Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn - Innføring av ICD-10 og NCSP-N fra 1. januar 1999

Introduksjonskurs for ICD-10 og NCSP-N- Oversikt over ICD-10

- Innføringsprosjektet

- Overgang fra ICD-9 til ICD-10

- Råd for opplæring og oppfølging

Statens helsetilsyn


1. Januar 1999 innføres

ICD-10

NCSP-N


Arbeidet med ICD-10 og NCSP

- nasjonalt og internasjonalt


Ordforklaringer• ICD International Classification of Diseases

• International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems

• Klassifikasjon av kirurgiske inngrep 1999 (NCSP-N)– Norsk versjon av NCSP

– NOMESCO Classification of Surgical Procedures

» NOMESCO = Nordic Medico-Statistical Committee

• ATC Anatomical Therapeutical Chemical Classification System– Klassifisering av medikamenter f.eks. i Felleskatalogen

• SNOMED Standardized Nomenclature in Medicine– Medisinsk nomenklatur


Internasjonalt klassifikasjonsarbeid

• WHO - Genève• WHO - Collaborating Centres for Classification of Diseases

• Nordiskt WHO-center för klassifikation av sjukdomar– Styre + Referansegruppe for nordiske klassifikasjonsspørsmål

• Nomesko (Nordic Medico-Statistical Committee)

• Sosial- og helsedepartementet

• Statens helsetilsyn - WHO Counterpart


ICD ”family” of disease and health-related classifications

ICD 3-CHARACTER CORECLASSIFICATION Diagnoses Symptoms Abnormal laboratory findings Injuries and poisonings External causes of morbidity

and mortality Factors influencing health status

INTERNATIONAL STATISTICALCLASSIFICATION OF DISEASESAND RELATED HEALTHPROBLEMS

Shorttabulationlists

ICD4-character

classification

OTHER HEALTH RELATEDCLASSIFICATIONS

•Impairments,Disabilities andHandicaps• Procedures• Reasons tor encounter

(complaints)

INTERNATIONALNOMENCLATUREOF DISEASES (IND)

INFORMATIONSUPPORT TOPRIMARY HEALTHCARE

Lay reporting Other community-

based informationschemes in health

SPECIALITY-BASEDADAPTATIONS

Oncology Dentistry and

stomatology Dermatology

Psychiatry Neurology Obstetrics and

gynaecology Paediatrics, etc. General medical

practice

(ICIDH)


Hovedaktører i Norge

• Sosial- og helsedepartementet (SHD)

• Statens helsetilsyn

• SMKK

• KITH (Kompetansesenter for IT i helsevesenet)


SMKK

• Samordningsgruppe for medisinske kodeverk og klassifikasjoner. KITH er sekretariat

• Etablert av Sosial- og helsedepartementet i 1993 for å få til en nasjonal samordning av arbeidet med medisinske kode- og klassifikasjons-systemer

• De mest sentrale brukerorganisasjoner er representert i denne samordningsgruppen.


SMKKs sammensetning

• SHD (leder)

• Statens helsetilsyn

• Dnlf

• Statistisk sentralbyrå

• Statens institutt for folkehelse

• Kommunenes Sentral-forbund (KS)

• KITH (sekretariat)


Historikk ICD

– 1853 Den internasjonale statistiske kongress i Brussel ga i oppdrag å utforme

nomenklatur

– 1855 Kongressen utarbeider en Liste over dødsårsaker på i alt 139 kategorier

– 1893 Det internasjonale statistiske institutt utarbeider en ny klassifikasjon av dødsårsaker

– 1900 Første revisjon av Den internasjonale klassifikasjon av dødsårsaker i Paris

– 1909, 1920 ,1929 Blandingskommisjonen

– 1938 Femte revisjon. Viktige anbefalinger:

• En internasjonal liste over sykdommer

• Dødsmelding og utvelgelse av dødsårsak med flere årsaker oppgitt på meldingen.

– 1948 1955 1965 1975 ICD-9 1993 ICD-10


Innføring av ICD-10 i Norden

• Danmark 1994 (direkte fra ICD-8)

• Finland 1996

• Island 1997

• Sverige 1997

• Norge 1997 psykiatri - 1999 somatikk


Status i Norge for ICD-10 og NCSP-N

• ICD-10 tatt i bruk av Kreftregisteret (kap. 2) i 1994• ICD-10 ved Statistisk sentralbyrå for dødsårsaker i 1996• ICD-10 innført innen psykiatrien fra 1. januar 1997• ICD-10 tatt i bruk av Rikstrygdeverket fra 1. januar 1998• ICD-10 innføres i somatiske sykehus 1. januar 1999• NCSP-N (kirurgisk prosedyrekodeverk) innføres 1. jan. 1999

– En del ikke-kirurgiske prosedyrekoder er tatt med i NCSP-N

pga DRG og ISF


Hvorfor innføre ICD-10?• Norge har som medlem av FN forpliktet seg til

å innføre den 10. revisjon av ICD (ICD-10) som sykdomsklassifikasjon i spesialist-helsetjenesten

• ICD-10 revideres jevnlig. Noen få endringer og tillegg vedtatt av WHO fra 01.01.98

• Arbeidet med en norsk versjon av ICD-10 har pågått siden 1992

• ICD-10 koding som basis for DRG og ISF


Innføringsprosjektet for ICD-10 og NCSP-N

Organisering og gjennomføring.

Bokutgaver, hjelpemidler, opplæring


Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP i somatiske sykehus på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet

Organisering og bemanning i Statens helsetilsyn

• Prosjektorganisasjon:

Prosjektet er forankret i avdeling for samfunnsmedisin, seksjon for tilsyn og kvalitet

• Styringsgruppe:

Anne Wyller Shetelig fagsjef for seksjon for tilsyn og kvalitet


Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP forts.

• Prosjektgruppe:

Asbjørn Haugsbø avdelingsdirektør, leder av NOMESKO, medlem av styret for WHO-senteret i

Uppsala, leder av referansegruppe for NCSP

Elin Sæther rådgiver, arbeider med oppgaver innen helseregistre og statistikk og skal ivareta daglig drift av innføringsprosjektet

Arnt Ole Ree engasjert til prosjektet som spesiallege Medlem av referansegruppen for klassifikasjoner, WHO-senteret Uppsala

Kari Indahl engasjert til sekretariatsoppgaver og kursgjennomføring


Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP

• Rapportering:Prosjektgruppen rapporterer til styringsgruppen som rapporterer videre i linjen i Helsetilsynet. Sluttrapport for prosjektet skal oversendes SHD

• Referansegruppe:Helsetilsynet har oppnevnt en ekstern referansegruppe for innføringsprosjektet med representanter for Legeforeningen, sykehusene (Ullevål og Aker), privatpraktiserende spesialister, KITH.

Leder: Eystein Glattre, Kreftregisteret (Dnlf).


Innføringsprosjekt for ICD-10 og NCSP

• Samarbeid:Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med KITH ved Bjørn Buan, Olafr Steinum, Glen Thorsen

• NCSP-N– Tilsvarende prosjektorganisering for kodeverk for

kirurgiske inngrep, ledet av KITH– Referansegruppe ledet av Statens helsetilsyn


Hovedaktiviteter 1998• Etablere ekstern referansegruppe

• Utarbeide informasjonsmateriell

• Revisjon av ICD-10 bokutgave

• Utgivelse av norsk versjon av NCSP-N

• Revidere veiledningshefte

• Videreutvikle elektronisk utgave

• Datafiler for PAS- og journalsystemer

• Distribusjon av informasjonsmateriell

• Opplæring og brukerstøtte


Norsk bokutgave av ICD-10:

Systematisk delAlfabetisk indeksOpplæringshefte

Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og

beslektede helseproblemer

10. revisjonen


Statens helsetilsyn1998

Utgitt av Statens helsetilsyn

på oppdrag

fra Sosial- og helsedepartementet

med tillatelse fra

Verdens helseorganisasjon, WHO.


Prosjekt ”Norsk ICD-10”(jf forordet)

• SHD gav Helsetilsynet ansvar for norsk utgave

• Prosjektorganisasjon med mange instanser

• Styringsgrupper (faglig + øko/adm.)

• Faglig arbeidsgruppe oppnevnt av Helsetilsynet

• Norsk Termbank prosjektsekretariat

• Normeringskomité

• Høringsrunder spesialforeningene Dnlf


Fra ICD-9 til ICD-10

- forskjeller og konsekvenser

- bruk av klassifikasjonen

- koderegler


Kode- og klassifikasjonssystemer• Medisinske kodesystemer samler sentrale begreper med

unike koder og betegnelser. Definisjoner er utviklet i varierende grad

• Medisinske klassifikasjonssystemer er kodesystemer som dessuten plasserer begrepene hierarkisk med tanke på aggregering og statistikkformål

• Hvert begrep kan ha ulike språklige uttrykk, f eks synonymer, norsk, engelsk osv, men koden er felles.

(fra SMKK)


Hvorfor klassifikasjonerEnhetlig klassifisering av diagnoser og prosedyrer er en

forutsetning for:• overvåkning og analyse av helsetilstand, epidemiologi• lokal og sentral rapportering av

sykelighet/dødsårsaker• driftsstatistikk, praksisprofil• helsetjenesteplanlegging, styring og evaluering• sammenligning av avdelinger og institusjoner• forskning og utviklingsarbeid• finansiering/økonomi (DRG - ISF)


Hva er koding• Koding er oversettelse av informasjon

• Koding av en diagnose etter ICD er oversettelse av sykdomsbetegnelsen til koden for den kategori som denne diagnosen tilhører i ICD

• Diagnosekoding skal utføres med minst mulig tap av informasjon og uten noen form for informasjonspåplussing


Hvorfor nye utgaver av ICD

• Den medisinske kunnskapen forandres– Nye sykdommer– Nye årsaker

• Nye bruksområder– Mer detaljert virksomhetsstatistikk (DRG)– Ressursfordelingsinstrument

• Internasjonal sammenlikning


Klassifikasjonen har mange anvendelsesområder

• Statistikk, epidemiologi– Dødsårsaker

– Pasientstatistikk

– Ulykker

– Sykmelding

• Søkeregister i PAS og evt. pasientjournaler

• Forskningsregister

• Virksomhetsbeskrivelser ved sykehus– DRG

– ISF Ressursfordeling

– Kvalitetskontroll

• Datakommunikasjon


Generelt om ICD-10• Revisjonen startet i 1983 - Vedtatt av WHO 1990

• Den tradisjonelle kapittelstruktur er beholdt

• Nytt alfanumerisk kodesystem

• Sverd og stjernesystem (ny i ICD-9) er beholdt

• Dobbeltkoding/tilleggskoding videreutviklet

• Utvidet med nye kapitler og mange nye koder

• Kun delvis kompatibel med ICD-9

• Tidligere E og V-koder inkludert i ICD-10


Norsk utgave av ICD-10• Den norske utgaven av ICD-10 består av en bok,

ett opplæringshefte og en elektronisk versjon

• Boken inneholder både den systematiske og den alfabetiske delen trykt i ett bind + opplæringshefte (format som Felleskatalogen)

• Opplæringsheftet utgitt i Helsetilsynets veiledningsserie

• Elektroniske versjon baseres på HTLM-koding


Norsk Termbank:Overordnede mål og prinsipper for norsk ICD-10• Klassifikasjonsmessig samsvar med originalen • Utarbeidelse av elektronisk versjon • Fagmiljøenes ønsker i terminologispørsmål skulle veie tungt • Etablere en hovedterm for hvert begrep, men samtidig

skulle synonymer tas vare på • Videre skulle man tilstrebe

– å unngå eponymer - unngå stigmatiserende termer - bruke gjeldende rettskriving for bokmål - bruke minst mulig engelsk terminologi - bruke norsk skrivemåte for latin


TERMINOLOGI: BEHANDLING AV SYNONYMER

• I den norske utgaven av ICD-10 er en rekke synonyme termer inkludert i teksten. Termene ble drøftet i en normeringskomité

• For hvert enkelt begrep er det etablert én hovedterm. Denne hovedtermen fungerer som en norm. I tillegg kan hovedtermen ha ett eller flere synonymer

• Synonymien er svært ofte en konsekvens av at vi har tre viktige hovedregistre i norsk medisinsk fagterminologi:– Originalnorsk, fornorsket latin og originallatin– "magesekk", "ventrikkel" og "ventriculus"

• Synonyme termer fra samme register forekommer også, f eks "brysthinne" og "lungehinne".


Systematisk del av ICD-10

•Størstedelen av systematisk del består av hovedklassifikasjonen, dvs listen over tretegnskategorier, inklusjonstermer og firetegnskategorier (underkategorier)

• Kjerneklassifikasjonen - listen over tretegnskategoriene - utgjør det obligatoriske nivået for rapportering til Verdens helseorganisasjons mortalitetsdatabase og for generelle internasjonale sammenligninger

• Hovedklassifikasjonen, som gir alle detaljer på firetegnsnivå, er delt inn i 21 kapitler

• Svulsters morfologi- Definisjoner -Nomenklaturbestemmelser.


Særnorske forhold•En del endringer i forhold til den engelske

originalen. Spesielt kapittel XX, som er blitt sterkt forenklet og tar utgangspunkt i data som trengs til SYNAPS (System for nasjonal personskadestatistikk)

• I kapittel XIX og XX er det gjort forenklinger med hensyn til koding av legemidler og substanser. Det kreves i stedet tilleggskoding ved hjelp av ATC-kode som angitt i Felleskatalogen

• I kapittel II, Svulster, er den opprinnelige terminologien modifisert i kategoriblokken C81-C96.


Alfabetisk indeks

• I den norske utgaven av ICD-10 utgis alfabetisk indeks (bind III i originalutgaven) og systematisk del (bind I i originalutgaven) i ett bind

•En kort beskrivelse av hva indeksen inneholder, og hvordan den skal brukes, er gitt i opplæringsheftet.

•Les forord til alfabetisk indeks!


Oppbygging av ICD-10• Kapitler (21)

– f eks IX Sykdommer i sirkulasjonssystemet (I00-I99)• Kategoriblokker (avsnitt)

– f eks Hypertensjon I10-I15

• Tretegnskoder (noen ”gyldige”)– f eks I10 Essensiell (primær) hypertensjon

• Firetegnskoder (det nasjonale kodenivå)– f eks I15.0 Renovaskulær hypertensjon

• Evt. Femtetegn– M23.25 Menisklidelse som skyldes gammel ruptur eller skade i bakre horn av lateral menisk

• Evt lokal underinndeling, helst i egen rubrikk koplet til ICD-kode


Struktur i ICD-10• Det første tegnet i ICD-koden er en bokstav• Stort sett forbindes hver enkelt bokstav med ett bestemt

kapittel– Dette gjelder imidlertid ikke for bokstaven D, som er brukt både i

kapittel II, Svulster, og kapittel III, Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet

– Likeså er bokstaven H brukt både i kapittel VII, Sykdommer i øyet og øyets omgivelser, og kapittel VIII, Sykdommer i øre og ørebensknute (processus mastoideus)

• Fire kapitler (I, II, XIX og XX) strekker seg over mer enn én bokstav

• Ikke alle tilgjengelige koder er brukt, slik at det er rom for utvidelser ved fremtidige revisjoner. Bokstav U er ikke benyttet.


De enkelte kapitler• Kapitlene I til XVII omhandler sykdommer og

sykdomstilstander• Kapittel XIX omhandler tilstander forårsaket av skader,

forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker• De øvrige kapitlene dekker resten av det som per i dag

inngår i diagnostiske data• Kapittel XVIII dekker symptomer, tegn, unormale kliniske

funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted• Kapittel XX, Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall,

som tradisjonelt ble brukt til å klassifisere årsaker til skader og forgiftninger, har fra og med 9. revisjon også vært brukt for en hvilken som helst dokumentert, kjent ytre årsak til sykdommer og sykdomstilstander

• Kapittel XXI, Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten, er beregnet på klassifikasjon av data som angir årsaken til kontakt i de tilfeller der den aktuelle personen ikke er syk.


Kapitteloversikt ICD-10• I Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer A00-B99

• II Svulster C00-D48

• III Sykdommer i blod og bloddannende organer og D50-D89

visse tilstander som angår immunsystemet

• IV Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer E00-E99 og metabolsk forstyrrelser

• V Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser F00-F99

• VI Sykdommer i nervesystemet G00-G99

• VII Sykdommer i øyet og øyets omgivelser H00-H59

• VIII Sykdommer i øre og ørebensknute H60-H95

• IX Sykdommer i sirkulasjonssystemet I00-I99

• X Sykdommer i åndedrettssystemet J00-J99

• XI Sykdommer i fordøyelsessystemet K00-K93


Kapitteloversikt ICD-10 forts.• XII Sykdommer i hud og underhud L00-L99

• XIII Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev M00-M99

• XIV Sykdommer i urin- og kjønnsorganer N00-N99

• XV Svangerskap, fødsel og barseltid O00-O99

• XVI Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden P00-P96

• XVII Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Q00-Q99

• XVIII Symptomer, tegn og unormale kliniske funn og R00-R99

laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted

• XIX Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser S00-T98

av ytre årsaker

• XX Ytre årsaker til sykdommer, skader og dødsfall V01-Y98

• XXI Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt

med helsetjenesten Z00-Z99


Forskjell på ICD-9 og ICD-10• Nye kapitler, inkl tidl. tillegg (E og V-koder)

• Alfanumeriske koder– En bokstav + 3 tall, f eks M54.5 Lumbago

• Flere koder (over 20 000 linjer i 60-tegnsfil)

• Endret innhold i enkelte kapitler

• Dobbeltkoding/tilleggskoding videreutviklet

• Morfologikoder er tatt med (i Norge SNOMED)– i tillegg til malignitetspotensiale og lokalisasjon

• Baseres på elektronisk oppdatering


ICD-9032 Difteri

Inkl.: Infeksjon med Corynebacterium diphtheriae

032.0 Diphtheria faucium

Membranøs angina

032.1 Diphtheria nasopharyngealis

032.2 Diphtheria anterior nasalis

032.3 Diphtheria laryngealis A36.2 i ICD-10

Krupp

Diphtherisk laryngotrakeitt

032.8 Annet

Kutan difteri

032.9 Difteri i.n.a A36.9 i ICD-10


ICD-10A36 Difteri

A36.0 Svelgdifteri

Difteri som omfatter mandler

Difterisk membranøs halsesyke

A36.1 Difteri i nasopharynx

A36.2 Larynksdifteri [032.3] ICD-9 (Angitt i første bokutgave!)

Difterisk laryngotrakeitt

A36.3 Kutan difteri

Ekskl: erythrasma (L08.1) Ekskl.

A36.8 Annen spesifisert difteri

Difterisk:

· konjunktivitt † (H13.1*) Sverd † - Stjerne *

· myokarditt † (I41.0*) (Dagger - Asterisk)

· polynevritt † (G63.0*) (etiologi - manifestasjon)

A36.9 Uspesifisert difteri [032.9] ICD-9


Innføring av ICD-1O

Råd for opplæring og oppfølging


Råd for innføring

• Ledelsesansvar

• God tilgang på hjelpemidler

• Grundig opplæring

• Regelmessig oppfølging

• Korrekt koding gir pålitelig statistikk, kvalitet i rapportering/oppfølging og korrekt ISF.


Råd for opplæring

• Ledelsens ansvar

• Kurs og opplæring må planlegges nøye

• Avsett tilstrekkelig tid

• Anskaff nødvendige hjelpemidler (bøker, hefter)

• Utprøv elektroniske hjelpemiddel


Råd for oppfølging

• Planlegg oppfølging (spesielt av nyansatte)

• Repetisjon med eksempler/oppgaver

• Tilsyn med kodepraksis, drøft statistikk

• Tema-møter

• Motivasjon er viktig!


Rammebetingelser for opplæring

• En opplæringsleder

• Flere medansvarlige

• Avklare ressursbehov (tid, personer, penger)

• Planlegging

• Gjennomføring

• Oppfølging


Opplæring i koding

• Forstå klassifikasjonen– Oppbygging

– Inndeling

– Struktur

• Forstå koderegler

• Incitament– forstå hensikten

– forstå systematikken

– motta gevinst for god kvalitet

– praktisk nyttige rapporter/statistikk


God kodepraksis betinger• Lære kodereglene for klassifikasjonen

• Følg systematikken

• Vurdere inklusjoner/eksklusjoner og kriterier

• Bruk alfabetisk indeks ved tvilstilfeller, for deretter å kontrollere ved oppslag i systematisk del


OVERSIKTSTABELL ICD-10

Framgangsmåte ved koding av diagnoser:

Finn kapitlet og deretter avsnittet (kategoriblokken) somomfatter diagnosen som skal kodes

Gjenfinn dette avsnittet i ICD-10 bokens hovedtabell ogfortsett så søket etter riktig kode på firetegnsnivå

Firetegnskoden for den kategorien som omfatter ellersammenfaller med den aktuelle diagnosen, vil være denettersøkte koden

Vurder inklusjoner, eksklusjoner, kriterier og tilleggskoder(sverd/stjerne, skade/ytre årsak)

Resultatet kan som regel prøves ved å slå opp i denalfabetiske indeksen.

1.oktober 1998

Statens helsetilsyn

Bruk plakat og brosjyre:


Oppfølgingsansvar

• Hver avdeling utpeker en ”kode”-ansvarlig

• Sikre at alle brukere forstår ICD-10 og NCSP-N

• Sikre at alle brukere koder korrekt og likt– fastsette mål for presisjonsnivå (utover det

obligatoriske), hva vil vi kode regelmessig / i perioder?– innøve felles forståelse av termene– regelmessig oppfølging i fagmiljøene

• Tilbakemelding viktig, bruk statistikken aktivt


Opplæring og brukerstøtte

• Introduksjonskurs for lokale opplærings-ledere

• Plan for brukerstøtte

• Etablering av registreringssystem for henvendelser om kodespørsmål

• Fast adresse, telefon og faksnummer

• E-postadresse

• Etablering av Intranett / Internett-sider


ICD-10 materiell bestilles fra:• Bok (inkl opplæringshefte, overisktstabell og

skadeskjema) Elanders forlag/bokhandel

• Opplæringshefte A4-format Statens helsetilsyn

• Plakater og brosjyrer Statens helsetilsyn

• Elektronisk utgave KITH

• Datafiler KITH

• Introduksjonsperm Statens helsetilsyn- inneholder kopi av kursmateriell, lysark, disketter, bestillingsskjema

(sendes alle sykehus og tillitsvalgte for spesialister i alle fylker)


Lokale opplæringsledereLykke til!

Statens helsetilsyn

Documents

Transcript of Statens helsetilsyn