Spire raud
15
Spire Gro Wollebæk GAN Aschehoug Naturfag for småskulesteget Raud VURDERINGSEKSEMPLAR
-
Upload
gan-aschehoug -
Category
Documents
-
view
243 -
download
0
description
Spire er ein serie arbeidsbøker i naturfag som har ei praktisk og undersøkjande tilnærming til faget, samstundes som dei òg fokuserar på lesing og leseforståing. Oppgåvene og aktivitetane er varierte og lagt opp slik at elevane må diskutere, formulere enkle hypotesar, undersøke, samarbeide, lage, teikne, lese og skrive.
Transcript of Spire raud
SpireSpire
Gro Wollebæk
GAN Aschehoug
Naturfag for småskulesteget
RaudSpire er en serie arbeidsbøker i naturfag som har ei praktisk og undersøkjande tilnærming til faget, samtidig som dei fokuserar på lesing og leseforståing.
Oppgåvene og aktivitetane i bøkene er varierte og er lagt opp slik at elevane må diskutere, lage enkle hyoptesar, undersøkje, samarbeide, lage, lese, teikne og skrive.
• Tydelege læringsmål•Varierte lesetekstar• Lesespørsmål til alle lesetekstane• Enkle og morsame forskeraktivitetar• sikrar grunnleggjande dugleikar•Kapittelprøver til oppsummering
og undervegsvurdering.
Spire raud er i hovedsak meint for 3. steget.
Nynorsk: ISBN 978-82-492-1809-7
9 788249 218097
VURDERINGSEKSEMPLA
R
Til læraren
På kvart oppslag i arbeidsboka vil elevane møte ulike fagtekstar. Dei inneheld ein del naturfaglege ord og omgrep som elevane må førebu seg på før sjølve lesinga.
Prosessen før lesinga startar er like viktig som sjølve lesinga. Utviklinga av lesedugleik i naturfag går frå å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekstar til å forstå tekstar med stadig fleire fagomgrep, symbol, figurar, tabellar og implisitt informasjon. Det er viktig å trene elevane i gode strategiar for korleis dei skal gå fram når dei skal lese ein fagtekst.
Gi elevane eit overblikk over oppslaget:• Gå gjennom måla øvst på oppslaget. Kva er det elevane skal lære? • Gå deretter laus på fagteksten ved å lese overskriftane, studere bileta
og tabellane, og tekstane som høyrer til. • Les òg gjennom lesespørsmåla i forkant.
Slik kan elevane førebu seg på kva dei skal fokusere på under sjølve lesinga. I denne prosessen kan læraren òg få oversikt over kva for omgrep som kan vanskeleggjere forståinga, og gi ei forklaring på dei. Kvart kapittel inneheld enkle forsøk og praktiske aktivitetar der elevane bør øve seg på å ta i bruk dei naturfaglege omgrepa som er knytte til temaet, å formulere hypotesar og å trekke slutningar ut frå det dei har lest og erfart.
Forsøka og aktivitetane krev lite utstyr, og er lette å førebu og setje i gang saman med elevane. I lærarrettleiinga finn du forklaringar til forsøka og tips til fleire aktivitetar.
I slutten av kvart kapittel er det ei tekstramme som oppsummerer måla på kvart oppslag. Læraren bør ta seg tid til å gjennomgå måla for å sikre at elevene har oppnådd god forståing av innhaldet. Gjennomgongen kan skje munnleg eller i form av ei kapittelprøve som kan lastast ned frå heimesida til forlaget. Du vil finne forslag til fleire aktivitetar, samt kopieringsoriginalar, i lærarrettleiinga.
Vi ønskjer at boka på ein enkel og morosam måte skal bidra til ei spennande og levande naturfagsundervisning – både for elevar og lærarar!
Lukke til!
Gro WollebækVURDERINGSEKSEMPLA
R
PB 1
Vêr og vind• Krinsløpettilvatnet.......................................• Vêrogvind.....................................................• Luftaerforalle..............................................• Skyer...............................................................• Lynogtore.....................................................• Vêrmelding.....................................................• Lyd ..................................................................
På himmelen• Stjerner .........................................................• Stjernebilete ..................................................•Mytar..............................................................• Nordlys ...........................................................
Forhistorisk tid• Livetpåjorda.................................................• Dinosauranekjem..........................................• Dinosaurar......................................................• Kvaåtdei? .....................................................•MonsterpåSvalbard!....................................• Borteforalltid ...............................................
Fjellet• Snaufjellet......................................................• Dyrpåfjellet ..................................................• Plantarpåfjellet............................................• Fjellvatn .........................................................• Naturrett ........................................................• Naturvettspelet..............................................
Kroppen• Næringstoff ...................................................• Fordøyinga.....................................................• Kjemiskereaksjonar.......................................
Alt heng saman• Forureining ...................................................• Resirkulering..................................................• Næringskjeder ...............................................• Utryddingstrua ..............................................
• Denblåplaneten...........................................
2468
101214
16182022
242628303234
363840424446
485052
54565860
62
Innhald
VURDERINGSEKSEMPLA
R
2 3
Krinsløpet til vatnetGammalt vatn?Hardutenktpåatvatnetdudrikk,kanskjebleidrukkeaveindinosaurformillionaravårsidan?Altvatnpåjordablirbruktomogomigjen.Detkjemikkjenokonyttvatntiljorda.Viseieratvatnetgårieibaneellereitkrinsløp.
4Nårskyeneblirtunge,blirdetnedbør.Detvilseieatvassdropanefellnedsomregnellersnø.
1Fordamping er overgangen frå vatn til damp. Dampen er ein gass.
Du skal lære• kvaordakrinsløp,fordampe
ogkondenseretyder• kvasomskjerikrinsløpettilvatnet
5Vatnetrennutihavoginnsjøarogblirvarmaopppånyttavsola.
3Vassdampenblirkjøltnedogkondenserer.Detvilseieatdampenblirtilsmåvassdroparelleriskrystal-lar.Detteblirtilskyer.
2Nokoavvatnetfordampar1ogstigtilvêrs.Vatnsomfordampar,erusynleg.
Solaheldkrinsløpettilvatnetigang.Solavarmaroppvatnihavoginnsjøar.
1
Forsøksskjemafinnduilærarrettleiinga.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
2 3
Kvatyderdetatvatnetgårieitkrinsløp?
Kvaerdetsomheldigangkrinsløpettilvatnet?
Kvaskjernårvatnetblirvarmaopp?
Kvatyderdetatvatnkondenserer?
Finstdetandrekrinsløpinaturen?Diskuteriklassa.
Kanvatnnokongongforsvinne,trurdu?Grunngisvaretditt.
Lesespørsmål
Du treng• eitstortglass• aluminiumsfolie• isbitar
Du skal lære• kvaordakrinsløp,fordampe
ogkondenseretyder• kvasomskjerikrinsløpettilvatnet
Kva trur du skjer?
Fyllglasetmedskikkelegvarmtvatn.Lageiskålavaluminiumsfolien.Dekktiltoppenavglasetmedskåla,ogleggisbitaroppi.Følgmedpåforandringanesomskjerinniglaset.
•Kvaskjedde?•Korforskjeddedet?
Pust!
Blåsvarmpustpåeinspegelellereitvindauge.
•Kvaskjedde?•Korforskjeddedet?
Nokoavvatnetfordampar1ogstigtilvêrs.Vatnsomfordampar,erusynleg.
RegndroparKlipputtolikedropeformerifilt.Sydeinestenheiltsamanlangskanten.Dyttlittvattinni.Syheiltigjen.Limpåaugeogmunn.Hengdeioppitaket.
Du treng• eitvassglas• eintallerken• målebeger
Kva trur du skjer?
Hell2dlvatnoppiglasetoglikemykjeoppitallerkenen.Lavatnetståiroiglasetogtallerkenentilnestedag.Leggmerketilforandringanesomharskjedd.
•Kvaskjedde?•Korforskjeddedet?
Forsøksskjemafinnduilærarrettleiinga.
1
2
3
4
5
6
VURDERINGSEKSEMPLA
R
4 5
Vêr og vindKvar kjem vêret frå?Solavarmaroppjorda.Vedekvator1erdetvarmast,fordideterekstratettmedsolstrålarsomvarmaroppbakkender.Langtnordoglangtsørblirdetikkjesåvarmt,fordisolstrålanetrefferskråttpåjorda.Dåbliravstandenmellomkvarsolstrålestørre.
Solavarmaraltsåopplandjordaoghavetulikt.Detblirvindnåroppvarmaluftskubbarvekkkaldluft.Vinderluftirørsle.Vindenflyttarpåskyeneogskaperuliktvêr.Påeittdøgnsnurrarjordklodenrundtsegsjølveinheilgong.Detvilseieatjordasnurrar460meterkvartsekund.Detteerogsåmedpååskapevêret.
1Ekvator er ei tenkt linje midt på jordkloden. Ekvator deler jorda inn i den nordlege og den sørlege halvkula.
Du skal lære• korfordetbliruliktvêrpåjorda• namnpåuliketyparvêr
Ekvator
I ørkenen regnar det nesten
aldri, og det er veldig varmt.
Ute på havet oppstår det
av og til kraftig virvelvindar.
Polane ligg lengst frå sola.
Derfor er det veldig kaldt der.
Forsøksskjemafinnduilærarrettleiinga.
I regnskogen i Indonesia er
det veldig varmt og fuktig.
Nordpolen
Sørpolen
VURDERINGSEKSEMPLA
R
4 5
Kvagjersolaforåskapevêr?
Kvaerekvator?
Korleisblirdetvind?
Korfortsnurrarjordarundt?
Kvatypevêrerdetderdubur?
Korleistrurdudetvillehavorepåjordaomviikkjehaddevêr?
Lesespørsmål
Kva heiter vêret?Altvêrhareitnamn.Lageilisteoverallslagsvêrdukjempå.Kormangevêrnamnkandu?Samanliknlistadinmedeinannan.Kormangevêrnamnkandetilsaman?
Ekstremvêr!Dethenderatvêretblirekstremt.Detkanvereekstremvarmeellerkulde,mykjesnø,mykjeregn,flaumellerveldigsterkvind.
SkrivEintornadoerekstremvêr.FinninformasjonomtornadoaribøkerellerpåInternett.Skrivminstfemfaktasetningaromdetdufinn.
Du skal lære• korfordetbliruliktvêrpåjorda• namnpåuliketyparvêr
Kva trur du skjer?Fyllsyltetøyglasetnestenfulltmedvatn.Tilsetoppvaskmiddelet.Skrupåkorkenogristglaset,slikatsåpaskummar.Svingderetterglasetisirklar.
•Kvaskjedde?•Korforskjeddedet?
Forsøksskjemafinnduilærarrettleiinga.
1
2
3
4
5
6
Du treng• eitreintsyltetøyglas
medlok• 3tsoppvaskmiddel
VURDERINGSEKSEMPLA
R
6 7
Kvaerluft?
Kvaskjerdersomviikkjefårnokoksygen?
Korforblirdetvanskelegareåpustenåreinerpåeithøgtfjell?
Kvaskjermedluftanårhoblirvarmaopp?
Korforkandetverebeståtaunderkøyaieinkøyeseng?
Kvatrurdufårluftballongentilåstige?
Lesespørsmål
Lufta er for alle ...Du skal lære• kvalufter• kvasomskjernårluftablirvarmaopp
Kva er luft?Luftereingasssomerusynleg.Dukanikkjesmakeellertapålufta.Mennårdetervind,kandukjenneluftapåkroppen.
Altsomleverpåjorda,måhaluft.Eindelavluftaereingasssomheiteroksygen.Vimennesketrengoksygenetiluftaforåkunnepuste.
Desshøgareoppdukjem,dessmindreoksygenblirdetilufta.Viseieratluftaertynn.Derforharfjellklatrararmedsegoksygenflaskernårdeiskalklatretiltoppenavfjellet.
Nårluftblirvarmaopp,tekhostørreplass.Dåblirholettareennkaldluft.Nårviprompar,kjemdetvarmluft.Prompengårderforalltidoppover.
Ilærarrettleiingafinnduforsøksskjemaogtipstilfleireforsøkknyttetiltemaet.
1
2
3
4
5
6
VURDERINGSEKSEMPLA
R
6 7
Du treng• toballongar• einblomsterpinne• eintråd• toteipbitar
Du treng• plastflaske• varmtogkaldtvatn
Du treng• eitomdorullhylse• einballong• telysogfystikker• teip
Du skal lære• kvalufter• kvasomskjernårluftablirvarmaopp
Kva trur du skjer?Knyttrådenpåmidtenavblomsterpinnen.Sjekkatpinnenhengheiltvassrett.Festeintomballongmedteipikvarendeavpinnen.Sjekkatpinnenframleishengvassrett.
Blåsoppdeneineballongensåmykjeduklarer.Henghantilbakepåpinnen.
•Kvaskjedde?•Korforskjeddedette?
Kva trur du skjer?Fylleiplastflaskemedskikkelegvarmtvatn.Nårdukjenneratplastenervarm,kandutømmeutdetvarmevatnetigjen.Skrupåkorken.Haldderetterflaskaunderrennande,kaldtvatn.
•Kvaskjedde?•Korforskjeddedet?
Kva trur du skjer?Smettballongenoverdeneineendenpådorullhylsa,slikduserpåbiletet.Festballongengodtmedteip.Tennlyset.
Halddorullhylsaslikatdusiktarmotlysetmeddenopneenden.Tatakiballongenogdrahanbakovermotdeg.Sleppsåtaketiballongen.
•Kvaskjedde?•Korforskjeddedet?
Ilærarrettleiingafinnduforsøksskjemaogtipstilfleireforsøkknyttetiltemaet.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
8 9
Skyer
Kva er ei sky?Vatnsomfordamparfråjorda,stigtilvêrs.Desshøgareoppiatmosfæreneiner,desskaldareblirdet.Vassdampenbliravkjølt.Vassdampenkondensererogblirtilskyer.Skyerhøgtoppeiluftaersamansettaviskrystallar,mensskyernærbakkeneravvassdropar.Skyersomliggmidtimellom,harbådevassdroparogiskrystallariseg.
Skyenedettikkjenedfordivarmluftfråbakkenhelddeioppe.Skyeneserletteut,menvatnetieivanleghaugskykanvegerundt550tonn.Deterdetsamesomomtrent100elefantar.
Du skal lære• korleisskyerblirdanna• namnogutsjånadpånokretyparskyer
0meter
2500
5000
10000
Høgeskyer
Lågeskyer
Mellomhøgeskyer
Lagsky
Buklesky
Rukleskyer
Fjørsky
Makrellsky
Bygesky
Nedbørssky
Haugsky
Atmosfæren er eit lag med gass rundt jorda. Den gjer det mogleg å leve her.
Forsøksskjemafinnduilærarrettleiinga.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
8 9
Kvaskjermedvatnsomfordampar?
Kvaskjermedvassdampenoppeiatmosfæren?
Kvakanskyeneverelagaav?
Forklarkorforskyeneikkjeramlarned.
Kvaslagsskytyparkallarviforhøgeskyer?
Korleistrurduhaugskyerogfjørskyerharfåttnamnetsitt?
Lesespørsmål
Skykappløp!
Jobbsamantoogto.Detrengeinbomullsdottogeitsugerøyrkvar.
Leggdykkpåmagenogblåsbomullsdottenfråstarttilmålmedsugerøyret.
Formbomullapåulikemåtar,ogprøvfleiregonger.Kvaforformflyttarsegraskast?
Du treng• reintsyltetøyglas• isbitarieiskål• hårspray
Skybilete
Teiknskyermedeitkvittstearinlyspåeitkvittark.Måloverheilearketmedutvatnablåvassmåling.
Kvaskjermedmålingaderduharteiknamedstearin?
Skriveinfaktatekstellereitdiktomskyertilbiletetditt.Lagutstillingiklasserommet.
Du skal lære• korleisskyerblirdanna• namnogutsjånadpånokretyparskyer
Kva trur du skjer?
Fyllglasetmedlittkokandevatn.Settskålamedisbitarpåtoppenavglaset.Løftoppskålaogvêrraskmedåsprayelitthårsprayrettnediglasetutanåtreffekantane.Setskålamedisfortpåplassigjen.Følgmedpåkvasomskjeriglaset.
•Kvaskjedde?•Korforskjeddedet?
Atmosfæren er eit lag med gass rundt jorda. Den gjer det mogleg å leve her.
Forsøksskjemafinnduilærarrettleiinga.
1
2
3
4
5
6
VURDERINGSEKSEMPLA
R
10 11
Ivikingtida,forrundt1000årsidan,truddemenneskaiNoregatdetvargudenTorsomskaptelynogtore.Nårhankøyrdeoverhimmelenivognasi,bråkadetfælt.DettebleikallaTor-drønn,altsåtore.
Lyn og toreDu skal lære• korleisdetblirlynogtore• korfordetheitertore
–+–+–+
–+–+
–+
–+
–+
–+–+
–+
–+
–+
–+
–+–+–+ –+
–+
–+
–+
–+
–+
–+
–+
–+
–+
–+
–+
–+
–+–+–+
–+
–+–+
–+–+
–+
–+–+
–+–+
–+
–+
–+
–+
–+
–+–+
–+
–+
–+–+
–+
–+ –+
Vassdropanekolliderermedkvarandreinniskya.Dålosnarsmå«delar»somvikallarelektron.Elektronasamlarsegnedstiskya.
2
Blirdetformangeelektronpåéinstad,hoppardeiutavskyaognedmotbakken medeinkjempegneist.Dåblirdetlyn!
3
Luftarundtlynetblirvarmaoppveldigfort.Detlagareinbrumlelydsomvikallartore.Lynogtoreskjersamtidig,menvihøyrertoraetterlynetfordilysetgårfortareennlyden.
4
Nårmykjekaldluftpressarvarmlufttilvêrs,blirdetoftekraftigregnmedtore.
1
Kald luft
Varm luft
2
3
41
Fleireaktivitetarknyttetiltemaetfinnduilærarrettleiinga.
Elektron
Proton+−
VURDERINGSEKSEMPLA
R
10 11
Kvaskjernårmykjekaldluftpressarvarmluftopp?
Kvaerelektron?
Kvaskjernårdetblirformangeelektronpåéinstad?
Korforhøyrervitoreetterlynglimtet?
Korforkallarvilydenfortore?
Korforblirluftarundtlynglimtetvarmaopp,trurdu?
Lesespørsmål
ByggjesteinarAtomerbittesmåbyggjesteinarsomaltiverdaerlagaav.Atomaerbygdeoppavelektronogproton.Protonaliggimidtenavatomet,medanelektronasvevaromkring.Deterlikemangeavkvar.Herkandusjåtreulikeatom:
•Kormangeelektronerdetogkormangeprotonerdetihelium?
•Kormangeprotonerdetogelektronerdetioksygen?
•Gullhar79elektron!Kormangeprotonerdetimidtendå?
Du skal lære• korleisdetblirlynogtore• korfordetheitertore
Flytt elektrona!Gnieinoppblåsenballongmothåretditt.Prøvåhengjeballongenopppåveggenetterpå.
Dersomballongenheng,harduklartåflytteelektronfråhårettilballongen,akkuratsliksomelektronahopparutavskyanårdetlynar.
Teiknogforklarkvasomskjer.
TelleregelenLydgårmedeinfartpå330meterisekundet.
Dersomdettektresekundfråduserlynet,tilduhøyrertora,ertorevêretomtrenteinkilometerunnadeg.
Korlangtunnaertorevêretdersomdetteksekssekundførduhøyrertora?
Tusen og ein, Tusen og to,Tusen og tre ...
Fleireaktivitetarknyttetiltemaetfinnduilærarrettleiinga.
1
2
3
4
5
6
Helium Oksygen Gull
VURDERINGSEKSEMPLA
R
12 13
VêrmeldingAlle snakkar om vêret ...Meteorologierlæraomvêrogklima.Einmeteorologereinsomforskarpåvêret.Meteorologanejobbarkvardagmedåfinneutkorleisvêretvilbli.
Føritidaobserverteeinnaturenogsågettervêrteikn,mennobrukermeteorologaneavansertehjelpemiddelforålagevêrmeldingar.
Ein radar blir plassert høgt oppe. Han kan fortejle ganske nøyaktig kor og når det kjem nedbør og korleis vindforholda vil bli.
Satellittar i verdsrommet kan fortelje oss korleis skyene vil flytte på seg og korleis temperaturen i atmosfæra er.
På ein vêrstasjon på bakken måler ein timer med sol, temperatur, fukt i lufta og hastigheiten på vinden.
Mange stader i landet finst det nedbørstasjonar. Kvar morgon måler ein kor mykje regn eller snø det har kome.
Gamle værtegn
«Ein ring rundt månen varslar om vêrskifte, snø eller annan
nedbør.»
«I dag du om sola ser ein stor ring. I morgon du av
sola ser ingenting»
«Svalene flyg høgt mot godvêr, men lågt når det blir
dårleg vêr.»
Du skal lære• kvaeinmeteorologer• kvaforhjelpemiddelmeteorologane
brukerforålagevêrmelding
Skjematilåførevêrobservasjonarifinnduilærarrettleiinga.
Kapittelprøvesomkanbrukasttilundervegsvurdering,kanlastastnedgratisfråheimesidenetilforlaget.
VURDERINGSEKSEMPLA
R
12 13
Du skal lære• kvaeinmeteorologer• kvaforhjelpemiddelmeteorologane
brukerforålagevêrmeldingKvatydermeteorologi?
Kvagjereinmeteorolog?
Kvaforhjelpemiddelbrukermeteorologaneforåmeldevêret?
Kvaernedbør?
Kvaereitvêrteikn?
Korforerdetsåviktigåvitekorleisvêretblir,trurdu?
Lesespørsmål
Vêrmelding
Følg med på vêret der du bur
Jobbigrupper.
• Målnedbørenoglesavtemperaturenderdubur,kvardagieiveke.
• BrukInternettogsamanliknmålinganedehargjortmedeinannanstadiNoreg.Velstadensjølve.
• Samanliknogfinnlikskaparogskilnaderiværetpådessetostadeneiløpetavveka.
Skrivsvaraibokadi.
1. KvaslagsvêrerdetmeldtiOslopåonsdag?
2. KvadagerdetmestregniBergen?
3. Ikvabyersnørdetdessedagane?
4. Kvabyharmestsoldessedagane?
Skjematilåførevêrobservasjonarifinnduilærarrettleiinga.
Kapittelprøvesomkanbrukasttilundervegsvurdering,kanlastastnedgratisfråheimesidenetilforlaget.
1
2
3
4
5
6
Stader Tysdag Onsdag Torsdag
Oslo 3° -2° -7°
Bergen 5° 3° 4°
Kristiansand 2° 0° 1°
Stavanger 2° 5° 6°
Trondheim 3° -1° -2°
VURDERINGSEKSEMPLA
R
