St. Illeld. nr. 56. - SNO'1 • Utenriksdepartementet. 11 :3505 St. Illeld. nr. 56. (1956) . ~ , '....

'1

• Utenriksdepartementet.

11 :3505

St. Illeld. nr. 56. (1956) . ~ , '.

l ',hi " ., :;q(Yj

Norges deltakelse i Euro parådets virksomhet i 1955.

Tilråding fra utenriksdepartementet 8. juni"1956 godkjent ved Kronprinsregentens resolusjon "samme dag.

(Foredratt av utenriksminister H a l var d L ang e.)

l St.ortingsmelding nr. 54 for 1955 ble det redegj ort for Norges deltakelse i fjortende og femtende mote i Europarådets Ministerkomit e. I denne melding vil det bli rede-o gjort for Norges deltakelse i Ministerkomit ;ens sekstende møte i Strasbourg 4,-~5. juli 1955 og syttende møte i Paris 13. dl' sem ber 1955.

Nor;8 V;ll' pa sekstende mote representert v;c\ utenriksminister Halvard L ang e med am bassaderad Haakon N o l' d og kOl1stllent Tim Grvve som radgivere, og pa S ittencle møte ved utenriksminister HalV8rd L ang e med utenriksråd R. B. Sky: s t Cl cl, ekspedisj onssj ef Frithj of J a c c' b sen og ambassader ad Haakon Nor d som rådgivere.

Del3gasj onenes rapporter om forhandlin ger vedligger (vedlegg 1 og 2).

Europarådets Ministerkomite holdt dessuten et fellesmØte med den Høye myndighet for det Europeiske Kull- og Stålfellesskap. Dette fellesmØte ble holdt i Paris 15. januar 1955. Norge var representert ved den faste representant ved Europarådet, ambassaderad Haakon Nor d. Pa møtet

ble det drØftet spØrsmål av felles interes~ for de to organisasjoner, særlig forholde~ mellom Kull- og Stålfellesskapet og de ,l?-Y Europarådets. ll1edlemsland som ikke. er tilsluttet Fellesskapet.

Utenriksministrenes stedfortredere har i løpet av 1955 holdt 10 møter. Et resYIl1~ av de viktigste saker som har vært beha.ndlet, vedligger (vedlegg 3).

Europarådets Rådgivende Forsamlings sj uende ordinære sesjon ble holdt i Strasbourg i tiden 5.-9. juli 1955 (fØrster;iel) og 14.-27. oktober 1955 (annen del). ,De norske medlemmer ble oppnevnt av S~r~ tinget 11. mai 1955. ,Deres rapport til Stortinget ligger ved (vedlegg 4). . 1:''-'

-"I

Utenriksdepartemen tet

tilrt\r: i

Avtrykk a vtHråding fra Utenriksdepartementet av 8. juni 1956 med vedlegg, .om Norges deltakelse, i Eur9parådets'virksomhet i 1955 blir sendt Stortinget.

:,j" .} l,' ,'-.

Rapport fra den norske delegasjon til 8eksttmde møte i Europaråue,ls Ministerkomite •.

Ministerkomiteen holdt sitt sekstende møte i Strasbourg 4.-5. juli 1955.

EUTOpUTCLdets roUe.

Pa sitt femtende møte i desember 1954 besluttet Ministerkomiteen å gi Stedfortrederkomiteen i oppdrag å utrede spØrsmålet om Europaradets rolle i det europe-

iske samarbeid og komme. med.' forslag: om forbedringer av Ministerkomiteens arbeidsmetoder. Stedfortrederne skulle videre undersøke, mulighetene, .for å :opprette ' en bedre kontakt mellom Ministerkomiteen og den Rådgivende Forsamling.

På grunnlag a v stedfortredernes rapport ble saken diskutert i Ministerkomiteen. Her

L Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

, 2 st. meld. nr. 56. 1956 NOq':l'0 delta:-;e!0l' i Europal'adl'ts virksomhet i 1955.

Sverige var spesielt interessert i denne sak. Han mente Europarådet måtte respektere sine vedtekter, og at det måtte skapes full klarhet i forholdet til den Vesteuropeiske Union som jo for den vesentligste del befattet seg med militære saker. Den belgiske utenriksminister S p a a k mente at et visst teknisk samarbeid kunne komme pa tale, men forøvrig måtte organisaSjonene holdes atskilt, Noe vedtak ble 'ikke fattet.

Valg av ny visegeneralsekretær. Europarådets Visegeneralsekretær A. H.

L i n c o l n innleverte sin avskjedssØknad i mars 1955. r samsvar med Ministerkomiteens innstilling valgte Forsamlingen 8. jUli 1955 til ny Visegeneralsekretær en. av avdelingssjefene i Europarådets sekretariat, direktØr Dunstan, :C urt i S. ,';:

,(', ;,!j

Rapporten fraF;urop(Lrå~ts, spesi~H~j:, ombudsmann forJJuropeiske jlykt'(l.i'(l.gSrl,(?g

overbefqU~nin!ls8pØ.r8måt. ' ,',. :1f.'

(<<Sch7J,.e.iter~planl;ln,*,). : l. "

holclt 1!LI'::iksJllinistcr L ang e et innlegg, 11 vor I (() I, j l'C'mholcl tat Europaraclet matte :1k.~l'J!i('r,' cJ.en kjennsgjerning at det hadde rClalil'l" konkrete arbeidsoppgaver. EurOjJarac!{' \'ar ikke en teknisk, men en politisk I'l';",misasjon. Derfor var det ikke riktig Il V }';uroparadet a SØke a vinne inn-o pass )JLl felter hvor andre spesialiserte 01'-'

ganis: sj oner allerede var etablert og utfØrte d tilfredsstillende arbeid. Europarådet bLl'lie heller ikke forsØke å oppkaste sel!, ti! !!III: overordnet organ innenfor det europ, i,,;:r' samarbeid. Etterhvert burde det in: 'ci. 1'1 id bli mulig i ni frem til større klnrhi i • 'c,' hvor de forskjellig'e organisasj on er i lrbeidsomrade lå. Europarådets roile ,'il:' bli den som medlemslandene Ønsket Cif.::n skulle være. Forandringer i Rådets l'orretningsorden og arbeidsformer vi:lle clerllll' ikke kunne få noen avgjØrende betyclning, Men det var: utvilsomt ønskelig med enki'lte forbedringer på det formelle plan. Sa!edcs gikk han inn for forslaget om en nærmere kontakt mellom Ministerkomiteen og Forsamlingen, bl. a. ved at ministrene burde Jå utvidet adgang til å delta i clebattene i Forsamlingen. UtenriksminLc;ter Lange henviste i denne sammenheng ti! erfaringene fra det Nordiske Råd.

På Ministerkomiteens· møte i. desemJ:)er 1954 ble Europarådets, spesielle: ombudsmann i disse spØrsmål, Pierre SChneliter, anmodet om å utarbeide mer detaljerte forslag på grunnlag a v den, plan' som!,han tidligere hadde lagt frem. Schneiters nye forslag ble behandlet . på komiteens, sekS~ tende møte, Forslaget konkluderte med! at Ministerkomiteen,;skulle gi sin ." endelige gOdkjenning til Schneiters forslag com opp':' rettelse av et europeisk koordil1erendei organ for flytting a voverskuddSbefolkning og om et europeisk fond som kunne:yte langsiktige bosettingslån til emigrantene. Fra britisk side ble det fremlag·t et' forslag som tok sikte på å utsette opprettelsen,; av fondet og det nye samordningsorgan . og foreta et nøyere· studium av hvilke muligheter allerede eksisterende org'anisasjoner hadde for å lØse problemene. Med enkelte endringer ble dette vedtatt. Medlemsregjeringene ble oppfordret til å studere Schneiters forslag i lys av det arbeid, iSom,)allef. rede ble drevet på dette felt med sikte' På bedre koordinering. Schneiter .ble på sin side oppfordret til å 'legg'e' frem forslag på det neste møte i Ministerkomiteen om en slik koordinering samt en oppgave over de finansielle forpliktelser me~l.l~msregjefm.gene eventuelt måtte pata"s.eg fQr:å ,lø~~ disse problemer. Schneiters mandat ble forlenget uten tidsbegrensning.

. Den svenske utenriksminister U n den t. Sluttet seg til' de norske synspunkter. " Ministel'komii~en vedtok tre resolusjoner

pa grunnlag av Stedfortrederkomiteens rapport. I den fØrste (nr. 11) ble det besluttet 8. innhente Forsamlingens syn på det et: :'op;;L'ike samarbeid og den rolle Europanlde burde spille i denne forbindelse. r den ~\' ire resolusjonen (nr. 12) vedtok Ministl'rl.umiteen i1, endre sin forretning'sorden :,li : at medlemmer av medlemsstatenes n~f! eringer far utvidet adgang til å delta i lebattene i Forsamlingen. Den tredj e re. ol usj onen (nr. 15) fastsatte for- ' retninc''ilJrdenen for Stedfortrederkomiteen.

Euro])r: ru l Le t og den Vesteuropeiske Union.'

r cleL"':;Jer 1954 vedtok den Rådgivende' FOl'Salilli:lg en resolusjon (nr. 67 for 1954) som [ub. fatte en viss integrasjon av EurO).LU'udl" ei B'orsamling og den parlamentariske l ()rsamling som er opprettet for den VEskuropeiske Union. Under debatten om dem:' l'esolusj on i Ministerkomiteen, fl'emholcl. \ltenriksminister Un den at

, , , . , . t. ~

;,:,:::

, .~ I,:

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

1956 St. meld. nr. 56. 3.' , Norges deltagelse i Europarådets virksomhet, 1955.

Ve'dlegg!.

R~pport fra den norske delegasjon til 8ytt~n~e;in;~t~:;' ' ,i~J, ,i~'~ ,j Europarådets ministerkomite •. , ,,'u,.', 1<>' ic..,:1; I"

• '. ~ I

Ministerkomiteen "'holdt sitt syttencle møte i Paris 13. desember 1956'. :

Europeisk integrering. , På et møte i Messina i juni, 1955 ble de

seks medlemslandene i det Europeis);{e Kull- og Stålfellesskap enige om å nedsette et arbeidsutvalg for å utrede spørsmålet om en videre europeisk integrering på det ølwnomiske område og med heIfsyn til utnyttelsen av atomenergiep. På J:l.østsesjonen i 1955 ga den Rådgivende Forsamling disse planer sin prin~ipielle tilslutn,lng. Den vedtok en resolusjon (nr. 89) som anbefalte at det ble opprettet eR europeisk organisasjon for atomenergi (Euratom), og en resol usj on l: l r, 90) som henstilte til med~ lemslandene Gl. gå inri for et felles europeisk marked, ;~pørsmalet ble satt opp på sakslisten for Ministerkomiteens syttende møte. Da utrednill2sarbeidet fra de underkomiLeer SUlll ul'ueidsutvalget fra MessinamØtet hadde nedsatt, enna ikke var ferdig, henstilte den belgisl<e utenriksminister S p a a k aL saken ikke ble nærmere behandlet pa det dav~rende tidspunkt. Han Ønsl<et imidlertid a understreke at planene om en integrerillg ikke bare gjaldt de seks konUnentalmaktene. Han håpet at også andre land ville slutte seg til. Utenriksminister L ang e stØtlet Spaaks forslag, og understreket at Ministerkomiteen burde avholde seg fra u vedta noen reSOlusjon inntil OVCllllC!V J l Le II tredningsarbeid og drØftelsene i O,E.E,e, Old atomenergisamarbeidet var tilendebrakt, Ministerkomiteen var enig om ei utsette den videre behandling. Noe reso·· lusjonstul'slag ble derfor ikke fremsatt.

Europeisk politikk angående fremtidige øst-vest konferanser.

26. oktober 1955 vedtok den Rådgivende Forsamling en resolusjon (nr. S7) om europeisl~ politikk angående fremtidige øst~

vest konferanser. Resolusjonen. var ment som en uttalelse foran det forestående utenliksministermØte i Geneve, og understkeket betydningen av å styrke den europeiske solidaritet og Viktigheten av at de demokratiske. land fØrer en. felles politikk. Re- " solusjonen !fastslår at rustningskap.plØpet er et resultat av mistenksomheten og den politiske spenning i verden, og at 'arbeidet for en fredeligere utvikling må gå side om

: .' '. j, I 'I ! ; \' 1 !, " : ~ (: \ 1 ,'1 [1

side med de forhandlinger: :s'orri 'b11r 'fØrt' gjennom· de Foi'entellNasjonets~) nedruStningskommisjon.' ResolusjbnEm :-:fremhey~ videre betydningen' a v; 'snarest: il. 'fin'rie l 'en:O løsning på problemet om TYsklands :gjen j ;

forening basert på ;frie'valg;dg· 'advater; mot faren ved en overenskorrlstmedi iSOV!..:)

jet-Samveldet vedrØrende Europa!,'som' ikkbl innbefatter en IØshing 'av·'Tysklands;.pro~; blemet. Et gjenforent Tyskland,heter: det·: videre, må få de samme 'rettigheter"som l

andre land og ikke" tvinges' inn;i' ! noeiP mili tærallianser ; '. men l fri tt' få j velge' om 'det! vil delta i europeiske· log åndre in~ernasj?.i.t nale organisaSjoner ... I "'.'L!-' uw .. 1 .I;'ll.'

Forsamlingen anserLfortsatt arbeidet for opprettelsen av 'et forent Europa' for:å være; a v stor betydning; fordi en slik'· ,forening vil m uliggj Øre en fredelig lØsning < av ' Iii;';) terne tvister og fordi den defensive lika::" rakter av dets allianser og detsrusthings-" kontroll vil være en, garanti for fredim.· TW slutt uttaler Forsamlingen påny, at: vest.;, l 'maktene ikke kan godta somen'-eridelig IØsnillg undertrykkelsen, av: den nasjona:Ie~ ua vllengighetog' politiske' frillet i :en' :rekke! land 1 Sentral- .og 0st-Europa."De'Forente: Stater, Storbritannia og Frankrike bØr'kon"" ferere med de øvrige' interesserte state~førr de inngår noen overen'skomst med'"Sovjet:' 1

Smllveldet, : ,', , ',., 'I:,·' '1 .. 1; På Ministerkomiteens møte; la 'den tyske';

u tenriksminister von· Bre n tan' 0'\ frem' et resolusjonsutkast, som gikk ut på at Ministerkomiteen skulle erklære seg enig i Forsamlingens reSOlusjon og spe,sielt ,Hnderstreke betydningen av å få gjennomtørt~ tysk samling på grunnlag av frie valg. Ministerkomiteen sku.-"e y~ø.~numpp;l\lntre den Rådgivende Forsamling til fortsatt å

"behandle øst-vest-problemene under en europeisk synsvinkel. Med enkelte mindre endringer' ble' ,dette", resolUSjonsutkastet vedtatt av Ministerkomiteeri ':(resolusjon t nr. 36). ' ,';' '.,/ ,'}.'(,:,f :.,:' i~,;,',,,:,:

, ri ,JL :l""::":"!<l-)"j :,..,J. J .• ;1

Rapporten fra, Europarådets, spesielle .. ;,d ombudsmann for europeiske flyktnings

og overbefolkningsspØrsmtil 'lo. ( «Sehneite1-plan'en~)I.'i\

Den utredning som ·Ministerkomiteen' )på sitt sekstende møte ga,iombudsmannen'forJ

flyktnigs- og o'Verbefolknlngs'spørsm'ål' l. 1'1 oppdrag å ,fullføre, var ikke;ferdlg i 'til det!

L.


SNO

~; ... St. meld; nr .. 56. 1956

Norgel;. deltagelse i Europarådets virksomhet i 1955;'

:iytten.de møte. Den franske, greske, italienske og tyske delegasjon fremsatte et utkast til resolusjon om Schneiter-planen. Utkastet var i det vesentlige i overensstemmelse med Forsamlingens. resolusjon nr. 75 (1955), som var vedtatt umiddelbart etter MinistE;rkomiteens ,sekstepde møte.

Under. debatten som fulgte om planen, lJelneftE;t Sch il. e it er at han tross de ,,,kuffelser han hadde møtt, Va:l~ innstilt på 8. fortsette arbeidet.' Ha,n opplys.te vi~ere at han hadde oppgitt å få Ministerkomiteens enstemmige billigelse av den fremsatte plan og ville ,være tilfreds med vedtagelsen av den resolusjon som de nevnte delega;;joner hadde fremlagt utkast til. Utenriksminister L ang e bekreftet at den norske regjering på det nåværende tidspunkt ikke kUllne bidra til et lånefond, men at man ira norsk side ikke hadde noe imot at et slikt fond ble etablett av de medlemsland som er villige til å bidra til fondet på basis a v et såkalt «partial agreement».

ud danske og svenske inplegg var i ov(:rensstemmelse med det norske. D,m islandske utenriksminister Gud m u n d s:; o n uttalte at hans regjering· var villig til a bidra til fondet med en sum tilsvarende landets årlige b~clrag til Europarådet under forutsetning av at beløpet ble reservert for flyktningene. Den tyske Forbunqsrepublikks utenriksminister von Bre n t,a n,o ,gikk ~terkt' inn for oppret- i

telsen a y det. Joreslå tte "lånefond. I 'den resol usj on som Ministerko~ni teen ved tok (nr. 34 for 1955) ble ombudsmannens man,., dat forlenget på ubestemt tid. Til støtte for sitt arbeid skulle han opprette en rådgivende komite bestående aven represen-

Vedlegg 3.

tant for hvert av de interessertenand.llogi

en representant fra hver av de inTEfresserte' in ternasj onale organisasj aper. Videre besluttet Miil.is·teikbmit~e':n: 'i' tesolusjonen at et .lånefond: skulle opprettes av de medlemsland som er villige til å bidra til fondet. Stedfortrederne fra ,,~iss~. lEnl(:l"I:;,1glJ,!~.I.~ør 1. april 1956 u,tarp~~~e, tegler A9.!'if9nq~,tll mens samtlige stedfortredere ble instruert om i samarbeid' ',hled,'oIilbuds'inannen å fastlegge hans .videre lmandat o~lretningslinj ene fOf .. samarbeidetolmed.,andre l dntei'~ nasjonale. organer· på i dette: ,områd~;\ l!: I li

O',; \. «.' '! 1-' J.: '.I: ".:.,i J: / ,i j J ~ :lJ i h.l l.,:

Unq.ertegning av., konvensjone7:.etc., .' Ved åpningen 'av Ministerkomi1leens'møte )

ble det undertegnet,to'konvensjoher:,·'LI," 1) Kon vensj on angående i gj tmsidftr i1;kesti1~'

Ung' mellom borgl:!rel'av';Europå;råd~ts' 'medlemsstater; ,I 1'«·"J;V;")l w, :',,):j.,,<

i Denne!' k~il. v.ensj b~" ~le.u un~ert~~rte~ 11~,å i Norges vegM Ja V utenriksiliil11dt~rl JVan g e.

2) ,Avtale Pnt~ '~'tv&~i~~g; \ ~vkiI:~,#R,V~}i'~.~r, mello~ ,:Eurqpaf,l\1d~j:.S mepJ~~~~,~~~e~, f?'l' I

medisinsk behandling. 'J , .l'l ,.1 ,J. 1\ .;', "'i

Denne avt.ale er, ik.k.,~ :,uI;l.<1er:~egnet fra, norsk side. ,: lo. Ul"; :;, !ll' "",

Dessuten, deponerte. ,,,. :utenriksminister: L.a n gie, hos,Generalsekretæll,en,euerklæ,j.,· ring om I Norges anerkj.ennelse ,:for ,et:. tids ... " rom av, to år; den l europe,iske menneskeret ... ' tighetskommisjopsJ kompetanse Jtil å. mottaJ klager fra, lenkeltpersonerj >1 :-ikll;er!Statlige: organisasj oner ell~r gruppeul:a v;;enkeltper~" soner over: kJ:enkelser av: bestemrnelsen.et:11 Europarådet~;.., konvensjon. om l~.beskyttelse,l av menneskerettighetene, og: de. gvunnleg ... :, gende' friheter. ,',' .,')1)'" ,; I.: ")i,

, ' L.: ; I.. , '. j '~ )' I J • l' f', J

I l:J,! , . ~! l I. \. I

,j Il '~ ..... ,~JJ,~.·,ij; .1~.lc. ;,~; .~J

. ,l., ;! J.H; d.l ";.iJ ,::)1

" j ') ",! I.l ,1\11 '.'1'.,·" l';

Oversikt over de saker som· har vært behandlet av utenriksministrenes , " I. \ .' ", " ~ " , , ,,', : ; ~. • ~ • \ " J 'l.~ \., .

stedfortredere i 1955 •. " , "~I ,;, ){'<

Utenriksministrenes stedfortredere har i løpet av 1955 noldt 10 møter. Norge har på samtlige møter være representert av den faste representant ved Europarådet, ambassaderåd Haakon Nor d.

Europarådet og det Europeiske Kull- og, Stålfellesskap.

Som vanlig fil{k Europarådet oversendt til uttalelse den årlige generalrapport fra Fellesskapets HØye Myndighet om dets virksoIjlhet. ~å sitt 34. møte (4.-13. ok-

• J I • : '_ ,; ~ •• I ... ll ) i l" .... ) ~

tober 1955), utformet Jstedfortrederne :på 1

vegne a,v; Ministerkomiteen kommentarene l til. den HØye ,Myndighets 3. generalrapport."

I I > ; - , " : .. ' ; '. ; ~ " I J .c'! j; .. .JJlj l,') 11LU'

~ 'j , ,.' ..: ' J .. J . ~ l,';, \ : I ! ti. .,. ! 1.

Stras bour,g -pla n~n. ,!. I' i ' . , . " i..

(Jfr. St.meld. nr. 54 for !1955,18. '5) ..• Etter fortsatt behandling. av' dennesalC<;

i samsvar"med Ministerkomiteens L instruks vedto~ stedfortrederne.: på, ,sitt I :34."møte l

(4.-,--13. oktober .1955) ; å rette en: henstil.! ling til ode. medlemsstater som ,har besitte l .. l

I·

l r

r ,

~.

.~


SNO

.1'956 St.meld.' nr. 56. Norges deltagelse i Europarådets virksomhet 1, 1955.

ser i Afrika, om å redegjøre for hvilke muligheter som etter de gjeldende bestemmelser foreligger for de øvrige medlemsstater til å delta, i disse områders økonomiske ut vikling ved handel, investeringer og innvandring, RedegjØrelsen skal tilstilles den Rådgivende Forsamling, som 'anbefales å overveie eventuelleriye metoder til gjennomfØring avStrasbourg .... planens prinsipper 'enn dem som Forsamlingen tidligere llar foreslått. ". i·', .'

Restriktive forretningsmetoder. Europarådets 'Rådgivende Forsamling

hadde på et tidlig tidspunkt gitt uttrykk for sin interesse for spØrsmålet om kontroll a v in ternasj onale karteller. På denne bakgrunn anmodet de Forente Nasjoners Økonomiske og Sosiale Råd (ECOSOC) om fl få en uttalelse fra den Rådgivende Forsamling om rapporten fra ECOSOC's spesialkomi te, som hadde studert spØrsmålet om å få utarbeidet en internasjonal overenskomst om restriktive forretningsmetoder. Stedfortrederne besluttet på Bitt 28, møte (8.-12. mars 1955) å oversende Forsamlingens uttalelse om rapporten til ECOSOC uten kommentarer.

På sitt 35. møte (17.-21. november 1955) vedtok stedforLrederne å gi Generalsekretæren i oppdrag å fremlegge innen 15. februar 1956 en utredning om det arbeid som de Forente Nasjoner, GATT og andre internasjonale organisasjoner har foretatt forså vidt angår restriktive forretningsmetoder. l lys av denne utrooning skal stedfortrederne så ta stilling til et tYSk forslag om å la en ekspertkomite under Europarådet undersØke mulighetene for å fåi stand en europeisk konvensjon om restriktive forretningc;metoder.

Hjelp ved naturkatastrofer. (Jfr. st.meld. nr. 55 for 1955, s. 16). Stedfortrederkomiteen vedtok på sitt

siste møte i 1954 å anmode medlemsregjeringene om å uttale seg om . rapporten fra den studiegruppe som hadde drØftet spørs,.. målet om koordinert hjelp ved naturkata-strofer. . )

Fra· n o l' s k side ble det i en ;'uttalelse gitt uttrykk for at organisering og koordinering av katastrofehjelp fortsatt burde overlates til RØde Kors Ligaen, som ,hadde vist seg vel skikket til ',denne oppgaven. Det ville kunne fØre til forsinkelser og dobbeltarbeid om regjeringene 'overdro dette arbeid til Europarådet eller andre statlige organisasjoner. '.'::.' :,

På grunnlag av 'medlemsregjeringenes

kommentarer vedtok ' .. Stedfortr~derko:ql:i-; teen teksten til et svar på den lRådg~v.ende Forsamlings anbefaling! 1, saken~'iDeLbleili svaret konstatert at tingen av studiegr.up~ pens forslag hadde fått almiJ;mellg·!tilslutning fra medlemsstatenes .side. D1ssefors~ag gikk ut på at det:skulleoppretteset~ev.r(h peisk hjelpefond·r,t'o:r:.' naturk8{t{l.strofel'L-at Europarådet skulle.1y,te,.hjelp .på; vissa ('om±råder ved naturkatastrofer8.0:ql.[jIQ.JI1met medlemslandene, og at medlemsregjeringene skulle fØre opp som'eri"~\fåst post på sine bUdsjetter et) beløp. til slik katastltofe-hjelp. " i!'. I'n ,.' I '\:ill~i!;:C

""~'~!'J.l.,~J!; :; 1f}.~')'J !·(1

Forenkling ,av gr~nselormalite,~f;r. I" " .'. l september 1953 og i 'mai 1954 vedtok

den Rådgivende Forsamling toanbefalin;' ger (nr. 51 ,for 1953 og nr. 59 for 1954Hhvor den henstilte til medlemsregjeringene å ta forSkjellige skritt til· å' lette reisesamkvemmet mellom Eutoparå'dets medlemsstater. l samsvar med disse anbefalinger vedtok Stedfortreder komiteen '" på '. sitt, 29. , møte (19.-22. april 1955) en resolusjon,deriden bl. a.henstilte ,tilmedlemsregjeringene: ,å avskaffe visumtvangen forborgare av: de Øvrige medemsland og Øke tildelingen; a v turistvaluta for reiser til medlemsstatene.

<',- r f ., •

Reglement lor tjelAest,emenn ve~: ~~ J. europeiske organisasjoner. '.

Stedfortrederkomiteen 'vecttok på sitt 34. møte (4.-13. oktober 1955) en resolusjon (nr. 19 for 1955) om opprettelse' aVj'! en arbeidsgruppe med det oppdrag J ålstij.dere visse spØrsmål av felles interesse·'fc!D:,de europeiske organisaSjoners tjenestemenn. Generalsekretæren ble pålagt "å invitere følgende internasjonale organisasjoner til å del ta i arbeidsgruppen:

OEEC (sammen med den Europeiske. \ '\'." \ Transportministerkonferanse) ; \ ... ".'.

Den Vesteuropeiske Union; TOllsamarbeidsrådetl," l!' .0'1(/ U!. NATO;" 'i'l " .:1"1',11,:" ,·;J)i,;.(jI;llJ:'!

Det Europeiske. KuHri( ogf.8.tålfellesskap; Den EuropeiSke Organisasjon for Kjerne- . fYSisk forskning/(GERN)'l\\ '.oV,

.Å Rhin-kommisjonen. J'l: .. ' "1 'liN ;i'lUl1

, .. Arbeidsgruppen 1 skal] (fremsette: fprslag dm:I::" ... ·"I).},) ,,'il U")'·.·!-)[;i!i\ ··,:,'i,)H .. ; l) S,tandardisering[; .a viarbeidsv-ilkårene med særlig henblikk på ensartede i bestemmeIser, i første rekke hva angår lØnninger og pensjoner.''.' I .• )L~\.

2) Opprettelsell' a Vi et 'felles ovgan fnl\ en rekke organisasj oner !når I de.t gj,elderl'sake,r som pensj onsfond,! ~pråkkurs etc" '.JJ 'r')1

3) Særlige ordninger.Jnellom ~nkel t~ ,a y


SNO

- . ~. ___ ._ , ...••••• ' " .1, . ____ ~" _____ ..•• _. ... -~,~.

6 st. meld.' nr. 56. 1956 Norges deltagelse i 'Europarådets virksomhet i 1955. ,

organisasjonene i forbindelse med rekruttering,aspiranttid, og overflytning, ogsa inidlertidig;!aV tjenestemenn fra en organisasjon til en annen. i

! ;Arbeidsgruppen skal bestå, foruten av representanter 'for'de av de nevnte organisasjoner som måtte Ønske å delta, også av regjeringsoppnevnte eksperter fra de medlemsland som vil la seg representere i arbeidsgruppen. 1. l

',' Emblemjor Europarådet. i (Jfr. St.meM. nr. 5<t for 1955, s; 17).

Stedfortrederne vedtok 9. desember 1955 på vegne av Ministerkomiteen en resolu~ sjon ~tnr."32' for '1955) om et emblem for Elitoparådet., IfØlge '. resolusj anen 'skal emblemet' bestå av itolv gyldne' 'stjerner i' en 'sirk"el! pIf iJ.yseblå bunn.' I1

, r •. . , '! :". ~", !. .

,Finansielle, ,og, qdrninistrative spØrsmål. '"På sitt 35;mØtt:h{14(-21'.I november 1955) vedtok' Stedfd'rttederkomiteen Europarådets; bUdsjett,for'j1956,som :ble gjort opp med"en 'sli.lttsumr på 824:2 mill. francs. Nor g.e sandek,heravutgjør 10.387.023 francs 'eller kr. 212d778.

Stedfotttederne.' v.edto~ 'på sitt 3L møte å, gOdkjenne hovedlinjene i Gerterals'ekretærens plan for en omorganisering a v Eu-ropllrådets' 'Sei{retai'iat.; . . " ,

1,\' l , ( . .

, .. , "". '. '. \ ,', \ ' :', \ ~ ~ .\) \"\.~.: : '

, "Kultur~He; spørsmdl., " '

"nDeilpermaneifte: ekspertkomite for kulturelle spørsmM ',har, fortsatt sitt· arbeid. Rapportene fra den"norske delegasjon ved komiteens sesjoner i StraSbourg 27,-30. april :og 26.-29.; oktober 1955 ligger ved (bilag; 1 og 2)., .'

:' . I: , 'I J.

Bilag 1. " ,.,(!

Rapport fra den norske delegasjon ved Europarådets Kulturekspertkomites . 10. sesjon i· Strasbourg 27 .-30 april 1955.

/, I '.rr.',

Norges : representasjon. Norge var representert· ved direktØr

Erling Chr i s TI o p he r sen og sekretær Helene And e r sen fra Utenriksdepartementets ",kontor 'for kulturelt samkvem med utlandet. . ,

Deltakere. Alle Europarådets medlemsland var re

presentert, og dessuten var observatører for østerrike,; BrUsseltraktatens organisasjon"og UNESCO 'tilstedle. For general-

sekretariatet møtte som vanlig 'Mr. R. ,e r i von.

MØtene ble holdt i Europarådets nye bygning i Strasbourg 27.-30. april' 1955.

Dagsordenens post 1. Valg av ,formann, viseformann,

arbeidsutvalg etc. Viseformannen fra forrige sesj on, M i

g o ne (Italia) var fratrådt som medlem av komiteen, og DeN o v e Il i a (Italia) ble valgt til formann i hans sted. W i nter (Luxembourg) ble ny viseformann, og arb'eidsutvalget kom til å bestå av disse to, samt" H a y e s (Irland), Rei;. ni n k (Nederland) og Chr i sto P h e rsen (Norge) den sistnevnte som nytt medlem' etter K it sik i s (Hellas)~;

Formannen ga' ordet til Re i'n i n k (Nederland)!fsomholdt en minnetale over den nylig avdØde A bra ham, tidligere medlem 'av den franske delegaSjon.

Som' medlemmer av komiteen fdr budsjettspørsmål ble valgt Van den bor r e (Belgia), von Kam e k e (Forbundsrepublikken Tyskland), Rei n i n k (Nederland), Eek (Sverige) og Morrison (Storbr~,tannia).; ',f'

!' ;'1' i· .. Dag s ord ene n s p ost, 2.,

Vedtakelse av dagsordenen. 'Dagsordenen 'ble gOdkjent uten Emdringer.

r ) . , " ~ , \ ( : ! i l ,., ,;

Dags,ordenens pos,t" 3." Melding om. Ministrenes Stedfortrederes beslutninger med, hensyn til "rapporten

• fra komiteens 9. sesjon. ' ~Komiteen tok utenriksministrenes sted

fortrederes beslutninger til etterretning,

D ~ g S ord ene n s p ost 4. MØtenes hyppighet i Kulturekspert

, komiteen. Komiteen val' 'Emig om at man i I inne

værende år burde ha et nytt møte, ,og dette ble fastlagt til tlden24.-29 .. 1 oktober. Man'diskuerte hvorvidt det· fortsatt burde holdes to'møter pr. år eller om ett årlig møte ville være tilstrekkelig. Det ble fra tysk side foreslått at dersom man gikk inn for den siste lØsning, burde arbeidsutvalgets mandat utvides for at forsink~lser i saksbehandlingen kunne unngås. Spørsmålet ble overlatt arbeidsutvalget til nærmere overveielse.

D'a g s o;r den ens p ost 5., Utkast· tH progr.am og bUdsjett 'for 1955.

BudSjettkomiteen behandlet 'et utkast til program med budsjettoverslag fra ar-


SNO

) 195G St. meld.: nr. 56. '7 Norges deltagels,.i Europarådets virksomhet 1 .1955.

'beidsutvalget. Komiteen konkluderte med at de totale .utgifter i 1956. måtte anslås til 27.150.000 fres. :hvilket var;8.150.000 fres. mer enn for 1955. Man hadde ikke funnet det forsvarlig å sette beløpet lavere enn dette, men dersom Europarådets .oudsjett-

. komite kom med innvendinger mot . tor7" s~aget, ville det bli.anlecWipg til'"å .. t::j. spørsmålet opp ti~, fornyet drØftelse ,und.er Kulturekspertkomiteens J:løs.tsEisjon.) Pen nederlandske deleg'asjon Ønsket· å understreke at det foreslåtte budsjett for europeisk kulturelts.amarbeid.· på 27.1$0.000 frcs. ikke utgjorde~ne.r enn' :halvparten fl, v Nederlands bidrag tilUNE~90's ;budsjett.

Dag' S o 'l' den e n spo s t 6. Forholdet mellom KulturekspertkomiUen og den Radgivende Forsamliniis iwniite for kulturelle og vitenskapelige spørsmål.

Formannen fastslo at det ikke .var nødvendig for kor,niMen å avgi !foen uttalelse om rajlporten fra det ekstraordinære møte mellom represeritanter for de to komiteer 4.-0. :lpril, i betraktning av at rapporten fØrst måtte godkjennes av Forsamlingens komite. Deretter ville dim via den Rådgi vend~ Forsamling: bli' forelagt Ministerkomiteen, og' om nødvendig deretter bli sendt Kulturekspertkomiteen I 'til uttalels~.

Den britiske delegasjon fremholdt at det ville være Ønskelig å ta stilling til det prinsipielle spørsmål om' forholdet mellom de to komiteer, som var behandlet· i 'en rapport fra Kulturekspertkomiteens rapportør ved det nevnte møte, og 'dette ble vedtatt. '

Komieen vedtok å anbefale at Minister-komiteen: , '.'

a) nedsetLer en felles permanent komite bestående a v . en delegasj on' fra' Kulturekspertkomiteen og en fra den Rådgivende Forsamlings komite for' kulturelle og vitenskapelige spØrsmål,

b) definerer komiteens mandat og trekker opp retningslinjer for dens virksomhet, eventuelt i samråd. med de to komiteer,

c) gir de to delegasj oner instrukser' om å rapportere hver til sin komite.'

Endelig anbefalte man at møtene i den felles komite måtte bli det eneste forum for drØftelser mellom de to organer.

Dag s or den ens p ost 7. Europarådets og Kull- og Ståljellesskapets

(E,C.S.C.'s) jorskningsstipendier. Utvelgelses-komiteen som skulle komme

sammen i Strasbourg 7.-8. juli fikk fØlgende sammensetning: van l' Kle f fen s, presiden t i FN's generalforsamling, La n-

It :0

g,e, Norges' utenrikslhinister,J Rti·s1;.QJW, tidligere professoIl,il sosiologi '.·,'YedrrUn1v.er~ si tetet i Heidelbergi : '.M aJ r· gro.e, L : medlem a V den Rådgivende;, Forsanillngs'~ :kultur ... komite og Mo r.~ iJ s ~o.nll representantd for Kulturekspertkomiteen,i I Komiteen drøftet visse tekniske. deta:ljer,'i ~;forbindelse Jmed adminlstrasjonen.ia v c, stipendiene og,(,ko~ staterte at. ordningen var blitt, merI t1~ fredsstillende·:for,;hvel't,år.I~; j J~'"l!L;j l . Videre anbefalte komiteen 'at,Idet: med henblikk på' en ;offentllggjØteIse:1Iav ~ .. dige ,avhandlinga):;1 måtteIJbl1:'avsattfilen million francs pa.>:budsjettet for.f1956, [med et tillegg på 250;OQ.o frcsdil :avlaandlinget skrevet på andre ::språk: l enn .. Europarådets offisielle. En underkomiUrr uta.rQeidet ;!9r,. Slag til retningslinjer for gjennomføringen aven 'slik' plan.: Li' .1 ti!, 'l () 2'.:cJ r Ci

\~\.\\. ),) .,}~\.'\,~\~\~\~ ~\I'J ',~'\l\l,

D a,g SQ;r.d,e rie n·s\,po stI 8. . EU1i9pets.~~, ~ts.ttm~g~r,;J illlu)I

Komiteen konstaterte at deli,europe~ utstilling, 'l·, 13rUssel,Ji:Humanisrtlen"lif det 16. århundre)) hadde ,:vært; v'ellykketJo~ lat bUdsj ettet sannsynligVis 1ville. 'J,oalansere med tilskuddet fra Europarådet.: ;Ol t:~ ;,;1 " Den annen· r europeiske 'utstilling! over emnet >tDen europeiske"manieltlsmes'; tr~ umf fralMichelangeloitil EI·Greco».;,skulle åpnes i Rljksmuseum'i Amsterdam: 17;ljunl og ble arrangert av,den·,nederlandske.: re~ gj ering.' Den' :følgende. utstilling, skulle 'ON ganiseres av den ,italienske'· regjeringjc..Qg som foreløpig. tittel vedtok., manS'4Barok;. ken i det, 17. århundre)), Den franske l og den tyske:regjering skulle ha 'ansvatetrfor utstillingen i henholdsvis 195T1og,i:1958, mens utstillingen i 1959 ble overlatt til de fire nordiske medlemsland i 'fellesskap.

.; .!j,\\ ',;.', '1." ',.~n:·(:;Ml\'J·.~iU

Dag so rd'en e n.s, p o st'9.hl.hu\ Kurs om innjørinr/" av-Europatanken ved universitetene,·,arra,tu/.ert aVi'f.hn~v~r~jte.tet

.,,;·,·.,t".Saw:,,'.,,;;.;ll in1 J'jlDLl

Møtet: skulle' :holdes i l' SaarbrUcken' il tiden.4.-LIO. ljuli 1955· o:ver 'emnet lcUniver.:. sitetet og Europatanken)). Det ,ble konstatertat reisebidraget fra') Europarådet 'l til deltakerne var' . utilstrekkelig,! r'i men;! man regnet med at detfva195E}>v1lle.,b111adgang til å dekke reiseutgiftene !fullt >·uti ;føti alle delta:kere i, Europarådetskurser,:!ul;,;.lljo:

D a g'sO'l' den ens r p ost·. l O. . Det korte kurs fOr; europeiske studier;\

Den britiske 'dele$~b3j6ri 'tok,\oprl:;h' 'tidligere fremsatt norsk'\forslagGbln.~~ disse kurser måtte bli arrangert også for andre ka te gorler 'enn uni versi te1lslærere; Følgende

. ....-.--


SNO

."-",J.U~""'JoJ_.'~'J "'""' ..... tI"i .'u"jr.

8 St. meld. nr. 56. 1956 Norges deltagelse i Europarådets virksomhet i 1955.

kategorier ble foreslått for senere kurser: fagforeningsfolk, lektorer i historie og sarrtfunnslære,'folkeopplysningsfolk, repre~ sentanter,~ for 'frivillige organisasjoner til fremme', av:,' il.lternasjonal forståelse. Det var, ,en forutsetning at hvert kurs måtte få;et mest mulig enhetlig preg, og aldersgrensen for 'deltakelse ble forhøyet til 45 år: Den. tYSke regjering innbød deltakerne i kurset i 1955. ,tiL ekskursjon .i Tyskland, den franske regjering til ekskursjon i Alsace i 1956. ,De.enkeltelands delegasjoner skulle, fremsette fores lag til representanter! 'i ,ledelsen for' fremtidige kurser;, Gode kunnSkaper i ifransk og engelsk og et in~ tlmt',kjennskap I til Europa og europeiske orgartisasjoner måtte være en forutsetning. f ! ' J I~j l j J ;'} t ! '. '! ~': _ " '! l

Dagsordenens post 11. Kurs om innfØring av Europatanken

.'\ i l historieundervisningen. , Komiteert ',fant\'at' disse kurser var me

geti '",~rdifulle. og ,særlig var· granSkingen 1l~) historielærebØker av betydning.: :Tids~ puqktet.::for ! det I' kommende møte .1 l Roma ·:var råastSatt' : til 15.~22. september.:, 1955. Regj eringer 'J ,Bom !.må tte Ønske å ' ~ sende ekstraordinære representanter til møtet, kunne:! rette ,henstilling ,om (dette til generalsekretaria tet. i n>et neste. møte skulle holdes i Frankrike ;:sommeren 1956. Kulturekspertkomiteen .anmodet om at møtet L september måtte' fremkomme med uttalelser;' om følgende, spørsmål, 1) Kursenes verdi.' rog ':argumenter for deres fortsatte avholdelse, 2)' På hvilke måter regjerin~

gene"'kan søke gjennomfØrt møtenes an-befalinger. ' , '" ' I .. i.l:;.

,','L::,".ojagsp,r,denens po'st 12. Organisering aven studiegruppe som en fortsettelse av den europeiske rundebords-

" ,konferanse. " 'Studiegruppen" skulle bearbeide materialet fra rundebordSkonferansen i Roma, og fØlgende medlemmer var. hittil utpekt: de I R o u g e,m o n ti' Max Bel off, V a l~ s,e'c ch 1, de Ca r moy, Cean.O'F a o l a i n, Grpth, '.og D ou c y" de 'to fØrstnevnte som- formann oghovedrapportør, de, øvrige som.: rapportører" for, henholdsvis europeiske. institusjoner, og historie, Økonomi, Si'vilisasjon, vitenskap og, sosiale spØrsmål.

Dag s o,r .d ene n s p ost 1 3. Rapport om fellesmøtet mellom Europa~): ,rådet; og UNESCO's sekretariater til

, drØttf3lse av, spØrsmål av felles .. ,interesse.

"ilEn' .rekke vesentlige spØrsmål aVcjelles

interesse var blitt diskutert på møtet som fant sted i Paris 10.-11. januar 1955. Btter å ha behandlet de forskj ellige punkter i referatet, vedtok Kulturekspertkomiteen følgende anbefalinger:

1. Hvert lands delegasjon til Kulturekspertkomiteens 11. sesjon bØr oin mulig inkludere en representant med ]{jennskap til UNESCO's saker, slik at en diskusjon om disse. kan finne sted frs. et europeisk synspunkt.

2. DelegaSjoner sorn måtte Ønske å reise et spesielt spørsmål eller å koordinere delegasjonenes synspunkter i spesielle spØrsmål skal underrette generalsekretariatet, som deretter gir melding til delegasj onene og derved setter dem i stand til å for-:berede seg på diskusjonen,

Dagsordenens post 14. Mulighet for d opprette et europeisk

institutt for jolkeopplysnin'g.

Det forelå fra UNESCO's side" et prosjektom opprettelse av et europeisk institutt for folkeopplysning til utdannelse av lærere og administratorer og til gjennomføring av sammenliknende studier på folkeopplysningens område. Denne plan var foreløpig oppgitt av UNESCO, og det var blitt foreslått at Europarådet skulle støtte et kurs om folkeopplysning. Kom'iteen vedtok å tilby den svenske ~'egjering arrangementet av et kurs i 1957, hvis emne skulle gjøres til gjenstand for nærmere overveielser.

Dag s ord ene n s p ost 1 5. Oppmuntring av oversettelse til frans1c og engelsk av betydelige verker skrevet på

de mindre kjente europeiske språk,

De belgiske, danske, italienske, nederlandske og norske delagsjon ga uttrykk for at denne plan kunne bli av stor betydning. Det ble vedtatt at interesserte regjeringer skulle forelegge generalsekretariatet en liste over verker som de gjerne så oversatt til fransk eller engelsk. Et ,utvalg av disse verker ville bli forelagt under komiteens hØstseSjon, slik at planen kunne settes i verk i begynnelsen a v 1956. Den tekniske side av saken skulle gjøres til gjenstand for nærmere forhand~ linger med UNESCO, som muligens også ville kunne støtte planen Økonomisk. Forøvrig' var det en forutsetning at de inter~ esserte regjeringer skulle bidra med halvparten av utgiftene.


SNO

, 1956 St. meld. nr. 56. '9 Norges deltagelse i Europaradets virksomhet i 1955.

Dag s ord ene n s p ost 1 6. Samarbeid pc'l televisjonens omrc'lde.

Saken hadde vært gjenstand for nærmere drØftelser i de' respektive organisasjoner, og det ble vedtatt å nedsette det foreslåtte arbeidsutvalg, som skulle bestå aven fransk, en italiensk og en tysk repre~ sentant, samt en felles representant for de nordiske land.' Ennvidere skulle den europeiske kringkastingsunion ha to medlemmer i utvalget og UNESCO og Brusseltraktatens organisasjon ett medlem hver. Utvalget skulle ha fØlgende 'mandat:

1. å studere kulturelle' problEmier som reiser seg i forbindelse' med televisjonens utvikling,

2. å undersØke problemer vedrØrende rele omkostninger ved utveksling av televisj ons-programmer.

Etter innbydelse fra den franske regjering ble det vedtatt å arrangere møtet: i Paris [7. juni, og komiteen samtykket i at en observatør fra det internasjonale universitet for kringkasting, Universite 'Radiophonique International, fikk anledning til å delta.

Dag s ord ene n s p ost 1 7. Behandling av enkelte punkter i arbeids

programmet.

(a) Utvidelse av utvekslingen pc'l universitetslivets område.

Komiteen diskuterte praktiske spørsmål i forbindelse med dette prosjekt, som burde gjennomføres fra 1956. Behandlingen av. saken skulle fortsette under neste sesjon.

(b) Organisering av. reiser. i Europa for grupper av ungdom.

Underkomiteen for ungdomsspørsmål hadde behandlet forslaget fra den italienske regjering til gjennomfØring av denne plan, og komiteens. anbefalinger ble godkjent av ekspertkomiteen i sin helhet. Anbefalingene gikk bl. a. ut på at deltagernes antall ikke burde overstige 150--200 og at hver reise ikke burde omfatte mer enn to eller tre tilgrensende land.

, '," I

(c) Utgivelse av' en' samling biografier av , fremtredende europeere:'.

Det ble vedtatt å overlate utgivelsen til det fransk-belgiske' forlag . «Les Editons Universitaires», som skulle fremlegge en liste med forslag til biografier. Videre ble de i bUdsjettforslaget avsatt 200.000 fres. til dett.e formål.

(d) Opprettelse; av' Europardd,.;,ptisel1 til t utdeling ved' europeiske-.filmfestivaler. ,; Planen burde -kunne' gj ennomføres'f J1956:

men måtte drØftes nætmere!;urldertn:este' sesjon. I;', ! :l('~ \·'J.~!·!~·lt.~~ J~ ~1!;

".' t ~ ~. l

(e) Organisering 'av' en eiJYoPl!1sk 'fdlltilr} , ~.' festival; r, li} ',c1[(lm~)Il>

(f) Forslag om en festival i Detm1(

Koml..~een ,pecij.;at\~e, ~1;.. mltg.~~1JtY!%lg på, fire med,1~mme~tn \ ø.;\l~d~~s..ø~I'!'\ .m..tW.ghetene for .~gjennomfØr~\\pl~~el,",,~v denne art, s\E~ljg ~ed hel1N.~,kt;p;4[\~e ~~wmmf,~e konsekve,t;lger.", "",. I, i ),'",:<,'[',[11 '

, ." ,"~ Ti5"""J'cr ". (g) Forslag om opprettelse. (tp ,~t~urfm;r.,fs~[

observatorium i H.eltg,s..,,' , ' En detalje~t.'~~Ppo~t' fr~ Vit~~'Skapelig

hold måtte foreligge før forslaget I,kunne tas opp til overveielse; og .saken; bl~ i 9!3r:for utsatt., '.'. ;--" .... }

" ! : fri ! ,'. i ! : .. ; ; . '. i:, f, I t ~i '

(h) Organisering av,; ~rlige ,kur,Fl((r ffJr ' offenlige tjenestemenn.

Kurser av denne art' hådde' vært organisert av Briisseltraktatens organisasj on og ville 'nå bli utvidet' til·å' omfattefIalle medlemsland ,i' Den,,vesteuropeiskec:Un!ion; Det ble vedtatt aten representant: l for Europarådets generalsekretariat skullet akseptere en innbydelse fra 'unionens rUnder.: komite; for disse spØrsmål,. og' undersØke muligheetn' for planens, 'gjennomfØring innenfor rammen av , Europarådet.:"

• , ' -' '; '~ .~:. .. \: . !. J Dag s ord e rJ. e\n,s,p,p,~.t ,l ~i\'l\\"

(nnfØring . qv I' ~yr?patqnlflf:r: .. i, A~~,~' Komiteen. anmoCj.et, iqen neo,~FJ~,n.9P.ke

delegasj on, som "h~q,.qe. (~feI71,satt f9:r81~get, om a. utarbeiqe,e,t,rr mer I .depfl.lj et't 'l Ill,eptorandum om sakenciqet m~ ,~9~ q,E/npyn til UNESCO's Ønske J qm åide~t!J,l~,plaJ7.J~ns gjennomfØring., I., ;"'J"!,:qf :!,'·r,

Dag,so'rdenens ,post ;19.:.·:iv' (a) Godkjennelse av'utenlandike' studte

'oppholdcog' 'eJcsamener. ,::iffll' ; , .. , '. i ' , "I ' . ' ) j', .: • : J' !." ( ) ., . f I '~ i··

(o) Godk1eT/:ne~se Iqp,. Mrrml'u:td~1'Jn~de. , • . 'I • akad iriikc J", !;;" .,db, ), . ,.' " ~ ", . fCil"ll' "'I()I' "{I' n,' ,I !. .' '.'. '~ '. • J:. J } r

Komiteen konstatelite at..saken i~e;!'vi.ar kommet'''Videre siderVforrigelsesj.oJl, ogc,åen irske delegaSjon foreslo at komiteen måtte oppgi sitt arbeid på!' dette felt:', Deri! britiske delegasjon anbefalte 'at'gaken ble tatt opp mellom eie lartd som rnterlesserte Ileg for den, og dette' 'kuhne skj e innenfor rammen av den ,europeiske, kulturavtale.


SNO

''I'"

10 st. meld. nr. 56. 1956 Norges deltagelse i Europarå,dets virksomhet 1955:

Det ble fra norsk, side hevdet at det ville innebære et misbruk av kulturavtalen å benytte den som basis for partielle forhandlinger" dersom en sak viste seg vanskelig å gjennomføre, hvoretter den britiske delegasjon trakk tilbake sitt t forslag. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg, på tre medlemmer til å arbeide videre med disse spØrsmål.

(e) Den europeiske konvensjon om sammenlikning av vitnesbyrd som gir

adgang til' universiteter. Komiteen konstaterte at følgende ni

medlemsland hadde ratifisert konvensjonen: Danmark, Frankrike, Forbundsrepublikken Tyskland, Island, Irland" Luxembourg, Norge, Saar' og Storbritannia.

(d) Den europeiske kulturavtale. Denne avtale var ratifisert av Frankrike

og Irland og ville meget snart bli rat!..; fisert også av Storbritannia, hvorved av-talen ville' tre i' kraft.' " ,,' ,

Dag s ord ene n s p ost 2 O" Europarådets kulturkart.

Underkomiteen hadde arbeidet videre med l spØrsmål av administrativ art, særlig når det gj aldt tiltak for å! k()ordinere og forbedre de utstedende myn'digheters kriterier for utstedelse av kortene og tiltak for å gjøre ordningen mer' effekitv så vel for kortets innehavere som for de mot.,; tagende institusjoner og organisasjoner;

Dagsordenens post 21. Under7comileen, for ungdomsspørsmd:l.

Kulturekspertkomiteen hadde gitt ungdomskomiteen fØlgende mandat: «Underkomiteen for ungdomsspØrsmål skal ha til oppgave å undersØke hvordan ungdommen kan bli interessert i Europatanken ved å delta i europeiske tiltak innenfor rammen av Europarådet. Underkomiteen skal foreslå passende metoder til å vekke og utvikle denne interesse». Underkomiteen gjennomgikk det materiale so;m forelå på grunnlag av et spØrreskjema, med sikte på å fremskaffe detalj erte opplysninger fra samtlige medlemsland om de forskjellige ung domsorganisasj oner og deres virksomhet. Komiteen drØftet videre spØrsmålene under dagsordenens post 17 og 22a.

Dag s ord ene n s p ost 22. Konsultativ status.

(a) SØknad fra den europeiske ungdomskampanje.

Komiteen godtok forslaget fra ungdoms-

komiteen om å, utsette behandlingen av denne ,sak" da det var, ,grunn, til ,å"anta at også liknen~e .O;rgaIt~sfLSjo1Wr. ylHe"fr,emkomme, med søk;n~der,J I}æ~"tre~:t.i~l;'J!{,O~l miteen j yarforØ"iri~lay: d~p 9Ppfat,nLng~l~t man !burde, .sa1Aarbei~~ m~c,l., W~~ VJ~r~lf\tU~; ungdomsQ;r~anis!,\sj 9p.erl .Iv~~", å;: ~RPW'fp.,tre plane],", SO:t;rl, prg~ni~ers~~n~J;1~ !'LrR;y~der ,:ql~~: og overl?fte gj~;l10~fi!lring~~ a.y:~Yt~~, ,E~;) roparå4rpr?s~Y~W.J; /,'J W;,ur~qq;rsPfg~pi,S,~"7J sjone,~.;,Cl';" \ l"~,~:-\"ll: ','o f'j,,fC'lJlI i l',UL:(,,'d

rr/,.Ii-"',I"\I f-I'l r~!Jf .r·-;if1· Q "fQ 'qq,if11tiJ'·t. (b) Derf ,','~rMt~W!;f;o'lf1ilI~~fl·$;J#Mi,nq,~~(r'r.~M . ;"og, 4mr l[,~~.' fq"fl{æ.l1?Jtfr~qMfffifLl~r r

Generalsekretariatetn hanmoctet ) omJ ')ko-< miteens samtykke til å. oversencie:tdags>i orden' log , arbeidsdokumenterii i (for L h'f.er sesj on', ,til' de ,ovennevnte! ''O,rganisasj oner f som hadde fått konsultativi:st;atul) ,iIJl;u .. ' roparådev.lJ.i;'ll "~J ;:1: "I'.Iil','dJj'd ~'~lt:,Cr

i :";");'1 'l'l,i,:)';,!,!!; ,; 1!1;;rj~IJ j:lb :!ld~'.Jll1

>:;l':~'(J\fi[',. ::'J:itJ(flU,'j PCI ifJlJl ,1'( ('l-'f,q I'; Da~s,or'dertert:'sl;.}Jo1&,tl,\'2:3;cio 11'3

-:,' :,j'?'E':ifrU Evrehtite1t;lhA :~uth;j'>j' ",'li, ('u; ;,:An ;hCli)!jj:JTtdnJ f}Jrpin';:'ftqu,:)

(a) Forberedelse aven serie s!9,Q~~~r~?tg, kastingsprogrammer.

Planen gikk ut på. å. !forberede en programserie om" de viktigste, byer .1: Europa, og dens \, gjl?nnomfØ,t~g"pl~~l Qyerltlitt il, m generalsekretariat,et, , ;;;oUJ", ( også.' skulle ta kontakt; med Yl)-i'yersite RacliQphoni International. Pt anm:o~nh;w,,),~V 'denbelgiske delegasjon skulle generalsekretariatet dessuten utarbedde en' llste::over)'eksisterehde filmer og filnistrlp's 6fii i satrlme1emn'ei med henblikk' p'å fremvistlingnUhder l ut:; sendeIsen! av de' ovennevnte prdgrammer;

(b )'Redegj Ø'relse a'll direktØren': 'for ,jdet europeiske' 'kultursenter 'i 'Geneve

", ',' :om ,sentrets(,virksomhet .. :i')"'II)

)Komi~een :(5"il;~~YkkeH' t' å. j)in,rtbi.,~lte~~ tøren ,W, å '~Vgl en redegjØrE;llse; 'merr sake,n 'måtte titsettel3til'fen

l'Senere sesjon!

'! . l ~:;. -., . , , , " '.' >~ )' "I ~ .~ .. '~'! "/ '; , ) 1-:) i ;; : ' ',. ( .• ; 1: " .; " i . 1 ! J' • ',: I ' l. l ~'I; J rI!'

(e) vtFiVi~$~: ,~av. J(~,r,~ft, /~li~r@~ i <:4yt , , ,',)',1 ·?R.lfP, dr~uIfq~~)","'1 'I 'J('

Den it,~liens~!=l{,:,d~l~asJon j ~d~" il)~ memorandum gjort oppmerksom på utgivelsen, ,\\y\,p~tt~,tr,f;lbipds \:veJ;,~,,:p~, \l\1~l,'i zoratis' f9:l"lagc :,ii'MilJ\-R.p', ,o~,,\~n,1podetde Øvrig~ ,d,e.~e~asjp,w(f.,p,~ få : b,i<:i5~}V,i rf gj,~re Vf;l,~~f;l~ ,rkJepy i ~fpe(lire~~*~,~Yc~,}J7n?!'1 ' J~ fl

'.: :)l!l~'i:] :.1j:',( '1', !i~:F' .. ",.~'!J!:j;.:,~1 1~(1U

(d). ()rnslag. ,mf!tf, !~1!:rQP.e4lt~, i mOf~Yl~r ,:P."d ',> :,~lfo,lel?,q,r1fs, (],rJleid~bøk~r'I)Ji(j i '.lj)

Saken ble utsatt til en Sene116't sesjon.liJ

,

I· ' ..

~ I.


SNO

1956 St. meld. nr. 56. 11

Norges deltagelse i Europarådets virksomhet i 1955.

(e) Mikrojilming av ikke publiserte eZZer utyatte kataloger etc. i medlems

landenes biblioteker og arkiver. Det planlagte møte av spesialister ville

finne sted i Dublin i september.

(f) MØter i underkomiteene.

1. Arbeidsutvalget skulle komme sammen i Paris 5. og 6. september,

2. Underkomiteen for godkjennelse av eksamener skulle innkalles til møte i Strasbourg i november eller desember.

(y) Oversikt over Europarådets kulturelle virksomhet.

Det ble besluttet at generalsekretariatet .skulle offentliggjøre en oversikt over Europarådets kulturelle virksomhet og llløter a vholqt under Rådets auspisier.

Bilag 2.

Rapport fra den norske delegasjon:ved: Europarådets Kulturekspertkomites

11. sesjon i Strasbourg -26.-29. oktober 1955.

Norges representaston. Norge var representert ved dr. Erling

Chr i sto p her sen og sekretær Helene And e l' sen fra _ Utenriksdepartementet.<; kontor for kultur~lt samkvem med utlandet.

Deltakere. Alle Europarådets medlemsland bortsett'

fra Island var representert foruten opservatører fra Østerrike, UNESCO, og den Vesteuropeiske Union. For' generals ekretariatet møtte Mr. R. Cr i von.

MØtene ble holdt i Europarlådets nye bygning i Strasbourg 26.-29. oktober 1955.

Valg. Viseformannen fra forrige sesjon, W i n

ter (Luxembourg) ble valgt til formann, og som ny viseformann valgtes Rei n i n k (Nederland). Gro h (8aar) ble nytt medlem av Byråe etter tdet utgående medlem H a y e s (Irland).

Dagsordenens post 1. Vedtakelse av dagsordenen.

Dagsordenen ble godkjent bortsett fra a t post 25 skulle behandles fØrst.

Dag s ord ene 11 s 'post "25. Møtenes hyppigh'e(.i '. Kultu'rekspert~)'

. kc:nniteen;' \ _., ,;", ': '1"'-' . . ',~',. i],) l >1: I" '-"'_\\\ (. ~. \ ~J ,I. .'

Komi teen drø~_t~~,., l:t;VqI:Yicl~ ffil!Ln burde gå over :ti1 å J;l.ol~e :~t)t ,å:f!l~, D;\~te, ~tedenfor to ,og i ~*e~r,~v~n;.i~~Arttr,:b.4rd:~ medføre,~p- S~y. rke~~~;.,~. v .. ~. ~?\ået~() f(~.}le! j'"

Konkl}.lsJorie? bl~, I~t, P.-1:ar.l yedteJtå i ~lk befale at det. ~r~P-Å~.Bty.l~, slmllYJI brolde~ :~R årlig sesjon, Sf\.nt!J~.fL .. ~om ~~råfi!t, b1,lfH,e få fullmakt til å avgi uttalelser. til uteI,lriksministrenes' stecifortreclere:· Disse uibi.': lelser skulle, f,!re~~gges d~p.asjgl),.al.e delegasjoner .som ikke,;v:a,f (r,e:m:e.§e.nt.eF't., );J Byrået, s~ik at di.Sr>e.k:unne .,reW,l:) I innvendinger gjynno~ s~ne J r~~~e,ringeF~ JeHresentanter . I stec:Mq~tt;eq~r~omi~e:~!l" ,~!;l~:, lemmenes, ~Iltall ski1-+g~~~yi~es,J!-:ed~J;j.! ;~, og nærmere, ,bestemmelse, \l,:ql.for,9-~~iR#,e,n ogaltern~rlng~!} . ~en0nt }aH~!fJ}r,;(~lq)J~ti arbeidet.,,, .. _: ,,_ .. ,:',.' 0_, ,:·j'l;;.:l1'llll)

. : , J J , ;', .' ~ :.,' ,J l ! < L J .j .~; ~ J •

Dag sOLd e n e,~ s, R?~;~, i~)1 :,;;;':J,i

(a) Melding om min~trene$ $.J.e,dfQr.tr~~, den~s besJu~'(/,inge,," med heTlrsyn, til, rapporten tr,a komiN~p,s)O,-8esiq'(/,·.:cJ.'

Ministrenes stedfortredere hadde,iUt.<;att behandlingen av rapporteI,lfor I å, Jk\Ume drØfte .den.l i sammenheng ,medl Europa..rådets budsjett.: (IL -'.:' _. ! .. ,;:I:i'-,,'. ',-.';,;li',L,;

} ,: .• 0 ljj~J:j~:l(.~'J. J!~~1JJ. ].) .LJ~)· .. oj

(b) .Forh.oldet :rJLeZlom.:K:ulturekspertkomi .. teen og den Rådgiv.endeJ~Qr.8amlings, ~ komite jor kulturelle og,viten,skapeUg~

'., ,Li·:.spØr:.smdl.,: . isl'·:'i)!.:,)i·l.'1~!l Formannen meddEH te' (, at' r:. ministrenes

stedfortredere" hadde- godkjent opprettelsen av: en 'permanent felleskomlte;l) og møtet valgte følgende 'representaitter"t'ra Kulturekspertkomiteen J titt' å delta j

il; dette samarbeid: Chr L's ,toip'h'e;r's ~Hi)'(Norge), Co n t-! (Italia);J.JRe:!·n iilk"(Nederland), von· Tr ti t z se h'l-e'rl . (ForbUndsrepublikken Tyskland)ogiVe'r-s i:e'tsll(B'elgia)'~ den sistnevnte' somirapportør;iBegge grupper a v medlemmer' skulle avgi rapport' 'til sine respektive-komiteer, og de 'skulle bare ha adgang til å uttale 'seg på egnervegne.

Et felles møte kom i stand 27. ~ktober 1955,hvor man·: diskuterte' hvilke saker som skulle behandles på det )'fØrste ordinære møte 1 felleskomiteen lO.~ll; ·.februar 1956. Etter å,'hamottatt! rapport:;fra Ve'r n i e r s, godkjente, Kulturekspertko.;. miteen den foreslåtte 'dagsordenj bortsett fra spørsmåletom'lsamarbeid med de :øst~ europeiske land;'~ iu t' :fra: det·· syn:', : at, i dette inntil,' videre'burde l 'behandles: av·hveltt enkelt medlemsland på, bilateral,basis. l

I

::i.

,'!'

, I~


SNO

l? St. q1,e14,.J;1~r ~6, Norges deltagelse i Europ,ari\.~e43 ivil;k:Sp'lp,he~ i, )~~e!> ..

P a g s ord e Il ens p. ~ s t ,3 .. Gjennomgåelse' av saker av interesse. jar Europaradet på UNESCO's program' og

andre spørsmål' av' jelles interesse jar de to organisasJoner.

Det ble arrangert to uformelle møter mellom representanter for hvert lands delegasjon med særlig kjennskap til UNESCO's virksomhet. . På disse møter utvekslet man synspunkter om de enkelte saker og drØftet mUligheten for en felles opptreden inne~for UN~SCO.

Dag IS ord ene n s p ost 4. Europaradets og Kull- og ståljellesskapets

(ECSC's) jorskningsstipend. Komiteen drØftet spØrsmål av admini

strativ art, særlig forholdet mellom den preliminære utvelgelse av kandidater i 'de respektive land og den endelige utvelgelse i Europaradets stipendkomite. En slik preliminær utvelgelse kunne ikke foretas når det gjaldt ECSC's stipend, da denne organisasj on Ønsket å kunne motta sØknadene direkte fra kandidatene.

Etter å ha konstatert at administrasjonenav denne sak forøvrig var fullt ut tilfredsstillende, vedtok komiteen på· forslag fra fransk side at myndighetene i de respektive medlemsland skulle oversende samtlige søknader fra flyktninger. uten.,å foreta et utvalg, FØlgende områder skulle kunne komme i betraktning når det gjaldt forskningsoppgaver:

(a) ForSØk på å fremme europeisk integrasjon gjennom samarbeid på det politiske, sosiale, økonomiske, vitenskapel,ige og undervisningi3messige område. " c

(b) Europeisk sivilisa,sjon 1 relasjon til samtidens problemer (filosofi, hi~tQ.rie,

litteratur og ku~st). " ~ Stipendkomiteen. for 1956. fikk fØlgencte

sammensetning: Minister van ,K l,e,f ;fen s (Nederl~nd), professor H. M.,H ~ n:sen (rektor ved K~beJ;lhayns Universitet)" professor UgO P a p i (rektor v,edUniyersitetet i Roma) samt en representant .tor den Rådgivende Forsamlings og en,~9r Kulturekspettkomiteen ..

Dag s<'o,r d ei n ens 'p' Q' s t ~.: > •

Europeiske > utstillinger. .:. (a) Rapport om. utstillingen i Amsten;Lam. . Komiteen konstaterte. at den 2. utl'ltil

Ung i serien, "Den europeiske manie~islI).es triumf, fra Michelangelo til El Greco~ .1 Amsterdam hadde .vært meget vellykket, ikke minst fra et kunsthistorisk synspunkt. Til tross fOren tilfredsstillende oppslut.ning fra publikums side, hadde utstilliJ;l-

g~m' ~e§Jl:ly,~,~~ l~ Ø~WA0mJ.sÆIl*~~~~H~d~-Ag dette.; Y;Hd;>~~f,t ~e.lij>.~t\ ~YA!mJle.Å~J.:W;\dske regjeritlg,~,·.'.· 'l \'U '\'I'},'Jlu!:(\\,\ ';;~:\~b\tll\

. Den, norsk.e . Jdel,~~~i~n, hfl.q.4~" 8tH-nert 't' t'lli .. ··.it"d'·' J:';1., I J~t'" ,fill.[- ~:j\.J: u S l ngen oQ ens r~s!fr: ~r o~ ",nffi-

holdt det scihi J~'iri( oppfa'tri ng' ~t' s~l/ bni arrang,e,rp.e.~tet, ,1, o,~, ",~<.>r\ s~i?,.må~~el' betegl~e~ ~?,m ve~l~:kket, va,~ ~P.ne,t f0f.:,~p~~ielt tll'a' vekke I interesse " utenfor , 'de"stikkynL diges krets. Den: 'prop'agandåmessige i verdi av disse' m'anifestaslbnet" 'rllMte 'iKkel' heit tapes : 'av synd l til I fordel 'for de 'mer.'fll;glig betonte interesser. I ,,!"," I ';-II:II\i,'),'II;,

(b)i :Rapport' }ra etc'lmøte av' ,kun'St-\ \1 :

spesialister ,t 'Amsterdam. .' i I:tilknytning til åpningenrJav'ovennevnte utstilling var i det blitt arrangert 'et '<møte mellom ,kunstspesialiser fr.a11de i forskj ellige land. Disse, hadde', bl. ,a/: anbefalt ~n)Øk" ning i bUdsjettet for de europeiske utstillinger, og Kulturekspertkomiteens byrå foreslo på dette grunnlag en Økning til 2 millioner .francs. For ,å skaffe . ~il~ E~~!! disse midler ville Byrået anbefale at arbeiderutvekslip.gen ble slØyfet. i 1956 Qg belØpet:,sorrl') ivar il aVslitt I 'W, {lette 'l:fbtJ:rlal overfØrt"til' utstUlJ,ilg~kOntbew; !.tjt,:.) (

Den norsliEr'tleleg·asj<.>n ttok'steh avstand fra dette forslag;'{utii'fra:~det'~syn at utvekslingen av ~erso?l~r bØr. ha prioritet fremfor andre 'tiltak log' at' man gjennom arbeiderutvekslinger li har qmulighet i.forl å trekke nye befolkningsgrupper, \lnl'lll~ uP vekslingprogrSlmmet")soi:n, hittil 'måtte', sies å,' 'haiJvært 'litt,Jfor :akademisk preget/lOet norske syn vakte tilslutning i komiteen; så meget mer som man på grunn av uforutsette vanskeligbeten,\b.adde måttet oppgi ~~n1f.~Aj Qffil,{I._ ,~r.s,~~eF.~)!s\~j;~i'itYi>J~~ lSH~ 1 S;t~~A90\l+&, sJ>;esi~lt,.ip;:rr~~fql)~Pffi~w.lSn} ",;§t f.\.r:met'fqrsl~g o~~h{l.;,Q,~~,n~€ire!~~"ttUr rop~+~~ \l~tillin~,! U~-:A, 9IeJlJt~F~MjA~p.p.r sammenheng" l:lle:g ~\1~i ~§ORP~8jtJBfJ l?~n,dE!~e}r~e't clag~ofd~F!HW PR~t ·~7"J~d"i .. ; EJ;Ilne;Q, fOf den n~~j;e,.,1f~~~n~J;lg;sonr. 1~~uR~ holdes i Roma var «Klassisk, realistisk' og barokt maleri fra <;let 17. århundre) og ka'tarlogen ville bli #ykt!På fraUsk, eng~Lsk ogitalierisk;:' ' .. ~,;I;Ol ... 11 O-:;UdJ;;!'l;,:.b':JV ,.J,:id'jc;l Il> j'::1II,./ !)lu ~"rwudw."/.IJ.l) 1 j J

;1 j ,·1 Da~'g.so r:d 'e n1e'll'Slo'pOS t .11 6;W2 'åo - !I{urser:om1inntØring,lav1 Europa4an7cenl il_.d ' .. ",1 'JL.vedJun'iversitetene.n:i[{ Vi: • l1'-J [

(a) Kurset om universitetene lOg Eur.opal. tanken ved Universitetet i SaarbHlcken

.), (;:: (1. ,195,5; !J 'l ( ;',' , ;J

På komiteens: ~mnodnlngdikk .. unLversl.~etet,s rektor,~e,Hd,:m q~i Itpledt;lmg)g å gi en munmg:;e,c;l.,~~J~Jt~ls,~l:p.Fl,~urÆ~~t 9J?


SNO

·'

;. ;,

'. ,

I

1956 st. meld. nr. 56. 13 Norges deltagelse i Europarådets virksomhet· i 1955;

det fore l1\, en rekke forslag om samarbeid på det vitenskapelige og akademiske, område. Disse ville bli gjort til gjenstand for nærmere drØftelse under neste sesjon.

(b) Forberedelse av kurset i 1956. Dette kurs skulle ~rrangeres i Storbri

tannia over emnet «~uropa-tankens rolle i fortid og nåtid». Generell, og· teknisk dokumen tasj on skulle skaflfes til veie. og distribueres til deltakerne fØr møtet. ..'

" , " ,. '

Dag s ord ene n s p ost 7.,. Det korte kurs for europeiske studier. Kurset i 1955, det I 5. i rekken, hadde

vært spesielt vellykket, r,og lederen,..y on C o r nid e s, skulle derfor anmodes om å påta seg ansvaret for kurset i 1956. Etter planen skulle det sistnevnte organiseres for fagforeningsfolk, men den franske. delegasjon ba om at dette forslag måtte bli trukket tilbake p1\, grunn av vanskeligheter når det gjaldt samarbeidet, mellom de forskjellige. fagforeninger. Som et annet alternativ foreslo delegasjonell at. rektorer og lærere ved lærerskQler skulle innbys til 1\, delta i kurset p1\, grunn av sin sentrale stilling i skoleverketlog 'dette forslag ble vedtatt. '

Dag s ord ene n s p ost 8. MØter om revisjon av historie lærebØker.

Komiteen konstaterte at det siste møte i Roma hadde fØrt arbeidet videre frem og at det n1\, var regjeringenes oppgave å påse at de forskjellige rekommandasjoner medførte de Ønskede resultater. Arbeidet skulle fortsettes p1\, et nytt møte i Frankrike, hvor man skulle behandle det 17. og 18. århundre frem .til .1789 og man gjorde regning med.at de resterende perioder måtte kunne I ferdigbehandles i løpet av ett eller to møter. . .

Dag s ord ene n s p ost 9. Studiegruppen. som en fortsettelse av den

cllropeiskerundebordskonferanse. MØtet, skulle holdes i Strasbourg i tiden

16.-23. mars 1956. Fra norsk side vil professor Alf.s o m mer feI t delta i arbeidet med bearbeidelsen av materialet fra rundebordskonferapsen.

Dag s ord ene' ~s p o ~'t 1 O. Utveksling av ar,beide~e.

Komiteen vedtok å fordele bevilgningen til arbeiderutveksling for 1955 mellom For-

budsrepubllkken Tyskland,' Island og Tyrkia og· anmode;b Idisse land om 'å' utarbeide sine egne programmer for denne utveksling. Besøket .lwsvenske arbeiderrepresentanter i Italia. under utve~l1ngspr()gr~p:1.met for 1954 vil ;tinne sted, om ,kort. tid.,

Når .' d~.t . gjaldt. pr}nSipPE,me for I ipenile utveksling, ' meItte q~n, britiske: delegasjop. at det. vill~, IV~,re .,en.; f(lrdel,; å ].lty~~~l~ fagfo:ren,lngsfo~~ Og:, ikke" !~Illenige~i ,arbei-i

dere. pen d~nl3.~e, de~egasjolhme4de+,te,at de danske <;leltakere ,il utveksl1ngen,r.195~ had,de r~J;>wsi~t~:rt 'J4jb~Jd~t,n~s ,.·i,9P~is~ ningsforbunc;l, .. pg 9rnPrEl·· ~C?!k~pplYw,ili1gs!"'t org~nisasjoner. 1,):, '-:,L"['jirfj'i' ~,l![I;i;:

, . '_," , 'I ' , 'T l" " '()r) .," i '. > -L:!.; ~ i...1 I

:.: Da,~~,91'~~ie.ne;lf;~;' iJ~§t ,11,,; :1

Fremme av utvekslingen 'pc!"universttets~ " :! -livets "omrdde . . ; r. j d)'{!nd' .:,

Etter en lengre di~kusjOli") hYorl:'dårl' norske delega~j(~m ~~l,{t,~p~.;v~SS\l, PPI,ngler ved det forelØpige. opplegg.for ,gjennomføringen'av planen" :hle', kqmfteen' enig) om følgende retningSlinjer: "', \

(a) HensLkteri,imed ':id'e'iineLplåri eil å fremme utveksling' av" universiteÆ:sI'åirere mellom medlemsland 'med'l.'Stotavstand fra'hverandre. ,' .. ' '!"i:· ');",');: ',I ni)::,

et) 'H'Ier,t "1 m'edle~?la~~1 :regj~#nr:pat: rett til å inn~tille, i 'p,~O,ritEltsrek~e:følge inntil tre professorer pr.' 'år Ifor andre medlemsland.

r :. ,.:,. , ('" " ,'f

(c) Europarådet :skal betale' et· belØp til-svarende tur/retur flybillett ~å turistklasse mellom hjemlandet ogmotta€ferIlmdet eller p1\, fØrste klasseJ 'de:tilfelle' hvor turistklasse ikke kan' skaffes; på"t)etingelse i aV' at de totale utgifter."overstiger '30.000 fran..' ske francs .. ,(1 "I .: U. ,." , '[!';;!

(d) N1\,r . anmOdning·' Skjer f; til' :.IEuroparådet' om utbet'aJing av'ovemievntEVbelØp til den innbudte 'professor,! 'skal 'den Ireg'je:': ring som innbyr ham erklære at' vedkom';' mende er ·villig!·:tiJ.' å tå iimot innbydelsen.

" . ,o,. . ;'·'1'." .. ,,' ' (e) I ;ti~relle:,a" ~t ,de ... ·~o~ale utgif~eJ;,'til

det planlagte' besØk' overstiger' dell sum som er avsatt i budsjettet, vil listen over innkomne sØknader 'blf'forelagt defineste møte 1 Kulturekspertkomiteen eller Byrået, som i den utstrekning )deter nødvendig foretar en strykning av annen :eller' tredje prioritetsørusker om' sådan' utvekSling.

(,f) RektormØtenes'. faste "·arbeidsutvalg under den Vesteuropeiske ,Union ·samt:den' Internasjonale i I 'Universttetsforihiing;'; (International' :Association' of 1;'CUniversities) skal' bli underrettet ;om disse' bestemmelser.

,;""r",,,,"" , •• "1"f",V·· •• ,.,-: ... """' __ .. , • ...,......,.-.- ......... ~~ ............. ~--._,..,........-.. ... ~"""'''f'''I'1'''''. ____ ---:l

. ~--Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

11 st. meld .. nr. 56. Norges deltagelse i EuroparMets virksomhet, i 1955.

Dag s ord ene ns p ost ·12; Oversettelse til fransk og engelsk av betydelige verker skrevet pel de mindre

kjente europeiske 'sprelk, Konklusjonen på meningsutvekslingen

om dette prosjekt ble at de 'regjeringer som Ønsker å benytte seg av den adgang som planen gir til å' få oversatt litterære verker til fransk eller engelsk,' skulle gi en nærmere redegjørelse til 'generalsekretariatetom hvordan forholdene i vedkommende land ligger til rette når det gjelder utvelgelsen av verker, oversettelse og muligheten for finansl'ell større'. Deretter skulle generalsekretariatet sammen med UNESCO utarbeide en oversikt over sakens tekniske side og fremlegge en rapport innen neste sesjon, Etter den forelØPige plan skulle de interesserte regjeringer bidra med en halvdel av omkostningene til utgivelsen av det enkelte verk.

Dag s ord ene n s p ost l 3. Europaråd-pris til utdeling ,ved .europeiske

filmfestivaler. Det hersket delte meninger il komiteen

så vel om opplegget som om verdien av selve ideen., Man vedtok derfor å utsette saken til neste sesjon, og i mellomtiden la den nærmere utrede gjennom generalsekretariatet og en spesiell filmkomite under den Vesteuro~eiske Union.

Dagsorden,ens post ,14. U tg ivelsen aven samling biografier av

fremtredende europeere.' Det forelå en, detaljert plan :fra det

fransk-belgiske forlag «Ed,Hions Universitaires» om utgivelse av erl serie' biografer som skulle omfatte bl. a. de Gasperi,1 Schuman, i\denauer, og Spaak. Etter å ha disku tert sakens. prinsipielle side, ble komiteen enig om ,il, la den utgå .av dagsordenen ,med den begrunnelse at biografier i Europarådets regL av samtidige statsmenn ville være ,en vans~~lig sak, især da noen form for sensur ikke. burde. komme på tale.

Dags ord e n'en s p ost 15. Mikrofilming av ikke pUbliserte eller utgåtte kataloger og indekser over manuskripter og registre i medlems-

landenes biblioteker· og arkiver. KomLteen I behandlet rapporten fra mØ

tet av speSialister i Dublin 27.-28. september 1955. Det ble vedtatt å oversende møtets anbefalinger ',til medlemslandenes regjeringer, samt å arrangere et nytt møte

av spesialis~~ itilkny.tnlpg, til. den.w tern nasj onale arki vkongre&Sll: ~proa j~' SE\Pt.e1ll1 ber 1956J ,dersom i Q,1.l~sjeU,et~ Wlot!;,get.. li.: ,;'f

·')j;:,'"lfi 'l',:,hnt; ~]~![~',Jl(:)'rh 'J'P)!lf1/"lj(r

Dag s ord ene n s p ost 1 6.' Europarddets,'CleltakelS~) i '\konferanser

orgf),n4~rh.av-'·WNESCQ.A ~1,JJ·."I (a) I 1956} omollresentasjonenlJavr,asia;.,

tisk' sivilisasjbnr1f elirope1skeskolelJØker, I . (bY I 1957; om :presentasjonenJavneuro:,;

peisk sivilisasjon.,±-IASia:"i) ! .'I'f'-,'dh.i"itJ I betraktning av at en del av deltakerne

i Europarådets ,læreb9k~el~1l:l1~r:f3r, 9~~å deltar i UNESCO's arbeid på dette feft, vedtok komiteen ikkeåanbe1ale' 'deltakeise "fra Europarådet: 1 'disse: møter. Derimot c. bur'de historielærere' 1; 'asiati5l!:e '.land' i' stille; 1. til disposisjoni(~t' størst, m'UUg 'antall ':lære';;' bøker for''deltake'rne't i den l )'planlagte kongress, hvor representanter'med kjenn.;.; skap til" asiatisk, språk r,' burde "være'! ln.J kludert. ',;"i ; "I."I)i ' ",I ),,: . ni·'

:; ';;.'.' i~: 1 .; : -{ :; 1. t.. ; J ;; ri,!

Dag s ord e ne n's po' st'. 17\' · Presentas10n av 'EuropiJ:~tii:nken'-o'ilden" · europeiske kultu;;! pd andre "kon- i: I

I1 ')lI' ttnenter:I'" i! :)1'~i" I. '.1 ,>, " !. ". r!'" r; ~ ., ~ I

Den britiske og tyrkiske delegasjon .ga uttrykk for '1~d~epsis' overfor'eIenne plan.,

l' " " men da flere av de øvrige delegaSjoner la for dagen interesse for en nærmere utredning' av'spØrsmålet,' ble det nedsatt et arbeidsutvalg på 'fem medlemmer,':rOgSå spørsmålet. om ,å . arrangere ,en ~ .eNentuell europeisk:utstUling i U.S.A .. skulle .;drØftes i arbeidsutvalget.:'" .. ' • " i . f (hb .. ',

Da g s () rdefn e'Ils 'poS't lfJ18/.,I',";

· MUlig~~t'l,or;;d'o~p'r~~t~ '~ti'_~HrinJe~,~(" , " tns.~ttutt ''tor Ctolkeopplysn'fiig!' ,r, ( ,

, ) ~. I ,. " l f' " ! I ,., ", i ' i I ; ~ I { '1 ! ' \:,! ."): ) \ I ! r I i )

d· I h~rw,9~JFPlye~~!fw~mi~Q!iS~~?'~l~~~tr' en ~X~,~~ '!~'flF~~j,erm~,91,'g~H.s.~&e ~,,)W.~~

om folkeopplysp-;i1t.!?;r1 ,J9M~: _,o~ J,~t .l,l11f1l:W0 randum om sakeri vnre bli -sendt general-sekreta~iayet" ~. nær ~r~mti~. ,De~, ~~lgiske delegasjon "urtderstreJret' (betydntngen av slike kurser\ 'o~f anbefalte' avholdelsen)' av flere likennde 'kurserl'frem tiden:\) i \ 1'\ .

',,! i. ,"'J '!"( r ; ': ':c·; [ ''illJ/le; J$J(~I/i

, : D a'g s o rd'e n'e'ri s~)'~p b S';(; 11 l 9:~' cl( Utveksli1irjl 'åv : ieletvis1onsiJrog'rJtfi;mer~~) l

: I' ,'~j";'i I!!~:.f "" .f·,"i r ');. 'l'l(tll! !'~')"n

Direktøren" ior Etitqp'~,~~de!t~~ t;\~nID~;; sjonsavdeling fremla rapporten' ':tra. ' det nedsatye

J ar,beid!mtvalg, ~g Ipåpelt~e,,~ visse

resultater er oppnådd 'når' det gjelder behandlingen' "av' 'sp'ørsmå! \ Ivedrørende releomkostningene;" .Derimot,'hadde,.",utvalget ikke oppfyllt den annen \ del, ~ Vl sitt ',man.,

,··l


SNO

r. ;-

1 ~)56 st. meld. nr. 56. 15 Norges deltagelse Europarådets virksomhet i ,1955.

C\<tt, å studere kulturelle problemer i forjJi.ndelse med televisjonens videre utvikling. Dette måtte delvis tilskrives utvalgets s:1mmensetning, da det nesten utelukkende Jladde bcsLHt av televisjonseksperter, mens Imlturekspcrter i videre forstand ikke var ]Jlitt utpekt.

Etter en del diskusjon vedtok komiteen P,t for:;lag fra den britiske delegasjon å henlegge rapporten. DirektØren for informasjonsavdelingen ble anmodet om å ta k.ontakt med UNESCO og arrangørene av et televisj onsmøte i Roma under den Europeiske Kringkastingsunions auspisier og 11 tarbeide en roppart til neste møte om resultatene av disse organisasjoners arbeid med spØrsmålet. Deretter ville komiteen sammenkalle et nytt ekspertmøte med en endret sammensetning.

Dag s ord ene n s p ost 2 O. Forberedelse aven serie skolekringkas

tingsprogrammer om de viktigste europeiske byer.

J Ji.rcdpren for informasjonsavdelingen f'J (,rde rede for det arbeid som var nedlagt ljå de ,te felt. En henvendelse til kringIw:;Lin ;'sselskapene i samtlige medlemsland hadde resultert i åtte svar, men. bare seLi]<RjJene i Belgia, Danmark og Sa ar hadde erklært seg villige til å overfØre pn,l[rammer. Direktrren var derfor i tvil om hvorvidt man burde presentere disse ,;el,dinger i Europarådets navn.

))en belgiske delegasjon mente at dette var en fordel og foreslo ytterligere en serie om ungdommens d:1gligliv i Europa. Fra jJritisk side ble det understreket at B.B.C.'s :;var ikke innebar en avvisning av et samarbeid, men kun ga uttrykk for tvil om hvorvidt programmer beregnet på lyttere i hjemlandet, er egnet til kringkasting over europeiske stasjoner i sin alminnelig11et. Informasjonsavdelingen skulle arbeide videre med saken.

Dagsordenens post 21. nc[pport fra underkomiteen for festspill.

Den italienske delegasj on gjorde rede for resultatene av møtet i Venezia om disse spørsmål. Av budsj ettmessige grunner var del ikke mulig å arrangere den

foreslåtte europeiske festival i Italia, fØl.' i 1958, og saken kunne derfor drØftes nær~ mere under neste sesj on. På forslag fra den franske delegasjon skulle man overveie å arrangere, i tilknytning til denne festival, en utstilling av kunstverker pro~ dus ert i løpet av de siste fem år. Disse skulle vise den skapende kraft i moderne europeisk kunstliv og utgjøre et supplemen t til utstillingsserien a v kunst I , ira tidligere epoker. .'

Komiteen støttet videre et. forslag fra arbeidsutvalget om at ett medlems1l'!-nd h vert år burde' forsØke. å sende et orkester til musikkfestLvalen i Strasbourg. .

Dag s ord ene n. s ,P ost 2 2 .. , Underkomiteen for ,godkjennelse av

eksamener og akademiske grader. Tidspunktet for møtet i underkomiteen

var nå endelig fa.stsatt til 24. og 25.' ja~ nuar 1956.

, l'"

Dag s ord ene n 13 p ost 2 3. . '; ,i'

Underkomiteen for kulturkart. . , 'I,

Anbefalingene fra underkomiteen ved~ rØrende spØrsmå~ av administrativ art ple enstemmig vedtatt. ", .

Dag s o r 'd ene ris p ost 24. Underkomiteen for Jmgdomsspør~måt I

Det forelå fra, underkomtt~en .. ~nhe~ rekke forslag om samarbeidstiltaktll be.ste for ungdommen, så som gruppereise'r; kur':'; ser for ungdomslærere i tilknytning; til den Rådgivende ForsamIingsmøte~, multilateralutveksling av ungdomSledere, yandreutstillinger av barne- og ungdomstegninger o. 1., og forsla'gene. ble enster1znig vedtatt. ' : ,'/

.-,

Dag 13 ord ene n 13 ':r ost 2 6, Søknader om konsultativ status.

KomLteen anbefalte Ministerkomiteen å gi den Europeiske UngdomSkampanje konsultativ status av kategori B og International Confederation of, Prof~siona~ ,and Intellectual Workers konsultativ status av ka,tegori C. SpØrsmålet om konsultativ tatus for International Federation of ;National Associations of Engineers ble utsatt til neste sesjon.

\


SNO

16 St. meld. nr. 56. 1956 Norges deltagelse ! Europarådets virksomhet 1955.

Vedlegg 4. • j'"

Rapport fra de norske representanter til, 7. sesjon

i Europarådets rådgivende fors~mling.

Til Stortinget.

Europarådets Rådgive!)de Forsamling holdt fØrste del av sin 7.~ sesjon i Strasbourg i tiden 5.-9. juli 19'55 og annen del 14.-29. oktober 1955. Den 11. mai 1955 oppnevnte Stortinget fØlgende representanter til Forsamlingens sesjon i 1955:

Til medlemmer: 1. Stortingsrepresentant Finn Moe. 2. Stortingsrepresentant Konrad K n u d

sen. 3, Stortingsrepresentant Arne St r Ø m. 4. Jtortingsrepresentant Herman Smi t t

Ingebretsen. 5. Stortingsrepresentant Anders B Ø Y u m.

Til varamenn: l. Stortingsrepresentant Kjell Bo 1d e

v i k. 2. Stortingsrepresentant Wilhelm Br e

dal. 3. Stortingsrepresentånt Erling Fr e d-

r i k sfr Y d. 4. Stortingsrepresentant Kjell A a bre k, 5, Stortingsrepresentant Oddmund Ho e 1. G, Stortingsrepresentant Aase L i o n æ s.

Ved sesjonen i j u l i møtte: Konrad K n uds e n. Arne St r Ø m. Herman Smi t t Ing e bre tse n. Anders B Ø Y u m. Wilhelm Bre d a L Erling Fr e cl l' i k sfr y d. Aase L i o n æ s.

Ved sesjonen i okt o ber møtte: Konrad K n uds e n. Arne St r Ø m. Herman Smi t t Ing e bre tse n. Anders B Ø Y u m. Kj ell Bon cl c v i k. Wilhelm Bre d a l. Erling Fr e dr i k sfr yd.

7. sesjons første del 'ble holdt i ,Strasbourg i tiden 5.-9. juli 1955.

Ved konstitueringen ble franskmann:n ei llY M o Il et enstemmig gjenvalgt som president. Som en av de 7 visepresidenter ble valgt Herman Smitt Ingebretsen, Norge.

Komiteene, De norskerepresentanter fordelte seg på

komiteene som fØlger: "",' Den politiske komite: AndersB ø yu m. Den Økonomiske komite: Finn Moe ' (Aase L i on æ s). Sosialkomiteen: Kjell Bo n de v i k. Kulturkomiteen: Herman Smi t t Ing e bre tse n. Den Juridiske og administrative komite: Arne S t r 'ø m. ' !

ReglementsKomiteen: Konrad K n u d-sen. . , .

Kommunalkomiteen: Erling Fr e d rik s-f r y d. [', '. Landbrukskomiteen: WilhelmB r..e daL Flyktningekomit8en·: Erling Fr,e dr.! k sf r y d. Kulturkomiteen valgte Herman Smi t t

Ing e bre tse n til formann.

Politiske spØr'smdl. Forsamlingen holdt sin politiS'~1il debatt

den 6. og 7. Juli. Debatten kom i .!første rekke til å, dreie seg om, vestmaktenes stilling under den forestdende G~nevekonferanse, de almf71rr-e!ige inteil,r~1onsbestrebelser i Europa. og Europarddets rolle som samlende ins~åns tor det. europeiske samarbeid .. I mo~etning til tidligere var Ministerkomiteen ,sterkt repres~ntert på Forsamlingens møt~; ,og flere av utenriksministrene qeltok også"i den alminnelige politiske debatt. :N"åi: det gjaJdt mulighetene for å . oppnå, pQsitive . resulta.ter under Genev€':konfer~~s~l1,' utt?lte",utenriksministrene seg meget forsiktig og 1. generelle v€ndinger. Det fram.ltom imid.~ ler tid heller ikke noen nye syns,Punkter fra medlemmene av Forsamlingen, og debatten,ble stort,sett en .gjentakelse av den alminnelige politiSke debatt som var holdt foregående år, De problemer som særlig ble trukket fram var spØrsmålet om Tysklands stilling, hvor de neste talerne gikk meget sterkt mot en' tYSk nØytMlioorlng. Enkelte medlemmer gikk imidlertid ogSå så langt at de mente at vestmaktene ikke under noen omsendigheter måtte godkjenne status quo i Øst-Europa. Andre, i fØrste rekke den 'konservative belgisk,e representant st r u Y e og den britiske sosialist Herbert Mor ris o n, var imidlertid mer nyanserte i sine uttalelser. Morrison så

" r l:! "

.r] ,j. 'j,

.~.

::i '.1.


SNO

'1956 St. meld. nr. 56. 17 Norges deltagelse i Europal'adets virksomhet i 1955.

ganskl lyst p", utviklingen i Sovjet-Samveldet. iS Struve framholdt at vestmaktene li . elt; innta nyanserte standpunkter og ikk· luse seg fast i begreper SDm nøytr",lise .. llg eller ikke nøytralisering. Enkelte av tall me kom ogsa inn på årsaken til det uJdc;lag i verdenspolitikken som de mente \0.1' i ferd med å bryte fram, og undere lleKet pa den ene side at vestmaktenes l l::; te politikk hadde tvunget russerne Lil a llllLta nye standpunkter og på den :lImell :)[<1e at utviklingen av atomvåpnene nå hu.lde gjort det klart for begge sOOrmakte' J at krig ikke lenger var noe alternativ.

Del, llollandske utenriksminister B e yen 1'edegjJfde for Messina-konferansen, og under debatten om integrasjonsbestem:meise. ,u merket man at føderalistene ikke inntCJl sa absolutte standpunk.ter som tidligere Dette gjaldt således den hollandske deleg,-l'ce frk. K lom p e, som meget .sterkt under .I,reke.t at man matte unngå å være dogul. .lisl(e i disse spørsmål. Det var viktig ll, dt; europeiske samlingSbestrebelser ut Il .1 tikk med ::;a mange stater som mulii CJg at man ved siden av det overll<..Lsjl .lk samarbeid også måtte ha sam~lriJe pa andre plan. Dette ble også gjenLatt .: den hollandske utenriksminister, som . ~llnholdt at enkelte europeiske land Inll1l. ' ha spesielle problemer som ikke l Samtl'. utstrekning berØrte de andre. Han nevI. lC i denne forbindelse at Storbritannia var i en annen stilling enn kontinentet nål' ,.lct gjaldt samarbeidet på transportveSCi ds område. Flere talere nev'nte ogsa nøc!\.ldigl1eten av at man hurtigst mulig i:l\: et europeisk samavbeid nal' det gjak ~ utnyttelsen av atomenergien tor jreu : i!!e formal. Det var viktig at dette ble ,lort fØr det ble Skapt «vested 1nterc»; ide forskjellige land. Her hadde mat mulighet for a etRiblere et samarbeid utel ~i bryte ned eller bryte inn i allerede ekSi Lerende Økonomiske enheter. Når det gjal It Europas stilling i forhold til de to stolJltaktene, ble det igjen understreket av enklte talere at et ·forenet Europa kunne bli ,.11 tredje verdensmakt. Dette ble bl. a. unciL:rstreket av den tyske frie demokrat Bet: k e l' som preget slagordet «Europa for L:uropeerne».

}: ~ annet spørsmål som dukket opp i del alminnelige politiske debatten var spp, .imåle t om Europarådet skulle knytte nll ilLere samarbeid med ikke medle7i,land. Den britiske utenriksminister IV! ~. c M i Il a n spurte:: «Er ikke EuroparlJ.uctfor eksklusiv,t?~, og han trakk pa-

ralleller med ;FN's behandling av apøJ;~

malet om opptakelse av nye medlemmer. Det var i første rekke JugOSlavia MacMiltan tenkte på. MacMillan ,fikk stort sett støtte av flere talere, bl.a. den engelske kon~~J.'vative Robert B o. o. t b Y som ogS~. nevnte muligheten av å.få trp.kket Polep inn. i det europeiske samarb/ilid, og ,han framholdt at guropar:åd~ts største inns,at.s had.ge vært at det hadde klart å trek1;te"l'yskm,nd inn i det vest-eurppeiske sarp,arbt;lid, DeP danske, liberale L ~ n nu n g, . v~ imo.t; ,. at Jugoslavia skulle ,tasp.pp so.~L medl.elll, m.ens hans kollega ,B ø g h o. l m fra:. $let danske 'konservativ~ parti gikk sterkt, Pm for at Jugoslavia måtte bli medLem., Det ble imidler.tid gjort oppmerksom på· at dette kunne bety at man foretok ~n gjennomgripende forandring av Rådet SQD,J. :nå var en organisasjon av. demokratiSke. sta~ ter, SDm så de~t. ~om en. avqe vilftigste oppgaver å opprettho.lde de a1,l;:o.1ru1.elige menneskerettig:qe:ter. Det var 1mldler:tid alminnelig stemning for at man s~ulle forSØke å trekke andre land mer ~nn iqet europeiske samarbeid ved å gi dem anledning til å ta del i bestemte sider a.v q,ette samarbeid.

Det utspant seg også denne gang. en viss deba..tt om organiseringen .av a-et europeiske samarbeid og Europarådets. rolltl her. Utenriksminister Lange gikk inngående inn på disse spØrsmål 1 sitt innlegg i den politiske debatt (bilag l). Han f;ramholdt at det nå kunne være nyttig ~t, rå.· det tok opp sin stilling til vurdering o.g fOl'sØkite å gi klare retningslinjer for hvorledes det europeiske samarbeid videre skulle utvikle seg. Dette var særlig aktuelt i fOl"bindehse med danneJ.s.en av den Vesteuropeiske Union, og Lange uttrykte håpet om at unionen villelbegrense seg til rus.tningskontroll, det felles forsvar og, ~aarproblemet og at Europarådet fo.rt!>att l'I~ulle være det rette !forum for spørsmål ~vedl:ør.ende ikke-militært. samarbeid. Han-framholdt også at man måtte Være forsiktig slik at man ikke støtiJe nøytrale. og I andre stater fra seg. Det ville være ta ,ska4e tor det europeiske samal'lbeid hvi& man .trakk opp så strenge retningslinjer .at sUke Jand ville være forhindret fra å kunne, 'delta. Europaradet måtte ogSå vise mo.qe.rasjon overfor alle de tekniskeorgandsasjo~ som eksisterte, og ikke gripe inn på deres. ar-:beidsområde. Europarådets, krise, hyLs jeg kan bruke et så sterl{)tuttrykk, framholdt Lange, kan imidlertid ikke overvinnes bare ved at man gjør formelle .endringer. Det er nØdvendig også med et bedre samar,beid


SNO

Hl St. meld. nr. 56. 1956 Norges deltagelse i Europarådets virksomhet i 1955.

mellom regjeringene og Forsamlingen. I den ne forbindelse mente Lange det ville ~ære en fordel om ministrene :kunne delta mer aktivt i Forsamlingens arbeid og i delmttene.

Det var imidlertid svært få av talerne som kom inn på de spØrsmål som Lange reiste. Et unntak var den belgiske konservative senator st r u y e som erklærte seg enig i mange av Langes synspunkter og mente at det ville være nyttig om disse spørsmål også var blitt drøf1tet nærmere i den politiske komites rapport. En annen taler trakk også fram spørsmålet om bedre koordinering mellom regj eringsekspertene og politikerne. Forholdet til OEEC ble også berØrt. De fleste mente at man nå hadde et ganlSke godt samal1beid med enne 01'

gUllisasjon, men andre reiste spØrsmålet om ikke Europarådet også kunne bli en slags parlamentarisk institusjon for OEEC.

Forsamlingen vedtok enstemmig en lengre uttalelse som sval' på Ministerkomiteens rapport. Det framholdes her at ministrene i større utstrekning enn tidligere burde be om Forsamlingens uttalelse om planer og forslag de arbeidet med. Det ville være en fordel om Forsamlingen kunne bli akseptert som et parlamentarisk organ for de forskj ellige europeiske organisaSjoner som eksisterte. Det var også vikitig at deforskj ellige organisasjoner koordinerte sitt arbeid og lot det være preget av den samme tankegang når deL gjaldt utviklingen av det europeiske samarbeid.

Økonomiske spØrsmål. Forsamlingen holdt en kor.t debatt om

Økonomiske spØrsmål på grunnlag a v OEEC's 6. rapport og et dokument, «Europas Økonomiske integrasjon», som var utarbeidet av sekretariatet. Den belgiske handelsminL~ter L a r o c k la fram OEECrapporten, og 11an redegjorde også kort for det siste ministermØte i OEEC, Både Larock's redegj Øre Ise og diskusj anen var pl'eget av et ganske optimistisk syn på den Økonomiske utvikling i Europa, Det ble imidlertid framholdt at reduksjonen av dollarunderskuddet delvis skyldtes spesielle amerikanske bidrag til Europa og spesielle diskrimJnerende tiltak som Europa har truffet overfor dollarområdet, I forbindelse med konvertibiliteten ble det understreket at overgang til full konvertibilitet ikke er mulig fØr dollarunderskuddet er fjernet, Det var derfor nØdvendig med en endring i USA's handel::Jpolitikk fØr man kunne gå over til et m ultilateral t handelssystem og

full konvertibilitet. Flere av talerne var ogSå inne på de prCjblemer som en overgang til' konvertibilitet refser, og understreket nØdvendigheten av at man på forhand la opp en plan for å møte de van~ skeligheter konvert~bilitet ville fØre med seg for' varebyttet og full sysselsetting.

En av de greske representanter ga en utfØrlig redegjØrelse for den greske Økonomi og framholdt den fare' fo'!: Europas velstand som de underutviklede Middelhavsland representerer. Levestandarden i Hellas, framholdt han, er lavere enn levestandarden i Øst-Europa, og dette kan ha alvorlige politiske følger. De rike stater måtte ta på seg Økonomiske ofre for å kunne rette opp denne situasjonen for eksempel gj enn om billige lån til Middelha vslandene.

Forsamlingen vedtok flere rekommandasjonerom de økonomiske spØrsmål. ,.' Det henstilles her til Ministerkomiteen og OEEC å fortsette sitt arbeid med økonomisk integrasjon i Vest':Europa' og at mah'under arbeidet med overgang' til 'full' konvertibilitet også må tå opp SpØrsmålet' om·; å fj erne slike hindringer for fri handel som dobbelt prisfastsettelse, dumping 'og eksportsubsidier. Et avsnitt var viet 'nØdvendigheten av samarbeid ved utnyttelse av atomenergien. Samtidig som Forsamlingen på grunnlag av OEEC's '6.' rappOrt gir et forholdsvis lyst bilde av den: økonomiske situasjon, understreker den at dollarga;pet hittil er blitt dekket over gjennom diskriminering mot dollarimport og -at produkSjonSØkningen er langt mindre enn i Ameri:ka, Nødvendigheten av ihur,tig :hjelp til de underu tviklecLe land' i SØr-Europa blir også understreket.

Juridiske spØrsmål. Den juridiske debatt ble dominert av

konvensjonen om fredelig bileggelse av tvister. Den juridiske' komite hadde her knyttet en del JJ.emerkninger til det konvensjonsutkast som var framlagt av Ministerkomiteen. Dette gjaldt særlig spØrsmålet om ibileggelse av ikke-juridiske tvister, og staters rett til å kunne unndra. seg voldg~ft hvis tvisten angår vitale politiske in teresser . I den rekommandasj en som komiteen enstemmig vedtok; uttaler' den håpet om at den endelige tekst vil: foreligge i den nærmeste framtid og at konvensjonen må bli undertegnet og tre i kraft og på denne måten bli et nytt skrLtt på veien mot et forent Europa.

Under debatten ble det også opplyst at 6 ~and nå hadde anerkjent retten til indi-

............• _. __ ... ...-,fl

,I

!' r~

"

"


SNO

'1956 st. meld. nr. 56 19 Norges deltagelse i Europarådets virksomhet i 195ti.

v.\duell Unge under den europeiske mennesken I Gir.;hetskonvensjon. Disse land var nelgia, Danmark, Forbundsrepublikken Tyskl:l1 cl, Irland, Isl::ll1d og Sverige Når det gj" !Jt domsmyndigheten til den eu)'opeisl" menneskerettighetsdomstol, manglet det ennå erklæringer fra 3. land for at denl!l~ kunne tre i kraft. De land som hittil lur gOdkjent domstolens myndighet er Belgi:l, Danmark, Forbundsrepublikken Tysklancl, Irland og Nederland. Under debatten ))le det reist skarp kritikk mot Its.lia (Il;' Frankrike for at de ennå ikke har ra tifisert menneskerettighetskonvensjonen,

Kulturelle spØrsmål. De \ I fctigste problemene under denne

ciebatt.r var spørsmaJet om koordinering av de /, ): IIlturelle sam arbeid og opprettelse (Ul et "/lropeisk fond ta fremme av det kulturelle og vitenskapelige samarbeid. I et innH:g i debatten fastslo kulturkomiteen,s I,)rmann, Smi t t Ing e bre tse n, at mali ennå ikke har funnet fram til en arbeic1,:JlJetode når det gjelder det kultmellf.' samarbeid og at en annen stor vanskt:llc;het var mangelen på penger. Noe!} få talv!,' gikk imot opprettelsen av fon-, det, flJeli de mente at fondets forhold til (feneve • tiftelsen ennå ikke var helt klarl"gt, )1' "t 6 stemmer vedtok imidlertid Forsall ' ! ilgen en rekommandasjon angående ()'Jj)rettelse av kulturfondet. Fondet skal Li: !:msieres gj ennom bidrag fra private, Ila organisajoner og offentlige myndigheLIJ', Det skal admInistreres aven komite SlJill skal oppnevnes dels av Minister!Wmitenl og dels av Forsamlingens kulturkomi.te

FlyktningsspØrsmål. S c Il nei te r-p l an e n. Europarådets spesielle representant for

nasj onal" (ikke sta tslØse) flyktninger og overskudqsbefolkning, franskmannen Sch n c it er,. redegjorde for sin plan, s'om gikt ut på a,t det ,s~ulle opprettes et koordinerende organ for flyktninger og overskuddsbefolkning og at det skulle opprettes et fond som skulle kunne yte bosettingsJån til emigranter. Under debatten ble Min'sterkomiteen meget ~terkt angre,pet av flere talere fordi den ennå ikke hadde ,ta tt definitivt standipunkt til Schneiters plan. En av talerne gikk endog så langt at han framholdt at Ministerkomiteens opptreden var en fornærmelse mot' Schnei Ler. Utenriksminister L ang e forklarte ]lft vegne av Ministerkomiteen hvor-

for den e.nnå ikke. hadde kunnet ta de~ finitivt. standpunkt. Han opplysW bl. a. at Schneiters plan kom så sent til ministrene at de ikke hadde hatt anledning til å konferere med sine kolleger i regjeringen Mm var ansvarlige for slike. spØrsmål. Lange opplyste også at flere medlemsland hadde Økt sine bidrag. ,til De Forente Nasjoners flyktningefond, og MinisOOt;komiMen mente ogSå at de tvar. 'viktig å. hindre, at det ble gjort dobbeltarbeid, mellom de,forskjell1~El organisasjoner som tok seg av overskudds;' befolkning og flyktninger;, .. Den engelske sosia,list Noel Ba 'ke r redegjorde utførlig for sitt syn, og han minnet om hvorledes Nansen i sitt arbeid .for flyktningene stadig var kommet i vanskeligheter på. grunn a v u tilstrekkelig regj eringsstøtte; Også. han fS.nt Ministerkomiteens stilling til Schnelters plan nedslående. Forsamlingen vedtok mot 3 stemmer em rekommandasjon hvor den oppfordret· Ministerkomiteeni,.:til. så. snart som' mulig! å. opprette: et fond og . et koordinerende organ, slik som foreslått av Schneiter.

r t~.

7. sesjons annen del, ble holdt i Strasbourg i tiden 14.;....29. oktober 1955.

,:': Politiske" spØrsmdl. .

j", I' • '0 :

Den politiske deb\'1tt. om. Europarådets stilling og forholdet melfom øst .og vest var preget a v det forestående utenriksministermøte i Geneve og av. atjngen, av m~dlemslandenes min\strevar til~tede. UJ:lder debatten. Et nyt.t/t~ekk.1 debatten var en glanske: livlig ,tneI;llngsutvl;lksling : om: de kult.urelle . forbind~'f,ser . med, ØstblQ1cken •.

Den politiske komites rapportfga grunnlag JOl' et forsi~tig nåp om avspenning. De fleste talere. understreket imidlertid at en ikke kun1).e håpe på. en Vlarig tred .. i,Europa fØr Tyskland var sam,let.pette,: spØrsmål måtte fortsatt ha prioritet selv om, en ik~1'l måtte stille dette som en· oetingelsefor !o1'handli..n,ger. Det ble!ra.riJfuoldt a.t vestmak"! ten es stan,dpunkt .var ~lart, og spØrslllålet var derforom'Sovj~saIp.velde.t J.t!.~ ::villig til å. gjøre: de :nØdvl'lndige ~rØmmelser. Blandt Jnpleggene, merket ;,en,J ,.'?egi '~~rlig den tyske; statssekr~t!;er,: pro!~~ :U,a 11.ste i n,: Han f;raJ;llpo~dt· at; ,Sovj~tl>, ~reds~ offensiv J.før~ ,re~e nad.d~"~:;e'rtrSovj~tSamveldl'lt . tL!,,;pyttl'l, !lmen::'!vl'lØ~makt~ne måtte nå kunnEt k,l'eve konkrElte, :pev1s"Og' ikk'e bare uttale~ser;f~a SovJ%-Samveldets side· om fredelige hensikter. Hallsteins. t.ale var imidl~rtid ,lfor:;;l:ktig,fOl:met. ; ljan ,kom ikke med spe~ielle.,· utfall mot !',SovjetSamvelqet og unqeJ;streket ~t Vesten)nå,tte


SNO

20 st. meld. nr. 56 1956 Norges deltagelse i Europaradets virksomhet 1955:

vise tålmodighet under forhandlingene. Fra flere hold ble det framhevet at vestmsktenes forhandlere i Geneve ikke måtte slutte noen avtale med russerne som anr~il,k de andre europeiske land uten at disse land hadde hatt anledning til å fram~3ette sin mening.

Som vanlig ble en mer nyansert vurdering av SituaSjonen brakt inn av de tyske sosialdemokra ter og de belgiske parlamentarikere Rolin og Struye. R o l i n framholdt at det ikke var fair play å se bort fra at Sovjet-Samveldet i det siste hadde gjort atskillige innrØmmelser og at det var sannsynlig at russernes Øn\Sker om avspenning var oppriktige. Selv om man for tiden ikke kunne finne en lØsning på det tyske samlingsproblem, måtte man fortsette forhandlingene for å nå fram til en mer dyptgående avspenning. Den tyske sosialdemokmt Carlo S c oh m id

fI1amholdt bl. a. a.t selv om Paris-avtalene selvfØlgelig ikke måtte annulleres, var de ikke ukrenkelige. Kunne man finne fram til et sikkerhetS\System som bedre imøtekom Ønskene i øst og vest, måtte det være ofret verd å aVSkrive Paris-avtalene. S tru y e framholdt særlig den 'fare Europa gikk i møte fordi industriproduksjonen og den Økonomiske utvikling såvel i \merika som i Sovjet-Samveldet gikk langt hurtigere enn den europeiske. Han understreket at etter sitt siste besØk i Sovjet-Samveldet var han blitt mer overbevist enn noen\SLnne om et stort markeds fordeler og at faren for Vesten ikke var et militært angTep, men at Europa ville bli distansert, både Økonomisk og industrielt av Østmaktene.

På den andre flØyen kan bl. a. nevnes hollenderen G o e d ha r t, som framholdt at vestmaktenes minstekray måtte være a;t Øst--Tyskland ble gitt fri, men at en heller ik k,i' under forhandlingene måtte glemme de ovrige øst-europeiske land og de baltiske st.ater. De engelske talereunderstreket særlig at man måtte legge vekit på nedrustningen og på de kulturelle forbindelser mellom øst og vest. Den brttiske konservative N i c h o l son framholdt at det kulturelle felt' var det beste område for et eksperiment angående fredelig sameksistens. Han gikk inn for utveksling av utstillinger, radioprogrammer, film o. l. og fl1amholdt at det var en fare om dette initiativ ble overlatt til Østmakitene.

Smi tt Ing e bre tse n framholdt at .,elv om russerne ikke gjennom handlinger hadde vist rut de hadde endret sLn politiSke innstilling, måtte vestmaktene søke å

finne utveier for å få slutt på den kalde krigen. Smitt Ingebret.'3en tok' imidlertid a vstand fra at land fra Østblokken tok del i rådets d aribeid, men, framholdt' han, en burde sØke å Jremme de kulturelle' forbindelser enten gjennom 'priV'ate organsiasjoner, vlitenskapelige organisasjoner eller muligens ved to-'Sidige avtaler mellom statene. Men' gjensidighet måtte være et' betingelseSlØst vilkår. 1ngenoinfatltende kulturutveksling var mullgi' 6mikkeS6vjet~ Samveldet:åpnet sine' grenser: ",', ' "

Det var særlig de tyske sosialdemokra.1 ter som gikk sterkt inn for at man måtte u tvide de kulturelle forbindelser med østblokken, mens det fra, de tys~e kristelige demokrater bie framholdt at dette viUe være vanskelig så lenge ikke rillSserne var villige til politiske konsesjoner;;','

Et annet spØrsmål som Vlar sterkt i forgrunnen, V'ar C y per n-s p ø ram å'l e t. På bakgrunn' av 'septemberoPPtØyene 1 Istanbul og 1sm!r rettet'de g,reske"dele~ gerte voldsomme anklager motrJden tyr": kiske regjering ifor'å ha sett gjennom fihgrene med og oppmuntret til"demoilstrnsj onene. De kom også meci" gtltvekk~m'de detalj er om'de ØdeleggeKseT 'på liv O'g eien~ dom som ,hadde funnet' sted.. De greSke delegerte kritiserte "også Storbritannia,' som etter deres oppfatning måtte ta:· en stor del av skylden JOl" det som var Skjedd. ','

På bakgrunn a y rapporter fm denpolftiske komite· diskuterte mani 'ogSå; spØrsmålet om den: europeiske integrering,! utnevnelsenav :europeiske' kommissærer og atomsamarbeidet 'i 'Europa.;' Ultgangspunktet for' 'integra'sjonsdebatten var" beslutningene som' var fattet: på' MeSSina:.møtet: I denne debatten deltok utenriksminister S p a a k, og, en merket at relPresentanter fra 6-maktsblokken ogsåde:hne gang framholdt at dannelsen av et felles marked i Europa ikke nØdv~mdigvis måtte skje bare gjennom overnasjonale organer, meri at man ogSå måtte arbeide seg fram på andre måter. Messina-konftminsen hadde imidlertid gitt' de': europe'iske integrasjonsbestrebelser et nytt støt -tramover,'framholdt Spaak: i r' " 1, ",:' ~

Det som var skjedd, var at de seks re'" gjeringer her hadde tatt den poUtiske beslwt,ning at de gikk inn Jot'opprettelse av et felles europeisk marked.: .'

Både Spaak og de fleste :andre" som hadde ordet i debatten, understreket meget sterkt at den Økonomiske; Ultvikling nØdvendiggjorde et felles europeisk marked. I denne forbindelse kom Spaak også inn på sin gamle tanke at et' samlet Europa


SNO

., .

~956 st. meld. nr. 56 21 Norg'es deltagelse i Europarådets virksomhet i. 1955.

matte være en rtredje makt mellom øst og vest. Han framholdt at den nåværende avspenning hadde gjort det mulig med virkelige forhandlinger mellom russerne og am.eri~anerne. Hvis imidlertid disse fo1'-11andlinger ikke skulle gå godt, vil det oppstå en farlig siJtuasjon hvis det ikke er en tredje makt som kan intervenere .. Denne tredje makt skal ikke være nøytralisert, fram110ldt Spaak, men den skulle kaste inn hele sin styrke der hvor den finner SJt freden og rettferdigheten kan trygges. Angående den økonomiske utVikling, framholdt Spaak, at hvis Europa fortsetter slik som det gjør nå, så vil vårt kontinent i lØpet a v 25 år være et underutviklet område i forhold til Sovj et-Samveldet og USA. Han sluttet med en appell til franskmennene om å finne sin Virkelige plass i det europeiske samarbeid. Så vel Spaak som flere andre framholdt at det ville være Ønskelig om andre land enn de 6 kunne delta i de drØftelser som MessinamØtet ga støtet til, og en av de It.yske scysialdemokrater nevnte uttrykkelig at det var ØnSkelig om de nordiske land kunne delta.

Når det gj aldt de europeiske kommissærer, ble det foreslått a v den pOlitiske k0'jl mite at disse skulle være uavhengige ay·· regjeringene og på den måten i tørste rekke' ha den europeiske integrasjon for øye. Det var ikke nØdvendig å opprette et nJ'itt maskineri i denne Jorbindelse, men kommissærene kunne knyttes til de allerede eksisterer interstatlige komLteen. Enke~te,

bl. a. den d·anske venstremann Fe de 1'

s P i e I, ment.e at det ville være en Uheldig lØsning a utnevne kommissærer som stod over regj eringene.

Når det gjaldt organiseringen av atomsamarbeidet, ble det fra britisk hold reist innvendinger mot at de 6 land allerede nå gikk i gang med å skape en overnasjonal organisasjon så lenge man ikke visste hvilket resultat OEEC ville komme til i sin utredning om det samme spØrsmål.

Fors<.llnlingen vedtok flere resolusjoner. Når det gjaldt den forestående Genevekonferanse, ble en resolusj on enstemmig vedtUitt. 4 avholdt seg fra a stemme, deribLant belgieren R o l i n og 2 av de svenske represen tan ter. Resol usj onen understreket at noen sikkerhet ikke kan oppnås pa grunnlag a v den nå værende deling i Europa. Man må detfor insistere på en hurtig lØsning a v det tyske gj enforeningsspørsmål. Enhver avtale med Sovjet-Samveldet som ikke lØser TysklandsspØrsmålet, innebærer en fare. Resolusjonen motsatte seg også en tvungen nØytralisering av Tysk-

land og framholdt 3Jt et samlet Tyskland måtte stå fritt til å velge ,sine .samal'lbeidsformer. Resolmsjonen understreket også 'at vestmaktene, .ikke Jmn:,godta som endelig den undertrykkelse og politiske, 'ufvihet som hersker' i ,Øst-Europa.. :' I '.:, ,.j;!!,;;;, .. i.""

Forsamlingen vedtok også med 67 mot:2 stemmer og 6 avholdeiser å anbefale utne vnelsen av ,eur.opeiske . kommissærer. l !Av de norske representanter, aVhold't'SØ y um og K n u <;l sen seg ·fra .. å stemme. De Øvr~ge tihStedeværende stemte for. I, anbefalingen understrekes det at disse skal være uavhengige ay regje:ringene og at; de ,Skal ,arbeide ~or eneuv.opeisk integrasjon. .. 1;1

I resolusjonen. angående atomsallarbeidet blir <let framholdt at detmå,tas hurtige skritt for å få dannet en institUSjon både for Vitenskapelige og for industriell forskning når, det gjelder atomenergi og at atomenergiorganisasjonen Skal utarbeide en felles plan 'for den' europeis,ke utvikling på, dette område. Tre av d~nOr&k'~ representanter, K n uds e n, Br e'd a l og Bon d e v i k samt de fleste engelske ~v~ holdt seg fra å stemme. over denne re~o-lusjonen. '

Resolusjonen om den europeiske inte~ grasjon ble vedtatt enstemmig. Det framholdes i resolusjonen at hVis m!l.ll har den tilstrekkelige politiske vilje, vil e'il. Økono': misk integrasjon av EuroPaikke)kape uovervinnelige tekniske van~keligheter; Resolusjonen gjentar sin tro på at en slik politikk er den eneste mulige lØsning for Europa, og den inviterer de land som ikke var med på 6-maktskonferansen i Messina, til å delta i det arbelde som der ble plan-lagt. l.'

. \. 0\.. ~ I j

økonom.iske spørsmd(. Forsamlingen. diskuterte. ner ,spØrsmålet

om å modifisere strqsbourg.-plancn ,om"ut. viklingen av de, ajrf/wmske Og ,andre om~ råder som er tilk1JyttetEurQpa, ,etter, at denne plan har møtt mots.tand .1: OEEO. Videre behandlet- ma,n ~PØ,rsrp..åJet om .Øko .. ~nomisk utvikling av,$yg,.$urOpa;; pen ØkO!' jnomiske ,komite hadde. nedsatt et utvalg som har besøkt HeHas, ~yr,kia og Itai~ og utarbeidet rapport om sine, reiser .. Pet ble her understreket at det er av stor,betyd~ ning for Europa at l~yestandarden J. dll>s~ rand kan heves, og en av deltake;rne;qeJ) hollandske sosiali~t :K a p ~ ~ j n, fr:em~o~Qt at de under4tviklede, lan~LISy'd,:ij].uropa bare kan bU .be.skytj;~~. mO,t ~o1llwuismen h vis de kan ny.te gpdt .a y . den europeiske solidaritet. I foz:~amlingens ~:obef~lin&, nevnes det bl. a. at en del ,;rrtedlem~t;r ay


SNO

"I.y.·,.",~I.~

22 St. meld. nr. 56 1956 Norges deltagelse i Europarlidets virksomhet i 1955.

den tyske nasjonalforsamling vil fremsette e~ forslag som gar ut på at motverdimidlene under Marshallplanen skal brukes til den økonomiske utvikling i disse landene, og resolusjonen oppfordrer medlemslandene til å støtte Hellas, Tyrkia og Italia, bl. a. gjennom å øke importen fra disse landene.

Under behandlingen av spØrsmålet om reduksjun av tollsatsene ble hele SpØrsmålet om en europeisk tollunion tatt opp. Anbefalingen i dette spØrsmål, som ble vedtatt enstemmig (12 representanter avholdt seg Ira a stemme, oppfordret regjeringene til :t UU opp spØrsmålet i' GATT om muligheten av a skape en fr~ handehssone i Eul'OjJ:..l som rørste Skritt, mot en europeisk lollulJion.

,Juridiske spørsmål.

Forsamlingen vedtok her eri rekke anl:Jef::t.linger til medlemsregjeringime om grenseformalitetene, og spØrsmålet om konvensjonen om menneskerettigheter kom også opp til behandling. Det ble hel' fremmet et forslag som skulle gi muligheter for individuelle klager å nå frem til IJehandling av den europeiske menneskerettighetSkonvenSjon selv om vedkommende klagers hjemland ikke hadde godtatt den paragraf imenneskerettig~ets- , konven.sjonen som hjemler en slik klage-: rett, Forsamlingen vedtok en anbefaling til Ministerkomiteen om dette.

Sosiale spØrsmål.

Det utspant seg her en lengere debatt om sP50rsmålet om a opprette et europeisk Økonomisk og sosialt råd og å vedta et sosialt charter tor Europa. Fra flere hold, bl. a. av den norske sosialminister Gudmund Har lem, ble utkastet til et sosialt charter meget sterkt kritisert (bilag 2). Harlem framholdt at i: sin nåværende form kunne man ikke regne med at dette charter ville bli godtatt a v Ministerkomiteen. Fra britisk hold ble det også pekt på sterke mangler ved utkastet og at sannsynligvis tiden ikke var moden til å vedta det. Harlem foreslo i sin tale at det skulle' hbldes fellesmøter mellom Forsamlingens sosial!wmite og de regjeringseksperter som arbeider med denne sak etter oppdrag av Ministerkomiteen. Saken ble utsatt for bl. a, å bearbeides av sosialkomiteen i samaI1beid med den Økonomiske komite. Forsamlingen behandlet også forskjellige, rapporter, bl. a, fra Verdens He!seorgapisaSjOll, og-fra ILO.

Kulturelle spørsmdl.' Forsamlingen ga her sill 'støtt:e, til ~t verk

om Europa i det 19. og 2,0. huridIeå:ret" .' , .. ." ,~ \' . ' ',. \

Flyktningespørsm4l . " ; /. li', , " , " . . '! :' l. , I '

'Forsamlingen yedtok en anqe,~~JiJlg hvor den oppfordrer regjeringene 'til' 'å" y~i'e Høykomniissære"ri: behjelpe'Mf mecf:~ ab~9r~ bere de 30.0. qoo !ly~tPXIi1g,e.(i, ,Eu~~m~;I4prq enI}å tkke'h~r fu~~;tl eD: I ~,~Fp:1a,n~~,t "~~;ning på sihe problemer. ,Anbelaling~n op~-

. ~ , " J '. ", ) . '.' l'.l : .' . '.' '" j .'

fordrero,g,sa :~edlemsstatffil17 ~i~, '~, gLilj~~l? og behandling til syke flyktnmger •. _ ,

. . I . •. J.. .~ \.~. \~. ~'''' .•

'.. "'~-~--'

( • ./ •. ;1,.

Bilag 1. " " \ ~ I, 1 •

i,

, . ' i ! • . { , • j .. ~! ;.... • ; ~ t. J l·.". I

JJtenriks:~~p'ister, Lafl~~, I~~legg ~,deR ., -politiske debf+t~, on~~l\~:l~' ,jl!~)~~.5§~" i

I •• _, :.. _ ,.

.' . '.,. .', . : .! ti, j ; 'I i ~;: j ,. I l lJ ~l i L ; ::.:', , 'r'petrakt,nin~ av d~,n l!,eller~!WI~ t1:lt v.i}{:ling ay .de yurp~~iske Pl'ga,l'}isfll~jon~r,~§y~~S j e~ tilde'n er· kkmmet tn å Rr.~W,e .~ ~y 15J~:r.:<t.W Europarådets l'olle,tep~op'e~sk ,pol1H~ll: og til å fastslå b,vilke oppgav~lJ)~ådet, kan, og bØr p~t,a' seg.': .... ," ,;. ',' 'i, '),e, \.'

I lØpet aV i dif siste; it;elFs lllå,~e<;l,er, hP!f spørsIl;låJ~~·. 0!f1;: _ .Europ'ar~de,~S,:. frel1ltt~dig~ virkso,9heti y,~r,t, ,dr~ftJet :~~i ~~t~t" av ,~e .nordiske lanq.~: ~ten~lksmi~lS~~y i m9.rr~ !Bå,ned og, i drF, ,:p0~ske . ~t9r~~n~ u!ld,el,' ~n; l~Ilg debatt i,Ju,ni.,." ; .. :. ,:',: ,"'",

De no'rdiske,;~~~l1rik9in~n~t~e, i9~ dEt;A9r, ske storti~g. g<l,. {-q~,tr;ykk. ffJ,l'iJ a:hEurop!1'rå,det~ rol~e r.cl,~t e1f~oPI~ls~~ .sa,n:J._lfFb,e~q ~or tiden er rJ,0f ukla~, 9,g l,ltFrYlft~ :t:åp,~F, IO,m at Rådet ville ta de forelig,~e~<;l~ wP,qle.lJI:~r opp til forn;y~t oyel,'yeir.~se W:~ct ~l}f,tei ;pft.. å søke '.~. trek~fppp"y~.,~I:;t~r11inje JPF.,q.en fremtidige' utvikling' av det eurppeiske

. ~: :.' j J, 1 :; . , '..' .• It,; ,',., l

samarbeld. "_, .'" ,j',,,' "j"" l :/:,_:'

Når Europ'ar~dt?t 1, q.je.sen~~flIM"n.lHi~P1-l+::met noe på );fq~h av den politis,~tf, ~tv:ikr ling, har dett~.fllange-,g!unn~~: E+/-J v,Y!l~1f,W\S årsak er utvils9;tpt at.',<;ltt sel"\t~~ly: ,~r9J;llem i europeisk' s~,~arp~ld,}:! fle s~st~ ~o, ;Jår:e,Jt~ har vært spø.rsD;l:~~et" Olil(., d,yt tYSk~ b,iPF:~~ til Europas .fors'>;~li' ,I,,9g ~lIl,er,at. df~:}ff.f,e er Europa~~de~s:,QPpg~~e; lå, .b~sfJ~ftig~ L~~\S med forsvars~pø,J:snrM). - ~elv; prp q!~~y spØrsmål,' 'som :mln;' ærecte.kollega herr

", ,t r "'1 '" ., ',,' J.' '. ,I, .

MacMillan niihnet . .om i~Qnniddag> ofte er blitt drøftef~,i:l~D,ri~ F;oii{a,~h~g .'~ .. ~ar det vesentlige a.rbeid på det~e felt lll~ttet gj Øres av. aJ;ldre 'o'tganer. Dette proPle~:har nå funnet sin 1øsning,idetforbundsrepublikken TYS~ISrHd:er blitt; med~eI?-:; a;v.',Atr lan terha vs~ak,~~ms . Or~~ni~a~j qnog. ~ v, den Vesteuropelske Umon.


SNO

, 1956 St. meld. nr. 56 23 Norges deltagelse i Europarådets virksomhet i 1955.

Den Vesteuropeiske Union er ennå en svært ung organisasjon. Dens forsval'spolitiske oppgaver er på det nærmeste fast- . 18,gt. Det har imidlertid innenfor Europaradet vakt en viss bekymring at den Vesteuropeiske Union etter sine statutter også skal kunne beskjeftige seg med spØrsmål vedrørende ikke-militært samarbeid.

Også under debatten i det norske Storting har forskj ellige stortingsrepresentanter gitt uttrykk for sin frykt for at Europarådet skal tape en stor del av sin betydning og for at de land som ikke slutter seg til den Vesteuropeiske Union vil bli satt utenfor vesentlige områder av det europeiske f,8.m8rbeid. Den norske regjering håper for sin del at den VesteuropeiSke Union, for ~1 nå frem til en rasjonell fordeling av det 8.rbeid som gj enstår , vil begrense sin oppgave til problemer vedrØrencle Saar, rustning:-;lcontrollen og det felles forsvar, og at Europarådet fortsatt vil være forum for .<;pØrsmal vedrØrende il:ke-militært sam~Hb~icl.

Jeg er ov,erbevist om at de regjeringer som er medlemmer av den Vesteuropeiske Union ikke nærer noe Ønske om å bevirke en splittelse i det europeiske samarbeid Os at de, under den videre organisering av Unionen, vil ta hensyn til de betraktninger jeg nettopp hal' fremsatt.

Forholdet mellom Europarådet og Kullog SLtlfellesskapet er inntil videre stabilisert, i ':\ samarbeidet mellom disse to organisasj ()ner synes nå å fungere tilfredsstillende. Som min ærede kollega herr Beyen netto) J)J har redegjort for, vil forberedende drØftl-Jser, i henhold til beslutning på Messinakonferansen av utenrLksministrene i de land liom er med i Kull- og Stålfellesskapet, ta til om noen dager med henblikk på enten a utvide Fellesskapets virkefelt til å dekke også prOduksjon av annen kraft enn (",n som er basert på kull, fredelig utnyl l else av atomenergien og spØrsmål vedr0!,:nde samhandel og det felles marked, (' ler, alternativt, å opprette nye overnasjo ide fellesorganer på disse områder.

Jeg har med stor interesse merket meg herr Beyens og også herr von Brentanos forsikringer til de stater som ikke er blitt innbudt til de forberedende drØftelser, om at det ikke er de seks staters hensikt å skape organisasjoner som utelukker andre stater fra å være med.

Jeg viser også til punkt 13 i den rapport frØken Klompe la frem i formiddag, hvor det bl. a. heter: «Ved anvendelsen av den ene eller den annen av de tre integrasjonsformer mi, man respektere prinSippet om

at enhver plan som blir satt ut i livet, skal være åpen for tiltredelse av alle europeiske land. Et samlet Europa. vil aldri bli skapt hvis man etablerer små lukkede grupper.»

Vi vil følge den forberedende kommisjons arbeid med den største interesse~~ Jeg må imidlertid allerede nå gjøre oppmerksom på en frykt jeg nærer: jeg tror·jkke at man vil tjene det europeiske samarbeid ved uten videre å overfØre det arbeid .som nå utfØres:av· den Europeiske. Organisasjon for Økonomisk· Samarbeid (OEEC) fra:det interguvernementale til det overnasjonale plan. Derved ville et stort: antall vesteuropeiske land bli utelukket.

* Det har sikkert ikke vært lett for Eu

roparådet å finne sin plass blant .de tallrike organisasjoner som på de forskjellige områder prØver å. gjennomfØre et europeisk samarbeid. Denne nesten forvirrende mangfOldighet av forskj ellige organisasjoner vitner ikke desto mindre om en 'dyptrang til å finne frem til et nærmere samarbeid mellom de frie land i Europa.

Det ville være et nederlag for det europeiske .' samarbeid om man i utålmodighet

J etter å trekke opp logisk klare retningslinjer, gjør det mulig for de nØytrale land som allerede er, med i Rådet, og for 'andre som vi håper en dag vil bli medlemmer av det, å ta del i dette samarbeid på alle de områder hvor de finner det forenlig :med sin nØytralitetspolitikk.:'

Vi må derfor være tålmodige og ,ikke 11andle overilet .. Litt etter litt vil vi finne frem til den best mulige fordeling av oppgavene mellom de forskjellige europeiske organisasjoner. ~"" i,. ,e,,: ".;

Det .forhindrer imidlertid ikke at det alt i dag i hØY grad er behov for koordinering og rasjonalisering' lav det europeiske, samarbeid. En betydelig del av det overflØdige dobbeltarbeid, av, den '«overlapping) som nå forekommer, skyldes mangelen på' fornuftig koordinering. Det er en helt unØdvendig kilde til irritasjon når vår:e fagmyndigheter blir anmodet om å besvare flere spØrreskjemaer som nesten er identiske, men som er utsendt av forskjellige organisasjoner. Og det er, kanskje særlig for et lite land som Norge, en unØdvendig belastning for våre eksperter. å bli· innkalt for· å diskutere' nØyaktig de. samme problemer i en rekke forskjellige organisa-sjoner. .d

Det burde ikke være umulig åfa vedtatt som alminnelig regel at enhver europeisk organisasj on, fØr den går i gang med utarbeidelse av nye samarbeidsplaner, for-

· "--...

; , ,. )

'-~_"""I-_" ___ '~I\'" ,"


SNO

21 st. meld. nr. 56 Norges deltagelse i Europarådets virksomhet 1 1955.

sikrer seg om at ingen annen organisasjon allerede beskjeftiger seg med de samme eller tilsvarende spØrsmål.

For Europarådets vedkommende kunne j eg nevne som eksempel arbeidet med forc nkling av grenseformalitetene for rei.".ende, et arbeid som flere andre organisasjoner, særlig OEEC og ECE forlengst har tatt opp. Jeg kunne også nevne Europarådets helse-ekspertkomite som nå er innkalt til sitt tredje møte i løpet av ett og samme år, til tross for at medlemsstatenes samarbeid på dette område allerede dekkes Lullt tilfredsstillende av Verdens Helseorganisasjons regionale Europa-kontor.

Det fremgår forøvrig ganske klart av det forslag til arbeidsprogram for Europarådet som Ministerkomiteen har forelagt denne Forsamling til uttalelse og som vil bli diskutert imorgen, at Rådet bare kan ta opp et begrenset antall praktiske samarbeidsoppgaver uten å gripe inn på andre europeiske organisasjoners virkefelt. Dette skyldes særlig den kjennsgjerning at Europarådet, som en først og fremst politisk or~anisasjon, har en tendens til å betrakte seg som overordnet i forhold til de mer te lmiske samarbeidsorganisasj oner hvis virl{efelter er bestemt avgrenset, og til og med på en måte kommer på tvers av dem.

Etter min mening må Europarådet ta konsekvensene av dette og vise en viss mOderasjon.

I mai 1953 ga Ministerkomiteen sin tilslutning til et prinsipp som ofte har vært fremholdt i Forsamlingen, nemlig at Europarådet «skal danne den alminnelige ramme for den europeiske politikk». Dette prinsipp bØr imidlertid ikke tolkes derhen at Europarådet er en overordnet instans som de andre europeiske organisasjoner er underlagt. Også i denne henseende bØr Europarådet vise mOderasjon, da det ellers lett vil kunne irritere de Øvrige organisasj oner og vanskeliggj Øre samarbeidet med dem.

* Ministerkomiteen har, i lØpet av det møte

som nå er avsluttet, vedtatt visse praktiske forslag som tar sikte på å forbedre komiteens arbeidsmetoder og forholdet til denne Forsamling. Andre forslag, fremsatt av ministrenes stedfortredere, vil bli forelagt denne Forsamling til uttalelse fØr Ministerkomiteen treffer sin avgjØrelse. Jeg har et sterkt håp om at disse tiltak vil ha en gagnlig Virkning.

Europarådets «krise», om man skal bruke et så sterkt uttrykk, kan imidlertid ikke lØse.';> Pare ved formelle endringer av Rådets

organer eller dets arbeidsmetoder; En internasjonal organisasjon er og forblir hva medlemsregjeringene gjør den til,: hverken mer eller mindre. Det er det politiske livs realiteter som bestemmer regjeringenes forhold til organisasjonen.

Jeg tror for eksempel ikke at hyppigere møter av Ministerkomiteen elleravministrenes stedfortredere, eller endringer· i, voteringsreglene eller deres anvendelse, :kan ha noen særlig merkbar innflytelse på de resultater som oppnås av Ministerkomiteen. Jeg tror tvert imot at man ville oppnå mer ved færre, men bedre forberedte møter.

SpØrsmålet om forholdet mellom Ministerkomiteen og denne Rådgivende Forsamling er av vesentlig betydning for vår organisasj on.

Den Rådgivende Forsamling er kanskje i virkeligheten, om ikke formelt, Europarådets viktigste organ. Dette er den fØrste internasjonale organisasjon hvor parIa\.. mentarikerne tar direkte del, ,i arbeidet. Forsamlingen har sin store betydning fordi den gjør det' mulig å skape kontakt mellom medlemslandenes parlamentarikere og fordi den - som herr Macm1llan minnet om i formiddag - danner et politiSk .forum for opinionen i det frie Europa,

Forholdet mellom Ministerkomiteen, og Forsamlingen har hittil ofte' latt endel tilbake å ~Ønske.Etter min oppfatning, I og j eg håper ikke at, jeg sårer noen ved å :si det, skyldes dette 'delvis en viss' mangel, på realism~ :som gjentagne ganger har . preget Forsamlingens' drØftelser og :resolusjoner. Jeg har {den største respekt, for den,be ... geistring og idealisme som. har 'preget Forsamlingens arbeid,; men i en internasjonal organisasjon bØr ikke streben: etter idealet få oss til å tape sansen. for,· de .. politiske realiteter.' ~· .. ',.·l·'" :1,," J

Når dette er sagt, må det imidlertid innrØmmes at ,Ministerkomiteen. må ta sin del av ansvaret for at Forsamlingen ikke.alltid fullt ut har kunnet ·.fylle den rådgivende oppgave som var tiltenkt . den .. Ministerkomiteen sender ganske visst de årlige rapporter om sin virksomhet tilForsamlingen, men det er meget .sjelden: at, ministrene har tatt ordet i Forsamlingen for å klarlegge· sine l respektive regjeringers politikk og derved gjøre det Jettere for, Forsamlingen å behandle problemene. p~en realistisk måte. ".>."

I Det Nordiske Råd har våre erfaringer med hensyn til det direkte samarbeid mellom regjeringsmedlemmer og parlamentarikere vært gode. I Rådet er der intet skille mellom en ministerkomite .på den ene,side

'1'4 '-'~._-",,'''_''''Ai'''''~ ..6,1~IJw.IJ~

.. , . . i


SNO

I I

I

1956 St. meld. nr. 5G 25 Norges deltagelse ! Europarådets virksomhet ! 1955.

og elJ parhmentarisk forsamling på den anne11. Re gj eringene er representert direkte i den rådgivende forsamling ved statsntder som har full talerett, men ikke .stemmerett. Et slikt intimt samarbeid gjør det mulig å klargjøre regjeringenes syn under selve debatten og oppklare de misforstileIser som ellers så lett vil oppstå. Dette har i vesentlig grad bidratt til at Det Nordiske Råds anbefalinger har ligget på et realistisk plan.

Millisterkomiteen har etter min mening tatt eL skritt i riktig retning da den i går endret artikkel 18 i forretningsordenen for å gj~le det mulig for medlemsregjeringelles li tenriksministre og andre ministre, hvis de sa Ønsker, og med Presidentens ,mmtykke, fL tale i Forsamlingen på vegne av Si1l2 respektive regjeringer. Denne endring ~l v forretningsordenen vil - håper jeg -- åpne veien for mer praktiske og realistiske debatter i Forsamlingen.

Del' el' ett felt hvor en meningsutveksling melloln regjeringsmedlemmer og parlamentarikere Jnmne være særlig verdifullt. Jeg tenker pa debattene om de rapporter som

'Forsarlllingen årlig mottar fra en rekke intenusjollale organisasjoner og som redegj Pl for disse organisasj oners virksomhet.

FOl'llLen rapporten fra OEEC, som vanligvis IJlir forelagt Forsamlingen a v et medlelll av Ministerkomiteen, mottar Forsamli1lgen rapporter fra bl. a. fØlgende organ isasj oner: Kull- og Stålfellesskapet, ILO, UNESCO, Verdens Helseorganisasjon, ICEM ug H95ykommissæren for flyktninger.

FOl','-~Lmlingen mottar disse rapporter direk(l' fra organisasjonenes sekretariater, disku Ld'er rapportene uten at representanter fu l' medlemsregj eringene er tilstede. og senllcr sine kommentarer direkte tilbake til Vl'Likommende organisasjoner. Dette synes imidlertid å være en lite tilfredsstillende ordning. Dersom fagministre fra medleIllsregjeringene kunne delta i disse debattene, burde man kunne oppnå' en interessant og nyttig meningsutveksling. Da ville forsamlingen mer direkte kunne fylle sin rådgivende oppgave også når det gj elder medlemsregj eringens samarbeid innenfor andre organisasjoner enn Europarådet. En vesentlig del av det europeiske samarbeid foregår i disse organisasjoner. Jeg tror at våre regjeringer vil ha større nytte [\ v å diskutere dette samarbeid med parlamentarikerne, i Forsamlingen, enn stadig å sØke nye arbeidl50ppgaver for Europarådet.

Jeg har allerede lagt beslag på meget av

deres tid, og jeg vil ikke komme-inn på flere spØrsmål som reiser seg i forbindelse med Europarådets nåværende stilling og virke-felt. ' '}' " .. "

La meg tilslutt ,si at jeg gbdtkan forstå., de utålmodige 'som synes 'at1utviklingen'lav' samarbeidet i, Europa' sl{riderfor 'langSomt fremad. Pionererl.som fylt' aV i ,skapende fantasi haster mot de' fjerne 'mål,synes ofte at de ansvarlige politikere er for trege' og for nØlende. ,i,,' ,;! ' ,! J ,

Likevel synes jeg ikke at utviklingen i de ti år som er gått siden krigen sluttet;: ,gir, grunnn til pessimisme. Ti år 'er bare et øyeblikk i vår verdensdels historie, og, som herr Macmillan minnet om i formiddag cer i

det i denne ti-årsperiode skjedd, en utbygning og styrkning, av 'det europeiske samarbeid pa så å si alle, felter:logi en grad som de fleste av oss neppe ville ha ansatt mulig i 1945. I " i"

Samtidig er det,etabler:tet 'intimt, samarbeid mellom det frie, Europa, og demokratiene på den annen side av! Atlanterhavet. Bygger vi videre på dette grunnlag,; vil vi lettere, kunne lØse både' Europas problemer og problemene i en verden hvor,.. av vårt Europa hare er, en del,'riktignok fremdeles oppstykket og s,vekket, men 'nå l ferd med å samles og reise seg' igjen;"

Bilag 2. ',I,

Sosialminister Gudmund Harlems innlegg i sosialdebatten, ",:

tirSdag 18. oktober 1955. Tillatt meg fØrst, herr President, å si

hvor glad jeg er over å ta del r og lytte til debatten om den viktige sak vedrørende' et europeisk sosialt 'Charter og et europeisk' Økonomisk og sosialt tdd. ' ',I.'

Jeg har med stor interesse' studert 00-' lmment 403, medutkastettn 'rekornmaridasjonen om et i europeisk sosialt'chatter;og: j eg har også studert' det' 'brev'som i ::tor::.1 gårs ble sendt Dem, herr President'~v: formannen for' Forsamlingens 'økonoiri'iskp. komite. Jeg tror"at de i11l1vendinger' som' er fremsatt i brevet moViangjeldehde rekommandasjon !'er meget godt under::: bygget, og jeg er sikker på'at1dere alle'~ som jeg - 1 deres fremtidige arbeid vil'ha i minne herr Federspiel's' synspunkter,! bygget som de er på Økonomiske( betrakt'ninger. :i c, I',:' 1 :',it

Personlig er jeg '1 det alt vesentlige enig' i det syn som er fremsatt av den Økono-


SNO

St. meld. nr. 56 19~6 Norges deltagelse i Europarådets virksomhet i 1955.

miske komite og i den generelle tilnærming til problemet, og jeg er sikker på at lvIinisterkomiteen, på vesentlig det samme grunnlag, vil finne det umulig å gå med pa et sosialt charter bygget på det utkast sum er fremsatt i Dokument 403.

l tillegg til de økonomiske betraktninger som er fremsatt, vil jeg gjerne føye til at også fra en rent sosial synsvinkel el' det foreslåtte charter etter min mening apen for kritikk på mange punkter. Tillat meg, herr President, bare å fremholde to punkter.

I utkastet er det foreslått en pensjonsalJer på 65 år. Selv om man ikke tar i betraktning de vanskeligheter man står overfor i samfunn hvor den prosentvise andel av befolkningen over 65 år er sterkt stigende, er det meget tvilsomt om det er til den enkeltes beste å gå av med pensjon i 55-års alderen. De resultater man er kommet frem til ved nylige undersØkelser, hal' vist at det er av vesentlig betydning for en aldrende persons trivsel og helse at han kan fortsette i arqeidet og være beskjeftiget. Den foreslåtte lave pensj uJlsalder kan kanskj e være fordelaktig sosialt sett i samfunn med arbeidslØshet, !fJl:;n jeg vil fremheve at man ikke bør løse ;:uI)eidslØshetsproblemet ved å overfør~

arbeidslØsheten fra de unge til de eldre. Charterutkastet anbefaler også utbytte

deling. Jeg tror dette lett kan lede til en sosialt uforsvarlig forskj e11 i levestandardell mellom arbeidstakere i bedrifter med mulierne utstyr og sturl:; kapiLalinvesLerin·· I;er, og arbeidstakere som kan være vel sa fagutdannede og som arbeider vel sa llllrd t, i bedrifter som a v gl'Ul111er SOIll

ligl;el' utenfor disse arbeidstakeres kontroll eller innflytelse, ikke gir særlig utbytte.

Andre punkter burde kanskje ha vært behandlet nærmere ut fra en sosial synsvinkel, men jeg skal ikke bruke Forsamlingens kostbare tid til dette.

Hvis herr Presidenten tillater det, ville jeg imidlertid gjerne si noen få ord om det foreslåtte europeiske Økonomiske og sosiale råd.

r tillegg til det syn som er f.remsatt av den Økonomiske komite om farene ved å opprette grupper som under visse omstendigheter kan komme til å operere som «pressure groupsl> vis a vis valgte· parlamen tarikere, forøvrig et meget viktig punkt, har j eg en fØlelse av at det er en grense for i hviJket tempo internasjonalt og europeisk samarbeid med hell kan utvikle seg,· ikke på grunn av manglende interesse fra parlamentenes, regjeringenes eller fra den

jevne befolknings side, men på, grunn av. de begrensede midler som st.år, til, rådlgh~t i alle. land til denslag/i int~rJ;l.asjof,l~lt, arbeid og på grunn av det, be,g~~ns~q.~, antall per~oner i mange land sO.IJl, ~r; ~va!ifisert t.ll det i mange. tilfel,le~ege~. inn.,. viklede, intElrnasjonale samargeiq~., .. , i.

Hvis. man ta~ dette ~! betra,.~t!).1,ng, trm': j eg at lPa:n ,fra et reIj.t ,sosialt. synspunkt. har all .. g:t:unn til å, 'Ul~ng;l dob,be,~t~l,'beld. På det område hvor detJores~åt.~e,:euroPI:l; iske ØkOJ?,Qmisk~ og, sosia+e, rå~t ~~1J:n~ Ipa· sitt vir~ef.elt, ha~ ;viallefl'l.~e 1;>e ~or,en,te N:ilr' sjoners f4~oJ;fomiske og ft>ps)a~e,~M, g.ef,l ;Ill,-', ternasj qna,.~e Ar beidsor,gal;),~sasj o~ i )ogJ \ Y er; dens Hel~eo):gan~sasjon., AUe .tl,'~Le.l,' 9rganl" sasj Olle I' !Aed la,.ng erfaripg,. a..lle ,t;t:ehar, en; kvaliiisll.r,t og veltrenet ;t~knlsk~ta,b. JH ,~~n disposisj 011, . alle tre. er. intll,r.e§.ser,~ t ags.år; europeiske saker. og ,a,.lle : tre~r,:):}.elAm~~ ,i, sitt arbeid, .ikke på grunn av,lJlangel på ideer og kunnskap om hva som ska,l gjøres,' men på grunn ay mangel på ,penger .. , og personale. " , 1·· i;"

Når situasjonen er slik, vil de~, ~o~~sl~.tte. europeiske Økonomiske og. sosiale råd etter. min mel"\ing meget lett kOmme tilå:Q.~ndre, og nedsette det intern<j.sjonale, ,arbtl~dpå det sosiale9g beslekt\lde Områder.

Det er min menig, herr President, .at Europarådet vilv2(lre tjent med det arbeid som ,utfØres gjennom de tre. eks1.~tere11de organisasjoner. Jeg tror de med, glede vil gjøre sHt ytterste hvis de blir ,anmodet om il. utføre hva l"orsamlingen anbefaler. De.t ville. medfØre en konsentl,'a,.~jon. av arbeid~t og det ville spare J.j;,llroparådet for den ofte meget harde kritikk; . om, at det arbeider med saker som allerede pehanctles a vandre - j eg viser, til den .~rit~kk SOUl

er, reist a v den irske s9sI~lminister .. , Når jeg. snll,kker.. qm .dobbeltarPJfld må

jeg få påpeke at, det I ,denne s~~ a11erede har, foregått. doobelj;!j.rl:)eI<i l,41nenfor Europar:ådet se~v •. Av : det not~~, !som! er, oppsatt av: Sekretl:!-ria~et ol7l,r~.tnWg$li~:, jeJ:?e .. for utarbeidelsen., av.de~ europ~iske sosiale charter" ,fremgår .detatl\1i,p.ist~r~ kOmiteen i; !;nal 1~.54 g*k ~I].ll .. tor.. 'å; utarbeIde. et europeisk sos~alt chfl.rt~r som foreslått av Forsamlingen i september l,QoS, og at Mini!>,t~rkomiteen .:villegi a~nl.le OPP-o gave ,tH ,sin permanen~e., sq~ia~eksper.h komite .. ins,truert av fOrSamUllgepS, Jfas.te. komite. ~. juli ,1954, ~ m~neders~nere, bUt imidlertid ... f9.rsamlingeAS ' .sosl~llwnUte : lIh struert av. ;(9.r~~ingenstl:j,ste. ~Qmi~.Jom å utarbeide .et utkast til et sos~l:j,lt) charter.: Dette ,betyd at den per~anenejJ$OslaJ.ek.s.perkomite på sitt første møteoPi,Pdaget at

- :, .. .. ' ..

'·.1


SNO

J I

, 19;)6 st. meld. nr. 56 27 Norges deltagelse i Europarådets virksomhet i 1955.

to komiteer, begge betjent av Europarvdets generalsekretariat, arbeidet uavhengig av hverandre med samme sak, nemlig a utarbeide et utkast til et sosialt charter.

Som det antagelig vil være bekjent, har eie fem nordiske land gjennom mange ar vunnet erfaring i a føre ideen om internasjonalt samarbeid ut i praksis, Disse erfaringer hnr ledet til den faste pi'aksb at parlamentarikerne uttrykker sine :;pesielle øllsker pa et særskilt omrade, Pa grunnlag a v dette utarbeider tekniske eksperter konkrete forslag som igj en blir' behandlet a v parlamentarikerne. A forhl,l1ge at parlamentarikerne skal trenge inn i de tekniske sider av problemet slik at de selv skulle bli i stand til a utarbeide d detaljert utkast ville være a misbruke disse hØyt kvalifiserte og opptatte parlamen tarikere,

Naf man tar dette i betraktning, herr President, vil jeg forsla at man pa grunnlag av generaldebatten her idag og pa l(l'unnlag a v drøftelser mellom de interesserte komiteer, sammenkaller til et fellesmøte mellom representanter for Forsam-

lingen og Sosialekspertkomiteen. På dette fellesmØte kan Forsamlingens representanter fremlegge Forsamlingens Ønsker og med, hvoretter Sosialekspertkomiteen skal bli overlatt arbeidet med å utarbeide et forslag som kan antas å bli gOdkjent av bade Forsamlingen og Ministerkomiteen.

Sosialekspertkomiteen må imidlertid bli gitt rimelig tid til å utarbeide et slikt utkast. Det kan ikke ventes gjort i løpet a v noen uker. Dette vil være tilfelle enten man anmoder SOSialekspertkomiteen om a utarbeide et utkast til en begrenset sosialtrygdkodex eller å utarbeide et utkast til et manifest som angir det mål Europas stater rna arbeide frem mot. Fra et praktisk synspunkt anser jeg at en begrenset sosialtrygdkodex ville være av stor betydning, mens en prinsipperklæring kan bli a v mindre praktisk verdi, foruten at den kan lede til betraktelig uenighet av den enkle grunn at sosiale problemer i våre dager er forSkjellige i de forSkjellige deler a v Europa, og at det endelige mål for vår sosialpolitikk nødvendigvis for tiden må være forskj ellig.

l'····,

, ,

,.,

.,.

I I

f i

I ! ; I

I r

I I I

! i

i I I I

,

! t

I I'" I ,

I I


SNO

St. Illeld. nr. 56. - SNO'1 • Utenriksdepartementet. 11 :3505 St. Illeld. nr. 56. (1956) . ~ , '....

Documents

Transcript of St. Illeld. nr. 56. - SNO'1 • Utenriksdepartementet. 11 :3505 St. Illeld. nr. 56. (1956) . ~ , '....