Status for barns rettigheter

STATUS FOR BARNS RETTIGHETER

Design og ombrekk: Bison Design og Elin IversenOmslagsllustrasjon: DOLK Foto omslag: Vidar LysvoldFoto side 3: Marius HaugeProduksjon/trykk: Fladby as, GrøsetOpplag: 500 stk

INNHOLDForord – ved Reidar Hjermann

1 Innledning 4

2 Å sikre barn et godt vern 8

Alarmtelefon for barn 9

Fordeling av ressurser til barn 9

Samordning av tjenester til barn 9

Barnevern 10

Barns tilgang til klageorganer 15

3 Å sikre barn mot vold og overgrep 17

Vold i nære relasjoner 19

4 Å sikre barns demokratiske deltakelse 23

5 Å sikre barn en god skole og barnehage 26

Skole 27

Barnehage 29

6 Å sikre barns helsetilbud 31

Barn på sykehus 32

Skolehelsetjenesten 32

Helsestasjon 33

Lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene 33

Tannhelsetjenester til barn 34

Omskjæring 34

7 Å sikre barn ved samlivsbrudd 35

Familie og samliv – barnets stemme 36

8 Å sikre alle grupper 38

Utlendingsfeltet 39

Menneskehandel 42

Vern mot diskriminering 43

Samiske barn 45

Barn med funksjonsnedsettelser 46

Barn i konflikt med loven 47

9 Å sikre barns livskvalitet 49

Barns rett til kunst og kultur 50

Barn med foreldre i fengsel 50

Barn og religionsfrihet 50

Barn og fattigdom 52

Barn i kommunale boliger 52

10 Å sikre barn god informasjon 53

Barn og medier 54

Opplæring i barnekonvensjonen 55

Informasjon til barn i krise 55

11 Avslutning 56

2

FORORD Ved Reidar Hjermann

FORORD

«Se deg aldri tilbake», sies det. Men det er akkurat det vi må gjøre noen ganger. Vi må se bakover for å kunne ha en retning fremover. Barneombudet fyller 31 år i 2012, og etter åtte år er jeg nå på oppløpssiden av min tid som barneombud.

Da Stortinget i 1981 bestemte at barna i Norge skulle få et barneombud, var det fordi politikerne ville ha en uavhengig talsperson for barn i Norge. Barn er en sårbar gruppe, og flere år før verden fikk FNs barnekonvensjon, var Barneombudet vel etablert her i landet.

Psykolog Målfrid Grude Flekkøy etablerte kontoret, med én skrivemaskin og én ansatt. Åtte år senere tok Trond-Viggo Torgersen over roret. Han dro Barneombudet inn i rampelyset, og siden ham har Barneombudet vært godt kjent i Norge. Trond Waage var barneombud da Norge for alvor tok steget inn i den digitale tidsalderen, og hans arbeid var naturlig nok preget av dette.

I min tid har Barneombudet vokst til et stort kontor med mange rådgivere. Når jeg takker for meg sommeren 2012, er det nesten 20 faste stillinger ved kontoret. Dette gjør Barneombudet til et kraft-sentrum for barns rettigheter i Norge. Barn og ungdom har nå på alvor selv fått være med på å påvirke det som skjer hos oss, og dermed også i samfunnet.

Vi har vunnet mange seire for og med barn gjen-nom de siste åtte årene, men det gjenstår nok av utfordringer. Derfor har jeg gleden av å kunne pre-sentere denne statusrapporten. Den er en oversikt over saker som jeg i mitt avtroppende år mener bør bli tatt på alvor av mennesker med beslutningsmakt.

Samfunnet er en organisme som skal være med på å gi alle barn mulighet til å utvikle seg og utnytte sitt potensial fullt ut. De skal ha tilgang på samfunnets tjenester, og de skal beskyttes og hjelpes når det er behov for det. Barneombudet er der for å oppdage når systemet ikke virker som det skal for barn. De fleste er enige i våre anbefalinger, men det er likevel

lettere sagt enn gjort å få gjennomført endringer som har betydning for dem det gjelder. Dette hand-ler om at det å oppfylle barns rettigheter krever mot og handlekraft, ikke minst mot til å bestemme noe som kan se ut til å gå på bekostning av voksnes interesser og bekvemmelighet.

En av Barneombudets viktigste oppgaver er å gjøre barns stemme hørbar. Barn skal delta og ha innflytelse på alt som vedgår dem, ikke bare fordi det er deres rett, men fordi beslutningene blir bedre da. En av de gledeligste utviklingene jeg har sett i Norge i årene som barneombud, er den økende begeist-ringen hos voksne når de innser hvordan barn kan involveres mer i beslutninger. Barn er like gode til å delta som vi voksne er til å legge til rette. Det handler om å ta barn på alvor, og samtidig la dem slippe å bære ansvaret for beslutningene som tas til slutt. Som i ansettelsen av min etterfølger: Barn har innflytelse på valget, men det er statsrådens ansvar å velge den rette.

Denne statusrapporten er min stafettpinne til de som skal jobbe for og med barn i årene som kommer. Norge er verdens ledestjerne når det gjelder barns rettigheter. Likevel er det et stykke igjen til vi skal si oss fornøyd. Vi har ennå mye å gjøre.

Reidar Hjermann, barneombud

Veien videre

STAT US F O R BA R N S R E T T I G H E T E R | 3

4

INNLEDNING1 Artikkel 4. STATENS ANSVAR Det er statens ansvar å sette barnerettighetene ut i livet.

enne rapporten innolder en rekke anbefalinger til norske myndigheter. Den er resultatet av Barne-ombudets arbeid for barns rettig-heter mens Reidar Hjermann har

vært ombud, og oppsummerer utfordringene vi ser. Rapporten er skrevet i en form som gjør at man enkelt kan slå opp på det feltet man interesserer seg for. Vi har med vilje unngått dypdykk i enkeltfelt, men viser heller til andre kilder som kan gi ut- fyllende informasjon.

Norske myndigheter har ansvaret for å sikre barn rettigheter, og for at de etterleves i praksis. På mange felt ser Barneombudet at det fortsatt er utfordringer som vi mener forplikter myndighetene til handling. Barnekonvensjonens tre grunnprinsipper er barns rett til beskyttelse, deltakelse og tilgang til tjenester. Disse tre prinsippene gjennomsyrer de anbefalinger vi kommer med.

Rapporten er inndelt i elleve kapitler. I kapittel to og tre argumenter vi for at det er spesielt viktig å sikre barn god beskyttelse og et godt vern mot vold og overgrep. Det er helt avgjørende at myndighetene arbeider for å forebygge vold og overgrep, og at de sprer kunnskap og sørger for et godt tilbud til denne utsatte gruppen.

I kapittel fire går vi gjennom barns rett til å delta og bli hørt. Barn bør ha en naturlig plass i demokrati og samfunnsbygging. Det handler om å gi barn for-melle rettigheter, og om hvordan man kan sikre at barn deltar i kommunale og nasjonale beslutnings-prosesser.

I kapittel fem og seks diskuterer vi skole og helse-sektoren. Etter vår mening bør det en radikal for-bedring til for at barn skal være sikret det samme arbeidsmiljø, og den samme tilgangen til helsetjenester som voksne.

Mange barn i Norge opplever foreldrenes samlivs-brudd. I kapittel syv diskuterer vi hvordan barn kan sikres beskyttelse, tilgang til hjelpeapparatet og mulighet til å bli hørt i prosessen. I dag legges det for stor vekt på de voksnes behov og altfor lite på barnets.

DI kapittel åtte gjennomgår vi ulike sider av Norges forpliktelser overfor minoritetsgrupper. Både barn som kommer hit som asylsøkere, og barn som har funksjonsnedsettelser, har behov for særskilt be-skyttelse og tilgang til ulike tjenester. Disse barna er kanskje blant de aller mest sårbare, og bør derfor stå i særskilt fokus for norske myndigheter.

I kapittel ni argumenterer vi for at barn skal ha god livskvalitet. Det betyr at de skal ha tilgang til kultur og fritidsaktiviteter. De skal ha religionsfrihet, og de skal ikke minst ha mulighet til å delta i aktiviteter selv om de vokser opp med fattige foreldre. Barne-ombudet anbefaler i rapporten en rekke tiltak som kan bedre barns livskvalitet.

Vi tar i kapittel ti for oss både pressens og myndig-hetenes rolle i å sikre god informasjon til barn. Det går en fin grense mellom barns rett til informa-sjon, og barns rett til beskyttelse mot impulser og indoktrinering som kan være skadelig for dem. Vi gir anbefalinger om hvordan barn kan sikres informasjon på en god måte.

Om Barneombudets arbeidsmetoderBarneombudets instruks gir retningslinjer for vårt arbeid. Barneombudet skal ivareta barns interesser i forbindelse med planlegging og utredning på alle felt. Vi skal også følge med på at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, og foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet.

Det er Barneombudets oppgave å foreslå tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn. Vi skal også følge med på at det offentlige og private får tilstrekkelig informasjon om barns rettigheter.

Barneombudet henter innspill fra en rekke aktører i samfunnet for å kunne gjennomføre våre oppgaver på best mulig måte.


Unge gir Barneombudet rådBarneombudet har som mål å trekke med barn og unge i hele kontorets virksomhet. Et minstemål er å konsultere barn og unge før det tas endelige stand-punkter i saker som handler om barn. Et langsiktig mål er å la barn og unge delta i alle kontorets aktivi-teter. Ved å samle inn barn og unges synspunkter og se disse i sammenheng med informasjon fra voksne fageksperter, får vi et riktigere bilde av barns virkelighet. Barneombudet har utarbeidet en egen intern mal for arbeid med barns deltakelse ved kontoret. Barneombudet organiserer ekspertmøter med barn. Et ekspertmøte er et engangsmøte med en gruppe barn som gir Barneombudet informasjon i forbin-delse med et møte eller et foredrag. Ekspertmøtene holdes på bakgrunn av synet om at barn og unge er eksperter på egen situasjon, og kan bidra med gode råd til Barneombudets arbeid.

Flere ganger i året organiserer Barneombudet ekspertgrupper. Ekspertgrupper er utvidede ekspert-møter på den måten at gruppen møtes flere ganger. De møter Barneombudet over en periode, og skal jobbe med viktige problemstillinger sammen med oss. Barna blir rekruttert gjennom ulike organisa-sjoner, og skal gi oss råd basert på sine livserfarin-ger. Flere av ekspertgruppene har resultert i rappor-ter med konkrete anbefalinger til myndighetene.

Barneombudet har etablert sitt eget Ungdomspanel. Ungdomspanelet fungerer som rådgivere for Barne-ombudet i forskjellige saker, både om temaer som de selv ønsker å ta opp med Barneombudet, og ting som Vi ønsker å diskutere med dem. Ungdomspanelet er også med i rekrutteringsprosesser hos Barneombudet.

Barneombudet mener at vår innsats med å dra barn og unge med i vårt arbeid, bør være til inspirasjon for andre som skal arbeide for barn i Norge. Dette gjelder både enkeltsaker der barn er part, og på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt plan. Slik kan vi bedre sikre at barns rett til beskyttelse, deltakelse og tilgang til tjenester blir gjennomført i landet vårt. ARBEIDSMETODENE TIL BARNEOMBUDET ER

› høringsuttalelser i forbindelse med lovendringer som har betydning for barn og unge

› informasjonsvirksomhet om barns rettigheter gjennom foredragsvirksomhet og ulike medier

› rådgivning og informasjon til personer som tar direkte kontakt med ombudet

› prosjektbasert fokus på prioriterte områder der vi ser at det er behov for styrking av barns ret-tigheter

› direkte kommunikasjon med barn og unge og videreformidling av deres synspunkter og an-befalinger, samt arbeid for å øke barn og unges deltakelse i samfunnet generelt

6 | STAT US F O R BA R N S R E T T I G H E T E R

Organisasjoner/ enkelthenvendelser

Barneombudets syn

Ekspertgrupper

Barneombudets ungdomspanel

Forskning og rapporter

Sosiale medierEkspertmøter

Barneombudet treffer sine avgjørelser basert på en rekke innspill fra fagfolk, og fra barn og unge.

Hvem gir råd til Barneombudet?

Hvem gir Barneombudet råd til?

Møter med regjering, politikere og andre

Barneombudets syn

Innspill til nye utvalg etc.

Brev til myndighetene Notater til Stortinget

Medier (Radio, TV, Aviser etc.)Høringer

Barneombudet gir uttalelser i en rekke fora.


8

Å SIKRE BARN ET GODT VERN

2Artikkel 3. TIL BARNETS BESTE Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private vel-ferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunn-leggende hensyn.

Alarmtelefon for barn

I 2009 ble den landsdekkende Alarmtelefonen etablert som et toårig prøveprosjekt ved barneverns-vakten i Kristiansand. Barneombudet hadde da i flere år vært en pådriver for at barn skulle ha sin egen døgnåpne nødtelefon. En evaluering av prosjek-tet viste at henvendelser fra Alarmtelefonen fører til at barneverntjenester får kjennskap til nye saker, og kan hjelpe flere barn. På bakgrunn av denne evalue-ringen bestemte Barne- likestillings- og inkluderings-departementet at Alarmtelefonen skulle etableres som en permanent ordning.

Barneombudet er glade for at myndighetene har etablert Alarmtelefonen på permanent basis. Vi er imidlertid bekymret for at manglende bevilgninger til å markedsføre telefontjenesten gjør at barn ikke blir kjent med at telefonen finnes. Dette kan føre til at barn som burde hatt hjelp, ikke får det.

Barneombudet anbefaler at Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet øker bevilgningene slik at Alarmtelefonen får en mulighet til å markedsføre tjenesten, spesielt overfor barn og unge.

Fordeling av ressurser til barn I sine merknader til Norge i 2005 og 2010, uttrykte FNs komité for barns rettigheter bekymring for at tilbudet til barn og unge varierer avhengig av hvor i landet barna bor1. Slik er situasjonen fortsatt. Det er for eksempel store variasjoner i barnehabiliterings-tjenestene, noe som går ut over tilbudet til barn med funksjonsnedsettelser, både på spesialistnivå og i kommunene2. Det varierer også hvor mye kommu-nene prioriterer helsetjenester til barn og unge, som for eksempel helsestasjons- og skolehelsetjeneste. I mange kommuner er skolehelsetjenesten nesten fra-værende. Mange kommuner har også svært mangel-fullt tilbud til barn og unge med psykiske problemer. Kommunene organiserer tjenestetilbudet på for-skjellige måter, og Barneombudet savner mer kunn-skap om hva dette betyr i praksis for barna og deres familier. Norske myndigheter påpeker at det ikke

er krav om et identisk tilbud over hele landet. Vi er enig i at tilbudet ikke behøver å være identisk. Vi er imidlertid bekymret for at tilbud til barn og unge varierer på en slik måte at barn enkelte steder ikke får oppfylt sin grunnleggende rett til tilgang til ulike tjenester.

Barneombudet anbefaler at myndighetene sikrer at tjenestetilbudet til barn og unge er utformet på en slik måte at barn over hele landet får oppfylt grunn-leggende rettigheter.

Samordning av tjenester til barn

Barn og unge med store og sammensatte problemer har ofte behov for hjelp fra flere tjenester. Det er av-gjørende at disse tjenestene samarbeider. Tilsyn med de kommunale helse-, sosial og barneverntjenestene viser at dette dessverre ikke alltid er tilfelle3. FNs komité for barns rettigheter har uttrykt bekymring for at mangelen på samordning av tjenester skal føre til at utsatte grupper av barn ”… blir offer for man-gler i implementeringen av deres rettigheter”4. NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt – Bedre samord-ning av tjenester til utsatte barn og unge, inneholdt en rekke forslag for å bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge.

Barneombudet er glad for at myndighetene har fulgt opp forslaget i NOU 2009: 22 om retten til en personlig koordinator. Det er fint at Handlingsplan mot vold 2012 tiltak 15 nå legger opp til en konferanse om modeller for samarbeid rundt vold i nære relasjo-ner. Samtidig er vi bekymret for at flere av de andre forslagene ikke er fulgt opp. Vi har liten grunn til å tro at tjenestene generelt har blitt bedre til å samar-beide rundt det enkelte barn. Barneombudet mener myndighetene bør følge opp flere av forslagene i NOU 2009: 22. Spesielt viktige er forslagene om å gjøre barnevernloven til en rettighetslov, og de ulike forslagene knyttet til koordinering av barnevern-tjenesten og psykisk helsevern. Myndighetene bør også vurdere dagens kommunestruktur, med sårbare fagmiljøer og få ansatte i de små kommunene.

Barneombudet anbefaler at myndighetene følger opp forslagene i NOU 2009: 22.


Barnevern

Barns rett til å bli hørt i barnevernetTil tross for økt fokus de siste årene på at barn skal høres, viser nyere forskning at dette fortsatt ikke skjer i tilstrekkelig grad i barnevernet5. Barn som har erfaring fra barnevernet, forteller Barne- ombudet at det er viktig at barnevernet snakker med dem direkte. Samtidig forteller mange at de selv har opplevd at barnevernet ikke snakket med dem, eller at de ikke snakket om det som var alvorlig, for eksempel vold. De som faktisk har hatt en samtale med barnevernet, sier at det skjedde med foreldrene til stede, noe som gjorde at de ikke turte å fortelle hvordan det egentlig sto til hjemme.

Barnevernet bør snakke med alle barn når det fore-tas undersøkelse. Eneste unntak er der barnet enten selv ikke ønsker å snakke med barnevernet, eller at det ut fra alder og utvikling ikke er i stand til å ut-trykke seg. Dette er grunnleggende for at barnet skal oppleve å bli tatt på alvor, samtidig som samtalen med barnet er en svært viktig informasjonskilde for at barnevernet skal kunne fatte gode beslutninger. Selv om det kan være gode grunner til at foreldre er til stede når barnevernet snakker med barna, bør den klare hovedregelen være at barnevernet snakker med barna alene.

Barneombudet anbefaler at barnevernet får plikt til å snakke med barn i alle undersøkselsessaker. Som hovedregel bør dette skje også uten at foreldrene er til stede.

Barneombudet anbefaler at samtaler med barn skal være tilpasset barnets alder og modenhet, og at barnevernsansatte tilføres kompetanse i aner-kjent samtalemetodikk.

Barneombudet anbefaler at det opprettes rutiner i barnevernet for å sikre at saksbehandler snakker med barnet, og begrunner hvorfor man eventuelt ikke har gjort det.

Tilsynsfører i barnevernetNår barn bor i fosterhjem, skal de ha en tilsynsfører som sjekke at barna har det bra. FNs barnekomité uttrykte bekymring knyttet til manglende tilsyns- førere i sine merknader til Norge i 2010. Mange ganger er det også slik at barn ikke oppnår den nødvendige tilliten til tilsynsføreren sin, og dermed ikke får benyttet seg av tilbudet på en slik måte at barnets rett til å bli hørt blir ivaretatt. Barn og unge som er plassert i fosterhjem bør få kunne velge hvilken til-synsfører de skal ha dersom de ønsker det. Dette vil være med på å sikre barnets tillit til tilsynsføreren og sikre barns rett til å bli hørt.

Barneombudet anbefaler myndighetene å arbeide for at alle barn som har krav på det skal ha en til-synsfører. Barnet bør bli hørt ved valg av tilsynsfører.

Oppfølging av biologiske foreldreNår barn ikke lenger kan bo hjemme hos sine bio-logiske foreldre, må det sikres at de får stabil omsorg i sitt nye hjem. For å få til dette, er man avhengig av et godt samarbeid mellom barnevernet, omsorgs-hjemmet og de biologiske foreldrene. Det er viktig at de biologiske foreldrene følges opp på en god måte. Det er også viktig at de veiledes om konsekvenser for barnet av gjentatte saker for fylkesnemnda.

Barneombudet mottar en rekke henvendelser som viser at foreldre ofte benytter seg av grupperinger eller nettsamfunn som kan forverre situasjonen både for barnet og foreldrene. Årsaken til at foreldre knytter seg til slike grupperinger, kan være at de opplever å ikke ha noe sted å henvende seg til som gir dem informasjon om hvordan de kan få hjelp og støtte i en vanskelig situasjon. Det kan også være at de har liten tillit til barneverntjenesten som følge av omsorgsovertakelsen. Barneombudet mener at ivaretakelsen av de opprinnelige foreldrene fortsatt bør være et lovfestet ansvar for barneverntjenesten. I tillegg mener vi at familievernkontorene bør spille en mer aktiv rolle.

Barneombudet anbefaler at familievernkontorene kommer inn som en rådgivende instans for foreldre i forbindelse med omsorgsovertakelser.


Samvær og tilbakeføringI 2009 ble barnevernloven endret, slik at kravene til hva som skal til for at barn tilbakeføres til biologiske foreldre etter en omsorgsovertakelse ble skjerpet. Barn trenger en stabil oppvekst, og det viktigste er at foreldrenes omsorgsevne er stabil og varig. Vi er derfor glade for at det ble gjort endringer i barnevern-loven. Barneombudet får likevel innspill om at fokus i sakene om tilbakeføring ofte blir hvorvidt foreldrene kan gi forsvarlig omsorg, og i mindre grad om tilbake- føringen vil medføre alvorlige problemer for barnet.

I de tilfellene der det ikke er et mål at barn skal flytte tilbake til biologiske foreldre, er vi bekymret for at det i dag blir gjennomført for mange samvær som er til skade for barnet. Det gjelder de tilfellene der barnets beste ikke er tilstrekkelig vurdert, for eksempel ved at barnet ikke har fått si sin mening.

Barneombudet anbefaler at barnets beste i større grad enn i dag legges til grunn i utmåling av sam-vær. Barn skal slippe å ha samvær med foreldrene dersom det ikke er til deres beste.

Barneombudet anbefaler myndighetene å evaluere praktiseringen av den nye bestemmelsen om tilbake-føring i barneloven.

Varig plassering utenfor hjemmetAdopsjon er et lite brukt, men i noen sammenhenger viktig tiltak for å skape større trygghet og stabilitet for et barn som er plassert i fosterhjem. Samtidig er tiltaket inngripende, fordi det er irreversibelt og fører til at de rettslige båndene mellom barnet og foreldrene opphører. I Norge har det vært en ned-gang i bruken av adopsjon. Det er viktig at barne-verntjenestene har god kunnskap om kriteriene for hva som skal til for at et barn bør adopteres, slik at adopsjon blir vurdert i de tilfellene der det er til barnets beste.

Når tilbakeføring av barnet ikke kommer til å bli mulig i fremtiden, kan det være en unødig belast-ning for barnet at plasseringen ikke kan gjøres varig (utenom ved adopsjon). I Sverige er det mulig med

varige plasseringer. Der er det en plikt å vurdere en slik plassering etter at barnet har bodd i samme fosterhjem i tre år6. Dette er et mindre inngripende tiltak enn adopsjon, men likevel et tiltak som vil skape en stabil omsorgssituasjon for barnet.

Barneombudet anbefaler at myndighetene innfører en bestemmelse i barnevernloven om varig omsorgs-plassering, og en plikt til å vurdere dette etter at barnet har bodd i samme fosterhjem i tre år.

Barnevernloven som rettighetslovRettighetsfesting er etter hvert vanlig i en rekke sektorer. Barnvernloven er snart den siste velferds-loven i Norge hvor det ikke er definert rettigheter. FNs barnekonvensjon har en viktig betydning for rettighetsfesting. Juristen Karl Harald Søvig (2009) konkluderer i sin gjennomgang av barnekonvensjonen og norsk rett blant annet:

«Ut fra den klare konvensjonsforpliktelsen om å prioritere barn, mener jeg likevel at det er vanske-lig å opprettholde dagens manglende lovfesting av barns rett til barneverntjenester, så lenge rettig-hetsbestemmelser finnes for en lang rekke andre velferdsytelser.»7

Når barnevernet skal sette inn hjelpetiltak overfor familier som er i kontakt med barnevernet, er de som en klar hovedregel avhengige av at foreldrene og barn over 15 år samtykker til tiltaket. Foreldrenes rett til å samtykke til hjelpetiltak kan imidlertid inn-skrenke barnets mulighet til å få hjelp.8

Barneombudet er bekymret for at barn som trenger hjelpetiltak ikke får det fordi foreldrene har mulig-het til å avslå tiltakene. Videre kan den manglende rettighetsformuleringen medvirke til at terskelen for å melde til barnevernet blir oppfattet å være høyere enn den reelt sett er. Barnevernstjenester blir derfor oppfattet som et et inngrep overfor foreldrene, heller enn et gode for barnet.

Barneombudet anbefaler at barns rett til barne-verntjenester lovfestes.

STAT US F O R BA R N S R E T T I G H E T E R | 1 1

Kommunalt barnevernEn del barnevernetjenester har svært lav beman-ning, noen steder så lite som under én ansatt.9

Barneombudet har tidligere anbefalt et minimum på fem fagstillinger per barneverntjeneste. For små kommuner vil interkommunalt samarbeid om barne-verntjeneste være et nødvendig redskap for å oppfyl-le dette kravet. De siste årene har myndighetene gått inn for en styrking av de kommunale barnevern-tjenestene ved å øremerke midler til flere ansatte. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i barnevernløftet et mål om få et minimum på fem ansatte, og sørger for en øremerking av midlene.

En rapport utgitt av forskningsstiftelsen NOVA i 200910 viste at over halvparten av landets kommu-ner ikke hadde organisert beredskap på kvelds- og nattestid. I disse kommunene bor en fjerdedel av alle barn under 18 år i Norge. Politiet, som er døgn-åpent, må da som første instans ta seg av barna alene i krisesituasjoner.

Barneombudet anbefaler at satsingen på det kom-munale barnevernet følges opp.

Barneombudet anbefaler at alle landets kommu-ner er tilknyttet en døgnbemannet barnevernsvakt innen tilgjengelig avstand.

Et synligere barnevernAlle barn bør kjenne til hvor de skal henvende seg dersom de blir utsatt for overgrep, vold og omsorgs-svikt. Barneombudet er kjent med at Bufdir har ut-arbeidet et informasjonsopplegg om barnevernet til bruk i skolen.11 Imidlertid er det opp til den enkelte kommune om man skal bruke dette.

Vi mener at den lokale barneverntjenesten fast bør besøke elever på ulike trinn i skolen. Det er viktig at barn får anledning til å møte de som jobber i tje-nesten for å gjøre barnevernet mer tilgjengelig for barna. Alle barn i skolealder skal vite hvordan man kommer i kontakt med barnevernet.

Barneombudet anbefaler at det forskriftsfestes at barnevernet skal informere barn som gruppe om omsorgssvikt og barnevernets oppgaver.

Barneombudet anbefaler at alle barn får jevnlig besøk av barnevernet i skolen.

Barnevernet og minoritetsfamilierBarneombudet får en rekke innspill fra både barn, foreldre og fagfolk om at foreldre med etnisk mino-ritetsbakgrunn er engstelige for kontakt med barne-vernet. Innspillene tyder på at det i enkelte miljøer er liten tillit til barnevernets kompetanse, og forstå-else for at det offentlige skal kunne gripe inn overfor familien. Myndighetene sliter også med å finne fosterhjem med etnisk minoritetsbakgrunn.

Manglende forståelse av barnevernets oppgaver i etniske minoritetsfamilier gjør at barn som opplever vanskeligheter står i fare for ikke å få det tilbudet de har behov for fra barnevernet. Ombudet mener det er behov for en styrking av barnevernets innsats for å nå fram til og skape fortrolighet i etniske minori-tetsfamilier.

Barneombudet anbefaler flere rekrutterings- kampanjer for å skaffe fosterfamilier med minoritetsbakgrunn.

Barnevern for samiske barnRapporten «Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for barnevernet i samiske områder av Norge»12 viser at det er stor mangel på kunnskap om samiske barn i barnevernet, og at den kunnskapen som finnes i hovedsak omhandler forhold i Finnmark. Studien gir konkrete anbefalinger til tiltak som kan bedre kunn-skapssituasjonen i barnevernet. Barneombudet vil berømme myndighetene for å ha styrket tilsynet med at samiske barns kultur skal ivaretas i fosterhjem.

Barneombudet vil likevel spesielt fremheve et styr-ket fokus på samisk kultur i grunnutdanningen for barnevernspedagoger. Ombudet mener dette er vik-tig sett i lys av at de fleste samer i Norge bor utenfor


Jeg synes ikke barnevernet gjør noen god jobb når de har fått bekymringsmelding og ikke snakker med barnet det gjelder.

Fra rapporten "Å leve med vold i familien", Barneombudet 2009


områder der samer er i flertall, og at det er behov for kompetanse om samisk kultur i resten av landet.

Barneombudet anbefaler at kunnskap om samiske barn blir en del av grunnutdanningen for barne-vernspedagoger.

Meldinger til barnevernet Det kan synes som at det fortsatt meldes for få saker til barnevernet fra profesjonelle aktører som helse-tjeneste, skole og barnehage.13 I en undersøkelse fore-tatt av Helsetilsynet i Oppland om helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet,14 konkluderes det med at det er grunn til å tro at det er en betydelig underrapportering fra helsetjenesten til barnevern-tjenesten.

Det kan se ut som om bestemmelsene om meldeplikt er for komplisert utformet. En gjennomgang av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets tolkningsuttalelser, viser at det kan være vanskelig å vurdere når man har plikt til å melde til barnever-net. Taushetsplikten oppleves å stå sterkt, og mange er usikre når de står midt oppe i en enkeltsak, og skal foreta et valg. Barneombudet er bekymret for at dette er forhold som samlet sett kan medføre at barn som lever under sviktende omsorg ikke får nødven-dig hjelp i tide.

Handlingsplan mot vold 201215 tiltak 12 er utarbei-ding av en ny håndbok for helsepersonell for avdek-king av barnemishandling. Dette er et viktig skritt for å hjelpe helsepersonell til å foreta bedre vurderinger.

Barneombudet anbefaler at håndboken for helse-personell om avdekking av barnemishandling gjøres casebasert, slik at den viser hva som skal til i de enkelte sakene for at meldeplikten slår inn.

Barneombudet anbefaler at lovbestemmelsene om opplysnings- og meldeplikten revideres og forenkles.

Meldeplikt for tannhelsetjenestenBarneombudet har engasjert seg i tannhelsetjenes-tens unike mulighet til å avdekke omsorgssvikt og overgrep på barn. Når barnet sitter opplyst i tann-legestolen, får tannleger og tannpleiere god over-sikt over skader i munn-, ansikts- og halsregionen. Tannhelsetjenesten registrerer også når et barn ikke møter til tannlegetimene, kanskje på tross av gjen-tatte innkallinger.

De fleste fysiske overgrep mot barn foregår mot øverste del av kroppen. Tannhelsen kan også si noe om andre forhold ved omsorgen i hjemmet. Massiv tannråte hos barn skal tolkes som utrykk for alvor-lig forsømmelse inntil det motsatte er bevist. Man-glende fremmøte kan også være en indikasjon på mangelfull foreldrekompetanse.

Helsemyndighetene har satt i verk flere tiltak for å sette fokus på tannhelsetjenestens viktige rolle med å forebygge og avdekke omsorgssvikt. I Helsedirek-toratets rundskriv til kommunene, fylkeskommu-nene, de regionale helseforetak og fylkesmennene16 ber direktoratet fylkeskommunene å sikre at de har systemer som sikrer gode rutiner for bekymrings-meldinger til barnevernet. I handlingsplan mot vold 201217 åpnes det også i tiltak 12 for at den nye hånd-boken for helsepersonell for avdekking av barnemis-handling utvides til tannhelsetjenesten.

Barneombudet anbefaler at alle landets fylkeskommuner oppretter samarbeidsavtaler mellom den offentlige tannhelsetjenesten og barneverntjenestene.

Barneombudet anbefaler at den nye håndboken for helsepersonell om avdekking av barnemishandling utvides til tannhelsetjenesten.


Barns tilgang til klageorganer

Barn har gjennom nasjonale og internasjonale regler mange rettigheter. Det er imidlertid en utfordring for barn å få prøvet sine rettigheter i praksis, enten på egenhånd eller via en verge. Norge har flere klage-organer som er opprettet nettopp for å være lavter-skeltilbud til befolkningen. Her kan særlig nevnes Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Sivilombudsmannen. Disse instansene har imid-lertid behandlet relativt få saker der barn er klager, eller det klages på vegne av barn. Barneombudet er bekymret for om manglende saker som omhandler barn, er et uttrykk for at barn i praksis ikke har tilgang til de klageorganene som er opprettet for be-folkningen. Det er ikke lagt opp til at Barneombudet skal behandle enkeltklagesaker, verken ressursmes-sig eller gjennom Barneombudets mandat.

Barneombudet anbefaler regjeringen å gjennomføre en bred gjennomgang av barns tilgang til klage-organer, og ved behov gjøre disse mer tilgjengelige for barn.

Tilsyn med skoleBarnekonvensjonen sikrer barns rett til utdanning18. I tillegg til at grunnutdanningen skal være obligato-risk og gratis, har staten ansvar for “med alle egnede midler” å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle på grunnlag av den enkeltes evner. Barnets utdan-ning skal ta sikte på å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig.

I 2009 gjennomførte Barneombudet et prosjekt19 der vi blant annet så på fylkesmennenes behandling av saker der elever ikke fikk de tjenestene de har krav på etter opplæringsloven. Bakgrunnen for prosjektet var et stort antall henvendelser fra foreldre, elever og faginstanser til Barneombudet om brudd på opplæ-ringsloven. Lovbruddene knyttet seg til mange retts-områder, blant annet retten til spesialundervisning, kollektiv avstraffelse, fysisk avstraffelse, brudd på ordensreglementet og retten til et godt psykososialt og fysisk skolemiljø.

Rapporten viser at når elever klager og får medhold hos Fylkesmannen om at skolen bør gjøre mer, får dette ingen betydning i praksis, fordi skolene ikke retter seg etter pålegg fra Fylkesmannen. Familier opplyser at de opplever klageprosessen som så res-surskrevende at de etter en tid gir opp kampen. Det er Barneombudets oppfatning at brudd på opplæ-ringsloven kun er mulig fordi kommunene løper liten eller ingen risiko når de, bevisst eller ubevisst, bryter opplæringslovens regler.

Dersom et klage- og tilsynssystem skal virke, er det en forutsetning at foreldre og elever har kunnskap om sine rettigheter og at de har en klageadgang. Henvendelser til Barneombudet viser også at mange foreldre ikke har fått nødvendig informasjon fra sko-len, og derfor er usikre på hvordan de skal ivareta barnets rettigheter.

Barneombudet anbefaler at skolen får ansvar for å bevise at eleven har fått forsvarlig opplæring i et godt psykososialt miljø (omvendt bevisbyrde), og at skolen som profesjonell part må dokumentere at de har overholdt sin informasjons- og veiledningsplikt etter forvaltningsloven.

Barneombudet anbefaler at fylkesmennene gis mulighet til å ilegge sanksjoner ovenfor skoleeiere som bryter opplæringsloven. Sanksjoner vil virke allmennpreventivt, og motivere skoleeiere til hurtig å rette feil.

Barneombudet anbefaler å gi elever rett til å bytte skole dersom de over tid har vært utsatt for belast-ning som følge av et dårlig læringsmiljø, og eleven selv har et sterkt ønske om bytte skole. Kostnaden, også skoleskyss, bør bæres av den kommunen der barnet er folkeregistrert.


Tilsyn med barnevernBarneombudet gjennomførte i 2010 et prosjekt om hvordan tilsyns- og klagesystemet kontrollerer at barnevernet ivaretar barn og unges rettigheter.

Prosjektet satte særlig fokus på hvorvidt tilsynet sikrer at barnevernet følger opp sine forpliktelser etter barnevernloven og barnekonvensjonen. Barne-ombudet mottar en rekke henvendelser om barn som er i kontakt med barnevernet, og som ikke får det tilbudet de har krav på. Barnevernet griper for sent inn, barn må vente på tiltak, eller de får ikke den tilpassede hjelpen som kunne ha gjort situasjo-nen deres bedre. Disse henvendelsene, i tillegg til forskning, undersøkelser og tilsynsrapporter gjør at Barneombudet er bekymret for tilbudet til barn som blir utsatt for omsorgssvikt.

I Barneombudets rapport ”Maktesløst tilsyn. Til-syns- og klagesystemet i barnevernet”20 påpeker Ombudet de utfordringene vi ser, og kommer med anbefalinger om hva som kan bedres. Når barne-vernet ikke følger opp barn i den grad de skal, er fylkesmennene rette instans til å påpeke dette. Likevel er det slik at når fylkesmennene avdekker mangler i barnevernet, betyr ikke dette nødvendig-vis at de rettes opp i etterkant.

Barneombudet mener derfor det er behov for andre og sterkere virkemidler enn de som finnes i dag. Barneombudet er særlig bekymret over de mange fristoverskridelsene som skjer i barnevernet. Det er grunn til å tro at fristoverskridelsene henger tett sammen med at ressurser til barnevernet i for liten grad prioriteres av myndigheter, både lokalt og nasjonalt.

Barneombudet anbefaler at fylkesmennene gjør seg kjent blant barn og unge. Alle barn som er i kontakt med barnevernet skal vite hvordan de klager, og hvem fylkesmannen er.

Barneombudet anbefaler at fylkesmennene får kvassere klør i sitt tilsyn med kommunene. De må følge opp innfridde klager og nasjonale tilsyn tet-tere. Noen ganger fører ikke veiledning av kommu-nene eller pålegg om å rette opp avvik til en bedring av barnevernet. Da bør fylkesmennene bøtelegge kommunene i større grad enn det de gjør i dag. Når fylkesmennene har mistanke om at det skjer straff-bare forhold, må de anmelde forholdene.

Barneombudet anbefaler at det åpnes for å føre tilsyn med alle deler av Barne-, ungdoms og familieetaten.


1 7

Å SIKRE BARN MOT VOLD OG OVERGREP3Artikkel 19 BESKYTTELSE MOT MISBRUK Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner.

Den dagen jeg fortalte om overgrepet, var jeg hjemme fra skolen. Etter den dagen har jeg alltid forsøkt å komme meg på skolen, bortsett fra den dagen det var rettssak. Men moren min ble syke-

meldt i to år etter at hun fikk vite om det.

Fra rapporten "Eksperter på incest", Barneombudet 2010

1 8 | STAT US F O R BA R N S R E T T I G H E T E R

Vold i nære relasjoner

Vold mot barn er et alvorlig problem i Norge, både for det enkelte barn som blir utsatt, og for samfun-net. Regjeringen har nylig presentert en ny ettårig handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Denne overtar for Vendepunkt (2008–2011). Barneombudet har gitt innspill til den nye handlingsplanen hvor vi kommer med en rekke forslag til tiltak.21 Her trekker vi fram noen av disse:

Informasjon til barn om vold og overgrepBarneombudets ekspertgruppe med jenter som har vært utsatt for incest, fortalte at det tok lang tid før de skjønte at det de ble utsatt for var overgrep som både var unormale og uakseptable. Flere skjønte det først i forbindelse med seksualundervisningen på skolen. Ekspertgruppen hadde derfor et tydelig råd om at det bør undervises om seksuelle overgrep alle-rede i barnehagen og de første årene på skolen. Barn må lære seg å gjenkjenne krenkelser, og vite hva de skal gjøre og hvem de skal snakke med.22

Barneombudet er derfor fornøyd med at det i Hand-lingsplanen mot vold 2012 foreslås å gi tydeligere mål i læreplanene for elevenes kompetanse om vold, krenkelser, grensesetting og seksualitet. Vi mener målene også kan inngå i rammeplan for barnehagene.

Barneombudet anbefaler at myndighetene definerer målene i undervisningsopplegget om vold, krenkel-ser, grensesetting og seksualitet sammen med barn, slik at undervisningen blir mest mulig treffsikker.

Barneombudet anbefaler at informasjon om vold og overgrep kommer inn i rammeplanen for barnehagen.

Politiets arbeid med voldBarneombudet får stadig henvendelser i konkrete saker der barn kan ha blitt utsatt for vold eller seksu-elle overgrep, og hvor etterforskningen tar svært lang tid. Noen ganger tar det lang tid å få gjennomført dommeravhør av barnet (se eget punkt), andre ganger tar det lang tid før den mistenkte blir avhørt. Og ofte tar selve etterforskningen av saken svært lang tid.

Høsten 2009 gjennomførte Barneombudet en kart-legging, der vi ba politidistriktene om å redegjøre for arbeidet både med familievold og overgrep. 19 av 27 politidistrikt besvarte spørsmålene. Resulta-tene fra undersøkelsen var nedslående. De færreste politidistrikt hadde på dette tidspunktet opprettet seksuelle overgrepsteam (SO-team), og det var flere av politidistriktene som benyttet stillingen som familievoldskoordinator til andre arbeidsoppgaver enn familievoldssaker.

Alle politidistrikt er nå pålagt å ha en 100 % stilling for familievoldskoordinator som minstestandard. JURK-Rapport nr 55/2011 viser at dette ikke skjer i praksis.Barneombudet er bekymret for konsekven-sene av situasjonen.

Barneombudet anbefaler at myndighetene sikrer at kravet om familievoldskoordinator i 100 % -stilling i alle politidistrikt følges opp i praksis, og at alle politidistrikt har et operativt SO-team.

Barneombudet anbefaler at volds- og overgreps-saker mot barn gis prioritet i etterforskning.

Barnehusene og dommeravhørBarneombudet er fornøyd med at det etableres flere barnehus. Det er imidlertid fortsatt noen områder av Norge som ikke har et barnehus i rimelig nærhet. Dermed har ikke alle barn lik tilgang på barnehuse-nes ekspertise.

Det er svært uheldig at barnehusene ikke alltid blir benyttet til dommeravhør av domstolen, selv om det i den konkrete saken anses å være den beste løsningen for barnet. Videre er det meget


bekymringsfullt at fristen for dommeravhør stadig brytes.23 Barneombudet har fått innspill om at én av årsakene til at det tar lang tid å få gjennomført dom-meravhør, er at politiet ofte ikke har personell til å gjennomføre avhørene. Det kan også være vanskelig å få alle de profesjonelle aktørene til å kunne møte samme dag på kort varsel.

Barneombudet er kjent med at regjeringen er i ferd med å gjennomgå dommeravhørsforskriften. Vi vil understreke alvoret i at barn må vente i uker og måneder på å få gjennomført avhør. Vi mener det må tas umiddelbare grep for å sikre at de profesjon-elle aktørene prioriterer dette området. FNs komité for barns rettigheter har også uttrykt bekymring for den lange tiden det tar fra anmeldelse til avhør.24

Barneombudet anbefaler at myndighetene stiller krav om at barnehus må benyttes, med mindre det er vurdert konkret at det ikke vil være til det enkelte barns beste.

Barneombudet anbefaler at det stilles langt strengere krav til at dommeravhør gjennomføres innen fristen.

Barn på krisesenter Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjennomførte i 2009 en studie om barn på krisesentre.25 Resultatene synliggjør blant annet at barnets status på krisesentrene er uklar. Barn som Barneombudet har vært i kontakt med beskriver at det er tøft å bo sammen med andre barn og kvinner som har det vanskelig og er redde, og at det kan være vanskelig å bo så tett oppå en mor som er i krise.

Undersøkelsen fra NKTVS viser at barna ikke får tilstrekkelig informasjon, slik de har krav på etter barnekonvensjonen artikkel 12. Barneombudet vil også framheve at undersøkelsen gir grunn til å stille spørsmål ved om samarbeidet mellom krisesentrene og andre barnefaglige instanser, som barnevernet og BUP, er tett nok.

Handlingsplanen mot vold 2012 har som tiltak nr 6 å evaluere kommunenes implementering av det nye lovverket. Barn nevnes som en egen brukergruppe som skal inngå i evalueringen. Dette er bra. Krise-senteret bør få et tydelig ansvar for å sikre at barna ved senteret får tilstrekkelig informasjon. Videre bør samarbeid mellom krisesentrene og andre instanser som skole, barnehage, barnevern og helsetjeneste formaliseres.

Barneombudet anbefaler at barns formelle status på krisesentrene avklares tydeligere.

Familievernet og voldFamilievernet er et lavterskeltilbud som vil kunne fange opp familier med voldsproblemer som ikke oppsøker hjelpeapparatet. Mange av sakene som kommer til familievernkontoret blir ikke rapportert inn som voldssaker, men når man stiller de riktige spørsmålene, viser det seg at det egentlig handler om vold.26 Dette viser viktigheten av å ha kompetanse og tid nok til å gå i dybden. Familievernet synes også å være relativt lite kjent blant etniske minorite-ter, og terskelen er høy for å ta kontakt.27


Etterforskning når barn dør Høsten 2010 ble det etablert et frivillig tilbud om dødsstedsundersøkelse i regi av helsetjenesten når spedbarn under tre år dør brått og uventet. Fra 1. juli 2011 fikk politiet etterforskningsplikt i alle slike saker.

Barneombudet har i lengre tid jobbet for obligatorisk dødsstedsundersøkelse når spedbarn under tre år dør brått og uventet. Vi er glade for at man i alle fall har fått på plass en frivillig ordning, og at politiet får etterforskningsplikt.30 Vi har imidlertid en del innvendinger knyttet til den praktiske gjennom-føringen. Myndighetene har presisert at formålene med de to ordningene er forskjellig, å avklare hva barnet døde av og avklare om det har forekommet en straffbar handling. I praksis vil det nok kunne gli over i hverandre, og fremstå som uklart hvem som gjør hva. En ny rapport viser at grenseflaten mellom helsetjenestens arbeid og politiets etterforskning synes uklar også for de profesjonelle aktørene.31

Man bør unngå at flere aktører oppsøker foreldrene. Undersøkelsene bør også gjennomføres av dem som har best kompetanse på området. Dette kan sikres ved at teamet som skal gjennomføre dødssteds-undersøkelsen knyttes opp mot politiet som et slags sakkyndigteam. Alternativt bør det etableres en annen form for samarbeid mellom dette teamet og politiet. Det er uansett behov for å avklare forholdet mellom politiet og helsemyndighetene.

Barneombudet anbefaler myndighetene å vurdere om dagens organisering av undersøkelser når barn dør er hensiktsmessig.

Barneombudet er tilfreds med at vold mot barn har fått økt fokus i familievernet de siste årene. Prosjek-tet «Barn som lever med vold i familien» har presen-tert gode resultater. Relativt mange familievernkon-torer mangler imidlertid fortsatt et tilbud til barn som lever med vold i familien.28 Barneombudet er bekymret for at satsning på vold som tema på fami-lievernkontorene ikke følges opp med økte ressurser.

Barneombudet anbefaler sentrale myndigheter å sikre økte ressurser til familievernet, slik at tjenesten kan jobbe med familier hvor vold er et tema på en faglig god måte.

Barneombudet anbefaler innføring av krav om at alle familievernkontorer har et tilbud til barn som har vært eksponert for vold.

Barneombudet anbefaler at familievernet inn-lemmes tydeligere i fremtidig arbeid mot vold og overgrep.

Vold i minoritetsfamilierFlere nasjonale undersøkelser konkluderer med at barn med etnisk minoritetsbakgrunn er mer utsatt for vold enn majoritetsbefolkningen når man juste-rer for andre faktorer, som for eksempel fattigdom29.

Barneombudet mener det er fornuftig å satse på foreldreveiledningskurs, slik at foreldre får hand-lingsalternativer til bruk av fysisk avstraffelse. Vi mener dette bør bli et permanent tilbud.

Foreldreveiledning er ikke nevnt som et tiltak i Handlingsplanen mot vold 2012. Dette er beklagelig.

Selv om det er sentrale myndigheters ansvar å utvikle foreldreveiledningskurs som kan benyttes i flerkulturelle familier, er det opp til kommunene å tilby kurs. I dag prioriterer ikke kommunene å holde denne typen kurs, noe som bekymrer Ombudet.

Barneombudet anbefaler myndighetene å gi ster-kere føringer for at kommunene skal tilby flerkulturelle foreldreveiledningskurs.


Barnevernets ansvar for søsken i alvorlige saker Barneombudet har, blant annet gjennom innsyn i barnevernssaker sett nærmere på hvilke vurderinger barnevernet gjør i de mest alvorlige sakene. Når for-eldre er dømt for grov mishandling av barn må man også gjøre vurderinger knyttet til eventuelle søsken. I de tilfeller der barn dør som følge av mishandling, mener vi det ikke er tvil om at vilkårene for akutt-plassering eller omsorgsovertakelse er til stede for eventuelle søsken. Vi får henvendelser om at slike situasjoner vurderes ulikt. Det bekymrer oss at hvilken beskyttelse barnet får er avhengig av hvilket barnevernkontor som behandler saken. Vi mener at en person som er dømt for å ha mishandlet ett barn til døde, åpenbart har vist at vedkommende også er i stand til å skade andre barn. Vi ser at det er behov for å presisere at det er barnets beste og behov for beskyttelse som skal legges til grunn. Barn bør kun bli i hjemmet dersom det er åpenbart at omsorgs-personen ikke utgjør en risiko for barnet.

Barneombudet anbefaler at når barn utsettes for vold og overgrep, innføres det en plikt til alltid å kartlegge om det er søsken i familien, og om de blir utsatt for overgrep.

Barneombudet anbefaler at det utarbeides en ny veileder til barnevernloven. Denne må tydeliggjøre at når en forelder med omsorgsansvar mishandler et barn til døde, er normalt vilkårene etter barnevern-loven § 4-6, 2. ledd og 4-12 litra d innfridd.


23

Å SIKRE BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE4Artikkel 12. Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt.

UngdomsrådBarn og unge deltar i ulik grad og på ulike nivåer i hverdagen. Familien, barnehagen og skolen er de mest opplagte og vanlige arenaene for deltakelse. I tillegg har barn og unge rett til å delta i ulike fora både på kommunalt og regionalt nivå. 8 av 10 kommuner og ca 18 av landets fylkeskommuner har en form for medvirkningsorgan32. Men det er store forskjeller når det gjelder hva ungdommene får si sin mening om33. Relativt få kommuner og fylker har utnyttet hele potensialet som ligger i å ha konsul-tative ungdomsråd.

Medvirkningsorganet skal representere alle unge i kommunen, også ungdom som tradisjonelt ikke blir hørt i like stor grad. Kommuner som har ungdoms-råd med utelukkende «håndplukkete eliteungdom», har ikke lyktes i sitt medvirkningsarbeid. Ungdoms-råd bør bestå av ungdom som kan representere alle. Dette er en forutsetning for at medvirkningsarbeidet skal ha verdi.

Barneombudet anbefaler at regjeringen utvikler nasjonale retningslinjer for ungdomsråd og at rådene formaliseres og følger de nasjonale retningslinjene.

Ungdommens nasjonalforsamlingDet er viktig at ungdom har anledning til si sin mening og får mulighet til å påvirke samfunnet. Det kan man gjøre ved å starte en aksjon, man kan melde seg inn i et parti, starte eller melde seg inn i en organisasjon, eller bidra i et ungdomsråd. Ung-domsråd finnes ofte på kommune- og fylkesnivå, men det finnes idag ikke mulighet for at meninger i disse foraene kan nå opp til et nasjonalt nivå.

Mange ungdomsråd oppdager at de også er opptatt av saker som ikke har en løsning på kommune- eller fylkesnivå. Derfor er det fornuftig at myndighetene legger til rette for at saker som er av nasjonal karak-ter eller interesse kan bli tatt opp på nasjonalt nivå. Et nasjonalt organ vil kunne gi voksne beslutnings-takere viktig informasjon om hva ungdom er opptatt av. Ungdommens nasjonalforsamling var et pilot-

prosjekt fra Barneombudet og Barne- og ungdoms-rådet i Oslo på et nasjonalt medvirkningsorgan med deltakere fra 16 fylker. Et permanent medvirknings-organ kan opprettes etter modell fra Ungdommens nasjonalforsamling34, eller en lignende modell.

Barneombudet anbefaler at regjeringen legger til rette for en permanent ordning med et medvirkningsorgan på nasjonalt nivå.

Stemmerett for 16-åringerBarneombudet ønsker stemmerett for 16-åringer ved kommune- og fylkestingsvalget. Vi ønsker også debatt rundt lavere stemmerett ved Stortingsvalg. Barneombudet gjorde i heftet «Hva er vitsen? – Et hefte om stemmerett for 16-åringer»35 rede for hvorfor:

EN KORT OPPSUMMERING AV BUDSKAPET I HEFTET ”HVA ER VITSEN?”

› 16- og 17-åringer er i stand til å ta rasjonelle valg og er engasjerte i saker som er viktige for dem. De er modne nok.

› Demokrati skal læres på skolen. Hvis ikke sko-lene kan sette unge i stand til å stemme etter endte ti år med obligatorisk undervisning, er det ikke ungdommene det er noe i veien med, men skolen.

› Stemmerett for 16-åringer er god distrikts-politikk. Unge er eksperter på lokale forhold.

› Det virker andre steder. I land som Østerrike og Tyskland er erfaringene gode.

› Ved å gi stemmerett til 16-åringer tvinger vi samfunnet (og politikerne) til å høre mer på ungdom.

› Eldrebølgen tvinger unge til å ta ansvar for den demokratiske balansen.


Offentlige myndigheters kommunikasjon med ungdomI statens kommunikasjonspolitikk er det skissert følgende mål:36

Dette skal også gjelde for barn og ungdom. Staten må tilpasse denne dialogen slik at barn og unge kan delta.37 I tillegg ser Barneombudet det som nødven-dig å gjøre høringer på endringer i lovverk mer tilgjengelige for barn og ungdom.

Barneombudet anbefaler at det opprettes flere ung-domsinformasjonskontorer, der alle unge kan lære å finne relevant informasjon.

Barneombudet anbefaler at regjeringen sørger for en nasjonal koordinering av ungdomsinformasjons-kontorer.

Barneombudet anbefaler at Fornyings-, administra-sjons- og kirkedepartementet reviderer utrednings-instruksen og/eller veilederen slik at den i større grad åpner for bruk av nettbaserte løsninger, sosiale medier og lignende.

Barneombudet anbefaler at regjeringen senker stemmerettsalderen til 16 år ved kommune- og fylkestingsvalg.

Barneombudet anbefaler at regjeringen tar initiativ til en diskusjon om stemmerettsalder ved Stortings-valg, og undersøker mulighetene for en forsøks- ordning nærmere.

INNBYGGERNE SKAL:

› få korrekt og klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter

› ha tilgang til informasjon om statens virksomhet

› inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester

Barneombudet anbefaler at Stortinget går gjennom sin utredningsinstruks.

Barneombudet anbefaler at offentlige myndigheter tilpasser sin informasjon til barn og unge, og at sosiale medier er blant kanalene som brukes for å nå denne gruppa.

SjumilsstegetDet er ofte store forskjeller på tilbud og tjenester for barn og unge i kommunene. I Troms har Fylkes-mannen siden 2009 benyttet seg av Sjumilssteget, en egen metode for å analysere disse tilbudene38. Intensjonen er å gi kommunene et praktisk verktøy for å sikre alle barn og unge i kommunen en god og trygg oppvekst. Med utgangspunkt i sju artikler i barnekonvensjonen, analyserer kommunene i Troms mulighetene for å rette søkelyset mot barnas beste i tråd med FNs barnekonvensjon.

Kommunene rapporterer til Fylkesmannen i Troms om hovedområder, utfordringer og mangler som i stor grad handler om utsatte barne- og ungdoms-grupper. Dermed er de med på å styrke disse gruppe-nes rettigheter og gi dem økt mestring og livskvalitet.

Barneombudet anbefaler at regjeringen videre- utvikler bruken av modeller som Sjumilssteget i hele landet. Målet bør være at alle kommuner tar i bruk dette eller tilsvarende analyseverktøy for å styrke barns rettigheter og retten til medvirkning i kommunen de vokser opp i.


26

Å SIKRE BARN EN GOD SKOLE OG BARNEHAGE

5Artikkel 28. UTDANNING Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd(…).

Skole

Skolebuss Mange skoler er lagt ned de senere år. Skolened-leggelser medfører flere skysselever, og ofte lenger skyss for elever med skyss fra før39. For enkelte elever utgjør skoleskyssen en vesentlig belastning som går ut over helse og trivsel. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved om ordningen fører til be-lastninger i strid med elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Kunnskapsdepartementet ba desember 2009 Utdanningsdirektoratet om å under-søke omfang og årsak til skolenedleggelser40.

I saksdokumenter vi mottar om skolenedleggelse, endring av skolekretsgrenser og tilbud om skole-skyss, synes det ikke som om kommunene tar stil-ling til hva som er barnas beste41. Mange kommuner ser i stedet ut til å ta utgangspunkt i hva barn kan tåle av belastninger. De tar heller ikke stilling til om elevene utsettes for belastninger i strid med de prin-sipper opplæringsloven bygger på42, eller om tids-bruken er i strid med barnas rett til lek og fritid43. I flere saker er det uklart om barna er hørt44/45. Ofte er det rene økonomiske behov som ligger til grunn for vedtaket.

Barneombudet anbefaler at det innføres nasjonale standarder for tillatt reisetid mellom hjem og skole som inkluderer ventetid og gangtid.

Barneombudet anbefaler at for å sikre en forsvarlig saksbehandling ved skolenedleggelser skal barn bli hørt i saksbehandlingen, og hensynet til barns beste skal vurderes og være et grunnleggende hensyn.

ElevmedvirkningElevmedvirkning er nedfelt i opplæringsloven og i læreplanverket for Kunnskapsløftet. God elevmedvirkning har potensial til å løse mange av utfor-dringene skolene står overfor i dag, enten det gjel-der motivasjon, tilpasset opplæring eller innenfor det fysiske eller psykososiale skolemiljøet. Skolen fungerer i likhet med andre institusjoner, naturlig nok best når brukerne får si sin mening om innhold og drift.

Barneombudet opplever dessverre at medbestem-melse sjelden er en del av elevenes hverdag. Svært ofte ser vi at elevrådene har liten reell påvirknings-mulighet, og skolemiljøutvalg er ofte ikke-eksisteren-de. Inntrykket er at kvaliteten på elevmedvirknin-gen er avhengig av ildsjeler blant ansatte på skolen.

Barneombudet anbefaler at regjeringen sørger at elevene får reell medvirkning i skolen. En måte å gjøre dette på er at det etableres et kompetanse-senter for elevmedvirkning etter modell fra Senter for IKT i utdanningen.

Elevers medbestemmelse i ansettelsesprosesserBarnekonvensjonens artikkel 12 gir alle barn og unge rett til å si sin mening i alle saker som angår dem. Elevers rett til medvirkning i skolen er i tillegg regulert gjennom bestemmelsene om elevråd, og elevenes deltagelse i samarbeidsutvalget (grunnskole), skoleutvalget (videregående) og i skolemiljø-utvalget (grunnskole og videregående).

Elever som opplever å bli tatt på alvor av skole- ledelsen, vil føle større samhold og medansvar overfor skolen og lærerne. Barneombudet opplever likevel at det er ytterst få skoler – hvis noen – som tar med elever i ansettelsesprosesser.

Barneombudet ønsker at elever i grunnskolen og på videregående skal delta i ansettelse av lærere, noe de også har anledning til46. Elevene skal bidra i proses-sen, ikke ta avgjørelsene alene.

Barneombudet anbefaler at skoler sørger for at elever i større grad får bidra ved nyansettelser av lærere. I tillegg bør rektorer og skoleledelser i fylkene og kommunene skaffe seg mer erfaring med elevers bidrag i ansettelsesprosesser.


Endring i fraværsregistreringen Elever har fravær fra skolen fordi de er tillitsvalgt, utfører politisk arbeid, driver med hjelpearbeid, har lovpålagt oppmøte (for eksempel vitneplikt) og representasjon i arrangementer på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette er ikke skulk, det er arbeid. I tillegg hender det at elever blir syke. Til tross for at elevengasjement og sykdom er lovlig fravær, har Kunnskapsdepartementet redusert antallet dager elever kan være borte fra skolen. Lovlig fravær ut over 10 dager blir ført på vitne- målet. Før kunne elevene være borte i inntil 14 dager, nå er det redusert til 10 dager. Ifølge departe-mentet skal lovlig fravær ut over 10 dager føres på vitnemålet for å unngå frafall.

Barneombudet mener at elevmedvirkning, sam-funnsengasjement og politisk innsats bør premieres, ikke straffes. Økt fraværsregistrering rammer de samfunnsengasjerte elevene, og elever som er kronisk syke. Barneombudet mener det er liten grunn til å tro at økt fraværsregistrering vil hindre frafall47. Elever i risikogrupper trenger konkrete tiltak for oppfølging, der de blir sett og fulgt aktivt opp fra skolens side.

Barneombudet anbefaler at Kunnskapsdepartemen-tet setter inn virkemidler slik at elevmedvirkning og samfunnsengasjement premieres. Lovlig fravær bør ikke føres på vitnemålet.

Barneombudet anbefaler at skolens aktivitets-, omsorgs- og tilretteleggingsplikt overfor elever i risikogruppen for frafall tydeliggjøres og konkreti-seres. Det bør innføres et skjerpet ansvar for skolene til å dokumentere hvordan de har ivaretatt elevens opplæringsrett.

Psykososialt skolemiljø Elevene har rett til forsvarlig opplæring i et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø.48 Likevel mot-tar Barneombudet daglig henvendelser om elever som krenkes uten at det settes inn forholdsmessige tiltak fra skolens side. Manglende oppfølging fra skolen får ikke konsekvenser for skolens ledere eller

skoleeier. Og det fremstår som særlig vanskelig å få til en løsning dersom det er læreren som er årsaken til elevens problemer49.

Etter Barneombudets vurdering er det behov for nye virkemidler dersom man skal sikre elevenes rett til en forsvarlig opplæring i et godt skolemiljø som fremmer læring. Det finnes i dag ikke tilfredsstillen-de regelverk for å følge opp skoleeiere som bevisst eller ubevisst bryter opplæringsloven.

Fylkesmannen, som er klageinstans, har et begrenset mandat, og tar ikke stilling til arbeidsrettslige forhold. Det til tross for at læreren og god skoleledelse er an-sett som den viktigste faktoren for elevens læring50.

Barneombudet anbefaler nødvendige lovendringer slik at fylkesmannen kan påpeke alle former for brudd på opplæringsloven, uavhengig av om lov-bruddet har sin årsak i organisatoriske, personal-messige, ledelses- eller ressursmessige forhold.

Barneombudet anbefaler at fylkesmannen får hjemmel til å iverksette sanksjoner overfor skole-eiere som bryter opplæringslovens bestemmelser om psykososialt miljø, eller ignorerer fylkesmannen avgjørelse i klage- og tilsynssaker.

Barneombudet anbefaler en presisering av at fylkesmannen kan og skal ta stilling til alle relevante forhold i saken, og at det ikke er juridisk grunnlag for å avgrense mot såkalte ” fortidige forhold”, slik en del av fylkesmennene gjør i dag.

Barneombudet anbefaler at fylkesmannen både tar stilling til om vedtak er juridisk korrekte, og om tiltakene er egnet for å kompensere den skade og belastning eleven har vært utsatt for før vedtaket ble truffet.

Barneombudet anbefaler en gjennomgang av straffeloven og skadeserstatningsloven for å sikre at gjerningspersoner kan ansvarliggjøres.

Barneombudet anbefaler at det innføres fri retts-hjelp for krav etter opplæringsloven.


SkolematBarneombudet har i flere år jobbet for at det bør inn-føres et sunt og gratis skolemåltid i grunnskolen. Vi tror et skolemåltid vil kunne gi store ernæringsmes-sige gevinster, med direkte konsekvenser for hele den fremtidige folkehelsen.

Gjennom ulike forsøksordninger med skolemat har man erfart at et skolemåltid øker barnas ro, konsen-trasjon og trivsel i klassesituasjonen. Under prosjek-tet ”Forsøk med Utvidet skoledag”, var innføring av skolemåltid ett av fire elementer for 1.–4. klasse ved de 34 skolene som var med i forsøket. Evalueringen viser at både lærere og SFO-ansatte var enige om at forsøket med skolemat kunne virke positivt på læring gjennom at det fremmer trivsel og utjevner sosiale forskjeller. På tross av at innføring av skole-mat tok mye oppmerksomhet og ressurser i oppstar-ten, så man etter hvert at skolemåltidet kunne være en måte å styrke skolens læringsmiljø på og fremme sosial kompetanse og allmenndanning51.

Barneombudet anbefaler at fokuset på skolemåltid gjenopptas, og at barn sikres et godt gratis måltid i løpet av skoledagen sin.

Barnehage

Helhetlig syn på barn, læring og utviking Barnehagen er en viktig del av barnas utdannings-løp52. For å sikre et forsvarlig tjenestetilbud, er det behov for et uavhengig og tilgjengelig klage- og tilsynssystem, og en helhetlig tenkning rundt barns utvikling og opplæring.

Barneombudet etterlyser en helhetlig tenkning rundt barns utvikling og opplæring, og mener det i dag er for liten kontroll av kommunens mange roller som eier, forvalter og tilsynsmyndighet. Barneombudet etterlyser større kontroll av kvaliteten på tilbudet i barnehager, og anbefaler en harmonisering av barnehageloven og opplæringsloven. Vi mener harmonisering av regelverket vil sikre en helhetlig tenkning om barns behov, og gi større mulighet for tidlig innsats. Innføringen av full barnehagedekning har forsterket behovet.

Barneombudet anbefaler en harmonisering av barnehageloven og opplæringsloven. Kunnskaps-departementet bør vurdere behovet for en felles lovgivning.

Barneombudet anbefaler et uavhengig og tilgjengelig klage- og tilsynssystem for barnehagene.

Gradert foreldrebetaling i barnehagerDet har de siste år skjedd en omfattende endring av barnehagetilbudet. Det anbefales å gi et systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn, gratis kjerne-tid og utfasing av kontantstøtten53. Barneombudet har støttet disse forslagene, men påpekt at innføring- en av maksimalpris i barnehagen har ført til at familier med høyest inntekt har fått redusert pris på bekostning av familier med lavere inntekt som har fått høyere minstepris54.

Barn fra ressurssvake familier er blant dem som i størst grad trenger en barnehageplass, og de bør sikres et fullverdig tilbud. Barneombudet er bekym-ret for at en ved innføringen av maksimalpris svek-ket økonomien for en del barnefamilier, og at barn i fattige familier kan risikere å miste sitt barnehage-tilbud. Gratis kjernetid er kun ett steg i riktig retning. Ombudet ønsker ikke ordninger som etablerer et ”A-lag” og et ”B-lag” av barn, eller som kan føre til stigmatisering.

Barneombudet anbefaler at regjeringen oppfordrer til gjeninnføring av gradert foreldrebetaling som norm i barnehagene.


Det er ofte kontroller, og leger som snakker om negative og positive ting. Barna burde

ikke høre akkurat den praten, for barn skjønner ikke, og kan bli utrygge.

Fra rapporten "Sykehusekspertene", Barneombudet 2011


3 1

Å SIKRE BARNS HELSETILBUD6 Artikkel 24. HELSE Barnet har rett til å få den best mulige medisinske behandling og hjelp til å komme seg etter sykdom. Staten skal arbeide for å redusere sped-barns- og barnedødelighet, sikre at alle barn får nød-vendig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal også avskaffe helsefarlige tradisjoner, samarbeide med andre land og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov.

Barn på sykehus

Det er en klar trend at pasienter har kortere og kortere liggetid på sykehus. Likevel er det fremde-les noen som tilbringer lengre perioder på sykehus, gjerne i flere omganger over flere år. Mange av disse er barn. Fem av disse barna deltok i Barneombudets ekspertgruppe med barn som har mye erfaring med å være på sykehus (Sykehusekspertene).

Barna hadde flere råd om hva som kan forbedres på sykehus. Blant annet må leger og andre på sykehus må bli flinkere til å snakke med barn.

SYKEHUSEKSPERTENES 10 BUD

1. Barn vil ha informasjon fra fagpersoner, ikke bare foreldrene sine.

2. Barn skal ha all informasjon, men ikke skrem dem.

3. Gi informasjon som også barnet forstår.

4. Spør, vær interessert og snakk hyggelig.

5. Ikke stress og ikke snakk så fort.

6. Vær positiv, rolig og vennlig.

7. Ikke bruk forkortelser.

8. Snakk kort og greit, men ikke latin.

9. La voksne også få høre det når barna får informasjon (så kanskje de også skjønner).

10. Ikke lov 100 % garanti, for det kan man ikke love.

Barneombudet anbefaler at sykehusene arbeider aktivt for å bli flinkere til å snakke med barn.

Barneombudet anbefaler at barn på sykehus må få være med å bestemme hvordan sykehushverdagen skal være, og hvilke aktiviteter den bør romme.

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten har en viktig rolle med å ivareta elevenes helse. Den er et lavterskeltilbud som det er lett for barn og unge å ta kontakt med for å få hjelp med ulike problemer, enten på skolen, med venner eller i hjemmet. Helsesøster er en uavhengig og nøy-tral person som barn kan snakke med når livet er vanskelig, og barna vegrer seg for å kontakte andre tillitspersoner.

Likevel forteller barn og unge Barneombudet at dette er en tjeneste som ikke finnes ved flere skoler, og hvis den finnes er det ofte bare én helsesøster til-gjengelig noen få timer i uken på en skole med inntil tusen elever.

Over lengre tid har det vært en nedgang i kommune-nes prioritering av de primære helsetjenestene rettet mot barn og unge, deriblant skolehelsetjenesten55.

Barneombudet er svært bekymret for kommunenes manglende prioritering av ressurser til denne tjenes-ten. Mange barn og unge kunne fått hjelp på et tidlig tidspunkt i problemutviklingen hvis skolehelsetje-nesten hadde vært robust, med et bredt tverrfaglig sammensatt personell.

Barneombudet anbefaler en nasjonal satsing med øremerkede midler for å styrke og gi et solid løft til skolehelsetjenesten.


Helsestasjon

Over lengre tid er det observert en svekkelse og nedbygging av kommunenes satsing på de primære helsetjenestene rettet mot barn og unge56. Dette gjelder også helsestasjonen 0-5 år. Det kuttes ned på kontroller og hjemmebesøk. I en rapport fra helsedi-rektoratet 2010 ble det slått fast at kapasiteten i helse-stasjons- og skolehelsetjenesten er svært utilstrek-kelig sett i forhold til pålagte oppgaver57. Det anslås at det mangler drøyt 1500 årsverk i disse tjenestene. Rapporten førte til at Helsedirektoratets laget en ut-viklingsstrategi for å øke kapasiteten. Barneombudet kan ikke se at denne strategien er gjennomført.

Helsestasjonen 0-5 år er et gratis tilbud for små barn og deres familier. Dette er et lavterskeltilbud til gra-vide, små barn og deres familier. Her gis det råd og veiledning, barn vaksineres og det foretas jevnlige helseundersøkelser for å avdekke om barnet utvik-ler seg slik det skal, både fysisk og psykisk. Disse kontrollene er også viktige for å kunne fange opp signaler på omsorgsvikt og mistrivsel.

Helsestasjonen har også en svært viktig rolle i å fange opp og hjelpe familier hvor vold kan være et tema. Det har vært utført forsøk med å spørre gravide ved svangerskapskontroll om det er vold i familien, men dette er ikke standard prosedyre. En forutsetning er å sikre at de som møter barna er skolert i å oppdage vold og bistå de barna det gjelder. Helsesøstre har en særlig viktig rolle i så måte, og det bør derfor satses på å gi helsesøstre slik nød-vendig kompetanse.58

Barneombudet anbefaler en nasjonal satsing med øremerkede midler for å styrke og gi et realt løft til helsestasjonstjenesten med utgangspunkt i Helse-direktoratets utviklingsstrategi.

Barneombudet anbefaler at det innføres standard prosedyre at alle gravide blir spurt om vold ved svangerskapskontroll.

Lavterskel psykisk helsetilbud i kommuneneTall fra Norsk Pasientregister59 viser at gjennomsnitt-lig ventetid på hjelp fra psykisk helsevern for barn og unge (BUP) var på 67 dager i 2010. Det betyr at noen også venter lenger enn 67 dager. Dette er lenge for barn som er alvorlig psykisk syke.

Slett ikke alle barn med psykiske problemer trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Mye hjelp kan – og burde tilbys – av et psykisk tjenestetilbud i kom-munen. En slik tjeneste kunne hjulpet mange barn og unge tidlig i en problemutvikling, og redusert ventetidene til BUP for andre med større problemer. Men fordi mange kommuner mangler et slikt tilbud og i tillegg mangler ressurser i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, vil mange barn ha utviklet store problemer før de kommer i kontakt med BUP. Barnet er blitt sykere, behandlingen tar lenger tid, og ventetiden blir ytterligere forlenget for andre som er henvist hit.

Barneombudet er glad for at helsesøstre fremheves som en viktig gruppe som skal skoleres i opplærings-programmet ”Tidlig intervensjon – psykisk helse, rusmidler og vold”. Vi undrer oss likevel over at en personellgruppe, som sentrale myndigheter stadig fremhever som viktig og pålegger flere oppgaver, ikke prioriteres i sterkere grad fra verken sentrale myndigheter eller i kommunen.

Barneombudet anbefaler at kommunene etablerer en forsvarlig helsetjeneste til barn og unge med psykiske problemer. Dette kan for eksempel være en forsterket helsestasjonstjeneste bemannet med psykologer, helsesøstre eller annet fagpersonell med særlig kompetanse på psykisk helse.


Omskjæring

I Norge praktiseres omskjæring av gutter på et re-ligiøst, tradisjonelt grunnlag av muslimer og jøder. Jødiske guttebarn skal helst omskjæres 8 døgn etter fødselen. I muslimske samfunn utføres omskjærin-gen vanligvis i løpet av de første levedøgnene, men kan i prinsippet utføres helt opp til 10-12 års alder. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) anslår at det i Norge er rundt 2000 rituelle omskjæringer i året60. I april 2011 presenterte HOD et lovforslag for å regu-lere rituell omskjæring av guttebarn.

Barneombudets holdning er at guttebarn ikke skal kunne omskjæres før de selv har mulighet til å gi et reelt samtykke til inngrepet. Dette ga vi uttrykk for i vårt høringssvar til Helse- og omsorgsdeparte-mentets lovforslag. Ombudet mener departementet omgår en diskusjon knyttet til barnets rettigheter etter barnekonvensjonen når det, i stedet for å disku-tere aldersgrense eller et eventuelt forbud, foreslår å lovregulere omskjæring. I skrivende stund har ikke departementet fattet endelig vedtak i saken.

Barneombudet anbefaler at det settes en nedre aldersgrense på omskjæring av gutter.

Tannhelsetjenester til barn

Barn kan ha medfødte misdannelse i munn- og kjeveparti, eller de kan være født med sjeldne diag-noser som vil føre til at tann- og kjevepartiet ikke utvikler seg som det skal. Dette innebærer behov for oppfølging og behandling gjennom hele oppveksten. Noen barn påføres også alvorlige skader i munn- og kjeveparti i oppveksten, noe som kan kreve tilsva-rende behandling.

Avsluttende behandling, som implantat av tenner, blir ikke utført før kjeven er utvokst i 20 års alderen. Det betyr at de som voksne må betale en egenandel for nødvendig behandling. I dag er det et stort sprik mellom det som dekkes via folketrygden, og det som nødvendig behandling i munnhulen faktisk koster. Yngre voksne vi har snakket med opplever som urettferdig å måtte betale i voksen alder for med- fødte og påførte skader i barnealder. Per i dag kan disse egenandelene komme opp mot hundre tusen kroner.

Barneombudet har flere ganger vært i kontakt med helsemyndighetene for å få til en finansierings- ordning som reduserer disse kostnadene. Vi hadde også et eget møte med helseministeren om dette våren 2010.

Barneombudet anbefaler at sentrale helsemyn-digheter lar midler for behandling følge barnet til behandlingen er avsluttet etter fylte 18 år, og til implantatet er på plass.


35

Å SIKRE BARN VED SAMLIVSBRUDD

7Artikkel 18. FORELDREANSVARET Begge foreldrene har et hoved-ansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre.

Familie og samliv – barnets stemme Barn som opplever at foreldre går fra hverandre er ett av de temaene Barneombudet får flest henven-delser om fra privatpersoner – både barn og voksne. Vi får også jevnlige innspill fra fagpersoner som er bekymret for barns opplevelser i forbindelse med barnefordelingssaker med høyt konfliktnivå.

Selv om det sentrale temaet skal være hva som er barnets beste, kan det enkelte barn lett bli glemt i konflikten, slik at fokuset heller blir på foreldrenes rettigheter og behov. Det er en fare at systemet vi har for å møte de familiene som går gjennom et samlivsbrudd, det vil si familievernet, domstolen og hjelpeapparatet for øvrig, ikke alltid fungerer til det beste for barnet. Dette krever at myndighetene tar ulike grep – fra kompetansehevning til kvalitets-sikringstiltak. Barneombudet har derfor nylig utgitt rapporten “Barnas stemme stilner i stormen” – En bedre prosess for barn som opplever samlivsbrudd.

svært stor betydning at de som snakker med barn i denne typen saker har kunnskap om hvordan man ivaretar barna i en slik samtale. Det inkluderer å vite hvordan man stiller spørsmål på en måte som gjør at man får mest mulig informasjon fra barnet, samtidig som barnet føler seg ivaretatt.

Barneombudet anbefaler at man utvider antallet meklingstimer til tre timer, og at en av disse timene tilbys barnet.

Barneombudet anbefaler at familier bør innkalles til oppfølgingstime når det har gått en tid etter at meklingen er avsluttet.

Barneombudet anbefaler at meklere i familievernet, dommere og sakkyndige som skal snakke med barn i forbindelse med en barnefordelingssak, får opp-læring i god metodikk for denne samtalen.

DomstolsprosessenI 2003 fikk vi nye saksbehandlingsregler som skulle gjøre at prosessen i større grad kunne tilpasses den enkelte sak, slik at man lettere kommer fram til en løsning som er god for barnet. Det er mye bra ved disse reglene. Likevel viser både en evaluering og mange innspill til Barneombudet at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder å ivareta barnet i prosessen.62

Utfordringene knytter seg blant annet til at det mekles i saker som ikke egner seg til mekling, at foreldre presses til forlik som ikke er bra for barna, at viktig informasjon om saken ikke kommer fram og at saksbehandlingen er veldig personavhengig. Dette er særlig alvorlig i saker der barnet er utsatt for vold, overgrep, rusmisbruk eller andre krenkel-ser fra en av eller begge foreldrene.

Dommere skal sikre at løsningen blir til barnets beste. Derfor må dommere ha tilstrekkelig barnefaglig kunnskap. Barneombudet mener det er viktig at alle dommere som håndterer saker etter barneloven som et minimum har blitt spesialiserte gjennom et kompetansehevingsprogram. I tillegg

Her følger det Barneombudet mener er hovedutfordringene, og våre anbefalinger:

Barns rett til å bli hørt og settBarn har rett til å uttale seg om alle forhold som angår dem, for eksempel hvor de skal bo. Det inne-bærer at voksne må sikre barnet muligheten til å komme fram med sine synspunkter, opplevelser og erfaringer. Samtidig skal barnet få informasjon om hva som skjer.

Når foreldre er til mekling i familievernet, dras barn sjelden direkte inn i prosessen.61 Det gjør at det kan være vanskeligere for foreldrene og mekleren å finne en løsning som faktisk er den beste for barnet. Barne-ombudet har gjennomført møter med en ekspert-gruppe med barn som har erfaring fra konfliktfylte samlivsbrudd. Barna mener at familievernkontoret bør ha plikt til å tilby en time til barnet når forel-drene er til mekling.

Det er ingen fast samtalemetodikk for profesjonelle aktører som kommer i kontakt med barn i forbind-else med at foreldre går fra hverandre. Det er av


bør det vurderes om dagens organisering med at alle dommere og domstoler har barnefordelingssaker er hensiktsmessig.

Barneombudet anbefaler at myndighetene utreder forholdet mellom barnevernloven og barneloven når det gjelder domstolens og fylkesnemndas myndig-het, og om disse sakene skal kunne kumuleres, det vil si behandles samtidig av samme instans.

Barneombudet anbefaler at det stilles krav om at alle dommere som håndterer saker etter barneloven har blitt spesialister gjennom et kompetansehevings-program. Kunnskapen bør holdes ved like ved krav til oppdatering.

Barneombudet anbefaler at myndighetene utreder hvordan domstolen kan organiseres slik at de som behandler saker etter barneloven har tilstrekkelig kompetanse og interesse for saksfeltet.

Valg av sakkyndige i barnefordelingssaker I barnefordelingssaker er det vanlig at det opp- nevnes sakkyndige. Hovedformålet med bruk av sakkyndige er å bidra til at den løsningen domstolen faller ned på er den beste for det enkelte barn. I en undersøkelse rapporterer over halvparten av de spurte dommerne at de bruker en fast gruppe sakkyndige63. I samme undersøkelse svarte 50 % av dommerne at de sjelden eller aldri la vekt på sakens innhold ved valg av sakkyndig i det enkelte tilfelle. Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-mentets register over sakkyndige for barne- og familiesaker inneholder ingen informasjon om den enkelte sakkyndiges spesifikke kvalifikasjoner. Det eneste som er oppført i registeret er om sakkyndig har gjennomført en videreutdanning i barnefaglig sakkyndighet.

Formålet med å innhente sakkyndigkompetanse er å få hjelp til å belyse spesifikke problemstillinger. Det bekymrer Barneombudet at domstolene ikke i større grad benytter seg av sakkyndige som innehar den kompetansen som kreves i det enkelte tilfelle.

Barneombudet anbefaler at det opprettes systemer som gjør det enkelt for domstolene å finne fram til sakkyndige som har de kvalifikasjonene den enkelte sak krever.

Barneombudet anbefaler at dagens register over sakkyndige utbedres, slik at det viser hvilke spesi-fikke kvalifikasjoner den sakkyndige har, og om den sakkyndige har fått trening i anerkjent metodikk for å samtale med barn.

Kvalitetssikring av sakkyndigerapporterBarneombudet har i lang tid ment at det er alvorlig at ikke sakkyndigrapporter i barnefordelingssakene kvalitetssikres. Rapportene har store konsekvenser for barna det gjelder. Flere av barna som har deltatt på ekspertmøter hos Barneombudet peker på tids- aspektet som viktig for om de har følt at de har kun-net snakke fritt og åpent med de sakkyndige i sin sak. Ulike fagfolk uttrykker lignende synspunkter. Videre hevdes det at en del dommere har for stor til-tro til hva den sakkyndige kan trekke av slutninger basert på begrensede observasjonsmuligheter.64

Den sakkyndiges observasjoner vil være preget av den sakkyndiges perspektiv og faglige tilnærming. Det siste vil igjen være et resultat av fagkompetanse og erfaring. Dette er momenter som igjen sier noe om kvaliteten på den sakkyndiges arbeid, og sier noe om hvor mye vekt man kan tillegge den sak-kyndiges arbeid.

Barneombudet anbefaler at myndighetene setter krav om at alle sakkyndigrapporter må gjennomgå en kvalitetskontroll i barnesakkyndig kommisjon.


38

Å SIKRE ALLE GRUPPER8 Artikkel 2. INGEN DISKRIMINERING Konvensjonenes rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling... Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.

Utlendingsfeltet

AldersvurderingEnslige, mindreårige asylsøkere som kommer til Norge får tilbud om aldersvurdering hvis det er tvil om alderen deres. Røntgen av tenner og håndrot er sentralt i vurderingen når myndighetene fast-setter søkerens alder. Metodene skal være unøyakt-ige63 og det er tvil om hvorvidt samtykket fra barna er informert og frivillig64. Styret i Legeforeningen har anbefalt sine medlemmer ikke å gjennomføre slike undersøkelser65. Også internasjonalt rettes det kritikk mot metodene, blant annet fra Europarådets menneskerettighetskommissær Thomas Hammar-berg66. Hvilke metoder som brukes varierer fra land til land i Europa67.

Barneombudet anerkjenner behovet for å kunne fastsette alderen til enslige mindreårige asylsøkere. Norske myndigheter gjør likevel for lite for å utvikle bedre, etisk forsvarlige og mer nøyaktige metoder.

Barneombudet anbefaler at utlendingsmyndig- hetene utvikler mer pålitelige og etisk forsvarlige metoder for aldersvurdering, og jobber for en felles europeisk standard for aldersvurdering i asylsaker.

Omsorg for enslige mindreårige asylsøkere og flyktningerEnslige, mindreårige asylsøkere under 15 år får tilbud om plass i omsorgssentre under barnever-net, mens de over 15 får tilbud om plass i mottak under Utlendingsdirektoratet (UDI). Bemanningen i omsorgssentrene er 2,7 årsverk per plass, i mot-tak for enslige mindreårige er den 0,5 årsverk per plass68. FNs barnekomité har anbefalt Norge å utvide barnevernets ansvarsområde til å omfatte alle barn under 18 år69. Barneombudet mottar henvendelser om hvordan omsorgssituasjonen til enslige, mindre-årige asylsøkere er uklar både i mottaksfasen og etter bosetting, blant annet fordi få har vedtak som define-rer omsorgsansvaret. Regjeringen har i 2011 fremmet forslag om en ny representantordning for enslige mindreårige asylsøkere som forhåpentligvis vil styrke barnas rettsikkerhet ved at de får mer kompetente juridiske foresatte og et bedre tilpasset lovverk70.

Barneombudet mener forskjellsbehandlingen av enslige mindreårige asylsøkere over og under 15 år er diskriminering, i strid med barnekonvensjonens artikkel 2. Videre er praksisen i strid med barne-komiteens siste anbefalinger til Norge og komiteens generelle kommentar nr. 6. Det er problematisk at det ikke fattes formelle vedtak om omsorgsansvaret for enslige mindreårige.

Barneombudet anbefaler at omsorgen for alle enslige mindreårige asylsøkere overføres til barne-vernet. Det bør fattes formelle vedtak om omsorgs-ansvaret for enslige mindreårige både i mottaks-fasen og etter bosetting.

Vurderingen av hensynet til barnets beste i utlendingssakerSterkere vektlegging av barnets beste i utlendings-loven og det som virker som økt kunnskap om dette i utlendingsforvaltningen, er i tråd med barne- komiteens avsluttende merknader til Norge71. Barneombudet ser likevel fortsatt vedtak der den individuelle vurderingen av hensynet til barnets beste ikke er eksplisitt og tydelig, og der bare kon-klusjonen er gjengitt. I mange saker ser det ut til at innvandringsregulerende og allmennpreventive hen-syn veier svært tungt. Dette gjelder både oppholds- og asylsaker. Utlendingsforskriften § 8-5 slår fast at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt i vurderingen av hensynet til barnets beste. Barne-ombudet får henvendelser om barn som har bodd i Norge i inntil ni år, men likevel ikke får opphold etter utlendingslovens § 38.

Barneombudet mener at innvandringsregulerende og allmennpreventive hensyn veier svært tungt i mange saker, på bekostning av hensynet til barnets beste. Særlig problematisk er vurderingene som gjø-res når innvandringsregulerende hensyn veier tyn-gre enn barns åpenbart sterke tilknytning til riket.

Det må foretas en reell og individuell vurdering av hvert enkelt barns beste i hver enkelt sak.


Barneombudet anbefaler at regjeringen tar initiativ til en gjennomgang av hvordan hensynet til barnets beste vurderes i utlendingsforvaltningen, og forholdet mellom lovverket, forvaltningspraksis og FNs barnekonvensjon på dette punktet. Særlig bør vektingen av hensynet til barnet opp mot andre hensyn problematiseres og klargjøres.

Enslige mindreårige uten beskyttelsesbehovSiden 2009 har det vært mulig å gi begrensede til-latelser til enslige mindreårige asylsøkere over 16 år som ikke har annet grunnlag for opphold i Norge enn at man ikke finner omsorgspersoner i hjemlan-det. Tillatelsen gjelder til søkeren fyller 18 år. Barn med slike tillatelser har henvendt seg til Barneombu-det og beskrevet hvordan det å ha livet på vent går ut over blant annet skole, sosialt liv og psykisk helse. I 2012 er det ventet at Norge skal åpne et bo- og omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere i Kabul i Afghanistan. FNs barnekomité har uttrykt at den er betenkt over Norges planer om omsorgssentre i barnas hjemland.

Praksisen med begrensede tillatelser er problema-tisk i lys av barnekonvensjonens artikkel 3 og 22 og FNs barnekomités generelle kommentar nr. 6. Mye er foreløpig uklart om det planlagte bo- og omsorgs-senteret, men det virker lite sannsynlig at norske myndigheter skal kunne sikre at barnas sikkerhet og grunnleggende rettigheter ivaretas på en tilfreds-stillende måte i et annet land. Barneombudet er på denne bakgrunn skeptisk til tiltaket.

Barneombudet anbefaler at utlendingsforskriften endres slik at man ikke lenger kan gi begrensede til-latelser til enslige, mindreårige asylsøkere.

Barneombudet anbefaler at norske myndigheter, hvis de velger å opprette et bo- og omsorgssenter for enslige mindreårige i Kabul, treffer nødvendige tiltak for å ivareta barnas sikkerhet og sørger for at beboerne ved senteret ivaretas i tråd med Norges forpliktelser etter barnekonvensjonen. Myndighetene må sørge for kontinuerlig vurdering og evaluering

av tiltaket.

Høring av barn i utlendingssakerBarnekonvensjonens artikkel 12 gir barn en selv-stendig rett til å bli hørt i alle saker som angår dem. Rapporten ”Å høre barn i utlendingssaker”72 fra 2008 gikk gjennom praksis med å høre barn i slike saker. UDI har fulgt opp rapporten ved å oppdatere sine rutiner og rundskriv, og det ser ut til å ha skjedd en viss bedring i forvaltningen når det gjelder praksis med å høre barn. Utlendingsnemnda (UNE) har også oppdatert sine retningslinjer for høring av barn. Etter det Barneombudet forstår, kan praksis like-vel fortsatt bli bedre. Særlig gjelder dette for med-følgende barn i oppholdssaker der barnet ikke er direkte part. Forvaltningen har etterspurt opplæring i barnekonvensjonen og barns rett til å bli hørt fra Barneombudet.

Det er positivt at det legges sterkere vekt på barns rett til å bli hørt. Barneombudet mener det er viktig å dokumentere hvilke endringer som har skjedd på området.

Barneombudet anbefaler at utlendingsmyndig- hetene tar initiativ til en ny undersøkelse av hvordan barn blir hørt i utlendingssaker.

FamilieinnvandringGjennom utlendingsloven 2008 og senere regelverks-endringer, er det innført enkelte strengere krav i familieinnvandringsregelverket. Barneombudet mottar henvendelser om hvordan krav til underhold og arbeid eller studier i riket, og den høye terske-len for å få søke om familiegjenforening fra Norge, medfører en reell og langvarig atskillelse av barn og foreldre. Lang saksbehandlingstid påvirker også atskillelsestiden.

Dette er problematisk i lys av barnekonvensjonens artikkel 9 og 10, som pålegger partene å sikre barn kontakt med sin familie og en positiv, rask og human behandling av søknader om familiegjenforening.

Barneombudet anbefaler at det gjøres unntak fra underholdskravet i alle saker der det søkes om familiegjenforening med barn.


Jeg orker ikke mer usikkerhet. Nå har jeg levd min barndom. Jeg kan ikke få det forholdet til ham som

jeg hadde hatt hvis han hadde vært her.

Fra rapporten ”Barn med utviste foreldre”, Barneombudet 2012


Barneombudet anbefaler at myndighetene sikrer rask familiegjenforening mellom barn og foreldre, blant annet ved å gjennomgå hvordan utlendings-myndighetene praktiserer utlendingslovens og -for-skriftens bestemmelser om unntak fra hovedregelen om at førstegangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise til riket.

Rett til utdanning for barn uten lovlig opphold Barn og unge som oppholder seg i Norge i mer enn tre måneder har rett og plikt til grunnskole- opplæring. Retten til videregående opplæring og barnehageplass er derimot betinget av oppholds-status76. UDI dekker barnehageplass til barn over 4 år som bor i asylmottak. For de minste barna, barn i barnehagealder som ikke bor i asylmottak, og de som kvalifiserer til videregående opplæring, er det opp til kommunen, fylkeskommunen og mottaket å finne løsninger i hvert enkelt tilfelle. De har ingen lovfestet rett til et tilbud på linje med andre barn og unge i Norge. Både Østbergutvalget77 og Bergeutval-get78 foreslår lovfestet rett til barnehage og videre-gående opplæring uavhengig av oppholdsstatus. I tillegg til læring, vil lovfestet rett til barnehage og videregående opplæring være svært viktig for barnas sosiale utvikling og integrering i det norske samfunnet. Artikkel 2 og 28 i barnekonvensjonen taler sterkt for at Norge bør innføre lovfestet rett til barnehage og videregående opplæring for alle barn som oppholder seg i Norge, uavhengig av oppholds-status79/80.

Barneombudet anbefaler at rett til barnehageplass og videregående opplæring skal gjelde alle barn som det er sannsynlig at skal oppholde seg i Norge i tre måneder. Regjeringen bør i tillegg utrede konse-kvensene av å gi en tilsvarende rett til barn som ikke har lovlig opphold i Norge.

MenneskehandelI 2010 ble 79 barn identifisert som antatte ofre for menneskehandel. De utgjør ca. 25 % av alle antatte ofre81. I regjeringens handlingsplan mot menneske-handel 2011–2014 ønsker man å styrke barnevernets muligheter og omsorgstilbud for ofre for menneske-handel82. Henvendelser til Barneombudet tyder på manglende kompetanse i barnevernet, og at mangel-fullt samarbeid mellom politi og barnevern gjør at antatte ofre ikke får hjelp. Det skal også være uenig-het om ansvaret for å følge opp barna.

Utvisning av foreldre De siste årene har det skjedd flere oppmykninger i regelverket for utvisning på grunn av brudd på ut-lendingsloven for utlendinger som har barn i Norge. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) avsa i juni 2011 dom i saken Nunez v. Norway73, og kjente utvisningsvedtaket til en mor ugyldig på grunn av belastningen en atskillelse ville innbære for barnet. Det er foreløpig ikke klart hvilken betyd-ning dommen vil ha for norsk praksis, men i in-struks til UDI74 har Justisdepartementet lagt opp til at dommen skal få svært begrenset betydning. Barneombudet har i 2011 gjennomført flere møter med en ekspertgruppe med barn som har opplevd å få en forelder utvist fra Norge75. I tillegg til selve atskillelsen forteller barna blant annet at de ikke blir hørt i saksbehandlingen, at de får lite informasjon om hva som skjer, og om omfattende stigmatisering.

Enhver utvisning av en forelder, også for en be-grenset periode, vil ha svært store konsekvenser for barn. Barneombudet er bekymret for at inn-vandringsregulerende og allmennpreventive hensyn tillegges stor vekt i slike saker, på bekostning av barnas behov. Søknadsprosedyrene i familieinn- vandringssaker kan gjøre familiesplittelsen lenger enn utvisningsvedtaket tilsier.

Barneombudet anbefaler at myndighetene utreder alternative sanksjoner i saker som berører barn, også der man vurderer utvisning på grunn av ilagt straff.

Barneombudet anbefaler at barn av utviste får bedre oppfølgning og i større grad enn i dag blir hørt i saksbehandlingen.


Barneombudet anbefaler at myndighetene sikrer at barn med etnisk minoritetsbakgrunn får et like- verdig hjelpetilbud. Det er viktig med ytterligere kompetanseheving i barnevernet for å sikre kompetanse på flerkulturelle problemstillinger.

TolketjenesterBarneombudet er bekymret over situasjonen på tolkefeltet i Norge. Ombudet frykter at deler av befolkningen som ikke behersker norsk får et util-strekkelig tilbud fra det offentlige, og at dette også rammer barn. Utilstrekkelige tolketjenester rammer barn både ved at de benyttes som tolk, og ved at tolketjenester i saker der barn er involvert ikke er gode nok.

Fem rapporter85 fra perioden 2006–2011 viser hovedutfordringene ved tolkebruk i Norge i dag. I tillegg kom det i 2009 en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bedre forvalt-ningspraksis for bruk og bestilling av tolk. Denne rapporten omtaler situasjonen som ”en sterk trussel mot rettssikkerhet og helse til personer som har behov for kvalifisert tolk”.

Det har blitt tatt initiativ fra IMDis side for å bedre rutinene for tolkebruk i offentlig sektor. Dette ini-tiativet har blitt fulgt opp av noen etater, men ikke alle. Blant annet finnes det ingen sentrale rutiner innenfor skolesektoren. Ombudet har også fått informasjon om at Barne-, likestillings- og inklude-ringsdepartementet har tatt initiativ til et interdepar-tementalt samarbeid på tolkefeltet. Likevel gjenstår hovedutfordringene på tolkefeltet, og sterkere virke-midler bør tas i bruk.

Barneombudet anbefaler lovfesting av et forbud mot å bruke barn som tolk i offentlig sektor.

Barneombudet anbefaler sentralisering av tolke-tjenestene i Norge ved hjelp av nasjonale IT-baserte løsninger, og at nasjonalt tolkeregister også blir et bestillingsregister.

Menneskehandel er et svært alvorlig brudd på barns rettigheter, og må prioriteres høyt av ansvar-lige myndigheter. Barnevern og politi må prioritere menneskehandelsaker.

Barneombudet anbefaler at barnevernets kompe-tanse på menneskehandel styrkes. Etatenes ansvar må avklares og tydeliggjøres. I storbyene bør én enhet i barnevernet ha spesialkompetanse, ressurser og ansvar for å følge opp antatte mindreårige ofre for menneskehandel.

Vern mot diskriminering

Tilgang til hjelpetilbud for barn med etnisk minoritetsbakgrunn Flere nasjonale undersøkelser konkluderer med

at barn med etnisk minoritetsbakgrunn er mer

utsatt for vold enn majoritetsbefolkningen83. Dette

gjelder når man justerer for andre faktorer, som for

eksempel fattigdom. Innspill til Barneombudet og

forskning viser at førstelinjetjenesten i barnevernet

er usikker på når og hvordan man skal agere på

vegne av barn med etnisk minoritetsbakgrunn.

Forskningen viser også at barn som trenger hjelp og

råd ikke oppsøker tjenester som kan gi dem hjelp.

Det er solid grunnlag for å si at få saker hos offent-

lige instanser når det gjelder “kultursensitive pro-

blemer” er en indikasjon på at systemet ikke evner å

fange opp barn med annen kulturell bakgrunn enn

norsk. Det handler både om unge som ikke ber om

hjelp, og om unge som ikke får hjelp fordi hjelpe-

apparatet vegrer seg for å ta tak i ”kultursensitive

problemer”.84 Vi frykter at det er en massiv forskjells-

behandling og et dårligere tjenestetilbud til barn med etnisk minoritetsbakgrunn.

Barneombudet anbefaler ytterligere kompetanse-heving i barnevernet for å sikre trygghet på flerkulturelle problemstillinger.


De som er bra er de som hører og forstår. Lar barnet få snakke om det barnet vil

– det skaper tillit.

Jente, 15 år


Rom-barnBarneombudet har gitt flere innspill til Handlings-planen for rom-befolkningen i Oslo. Vi har vært kri-tisk til manglende barneperspektiv i planen, og har etterlyst en revisjon med tanke på å få flere tiltak rettet direkte mot barn.

Barnevernkontor i Oslo melder at saker om vold og mishandling der rom-barn er involvert er vanske-lige av flere grunner. For det første flykter mange rom-barn tilbake til familien etter å ha blitt plassert under omsorg. For det andre er man usikker på i hvor stor grad kulturell tilhørighet skal vektlegges, både i vurderingen av omsorgssvikt, og i plassering av barn under omsorg. En undersøkelse gjennomført i Sverige konkluderer med at barnevernets ansatte er mer forsiktige med å gripe inn overfor rom-barn enn andre barn. Det ble også meldt om mangel på kunn-skap om det å arbeide med rom-befolkningen.86

Barneombudet ser også med bekymring på at mange rom-barn har stort fravær fra pliktig skolegang. Fra-været går ikke bare ut over barns læring og evne til å delta i samfunnet på lik linje med andre barn, det vanskeliggjør også muligheter for skolen til å fange opp brudd på barns rettigheter på andre felt. Det er svært viktig at myndighetene arbeider aktivt for å sikre rom-barn skolegang.

Barneombudet anbefaler at det utføres en evalu-ering av barnevernssaker der barn med rom-bak-grunn er involvert.

Barneombudet anbefaler at myndighetene intensi-verer innsatsen for å sikre rom-barn skolegang.

Samiske barn

Barneombudene i Norge, Sverige og Finland gikk i 2007 sammen om et prosjekt kalt ”Retten til med-virkning fra samiske barn og unge”.87 Hovedkonklu-sjonen fra den fellesnordiske prosjektrapporten er at samiske barns rettigheter etter barnekonvensjonen, nasjonal lovgivning og andre internasjonale konven-sjoner ikke etterleves fullt ut.

Samisk språkViktige funn i rapporten er at samiske ungdommer er stolte over sin kultur og identitet. Samisk språk er også en avgjørende faktor for å bidra til en trygg identitet. Likevel er undervisning i og på samisk ekstremt vanskelig på grunn av mangel på lære- midler og lærerressurser. Også holdninger hos skole-ledelse gjør at læringsmiljøet blir dårlig.

Etter at rapporten kom ut, har Regjeringen utarbei-det en handlingsplan for samiske språk som har en rekke tiltak for å sikre samiske språk i Norge.88

Tiltak 11 er tilsyn med kommunenes og fylkeskom-munenes gjennomføring av retten til undervisning i samisk. Tilsyn som ble gjennomført våren 2010 i åtte kommuner og en fylkeskommune avdekket avvik i tre kommuner. Det er også rapportert at manglende tilgang på læremidler er en utfordring for opplæring i og på samisk89.

Barneombudet er fornøyd med at tilsynsmyndig-hetene nå gjør aktivt bruk av tilsyn for å sørge for at samiske barn får den opplæringen de har krav på. Likevel opprettholder vi vår bekymring for at språk-opplæringen for samiske barn har for store huller på systemnivå. Arbeidet med å produsere læremidler og utvikle fjernundervisningsopplegg går for sakte, og fører til at en generasjon samiske barn får for dårlig kunnskap om sitt eget språk. Tallene viser også at det er synkende antall barn som velger å ta samisk undervisning. Barneombudet frykter at dette skyl-des manglende kvalitet på opplæringen.

Barneombudet anbefaler at arbeidet med å forbedre samiskopplæring på grunnskolenivå priorite-res og intensiveres.


Formidling av samisk kulturUngdommene i Barneombudets rapport er i tillegg opptatt av at det ”samiske” som kommer fram i lære-bøker. og som omverdenen forholder seg til, ikke representerer ungdommenes virkelighet.

Stipendiat på Senter for menneskerettigheter, Hadi Liles avhandling om samiske barns rettigheter, viser det samme bildet90. Avhandlingen viser bekymringsfulle tendenser. For det første er det et gap mellom hva barn i skolen skal lære om samer, og hva de faktisk lærer etter Kunnskapsløftet. For det andre har lærere både manglende kunnskap om – og fordommer mot samiske barn.

Barneombudet anbefaler at det tas grep for å endre innholdet i undervisningen om samisk kultur i lære-verket, og at samisk kultur går inn som en naturlig del av lærerutdanningen for å forhindre fordommer og diskriminering.

Barn med funksjonsnedsettelserBarn med funksjonsnedsettelser er en bred sammen-satt gruppe. Barn kan ha større eller mindre funk-sjonshemminger som vil gi ulike utfordringer i hverdagen.

Barneombudet får henvendelser om at det er store variasjoner i det tilbudet kommunene har til barn med funksjonsnedsettelser. Det gjelder både på skolen og i kommunens øvrige tjenestetilbud. Helsetilsynets undersøkelse fra 2007 viser at det mange steder er store mangler ved habiliteringstjenestene som skal følge opp barn med funksjons-nedsettelser, og at de er tilfeldige og lite koordinert91. I tre fjerdedeler av kommunene ble det avdekket mangler i rutiner og tiltak som skal sikre koordinert planlegging og regelmessig oppfølging av habiliterings-tjenester i samarbeid med barn og foreldre. I praksis hadde ofte foreldrene den koordinerende rollen.

I tillegg til retten til individuell plan (IP) for barn med flere behov, er Barneombudet glad for at retten til en personlig koordinator nå ser ut til å bli forskrifts- festet92. Dette vil kunne lette pårørendarbeidet.

Barneombudet er likevel bekymret over at tjeneste-tilbudet varierer og kan virke litt uforutsigbart, alt etter hvor man bor og hva slags type funksjons- hemming det er snakk om.

Barneombudet anbefaler at myndighetene legger til rette for en bedring i habiliteringstjenestene, og en bedring i samhandlingen rundt barn med funksjonsnedsettelser.

Barn med funksjonsnedsettelser i skoleBarn med funksjonsnedsettelser i skolen møter ulike utfordringer. Barneombudet er bekymret for læringssituasjonen og skolehverdagen til barn med såkalt lettere funksjonsnedsettelser. Lettere funk-sjonsnedsettelser kan i denne sammenheng forstås som for eksempel mildere former for autisme eller Aspergers syndrom. Henvendelser til vårt kontor tilsier at skolene ofte har vanskelig for å tilrettelegge og tilpasse undervisningen for disse elevene, kan-skje fordi deres funksjonsnedsettelser ikke alltid er like åpenbare for omgivelsene. Det er derfor ikke noe opplagt fasitsvar på hva disse elevene trenger. Konsekvensene blir en mangelfull forståelse av disse elevenes behov, og en mangelfull tilrettelegging.

Barneombudet anbefaler myndighetene å kartlegge skolesituasjonen for barn med lettere funksjonsnedsettelser. Ut fra hva denne kartleggingen for-teller oss, bør det iverksettes tiltak for å lette deres læringssituasjon og skolehverdag.

Barn med funksjonsnedsettelser i barnehage versus skoleDet snakkes mye om integrering av alle barn skal skje i ordinær skole. Barneombudet får henvendel-ser som gir bekymring for at resultatet blir mange ensomme skolebarn. Det synes som om barnehagene i langt større grad klarer integreringen bedre enn skolen. Om dette beror på barns utvikling og en-drede interessefelt, er uvisst. Det samme gjelder for ansattes evne til å se og legge til rette for barn, samt manglende ressurser og voksenpersonell i skolen.


Barneombudet anbefaler tiltak for å legge bedre til rette for integrering i skolen, for å unngå at funk-sjonshemmede barn integreres til ensomhet.

Hvilken tjeneste skal betale for tilbudet som gis?Barn med funksjonsnedsettelser kan stå som et ek-sempel på hvordan barn med komplekse problemer ofte blir stående midt mellom tjenester, tjeneste- nivåer og kommuner som ikke klarer å enes om hvem som skal betale. Utfordringen er at de forskjellige en-hetene kun ser på sin andel – og samhandler dårlig.

Barneombudet etterlyser et kollektivt ansvar for barnet utover den enkeltes ansvar for ”sin” andel av tilbudet. Barna har krav på et helhetlig tilbud. Dette gjelder innenfor skole, barnevern og sosialtjenesten, som hver har ansvar for deler av tjenestetilbudet til barn med funksjonsnedsettelser. Konsekvensene av manglende samarbeid kan for eksempel føre til bort-fall av skoleplass, at barn må vente lenge på tjenester fra barnevern og at barn ikke sikres ettervern fra barnevernet etter fylte 18 år.

Barneombudet mener at uklarheter mellom tjenest-ene strider imot prinsippet om at barn skal få riktig hjelp til rett tid.

Fra 1.1.2012 ble det innført en ny kommunal helse- og omsorgslov, og i 2009 kom en endring av reglene for ettervern93. Det er uvisst om dette vil medføre noen endring og en eventuell fortgang i behandling, og endring i den øvrige samhandlingen om slike saker i kommunen.

Barneombudet anbefaler en tydeliggjøring av regel-verk for hvilke tjenester i kommunen som har ansvar for hva for barn med funksjonsnedsettelser.

Barneombudet anbefaler myndighetene å evaluere endringene i lovverket for å se om de har ført til en reell bedring for barn med funksjonsnedsettelser.

Barneombudet anbefaler at midlene bør følge barnet, uavhengig hvor det bor, slik at én og samme kommune kan ha ansvar for både å dekke utgifter til barneverntiltak og legge til rette i forbindelse med funksjonsnedsettelser.

Barn i konflikt med lovenHøsten 2011 vedtok Stortinget flere endringer som forhåpentligvis vil bedre oppfølgingen av barn som begår kriminalitet. Barneombudet er positiv til man-ge av endringene, blant annet ny ungdomsstraff, men det er fortsatt grunn til bekymring. Vi vil her særlig trekke frem barn som er utsatt for frihets- berøvelse, og utfordringer knyttet til samarbeid mel-lom ulike etater.94

PolitiarrestI 2010 ble cirka 1600 barn satt i politiarrest. Barne-ombudet er svært bekymret for antallet barn som settes i politiarresten, forholdene for barna mens de er der og ikke minst lengden på oppholdet. Glatt- celle er overhode ikke et egnet sted for barn. Praksis fram til nå har, etter Barneombudets oppfatning, vært i strid med barnekonvensjonen. Vi er glade for at det innføres kortere frister for overføring til vare-tektscelle og fremstilling for domstolen, og for at det skal lages retningslinjer for oppfølging mens barna er i politiarresten. Det gjenstår å se hvordan dette vil bli gjennomført i praksis. Når man legger opp til at barn fortsatt skal kunne settes i politiarrest, er det avgjørende at oppfølgingen av barna er tilpasset barnas behov.

Barneombudet anbefaler at regjeringen iverksetter strakstiltak for å redusere antall barn i politiarrest.

Barneombudet anbefaler at regjeringen har som overordnet mål at barn ikke settes i politiarrest. Det må derfor utvikles alternative tiltak.

Barneombudet anbefaler at Justisdepartementet raskt utarbeider retningslinjer til politiet for å sikre at barn som settes i politiarrest følges opp på en måte som sikrer deres behov.


Barneombudet anbefaler at regjeringen sikrer at kortere frister for fremstilling og overføring fra politiarrest overholdes i praksis.

Barneombudet anbefaler at Politidirektoratet fører god statistikk over barn i politiarrest.

Fengsling av barnI 2010 ble 64 barn innsatt i 22 ulike fengsler (både til varetekt i påvente av dom og til soning). Til en-hver tid sitter det i overkant av ti mindreårige i nor-ske fengsler. Forholdene for barn i vanlige fengsler i Norge er fullstendig uakseptable. Barn sitter i dag sammen med voksne, og blir mange steder behand-let på like vilkår som voksne. Norge bryter her sine forpliktelser etter FNs barnekonvensjon. Barneom-budet tviler ikke på regjeringens gode intensjoner, men arbeidet går altfor langsomt. De fleste barn i konflikt med loven er allerede sviktet på flere måter gjennom en vanskelig oppvekst.

Fengsling av barn vil alltid være problematisk, og man må alltid se etter alternativer. Allerede i 2008 varslet regjeringen at barn som fengsles skal plas-seres i egne ungdomsenheter. Det ble planlagt to ungdomsfengsler med henholdsvis fire og seks plasser. I dag finnes det kun to slike plasser i Bergen, ikke fire som myndighetene hevder. De to plassene inne i Bergen fengsel tilfredsstiller på ingen måte de krav som bør settes til et sted som har barn. De åtte ungdomsplassene som ikke er opprettet ennå, er så langt unna å bli realisert at det er grunn til å slå alarm. I mellomtiden er alternativet for mindreårige vanlige fengsler sammen med voksne.

Barneombudet får stadig henvendelser fra fengsler som opplever at barnevernet i hjemkommunen ikke følger opp innsatte mindreårige. Det er viktig at bar-nevernet involvererer seg i barn i fengsel.

Barneombudet anbefaler at hvis regjeringen mener at barn skal sitte i fengsel også i fremtiden, må soningsforholdene ta hensyn til det enkelte barns behov på en helt annen måte enn i dag. Det må også i større grad legges til rette for at man velger alter-native løsninger til fengsel når det er mulig.

Barneombudet anbefaler at finansieringsreglene for såkalt § 12-soning i andre institusjoner endres, slik at de gir føringer for at man velger den beste løsningen for det enkelte barn.

Barneombudet anbefaler at ulike tjenester forpliktes til å følge opp barn i konflikt med loven. Barnever-net bør for eksempel alltid ha en aktiv og åpen sak når et barn er i fengsel, og sikre et godt ettervern og oppfølging når barn er i konflikt med loven.


49

Å SIKRE BARNS LIVSKVALITET9 Artikkel 31. LEK OG FRITID Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.

Barns rett til kunst og kultur

Barnekonvensjonen slår fast at barn og unge har rett til delta i kunst- og kulturliv. De skal både få være tilskuer og utøver på den kunstneriske og kulturelle arena. Barn og unge er storforbrukere av lokale tjenester. Det lokale kulturtilbudet er derfor enormt viktig. Kulturskole er det tilbudet barn og unge ofte har nærmest, sammen med fritidsklubben som gjerne er det eneste gratistilbudet.

Gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) har unge fått en helt annen tilgang til kunstuttrykk enn tidli-gere. Samhandlingen mellom lokale kunstnere eller kunstinstitusjoner og kommunens barn og unge har fått en helt ny plattform. Det varierer likevel hvilken tilgang barn og unge har på teaterscener, kulturhus, konsertlokaler og kino rundt om i landet.

Barneombudet har fått signaler om at kunst og kul-tur for barn og unge preges av lite synlighet, lav fag-lig status og dårlige økonomiske vilkår. Barneombu-det har spilt inn til Kulturutredningen 2014 et ønske om en større kartlegging av kunst- og kulturtilbudet for barn og unge, samt et ønske om mer forskning.

Utfordringene vi ser for fremtiden er et godt og variert tilbud til alle gjennom hele oppveksten, uavhengig av etnisitet, funksjonsnedsettelser, alder og foreldrenes lommebok.

Barneombudet anbefaler at myndighetene skaffer en helhetlig oversikt over det tilbudet barn og unge faktisk har både som utøver og tilskuer, og hvordan kvaliteten på dette tilbudet er.

Barn med foreldre i fengsel

Barneombudet hadde i 2008–2009 møter med en gruppe barn som har eller har hatt foreldre i fengsel95. Blant barnas viktigste anbefalinger er at besøks-rommene i fengsel må tilrettelegges for barn, og at fengslene må legge til rette for kontakt mellom barn og foreldre, for eksempel på telefon. Barneombudet har også fått informasjon om at når familien mister en inntekt fordi en forelder er i fengsel, kan det føre til økonomiske problemer som rammer barna hardt.

De siste årene har flere fengsler fått besøksrom og -leiligheter som er bedre tilpasset barn og barnefamilier. Regjeringen har nylig sendt på høring et forslag om å lovfeste kriminalomsorgens ansvar for ivaretakelse av innsattes barn. Blant annet skal det være en barneansvarlig ved alle fengsler og fri-omsorgskontor.

Regjeringens forslag om å lovfeste kriminalomsorgens ansvar for oppfølgning av barn er lovende. Det er viktig at det følger med ressurser og kunnskap som setter kriminalomsorgen i stand til å følge opp barna på en skikkelig måte.

Barneombudet anbefaler at myndighetene gjennom-fører de foreslåtte tiltakene fra barn med foreldre i fengsel. Fengslenes besøksrom og -leiligheter må ha en god nok standard og være tilrettelagt for familiebesøk.

Barn og religionsfrihet

Vold mot barn og trossamfunnTrossamfunn i Norge har etter Barneombudets erfa-ring for lite fokus på barns rettigheter til et liv uten vold. Vi opplever også at de har liten vekt på sin rolle i å hjelpe barn til å forstå sine rettigheter.

I Unicefs rapprt ”From Commitment to Action” fra 201096, defineres det hvilken rolle trossamfunn bør ha i å avverge vold mot barn. Det vises til barnekonvensjonens forpliktelser, og den rolle religiøse ledere bør ha i å få folk til å forstå at vold mot barn er et brudd på menneskerettighetene. Det vises også til Kyoto-deklarasjonen, der det blant annet anbefa-les at alle religiøse ledere og trossamfunn arbeider aktivt for å skape bevissthet om at vold mot barn er et overgrep, og at hvert barn er et individ med verdighet og rettigheter.

Ulike trossamfunn har utarbeidet rutiner for be-handling av vold og overgrepssaker97. Det er utarbei-det en uttalelse fra Islamsk Råd Norge og Mellomkir-kelig råd for Den norske kirke om at de tar avstand fra vold mot barn98. Denne er imidlertid lite konkret med tanke på hvilke rutiner man skal ha dersom


man oppdager vold og overgrep mot barn innenfor et trossamfunn, eller på hvilke måter man kan spre barnekonvensjonens rettigheter i menighetene og forsamlingene. Det er mer uvisst hvorvidt slike ret-ningslinjer er utarbeidet i andre trossamfunn, og da spesielt nyere trossamfunn i Norge99.

Ombudet anbefaler at Kyoto-deklarasjonen og Unicefs veileder gjøres bedre kjent i Norge. Disse bør brukes aktivt fra myndighetenes side til å lage veiledning for trossamfunnenes behandling av temaet vold mot barn. Rutiner for behandling av opplysninger om vold mot barn bør etter Barne- ombudets syn innføres i alle trossamfunn.

Tilhørighet til Den norske kirkeBarn som har en forelder som er medlem av Den norske kirke, blir automatisk medlem av kirken basert på tilhørighet.

Etter det Barneombudet har fått informasjon om, gis det ingen melding til foreldrene om at barnet er medlem basert på tilhørighet, og at barnet altså er medlem selv om foreldrene ikke døper barnet. Det betyr at barnet kan gå gjennom hele barndommen uten å vite at det er medlem av den norske kirke. Ombudet mener at det i lys av barnekonvensjonens artikkel 14 om barnets religionsfrihet kreves en mer aktiv holdning fra statskirkens side for å gi barn informasjon om at de er medlemmer av kirken.

I kirkeloven § 3 nr.5. heter det at ”når barnet har fylt 18 år uten å være døpt, anses det ikke lenger å høre inn under den norske kirke”. Barneombudet mener at kirkelig tilhørighet for barn som regnes som medlem av den norske kirke på bakgrunn av foreldrenes medlemskap bør følge de allmenne regler for innmelding og utmelding av tros- og livs-synssamfunn. Barneombudet etterlyser en begrun-nelse på hvorfor barn som er medlemmer basert på tilhørighet skal regnes som medlemmer til de er 18 år, mens den generelle grensen for å melde seg ut er ved 15-års alder.

Barneombudet anbefaler at myndighetene innfører en automatisk utmelding av statskirken for barn over 15 år. Alternativt bør barnet få en henvendelse der de blir bedt om å ta stilling til om det fortsatt vil være medlem av Den norske kirke.

Private religiøse skolerDet finnes i Norge en rekke private skoler basert på religion. Foreløpig er disse skolene knyttet til ulike kristne trosretninger, men det foreligger søknader om etablering av flere muslimske skoler.

Barn i både religiøse og ikke-religiøse privatskoler bør få en opplæring som sikrer oppfyllelse av barne-konvensjonens prinsipper. Barneombudet mener staten bør føre tilsyn med at barn i private skoler får en opplæring som sikrer deres rettigheter etter opp-læringsloven og barnekonvensjonen. Foreldre som driver hjemmeundervisning kan heller ikke fritas fra å gi sine barn kunnskap om andre menneskes syn på religiøse og etiske spørsmål, slik læreplanene krever100. Barn må ikke utsettes for indoktrinering som kan være skadelig for dem.

I sin doktorgradsstudie ”Diskrimineringsvernets rekkevidde i møte med religionsutøvelse”, konklu-derer stipendiat Vibeke Blaker Strand med at vernet mot diskriminering i norsk lov ikke gir noen grenser for hva en lærer kan si i religionstimer ved private skoler102. Hun mener at man i tillegg har et tilsyns-system der skolene har full frihet til selv å velge lærebøker, og der det i liten grad foretas kontroller med lærebøkenes innhold. Strand mener at staten, ifølge internasjonale menneskerettskonvensjoner, har et særlig ansvar for at elevene ved religiøse skoler vernes mot undervisning med et diskrimine-rende innhold.

Barneombudet anbefaler at Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med om private religiøse skoler oppfyller kravene som er satt for opplæring i Norge. I denne prosessen skal man lytte til barns synspunkter.


Barneombudet anbefaler at det føres tilsyn med hjemmeundervisning for å sikre barn mot indoktrinering.

Barneombudet anbefaler myndighetene å se nærmere på hvordan tilsynet i religiøse skoler kan forbedres, slik at man fanger opp om undervisnin-gen er krenkende eller diskriminerende.

Barn og fattigdom Barn med innvandrerbakgrunn opplever oftere enn andre barn å ha foreldre som står utenfor arbeids-livet. Barn med innvandrerbakgrunn er også sterkt overrepresentert blant barn som lever i husholdnin-ger med vedvarende lavinntekt, og det har blitt flere barn med innvandrerbakgrunn i lavinntektsgrup-pen de siste årene. Det er et samspill mellom innvan-drerfamiliers økonomiske situasjon og forskjeller i barnas hverdagsliv. Når hele 37 prosent av barn med innvandrerforeldre vokser opp i familier med lav inntekt, blir barna mer avhengig av at tjeneste- tilbudene er gode og gratis.

En ny rapport fra Helse- og veldferdsetaten i Oslo viser at 4,4 prosent av alle barna i Oslo102 lever i en fattig familie – under EUs fattigdomsgrense. Hvert 7. barn i Oslo bor i en fattig familie. Det er store for-skjeller på levestandarden i de ulike bydelene. Dette er svært bekymringsfulle tall, og krever særlige tiltak fra myndighetene.

Barneombudet anbefaler at det tas betydelige grep for å sikre alle barn en akseptabel levestandard, og at det settes spesielt fokus på barn med innvandrer-bakgrunn.

Barn i kommunale boliger Høsten 2011 laget Barneombudet erfaringsrappor-ten Barn i kommunale boliger(note 103 settes inn). Rapporten baserer seg på samtaler med en gruppe barn som bor i kommunale boliger i en bydel i Oslo. Til tross for at en kommunal bolig regnes for å være et midlertidig tilbud for familier med spesielle behov, viser det seg at mange familier bor i kommu-nale boliger over lang tid. For mange barn kan det by på utfordringer.

Denne ekspertgruppen hadde mange relevante erfaringer de ønsket å dele med oss. Å dele oppgang og nærmiljø med rusmisbrukere og personer med psykiske belastninger, har de nevnt som en spesiell utfordring. Det at familier med mange barn bor i relativt små leiligheter, har også vært et tema som ekspertene trakk fram i samtalene med oss. Selv om erfaringsrapporten er basert på lokale forhold, anser vi rådene fra ekspertene som relevante for ulike bydeler og kommuner i hele landet103.

Barneombudet anbefaler at myndighetene i stor grad tar hensyn til barns beste vel tildeling av kom-munale boliger. Det bør sikres at barn får vokse opp i trygge omgivelser og i boliger som har en tilfreds-stillende bostandard.


53

Å SIKRE BARN GOD INFORMASJON

10Artikkel 17. MASSEMEDIA Staten skal sikre barn tilgang til infor-masjon fra et mangfold av nasjonale og internasjonale kilder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre informasjon som skaper forståelse, kunnskap sosiale ferdigheter og velvære, til å lage eget barnestoff, også for minoritetsbarn. Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon.

Barn og medier

Beskyttelse på internettBarneombudet får mange henvendelser fra voksne og barn om ubehagelige opplevelser i sosiale medier. Henvendelsene dreier seg om nettmobbing eller utlevering på internett. Det har også vært oppmerk-somhet rundt foreldre som gjennom privat blogg utleverer barnet sitt på en skadelig måte, selv om det er i ”beste mening”104, for eksempel i konfliktfylte barnevernssaker.

Barneombudet er derfor glad for at myndighetene har igangsatt skjerping av lovgivningen for å hindre at foreldre utleverer barna sine på nettet.

Sett i lys av utviklingen har Barneombudet vært opptatt av at foreldre og barn må læres opp i å hånd-tere nye medier. Skolen har en sentral rolle i denne opplæringen og bevisstgjøringen. Barneombudet ble svært bekymret over at veiledningstjenesten slett-meg.no ikke fikk midler til videreføring105.

Barneombudet anbefaler at myndighetene sikrer en god veiledningstjeneste for nettbruk med mulig-het for en til en-veiledning for barn.

Pressens ansvarTabloidpressens framstilling av nyhetssaker på forsidene tiltrekker seg ofte oppmerksomhet. Avis- forsider har fått kallenavnet ”barnas side” fordi bildene er store og teksten er lettlest. Avisene er i tillegg ofte plassert i ansiktshøyde for barn. Volds- og drapssaker, spesielt der barn er involvert, kan vekke sterkt ubehag hos barn som kun leser brudd-stykker av en tekst.

Barneombudet har ved flere anledninger reagert spesielt på tabloidpressens forsider i kriminal- saker og katastrofereportasjer der barn er involvert. Barneombudet har på bakgrunn av henvendelser til kontoret og på eget initiativ, hatt møter med ansvarlige redaktører i både VG og Dagbladet. I til-knytning til pressens dekning av terrorhandlingen 22. Juli, sendte Barneombudet ut en oppfordring

til alle landets redaksjoner. Vi anmodet om at pres-sen tok spesielle hensyn i intervjusituasjoner med ofrene etter attentatet.

Barneombudet anbefaler at den nasjonale pressen legger til rette for å beskytte barn mot skadelig informasjon og bilder.

VannskilleprinsippetBarneombudet blir jevnlig kontaktet av publikum som ønsker tiltak overfor kringkastere som sender program med skadelig innhold. Barneombudet viser i slike tilfeller til vannskilleprinsippet, som sier at program med skadelig eller skremmende innhold skal sendes etter kl 21:00. Nyhetssendinger og aktualitetsprogram er unntatt fra dette prinsippet, men her skal det vises aktsomhet.

Utfordringen vi nå ser, er program som sendes etter 21:00 på TV, men som ligger tilgjengelig på nett hele døgnet. Ofte ligger disse på en portal som ikke er beregnet direkte på barn, men de er likevel veldig lette å finne. Ved slike henvendelser viser vi ofte til artikkel 5 i Barnekonvensjonen, der foreldre har ansvar for å beskytte og veilede barnet. Foreldre må derfor lære barna nettvett. Vi ser at det likevel er vanskelig for foreldre å veilede og beskytte barn slik situasjonen er med nettpublisering av TV- program i dag.

Det finnes i dag ingen retningslinjer for kringkasting på nett-TV. Det kan se ut som om prinsippet som skal beskytte barn mot skadelig innhold, med en ny digital hverdag, i praksis ikke har noen funksjon.

Barneombudet anbefaler myndighetene å utarbeide retningslinjer for kringkasting på nett-TV.


Opplæring i barnekonvensjonen

I vedlegg til Norges fjerde rapport til FNs barne-komité kommer det frem at mange barn ikke har kjennskap til barnekonvensjonen.106 Også Barneom-budet har erfart at mange barn ikke kjenner godt nok til konvensjonen og dens innhold. For at barne-konvensjonen skal ha en funksjon for norske barn, er det viktig at barn har kunnskap om den.

Utdanningsdirektoratet har i 2011 foretatt en evalu-ering av hvordan læreplanene inkluderer opplæring i menneskerettigheter og demokrati. Evalueringen viser at det fortsatt er et stykke igjen før vi gir barn en fullgod opplæring i barnekonvensjonen107.

Redd Barna har i samarbeid med Dronning Maud Minnes Høgskole i 2011 oppdatert et opplegg om barnekonvensjonen til bruk i skolen, støttet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemen-tet og Kunnskapsdepartementet. Barneombudet har i 2011 laget en serie om barnekonvensjonen på youtube for ungdom, som i 2012 skal etterfølges av et sett oppgaver til bruk i skolen.

Det er likevel viktig at det gjøres et løft i læreplan-verket for å sikre at informasjon om barnekonven-sjonen og barns rettigheter når barn i skolen.

Barneombudet etterlyser også tiltak som sikrer at voksne som allerede er i yrkeslivet får tilstrekkelig kunnskap om barnekonvensjonen. Dette gjelder ikke minst ledelsen i ulike etater. Opplæring i barne-konvensjonen bør ikke kun begrenses til sektorer som jobber spesifikt med barn. Barn blir berørt av svært mange ulike beslutninger, og det er viktig at alle sektorer er bevisste barnekonvensjonens forpliktelser.

Barneombudet anbefaler at regjeringen enda tydeligere løfter barnekonvensjonen frem som en spesielt viktig del i undervisningen i skolen.

Barneombudet anbefaler at myndighetene sørger for at kommunalt og statlige ansatte får god opp-læring i barnekonvensjonens bestemmelser.

Informasjon til barn i krise

Det å snakke med barn og unge i krisesituasjoner ble særlig aktualisert i 2011 etter terrorhandlingene på Utøya og i Oslo 22. juli. Hendelsen berørte barn og unge både direkte og indirekte, og mange voksne kontaktet Barneombudet for å få råd om hvordan man kan snakke med egne og andres barn om det som hadde skjedd.

Barn i sorg og kriser er et tema Barneombudet kom-mer tilbake til med jevne mellomrom. Anledningen er som regel at det oppstår en krisesituasjon som får mye oppmerksomhet i mediene. Ulike kriser kan være naturkatastrofer med mange drepte, drap, ulyk-ker, familietragedier og terrorhandlinger.

I tråd med Barneombudets generelle råd om å snakke med barn i kriser, oppfordret Barneombudet etter 22. juli barn og unge til å snakke med foreldre eller voksne de stoler på. Vi oppfordret også voksne til å snakke med barn i familien eller jobbsammen-heng uoppfordret, og til å gjøre seg tilgjengelig for samtaler.

Barneombudet utarbeidet egne råd etter 22. juli 2011, som også inneholder generelle råd om hvordan man skal snakke med barn i krise108.

22. julikommisjonen vil forhåpentligvis komme med anbefalinger om at hjelpeapparatet bør være rustet til å møte og gi informasjon til barn som opplever kriser eller katastrofer.

Barneombudet anbefaler at det lages nasjonale rutiner for hvordan man skal informere og snakke med barn som opplever personlige kriser eller nasjo-nale katastrofer.


56

AVSLUTNING11 Artikkel 4. STATENS ANSVAR Det er statens ansvar å sette barnerettighetene ut i livet.

denne rapporten har vi vært innom mange sider av barndommen, og utfordringer i barns oppvekst. Vi har gjort statens forpliktelser overfor barn tydelige, og gitt konkrete anbefalinger for å sikre

forbedringer i både regelverk og praksis.

Norges forpliktelser overfor barn har blant annet utgangspunkt i flere internasjonale konvensjoner som skal sikre menneskerettighetene. Myndighetene rapporterer jevnlig til internasjonale overvåkings-organer om hvordan vi oppfyller rettighetene i de ulike konvensjonene. I tillegg til myndighetenes rapportering lages det supplerende rapporter fra uavhengige instanser, slik at overvåkningsorganet får et bedre bilde av menneskerettighetssituasjonen i landet. Barneombudet leverte i 2009 en supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter om Nor-ges oppfølging av barnekonvensjonen. Vi har også levert supplerende rapporter om andre konvensjo-ner der vi mener at barns rettigheter bør belyses og fremheves.

Når det internasjonale overvåkningsorganet har vurdert informasjonen den har fått tilsendt, gir organet anbefalinger om hva norske myndigheter bør forbedre for å sikre menneskerettighetene.

FNs komité for barns rettigheter kom sist med sine anbefalinger til Norge i 2010. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har nå satt i gang en pro-sess for å følge opp anbefalingene. Det er imidlertid i dag ikke noe godt helhetlig system for oppfølging av anbefalingene fra de ulike FN-komitéene, og arbei-det organiseres på ulike måter. For at myndighetene skal kunne sikre barns rettigheter fullt ut, er det viktig at det blir utarbeidet standardiserte verktøy for oppfølging av anbefalinger fra alle internasjonale overvåkingsorganer. Først da kan vi sikre at barns rettigheter ikke bare blir flotte ord uten handling.

I mars 2012 åpnes det for ratifisering av en tilleggs-protokoll til barnekonvensjonen som skal gi barn individuell klageadgang til FNs komité for barns rettigheter. Norske myndigheter har vært svært

Ilunkne til en slik ratifisering. Barneombudet ser med bekymring på at Norge ikke vil sørge for at barn får mulighet til å bringe saker om brudd på barnekon-vensjonen inn for et internasjonalt organ. For å sikre barns rettigheter i alle ledd, er det viktig at myndig-hetene ratifiserer denne tilleggsprotokollen.

Anbefalingene i denne statusrapporten er slik sett del av en større helhet som også strekker seg ut over Norges grenser. Norge fremstår internasjonalt som et foregangsland for barns rettigheter. Det settes derfor strenge krav til vår oppfyllelse av barnekon-vensjonens forpliktelser. Også på grunn av dette, er det viktig at myndighetene tar Barneombudets anbefalinger på alvor. Myndighetene må iverksette de tiltak som skal til for at norske barn skal bli sikret en trygg oppvekst, med mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Slik ivaretar Norge også sin rolle som et foregangsland som andre kan sammenlikne seg med, og strekke seg etter.


1 Avsluttende merknader fra FNs komité for barns rettigheter 2010 pkt 15 og 38

2 Helsetilsynet: Ikkje likeverdige habili-teringstenester til barn. Rapport 4/2007

3 Helsetilsynet:Utsatte barn og unge – behov for bedre samarbeid, Oppsum-mering av landsomfattende tilsyn i 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester Rapport 5/2009

4 Komiteen for barnets rettigheter, Komiteens femtitredje sesjon 11—29- januar 2010, Avsluttende merknader: Norge

5 Se bl.a. masteroppgave av Berit Skauge ved NTNU gjengitt i Adressa 11.april 2011 http://www.adressa.no/nyheter/deglemtebarna/article1616132.ece

6 Bendiksen, Lena R.L. 2007. Fratakelse av foreldreansvar og adopsjon som barnevernstiltak. En rettsvitenskapelig analyse. Universitetet i Tromsø. Det juridiske fakultet.

7 Søvig, Karl Harald 2009:110. Barnets rettigheter på barnets premis-ser. Utfordringer i møtet mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett.

8 Stang, E.G. (2007). Det er barnets sak. Barnets rettsstilling i sak om hjelpe-tiltak etter barnevernloven § 4-4. Oslo, Universitetsforlaget

9 http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2011/bv.html?id=636263

10 Falck, S. og Vorland, N. (2009) Problemer har ikke kontortid. Akuttberedskapen i barnevernet. Rapport 5/2009

11 http://www.bufetat.no/nyheter/Skolepakkenkunnskap-til-barn-og-unge-om-barnevernet/

12 Barnevernets utviklingssenter i Nord Norge (2007): Kunnskapsstatus og kunnskapsbehov for barnevernet i samiske områder av Norge.

13 http://www.ssb.no/emner/03/03/ barneverng/tab-2010-07-06-14.html 14 http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=2198&amid=3504509

15 http://www.regjeringen.no/pages/ 36717130/HandlingsplanJDweb.pdf 16 IS-1/2012 Nasjonale mål og prioriterte områder for 2012

17 http://www.regjeringen.no/pages/ 36717130/HandlingsplanJDweb.pdf

18 FN’s konvensjon for barns rettig-heter artikkel 28 og 29

19 Forskjellen mellom å ha rett og får rett. Tilsyns- og klagesystemet i skolen. Rapport fra Barneombudet: Nr. 4-2009

20 http://www.barneombudet.no/sfiles /54/98/1/file/makteslost-tilsyn-web.pdf

21 http://barneombudet.no/sfiles/ 76/44/2/file/innspill-til-handlingsplan-mot-vold-i-nare-relasjoner.pdf

22 http://barneombudet.no/publika-sjoner/incest/

23 http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.7588856

24 FNs barnekomité, Avsluttende merknader til Norge i 2010, merknad nr. 56 e)

25 Øverlien C., Jacobsen, M. & Evang, A. (2009) Barns erfaringer fra livet på krisesenter. En landsomfattende studie om flukten, oppholdet og forestillinger om fremtiden NKVTS Rapport 2/2009

26 Familievernets skriftserie 1/2010 Vold i nære relasjoner s. 28

27Familievernets skriftserie nr 1/2010 Vold i nære relasjoner s. 7

28 Familievernets skriftserie nr 1/2010 Vold i nære relasjoner s. 7. http://www.bufetat.no/Documents/ Bufetat.no/NBBF/Familivernets%20skriftserie_1_10.pdf Av de spurte i undersøkelsen hadde 39 kontorer tilbud til barn og 10 kontorer hadde ikke.

29 Allertsen, L. M og Kalve, T. (2006) Innvandrerbarn i barnevernet 2004, Oslo, SSB rapport 2006/19Bredal A. og Skjerven L. S. (2007), se note 33.Mossige, S. og Stefansen, K. (2007) Vold og overgrep mot barn og unge. En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Rapport 20/07, Oslo, NOVASchou, L., Dyb, G. og Graff-Iversen, S. (2007) Voldsutsatt ungdom i Norge. Folkehelseinstituttet og NKVTS, Rapport 2007:8.

30 http://barneombudet.no/horings-uttalelser/2011/forslag-om/

31 Barnedødforskninggruppen, Folke-helseinstituttet (2011) Obligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelse ved plutsetlig barnedød, Første status-rapport. Hva er oppnådd gjennom ordningen med frivillige dødsstedsun-dersøkelser ved plutselig uventet bar-nedødsfall siden oppstarten 01.11.2010.

32 Knudtzon, L. og Tjerbo, T.: De Unge stemmene: Innflytelsesorgan for barn og unge i kommuner og fylker, NIBR 2009

33 Ibid.

34 Barneombudet og BURO: Ungdom-mens nasjonalforsamling: En erfa-ringsrapport, 2011

35 http://www.barneombudet.no/ sfiles/6/36/1/file/Hva_er_vitsen_-_stem-merett_for_16-aaringer.pdf

36 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/lover-og-regler/retningslinjer/ 2009/statens-kommunikasjonspolitikk.html?id=582088

37 Mer om Ungdomsinformasjon og høringsinsitituttet i Barneombudets innspill til Ungdommmens Maktutred-ning: http://barneombudet.no/innspill/ungdommensmaktutredning/

38 http://www.sjumilssteget.no/index.php

39 Nordlandsforskning 2003

NOTER


40 Kunnskapsdepartementets oppdrags-brev til Utdanningsdirektoratet datert 30.11.09.

41 Barnekonvensjonen artikkel 3

42 Opplæringsloven kapittel 9a



45 I motsatt fall vi vedtak kunne være ugyldig, jfr. forvaltningsloven § 41. Klage på disse forhold bør som hoved-regel gis oppsettende virkning, jfr forvaltningslovens § 42.

46 http://barneombudet.no/innspill/ungdommensmaktutredning/#skolen

47 http://barneombudet.no/temasider/skole_og_b/skole_og_b/arkiv/ skivebom-i/

48 Opplæringsloven kapittel 9a

49 Foreldreutvalget i grunnskolen 2009

50 Thomas Nordal, Høyskole i Hedmark 2009

51 SINTEF, Forsøk med utvidet skole-dag – sluttrapport 2008

52 Lov om barnehager 17.06.2005 nr. 64, §2

53 NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst. Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn.

54 Barneombudets høringsuttalelse datert 17.1.2011, vår ref. 10/01940-2

55 Helsedirektoratets utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1798) fra 2010

56 Helsedirektoratets utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (IS-1798) fra 2010

57 http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00290/Kart-legging_av_pers_290689a.PDF

58 Neumann, Cecilie (2007) ”Det bekym-rede blikket – En studie av helsesøstres handlingsbetingelser”, dr.polit, UiO

59 http://www.helsedirektoratet.no/tall-analyse/ventetider/tall-per-tertial/Sider/ventetiden-gar-ned-for-barn-og-unge-i-psykisk-helsevern.aspx. lest 2.1.2012

60 Helse- og omsorgsdepartementet, Høringsnotat Rituell omskjæring av gutter, April 2011

61 Ådnanes, Haugen, Jensberg, Ranta-laiho, Husum (2011) Evaluering etter ekteskapslov og barnelov, SINTEF

62 Koch, Katrin (2008) Evaluering av saksbehandlingsreglene for domstolene i barneloven – saker om foreldrean-svar, fast bosted og samvær Oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet

63 Koch, Katrin (2008) Evaluering av saksbehandlingsreglene for domstole-ne i barneloven – saker omforeldrean-svar, fast bosted og samvær Oppdrag for Barne- og likestillingsdepartementet

64 Nordhelle, Grethe (2011) Praktisering av sakkyndigarbeid i barnefordelings-saker- til barnets beste, Tidskrift for familierett, arverett og barnevernretts-lige spørsmål Nr. 3, s. 176-197

65 Kunnskapssenteret (2006) Alders-vurdering av mindreårige asylsøkere – Rapport fra Kunnskapssenteret nr 13-2006. http://www.kunnskapssente-ret.no/Publikasjoner/710.cms

66 Den norske legeforening (2010) Alder-svurdering av enslige, mindreårige asylsøkere (Brev). http://www.legefo-reningen.no/id/165426.0 Hammarberg, Thomas (2011) Human rights com-ment: Methods for assessing the age of migrant children must be improved. http://commissioner.cws.coe.int/tiki-view_blog_post.php?postId=166

67 European Migration Network (2010) Policies on Reception, return and Integration arrangements for, and numbers of, Unaccompanied Minors – An EU Comparative Study. http://emn.intrasoft-intl.com/Downloads/prepareShowFiles.do;jsessionid=03EE12571FDD8F6DAE4B7075A0EE1550?entryTitle=06_Reception,%20Return%20and%20Integration%20Policies%20for,%20and%20numbers%20of,%20UNACCOMPANIED%20MINORS

68 NOU 2011: 10 (2011) I velferdsstatens venterom. Pkt. 27.4.1, s. 252.

69 FNs Barnekomité (2010) Avsluttende merknader: Norge punkt 54 e). http://www.barneombudet.no/sfiles/28/88/1/file/avsluttende-merknader_norge.pdf

70 Justis- og politidepartementet (2011) Prop. 51 L: Endringar i utlendings-loven (avvikling av åremålsordninga i for nemndleiarar i Utlendingsnemnda og rett til representant for einslege, mindreårige asylsøkjarar). http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/prop/2011-2012/prop-51-l-20112012.html?id=667123

71 FNs Barnekomité (2010) Avsluttende merknader: Norge punkt 23. http://www.barneombudet.no/sfiles/28/88/1/file/avsluttende-merknader_norge.pdf

72 Lidén, Hilde, Hilde Rusten og Monica Five Aarset (2008) Å høre barn i utlendingssaker. Oslo: Institutt for samfunnsforskning.

73 Den europeiske menneskerettighets-domstol (2011) Case of Nunez v. Nor-way. http://cmiskp.echr.coe.int/tkp197/view.asp?action=html&documentId=887218&portal=hbkm&source=externalbydocnumber&table=F69A27FD8FB86142BF01C1166DEA398649

74 Justis- og politidepartementet (2011) GI-2011-014: Instruks om utøving av skjønn etter utlendingslova § 70 – vurdering av forholdsmessig-heit i utvisingssaker som råkar barn. http://udiregelverk.no/default.aspx?path={CB4641E6-1F13-4B54-9E39-0893AF2F6CB9}


75 http://barneombudet.no/publikasjoner/utvisning

76 Forskrift til opplæringslova § 6-9 og barnehageloven § 12a.

77 NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet pkt 15.5.4 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nou-er/2010/NOU-2010-7.html?id=606151

78 NOU 2011:10 I velferdsstatens vente-rom – mottakstilbudet for asylsøkere pkt. 26.5. Utvalget skriver: ”Utvalget anbefaler at asylsøkere i alderen 16–17 år gis rett til videregående opplæring.” Det kan virke som om om utvalget mener at retten ikke skal gjelde for ungdommer med endelig avslag på asylsøknaden. http://www.re-gjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2011/nou-2011-10.html?id=645250

79 Se også diskusjon s. 115–134 i Søvig, Karl Harald (2009) Barnets rettigheter på barnets premisser. Bergen: Det juridiske fakultets skriftserie nr. 115.

80 I prinsipputtalelse/fortolkning av ret-ten til opplæring for barn med ulovlig opphold eller uavklart oppholdsstatus – forholdet til barnekonvensjonen datert 28.12.2010, konkluderer Justisdeparte-mentet med at videregående opplæring må anses som en grunnleggende velferds-ytelse i Norge og at tilgang derfor trolig ikke kan gjøres avhengig av oppholdssta-tus. http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/kampanjer/tolkningsuttalelser/forvalt-ningsrett/opplaringsloven/-2-1---rett-til-opplaring-for-barn-med-u.html?id=629887

81 Koordineringsenheten for ofre for men-neskehandel (2011) Rapport fra Koordine-ringsenheten for ofre for menneskehan-del 2010.

82 Justis- og politidepartementet (2010) Sammen mot menneskehandel – Regje-ringens handlingsplan mot menneske-handel 2011–2014.

83 Allertsen, L. M og Kalve, T. (2006) Innvandrerbarn i barnevernet 2004, Oslo, SSB rapport 2006/19 Bredal A. og Skjerven L. S. (2007), se note 33.

Mossige, S. og Stefansen, K. (2007) Vold og overgrep mot barn og unge. En selv-rapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. Rapport 20/07, Oslo, NOVA Schou, L., Dyb, G. og Graff-Iversen, S. (2007) Voldsutsatt ungdom i Norge. Folkehelseinstituttet og NKVTS, Rapport 2007:8

84 Brev fra Barne-, ungdoms- og familie-direktoratet til Barneombudet 17.04.2009.

85 NAKMI rapport 2006 Vi tar det vi har om bruk av tolk i helsevesenet, IMDI – rapport 2007 Fastleger og tolketjenester, IMDI-rapport 2008 Bruk av tolk i barne-vernet, IMDi-rapport 6-2009 Bruk av tolk i straffesakskjeden, Mora mi forstår ikke når lærerne snakker IMDi-rapport 2-2011

86 Socialstyrelsen (2006): Omhänder-takanden av romska barn, Artikel nr. 2006-131-36, http://www.socialstyrelsen.se/NR/rdonlyres/BF0146AB-0830-4EA4-9A56-93ADD15116DD/6790/200613136.pdf

87 http://www.barneombudet.no/sfiles/0/76/7/file/retten_til_medvirk-ning_og_innflytelse_for_samiske_barn_og_unge.pdf

88 http://www.regjeringen.no/upload/AID/publikasjoner/rapporter_og_planer/2009/Handlingsplan_2009_samisk_sprak.pdf

89 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/SAMI/Handlingsplan_sa-miskesprak_status2010_BM.pdf

90 Lile, Hadi Khosravi 2011: FNs barne-konvensjon artikkel 29 (1) om formålet med opplæring: En rettssosiologisk stu-die om hva barn lærer om det samiske folk. Avhandling til graden Ph.D. ved Universitetet i Oslo.

91 Helsetilsynet: Ikkje likeverdige habili-teringstenester til barn, Rapport 4/2007

92 http://www.regjeringen.no/pages/ 16779064/hoeringsnotat_samhandlingsre-form.pdf , lest 04.04.2012

93 http://www.regjeringen.no/upload/ BLD/Barnevern/endringer_i_barnevern-loven.pdf

94 Se Barneombudets temaside om krimi-nalitet: http://www.barneombudet.no/temasider/kriminalitet/

95 Barneombudet (2009) Fengslet familie. http://barneombudet.no/sfiles/01/43/2/file/fengsletfamilie_web.pdf

96 http://www.unicef.org/eapro/UNICEF_Religions_for_Peace_Feb2010.pdf

97 http://barneombudet.no/sfiles/05/15/2/file/innspill-til-tros-og-livssynspolitisk-utvalg.pdf

98 https://gexcon.com/?event=showNews&FamID=101461

99 http://barneombudet.no/sfiles/05/15/2/file/innspill-til-tros-og-livssynspolitisk-utvalg.pdf

100 Helgeland 2006, Opplæringslova kom-mentarutgave 2. utgave. Universitetsfor-laget

101 Strand, Vibeke Blaker 2011. Diskrimi-neringsvernets rekkevidde i møte med religionsutøvelse, doktorgradsavhand-ling, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo

102 http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr/0/VEDLEGG/2011031358-963566.pdf

103 http://www.barneombudet.no/ sfiles/82/75/2/file/barn-i-kommunale-boliger.pdf

104 http://www.barneombudet.no/temasi-der/kultur_fri/medier/arkiv/gi-barnet-/

105 http://www.barneombudet.no/brev/2011/videredriftavslettmeg/

106Sandbæk, M. og Einarsson. J. H. (2008). Barn og unge rapporterer til FN om ret-tighetene sine, vedlegg til Norges fjerde rapport om barnekonvensjonen. Rapport Nr 2/08, Oslo, NOVA

107 http://www.udir.no/Tilstand/Fors-kning/Forskningsrapporter/Utdannings-direktoratet/Menneskerettigheter-og-demokrati-i-lareplanene/

108 www.barneombudet.no/hvordansnak-kemedbarn


TAKK!Barneombudet ønsker å rette en takk til DOLK for at vi får lov å bruke verket hans fra Lofotserien 2008 på forsiden av denne rapporten. Vi vil også si hjertelig takk til Vidar Lysvold, som har tatt bildet av DOLKs verk på naustveggen, og som har latt oss bruke dette. Denne statusrapporten hadde ikke blitt den samme uten deres hjelp.

ISB

N 9

78-8

2-798

7-032-6

www.barneombudet.no

Mamma, det som er så fint med barneombudet er at han gjør sånn at barn ikke blir holdt tilbake, men heller får lov til å tro på seg selv og bli hørt.

Jacob Sykehusekspert

Status for barns rettigheter

Documents

Transcript of Status for barns rettigheter