Strålebreidde ut frå dyse i ein peltonturbin

𝑑𝑠 = √4 ∗ 𝑄

𝑧 ∗ 𝜋 ∗ 𝑣= √

4 ∗ 2,95

5 ∗ 𝜋 ∗ 57,07= 0,1147 𝑚

Breidde på skovlane finn ein ut i frå tommelfingerregelen at ved 5 dyser skal skovlane vere

3,3 gongar strålebreidda. Ein får då 𝐵 = 3,3 ∗ 𝑑𝑠 = 3,3 ∗ 0,1147 = 0,3785 𝑚

Diameter på løpehjul er gitt ved

Formel 10: Diameter på løpehjul i ein peltonturbin

𝐷 = 𝑢1 ∗ 60

𝑛𝜋=

0,48 ∗ 57,07 ∗ 60

500𝜋= 1,046 𝑚

der n er rotasjonshastigheita til turbinen, u1 er forholdstal mellom periferihastigheita på

turbinen og farten til vatnet ut frå dysene. Ein set generelt denne verdien til 0,48 sidan det

alltid vil vere tap i ein turbin. Ideelt skal denne verdien vere 0,5 [13]

Tal skovlar på løpehjulet er opp til produsenten å fastsetje, men den generelle regelen for

peltonturbinar som Energi Teknikk operera med fastset at det skal vere minst 18 skovlar og

maksimalt 24.

Brekketurbinen har ein maksimal verknadsgrad på 92,2%. [12] Ved å leggje denne

verknadsgraden til grunn kan ein ut i frå formelen om turbineffekt finne maksimal effekt for

turbinen under optimale forhald.

Formel 11: Turbineffekt

𝑃 = 𝜌 ∗ 𝑔 ∗ ℎ ∗ 𝑄 ∗ 𝜂 [17]

Der ρ er tettheit til vatn (1000 kg/m³), g er gravitasjonskonstanten, h er den netto fallhøgda, Q

er slukeevne og η er verknadsgraden til turbinen. Peltonturbinen for Steindalselva vil kunne få

ein maksimal effekt utan tap på 𝑃 = 1000 ∗ 9,81 ∗ 166 ∗ 2,95 ∗ 0,922 = 4429,2 𝑘𝑊. I

samråd med Energi Teknikk har dei rekna turbineffekten til 4300 kW [14] noko som skuldast

at dei kan rekne med meir nøyaktige tal for tap, og legg ein verknadsgrad på 91,5% til grunn.

6.2 Støylselva

Grunndata for Støylselva er gjeve i tabellen nedanfor:

Tabell 4: Grunndata for Støylselva

Type data Verdi Eining

Netto fallhøgde 174,5 m

Største slukeevne 2,03 m³/s

Minste slukeevne 2,03

20= 0,1015

m³/s


19

Av figur 10 ser ein av ei maksimal slukeevne på 2,03 m³/s, ei minste slukeevne på 0,1015

m³/s [4] og ei netto fallhøgd på 174,5 meter så ligg også Støylselva innanfor området til ein

peltonturbin. Minste slukeevne fell utanfor området til ein francisturbin så det er ikkje aktuelt.

For Støylselva har Energi Teknikk foreslått eit turtal på 600 rotasjonar per minutt. For ein

peltonturbin med 5 dyser gjer det følgjande fartstal ved bruk av formel 6 og 7:

Ω =

2𝜋 ∗ 60060

√2 ∗ 9,81 ∗ 174,5∗ √

2,035

√2 ∗ 9,81 ∗ 174,5= 0,0894

Utrekningar utført for 4 og 6 dyser gjer fartstal på Ω = 0,1 og Ω = 0,0816. Verdien for

fartstalet ved 5 dyser på 0,0894 er svært nær det optimale fartstalet for peltonturbinen og vil

vere best for Støylselva. På lik linje med Steindalselva vil det kun vere aktuelt med

«Brekketurbinen» også i Støylselva sidan dette er den turbinen som oppfyller både effekt- og

slukeevnekrav i tillegg til fallhøgda.

Farta til vatnet finn ein frå formel 8 og farta ut frå kvar dyse vil då bli

𝑣 = √2 ∗ 9,81 ∗ 174,5 = 58,5𝑚

𝑠= 210,6 𝑘𝑚/𝑡

Strålebreidda finn ein frå formel 9:

𝑑𝑠 = √4 ∗ 𝑄

𝑧 ∗ 𝜋 ∗ 𝑣= √

4 ∗ 2,03

5 ∗ 𝜋 ∗ 58,5= 0,094 𝑚

Breidde på skovlane finn ein ut i frå tommelfingerregelen at ved 5 dyser skal skovlane vere

3,3 gongar strålebreidda. Ein får då 𝐵 = 3,3 ∗ 𝑑𝑠 = 3,3 ∗ 0,094 = 0,31 𝑚

Diameter på løpehjulet finn ein frå formel 10:

𝐷 = 𝑢1 ∗ 60

𝑛𝜋=

0,48 ∗ 58,5 ∗ 60

600𝜋= 0,894 𝑚 [13]

Ved bruk av formel 11 vil peltonturbinen i Støylselva kunne få ein maksimal effekt utan tap

på 𝑃 = 1000 ∗ 9,81 ∗ 174,5 ∗ 2,03 ∗ 0,922 = 3204 𝑘𝑊. [17] Her har Energi Teknikk rekna

turbineffekten til 3100 kW [14] noko som også her skuldast meir nøyaktige tal for tap, og ein

verknadsgrad på 91,5% i utrekningane.

6.4 Turbinregulator og dyser

Turbinregulator og dyser, også kalla nåler i peltonturbinar er viktige komponentar for ein

peltonturbin. Det vil vere turbinregulator for begge turbinane i Steindal kraftverk. Ein

turbinregulator skal sørgje for at frekvensen og omdreiingstalet på generatoren er mest

mogleg konstant. Dette blir gjort ved at turbinregulatoren først registrerer kor stor last

generatoren går med. Deretter regulerer eventuelt turbinregulatoren mengda med vatn som

kjem inn på skovlane ved hjelp av dysene for å halde turtalet konstant. Når ein må regulere

ned mengda med vatn ut frå dysene vil ein kople i frå lasta slik at ein unngår store


20

turtalsstigningar. For peltonturbinar er det framføre alle dyser ein stråleavbøyar som ein kan

føre inn framanfor strålen. Då blir strålen avbøygd frå skovlen, og ein kan regulere dysene i

turbinen etter kor mykje vatn som skal bli sendt ut på skovlane. Reguleringa av dysene må

skje sakte då nedregulering vil føre til negativ akselerasjon av vatnet i røyrgata som vidare

fører til auka trykk. Denne trykkauken må avgrensast slik at ein unngår farleg høg trykkauke i

røyrgata slik at røyra ikkje gjer etter. Når dysene er ferdigregulert vil stråleavbøyarane trekkje

seg vekk og turbinen går med ny og riktig hastigheit. Når ein skal regulere slik at mengda

vatn inn på skovlane skal auke må ein opne dysene meir opp. Her må ein også regulere

strålemengda ut frå dysene sakte slik at undertrykket som blir skapt i røyret ikkje blir for stort.

[16] Fram og tilbakeføring av nåler skjer ved hjelp av hydraulikk som blir styrt av ein gjevar

på 4-20 mA. [14]

Antal dyser som blir brukt til produksjon til ei kvar tid vil variere. Begge turbinane vil som

kjent ha fem dyser tilgjengeleg. Ved oppstart vil generatoren byrje med å fase seg inn på dyse

1. Her vil nåla opne seg etter kvart som pådraget aukar. Når dyse nummer 1 har nådd full

opning vil den neste dysa opne opp. Slik går det fram til ein oppnår ynskja last. Ved ynskja

last vil alle dysene som er i bruk regulere seg likt slik at strålen er lik ut i frå alle. Antal dyser

i bruk ved opp og nedkøyring av last ser ein av figur 11. [14]

Figur 11: Nålskifte ved opp- og nedkjøring av last, antal dyser til venstre

7 Generator Generatoren er ein av de viktigaste komponentane som inngår i et vasskraftverk. Det er den

komponenten som omdannar den mekaniske energien som genererast i turbinen og

transformerar den om til elektrisk energi. Det finst to hovudtypar generatorar å velje mellom.

Det er synkron og asynkron generator. [20] Det viste seg raskt at synkrongenerator vil vere

det som verkar desidert best til det føremålet vi ynskjer å bruke generatoren til. Det er også

svært viktig at vi har ein generator som kan utnytte den effekten den får tilført og omdanne

den til elektrisk energi med ein høgst mogleg verknadsgrad.

For at vi skal kunne velje den beste moglege løysinga for anlegget valde vi å rådføre oss med

Energi Teknikk AS som har god kunnskap og erfaring frå prosjektering av elektromekanisk


21

utrustning til småkraftverk. Dei har også god kjennskap til området kraftverket skal liggje i og

føresetnadane som ligg til grunn for god drift av kraftverket.

7.1 Val av generator

Her ser vi føre oss ei løysing med ein generator per turbin. Det gjev oss moglegheit til å kunne

ha produksjon frå dei to elvane separat. Det er ein fordel både med tanke på vedlikehald og

dei eventuelle mekaniske tapa det ville blitt dersom begge turbinane skulle blitt kopla til same

generator via for eksempel eit gir. Dette vil også gje moglegheit for at ein stor del av

vedlikehaldet kan skje utan at produksjonen av det anlegget som ikkje er under vedlikehald

treng å påverkast av dette meir enn naudsynt.

Begge generatorane vil vere like i verknadsmåte, svært like i utsjånad og produsert spenning.

Det som i all hovudsak vil skilje desse to frå kvarandre er den effekten dei produserer. Her vil

Steindalselva ha ein nominell produksjon på om lag 4800 kVA, og Støylselva vil ha ein

nominell produksjon på om lag 3500 kVA. Produksjonen er sjølvsagt avhengig av ei rekkje

ytre faktorar. Blant anna er dette nedbør i området og fallhøgde. Nedbør er beskrive under

punkt 3, Tilsig av vatn til Steinal kraftverk, medan fallhøgde er nærare beskreve under punkt

5.2 og 5.3 som omhandlar røyrgatene tidlegare i oppgåva.

Under finn ein berekningar som tar utgangspunkt i, og supplerer informasjon frå databladet

for dei enkelte generatorane (databladet frå leverandøren ligg som vedlegg 11). Det er teore-

tiske data til dei verdiane som vil komme igjen i kortslutningsberekninga som er utført i

PSS®Sincal. Som ein del av sikkerheita rundt generatoren vil det koplast til generatorvern for

å beskytte anlegget. Generatorvernet si rolle og funksjon blir nærare beskrive

under punkt 8 som omhandlar kontrollanlegg og styresystem.


22

7.2 Berekningar for generator Steindalselva

Frå datablad:

Sn = 4853 kVA x’’d = 0,203 p.u

Un = 6600 V x’d = 0,275 p.u

IaN= 424,5 A xd = 1,157 p.u

f = 50 Hz cos ϕ = 0,9

Effekt

Formel 12: Effekt

𝑆𝑛 = √3 ∗ 𝑈𝑁 ∗ 𝐼𝑎𝑁 = √3 ∗ 6600 𝑉 ∗ 424,5 𝐴 = 4853 𝑘𝑉𝐴

Spenning

Formel 13: Spenning

𝑈𝑓𝑁 =𝑈𝑁

√3=

6600 𝑉

√3= 3810,5 𝑉

Impedans

Formel 14: Impedans

𝑍𝑁 =𝑈𝑁

√3 ∗ 𝐼𝑎𝑁

=𝑈𝑁

2

𝑆𝑁=

66002

4853 ∗ 103= 8,98 𝛺

Symmetriske subtransiente, transiente og stasjonære kortslutningsstraumar

Formel 15: Subtransient reaktans

𝑋′′𝑑 = 𝑥′′𝑑 ∗ 𝑍𝑁 = 0,203 ∗ 8,98 = 1,82 𝛺

Formel 16: Transient reaktans

𝑋′𝑑 = 𝑥′𝑑 ∗ 𝑍𝑁 = 0,275 ∗ 8,98 = 2,47 𝛺

Formel 17: Reaktans

𝑋𝑑 = 𝑥𝑑 ∗ 𝑍𝑁 = 1,157 ∗ 8,98 = 10,39 𝛺

Formel 18: Subtransient kortslutningsstraum

𝐼′′𝑘 =𝑈𝑁

√3 ∗ 𝑋′′𝑑

=6600

√3 ∗ 1,82= 2094 𝐴


23

Formel 19: Transient kortslutningsstraum

𝐼′𝑘 =𝑈𝑁

√3 ∗ 𝑋′𝑑

=6600

√3 ∗ 2,47= 1543 𝐴

Formel 20: Kortslutningsstraum

𝐼𝑘 =𝑈𝑁

√3 ∗ 𝑋𝑑

=6600

√3 ∗ 10,39= 367 𝐴

7.3 Berekningar for generator Støylselva

Frå datablad:

Sn = 3539 kVA x’’d = 0,221 p.u

Un = 6600 V x’d = 0,296 p.u

IaN= 309,6 A xd = 1,295 p.u

f = 50 Hz cos ϕ = 0,9

For berekningane under er det nytta formalar frå og med formel 12 til og med formel 20.

Effekt

𝑆𝑛 = √3 ∗ 𝑈𝑁 ∗ 𝐼𝑎𝑁 = √3 ∗ 6600 𝑉 ∗ 309,6 𝐴 = 3539 𝑘𝑉𝐴

Spenning

𝑈𝑓𝑁 =𝑈𝑁

√3=

6600 𝑉

√3= 3810,5 𝑉

Impedans

𝑍𝑁 =𝑈𝑁

√3 ∗ 𝐼𝑎𝑁

=𝑈𝑁

2

𝑆𝑁=

66002

3539 ∗ 103= 12,3 𝛺


24

Symmetriske subtransiente, transiente og stasjonære kortslutningsstraumar

𝑋′′𝑑 = 𝑥′′𝑑 ∗ 𝑍𝑁 = 0,221 ∗ 12,3 = 2,72 𝛺

𝑋′𝑑 = 𝑥′𝑑 ∗ 𝑍𝑁 = 0,296 ∗ 12,3 = 3,64 𝛺

𝑋𝑑 = 𝑥𝑑 ∗ 𝑍𝑁 = 1,295 ∗ 12,3 = 15,93 𝛺

𝐼′′𝑘 =𝑈𝑁

√3 ∗ 𝑋′′𝑑

=6600

√3 ∗ 2,72= 1400 𝐴

𝐼′𝑘 =𝑈𝑁

√3 ∗ 𝑋′𝑑

=6600

√3 ∗ 3,64= 1047 𝐴

𝐼𝑘 =𝑈𝑁

√3 ∗ 𝑋𝑑

=6600

√3 ∗ 15,94= 239 𝐴

Formlane er henta frå læreboka Elektriske maskiner og omformere [22]

7.4 Effekttrekantar

Ein effekttrekant viser kor mykje aktiv og reaktiv effekt ein generator produserar. Den totale

effekten til ein generator er oppgjeven i VAr og ofte kalt Sn. Ut frå dette er det ynskjeleg å

finne den aktive og reaktive effekten. For å gjere dette må generatoren ha oppgjeven ein cos ϕ

for at vi skal kunne utføre naudsynte berekningar for ein effekttrekant. Formelen for aktiv

effekt er gjeven ved

Formel 21: Aktiv effekt

𝑃 = 𝑆𝑛 ∗ cos ϕ

og formelen for reaktiv effekt er gjeven ved

Formel 22: Reaktiv effekt

𝑄 = 𝑆𝑛 ∗ sin(𝑐𝑜𝑠−1ϕ)

For Steindalselva er det gitt Sn = 4853 kVA og cos ϕ = 0,9. Aktiv effekt for Steindalselva

kraftverk vil då bli

𝑆𝑛 ∗ cos ϕ = 4853 ∗ 0,9 = 4367,7 kW

Reaktiv effekt vil då bli 𝑆𝑛 ∗ sin (cos−1 0,9) = 4853 ∗ sin cos−1 0,9 = 2115,4 𝑘𝑉𝐴𝑟


25

Figur 12: Effekttrekant Steindalselva kraftverk

For Støylselva er det gitt Sn = 3539 kVA og cos ϕ = 0,9. Aktiv effekt for Steindalselva

kraftverk vil då bli

𝑆𝑛 ∗ cos ϕ = 3539 ∗ 0,9 = 3185,1 kW

Reaktiv effekt vil då bli 𝑆𝑛 ∗ sin (cos−1 0,9) = 3539 ∗ sin cos−1 0,9 = 1542,6 𝑘𝑉𝐴𝑟

Figur 13: Effekttrekant Støylselva kraftverk

7.5 Produksjonsberekningar

Kor mykje eit kraftverk produserer gjennom eit normalår er vesentleg ved prosjektering av

kraftverk. Her spelar brukstid av kraftverket gjennom året ei stor rolle og ein finn forventa

årsproduksjon ut i frå formelen

Formel 23: Forventa produksjon i watt-timar

𝑃𝑟𝑜𝑑𝑢𝑠𝑒𝑟𝑡 𝑊ℎ = 𝑃 ∗ 𝑏𝑟𝑢𝑘𝑠𝑡𝑖𝑑

der P er aktiv effekt og brukstida er kor mange timar i løpet av eitt år kraftverket kan

produsere.

Med utgangspunkt i endringsmeldinga for Steindal Kraftverk er Steindalselva oppgitt til å ha

ei brukstid på 3325 timar med ei vassføring på 3,14 m3/s. For Steindalselva vil vi kun nytte

2,95 m3/s noko som er 2,95

3,14∗ 100 % = 93,95 % av opprinneleg vassføring. Om vi antar at

brukstida er proporsjonal med vassføring vil ei vassføring på 2,95 m3/s gje oss ei brukstid på 3325

0,9395= 3539 timar.


26

I løpet av eit normal år kan Steindalselva kraftverk då rekne med å produsere

3185,1 kW ∗ 3539 = 15,46 GWh

For Støylselva er det med ei vassføring på 2,03 m3/s oppgjeve ei brukstid på 3354 timar. Legg

vi denne brukstida til grunn vil Steindalselva kraftverk i løpet av eit normalår kunne rekne

med å produsere

3185,1 𝑘𝑊 ∗ 3354 = 10,68 𝐺𝑊ℎ

Samla sett vil Steindal kraftverk ved eit normalår kunne forvente å produsere 26,14 GWh. Tal

i følgje SSB (Statistisk Sentralbyrå) vart det i 2012 nytta om lag 16 000 kWh straum per

husstand og totalt 20 000 kWh med alle energikjelder. [29] Med eit straumforbruk på 16 000

kWh vil Steindal kraftverk kunne forsyne 26,14 𝐺𝑊ℎ

16000 𝑘𝑊ℎ= 1633,75 husstandar med straum i

løpet av eitt år.

8 Kontrollanlegg og styresystem I kontrollanlegget vil det samlast inn data frå dei forskjellege sensorane som er i systemet.

Dette vil kunne presenterast for operatøren, og vil gje ei god oversikt over statusen på dei

sentrale komponentane i anlegget. I tillegg vil operatøren kunne lese av eventuelle feil som er,

eller har vert detektert i systemet gjennom ei alarmliste.

Sjølve PLS-systemet vil vere bygd med utgangspunkt i «Mitsubishi FX3U» som er ei

grunneining for styring og overvaking. Denne gjer det mogleg for å få informasjonen lokalt på

eit trykkpanel eller fjernovervaking via internett dersom anlegget har fast tilkopling til

internett med fast IP adresse (fiber- eller ADSL tilkopling). Kontrollanlegget vil samtidig ha

ein viktig sikkerheitsfunksjon. Ved eventuelle feil vil systemet kunne reagere etter innlagde

prosedyrar for å beskytte anlegget.

8.1 Sensorar

Sensorane er svært viktige for at anlegget skulle kunne operere på en sikker måte, det er

dermed viktig at desse til ei kvar tid verkar slik dei skal. For at det skal kunne bli detektert

eventuelle feil på sensorane blir det sendt ut eit PLS watchdog signal med jamne mellomrom.

Watchdog er ei lita spenning som sendt ut med jamne mellomrom til alle dei analoge

sensorane. Dersom det er brot i sensoren vil dette kunne detekterast i PLS-en. I tillegg bør alle

sensorane kalibrerast kvart år. Dette er for å forsikre seg om at sensorane gjev verdiar som er

så korrekte som mogleg. Det er også mogleg å kople inn redundante sensorar då dette vil gje

større sikkerheit for korrekte målingar.

8.1.1 PT100-element

Denne sensoren er ein temperaturmålar. Den elektriske motstanden aukar proporsjonalt med

temperaturen. Motstanden er 100 ohm ved 0 °C, og endringa er 0,385 ohm/°C. Dette gjev ei

nøyaktig og god måling som presenterast på kontrollanlegget.


27

8.1.2 Vibrasjonsvern

I anlegget er det store mekaniske krefter som kan bli ein stor fare dersom det ikkje blir

detektert eventuelle vibrasjonar over tid i komponentane. Ved eventuelle feil vil anlegget bli

stengt ned automatisk. Vibrasjonsvern er eit enkelt akselerometer som gjev ut ein verdi for

total vibrasjon i mm/s. [23]

8.1.3 Differensialvern

Måling av generatoren sine elektriske verdiar blir henta frå generatorvernet, og blir presentert

i panelet på kontrollanlegget. Differensialvern kan brukast på kablar, transformatorar og gene-

ratorar. Prinsippet er at ein måler differansen mellom straumen på primær- og sekundærsida,

og summen av straumen i alle tre fasane. Dersom summen av dei tre fasane ikkje er null

og/eller straumen i en fase ikkje er lik på kvar side kan vernet ha oppdaga jordfeil eller

kortslutning. [23]

8.1.4 Vasstandsmålar

For kvart inntak er det med to vasstandsmålarar som er plassert på kvar si side av ristene i

inntaket. Desse koplast opp mot ein eigen PLS ved dam. Nøyaktigheita på denne målaren vil

vere betre enn +/- 1 cm. Kontrollsystem gjev ein alarm ved for høgt differansetrykk over rista.

Her kan det i tillegg målast minstevassføring, temperatur i vatnet og temperatur i lufta om det

er ynskjelig av utbyggjar.

8.2 Sikkerheitsfunksjonar for kontrollanlegg

Anlegget vil ha 3 stoppmodus:

Hurtigstopp utan blokkering (Normal stopp)

Hurtigstopp med blokkering (Mekaniske feil)

Stopp med blokkering (Elektriske feil)

8.2.1 Hurtigstopp utan blokkering

Forårsakast av mindre kritiske fysiske/mekaniske feil og stengjer ned dysene før effektbryter

koplast ut. Vanlege årsaker er feil som lågt kammertrykk, lågt nivå i dammen, lang starttid

eller liknande. Dette medfører ikkje opprusing av aggregatet og blir betrakta som det same

som normalstopp.

8.2.2 Hurtigstopp med blokkering

Forårsaka av meir alvorlege fysiske/mekaniske feil som lagertemperatur, vibrasjon eller

liknande. Aggregatet kan ikkje startast før feilen er utbedra. Kva hurtigstoppar som skal ha

blokkering er mogleg å velje ut frå ynskje til utbyggjaren.

8.2.3 Stopp med blokkering

Alle stopp forårsaka av elektriske feil frå generatorvern, nettfeil, magnetiseringsutrusning

eller liknande.


28

8.2.4 Generatorvern

Generatorvernet blir nytta til beskyttelse og overvaking av generatorane. Generatorvernet som

er anbefalt for dette systemet er «ABB REG650». Dette er eit veldig stabilt og godt vern som

oppfyller alle sikkerheitsfunksjonar som er ynskjeleg for eit småkraftverk. Den informasjonen

som er relevant for operatøren vil vere tilgjengeleg på skjermen i kontrollanlegget. Eventuelle

feil som detekterast av generatorvernet vil kome som ein alarm i kontrollanlegget. Dersom det

er kritisk feil vil det iverksetjast stopp av anlegget etter prosedyrar som er programmert på

førehand i kontrollanlegget. ABB REG650 vil også ha ein eigen HMI som gjer det mogleg for

operatøren av anlegget å lese ut meir detaljert informasjon direkte på vernet.

Følgjande hovudfunksjonar leverast med ABB REG650: [24]

Figur 14: Hovudfunksjonar med ABB REG650


29

Figur 15: Bilete i kontrollanlegget med informasjon om turbin og generator (Energi Teknikk)


30

Figur 16: Koplingsoversikt frå ABB

Figur 16 viser koplingsoversikt som er levert av ABB. Det visar kor dei ulike sensorane er

kopla til generatorvernet. Dei kvite felta visar kva ANSI-kode som er beskrive for

hovudfunksjonane over. [24] Kva ANSI-kodane til hovudfunksjonane tyder kan ein sjå av

figur 14.


31

9 Transformator Siste ledd i behandlinga av effekten som produserast er å transformere den opp til det

spenningsnivået som er krevja av distributøren (SFE) som i dette tilfellet er 22 000 volt (22

kV). Hovudgrunnen til at spenninga transformerast opp til eit så høgt nivå er med føremål for

å avgrense tap av effekt ved transport av straumen gjennom luftlinjer og kablar.

Anlegget vil innehalde 3 transformatorar totalt, som alle vil bli levert av ABB Norge. Det er

ein transformator per generator, og ein stasjonstransformator for driftsspenning til anlegget.

Dei to transformatorane som er knytt til generatorane vil i all hovudsak vere svært like, medan

den som er for driftsspenning vil transformere spenninga ned til om lag 400 volt.

9.1 Galvanisk skilje

Transformatoren vil fungere som eit galvanisk skilje mellom distribusjonsnettet og

kraftverket. Med dette er det meint at det ikkje er noko fysisk kontakt mellom

distribusjonsnettet og kraftverket. Skiljet ligg i transformatoren der effekten overførast

elektromagnetisk utan nokon fysisk kontakt mellom primær- og sekundærsida. Dette vil

kunne avgrense skadane dersom det skulle oppstå feil på ein av sidene ved at feilen ikkje går

over det galvaniske skiljet.

9.2 Isolasjon

Dei transformatorene vi har vald å nytte er oljefylte transformatorar. Slik vi ser det er dette

den mest energieffektive og driftssikre måten å isolere transformatoren på. Det er også ein

veldig stor fordel at det i dei aller fleste tilfella er det mest miljøvennlege alternativet. Dette er

med tanke på at stort sett alt på komponenten kan resirkulerast. Bakdelen vil vere dersom det

eventuelt skulle oppstå til dømes ein brann i området rundt transformatoren, eller oljelekkasje

som ikkje blir oppdaga i tide. Jf. forskrifta § 17, skal nettstasjoner klassifiserast som

eksplosjonsfarleg område [25]. Det er difor svært viktig å ha eit godt vedlikehaldsprogram og

sørgje for at det ikkje er overbelastning av transformatoren over tid. Overbelastning av

transformatoren vil kunne gå bra lenge, men det aukar sannsynet for at ulukker skal skje i

svært stor grad.

9.3 Kjølemiddel

Som kjølemiddel for alle transformatorane i dette kraftverket brukast det som omtalas i

databladet som ONAN. Dette er også anbefalt som standard i henhald til retningslinjer frå

REN [26]. Dette er bokstavkodar som kan tolkast ut i frå tabellen nedanfor.

ONAN = Mineralolje – Naturleg – Luft – Naturleg. Dette vil seie at det er ein olje- og

luftkjølt transformator. Normalt er transformatorane fysisk skilt frå kraftverket og ofte er dei

plassert ute eller i overbygg for å beskytte mot nedbør. Grunna betre kjøling/lufting er

transformatorane ofte separat frå resten av anlegget.


32

Tabell 5: Symbol for ulike element til transformator

Kjølemiddel Symbol

Mineralolje eller likeverdig brennbar syntetisk isolasjonsvæske

O

Ikkje-brennbar syntetisk isolasjonsvæske L

Gass G

Vatn W

Luft A

Sirkulasjonsmetode

Naturleg N

Forsert(olje, ikkje direkte) F

Forsert(olje, direkte) D

[22]

9.4 Lastfaktor

Belastninga av transformatoren er avhengig av kva temperatur som er i bygget der

transformatoren er montert. Som vi ser av tabellen nedanfor vil lastfaktoren minke ved høgare

temperaturar. Dette medfører at anlegget toler lågare belastning ved høge temperaturar i

bygget. For å finne kva last som kan nyttast gongar ein lastfaktoren med merkelasta som er

oppgjeven i databladet til den aktuelle transformatoren som det er ynskjeleg å finne maks

belastning for.

Tabell 6: Lastfaktor ved gjevne temperaturar for transformator

[27]


33

9.5 Nye EU-reglar

I løpet av forsumaren 2015 blei det innført eit nytt regelverk for transformatorar. Det er EU

som har tatt initiativ til å få eit regelverk som er med på få ned effekttapa i transformatoren.

Hovudmålet med regelendringa er å senke det globale CO2 utsleppet og auke utnyttingsgrada

av den energien vi har tilgjengelig. Hovudsakelig seier regelendringa at:

«1. Krav til maksimum tap i transformatorkjernen, noe som medfører lavere jern-tap og der-

med mindre tomgangstap.

2. Krav til maksimum tap i viklingen, noe som fører til lavere kobber- eller aluminiumstap og

dermed mindre belastningstap.» [28]

Desse krava vil også påverke transformatorene i form av at de vil bli større i volum (større

høgde gjev større vekt), og noko dyrare i produksjonsfasen og transportfasen.

Meir informasjon om EU-direktivet er å finne på: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-no-

tatbasen/notatene/2012/mai/okodesignforordning-5482014-for-krafttransformatorer-

/id2434906/

10 Overføring av kraft til distribusjonsnettet Frå transformatorane til Steindal kraftverk vil det som kjent blir ført 22 kV inn på

distribusjonsnettet. Straumen vil bli ført til transformatorstasjonen på Grov i Flora kommune

før den blir ført vidare derifrå. Delar av linja frå Svardalen til Grov er per dags dato ikkje

dimensjonert for å kunne transportere all effekten som blir produsert i Steindal kraftverk. Det

er derfor naudsynt med ei oppgradering av linjenettet på ei strekke på om lag 7,3 kilometer.

10.1 PSS®Sincal

PSS®Sincal er eit analyseprogram der ein kan teikne elektriske nett og kraftsystem. Ein kan

til dømes utføre lastflytberekningar og kortslutningsberekningar av modellen for å få

kunnskap om nettsituasjonen i det aktuelle området. PSS®Sincal er til dømes brukt av

nettverksplanleggjarar i SFE.

Av SFE har vi fått ein nettmodell for 22 kV-distribusjonsnettet som er knytt til

transformatorstasjonen på Grov i Flora Kommune. I denne modellen har vi lagt inn Steindalen

og Støylselva kraftverk samt transformatorane som dei er tilknytt. På generatorane legg ein

inn symmetriske subtransiente og transiente verdiar, tilsynelatande effekt, effekt, effektfaktor

og spenningsnivå. For transformator legg ein inn dei aktuelle spenningsnivåa, effektar,

trinnposisjonar samt velje transformatortype. Når det var gjort kopla vi generatorane og

transformatorane til ei samleskinne (SSK) som igjen vart tilkopla distribusjonsnettet.

Vi hadde i utgangspunktet tenk å utføre lastflytberekningar for å sjå korleis Steindal kraftverk

ville påverke kraftsituasjonen i området, samt kortslutningsberekningar. Då oppgradering av

linjenettet vil vere naudsynt og vi ikkje fekk dette til å konvergere sjølv om vi prøvde med

nye eigenskapar for linjene i PSS®Sincal har vi derfor vald å gå vekk i frå å utføre

lastflytberekningar. Vi har derimot utført kortslutningsberekningar som planlagd for å

https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2012/mai/okodesignforordning-5482014-for-krafttransformatorer-/id2434906/




34

kontrollere at våre manuelle kortslutningsberekningar for generatorane er riktige. Av figuren

under ser ein resultatet av ei kortslutningsberekning utført i PSS®Sincal for generatorane

tilhøyrande Steindalselva og Støylselva kraftverk. Grunna rettigheiter tilhøyrande SFE er

det delar av distribusjonsnettet som er knytt til Grov som ikkje kan takast med i figur 17.

Figur 17: Subtransient kortslutiningsberekning for generatorar i Steindal kraftverk

Resultata av kortslutningsberekningane ser ein at den subtransiente kortslutningsstraumen er

den same som vi fekk ved utrekning under punkt 7.3, som bekreftar at våre utrekningar er

korrekte.


35

11 Konklusjon I rapporten har vi skreve om korleis vi meiner utrustninga av Steindal kraftverk burde sjå ut

frå eit elkraft teknisk synspunkt. Vi har under heile prosessen nytta oss av den tekniske og

matematiske kompetansen vi har fått gjennom forelesningane på høgskulen. I tillegg til dette

har vi lært mykje i løpet av denne prosessen gjennom diskusjon med personar frå

elkraftbransjen. Det har resultert i det vi meiner er ein god rapport som gjev eit heilheitleg

bilete av korleis vi meiner kraftverket kjem til å bli dersom utbyggjar følgjer det forslaget vi

har utarbeida.

Dersom utbyggjar vel å gjennomføre prosjektet med dei komponentane vi har anbefalt vil dei

kunne forvente en årleg produksjon på 26,14 GWh i frå anlegget. Dette vil i følgje tal frå

Statistisk Sentralbyrå kunne dekke straumforbruket til om lag 1630 hushaldningar

(gjennomsnittleg straumforbruk per hushaldning i 2012 var 16044 kWh). [29]

Vi set stor pris på det samarbeidet vi har hatt med Scanergy AS. Dei har gjennom prosessen

gjeve oss frie tøylar til å utføre ein sjølvstendig vurdering av anlegget. Tilbakemeldingane frå

dei har vert svært gode, og dei har fått moglegheit til å kome med innspel som kvalitetssikrar

rapporten.

Samarbeidet i gruppa har fungert veldig bra gjennom heile semesteret. Vi har også tidlegare

gjennomført prosjekt saman og var derfor trygge på at vi ville få eit godt samarbeid. Vi har

jobba jamt med oppgåva gjennom heile prosessen noko som gjorde at vi fekk god tid til å

ferdigstille rapporten inn mot innleveringa.


36

12 Prosjektadministrasjon

12.1 Organisering

12.1.1 Oppdragsgjevar

Vår oppdragsgjevar i dette prosjektet har vore Scanergy AS. Scanergy AS skal byggje ut

Steindal kraftverk som er eit konsesjonsgjeve vasskraftverk som ligg i Flora kommune i Sogn

og Fjordane fylke.

12.1.2 Styringsgruppa

Styringsgruppa har bestått av ansvarleg rettleiar Tor Arne Pedersen frå Scanergy AS som er

oppdragsgjevar, prosjektansvarleg Joar Sande og rettleiarane Nils Westerheim og Aleksandrs

Mesnajevs frå Høgskulen på Vestlandet, avdeling Førde.

12.1.3 Prosjektgruppa

Prosjektgruppa har bestått av prosjektleiar Erik Kleiven Rynning og Espen Gjeitnes der begge

er avgangsstudentar ved Høgskulen på Vestlandet våren 2017. Prosjektleiar har hatt ansvaret

for at framdriftsplanen vart følgd, innkalling til prosjektmøte, skrive møtereferat samt

ansvaret for forprosjektrapport og sluttrapport. Espen Gjeitnes har vore ansvarleg for

prosjektet si nettside ved å oppdatere denne og leggje ut dokument etter kvart som dei vart

ferdigstilt. Arbeid med dei ulike komponentane til kraftverka har vi dels fordelt etter kva vi

arbeida med i haustprosjektet.

Figur 18: Organisasjonskart

Scanergy ASTor Arne Pedersen

(Ansvarleg rettleiar)

Aleksandrs Mesjanevs

(rettleiar)

Joar Sande(prosjektansvarleg)


(prosjektleiar)Espen Gjeitnes

Nils Westerheim

(rettleiar)


37

12.2 Gjennomføring

Som gruppe var vi begge to svært klare på kva vi ville få ut av denne prosjektperioden heilt

frå starten av. Dette gjorde at vi kom raskt i gong med forprosjektet og fekk ein god start på

prosjektet. Planen var i utgangspunktet at vi skulle vere ei gruppe på tre personar. Det blei

diverre ikkje slik sidan tredjemann måtte trekkje seg frå prosjektet tidleg i perioden. Som ein

konsekvens av dette vart det naudsynt å justere noko av arbeidsmengda.

Kontakten med oppdragsgjevar hadde vi allereie frå haustprosjektet i 2016. Dette gjorde at vi

kom raskt i gong med forprosjektet, og fekk levert dette til godkjenning i god tid før

tidsfristen. Det vart gjevne gode tilbakemeldingar frå veilederane på at vi hadde ein godt

gjennomført rapport med god struktur. Dette gav oss sjølvsagt god motivasjon for å fortsetje

det gode arbeidet. Det blei tidleg tatt ei beslutning på at vi skulle prøve å sette av tre dagar i

veka til å arbeide med oppgåva. Vi tek begge to Matematikk 3 som valfag, og valde å fokusere

på dette de to andre dagane av veka då vi hadde oppgåver og innleveringar i faget. Etter kvart

som innleveringsfristen nærma seg blei det også jobbing i nokre helgar og på kveldstid.

For å leggje ein plan på korleis vi skulle nytte den tida vi hadde til rådigheit i prosjektperioden

valde vi å lage et Gantt-skjema som tek føre seg kva tema vi skal arbeide med til kva tid og

tidsfristar internt i gruppa. Grunnleggjande hadde vi forskjellege ansvarsområder som det

skulle skrivast om, men begge var delaktig i kva som skulle skrivast, og vi var konstruktivt

kritisk til kvarandre. Dette tykkjer vi har resultert i ein god rapport som gjengjev det vi meiner

er viktig i dette prosjektet.

Undervegs har prosessen stort sett vert slik vi såg føre oss når vi skreiv forprosjektet, men

nokre utfordringar har det sjølvsagt vert. Som tidlegare nemnt mista vi eit medlem i gruppa.

Det har også vert noko venting i form av svar frå leverandørar og samarbeidspartnarar. Dette

har vi løyst ved å jobbe med fleire aspekt samtidig for å sikre at det ikkje skulle gå vesentleg

ut over tida vi hadde disponibelt.

12.3 Økonomi

I løpet av perioden har vi hatt minimalt med utgifter i forbinding med prosjektet. Den einaste

utgifta vi har hatt er ein dag der vi var på synfaring i området der kraftverket skal byggjast.

Dette vart utført med eigen bil, og derfor har vi vald å ikkje setje opp dette som ein eigen

utgiftstpost. Det aller meste av arbeidet som er gjort har blitt utført på høgskulen sine lokale

som vi disponerar fritt. Det vil seie at vi verken har hatt utgifter eller inntekter i løpet av

prosjektperioden.

12.4 Generell prosjektevaluering

Med utgangspunkt i haustprosjektet vårt om Steindal kraftverk med litteratursøk og

innhenting av informasjon var vi godt budde til å byrje på hovudprosjektet. Då vi gjekk frå tre

til to personar på gruppa måtte vi prøve å tilpasse hovudoppgåva etter dette. Målet for

oppgåva med prosjektering av kraftverka var den same, men vi kunne ikkje gå like djupt inn i

alle delar av kraftverket som vi kunne ha gjort dersom vi hadde vert tre personar.

Vi byrja å lage Gannt-skjema for å lage ein tidsplan for oppgåva. Dette skjemaet har vi

gjennom prosjektperioden klart følje godt etter slik det var sett opp. Tida vi har brukt på

prosjektet har vi nytta effektivt då vi alltid har visst kva vi skulle utføre til ei kvar tid. Nokre


38

gonger har innhenting av meir informasjon og bakgrunnsstoff tatt lenger tid enn antatt, men

då har vi arbeida med andre delar av prosjektet for å halde ein god flyt. Ved prosjektets slutt

inkludert førebuing til hovudpresentasjonen reknar vi med å ha ein total timesbruk på om lag

350 timar kvar.

I arbeidet har vi hatt moglegheit til å nytte den kunnskapen vi har tileigna oss gjennom

utdanninga. I prosjektet har vi fått eit klarare innblikk i korleis prosjektering av kraftverk

føregår gjennom kontakt med forskjellege leverandørar. Vi var på ei synfaring i området

tidleg i prosjektet der vi danna oss eit bilete av korleis det vil bli ved utbygging. Under

synfaringa såg vi blant anna på aktuelle inntaksplassar i både Steindalselva og Støylselva. Der

fann vi stader med gode basseng som ein kan bruke som ein naturleg dam framføre inntaka

utan for mykje inngrep.

Vi i gruppa har jobba svært godt saman og hatt ei positiv oppleving av prosjektet. God

kontakt med leverandørar har gjort til at vi har fått det resultatet av prosjektet som vi ynskte i

svært stor grad.

12.5 Måloppnåing

Vi hadde som hovudmål for prosjektet å dimensjonere dei ulike komponentane som er

naudsynt for å sikre best mogleg produksjon for Steindal kraftverk. Som delmål hadde vi

fleire punkt som skulle hjelpe oss med å nå hovudmålsettinga. Dette er noko vi meiner har

blitt løyst på ein god måte og presentert her i rapporten.

Vi har gjennom heile perioden hatt eit fokus på å finne dei beste løysningane i forhold til

produksjon, praktisk gjennomføring og miljø. I starten av semesteret hadde vi ein tanke om å

ha økonomiske vurderingar av anlegget. Dette var noko vi gjekk vekk i frå på eit tidlig

tidspunkt. Det viste seg at leverandørar ikkje var særleg villige til å oppgje prisar dei operera

med grunna konkurranse frå andre leverandører og at prisane i de fleste tilfelle blir forhandlet

fram gjennom pakkeløysingar. Som nemnt tidlegare blei vi også ein person mindre på

oppgåva, så då valde vi å ikkje fokusere på det økonomiske aspektet av prosjekteringa.

Vi har begge lært utruleg mykje i løpet av denne prosessen gjennom diskusjon med

leverandørar, oppdragsgjevar og diskusjon innan gruppa.

12.6 Arbeidsmetodar

Gjennom heile prosjektperioden har vi nytta høgskulen sine lokale for det daglege arbeidet

med oppgåva. Dette har gjeve oss moglegheit til å nytte oss av dei oppslagsverk og informa-

sjonskanalar som skulen kan tilby. For det meste har vi nytta REN, NVE og OED sine databa-

ser for å finne dokumentasjon i tillegg til informasjon i frå leverandørar. Oppgåva er skreve i

Microsoft Word. Vi brukte Google Docs for å sikre dokumenta, dette gjev også begge

mogligheit til å lese/redigere dokumenta uavhengig av kvarandre. Vi har gjennom heile

perioden hatt ein god dialog med kvarandre og styringsgruppa. Frå styringsgruppa har vi fått

gode konstruktive tilbakemeldingar som har hjelpt oss undervegs i prosessen.


39

12.7 Risikovurdering

Her skal vi sjå nærare på dei utfordringane vi såg føre oss at kunne oppstå i løpet av

prosjektperioden. Vi valde å vurdere sannsynet for at ei hending skulle inntreffe på ein skala

frå 1 til 5, og multiplisere det med konsekvensen det eventuelt vil ha for arbeidet og

framdrifta av oppgåva som også var klassifisert på ein skala frå 1 til 5. For å kunne prøve å

unngå risikoar med for høg verdi har vi sett opp ein del tiltak som skal vere med på å sørgje

for at sannsynet blir redusert for at det skal inntreffe. Som ein kan sjå av vedlegg 3 har vi

utført ei risikovurdering både før og etter tiltak. Vi har vald å gjere tiltak for tilnærma alle

punkta, som ville vere med på å sørgje for at vi kom i mål med det produktet vi ynskte.

Det er sjølvsagt ikkje mogleg å ta med alle moglege farar i ein slik vurdering. Det er difor

viktig at vi som er i gruppe har eit bevisst forhald til det. Det vil sei at vi ikkje skal utsette oss

sjølv eller kvarandre for ein potensiell fare, og vi tenkjer gjennom det vi utfører i kvardagen.

Ulykker kjem som kjent oftast når en minst ventar det, så her gjeld det å vere på vakt heile

tida sjølv om risikoanalysa skal dekke det som har størst sannsyn for å inntreffe.

12.8 Møte

Vi hadde i forprosjektfasen ein plan om å halde uformelle møte i prosjektgruppa kvar 14. dag.

Sidan vi er to medlem i gruppa fant vi fort ut at dette ikkje var naudsynt. Vi hadde god

kontroll på kva den andre brukte tida på, og snakka mykje saman i kvardagen. Vi har heller

kalla inn til møte med styringsgruppa når vi meinte det var naudsynt. Vi har skreve referat frå

desse møta. Møteinnkalling og møtereferat finn ein i vedlegg 4.


40

13 Lister

13.1 Figurliste

Figur 1: Viser endring i vassføring før og etter utbygging i eit middels vått år for Steindalselva ........... 4

Figur 2: Viser endring i vassføring før og etter utbygging i eit middels vått år for Støylselva ................ 4

Figur 3: Skisse av inntak med reguleringsmoglegheit i dammen ............................................................ 6

Figur 4: Skisse av Coandainntak .............................................................................................................. 7

Figur 5: Coandainntak med reguleringskammer ..................................................................................... 7

Figur 6: Inntaksstad i Steindalselva ......................................................................................................... 9

Figur 7: Inntaksstad i Støylselva ............................................................................................................ 10

Figur 8: Kopling av røyrmuffe for duktilt støypejernsrøyr .................................................................... 12

Figur 9: Hovudstengjeventil i lukka stilling ............................................................................................ 14

Figur 10: Verknadsområde for ulike turbintypar .................................................................................. 16

Figur 11: Nålskifte ved opp- og nedkjøring av last, antal dyser til venstre ........................................... 20

Figur 12: Effekttrekant Steindalselva kraftverk ..................................................................................... 25

Figur 13: Effekttrekant Støylselva kraftverk .......................................................................................... 25

Figur 14: Hovudfunksjonar med ABB REG650 ....................................................................................... 28

Figur 15: Bilete i kontrollanlegget med informasjon om turbin og generator (Energi Teknikk) ........... 29

Figur 16: Koplingsoversikt frå ABB ........................................................................................................ 30

Figur 17: Subtransient kortslutiningsberekning for generatorar i Steindal kraftverk ........................... 34

Figur 18: Organisasjonskart ................................................................................................................... 36

13.2 Tabelliste

Tabell 1: Klassifiseringskriteriar ............................................................................................................. 11

Tabell 2: Klassifiseringsområde for turbinfartstal ................................................................................. 16

Tabell 3: Gunndata for Steindalselva .................................................................................................... 17

Tabell 4: Grunndata for Støylselva ........................................................................................................ 18

Tabell 5: Symbol for ulike element til transformator ............................................................................ 32

Tabell 6: Lastfaktor ved gjevne temperaturar for transformator ......................................................... 32


41

13.3 Formelliste

Formel 1: Tilsig av vatn i løpet av eit år ................................................................................................... 4

Formel 2: Formel for reguleringskammer ............................................................................................... 7

Formel 3: Formel for å finne dødband .................................................................................................... 8

Formel 4: Lengd på Coandainntak ........................................................................................................... 8

Formel 5: Avstand mellom vengemurar i eit inntak ................................................................................ 8

Formel 6: Fartstal for turbin .................................................................................................................. 16

Formel 7: Vinkelfrekvens ....................................................................................................................... 16

Formel 8: Fart til vatn ut frå dyser i turbin ............................................................................................ 17

Formel 9: Strålebreidde ut frå dyse i ein peltonturbin.......................................................................... 18

Formel 10: Diameter på løpehjul i ein peltonturbin ............................................................................. 18

Formel 11: Turbineffekt ........................................................................................................................ 18

Formel 12: Effekt ................................................................................................................................... 22

Formel 13: Spenning .............................................................................................................................. 22

Formel 14: Impedans ............................................................................................................................. 22

Formel 15: Subtransient reaktans ......................................................................................................... 22

Formel 16: Transient reaktans .............................................................................................................. 22

Formel 17: Reaktans .............................................................................................................................. 22

Formel 18: Subtransient kortslutningsstraum ...................................................................................... 22

Formel 19: Transient kortslutningsstraum ............................................................................................ 23

Formel 20: Kortslutningsstraum ............................................................................................................ 23

Formel 21: Aktiv effekt .......................................................................................................................... 24

Formel 22: Reaktiv effekt ...................................................................................................................... 24

Formel 23: Forventa produksjon i watt-timar ....................................................................................... 25

13.4 Vedlegg

Vedlegg 1: Ganntskjema

Vedlegg 2: Prosjektavtale

Vedlegg 3: Risikoanalyse

Vedlegg 4: Møteinnkalling og møtereferat

Vedlegg 5: Tidsbruk

Vedlegg 6: Faunrapport

Vedlegg 7: E-post

Vedlegg 8: Elektromekanisk tilbud

Vedlegg 9: Notat Steindal med rørgater og vedlegg 14.12.2016, Brødrene Dahl AS,

14.desember 2016

Vedlegg 10: Skjema til klassifisering av trykkrøyr og dammar

Vedlegg 11: Generatordata

Vedlegg 12: Transformatordata

Vedlegg 13: Avtale om publisering i Brage


42

14 Referanseliste

[1] Regjeringen, [Internett], Available: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-

st.-25-20152016/id2482952/sec1 [Funnen 10. mai 2017]

[2] Scanergy, [Internett], Available: http://www.scanergy.no/om-oss [Funnen 10. mai

2017]

[3] Vegvesen, [Internett], Available:

https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/@600000,7225000,3

[Funnen 17. februar 2017]

[4] NVE, [Internett] Available:

http://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/201208269/743010 [Fun-

nen 25. januar 2017]


http://publikasjoner.nve.no/veileder/2006/veileder2006_01.pdf [Funnen 20. februar

2017]

[6] Brødrene Dahl AS, [Internett] Available:

https://www.dahl.no/globalassets/hovedside/produkter-og-

tjenester/vannkraft/kataloger/pdf/fossekallen_small.pdf [Funnen 22. februar 2017]

[7] Lovdata, [Internett] Available: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-

1600/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4 [Funnen 22. februar 2017]

[8] Brødrene Dahl AS, [Internett] Available:

https://www.dahl.no/globalassets/hovedside/produkter-og-

tjenester/vannkraft/kataloger/pdf/vasskraft_2016_web.pdf [Funnen 10. mars 2017]

[9] EBL - Håndbok, Vannvei, kjøle- og renseanlegg – Vannvei, Energibedriftenes

landsforening

[10] SNL, [Internett] Available: https://snl.no/kavitasjon [Funnen 17. mars 2017]

[11] Småkraftforeninga, [Internett] Available:

http://www.smakraftforeninga.no/foiler/Nielsen_Turbiner_Virkningsgrader_og_Sluke

evne.pdf [Funnen 17. mars 2017]

[12] Energi Teknikk AS, [Internett] Available: http://www.energi-

teknikk.no/wordpress/wp-content/uploads/Faktaark_Brekketurbinen.pdf [Funnen 17.

mars 2017]

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20152016/id2482952/sec1

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-25-20152016/id2482952/sec1

http://www.scanergy.no/om-oss

https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/@600000,7225000,3

http://webfileservice.nve.no/API/PublishedFiles/Download/201208269/743010

http://publikasjoner.nve.no/veileder/2006/veileder2006_01.pdf

https://www.dahl.no/globalassets/hovedside/produkter-og-tjenester/vannkraft/kataloger/pdf/fossekallen_small.pdf

https://www.dahl.no/globalassets/hovedside/produkter-og-tjenester/vannkraft/kataloger/pdf/fossekallen_small.pdf

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1600/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-12-18-1600/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

https://www.dahl.no/globalassets/hovedside/produkter-og-tjenester/vannkraft/kataloger/pdf/vasskraft_2016_web.pdf

https://www.dahl.no/globalassets/hovedside/produkter-og-tjenester/vannkraft/kataloger/pdf/vasskraft_2016_web.pdf

https://snl.no/kavitasjon

http://www.smakraftforeninga.no/foiler/Nielsen_Turbiner_Virkningsgrader_og_Slukeevne.pdf

http://www.smakraftforeninga.no/foiler/Nielsen_Turbiner_Virkningsgrader_og_Slukeevne.pdf

http://www.energi-teknikk.no/wordpress/wp-content/uploads/Faktaark_Brekketurbinen.pdf

http://www.energi-teknikk.no/wordpress/wp-content/uploads/Faktaark_Brekketurbinen.pdf


43

[13] NTNU, [Internett] Available:

https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&cad=rja&ua

ct=8&ved=0ahUKEwin4MWEmerSAhUsb5oKHYLnA10QFggiMAE&url=http%3A

%2F%2Fwww.ivt.ntnu.no%2Fept%2Ffag%2Ftep4195%2Finnhold%2FForelesninger

%2F2007%2FForelesning%25205%2FPelton%2520Turbine.ppt&usg=AFQjCNGNL

NAqTgH-xkIx5wN7HunO7zdr1g&sig2=vrzmFAu5NWD5-9LoLYKbWA [Funnen

22. mars 2017]

[14] Tilbud elektromekanisk utrustning Steindal og Støylselva kraftverk - Energi Teknikk,

Energi Teknikk AS, 23. desember 2016, Vedlegg 8

[15] Notat Steindal med rørgater og vedlegg 14.12.2016, Brødrene Dahl AS, 14.desember

2016, Vedlegg 9

[16] SNL, [Internett] Available: https://snl.no/vannkraftmaskin [Funnen 24. mars 2017]

[17] Fornybar, [Internett] Available: http://www.fornybar.no/vannkraft/teknologi [Funnen

15. mai 2017]

[18] Generatordata Steindalen, TES, Vedlegg 11

[19] Generatordata Støylselva, TES, Vedlegg 11

[20] Sluttrapport Steindal kraftverk, [Internett] Available:

https://steindalkraftverk.files.wordpress.com/2017/01/sluttrapport-steindal-

kraftverk.pdf [Funnen 16. mai 2017]


http://publikasjoner.nve.no/veileder/2013/veileder2013_03.pdf [Funnen 15. mai 2017]

[22] M.Dalva, O.V.Thorsen. Elektriske maskiner og omformere. 1.utgave. Oslo: Gylden-

dal undervisning, 2007

[23] Vern- og releplan for generator og linjer; HIST 2010, [Internett] Available:

http://www.hekta.org/~hpe1015/index-filer/Rapport.pdf [Funnen 29. mars 2017]

[24] ABB, [Internett] Available:

https://library.e.abb.com/public/565ab542cb124b44af674dae6a7ed07f/1MRK502047-

UUS_A_en_Application_manual__Generator_protection__REG650_1.3__ANSI.pdf

[Funnen 31. mars 2017]

[25] Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet, «Renblad nr. 6018: Nettstasjon: I

bygg/frittstående - ventilasjon og trykkavlastning,» 2014, [Internett] Available:

https://www.ren.no/doc/api/rest/download/renblad/6018 [Funnen 1. mai 2017]

https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwin4MWEmerSAhUsb5oKHYLnA10QFggiMAE&url=http%3A%2F%2Fwww.ivt.ntnu.no%2Fept%2Ffag%2Ftep4195%2Finnhold%2FForelesninger%2F2007%2FForelesning%25205%2FPelton%2520Turbine.ppt&usg=AFQjCNGNLNAqTgH-xkIx5wN7HunO7zdr1g&sig2=vrzmFAu5NWD5-9LoLYKbWA





https://snl.no/vannkraftmaskin

http://www.fornybar.no/vannkraft/teknologi

https://steindalkraftverk.files.wordpress.com/2017/01/sluttrapport-steindal-kraftverk.pdf

https://steindalkraftverk.files.wordpress.com/2017/01/sluttrapport-steindal-kraftverk.pdf

http://publikasjoner.nve.no/veileder/2013/veileder2013_03.pdf

http://www.hekta.org/~hpe1015/index-filer/Rapport.pdf

https://library.e.abb.com/public/565ab542cb124b44af674dae6a7ed07f/1MRK502047-UUS_A_en_Application_manual__Generator_protection__REG650_1.3__ANSI.pdf

https://library.e.abb.com/public/565ab542cb124b44af674dae6a7ed07f/1MRK502047-UUS_A_en_Application_manual__Generator_protection__REG650_1.3__ANSI.pdf

https://www.ren.no/doc/api/rest/download/renblad/6018


44

[26] Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet, «Renblad nr. 6021: Nettstasjon - Transformator-

Oljeisolerte (O) og (K) - Spesifikasjon,» 2015, [Internett] Available:


[27] Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet, «Renblad nr. 6042: Nettstasjon - Nettstasjon -

Transformatorprosjektering,» 2016, [Internett] Available:


[28] Regjeringen, [Internett] Available: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-

notatbasen/notatene/2012/mai/okodesignforordning-5482014-for-krafttransformatorer-

/id2434906/ [Funnen 1. mai 2017]

[29] SSB, [Internett] Available: https://www.ssb.no/energi-og-

industri/statistikker/husenergi/hvert-3-aar/2014-07-14 [Funnen 14. mai 2017]

[30] NVE, [Internett] Available: https://www.nve.no/damsikkerhet-og-

energiforsyningsberedskap/damsikkerhet/klassifisering/ [Funnen 22. februar 2017]






https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/husenergi/hvert-3-aar/2014-07-14

https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/husenergi/hvert-3-aar/2014-07-14

https://www.nve.no/damsikkerhet-og-energiforsyningsberedskap/damsikkerhet/klassifisering/

https://www.nve.no/damsikkerhet-og-energiforsyningsberedskap/damsikkerhet/klassifisering/

Vedlegg 1: Ganntskjema bachelor

Gantt-skjema

Dato 03.01.2017 12.01.2017 13.01.2017 16.01.2017 30.01.2017 13.02.2017 17.02.2017 18.02.2017 27.02.2017 01.03.2017 13.03.2017 27.03.2017 05.04.2017 10.04.2016 24.04.2017 08.05.2016 19.05.2017 23.05.2017 02.06.2017

Oppstart

Prosjektbeskrivelse

Forprosjektrapport

Statusmøte

Rapport

Teknisk løysing på inntak

Dimensjonering av vassvegar

Val av turbin

Val av generator

Val av kontrollanglegg

Overføring av kraft til lokal/regionalnett

Forberedelse presentasjon

Presentasjon

Nettside ferdigstilt

Vedlegg 2: Prosjektavtale

Vedlegg 3: Risikoanalyse

Mogleg hending Sansynlegheit 1-5 Konsekvens 1-5 Sum 1-25 Tiltak Nytt sannsyn 1-5 Ny konsekvens 1-5 Ny sum 1-25 Tiltak Forbetring

Kortvarig sjukdom i gruppa 4 2 8 A,B 4 1 4 A Liggje godt an i forhald til framdriftsplan

Alvorleg sjukdom i gruppa 2 5 10 A,B 2 4 8 B Vere oppdatert på kvarandre sitt arbeid for å kunne oppretthalde produksjon

Alvorleg sjukdom i nær familie 2 5 10 A,B 2 4 8 C Ha ein god bil og køyre etter forholda

Dødsfall i nær familie 1 5 5 A,B 1 4 4 D Sjå kor vi sett beina og vere sikker på at grunnen er trygg å stå på

Transport i forbinding med synfaring av prosjektområdet 3 4 12 C 2 4 8 E Gje kvarandre konstruktive tilbakemeldingar

Fottur i forbinding med synfaring av prosjektområdet 3 4 12 D 2 4 8 F Lese gjennom kvarandre sitt arbeid

Ikkje greie å oppretthalde effektivitet i arbeidet 3 4 12 A,B,F 1 4 4 G Begge har tilgang på alt arbeid som er gjort

Ikkje greie å ha rett forkus når gruppa arbeidar 3 3 9 B 1 3 3 H Benytte ekstern server for lagring av arbeid

Økonomiske utfordringar 1 3 3 P 1 3 3 I Dobbeltsjekke informasjon

Teknisk svikt på PC 4 4 16 G,H 2 4 8 J Vere kritisk til kor informasjonen kjem frå

Tilgjenge på grupperom 3 2 6 K 2 2 4 K Vere tidleg ute med bestilling

Manglande tilbakemelding fra oppdragsgjevar/samarbeidspartnera 2 3 6 O 1 3 3 L Lese seg godt opp i forprosjektperioden

Tap av informasjon/dokumentasjon 3 5 15 G,H 2 5 10 M Diskutere internt

Dårleg korrektur 3 4 12 F,E 2 4 8 N Diskutere eksternt

Kjeldekritikk 2 4 8 I,J,M,N 2 4 8 O Kome med førespurnad i god tid

Arbeid blir utsett 2 4 8 A 1 4 4 P Ingen tiltak

For lite fagleg tyngde 3 4 12 L,M,N 2 4 8

Sabotasje frå utanforståande 1 5 5 G,H 1 5 5

Grønn = Liten risiko 0-9

Gul = Middels risiko 10-19

Rød = Stor risiko 20-25

Vedlegg 4: Møteinnkalling og møtereferat

Joar Sande, Erik K. Rynning og Espen Gjeitnes

Førde/16.01.2017

Møteinnkalling møte 1

Det innkalles med dette til møte i styringsgruppen:

Mandag, 30.01.2017, 10:00

Sted: Grupperom Eikås

Saksliste

1. Åpning av møtet.

2. Valg av referent.

3. Godkjenning av innkalling og saksliste.

4. Godkjenning av referat fra forrige møte(utgår siden det er første møtet i prosjektet)

5. Gjennomgang av prosjektbeskrivelse

6. Evaluere framdrift i prosjektet

7. Eventuelt

Med vennlig hilsen

Espen Gjeitnes

Møtereferat møte 1

Mandag, 30.01.2017, 10:00

Sted: Grupperom Eikås

Saksliste



Erik


Ok

4. Godkjenning av referat fra forrige møte (utgår siden det er første møtet i prosjektet)

Ok

5. Gjennomgang av prosjektbeskrivelse

Endre styringsgruppe på prosjektet. Nils og Aleksandrs skal vere med.


Valg av endeleg løysing skal vere med i forprosjektet.

Sende e-post til Aleksandrs og Nils om at dei kan sjå gjennom midlertidig forprosjektrapport.

7. Eventuelt

Lenkje til nettside: https://steindalkraftverk.wordpress.com/

Joar Sande, Nils Westerheim, Aleksandrs Mesnajevs, Erik K. Rynning og Espen Gjeitnes

Førde/6.02.2017



Onsdag, 8.02.2017, 14:30

Sted: Grupperom Slettemark

Saksliste




4. Godkjenning av referat fra forrige møte

5. Gjennomgang av forprosjektrapport


7. Eventuelt

Med vennlig hilsen

Espen Gjeitnes og Erik K. Rynning

https://steindalkraftverk.wordpress.com/


Møtte: Nils Westerheim, Aleksandrs Mesnajevs, Erik K. Rynning og Espen Gjeitnes

Onsdag, 8.02.2017, 11:30

Sted: Møterom Nausta

Saksliste





5. Gjennomgang av forprosjektrapport

Få hjelp til summary av Aleksandrs og Nils. Vurdere å nevne tekniske verktøy som PSS Sincal.

Valg av løysing: Presisere litt meir kvifor ulike alternativ ikkje går; For dyrt? Kvifor alternativ A og B?

Fleire alternativ? Begrunne kvifor vi vel alternativet vi vel.

Arbeidsmetodar: Vitenskapleg, gjerne skrive at vi skal bruke PSS Sincal, at vi skal finne turbin,

generator, osv.

Ta med HMS-del. HMS med å skrive bacheloroppgåve, HMS i utbygging. HMS/riskikoanalyse.

Prognoser vi får om utbyggingspris stemmer sjelden, kraftpris: kor mykje må ein ha betalt i kr/kWh

for at prosjektet skal lønne seg. Gå på nett og finn forventa kraftpris. Sjå kva som har vore nominelle

prisar og ta ein middel, men dette er usikre tal. Fornuftig å definere ein antatt pris for å finne løysing.


Midtveigsprenetasjon, noken punkt om det tekniske, kort status om de vi har dreve med, framdrift.

Nevne store utfordringa i prosjektet.

7. Eventuelt

Erik K. Rynning og Espen Gjeitnes Førde - 24.02.2017



Mandag, 27.02.2017, klokka 10:00

Sted: Grupperom Sivle

Saksliste





5. Punkt til besøk hos Sunnfjord Energi


7. Eventuelt

Med vennleg helsing



Erik K. Rynning og Espen Gjeitnes Førde - 27.02.2017

Mandag, 27.02.2017, klokka 10:00

Stad: Grupperom Sivle

Saksliste


Ok


Erik


Ok


Ok

5. Punkt til besøk hos Sunnfjord Energi

Vi skal besøke Sunnfjord energi på onsdag 1.3 for å få eit innblikk i korleis dei jobbar. Vi vil

spør om følgjande ting:

Programvare. Kan vi laste ned program og bruke i prosjektet eller kan vi komme ned

dit og jobbe?

Kven brukar dei som leverandør? Anbud eller fast?

Kva parameter er viktige for dei i utrekningar?

Elsertifikat i forhold til produksjon? Korleis verkar det? 1 sertifikat = 1MWh

Kan vi få innblikk i eit ferdig prosjektert kraftverk. Kva legg dei vekt på av naudsynte

data?

Erfaringar. Fallgruver?


Erik har sett på mogleg bruk av anleggsvegar. VIdare jobba med tilsig av vatn til elvane og

med å finne informasjon om aktulle inntak til prosjektet for så å finne ut kva inntak vi vil

bruke.

Espen har jobba med risikoanalyse, hms i forhold til prosjektet og sett på generatordata.

7. Eventuelt

Vedlegg 5: Tidsbruk

Dato Erik Espen

3.1 1 1 Informasjonsmøte Bachelor

9.1 3 3 Prosjektbeskrivelse

10.1 3 3 Prosjektbeskrivelse

11.1 5 5 Innhenting av informasjon

16.1 6 6 Forprosjektrapport



23.1 8 8 Alternativvurdering

25.1 5 5 Nettside og alternativvurdering

30.1 5 5 Alternativvurdering



7.2 6 6 Befaring steindalen

8.2 5 5 Statusmøte og vidare arbeid

15.2 4 4 Tilsig og generator

17.2 5 5 Anleggsvegar og hms

20.2 5 5 Inntak og hms

22.2 6 6 Inntak og risikoanalyse



27.2 5 5 Prosjektmøte og planlegging

1.3 6 6 Inntak og nettside

6.3 4 4 Besøk hos Sunnfjord Energi

8.3 6 6 Generator og rørgate

10.3 5 5 Generator og rørgate

15.3 7 7 FSE-kurs

17.3 6 6 Generator og turbin




27.3 6 6 Turbin/røyrgate

29.3 4 4 Røyrgate/kontrollanlegg

31.3 6 6 Røyrgate/kontrollanlegg

3.4 3 Dyse og turbinregulator

4.4 4 4 Forberede presentasjon

5.4 7 7 Presentasjon

7.4 7 8 Røyrgate/generatorvern

19.4 6 Generatorvern

21.4 6 6 Røyrgate og generatorvern

24.4 7 Røyrgate/Sincal

26.4 8 8 Ventil og generatorvern

28.4 7 9 Sincal

31.4 7 Transformator

1.5 9 8 Damsikkerheit og trafo

3.5 10 10 Nynorskoversetting og trafo + sincal

5.5 8 8 Rapport

8.5 7 7 Rapport

10.5 8 7 Rapport

11.5 8 5 Rapport

12.5 6 5 Rapport

13.5 6 8 Transformator og rapport

14.5 7 7 Rapport

15.5 8 8 Rapport

16.5 9 7 Rapport

17.5 8 8 Rapport

18.5 8 8 Siste finpuss

19.5 4 4 Levering

Antatt tidsbruk vidare

20.5 5 5 Forberedelse presentasjon



23 6 6 Presentasjon

Totalt 347 347

Vedlegg 6: Faunrapport

Tilleggsnotat - Vurdering av konsekvens for biologisk mangfold ved endra planer ifbm planer om

bygging av småkraftverk i området Steindalselva/Stølselva/Kleivelva ved Steindalen- Svardal i Flora

kommune, Sogn og Fjordane.

I forbindelse med endring av planene for Steindalen kraftverk er det gjennomført tilleggsbefaring av

influensområdet. Faun rapport 049-2012 beskriver verdi, omfang og konsekvens for det opprinnelige

alternativet som i stor grad tilsvarer dagens alternativ B.

Den 21. september 2012 ble området Steindalselva fra kote 300 til kote 124 befart, og Stølselva fra

kote 210 til kote 124. 13. juni 2013 ble Kleivelva befart fra kote 124 til 23, samt at Stølselva og

Steindalselva ble oppsøkt.

I dette tilleggsnotatet beskrives de to alternativene, men hovedvekt på området fra kote 124 til kote

23, da både Stølselva og Steindalselva fra kote 210 til 124 er beskrevet i Faun rapport 049-2012.

Alternativ A:

Overføring av Litleelva til Steindalselva utgår. Det søkes nå om å utnytte Steindalselva og Støylselva i

to separate fall, med separat vannvei helt ned til kraftstasjon på kote 23. Steindalselva kraftverk vil få

inntak på kote 210 og utløp på kote 23. Støylselva kraftverk vil få inntak på kote 200 og utløp på kote

23. Vannveiene vil gå som tidligere beskrevet i søknaden men som to separate rør hele veien. Fra kote

98 til kote 23 vil vannveiene gå parallelt med eksisterende vannvei til Skolten kraftverk, og det blir

separate aggregat i felles kraftstasjonsbygning på kote 23.

Fyresdal 21.06 .2013 , Anne Nylend

Figur 1: Situasjonsplan for alternativ

Overføringen av Littleelva utgår, noe som medfører en økning i restfeltet på 82 l/s i snitt over året.

Dette vil komme som tillegg der Litleelva renner inn i Støylselva ca. 300 meter nedstrøms inntaket i

Stølselva. Skolten kraftverk (kote 98-23 i Kleivelva) produserer på resttilsiget ved kote 98. Det blir her

redusert vannføring men minstevannføring som er på 113 l/s hele året vil bli sluppet som før.

Minstevannføring blir som omsøkt 100 l/s om sommeren og 50 l/s om vinteren for hver av elvene.

Figur 2: Figuren viser vannføring før og etter utbygging, like nedstrøms inntak i Stølselva et middels år.

Figur 3: Figuren viser vannføring før og etter utbygging, like nedstrøms inntak i Steindalselva et middels år.

Som vi ser av figur 2 og 3 vil vannføringsendringene gi størst utslag etter snøsmeltingen og før

høstregnet begynner. Det vil fremdeles være tydelige flomtopper spredd gjennom året, særlig i de

mest nedbørsrike periodene og vårsmeltinga.

Alternativ B:

Som omsøkt tidligere men Litleelva utgår og begge inntakene flyttes ned til kote 200. Dette alternativet

har altså kraftstasjon på kote 98 med utslipp av vann rett ovenfor inntaket til Skolten kraftverk, og

vannveiene kobles sammen ved ca kote 124. Inntakene blir flyttet ned til kote 200 både i Steindalselva

og i Støylselva. Dette gir en helt marginal økning i tilsig til inntakene (0,2 km²).

Ved at overføringen av Litleelva utgår, øker vannføringen i restfeltet med 82 l/s i snitt over året. Dette

vil komme som tillegg der Littleelva renner inn i Støylselva ca. 300 meter nedstrøms inntaket i

Stølselva. Rørdimensjonene blir ikke forandret da endringene er så små. Minstevannføring blir som

omsøkt 100 l/s om sommeren og 50 l/s om vinteren for hver av elvene. Skolten kraftverk går som før.

Alternativ B er altså i stor grad som før, men med noe større restvannføring etter Litleelva, og

inntakene blir rundt 200 i luftlinje lenger ned enn tidligere, altså kortere rørgater.

Figur 4: Situasjonsplan for alternativ B

Metode

Rapporten er utarbeidet i hht. NVE veileder nr 3/2009 – ”Dokumentasjon av biologisk mangfold ved

bygging av småkraftverk 1–10 MW (Korbøl, Kjellevold & Selboe 2009) som bygger på Statens

vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyser. For nærmere beskrivelse av metoden se

www.nve.no og www.vegvesen.no eller Faun rapport 049-2012

Vurderingene i dette tilleggsnotatet følger samme metode.

Beskrivelse av influensområdet Faun rapport 049-2012 oppsummerer naturgrunnlaget som fattig, med sure bergarter og stedvis lite

løsmasser. Vegetasjonen er gjennomgående triviell, med vanlig forekommende fattigarter. Kun på et

mindre område langs Stølselva ble det på noen eldre, grove ospetrær funnet et lungeneversamfunn,

ellers ingenting som tyder på potensiale for sjeldne eller trua arter. Skogen domineres av

granplantefelt i ulike aldre, og furuskog på røsslyngmark. Beskrivelsen av naturgrunnlaget, som

berggrunn/løsmasser og klima dekker også det utvidete influensområdet ned til kote 23.

Rapporten oppsummerer verdien til liten, omfanget av tiltaket som lite, og den samlede konsekvensen

som liten negativ (-).

http://www.nve.no/

http://www.nve.no/

http://www.vegvesen.no/

http://www.vegvesen.no/

Tabell 1: Oppsummeringen er hentet fra kapittel 5.1.3 i Faun rapport 049-2012

Generell beskrivelse av situasjonen og egenskaper/kvaliteter i) Vurdering av verdi

Steindalselva og Støylselva vassdragnr: 085.A i Flora kommune, Sogn og Fjordane fylke

er et lite, raskt rennende vassdrag med vestlig (Steindalselva) og nordlig (Stølselva) eksposisjon. Ved planlagte inntak kote 210 utgjør nedbørfeltet 25,4 km2. Det er ikke registrert naturtyper eller rødlistearter i området. Alle elveløp er nå kategorisert som «nær truet» etter ny rødliste for naturtyper. Det er registrert ørret i vannene oppstrøms inntaket i Steindalselva. Tiltaksområdet vurderes å ha liten verdi for fisk og ferskvannsorganismer.

Liten Middels Stor |-----------|-----------|

Datagrunnlag: Egen feltbefaring gjennomført 21.september 2012. I tillegg er tilgjengelige databaser og litteratur benyttet som kilder. Utover dette er FM i Sogn og Fjordane forespurt om relevante opplysninger.

Godt

ii) Beskrivelse og vurdering av mulige virkninger og konfliktpotensiale iii) Samlet vurdering

Planlagte tiltak ønsker å

utnytte et fall på 112 m

fra inntak kote 210 i

Steindalselva og inntak

kote 210 i Støylselva ned

til utløp fra

kraftstasjonen på kote

98. I tillegg overføres

Litleelva til Steindalselvas nedbørfelt Vannveien legges i tilsammen 3504 m nedgravd rørgate for det meste langs eksisterende veier.

Tiltaket vil medføre redusert vannføring i vassdraget langs

en strekning på 1860 m i Steindalselva, 1500 m i Stølselva,

300 m i Kleivaelva og 2030 m i Litleelva. Videre vil inntak, til

sammen 3504 m nedgravd rørgate og kraftstasjon føre til

inngrep i marka.

Fisk og eventuelle andre vanntilknytta arter kan bli negativt

påvirket av redusert vannføring.

Tiltaket er ut fra dette vurdert å ha liten negativ konsekvens

for biologisk mangfold og verneinteresser.

Liten negativ

konsekvens:

(-)

Beskrivelse av Kleivaelva kote 124 til kote 23

Etter samløpet av Steindalselva fra øst og Stølselva/Håsteinselva fra sør/vest heter vannstrengen

Kleivelva fram til utløp i Storelva som renner mellom Vassetevatnet og Svardalsvatnet. Som i øvre

deler av området er vegetasjonen preget av vanlig forekommende arter. Skogen er en mosaikk av A2

Bærlyngskog og A3 Røsslyng- blokkebærskog ispedd A4 blåbærskog. Tresjiktet er i hovedsak

bjørkeskog med innslag av furu, selje, rogn, og noen grantrær. Feltsjiktet er varierende tett med

blåbær, røsslyng, blokkebær, smyle, hårfrytle, skogstjerne og marimjelle. Bunnsjiktet er for det meste

tette tepper av moser, grantorvmose og furutorvmose i de fuktigste partiene, ellers engkransmose,

etasjemose, furumose, bakkefrynse, gåsefotskjeggmose, prakthinnemose og storbjørnemose. Stedvis

er skogen beita, og har større innslag av urter og gras.

Elva går nokså nedsenket i landskapet, og har glattskurte til lite begrodde skrenter og steinblokker

langs vannkanten. Fra kote 110 går elva mer i canyon, men bergskrentene er sparsomt bevokst, og det

er ingen bekkekløftarter på trærne som utgjør forlengelsen av bekkekløfta. Trærne har en del epifytter

av vanlige mosearter, men lite hengelav. Pga dårlig framkommelighet ble ikke selve elvestrengen

undersøkt på nært hold mellom kote 120 og kote 98, men sett fra en avstand på 2- 7 m. Fra kote 98

og ned til kote 24 var det mulig å komme til elvestrengen for stikkprøver. Elveløpet blir stadig bredere

nedover mot kraftstasjonen, og tross at elva har hatt svært begrenset vannføring siden byggingen av

Skolten kraftverk er det lite til ingen vegetasjon i eller ved elveløpet. I øst er det noen strekninger med

bratte bergvegger med sildrevann fra vegetasjonen ovenfor. Her vokser det rosenrot, sisselrot og ett

sted bekkeblom på små hyller i bergveggen, ellers glattskurt men med noen dårlig utviklede rosetter

av grå fargelav.

Utbyggingen av Skolten kraftverk preger influensområdet fra kote 98 og ned til kraftstasjonsområdet.

Vannveien i form av nedgravd rørgate fungerer som tilkomstvei til inntaket og går parallelt med elva.

Figur 5: Venstre: Kleivelva sett fra Skolten kraftstasjon hvor kraftstasjonen til Steindalselva/Stølselva

planlegges plassert. Til høyre for elvestrengen sees veien opp til inntaket til Skolten. Høyre: veien til inntaket

til Skolten kraftverk følger Kleivelva. Vegetasjonen er nokså skrinn, men med noen rikere innslag lengst ned i

området.

Elva går nedsenket i landskapet i øvre del, og veien til Steindalen i øst påvirker ikke elva eller

vegetasjonen rundt, utover at det er typisk veikantvegetasjon langs selve veien med rikere innslag enn

om skogen hadde vært intakt. Lenger ned mot kraftstasjonen er det større innslag av gråor og selje i

skogen, og noe mer urterikt i veiskrenten. I de nokså fyllittrike massene som utgjør tilkomstveien

vokser bla stankstorkenebb, men fremdeles er hovedtyngden av skogsvegetasjonen fattig bjørkeskog

med granplantefelt og forvillet gran, med blåbær og blokkebær i feltsjiktet. Der elveløvet i Kleivelva

åpner seg og blir bredere, er det i tillegg til de glattskurte bergene langs elvekanten også blokkmark

med til dels store blokker hvor det vokser tette matter av heigråmose og andre fattig-moser.

Det er flere små fossefall i øvre del av elva, men ingen større fall og ingen fossesprøytsoner. Nedenfor

inntaket til Skolten på kote 98 ville det sannsynligvis ha vært fossesprøyt i hvert fall i perioder, men

vegetasjonen langs elva viste ingen tidligere fossesprøytvegetasjon i gjengroing og det var lite

hengelav på trærne utover det som kan forventes i såpass nedbørsrike områder.

Artskart og andre databaser viser ingen sjeldne, rødlista er generelt krevende arter i

influensområdet. Det er registrert et funn fra 1996 av den rødlista og sårbare mosen

fossegrimemose, Herbertus stramineus. Funnet er beskrevet som i tilknytning til Svardalsvatnet, men

med noe usikker plassering. På kartet kommer punktet opp midt ute i vannet, noe som antagelig er

feil. Arten er sterkt oseanisk og knyttet til enten fosseprutsoner eller veldig fuktige berg i lauvskog

langs kysten. Utfra plassering av punkt og beskrivelse antas det at fossegrimemosen enten er funnet i

bergene som går bratt ned mot Svardalsvatnet et godt stykke lenger vest for influensområdet, eller i

tilknytning til Storelva som har høy vannføring og stabil fosserøyk store deler av vekstsesongen. Det

ble ikke observert egnede habitat for fossegrimemosen innenfor influensområdet til

Steindalen/Stølselva/Skolten kraftverk. Fossegrimemose trues av opphør av beite, gjengroing,

skogplanting og endringer av det limniske miljøet (bortfall av fossesprøyt/sterkt redusert

luftfuktighet).

Som influensområdet fra kote 124 opp til kote 210 har vegetasjonen mellom kote 124 og 23 lite

potensial for sjeldne arter, og liten verdi. Inntaket til Skolten kraftverk utgjør et vandringshinder for

fisk (uten inntaket ville topografien antagelig utgjort flere vandringshinder). Samlet sett anses

influensområdet fra kote 210 til 23 å ha liten verdi for biologisk mangfold.

Omfanget av tiltaket vurderes som begrenset på strekningen kote 98 og ned til kote 23 da vannveiene

ikke legger beslag på uberørte områder men legges i den allerede opparbeidete veien/rørgata til

Skolten kraftverk. Sammen med vurderingen av omfanget på øvre deler av området ansees det

samlede virkningsomfanget på biologisk mangfold for å være lite negativt.

Den samlede konsekvensen for biologisk mangfold settes dermed til liten negativ konsekvens for

tiltaket samlet, uavhengig av hvilket alternativ som velges.

Fotodokumentasjon av influensområdet kote 124 til kote 23

Til venstre oversikt over nedre del sett fra veien til Steindalen. I midten vises Skolten kraftstasjon, hvor

kraftstasjonen med aggregatene til Stølselva og Steindalen plasseres inntil. Høyre: elveløpet er bredt, med store

blokker begrodd med bl.a. heigråmose.

Veien består av grov grus med mye fyllitt, i veien vokser bl.a stankstorknebb og engsoleie.

Ved inntaket til Skolten kraftverk, og oppover i terrenget finner vi hovedsakelig bjørkeskog på blåbær og

blokkebærmark.

I bakgrunnen sees Svardalsvatnet. Til høyre utdrag fra Kleivelva, de største blokkene begynner å gro til.

Planlagt samlokalisert kraftstasjon med Skolten kraftverk på kote 23

Vannvei og adkomstvei mellom kote 98 og kote 23

Inntak Skolten kraftverk

Elveparti mellom kote 98 og kote 23

Elvepart mellom kote 98 og kote 23

For mer utfyllende bildedokumentasjon så vises det til konsesjonssøknaden

Vedlegg 7: E-post

Coandainntak: Ut fra vannmengden som NVE har godkjent, samt en vet hvor mye slukevnen er pr meter rist, kan en finne lengden på selve coandainntaket. (Qmax / Lrist) Det kan leveres flere typer rister, men de Br Dahl anbefaler er de som ikke har større spalteåpning enn 1,5mm. Dette for at en kan få problem med sarr/isdannelse på rister ved større spalteåpning. Bruk enten

- AB1000- X100 med spalteåpning 1,0mm, Q=140 l/s pr rist/meter eller - AB1000- X100 med spalteåpning 1,5mm, Q=210l/s pr rist/meter

AB1000 betyr at ristene leveres i bredde på 1000mm, X100 betyr at ristene er utstyrt med forsterk-ningsribber pr 100mm. Bildet under viser de aktuelle ristene til høyre. (De til venstre er ikke utstyrt med forsterkningsribber)

Forsterkningsribbene gjør at stokker eller andre ting som kommer med en flomstor elv ikke skader ris-tene. Reguleringskammer: Ved et coandainntak trenger en ikke et vannmagasin/basseng i bakkant.Så lenge vannet får flyte fritt over kanten og ned i rist, fungerer inntaket som det skal. Men for at turbinene skal kunne fungere optimalt ved igangkjøring, og vanlig kjøring ved lav vannfø-ring, må en kompensere med et reguleringskammer. Ved dimensjonering av slike kammer er det leverandør av turbinene som sier hva de trenger av både areal på vannspeil, og volum av vannmengde. Qmax/Areg (mm/s) er antall mm vannspeilet reduseres pr sek ved maksimal vannføring. Vreg/Qmax (s) er tiden det tar å tømme reguleringsvolumet ved maks vannføring. Basert på erfaring fra coandainntak som er bygget her til lands er det Qmax/Areg som ofte er avgjø-rende for god reguleringsstabilitet. En «tommelfingerregel» som tidligere var mye brukt var at

- areal måtte være 40 x slukevne og - volum måtte være 20 x slukevne.

Dersom en rist har kapasitet til 210 l/s/m og total vannmengde som kan nyttes er 3140 l/s må du ha 14,95 m rist. Altså 15 stk ristar à 1 meter da de blir levert i hele meter. Nå er det slik på Steindal kraftverk at det er en begrensing på nettet som gjør at kraftverket kun får le-vere maksimum 7,3 MW ut på nettet til SFE. Dette igjen gjør at en ikke får nytte alt vatnet i elvane. Br Dahl og Scanergy sine beregninger viser at vi kan bruke henholdsvis 2950 l/s (som er mindre enn gitt i konsesjon) i Steindalselva og 2030 l/s (som er begrenset av konsesjon) i Støylselva. Tommelfingerregel brukes når det gjelder reguleringsmagasinet, og når turbinleverandør ikke er kjent/bestemt. Dersom du bruker denne må du ha

- et areal i reguleringsmagasinet ditt på 40 x 2,95 = 118 m2 på Steindalselva - et volum med vatn som er 20 x 2,95 = 59 m3 - et areal i reguleringsmagasinet ditt på 40 x 2,03 = 81,2 m2 på Støylslselva - et volum med vatn som er 20 x 2,03 = 40,6 m3 på Støylslselva

Vennlig hilsen

for Brødrene Dahl AS

Helge Jostein Follevåg

Når det er kontinuerlig forbindelse opp til damfølar har med vurdert det slik at ein kan gå ned til areal 25 x sluke evne. På dei plasser topografiske forhold tilseier at det vanskeleg å få større areal. Det er satt helst på skjønn litt ut i frå betraktingar av tid .

Eit dødband er typisk 0,05 m vannstand men ved så lite kammer må ein sannsynligvis bruke større dødbånd. F. eks slik at dødbånd x A x Q/Q = V/Q = 20 sec. Typisk lukke tid/innreguleringstid.

Vi skal starte nokre pelton anlegg nå framover med lite areal, og ser fram til å vinne erfaring. Dei største utfordringane kjem ved sannsynligvis ved innkjøring.

Mvh Øyvind K.

Peltonturbin:

Hei

Beste fartstall (omga) for Pelton er 0,09. For Pelton er fartstallet regnet for hver stråle. En

Pelton turbin med vertikal stråle kan i praksis ha opptil 5 stråler, horisontale har 2. Dvs i

formelen deles vannføringen på antall stråler. Hvis Francis velges, bør et lavere synkront

turtall velges. Fartstall på 0,2 er litt lavt. Turtallet er jo en ekstra frihetsgrad.

Håper det hjalp. Lykke til med oppgaven.

Hilsen

Torbjørn

Vedlegg 8: Elektromekanisk tilbod

Elektromekanisk tilbud

Vedlegg 9: Notat Steindal med rørgater og vedlegg 14.12.2016, Brødrene Dahl AS,

14.desember 2016

Vedlegg 10: Skjema til klassifisering av trykkrøyr og dammar

Vedlegg 11: Generatordata

Generatordata Steindalen

Generatordata Støylselva

Vedlegg 12: Transformatordata

Technical Specification - Item 50 (15Q2585202)

Characteristic

Product name Liquid-Filled Groundmount Transformer; 3PH, 5000 kVA, HV 22000YN , LV 6600d

Country of origin Turkey

Rated power [kVA] 5000 Insulation Liquid Mineral Oil High voltage [V] 22000 High voltage tappings (DETC) +2 -2 2.5% Low voltage at no load [V] 6600

High voltage insulation level [kV] LI 125 / AC 50 / Um 24

Low voltage insulation level [kV] LI 60 / AC 20 / Um 7.2

Frequency [Hz] 50 Number of phases 3

Vector group YNd11

Ambient temperature max./monthly/annual average

°C 40 / 30 / 20

Max. average temperature rise (Oil/Wind-ing)

[C/C] 60 / 65

Surface treatment

Painted, RAL 7033 (ABB Standard- C3-M

Paint)

Altitude (a.s.l.) [m] <1000

Location

EcoDesign Requirement

Indoor/Outdoor

The transformer meets or exceeds the

requirements of Tier1

Performance values

Standards IEC 60076 Impedance [%] 7(+-10%) No load losses [W] 3900(+0%) Load losses at 75 °C PEI

[W] [%]

42900(+0%) 99.483

Preliminary dimensions and weight

Length [mm] 2900 Width [mm] 1600 Height [mm] 2860 Roller distance (c/c) [mm] 1505 x 1505 Oil Weight [kg] 1930

Total weight [kg] 11000

Type of design

Tank construction Corrugation, Hermetically sealed Cooling ONAN High voltage winding conductor material Al Low voltage winding conductor material Al

Technical Specification - Item 30 (15Q2585202)

Characteristic

Product name Liquid-Filled Groundmount Transformer; 3PH, 4000 kVA, HV 22000YN , LV 6600d

Country of origin Turkey

Rated power [kVA] 4000 Insulation Liquid Mineral Oil High voltage [V] 22000 High voltage tappings (DETC) +2 -2 2.5% Low voltage at no load [V] 6600

High voltage insulation level [kV] LI 125 / AC 50 / Um 24

Low voltage insulation level [kV] LI 60 / AC 20 / Um 7.2

Frequency [Hz] 50 Number of phases 3

Vector group YNd11

Ambient temperature max./monthly/annual average

°C 40 / 30 / 20

Max. average temperature rise (Oil/Wind-ing)

[C/C] 60 / 65

Surface treatment

Painted, RAL 7033 (ABB Standard- C3-M

Paint)

Altitude (a.s.l.) [m] <1000

Location

EcoDesign Requirement

Indoor/Outdoor

The transformer meets or exceeds the

requirements of Tier1

Performance values

Standards IEC 60076 Impedance [%] 6(+-10%) No load losses [W] 3100(+0%) Load losses at 75 °C PEI

[W] [%]

37000(+0%) 99.465

Preliminary dimensions and weight

Length [mm] 2500 Width [mm] 1400 Height [mm] 2500 Roller distance (c/c) [mm] 1070 x 1070 Oil Weight [kg] 1750 Total weight [kg] 8400

Type of design

Tank construction Corrugation, Hermetically sealed Cooling ONAN High voltage winding conductor material Al Low voltage winding conductor material Al

Vedlegg 13: Avtale om publisering i Brage

Avtale om elektronisk publisering i Høgskulen på Vestlandet sitt

institusjonelle arkiv (Brage)

Eg gir med dette Høgskulen på Vestlandet løyve til å publisere oppgåva «Steindalen

kraftverk» i Brage dersom karakteren A eller B er oppnådd.

Eg garanterer at eg har opphav til oppgåva, saman med eventuelle medforfattarar.

Opphavsrettsleg beskytta materiale er nytta med skriftleg løyve.

Eg garanterer at oppgåva ikkje inneheld materiale som kan stride mot gjeldande norsk

rett.

Ved gruppeinnlevering må alle i gruppa samtykke i avtalen.

Kandidatnummer 32, Erik Kleiven Rynning

JA _x__ NEI___

Kandidatnummer 12, Espen Gjeitnes

JA _x__ NEI___

Steindal Kraftverk · Prisane på desse komponentane ynskjer ikkje alle leverandørar å gå ut med...

Documents

Transcript of Steindal Kraftverk · Prisane på desse komponentane ynskjer ikkje alle leverandørar å gå ut med...