Språkskolen Parla Italiano · 2018. 3. 14. · io parlo tu parli lui,lei,Lei parla noi parliamo...

Nivå A1a og A1b

Språkskolen Parla Italiano

Språkreise juni 2018 Sassari - Sardinia

© Språkskolen Parla Italiano

Bli med oss på en uforglemmelig språkreise

til Sardinia i juni 2018

Flyplass: Alghero: 34 Km

Flyplass: Olbia-CS: 100 Km

Havn: Porto Torres: 20 km

Togstasjon Sassari: 500 mt

Bussterminal Sassari: 900 m

Tom Bruno Mirto

+47 986 17 919

Carmen Oneto

+39 334 8079713

Sassari

Undervisningstimer: 20

Planlagt oppstart: 04.06.2018 – 11.06.2018

Kursperiode: Uke 23 og 24

Antall samlinger: 5

Kurssted: Sassari Italia

Reiseperiode: 03.06.2018 - 10.06.2018 A1+

Eller 10.06.2018 – 17.06.2018 A2+

7 overnattinger på 3 stjerners hotell med

frokost

20 skoletimer

Alt av kursmaterialet

9 måltider på lokale restauranter

2 aperitiffer

4 utflukter

Enkeltrom Kr. 10600 – Dobbeltrom Kr. 9800

Pris pr. person

Språkreise juni 2018 Sassari - Sardinia

© Språkskolen Parla Italiano

Dag 1 - søndag

Velkommen til Sardinia.

Vi møtes på Hotel Vittorio Emanuele

i hjertet av Sassari.

Innskjekking fra kl. 14.00.

Velkomstdrink i hotellets bar og en

rask innføring i ukens aktiviteter.

Gleder oss til å møte dere.

Dag 2 - mandag

10:00 - 13:00

Italienskkurs på hotellet.

13:30

Vi spiser lunch på hotellets

restaurant.

16:30

Rundtur i Sassari

18:00

Vi smaker på distriktets viner og

delikatesser.

Dag 3 - tirsdag

10:00 - 13:00


13:30

Vi reiser til "Hermeu stranda" i

Alghero.

14:30

Lett lunch med panini og toast på

stranda.

20:00

Middag på restaurant "l'assassino"

Dag 4 - onsdag

10:00 - 13:00


13:30


restaurant.

Nyt Sassari resten av dagen

Dag 5 - torsdag

10:00 - 13:00


13:30


restaurant.

16:30

Vi reiser til vinprodusenten Sella e

Mosca for å lære mer om Sardinias

store viner Vermentino, Cagniulari

og Cannonau.

Dag 6 - fredag

10:00 - 13:00


13:30


restaurant.

16:30

Vi besøker Museo Sanna i via Roma

20:00

Pizzakveld på Pizzeria Quirinale.

Dag 7 - lørdag

Fridag

20:00

Aperitiff på bar Mocambo

21:00

Avsluttningsmiddag på Ristorante

Pizzeria 'Asfodelo

Dag 8 - søndag

Vi spiser frokost før avreise.

Verbi - Verb A1 Språkskolen Parla Italiano

COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved. 100.02A1.001

Essere – å være io sono tu sei lui,lei,Lei è noi siamo voi siete loro sono Avere – å ha io ho tu hai lui,lei,Lei ha noi abbiamo voi avete loro hanno Andare – å gå io vado tu vai lui,lei,Lei va noi andiamo voi andate loro vanno Fare – å gjøre io faccio tu fai lui,lei,Lei fa noi facciamo voi fate loro fanno Potere – å klare io posso tu puoi lui,lei,Lei può noi possiamo voi potete loro possono Volere – å ville io voglio tu vuoi lui,lei,Lei vuole noi vogliamo voi volete loro vogliono Dare – å gi io do tu dai lui,lei,Lei dà noi diamo voi date loro danno Venire – å komme io vengo tu vieni lui,lei,Lei viene noi veniamo voi venite loro vengono Stare – å være io sto tu stai lui,lei,Lei sta noi stiamo voi state loro stanno

Dire – å si io dico tu dici lui,lei,Lei dice noi diciamo voi dite loro dicono Dovere – å måtte io devo tu devi lui,lei,Lei deve noi dobbiamo voi dovete loro devono Vedere – å se io vedo tu vedi lui,lei,Lei vede noi vediamo voi vedete loro vedono Sapere – å vite io so tu sai lui,lei,Lei sa noi sappiamo voi sapete loro sanno Mangiare – å spise io mangio tu mangi lui,lei,Lei mangia noi mangiamo voi mangiate loro mangiano Parlare – å snakke io parlo tu parli lui,lei,Lei parla noi parliamo voi parlate loro parlano Piacere – å like io piaccio tu piaci lui,lei,Lei piace noi piacciamo voi piacete loro piacciono Amare - å elske io amo tu ami lui,lei,Lei ama noi amiamo voi amate loro amano Bere – å drikke o bevo tu bevi lui,lei,Lei beve noi beviamo voi bevete loro bevono

Prendere – å ta io prendo tu prendi lui,lei,Lei prende noi prendiamo voi prendete loro prendono Leggere – å lese io leggo tu leggi lui,lei,Lei legge noi leggiamo voi leggete loro leggono Uscire – gå ut io esco tu esci lui,lei,Lei esce noi usciamo voi uscite loro escono Finire – å slutte io finisco tu finisci lui,lei,Lei finisce noi finiamo voi finite loro finiscono Capire – å forstå io capisco tu capisci lui,lei,Lei capisce noi capiamo voi capite loro capiscono Scrivere – å skrive io scrivo tu scrivi lui,lei,Lei scrive noi scriviamo voi scrivete loro scrivono Partire – å reise io parto tu parti lui,lei,Lei parte noi partiamo voi partite loro partono Dormire – å sove io dormo tu dormi lui,lei,Lei dorme noi dormiamo voi dormite loro dormono Arrivare–å ankomme io arrivo tu arrivi lui,lei,Lei arriva noi arriviamo voi arrivate loro arrivano

Mettere – å putte io metto tu metti lui,lei,Lei mette noi mettiamo voi mettete loro mettono Conoscere – å kjenne io conosco tu conosci lui,lei,Lei conosce noi conosciamo voi conoscete loro conoscono Sentire – å høre io sento tu senti lui,lei,Lei sente noi sentiamo voi sentite loro sentono Rimanere – å bli io rimango tu rimani lui,lei,Lei rimane noi rimaniamo voi rimanete loro rimangono Studiare – å studere io studio tu studi lui,lei,Lei studia noi studiamo voi studiate loro studiano Chiedere – å spørre io chiedo tu chiedi lui,lei,Lei chiede noi chiediamo voi chiedete loro chiedono Giocare – å leke io gioco tu giochi lui,lei,Lei gioca noi giochiamo voi giocate loro giocano Trovare – å finne io trovo tu trovi lui,lei,Lei trova noi troviamo voi trovate loro trovano Preferire – å fortrekke io preferisco tu preferisci lui,lei,Lei preferisce noi preferiamo voi preferite loro preferiscono

Preposisjoner Språkskolen Parla Italiano


LE PREPOSIZIONI SEMPLICI (enkle) E ARTICOLATE (med bestemt artikkel): Oversikt over bruken av de mest brukte preposisjonene.

DI (av - fra – på - med)

Indikerer: 1. Hvem som eier noe: la casa è di mio padre (av) Huset er eid av min far 2. Hvor noen kommer fra: Un ragazzo di Napoli (fra) En gutt fra Napoli 3. Spesifiserer noe: Il libro di italiano (på) Italienskbok – en bok på italiensk Un chilo di carne macinata (med) En kilo med poteter 4. I hvilken periode ting skjer: Viaggiava di notte/ di giorno /d'inverno (på) han/hun reiste på natten/dagen/vinteren 5. Materialet som er brukt for å lage en ting: Un foglio di carta (av) Et ark av papir 6. Årsaken Muoio di fame (av) jeg dør av sult

A (til – i – ved – på – av)

Indikerer: 1. Personen som mottar en handling: Ho dato un libro a Laura (til) Jeg har gitt boken til laura 2. Stedet hvor man er: Sono a Parigi (i) Jeg er i Paris 3. Stedet hvor man er på vei mot: Vado a Firenze (til) Jeg skal til Firenze 4. Tiden når handlingen tar sted: Alle due/ a mezzogiorno/ a luglio/ all'alba/ a capodanno (klokka to/klokka tolv/i juli/ved soloppgang/ på nyttårsaften) 5. Objektet som utfører handlingen: Ho cucinato la pasta al pomodoro (av) N.B. Con pompdoro = med¬ 6. Måten handlingen blir utført på: Vado a piedi (på) Jeg går til fots 7. Prisen: Ho comprato una maglia a cinquanta euro (til) Jeg kjøpte en trøye til 50 euro

DA (fra – til – av – via – i eller innom)

Indikerer: 1. Hvor vi kommer fra Vengo da Roma (fra) Jeg kommer fra 2. Til hvilken person vi ønsker å nå: Vado da Franco/dal dentista (til / til) Jeg skal til Franco/til tannlegen 3. Hvem som utfører handlingen: E' amato da tutti (av) Elsket av alle 4. Stedet eller personen man er innom: Passo da Bologna /da te (via / innom) jeg passerer innom bologna/deg – jeg reiser via Bologna… 5. Hvor lenge handlingen varer: Studio l'italiano da un anno (i) Jeg har studert italiensk i et år

IN (i – er – av – med)

Indikerer: 1. Hvor du befinner deg: Sono in Italia (i) Jeg er i Italia 2. Definert tid: In luglio/nel 1990 sono andato a Parigi (i / i) I juli – i 1990 dro jeg til Paris 3. Hvoran man er/sinnstemmning: Sono in dubbio (er) Jeg er usikker 4. Materialet noe er lagd av: Poltrona in pelle (av) skinnstol – stol av skinn 5. Enheter/hvor mange:: Siamo in tre (er) Vi er tre 6. Fremkomstmiddel som blir brukt Vado in treno/in autobus (med) Jeg reiser med tog/buss

www.parlaitaliano.no

Preposisjoner Språkskolen Parla Italiano


CON (med)

Indikerer: 1. Personen man er sammen med: Vado al cinema con Paolo (med) Jeg drar/går på kino med Paolo 2. Fremkomstmiddel man gjør noe med/tar: Vado con il treno (med) Jeg reiser/drar med tog 3. Måten man gjør ting: Faccio il test con calma (med) Jeg tar testen med ro 4. Årsaken til noe: Con questo caldo non riesco a dormire (med) Med denne varmen klarer/får jeg ikke å sove 5. Utseende eller kvalitetene til noen eller noe: Gigi è quel ragazzo con la barba (med) Gigi er den gutten med skjegg

SU (på – om - omtrent)

Indikerer: 1. Posisjone til et objekt i forhold til et annet: Il libro è sul tavolo (på) Boka ligger på bordet 2. Handlingen man behandler/foretar seg: Ho letto un libro su Pavese (om) Jeg leste en bok om Pavese 3. En omtrentlig verdi: Costa sulle centocinquanta euro (omtrent) Koster omtrent ………

PER (mot – via – til – i)

Indikerer: 1. Destinasjonen: Parto per Roma (mot/til) Jeg reiser mot/til Roma 2. Det du/noe passerer gjennom: Passo per Bologna (via) Passerer via Roma 3. For hvem eller for hva man utfører en handling: C'è una lettera per te (til) Det er et brev til deg 4. Kontinuerlig tid: Ho studiato per due ore (i) Jeg har studert i to timer Scrivo una relazione per domani (til) Jeg skriver en avhandling til i morgen

TRA/FRA (om – mellom) N.B. Tramite = gjennom

Indica: 1. Om når i tid en handling vil forkomme: Arriverà tra un'ora (om) Han/hun kommer om en time 2. Å være i mellom noe: La farmacia è fra il ristorante e il giornalaio (mellom) Apoteket ligger mellom restauranten og bladkiosken 3. En relasjon mellom personer: tra Mario e Luigi c’è una vera amicizia (mellom) Mellom Mario og Luigi er det ekte vennskap

il l' lo la i gli le

DI del dell' dello della dei degli delle

A al all' allo alla ai agli alle

DA dal dall' dallo dalla dai dagli dalle

IN nel nell' nello nella nei negli nelle

SU sul sull' sullo sulla sui sugli sulle


Uttale: C og G Språkskolen Parla Italiano

COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

For å kunne til enhver tid uttale de italienske ordene på en perfekt måte, er det viktig å ta seg tid til å se på noen enkle regler.

Spesielt viktig er uttalen av bokstavene C og G.

Vi skal nå se på regelen som gjør at du virkelig kan briljere med din uttale.

Vi deler dem inn i 2 grupper:

• Hard lyd • Bløt lyd

- Disse to bokstavene får en hard lyd hvis de er etterfulgt av a, o og u

Ca – Co – Cu – Ga – Go – Gu ( )

- o -

- De får derimot en bløt lyd hvis de er etterfulgt av i og e

Ci – Ce – Gi – Ge (‘tʃi – ‘tʃe – ‘dji – ‘dje)

- o -

- Vi skaper også en hard lyd med bruken av bokstaven H, mellom (C- i og e) og (G- i og e) Dette var noe av det første dere lærte

Chi – Che – Ghi - Ghe (ki – ke – gi – ge)

- o -

- På samme måte lager vi en bløt lyd ved å legge inn en I mellom bokstavene a, o og u

Cia – Cio – Ciu – Gia – Gio – Giu (‘tʃia – ‘tʃio – ‘tʃiu - ‘djia – ‘djio - ‘djiu)

- o –

- For å gjøre om til flertallsform for ordene som slutter med

Cia og Gia er det viktig å huske følgende:

• Hvis bokstaven før er en vokal, bruker vi to vokaler i flertallsformen, IE Eks.: camicia – camicie (cami’tʃia – cami’tʃie)

• Hvis derimot bokstavn før er en konsonant, bruker vi kun en vokal i flertallsformen, E Eks.: arancia – arance og ikke arancie (aran’tʃia - aran’tʃe)

Ka - Kå - Ko - Ga - Gå - Go

Salutare – Å hilse Språkskolen Parla Italiano Lezione 1


Uformell Formell

Når vi kommer

Ciao Buongiorno Buonasera

Når vi går

Ciao Arrivederci

Når vi går for å legge oss

Buonanotte eller

Ciao, e buonanotte Arrivederci, e buonanotte

Når vi håndhilser

Når vi rekker ut handa først Når vi svarer

Ola Nordmann, piacere eller

Piacere, Ola Nordmann

Piacere mio eller

Pietro Rossi, Piacere (mio)

God ettermiddag: Buon pomeriggio Salve er også en måte å hilse på. Dette kommer fra latin og betyr i utgangspunktet "ønsker deg god helse" Er du usikker på om du skal være formell eller uformell er dette et alternativ både når du kommer og når du går. Buona giornata eller buona serata er en måte å ønske andre en god dag eller kveld videre på. I motsetning til Buongiorno og Buonasera, som direkte overatt er god dag og god kveld (bare referert til tid), brukes buona giornata og buon serata for å ønske personen en god fortsettelse med de aktuelle og fremtidige gjøremålene. En slags "kos deg/dere videre".

Personlige Pronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 1

COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved. www.parlaitaliano.no

Jeg/Meg io/mi 1. per entall

Du/Deg tu/ti 2. per

Han/hun/det lui/lei/Lei/si 3.per

Vi noi 1. per flertall

Dere voi 2. per

De loro/Loro 3. per

Det er viktig å forstå at Lei er personlig pronomen for 2. person

entall i formell (høflig) form, og at Loro er det samme men enda mere formell.

* Refleksive pronomen mi – ti – si brukes i dag sammen med spesialverbet Chiamarsi for å lage et refleksivt verb. Vi lærer dette i dag som et fast begrep og legger til side grammatikken som vi kommer tilbake til ved en senere anledning.

(io) mi chiamo (tu) ti chiami (lui/lei/Lei) si chiama

Formell

Veldig formell, men så å si ikke i bruk

Intetkjønn finnes ikke på italiensk

entall

Refleksive verb – Chiamarsi Språkskolen Parla Italiano Lezione 1


For å si hva en/flere personer heter på italiensk, bruker vi det refleksive verbet (verbo riflessivo)

"chiamarsi": Dette betyr "jeg heter" i 1.pers. entall

Refleksive pronomen

io mi chiamo

tu ti chiami

lui /lei si chiama

noi ci chiamiamo

voi vi chiamate

loro si chiamano

Ciao! Come ti chiami? - Mi chiamo Elena, e tu?

Som alle refleksive verb, "chiamarsi" bindes de opp mot subjektet, og kan derfor aldri være uten det refleksive pronomen.

Mia sorella si chiama Alessandra; i miei fratelli si chiamano Paolo e Mario

Min søster heter Alessandra; mine brødre heter Paolo og Mario

Come vi chiamate? Ci chiamiamo Valeria e Benedetta

Hva heter dere? Vi heter Valeria og Benedetta

Et refleksivt verb tar et objekt som er identisk med subjektet.

OBS: Dette er ikke et refleksivt verb på norskCHIAMARSI - Å HETE

Hei, hva heter du? Jeg heter Elena, og du?

megdeg

seg

oss

dereseg

Eks.Verbet i presens: Jeg vasker (bilen). Objektet og subjektet er forkjellig.

Refleksivt:Jeg vasker meg. Objektet og subjektet er likt.du vasker deg - han/hun/det vasker seg osv.

Refleksive verb blir tatt opp som tema i kapittel 9. Vi skal derfor lære dette som et fast begrep. Bøy verbet på vanlig måte (CHIAMARE). nå har du gjort halve jobben.Sett foran det riktige refleksive pronome, og du har et refleksivt verb i presens.Verre er det ikke.

Dette verbet kan også oversettes med "Å kalle" som på norsk kan være et refleksivt verb.Hei, hva kaller du deg? Jeg kaller meg Elena, og du?

Bare så du vet:

��

�� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45��

�6//.+,�7�

%&*-8-90.�

��:�;�

6�:��

�&4�7�%.&*+,�

<=>�:�,&�

?=,�:�*1�

6//.+,@�

920��120�

��:A��:��

92,��12,�

�

�,&)*-+01,�%&*-*B,-�

0*��-*0�

/8��3*0�

+80=+,0=C,0��+*&*�

D,-�E,)/,B/,�.&/0((,+�F&/09*+*�4,/,&B0-./03*�

0+�

+.�

+G��+,H0*-,��

+*�+,H0*-,��

I*-�

I,(/,+),�7�-,1.H0*-,�

�&4@�

�,&0�#�*110�7�4*B.-0�

�&4@�

-*B,�#�9*1-*B,�#�)*%&.--*B,�

E,-,�#�B*+/*�E,-,�#�E,-JKKJLMNKOPQRSTUJVWKOPQRSTUJVMN

N

�,X+,()037��&*-*B,-,�

?-/.++�

Y0�7�B,1��

�0�7�4,1�

$0�#�2.-=28-=D,�

Z+,&/.++�

�0�

[0�

$0��

[,&E�7�3,&E0�

,)),&,��7��920.B.&)0�

)/.&,�

Oppsummering fra leksjon 1

formellformell

refleksivt verb

Artikkel Språkskolen Parla Italiano Lezione 2

Artikkel Bestemt

Artikkel Ubestemt

ENTALL FORAN

HANKJØNN UN konsonant, vokal, h

UNO s impura (s+ konsonant), ct, ft, gn, ps, pt, pn, , x, z,

i semikonsonant

HUNKJØNN UNA konsonant, semikonsonant

UN' vokal

ENTALL FLERTALL FORAN (før)

HANKJØNN IL I konsonant (b, c, d, f, g, l, m, n, p, q, r, s,

t, v)

LO GLI s impura (s+ konsonant), ct, ft, gn, ps,

pt, pn*, , x, z, i semikonsonant

L' GLI vokal, h

HUNKJØNN LA LE konsonant, semikonsonant

L' LE vokal

På italiensk er den bestemte artikkelen selvstendig og plasseres alltid foran substantivet.Eks. Gutt(en) - (il) ragazzo

S impura er en S som er etterfulgt av en konsonant - OBS: ikke S etterfulgt av vokal

En diftong eller tvelyd er to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse.

Så hva er viktig for å velge riktig artikkel?1) Definere om substantivet er han eller hunkjønn.2) Definere om substantivet er i entall eller flertall.3) Definere om første bokstav i substantivet er en konsonant, en vokal eller en h.4) Definere om vi har en S impura eller en z. (bare hvis hankjønn)

På italiensk får du en diftong med vokalene i og u. Disse blir kalt dittongi ascendenti eller semiconsonanti hvis i eller u står foran den andre vokalen.Eks.: ià (piano), uà (guarda), iè (piede), uè (guerra), iò (piove), uò (tuono), iù (fiume), uì (guida). Står i eller u etter en vokal kalles de dittongi discendenti eller semivocali.Eks.: ài (mai), àu (auto), èi (sei), èu (neuro), òi (poi), ùi (fui).

Preposizioni di luogo: di – a - in – di Språkskolen Parla Italiano Lezione 2

Stedspreposisjonene: fra – til – i/på


Disse preposisjonene blir brukt som stedpreposisjoner og kan oppsummeres på

følgende måte:

Verbo essere

sono di Tønsberg, abito a Kongsberg, in Norvegia e sono norvegese.

di sammen med verbet «essere» forklarer fra hvilken by (sted) du

er fra (Hvor du opprinnelig er fra). Hvis du bruker dette verbet må

du bruke nasjonalitet for å fortelle fra hvilket land du er fra. Du kan

altså ikke si at jeg er fra Norge, men du kan si at du er norsk. Sono

norvegese og ikke sono dalla Norvegia.

a brukes for å indikere hvor du er (byer, bygder eller tettsteder)

med verbet «essere», eller hvor du er på vei, med verbet «andare».

Sono a Oslo – Vado a Oslo

in brukes på samme måte som a, men for å definere et geografisk

område som: et land, et fylke en verdensdel eller en stor øy (OBS

ikke byer, bygder eller tettsteder). Sono in Italia – Vado in Italia

da sammen med verbo «venire» forklarer fra hvilket sted vi

kommer fra nå, eller hvor vi opprinnelig kommer ifra. Vengo da

Roma. Med dette verbet kan vi også si, i motsetning til med verbet

“essere” Jeg er fra Norge. Vengo dalla Norvegia.

da sammen med verbet «andare» indikerer hvem vi besøker, hvem

vi er på vei til. Vado dal dentista.

Eks. Sono in Italia a Roma. – Sono in Italia a Sassari in Sardegna

Sono di Svene, ma abito a Kongsberg, in Norvegia.

Vivo a Kongsberg, ma lavoro a Drammen. Vivo in Norvegia ma lavoro

in Svezia.

Sono Norvegese – Vengo dalla Norvegia

Vado a Oslo dal dentista – Vado in Italia da mio fratello

Vengo da Moss = Sono di Moss (Opprinnelig fra Moss)

Vengo da Moss VGS. (Kommer derfra nå)

Bruk verbene chiamarsi, essere og stare

Å hilse på noen

Å si/spørre hva du/noen heter

Å spørre/si hvordan det går

Å ta farvel

Skriv evt.en dialog mellom dere her:

Du De

Språ

ksk

ole

n P

arla

Italia

no Le

zione 2

Test 1

uformell formell

��

�� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45��

�

� �

�� 6789::�;:<=89::�;>=�

�.-(?@--��A� �� BCDECDFDGHIJKHLKHMKHNKHOKHPKHQKHDKHRKHSKHTKHEKHGKHUV�

�� A�� A�� EHWQRXTFHIEYHBCDECDFDGVKHLGKHNGKHODKHREKHRGKHRDZKHKH[KHH\KHWHE]QCBCDECDFDG�

�� A� �A�� UCBFPKH_�

� -(?@--�Aa� Ab� BCDECDFDGKHE]QWBCDECDFDG�

�� A� Ab� UCBFPKH_�

$�0c%&.�,++,&�*1)'�$�d*c%+0d./.e�0-40(,&,&�,-�1&.cc./0)(�2,-4,+),�23*&�fg(*cc,&�h*&.-�,-�.--,-�(*-)*-.-/�0�

).cc,�*&4,/5�i,//,�(.-�h*&,(*cc,�0�j,1k--,+),-�.3�*&4,/5�fl��A��,++,&�c04/�0�,/�*&45�mabfn�a�

�'�0/.+0,-)(�,&�4,/��),c0�(*-)*-.-/,&o3*(.+,&p�qg*1�rgs,()5�q<&0�,�+rt1*u��i0)),�*%%/&,&�)*c�(*-)*-.-/,&�).cc,-�c,4�.-4&,�3*(.+,&��v�%'�-*&)(�2.&�30�j.&,�w0x�)*c�(.++,)�)*c�(.++,)�*1)'�2.+33*(.+�

�&,%*)0)?*-,&�

s)/,4).-103,+),u�

i0��v��.��v��0-��&,%*)0y0*-0�40�+*1*�

)*-*�zq��@-)j,&1e�.j0/*g9�$,+?*&4e�q7�-*&3,10.5�szq�).cc,-�c,4�3,&j,/�

h*&(+.&,&�h&.�230+(,-�jk�4�(*cc,&�h&.�v�9gj&(,)�h*&�'�0-40(,&,�23*&�4�

,&�s)/,4u,++,&�23*&�4�,&�%'�3,05�q7gj&(,)�h*&�'�4,h0-,&,�,/�1,*1&.h0)(�

*c&'4,�)*cp�,/�+.-4e�,/�hk+(,�,-�3,&4,-)4,+�,++,&�,-�)/*&�@k5�b()5�$*-*�

q7��/.+0.�9��*c.5�

$ j)/.-/03�#�.4?,(/03�$*)/.-/030�v�.11,//030�

v*��v.��v,�

b()5��/.+0.-tg{g�/.+0.-9|g� -4/�4,//,�(.-�30�)0�./�)j)/.-/03�%'�{t�,&�0�&,1,+,-�

2.-(?@--e�c,-)�)j)/.-/03�%'�{9�,&�)*c�&,1,+�2-(?@--�*1�)0)/�./�)j)/.-/03�

%'�{<g,&�j'4,�2.-(?@--�*1�2-(?@--5�� )(�./�4,/�h0--,)�--/.(5�}'&�4,/�

1?,+4,&�.4?,(/03,/�(*-(+4,&,&�30�h*&,+@%01�c,4�./�4,/�j@k,)�0�(?@--�*1�/.++�,//,&�

4,/�)j)/.-/03,/�o�%,&)*-,-�4,/�)/'&�/0+5�b()p��.*+*�~�)/.-dte�m.&0.�~�)/.-d9|g

i,/�,&�30(/01�'�2)(,�./�.4?,(/03�%'�{t�2.&�2-(?@--)h*&c�%'�{9e�c,-)�.4?,(/03�

%'�{<�2.&��-�h*&c�h*&�j,11,�(?@--��,&j1&%%,&�v�d*-101.y0*-0�

.&,��v��,&,��v��0&,�


- da

hankjønn hunkjønn han eller hunkjønn

Verbene Are, ere og ire Språkskolen Parla Italiano Lezione 3


Parlare – å snakke io parl-o tu parl-i lui,lei,Lei parl-a noi parl-iamo voi parl-ate loro parl-ano Disse mønstrene følger alle regelmessige

verb.

Ta utgangspunkt i infinitivsformen, se om

det er et are, ere eller ire verb. Bøy etter

mønsteret over.

Are er den største gruppen, og har få

uregelmessige verb, mens ere, som er den

nest største gruppen har flest

uregelmessige verb.

Leggere – å lese io legg-o tu legg-i lui,lei,Lei legg-e noi legg-iamo voi legg-ete loro legg-ono

Dormire – å sove io dorm-o tu dorm-i lui,lei,Lei dorm-e noi dorm-iamo voi dorm-ite loro dorm-ono

Legg merke til mønsteret:

1) Ender verbet på "O" betyr det at jeg prater om meg selv.2) Ender verbet på "I" betyr det at jeg prater til deg i en uformell form.3) Ender verbet på "A eller E" betyr det jeg prater til deg om en annen person.4) Ender verbet på "IAMO" betyr det at jeg prater om oss.5) Ender verbet på "ATE, ETE eller iITE" betyr det at jeg prater til dere.6) Ender verbet på "ANO eller ONO" betyr det at jeg prater til deg eller dere om flere personer.

VIKTIG:I formell form ender verbet i "A eller E" når jeg prater til en person . (samme som punkt 3)

Test 2 Språkskolen Parla Italiano Lezione 3 Kryss ut det svaralternativet som du tror er riktig.Husk å skille mellom formell og uformell. TIPS: For å definere en tilstand bruker vi verbet stare.


1- Ciao! Come ______ ?

stai

hai

sei

2- Sto bene, ______ . E tu?

prego

grazie

3- Sei straniera? ______ , sono ______.

no

sì

certo

norvegese

Norvegia

straniero

4- Lei di dov’è? ______ Stavanger.

Sono in

Sono di

Sono a

5- Come ti chiami? ______ Anja.

Mi chiami

Mi chiamo

Io chiamo

Test 2 Språkskolen Parla Italiano Lezione 3 Kryss ut det svaralternativet som du tror er riktig.Husk å skille mellom formell og uformell. TIPS: For å definere en tilstand bruker vi verbet stare.


6- Non ______ tanto bene oggi.

sono

sto

sei

7- Ciao laura come stai? Bene grazie e ________

noi

tu

lui

8- Bene signore, allora _______

ciao

arrivederci

buongiorno

9- Sono _____ Stavanger, ma abito_______ Notodden

in

da

di

e

a

di

10- Buonasera, io sono _________ signora Martini

l’

il

la

��

�� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45��

��

�6789::;;;<=>;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;?@,)/,A/�.&/0((,+�

�.-(BC--�?D� EFGHFGIGJKLMFEINKLO�

�� ?D��HLPQRSTILUHVLWFGHFGIGJXYKLWJKLZJKL[GKLRHKLRJKLRGKLKL\KLL]KLPLHXQPEFGHFGIGJ�

� -(BC--�?D_� EFGHFGIGJKLHXQPEFGHFGIGJ�

�� ?D� MFEINKLO�

�5*5A�./�40)),�@,)/,A/,�.&/0((+,-,�@,/a&�b,-b�c/.++,/�!d�2.&�30�0((,�-*,�e+,&/.++)e*&A�-'&�30�)-.((,&�*A�@,)/,A/,�.&/0((+,&5�

ce+,&/.++)e*&A,-�@+0&�4,&e*&�,/�/.++5�e5,()5��,%+,&f�g�,%+,&�! �,%+,&�*)35d�

$�0A% &.�,++,&�*1)'�$�h*A%+0h./.f�0-40(,&,&�,-�1&.AA./0)(�2,-4,+),�23*&�i;(*AA,&�e*&.-�,-�.--,-�(*-)*-.-/�0�).AA,�*&4,/5�j,//,�

(.-�e*&,(*AA,�0�@,1a--,+),-�.3�*&4,/5�ik��l��,++,&�A04/�0�,/�*&45�m_nio�_�

�'�0/.+0,-)(�,&�4,/��),A0�(*-)*-.-/,&�p;*1�q;c,()5�pr&0�,�+qs1*d��

t+,&/.++�.3�)@)/.-/03,&�

��*�

�.-(BC--��p�

��,�

� -(BC--��.��r;

��,��p�

��

t+,&/.++�.3�@,)/,A/�.&/0((,+�

��+�u�p�

�.-(BC--��+*�u�v:p �

��+w��u�v:p�

�

� -(BC--��+.�u�:r�

��+w��u�:r�

�

_-/*-0A0�h*-/&.&0�cA*/).//d�

�&.-4,�#�%0hh*+*��h.+4*�#�e&,44*�

�Da,�3,&@�

�&,/,-4,&,�x��&,e,&0&,�

�2)(�./�4,/�e0--,)�--/.(�%'�,-4,+),-,�%'�)@)/.-/03,/f�A,-�.&/0((,+,-�+a3,&�.+4&05�n()5�+.�A.-s;y;+,�A.-p;c2,&�)(++,�.+/�

/0+)0�./�s�0�A.-*�0-40(,&,&�2.-(BC--f�A,-�.&/0((,+,-�.3)+C&,&�./�4,/�4&,0,&�),1�*A�2-(BC--�c+.�*1�+,d�


Grunntall Språkskolen Parla Italiano Lezione 4


I

0 zero

1 uno

2 due

3 tre

4 quattro

5 cinque

6 sei

7 sette

8 otto

9 nove

II

11 undici

12 dodici

13 tredici

14 quattordici

15 quindici

16 sedici

17 diciasette

18 diciotto

19 dicianove

III

10 dieci

20 venti

30 trenta

40 quaranta

50 cinquanta

60 sessanta

70 settanta

80 ottanta

90 novanta

IV

100 cento

1000 mille

(mila)

un milione

due milioni

un miliardo ...

Vi bygger opp på nesten samme måte som på norsk, men som hovedregel uten «og» i

mellom. Eks. firetusenfemhundreogtrettifire – quattromilacinquecentotrentaquattro

Vi bruker og (e) hvis vi hopper over en eller flere av leddene. Eks. tretusenogseksti -

tremilesessanta (her finnes det unntak)

I skriftlig form kan vi dele opp ordene eller lage et ord, velger vi den første må vi ta hensyn til

regelen «dobbel vokal», hvor vi bytter ut den første en med ‘. Lager vi et ord trenger vi ikke ‘

Eks. duemila trecento novant’otto - duemilatrecentonovantotto

2689

3298

201

33 1000 3000

1653438

687010

555

1001

44381

Vi bruker MILLE bare når det dreier

sei om tallet 1000 (her bruker vi

aldri den ubestemte artikkelen),

ellers bruker vi MILA når vi

kombinerer med andre tall.

Foran million og milliard bruker vi

den ubestemte artikkelen un i

starten, eller tall hvis det er flere.

Husk at her må vi ta hensyn til

entall og flertall.

Il – I Ragazz(o) – Ragazz(i) Piccol(o) – Piccol(i)

Il – I Giornal(e) – Giornal(i) Ingles(e) – Ingles(i)

La – Le Ragazz(a) – Ragazz(e) Piccol(a) – Piccol(e)

La – Le Torr(e) – Torr(i) Grand(e) – Grand(i)

O I

E I

A E

E I

Husk at fra entall til flertall kan dere ikke ta feil av endelsen. Det eneste dere ikke kan være sikre på er om det er hankjønn eller hunkjønn. (dette gjelder selvfølgelig bare substantiver med e i entall.

Når det gjelder motsatt fra flertall til entall er utfordringen litt større når vi har endelsen «i», men sikker når vi har endelsen «e»

Lezione 4

BlirEntall Flertall

Hannkjønn

Hunnkjønn

Artikkel

Substantiv Adjektiv

Vi kan si, at stort sett følger endelsene til substantivet også endelsene til adjektivet, men vi må huske at endelsen "E" kan være både hannkjønn og hunnkjønn. Derfor kan vi få kombinasjoner som:Il ragazzo piccolo men også il ragazzo grande

Soggiorno - StueLetto - SoveromCucina - KjøkkenAngolo cottura - KjøkkenhjørneBagno - BadServizio - ToalettDoccia - DusjVasca da bagno - BadekarRipostiglio - KottDispensa - BodCorridoio - GangIngresso - InngangTerrazzo - TerrassePorta - DørFinestra - VinduPortico - ForhallenScala - TrappPavimento - GulvParete - VeggTetto -Tak

Appartamento - Leilighet

Total

Fløy E

Brutto areal

Totalt leilighet

Bruksareal

Moms

Språkskolen Parla Italiano

www.opplevsardinia.com

Leilighet E2/P

Lezione 4

kvadratmeter

��

�� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45��

66 786 896 8:6 8;6 76 <876 8=6

>76 6?@A6 6?@AAB6 6?@AAC6 6?@AAD6 ?@E6 6?@FAE6 6?@AA@6

:6 6CA6 6CAAB6 6CAAC6 6CAAD6 6CE6 6CFAE6 6CAA@6

G0)),�H*&I,)�3,4�'�J&K(,�%&*-*I,-,L�MNOPQOPMQOPNROPSTROPUV�W�MXRPYXUZX[ZXPQ\ZN]]XXR_P

3,&,�#�'�2.�

0*�aT�

/K�aQN�

+K0b+,0bc,0�aQ�

-*0�QYYNQ[T�

3*0�QdXZX�

+*&*bc*&*�aQRRT�

e-/.++�*1�H+,&/.++�.3�)KJ)/.-/03�.4f,(/03�

��*��&.1.ggT�0/.+0.-T�#�&.1.ggN�0/.+0.-N�

�.-(fh--��NPP��10*&-.+X�0-1+,)X�#�10*&-.+N�0-1+,)NPPPP�

��,�

�K-(fh--��.��XPPPPPPPPPP&.1.ggQ�0/.+0.-Q#�&.1.ggX�0/.+0.-X��

��,��N��/*&&XP1&.-4XPiP/*&&NP1&.-4N�

G,/�,&�30(/01�'�2K)(,�./�.4f,(/03�%'�jT�2.&�2K-(fh--)H*&I�%'�jQk�I,-)�

.4f,(/03�%'�jX�2.&�l-�H*&I�H*&�J,11,�(fh--�

�

m�n*,-�)KJ)/.-/03,&�2.&�K&,1,+I,))01,�H+,&/.++)H*&I,&k�H5,()5L��opqrstsouovpworstwxwyopzotsvpw{ouop{otsvpwyopqz|tzouop{oz|twqo}on*,-�2.--(fh--))KJ)/.-/03�,&�2K-(fh--�0�H+,&/.++�*1�,-4,&�%'�}zk�H5,()5L��owpo~|z��wsouop{o~|z��wzyowpo�w�souop{o�w�zyowpopz~~|soouop{opz~~|zyoooopqrs�souop{ors�zyorxo�zwsouo�r{o�zwz�

n,(/,+),).43,&J,/��n�n��

�*�H.I,�#�-*-�2*�H.I,�

�

�&K--/.++�

�,&*�K-*�#�4K,�#�/&,�#��K.//&*�#��0-�K,�#�),0�#�),//,�#�*//*�#�-*3,�

�-40�0��m�4*40�0�#�/&,40�0�#��K.//*&40�0�#��K0-40�0�#�),40�0�#�40�0.),//,�#�40�0*//*�#�40�0.--*3,�

G0,�0�m�3,-/0�#�/&,-/.�#��K.&.-/.�#��0-�K.-/.�#�),)).-/.�#�),//.-/.�#�*//.-/.�#�-*3.-/.�

�,-/*�#�I0++,�#�I0+0*-,�m�I0+0.&4*�


Numeri Ordinali – Ordensnummer Språkskolen Parla Italiano Lezione 5


1º primo 2º secondo 3º terzo 4º quarto 5º quinto 6º sesto 7º settimo 8º ottavo 9º nono 10º decimo 11º undicesimo (undici) 12º dodicesimo 13º tredicesimo 14º quattordicesimo 15º quindicesimo 16º sedicesimo 17º diciassettesimo 18º diciottesimo 19º diciannovesimo 20º ventesimo 21º ventunesimo 22º ventiduesimo 23º ventitreesimo (ventitrè) 24º ventiquattresimo 25º venticinquesimo 26º ventiseiesimo (ventisèi) 27º ventisettesimo 28º ventottesimo 29º ventinovesimo 30º trentesimo 40º quarantesimo 50º cinquantesimo 60º sessantesimo 70º settantesimo 80º ottantesimo 90º novantesimo

100º centesimo 101º centounesimo 102º centoduesimo 200º duecentesimo 300º trecentesimo 400º quattrocentesimo 500º cinquecentesimo 600º seicentesimo 700º settecentesimo 800º ottocentesimo 900º novecentesimo 1000º millesimo 2000º duemillesimo 1.000.000º milionesimo

Regelen er enkel.

Etter den tiende, dannes ordensnummeret ved å benytte endelsen –esimo etter vanlig grunntall.

Som alltid har vi noen unntak:

Den første er kjent, dvs når ordensnummeret ender med en vokal (uten apostrofe) fjernes den første vokalen. Eks. undici + esimo = undicesimo.

I ventitrè (23) har vi en vokal med ‘ og her fjerner vi bare (’ ) Eks. ventirè + esimo = ventitreesimo.

Hvis endelsen er ei som i ventisèi (26) (Usynelig ‘)* som kan splittes ven-ti-sèi fjerner vi kun ‘ og lar begge vokalene bli. Eks. ventisei + esimo = ventiseiesimo, men ikke ventiseesimo. (da ville vi ha fjernet både ‘ og en vokal) *Usynelig apostrof er ord som ikke merkes med ‘, men man skal høre det på trykket.

33º _____________________________________________________

36º _____________________________________________________

57º _____________________________________________________

67º _____________________________________________________

83º _____________________________________________________

VIKTIG:Ordensummer er tall som forteller om plassen i en rekke.I likhet med norsk er disse som adjektiver å regne.De må derfor som alle adjektiver bøyes i tall og kjønn.Derfor: Primo violino eller prima ballerinaBruker vi tall blir det 1° violino eller 1ªballerina.

Avverbio di luogo - Esercizi/posti Språkskolen Parla Italiano Lezione 5

Stedsadverb – butikker/steder


Sinistra

Destra

Dritto

Davanti

Dietro

Accanto

Fronte

Sopra

Sotto

Tra/fra

Vicino

Lontano

Qua/qui

Li/La

Via

Entro

Fuori

Su

Giu’

Avanti

Indietro

Venstre

Høyre

Rett frem

Foran

Bak

Ved siden

I front/foran

Over

Under

Mellom

Nær(heten)

Langt unna

Her

Der

Gjennom

Inne

Ute

Opp

Ned

Frem

Tilbake

Strada

Parcheggio

Cabina tel.

Farmacia

Fermata

Ufficio postale

Edicola

Trattoria

Ristorante

Ospedale

Distributore

Tabacchi

Supermercato

Cinema

Teatro

Banca

Bar

Albergo/hotel

Negozio

Stazione

Stadio

Vei

Parkering

Telefonkiosk

Apotek

Stoppested

Postkontor

Aviskiosk

Spisested

Restaurant

Sykehus

Bensinstasjon

Tobakkutsalg

Supermarked

Kino

Teater

Bank

Bar

Hotell

Butikk

Stasjon

Stadion

Lese bykartet Språkskolen Parla Italiano Lezione 5


Viale V.le Alle’, bred gate

Via V. Gate

Strada S.da Vei (ofte større veier)

Largo L.go Gate som går over i en plass (f.eks. i et kryss)

Piazza P.za Plass

Piazzale P.le En større og åpnere plass Ofte med utsikt over byen

Corso C.so Hovedgate

Porta P.ta Byport

Emiciclo E.c Halvsirkel

Lungo... L.o Langs... (lungomare)

Navn Forkortelse Forklaring

��

�� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45��

6.&,�#�'�178&,�

0*�6.990*�

/:�6.0�

+:0;+,0;<,0�6.�

-*0�6.990.=*�

3*0�6./,�

+*&*;<*&*�6.--*�

)/.&,�#�'�

*%%2*+4,�),1�

0*�)/*�

/:�)/.0�

+:0;+,0;<,0�)/.�

-*0�)/0.=*�

3*0�)/./,�

+*&*;<*&*�)/.--*�

.-4.&,�#�'�1'�

0*�3.4*�

/:�3.0�

+:0;+,0;<,0�3.�

-*0�.-40.=*�

3*0�.-4./,�

+*&*;<*&*�3.--*�

>)),&90��?>)),&,@�

>)),&90�,&��,/�)%,)0.+3,&A�)*=�A,/B&C�60--,)�;�3D&,�;�2.5�

E,&A,/�2.&�,-/.++)6*&=,-�FGH�*1�6+,&/.++)6*&=,-�FIJKLMLJ

N'&�,-�),/-0-1�0--+,4,)�=,4�)/,4)O�,++,&�/04)+,44P�*1�

):A7,(/,/�,&�,//,&)/0+/P�A&:(,)�QRRQSTU�*1�0((,�QRRQSQVW

>()5�X++.�)/.Y0*-,�FGZ�:-�1&.-4,�%.&92,110*��O��

[*=,-09.�%&*))0=.�FGZ�:-�9*-9,&/*�0-�%0.YY.�

�

�&4,-)/.++�

!\�%&0=*�

�\�),9*-4*�

]\�/,&Y*�

"\�:.&/*�

_\�:0-/*�

\�),)/*�

a\�),//0=*�

b\�*//.3*�

c\�-*-*�

! \�4,90=*�

!!\�:-40FZ)0=*�

!�\�4*409,)0=*�

!]\�/&,409,)0=*�

!"\�:.//*&409,)0=*�

!_\�:0-409,)0=*�

! \�),409,)0=*�

!a\�4090.)),//,)0=*�

!b\�4090*//,)0=*�

!c\�4090.--*3,)0=*�

� \�3,-/,)0=*�

�

dZeZfZMJZgJZMhZfiJJ

>//,&�4,-�/0,-4,P�4.--,)�*&4,-)-:==,&,/�

3,4�'�A,-B//,�,-4,+),-�jZKIkL�,//,&�3.-+01�

1&:--/.++5�

lLkJmffnIoJpmgJqIJMLZMJrMMnmhsJ

[,-�68&)/,�,&�(7,-/P�43)�-'&�

*&4,-)-:==,&,/�,-4,&�=,4�,-�3*(.+�?:/,-�

.%*)/&*6,@�67,&-,)�4,-�68&)/,�3*(.+,-5�>()5�

:-4090�t�,)0=*�u�:-409,)0=*5��

��3,-/0/&v�?�]@�2.&�30�,-�3*(.+�=,4�w�*1�2,&�

67,&-,&�30�A.&,�?x�@��>()5�3,-/0&v�t�,)0=*�u�

3,-/0/&,,)0=*5�

�30)�,-4,+),-�,&�ZIJ)*=�0�3,-/0),0�?� @�)*=�

(.-�)%+0//,)�3,-O/0O)v0�A&:(,&�30�).==,�&,1,+�

)*=�=,4�4*AA,+�3*(.+�*1�w�>()5�3,-/0),0�t�

,)0=*�u�3,-/0),0,)0=*P�=,-�0((,�

3,-/0),,)0=*5�?4.�30++,�30�2.�67,&-,/�A'4,�w�*1�

,-�3*(.+@�

�

E,&A�,//,&6:+1/�.3�0-60-0/03�=,4�*1�:/,-�%&,%*)0)7*-W

>()5�[,3,�)9,-4,&,P�4,3*�%&,-4,&,�,++,&�X-40.=*�.�3,4,&,P�3*1+0.�40�9.==0-.&,5�

�

�&4C�

�.&92,110*�#�%.&(,&0-1�

�.A0-.�/,+,6*-09.�#�/,+,6*-(0*)(�

y.&=.90.�#�.%*/,(�

y,&=./.�.:/*A:)�#�A:))�)/*%�

>409*+.�#�.30)(0*)(�

�&.//*&0.�#�$%0),)/,4��

[0)/&0A:/*&,�O�A,-)0-)/.)7*-�

X43,&A�*1�%&,%*)0)7*-,&W


Personlige pronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 6


person funksjon subjektsform funksjon objektsform

Complement - utfyllende

Tonica - trykksterk Atona - trykklett

1ª entall io me mi

2ª entall tu te ti

3ª entall

hankjønn lui, lui, lo, gli, si (Le)

hunkjønn lei, lei, la, le, si (Le)

1ª flertall noi noi ci

2ª flertall voi voi vi

3ª flertall

hankjønn loro, loro, li, ne, si

hunkjønn loro, loro, le, ne, si

De personlige pronomener i objektsform har to former:

• Den første (tonica/trykksterk) brukes for å utfylle objektet etter verbet, eks. Cercate me? (ser

dere/leter dere etter meg) eller å utfylle med en preposisjon foran. Eks. Voglio parlare a

te/Con te non parlo piu’ (jeg vil prate til deg/med deg vil jeg aldri mer prate)

• Den andre (atona/trykklett) Brukes før verbet eller sammen med eks. Mi

ascolti?/ascoltami/voglio parlarti (hører du på meg?/hør på meg/jeg ønsker å prate/snakke

til deg)

Formell

Lei (formell)Lei (formell)

Lei (formell)Lei (formell)

meg

deg

han

hun

Test verbo Essere Språkskolen Parla Italiano lezione 6

COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved

01. Scegli l'alternativa corretta

1- Di che nazionalità sei? Io ______ Italiana. M F

siete

essere

sono

2- Lui ______ Andrea, il fidanzato di Daniela.

è

sono

sei

3- Cosa pensate di Marco e Luca? Loro______ simpatici.

sono

essere

è

4- Io ______ vegetariana. Io non posso mangiare né pollo né maiale.

sono

essendo

sei

02. Collega i soggetti della prima colonna con le frasi della seconda colonna.

1. Alberto a. sono al parco

2. Silvano e Giorgio b. è una bella ragazza

3. I miei cani c. siete a scuola

4. Papà d. è sul tavolo

5.Vittoria e. sono alto

6. Il giornale f. è dottore

7. Nerina e Maria Carla g. sono ragazzi felici

8. Voi h. è arrabbiato

9. Io i. sono maestre in pensione

Test verbo Essere Språkskolen Parla Italiano lezione 6

COPYRIGHT © 2014 – Språkskolen Parla Italiano all rights reserved

03. Completare le seguenti frasi con il presente del del verbo essere

1. Marie ............ francese.

2. Io ............ straniero.

3. Noi ............ tedeschi.

4. Lei ............ gentile.

5. Maria e Luisa ............ donne.

6. La Catalogna ............ una bella regione europea.

7. Tu ............ alto.

8. Voi ............ alti.

9. La mia città ............ piccola.

10. Gianni ............ studente.

04. Completare con la forma corretta del verbo essere

- Io .............. muratore. Anche lui ...... muratore. Si chiama Per, ........ norvegese.

Lavoriamo insieme.

- Sì, ma il mio lavoro non mi piace ........ faticoso e il posto di lavoro non ...... vicino.

- Anche il mio lavoro .............. faticoso ma non c’e’ ne ............... altri per il momento.

- Voi ............ in Italia da molto tempo?

- Noi ........... qui da un anno.

- Io invece ....... qui da cinque mesi. Anche due amiche mie ............. qui da poco.

Loro .............. in cerca di lavoro.

- .................. norvegesi anche loro?

- No, non ................ norvegesi; ................. danesi.

- Adesso andiamo .......................in ritardo.

- Anch’io ................in ritardo. Arrivederci.

��

�� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45��

67)*+8//�)8%,&+./03�,()5�9,-0))0:*�

643,&7;�<��=>??>@AB

64C,(/03BBBBBBD>??>@EB

BBBBBBBBBBBBBBBBBBD>??>@>B

BBBBBBBBBBBBBBBBBBD>??>@F�

�� G2.-H�

I� � � � � � �

6� � � � � I��G28-H�

I� � � � � ��

�

I(),:%+,&�%'�3,&7J�.&/0((,+J�)87)/.-/03�*1�.4C,(/03�

KLF�MN�&.1.OOA�0/.+0.-A�#�K>B?APA�M�&.1.OO>�0/.+0.->�;�KLF�NQ�&.1.OOE�0/.+0.-E�#�K>B?APA�NR�&.1.OOF�

0/.+0.-F�

S8.-/*�TA?UE�MN�10*&-.+F�0-1+,)F�#�S8.-/*�TA?UEPA�M�10*&-.+>�0-1+,)>�;�S8.-/*�TA?UE�NQ�:,+E�&*))E�#�

V8.-/*BTA?UEPA�NR�:,+F�&*))FBWBXYZ[BS8.-/*�TA?UE�NQ�:,+E�3,&4F�#�V8.-/*�TA?UEPA�NR�:,+F�3,&4>

�

\??F]T>B

_QNNaaa bNRcQNNa

�de� �� 0�)*-*�

KA?UE]FB

�*)/.�� *)/.-*�

�

fE]FBg@hF]EU>iB

j>Bk>EBlmA]@FnnoBB

p]F?FP?[B

q0�4.BGr*&:,++HB

q0�4.0�G8r*&:,++H�

s,�4*�Gr*&:,++H�

�0�4*�G8r*&:,++H�

�&,%*)0)C*-,-BkEB:,4�.&/0((,+�>nB

fEBBBBBBBBBBBBBBBgnB

B

BBBBBBBBBBfEnB

t.+�:.u,++.0*�

v��

�� \PUEnn�wnF]UEnn�

�.-(Cx--� �s� ��

�� s�� s��

�� sy� �s��

�8-(Cx--� s6� sI�

�� sy� sI�

�

�,&)*-+01,��&*-*:,-��-40&,(/,�*7C,(/z�

q0�:,1��

�0��4,1�

s,�t,:�X]kBDBhE]AnF[B

%&*)u08//*�#�)(0-(,��%.-,�=�7&x4�

%*:*4*&0�#�/*:./,&��)8)0-,�=�%+*::,&�

u.&-,�:.u0-./.�#�(Cx//4,01��&.40uu20*�=�)0(*&0��

+.//,�#�:,+(�� .uu0812,�=�.-)C*)�

%.--.�#�r+x/,� � � ��%0),++0�=�,&/,&�

�

q,-14,=�

6-103,+),�

t0�

{-�u20+*�

k>5555�|,&7,-,�%0.u,&,J�40&,J�4.&,J�3,-0&,�


Participio passato / Perfektum partisip Språkskolen Parla Italiano Lezione 7

coniugazione/bøying 1ª -are

es. cantare

2ª -ere

es. contenere

3ª -ire

es. agire

participio passato/perfektum partisipp -ato (cantato) -uto (contenuto) -ito (agito)

1. De fleste verbene danner passato prossimo med avere. Perfektum partisipp forblir som regel uendret: Maria e Lisa hanno mangiato.

2. En rekke verb danner passato prossimo med essere. De bøyes perfektum partisipp-endelser etter subjektes kjønn og tall: A Venezia nel 1996 c'è stata la mostra del Tiepolo. Maria e Lisa sono partite. Når subjektet består av fler substantiv/personer av ulikt kjønn, bruker man alltid hannkjønnsformen iflertall. Lisa e Paolo sono partiti.

3. Verb som utrykker en handling, danner passato prossimo med hjelpeverbet avere, mens bl.a. bevegelsesverb tar essere

Å danne passato prossimo

(io) ho

}mangiato

(tu) hai

(Lui/Lei/LEI) ha

(noi) abbiamo

(voi) avete

(loro) hanno

PI 4. Alle transitive verb, altså verb som følges av et direkte objekt danner passato

prossimo med avere (Anche ieri Maria ha cucinato [il pollo]) HENDELSE 5. Alle refleksive verb danner passato prossimo med essere ([io]mi sono lavato /

jeg har vasket meg) 6. Mange transitive verb, stort sett bevegelsesverb danner passato prossimo med

essere (Ieri pomeriggio Martina è andata in piscina) BEVEGELSE

(io) sono

}partito/partita (tu) sei

(Lui/Lei/LEI) è

(noi) siamo

}partiti/partite (voi) siete

(loro) sono

VIKTIG:Hvis et direkte objekt byttes ut med et direkte pronome, bøyes partisippet i tall og kjønn i forhold til objektet.

Anche ieri Maria l'ha cucinato (il pollo).Anche ieri l'ha cucinata (la pasta).Anche ieri li ha cucinati (gli spaghetti).Anche iere le cucinate (le verdure).

Legg merke til at når pronome i entall (lo og la) er etterfulgt av verbet avere bytter vi ut lo og la med l'l'ho ... l'hai ... l'ha ...l'abbiamo ... l'avete .... l'hanno ...

Possessiver – Eiendomspronomen Språkskolen Parla Italiano Lezione 7


È questo il tuo ombrello? Er denne paraplyen din? No, il mio è quello la' Nei, min står der borte.

Entall m Flertall Entall ƒ Flertall

il mio il tuo il suo il nostro il vostro il loro

amico bambino libro cane ...

i miei i tuoi i suoi i nostri i vostri i loro

amici ...

la mia la tua la sua la nostra la vostra la loro

amica lettera macchina ...

le mie le tue le sue le nostre le vostre le loro

Amiche ...

- Possessiver bøyes i kjønn og tall etter substantivet de står til; bare loro forblir ubøyd: Vengono le mie amiche con i loro bambini. - Possessivene tar vanligvis bestemt artikkel: i miei genitori Foran betegnelser for nær familie faller artikkelen bort (unntatt ved loro): mio marito / fratello / figlio / padre (Men: il loro figlio) Unntak: il mio papa' / babbo, la mia mamma - Suo viser til eier av både han- og hunnkjønn, loro viser til flere eiere: la sua macchina hans / hennes bil, - la loro macchina deres bil - Ved høflig tiltale bruker man

• former av suo overfor én person: la Sua / sua lettera

• former av vostro overfor flere personer: la vostra lettera Eller (svært formelt) Loro: la Loro lettera

Se på tabellen:

Person

Hankjønn entall

Hunkjønn entall

Hankjønn flertall

Hunkjønn flertall

io mio mia miei mie

tu tuo tua tuoi tue

lui – lei

suo sua suoi sue

noi nostro nostra nostri nostre

voi vostro vostra vostri vostre

loro loro loro loro loro

Også her må vi som alle adjektiver ta hensyn til tall og kjønn. Legg merke til:

3. person flertall. Den er lik for både entall/flertall han og hun. I motsetning til tidligere læringsmål, hvor vi stort sett har adjektivet etter substantivet er det stort sett omvendt her.

Eks. Il mio amico – i miei amici.

Men også her unntak: amore mio – figlio mio.

Possessivi er delt i to grupper: Aggettivo possessivo og Pronome possessivo

Aggettivi: Mio figlio gioca spesso con tuo figlio - Min sønn leker ofte med din sønn.regelen sier at aggettivo possessivo kombinert med nært slektskap (figlio - sønn) skal artikkelen utelates.derfor mio figlio og tuo figlio

Pronome: Mio figlio gioca spesso con il tuo - Min sønn leker ofte med din.regelen sier at når substantivet er borte må pronome ha en foranstillt artikkel. Derfor il tuo



Aggettivi possessivi

(Io) mio, mia, miei, mie (tu) tuo, tua, tuoi, tue (lui/lei/Lei) suo, sua, suoi, sue (noi) nostro, nostra, nostri, nostre (voi) vostro, vostra, vostri, vostre (loro) loro, loro, loro, loro

L'aggettivo possessivo skal alltid ha en foranstilt artikkel.

il mio cane la vostra casa i suoi occhi i loro libri la nostra amica il tuo ragazzo le mie scarpe

L'aggettivo possessivo har ikke en foranstilt artikkel hvis den referer til en nær slektning i entall (madre, padre, figlio, figlia, fratello, sorella, marito, moglie, osv.), er den derimot i flertall skal den ha artikkel.

Nær slektning entall mia madre (unntak "mamma", la mia mamma) tuo padre (unntak "papà" e "babbo", il tuo papà, il tuo babbo) suo fratello vostra sorella nostro nonno sua cugina mio suocero osv..

Nær slekning flertall i suoi fratelli le vostre sorelle i nostri nonni le sue cugine i miei suoceri



Hvis den referer til en nær slektning som er etterfulgt av et adjektiv (eks. la mia sorella minore) eller har et suffiks (eks. fratellino, sorellastra, nonnino, osv.) skal l'aggettivo possessivo alltid ha en artikkel.

il mio fratello maggiore la tua bella sorella la mia sorella sposata il mio fratellino la sua nonnina

loro skal alltid ha artikkel.

Singolare - entall il loro padre la loro madre il loro fratello la loro zia il loro nipote plurale - flertall i loro fratelli le loro zie i loro nipoti

Pronome possessivo

Il pronome possessivo skal alltid ha en foranstilt artikkel, selv om den referer til en nær slektning.

Tu hai la tua bici, non usare la mia. Questi sono i miei soldi e questi sono i vostri. Bello quel vestito, più bello del mio. Mia sorella ha 17 anni. Quanti anni ha la tua? Il tuo è il fratello più buono del mondo.

Når il pronome possessivo er etterstillt verbo essere, er bruken av artikkel foran pronome possessivo valgfritt. Mario, questo libro è (il) tuo? Sì, è (il) mio, grazie. Questa è la mia auto e quella è (la) sua.

Substantiv artikkel-entall-flertall Språkskolen Parla Italiano

1 - Trasforma i nomi dal singolare al plurale. Fra entall til flertall

Sett in riktig artikkel

.....tavolo (bord) ...... ........................................ .....finestra (vindu) ..... ......................................... .....studente (student) ..... ......................................... .....cane (hund) ..... ......................................... .....università (universitet) ..... ......................................... .....albero (tre) ..... ......................................... .....autobus (buss) ..... ......................................... .....giorno (dag) ..... ......................................... .....fiore (blomst) ..... ......................................... .....pittore (maler) ..... .........................................

…… cortile (bakgård) …….. ………………………………………………..

….. giornale (avis) …….. …………………………………………………………..

2 - Trasforma i nomi dal plurale al singolare. Fra flertall til entall

.....amici (venner) ..... ........... …… ………………………. .....cani (hunder) ..... ......................................... .....stazioni (stasjoner) ..... ......................................... .....porte (dører) ..... ......................................... .....televisioni (TV’er) ..... ......................................... .....farmaciste (apotekere) ..... ......................................... .....dottori (doktorer) ..... ......................................... .....tavole (bord) ..... .........................................

.... stagioni (årstider) ..... ......................................... .....ingegneri (ingeniører) ..... .........................................

• Husk at substantiver på e (entall)som kan betegne både han og hun er hankjønn • Substantiver som ender med en apostrofert vokal har samme flertallsendelse • Substantiver som ender med en konsonant (importerte ord) er hannkjønn og har

samme endelse i f lertall (unntak e-mail som er hunkjønn) • Noen få substantiver har endelsen i. Disse beholder samme endelse også i

f lertallsform.

��

�� !"�#�$%&'()(*+,-��.&+.��/.+0.-*�.++�&012/)�&,),&3,45��

67��

80*9: 2*:

;<.-10./*:

80*9: )*-*: ;%.&/0/*=%.&/0/.:

8/>9: 2.0: 8/>9: ),0::

8?>0=?,0=?@�9: 2.: 8?>0=?,0=?@�9: A:

:

8-*09: .BB0.<*: 8-*09: )0.<*: ;%.&/0/0=%.&/0/,:

83*09: .3,/,: 83*09: )0,/,:

:

8+*&*9: 2.--*: 8+*&*9: )*-*:

:

!5CD,�E+,)/,�3,&B,-,�4.--,&�%.))./*�%&*))0<*�

<,4�.3,&,5��,&E,(/><�%.&/0)0%%�E*&B+0&�)*<�&,1,+�

>,-4&,/F�G.&0.�,�?0).�HIJJKLMIJNOIPKQ�

�5C@-�&,((,�3,&B�4.--,&�%.))./*�%&*))0<*�

<,4�,)),&,5�D,�BRS,)�%,&E,(/><�%.&/0)0%%T

,-4,+),&�,//,&�)>BU,(/,)�(UR--�*1�/.++F�V�W,-,X0.�

-,+�!YYZ�[\A�)/./.�+.�<*)/&.�4,+��0,%*+*5�

G.&0.�,�?0).�]KJKLI_POP5�

a'&�)>BU,(/,/�B,)/'&�.3�E+,&�)>B)/.-/03=%,&)*-,&�

.3�>+0(/�(UR--b�B&>(,&�<.-�

.++/04�2.--(UR--)E*&<,-�0E+,&/.++5�?0).�,��.*+*�

)*-*�%.&/0/O5�

c5CW,&B�)*<�>/&S((,&�,-�2.-4+0-1b�4.--,&�%.))./*�

%&*))0<*�<,4�2U,+%,3,&B,/�defgfh�<,-)�B+5.5�

B,3,1,+),)3,&B�/.&�fiifgf�

j��k��l��m��n��o��pq��r��km��s� �l��o��s� �l��r��7��t�77�r��l��s��u��v7��w�k�l ��7��7��sx� �x��y��r��s��zv7��7��r��s��t�7��s��s��7x{ �xr��k��s��|��t�s��}��r�r�s��~��s�n�~��kk�s��x

��~��l��kk��~��k�l��~��~��~��l��~�l��l��~�l��~�l�l��

��k��~��k��k��~� ��k��r��k��~��r��k��n��k��}��k��

{��7��

��

C C

��C��C��C��C

� C��¡¢C

£ C��¡¢C

¤ C��¡¢C

� C¥�¦§¢C

£ C¥�¦§¢C

¤ C¥�¦§¢C

�C

©¦C

�¡��C

��C

ª�C

�§C

��C

©¦C

�¦C

��©§C

ª�©§C

�§C

��C

©¦�C

�¦�C

��©§�C

ª�©§�C

�§C

��C

©¦�C

�¦�C

��©§�C

ª�©§�C

�§C

��C

©¦�C

�¦�C

��©§�C

ª�©§�C

�§C

pl� r�k�l �� «¬s��7��{ �x�®x��l��®°±°6��l��7��l��y��7��®°}±°u�vr��w


Klokkeslett og ukedager Språkskolen Parla Italiano


• Alle klokkeslett er hunkjønn med unntak av betegnelsen mezzogiorno, som er hankjønn • L’una (ett), mezzogiorno (midt på dagen) og mezzanotte (midt på natten) er entall • Alle andre er flertall • Vi bruker verbet essere med è i entall og sono i flertall. • Artikkelen er derfor hunkjønn med l’ i entall og le i flertall, med selvfølgelig unntaket il mezzogiorno. • Vi bruker e (og) for noe som er over og meno for noe som er før. • Vi bruker betegnelsen quarto (hankjønn) som quarter (15 min.) Vi kan bruke un quarto og tre quarti, men aldri due

quarti. Da bruker vi mezzo (halv). Foran quarto bruker vi den ubestemte artikkelen un. • Vi bruker mezza/o (halv) men kun hvis den er over og aldri på. DVS at vi ikke har som på norsk halv tre, men «due e

mezza/o» • Derfor: • È l’una e un quarto – è l’una e venti – è l’una meno dieci. – è l’una e mezza/o – è mezzogiorno e dieci • Sono le due e venticinque – sono le tre e mezza/o – Sono le quattro meno dodici (eller le quattro e quarant’otto) –

sono le cinque meno un quarto.

Vi kan spørre om klokka både i entall og flertall på følgende måte:

Scusi/a che ora è (entall) - Scusi/a che ore sono (flertall)

lunedi – mandag martedi – tirsdag

mercoledi – onsdag giovedi – torsdag

venerdi – fredag sabato – lørdag

domenica – søndag

lunedi – venerdi = giorni feriali sabato = pre/semifestivo

domenica = festivo (også alle helligdager)

Viktig: Mens e (over) kan gå fra 1 til 59, går meno (på) bare fra

29 til 1

Lezione 8

COPYRIGHT © 2014 - Språkskolen Parla Italiano all rights reserved.

Klokkeslett test Språkskolen Parla Italiano


Spør: scusi/a che ora/e è/sono? – Svar: verbet essere – artikkel - klokkeslett

______________________________________________________________

______________________________________________________________

______________________________________________________________

_______________________________________________________________

_______________________________________________________________

_______________________________________________________________

________________________________________________________________

________________________________________________________________

________________________________________________________________

Språkskolen Parla ItalianoSpråkskolen Parla ItalianoSpråkskolen Parla ItalianoSpråkskolen Parla Italiano Grønligata 8 Grønligata 8 Grønligata 8 Grønligata 8 –––– 3683 3683 3683 3683 NotoddenNotoddenNotoddenNotodden

MMMMobil:obil:obil:obil: 98617919986179199861791998617919 eeee----post: post: post: post: [email protected]@[email protected]@parlaitaliano.no

www.parlaitaliano.nowww.parlaitaliano.nowww.parlaitaliano.nowww.parlaitaliano.no

© Copyright 2015

Språkskolen Parla Italiano · 2018. 3. 14. · io parlo tu parli lui,lei,Lei parla noi parliamo...

Documents

Transcript of Språkskolen Parla Italiano · 2018. 3. 14. · io parlo tu parli lui,lei,Lei parla noi parliamo...