Språklære C

50 51Hann

e Sole

m, G

örel

Hydé

n, M

agda

lena S

chub

ert

GAN

Asc

heho

ug

Språklære

[email protected]

C

Språklære er en serie hefter som gir deg systematisk trening i grunnleggende

temaer innenfor grammatikk og tegnsetting. Disse temaene er sentrale for

skriving som grunnleggende ferdighet.

Oppgavene i heftene skal gi deg forståelse for hvordan språket er bygd opp,

og hjelpe deg med å se sammenhengen mellom grammatikalske former

og rettskriving. Du lærer også riktig bruk av tegnsetting. Temaene i heftene

utvides gradvis til et mer avansert nivå.

Bakerst i hvert hefte er det en kortfattet og oversiktlig oppsummering av de

ulike temaene.

Språklære kan brukes til innlæring, øving og repetisjon.

Språklære består av• Språklære Start

• Språklære A

• Språklære B

• Språklære C

Revidert utgave 2013

BokmålISBN 978-82-492-1592-8

VURDERINGSEKSEMPLA

R

VURDERINGSEKSEMPLA

R

11

Hanne Solem, Görel Hydén, Magdalena Schubert

GAN Aschehoug

SpråklæreC

GAN Aschehoug

Språklære_C_5korr_v2.indd 1 8/29/13 9:21 AM

VURDERINGSEKSEMPLA

R

2

Til læreren

Språklære er en serie hefter som gir systematisk trening i grunnleggende temaer innenfor grammatikk og tegnsetting. Heftene kan brukes til innlæring, øving og repetisjon.

Språklære skal gi elevene en større forståelse for hvordan språket er bygd opp, og hjelpe dem til å se sammenhenger mellom grammatikalske former og rettskriving. Arbeid med språklære er et viktig ledd i utviklingen av en helhetlig skrivekompetanse og skriving som grunnleggende ferdighet.

Hvert oppslag i boka inneholder et spesielt tema innenfor språklære. Mange av temaene kommer igjen flere ganger, men i utvidet form. Slik får elevene både repetert og utvidet læringen. I hvert oppslag får elevene varierte oppgaver som skal gi dem forståelse for og erfaring med det aktuelle temaet. Hvert hefte blir avsluttet med et oppslag med repetisjonsoppgaver, som eventuelt kan brukes som en test og en oppsummering. Oppsummeringen er kortfattet og oversiktlig, og den kan også være nyttig for foresatte.

Forslag til arbeidsmåteDet arbeides med hvert kapittel i en periode på en eller to uker. Læreren går gjennom temaet som blir behandlet, viser med eksempler og går gjennom det som står i regelruten først i hvert kapittel. Noen lærere vil velge å bruke Språklære tidlig i arbeidet med hvert tema, andre vil avslutte et tema med at elevene arbeider i boka. Oppgavene er langt på vei selvinstruerende. Fasit til oppgavene er tilgjengelig på www.gan.aschehoug.no.

Kommentarer til sentrale tema som blir behandlet i Språklære C

• Substantiv Elevene lærer å bøye substantiv i tall og form, inkludert uregelmessig bøying, og de lærer om konkrete og abstrakte substantiv og om substantiv som ikke kan stå i flertall.

• Adjektiv og adverb Elevene blir kjent med samsvarsbøying og gradbøying og lærer å gjenkjenne ulike typer adverb.

• Verb Elevene lærer å sette verb i infinitiv og å bøye verbet i presens, preteritum, presens perfektum, preteritum perfektum og presens futurum.

• Personlig pronomen og andre pronomener Elevene lærer om riktig form av personlig pronomen i entall og flertall, subjektsform og objektsform. Andre pronomener gjennomgås i mindre grad.

• Eiendomsord Elevene lærer om riktig form av eiendomsord i entall og flertall, subjektsform og objektsform.

• Preposisjoner Elevene lærer de vanligste preposisjonene og knytter disse til riktig form av personlig pronomen.

• Setninger Elevene lærer om ulike typer helsetninger og om leddsetninger, inkludert som-setninger.

• Setningsanalyse Elevene lærer å finne setningsleddene subjekt, verbal, direkte og indirekte objekt, adverbial og predikativ.

• Skilletegn Elevene lærer om riktig bruk av små og store skilletegn, inkludert anførselstegn og de viktigste kommareglene.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

3

Innhold

1 Substantiv .................................................................................... 4

2 Adjektiv .......................…............................................................... 6

3 Verb ….......................….................................................................. 8

4 Adverb ......................................................................................... 10

5 Setninger …….............................................................................. 12

6 Setninger og skilletegn …........................................................… 14

7 Subjekt og verbal …...................................................................… 16

8 Direkte objekt ……....................................................................... 18

9 Personlige pronomen ….....................…....................................... 20

10 Eiendomsord ..................….......................................................... 22

11 Preposisjoner …............................................................................. 24

12 Som-setninger og flere pronomener .......................................... 26

13 Indirekte objekt og adverbial ……................................................ 28

14 Predikativ ..................…............................................................... 30

15 Anførselstegn ..........................................................................…. 32

16 Flere kommaregler .................................................................…. 34

17 Repetisjonsoppgaver …................................................................ 36

Oppsummering …......................................................................... 38

Notater …...................................................................................... 46


VURDERINGSEKSEMPLA

R

4

A

B

C

1

D

Sett ring rundt substantivene. Her fi nner du 18 substantiv. Sett ring rundt.

Skriv egennavnene fra oppgave A i alfabetisk rekkefølge.

Skriv de abstrakte substantivene fra oppgave A inn i skjemaet.

Substantiv

Vi deler substantiv i egennavn og fellesnavn. Substantiv vi ikke kan se eller ta på, kaller vi abstrakte substantiv.

Substantiv som ikke er abstrakte, kaller vi konkrete.

Noen substantiv kan du ikke sette en, et eller ei foran, eller sette i fl ertall. Olje er et eksempel.

Blant substantivene under er det seks slike. Sett ring rundt.

entall fl ertall

ubestemt form bestemt form ubestemt form bestemt form

Europa norsk rasende Bø blomst følelse smerten bil ønskene

vennskap paraplyene smilet Skandinavia grønn spiste Themsen

krangel gardin spennende ost Himalaya bøker heldig tanke

mat stubbe sand hest gress støv maskin miljøvern gull brev meter


VURDERINGSEKSEMPLA

R

5

E

F

G

H

Substantiv som vi ikke kan se eller ta på, kaller vi .

■ Bruk ordbok og kontroller at du har skrevet substantivene riktig i fl ertall i oppgavene E og F.

■ Lag setninger med substantivene i oppgave G.

■ Skriv substantivene i oppgave F i alfabetisk rekkefølge.

Skriv en, ei eller et foran hvert substantiv, og fyll ut skjemaet.

Skriv substantivene i ubestemt form fl ertall.

Finn substantiv som passer. Prøv å fi nne andre enn dem du har skrevet før.

Skrev du bønder i skjemaet i oppgave E? JA!

HUSK!

entall fl ertall


ei hånd

natt

mann

tå tær

bonde bøndene

mor

fot foten

bror

sykkel

fakkel

nøkkel

gaffel

sommer

seddel

Hva skjer med disse substantivene når vi skriver dem i fl ertall?

egennavn

abstrakte

konkrete

substantiv som forandrer vokal i fl ertall


VURDERINGSEKSEMPLA

R

6

A

2

B

C

Sett ring rundt adjektivene.

Adjektiv

Sett inn riktig form av adjektivet.

Adjektivet beskriver substantivet. Adjektiv retter seg etter ordet det står sammen med. Det kaller vi samsvarsbøying:

en gammel by, et gammelt slott, gamle tradisjoner. Vi gradbøyer adjektivet i positiv, komparativ og superlativ:

lys – lysere – lysest.

Julius Cæsar var en berømt hærfører i Romerriket, den største av alle. Han var en eneveldig leder.

Julius Cæsar innførte en ny kalender. Han fi kk en sønn med Kleopatra, en kjent og vakker kvinne.

Den yngre nevøen hans, Augustus, ble keiser. Han stod bak enorme utbygginger i Roma.

(brutal) Romerne var krigere.

(stor) De la under seg landområder.

(mektig) Augustus var en keiser i Romerriket.

(fredelig) Han ble sett på som en keiser.

(sterk) Mennene skulle være og modige.

(underdanig) Kvinnene skulle være .

(hard) Slavene ble satt til arbeid.

halv snill forlovet gratis stygg trekantet død vakker gift

Blant disse adjektivene er det seks som ikke kan gradbøyes. Sett ring rundt dem.

Velg minst ett av adjektivene du satte ring rundt, og forklar hvorfor det ikke kan gradbøyes:


VURDERINGSEKSEMPLA

R

7

D

F

Vi gradbøyer adjektivet i , , .

Lag adjektiv av disse substantivene og gradbøy dem: varme, kulde, styrke, glede, skuffelse,

rikdom, sult.

■ Lag setninger med adjektivene i oppgave D.

■ Finn antonymer til adjektivene i oppgave E.

Noen adjektiv skifter vokal når de gradbøyes, og noen adjektiv gradbøyer vi ved å sette mer og mest foran dem. Gradbøy adjektivene du fant i oppgave A.

Skrev du berømt, mer berømt, mest berømt i oppgave D? JA!

HUSK!

E Sett inn riktig form av adjektivet

positiv komparativ superlativ

(brutal) For 2000 år siden var Roma sentrum i det Romerriket.

(dristig) Mange romere ble underholdt av gladiatorkamper.

(voldsom) Det var verdens sport.

(vill) Gladiatorene kjempet mot hverandre eller mot dyr.

(uheldig, god) Hvis den gladiatoren som tapte, hadde kjempet , fi kk han leve.

(modig, spesiell, beinhard) De gladiatorene ble lært opp på skoler

med disiplin.

(dyktig, høy) En gladiator hadde lønn enn svært mange andre.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

8

A

3

B

Finn hvilken tid verbet står i, og skriv verbet i infi nitiv.

Verb

Verbet kan bøyes i forskjellige tider. Vi fi nner infi nitiv av verbet når vi setter å foran: å lese.

Presens forteller hva som skjer nå: leser. Perfektum (leste), presens preteritum (har lest) og

perfektum preteritum (hadde lest) forteller om fortid.Presens futurum forteller om framtid (skal / vil lese).

Bøy verbene i oppgave A ved å bruke skjemaet.

tid av verbet infi nitiv

Jeg skal lese høyt.

Han har gått hjem.

Hun skal snart reise bort.

Vi hadde ikke sett dem.

Jeg vil synge i band.

infi nitiv presens preteritumpresens

perfektumpreteritumperfektum

presensfuturum

å lese leser leste har lest hadde lest skal/vil lese


VURDERINGSEKSEMPLA

R

9

C

D

E

F

Verbets tider er infi nitiv, presens,

.

■ Skriv setningene i oppgave D i preteritum.

■ Bøy verbene i oppgave E i alle tidene du har lært.

■ Velg et avsnitt fra en bok. Skriv teksten i en annen tid enn den som står.

Skriv setningene i oppgave A i presens og i preteritum.

Sett inn riktig tid av verbet.

Skriv riktig tid ved siden av verbet.

Skrev du hadde gjort i oppgave D? JA!

HUSK!

(være, presens) I sentrum det stor trafi kk.

(krysse, presens futurum) Når jeg veien,

(se, presens) jeg meg godt for.

(like, presens) Jeg meg ikke i trafi kken,

(dra, presens futurum) men jeg til byen i morgen.

(gjøre, preteritum perfektum) En bilfri dag meg glad.

vil sykle

har kjørt

reiste

skal svinge

har gått

tuter

gikk

hadde rygget


VURDERINGSEKSEMPLA

R

10

A

B

C

4

Tidsadverb forteller om når. Velg tidsadverb fra rammen.

Stedsadverb forteller om hvor. Velg stedsadverb fra rammen.

Måtesadverb dreier seg om hvordan noe blir gjort eller sagt. Velg måtesadverb fra rammen.

Adverb

Ordet adverb betyr «til verbet». Det forteller altså noe om verbet.

Tidsadverb forteller om når, stedsadverb om hvor, og måtesadverb om hvordan noe skjer. Adverb kan også stå sammen med adjektiv

eller andre adverb. Da kalles de gradsadverb.

Vi har også setningsadverb, de forteller noe om hele setningen: Derfor kom han for tidlig.

alltid plutselig aldri lenge tidlig da når ofte sjelden i dag i går seint

raskt forsiktig fort sakte stramt løst bra høyt stille

ut ute inn inne ned nede opp oppe hjem hjemme her der

av sted av gårde fram tilbake

Mina går ut om morgenen. Det er hun sover

. våknet hun .

Han tok på seg skoene og knyttet dem . Så smøg han seg

nedover trappa. Han hørte noen snakke . Han løp

rundt hjørnet. Foreløpig gikk dette .

Han løp og . Se !

Vi må skynde oss så vi er før regnet kommer.

Nå er det bedre å være enn .


VURDERINGSEKSEMPLA

R

11

D

G

H

E

F

■ Skriv setninger der du viser at følgende ord kan være både adjektiv og adverb: lavt, vakkert, fi nt.

■ Lag setninger med noen av de adverbene du ikke brukte i oppgavene A, B, C og E.

Sett ring rundt adverbet i hver setning. Skriv hvilken type adverb det er.

Noen adverb kan gradbøyes på samme måte som adjektiv. Gradbøy adverbene i skjemaet.

Skrev du gjerne – heller – helst i oppgave G? JA!

HUSK! Vi har forskjellige typer adverb. Vi har tidsadverb,

.


mye

gjerne

fort

lenge

Han reiste sjelden.

Hun danset ofte.

Hun sang vakkert.

Han leste høyt.

Hun kom i går.

Han reiste tilbake.

Gradsadverb står til et annet adverb eller til et adjektiv. Velg gradsadverb fra rammen.

Mange adjektiv har samme form som adverb. Er det understrekede ordet adjektiv eller adverb her? Sett kryss.

altfor ganske enda nesten virkelig veldig utrolig nokså svært mye

Han løper fort. Hun ble sint. Genseren var ny. Filmen var

bedre enn jeg trodde. Han brukte mye penger. Jeg ble glad.

adjektiv adverb

Han sang pent.

Hun har pent hår.

Hun satt i et høyt tre.

Hun leste høyt.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

12

A

B

C

5

Helsetninger som forteller noe, kaller vi fortellende helsetninger. Sett inn passende verb i presens i disse setningene:

Helsetninger som er et spørsmål, kaller vi spørresetninger: Hvor er du? Lag spørresetninger av de fi re setningene i oppgave A. Husk spørsmålstegn.

Helsetninger som befaler eller oppfordrer til noe, kaller vi imperativsetninger. De slutter ofte med utropstegn: Finn ballen! Lag imperativsetninger av disse spørsmålene:

Setninger

Vi har to typer setninger, helsetninger og leddsetninger. En helsetning kan stå alene og gi mening: Ola spiser.

En leddsetning gir ikke mening når den står alene: … mens han ser på TV. Leddsetningen gir mening når den står sammen med

helsetningen: Ola spiser mens han ser på TV.

Hvem

Hva

Hvor

Hva

Kan du vekke pappa?

Kan du hente lillebror?

Kan du passe deg?

Kan du snakke høyere?

Line foran datamaskinen.

Hun et referat.

Hun dokumentet i en mappe.

Mappen hun «Referater».


VURDERINGSEKSEMPLA

R

13

D

E

F

Etter imperativsetninger setter vi ofte .

■ Lag spørsmål til setningene i oppgave D.

■ Skriv setningene i oppgave A i en annen tid.

■ Lag spørsmål til setningene i oppgave E.

Sett sammen ordene i hver ramme til en fortellende helsetning. Husk stor bokstav og punktum.

Skriv ferdig leddsetningene.

Brukte du utropstegn i oppgave C? JA!

HUSK!

Han var trøtt fordi

Pappa snorker når

Mamma synger mens

Jeg blir med hvis

nok Ina ikke

vant konkurransen

fi n hun egentlig

hadde ganske stemme

likte og rock best

hun absolutt pop

drømte eget

hun om band


VURDERINGSEKSEMPLA

R

14

A

B

C

6

Sett ring rundt leddsetningene. Det er tre i alt.

Endre på ordrekkefølgen i helsetningene slik at de passer inn etter leddsetningene. Sett komma etter leddsetningene.

Når to helsetninger bindes sammen av konjunksjonene men, eller, og, for, setter vi komma etter den første helsetningen. Sett sammen to helsetninger ved hjelp av en konjunksjon og sett komma.

Når leddsetningen kommer først, setter vi komma etter leddsetningen. Hvis jeg har råd, skal jeg kjøpe ny mobil.

Når leddsetningen står til slutt, har vi ikke komma. Jeg skal kjøpe ny mobil hvis jeg har råd.

Setninger og skilletegn

Vasa var ikke bare et skip. Det var også en kunstskatt.

Skipet hadde hundrevis av skulpturer. De var svært verdifulle.

Da Vasaskipet sank omtrent 30 av de 150 om bord omkom

Da skipet ble funnet på havbunnen 330 år senere det ble bestemt at skipet skulle heves

Etter at skipet var berget det ble restaurert og utstilt på museum

Den svenske kongen fi kk bygd Vasaskipet da Sverige var i krig

med Polen i 1625. Vasaskipet seilte ut fra Stockholm i 1628.

Det hadde 64 kanoner og 150 mennesker om bord.

Skipet begynte å krenge kraftig etter at det hadde seilt noen

minutter. Hele skipet sank i løpet av kort tid. Lasten om bord

var ikke riktig fordelt. Du kan se skipet hvis du besøker

Vasamuseet i Stockholm.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

15

D

E

F

Ordene men, eller, og, for kaller vi .

■ Skriv leddsetningene til slutt i oppgave B. Skal du ha komma?

■ Skriv de kommareglene du har lært i dette oppslaget.

■ Skriv fl ere helsetninger som er bundet sammen med en konjunksjon. Husk komma.

Sett inn komma på riktig sted.

Sett inn to helsetninger og to leddsetninger som du synes passer. Husk komma!

Satte du inn komma seks steder i oppgave D? JA!

HUSK!

Når det blir ferie .

Før jeg reiser .

møter jeg mange kjente.

skal jeg kjøpe badering.

De var hogd ut i eik. Noen var i lind og furu.

Da vi var i Stockholm besøkte vi Vasamuseet.

Vi var der lenge for det var så morsomt å være der.

Vi så en spennende fi lm og den gjorde alt levende

for oss. Etter at vi hadde sett fi lmen så vi nærmere

på skipet. Vi kunne ikke komme om bord men det var gøy

likevel. Det var synd skipet sank den gangen men vi

fi kk i alle fall et spennende museum!

Jeg kjøpte dette kortet før vi drog fra museet.

Hilsen Jon.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

16

A

B

7

Sett strek mellom subjekt og verbal som passer sammen.

Finn verbal og subjekt i disse setningene. Skriv V og S over. Finn verbalet først. Deretter fi nner du subjektet ved å spørre hva eller hvem + verbalet.

De enkelte delene i en setning kaller vi setningsledd. En setning inneholder vanligvis minst to ledd: subjekt og verbal. Verbalet består av verb. Subjektet forteller hva eller hvem som

gjør noe. Et setningsledd kan bestå av ett eller fl ere ord.

S V S V

Mai danser. Alle barna ler og jubler.

Når vi skal fi nne subjektet, spør vi “hva eller hvem” + verbalet: Hvem danser? Hvem ler og jubler?

Subjekt og verbal

} }Jon og vennene hans må gipses.

Uheldige Jon trøster.

Den venstre armen verker.

Hele armen sykler.

Vennene til Jon velter.

Konserten starter.

Vokalisten synger og smiler.

Flere jenter besvimer.

Andre hyler og skriker.

Noen danser.

Mange synger.

Musikken svinger!


VURDERINGSEKSEMPLA

R

17

C

D

E

F

En setning inneholder vanligvis setningsleddene

og .

■ Bytt ut verbalene i oppgave B med nye forslag.

■ Bytt ut subjektene i oppgave B med nye forslag.

■ Lag fem nye setninger med subjekt og verbal.

Finn verbal og subjekt i disse setningene. Skriv V og S over.

I disse setningene er det ikke subjekt. Sett inn subjekt som passer. Husk at subjekt kan bestå av fl ere ord.

I disse setningene er det ikke verbal. Sett inn verbal som passer. Husk at verbal kan bestå av fl ere ord.

Skrev du S over gulv og vegger i oppgave C? JA!

HUSK!

Hører du? Gulv og vegger knirker. Vinden hyler og hviner. Regnet spruter. Lekker taket? Jeg hutrer

og fryser. Kommer du? Tordenen drønner. Lyset blinker. Går strømmen? Drømmer jeg?

kom altfor for sent til timen.

kom også for sent.

ble ikke særlig blid.

sendte med oss melding hjem.

syntes det var urettferdig.

Fotballspilleren .

Publikum .

Alle journalistene .

Hele laget .

TV-kameraene .

Dommeren .


VURDERINGSEKSEMPLA

R

18

A

B

C

8

Finn først verbal og subjekt i setningene. Skriv V og S over.

Finn direkte objekt i setningene i oppgave A ved å svare på spørsmålene:

Skriv setningene fra oppgave A, men fi nn på nytt direkte objekt.

Direkte objekt

Tamar liker fekting.

Ola spiller tennis.

Ben danser samba.

Simen trener fotball.

Marie kaster spyd.

Espen spiller håndball.

En setning inneholder ofte setningsleddet direkte objekt (DO) i tillegg til subjekt og verbal. Direkte objekt er ofte det,

den eller de som det skjer noe med. Direkte objekt kan bestå av ett eller fl ere ord.

S V DO S V DO

Marit pakket kofferten. Tor glemte passet og lommeboka.

Vi fi nner direkte objekt ved å spørre “hva eller hvem” + verbal + subjekt: Hva pakket Marit? Hva glemte Tor?

}Hva liker Tamar?

Hva danser Ben?

Hva kaster Marie?

Hva spiller Ola?

Hva trener Simen?

Hva spiller Espen?


VURDERINGSEKSEMPLA

R

19

D

E

F

G

H

Direkte objekt

Vi fi nner direkte objekt ved å spørre .

■ Hvilken ordklasse fi nner du som direkte objekt i oppgave F?

■ Skriv spørsmålene du må stille for å fi nne direkte objekt i setningene i oppgave F.

■ Finn på nye subjekt og direkte objekt i oppgave E. Skriv setningene. Analyser dem.

Sett inn direkte objekt i setningene. Velg fra rammen.

Sett inn direkte objekt i setningene. Finn på selv.

Lag setninger ved å sette inn subjekt og direkte objekt. Velg fra rammene.

Analyser disse setningene. Da skal du skrive S ,V og DO over de ulike setningsleddene. Husk at et setningsledd kan bestå av fl ere ord.

Satte du DO over mange mål i oppgave G? JA!

HUSK!

kastet

fi kk

ledet

vant

talent kroppen musikk rommet samba

Ben hører . Han beveger . Musikken fyller

. Ben elsker . Han har .

Han skrev .

Vi vant .

Han fant .

Hun kjøpte .

Jeg liker best .

Vi solgte .

subjekt

Jim

han de

laget

direkte objekt

gullballen

en fulltreffer

kampen

Andreas og Sajib trener fotball. Andreas spiller forsvar. Sajib spiller spiss. Han skårer fl ere mål.

Andreas hindrer mange mål. Treneren henter ekstra drikke. Termometeret viser 23 varmegrader.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

20

A

B

9

C

D

Viktor hjalp naboen.

Nina og Trine kjøpte klær.

Mamma mistet lommeboka.

Katten drakk melk.

Sett ring rundt subjektet. Her er subjektet et personlig pronomen i subjektsform.

Sett ring rundt direkte objekt. Her er objektet et personlig pronomen i objektsform.

Et personlig pronomen står i stedet for et substantiv. Det står i subjektsform når det er subjektet i setningen

(Jeg liker Ola.), og i objektsform når det er objektet i setningen (Ola liker meg).

Personlige pronomen

Fyll ut de pronomenene som mangler i tabellen.

Sett ring rundt subjektet. Skriv setningen på nytt og bytt ut subjektet med det personlige pronomenet som passer.

Du spiser mat. Hun drikker saft. Vi skal reise. Dere kommer vel?

Han kjører moped. De sitter ute. Han kaster ball.

Pappa fant oss. Mona dyttet henne. Jeg liker deg. Alle så dem. Nils henter dere.

entall fl ertall

subjektsform objektsform subjektsform objektsform

1. person jeg meg oss

2. person deg dere

3. person han,

den, det

han/ham,

den, det

de


VURDERINGSEKSEMPLA

R

21

E

F

G

H

Et personlig pronomen kan stå i både

og .

■ Skriv setningene i oppgavene A og B. Analyser setningene og skriv S, V, DO over de ulike

setningsleddene.

■ Velg deg en side eller et avsnitt i en bok. Skriv opp de personlige pronomenene du fi nner.

Hvilke fant du fl est av?

■ Kan du lage et skjema som i oppgave C og fylle ut med engelske ord?

Sett ring rundt objektet. Skriv setningen på nytt og bytt ut objektet med det personlige pronomenet som passer.

Sett inn det personlige pronomenet som passer. Alle pronomenene skal vise til Lars og Bjørn.

Erstatt substantivene i parentes med personlige pronomen og sett inn i setningene.

Skrev du Noa liker henne i oppgave E? JA!

HUSK!

Mona besøker Knut.

Jeg vanner blomstene.

Noa liker Mari.

Hun fotograferer fuglen.

” vil engasjere for miljøet”, sa Lars og Bjørn. henvendte seg

til læreren, Anna. ”Hva sa at vil engasjere for?” spurte

læreren . ”Miljøet!” svarte . ” kan kanskje begynne

med å rydde og feie?” spurte Anna.

(Anna, elevene) oppmuntret ofte.

(elevene, Anna) likte godt.

(Anna, elevene) hjalp med det meste.

(elevene, elevene) ”Kom og hjelp !” maste .

(elevene, Anna) ” som er så fl inke!” smilte .

(Anna, elevene) fi kk til å gjøre litt ekstra.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

22

A

B

C

10

Hvert eiendomsord hører sammen med et personlig pronomen. Sett inn riktig eiendomsord.

Jeg klapper hunden .

Du henter sykkelen .

Hun ønsket at hesten var .

Han lurte på om premien var .

Vi drog til hytta .

Dere må passe på pengene .

Eiendomsordene min, din, sin og vår bøyes etter kjønn og tall. Det vil si at pronomenet forandrer form etter substantivet det står sammen med: huset mitt, kona mi, buksene mine. Sett inn riktig form av eiendomsordet.

Sett ring rundt det direkte objektet i hver setning. Deretter setter du inn eiendomsord som passer.

Eiendomsord

Eiendomsord tilhører ordklassen determinativ. Et enklere ord er bestemmerord. Et eiendomsord forteller oss hvem

som eier substantivet: Det er min bil. Andre eiendomsord er din, ditt, sin, sitt, hans, hennes, vår, vårt, dets, dens.

(min) Dette er pære, eple og druer.

(din) Her er skjerfet , lua og hanskene .

(sin) Han skrev til broren og foreldrene .

(vår) Hvor er billettene og bagasjen blitt av?

Gutten fant ikke buksa . Jenta hentet kofferten . Barna spiste matpakkene

. Mannen hentet skoene . Jeg fant pennalet .


VURDERINGSEKSEMPLA

R

23

D

G

E

F

Eiendomsord

Noen eiendomsord bøyes etter og .

Hva eier Vera, og hva eier Vivi? Les og skriv hvem som eier hva.

■ Skriv setningene i oppgave C på nytt. Analyser setningene og skriv S, V, DO over de ulike

setningsleddene.

■ Skriv setningene i oppgave C i pluskvamperfektum.

■ Hvordan endres meningsinnholdet i setningene hvis du setter inn andre eiendomspronomen

i oppgave C?

Skrev du at Vivi eier bag og hansker, i oppgave D? JA!

HUSK!

Vera fi nner fram fotballen sin. Vivi hadde tatt leggbeskytterne hennes.

Vera tar på seg fotballskoene sine. Vivi henter bagen sin. Vera har rotet bort hanskene hennes.

Sett inn si, sin, sitt, sine, hennes eller hans på riktig sted i teksten.

Lag et spørsmål til hver setning. Hvert spørsmål skal inneholde et eiendomsord.

Frans har klippet håret . Nå fi nner han ikke kammen . Han kan sikkert

låne Tine . Men kam er ikke så god. Frans skal på konsert sammen med

vennene . Det er favorittbandet som skal spille. Billetten

ligger i lomma. Han tar et siste blikk på sveisen . Tine roper at de andre venter. Han

hører på stemmen at hun er utålmodig.

Vivi eier: Vera eier:

Jeg har lagt den i skuffen.

Den sover i kurven.

De står under senga.

Noen må ha lånt den.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

24

A

B

C

11

Sett ring rundt preposisjonene. Det er sju i alt.

Dette er noen av de vanlige preposisjonene. Skriv setninger med fl est mulig av dem.

Sett ring rundt preposisjonene. Sett inn riktig form av det personlige pronomenet.

Preposisjoner

Preposisjoner forteller gjerne hvor noe eller noen er eller skal: Stolen står bak meg. Han kjørte gjennom tunnelen.

Preposisjoner kan også fortelle noe om tid: Vi går hjem etter klokka fem. Preposisjoner står som regel foran et pronomen eller

et substantiv.

(hun) Bobby skriver til .

(de) Vi skal spørre etter .

(vi) Vi kan godt ha festen hos .

(hun) Hunden løp foran .

(vi) Vil du reise med ?

(han) Hun reiser ikke uten .

Det er mange soverom hos familien Andersen.

Det er fi re soverom på loftet. I andre etasje er det

ett soverom innenfor kjøkkenet. Under stua er det

et TV-rom med en seng. Senga står langs veggen.

av langs etter før foran bak uten utenfor innenfor gjennom fra innen med

mellom i hos på ved for mot over til under om omkring blant rundt


VURDERINGSEKSEMPLA

R

25

D

F

E

G

Preposisjoner

En preposisjon pleier å stå foran et eller

et .

■ Skriv fem setninger med preposisjoner som etterfølges av et personlig pronomen.

■ Skriv fem setninger med preposisjoner som etterfølges av et substantiv.

■ Tenk deg at du skal lage en veibeskrivelse fra ett sted til et annet. Skriv den og sett ring rundt

preposisjonene.

Erstatt substantivene med pronomen.

Preposisjoner kan stå til slutt i en setning. Sett inn preposisjoner som passer. Velg fra rammen i oppgave B.

Det er ofte preposisjoner i vanlige uttrykk. Sett ring rundt preposisjonene og skriv en setning med hvert uttrykk.

Skrev du Han gjemte seg bak henne i oppgave D? JA!

HUSK!

(Olivia/ Lars) gav godteri til .

(Mats/Maria) gjemte seg bak .

(Frida/ Dan og Dina) satte seg foran .

(Mamma/Nora) løp mellom og bilen.

gå til sengs for full hals ved femtida stor for alderen liten av vekst

Hvor kommer den ? Han visste ikke hva han skulle skrive .

Hvem ser du ? Hvem ringer du ? Hva snakker dere ?


VURDERINGSEKSEMPLA

R

26

A

B

12

Sett ring rundt det ordet eller uttrykket som pronomenet som viser tilbake til.

Vi setter komma foran en som-setning når den gir en tilleggsopplysning som ikke er helt nødvendig for meningen. Se på bruken av komma i oppgave A. Sett komma i setningene under.

Vi setter alltid komma etter en innskutt som-setning: Han som du ser der, heter Bjørn. Vi setter også komma foran den innskutte setningen når den ikke er helt nødvendig for meningen. Sett inn komma i setningene under.

Som-setninger og flere pronomener

Ordet som hører til ordklassen subkonjunksjoner. Det viser tilbake til et ord eller uttrykk som står like foran:

Jeg eier den røde jakka som henger på knaggen.

En setning som begynner med som, er en leddsetning. Vi kan kalle det en som-setning.

Kina ligger i Asia, som er den største verdensdelen.

Der lever den sibirske tigeren, som er verdens største kattedyr.

Pandaen lever i bambusskogene, som vi fi nner i det vestlige Kina.

Det er pandaen som ofte er symbol for naturvern.

Jeg har vært i Kina som er et stort land. Det er kineserne som er verdens største

folkegruppe. 70 % av kineserne snakker mandarin som er et kinesisk språk. Det er et

språk som jeg gjerne skulle lært meg.

Den kinesiske mur som er omtrent 7300 km lang er verdens største byggverk. Muren som

jeg gjerne skulle besøkt har rast sammen mange steder. Muren som ble påbegynt av Kinas

første keiser var egentlig et forsvarsverk mot inntrengere.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

27

C

D

E

Som-setninger og flere pronomener

En setning som begynner med som, kan vi kalle en .

■ Skriv minst fem setninger med som.

■ Skriv setninger som begynner med spørrepronomen.

■ Skriv setninger med fl ere av de pronomenene som er nevnt i oppgave E.

Det hender at som-setningen blir plassert feil. Hva er det som er galt i disse eksemplene? Skriv dem om slik at meningen blir riktig. Husk komma.

I tillegg til personlig pronomen har vi også andre pronomen:

Sett inn pronomen fra rammen

Satte du ring rundt den sibirske tigeren i oppgave A? JA!

HUSK!

Ordet seg kaller vi refl eksivt pronomen: Han vasket seg.

Ordet hverandre kaller vi resiprokt pronomen: Vi hjelper hverandre.

Ord som man, en, alle, ingen, noen kaller vi ubestemt pronomen: Alle kom på festen.

Ord som hvem, hva, hvilken kaller vi spørrepronomen: Hva heter du?

Hun klarte . Det var fordi vi hjalp . Når hjelper, får

et annet syn på saken. som hjelper, og type

hjelp som er nyttig, kan spå på forhånd.

En vakker lampe er til salgs hos fru Hansen som må repareres.

Jeg fi kk en appelsin av den hyggelige damen som var skikkelig sur.

Det er en hybel til leie hos Jan Jensen som er delvis møblert.

seg hva noen ingen man hvilken hverandre


VURDERINGSEKSEMPLA

R

28

A

B

13

Les setningene og lag spørsmålene du trenger for å fi nne indirekte objekt.

Analyser disse setningene. Skriv S, V, IO og DO over de ulike setningsleddende.

Indirekte objekt og adverbial

I tillegg til direkte objekt kan en setning også inneholde indirekte objekt (IO). Det indirekte objektet står alltid

foran det direkte objektet:

S V IO DO Han gav henne blomster.

For å fi nne indirekte objekt spør vi med “til/for hvem” + verbal + subjekt + direkte objekt.

Til hvem gav han blomster?

Marte viste dem veien.

Hun fortalte ham femten vitser.

Broren min sendte meg et postkort.

Hun ønsket alle barna en god tur.

Han gav kundene gratis is.

Vi lånte dem den nye gressklipperen.

Nina låner ham boka. Til hvem låner Nina boka?

Pappa gav henne lommepenger.

Fredrik fortalte meg en hemmelighet.

Hun viste Odin brevet.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

29

C

E

D

Indirekte objekt og adverbial

Det indirekte objektet står alltid foran det .

■ Skriv setningene i oppgave A og analyser dem.

■ Skriv setningene i oppgave B i presens futurum.

■ Skriv setningene i oppgave C i presens perfektum.

Du kan endre det indirekte objektet til det vi kaller et preposisjonsuttrykk, og sette det sist i setningen.

Finn adverbialet i setningene under og skriv det på linjen.

Skrev du til pappa i oppgave C? JA!

HUSK!

Eksempel:

– med indirekte objekt: Han sendte henne roser.

– med preposisjonsuttrykk: Han sendte roser til henne.

Et preposisjonsuttrykk har alltid med en preposisjon. Når vi analyserer en setning,kaller vi preposisjonsuttrykket for adverbial (A).

Analyser setningene og skriv S, V, IO og DO eller A over de ulike setningsleddene.

Han gav pengene til henne.

Vi sendte mange postkort til pappa.

Hun viste fi lmen for dem.

Mamma og pappa reiser i morgen. Hun hoppet to meter. Vi spiste all maten. Hun gav ham fotballen.

Vi løper og danser gjennom parken. Liker du hip-hop? Han sov hjemme. De løp rundt huset.

Hun solgte billetter. Hun dyttet ham i vannet. Håvard danset med Selma.

Setningsleddet adverbial (A) kan inneholde en preposisjon, men det er ikke nødvendig.

Adverbialet forteller noe om hvor, når, hvor lenge, hvor mye, hvor langt eller hvor ofte:

Han kom i går. Han kom klokka ti.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

30

A

B

C

14

Sett inn et predikativ som passer. Velg fra ordene i fotballmålet.

Predikativ

Sett inn uselvstendige verb som passer. Deretter setter du ring rundt predikativ.

Sett ring rundt predikativene i disse setningene.

”Du ny?”

”Ja, jeg Johanna. Jeg Jojo. Jeg den nye keeperen.”

”Alle glade nå. Jeg Carolina, men jeg Lina!

Noen verb kan ikke stå alene sammen med subjektet. Dem kaller vi uselvstendige verb. Være, bli, hete, synes og

kalles er slike verb. De trenger et forklarende tillegg for å gi mening. Dette tillegget kaller vi predikativ (PIV):

S V PIV S V PIV

Hun heter Siri. Hun er snill og god.

}Storebroren min heter .

Han kalles ofte .

Han er utrolig .

Han blir sikkert en stor .

Han er full av .

Lynet

rask

selvtillit

stjerne

Kalle

En brasiliansk fotballspiller het Edson Arantes do Nascimento.

Han ble kalt Pélé. Da han var sju år gammel, var han skopusser.

14 år gammel ble han proff. Pélé ble verdensberømt i 1958.

Brasil ble verdensmester det året.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

31

D

E

F

Predikativ

Verbene være, bli, hete, synes og kalles kaller vi .

■ Skriv av setningene i oppgave D og analyser dem.

■ Lag fem nye setninger med uselvstendige verb.

■ Bøy de uselvstendige verbene i de tidene du har lært.

Disse setningene inneholder enten direkte objekt (DO) eller predikativ (PIV). Sett DO og PIV over riktig setningsledd.

Analyser setningene ved å skrive S, V, DO eller PIV over setningsleddene.

Skrev du DO over kallenavnet sitt i oppgave D? JA!

HUSK!

To av vennene mine heter Alexander. Den ene blir kalt Alex. Han liker kallenavnet sitt. Han har

startet et band. Det heter Alexia. De spiller rock. De er veldig fl inke. En dag blir de kanskje

berømt. Jeg håper det. Jeg skal lage fanklubb!

Mange fotballbaner har kunstgress.

En fotballbane er avlang.

Banen har to mål.

Banen er omtrent 105 m x 65 m.

Linjen på tvers kalles midtlinjen.

Området ved målet kalles straffefelt.

En resultattavle viser stillingen.

Dommeren gir gult og rødt kort.

Fotballkamper er spennende!

Noen fotballspillere blir helter.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

32

A

15

B

Vi setter anførselstegn hver gang noen begynner eller slutter å snakke.Sett inn anførselstegn i denne teksten.

Anførselstegn

Vi bruker anførselstegn ved direkte tale, det vil si når vi skal gjengi direkte hva noen tenker eller sier: ”Dette er gøy!” roper Eva.

Ordet roper kaller vi utsagnsverb. Det skriver vi med liten forbokstav.Direkte tale kan også skrives slik: Eva roper: ”Dette er gøy!”

Ved indirekte tale har vi ikke anførselstegn: Eva roper at det er gøy. Vi kan også bruke anførselstegn når vi skal gjengi tittelen på for

eksempel en bok, fi lm eller sang: Jeg leste ”Harry Potter”.

Skriv med direkte tale alt det som bjørnen sier til reven. Husk anførselstegn, og varier utsagnsverbene.

Morten, sa morfar. Nå skal jeg fortelle et eventyr for deg.

Hurra! ropte Morten. Jeg elsker eventyr!

Et eventyr om dyr kan kanskje passe? lo morfar.

Ja, et eventyr om bjørnen, ivret Morten. Og om reven.

Da tar jeg det om bjørnen som ble stubbrumpet, sa morfar.

Hva betyr stubbrumpet? lurte Morten.

Det betyr at bjørnen fi kk kort hale, sa morfar. Men sett deg og hør, nå:

En dag møtte bjørnen reven, som kom med et knippe fi sk han hadde stjålet. Bjørnen spurte hvor han hadde fått fi sken fra. Reven svarte at den hadde han fi sket. Bjørnen lurte på hva han hadde fi sket med. Da fortalte reven at han hadde fi sket med rumpa. Bjørnen undret

seg over hvordan det kunne gå til. Reven foreslo at de skulle gå ned til vannet sammen. Det var dekket av is. Reven oppmuntret bjørnen til å hogge et hull i isen og sette rumpa si ned i hullet. Snart ville fi sken bite i halen. Bjørnen forsikret at dette ville han prøve.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

33

C

D

E

F

Anførselstegn

Utsagnsverbet skriver vi med .

■ Skriv replikkene fra oppgave D som indirekte tale.

■ Skriv en dialog mellom to som sitter sammen på fl yet. Bruk anførselstegn.

■ Skriv en dialog mellom en som skal selge en vare, og en som skal kjøpe den.

Skriv med direkte tale alt det som reven sier til bjørnen.

Sett inn replikkene fra snakkeboblene og plasser anførselstegn og andre skilletegn riktig.

Sett inn replikkene fra snakkeboblene og plasser anførselstegn og andre skilletegn riktig.

Skrev du i oppgave D: ”Hvor lenge skal jeg vente?” undret bjørnen. JA!

HUSK!

Hun leste Robin Hood på en uke. De sang Ja, vi elsker for alle foreldrene. Edvard Munch har

malt Skrik. Henrik Ibsen har skrevet Peer Gynt.

ropte reven.

undret bjørnen.

formante reven.

sa bjørnen.

Vent! Du skal ikke dra opp halen ennå!

Hvor lenge skal jeg vente? Veldig lenge.

Fisken må bite ordentlig.

Takk for rådet! Det skal jeg følge nøye.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

34

A

16

B

C

D

Når vi snakker, bruker vi naturlige pauser uten å tenke spesielt over det. Når vi skriver, er det skilletegn som

viser disse pausene. Komma er et viktig skilletegn. Noen kommaregler er det nyttig å kjenne til.


Ved oppramsing av ord setter vi komma mellom ordene. Mellom de to siste ordene setter vi og eller eller: Han spiste is, kake og boller.




Flere kommaregler

Ta med deg epler pærer plommer eller bananer. Han pakket bukse genser tykke sokker og

undertøy. Jeg har to brødre tre søstre og en hund. Vil du ha ris pasta eller brød?

Det er gøy men ikke alltid. Vi skal dra men ikke ennå. Hun svarte ja men nølte litt.

Han løp så fort han kunne men kom på andre plass. Han lo men ganske lavt.

Nei de andre kommer ikke. Hei er det deg! Ja det vil jeg gjerne. Huff det glemte jeg.

Oi der datt han. Au jeg slo meg! Hurra jeg vant! Hysj de andre hører deg!

Foreldrene mine begge fra Italia snakker dårlig engelsk. Ibsen den kjente

forfatteren var født i Skien. Skoene mine de brune er helt nye. Geir den

nye gutten bor over meg.

Vi setter alltid komma foran men: Hun var glad, men sliten.

Vi setter komma etter svarord og utropsord: Æsj, der bomma jeg.

Vi setter komma før og etter et innskutt ledd i en setning: Den franske kongen,

nemlig Ludvig 14, bodde i Versailles.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

35

E

F

G

H

I




Bruk kommareglene du har lært når du setter inn komma.

HUSK!

Når vi skriver, trenger vi komma for å vise hvor det skal være en liten .

■ Skriv setningene i oppgave D i presens perfektum.

■ Skriv av kommareglene på et eget ark.

■ Skriv av setningene i oppgave H. Etter hver setning skriver du hvilken kommaregel du har brukt.

Satte du inn komma etter ordet ja i oppgave H? JA!

Når en leddsetning kommer først, setter vi komma etter leddsetningen: Når jeg danser,

blir jeg glad.

Når to helsetninger bindes sammen av konjunksjonene men, eller, og, for, setter vi komma etter den første helsetningen: Han ryddet, og hun vasket.

Vi setter alltid komma etter en som-setning: Han som jeg liker best, heter Bjørn. Vi setter også komma foran som-setningen når den ikke er nødvendig for meningen: Moren min, som heter Gerd, kommer etterpå.

Flere kommaregler

Mens jeg spiste leste jeg avisen. Da jentene kom begynte festen. Hvis du vil kan du få være

med.

Skal du på kino eller skal du på teater? Hun søkte på Internett for hun ville fi nne ut mer.

De lagde deigen og deretter satte de den til heving. Mia vasket og Erik tørket.

Skolen min som er ganske gammel har 300 elever.

Den mannen som har et arr i panna er en forbryter.

Matpakka mi som sikkert er god ligger igjen hjemme.

Ja det er mange kommaregler å lære seg. Det som er lettest å huske er å sette komma

ved oppramsing. De andre reglene kan jeg men glemmer dem kanskje likevel. Da jeg var

yngre tenkte jeg aldri på å bruke komma. Nå setter jeg komma og så sjekker jeg reglene

for sikkerhets skyld. Neste uke antakelig torsdag skal vi skrive enten et brev en plakat et

dikt eller en fortelling. Jeg som elsker å tegne velger vel en plakat men det er ikke sikkert.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

36

A

B

C

17

Sett rød ring rundt alle substantivene og blå ring rundt adjektivene

Bøy alle fellesnavnene ved å sette dem inn i skjemaet.

Gradbøy alle adjektivene ved å sette dem inn i skjemaet.

Repetisjon


entall flertall


Rubina syr en vakker kjole av et glatt og skinnende silkestoff. Hun legger mye arbeid i

dette nydelige antrekket. Det er en hemmelighet at det er en bestilling fra en kjent og

populær person.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

37

D

E

F

H

G

Repetisjon

Hvilken tid står disse verbene i? Skriv riktig tid og skriv deretter verbet i infinitiv.

Sett ring rundt adverbene. Det kan være flere i hver setning.

Skriv alle de personlige pronomenene som er i teksten i oppgave C. Skriv alt du vet om hvert pronomen.

Skriv adverbene du fant, og hvilke typer adverb det er.

Skriv alle pronomenene du fant, i objektsform.

entall flertall


tid verbet i infinitiv

har lest presens perfektum å lese

løper

skal reise

hadde gått

drakk

holder

Vi er sjelden inne. Nå skal jeg gå hjem. Han sang vakkert, men hun sang enda vakrere.

De skal straks kjøre nedover. Du skriver pent. Dere må løpe fort. Den ramlet ned.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

38

I

J

K

Repetisjon

Du må levere oppgaven .

Hun trodde at genseren var .

Vi hentet bagasjen .

Dere må spise opp maten .

Jeg fant ikke eplet .

Han drømte om at medaljen var .

Sett inn preposisjoner som passer.

Analyser disse setningene. Skriv S, V, DO, IO, A eller PIV over hvert setningsledd.

Hvilke andre preposisjoner vet du om?

Sett inn eiendomsordet som hører til det personlige pronomenet som er understreket.

Pakkene lå juletreet. Bildet hang veggen. Jeg bor bestemor.

Vi skal kino middag. Tilhengeren hang bilen.

Han har en bil. Bilen og sykkelen står i garasjen.

Jeg sendte henne et langt brev. Barna leker bak huset.

Han er veldig snill. Ser du på TV? Hun skal bli snekker.

Snøen dalte mot bakken. Trærne og buskene svaiet i vinden.

Jeg dro på stranda med vennene mine.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

39

L

M

Repetisjon

Nå er det middag sa pappa

Ja jeg kommer ropte Nils

Mange liker sjokoladeis men ikke alle

London som jeg besøkte i fjor er en veldig trafi kkert by

Mamma pappa og jeg drømmer om å reise verden rundt

Når vi kommer hjem skal jeg lese

Jeg liker å lese og jeg liker å se fi lm

Vil du ha på deg bukse trøye og genser eller vil du ha på deg joggedress

Sett inn de skilletegnene som mangler.


“Titanic” var et britisk passasjerskip som forliste på sin jomfrutur mellom England

og New York 15. april 1912. Forliset hvor omtrent 1500 personer omkom er det største

forliset i fredstid. Skipet var 269 meter langt og 28 meter bredt. Skipet som ingen trodde

kunne synke hadde et mannskap på 885 og var bygget for 3 300 passasjerer. “Titanic” var

det største skipet i verden da det ble bygget og blant de mest luksuriøse.

Skipet var delt inn i tre forskjellige passasjerklasser: første andre og tredje klasse.

I tillegg hadde “Titanic” to promenadesuiter. Disse var de mest luksuriøse lugarene ombord

og hadde et eget promenadedekk to soverom to salonger to garderoberom bad og toalett.

Vraket ble funnet 1. september 1985 og oppdagelsen av vraket bekreftet at skipet hadde

brukket i to.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

40

Substantiv

Oppsummering

Adjektiv

Adjektivet beskriver substantivet. Adjektiv retter seg etter ordet det stå sammen med.

Det kaller vi samsvarsbøying:

Eksempel: en gammel by, et gammelt slott, gamle tradisjoner

Vi deler substantiv i fellesnavn og egennavn.

Eksempel: land, Italia

Foran fellesnavn kan vi skrive en, ei eller et:

Eksempel: en by, ei eller en sol, et land

Noen fellesnavn kan vi ikke sette en, ei eller et foran eller

sette i fl ertall:

Eksempel: olje, sand

Substantiv vi ikke kan se eller ta på, kaller vi abstrakte substantiv:

Eksempel: kulde, varme

De andre substantivene kaller vi konkrete.

Eksempel: en stol, et hus

Vi bøyer substantiv i entall og fl ertall og i bestemt og ubestemt form.

entall fl ertall


et eple eplet epler eplene

en mann mannen menn mennene

ei bok boka bøker bøkene


VURDERINGSEKSEMPLA

R

41

Oppsummering

Verb

Vi bøyer verbet i ulike tider.

infinitiv presens preteritumpresens

perfektumpreteritum perfektum

presens futurum

å lese leser leste har lest hadde lest skal/vil lese

å finne finner fant har funnet hadde funnet skal/vil finne

Vi kan gradbøye adjektivet.


stor større størst

god bedre best

interessant mer interessant mest interessant

Adverb

Et adverb forteller noe om verbet.

Adverbene forteller gjerne om når (tidsadverb), hvor (stedsadverb) og hvordan (måtesadverb)

noe skjer:

Eksempel: Jeg kommer snart. Jeg bor hjemme. Jeg løper fort.

Adverb kan også stå sammen med adjektiv eller andre adverb. Det kalles gradsadverb:

Eksempel: Det er et veldig stort hus.

Vi har også setningsadverb, de forteller noe om hele setningen:

Eksempel: Forresten skal jeg hilse fra pappa.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

42

Oppsummering

Personlig pronomen

Personlig pronomen står i stedet for et substantiv. Personlig pronomen kan stå i både subjektsform

og objektsform.

entall fl ertall

hvem subjektsform objektsform subjektsform objektsform

1. person jeg meg vi oss

2. person du deg dere dere

3. person han, hunden, det

han/ham, henneden, det

de dem

Preposisjoner

Preposisjoner står som oftest sammen med et substantiv eller et pronomen.

Noen vanlige preposisjoner: av, langs, etter, før, foran, bak, uten, utenfor,

innenfor, gjennom, fra, innen, med, mellom, i, hos, på, ved, for, mot, over, til,

under, om, omkring, blant, rundt.

Preposisjoner forteller gjerne hvor noe eller noen er eller skal:

Eksempel: Bilen står bak huset. Han løper etter meg.

Preposisjoner kan også fortelle noe om tid:

Eksempel: Vi går hjem etter klokka tre, men før klokka fem.

Eiendomsord

Eiendomsord er bestemmerord som forteller oss hvem som eier substantivet:

Eksempel: Det er min bil.

Andre eiendomsord er din, hans, hennes, dets, dens, vår, deres, sin.

Eiendomsordene min, din, sin og vår bøyes etter kjønn og tall:

Eksempel: Det er mitt eple og mine bananer.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

43

Oppsummering

Som – en subkonjunksjon

Andre pronomen

Setninger

Som hører til ordklassen subkonjunksjoner.

Det viser tilbake til et ord eller uttrykk som står like foran:

Eksempel: Jeg eier den gule frakken som henger i skapet.

Ordet seg kaller vi refleksivt pronomen:

Eksempel: Han vasket seg.

Ordet hverandre kaller vi resiprokt pronomen:

Eksempel: Vi hjelper hverandre.

Ord som man, en, alle, ingen, noen kaller vi ubestemt pronomen:

Eksempel: Alle kom på festen.

Ord som hvem, hva, hvilken kaller vi spørrepronomen:

Eksempel: Hva heter du?

En helsetning kan stå alene og gi mening:

Eksempel: Ola spiser middag.

En leddsetning kan ikke stå alene og gi mening:

Eksempel: Når jeg svømmer, …

En setning som begynner med som, kan vi kalle en som-setning:

Eksempel: Boka som jeg leste i går, var spennende.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

44

Oppsummering

Subjekt og verbal

Direkte objekt

Predikativ

Indirekte objekt

Adverbial

De enkelte delene i en setning kaller vi setningsledd. Et setningsledd kan bestå av ett eller flere ord.

En setning inneholder vanligvis minst to ledd: subjekt og verbal.

S V S V

Eksempel: Knut synger. Begge jentene ler og jubler.

Direkte objekt (DO) kan bestå av ett eller flere ord:

S V DO S V DO

Eksempel: Marit fant boka. Thor glemte mat og drikke.

Predikativ (PIV) er et forklarende tillegg til et uselvstendig verb (være, hete, bli, synes, kalles):

S V PIV S V PIV

Eksempel: Hun heter Siri. Hun er snill og god.

Indirekte objekt (IO) står alltid foran det direkte objektet:

S V IO DOEksempel: Han gav henne blomster.

Adverbial (A) inneholder noen ganger et preposisjonsutrykk:

S V A S V AEksempel: Vi kom i går. Hun sang vakkert.

}}

}


VURDERINGSEKSEMPLA

R

45

Oppsummering

Anførselstegn

Kommaregler

Vi bruker anførselstegn (”) når vi skal gjengi direkte hva noen tenker

eller sier:

Eksempel: ”Jeg kommer snart!” roper Eva.

Ordet roper kaller vi utsagnsverb. Det skriver vi med liten forbokstav.

Vi kan også bruke anførselstegn når vi skal gjengi tittelen på for

eksempel en bok, en film eller en sang:

Eksempel: De sang ”Ja, vi elsker”.

•Ved oppramsing av ord setter vi komma mellom ordene. Mellom de to siste ordene setter vi og eller eller: Han spiste is, kake og boller.

•Vi setter alltid komma foran men: Hun var glad, men sliten.

•Vi setter komma etter svarord og utropsord: Æsj, der bomma jeg.

•Vi setter komma før og etter et innskutt ledd i en setning: Den franske kongen, nemlig Ludvig 14,

bodde i Versailles.

•Når en leddsetning kommer først, setter vi komma etter leddsetningen: Når jeg danser, blir

jeg glad.

•Når to helsetninger bindes sammen av konjunksjonene men, eller, og, for, setter vi komma etter den første helsetningen. Han ryddet, og hun vasket.

•Vi setter alltid komma etter en som-setning: Han som jeg liker best, heter Bjørn. Vi setter også komma foran som-setningen når den ikke er nødvendig for meningen: Moren min, som heter Gerd, kommer etterpå.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

Notater


VURDERINGSEKSEMPLA

R

© 2013 GAN Aschehoug, Oslo© 2004 Görel Hydén, Magdalena Schubert og Studentlitteratur ABDenne utgivelse er utgitt med tillatelse fra Studentlitteratur AB, SverigeISBN 978-82-492-1592-8 Bokmål2. utgave / 1. opplag 2013

Forlagsredaktør: Tina Tofte

Illustrasjoner: Thor W. Kristensen Grafisk design og tilrettelegging: Allworthy DesignTrykk og ferdiggjøring: Ulma Press, Latvia

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til:GAN AschehougPostboks 363 Sentrum0102 OsloE-post: [email protected]

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.


VURDERINGSEKSEMPLA

R

Språklære C

Documents

Transcript of Språklære C